Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Ole Bjarne Østby ordfører

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 66/18 RS 133/18 RS 134/18 Innhold REFERATER MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET PRESSEMELDING: ENIGHET OM NYTT MIDT- NORSK NETTKONSERN RS 135/18 FORDELING AV SKJØNNSMIDLER FOR 2018 TRØNDELAG RS 136/18 RS 137/18 RS 138/18 RS 139/18 RS 140/18 KOPI AV BREV TIL KMD - SKJØNNSMIDLER TIL RETAKSERING AV VERKER OG BRUK TRØNDELAG STORSYLEN OPP / TYDAL IL - SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING GRETE DAHLSENG REGNSKAP - SVAR PÅ SØKNAD OM ETABLERINGSSTØTTE STUGUDAL HÅNDVERK OG FRITID OG JOKER STUGUDAL - SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL GLAD-DAGER I STUGUDAL SENTRUM HØRINGSUTTALELSE REGIONAL UTVIKLINGSPLAN HELSE MIDT-NORGE FRA FYLKESSTYRENE I KS TRØNDELAG Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2017/ / / / / / / /563 Saker til behandling PS 67/18 ØKONOMISK RAPPORT - 2.TERTAIL /302 PS 68/18 PS 69/18 OPPRETTELSE AV VÆRNESREGIONEN RESPONSSENTER GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2016/328

3 PS 66/18 Referater

4 ! " # $ % & ' ( ) " * + $, # -. ' % " # $ / ' & % ( ) " * # $ + * & 0 ' & ( ) " * # $ (. ( % + * & 0 ' & # $ # & & ' % & & % 3 ( 0 1 & 3 & $ / 0 1 & # & ' 3 &. / ' 2 # ' 3 ' +! & 3. 3 & & ' 3 3.! ( 0 1 &.. 3 &

5 $ # 4, ) ) + 2 ) # 5, # * / * ) " / 0 ) / # 6 / 2 ( 7 2 * ) - ) / $ $ * 8 # / 0 ) ( + 2 / 6 6 ) * # 6 / 2 ( 2 / 0 * 8 # / 0 # 6 / 2 ( 0 ) 8 2 / 0 * 8 # / 0 0 # 6 / 2 ( ) / ) " ( # ) 0 / # 2 ) / 0, #, ) ) + 2 " / + * 0 7 ( 4 : 7 /, #, # * $ $ 2-7 " ) / 0 * ; / 0 $ 7 * : ) " + * 6 ( ( 7 ) # <, % / 0 # ( ) " / 0 ) / * - 6 # - ) " 2 ) 6 2 ) / 0 ) * + 0 # <, - + # ) * ( $ $ # ) 0 / + * # 8 # 2 ) ( 7 2 ) " / 0 # <, ( 2 ) $ 2 6 * * ( + # 6 + $ ) 2 5 $ # 4, # + * ( ( 7 + * ) * / 0 ) $ # 4 <, ) 2 + * ) / ( / " 2 2 " ) * + 0 ) 0 / = " 6 ( ( 7 ) ) # 2 : " + * * ) ) - ) " + * # ) * " + * ( + * - / 6 ( ) = 6 ) # 2 + / " ) 8 # 2 ) / 6 : ) - ) + 0 # = # + 4,, 5 9 4, < 5, 9 4, 9 < 5, < 5 $ # 4 9, 6 + * / ) # $ ) * ) 2 7 " # : ) 2 2 4, 9 9 $ # 4 >, 0 " 6 : ) / ( 2 ) $ 2 6 * *

6 / ' 3 3 & & & ' 3 3 & ' 3! & ' &. ' ' & 3 &. ' 3 3! & ' & 3 3 & &. & ' ' 5,? 5 5, 9 & ' ',? 5 5, 9 # ' > <, > >? 5 >, # ' 9, 9 9, > 9, > 4? 5 <, < # ' 9 4, 9, >, >? 5 <, 3 ' & 3 &. ' & ' & 3 3 ' ' 3 ' 4,?, / &! ' ' # ' &? 4 >, 1 & '! ' ' 0 1 &! < <?, -! ' '. 1 & '! ' ', & 1! ' '.! & # ' ' & & A A & ' & ' & ', & ' 3 3 & 3 & A A " & 3 3 & & 3 & ' 3 & & & ' 3 3 & '

7 2 3 3 & ( & 2. ' ' & #. * ' - #! 2 ( & ( /. # & - ' # - 3. ' 3 ' ' 3! & 3 & & & ' 3 3 & ' # 6 & &! ' ' $! '

8 Fra: Bengt Sendt: :59:02 Til: Bengt Eidem Kopi: Kari Skeidsvoll Moe Tittel: Pressemelding: Enighet om nytt midt-norsk nettkonsern Til eierne i TrønderEnergi: Styrene i NTE og TrønderEnergi er enige om å etablere et felles midt norsk nettkonsern, som blir Norges nest største nettselskap. KLP er i dag eier i TrønderEnergi Nett og blir også eier i det nye nettkonsernet. Les mer her: om nytt midt norsk nettkonsern Bengt Eidem Kommunikasjonsdirektør TrønderEnergi AS Besøksadresse: Klæbuveien Trondheim t bengt.eidem@tronderenergi.no tronderenergi.no Twitter Facebook

9 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2018/610 Deres ref.: 17/ Fordeling av skjønnsmidler for 2018 Trøndelag 2. fordeling Trøndelag ble tildelt 132,2 mill. kr av den fylkesvise skjønnsrammen til kommunene for Av disse ble 50,5 mill. kr fordelt i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2018 (jf. grønt hefte). Vi viser her til brev fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag datert Vi anmoder KMD om at de resterende (tilbakeholdte) midlene, tilsvarende 81,7 mill. kr, utbetales i samsvar med vedlegg 1, kolonne 13, og sammen med terminutbetalingen for november (termin 10). Med bakgrunn i Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer og gjennom konsultasjon med kommunene har Fylkesmannen i Trøndelag utviklet en tildelingsmodell med tilhørende retningslinjer (datert juni 2018). Skjønnstildelingen bygger på hovedinndelingen: Kompensasjonsskjønn, prosjektskjønn (fornying og innovasjon) og fellestiltak. Tabellen viser fordelingen mellom disse hovedelementene, samt hva som ble fordelt i forbindelse med statsbudsjettet og hva som er tilbakeholdte midler. Tidligere tildelt (grønt hefte) Tilbakeholdte midler 1. Kompensasjonskjønn 50,500 mill. kr 40,815 mill. kr 2. Prosjektskjønn 18,860 mill. kr 3. Fellestiltak 22,025 mill. kr SUM 50,500 mill. kr 81,700 mill. kr Brevet oppsummer og begrunner fordelingen av midlene for Kompensasjonsskjønn 1.1 Direkte føringer fra KMD Departementet kan gi direkte føringer på fordelingen av deler av fylkesmennenes skjønnstilskudd. Dette gjelder blant annet tidligere kompensasjon for endringer i differensiert arbeidsgiveravgift. Som del av en flerårig nedtrappingsplan har Fylkesmannen i Trøndelag for 2018 tildelt 15,3 mill. kr knyttet til dette forholdet. Siste Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Sigrid Hynne 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

10 Side 2 av 8 tildeling i planen kommer gjennom skjønnsmidlene for Midlene ble fordelt i forbindelse med statsbudsjettet, der vi viser til brev fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag datert Fordelingen per kommune følger også av vedlegg 1, kolonne 1. Indre Fosen kommune er tildelt 3 mill. kr. til kompensasjon knyttet til endringer i bosettingskriteriene i inntektssystemet. Midlene kommer i tillegg til midler fra departementets skjønnspott til samme formål, jamfør brev fra KMD Særskilte forhold i flere/alle kommunene i fylket (modellbasert beregning) Den modellbaserte delen av kompensasjonsskjønnet skal ivareta den økonomiske siden av lokale forhold og ulikheter mellom kommunene i Trøndelag som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet eller gjennom andre faste tilskuddsordninger. Modellen skal bidra til åpenhet og forutsigbarhet om Fylkesmannens skjønnstildeling. For 2018 er det kompensert for følgende forhold gjennom ny fordelingsmodell for Trøndelag: Kommuner som har særlig høye kostnader knyttet til ressurskrevende tjenester. Beregningen tar utgangpunkt i kommunenes egenandel innenfor toppfinansieringsordningen. I tillegg har Fylkesmannen bedt om særskilt rapportering av utgifter til brukere som på grunn av alder ikke lengre omfattes av toppfinansieringsordningen (gjelder brukere som er 68 eller 69 år og som tidligere har vært registrert i toppfinansieringsordningen). Kommuner som har høye utgifter knyttet til minoritetsspråklig opplæringen på mange ulike språk. Kompleksiteten ved mange språk fanges ikke opp av inntektssystemet. Beregningen tar utgangspunkt i statistikk over enkeltvedtak for antall ikke-vesteuropeiske språk (GSI grunnskolens informasjonssystem). I beregningen tas det også hensyn til sentralitetsindeksen Kommuner med flerårig befolkningsnedgang som har særlige utgifter knyttet til terskelverdier og nedbygging av strukturer og organisasjon. Modellen vil kunne inkludere ekstraordinære forhold i enkeltkommuner som er av mer permanent karakter. For 2018 gjelder dette Røros kommune og Frosta kommune, der skjønnstildelingen henholdsvis er knyttet til brannberedskap og naturvernområde. For 2018 er det tildelt 34,900 mill. kr gjennom ny fordelingsmodell for Trøndelag. Av dette er 4,680 mill. kr en ettårig overgangsordning for områder som er videreført fra de tidligere fordelingsmodeller for henholdsvis Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Fordelingen per kommune følger av vedlegg 1, kolonne 2. Tildelingen per kommune per hovedområde inkl. overgangsordningen, framkommer av vedlegg 2. I forbindelse med fylkessammenslåingen for Trøndelag, blir tidligere beregningsmodeller for skjønnstildeling i de to tidligere fylkene gradvis trappet ned i perioden Dette gjelder den såkalte basismodellen for Sør-Trøndelag og modellskjønn for Nord-Trøndelag, og er nærmere beskrevet i brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert Som følge av at noen områder i ettertid er videreført

11 Side 3 av 8 fra tidligere modeller, er tildelingsbeløpene noe justert i forhold til det som går fram av brevet det vises til. Tildelt beløp per kommune for 2018 knyttet til nedtrapping av tidligere modeller, fremgår i vedlegg 1, kolonne Uforutsette hendelser i løpet av året og andre ekstraordinære forhold. Fylkesmannen mottok 5 søknader om skjønnsmidler knyttet til uforutsette hendelser i løpet av året og særskilte forhold i enkeltkommuner (søknadsfrist 1. september). I vurderingen av søknader har Fylkesmannen lagt vekt på omfang og konsekvens av den uforutsette og ekstraordinære hendelsen, samt hendelsens størrelse målt opp mot kommunens totale økonomi og økonomiske status. Grong kommune er innvilget 1,975 mill. kr. knyttet til omstillingsbehov i forbindelse med nedgang i bosetting av flyktninger samt avvikling av mottak. I tillegg tildeles kommunen kroner til generell støtte til omstillingsarbeidet (jamfør Fylkesmannen i Trøndelags retningslinjer for skjønnstildeling punkt ). Klæbu kommune er innvilget 1,2 mill. kr til sikring mot kvikkleireskred i et særlig sårbart og risikoutsatt område. Dette er siste tildeling til et sikringsprosjekt som har pågått over flere år. Trondheim kommune er innvilget 1 mill. kr til utvikling av Bycampus. Det er viktig at Trondheim kommune som samfunnsutvikler er i stand til å være en aktiv part i planog utviklingsarbeidet for å realisere Bycampus til beste både for NTNU, kunnskapsmiljøene, og for byen og regionen. Dette er siste tildeling i sin nåværende form i en flerårig tildeling. For 2018 er det til tildelt 4,545 mill. kr til uforutsette hendelser og særskilte forhold, der fordelingen per kommune fremgår av vedlegg 1, kolonne Prosjektskjønn Fylkesmannen i Trøndelag har tildelt skjønnsmidler til innovasjon- og fornyingsprosjekter for 2018, jamfør tildelingsbrev til kommunene i fylket datert Tildelingen per prosjekt og per kommune framkommer av vedlegg 1, kolonne 6. For å sikre overføringsverdi mellom kommunene og en bevisst pengebruk, stilles det krav til at kommunene kan dokumentere og rapportere resultatene av prosjektene. Resultatene av prosjektene skal derfor rapporteres i den samme databasen som søknadene. Rapporteringsfristen for prosjekter som får tildelt midler for 2018 er 1. februar Fellestiltak For å møte utfordringer som er gjennomgående for flere av kommunene i fylket, tildeler Fylkesmannen i Trøndelag skjønnsmidler for å stimulere til fornyingsarbeid

12 Side 4 av 8 gjennom felles tiltak for fylket. Dette kan bl.a. omfatte en styrking av den regionale implementeringen av nasjonale føringer og satsningsområder, slik at det oppnås et bedre resultat gjennom å løfte kommunene samlet enn kommunene hver for seg. Tiltakene blir iverksatt på bakgrunn av innspill fra kommunene, KS og regional stat. For 2018 og 2019 har prosessen resultert i to hovedsatsingsområder: Innovasjon gjennom digitalisering og utsatte barn og unge 0-24 år. Fordelingen per kommune for fellestiltakene samlet sett følger av vedlegg 1, kolonne 7. Av vedlegget går det også fram at 9,645 er knyttet til tiltak i enkeltkommuner eller grupper av kommuner og at 12,380 mill. kr er knyttet til tiltak i hele fylket. 3.1 Innovasjon gjennom digitalisering Fylkesmannen i Trøndelag har tildelt midler til innovasjonstiltak gjennom digitalisering. Fordelingen av midlene følger av tabellen under. Kommune Tiltak/Prosjekt Beløp Alle Innføring av Helseplattformen (regionsøknad) Beløpet utbetales etter avtale til Trondheim kommune Alle Samhandlingsstrategi for digitalisering i Trøndelag (DiguT) Beløpet utbetales etter avtale til Trondheim kommune Alle Sårbarhet i telenettet Beløpet utbetales etter avtale til Åfjord kommune Innføringen av Helseplattformen er sentralt i digitaliseringsarbeidet. Gjennom Helseplattformen er Midt-Norge regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet "Én innbygger - én journal". Programmet skal anskaffe og innføre ny, felles pasientjournal (PAS/EPJ) ved sykehus og kommuner i hele Midt-Norge. Helseplattformen eies av Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune, men alle kommuner i Midt-Norge er med i programmet gjennom opsjonsavtaler. Skjønnstildelingen på 8,5 mill. kr. for 2018 utbetales til Trondheim kommune som vil koordinere arbeidet opp mot de øvrige kommunene i Midt-Norge. 3.2 Utsatte barn og unge 0-24 Fellestiltaket utsatte barn og unge 0-24 har fire hovedmålsettinger, som oppfatter barn og unges medvirkning, beskyttelse mot overgrep, tverrfaglig samhandling, samt sunn og næringsrik mat gjennom gode måltidsopplevelser. På bakgrunn av søknader fra kommunen innenfor disse hovedmålene, har Fylkesmannen i Trøndelag tildelt midler til pilotprosjekter i enkeltkommuner. Pilotprosjektene skal kunne bidra til fornying og utvikling som kan føre til en forskjell for utsatte barn og unge, og ha overføringsverdi til andre kommuner. Fordelingen av midlene følger av tabellen under. Kommune Tiltak/Prosjekt Beløp Inderøy Videreføring av KS-nettverket "Bedre samhandling for utsatte barn og unge" Indre Fosen Pilot skolemåltid Lierne Pilot skolemåltid

13 Side 5 av 8 Namdalseid Videreføring av KS-nettverket "Bedre samhandling barn og unge" Røros Pilot skolemåltid Trondheim Etablere et ambulerende team i forbindelse med overføringen av minoritetsspråklige elever fra Trondheim voksenopplæring til Heimdal vgs. Verdal Pilot skolemåltid Vikna Pilot skolemåltid Ørland Kompetanseheving når det gjelder vold og overgrep Kommunereform og nye kommuner Fylkesmannen i Trøndelag har tildelt midler til kommunereformen og arbeidet med nye kommuner. Fordelingen av midlene følger av tabellen under. Kommune Tiltak/Prosjekt Beløp Nærøy Grensejustering Austra (innbyggerundersøkelse) Beløpet er etter avtale med KMD utbetalt til Fylkesmannen i Trøndelag Indre Fosen Innovasjon og fornying Nye Heim Helhetlig og sammenhengende plansystem Beløpet utbetales til Hemne kommune Nye Namsos Helhetlig og sammenhengende plansystem Beløpet utbetales til Namsos kommune Nye Nærøysund Kultur- og identitetsbygging Beløpet utbetales til Nærøy kommune Nye Orkland Helhetlig og sammenhengende plansystem Beløpet utbetales til Orkdal kommune Nye Ørland Kultur- og identitetsbygging Beløpet utbetales til Bjugn kommune Rennebu Grensejustering Rennebu Rindal Vellykket fylkesbytte for Rindal Kompetanseløft gjennom nettverk Fylkesmannen har for 2018 tildelt midler til ulike kompetansenettverk innenfor ulike områder. Fordelingen av midlene følger av tabellen under. Kommune Tiltak/Prosjekt Beløp Alle Nettverk kommuneøkonomi Beløpet utbetales etter avtale til Meldal kommune Alle Nettverk plan/gis Beløpet utbetales etter avtale til Agdenes kommune Alle Nettverk skogbruksnettverket LENSA (siste tildeling) Beløpet utbetales etter avtale til Selbu kommune Region (alle) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Fosen Beløpet utbetales etter avtale til Åfjord kommune Region (alle) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Gauldalsregionen Beløpet utbetales etter avtale til Rennebu kommune Region (alle) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Indre Namdal Beløpet utbetales etter avtale til Lierne kommune Region (alle) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Orkdal/øy Beløpet utbetales etter avtale til Orkdal kommune Region (alle) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Midtre Namdal

14 Side 6 av 8 Region (alle) Region (alle) Region (alle) Region (alle) Region (alle) Beløpet utbetales etter avtale til Overhalla kommune Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Steinkjer, Inderøy og Verran Beløpet utbetales etter avtale til Inderøy kommune Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Trondheim, Klæbu og Malvik Beløpet utbetales etter avtale til Trondheim kommune Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Værnesregionen Beløpet utbetales etter avtale til Selbu kommune Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Verdal og Levanger Beløpet utbetales etter avtale til Verdal kommune Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Ytre Namdal Beløpet utbetales etter avtale til Nærøy kommune Øvingspakker helseberedskap Fylkesmannen i Trøndelag har for 2018 tildelt midler til utvikling av øvingspakker tilknyttet helseberedskap i kommunene. Kommunene Ørland og Orkdal er som pilotkommuner tildelt kr. hver til tiltaket. Det er tildelt midler til tilsvarende tiltak i kommuner i respektive fylker fra Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Forutsetningen for tildelingen er at øvingspakkene gjøres tilgjengelig for andre kommuner uten kostnader, og at kommunene er forberedt på å bidra med erfaringsoverføring til andre kommuner som f.eks. på konferanser ol. Kommunene er i egen korrespondanse bedt om å rapportere på måloppnåelse, økonomi og erfaringer etter at prosjektene er avsluttet. Med hilsen Mari Mogstad (e.f.) Direktør Kommunal- og justisavdelingen Alf-Petter Tenfjord seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Vedlegg 1 Fordeling til utbetaling 2 Fordeling ny kompensasjonsmodell

15 Side 7 av 8 Kopi til: Flatanger kommune Lauvsneshaugen FLATANGER Høylandet kommune Vargeia HØYLANDET Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY KS Midt Norge, Trondheim Postboks 4715 Sluppen 7468 TRONDHEIM Overhalla kommune Svalivegen OVERHALLA Selbu kommune Gjelbakken SELBU Snåsa kommune / Sentrum 7760 SNÅSA Snåasen Tjielte Steinkjer kommune Postboks STEINKJER Bjugn kommune Alf Nebbes gate BJUGN Hitra kommune Rådhusveien HITRA Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Åfjord kommune Øvre Årnes ÅFJORD Rindal kommune Rindalsvegen RINDAL Fosnes kommune Servicekontoret, 7856 JØA Stavarvegen 2 Grong kommune Postboks GRONG Klæbu kommune Postboks KLÆBU Namdalseid kommune Gløttvegen NAMDALSEID Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU Roan kommune Julie Næss vei ROAN Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Vikna kommune Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA KS Midt Norge, Steinkjer Postboks STEINKJER Meldal kommune Kvamsveien MELDAL Indre Fosen kommune Rådhusveien RISSA Verran kommune Liaveien MALM Ørland kommune Postboks BREKSTAD Lierne kommune Heggvollveien NORDLI Nærøy kommune Idrettsvegen KOLVEREID Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Røyrvik kommune Røyrvikveien LIMINGEN Trondheim kommune Postboks 2300 Torgarden 7004 TRONDHEIM Agdenes kommune 7316 LENSVIK Hemne kommune Trondheimsveien KYRKSÆTERØRA Osen kommune Rådhusveien STEINSDALEN Stjørdal kommune Postboks 133 / STJØRDAL Holtålen kommune Bakkavegen ÅLEN Leka kommune Leknesveien LEKA Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Namsskogan kommune Kommunehuset 7890 NAMSSKOGAN Røros kommune Bergmannsgt RØROS Skaun kommune Postboks BØRSA Tydal kommune 7590 TYDAL Verdal kommune Postboks VERDAL Frøya kommune Postboks SISTRANDA Levanger kommune Postboks LEVANGER

16 Meråker kommune Rådhuset 7530 MERÅKER Midtre Gauldal kommune Rørosveien STØREN Orkdal kommune Postboks ORKANGER Side 8 av 8

17 Vedlegg 1 Fordeling - til utbetaling 2018 Kompensasjonsskjønn Tildeling Utbetaling Særskilte forhold i Særskilte forhold i flere/alle kommunene, inkl. flere/alle kommunene - nedtrapping Direkte føringer fra overgangs-ordning tidligere modeller KMD (ny modell) (justert) Ekstraordinære forhold og uforutsette hendelser i enkeltkommune Kompensasjonsskjønn (kol. 1-4) Prosjektskjønn Fellestiltak Fordelt gjennom statsbudsjettet (Grønt hefte) - utbetalt over 10 terminer Utbetaling kompensasjonsskjønn Utbetaling fellestiltak SUM tilbakeholdte (enkeltforhold og midler - til tildelinger som utbetaling i termin gjelder alle) 10 SUM Utbetaling Kommunenr. Kommune/ Mottaker (kol. 5-7) prosjektskjønn Trondheim Steinkjer Namsos Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Meråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Indre Fosen Rindal FMTL Alle Omdisponerte midler SUM Midler knyttet til grensejustering Austra er utbetalt til FMTL ( kr)

18 Vedlegg 2 Fordeling - ny kompensasjonsmodell 2018 Flerårig befolkningsnedgang Langvarige ekstraordinære forhold Overgangsordning videreførte områder SUM ny modell inkl. overgangsordning Kommunenr. Kommune/ Mottaker Ressurskrevende tjenester Minoritetsspråklige elever Ny modell Trondheim Steinkjer Namsos Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Meråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Inderøy Indre Fosen Rindal SUM

19 Fra: Hynne, Sendt: :17:36 Til: Kopi: Bjugn kommune; Orkdal kommune; Osen kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Holtålen kommune; Midtre Gauldal kommune; Rennebu kommune; Indre Fosen Kommune; Frøya kommune; Malvik kommune; Melhus kommune; Namsos Kommune; Oppdal kommune; Snillfjord kommune; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Verran Kommune; Fosnes Kommune; Inderøy Kommune; Namsskogan Kommune; Roan kommune; Vikna Kommune; Hemne kommune; Meldal kommune; Postmottak Meråker kommune; Namdalseid Kommune; Skaun kommune; Snåsa Kommune; Verdal Kommune; Åfjord kommune; Rindal Kommune; Grong Kommune; Levanger Kommune; Røros kommune; Steinkjer Kommune; Flatanger Kommune; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; Hitra kommune; Klæbu kommune; Lierne Kommune; Nærøy Kommune; Ørland kommune; Agdenes Kommune; Høylandet Kommune; Leka Kommune; Overhalla Kommune; Røyrvik Kommune; Postmottak Selbu kommune Tittel: Fordeling av skjønnsmidler for 2018 Trøndelag Vedlagt følger brev fra Fylkesmannen i Trøndelag til KMD om fordelingen av skjønnsmidler for Brevet har to vedlegg. Fordeling til utbetaling: Fordeling til utbetaling.pdf Fordeling ny kompensasjonsmodell: Fordeling ny kompensasjonsmodell.pdf Med vennlig hilsen Sigrid Hynne Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag Kommunal og justisavdelingen Tlf: Mob: Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut.

20 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2018/610 Deres ref.: 17/ Skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk Trøndelag Vi viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert 31. mai 2018, om skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk. Rammen til Trøndelag var 8,3 millioner kroner. Fylkesmannen i Trøndelag ber om at midlene fordeles slik: Kommunenr Kommunenavn beløp i kr 5001 Trondheim Steinkjer Namsos Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland 5016 Agdenes 5017 Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal 5025 Røros Holtålen 5027 Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Sigrid Hynne 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

21 Side 2 av Tydal Meråker Stjørdal 5036 Frosta 5037 Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka 5053 Inderøy Indre Fosen SUM Hvordan beregningen er gjort KS, Nettverk av Petroleumskommunar (NPK), Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og Industrikommunene, har i felles brev, datert 26. juni, bedt om at skjønnsmidlene så langt det er mulig bør legge til grunn faktiske kostnader knyttet til retaksering av verker og bruk. Fylkesmannen i Trøndelag har valgt å fordele midlene etter en forenklet modell som tar hensyn til et grunnbeløp per kommune, innbyggertall og anslag fra kommunene om antall skatteobjekter som skal retakseres. På denne måten tar vi hensyn til at kommunene vil ha ulikt omfang knyttet til arbeidet med retaksering, selv om beregningsmetoden ikke nødvendigvis speiler dette fullt ut. 5,32 millioner kroner er fordelt som et flatt grunnbeløp på kroner per kommune. Videre har kommunene rapportert til Fylkesmannen om antall skatteobjekter som må retakeres som følge av lovendringen. Ut fra denne rapporteringen er 1,6 millioner kroner fordelt etter antall verker og bruk som må retakseres. For kommuner som har gitt anslag innenfor et intervall, har vi lagt den midterste verdien til grunn. Samlet har kommunene i Trøndelag rapportert om 544 verker og bruk som må rektakseres som følge av lovendringen.

22 Side 3 av 4 Resterende midler (1,38 millioner kroner) er fordelt etter innbyggertall, ut fra en antagelse om at større kommuner jevnt over har noe større skatteobjekter. Innbyggertallet til Trondheim kommune er holdt utenfor denne beregningen. Det samlede beløpet til Trondheim kommune er skjønnsmessig satt til samme nivå som beløpet til Verdal kommune. Trondheim kommune og Verdal kommune er for øvrig de to kommunene som har rapportert om høyest antall skatteobjekter som skal retakseres, ca 50 skatteobjekter hver og som også tildeles mest midler. Kommuner som har rapportert om at de ikke har verker og bruk som skal retakseres, og kommuner som ikke har eiendomsskatt på verker og bruk, er ikke tildelt midler. Med hilsen Mari Mogstad (e.f.) Direktør Alf-Petter Tenfjord Seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Lierne kommune Heggvollveien NORDLI Meldal kommune Kvamsveien MELDAL Meråker kommune Rådhuset 7530 MERÅKER Stjørdal kommune Postboks 133 / STJØRDAL Grong kommune Postboks GRONG Namdalseid kommune Gløttvegen NAMDALSEID Namsskogan kommune Kommunehuset 7890 NAMSSKOGAN Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU Åfjord kommune Øvre Årnes ÅFJORD Høylandet kommune Vargeia HØYLANDET Midtre Gauldal kommune Rørosveien STØREN Overhalla kommune Svalivegen OVERHALLA Verran kommune Liaveien MALM Fosnes kommune Servicekontoret, 7856 JØA Stavarvegen 2 Roan kommune Julie Næss vei ROAN Røros kommune Bergmannsgt RØROS Selbu kommune Gjelbakken SELBU Snåsa kommune / Sentrum 7760 SNÅSA Snåasen Tjielte Steinkjer kommune Postboks STEINKJER

23 Side 4 av 4 Vikna kommune Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK Flatanger kommune Lauvsneshaugen FLATANGER Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Frøya kommune Postboks SISTRANDA Hitra kommune Rådhusveien HITRA Melhus kommune Rådhusveien MELHUS Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Osen kommune Rådhusveien STEINSDALEN Leka kommune Leknesveien LEKA Nærøy kommune Idrettsvegen KOLVEREID Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Trondheim kommune Postboks 2300 Torgarden 7004 TRONDHEIM Tydal kommune 7590 TYDAL Hemne kommune Trondheimsveien KYRKSÆTERØRA Indre Fosen kommune Rådhusveien RISSA Klæbu kommune Postboks KLÆBU Levanger kommune Postboks LEVANGER Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Ørland kommune Postboks BREKSTAD Bjugn kommune Alf Nebbes gate BJUGN Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Orkdal kommune Postboks ORKANGER Røyrvik kommune Røyrvikveien LIMINGEN Skaun kommune Postboks BØRSA Verdal kommune Postboks VERDAL Holtålen kommune Bakkavegen ÅLEN Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY

24 Fra: Hynne, Sendt: :58:43 Til: Kopi: Melhus kommune; Steinkjer Kommune; Leka Kommune; Postmottak Meråker kommune; Namsos Kommune; Namsskogan Kommune; Røros kommune; Skaun kommune; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Verran Kommune; Vikna Kommune; Fosnes Kommune; Grong Kommune; Inderøy Kommune; Indre Fosen Kommune; Lierne Kommune; Meldal kommune; Namdalseid Kommune; Nærøy Kommune; Roan kommune; Ørland kommune; Bjugn kommune; Flatanger Kommune; Hitra kommune; Klæbu kommune; Orkdal kommune; Osen kommune; Postmottak Selbu kommune; Verdal Kommune; Levanger Kommune; Midtre Gauldal kommune; Overhalla Kommune; Røyrvik Kommune; Snillfjord kommune; Åfjord kommune; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; Holtålen kommune; Høylandet Kommune; Malvik kommune; Rennebu kommune; Snåsa Kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Hemne kommune; Oppdal kommune; Frøya kommune Tittel: Skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk Trøndelag Vedlagt følger brev fra Fylkesmannen til KMD om skjønnsmidler til retaksering verker og bruk. Skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk Trøndelag: Skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk Trøndelag.PDF Med vennlig hilsen Sigrid Hynne Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag Kommunal og justisavdelingen Tlf: Mob: Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut.

25 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Storsylen opp Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2018/ /2018 Mari Evjen Storsylen opp / Tydal IL - svar på søknad om skjenkebevilling Saken er behandlet med vedtaksnr. 34/18 etter myndighet delegert fra formannskapet. Vedtak: Storsylen opp/tydal IL v/mari Aas innvilges skjenkebevilling i forbindelse med lukket jubileumsmiddag og påfølgende åpen fest i Tydal kulturhus, 13. oktober Det gis tillatelse til skjenking av alkoholholdig drikke inntil 22 % i tidsrommet 19:00 02:00. Skjenkeansvarlig er Svein Hilmo f Stedfortreder er Mari Aas f Gjeldende aldersgrense må overholdes, og det forventes at skjenkeansvarlig setter seg inn i gjeldende regelverk. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Lykke til med arrangementet! Med hilsen Mari Evjen sektorleder næring og landbruk Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

26 Saksnr. 2018/772-2 Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Kopi til: Politiet Securitas Side 2 av 2

27 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur GD REGNSKAP GRETE DAHLSENG Søråsvegen TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2018/ /2018 Mari Evjen Grete Dahlseng Regnskap - svar på søknad om etableringsstøtte Saken er behandlet med vedtaksnr. 36/18 etter myndighet delegert fra formannskapet. Det vises til søknad om etableringstilskudd i forbindelse med etablering av egen virksomhet. Grete Dahlseng Regnskap organisasjonsnummer er et enkeltmannsforetak hvor formålet er regnskapsføring. Målet er å fylle en 50 % stilling da søker har fast 50 % stilling som økonomirådgiver ved St. Olavs Hospital fra før. Tydal kommune finner nyetableringer som sikrer egne arbeidsplasser i bygda meget positivt. Grete Dahlseng Regnskap ble etablert høsten Standardvilkår for økonomisk støtte fra kommunens næringsfond presiserer at prosjekt ikke må settes i gang før tilsagn er innvilget. Bedriften har behov for ytterligere investeringer blant annet dokumentskanner og markedsføring. Vedtak: Grete Dahlseng Regnskap innvilges et etableringstilskudd på inntil kr ,- som utgjør 50 % av fremtidige investeringer som skissert i søknad. Tilskuddet tildeles fra næringsfondet, og utbetales mot dokumenterte utgifter og en enkel rapport. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Heidi Horndalen Mari Evjen Rådmann sektorleder næring og landbruk Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

28 Saksnr. 2018/852-2 Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Vedlegg: Budsjett 2019 Resultat 2017 Resultat pr august 2018 Søknad om etableringstilskudd Standardvilkår næringsfond Kopi til: Kommunekassen v/fred Kåre Fremo Side 2 av 2

29 Budsjett 2019 GD Regnskap Konto jan.19 feb.19 mar.19 apr.19 mai.19 jun.19 jul.19 aug.19 sep.19 okt.19 nov.19 des.19 Totalsum Bruker/firmatilkoblingsavgift Konsulenttjenester, avgiftspliktig Bruker/firmatilkoblingsavgift Lønn til ansatte Feriepenger Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift av feriepenger Pensjonsforsikring for ansatte Inventar Programvare Rekvisita Kontorrekvisita Data/EDB-kostnad Internett Møte, kurs, oppdatering o.l Kontingent, fradragsberettiget Forsikringspremie Bank og kortgebyrer Annen kostnad, fradragsberettiget

30 GD Regnskap Søråsvegen Tydal Rapport: GL 21 A4 NO, År: 2017, Periode fra: 1, Periode til: 12, Enhet: Beløp, Rapport: Resultat GD Regnskap Resultat mot fjoråret 1/ :48 Powered by Xledger Foreløpige tall Beløp er avrundet Valgte perioder Hittil i år I år I fjor Avvik Δ% I år I fjor Avvik Δ% Driftsinntekter Bruttofortjeneste Andre driftskostnader , ,0 Driftskostnader , ,0 Driftsresultat , ,0 Finansinntekt/kostnad Resultat før skatt , ,0

31 GD Regnskap Søråsvegen Tydal Rapport: GL 21 A4 NO, År: 2018, Periode fra: 1, Periode til: 8, Enhet: Beløp, Rapport: Resultat GD Regnskap Resultat mot fjoråret 1/ :47 Powered by Xledger Foreløpige tall Beløp er avrundet Valgte perioder Hittil i år I år I fjor Avvik Δ% I år I fjor Avvik Δ% Driftsinntekter , ,0 Varekostnader Bruttofortjeneste , ,0 Lønninger Andre driftskostnader , ,0 Driftskostnader , ,0 Driftsresultat , ,0 Finansinntekt/kostnad Resultat før skatt , ,0

32 Søråsvegen 9, 7590 Tydal Tydal Kommune Næringssjef Mari Evjen Tydalsvegen 125, 7590 Tydal Søknad om etableringstilskudd GD Regnskap ble etablert høsten Formålet med etableringen er å tilby regnskapstjenester til næringsdrivende. Jeg har tatt små steg i starten, for å se litt hvordan dette kan utvikle seg. Jeg arbeider 50% som økonomirådgiver på St. Olavs Hospital, Røros Sykehus, noe jeg har tenkt å fortsette med. Jeg har et mål om at GD Regnskap etter hvert skal fylle resten av min arbeidsuke, altså en 50% stilling. Jeg har ikke markedsført bedriften enda, kun laget en logo og ellers tatt de oppdragene som har kommet av seg selv. Nå tror jeg at tiden er inne for å bli litt mer synlig, og i den forbindelse vil det påløpe ytterligere noen investeringer. Jeg ønsker i hovedsak å tilby et papirløst regnskap for mine kunder, og ser blant annet at jeg må anskaffe en dokumentskanner som håndterer bilag effektivt. Her er en enkel oversikt, som viser mine investeringer, både de som er gjort og de som er planlagt. Investeringer Totalsum PC m/skjerm Skriver Utarbeidelse av logo Kontorutstyr Etablere avtale m/leverandør Programvare Årsoppgjør Programvare Xledger Oppslagsverk Sticos Dokumentskanner Jeg legger også ved resultatregnskap for 2017, og hittil i 2018, samt budsjett for Jeg ønsker at Tydal kommune ser på mulighetene for å kunne bevilge et tilskudd i forbindelse med etableringen av GD Regnskap. Vennlig hilsen Grete Dahlseng GD Regnskap Org Bank

33

34 TYDAL KOMMUNE Næring og kultur «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» «KONTAKT» Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2018/ /2018 Mari Evjen Stugudal håndverk og fritid og Joker Stugudal - svar på søknad om tilskudd til Glad-dager i Stugudal sentrum Saken er behandlet med vedtaksnr. 35/18 etter myndighet delegert fra formannskapet. Stugudal Håndverk og fritid og Joker Stugudal søker om tilskudd til å arrangere Glad-dager 12. og 19. oktober i Stugudal sentrum i forbindelse med Tydalsvukku Arrangementene skal bidra til markedsføring av lokale aktiviteter og produkter, og skape trivsel. Musikk av Jeremy Shiflet på terrassen ved Stugudal håndverk og fritid begge dager. Arrangementene er gratis for utstillere og publikum. Arrangementene markedsføres på Nea Radio. Tydal kommune finner denne type initiativ og aktiviteter positivt. Vedtak: Tydal kommune innvilger 50 % inntil kr ,- av kostnader i henhold til budsjett, til Stugudal håndverk og fritid og Joker Stugudal. Midlene skal brukes til å arrangere Glad-dager i Stugudal sentrum 12. og 19. oktober Beløpet belastes Omdømmefondet, og blir utbetalt mot dokumenterte utgifter. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Heidi Horndalen rådmann Mari Evjen sektorleder næring og landbruk Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (00 47) NO MVA

35 Saksnr. 2018/823-2 Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Vedlegg: Søknad om tilskudd til Glad-dag i Stugudal sentrum Kopi til: Kommunekassen v/fred Kåre Fremo Side 2 av 2

36 Glad-dag i Stugudal sentrum Tydal kommune v/mari Evjen Stugudal 10.september 2018 Søknad om tilskudd til Glad-dag i Stugudal sentrum Glad-dag i Stugudal sentrum arrangeres i samarbeid mellom Stugudal Håndverk og Fritid og Joker Stugudal. I forbindelse med Tydalsvukku 2018 arrangeres to Glad-dager i Stugudal sentrum. Arrangementene markedsføres på Nea Radio og Jeremy Shiflet spiller på terrassen begge dager. Vi tar ikke inngangspenger og ingen avgift av utstillere. De får også strøm gratis. Arrangementene skal bidra til markedsføring av lokale aktiviteter og produkter, og skape trivsel For disse to arrangementene i Tydalsvukku er følgende budsjett satt opp: Markedsføring Musikk, leie utstyr og telt Tilrettelegging, servering mm Sum Finansiering: Egeninnsats Tilskudd Sum Stugudal Håndverk og Fritid og Joker Stugudal søker om et tilskudd på kr til disse to arrangementene. Håper på snarlig og positiv behandling av søknaden. Mvh Ellen Brandtzæg Stugudal Håndverk og Fritid An-Magritt Morset Hegstad Joker Stugudal

37 Fra: Eva I. Sendt: :53:31 Til: Laila.Refsnes; Eli Braseth; Line Raustein; Bente Kristiansen; Liv Brønstad; Anne Johanne Lajord; Beathe Sandvik Meland; Eyvind Gartland; Inger-Lise Waade; Eli Mette Vitsø; Harald Martin Hatle; Bente Heggdal Molde; Hilde Anhanger Karlsen; Lillian Nøst; Siri Ekle Skaanes; Solveig Slyngstad; Lars Kverkild; Edith Valfridsson; Tone Østvang; Ann-Lisbeth Tøndel; Roger Santokhie; Falstad Inge; Øien Anne Kirsten Buland; Hege Almås; Målfrid Bogen; Endre Mølsleth; Gørhill Skogseth Andreassen; Vigdis Lindsetmo; Jørn Greiner; Frøydis Lindstrøm; Kristin Wangen; Ellen Wahlmann; Bjørn Buan; Berit Groeggen Wiklund; Marit Ervik; Sigrid Angen; Solveig Løkken; Harriet Larsen; Mona Landsverk; Nina Devik; Kvål Ragnhild Wesche; Rolseth Kerstin; Erik Eide; ester bronstad; Ragnhild Moum Agle; Mimi Jørstad; Mildrid Værnes Mæhle; Iren Hovstein Haugen; Ingeborg Laugsand; Selvaag Hans Frederik; Marit Ringseth Berg; Kristin Bratseth; Helge Garåsen; Tuset Ingjerd; Anne Kari Haugdahl; Lisbeth Ystmark; Anita Vanebo; Ivar Kvalø Kopi: Ole Gunnar Kjøsnes; Marit Moe Tittel: Høringsuttalelse regional utviklingsplan Helse Midt-Norge Til helseledernettverket i Trøndelag Vedlagt høringsuttalelse til regional utviklingsplan Helse Midt Norge fra fylkesstyrene i KS Trøndelag. Saksframlegg mm er publisert HER. Grunnlaget for uttalelsen er utarbeidet i samspill med representanter fra kommunesamarbeidene innenfor helseområdet i Trøndelag og vurderes å ha brei oppslutning fra kommunene i Trøndelag Med vennlig hilsen Ole Gunnar Kjøsnes Daglig leder KS kontoret i Trondheim Stedfortredende regiondirektør Midt Norge Mobil: ole gunnar.kjosnes@ks.no

38 Saksprotokoll Arkivsak-dok. 10/00922 Arkivkode Saksbehandler Ole Gunnar Kjøsnes Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyrene i Nord- og Sør-Trøndelag /27 KS Trøndelag FS - Utviklingsplan Helse Midt-Norge - høring Fylkesstyrene i Nord- og Sør-Trøndelag har behandlet saken i møte sak 18/27 Vedtak Fylkesstyrene i Nord og Sør-Trøndelag vedtar følgende uttalelse til utviklingsplan Helse Midt-Norge: 1. KS støtter den regionale utviklingsplanens beskrivelse av utfordringsbildet for helsetjenestene mot Felles utfordringsbilde forutsetter økende behov for samarbeid om felles og omforente løsninger. 2. KS støtter den regionale utviklingsplanens beskrivelse av økt behov for spesialister. KS mener samtidig at breddekompetansen må ivaretas, og at det bør være en fornuftig balanse mellom spesialister og generalister. Gapet mellom ulike kompetanser, profesjoner og behandlingsnivå må reduseres. Ved omstilling må det være et klart mål at grunnlaget for de lokale sykehusene i regionen ikke må undergraves. 3. KS støtter den regionale utviklingsplanens veivalg og strategier vedrørende intern oppgave- og funksjonsdeling, samt regionale fellesfunksjoner. Dette for bedre kapasitets- og ressursutnyttelse, og økt effektivitet. Endringer må skje etter drøfting med kommunen. Foretaksgrenser og primærsykehusområder må støtte funksjonelle kommuneregioner og tilpasses endringer som følger av kommune- og regionreformen. 4. Desentralisering og spesialisttilstedeværelse i kommunene, for eksempel gjennom videreutvikling av helsevakt/helsehus, DMS funksjoner og ambulant virksomhet mv. må vurderes og drøftes i samhandlingsrommet. 1

39 5. KS støtter den regionale utviklingsplanens beskrivelse av helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem. Pasienten vil i større deler av forløpet være i primærhelsetjenesten. Dette vil stille større krav til bedre samhandling med primærhelsetjenesten og fastlegene. Samhandlingsarenaer må videreutvikles og styrkes. En helsetjeneste vil også kreve økt kunnskap og forståelse mellom behandlingsnivåene, på ledernivå og blant alle ansatte. 6. KS støtter regional utviklingsplans fokus på digitalisering og teknologi. Det som kan utvikles i samhandlingsrommet bør utvikles der. Helseplattformen og videreutvikling av velferdsteknologi er et viktig felles strategisk veivalg for å møte utfordringene. Helseplattformen vil gi en styrket samhandling. 7. KS mener at kompetanseutfordringer, f. eks. bestilling av fremtidens helsepersonell bør løses i fellesskap, og at det etableres strukturer på flere nivå for et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, spesialisthelsetjeneste og kommunene. KS mener opprettelsen av et felles utdanningsutvalg bør realiseres for å oppnå bedre likeverdighet mellom kommunenes og spesialisthelsetjenestens utdanningsbehov. Opplæring innenfor fellesanliggende områder etterstrebes gjennomført i fellesskap. Kommuneregioner og distriktsmedisinske sentra bør utnyttes bedre som utdanningsarena. Felles faglig utviklingsarena herunder eventuell felles lederutvikling bør utvikles og realiseres i økende grad der dette er mulig. 8. KS mener at videre ansvars- og oppgavedeling, samt drøftinger rundt gråsoneproblematikk, mellom spesialisthelse- og primærhelsetjeneste gis økt oppmerksomhet i planen og sterkere vilje til operasjonalisering. Det er behov for videreutvikling av arenaer og konkretisering av tiltak. 9. KS støtter beskrivelsen av folkehelse, forebygging og rehabilitering som viktige samarbeidsfelt. Dette for å redusere behovet for helsetjenester og således et viktig grep for et bærekraftig samfunn. Dette anses som et samfunnsansvar og forutsetter tettere samarbeid med tjenester utover helsetjenestene. Arbeidet må konkretiseres i tiltak. Regional rehabiliteringsplan fra 2014 bør revitaliseres. Her er det fortsatt uklare ansvarsforhold og gråsoneproblematikk. 10. KS støtter beskrivelsen av psykisk helse og rus, samt prehospitale tjenester som prioriterte fagfelt. Det bør utarbeides en felles regional plan for akuttberedskapen, der alle tilgjengelige lokale ressurser i hver kommuneregion ses i sammenheng med spesialisthelsetjenestens ressurser. I det inngår logisk ruting av akuttpasienter til sykehus. En mulig endring i ambulansestrukturen vil gi ringvirkninger for flere ansvarsområder som en part alene ikke kan ha oversikt over. 2

40 11. KS deler oppfatningen av et økonomisk utfordringsbilde. Dette forutsetter endringsvilje og kontinuerlig utvikling. Erkjennelsen av dette er viktig, nettopp for å ta kloke valg i fellesskap og nå felles mål. Dette bør skje i en kontinuerlig prosess, og ikke som enkeltstående prosjekter. 12. Fastlegen sin rolle og funksjon er av avgjørende betydning for å lykkes. Dette bl.a. for helhet og sammenheng i tjenestetilbudet (pasientforløp og pasientstrøm) og for samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten (pasientflyt). Opplevd oppgaveoverføring som ikke er avklart/avtalt stimulerer ikke til samarbeid. Finansieringsordning som understøtter helhetlig pasientforløp fra hjem til hjem må vurderes. Midler til frikjøp av fastlegekompetanse til ulike råd og utvalg i samhandlingsrommet må vurderes. 13. Avtalespesialistene gjør en effektiv poliklinisk tjeneste, og er gode kliniske samarbeidspartnere. De er ikke en tydelig del av vårt avtaleverk, og kommunene ønsker å medvirke til hensiktsmessig geografisk plassering og forpliktende samarbeid Forslag til uttalelse er utarbeidet i samspill med representanter fra kommunegruppene i Trøndelag som samarbeider på helseområdet. 3

41 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2018/302-6 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 67/ Kommunestyret Økonomisk rapport - 2.tertail 2018 Vedlegg: Økonomisk rapport 2.tertial 2018 Rådmannens innstilling Økonomisk rapport 2. tertial 2018 godkjennes som fremlagt. Saksopplysninger Det fremlegges økonomisk rapport for 2. tertial Tertialrapporten behandles i formannskap og kommunestyre. I rapporten skal det legges vekt på å kommentere avvik i forhold til budsjett og det vi kan kalle «normal drift». Videre kommenteres drifts- og investeringstiltakene særskilt.

42 Økonomisk rapport 2. tertial 2018

43 INNLEDENDE KOMMENTARER Tallkolonnene er oppsatt slik at første og andre kolonne er for perioden (januar august). Tredje kolonne er avviket. Positive tall er mindre i inntekter og/eller mer i utgifter enn budsjett merforbruk. Negative tall er mindreforbruk. Fjerde kolonne er budsjettet for hele året. Kommentarer gjøres pr ansvar. Kun de ansvar som har avvik som en har funnet det nødvendig å kommentere er medtatt. Tiltak er også kommentert. Eventuelle budsjettjusteringer som er kommentert vil komme i egen sak. Sykefravær Sykefravær pr 2.tertial 2018 er 7,2 % Anordningsprinsippet Forskrift om årsberetning for kommuner sier dette om anordningsprinsippet: Praksisen for Tydal kommune har vært at variabel lønn i desember har vært bokført i januar neste år. Dette må endres for 2018, og vil bety en økt utgift regnskapsåret ca Det er nødvendig med en budsjettjustering for 2018 på tilsvarende beløp. Dette må anses som en uforutsett engangshendelse, og med bakgrunn i dette vil forslaget være at det disponeres fra disposisjonsfond. 2

44 ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER DRIFTSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 1001 Formannskap og kommunestyre Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1001 Formannskap og kommunestyre Ansvar: 1002 Råd for eldre og funksjonshemmede Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1002 Råd for eldre og funksjonshemmed Ansvar: 1003 Andre politiske råd og utvalg Utgifter Sum ansvar: 1003 Andre politiske råd og utvalg Ansvar: 1005 Partistøtte Utgifter Sum ansvar: 1005 Partistøtte Ansvar: 1006 Kommune og stortingsvalg Utgifter Sum ansvar: 1006 Kommune og stortingsvalg Ansvar: 1007 Revisjon/kontrollutvalg Utgifter Sum ansvar: 1007 Revisjon/kontrollutvalg Ansvar: 1009 Res. tilleggs- og nye bevilgninger Utgifter Sum ansvar: 1009 Res. tilleggs- og nye bevilgninger Ansvar: 1020 Sentraladministrasjon Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1020 Sentraladministrasjon Ansvar: 1021 Konsesjonskraft Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1021 Konsesjonskraft Ansvar: 1022 Konsesjonsavgift Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1022 Konsesjonsavgift Ansvar: 1023 Avtalefestet pensjon Utgifter Sum ansvar: 1023 Avtalefestet pensjon Ansvar: 1024 Bedriftshelsetjeneste Utgifter Sum ansvar: 1024 Bedriftshelsetjeneste

45 Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 1025 IKT Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1025 IKT Ansvar: 1026 Opplæring Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1026 Opplæring Ansvar: 1027 MOT Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1027 MOT Ansvar: 1028 Felles pensjon og forsikring Utgifter Sum ansvar: 1028 Felles pensjon og forsikring Ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Ansvar: 1030 Kirker Utgifter Sum ansvar: 1030 Kirker Ansvar: 1031 Kirkegårder Utgifter Sum ansvar: 1031 Kirkegårder Ansvar: 1032 Andre religiøse formål Utgifter Sum ansvar: 1032 Andre religiøse formål Ansvar: 1033 TKE (avvikling) Utgifter Sum ansvar: 1033 TKE (avvikling) Ansvar: 1101 Offentlig servicekontor Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1101 Offentlig servicekontor Ansvar: 1201 Kommunekasse Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1201 Kommunekasse Ansvar: 1301 NAV Utgifter Sum ansvar: 1301 NAV Ansvar: 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud

46 Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under utdan Utgifter Sum ansvar: 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under u Ansvar: 1701 Flyktningetjenesten Utgifter Inntekter Sum ansvar: 1701 Flyktningetjenesten KOMMENTARER DRIFT/DRIFTSTILTAK 1020 Sentraladministrasjonen Overforbruk skyldes utgifter til juridisk bistand erstatningssak ( ,-) og utgifter i forbindelse med innføring av eiendomsskatt på all eiendom i kommunen ( ,-). Det er avsatt til formålet i 2018, men dette er budsjettert på et annet ansvarsområde. Det er pr august 2018 påløpt ,- i utgifter til formålet (taksering, opplæring, programvare) Konsesjonskraft Endret regnskapsføring gir differanse både på inntektsnivå og utgiftsnivå Felles pensjon og forsikring Innbetaling til KLP gjøres mot slutten av året NAV Beløp ført på feil periode, vil automatisk korrigeres ved årsslutt Flyktningetjenesten Integrasjonsstønad og utgifter til bosetting lavere enn budsjettert. Færre deltagere på integrasjonsprogram enn budsjettert og mindre bosetting. INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 1025 IKT Utgifter Sum ansvar: 1025 IKT Ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Utgifter Sum ansvar: 1029 Andre fellesutgifter KOMMENTARER INVESTERINGSREGNSKAP / INVESTERINGSTILTAK 1025 IKT Investeringsprosjekt VARIT: Kun påløpt mindre utgifter Andre fellesutgifter Egenkapitalinnskudd KLP. Innbetales mot slutten av året. 5

47 ANSVARSOMRÅDE 2 OPPVEKST DRIFTSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 2001 Oppvekst adm. Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2001 Oppvekst adm Ansvar: 2002 PPT Værnesregionen Utgifter Sum ansvar: 2002 PPT Værnesregionen Ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplær Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert o Ansvar: 2005 Skole- og folkebibliotek Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2005 Skole- og folkebibliotek Ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Ansvar: 2102 Kulturskole Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2102 Kulturskole Ansvar: 2110 Skolefritidsordning Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2110 Skolefritidsordning Ansvar: 2201 Barnehage Utgifter Inntekter Sum ansvar: 2201 Barnehage KOMMENTARER DRIFT/DRIFTSTILTAK Ansvar: 2001 Oppvekst adm. Lønnsmidler til deler av merkantil ressurs (20 % stilling) er budsjettert på servicekontoret. Føres på ansvar Ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplæring Tilskudd voksenopplæring er mottatt i sin helhet. Ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Faktura på leasing av nettbrett og kjøp av PC til elever er ikke ført. Diverse refusjoner og tilskudd er noe høyere enn budsjettert. 6

48 Ansvar: 2201 Barnehage Lærlingen har vært på skolen første halvår og lønnsmidler er ikke brukt. Lønn engasjement er ikke brukt i sin helhet. DRIFTSTILTAK 2101 Skolemåltid Utredning av ordningen med skolemåltid er sluttført i et samarbeid med frisklivssentralen og helsesøster og det ble i den forbindelse foretatt spørreundersøkelser blant elever, foresatte og ansatte. Utredningen fremmes i egen sak. Det er søkt skjønnsmidler hos Fylkesmannen der et av målene er et godt ernæringsmessig og variert skolemåltid som er bærekraftig over tid Økte betalingssatser kulturskole Økte betalingssatser er gjennomført Økte betalingssatser SFO Økte betalingssatser er gjennomført SFO skolens feriedager Tilbud om utvidet SFO i fire uker på utvalgte fri- og feriedager for skolen tilbys i ukene 8, 26, 27 og /2102 Gratis SFO og kulturskole Lavinntektsfamilier kan søke om redusert betaling for SFO-tilbud og i kulturskolen etter samme ordning som gratis kjernetid i barnehage. Det vil si en reduksjon på 50% i f.h.t. betalingssatser Oppgradering av barnehagens uteområde Det har vært gjennomført dugnad med foreldre med bla. ble opparbeiding og såing av ny plen, maling av lekeapparater og lekehus, en brukt trebåt har blitt pusset opp og plassert, fjerning av div. råtne byggverk. Midlene har blitt brukt til innkjøp av maling, to mindre lekeapparat og taubane ved lavvoen. 7

49 ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE OG OMSORG DRIFTSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 3101 Administrasjon HSO Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3101 Administrasjon HSO Ansvar: 3111 Barnevern Utgifter Sum ansvar: 3111 Barnevern Ansvar: 3115 NAV tjenester Utgifter Sum ansvar: 3115 NAV tjenester Ansvar: 3116 Økonomisk sosialhjelp Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3116 Økonomisk sosialhjelp Ansvar: 3120 Helsestasjon Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3120 Helsestasjon Ansvar: 3121 Jordmortjeneste Utgifter Sum ansvar: 3121 Jordmortjeneste Ansvar: 3122 Legetjeneste Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3122 Legetjeneste Ansvar: 3123 Psykisk helsearbeid Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3123 Psykisk helsearbeid Ansvar: 3125 Frisklivsentral Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3125 Frisklivsentral Ansvar: 3131 Omsorgstjenesten Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3131 Omsorgstjenesten Ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste Utgifter Inntekter Sum ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste

50 KOMMENTARER DRIFT/DRIFTSTILTAK Ansvar 3101 Administrasjon HSO Mindreforbruket skyldes at budsjettert tilskudd til frivilligsentralen ikke er utbetalt som engangssum på begynnelsen av året. Utgiftene til sentralen (lønn oa.) påløper jevnt gjennom året, og er til nå i tillegg lavere enn budsjettert. Kommunen har fått pengegave på ca kr fra Tydal sanitetsforening, øremerket Tydal frivilligsentral. Pengene er satt på fond. Kompetansetilskudd fra fylkesmannen på kr, regnskapsført på ansvar 3101, skal fordeles på andre ansvars i sektoren ved årets slutt. Ansvar 3122 Legetjenesten Kommunen har søkt og fått innvilget tilskudd til å rekruttere/beholde kvalifiserte leger i tjenesten. Tilskuddet er på kr, og pr. 2.tertial er ingenting av tilskuddet brukt. Deler av tilskuddet vil bli søkt overført til Turnuslegestillingen var ubesatt i over en måned, noe som førte til reduserte fastlønnsutgifter i perioden. Ansvar 3123 Psykisk helsetjeneste Mindreforbruk skyldes at ikke alle utgifter til Inn-på-tunet for perioden er betalt (og derfor ikke regnskapsført). Ansvar 3131 Omsorgstjenesten Lønnskontoer må sees i sammenheng (fastlønn/engasjement/ekstrahjelp/pensjon/ arbeidsgiveravgift osv.). Mindreforbruk på fastlønn er vakante stillingsandeler. Pga. liten kvalifisert søkermasse på syke- og ferievikariater, har det vært og er fortsatt nødvendig med innleie fra bemanningsbyrå. Utfordringen med å skaffe vikarer, resulterer også i høye variable lønnsutgifter. Brukerbetaling, sykepengerefusjoner/fødselspengerefusjoner og refusjoner fra andre kommuner (gjestepasienter) er for perioden høyere enn budsjettert. Dette er inntekter det er vanskelig å anslå omfanget av (+/-) under budsjettprosessen. Totalt viser regnskap pr. 2. tertial underforbruk, men det er forventet en utjevning etter blant annet utbetaling av lønn til sommervikarer og utgifter til bemanningsbyrå (sommer/høst) Ansvar 3133 Rehabiliteringstjenesten Mindreforbruket skyldes i hovedsak at mottatt fastlønnstilskudd fra Staten for 2. halvår, ikke er periodisert riktig mot budsjettert inntekt. DRIFTSTILTAK Ansvar 3131 omsorgstjenesten Økte betalingssatser er gjennomført. Kjøp av brannlaken og senger gjennomføres til høsten etter at pristilbud er innhentet. 9

51 ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR DRIFTSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 4101 Næringskontor Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4101 Næringskontor Ansvar: 4102 Tydal næringsfond Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4102 Tydal næringsfond Ansvar: 4103 Turistkontor Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4103 Turistkontor Ansvar: 4105 Sommerjobb for skoleungdom Utgifter Sum ansvar: 4105 Sommerjobb for skoleungdom Ansvar: 4110 Landbrukskontor Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4110 Landbrukskontor Ansvar: 4112 Veterinær Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4112 Veterinær Ansvar: 4113 Komm. engasjement jord- og skogbruk Utgifter Sum ansvar: 4113 Komm. engasjement jord- og skog Ansvar: 4114 Jord- og skogeiendommer Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4114 Jord- og skogeiendommer Ansvar: 4116 Veisyn Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4116 Veisyn Ansvar: 4120 Ungdom Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4120 Ungdom Ansvar: 4121 Ungdomsklubb Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4121 Ungdomsklubb

52 Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 4140 Museer/kulturvern Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4140 Museer/kulturvern Ansvar: 4150 Karolinerspillet Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4150 Karolinerspillet Ansvar: 4160 Tilskudd kommunedelplan anlegg Utgifter Inntekter Sum ansvar: 4160 Tilskudd kommunedelplan anlegg Ansvar: 4161 Tilskudd til lag og foreninger Utgifter Sum ansvar: 4161 Tilskudd til lag og foreninger KOMMENTARER DRIFT/DRIFTSTILTAK 4101 Næringskontor Kulturminneplan, datalagring og løypekjøring tilskudd ikke bokført (Riksantikvaren og næringsfond) Tydal næringsfond Næringsfond disp. saldo pr : ,- Omdømmefond saldo pr : , Veterinær Veterinær har ansettelsesforhold i kommunen og lønnsutgifter videreføres. Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell jfr. dyrehelsepersonelloven 3.a Komm. Engasjement jord- og skogbruk Tiltak planlegges gjennomført i 3. tertial Veisyn Tiltak er planlagt og kommer i 3. tertial Ungdomsklubb Mindre forbruk enn budsjettert. Det forventes en liten økning i 3. tertial Karolinerspillet Større utgifter enn budsjettert. Arrangement med stor betydning for mange av næringsaktørene i kommunen. Bidrar til samhold og trivsel hos aktører og funksjonærer, som er en stor del av kommunens innbyggere. Enestående historieformidling midt på vinteren Tilskudd til lag og foreninger Tildeling og utbetaling kommer i 3. tertial. 11

53 DRIFTSTILTAK 4101 Næringskontor 031 Datalagring Arbeidet med utredning av datalagringssenter fortsetter for fullt. Reguleringsplan for tomt ved Kirkvollen ble ferdigstilt i juni -18. Tydal er med dette den kommunen i Midt-Norge og kanskje i hele landet som har kommet lengst i tilrettelegging for datalagringssenter for øyeblikket. Dette sammen med andre konkurransefortrinn gjør Tydal meget attraktiv for potensielle aktører både i inn- og utland Næringskontor 046 Løypepreparering Mye positive tilbakemeldinger på skispor i hele bygda etter vinteren. Utbetaling etter avtalt fordeling Næringskontor 4112 Veterinær Veterinær har ansettelsesforhold i kommunen og lønnsutgifter videreføres. Tiltaket er ikke gjennomført ihht. budsjett. Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell jfr. dyrehelsepersonelloven 3.a Museer/kulturvern 4140 Endre museumsdrift Karolinerutstillinga har vært plassert i 705 Senteret i anledning 300-års markeringen av Armfeldts felttog gjennom Tydal i Det har vært avholdt møte med lag og organisasjoner for å se på muligheten til å drive museet med bistand fra frivilligheten. Det blir allerede gjort en formidabel jobb med frivillig innsats på veldig mange områder i Tydal, og ingen har meldt interesse for å drive museet på frivillig basis. Alternative måter å synliggjøre f.eks. kraftverkshistorien, Singerhistorien og Karolinerhistorien foreslås. Plassering på plasser som er lett tilgjengelig og med bra åpningstider vil gjøre at mange vil få anledning til å se gjenstander og lese om historien på en alternativ måte til et tradisjonelt museum. INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 4101 Næringskontor Utgifter Sum ansvar: 4101 Næringskontor KOMMENTARER INVESTERING / INVESTERINGSTILTAK 4101 Næringskontor 033 Bidrag til fiberutbygging Ikke påbegynt. 12

54 ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ DRIFTSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 5101 Administrasjon og saksbehandling Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5101 Administrasjon og saksbehandling Ansvar: 5102 Byggesak, plan og oppmåling Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5102 Byggesak, plan og oppmåling Ansvar: 5103 Festeavgifter Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5103 Festeavgifter Ansvar: 5104 Kommunal vaktordning Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5104 Kommunal vaktordning Ansvar: 5110 Telefoni Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5110 Telefoni Ansvar: 5120 Miljøadministrasjon Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5120 Miljøadministrasjon Ansvar: 5130 Renhold Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5130 Renhold Ansvar: 5131 Vaktmester Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5131 Vaktmester Ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendomm Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiend Ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger

55 Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 5134 Næringsbygg Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5134 Næringsbygg Ansvar: 5135 Kjøkken og vaskeri Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5135 Kjøkken og vaskeri Ansvar: 5140 Maskiner og utstyr Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5140 Maskiner og utstyr Ansvar: 5150 Veglys Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5150 Veglys Ansvar: 5151 Vegdrift Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5151 Vegdrift Ansvar: 5160 Vannverk Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5160 Vannverk Ansvar: 5170 Avløp og rensing Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5170 Avløp og rensing Ansvar: 5180 Renovasjon Utgifter Sum ansvar: 5180 Renovasjon Ansvar: 5190 Brannvesen Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5190 Brannvesen Ansvar: 5191 Feiervesen Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5191 Feiervesen KOMMENTARER DRIFT/DRIFTSTILTAK 5102 Byggesak, plan og oppmåling Merforbruk på kr Dette er utgifter til nødvendig verktøy og programvare i forbindelse innføring av eiendomsskatt. Gebyrinntekter byggesak ligger så langt i året noe under budsjett, erfaringsvis kommer størstedelen av inntektene i 2. halvår. 14

56 5104 Kommunal vaktordning Merforbruk på kr , det har vært flere utrykninger på vakt enn budsjettert Telefoni Mindreforbruk på kr Etter overgang til mobilt bedriftsnett er utgiftene til telefoni redusert Vaktmester Merforbruk på kr Innsparing i lønn på kr ,- får effekt i 2. halvår. Refusjoner på til sammen kr ,- fra Innherred Renovasjon og omsorgssektor kommer i desember, disse beløpene er periodisert Kommunale bygg, anlegg og eiendom Mindreforbruk på kr ,-. Lavere utgifter til strøm enn budsjettert så langt, og utgifter til forsikring av bygg- og anlegg er redusert etter nye avtaler Kommunale utleieboliger Mindreinntekt på kr ,-. Ledige utleieboliger og betalingsforpliktelser på andre enheter vi leier. Spørsmål om salg av flere kommunale boenheter blir tatt opp i egen sak Næringsbygg Merinntekt på kr ,-. Husleieinntektene høyere enn budsjettert, det gjenstår fremdeles å avhende noen næringsbygg Vannverk Merforbruk på kr ,-. Høyere strømutgifter enn budsjettert, lekkasjer i vannledningsnettet er medvirkende årsak. Manglende budsjettpost for drift av laste- og varebiler, merforbruk leie av driftsmidler og konsulenttjenester. Vesentlig antall nye abonnenter 2. halvår vil positivt påvirke kommunale årsgebyr Avløp og rensing Merforbruk på kr ,- Høyere strømutgifter enn budsjettert, mangler budsjettpost for leie av grunn, merforbruk leie av driftsmidler og konsulenttjenester. Vesentlig antall nye abonnenter 2. halvår vil positivt påvirke kommunale årsgebyr. DRIFTSTILTAK 5102 Kart- og geodata samarbeid Bokført utgift på kr ,- så langt i prosjektet. Kommunekart Proff er installert og overgang til sentral felles kartbase gjennomført i september 5102 Kommuneplanens arealdel og delplaner Kommunestyrets vedtak er kr , flyttet fra 2018 til redusert bemanning, innsparing vaktmester Innsparing drift, redusert bemanning kr , gjennomføres i 2. halvår Bytte vannrør/utbedring ved sykehjemmet. Tiltak bytte vannrør/utbedringer sykehjemmet gjennomføres 2.halvår. 15

57 5134 Næringsbygg Private bedrifter på Berggårdsmyra forsynes ikke lengre fra kommunens trykkluftanlegg. Forhold rundt gammel avtale om vanningsanlegg på Græsli industriområde så langt uavklart Gatelys Slå av gatelysene om natten. Kan vanskelig gjennomføres på nåværende tidspunkt, gatelysene er ikke utbygd med tidsstyring som muliggjør dette. Utstyret er gammelt og utslitt, det er eksempelvis problemer med å få gatelysene i drift etter sommeren når de har vært avslått en periode. Fra kommer krav om strømmåling på alle matepunkt (22 stk.). For å innfri de nye kravene foreslås dette som driftsprosjekt INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 5102 Byggesak, plan og oppmåling Utgifter Sum ansvar: 5102 Byggesak, plan og oppmåling Ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendomm Utgifter Sum ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiend Ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger Inntekter Sum ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger Ansvar: 5134 Næringsbygg Utgifter Sum ansvar: 5134 Næringsbygg Ansvar: 5151 Vegdrift Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5151 Vegdrift Ansvar: 5160 Vannverk Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5160 Vannverk Ansvar: 5170 Avløp og rensing Utgifter Inntekter Sum ansvar: 5170 Avløp og rensing KOMMENTARER INVESTERING / INVESTERINGSTILTAK 5102 Kart- og geodatasamarbeid Investering i nytt kartgrunnlag er gjennomført iht. geodataplan og budsjett. Ny reguleringsplan for Kirkvollen industriområde ila. 2018, søkes inndekt i sak om budsjettjustering. 16

58 5132 Sentrumsutvikling Ås Investering gjennomføres iht. til budsjett og kommunestyrevedtak i august. Arbeidene har startet i september Forstudie/prosjekt omsorgsboliger, helse- og administrasjonsbygg. Forstudie ny omsorgsprofil utarbeidet og fremlagt for kommunestyret, utarbeidet av RO. Videre arbeid med forprosjekt følges opp i budsjettforslag Det er brukt kr ,- av bevilgningen så langt i prosjektet Brannvarslingssystem til sykehjemmet. Tiltaket er gjennomført iht. budsjett Innendørs skytebane Tydal skytterlag er i gang med ominnredning av gammel svømmehall til skytebane, så langt er det utgifter på kr ,- i prosjektet Kommunal bygg driftskontroll Gjennomføres etter oppsatt plan, kr ,- belastet prosjektet så langt salg av kommunal eiendom Industribygg 5/ Tydal trappefabrikk er solgt, inntekt på kr. 2,2 mill Løvøya pelsdyrområde Arbeidet med avvikling pågår. Alle bygninger er fjernet og det er foretatt en god del skogrydding, noe rydding gjenstår. Det tas sikte på å få til sluttavtale med grunneier ila. året. Bevilgning ikke belastet så langt Søliåsen boligområde Arbeidet pågår og fortsetter så lenge bevilgning rekker. Kostnadskontroll pt. viser at 50% av bevilgning er benyttet, bokført utgift er kr , /70 Vann- og avløp Godt innenfor budsjett, arbeidene har i hovedsak dreid seg om utbygging vann- og avløp Sylsjøveien/Nyvollia. Noen fakta; 60 nye abonnenter, 6-7 km nye va-ledninger, nytt høydebasseng og pumpestasjon. 17

59 ANSVARSOMRÅDE 8 OG 9 SKATT, RAMMEOVERFØRING, FINANS Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end Ansvar: 8001 Skatt på inntekt og formue Inntekter Sum ansvar: 8001 Skatt på inntekt og formue Ansvar: 8002 Eiendomsskatt Utgifter Inntekter Sum ansvar: 8002 Eiendomsskatt Ansvar: 8003 Rammetilskudd Inntekter Sum ansvar: 8003 Rammetilskudd Ansvar: 8004 Øvrige generelle statstilskudd Inntekter Sum ansvar: 8004 Øvrige generelle statstilskudd Ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv. Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv Ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytt Ansvar: 9011 Avdrag på egne lån Utgifter Sum ansvar: 9011 Avdrag på egne lån Ansvar: 9020 Tidligere års driftsresultat Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9020 Tidligere års driftsresultat Ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond Ansvar: 9040 Bundne fond Utgifter Inntekter Sum ansvar: 9040 Bundne fond Skatt på inntekt og formue Høyere skatteinngang enn forventet. Utjevnes gjennom rammetilskuddet. Sum av skatt på formue og inntekt og rammetilskudd gir sum frie inntekter gitt i Statsbudsjett Eiendomsskatt Inntektene er ikke periodisert Øvrige generelle statstilskudd Lavere integrasjonsstønad pga færre bosatte enn forventet. Må budsjettjusteres Bundne fond Bruk av næringsfond i drift er ikke regnskapsført. 18

60 RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN I henhold til kommunens finansreglement skal det rapporteres om finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) er plassert i bankinnskudd. Etter anbudskonkurranse i 2016 inngikk kommunen ny hovedbankavtale med Selbu sparebank. På konsernkontoløsning er det gitt følgende rentebetingelser: NIBOR 3MND + 0,3%. NIBOR 3MND ligger på 1,12 %. Forvaltning av gjeldsportefølje og renteutvikling Fem startlån er utbetalt hittil i 2018, totalt 2,8 millioner. Det er disponibelt til videre utlån i I henhold til reglementet skal 1/4 av gjeldsporteføljen ha fast rente. Ved inngangen av året er 26 % av gjeldsporteføljen på fast rente, altså i henhold til finansreglementet. Gjeld pr var 91 millioner. Det er ikke tatt opp nye lån hittil i Lån til finansiering av investeringer 2018 blir tatt opp i løpet av høsten. Låneporteføljen er fordelt mellom Kommunalbanken (80 % av gjeldsportefølje), KLP kommunekreditt (2%) og Husbanken (18%). Gjeldsportefølje i Husbanken er i hovedsak lån til videreutlån (startlån). Vår største portefølje er i Kommunalbanken. For vår portefølje i Kommunalbanken vises følgende: 20. september 2018 ble styringsrenten hevet med 0,25 prosentenheter, til 0,75 prosent. Styringsrenten har ligget uendret på 0,5 prosent siden april 2016, men Nibor har siden da variert i intervallet mellom 0,71-1,21 prosent. Signalene fra Norges Bank er at styringsrenten vil bli ytterligere hevet første kvartal Renteutvikling de seneste år og forventet renteutvikling fra Kommunalbanken vises under. 19

61 20

62 TYDAL KOMMUNE Arkiv: F25 Arkivsaksnr: 2016/328-5 Saksbehandler: Ingjerd Tuset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 15/ Formannskapet 68/ Kommunestyret Opprettelse av Værnesregionen responssenter Vedlegg: Saksutredning - Opprettelse av Værnesregionen responssenter Vertskommuneavtale Værnesregionen Responssenter Særutskrift Felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Værnesregionen Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune vedtar etablering av vertskommunesamarbeid for Responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi etter kommunelovens 28-1 b, administrativt vertskommunesamarbeid. 2. Kostnader for bemanning og organisering av det nye vertskommunesamarbeidet vedtas. 3. Drift vil være gjeldende fra Behandling i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende merknad:

63 Rådet støtter etableringen av vertskommunesamarbeid for Responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi i Værnesregionen, med den forutsetning at fastandel i kostnadsfordelingsnøkkel ikke blir større enn 10% Innstilling i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Tydal kommune vedtar etablering av vertskommunesamarbeid for Responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi etter kommunelovens 28-1 b, administrativt vertskommunesamarbeid. 5. Kostnader for bemanning og organisering av det nye vertskommunesamarbeidet vedtas. 6. Drift vil være gjeldende fra Merknad: Rådet støtter etableringen av vertskommunesamarbeid for Responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi i Værnesregionen, med den forutsetning at fastandel i kostnadsfordelingsnøkkel ikke blir større enn 10% Saksopplysninger For saksopplysninger henvises det i hovedsak til vedlagte saksutredning utarbeidet av Værnesregionen IT; «Etablering av vertskommunesamarbeid, Responssenter.» Tydal kommunestyre vedtok å tiltre interkommunalt samarbeid om felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Værnesregionen (se vedlegg «Særutskrift Felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi»). Med bakgrunn i positive vedtak i Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta, ble det gjennomført en innovativ anskaffelse av responssenterløsning. Anskaffelsen var ferdigstilt januar 2018, og ble gjort sammen med Tromsø kommune og Kongsbergregionen. Tydal kommune har per i dag budsjettert ca kr i forbindelse med trygghetsalarmer. Dette beløpet dekker leasing av trygghetsalarmer, samt mottak og formidling av helserelaterte og tekniske oppdrag fra Doro Care AS, Trygghetssentralen. Service og reparasjon av teknisk utstyr inngår også i leasingavtalen. Trygghetssentralen tilbyr ikke leasing og mottak/videreformidling av signaler fra annen velferdsteknologi enn trygghetsalarmer. Per i dag går slike signaler direkte til mobiltelefoner hos hjemmetjeneste og sykehjem, og utstyr anskaffes etter behov. Tjenesten har ikke eget budsjett for dette.

64 Vurdering For utdypende vurdering henvises det i hovedsak til vedlagte saksutredning utarbeidet av Værnesregionen IT; «Etablering av vertskommunesamarbeid, Responssenter.» Ut over trygghetsalarmer, administrerer omsorgstjenesten selv mottak og formidling av signaler fra all velferdsteknologi som er i bruk. Hyppigere bruk av velferdsteknologi inn i helse- og omsorgstjenestene, er en viktig faktor for en bærekraftig utvikling. I RO`s rapport om «Fremtidens behov for omsorgstjenester i Tydal kommune,» konkluderes det med at det vil bli mer nødvendig å ta i bruk velferdsteknologi og bygningsmasse med smarthusteknologi for å ruste seg for fremtiden. Det antas derfor at omfanget av utstyr vil øke. Dette fordrer et kvalitativt godt system for mottak og formidling av signaler og alarmer. Det er usikkert hvor stor økning i signaler omsorgstjenesten i Tydal klarer å betjene innenfor dagens ressurser. En satsning på velferdsteknologiske løsninger medfører at kommunen må ha, eller må tilegne seg, kompetanse på montering, bruk og vedlikehold/reparasjon av utstyret som skal benyttes av pasientene. Som vi ser ut fra vedlegg 2 i saksutredningen fra Værnesregionen IT, vil etablering og drift av responssenter i første omgang føre til en kostnadsøkning for Tydal. Kostnaden for etablering av responssenter, inkluderer kun bemanningsutgifter. Anskaffelse (kjøp eller leasing) av trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi vil derfor komme i tillegg. Kostanden på drift av responssentret reduseres derimot forholdsvis mye for hver ny kommune (utover Værnesregionen), som tiltrer samarbeidet om responssenter. På lengre sikt må derfor målet være at totalkostnadene blir mindre enn i dag. Værnesregionen kjører anbudskonkurranse for brukernært utstyr (velferdsteknologi, inkl. trygghetsalarmer, og pasientvarslingsanlegg). I denne konkurransen er det også mange kommuner utenfor regionen som deltar, noe som sannsynligvis vil bidra til reduserte kostnadstilbud fra leverandørene. Responssentret må ses i sammenheng med Værnes regionen legevakt. En etablering av responssenter med samlokalisering/organisering med legevakt, vil være en styrke for begge tjenester.

65 Etablering av vertskommunesamarbeid, Responssenter Saksfremlegg, oppdatert aug.2018 Rådmannens innstilling - XXX kommune vedtar etablering av vertskommunesamarbeid for Responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi etter kommunelovens 28-1 b, administrativt vertskommunesamarbeid. - Kostnader for bemanning og organisering av det nye vertskommunesamarbeidet vedtas. - Drift vil være gjeldende fra Vedlegg - Vedlegg 1. Omfang og gevinster - Vedlegg 2: Kostander Referansedokumenter, ikke vedlagt: Rapport IS /2016. Anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier. Sammendrag Det foreslås å etablere som et interkommunalt samarbeid som er organisatorisk underlagt Værnesregionen IT, med tett samarbeid med Værnesregionen legevakt. Man må tilsette helsepersonell som skal ta hånd om varsler fra helseteknologi hos innbygger. På den måten frigir man utøvende helsepersonell til å kunne jobbe utrettet med helsetjenester. Man får på den måten en bedre kvalitet på tjenesten som ytes ved at tjenesten tilpasses den enkelte. Kommunene i regionen har felles satsing på velferdsteknologi, og er nå i prosess for felles anskaffelse av fremtidsrettede løsninger innenfor digitalisering av helsetjenestene, som for eksempel ulike sensorer. For å kunne digitalisere i større grad, må kommunene ha en organisasjon som støtter opp under bruk av digitale tjenester i pleie og omsorgstjenestene. Det har tidligere blitt fattet vedtak på anskaffelse og etablering av responssenter for kommunene i Værnesregionen. Etableringen skal samlokaliseres med dagens legevakt for kommunene i Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Dette resulterer i gevinster i form av samarbeid på tvers av legevakt og responssenter. Man får bærekraftige tjenester med fokus på risiko og sårbarhet. Responssentrets rolle er å vurdere og videreformidle innkommende varsler. Anskaffelsen av responssenter har vekket stor nasjonal oppmerksomhet, noe som resulterer i at flere kommuner viser interesse for å tilslutte seg vårt responssenter. Dette godt grunnlag for videreutvikling av responssentertjenesten, og flere kommuner kan tiltre det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen.

66 Saksopplysninger Bakgrunn Kommunene i Værnesregionen har siden 2013 hatt fokus på velferdsteknologi, og implementert trygghetspakke som en del av tjenesten innen pleie og omsorg. Omfang og beskrivelse av dagens bruk av teknologi står beskrevet i vedlegg1 Omfang og gevinster. Man har samordnet satsingen innen velferdsteknologi, slik at det er samfunnsøkonomisk bærekraft i det regionale samarbeidet. Dette i henhold til anskaffelse og drift av teknologisk utstyr, felles plattform og kompetanse. Værnesregionen har en rolle med å være en nasjonal pådriver for å løse de utfordringene man står ovenfor. Værnesregion-kommunene besluttet å gjennomføre en saksutredning av felles responssenter som ble politisk fremmet i mai/juni Saksutredningen resulterte i et saksfremlegg i kommunestyrene i regionen i august/september Kommunene vedtok å tiltre det interkommunale samarbeidet om anskaffelse av felles responssentertjeneste for trygghetsalarmer og velferdsteknologi. Responssentret foreslås samlokaliseres med VR legevakt. Med bakgrunn i dette har Værnesregionen IT og Værnesregionen innkjøp, sammen med helse og omsorgstjenestene gjennomført en anskaffelse av responssenterløsning som skal underbygge dagens og morgendagens bruk av teknologi i pleie og omsorgstjenestene. Anskaffelsen er gjort sammen med Kongsbergregionen og Tromsø kommune. Denne anskaffelsen ble ferdigstilt januar Det er også stilt krav om at løsning skal kunne skaleres hvis flere kommuner ønsker å tiltre regionens responssenter. Ved bemanning av responssenter vil antall årsverk per tilkoblede bruker (innbygger) falle. Jo flere brukere som tilkobles responssenteret, jo færre årsverk per bruker er det behov for. Derfor er løsningen anskaffet med mulighet til å utvide med antall kommuner. Her ønsker man først å rigge Værnesregionen og håndterer trygghetsalarm og andre varsler fra ulike teknologier, for deretter å tilby andre kommuner å bli en del av vertskommunesamarbeidet. Det er flere kommuner som ønsker å bli en del av vårt responssenter, da det ikke er bærekraftig å etablere et responssenter pr. kommune. Mål om å tilslutte andre kommuner i vertskommunesamarbeidet er 2. kvartal Kostnadene for Værnesregion-kommunene vil bli redusert når nye kommuner tilsluttes og tar del i driftsutgiftene. Hvis en kommune i regionen velger å ikke tiltre responssentret, vil kommunen selv stå ansvarlig for alle varsler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiske løsninger, samt inneha kompetanse og drift av løsning.

67 Responssenterløsning Responssenterløsningen er en fremtidsrettet løsning og er anskaffet gjennom en innovativ anskaffelse. Det er stilt krav om at opplysninger om bruker skal gå sømløst, man skal unngå dobbeltregistrering. Når det blir løst ut en passiv eller aktiv alarm kommer den opp på skjerm hos responssentret. Operatøren har tilgang til utvalgt data fra elektronisk pasientjournal som støtter opp under beslutningen om videre oppfølging av respons. Ansatte ute i tjenesten får inn varslet på en APP med den informasjonen som trengs for å utføre oppdraget. Oversikt over antall utløste trygghetsalarmer, antall utrykninger og antall alarmer som avsluttes i responssentret er skissert i vedlegg 1: Omfang og gevinster. Løsningen som er anskaffet har funksjonalitet for at Kongsbergregionen, Værnesregionen og Tromsø kommune skal kunne avlaste hverandre ved akutte situasjoner, noe som reduserer risiko og sårbarhet. De har også responssentret samlokalisert med sine legevakter. Anskaffelsen av responssenterløsningen er utført med investeringsmidler som allerede var avsatt i budsjett. Lokasjon og organisasjon I tidligere saksutredninger og saksfremlegg er det vedtatt at håndtering av varsler i responssentret skal samlokaliseres med dagens legevakt. På den måten får man utnyttet de ressursene som er tilgjengelig på en effektiv måte. De som jobber på responssentret skal også kunne betjene legevaktsarbeidet, og helsepersonell på legevakt skal kunne betjene responssentret. Helsepersonell på legevakten overvåker også elektronisk meldingsflyt i et samarbeid med IT-personell i turnus. Det er satt av lokasjon til legevakt og responssentret i det nye helsehuset som skal stå klart i Frem til helsehuset står klart, vil responssentret samlokaliseres på dagens legevakt. Værnesregionen IT Værnesregionen Legevakt VarIT Drift/utvikling VarIT Responssenter /driftssenter Drift responssenter/ e-meldinger Drift Værnesregionen Legevakt Koordinator: Teknisk drift/utvikling Innlemme andre kommuner i samarbeidet Kompetanseenhet Koordinator: Sambruk av ressurser Turnus/personalansvar Mottak/ overvåking av varsler

68 Responssentret etableres under Værnesregionen IT. Dette for å sikre teknisk drift og utvikling. Værnesregionen IT har i dag tett dialog med flere av kommunene i Trøndelag, for å tilslutte andre kommuner inn mot vårt responssenter. Samarbeid med Kongsbergregionen og Tromsø kommune følges opp av IT. Implementering og videreutvikling av responssentret gjøres av Værnesregionen IT, for å sikre utvikling og innovasjon innenfor digitalisering av pleie og omsorgstjenestene. Ved at elektronisk meldingsovervåking (driftssentret) også legges inn under samme tjenestesamarbeid, gjør at andre kommuner også kan tilslutte seg dette. Legevakten har ansvar for daglig drift av responssentret. Dette for at det skal være mulig å benytte ressurser og fagkompetanse på tvers av legevakt og svartjenesten på responssentret. Ettersom det etableres en ny vertskommuneavtale, og man har behov for videreutvikling og drift av tjenesten kreves det en koordinatorfunksjon som fordeles på Værnesregionen IT og Værnesregionen legevakt. Det etableres klare ansvarsforhold i en samarbeidsavtale og det krever godt samarbeid mellom utvikling og drift av tjenesten. Drift, bemanning og økonomi Helsedirektoratets anbefalinger med etablering av responssentertjenester er to på vakt til enhver tid. Dette tilsvarer ca. 10 årsverk inkl. ledelse. Vi foreslår å samlokalisere med dagens legevakt og samtidig som Værnesregionen, Kongsbergregionen og Tromsø kommune kan avlaste hverandre ved akutte hendelser. Dette resulterer i at man klarer å hente ut synergieffekter ved å bruke ressursene på tvers. Foreslåtte bemanning skal ifølge Helsedirektoratets anbefalinger kunne betjene ca brukere, altså innbyggere som benytter teknologi som avgir alarmer til kommunen. Ved ca brukere anbefales det tilsetting av ytterligere 5 årsverk. Ved å bemanne opp etter vår foreslåtte modell, ligger det til rette for at vi kan tilby andre kommuner utenfor Værnesregionen å tiltre vertskommunesamarbeidet. På den måten blir kostandene som i saksfremlegget er fordelt på Værnesregionen, fordelt på flere kommuner. Se vedlegg Gevinster og kostander. Direktoratet har kommet med anbefalinger i henhold til dimensjonering: Minimum to personer på vakt samtidig av forsvarlighetshensyn, selv med et lavt antall tjenestemottakere. Forsvarligheten kan oppnår med ulike typer organisering. Store potensielle gevinster kan oppnås ved at flere kommuner samarbeider om anskaffelser av enten teknisk responsløsning eller komplett bemannet responstjeneste Teknisk responsløsning som skal betjene flere kommuner må kunne håndtere ulike varianter av tjenesteoppsett For eksempel at varslene styres på en intelligent måte rett til hjemmebaserte tjenester, sykehjem eller pårørende Ved å samlokalisere legevakt, driftssenter og responssenter får man utnyttet ressursene på tvers av funksjonene, og man blir mindre sårbar. Ved dagens legevakt er bemanningen: Dag Kveld Natt Man-fre Helg/høytid 2 2 1

69 Det anslås at 5% stillingsandel på dagens legevakt benyttes til meldingsovervåking på kveld/helg/høytid for kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Frosta. Ut fra nasjonale anbefalinger for bemanning av responssentret, bør det til enhver tid være 2 ansatte tilstede for å være bedre rustet ved akutte hendelser samt redusere risiko og sårbarhet. Generelt er det sårbart med kun 1 person på vakt på legevakt. Ved å samlokalisere legevakt og responssentret får man redusert sårbarheten og kan bistå hverandre. For eksempel trengs kun 0,5 årsverk for responssentret på natt. Ved å øke bemanningen til 2 ansatt på natt har man bemanning for håndtering av responsene ved trygghetsalarm og annen velferdsteknologi samtidig som sårbarheten ved legevakt reduseres. Ut fra dette foreslås følgende bemanning på responssentret: Dag Kveld Natt Man-fre 1 1 Helg/høytid Til sammen blir bemanning for responssentret og legevakt: Dag Kveld Natt Man-fre Helg/høytid Dette er en minimumsbemanning for å sikre forsvarlig drift av dagens legevakt og responssentertjenesten for kommunene i Værnesregionen. Med denne bemanningen kan man betjene opptil 2000 brukere av teknologi ved å følge Helsedirektoratets anbefaling. Som beskrevet under «omfang» har kommunene i Værnesregionen til sammen 866 teknologier som avgir alarmer, slik at dagens bemanning kan håndtere ytterligere ca teknologier som avgir alarmer. Ut fra de økonomiske beregningene tilsvarer den bemanningen på responssentret 4,5 årsverk som tilsvarer Inkludert koordinator vil kostanden komme på kr Dette fordeles etter legevaktens nøkkel, som pr. dato er 90% etter innbygger og 10% flatt, se vedlegg 2 for fordeling av kostander: Kostander. Gevinster Gevinster er verdier og positive effekter som oppnår ved å endre måten organisasjonen jobber på ved å ta i bruk nye løsninger. Gevinstrealisering må ha fokus i ulike faser i implementering av responssentertjenesten; før start, underveis og oppfølging i daglig drift. For å kunne ta ut effekter er man avhengig av god ledelse som kan omsette gevinstene i praksis. Det er utarbeidet et gevinstrealiseringsplan som skal bidra til å følge opp gevinstene ved bruk av velferdsteknologi. Viktigheten med kartlegging av brukers behov er vesentlig for å kunne ta i bruk de riktige løsningene, og dermed få de ønskede gevinstene. Realisering av gevinstene forutsetter at kommune har fokus på å omsette gevinstene på riktig måte. Gevinster kan være:

70 Økt kvalitet Unngåtte kostnader Spart tid Kommunene i regionen gjennomfører skyggeregnskap for de trygghetspakkene som er i drift. Det vil si, de har et verktøy der de gjør vurderinger om hvilken nytte teknologien har. Kommunene har like indikatorer som er målbare. Selbu, Meråker, Stjørdal og Frosta har til sammen hatt besparelser for kr ved bruk av trygghetspakker for 2016, og kr ved bruk av trygghetspakke for Gevinster og utdrag fra skyggeregnskapet ligger vedlagt i vedlegg 1: Omfang og gevinster. Ved anskaffelse av responssenterløsningen og de anskaffelsene regionen utfører for brukernært utstyr og pasientvarslingsanlegg, er det tilrettelagt for ytterligere skalering av antall trygghetspakker. Forutsetningen er tjenesteutvikling og god ledelse for realisering av gevinster. Kostnadene ved innkjøp og tilskuddsmidler fra Fylkesmannen er tatt inn i skyggeregnskap. Vurdering: For å kunne sikre riktig bruk av trygghetsalarmer, skalere bruk av velferdsteknologi og sikre økt digitalisering av pleie og omsorgstjenester, er et responssenter avgjørende. Dette for å ha gode styringssystemer for mottak og oppfølging av teknologi. Løsningen støtter blant annet varsel fra medisinsk avstandsoppfølging, videotilsyn og videosamtaler med brukere. Dette åpner opp for mottak av varsler fra annen og nyere teknologi inn mot pleie og omsorgstjenestene. Responssentret vil være en naturlig aktør for mottak av slike varsler. Ved å samlokalisere responssentertjenesten ved dagens legevakt, sikrer man de samfunnsøkonomiske gevinstene med å benytte ressurser på tvers. I tillegg reduseres sårbarheten både på legevakt og responssenter. Dette er en tjeneste som skal ta imot henvendelser fra innbyggerne i kommunene 24/7/365. Det vil bli tatt i bruk flere digitale verktøy ut mot innbyggerne innen e-helse, og kommunene må sikre at de er i stand til å ta i bruk de løsningene som blir benyttet. Regionen har anskaffet en teknisk løsning som tar imot signaler fra teknologi innen helse. For å nyttiggjøre seg de mulighetene dette gir, må man organisere tjenesten på en slik måte at man håndterer de fremtidsutfordringene helse- og omsorgstjenestene møter. Ved å la et responssenter vurdere og eventuelt videreformidle varsler frigir man tid til tjenesteytere til å drive med utadrettede helsetjenester, og dette bidrar til å øke kvaliteten på den tjenesten som blir ytet.

71 Vedlegg 1. Omfang og gevinster I dette vedlegget belyses omfang av trygghetspakker og trygghetsalarmer i regionen pr i dag, samt potensielle gevinster ved å etablere responssenter og implementere trygghetspakker i drift for alle kommuner i Værnesregionen. Omfang pr i dag: Antall trygghetspakker og trygghetsalarmer i Værnesregionen pr : Ant. Innbyggere Antall trygghetsalarm Antall trygghetspakker Stjørdal (598 inkl bosentra) 70 (85 inkl bosentra) Meråker Selbu Tydal Frosta Til sammen Det er hentet ut rapport fra Selbu og Meråker kommune om utløste trygghetsalarmer og antall utrykninger for trygghetsalarmer for November måned 2018: Dag Kveld Natt Til sammen Selbu kommune Ant utløste alarmer Ant utrykning Ant alarmer som avsluttes i responssentret Meråker kommune Ant utløste alarmer Ant utrykning Ant alarmer som avsluttes i responssentret Det er Selbu, Tydal og Meråker som har trygghetsalarmsystem som det er mulig å hente ut rapporter fra. For Stjørdal og Frosta er det utfordrende å hente ut reelle rapporter, da kvitteringsfunksjonen ikke blir benyttet som den skal eller at selve løsningen mangler vesentlige funksjonaliteter. 636 utløste trygghetsalarmer for til sammen innbyggere (Meråker og Selbu) gir en snitt på 0,10 alarmer pr innbygger. Til sammen i Værnesregionen blir det da 3.401,3 utløste alarmer for November måned. Gjennomsnitt utløste trygghetsalarmer pr år: ,6 for Værnesregionen. Varsler fra de 91 trygghetspakkene er ikke tatt med i beregningen. Hvis en ikke skal bemanne opp et responssenter, så må alarmene besvares ute i tjenestene. Hvis en tar i bruk mer teknologi, så vil antall utløste alarmer øke, noe bemanningen for responssentret vil ha kapasitet til.

72 Gevinster: Som beskrevet i saksfremlegget har man tre ulike type gevinster: - Økt kvalitet Økt kvalitet defineres ved bruk av spørreundersøkelse og intervjuer med ansatte, brukere og pårørende som benytter teknologi. Hovedtrekkene i funn er: Økt livskvalitet for brukere gjennom økt trygghet, mestring og frihet Opprettholdelse av funksjonsnivå for brukere og utsatt økning av tjenester Brukere får medisiner til riktig tid Det unngås bruk av tvang og makt mot brukere Økt livskvalitet for pårørende gjennom redusert belastning, frigjort tid og økt trygghet Bedre arbeidshverdag for ansatte gjennom økt trygghet og redusert stress - Unngåtte kostnader Unngåtte kostnader oppnås når man reduserer økningen i hjelpebehov, besøk og vedtakstimer og ikke å redusere det faktiske omfanget. Hvis økningen reduseres vil kommunen unngå kostander ved oppbemanning. Når man har benyttet skyggeregnskap, har man anslagsvis tatt utgangspunkt i hva brukeren har hatt behov for i ordinære tjenester hvis man ikke har benyttet teknologi. - Spart tid Spart tid er knyttet til å redusere hjelpebehov, antall besøk og vedtakstimer for å frigjøre ressurser i tjenesten som kan omdisponeres. På den måten kan man benytte den ressursen man ha tilgjengelig, til de brukerne som faktisk har behov for menneskelig bistand. Man kan yte tjenester til flere brukere med samme bemanning som tidligere. Skyggeregnskapet for kommunene i Værnesregionen: Det er superbrukerne i hver kommune som har utarbeidet skyggeregnskap i samarbeid med helsepersonell som har god kjennskap til bruker. Ved økning av antall brukere som benytter teknologi, blir mulighetsrommet for å hente ut gevinster realisert. Gevinster- Selbu kommune Unngåtte kostander Utsatt behov for hjemmetjenester Unngåtte skader som fører til innleggelse på korttidsopphold eller sykehus, og unngå økt bistandsbehov Utsatt behov for institusjonsplass/ bemannet omsorgsbolig Spart tid Redusert antall besøk av hjemmetjenesten Kostander Felles innkjøps og driftskostnader, fordeling fra VarIT Driftskostnader innstallering, opplæring, rutiner Besparelser til sammen ved bruk av trygghetspakker i

73 hjemmetjenesten Gevinster- Stjørdal kommune Unngåtte kostander Utsatt behov for hjemmetjenester Unngått oppbemanning på bemannede omsorgsboliger knyttet til håndtering av uro og konflikter og nattilsyn Spart tid Spart tid på leteaksjoner Redusert antall besøk av hjemmetjenesten Kostander Felles innkjøps og driftskostnader, fordeling fra VarIT Driftskostnader innstallering, opplæring, rutiner Besparelser til sammen ved bruk av trygghetspakker i hjemmetjenesten Gevinster- Meråker kommune Unngåtte kostander Utsatt behov for hjemmetjenester Unngått oppbemanning på bemannede omsorgsboliger knyttet til håndtering av uro og konflikter og nattilsyn Spart tid Redusert antall besøk av hjemmetjenesten Kostander Felles innkjøps og driftskostnader, fordeling fra VarIT Driftskostnader innstallering, opplæring, rutiner Besparelser til sammen ved bruk av trygghetspakker i hjemmetjenesten Gevinster- Frosta kommune Unngåtte kostander Utsatt behov for hjemmetjenester Unngåtte skader som fører til innleggelse på korttidsopphold eller sykehus, og unngå økt bistandsbehov Utsatt behov for institusjonsplass/ bemannet omsorgsbolig Unngått oppbemanning på bemannede omsorgsboliger knyttet til håndtering av uro og konflikter og nattilsyn Spart tid Spart tid på leteaksjoner Redusert antall besøk av hjemmetjenesten Kostander Felles innkjøps og driftskostnader, fordeling fra VarIT

74 Driftskostnader innstallering, opplæring, rutiner Besparelser til sammen ved bruk av trygghetspakker i hjemmetjenesten Dette er indirekte og direkte besparelser ved bruk av teknologi for hver kommune. Hvis man ikke benytter velferdsteknologi, må tjenestene utføre tjenester tilsvarende, som vil medføre en stor kostand for kommunene. Har vi råd til å la være? Utgifter som frafaller ved felles responssenterløsning: Det er innhentet tall fra drift av trygghetsalarmer fra to kommuner. Stjørdal kommune eier DM80, trygghetsalarmsentral. Stjørdal kommune har årlige kostander for drift av trygghetsalarmsystemet ,-. Selbu kommune kjøper support og leaser trygghetsalarmer fra Doro Care. I 2016 var kostnadene for leasing av trygghetsalarmer og drift av system kr ,- og for 2017 var kostandene kr ,-. Dette inkluderer også leasing av trygghetsalarmene til Selbu, samt svartjeneste. Tydal og Meråker kommune har også avtale med Doro Care. Frosta kommune eier sitt system, som resulterer i at det benyttes i gjennomsnitt 40% stilling for vedlikehold og ajourføring i databasen. Dette utgjør lønnskostnader på ca ,-. Ved å benytte Værnesregionens responssenterløsning blir denne ressurser frigjort til å gjøre andre nødvendige oppgaver. Kostander med dagens trygghetsalarm-system i den enkelte kommune bortfaller når man tar i bruk responssenterløsningen.

75 Vedlegg 2: Kostnader Kostnader for etablering og drift av Værensregionen Responssenter: I saksfremlegget er det skrevet at kostandene for bemanning mottak av varsler og koordinering av vertskommunesamarbeidet inkludert utvikling av tjenesten er Bemanning på responssentret må være døgnkontinuerlig, derfor tilkommer turnustillegg (helg/kveld/natt/høytid) på ca pr år. Kostanden for bemanning av responssentret vil for Værnesregionen være: Koordinatorfunksjon som for Værnesregionen IT og Værnesregionen legevakt vil til sammen ha en kostand på Fordeling av kostander: Kostander vil bli gjeldende fra Kostandene fordeles på kommunene ut fra til enhver tid gjeldende kostnadsnøkkel. Fordelingen av kr pr. kommune etter foreslåtte fordelingsnøkkel, som også er legevaktens nøkkel, 90% etter innbygger og 10% flatt: Om vi får inn en ny kommune med et eksempel på innbyggere, da blir kostnadsfordelingen slik: Om vi får inn en ny kommune med et eksempel på innbyggere, da blir kostnadsfordelingen slik: