FAKTISKE GRUPPESTØRRELSER

Transkript

1 Beregnet til Utdanningsforbundet Dokument type Rapport Dato September 2018 FAKTISKE GRUPPESTØRRELSER I BARNEHAGEN, GRUNNSKOLEN OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

2 GRUPPESTØRRELSER GRUPPESTØRRELSER I BARNEHAGEN OG SKOLEN

3 GRUPPESTØRRELSER I BARNEHAGEN OG SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 1 SUMMARY 7 1. BAKGRUNN Innledning Nærmere om gruppestørrelser definisjoner og begrepsbruk GRUPPESTØRRELSER I BARNEHAGEN Innledning Variasjon i antall barn i barnegruppene Variasjon i antall barn per ansatt i barnegruppene Variasjon i antall barn per ansatt med pedagogisk utdanning i barnegruppene Ansatte til stede i barnehagen Barnehageansattes erfaringer med å jobbe med barnegrupper av ulik størrelse GRUPPESTØRRELSER I GRUNNSKOLEN Innledning Antall elever, ansatte og lærere i gruppene i grunnskolen Fordeling av antall elever i undervisningssituasjonene Ansatte til stede i undervisningssituasjonen Variasjon i antall elever per ansatt i undervisningssituasjoner Variasjon i antall elever per lærer i undervisningssituasjonene Variasjoner i antall elever per lærere som ikke er knyttet til vedtak Lærernes erfaringer med å arbeide med ulike gruppestørrelser GRUPPESTØRRELSER I VIDEREGÅENDE SKOLE Innledning Antall elever, ansatte og lærere tilstede i gruppene i videregående skole Antall elever i undervisningssituasjonene Ansatte til stede i undervisningssituasjonene Undervisningssituasjoner med elever med vedtak Fordeling av antall elever per lærere til stede i undervisningssituasjonene Lærenes oppfølgingsansvar i forbindelse med yrkesfaglig fordypning Bruk av maskiner med restriksjoner og ivaretakelse av elevenes HMS Lærernes erfaringer med å arbeide med ulike gruppestørrelser 80

4 GRUPPESTØRRELSER I BARNEHAGEN OG SKOLEN 5. METODE FOR KARTLEGGING AV GRUPPESTØRRELSER Spørreundersøkelse blant ansatte i barnehagen Spørreundersøkelse blant lærere i grunnskolen og Vg1 Studiespesialisering Spørreundersøkelse blant lærere i yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram Utvikling av spørreskjemaer Vurdering av reliabilitet og ytre validitet 92 VEDLEGG 94 Tabeller med detaljert fordeling av resultatene fra barnehageundersøkelsen 94 Tabeller med detaljert fordeling av resultatene fra skoleundersøkelsen 97 Tabeller med detaljert fordeling av resultatene fra undersøkelsen for yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring 105 Deskriptiv statistikk av barnehagene og barnehageansatte som inngår i undersøkelsen 112 Deskriptiv statistikk av skolene og lærerne som inngår i undersøkelsen rettet mot grunnskoler og Vg1 Studiespesialisering 113 Deskriptiv statistikk av skolene og lærerne som inngår i undersøkelsen rettet mot yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring 114 Spørreskjema barnehager 115 Spørreskjema grunnskoler og Vg1 Studiespesialisering 120 Spørreskjema Videregående yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram 125

5 GRUPPESTØRRELSER I BARNEHAGEN OG SKOLEN FIGURER Figur 0.1 Gjennomsnittlige gruppestørrelser i barnehagen - oppsummert... 2 Figur 0.2 Gjennomsnittlige gruppestørrelser i grunnskolen - oppsummert... 4 Figur 0.3 Gjennomsnittlige gruppestørrelser i videregående opplæring - oppsummert... 5 Figur 1.1 Utvikling i gruppestørrelse 1 og 2 i grunnskolen, skoleårene 2006/ /16 på nasjonalt nivå Figur 2.1 Gjennomsnittlige størrelser på barnegruppene Figur 2.2 Fordeling av antall barn i gruppene, fra de innsamlede observasjonene Figur 2.3 Antall barn i barnegruppene på tidspunkt på dagen fordelt etter gruppetype Figur 2.4 Antall barn i barnegruppene fordelt på barnehagestørrelse, kommunestørrelse og eierform Figur 2.5 Antall barn i barnegruppene fordelt på ukedager og spesielle situasjoner Figur 2.6 Sammenligning mellom antall barn i gruppene i BASIL og denne undersøkelsens resultater Figur 2.7 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt Figur 2.8 Fordeling av antall barn per ansatt i de innsamlede observasjonene 23 Figur 2.9 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt fordelt på barnegruppetype og tidspunkt på dagen Figur 2.10 Fordeling av antall barn per ansatt etter tidspunkter på dagen for småbarnsgrupper og storbarnsgrupper Figur 2.11 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt fordelt på barnehagestørrelse, kommunestørrelse og eierform Figur 2.12 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt fordelt på ukedager, og spesielle- og ikke spesielle situasjoner Figur 2.13 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt med pedagogisk utdanning 28 Figur 2.14 Andel observasjoner hvor det ikke er en ansatt med pedagogisk utdanning til stede (N=432) Figur 2.15 Fordeling av antall barn per ansatt med pedagogisk utdanning i de innsamlede observasjonene Figur 2.16 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt med pedagogisk utdanning fordelt på barnegruppetype og tidspunkt på dagen Figur 2.17 Fordeling av observasjoner for ulike tidspunkt på dagen Figur 2.18 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt med pedagogisk utdanning etter barnehagestørrelse, kommunestørrelse og eierform Figur 2.19 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt med pedagogisk utdanning fordelt på ukedag og hvorvidt det var en spesiell situasjon eller ikke Figur 2.20 Fordeling av ansatte i barnehagen Figur 2.21 Fordeling av ansatte til stede i barnegruppene etter gruppetype Figur 2.22 Fordeling av ansatte til stede i barnegruppene etter barnehagestørrelse og eierform Figur 2.23 Barnehagens praksis for bruk av vikar ved fravær etter gruppetype Figur 2.24 Barnehagens praksis for bruk av vikar ved fravær etter barnehagestørrelse og eieform Figur 3.1 Fordeling av antall elever i undervisningssituasjonene fordelt på trinn Figur 3.2 Ekstra ansatte til stede i undervisningssituasjonen Figur 3.3 Gjennomsnittlige klasse-/gruppestørrelser etter ulike definisjoner.. 45 Figur 3.4 Gjennomsnittlig antall elever per lærer i undervisningssituasjoner på ulike trinn

6 GRUPPESTØRRELSER I BARNEHAGEN OG SKOLEN Figur 3.5 Fordeling av forholdet mellom antall elever og lærere på de ulike trinn-nivåene Figur 3.6 Gjennomsnittlig antall elever per lærer i undervisningssituasjonene etter skolestørrelse Figur 3.7 Gjennomsnittlig antall elever per lærer fordelt etter kommunestørrelse Figur 3.8 Gjennomsnittlig antall elever per lærer fordelt på faggrupper Figur 3.9 Gjennomsnittlig antall elever per lærer fordelt på om undervisningssituasjonen var spesielle eller ikke Figur 3.10 Sammenligning av gruppestørrelser basert på resultater fra undersøkelsen og gruppestørrelse 1 og 2 basert på GSI-tall Figur 3.11 Gjennomsnittlig antall elever per lærere som ikke er tilknyttet vedtak på ulike trinn Figur 3.12 Fordeling av antall elever per lærer som ikke er tilknyttet elever med vedtak Figur 4.1 Flere eller færre elever eller lærere enn vanlig Figur 4.2 Gjennomsnittlig antall elever i undervisningssituasjonen for fellesfag, programfag og yrkesfaglig fordypning Figur 4.3 Fordeling av antall elever til stede i undervisningssituasjonene Figur 4.4 Gjennomsnittlig antall elever til stede fra og utenfor utdanningsprogrammet i ulike utdanningsprogram Figur 4.5 Gjennomsnittlig antall elever til stede fra og utenfor utdanningsprogrammet i fellesfag, programfag og yrkesfaglig fordypning Figur 4.6 Gjennomsnittlig antall elever per 10 elever som har sluttet siden skolestart i ulike utdanningsprogram Figur 4.7 Andel undervisningssituasjoner med ekstra undervisningspersonell 65 Figur 4.8 Årsaker til ekstra ansatte i undervisningssituasjonen (andel av undervisningssituasjonene) Figur 4.9 Andel undervisningssituasjoner med og uten elever med vedtak Figur 4.10 Gjennomsnittlige klasse-/gruppestørrelser etter ulike definisjoner 68 Figur 4.11 Antall elever per lærer fordelt på faggrupper Figur 4.12 Fordelinger av antall elever per lærer Figur 4.13 Gjennomsnittlig antall elever per lærer som ikke er tilknyttet vedtak Figur 4.14 Fordeling av antall elever per lærer som ikke er tilknyttet vedtak i undervisningssituasjonen Figur 4.15 Hvorvidt lærerne har ansvar for elever i forbindelse med yrkesfaglig fordypning Figur 4.16 Fordeling av ansvar for elever i forbindelse med yrkesfaglig fordypning, i eller utenfor skolen Figur 4.17 Gjennomsnittlig antall elever lærerne har ansvar for i forbindelse med yrkesfaglig fordypning, på skolen og i bedrift Figur 4.18 Ble restriksjonene knyttet til bruken av maskinene overholdt? Figur 4.19 Inkluderte timen bruk av maskiner med restriksjoner for hvor mange elever som kan være til stede? Figur 5.1 Frafall. Andel små barnehager (under 45 barn), andel barnehager i små kommuner og andel private barnehager Figur 5.2 Frafall skolestørrelse. Andel små skoler (med mindre enn 250 elever) Figur 5.3 Frafall kommunestørrelse: Andel små kommuner (under innbyggere) Figur 5.4 Frafallsanalyser andeler små, mellomstore og store skoler Figur 5.5 Frafallsanalyse andel små og store kommuner... 92

7 GRUPPESTØRRELSER I BARNEHAGEN OG SKOLEN TABELLER Tabell 3-1 Gjennomsnittlig antall elever, ansatte og lærer til stede Tabell 4-1 Gjennomsnittlig antall elever, ansatte og lærere til stede i undervisningssituasjonen Tabell 5-1 Fordeling av antall barnehager etter størrelse i populasjon, utvalg og svar Tabell 5-2 Oversikt over rensing av data Tabell 5-3 Oversikt over grunnlag for vekter, samt vektskåre Tabell 5-4 Resultater av rekrutteringen av skoler og lærere Tabell 5-5 Svarprosent og fordeling av antall lærere vi mottok svar fra Tabell 5-6 Oversikt over rensing av data Tabell 5-7 Grunnlag for vekter samt vektskåre Tabell 5-8 Resultater rekruttering av skoler og lærere fra yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram Tabell 5-9 Svarprosent og fordeling av antall lærere vi mottok svar fra Tabell 5-10 Oversikt over observasjoner fra undersøkelsen Tabell 0-1 Kumulativ fordeling av gruppestørrelse A. Prosent Tabell 0-2 Kumulativ fordeling av gruppestørrelse B. Prosent Tabell 0-3 Kumulativ fordeling av gruppestørrelse C. Prosent Tabell 0-4 Kumulativ fordeling av gruppestørrelse D. Prosent Tabell 0-5 Kumulativ fordeling av gruppestørrelse E. Prosent Tabell 0-6 Antall elever i undervisningssituasjonen (kumulativ prosent) Tabell 0-7 Kumulativ fordeling av gruppestørrelse A. Prosent Tabell 0-8 Kumulativ fordeling av gruppestørrelse B. Prosent Tabell 0-9 Kumulativ fordeling av gruppestørrelse C. Prosent Tabell 0-10 Kumulativ fordeling av gruppestørrelse D. Prosent Tabell 0-11 Kumulativ fordeling av gruppestørrelse E. Prosent Tabell 0-12 Respondentens stilling Tabell 0-13 Hvilken barnegruppe respondentens hovedsakelig arbeider med112 Tabell 0-14 Barnehagenes eierform (BASIL) Tabell 0-15 Antall stabile barnegrupper (BASIL) Tabell 0-16 Typer barnehagegrupper barnehagene har (BASIL) Tabell 0-17 Antall barn i barnehagen (BASIL) Tabell 0-18 Antall år respondenten har arbeidet i skolen Tabell 0-19 Fordeling av skoletyper Tabell 0-20 Antall elever Tabell 0-21 Fordeling etter landsdeler Tabell 0-22 Fordeling etter landsdeler Tabell 0-23 Fordeling etter skolestørrelse Tabell 0-24 Antall år respondenten har arbeidet i skolen [Short content: Place cursor HERE and insert from menu. Delete the above TOC + pagebreak.] [DO NOT delete the following line since it contains a section break delete this field before printing]

8 SAMMENDRAG Rambøll leverer med dette rapport om faktiske gruppestørrelser i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring. Kartleggingen er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge faktiske størrelser på barnegruppene i barnehagen og den faktiske fordelingen av elever og lærere i undervisningssituasjoner i grunnskolen og videregående opplæring. Gjennom prosjektet har vi kartlagt størrelsene på barnegruppene for ulike tidspunkter på dagen i barnehagene, og klasse- og gruppestørrelser i undervisningssituasjoner på ulike trinn i grunnskolen og videregående opplæring. Dette for å frembringe ny kunnskap om klasse- og gruppestørrelser, og for å gi en mer nyansert beskrivelse av forholdet mellom antall barn og ansatte i barnehagene og mellom antall elever og ansatte i skolen enn hva som mulig gjennom tilgjengelig statistikk. Kartleggingen i barnehagen viser at det i gjennomsnitt er 8,1 barn per ansatt med pedagogisk utdanning i småbarnsgruppene. Tilsvarende er snittet 12,3 barn i storbarnsgruppene og 10,3 barn i aldersblandede grupper. Kartleggingen viser også situasjoner hvor det er langt flere og færre barn til stede per ansatt med pedagogisk utdanning. Resultatene fra grunnskolen viser at gruppestørrelsene i grunnskolen øker med trinnene og at det er store variasjoner i hvor store gruppene er. I undervisningssituasjonene hvor det er ekstra ansatte, er det en større andel assistenter og miljøarbeidere på de lavere trinnene og en større andel lærere ved de høyere trinnene. I videregående opplæring er gruppestørrelsene ulike på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Gjennomsnittlig gruppestørrelse på de studieforberedende utdanningsprogrammene er større enn for yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Blant de yrkesfaglige utdanningsprogrammene finner vi omkring elever per lærer i gjennomsnitt, men gruppestørrelsen varierer mellom ulike undervisningssituasjoner og utdanningsprogram. Metodisk tilnærming I undersøkelsen har vi målt gruppestørrelsene ved å spørre de som arbeider tettest på barna og elevene om hvor mange barn/elever og ansatte det var til stede på ulike tidspunkt i barnehagene og i ulike undervisningssituasjoner i skolen. Dataene er samlet inn via representative spørreundersøkelser til ansatte i barnehager og skoler i Norge. Det er pedagogiske ledere og barnehagelærere som har besvart undersøkelsen i barnehagen, og det er lærere på ulike trinn som har besvart undersøkelsen i grunnskolen og videregående opplæring. Dataene som ligger til grunn for rapporten er samlet inn i flere omganger. Kartleggingen av gruppestørrelser i barnehagen, grunnskolen og Vg1 Studiespesialisering er gjennomført våren Kartleggingen av gruppestørrelser i yrkesfaglige utdanningsprogram og i Vg1 Kunst, design og arkitektur er gjennomført i to runder, henholdsvis vinter 2017 og vår I tillegg er det gjennomført oppfølgende intervjuer med 16 pedagogiske ledere, 13 lærere i grunnskolen og 20 lærere tilknyttet ulike utdanningsprogram i videregående opplæring. Vi har undersøkt hvor mange barn og ansatte som er til stede i gruppene på tre ulike tidspunkt på dagen i barnehagen. Videre har vi beregnet forholdet mellom antall barn og ansatte, og antall barn og ansatte med pedagogisk utdanning. I skolen har vi kartlagt antall elever, ansatte og lærere i faktiske undervisningssituasjoner på to tidspunkt på dagen. Ut i fra dette har vi beregnet forholdet mellom antall elever og lærere i undervisningssituasjonene. Rapporten er av deskriptiv karakter. 1

9 Gruppestørrelser i barnehagen I undersøkelsen har vi kartlagt de faktiske størrelsene på barnegruppene (antall barn i barnegruppene), forholdet mellom antall elever og ansatte og forholdet mellom antall barn og ansatte med pedagogisk utdanning som er til stede i barnegruppene. Ansatte med pedagogisk utdanning omfatter i denne sammenheng barnehagelærere, pedagogiske ledere og barnehagestyrere. Følgende figur oppsummerer resultatene i form av gjennomsnittstall for de ulike barnegruppene, mens fordelingene oppsummeres i kulepunktene etter figuren. Figur 0.1 Gjennomsnittlige gruppestørrelser i barnehagen - oppsummert ANTALL BARN 20 16, ,9 3,5 8,1 14,2 5,8 12,3 4,5 10,3 0 Småbarnsgrupper (N=868) Storbarnsgrupper (N=982) Aldersblandede grupper (N=411) Gjennomsnittlig antall barn i gruppene Gjennomsnittlig antall barn per ansatt Gjennomsnittlig antall barn per ansatt med pedagogisk utdannelse Resultatene fra undersøkelsen i barnehagen viser at følgende størrelser på barnegruppene er vanligst: I småbarnsgrupper er det det i gjennomsnitt 8,9 barn. Fordelingene viser at 69 prosent av småbarnsgruppene vi har kartlagt består av mellom 1 og 10 barn, og 31 prosent består av flere enn 10 barn i gruppene. I 95 prosent av gruppene er det færre enn 16 barn. I storbarnsgrupper er det i gjennomsnitt 14,2 barn. I 30 prosent av storbarnsgruppene er det mellom 1-10 barn og i 70 prosent er det mer enn 10 barn. 17 prosent av storbarnsgruppene består av 19 barn eller flere. I aldersblandede grupper er det i gjennomsnitt 16,2 barn. I 35 prosent av de aldersblandede gruppene er det mellom 1-10 barn og i 65 prosent er det flere enn 10 barn. Resultatene fra undersøkelsen viser også at størrelsen på barnegruppene øker med barnehagens størrelse. Store barnehager (over 80 barn) har i gjennomsnitt 13,6 barn i gruppene, noe som er 2,6 barn flere i gruppene enn små barnehager (under 45 barn) som har 11,0 barn i gruppene i gjennomsnitt. Resultatene fra undersøkelsen viser at følgende forholdstall mellom antall barn og ansatte: I småbarnsgruppene er det i gjennomsnitt 3,5 barn per ansatt i gruppene. o I 49 prosent av observasjonene fra småbarnsgruppene er det mellom 1-3 barn per ansatt. o I 46 prosent av observasjonene er det mellom 4-6 barn per ansatt o Resterende 5 prosent er mellom 7-9 barn. I storbarnsgruppene er det i gjennomsnitt 5,8 barn per ansatt o I 69 prosent av observasjonene fra storbarnsgruppene er det mellom 1-6 barn per ansatt. o I 31 prosent av observasjonene fra storbarnsgruppene er det over 6 barn per ansatt i. I 9 prosent av observasjonene er det over 9 barn i gruppene. 2

10 I de aldersblandede gruppene er det i gjennomsnitt 4,5 barn per ansatt o I 23 prosent av gruppene er det mellom 1-3 barn i per ansatt i gruppene o I 84 prosent av observasjonene er det mellom 1-6 barn per ansatt i gruppene. Når det gjelder forholdet mellom antall barn og ansatte med pedagogisk utdanning som er til stede i barnegruppene, viser undersøkelsen følgende: I småbarnsgruppene er det i gjennomsnitt 8,1 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. o I 33 prosent av småbarnsgruppene i undersøkelsen er det 1-6 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. o I 69 prosent av småbarnsgruppene er det 1-9 barn per ansatt med pedagogisk utdanning, og blant 31 prosent er det flere enn 9 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. I storbarnsgruppene er det i gjennomsnitt 12,3 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. o I 35 prosent av storbarnsgruppene som er kartlagt, er det mellom 1-9 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. o I 87 prosent av storbarnsgruppene er mellom 1-18 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. o I 13 prosent av storbarnsgruppene er over 18 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. I de aldersblandede gruppene er det i gjennomsnitt 10,3 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. o I 47 prosent av de aldersblandede gruppene i undersøkelsen er det mellom 1 og 9 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. o I 96 prosent av de aldersblandede gruppene er det 1-18 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. Resultatene viser også at små barnehager (under 45 barn) har færre barn per ansatt, og per ansatt med pedagogisk utdanning, enn mellomstore- (45-79 barn) og store barnehager (mer enn 80 barn). Små barnehager har i gjennomsnitt 4,2 barn per ansatt og 9,4 barn per pedagogisk ansatt, mellomstore barnehager har litt flere barn per ansatt (4,7 barn) og litt flere barn per ansatt med pedagogisk utdanning (10,7 barn). Store barnehager har flest barn per ansatt (5,4 barn) og ansatt med pedagogisk utdanning (11,3 per ansatt). De 16 barnehageansatte som er intervjuet i etterkant av spørreundersøkelsen forteller at grunnbemanningen ikke dekker hele barnehagedagen og at det er perioder i løpet av dagen hvor det er få ansatte på avdelingen eller i barnegruppene. Årsaken til at det er færre ansatte til stede i perioder er blant annet at de starter på ulikt tidspunkt for å få vaktene til å gå opp, håndtering av sykefravær, pauseavvikling og møteaktivitet. Pedagogisk leders tid til planlegging, for- og etterarbeid har også betydning for hvor mange ansatte som er tilstede med barna til enhver tid. Flere barnehageansatte som er intervjuet er bekymret for at bemanningsutfordringene går ut over barna og deres behov for å bli sett. Samtidig påpeker de at det på tidspunkter med færre ansatte prioriteres å gi omsorg og være tilgjengelig for barna, fremfor å gjennomføre pedagogiske opplegg. 3

11 Gruppestørrelser i grunnskolen I undersøkelsen har vi kartlagt antall elever til stede i undervisningssituasjoner og videre beregnet forholdet mellom totalt antall barn og totalt lærere som er til stede i ulike undervisningssituasjoner. 1 Følgende figur oppsummerer de gjennomsnittlige størrelsene for de ulike trinnene som er kartlagt i undersøkelsen. Figur 0.2 Gjennomsnittlige gruppestørrelser i grunnskolen - oppsummert ANTALL ELEVER ,9 18,9 16,3 16,9 20,4 18,4 22,6 19, trinn (N=500) 2. trinn (N=420) 5. trinn (N=410) 8. trinn (N=689) Gjennomsnitlig antall elever i undervisningssituasjonene Gjennomsnittlig antall elever per lærer i undervisnigssituasjonene Resultatene fra undersøkelsen viser følgende størrelser på elevgruppene og forhold mellom antall elever og lærere som er til stede i undervisningssituasjonene: Antall elever i undervisningssituasjonene øker med klassetrinn. Det samme gjør antall elever per lærer. På 1. og 2. trinn er det i gjennomsnitt 18,9 elever til stede i undervisningssituasjonene. På disse trinnene er det henholdsvis 16,3 elever per lærer på 1. trinn og 16,9 elever per lærer på 2. trinn. På 1. trinn er det ved 47 prosent av observasjonene mellom 1 og 15 elever per lærer. På 2. trinn er det ved 43 prosent av observasjonene mellom 1 og 15 elever per lærer i undervisningssituasjonene. På 5. trinn er det i gjennomsnitt 20,4 elever til stede i undervisningssituasjonene og 18,4 elever per lærer i undervisningssituasjonene. På 5. trinn er det ved 61 prosent av observasjonene mellom 1 og 20 elever per lærer i undervisningssituasjonene når vi regner med lærere knytte til vedtak. På 8. trinn er det i gjennomsnitt 22,6 elever til stede i klassene/gruppene og 19,9 elever per lærer i undervisningssituasjonene. På 8. trinn er det ved 45 prosent av observasjonene mellom 1-20 elever per lærer i undervisningssituasjonene. Det er ingen observasjoner hvor det er flere enn 30 elever per lærer i undervisningssituasjonene. Videre viser resultatene fra undersøkelsen at antall elever per lærer øker med skolens størrelse. Det vil si at små skoler med under 250 elever har færre elever per lærere enn mellomstore skoler med mellom 250 og 450 elever og store skoler med mer enn 450 elever. Forskjellene mellom mellomstore og store skoler er mindre, og ikke signifikante. Denne tendensens gjelder alle trinn. 7 av 13 lærere som er intervjuet i etterkant av spørreundersøkelsen oppgir å være fornøyd med gruppestørrelsen de underviser. Ingen av disse lærerne har grupper med flere enn 24 elever. Lærerne som er mindre tilfreds med gruppestørrelsen, har alle 24 elever eller flere. Årsaken til at lærerne opplever gruppestørrelsen som problematisk er at det er vanskelig å se alle elevene og å gi god nok tilpasset opplæring, verken til svakt- eller sterkt presterende elever. Store grupper kan også svekke elev-hjem-kontrakten og by på fysiske utfordringer da små klasserom kan være et hinder for aktiviteter og variasjon i undervisningen. 1 Også medregnet lærere knyttet til vedtak om spesialundervisning og/eller særskilt språkopplæring. 4

12 Gruppestørrelser i videregående opplæring I undersøkelsen har vi kartlagt antall elever til stede i undervisningssituasjoner og videre beregnet forholdet mellom totalt antall elever og lærere som er til stede i ulike undervisningssituasjoner. Følgende figur oppsummerer de gjennomsnittlige størrelsene for de ulike utdanningsprogrammene som er kartlagt i undersøkelsen. Figur 0.3 Gjennomsnittlige gruppestørrelser i videregående opplæring - oppsummert ANTALL ELEVER 25 23,7 23, ,7 13,8 14,4 13,4 13,8 12,8 15,0 14,4 11,5 10,7 12,8 11,5 18,7 17, Gjennomsnittlig antall elever i undervisningssituasjonene Gjennomsnittlig antallelever per lærere i undervisningssituasjonene På Vg1 Bygg- og anleggsteknikk er det i snitt 13,7 elever til stede i klassene/gruppene og 12,8 elever per lærer i undervisningssituasjonene. I 84 prosent av undervisningssituasjonene er det mellom 1 og 15 elever per lærer i undervisningssituasjonene. På Vg2 Byggteknikk er det i gjennomsnitt 13,8 elever til stede i undervisningssituasjonene noe som tilsvarer 13,4 elever per lærer. Ved 80 prosent av observasjonene er det mellom 1 og 15 elever per lærer til stede i undervisningssituasjonene ved dette utdanningsprogrammet. Gjennomsnittlig antall elever til stede i gruppene i Vg1 Helse- og oppvekstfag er 14,4 elever og 13,8 elever per lærer i undervisningstimene på dette utdanningsprogrammet. Det er mellom 1 og 15 elever per lærer til stede ved 75 prosent av observasjonene i dette utdanningsprogrammet. På Vg2 Barne- og ungdomsarbeider er det i gjennomsnitt 15,0 elever til stede i klassene/gruppene og 14,4 elever per lærere i undervisningssituasjonene. På Vg2 Barne- og ungdomsarbeider er det mellom 1 og 15 elever per lærer i 76 prosent av de observerte undervisningssituasjonene. På Vg1 Restaurant og matfag er det i gjennomsnitt 11,5 elever til stede i klassene/gruppene og 10,7 elever per lærer i undervisningssituasjonene. På dette utdanningsprogrammet er det mellom 1 og 15 elever per lærer i 90 prosent av undervisningssituasjonene. På Vg2 Matfag er det i gjennomsnitt 12,8 elever til stede i klassene/gruppene og 11,5 elever per lærer i undervisningssituasjonene. Av de observerte undervisningssituasjonene er det mellom 1 og 15 elever per lærer i 85 prosent. På Vg1 Kunst, design og arkitektur er det i gjennomsnitt 18,7 elever til stede i klassene/gruppene og 17,1 elever per lærer i undervisningssituasjonene. På dette utdanningsprogrammet er det mellom 1 og 15 elever per lærer i 47 prosent av undervisningssituasjonene. Det er mellom 1 og 24 elever per lærer i 82 prosent av undervisningssituasjonene. 5

13 På Vg1 studiespesialisering er det i gjennomsnitt 23,7 elever til stede i klassene/gruppene og 23,1 elever per lærer i undervisningssituasjonene. I studiespesialisering er det ved 48 prosent av observasjonene mellom 1 og 24 elever per lærer i undervisningssituasjonene. I 92 prosent av observasjonene er det mellom 1-30 elever per lærer i undervisningssituasjonene. Lærerne ble i undersøkelsen bedt om å opplyse om hvor mange elever som tilhører utdanningsprogrammet som har sluttet i faget de underviser i siden skolestart høsten Samlet sett har det i snitt sluttet 0,7 elever per 10 elever i klassen siden skolestart 2017 og før jul 2017 utdanningsprogrammene. I snitt har det samlet sett sluttet 0,9 av 10 elever innen påsken 2018 i de ulike utdanningsprogrammene. Det betyr at flesteparten av elevene som har sluttet i fagene har gjort det før jul, mens en mindre andel har sluttet i fagene etter jul. Videre viser resultatene fra undersøkelsen at ekstra ansattressurser i undervisningssituasjonen varierer mellom utdanningsprogrammene. Ved Vg1 Restaurant og matfag er det særlig mange av observasjonene (40 prosent) hvor det er flere enn én ansatt til stede i undervisningssituasjonen. Det er oftest assistenter som benyttes som ekstra ressurser i undervisningssituasjonene på dette programmet. I forbindelse med undersøkelsen er det i tillegg gjennomført intervjuer med 20 lærere i videregående opplæring. I intervjuene trekker lærerne frem at det er betydelige utfordringer knyttet de store nivåforskjellene i gruppene. Dette gjelder særlig for yrkesfaglige utdanningsprogram hvor gruppene ofte er om lag 15 elever, men også for studieforberedende utdanningsprogram hvor gruppene ofte er større. Flere lærere tilknyttet yrkesfaglige utdanningsprogram sier at de opplever det som krevende å motivere elevgruppen, og at det er utfordrende å få nok tid til tilstrekkelig oppfølging av hver elev. Enkelte av lærerne utdyper at dette er en utfordring knyttet til kombinasjonen mellom antall elever og enkeltelevers utfordringer. Lærere som oppgir at de har oppfølgingsansvar for elever i forbindelse med yrkesfaglig fordypning (YFF), har i gjennomsnitt ansvar for 9 elever. De som kun har ansvar for elever med opplæring i bedrift i forbindelse med YFF har i snitt ansvar for 10 elever, mens lærere som har oppføring av elever på skolen, har i snitt ansvar for 8 elever. 6

14 SUMMARY Ramboll delivers this report on actual sizes in early childhood education and schools. The mapping is done on behalf of Union of Education Norway (Utdanningsforbundet). The purpose of the survey has been to map the actual sizes of the various groups of children in early childhood education, and the actual distribution of pupils and teachers in teaching situations at school. Throughout the project, we have mapped the size of the children's groups at different times of the day in daycare institutions, and class and group sizes in teaching situations in the various grades in primary and lower secondary school, as well as upper secondary school. The purpose is to generate new knowledge on class and group sizes and to provide a more detailed description of the relationship between the number of children and employees in daycare institutions and between the number of pupils and employees in schools, more so than what has been possible through available statistics. The mapping for early childhood education shows that on average there are 8.1 children per employee with pedagogical education in the toddler groups. Similarly, the average is 12.3 children in the groups with older children and 10.3 children in groups with children of mixed ages. This study also shows situations where there are far more and far fewer children present per employee with educational education. The results from the primary and lower secondary school show that the size of the pupil groups is smaller in primary school than in lower secondary school and that there are large variations in the size of the groups. In the teaching situations where there are additional employees, there is a greater proportion of assistants and environmental workers in primary school and a larger proportion of teachers in lower secondary school. In upper secondary school, the size of the group is different from General Studies and vocational education programs. The average group size of the General Studies education programs is greater than for vocational education programs. Among the vocational education programs, we find around pupils per teacher on average, but the group size varies between different teaching situations and education programs. Methodological approach In the survey we have measured the group sizes by asking those who work closest to the children and pupils about how many children / pupils and employees there were at different times in the daycare institution and during different teaching situations at school. The data is collected via representative surveys in daycare institutions and schools in Norway, respectively. It is the Educational supervisors and early childhood educators who have responded to the survey in early childhood education, and teachers in various grades that have answered the survey in school. In addition, follow-up interviews have been conducted with 16 educational supervisors and 16 teachers who completed the survey. The data underpinning this report was collected in several rounds. Mapping of group sizes in early childhood education, primary and lower secondary school as well as Vg1 Specialization in General Studies was completed in Mapping of group sizes in vocational education programs and in Vg1 Arts, Design and Architecture has been completed in two rounds, respectively winter 2017 and In addition, follow-up interviews have been carried out with 16 educational supervisors, 13 teachers in the primary and lower secondary school and 20 teachers associated with different education programs in upper secondary education. We have investigated how many children and employees are present in the groups at three different times of the day in early childhood education. Furthermore, we have calculated the ratio between the number of children and employees, and the number of children and pedagogically educated employees. In schools, we have mapped the number of pupils, employees and teachers in actual teaching situations at two points during the day. Furthermore, we have calculated the ratio between the number of pupils and teachers in the teaching situation. 7

15 Group sizes in Early Childhood Education In this study we have mapped the actual sizes of the children's groups (the number of children in the children's groups), the ratio of the number of children and employees and the ratio between the number of children and pedagogically educated staff. The following figure summarizes the results in terms of the average sizes of the different children's groups, while the breakdowns are summarized in the bullet points following the figure. Figure 0.1 Average group sizes in Early Childhood Education - summarized AVERAGE NUMBER OF CHILDREN 20 16, ,9 3,5 8,1 14,2 5,8 12,3 4,5 10,3 0 Toddler Groups (N=868) Groups whith older children (N=982) Age Mixed Groups (N=411) Average number of children per group Average number of children per employee Average number of children per pedagogicaly educated employee The results from the survey show that the following sizes in the different groups of children are the most common: In the toddler groups (children under the age of 3), there are on average 8.9 children in each group. Furthermore, the distribution of observations shows that 69 per cent of the toddler groups have between 1-10 children and 31 per cent have more than 10 children in each group. 95 percent of the groups have less than 16 children. In the groups with the older children there are on average 14.2 children in each group we have looked at. 30 percent of the groups with the older children are between 1-10 children and 70 percent have more than 10 children. 17 percent of the groups with the older children have 19 children or more. In groups with children of mixed ages there are on average 16.2 children in each group. 35 percent of these groups have between 1-10 children and 65 percent have more than 10 children. The results from the survey also show that the size of the children's groups increases with the size of the daycare institution. Large daycare institutions (with more than 80 children) have an average of 13.6 children in each group, which is 2.6 children more in the groups at the smaller daycare institutions (with less than 45 children) who have 11.0 children in each group on average. The results from the survey show the following ratio between the number of children and employees present in each of the children's groups: In the toddler groups we find an average ratio of 3.5 children per employee present in the groups. o In 49 per cent of the observations in the toddler groups there are between 1-3 children per employee. o In 46 per cent of the observations there are between 4-6 children per employee in the groups. o The remaining 5 per cent are between 7-9 children. 8

16 In the groups with the older children there is an average of 5.8 children per employee. o In 69 per cent of the observations in these groups, there are between 1-6 children per employee. o In 31 percent of the observations there are more than 6 children per employee in each group. o The remaining 9 per cent are groups with over 9 children per employee in it. In the groups with children of mixed ages there is on average 4.5 children per employee in the groups we have mapped. o In 23 per cent of the observations there are between 1-3 children per employee in the groups. o In 84 per cent of the observations there are between 1-6 children per employee in the groups. When it comes to the ratio between children and pedagogically educated employees, the results from this survey show the following: In the toddler groups there is on average 8.1 children per pedagogically educated employee in the groups. o In 33 per cent of the toddler groups in the survey there are 1-6 children per pedagogically educated employee, o In 69 per cent of the toddler groups there are between 1-9 children per pedagogically educated employee and among 31 per cent there are more than 9 children per educated employee. In the groups with the older children there is on average 12.3 children per pedagogically educated employee in the groups. o In 35 per cent of the groups with the older children there are between 19 children per pedagogically educated employee. o In 87 per cent of the groups there are between 1-18 children per pedagogically educated employee. o 13 per cent of the groups with older children there are over 18 children per pedagogically educated employee. In the groups with children of mixed ages there is on average 10.3 children per pedagogically educated employee in the groups. o In 47 per cent of the groups with mixed ages in the survey, there are 1-9 children per pedagogically educated employee in the groups. o In 96 per cent of the age mixed groups there are between 1-18 children per pedagogically educated employee. The results also show that small daycare institutions have fewer children per employee and per pedagogically educated employee than medium and large daycare institutions. Small daycare institutions (with less than 45 children) have an average of 4.2 children per employee and 9.4 children per educated employee; medium-sized daycare institutions (45-79 children) have a few more children per employee (4.7 children) and a few more children per pedagogically educated employee (10.7 children). Large daycare institutions (with more than 80 children) have the most children per employee (5.4 children) and pedagogically educated employee (11.3 per employee). The 16 employees interviewed after the survey indicate that the base staff does not cover the entire day in the daycare institution and that there are periods during the day where there are few employees in the department or in the children's groups. The reasons why there are fewer employees present at times are, among other things, that they start at different times in order to cover all shifts, handling sick leave, breaks and meetings. The pedagogical supervisor's office hours, guidance and parent meetings are also activities that occur at the expense of the number of employees present. Several interviewed employees at daycare institutions are worried that staffing challenges affect the children and their need to be seen. At the same time, they point out that during these times; priority is given to caring and being accessible to the children, rather than carrying out educational programs. 9

17 Group sizes in primary and lower secondary school In the survey we have mapped the number of pupils present in teaching situations and further calculated the relationship between the number of children and teachers present in different teaching situations. The following figure summarizes the average sizes in the various steps mapped in the survey. Figure 0.2 Average group sizes in primary and lower secondary school- summarized AVERAGE NUMBER OF PUPILS 25 22, ,9 18,9 16,3 16,9 20,4 18,4 19, st grade (N=500) 2nd grade (N=420) 5th grade (N=410) 8th grade (N=689) Average numbers of pupils Average numbers of pupils per teacher As the figure above illustrates, the results of the survey show the following sizes of the pupil groups and the ratio between the number of pupils and teachers present in the teaching situations: The number of pupils in the teaching situations increases with each grade. The same goes for the number of pupils per teacher. In 1st and 2nd grade there are, on average, 18.9 pupils present in the teaching situation. There are 16.3 pupils per teacher in the 1. and 16.9 pupils per teacher in the 2nd grade. In 1st grade, 47 per cent of the observations show between 1 and 15 pupils per teacher. In 2nd grade, 43 per cent of the observations show between 1 and 15 pupils per teacher in teaching situation. In 5th grade, there are, on average, 20.4 pupils present in a teaching situation and 18.4 pupils per teacher in a teaching situation. In 5th grade, 61 per cent of the observations show between 1 and 20 pupils per teacher in the teaching situation. In 8th grade, there are on average 22.6 pupils present in the classes / groups and 19.9 pupils per teacher in teaching situations. In 8th grade, 45 per cent of the observations show between 1 and 20 pupils per teacher a teaching situation. Furthermore, the results from the survey show that the number of pupils per teacher increases with the size of the school, meaning that small schools with less than 250 pupils have fewer pupils per teacher than medium-sized schools with between 250 and 450 pupils and large schools with more than 450 pupils. The differences between medium and large schools are smaller, and not significant. This trend applies to all stages. 7 out of 16 teachers interviewed after the survey state that they are content with the group size they teach. None of these teachers have groups with more than 24 pupils and all but one work in elementary school. The teachers who are less satisfied with the group size all have 24 pupils or more. The least satisfied have 28 pupils in their groups. The reason why teachers experience the group size as problematic is that it is difficult to see/connect with all the pupils and to provide adequate adapted education, neither to weak nor highly performing pupils. Large group sizes can 10

18 also weaken the pupil-home contract as well as physical challenges as small classrooms can be an obstacle to activities and variety in teaching. Group sizes in upper secondary education and training In the survey we have mapped the number of pupils present in teaching situations in vocational education programs and programs for General Studies. Further, we have calculated the relationship between the number of pupils and teachers present in different teaching situations. The following figure summarizes the average sizes for the different education programs mapped in the survey. Figure 0.3 Average group sizes in upper secondary education and training - summarized AVERAGE NUMBER OF PUPILS 25 23,7 23, ,7 17, ,4 13,7 13,813,4 13,8 12,8 15,0 14,4 11,5 10,7 12,8 11, Building and Construction (level 1) (n=816) Construction Techniques (level 2) (n=413) Helthcare, Childhood and Youth Development (level 1) (n=1898) Child Care and Youth Work (level 2) (n=627) Restaurant and Food Processing (Level 1) (n=363) Food and Beverages (level 2) (n=100) Art, design and architecture (level 1) (n=235) Specialization in General Studies (level 1) (n=703) Average numbers of pupils Average numbers of pupils per teacher In Building and Construction (level 1), there are, on average, 13.7 pupils present in the classes / groups and 12.8 pupils per teacher in the teaching situation. In 84 per cent of the teaching situations, there are between 1 and 15 pupils per teacher in the teaching situations. In Construction Techniques (level 2), an average of 13.8 pupils present in the teaching situation amount to 13.4 pupils per teacher. In 80 per cent of the observations of this education program, there are between 1 and 15 pupils per teacher present in the teaching situations. The average number of pupils present in the groups in Healthcare, Childhood and Youth Development (level 1) is 14.4 pupils, equivalent to 13.8 pupils per teacher in the teaching situations of this education program. In this education program, there were between 1 and 15 pupils per teacher present in 75 per cent of the observations. In Child Care and Youth Work (level 2), there are, on average, 15.0 pupils present in the classes / groups and 14.4 pupils per teacher in the teaching situations. In Vg2 Child and Youth Work, there are between 1 and 15 pupils per teacher in 76 percent of the observed teaching situations. In Restaurant and Food Processing (level 1) there are, on average, 11.5 pupils present in the classes / groups, and 10.7 pupils per teacher in the teaching situation. In this education program, there are between 1 and 15 pupils per teacher in 90 per cent of the teaching situations. In Food and Beverages (level 2), there are, on average, 12.8 pupils present in the classes / groups, and 11.5 pupils per teacher in the teaching situation. Of the observed teaching situations, there are between 1 and 15 pupils per teacher in 85 per cent. 11

19 In Art, Design and Architecture (level 1), there are 18.7 pupils present in the classes / groups, on average, and 17.1 pupils per teacher in the teaching situations. In this education program, the group sizes are between 1 and 15 pupils per teacher in 47 percent of the teaching situations. There are between 1 and 24 pupils per teacher in 82 per cent of the teaching situations. In Specialization in General Studies (level 1) there are on average 23.7 pupils present in the classes / groups and 23.7 pupils per teacher in the teaching situation. In 48 percent of the observations there are between 1 and 24 pupils per teacher in the teaching situation, and in 92 percent of the observations there are between 1 and 30 pupils per teacher in the teaching situations. In the survey the teachers were asked to specify how many pupils enrolled in the education program that have dropped out of the subject they teach since the start of the school year in autumn of Altogether, on average, 0.8 pupils have dropped out since the start of school in 2017 and before Christmas 2017 in the mapped education programs. On average, 1.03 pupils have dropped out by spring 2018 in the various education programs. Furthermore, the results from the survey show that additional employee resources in the teaching situation vary greatly between education programs. At Restaurant and Food Processing (level 1), a particularly large portion of the observations (40 percent) have more than one employee in the teaching situation. These employees are mainly assistants. Apart from Art, Design and Architecture (level 1), there are few observations in vocational education programs with more than 15 pupils per teacher in the teaching situation. This study includes interviews with 20 teachers in upper secondary education. Teachers in vocational education programs state that there are significant challenges related to the major differences concerning skill levels in the groups of about fifteen pupils. Several teachers experience difficulties in motivating the pupils and state that it is challenging to have enough time to provide adequate attention to each pupil. Some of the teachers explain this by pointing to the combination of the number of pupils and the challenges of individual pupils. Teachers who state that they have follow-up responsibility for pupils in vocational in-depth studies (YFF), on average, have responsibility for 9 pupils. Those who are only responsible for pupils with training in a company via YFF, have, on average, responsibility for 10 students, while teachers who follow-up on pupils at school, on average have responsibility for 8 students. 12

20 1. BAKGRUNN 1.1 Innledning Gruppestørrelser i barnehage og skole blir rapportert til departement og direktorat gjennom Innrapportering for barnehager (BASIL) og Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Disse tallene relaterer seg til den enkelte barnehage eller skole, men den gir ikke informasjon om fordelingen av barn og elever i ulike grupper og faktiske undervisningssituasjoner. Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge faktiske størrelser på barnegruppene i barnehagen og fordelingen av elever og lærere i faktiske undervisningssituasjoner i skolen. I tillegg har det vært et mål om å beskrive variasjonene i gruppestørrelsene i barnehagen, grunnskolen og videregående skole. I barnehagen har vi sett nærmere på hvor mange barn og ansatte det er til stede i gruppene til tre ulike tidspunkt på dagen. Videre har vi undersøkt forholdet mellom antall barn og ansatte og antall barn og ansatte med pedagogisk utdanning. I skolen har vi sett nærmere på størrelsen på klassene/gruppene (antall elever til stede) og videre forholdet mellom elever og lærere i undervisningssituasjoner. Vi har innhentet data om klasse- og gruppestørrelser gjennom representative spørreundersøkelser i barnehagen og i skolen. Undersøkelsen er gjennomført av ansatte i barnehagen og skolen som arbeider tettest på barna/elevene. Respondentene har blant annet rapportert om hvor mange barn/elever og ansatte det var til stede på ulike tidspunkt i barnehagene og ulike undervisningssituasjoner i skolen. En nærmere beskrivelse av den metodiske tilnærmingen fremkommer i kapittel 5.1 (barnehageundersøkelsen), 5.2 (grunnskoleundersøkelsen) og 5.3 (undersøkelsen rettet mot videregående skole). I kapittel 2 i denne rapporten beskrives variasjonen i gruppestørrelser i barnehager. I kapitlet fremkommer også opplysninger fra intervjuer med barnehageansatte om deres erfaringer med å arbeide med ulike gruppestørrelser. I kapittel 3 beskrives variasjonen i klasse- og gruppestørrelser i grunnskolen. I kapitlet fremkommer også opplysninger fra intervjuer med lærerne om deres erfaringer med å arbeide med sine elevgrupper. I kapittel 4 beskrives variasjonen i klasse- og gruppestørrelser i videregående opplæring. I kapitlet fremkommer også opplysninger fra intervjuer med lærerne om deres erfaringer med å arbeide med sine elevgrupper. Vi benytter anledningen til å takke for et godt samarbeid med Utdanningsforbundet i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. 1.2 Nærmere om gruppestørrelser definisjoner og begrepsbruk I det følgende redegjøres det for definisjoner og begrepsbruk, samt eksisterende kunnskap om gruppestørrelser i barnehagen og skolen. Gruppestørrelser i barnehagen I barnehagene skilles det mellom gruppestørrelse, personaltetthet og pedagogtetthet. Med gruppestørrelse i barnehagen menes som regel hvor mange barn det er i en relativt stabil barnegruppe. Utdanningsdirektoratet beregner gruppestørrelse på bakgrunn av barnehagenes årsmelding hvor barnehagene oppgir vanligste gruppestørrelse for småbarn (0-2 år), store barn (3-5 år) og aldersblandede grupper. Den eksisterende statistikken baserer seg med andre ord på 13

21 selvrapporterte svar om «vanlig» gruppestørrelse og sier ikke noe om variasjonen mellom ulike grupper eller organisering på ulike tidspunkt på dagen. Ifølge tall fra BASIL, er den vanligste gruppestørrelsen for små barn 9 barn og for store barn er det Gjennomsnittet er henholdsvis 11 og 19 barn. Også i aldersblandede grupper er 18 barn den vanligste gruppestørrelsen, og gjennomsnittet er 16 barn per gruppe. Tallene på gruppestørrelser fra BASIL samsvarer ikke helt med forskningen. Vassenden m.fl. (2011) finner at det har vært generell utvikling mot større barnegrupper og at gruppestørrelsen øker med barnehagens størrelse. De finner at det er gjennomsnittlig 12,4 barn per gruppe for småbarnsgrupper, 18,6 barn per gruppe i storbarnsgrupper og 17,6 barn for aldersblandede grupper. 3 Personaltetthet referer til antallet pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere eller assistenter det er per barn. Ifølge Utdanningsdirektoratets indikatorer 4 er det i snitt 6 barn per ansatt i barnehagen når vi kun teller med grunnbemanningen. 5 Det er litt større personaltetthet i kommunale barnehager enn i ikke-kommunale barnehager. I snitt er det 5,9 barn per ansatt i kommunale barnehager og 6,2 barn per ansatt i private barnehager. 6 I Norge er det ingen lovfestet bemanningsnorm. Personaltettheten varierer mellom grupper med barn i ulike aldre. Vassenden m.fl. (2011) finner at barnehagene i utvalget deres gjennomsnittlig har 3,4 barn per ansatt i rene småbarnsgrupper (0-2 år), 5,5 i rene storbarnsgrupper (3-5 år) og 4,6 i aldersblandete grupper. 7 Med pedagogtetthet menes forholdet mellom antall barn og personale med pedagogisk utdanning. Ifølge forskrift om pedagogisk bemanning, skal det være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over 3 år. 8 Når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over 6 timer, skal det være én pedagogisk leder per 7-9 barn. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Tall fra BASIL viser at 70 prosent av barnehagene oppfyller forskrift om pedagogisk bemanning. 9 For at man ikke skal forveksle med allerede eksisterende størrelser og begreper, benytter vi i denne rapporten følgende begreper: Antall barn i barnegruppene, antall barn per ansatt og antall barn per ansatt med pedagogisk utdanning. Klasse- og gruppestørrelser i skolen I skolen brukes gruppestørrelse som et mål på lærertetthet, det vil si forholdet mellom elever og lærere. Denne gruppestørrelsen beskrives oftest ut fra eksisterende indikatorer fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). I GSI er det to gruppestørrelser, gruppestørrelse 1 og gruppestørrelse 2. Disse indikatorene gir en indikasjon på den gjennomsnittlige gruppestørrelsen på en skole eller i en kommune (gruppestørrelse 1) og en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2), men beskriver ikke de faktisk klasse- og gruppestørrelsene. Gruppestørrelse 1 er definert som forholdet mellom totalt antall elevtimer og totalt antallet læretimer. 10 Gruppestørrelse 1 inkluderer timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring 2 Utdanningsdirektoratets hjemmeside: Barn og ansatte i barnehager i URL: < > 3 Vassenden m.fl. (2011). Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet. Rapport IRIS 2011/ For å kunne sammenligne barnehager med ulik sammensetting av barn, justerer Utdanningsdirektoratet for alder og oppholdstid. Barn under to år er vektet dobbelt. 5 Utdanningsdirektoratets hjemmeside. Barn og ansatte i barnehager i URL: < 6 Ibid. 7 Vassenden m.fl. (2011). Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet. Rapport IRIS 2011/ Barnehagespeilet 2016, Utdanningsdirektoratet. Faktaboks side Ibid. 10 Utdanningsdirektoratet (2016). Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16. URL: 14

22 for språklige minoriteter. Elever som mottar spesialundervisning og/eller særskilt norskopplæring er ofte fysisk atskilt, enten alene eller i egne grupper. Ved å inkludere disse timene i beregningen av gruppestørrelsen, kan en derfor få inntrykk av at gruppestørrelsen er mindre enn den egentlig er i undervisningssituasjoner. Gruppestørrelse 2 er en mer egnet indikator for å vurdere forholdet mellom elever og lærere i en ordinær undervisningstime, ettersom man i denne gruppestørrelsen ikke medregner timer til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Gruppestørrelse 2 er definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring, og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer. 11 Gruppestørrelse 2 er ment å gi en indikasjon på forholdet mellom elever og lærere i ordinær undervisning. Det er knyttet usikkerhet til begge indikatorene på gruppestørrelse. Dette er i hovedsak relatert til hvordan elev- og læretimene som danner grunnlaget for beregningene blir rapportert. I tillegg er gruppestørrelse 2 også estimert ut fra gjennomsnitt. Gruppestørrelsene er derfor en indikasjon og ikke absolutte mål. Indikatorene fra GSI forteller kun om forholdene i grunnskolen. I videregående skole har vi ingen indikator for gruppestørrelse i nasjonalt bruk, men SSB rapporter på antall læreårsverk og elever til OECDs Education at a Glance. 12 Gruppestørrelse 1 og 2 på nasjonalt nivå, har forholdt seg stabilt de siste 10 årene, jf. Figur 1.1. Figur 1.1 Utvikling i gruppestørrelse 1 og 2 i grunnskolen, skoleårene 2006/ /16 på nasjonalt nivå 18 16, ,7 16,8 16,6 16,9 16,9 16,9 16,8 16,8 16,8 1413,7 13,5 13,5 13,4 13,4 13,4 13,5 13,5 13,5 13, / / / / / / / / / /16 Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 2 Kilde: GSI For at man ikke skal forveksle med allerede eksisterende størrelser og begreper, benytter vi i denne rapporten følgende begreper: Antall elever i undervisningssituasjonen og antall elever per lærer i undervisningssituasjonen. Nye bemanningsnormer i barnehagen og grunnskolen Fra 1. august 2018 blir pedagognormen i barnehager skjerpet, slik at det da skal være minst én pedagogisk leder per 7 barn under 3 år og per 14 barn over tre år. 13 Videre er det også vedtatt endringer i barnehageloven som innebærer krav om minimumsbemanning (bemanningsnorm), som skal være oppfylt fra 1. august Denne innebærer at det skal være én ansatt per tre < 11 Utdanningsdirektoratet (2016). Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16. URL: < 12 OECD rapport (2016). Education at a Glance OECD Indicators. URL: < 13 Forskrift om endring i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager (2018). URL: < 15

23 barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. 14 Kravet omfatter grunnbemanningen i form av årsverk og vil således ikke nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen. Fra og med skoleåret innføres en norm for lærertetthet i ordinær undervisning (gruppestørrelse 2). 15 Lærernormen innebærer at det skal være 16 elever per lærer på trinn og 21 elever per lærer på trinn, når ikke ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes med. Denne er innført på skolenivå og skal rapporteres igjennom GSI, slik at det vil kunne være variasjoner i de enkelte undervisningssituasjonene. 14 Prop. 67 L ( ) Endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO mv.) URL: < 15 Utdanningsdirektoratet (2018). Lærernorm for grunnskolen. URL < 16

24 2. GRUPPESTØRRELSER I BARNEHAGEN 2.1 Innledning I dette kapitlet presenteres resultater og funn fra undersøkelsen av gruppestørrelser i barnehagen. Resultatene er basert på en representativ spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg barnehager i Norge. I undersøkelsen ble respondentene bedt om å oppgi hvor mange barn og ansatte som er til stede på tre tidspunkter i barnehagen: kl , kl og kl I kapitlet presenteres først resultater i barnegruppenes størrelse, altså hvor mange barn som vanligvis danner en gruppe i barnehagen. Deretter ser vi nærmere på forholdet mellom antall barn og ansatte som er til stede til ulike tidspunkt på dagen. Vi presenterer først resultater basert på totalt antall barn og totalt antall ansatte som er til stede de ulike tidspunktene. Deretter presenterer vi forholdet mellom totalt antall barn og personale med pedagogisk utdanning. 16 Kartleggingen viser at det i gjennomsnitt er 8,9 barn i småbarnsgruppene, 14,2 barn i storbarnsgruppene og 16,2 barn i aldersblandede grupper. Kartleggingen viser også situasjoner hvor det er langt flere og færre barn til stede i gruppene. I snitt er det også flere barn i gruppene kl enn kl I gjennomsnitt er det 3,5 barn per ansatt i småbarnsgruppene, 5,8 barn per ansatt i storbarnsgruppene og 4,5 barn per ansatt i aldersblandede grupper. Det er en tendens til å være færre barn per ansatt i gruppene kl enn kl I småbarnsgruppene er det i gjennomsnitt 8,1 barn per ansatt med pedagogisk utdannelse. Dette omfatter barnehagelærere, pedagogiske ledere og barnegagestyrere. I storbarnsgruppene er det i snitt 12,3 barn per ansatt med pedagogisk utdannelse og i aldersblandede grupper er det i snitt 10,3 barn per ansatt med pedagogisk utdannelse. Gjennom intervjuer med 16 barnehageansatte fremkommer det at grunnbemanningen ikke er tilstrekkelig gjennom hele barnehagedagen og at det periodevis i løpet av dagen er få ansatte til stede i barnegruppene. Dette skyldes i stor grad av vaktordningene, sykefravær, pauseavvikling og møteaktivitet for de ansatte. Pedagogisk leders tid til planlegging, for- og etterarbeid har også betydning for hvor mange ansatte som er tilstede med barna til enhver tid. Resten av kapitlet er bygd opp på følgende måte. Først presenteres resultater i barnegruppenes størrelse, altså hvor mange barn som vanligvis danner en gruppe i barnehagen. Deretter ser vi nærmere på forholdet mellom antall barn og ansatte som er til stede til ulike tidspunkt på dagen. Vi presenterer først resultater basert på totalt antall barn og totalt antall ansatte som er til stede de ulike tidspunktene. Deretter presenterer vi forholdet mellom totalt antall barn og personale med pedagogisk utdanning. 17 Til sist i kapitlet fremkommer opplysninger fra intervjuer med barnehageansatte om deres erfaringer med å arbeide med de ulike størrelser på barnegruppene. 2.2 Variasjon i antall barn i barnegruppene I dette delkapitlet beskrives resultater fra undersøkelsen som omhandler størrelser på barnegruppene i barnehagene. Først beskrives resultatene på overordnet nivå, deretter brytes disse ned på forskjellige undergrupper. Resultatene fra undersøkelsen viser at det i gjennomsnitt er 8,9 barn i småbarnsgrupper, 14,2 barn i storbarnsgrupper og 16,2 barn i aldersblandede grupper (jf. Figur 2.1). Dette når vi ser de ulike tidspunktene på dagen under ett. Den vanligste størrelsen på barnegruppen er 11 barn. Den største gruppen som er rapportert, er på 94 barn. Dette er opprinnelig tre barnegrupper som har felles uteaktivitet. Den minste observasjonen er ett barn for alle barnegruppetypene. 16 Med ansatt med pedagogisk utdanning menes ansatte med følgende stillingstitler: Barnehagestyrer, pedagogisk leder og barnehagelærer 17 Med ansatt med pedagogisk utdanning menes ansatte med følgende stillingstitler: Barnehagestyrer, pedagogisk leder og barnehagelærer 17

25 Figur 2.1 Gjennomsnittlige størrelser på barnegruppene Fordelinger av antall barn i barnegruppene Figur 2.2 viser fordelingene av antall barn i en barnegruppe basert på de samlede observasjonene i undersøkelsen. Hver søyle viser hvor stor andel av observasjonene som ligger innenfor de ulike intervallene. For eksempel viser søylen for småbarnsgrupper på «6-10» 46 prosent, noe som betyr at i 46 prosent av observasjonene fra småbarnsgrupper er det oppgitt at det er 6 til10 barn til stede på de ulike tidspunktene. Hvis vi legger sammen alle søylene, får vi 100 prosent. 18

26 Figur 2.2 viser fordelingen av antall barn for småbarnsgrupper øverst, storbarnsgrupper i midten og aldersblandede grupper nederst. Figur 2.2 Fordeling av antall barn i gruppene, fra de innsamlede observasjonene % 21% 2 13% 16% 13% 1 2% 1% 1% 0,3% 0,4% Antall barn i småbarnsgrupper (N=868) % 2 1 7% 8% 9% 16% 17% 1 6% 2% 1% 0,3% 1,1% Antal barn i storbarnsgrupper (N=982) % 14% 19% 14% 1 8% 8% 6% 2% 2% 2% 1% 1,4% 7,1% Antall barn i aldersblandede grupper (N=411) Note: Fordelingen er vektet. Fordelingen av størrelser på barnegruppene viser at småbarnsgrupper oftere har et mindre antall barn i gruppen enn de øvrige gruppene. Blant småbarngruppene har 69 prosent av barnegruppene mellom 1 og 10 barn, og 95 prosent av småbarnsgruppene har under 16 barn. Tilsvarende er det i 30 prosent av storbarnsgruppene mellom 1 og 10 barn, og 57 prosent av observasjonene har under 16 i én gruppe. Det betyr at 43 prosent av storbarnsgruppene har 16 barn eller mer. Fordelingen av aldersblandede grupper minner om storbarnsgruppene. Det er likevel en tendens til at det i aldersblandede grupper er flere store grupper med over 40 barn. I 7 prosent av observasjonene fra aldersblandede grupper oppgis 40 eller flere barn. I de påfølgende figurene (Figur 2.3, Figur 2.4 og Figur 2.5) brytes resultatene om antall barn ned på forskjellige undergrupper Vi gjør oppmerksom på at analysene blir mer usikre når dataene brytes ned til undergrupper. Men ettersom det stadig er mange observasjoner i de ulike undergruppene er analysene fortsatt i høy grad representative. Representativiteten er likevel ikke sterkere 19

27 2.2.2 Antall barn i barnegruppene etter tidspunkt på dagen Figur 2.3 viser forskjellen på antall barn i en gruppe, fordelt på gruppetype og tidspunkt på dagen. Den blå søylen viser det totale gjennomsnitt for henholdsvis (fra venstre) alle barnegrupper samlet, kun for småbarnsgrupper, kun for storbarnsgrupper og til sist for de aldersblandede gruppene. Den blå søylen er basert på de totale observasjonene innenfor de ulike gruppene. Det er derfor knyttet lav usikkerhet til disse estimatene. Feilmarginene går fra rundt 2 prosent for det totale estimatet, til 4,83 prosent for estimatene for aldersblandede grupper. 19 De tre grå søylene er fordelinger på de tre tidspunktene på dagen. For de grå søylene er det lave feilmarginer når vi ser på de samlede tallene (rundt 4 prosent). For nedbrytningen på tidspunkt for de ulike gruppene, er feilmarginene høyere (opp til 10 prosent). De større feilmarginene, betyr at resultatene følgelig skal tolkes med større forsiktighet. Figur 2.3 Antall barn i barnegruppene på tidspunkt på dagen fordelt etter gruppetype , , , , Samlet (N=2261) Småbarnsgr. (N=868) Storbarnsgr. (N=982) Aldersblandede gr. (N=411) Samlet kl kl kl Note: Resultatet er vektet. N henviser til antall observasjoner, og er derfor større end antallet barnehager. Den blå søylen viser gjennomsnittlig antall barn i en gruppe for de ulike gruppetypene. Resultatene fra undersøkelsen viser at antall barn i en gruppe er lavest for småbarnsgrupper, med et gjennomsnitt på 8,9 barn i gruppene. Aldersblandede grupper er de største, med i gjennomsnitt 16,2 barn i gruppen. Det vil si at det er gjennomsnittlig syv barn flere i aldersblandede grupper enn i småbarnsgrupper. I storbarnsgrupper er den gjennomsnittlige gruppestørrelse 14,2 barn. Småbarnsgrupper har signifikant færre barn i gruppen enn de øvrige to gruppene, målt på et 5-prosent signifikansnivå. Det er ikke signifikant forskjell på antall barn i storbarnsgruppen og den aldersblandede gruppen. Barnegruppene er størst midt på dagen, klokken I småbarnsgrupper er det 2 barn mer på dette tidspunktet enn kl I storbarnsgrupper er det 4 barn mer kl enn kl , og i aldersblandede grupper er det 5 barn mer kl enn kl Kl er det færrest barn i alle grupper, med ca. 4 barn i småbarngruppene, 7 barn i storbarnsgruppene og aldersblandede grupper i gjennomsnitt. Dette stemmer overens med det naturlige fallet i antall barn fra klokken og mot stengetid, og med at mange barn blir hentet før kl Det er signifikante forskjeller (på 5-prosent nivået) mellom de tre tidspunktene for alle barnegrupper Antall barn i barnegruppene etter barnehagens karakteristika Figur 2.4 viser nedbrytninger på barnehagenes karakteristika, dvs. barnehagestørrelse, kommunestørrelsen på kommunen barnehagen ligger i, samt barnehagens eierform. Alle gjennomsnittende er basert på observasjoner på tvers av de ulike barnegruppene og tidspunktene, men tendensen som ses for det samlede gjennomsnittet er også til stede for de ulike barnegruppene. enn hva datainnsamlingen tilsier. Det kan forkomme systematiske skjevheter, særlig når analysene brytes ned på grupper, men det vurderes ikke å være en utfordring i de foreliggende dataene. 19 Feilmarginene er beregnet på bakgrunn av en antagelse om at observasjonene er representative og det er ingen skjevhet i estimatene. Ettersom resultatene er vektet er skjevheten mindre. 20

28 Figur 2.4 Antall barn i barnegruppene fordelt på barnehagestørrelse, kommunestørrelse og eierform ,4 11,0 12,9 13,6 11,8 12,8 12,0 13, Samlet (N=2261) Små (N=616) Mellomstore (N=1011) Store (N=634) Små (N=775) Store (N=1486) Kommunal (N=1444) Privat (N=817) Barnehagestørrelse* Kommunestørrelse** Eierform Note: Resultatet er vektet. *Små barnehager har under 45 barn, mellomstore barnehager har mellom 45 og 80 barn, og store barnehager har 80 eller flere barn. ** Små kommuner har under innbyggere og store har over innbyggere Figur 2.4 viser at små barnehager (under 45 barn) i gjennomsnitt har noe mindre barnegrupper (11,0 barn) enn store barnehager. Store barnehager har i gjennomsnitt har 13,6 barn i gruppene. De store barnehagene har altså i gjennomsnitt 2,6 flere barn i barnegruppene. I små barnehager er det signifikante færre barn i barnegruppene enn større barnehager. Det er ikke signifikant forskjell mellom antall barn i mellomstore- og store barnehager. Når det gjelder eieform, er det litt færre barn i gruppene i kommunale barnehager enn det er i private barnehager. Forskjellen er tilnærmet ett barn i snitt, mer er ikke signifikant innenfor et 5- prosent signifikansnivå. Det kan derfor ikke vites om forskjellen kun er tilfeldig Antall barn i barnegruppene etter ukedager og spesielle situasjoner Figur 2.5 viser nedbrytninger etter ukedager og hvorvidt situasjonen er oppgitt som spesiell eller ikke i undersøkelsen (om det var flere eller færre barn/ansatte til stede enn normalt). Alle gjennomsnittene er basert på observasjoner fra alle barnehagegruppene, men tendensen som fremkommer i figuren, er også gjeldende for de tre barnehagegruppene når vi ser på disse hver for seg. Figur 2.5 Antall barn i barnegruppene fordelt på ukedager og spesielle situasjoner ,4 12,7 12,6 12,2 12,0 11,6 13,2 12, Samlet (N=2261) Mandag (N=493) Tirsdag (N=631) Onsdag (N=482) Torsdag (N=274) Fredag (N=381) Spesiell situasjon (N=656) Ikke spesiell situasjon (N=1605) Note: Resultatet er vektet. N henviser til antall observasjoner og er derfor større enn antallet barnehager. Det er en tendens til at det er flest barn i gruppene på mandager og færrest på fredager. Men forskjellen er bare på cirka ett barn. Forskjellen mellom ukedagene er ikke signifikante på et 5-21

29 prosent signifikansnivå. I situasjoner som er oppgitt som spesielle, eller ikke-ordinære, er det generelt sett litt flere barn i gruppene enn i situasjoner som er oppgitt som normale. Denne forskjellen er statistisk signifikant Antall barn i barnegruppene slik resultatene fra denne undersøkelsen og resultater fra BASIL viser En sammenligning av antall barn som er til stede slik det fremkommer av resultatene av denne undersøkelsen og data fra BASIL, viser at barnehagene i BASIL i snitt rapporterer om flere barn i gruppene enn de rapporter om i vår undersøkelse. Figur 2.6 viser sammenligningen. Figur 2.6 Sammenligning mellom antall barn i gruppene i BASIL og denne undersøkelsens resultater 25 20, ,4 12,4 11,7 14,2 17,8 16,2 10 8,9 5 0 Samlet (N=2070) Småbarn (N=845) Storbarn (N=955) Aldersblandet (N=269) Antall barn i gruppene (BASIL) Antall barn i gruppene (Analyseresultat) Note: Resultatet fra BASIL og analysen er vektet likt for å kunne sammenligne. Det er kun benyttet tall fra BASIL fra de barnehagene som inngår i denne undersøkelsen. Barnehager som er en del av analysen, men som det ikke finnes tall fra i BA- SIL, er utelatt i beregningen av BASIL-gjennomsnittet. 2.3 Variasjon i antall barn per ansatt i barnegruppene I det følgende beskrives resultatene fra undersøkelsen om antall barn i en gruppe i forhold til det samlede antall ansatte som var til stede i gruppen. Ansatte kan enten være barnehagelærere, pedagogiske ledere, styrer, assistenter, fagarbeidere eller annet. Det betyr at tallene nedenfor representerer forholdet mellom totalt antall barn og totalt antall ansatte som var til stede i gruppene. Det er ingen lovfestet bemanningsnorm i Norge per i dag. Praksis har imidlertid vært at de fleste barnehager har forholdt seg til en oppfatning om hva som er tilstrekkelig bemanning. Den vanlige oppfatningen har vært at det bør være 3 voksne per barnegruppe på 9 barn under 3 år, og 3 voksne per 18 barn over 3 år. 20 Forholdet 3 barn per voksen i barnegrupper med småbarn og 6 barn per voksen i storbarnsgrupper ble foreslått lovfestet av Øie-utvalget 21 og ble fremmet som forslag til ny bemanningsnorm i Meld. St. 24 ( ) 22. Forslaget ble vedtatt i Stortinget 6. juni 2013 og trer i kraft innen Det er forventet en høring om nye lovbestemmelser om barnehagens personale sommeren Resultatene fra undersøkelsen viser at det i gjennomsnitt er 3,5 barn per ansatt i småbarnsgruppene, 5,8 barn per ansatt i storbarnsgruppene og 4,5 barn per ansatt i aldersblandede grupper (jf. Figur 2.7). Den minste observasjonen er på ett barn per ansatt, og den største observasjonen er på 19 barn per ansatt. Det er derfor stor variasjon i observasjonene når det gjelder antall barn per ansatt i barnegruppene. 20 NOU 2012:1. (2012). Til Barnas Beste. Oslo: Departementenes servicesenter 21 Ibid. 22 Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 23 Stortinget (2013, 6. juni). Voteringsoversikt for sak: Framtidens barnehage. Hentet fra: 22

30 Figur 2.7 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt Fordelinger av antall barn per ansatt Figur 2.8 viser fordelingen av antall barn per ansatt fordelt etter småbarns-, storbarns- og aldersblandede grupper. Hver søyle viser hvor stor en andel av observasjonene som ligger innenfor intervallene. Figuren viser fordelingen av antall barn per ansatt for småbarnsgruppene øverst, storbarnsgruppene i midten og aldersblandede grupper nederst. Figur 2.8 Fordeling av antall barn per ansatt i de innsamlede observasjonene % 46% 4% 1% Antall barn per ansatt i småbarnsgrupper (N=868) 56% % 22% 6% 2% 1% Antall barn per ansatt i storbarnsgrupper (N=982) 6 61% % 15% 1 1% Antall barn per ansatt i aldersblandede grupper (N=411) Note: Fordelingen er vektet. 23

31 Fordelingene (Figur 2.8) viser at småbarnsgrupper oftere har et mindre antall barn per ansatt i gruppen enn de øvrige gruppene. I småbarnsgruppene det mellom 1 og 3 barn per ansatt i 49 prosent av observasjonene, og i 46 prosent av observasjonene mellom 4 og 6 barn per ansatt. Tilsvarende er det ved 69 prosent av observasjonene fra storbarnsgruppene mellom 1 og 6 barn per ansatt. Det vil si at det i 31 prosent av observasjonene fra storbarnsgruppene er over 6 barn per ansatt til stede i barnegruppene. I de aldersblandede gruppene så vi i forrige delkapittel at det generelt sett var flere store grupper med mange barn, men dette er ikke tilfelle når vi ser på forholdet mellom antall barn og ansatte. Ved 83 prosent av observasjonene fra aldersblandede grupper er det mellom 1 og 6 barn per ansatt. I det følgende brytes antall barn per ansatt ned på forskjellige undergrupper, på samme måte som forrige analyse Antall barn per ansatt i barnegruppene etter tidspunkt på dagen Figur 2.9 viser antall barn per ansatt fordelt på type barnegruppe og tidspunkt på dagen. Den blå søylen viser det totale gjennomsnitt for henholdsvis (fra venstre) alle barnegrupper samlet, kun for småbarnsgrupper, kun for storbarnsgrupper og til sist for de aldersblandede gruppene. Den blå søylen er basert på de totale observasjonene innenfor de ulike gruppene. Det er derfor knyttet lav usikkerhet til disse estimatene. På samme måte som ved forrige analyse går feilmarginene på estimatene fra 2,06 for de samlede estimatene til 4,83 for estimatet for den aldersblandede gruppen. 25 De tre grå søylene er fordelinger på de tre tidspunktene på dagen. For de grå søylene er det lave feilmarginer når vi ser på de samlede tallene (rundt 4 prosent). For nedbrytningen på tidspunkt for de ulike gruppene, er feilmarginene høyere (opp til 10 prosent). De større feilmarginene, betyr at resultatene følgelig skal tolkes med større forsiktighet. Figur 2.9 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt fordelt på barnegruppetype og tidspunkt på dagen , , , , Samlet Småbarnsgr. Storbarnsgr. Aldersblandet gr. (N=2261) (N=868) (N=982) (N=411) Samlet kl kl kl Note: Resultatet er vektet. Den blå søylen viser gjennomsnittlig antall barn i en gruppe for hver type barnegruppe. Som vi kan lese av figuren over er størrelsen på småbarnsgruppene mindre enn størrelsen på storbarnsgruppene og de aldersblandede gruppene. Småbarnsgruppene har i gjennomsnitt 3,5 barn per ansatt. Storbarnsgruppene har den største gjennomsnittlige gruppestørrelsen med 5,8 barn per ansatt. Forskjellen mellom småbarnsgrupper og storbarnsgrupper er 2,3 barn. I aldersblandede grupper er gruppestørrelsen 4,5, når vi ser på forholdet mellom totalt antall barn og totalt antall ansatte som er til stede. Alle tre gruppene er signifikant forskjellige fra hverandre på et 5-prosent signifikansnivå. 24 Vi gjør oppmerksom på at analysene blir mer usikre når dataene brytes ned til undergrupper. Men ettersom det stadig er mange observasjoner i de ulike undergruppene, er analysene fortsatt i høy grad representative. Representativiteten er likevel ikke sterkere enn hva datainnsamlingen tilsier. Det kan forkomme systematiske observasjoner, særlig når analysene brytes ned på grupper, men det vurderes ikke å være en utfordring i de foreliggende dataene. 25 Feilmarginene er beregnet på bakgrunn av en antagelse om at observasjonene er representative, og det er ingen skjevhet i estimatene. Etter som resultatene er vektet, er skjevheten mindre. 24

32 Når det gjelder tidspunkter på dagen er det små forskjeller i forholdet mellom antall barn og ansatte til stede i barnegruppene. Det er flest barn per ansatt kl og færrest kl , men forskjellene er imidlertid veldig små og i de fleste tilfeller er de ikke signifikante. Kun mellom kl og for aldersblandede grupper og mellom kl og for småbarnsgrupper, er forskjellen signifikant. Fra analysen av antall barn (kapittel 2.2) vet vi at det er flest barn kl og langt færre kl Resultatene om forholdet mellom antall barn og ansatte indikerer at antall ansatte tilpasses endringer i størrelsen på barnegruppene. Figur 2.10 viser fordelingen av antall barn per ansatt etter de ulike tidspunktene på dagen. Figuren viser fordelingene for småbarnsgruppene til venstre og fordelingene for storbarnsgrupper til høyre. Figur 2.10 Fordeling av antall barn per ansatt etter tidspunkter på dagen for småbarnsgrupper og storbarnsgrupper % 6 56% 5 42% % 2 1 4% % 1% Antall barn per ansatt i småbarnsgrup kl (N=308) Antall barn per ansatt i storbarnsgrup kl (N=350) % 6 53% % % % 3% 1% 1% Antall barn per ansatt i småbarnsgrup kl (N=348) Antall barn per ansatt i storbarnsgrup kl (N=393) % % % 29% 2 1 8% 2% % 13% 6% 1% Antall barn per ansatt i småbarnsgrup kl (N=212) Antall barn per ansatt i storbarnsgrup kl (N=239) Note: Fordelingen er vektet. Jf. Figur 2.10 er det i 42 prosent av observasjonen fra småbarnsgrupper kl mellom 1 og 3 barn per ansatt til stede i barnegruppene. Dvs. at det i 58 prosent av observasjonene er mer enn 25

33 3 barn per ansatt i småbarnsgruppene på dette tidspunktet. Kl er det i 53 prosent av observasjonene 1-3 barn per ansatt, og kl er det i 58 prosent av observasjonene mellom 1 og 3 barn per ansatt til stede i småbarnsgruppene. I storbarnsgruppene ser vi at det er mellom 1 og 6 barn per ansatt i 68 prosent av observasjonene kl Det vil si at det i 32 prosent av observasjonene for dette tidspunktet er flere enn 6 barn per ansatt. Kl er det er i 75 prosent av observasjonene 1-6 barn per ansatt til stede i barnegruppene, og kl er det mellom 1 og 6 barn per ansatt til stede i barnegruppene i 66 prosent av observasjonene Antall barn per ansatt i barnegruppene etter barnehagens karakteristika Den påfølgende figuren viser nedbrytninger på barnehagenes karakteristika, det vil si barnehagestørrelse, kommunestørrelse på barnehagens tilhørende kommune, samt barnehagens eieform. Alle gjennomsnittene er basert på de samlede observasjonene fra alle barnegruppene og tidspunktene. Men tendensen som ses for det samlede gjennomsnittet, er også gjeldende for de tre barnegrupper. Figur 2.11 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt fordelt på barnehagestørrelse, kommunestørrelse og eierform 6 5,4 5 4,7 4,2 4,7 4,5 4,8 4,7 4, Samlet (N=2261) Små (N=616) Mellomstore (N=1011) Store (N=634) Små (N=775) Store (N=1486) Kommunal (N=1444) Privat (N=817) Barnehagestørrelse* Kommunestørrelse** Eierform Note: Resultatet er vektet. *Små barnehager har under 45 barn, mellomstore barnehager har mellom 45 og 80 barn, og store barnehager har 80 eller flere barn. ** Små kommuner har under innbyggere og store har over innbyggere Som vi kan lese av Figur 2.11, er det en tendens til at antall barn per ansatt øker med barnehagestørrelsen. Små barnehager har i gjennomsnitt 4,2 barn per ansatt, mellomstore barnehager har i sitt 4,7 barn per ansatt, mens store barnehager har 5,4 barn per ansatt i gjennomsnitt. Forskjellene mellom de ulike barnehagestørrelsene er alle signifikante innenfor et 5-prosent signifikansnivå. Det er videre ikke noen store forskjeller mellom barnehager i små og store kommuner når det gjelder antall barn per ansatt i barnegruppene. Forskjellen er derimot signifikant, selv om den er liten. Forskjellen i antall barn per ansatt i kommunale og private barnehager er små, og ikke signifikant. De har alle et gjennomsnitt rundt 4,7 barn per ansatt Antall barn per ansatt i barnegruppene etter ukedager og spesielle situasjoner Følgende figur (2.13) viser forskjeller i antall barn per ansatt mellom ukedager. Figuren viser også resultater etter situasjoner som er registrert som «spesielle» i undersøkelsen. En spesiell situasjon er definert ved at respondentene har krysset av for at det enten var flere eller færre barn ved tidspunktet enn vanlig, eller om det var flere eller færre ansatte ved tidspunktet enn vanlig, i spørreundersøkelsen. 26

34 Figur 2.12 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt fordelt på ukedager, og spesielle- og ikke spesielle situasjoner 6 5 4,7 4,7 4,5 4,7 4,9 4,5 4,5 4, Samlet (N=2261) Mandag (N=402) Tirsdag (N=508) Onsdag (N=376) Torsdag (N=223) Fredag (N=320) Spesiell situasjon (N=656) Ikke spesiell situasjon (N=1605) Note: Resultatet er vektet. N henviser til antall observasjoner, og er derfor større enn antall barnehager. Undersøkelsen viser at det ikke er store forskjeller i antall barn per ansatt de ulike ukedagene. Variasjonen er 4,5 barn per ansatt en gjennomsnittlig tirsdag eller fredag og 4,9 barn per ansatt en gjennomsnittligtorsdag. Ingen av forskjellene er signifikante. På samme måte er det heller ikke særlig forskjell i antall barn per ansatt for situasjoner som er rapportert som spesielle situasjoner og de øvrige ordinære situasjonene. Tallene her endrer seg lite og forskjellene er ikke signifikante. Dette skyldes nok at det i de spesielle situasjonene både kan være flere eller færre barn og /eller flere eller færre ansatte. Disse situasjonene kan altså endre gruppestørrelsene i begge retninger, noe analysene tyder på. 2.4 Variasjon i antall barn per ansatt med pedagogisk utdanning i barnegruppene Ifølge forskrift om pedagogisk bemanning, skal det være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over 3 år. 26 Når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over 6 timer, skal det være én pedagogisk leder per 7-9 barn. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Tall fra BASIL viser at 70 prosent av barnehagene oppfyller forskrift om pedagogisk bemanning. 27 I det følgende beskrives resultater fra undersøkelsen om forholdet mellom totalt antall barn og det samlede antallet ansatte med pedagogisk utdanning som er til stede i barnegruppene. I beregningen av dette forholdet har vi inkludert barnehagelærere, pedagogiske ledere og barnehagestyrere i betegnelsen ansatt med pedagogisk utdanning. 28 Resultatene fra undersøkelsen viser at det i gjennomsnitt er 8,1 barn per ansatt med pedagogisk utdanning i småbarnsgruppene, 12,3 barn per ansatt med pedagogisk utdanning i storbarnsgruppene og 10,3 barn per ansatt med pedagogisk utdanning i aldersblandede grupper (jf. Figur 2.13). 29 Den minste observasjonen er på ett barn per ansatt med pedagogisk utdanning, mens den største observasjonen er på 34 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. Det er med andre ord stor variasjon i antall barn per ansatt med pedagogisk utdanning i observasjonsevnene. 26 Barnehagespeilet 2016, Utdanningsdirektoratet. Faktaboks side Ibid. 28 I enkelte observasjoner er ingen av disse oppgitt å være til stede. Disse observasjonene utgår fra påfølgende analyse, ettersom forholdet mellom antall barn og 0 vil gi udefinerte tall. Det betyr at de gjennomsnittlige gruppestørrelsene, slik de presenteres her, er noe høyere i virkeligheten. Det er gjort en egen analyse av disse observasjonene i kapittel Antallet observasjoner er mindre enn de samlede Dette skyldes at noen observasjoner ikke har noen ansatt med pedagogisk utdanning til stede, og disse derfor utgår, da det ikke er mulig å dele med 0. I alt er det 432 observasjoner hvor det ikke er ansatt med pedagogisk utdanning til stede i barnegruppene. 27

35 Figur 2.13 Gjennomsnittlig antall barn per ansatt med pedagogisk utdanning Resultatet fra undersøkelsen viser at hvis vi begrenser oss til å se utelukkende på ansatte med pedagogisk utdanning, går antall barn per ansatt fra et gjennomsnitt på 4,7 (jf. kapittel 2.3) til 10,4 barn per ansatt med pedagogisk utdanning. Dette er en stor forskjell og indikerer at det i stor grad anvendes annet personale i barnehagene Situasjoner hvor det ikke er ansatt med pedagogisk utdanning til stede i barnegruppene Det er også en del observasjoner hvor det ikke er ansatt med pedagogisk utdanning til stede i barnegruppene. Dette gjelder i alt 432 av 2261 observasjoner eller 19 prosent av observasjonene. Figur 2.14 viser hvordan disse observasjonene fordeler seg på forskjellige tidspunkt og karakteristika. Figur 2.14 Andel observasjoner hvor det ikke er en ansatt med pedagogisk utdanning til stede (N=432) 5 44% % 12% 11% 21% 2 14% 1 Samlet (N=2261) kl 8.30 (N=809) kl (N=906) kl (N=546) Småbarn (N=868) Storbarn (N=982) Aldersblandet (N=411) Note: Tallene er ikke vektet. Prosentene viser til andelen av de samlede observasjonene (N) uten en ansatt med pedagogisk utdanning til stede. Tidspunktet med flest observasjoner uten en ansatt med pedagogisk utdanning til stede er kl I 44 prosent av observasjonene for dette tidspunktet er det ikke oppgitt at en ansatt med pedagogisk utdanning er til stede. Som vi så i kapittel 3.2 er dette også tidspunktet hvor det er færrest barn til stede i barnegruppene. Resultatene fra undersøkelsen sier ikke noe om hvorvidt det var en ansatt med pedagogisk utdanning til stede i andre deler av barnehagen på dette tidspunktet. For de øvrige tidspunktene er det i 11 og 12 prosent av observasjonen oppgitt at det ikke er ansatte med pedagogisk utdanning til stede. Når vi ser på fordelingen mellom type barnegrupper, ser vi at det forekommer oftest i småbarnsgrupper at ansatt med pedagogisk utdanning ikke er til stede. I 21 prosent av observasjonene fra 28