Sakliste. 9 Åpen tilgang: status med åpen publisering ved UiB og nasjonalt samarbeid for å fremme åpen tilgang

Transkript

1 UNIVESITETSBIBLIOTEKET Arkivsak nr. 2018/2223 Møte i Universitetsbibliotekets styre 4. mai 2018, kl Møtested: møterom 150, 1. etg. Haakon Sheteligs plass 7 Sakliste I Godkjenning av sakliste II Referat fra møte i UBs styre 15. februar 2018 Diskusjonssaker 9 Åpen tilgang: status med åpen publisering ved UiB og nasjonalt samarbeid for å fremme åpen tilgang 10 UBs tjenester for Middelalderklyngen Vedtakssak 11 UBs årsmelding Økonomirapport 1. tertial 2018 Mediebudsjett og Skeivt arkiv Orienteringssaker 13 Prosjekt Akademisk skrivestøtte ved UiB: status 14 Endringer i styrets sammensetning. Ansattrepresentanter 16 Eventuelt

2 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Sak nr. 2018/2223 REFERAT fra møte i Universitetsbibliotekets styre 15. februar 2018, kl. 13:00 15:00. Møtested: Møterom 150, Haakon Sheteligs plass 7, 1.etasje Til stede fra styret: Styreleder: Oddrun Samdal Representant for fast ansatte i forsknings- og undervisningsstilling: Jørgen Sejersted, Grete Rusten Representant for midlertidig tilsatte i utdannings- og forskningsstillinger: Representanter for de tilsatte ved UB: Studentrepresentanter: Kurt Hanevik Pål Magne Dahlquist, Marthe Tolnes Fjellestad Erlend Grønvold, Tonje Katrine Vaage Fra UBs administrasjon: Kolesnyk Maria-Carme Torras, Trude Færevaag, Svitlana I Godkjenning av saksliste Sakslisten ble godkjent. II Referat fra møte i UBs styre 13. september 2017 Det ble foreslått en endring i vedtak i sak 15/2017 Mediebudsjett Setningen Styret ber om at retningslinjene legges til grunn i vurdering av tiltak. Ble foreslått endret til: Styret ber om at retningslinjene legges til grunn i vurderingen av tiltak i pkt.3. Referatet ble godkjent. Referatet ble godkjent. 1 UiBs handlingsplan for kvalitet i utdanning: UBs bidrag

3 Bibliotekdirektøren orienterte om UBs bidrag til UiBs plan for kvalitet i utdanning. Det ble foreslått at UBs bidrag bør også synliggjøres under Innsatsområde B, med stimulering til utvikling av informasjonskompetanse og tiltak innenfor Open Access som eksempler. Det ble også kommentert at bibliotekets kjernevirksomhet burde vært vektlagt og kommet tydeligere frem, men at dette kunne taes med i en senere revisjon av denne planen. Vedtak: Styret tar UBs bidrag til UiBs handlingsplan for kvalitet i utdanning til orientering. 2 Regnskapsrapport 2017 mediekjøp Det ble anbefalt å gjennomføre en analyse av titler som blir lånt/bestilt fra utlandet med formål om å vurdere anskaffelsen av de mest populære av dem. Selv om dette gjøres til dels i dag, er det en god ide å se nærmere på dette, siden volum og kostnader har økt betydelig. Det ble også foreslått å bruke tilbakemeldinger fra fagmiljøene i analysen av porteføljesammensetningen av informasjonsressurser, blant annet titler, som vitenskapelig ansatte etterlyser gjennom egne nettverk fra utlandet. Dette gjøres hovedsakelig gjennom universitetsbibliotekarene (fagreferenter) i dag, men det er potensiale for å forbedre samspillet mellom fagmiljøene og UB når det gjelder porteføljesammensetning. Vedtak: Styret tar regnskapsrapport 2017 for Universitetsbiblioteket-mediekjøp til orientering. 3 Regnskapsrapport 2017 Skeivt arkiv Vedtak: Styret tar regnskapsrapport 2017 for Universitetsbiblioteket-Skeivt arkiv til orientering. 4 Mediebudsjett 2018 Vedtak: Styret vedtar budsjett for kostnader i 2018 som vist i tabell 1, totalt kr

4 Mediebudsjett, Budsjett 2017 Regnskap 2017 Forslag til budsjett 2018 Endring ift budsjett 2017 Endring i % Bevilgning ,1 % Tilskudd fra UNI Research % Tilskudd fra Helse Bergen % Interne inntekter % Sum inntekter % Elektroniske abonnement, tidsskrift og databaser % Elektroniske abonnement, bøker Enkeltkjøp bøker (trykte og % elektroniske) Bøker øremerket juridiske fag % Trykte tidsskrifter % Elektronisk arkivtilgang Øvrige utgifter Sum kostnader % Driftsresultat Budsjett 2018 Skeivt arkiv Vedtak: Styret vedtar budsjett for kostnader i 2018 for Skeivt arkiv som vist i tabell 1, totalt kr Skeivt arkiv Budsjett 2017 Regnskap 2017 Budsjett 2018 Endring ift budsjett 2017 Endring i % Bevilgning % Sum inntekter % Lønn % Reiser, faglige konferanser m.m % Utstyr % Tilrettelegging av magasiner og lokaler % Utstilling/formidling Innkjøp bøker/media % Andre driftsutgifter % Sum kostnader % Overført fra forrige år Overføring til neste år Orienteringssaker a) Strategi Skeivt arkiv Styret tar strategien til orientering.

5 b) Implementering av ny organisasjon Bibliotekdirektøren orienterte om UBs nye organisering, som trådte i kraft 5. januar c) Regnskapsrapport 2017 (drift og andre øremerkede midler) Styret tar regnskapsrapport 2017 for drift og andre øremerkede midler til orientering. d) Budsjett 2018 (drift og andre øremerkede midler) Styret tar budsjett 2018 for drift og øremerkede midler til orientering. e) Tildeling budsjett 2018 for Open Access publisering Bibliotekdirektøren orienterte muntlig om tildelingen på kr. Styret foreslo at det tydeliggjøres på hjemmesiden hvem man kan kontakte, hvis man lurer på OApubliseringsspørsmål. Man ser behov for rådgiving i utfylling av leverandørenes skjema i forbindelse med bruk av OA-ordningen. Det ble også foreslått at UB ser på om «ofte stilte spørsmål»-siden kan kompletteres med denne type informasjon. f) HMS-handlingsplan 2018 for UB Det ble presisert at punkt 1.2.f gjelder intern informasjon (rutiner, organisasjonsinformasjon o.l.) 7 Møteplan 2018 UB sender forslag til dato for neste møte. Ingen saker 19. Eventuelt Oddrun Samdal Styreleder

6 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 9/2018 Sak nr.: 2018/2223 Møtedato: Åpen tilgang: status med åpen publisering ved UiB og nasjonalt samarbeid for å fremme åpen tilgang Status med åpen publisering ved UiB Dette saksframlegg gir en kort beskrivelse over hvor forskerne i dag finner den frie vitenskapelige litteraturen, altså den litteraturen som ikke er bunnet til institusjonens abonnementsavtaler. Styret bes så om å diskutere saken og komme med innspill om hvordan UB kan fremme det videre arbeidet med åpen tilgang. Vi ser at åpen tilgang kommer i ulike sjatteringer, og at sjatteringene bestemmes i stor grad av type bruksrett knyttet til en publikasjon. For eksempel finnes en stor andel av den lukkede abonnementsbeholdningen likevel tilgjengelig via piratsteder eller akademiske sosiale nettverk. Disse stedene vinner popularitet og er svært brukervennlige. Denne type tilgang omtales gjerne som svart åpen tilgang, og er altså ulovlig. Den fremmes ikke via UB. Google Scholar tilbyr en annen inngang til den åpne delen av den vitenskapelige litteraturen. Også denne tjenesten er enkel i bruk, og gjør fulltekstlenker til brorparten av litteraturen tilgjengelig. Google Scholar sjekker ikke lovligheten, men de indekserer ikke piratsteder. Enda en tjeneste som hovedsakelig har som mål å kontrollere lovligheten er Unpaywall. Dette er en ung tjeneste som altså skiller mellom a) Åpne tidsskrifter (Gold), b) Åpne arkiv (Green) og c) Åpent tollinnhold som omfatter både hybrid og fri leseadgang hos originalutgiver. Fri leseadgang er en svært begrenset rettighet som ikke samsvarer med eksisterende nasjonale og internasjonale krav om åpen tilgjengelighet. En nylig gjennomført studie ved UB viser status ved UiB: 70% av artiklene publisert i 2017 er i en eller annen form åpne ifølge Google Scholar (Mikki, 2017), omtrent halvparten av disse er lovlig tilgjengelig ifølge Unpaywall, og halvparten av disse igjen oppfyller nasjonale krav om åpenhet. Målet om 100% åpen tilgjengelighet, som det er uttalt i de nasjonale kravene (KD, 2017), ligger altså langt fram i tid. Et første skritt på veien er opprettelsen av et nasjonalt vitenarkiv med krav om deponering. Dette sikrer kontroll og, der det er mulig, systematisk utrulling i det fri. Dette arbeidet koordineres ved KDTO. Fri leseadgang prøves også forhandlet fram gjennom konsortieavtaler med utgivere (se omtale i Forskerforum, Svarstad, 2018). En slik avtale samsvarer altså ikke helt med de nasjonale kravene om åpen tilgjengelighet, vil manifestere en tradisjonell

7 abonnementsmodell, og slik være i veien for en overgang til en betalingsmodell som legger en publiseringsavgift til grunn. Likevel betraktes slike konsortieavtaler som en god mellomløsning som fjerner betalingsmurer og sprer institusjonens publikasjoner. Mange universitet har etablert egne åpne tidsskrift /forlag og slik håper de å kunne ta tilbake noe av kontrollen over publiseringen. Dette er tiltak i sin spede begynnelse. Vi har imidlertid sett at disse tidsskriftene sliter med å få bygget rennommé (er mindre sitert) og tydeligvis trenger de tid til å bli attraktive og konkurransedyktige (Piwowar et al., 2018). Det finnes også vellykkede eksempler for tidsskrifter som har klart denne omleggingen, og et publiseringsfond som dekker utgifter ved slik publisering er vesentlig for å drive denne utviklingen videre. Med dette som bakgrunnsinformasjon legges saken fram til diskusjon. KD. (2017). Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Retrieved from Mikki, S. (2017). Scholarly publications beyond pay-walls: increased citation advantage for open publishing. Scientometrics, 113(3), doi: /s Piwowar, H., Priem, J., Larivière, V., Alperin, J. P., Matthias, L., Norlander, B.,... Haustein, S. (2018). The state of OA: a large-scale analysis of the prevalence and impact of Open Access articles. PeerJ, 6, e4375. doi: /peerj.4375 Svarstad, J. (2018). Norge og forlagene har ikke klart å bli enige innen fristen. Forskerforum. Retrieved from

8 Nasjonalt samarbeid for å fremme åpen tilgang Bakgrunn Utvikling og utveksling av forskning er i dag avhengig av infrastruktur og forretningsmodeller eid av kommersielle forlag. I et forlagsmarked dominert av noen få aktører, betaler universiteter og andre forskningsinstitusjoner alle kostnader ved å produsere faglitteraturen som deretter selges tilbake til dem. En av mange uheldige konsekvenser av denne situasjonen er at offentlig finansiert forskning ikke blir allment tilgjengelig. I august 2017 kunngjorde Kunnskapsdepartementet Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler, hvor det blant annet heter at [i]nstitusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader, og at det er åpenhet om avtalenes betingelser. 1 I tillegg til KDs mål og retningslinjer, stiller EU, NFR og andre finansiører krav om at offentlig finansiert forskning skal publiseres med åpen tilgang. UB-BOTT og CERES samarbeider om forhandlinger for nasjonale lisenser. CERES forhandler blant annet big deal-avtaler 2 til en årlig verdi av over to hundre millioner norske kroner, hvor UB-BOTT bærer ca 70 % av kostnadene. For Universitetsbiblioteket i Bergen utgjør CERES-avtaler ca 67 % av mediebudsjettet. Forretningsmodellen for big deals er at institusjoner må betale for lesetilgang, mot at forfattere til en viss grad får publisere gratis 3 i tidsskriftene. Per i dag er åpen tilgang en lukrativ ekstrainntekt for forlagene som institusjonene betaler for på toppen av kostnadene til lesetilgang. Denne formen for dobbelbetaling kalles "double dipping". Retningslinjene for åpen tilgang peker mot en annen modell hvor institusjonene betaler forlagene for publikasjonstjenestene og får lesetilgang på kjøpet. I dagens landskap er big deals det største hinderet for åpen tilgang. Hva skjer i Europa? Flere europeiske land, blant annet Sverige, Nederland, Østerrike, Ungarn, og Tyskland, arbeider for å flere lisensavtaler med de store forlagene som fremmer åpen tilgang. Prosjekt DEAL i Tyskland har siden januar 2017 vært i brudd i sine forhandlinger med Elsevier på grunn av forlagets manglende forpliktelse til å fremme åpen tilgang 4. Nederland har lagt seg på samme linje og har varslet brudd i forhandlingene dersom Elsevier ikke viser vilje til å inkludere åpen tilgang på tilfredsstillende måte i sine tilbud. Andre forlag, som for eksempel Wiley og Taylor & Francis, har vist større vilje til å utforske forretningsmodeller som fremmer åpen tilgang, og har inngått flere slike avtaler. Et læringspunkt fra andre europeiske forhandlinger, er at forankring i faglig ledelse og i fagmiljøene er utslagsgivende for å styrke vår forhandlingsposisjon i møte med de store forlagene. Hva skjer i Norge UB-BOTT sitt Forhandlingsutvalg består av tilvekst- og lisensmedarbeidere som arbeider tett med hverandre og CERES i saker knyttet til konsortieavtaler. Vi har utviklet forhandlingsstrategier som gir større grad av institusjonell forankring, blant annet ved at UB- BOTT direktører deltar i forhandlingene og stiller i forhandlingsmøtene. I 2018 skal alle de store konsortieavtalene forhandles, noe som innebærer svært krevende forberedelser. Her ser forhandlingsutvalget og CERES blant annet på prishistorikk, Herunder lisensavtaler med Elsevier, Wiley, Taylor & Francis, Springer Nature, og Sage. 3 Ekstra kostnader for forfattere til fargefigurer, ekstra sider utover normerte grenser pr tidsskrift, mm, er vanlig praksis. 4 Se feks

9 artikkelnedlastninger norske artikkelpublikasjoner siteringer double dipping andel av åpen tilgang i forlagets tidsskrift Dette kunnskapsgrunnlag brukes til å plassere det enkelte forlaget i en større sammenheng slik at det er mulig å foreslå prioriteringer og langsiktige strategier for å nå målene om åpen tilgang. Forhandlingsforberedelsene innebærer også nordisk og internasjonalt samarbeid gjennom utveksling av kunnskap, erfaringer og strategier. Modellutkast til avtaler som fremmer åpen tilgang tilpasset norske forhold har også blitt utarbeidet. Spørsmålet om åpen tilgang berører hele universitetet på en måte de tradisjonelle pakkeavtalene tidligere ikke har gjort. Det er derfor avgjørende at også Norge styrker sin forhandlingsposisjon gjennom bred forankring, både på ledelsesnivå og i fagmiljøene.

10 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 10/2018 Sak nr.: 2018/2223 Møtedato: UB sine tenester for Mellomalderklynga 1. Klyngesatsinga På heimesida presenterer Mellomalderklynga seg slik: Mellomalderforskinga har stått sterkt i Bergen sidan stiftinga av Bergens Museum i 1825, og har spela ei viktig rolle ved Universitetet i Bergen frå opprettinga i 1946 og fram til i dag. Det blir forska på mellomalderen innanfor mange fagmiljø ved Universitetet. Fag med solide bidrag til kunnskap om mellomalderen er, til dømes, kunsthistorie, litteraturvitskap, språkfag, arkeologi, religionsvitskap, historie, rettshistorie, geologi, botanikk og musikk. Ei viktig målsetjing med mellomalderklynga er å oppnå auka samarbeid. Dette gjeld både internt mellom fagmiljø og samlingar ved UiB, og med eksterne partnarar, som museum og arkivverk, skular, reiselivsnæring, forvaltingsapparat og andre representantar for kultur- og samfunnsliv. Auka synleggjering og nye formidlingsformer er viktige for å setje forskinga i spel og auke kunnskapen om mellomalderen i samfunnet. ( UB er fast representert i arbeidsgruppa for Mellomalderklynga, og vil bli fast representert i styringsgruppa som er under etablering. 2. UB sine samlingar UB sine samlingar begynte også i det gamle Bergens Museum, samtidig med mellomalderforskinga. Samlingane med mellomaldermateriale (og eldre nyare materiale) er svært relevante for mellomalderforskinga. Difor er éi relevant teneste frå UB å løfte fram våre eigne samlingar i klyngesamarbeidet. Originalmaterialet vårt på papir og pergament er gjenstand for ei gjensidig interesse, der vi frå UB si side ønskjer å bygge opp kunnskapen vår om våre eigne samlingar, og forskarar ønskjer å studere objekta for å arbeide med undervisning og formidling, eller direkte med vitskaplege problemstillingar. Vi har konkrete emne å sjå på. UB følgjer opp dette overfor Mellomalderklynga. Målet er å prioritere få, men gode fellesarrangement over tid, av typen seminar. Eit objekt som vi kan lage seminar over, i lag med Forskargruppa i mellomalderfilologi (FIM, LLE), er det islandske sagahandskriftet UB MS 1491 frå tidleg 1700-tal. Latinske pergamentfragment er eit anna aktuelt tema. Fysisk konservering vil komme tyngre inn i samarbeidet frå no av.

11 3. UB sin undervisning I målsetjinga for Mellomalderklynga heiter det at «Middelalderklyngen skal også være et springbrett for utvikling av praksiskomponenter i utdanningsløpene ved UiB og utvikling av et tverrfaglig MA-program i middelalderstudier». For å imøtekomme dette behovet har UB sett i gang utvikling av eit heilskapleg undervisningsopplegg for kjelder og kjeldebruk i mellomalderstudiane. Første milepæl er eit tverrfagleg kjeldekurs og ei ny ressursside med fokus på digitalisert kjeldeinnhald. UB arbeider med eit introkurs i MittUiB, primær målgruppe er 200-nivået. Fagreferentar ved UB utarbeider innhaldet i samarbeid med arbeidsgruppa for Mellomalderklynga. 4. UB som digital infrastruktur UB tilgjengeleggjorde allereie i våre middelalderfragment digitalt, i samarbeid med avansert programmering (UniComputing), og mellomalderforskarar ved UiB. UB har ei stadig større rolle sjølv som infrastruktur og drifts- og utviklingsmiljø for digital humaniora. For mellomalderklynga er tekniske løysingar som UB sin spesialsamlingsportal marcus.uib.no viktig, også ut over det at UB sitt materiale blir tilgjengeleggjort. Med representasjon i Mellomalderklynga er det eit mål at vi skal komme tidleg i gang med felles planlegging av digital formidling/utstilling eller tilrettelegging av dataløysingar som klynga måtte ha behov for. Eit aktuelt behov som vi ser for oss både på kort og lang sikt, er institusjonell handtering av datasett i mellomalderforskinga. 5. Mellomalderveka 2018 UB deltar i planlegginga av kommande Mellomalderveke (15. til 21. oktober 2018). Dagane 17. til 18. oktober arrangerer Mellomalderklynga ein konferanse med tittel «I Vesterled Westward bound». Konferansen vil legge vekt på kontakten mellom Noreg og Irland i mellomalderen. UB vil ha ei intern koordinering av våre bidrag til Mellomalderveka. Aktuelle bidrag er både føredrag av UB-tilsette som presenterer frå eigne forskingsinteresser, og utstillingar. Fleire tiltak kan komme opp. I arbeidsgruppa for Mellomalderklynga ser vi på Mellomalderveka som eit særs viktig kontakt- og miljøskapande og inspirerande tiltak. Med dette som bakgrunnsinformasjon legges saken fram til diskusjon.

12 Universitetsbiblioteket Årsmelding 2017 Universitetsbiblioteket i Bergen

13 Året som er gått UNIVERSITETET I BERGEN Organisasjonsutvikling var ei viktig prioritering for Universitetsbiblioteket (UB) i Vi fullførte eit organisasjonsutviklingsprosjekt og ein omfattande omstillingsprosess som munna ut i ei funksjonsorganisering. Den nye organiseringa trer i kraft i januar Den vil gje oss betre høve til å samordna og effektivisera tenester og leveransar, og frigjera ressursar for nyskapande tenester som støttar opp om UiBs prioriterte strategiske område. Med UiBs Fakultet for kunst, musikk og design fekk Universitetsbiblioteket nye bibliotekkollegaer og eit flott fakultetsbibliotek i det prisløna bygget teikna av Snøhetta. Vi såg også med glede at Språksamlingane vart etablerte med fysisk og digital infrastruktur ved UiB. Fagleg leiar og ordboksredaktør vart tilsett ved UB for å arbeida dedikert med desse samlingane og koordinera det nasjonale utviklingsarbeidet vidare SIDE 2

14 UB engasjerer seg i UiBs arbeid med kvalitet i utdanninga. For å styrkja informasjonskompetansen og skrivedugleiken til studentane, vart det iverksett pilotprosjekt for å integrera digital akademisk skrivestøtte i studieløpet. Som ein integrert del av det nye læringssenteret ved Det medisinske fakultet opna vi det nye Bibliotek for medisin. Biblioteket er samlokalisert med fakultetet sitt ferdigheitssenter og har vore med å løfta det fysiske læringsmiljøet. Installasjonen av utstyr som automatiserer lån og retur av dokument var eit bidrag til digitalisering og til eit meir sjølvbetent UiB for brukarane. Dette effektiviserer og aukar kvaliteten i førstelinetenesta, til dømes ved å gje oss betre tid til rettleiing. UB er ein pådrivar for open vitskap ved UiB. I tråd med nasjonale mål og retningsliner for open tilgang til vitskaplege artiklar, er ope innhald no ei prioritering i lisensavtalar for tilgang til vitskaplege publikasjonar. Vidare begynte UB å tilby rådgjevingstenester for handtering av forskingsdata og for synlege digitale forskarprofilar. For å kunne møta Noregs Forskingsråd sine krav om å lagra og gjera tilgjengeleg opne forskingsdata vart det inngått samarbeid med NSD om deltaking i prosjektet NORDi.

15 Digital formidling av UBs spesialsamlingar gjennom utstillingar og korte filmar var vellukka tiltak. Statistikken viste ei positiv mottaking i form av visingar og delingar i sosiale medium. Når det gjeld dei fysiske samlingane vart sikring av magasina utgreidd og konkrete tiltak planlagt for utbetring. UBs nye organisering vert sett i verk frå januar Vi ser fram til implementeringa og til ei konkretisering av korleis UB skal innretta seg vidare for betre å støtta opp om UiBs faglege prioriteringar. Maria Carme Torras Avdelingsdirektør, Universitetsbiblioteket

16 FORSKING

17 Open publisering Regjeringa vedtok i august 2017 nasjonale mål og retningsliner for open tilgang til vitskaplege artiklar. Regjeringa har som mål at alle norske vitskaplege artiklar finansiert av offentlege midlar skal vera ope tilgjengelege innan 2024, og har fastsett retningsliner og tiltak for å nå dette målet. Nasjonale retningsliner for open tilgang var tema på seminaret Universitetsbiblioteket arrangerte under den internasjonale open access-veka.

18 Opne forskingsdata UB tilbyr rådgjevingstenester for handtering av forskingsdata. Dette gjeld spesielt i samband med søknadsskriving og publisering, der nye krav om tilgjengeleggjering fører til endra arbeidsrutinar for forskaren og nye støttetenester for institusjonen. For å kunna møta desse krava vart det mellom anna inngått eit samarbeid med NSD om prosjektet NORDi. UBs rådgjevingstenester er under utbygging og omfattar spørsmål knytt til Kva er forskingsdata? Korleis lyder dei nasjonale og internasjonale krava? Kvifor finst desse krava og kva nytte har dei for forskaren? Korleis setja opp ein plan for datahandtering? Kvar lagrar ein forskingsdata? Kva for tilbydarar finst lokalt, nasjonalt og internasjonalt? Korleis sitera forskingsdata? Det er eit viktig poeng i seg sjølv at større openheit og betre innsyn i forskinga bidreg til å styrka tilliten til forskarar og til forskingsresultat.

19 Profildoktorane - Kor synlege er forskarane og forskinga eigentlig? Vi tar pulsen på den digitale tilstanden til forskarane, stiller individuelle diagnosar og skriv ut reseptar. Det har vorte meir og meir viktig at forskarar profilerer seg digitalt på ein god måte. Den digitale profilen er viktig for karrieren. I samband med skriving av prosjektsøknader er ein god digital profil ein fordel. I samarbeid med forskingsadministrasjonen tilbyr Universitetsbiblioteket ei støtteteneste for oppbygginga av gode forskarprofilar. Det siste året har vi delteke i fleire arrangement. Eit av dei var UiBs digitale myldredag og Horizon 2020 Kick-off Event.

20 Språksamlingane I 2016 vart Språksamlingane overførte frå UiO til UiB som følgje av eit Stortingsvedtak. Språksamlingane dokumenterer norsk språk i tid og rom. Hovudemna er leksikografi (ordboksmateriale), stadnamn, talemål og norrønt. Samlingane består av setel- og kartarkiv og av databasar med avansert digitalt innhald. Både Nynorskordboka og Bokmålsordboka er del av samlingane. I 2017 var fokus på plassering og konsolidering av arkiva. Språksamlingane vart òg organisatorisk styrkte med tilsetting i UB av fagleg leiar og ordboksredaktør. Det er no naudsynt med ei teknisk oppdatering av dei digitale samlingane. Største delen av arbeidet for 2018 vert ordboksarbeid, dataoppdatering og oppbygging av ny digital infrastruktur.

21 UTDANNING OG LÆRING

22 Bibliotek for medisin 6-23: nytt og meir ope Som første bibliotek ved UB oppfyller Bibliotek for medisin eitt av studentane sine største ynskje: Biblioteket er no tilgjengeleg nesten døgnet rundt (kl kvar dag) for studentar og tilsette ved fakultetet. Endringa kom då biblioteket vart oppgradert i samband med bygginga av Medisinsk ferdighetssenter i BB-bygget. Bibliotek for medisin inneheld no nytt og flott kursrom, seks grupperom, fleire arbeidsplassar med ulik utforming og nytt skrankeområde. IT-assistentane har dessutan fått eige kontor inne i biblioteket.

23 Opning av Bibliotek for kunst og design Bibliotek for kunst og design er ein del av Universitetsbiblioteket frå Før dette var biblioteket knytt til Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Biblioteket si historie går tilbake til 1980-talet då det var to sjølvstendige bibliotek under Bergen Kunsthåndverksskole og Vestlandets kunstakademi. I 2009 vart dei to biblioteka slått saman og flytta til felles lokale i Vaskerelven. Våren 2017 flytta biblioteket til eit nytt bygg i Møllendalsveien 61 saman med det nyoppretta Fakultet for kunst, musikk og design. Biblioteket si store samling av bøker og tidsskrift innan kunst og design er open for alle.

24 Akademiske skrivestøttesenter UB er koordinator for eit prosjekt som skal sjå på korleis skrivestøttetenester kan integrerast i digitale læringsformer. Målet er å byggja opp ei samling digitale læringsobjekt slik at studentar kan få tilbakemelding på ulike sider av skriveprosessen. Faglærarane kan velja læringsobjekt som er relevante for eit aktuelt undervisningsopplegg. Studentane blir trena i kritisk tenking ved å reflektera over korleis dei sjølve og medstudentane brukar informasjon og byggjer opp tekst i skriftlege oppgåver i tråd med normer og rammer i faget.

25 Nordplus-prosjektet «Det digitale universitetsbibliotek som videnskabende ressource og pædagogisk aktør i nordisk universitetsuddanelse» er eit NORDPLUSsamarbeidsprosjekt mellom Universitetsbiblioteka i Århus, Lund og Bergen. Målet er å styrkja universitetsbiblioteka i møte med institusjonen sitt virtuelle læringsmiljø og i samarbeid med fagmiljø og studentar. Det er utvikla fagspesifikke e-læringsobjekt som støttar studentane sitt akademiske handverk (inkludert informasjonskompetanse) og digital vitskapleg praksis. Desse skal no implementerast i biblioteka si undervisning og evaluerast.

26 Brukarundersøkjinga og kva tiltak vi har sett i verk Våren 2017 delte Universitetsbiblioteket ut spørjeskjema til alle som var i biblioteka 25., 26. og 27. mars, og fekk tilsaman 592 svar. Halvparten er i biblioteket kvar veke, dei fleste i fakultetsbiblioteket sitt, og brukar det som arbeidsplass. Stort sett er folk svært nøgde, men ein del ønskte lengre opningstider. Vi opnar no kl. 08 (ubemanna) på nokre bibliotek, og prøver ut korttilgang på Medisinsk bibliotek. Det var også ønskje om fleire gruppearbeidsplassar, og det prøver vi å etterkomma i komande ombyggingsprosessar.

27 Sjølvbetening Alle bibliotekavdelingane våre har fått nye utlåns- og returautomatar. No kan lånarane sjølv låne og returnera bøker, og sjekke kva lån dei har. I tillegg til rasjonalisering av den daglege drifta, vert dette nyttig i arbeidet med å leggja til rette for utvida opningstider og ubemanna skrankar. Alarmportalane gjev signal dersom bøkene blir tekne ut av biblioteka utan å vera utlånte. Dei har også personteljar, slik at vi får besøksstatistikk SIDE 16

28 FORMIDLING SIDE 17

29 Språkdagen 2017 I samband med Forskingsdagane i 2017 feira Universitetsbiblioteket saman med Det humanistiske fakultet Den europeiske språkdagen 26. september med tema «verdiar». For tredje år på rad vart ulike språk kort presenterte av forelesarar frå fakultetet. I år hadde vi samla 12 forskjellige språk frå italiensk, tysk og arabisk til latin, gamalgresk og kinesisk. Arrangementet retta seg spesielt mot elevar frå vidaregåande skular og studentar ved UiB.

30 Forteljingar frå samlingane Spesialsamlingane har denne hausten laga 15 videoar om bøker og dokument frå samlingane. Gjennom publisering på Facebook og Youtube har desse videoane fått eit stort publikum. Til saman har filmane hatt meir enn visingar. Samstundes har dei ført til auka bruk av UBs Facebookside som har meir enn dobla talet på følgjarar og «likarklikk» i Videoane er produserte med felles ressursar frå Spesialsamlingane, der mellom anna Skeivt arkiv og arkivets livsminneprosjekt har stått for filming og redigering.

31 SIDE 20 Sykkel-VM Sykkel-VM var den store hendinga i Bergen i 2017, og UB var med. Billedsamlingen ved Spesialsamlingane samarbeidde med arrangøren Bergen 2017 og presenterte heile våren fram til folkefesten fotografi og sykkeltekstar på arrangørens Facebookside. Prosjektet kulminerte i ei vindaugsutstilling i Nygårdsgaten 5 under sjølve VM. Utstillinga fekk eit stort publikum sidan startstreken for fleire av VM-arrangementa var rett utanfor vindaugsgalleriet.

32 Jul med MARCUS For å gjera portalen vår MARCUS meir kjend, laga vi ein adventskalender der små videosnuttar presenterte bilete frå MARCUS på Facebook. Følgjarane våre kunne svara på enkle spørsmål om bileta. Adventskalendaren vart ein stor suksess. Vi nådde ut til nærare brukarar, og videoane vart totalt sett over gonger. Det kom inn bort imot svar på spørsmåla. Talet på søk i MARCUS auka med 70% i løpet av den tida vi presenterte kalenderen.

33 Skeiv utstilling Skeivt arkiv var initiativtakar til og medarrangør av Noregs første utstilling om skeiv historie i Utstillinga Skeivt uteliv opna 22. juni 2017 på Kulturhistorisk museum i Oslo. Utstillinga hadde fokus på skeivt uteliv i perioden , og var initiert av Skeivt arkiv i samarbeid med Kunstplass [10]. Over publikummarar var innom utstillinga i perioden 22. juni-27. august. Opningsarrangementet, som vekte stort engasjement og begeistring, hadde fleire enn 500 deltakarar. Utstillinga, som i hovudsak er basert på arkivmateriale frå Skeivt arkiv, vandrar til Universitetsmuseet i Bergen sommaren 2018.

34 ORGANISASJON

35 Organisasjonsutvikling Universitetsbiblioteket fullførte eit organisasjonsutviklingsprosjekt og ein omfattande omstillingsprosess som munna ut i ei ny organisering. Den nye organiseringa vektlegg bibliotekfunksjonane på tvers av biblioteka våre. Den dannar eit viktig grunnlag for å samordna og effektivisera tenester og leveransar, samt skapa rom for utvikling av nyskapande tenester som støttar opp om UiBs prioriterte strategiske område. Som ein del av organisasjonsutviklinga vert biblioteket for samfunnsvitskap og musikk og biblioteket for psykologi, utdanning og helse samlokaliserte. Dette vil styrkja det bibliotekfaglege miljøet for desse fakulteta. Arealutnyttinga vil òg verta betre. Vidare vert UBs økonomi- og HR-oppgåver sentraliserte for å bidra til ei effektivisering og standardisering av UiBs økonomi- og HRfunksjonar.

36 UBs organisasjonskart frå januar 2018

37 Samlingssikring UB har i ei årrekkje arbeidd med sikker oppbevaring av dei eldre og verdifulle Spesialsamlingane. Dei siste åra har UB samarbeidd med Universitetsmuséet (UM) om arealutvikling og samlingar. I 2017 vart dette arbeidet utvida til eit større prosjekt om samlingssikring, koordinert av Eiendomsavdelingen. For UB innebar prosjektet utgreiingar av alle spesialsamlingsmagasin med tanke på klimatiske, byggtekniske og tryggingsmessige forhold. I desember sendte UB og UM sine forslag til praktisk sikringsarbeid til handsaming i UiBs styre. Forslaget ser på sikring i eit femårsperspektiv, og inneber store utbetringar av UBs ulike spesialsamlingsareal.

38 Digital myldredag UB var representert på den fyrste digitale myldredagen for tilsette ved UiB. UB hadde tre eigne standar. I tillegg deltok UB på standen Den digitale studieadministrasjon. UB sine profildoktorar tok pulsen på den digitale tilstanden til besøkande forskarar. Mange forskarar nytta denne sjansen. MARCUS vart vist fram på eit stort kartbord, og PhD-portalprosjektet presenterte sine planar for ei ny innleveringsløysing for doktorgradsavhandlingar.

39 STATISTIKK

40 Universitetsbiblioteket i tal Endring Endring i % Bestand elektroniske bøker ,5 % Bøker, trykte ,9 % Tidsskrift (unike titler) ,0 % Trykte ,4 % Elektroniske ,8 % Fysisk lån (ekskl. fornyelser) ,4 % Nedlastinger av elektroniske fulltekstdokument ,7 % Publikumsbesøk ,3 % Regnskap (i kr.) ,8 % Årsverk 101,6 107,4 5,8 5,7 % Besøk på hjemmesidene ,5 % Arbeids- og leseplasser på bibliotekene ,7 % Antall kurs ,7 % Antall deltakere på kurs ,4 % Antall veiledningstimer ,3 % Antall formidlingsbidrag og vitenskapelige publikasjoner ,5 %

41 Bibliotekets driftsutgifter 2017

42 Bruk av mediebudsjett

43 Bruk av budsjettmidlar

44 Tilvekst av trykte bøker og periodika

45

46 Universitetet i Bergen UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 12/18 Sak nr.: 2018/2223 Møtedato: Økonomirapport for UB 1. tertial 2018 mediekjøp og skeivt arkiv Mediekjøp Inntekter er som budsjettert i 1. tertial. Det er kostnadsført 28,6 % av det budsjetterte beløpet på elektroniske abonnement på tidsskrift og databaser. Det er litt lavere enn budsjettert. Vi har ikke mottatt alle fakturaer for 1. tertial. Kostnadsført vil være i samsvar med budsjettert i 2. tertial. Det er kostnadsført 16,2% av det budsjetterte beløpet på elektroniske abonnement på bøker. Det er noen avtaler som ennå ikke er ferdigforhandlet. Kostnader som skulle vært ført i 1. tertial vil derfor komme i 2. tertial. Det er kostnadsført 39,5 % på enkeltkjøp bøker. Kjøp av bøker skjer hovedsakelig i 1. og 3. tertial. Kostnadsført er derfor i samsvar med budsjettert. Det er kostnadsført 51,9 % av det budsjetterte beløpet på trykte tidsskrifter. Endelig forbruk ventes å være omtrent i samsvar med budsjettert ved utgangen av året. Det er kostnadsført 70,3 % av budsjetterte utgifter til øvrige utgifter. Utgiftene i 2. og 3. tertial forventes å bli mye lavere. Økonomirapporten for 1. tertial viser samlet at det er et lite underforbruk i forhold til budsjettert. Prognose tilsier at kostnader vil være i samsvar med inntekter ved utløpet av året. Skeivt arkiv Ubrukte midler fra 2017 kr ble overført til Det er kostnadsført 32,5 % av det budsjetterte beløpet på lønn. Det er i samsvar med budsjettert. Det er kostnadsført 9,9 % av det budsjetterte beløpet til reiser, faglige konferanser m.v. Størstedelen av aktiviteten på denne posten er planlagt i 2. og 3. tertial. Det er kostnadsført 71,5 % av utstyrsposten. Det er i samsvar med budsjettert. Det er ikke kostnadsført utgifter til tilrettelegging av magasiner og lokaler. Mye av arbeidet er ferdigstilt og disse kostnadene vil bli ført i 2. tertial. Det er kostnadsført 31,2 % av det budsjetterte beløpet til kjøp av bøker/media. Det er i samsvar med budsjettert. 1

47 Det er ikke kostnadsført utgifter til utstilling og formidling. Budsjetterte utgifter er knyttet til en større utstilling i 2. tertial. Det er kostnadsført 2,5 % av det budsjetterte beløpet til andre driftsutgifter. Det meste av budsjetterte utgifter kommer i 2. og 3. tertial. Økonomirapporten for 1. tertial viser samlet at det er underforbruk i forhold til budsjettert. Prognose tilsier at kostnader vil være omtrent som budsjettert ved utløpet av året. Regnskap 1.tertial 2018 for mediekjøp ved Universitetsbiblioteket Budsjett 2017 Regnskap 1.tertial 2017 Forbruk 1.tertial 2017, % Budsjett 2018 Regnskap 1.tertial 2018 Forbruk 1.tertial 2018, % Bevilgning ,9 % ,8 % Tilskudd Uni Research og Helse Bergen ,3 % ,3 % Andre eksterne innt Interne tilskudd ,7 % ,3 % Inntekter ,7 % ,0 % Elektroniske abonnement, databaser ,0 % ,6 % Elektroniske bøker, abonnement ,8 % ,2 % Enkeltkjøp bøker ,1 % ,5 % Bøker øremerket juridiske fag Trykte tidsskrifter ,1 % ,9 % Elektronisk arkivtilgang (backfiles) Øvrige utgifter til mediekjøp ,6 % ,3 % Sum kostnader ,8 % ,5 % Overført fra året før Resultat Regnskap 1.tertial 2018 for Skeivt arkiv Budsjett 2017 Regnskap 1.tertial 2017 Forbruk 1.tertial 2017, % Budsjett 2018 Regnskap 1.tertial 2018 Forbruk 1.tertial 2018, % Bevilgning statsbudsjettet ,4 % ,3 % Inntekter ,4 % ,3 % Lønn ,4 % ,5 % Reise, faglige konferanser mm ,0 % ,9 % Utstyr ,9 % ,5 % Tilrettelegging av magasiner og lokaler ,0 % Innkjøp bøker/media ,2 % ,2 % Utstilling/formidling ,0 % Andre driftsutgifter ,0 % ,5 % Sum kostnader ,3 % ,7 % Overført fra året før Resultat Forslag til vedtak: Styret tar økonomirapport for UB første tertial 2018 for mediekjøp og skeivt arkiv til orientering. 2

48 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET Arkivkode: Styresak: 13/2018 Sak nr.: 2018/2223 Møtedato: Prosjekt Akademisk skrivestøtte ved UiB: status Løypemelding for skrivestøtteprosjektet Bakgrunn I Utdanningsutvalgets sak 30/17, "Oppfølging av akademisk skrivestøtte ved UiB" ble det etablert et samarbeidstiltak der et utvalg av fakultet, sammen med UB og SA ble gitt i oppgave å høste erfaringer og foreslå modeller for fysisk og digital skrivestøtte på UiB. UB har rolle som koordinator. Prosjektet er sammensatt av en prosjektgruppe, en rådgivende ressursgruppe og en styringsgruppe. Prosjektets første mål er å utvikle og implementere piloter i fag ved to fakultet i samarbeid med UPED og som bygger på tidligere tiltak ved UiB. Pilotene er satt til høstsemesteret Prosjektets endelige mål er å legge til rette for deling av metoder, verktøy og erfaringer for å inkludere akademisk skriving som læringsutbytte og læringsaktivitet i studieprogram; en digital verktøykasse som gjør det lett for faglærere å bringe inn akademisk skriving i undervisning. Status Prosjektgruppen hadde sitt første møte , og møtes annenhver uke. Fagene biologi og geografi stiller som piloter. Dette er fagmiljø som allerede arbeider med å utvikle opplegg for akademisk skriving i undervisning. De første møtene har gått til å konkretisere mål og høste erfaringer. Vi har tatt utgangspunkt i rapporten "Helhetlig og kontinuitetsbærende skriveundervisning ved Det humanistiske fakultet" (2008) som anbefaler en modell for hvordan skriving kan implementeres gjennom studieløpet i et fag. Her vektlegges øvelse, progresjon og repetisjon. Under prosjekttiden er Office365 blitt lansert som et verktøy som kan integreres med MittUiB for tilbakemelding på tekst, noe som åpner for digitale skrivegrupper som læringsaktivitet. Med dette som bakgrunn arbeider prosjektgruppen mot modeller hvor skriverelaterte læringsutbytter brytes ned i moduler hvor vurderingskriterier er tydelige for studenter og lærere. For hver modul vil det produseres en kortfattet innføring/e-læringsprodukt, for eksempel i videoformat, som kan benyttes i omvendt undervisning, eller som opplæring av studentveiledere som skal gi tilbakemelding på tekst. I tillegg vil forslag til øvingsoppgaver knyttes til hver modul. I pilotemnene vil slike innføringer brukes i undervisning på to ulike måter. I bio-emnene vil innføringene utgjøre (del av) opplæring for betalte studentveiledere som skal gi tilbakemelding på tekst. I geo-emnene vil innføringen gis til alle studentene i emnet, som utgangspunkt for tilbakemelding på medstudenters utkast i online-skrivegrupper fasilitert gjennom MittUiB. Neste steg er å fordele produksjon av modulene i prosjektgruppen, hvor UB vil se nærmere på den delen som dreier seg om kildebruk, henvisning og referanser, og sette disse sammen et kort kursopplegg for pilotene.