Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested:, Norsk villreinsenter, Hjerkinn Dato: Tidspunkt: 10:00. Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested:, Norsk villreinsenter, Hjerkinn Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Innhold Utvalgssaksnr Arkivsaksnr ST 44/2018 ST 45/2018 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Referatsaker RS 14/2018 Innhenting av kostnadsoverslag fra Nord-Gudbrandsdal jordskifterett - Merking av grensene for verneområder på Dovrefjell som ligger i Oppland fylke - Dovrefjell nasjonalparkstyre RS 15/2018 Tilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 2018/ /2036 RS 16/2018 Vedtak om uttak av moskus på Dovrefjell 2017/2036 RS 17/2018 Oppfølging av tidligere uttak av fremmede treslag i Fokstumyra naturreservat og Fokstugu landskapsvernområde, 2018 RS 18/2018 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Referat fra befaring av kjøresporene Søndre Snøfjellstjønnin - Tverrfjellet 2018/ /3048 ST 46/2018 Delegerte vedtak 2003/4333 DS 134/2018 DS 135/2018 Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Transport av materialer med snøskuter til bru over Merri i Merrabotn og Lesjaskog Heimrast Tillatelse - Hjerkinn landkspasvernområde med biotopvern - Kjøring med ATV på Vålåsjøhøvegen og på kjøresporene til masta på Geitberget - november Oppland Elektro AS DS 136/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Kjentmannstur med inntil 15 snøskutere , etter godkjent øvingsplan for Lesja, Dombås og Brennhaug Røde Kors Hjelpekorps v/ Wiggo Vasshaug DS 137/2018 DS 138/2018 DS 139/2018 DS 140/2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet Lesjaskog Heimrast Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Fysak turmål Utsetting av turkasse på Reinheim - Dovre kommune Dispensasjon - Fokstugu landskapsvernområde - Tilretteleggingstiltak for funksjonshemmede - Storrhusranden rasteplass ved E6 - Dovre kommune Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til steinbu i Skottåbotnen Sigurd Rundtom DS 141/2018 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Barmark - Traktor til hytte Stortela 4- Lars A. Furu DS 142/2018 DS 143/2018 Hjerkinn LVO m/bv- Dispensasjon - Motorferdsel Kjøring med bil på Vålåsjøhøvegen og kjørespor til Geitberget - Nord-Gudbrandsdal HV-Område Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - Kjøring med bil og ATV på Vålåsjøhøvegen og på kjøresporene til masta på Geitberget Netel AS 2018/ / / / / / / / / /9134 2

3 Saker til behandling ST 47/2018 Forslag til budsjett for Dovrefjell nasjonalparkstyre i /8541 ST 48/2018 Forslag til møteplan for Dovrefjell nasjonalparkstyre i /9638 ST 49/2018 Innmelding av behov for tiltaksmidler i 2019 til Miljødirektoratet Tiltak i regi av nasjonalparkstyret ST 50/2018 Innmelding av behov for tiltaksmidler i 2019 til Miljødirektoratet Innspill fra Lesja kommune om tildeling av tiltaksmidler til bygging av nye bruer over Svone ved Svånåbue og over Stridåe i 2019 ST 51/2018 ST 52/2018 ST 53/2018 ST 54/2018 Søknad om å rive høyløe og bygge ny bu for overnatting på Løykjasetra i Geitådalen Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Høring - Alternativer for transport til Tverrfjellet Handsaming av dronesøknader i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Orienteringer - Eventuelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre / / / / / /4199 ST 44/2018 Godkjenning av innkalling og sakliste Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt NN ST 45/2018 Referatsaker Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar referatsakene 14-18/2018 til etterretning. Saker til referat RS 14/2018 Innhenting av kostnadsoverslag fra Nord-Gudbrandsdal jordskifterett - Merking av grensene for verneområder på Dovrefjell som ligger i Oppland fylke - Dovrefjell nasjonalparkstyre 2018/3247 RS 15/2018 Tilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 2017/2036 RS 16/2018 Vedtak om uttak av moskus på Dovrefjell 2017/2036 RS 17/2018 Oppfølging av tidligere uttak av fremmede treslag i Fokstumyra naturreservat og Fokstugu landskapsvernområde, /3155 RS 18/2018 Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Referat fra befaring av kjøresporenesøndre Snøfjellstjønnin - Tverrfjellet 2017/3048 3

4 ST 46/2018 Delegerte vedtak Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker /2018 til etterretning. Referat delegert sak 134/2018 Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Transport av materialer med snøskuter til bru over Merri i Merrabotn og Lesjaskog Heimrast 2018/ /2018 Tillatelse - Hjerkinn landkspasvernområde med biotopvern - Kjøring med ATV på Vålåsjøhøvegen og på kjøresporene til masta på Geitberget - november Oppland Elektro AS 2018/ /2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Kjentmannstur med inntil 15 snøskutere , etter godkjent øvingsplan for Lesja, Dombås og Brennhaug Røde Kors Hjelpekorps v/ Wiggo Vasshaug 2018/ /2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til tilsynsbu ved Nedre Mølmsvatnet Lesjaskog Heimrast 2018/ /2018 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Fysak turmål Utsetting av turkasse på Reinheim - Dovre kommune 2018/ /2018 Dispensasjon - Fokstugu landskapsvernområde - Tilretteleggingstiltak for funksjonshemmede - Storrhusranden rasteplass ved E6 - Dovre kommune 2018/ /2018 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport med snøskuter til steinbu i Skottåbotnen Sigurd Rundtom 2018/ /2018 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Barmark - Traktor til hytte Stortela 4- Lars A. Furu 2018/ /2018 Hjerkinn LVO m/bv- Dispensasjon - Motorferdsel Kjøring med bil på Vålåsjøhøvegen og kjørespor til Geitberget - Nord-Gudbrandsdal HV-Område 2018/ /2018 Tillatelse - Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - Kjøring med bil og ATV på Vålåsjøhøvegen og på kjøresporene til masta på Geitberget Netel AS 2018/9134 4

5 5

6 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 47/ Forslag til budsjett for Dovrefjell nasjonalparkstyre i 2019 Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjenner forslagene til budsjett for 2019 for drift sekretariat, styret og andre utgifter, med de endringene som nasjonalparkstyret ble enige om på møtet. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Brev fra Miljødirektoratet Drift av nasjonalpark- og verneområdestyrer søknad om midler for : E-post fra Fylkesmannen i Oppland Søknad om driftsmidler Forslag til budsjett for drift sekretariat Forslag til budsjett for drift styre og andre utgifter Vedlegg - Forslag til budsjett for drift sekretariat Forslag til budsjett for drift styre og andre utgifter Saksopplysninger I brev fra Miljødirektoratet om drift av nasjonalpark- og verneområdestyrer og søknad om midler for 2019, går det fram: Det kan søkes om midler til drift av nasjonalpark- og verneområdestyrene, og midler til arbeid med forvaltningsplaner og skjøtselsplaner. Ved søknad om midler til drift av nasjonalpark- og verneområdestyrene må det settes opp et budsjett som viser forventede utgifter til reise- og møtegodtgjøring for medlemmer av styrene, samt evt. reiseutgifter for medlemmer av rådgivende utvalg. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 6

7 Ved søknad om midler til dekking av utgifter i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner, besøksstrategier og skjøtselsplaner, kan det søkes om midler til utgifter som nødvendige kartlegginger og medvirkningsprosesser (møter). Det forutsettes at nasjonalpark-/verneområdestyrene og fylkesmennene setter opp forslag til budsjett i samarbeid. Fylkesmannen sender samlet budsjettforslag til Miljødirektoratet på vegne av alle styrene de fører regnskap for i eget fylke. Inntil styrene eventuelt har opprettet eget organisasjonsnummer og bankkonto tildeles pengene via fylkesmannen, men de disponeres i sin helhet av nasjonalpark- /verneområdestyrene. Forslag til budsjett til drift av styrer og evt. midler til forvaltningsplanarbeid for 2019, sendes Miljødirektoratet med frist 10. januar Fylkesmannen i Oppland har i e-post sendt opplysninger om hvordan budsjett og søknad om driftsmidler for 2019 skal utføres. Sekretariatet har utarbeidet: - Forslag til budsjett for drift sekretariat Forslag til budsjett for drift styre og andre utgifter Forslagene til budsjett for 2019 tar utgangspunkt i regnskapstall for Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til: - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland Side 2 av 2 7

8 Dovrefjell nasjonalparkstyre - Driftsutgifter sekretariat Budsjett: Kontormøbler Innkj. PC og programvare Innkjøp mobiltelefoner Innkjøp GPS Innkjøp fotoapparat Innkjøp feltutstyr Annet (annonser m.m.) Kontorleie Reiseutgifter Mobiltelefon Leie av datasystemer Porto Kontorrekvisitta Kopiering Andre adm. utg. møter Kurs, kompetanseheving Avisabbonnement Sum: Justert av FMOP til: (eks.mva) (eks.mva) (eks.mva) (eks.mva) (eks.mva) Regnskap: Annen personalkostnad 811 Inventar Datamaskiner Andre kontormaskiner 565 Leie lokaler Annen kostnad lokaler Annet driftsmateriale Tjenester drift, IKT Andre fremmede tj Møter Kontorrekvisita Aviser, tidsskrifter Kurs og seminarer Kopiering, trykksaker, bøker Mobiltelefon, tj.telefon Porto, annonser Bilgodtgjørelse Reisekostnad Diettkostnad Sum: (eks.mva) (eks.mva) (eks.mva) 8

9

10 Dovrefjell nasjonalparkstyre Driftsutgifter styret og andre utgifter Budsjett: Utgifter styret: Reise- og møtegodtgj Kompetansedager Medlemskontigent Adm. kontaktutvalg Reiseutg. rådgivende utv Sum: Justert av M-dir./FMOP til: (eks. mva) (eks. mva) (eks. mva) (eks. mva) (eks. mva) Andre utgifter: Revisjon forvaltningsplan Reiser ifm. forvaltningsplan Reiser ifbm. besøksstrategi Registreringer - planarb Registreringer kulturm. Skjøtselsplaner Sum: Justert av M-dir./FMOP til: (eks. mva) (eks. mva) (eks. mva) (eks. mva) (eks. mva) Regnskap styret: Styrer, råd og utvalg Møtegodtgjøring Arbeidsgiveravgift Annen personalkostnad Andre fremmede tj Kontorrekvisita Porto, annonser Møter interne Møter eksterne 848 Kurs og seminarer Bilgodtgjørelse Reisekostnad Diettkostnad Representasjon Datamaskiner Medlemskontigent Sum: (eks. mva) (eks. mva) (eks. mva) 10

11

12 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 48/ Forslag til møteplan for Dovrefjell nasjonalparkstyre i 2019 Forslag til vedtak - innstilling Møteplan for Dovrefjell nasjonalparkstyre i 2019 er: Uke 7: Uke 15: Uke 21: Uke 24: Uke 34: Uke 40: Uke 45: Uke 50: AU-møte Styremøte AU-møte og ev Styremøte og befaring til Grisungen AU-møte Styremøte AU-møte Styremøte --- slutt på innstilling --- Saksopplysninger Forslag til møteplan for 2019 er: Uke 7: Uke 15: Uke 21: Uke 24: Uke 34: Uke 40: Uke 45: Uke 50: AU-møte Styremøte AU-møte og ev Styremøte og befaring til Grisungen AU-møte Styremøte AU-møte Styremøte Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 12

13 Vurderinger Søknader som nasjonalparkstyret mottar bør behandles i løpet av en måned, jf. forvaltningsloven 11 a, og det bør derfor i utgangspunktet ikke gå mer enn ca. en måned mellom nasjonalparkstyret eller AU har møter. Det kan derfor hende at styret eller AU bør ha oftere møter enn den møteplanen som er foreslått for Det kan være en fordel at styret drar på befaring i noen av verneområdene tidlig på sommeren 2019, for å se på enkelte saker og gjøre seg bedre kjent i noen områder. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Kopi til: - Miljødirektoratet - Fylkesmannen i Oppland - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Administrativt kontaktutvalg - Rådgivende utvalg Side 2 av 2 13

14 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 49/ Innmelding av behov for tiltaksmidler i 2019 til Miljødirektoratet Tiltak i regi av nasjonalparkstyret Innstilling fra forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre Søker om følgende tiltaksmidler gjennom restmidler 2018 og bestillingsdialogen for 2019 (prioritert rekkefølge): 1 Informasjonsprosjektet Rondane-Dovrefjell Omsøkt tidligere 2 Ekstra forvalter i midlertidig stilling Skilting og annen informasjon i forbindelse med nye/utvidete verneområder 4 Utvikling av besøksrelatert hjemmeside felles for Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Innhold i portalen og skilting, Norsk villreinsenter Sårbarhetsanalyse i samarbeid med Norsk villreinsenter Til sammen Administrasjonen har fullmakt til å arbeide videre med, detaljere og justere de enkelte prosjekter fram til søknadsfristen. Om prosjekt 1 ikke får restmidler i år, prioriteres det først i søknaden. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Brev fra Miljødirektoratet til nasjonalparkstyrer og verneområdestyrer Rammer og opplegg for verneområdestyrer Innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester av SNO Saksopplysninger Søknad om midler i bestillingsdialogen må søkes til miljødirektoratet innen Aktuelle prosjekter er drøftet under vurdering. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 14

15 Manglende besøksstrategi gjør at vi i begrenset grad kan søke om informasjonsprosjekter. Det er likevel tiltak som tvinger seg fram og vanskelig kan vente. Noen prosjekter er samarbeid med Rondane-Dovre - de har hatt styremøte og det er da kurant at vi står for søknadene. Hjemmelsgrunnlag Delegering Dette er ikke nevnt spesielt, men det er naturlig at det er styret som står bak søknadene Verneformål forskrift Ikke aktuelt Forvaltningsplan Denne har ikke handlingsplan som burde vært grunnlag for tiltak. Naturmangfoldloven Ikke aktuelt, utover at tiltak selvsagt må være innenfor rammen av loven og verneforskriftene. Presedens Styret har de fleste år behandlet forslag til tiltaksmidler. Vurdering Per i dag er følgende aktuelt, i prioritert rekkefølge: 1. Informasjonsprosjektet Rondane og Dovrefjell budsjettert i 2019 kr Etter kontakt med direktoratet søkte vi om disse midlene for å kunne få tildeling av restmidler i år. Midlene utbetales til villreinsenteret og kan dermed stå over årsskiftet. Signalene fra Direktoratet er at de vil bli utbetalt før nyttår. I motsatt fall må de inn i 2. Midler til ekstra forvalter i midlertidig stilling, se sak i nasjonalparkstyret 42/ Tilleggsressurser til sekretariatet for å få framdrift i arbeid med besøksstrategi og forvaltningsplan. Direktoratet har bedt oss ta dette i den ordinære søknadsrunden. Fylkesmannen i Oppland opplyser at kostnaden ved en forvalterstilling er ca. 1 Mkr / år med overhead. (En forvalterstilling overføres fra Oppland til Sogn og Fjordane fra 2019, da overføres 1 Mkr fra budsjettet til FMOP til FMSF). Av dette dekker da FMOP i tilfelle kontorleie og andre utgifter på Hjerkinn. 3. Skilting og annen informasjon i forbindelse med nye/utvidete verneområder i tidligere Hjerkinn skytefelt. Det er stort press med besøkende, flere innfallsporter og regler som er vanskelige å informere om regler for sykling og droner bl.a. Sekretariatet har brukt ca. kr av tilgjengelige midler til skilting i år. Erfaringene viser dessverre at hærverk er et problem slik at vi må regne med høyere kostnader til utskifting enn normalt, og det er behov for både utvidet skilting og brosjyrer som orienterer om de viktigste bestemmelsene som publikum er usikre på. Bl.a. reiselivsbedriftene i området etterlyser slike. Det foreslås å søke om kr til formålet. 4. Utvikling av besøksrelatert hjemmeside felles for Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Miljødirektoratet har fått utviklet mal for slike sider av Snøhetta design. Snøhetta kan opprette en slik side i WordPress for kr Informasjonsmedarbeideren har innhentet tilbud fra Trollbinde, Dombås på en hjemmeside etter designmalen til Miljødirektoratet se f.eks. Folgefonna nasjonalpark. De har laget flere slike sider, for mange av reiselivsbedriftene i området og Kongevegen over Dovrefjell. Siden programmeres i Squarespace og vil være enkel å vedlikeholde / videreutvikle av oss selv. Squarespace har lavere brukerterskel enn WordPress. Side 2 av 3 15

16 En slik side er rettet mot publikum og kommer som supplement til nasjonalparkstyrets side. Det meste av det som ligger i menypunktet «Velkommen» her er aktuelt å flytte over til en ny, besøksrettet side. Domenet som nå peker til nasjonalparkstyrets side er aktuell å bruke til den nye siden. Trollbinde har gitt et tilbud på kr Kongevegprosjektet opplyser driftskostnadene er ca. kr / år. Om det må innhentes flere tilbud, står Trollbinde sitt til Det foreslås å søke om kr til formålet. 5. Innhold i portalen og skilting, Norsk villreinsenter. Vi samarbeider med villreinsenteret og Rondane-Dovre NPS om innholdet i den nye portalen. I den sammenheng er også meningen å skilte i tråd med designmalen for besøkssenter villrein og nasjonalparkstyrene, på husveggen og ved avkjøringen. Her er ikke ferdigtenkt, og det må arbeides videre med tiltaket fram mot søknadsfristen. Foreløpig antydet beløp: Kr Sårbarhetsanalyse i samarbeid med Norsk villreinsenter. Villreinsenteret er i gang med å bestille en sårbarhetsanalyse for Tverrfjellet-Geitberget og har invitert til samarbeid i og med områdene ligger i verneområdet. Bakgrunnen er stor trafikk i nærterrenget til Viewpoint Snøhetta og verdifull og tråkkfølsom vegetasjon i nærområdet. NINA har gitt et tilbud til villreinsenteret. Våre eventuelle analyseområder kommer delvis i tillegg. Analysen vil være en del av grunnlaget for arbeidet med besøksstrategi. For vår del kan det dreie seg om følgende: - Moskusstien fra Grønbakken til DNT-sti og stisystemet mellom Kongsvoll og Grønbakken til Hjerkinn. Hovedvekt her legges på vurdering av villrein og andre dyrearter sårbare for ferdsel, da vi vurderer slitasjeproblematikken som beskjeden. Mulig unntak er stien fra Kongsvold fjellstue til Kaldvella - En konklusjon på anbefalt mulig omlegging av stisystemet /trafikkmønster i Stroplsjødalen var en hovedproblemstilling i og skulle være et resultat av FoU-prosjektet og bør komme der, uten tilleggskostnader i nytt prosjekt (slitasjeproblematikk og moskusstien kommer i tillegg). Dvs. en vurdering av følgende: Vurdering av ferdselsmønsteret i Stroplsjødalen på stiene fra Kongsvoll, Kongsvold og Grønbakken inn Stroplsjødalen og anbefaling om hvilket alternativ som vil være gunstigst for villteintrekket over dalen og evt. andre sårbare arter (inngår etter nasjonalparkstyrets syn i bestillingen i FoU-proj.): 1. Beholde dagens stisystem og ferdselsmønster 2. Legge om stien fra Grønbakken over «Moskusstibrua» over Kaldvella og videre langs Kaldvella (eksisterende sti) inn på stien fra Kongsvoll. Merking fjernes fra søndre sti (FoU-proj.). 3. Forflytte mest mulig av trafikken som i dag følger stiene fra Kongsvoll over til stien fra Grønbakken og videre langs søndre sti. (Forslag til virkemidler for å få til dette faller utenfor det som er bestilt gjennom FoU-proj.) Vurdering av effekten av moskusstien på ferdselsmønsteret i Stroplsjødalen og tilrådinger i lys av tilråding i forrige punkt. - Snøheim og det området / de traseer som brukes (og planlegges brukt?) av dagsturister derfra, med hovedvekt på effekter for villrein. Her er ikke ferdigtenkt, og det må arbeides videre med tiltaket fram mot søknadsfristen. Foreløpig antydet beløp: Kr Side 3 av 3 16

17 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 50/ Innmelding av behov for tiltaksmidler i 2019 til Miljødirektoratet Innspill fra Lesja kommune om tildeling av tiltaksmidler til bygging av nye bruer over Svone ved Svånåbue og over Stridåe i 2019 Forslag til vedtak Innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre viser til innspill fra Lesja kommune i brev , og vil gjennom Elektronisk søknadssenter i Miljødirektoratet melde inn behov for midler fra post Tiltak i verneområder, til bygging av nye bruer over Svone ved Svånåbue og over Stridåe i I innspillet fra Lesja kommune er kostnadsoverslaget for ny bru over Svone ved Svånåbue kr. eks. mva., og kostnadsoverslaget for ny bru over Stridåe er kr. eks. mva., dvs kr. eks. mva. tilsammen Kostnadsoverslaget for ny bru over Stridåe legger opp til at eksisterende bru skal fjernes i sin helhet, også fundamentene. Kostnadsoverslaget inneholder kostnader på til sammen kr til fjerning av rekkverk, brudekke i betong og bærebjelker av stål, men inneholder ikke kostnader til fjerning av landkar / fundamenter. Forsvarsbygg har planlagt å fjerne den nåværende Stridåbrue i 2019, og det er nærliggende at Forsvarsbygg fjerner denne brua før det settes opp en ny Stridåbru. Kostnadsoverslaget for ny Stridåbru kan derfor sannsynligvis reduseres med kr. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Kongelig resolusjon om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde i Dovre og Lesja kommuner : E-post fra Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen til Dovrefjell nasjonalparkstyre Saker i tidligere Hjerkinn skytefelt som behandles på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 17

18 : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Miljødirektoratet Behov for avklaringer vedr. riving av eksisterende bruer og etablering av nye bruer i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde : E-post fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen i Oppland - Avklaringer vedr. riving av eksisterende bruer og etablering av nye bruer i tidligere Hjerkinn skytefelt : Brev fra Miljødirektoratet til nasjonalparkstyrer og verneområdestyrer Rammer og opplegg for verneområdestyrer Innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester av SNO : E-post fra Lesja kommune - Innspill til tiltaksmidler til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Saksopplysninger I Kongelig resolusjon av om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde, er noen av bruene som skal tilbakeføres i tidligere Hjerkinn skytefelt, bl.a. omtalt. På side går det bl.a. fram: Miljødirektoratet uttaler i sin tilråding og i utdypende e-post 8. mars 2018 at tyngre inngrep, som bruene utgjør, ikke skal ligge i en nasjonalpark jf. naturmangfoldloven 35. Stridåbrua og brua ved Haukberget er to kraftige betongbruer dimensjonert for 70- tonns stridsvogner, og utgjør fremmedelementer i et verneområde. Det vil også være et vedlikeholdsbehov på bruene og brufundamentene. Miljødirektoratet tilrår at bruene tilbakeføres i henhold til prosjektplanen, primært av landskapshensyn, men også fordi nødvendig vedlikehold av disse både er kostbart og krevende. Miljødirektoratet påpeker at bruene, ved behov, kan erstattes med enklere trebruer med fast kjøre/gangbane og med rekkverk på begge sider, dimensjonert slik at beitedyr kan krysse og også slik at det kan være mulig å kjøre over med en ATV. Disse vil utgjøre et mindre inngrep i landskapet samtidig som de medfører mye lavere driftskostnader. De nye bruene bør plasseres i samarbeid med beitenæringen. ( ) Klima- og miljødepartementet slutter seg til Miljødirektoratets vurdering. På side 43 går det bl.a. fram: Fylkesmannen uttaler at når det gjelder behovet for bruer som beitelaget påpeker, er det en hjemmel i forskriften for å kunne tillate nye bruer, slik at nødvendig behov kan bli dekket. Miljødirektoratet påpeker at nødvendige gangbruer kan finansieres med midler fra post Tiltak i verneområder. ( ) Klima- og miljødepartementet slutter seg til vurderingene fra fylkesmannen og direktoratet. På dette tidspunktet planla Forsvarsbygg å tilbakeføre Søndre Grøna bru, Midtre Grøna bru og Nordre Grøna bru (over Svone ved Svånåbue) i Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen opplyste også i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre, at Forsvarsbygg planlegger å rive Stridåbrua i 2019 og Haukbergetbrua i Det var befaring i tidligere Hjerkinn skytefelt for å se på behovet og mulighetene for etablering av nye bruer. På befaringen deltok representanter for Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre, Jora beitelag, Lesja kommune, Dovre kommune, Forsvarbygg og Dovrefjell Side 2 av 12 18

19 nasjonalparkstyre. I tillegg deltok en ingeniør i firmaet Karl Knutsen AS som var invitert som fagperson på brukonstruksjon, dimensjonering, mm. I referatet fra befaringen går det bl.a. fram: Det er enighet at det er behov for bru ved Nordre Grøna bru / Svånåbue og Stridåbrue. Bruene må være permanente. Lesja fjellstyre har dårlig erfaring med bruer som skal tas inn og ut i perioder med høy vannføring. De er og sårbare for ytre påvirkning. Bruene bør være mulig å passere med snøskuter/atv. Det var enighet om at fjellstyrene må ta ansvar for bruene. Nordre Grøna bru Eksisterende bru vil bli fjernet ca. 15. september Forsvaret kan tilby seg og legge på stein og mure landkar for bru hvis dette er ønskelig. Eksisterende bru har et spenn på 13,5 meter. Brua er 2 delt med en halvdel liggende på H-bjelker og en halvdel på betongspenn. Det er utfordringer med å finne andre egnede steder for bru. Bruspenn vil bli for lange for bruk av rundstokk etc. Dagens bru er plassert i et område med fastmark på begge sider. Lenger nord vil en få myr på østsiden, sørover er elveløpet delt i flere far med delvis sump/vierkratt. Dagens plassering virker som den beste. Det har antagelig vært gjort noen gode vurderinger her også når veien ble bygget. Forslag til løsning: Det beste og trolig sikreste i det lange løp vil være at dagens brukar beholdes, mens brudekke fjernes sammen med betongspennet. To av dagens H bjelker beholdes og et nytt smalere dekke i tre legges med rekkverk. Eksisterende landkar i betong forblendes med steinfylling. Etablering av ei ny bru vil og medføre terreng inngrep for å få til sikre landkar som vil kunne stå imot framtidige flommer. En må ta høyde for at bruene skal kunne stå i et langsiktig perspektiv. Dagens vadested ved siden av beholdes og det legges ikke opp stein etc. Stridåbrue Kortere spenn på dagens bru enn ved Nordre Grøna bru. Utfordringer med et bredt elveløp ovenfor og nedenfor nåværende bru. Området vil bli mer utfordrende å få etablert ei ny bru på. Stridåe er som navnet sier strid og kommer med større flomtopper under våren/forsommer. Forslag til løsning: Det beste og trolig sikreste i det lange løp vil være at dagens brukar beholdes, mens betongdekket fjernes. To av dagens H bjelker beholdes og et nytt smalere dekke i tre legges med rekkverk. Eksisterende landkar i betong forblendes med steinfylling. Her er Snøheimvegen inntil brua og området er egnet for å få til ei lita samlekve for pålessing av dyr på bil i eksiterende avkjørsel. Bilde 1: Nordre Grøna bru (over Svone ved Svånåbue) Side 3 av 12 19

20 Bilde 2: Stridåbrue Etter befaringen var det behov for å avklare om nåværende Nordre Grøna bru (over Svone ved Svånåbue) og Stridåbrue skal tilbakeføres helt inkl. brukar, før det anlegges nye bruer, og Lesja fjellstyre orienterte derfor Fylkesmannen i Oppland om behovet for avklaringer. Fylkesmannen i Oppland opplyste om behovet for avklaringer i brev til Miljødirektoratet Brevet inneholder en del nyttige opplysninger og gjengis her i sin helhet: Veien gjennom Grøndalen i tidligere Hjerkinn skytefelt er i år under tilbakeføring, herunder også de tre bruene. Gjennom forarbeidene til vernevedtaket er det avklart at dagens bruer skal fjernes i sin helhet, i henhold til prosjektplanen for naturrestaureringsarbeidet. Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel til å gi tillatelse til enklere erstatningsbruer etter søknad. Fjellstyrene og beitelaget ønsker å bygge en erstatning for Nordre Grøna bru. Etter nærmere vurdering av plassering og utforming mener de at det er nødvendig å beholde deler av dagens bru som fundament for ei ny og smalere bru i tre. De har samme vurdering for Stridåbrua, men den trenger ikke å erstattes i år. Fylkesmannen er usikker på om muligheten for å bygge en enklere bru over Grøna, uavhengig av dagens bru, er undersøkt godt nok. Vi foreslår derfor en siste befaring og avklaring, der vi ønsker at også Miljødirektoratet deltar. Når det gjelder Stridåbrua, mener Fylkesmannen at de fysiske utfordringene med plassering, påvirkning og vedlikehold, samt det faktum at brua ligger på grensen mellom nasjonalparken og landskapsvernområdet og nær Snøheimvegen, tilsier at den foreslåtte løsningen bør kunne aksepteres. Forsvarsbygg nærmer seg fjerning av Nordre Grøna bru rundt 15. september 2018, og har derfor satt denne datoen som frist for eventuelle nye føringer om å la noe stå igjen her. Side 4 av 12 20

21 Vi viser til vedlagte referat fra befaring/møte i forbindelse med etablering av nye bruer i tidligere Hjerkinn skytefelt den 11. juli Fylkesmannen deltok ikke, men ble kontaktet av Lesja fjellstyre i etterkant av befaringen med spørsmål om hva som er akseptabelt av praktiske løsninger sett i lys av forarbeidene til vernevedtaket, herunder foredraget til Kongelig resolusjon av 20. april Vi har også hatt muntlig dialog med nasjonalparkforvalter og Forsvarsbygg om saken. Det er videre spørsmål om finansiering av erstatningsbruer. Bakgrunn og problemstillinger I forbindelse med tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt skal vegstrekninger med bruer fjernes. Det har vært et lokalt ønske om å beholde dagens bruer når de aktuelle vegene fjernes. Gjennom verneplanprosessen, Stortingsvedtak høsten 2017 og vernevedtaket 20. april 2018, er det avklart at Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen skal bli liggende og at resten av vegnettet i området skal tilbakeføres i henhold til prosjektplanen for tilbakeføringsarbeidet. Det er også avklart at de tre betongbruene i Grøndalen, brua over Stridåe og brua ved Haukberget skal fjernes samtidig. Lokale brukerinteresser har behov for å erstatte noen av bruene, og har etter en ny befaring 11. juli 2018 foreslått konkrete løsninger for erstatning av Nordre Grøna bru og Stridåbrua. Det er hjemmel i verneforskriftene for at forvaltningsmyndigheten, Dovrefjell nasjonalparkstyre, kan gi tillatelse til bygging av bruer og legging av klopper etter søknad. Det er imidlertid et spørsmål hvorvidt foreslåtte løsninger, der deler av de gamle bruene beholdes som fundament for nye, smalere bruer i tre, kan aksepteres ut fra det som er bestemt gjennom vernevedtaket. Det er derfor ønske om avklaringer før konkrete søknader utformes og sendes nasjonalparkstyret. Problemstillingenes art gjør at Fylkesmannen ønsker å løfte saken til Miljødirektoratet. Nordre Grøna bru Nordre Grøna bru ligger i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I vår oppsummering av høring og tilrådning om vern av 30. juni 2017 viser vi til en befaring som ble gjennomført med Jora beitelag og Lesja og Dovre fjellstyrer i 2016, der vi så konkret på de tre bruene i Grøndalen, samt Stridåbrua. Fylkesmannen konkluderte med følgende, jf. vår tilrådning kapittel 6.1.6: «De tre betongbruene i Grøndalen bør uansett fjernes som planlagt, primært av landskapshensyn, men også fordi nødvendig vedlikehold av disse både er kostbart og krevende jf. Forsvarsbyggs egne erfaringer. Fylkesmannen ser at beitlaget får en praktisk og økonomisk utfordring med å få på plass nye bruer når vegen gjennom Grøndalen tilbakeføres og mener at forvaltningsmyndigheten bør kunne bidra noe i den sammenheng». Under kapittel følges dette opp: «Beitelaget kan påregne at det vil bli gitt tillatelser til nye bruer og legging av klopper på strategiske plasser for å legge til rette for god tilgjengelighet i området når vegstrekninger med bruer fjernes. Fylkesmannen peker på at beitelaget er de nærmeste til å vurdere antall og aktuelle plasseringer i samråd med blant annet fjellstyret og Statskog. Fylkesmannen vil understreke at slik tilrettelegging bare kan skje av hensyn til beitebruken i området og at det ikke skal legges til rette for nye turstier for friluftslivet i ny nasjonalpark.» Jora beitelag og fjellstyrene har vært utfordret på å vurdere behovet for erstatningsbruer og plassering av disse siden befaringen i 2016 (referat vedlagt). Forsvarsbygg inviterte til et nytt møte om bruer 11. april 2018 på grunn av planene for tilbakeføring av Store ringveg gjennom Grøndalen sommeren 2018 (referat vedlagt). Jora beitelag hadde på det tidspunktet konkludert med at de ønsker å erstatte brua ved Svånåbu (Nordre Grøna bru) umiddelbart og at ny bru dimensjoneres for både storfe og småfe. Beitelaget ønsker å se an behovet ved Midtre Grøna bru over litt tid. Når dagens bru fjernes, vil dyra trolig ikke krysse elva i dette området slik at det heller ikke vil oppstå behov for bru her for å hente dem tilbake. Det ble på dette møtet også Side 5 av 12 21

22 konkludert med at Lesja fjellstyre skulle ta et hovedansvar for videre framdrift og innkalle til møte/befaring. Bruene i Grøndalen nevnes ikke nærmere i foredraget til Kongelig resolusjon, men Fylkesmannen antar at følgende føringer for eventuelle erstatningsbruer for Stridåbrua og brua ved Haukberget under kapittel 7.8 Bruer, også gjelder for eventuelle erstatningsbruer i Grøndalen: «Miljødirektoratet påpeker at bruene, ved behov, kan erstattes med enklere trebruer med fast kjøre/gangbane og med rekkverk på begge sider, dimensjonert slik at beitedyr kan krysse og også slik at det kan være mulig å kjøre over med en ATV.» På befaringen den 11. juli 2018 deltok representanter for begge fjellstyrene, Jora beitelag, Dovre kommune, Forsvarsbygg, samt nasjonalparkforvalter Lars Børve og en ingeniør fra Karl Knudsen AS (fagperson på brukonstruksjon, dimensjonering etc.). Konklusjoner og forslag til løsning etter befaring 11. juli jf. referatet: o Nye bruer må være permanente. Lesja fjellstyre har dårlig erfaring med bruer som skal tas inn og ut i perioder med høy vannføring. o Bruene bør være mulig å passere med snøskuter/atv. o Brua har et spenn på 13,5 meter og er delt i to med en halvdel liggende på H- bjelker og en halvdel på betongspenn. Det er vanskelig å finne andre egnede plasseringer for ny bru. Bruspenn vil bli for lange for bruk av rundstokk etc. Dagens bru er plassert i et område med fastmark på begge sider. Lenger nord vil en få myr på østsiden, sørover er elveløpet delt i flere far med delvis sump/vierkratt. Etablering av ei ny bru et annet sted vil også medføre terrenginngrep for å få til sikre landkar som vil kunne stå imot framtidige flommer. o Ønsket løsning: Dagens brukar beholdes, brudekke fjernes sammen med betongspennet, mens to av dagens H-bjelker beholdes og et nytt smalere dekke i tre legges med rekkverk. Eksisterende landkar i betong forblendes med steinfylling. Forsvarsbygg er nå på god vei til å gjennomføre tilbakeføringen av vegen gjennom Grøndalen. Midtre Grøna bru er allerede fjernet og Nordre Grøna bru står for tur i løpet av relativt kort tid. Forsvarsbygg v/ Pål Skovli Henriksen har formidlet at de kan ta hensyn til eventuelle alternative føringer for tilbakeføringer av Nordre Grøna bru og skisserte muligheter for å dempe inntrykket av en erstatningsbru, dersom det åpnes for å beholde deler av dagens bru som fundament. Nordre Grøna bru ligger nokså høyt i terrenget og vegen er bygd opp mot brua på begge sider. Det er mulig å senke terrenget opp mot brua til ønsket nivå. Brukarene kan tas ned i høyden og/eller reduseres i bredde. Detaljer rundt dette ble etter hva vi har oppfattet også drøftet under befaringen, herunder nødvendige hensyn for å få beitedyra til å gå over brua under sanking. Alternativt vil Forsvarsbygg tilbakeføre alt til opprinnelig terreng i henhold til prosjektplanen for tilbakeføringsarbeidet. Forsvarsbygg har satt 15. september 2018 som frist for andre føringer enn full tilbakeføring. Stridåbrua Stridåbrua ligger på grensen mellom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde, med ett brukar på hver side (grensen går i djupåa). Denne brua er tidvis utsatt for store krefter i vårløsningen og det er ikke lett å finne alternative plasseringer av ny bru over Stridåe. I Fylkesmannens tilrådning om vern av 30. juni 2017, kapittel 6.1.6, konkluderer vi derfor med at Stridåbrua bør kunne beholdes og peker på at den ligger bare ca. 30 meter fra Snøheimvegen, dvs. tett på et tyngre teknisk inngrep og dermed også lett tilgjengelig for nødvendig vedlikehold. Vi pekte også på at brua her står solid med betongelementer på fjell. Side 6 av 12 22

23 I møtet den 11. april 2018 (før vernevedtaket) påpekte Jora beitelag at Stridåbrua er svært viktig, særlig med tanke på sanking av beitedyr i området rundt Svånåbu, der det er kortest veg å gå med beitedyra tilbake til Stridåbrua. Det er en forutsetning at det er en bru over Stridåa som det er greit å få dyra over. De påpekte videre at dagens bru er solid og lett tilgjengelig fra Snøheimvegen med tanke på vedlikehold, og derfor ønskelig å beholde som den er. I foredraget til Kongelig resolusjon er det imidlertid gjort følgende vurderinger under kapittel 7.8 Bruer: «Miljødirektoratet uttaler i sin tilråding og i utdypende e-post 8. mars 2018 at tyngre inngrep, som bruene utgjør, ikke skal ligge i en nasjonalpark jf. naturmangfoldloven 35. Stridåbrua og brua ved Haukberget er to kraftige betongbruer dimensjonert for 70- tonns stridsvogner, og utgjør fremmedelementer i et verneområde. Det vil også være et vedlikeholdsbehov på bruene og brufundamentene. Miljødirektoratet tilrår at bruene tilbakeføres i henhold til prosjektplanen, primært av landskapshensyn, men også fordi nødvendig vedlikehold av disse både er kostbart og krevende. Miljødirektoratet påpeker at bruene, ved behov, kan erstattes med enklere trebruer med fast kjøre/gangbane og med rekkverk på begge sider, dimensjonert slik at beitedyr kan krysse og også slik at det kan være mulig å kjøre over med en ATV. Disse vil utgjøre et mindre inngrep i landskapet samtidig som de medfører mye lavere driftskostnader. De nye bruene bør plasseres i samarbeid med beitenæringen. ( ) Klima- og miljødepartementet slutter seg til Miljødirektoratets vurdering.» Konklusjoner og forslag til løsning etter befaringen den 11. juli er følgende: o o o Stridåbrue har et kortere spenn enn Nordre Grøna bru. Utfordringer med et bredt elveløp ovenfor og nedenfor dagens bru gjør alternativ plassering lite aktuelt. Her er Snøheimvegen inntil brua og området er egnet for å få til ei lita samlekve for pålessing av dyr på bil i eksisterende avkjørsel. Området vil bli mer utfordrende å få etablert ei ny bru på. Stridåe er som navnet sier strid og kommer med større flomtopper under vår/forsommer. Ønsket løsning: Dagens brukar beholdes, mens betongdekket fjernes. To av dagens H-bjelker beholdes og et nytt smalere dekke i tre legges med rekkverk. Eksisterende landkar i betong forblendes med steinfylling. Fylkesmannens vurderinger Nordre Grøna bru Fylkesmannen har etter befaringen som ble gjennomført i 2016 forutsatt at dagens tre bruer i Grøndalen skulle fjernes sammen med vegen i henhold til prosjektplanen for naturrestaureringsarbeidet, jf. vår tilrådning av 30. juni Bruene er å regne som tyngre tekniske inngrep, som er uønskede i en nasjonalpark. Det vil videre ha stor landskapsmessig betydning å fjerne dem, i det som vi vurderer som det aller mest verdifulle landskapsrommet i det tidligere skytefeltet. Samtidig ville det også ha vært store utfordringer med vedlikehold av dagens betongbruer så langt inn i et område uten veiadkomst. Vi mener å huske at det var enighet på befaringen i 2016 om en aktuell plassering av ny erstatningsbru for Nordre Grøna bru rett øst for dagens bru, før myrområdet lenger nord. Et annet sentralt tema på befaringen i 2016 var at dagens betongbruer utsettes for store krefter under vårløsningen og at Forsvarsbygg derfor har erfart at vedlikeholdsbehovet derfor har vært stort. Det ble derfor også konkludert med at nye bruer må kunne tas inn og ut for sesongen, som brua ved Skredalægret. Vi hadde imidlertid ikke med noen ingeniør/fagperson med kompetanse på bygging av bruer i fjellet på denne befaringen. Fylkesmannen ser at det kan være en utfordring å bygge en erstatningsbru som kan tas inn og ut for sesongen når bruspennet på dagens bru er 13,5 meter. Dersom det skal bygges en permanent bru, Side 7 av 12 23

24 har vi forståelse for ønsket om å beholde i alle fall deler av dagens brukar. Vi er likevel usikre på om muligheten for å bygge en enklere, flyttbar erstatningsbru er undersøkt godt nok. På denne bakgrunnen foreslår vi at det gjennomføres enda en befaring til Nordre Grøna bru, hvor Miljødirektoratet også deltar og hvor vi inviterer med ekspertise på bygging av denne type bruer i fjellet. Fylkesmannen tar nærmere kontakt om dette. Stridåbrue Brua over Stridåe ligger som sagt helt i ytterkanten av nasjonalparken, nær et annet tyngre teknisk inngrep. Snøheimvegen gjør at brua også vil være lett tilgjengelig i forbindelse med vedlikehold. Fylkesmannen slutter seg til de lokale vurderingene om at den mest hensiktsmessige løsningen er å beholde dagens brukar som fundament for en ny og smalere bru i tre. Denne løsningen vil trolig også medføre et mindre vedlikeholdsbehov enn om det bygges en helt ny bru her, med et tilhørende redusert behov for motorferdsel i den forbindelse. Finansiering I foredraget til Kongelig resolusjon står det følgende om finansiering under kapittel 7.10 Erstatning og økonomisk kompensasjon: «Miljødirektoratet påpeker at nødvendige gangbruer kan finansieres med midler fra post Tiltak i verneområder.» Fylkesmannen legger ut fra dette til grunn at en søknad om finansiering av en nødvendig erstatningsbru for Nordre Grøna bru vil kunne bli prioritert dersom det finnes midler igjen på denne posten under årets budsjett, eventuelt at det bevilges tiltaksmidler i Det samme må gjelde erstatning av Stridåbrue når Forsvarsbygg kommer så langt i tilbakeføringsarbeidet at den skal rives. Ber om avklaringer Fylkesmannen ber Miljødirektoratet om å vurdere hvorvidt det er rom for å imøtekomme de lokale interessene når det gjelder foreslåtte løsninger for erstatningsbruer for henholdsvis Nordre Grøna bru og Stridåbrue. Fylkesmannen tar nærmere kontakt vedrørende forslaget om en ny befaring til Nordre Grøna bru. Befaringen må gjennomføres før 15. september 2018 av hensyn til planlagt framdrift for tilbakeføringen av vegen gjennom Grøndalen. Forslaget fra Fylkesmannen i Oppland om en ny befaring til Nordre Grøna bru før , ble ikke gjennomført. Miljødirektoratet v/ Line-Kristin Larsen opplyste i e-post til Fylkesmannen i Oppland følgende: Angående avklaring av tilbakeføring av bruelement. Forsvarets bruer i det tidligere skytefeltet på Hjerkinn skal tilbakeføres, jf. foredraget til Klg. Res. Det betyr at også fundamentene skal fjernes. Midler til eventuelle nye bruer kan omsøkes over post 31 tiltaksmidler i verneområder. For nasjonalparker og andre verneområder med verneområdestyre er det styret som er søker på disse midlene, ikke fylkesmannen. Når veiene er tilbakeført vil det trolig være andre steder enn hvor de gamle bruene lå som kan være aktuelle for nye bruer. Beitedyra har uansett knapt brukt bruene i dag heller, de krysser heller elvene på vadestedene ved siden av bruene. Når midler blir prioritert til formålet vil avhenge av midler tilgjengelige på posten, hvor høyt nasjonalparkstyret prioriterer dette samt hvilke andre tiltak som omsøkes fra de andre styrene. Side 8 av 12 24

25 I brev fra Miljødirektoratet til nasjonalparkstyrer og verneområdestyrer om bl.a. innmelding av behov for tiltaksmidler i 2019, går det bl.a. fram: - Budsjettposten , midler til tiltak i verneområder, er en statlig investeringspost og ikke en tilskuddspost. Innmeldingen skal utelukkende være for midler til tiltak i regi av styret som forvaltningsmyndighet, og ikke en liste over tiltak som kommuner, private aktører eller andre ønsker å utføre. - Innmeldingen skal være forvaltningens liste over prioriterte tiltak som planlegges gjennomført i 2019, ikke en flerårig tiltaksliste inkludert tiltak som ikke skal gjennomføres i Alle innmeldte tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings- eller skjøtselsplan, merkevarestrategien, samt andre relevante styringsdokumenter. - Elektronisk søknadssenter (ESS) skal benyttes for innmelding av behov for midler til tiltak i verneområder. Frist er 10. januar I tillegg til hovedtildelingen basert på innmelding i ESS, fordeles det midler via 3 supplerende tildelinger gjennom året for å dekke utforutsette utgifter som oppstår utenom den årlige søknaden om midler. Søknad om midler via supplerende tildelinger skal verneområdestyrene sende som e-post til: line-kristin.larsen@miljodir.no. Lesja kommune kommer i brev til Dovrefjell nasjonalparkstyre med innspill om at det tildeles tiltaksmidler til bygging av nye bruer over Svone ved Svånåbue og over Stridåe i Ny bru over Svone er planlagt der Nordre Grøna bru sto fram til høsten Ny bru over Stridåe er planlagt der den nåværende Stridåbrua står. Det foreslås ikke tiltaksmidler til bygging av ny bru ved Haukberget i Brevet fra Lesja kommune gjengis her i sin helhet: Viser til prosessen om verneplanen for Hjerkinn skytefelt, som nå er vedtatt vernet. Det har vært flere møter og befaringer om bruer i verneområdet som blir fjernet under oppryddingen i skytefeltet. Det er i flere møter sagt at tiltaksmidler fra Dovrefjell Nasjonalparkstyre skal være en finansieringskilde for å reetablere og bygge nye bruer der det er behov for dette. Det er nå fjernet flere bruer i Grøndalen og flere står for tur. Lesja fjellstyre, Jora beitelag med flere var på befaring i juli og prioriterte to bruer det er behov for å bygge opp på nytt alle rede i En vil da kunne få etablert bruer uten helikopter. Behovet er stort både for beitebrukerne og tilsyn i statsallmenningen for fjellstyrene, samt viktig for sikkerhet i fjellet. De to prioriterte bruene som må bygges og på plass i 2019 er: Nordre Grøna bru (Svone) Bru over Striåe Lesja fjellstyre vil stå med hovedansvaret for bruene. Lesja fjellstyre har fått utarbeidet kostnadsoverslag for bruene som ligger som vedlegg i dette brevet. Der ligger det også en enkel beskrivelse av tiltakene. Tiltakene forutsetter godkjente byggesøknad og behandling etter verneforskrift. Vi ber derfor om at det prioriteres midler til begge bruene av tiltaksmidler av Dovrefjell nasjonalparkstyre for året Dette vil si NOK eks. MVA NOK eks. MVA = NOK eksl. MVA. Kostnadsoverslag for ny bru over Svone: Side 9 av 12 25

26 Kostnadsoverslag for ny bru over Stridåe (det står ny bru Svone på dette kostnadsoverslaget også, men skal være ny bru Stridåe): Side 10 av 12 26

27 Vurderinger I Kongelig resolusjon av går det fram at nødvendige bruer i tidligere Hjerkinn skytefelt, kan finansieres med midler fra post Tiltak i verneområder, og det er derfor mulig at Miljødirektoratet kan prioritere og tildele midler til nye og nødvendige bruer. Kostnadsoverslaget for ny bru over Stridåe legger opp til at eksisterende bru skal fjernes i sin helhet, også fundamentene. Kostnadsoverslaget inneholder kostnader til fjerning av rekkverk, brudekke i betong og bærebjelker av stål ( kr), men inneholder ikke kostnader til fjerning av landkar / fundamenter. Forsvarsbygg har planlagt å fjerne den nåværende Stridåbrue i 2019, og det er nærliggende at Forsvarsbygg har ansvaret for å fjerne denne brua før det settes opp en ny Stridåbru. Kostnadsoverslaget kan derfor sannsynligvis reduseres med kr. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Side 11 av 12 27

28 Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til: - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Forsvarsbygg - Lesja kommune - Statskog - Lesja fjellstyre - Dovre fjellstyre - Jora beitelag Side 12 av 12 28

29 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 51/ Søknad om å rive høyløe og bygge ny bu for overnatting på Løykjasetra i Geitådalen Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknad fra Per Bakken om å bygge ny hytte for overnatting og oppbevaring av utstyr på Løykjasetra i Geitådalen, Åmotan- Grøvudalen landskapsvernområde. 2. Nasjonalparkstyret mener det omsøkte bygg ikke kan vurderes som bygg i landbruksnæring i og med at søker allerede har tjenlige bygninger til de formål som angis som begrunnelse for å sette opp nybygg på vollen. 3. Søker får ikke tillatelse til å rive og fjerne det som står igjen av Løykjaluu, styret mener at den bør bli stående på stedet og gradvis gå tilbake til naturen. Tiltak for å sikre folk og dyr mot skade kan gjennomføres. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift for Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde 3 og naturmangfoldlovens slutt på- innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1. Søknad - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - Riving av høyløe og bygging av ny driftsbygning gnr. 41/6 - Per Bakken brev fra Sunndal kommune 2. Orienteringsbrev fra søker 3. Tegninger 4. Uttalelse fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal 5. Uttalelse fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø 6. Kulturvernfagleg uttale Møre og Romsdal fylkeskommune 7. Ny kulturvernfaglig vurdering - Møre og Romsdal fylkeskommune 8. Jordbruksfaglig vurdering Sunndal kommune Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 29

30 Andre dokumenter i saken 9. Bilder i større format, SEFRAK-skjemaer Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven M Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Saksopplysninger Søker ønske å rive det som er igjen av den gamle høyløa «Løykjaluu» på setervollen på Løykjasetra i Geitådalen for å sette opp et nytt bygg for overnatting og lagring i samband med utleie av beite. Den gamle løa ble oppmålt til 3,6 X 4,4 m i Fra bildene ser rafthøyden ut til å være ca. 1,7-1,8 m og takvinkel ca grader. Omsøkt bygg er tegnet med grunnflate 5,5 X 4 m, av dette overdekket foran døren 1,5 m i lengderetningen, med rafthøyde 2 meter og 30 grader takvinkel, vinduer 0,9 X 0,9 på sørvegg og vestgavl. Omsøkte bygg har dermed et større BYA 22,5 m 2 mot 15,8 m 2, større høyde 3,7 m mot 2,8 m og følgelig større volum enn det opprinnelige ca. 64 mot 36 m 3. På setra er også et seterhus som i flg. SEFRAK (1981) var i bruk som fritidshus og som ut fra bildene da var nyrestaurert. Videre et seterfjøs som i 1981 var delvis til nedfalls men ene (det beste) av to rom så ut til å være under påbegynt restaurering.. Den dårligste delen er seinere revet og fjernet, mens den restaurerte delen ut fra inngrepsregistreringen i 2005 ser ut til å ha kombinert uthus- og overnattingsfunksjon (bygget er panelt, har vinduer og pipe). På samme vollen ligger også Falesetra med et uthus (ombygd/restaurert del av fjøset og) og ei seterbu (sammenbygging og restaurering av to buer som sto der i 1981) samt ei nedrast lita løe tilsvarende Løykjaluu, men helt nedrast. All de tre nevnte husene på Løykjasetra og de tre gjenstående på Falesetra ble i SEFRAKregistreringen i 1981 vurdert å ha høg verneverdi både som bygg og som del av miljø. Løykjasetra ligger innerst i Geitådalen i Åmotan-Grøvudalen LVO Løykjaluu ble flyttet hit tidlig på 1800-tallet og er trolig noe eldre enn dette. I flg. SEFRAKregistrering i 1981 var den i «begynnende forfall, taket ødelagt». Løykjaluu har forfalt kraftig se seinere år ved anleggsregistreringen i 2005 var den nok fortsatt mulig å redde men siden da ser forfallet ut til å ha akselerert. Den er nå trolig ikke mulig å restaurere, den kan i Side 2 av 6 30

31 tilfelle rekonstrueres og de beste av de gamle stokkene brukes i et rekonstruert bygg. Bildene nedenfor viser utvikling og nåtilstand. Løykjarluu i 1981 (SEFRAK) Løa i 2005 (Dovrefjellrådets registrering av bygg og anlegg) Og i sommer (Sunndal fjellstyre / Bjørn Sæther) Søker oppgir i sin merknad til byggesøknaden at nybygg skal ha samme mål og stil som det opprinnelige og at det skal nyttes i landbruksnæring (vedlegg 2). Tegninger nedenfor (større i vedlegg 3) -det opprinnelige bygget er vist omtrentlig med rødt (tegnet inn av forvalter): Det er ikke mulig å finne bygningene på setra eller andre bygninger i Geitådalen - i bygningsregisteret (trolig ikke registrert?). Merknader Det er kommet merknader fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, Møre og Romsdal fylkeskommune og Sunndal kommune (oversending og jordbruksfaglig vurdering). Side 3 av 6 31

32 Fylkesmannen (vedl. 4) mener ut fra en planfaglig vurdering at tiltaket er i samsvar med formål i kommuneplanen (LNF), men slike eldre bygg bør helst restaureres. At forfallet er kommet for langt til restaurering og at det er behov for nybygget bør dokumenteres. Villreinnemnda (vedl. 5) har ikke noen merknad til at det settes opp en driftsbygning av størrelse som den opprinnelige. Nemnda peker på at det er flere bygninger med overnattingskapasitet på setra. Å tillate at eldre løer blir tilrettelagt som overnattingshus kan medføre en uheldig bit-for-bit økning av overnattingskapasitet i verneområdene, økt menneskelig tilstedeværelse og økt fare for forstyrrelse av rein. Nemnda frarår at det legges til rette for overnatting. Fylkeskommunen v/ fylkeskonservatoren viser i sin første uttalelse (vedl. 6) til SEFRAKregistreringen og viser til at bygget har omfattende skader men at det meste av tømmerkassa ser ut til å være intakt. Den frarår derfor rivning og nybygg, men ber om at løa blir sikret. Etter å ha fått oversendt bildene fra i år, sier imidlertid fylkeskommunen (vedl. 7) at den vurderer forfallet å ha kommet så langt at den ikke har vesentlige merknader til rivning. Kommunen opplyser i sin oversending (vedl. 1) at rivning og nybygg er eneste realistiske alternativ (grunneiers vurdering legges til grunn). Tiltaket vurderes å være i samsvar med LNF-formålet i kommuneplanen og anbefales. I sin landbruksfaglige vurdering sier kommunen (vedl. 8) at søknaden bør imøtekommes. Området ligger i utvalgt kulturlandskap og det beiter ca. 50 storfe her med fast saltsteinplass på denne setervangen, i tillegg til sau som beiter i hele fjellområdet. Beitedyra er viktig for å opprettholde kulturlandskapet og biologisk mangfold knyttet til det. Saltstein kjøres inn med snøskuter på vinteren og porsjoneres ut i automat om sommeren, denne må etterfylles. Det er da ca. 2 timer å gå hver vei. Storfebeitet er utleid og det vil være en fordel for leietaker å ha overnattingsmulighet, noe hen ikke har i dag. Kommunen peker på at en ikke kan forvente at eiere vedlikeholder bygg som ikke har økonomisk verdi i gårdsdriften og at det er en selvfølge at nybygg blir ulikt det opprinnelige. Hjemmelsgrunnlag Delegering Etter delegeringsreglementet (dok. 1515) skal varige inngrep i utgangspunktet behandles av styret. Verneformål forskrift Formålet med Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde er å ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og -bebyggelse og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets egenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbunner med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske forekomster med Åmotan som et særpreget element. Etter 3, 1.3 a) i forskriften for dette landskapsvernområdet kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til «oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet». Etter samme b) til «ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger» og h) til «riving av seteranlegg.» Forvaltningsplan Retningslinjene for forvaltning av kulturminner og kulturlandskap i kapittel sier blant annet at a) saker som berører dette skal drøftes med kulturvernmyndighetene. b) Restaurering bør normalt tillates, mens Side 4 av 6 32

33 c) Rekonstruksjon av kulturminner som er forfalt hinsides restaurering bare unntaksvis skal tillates. ( ) f) Forvaltningsmyndigheten skal ha positiv holdning til tiltak som er positive for verneformål kulturlandskap. Retningslinjene for bygninger i kapittel presiserer at nybygg må være direkte tilknyttet landbruksnæring. Naturmangfoldloven Alle saker skal vurderes i forhold til virkning på naturmangfold jf. naturmangfoldloven Presedens Styret har tidligere avslått å ta driftsbygning i verneområdet i bruk til overnatting. Jf. søknad fra KNT om å bygge om løa på Stølgjerdesætra til selvbetjent turisthytte sak 61/2015 i nasjonalparkstyret. Vurdering Løykjaluu har siden 2004 da restaurering ennå var mulig, etter alt å dømme forfalt hinsides restaurering, selv om noen stokker (en gavlvegg og det meste av en langvegg) ser ut til fortsatt å være brukbare. Søknaden gjelder både rivning og nybygg begge deler er søknadspliktige. Rivning kan behandles etter forskriften 3, 1.3 h). Om det tillates å bygge nytt på tuften, må den selvsagt rives, om nybygg ikke tillates trenger den ikke nødvendigvis å rives. Derfor vurderes nybygg først. Om det vurderes som bygg i landbruksnæring kan et nybygg behandles etter 3, 1.3. a) mens om det ellers må behandles etter 48 i naturmangfoldloven. En forutsetning for å tillate nybygg etter forskriften, er at det er bygg i landbruksnæring. Forvalter slutter seg til kommunens anførsler om kulturlandskap og viktigheten av å opprettholde beite i området. Det som forvalter imidlertid vil stille spørsmål ved er behovet for ei ny bu til bruk for de som leier beite. Det er både seterbu (sel) og uthus (også med overnattingsmulighet for korte opphold?) i god stand på Løykjasetra, eid av søkeren. Det framgår ikke når nåværende leieavtale om storfebeite ble inngått, men det har beitet storfe i Geitådalen i mange år. Når det leies ut beite på en seter med brukelig sel, bør eventuelle behov for overnatting i samband med utleie av beite etter forvalters mening løses ved bruk av selet, ikke ved å bygge nytt for overnatting samtidig som selet nyttes til fritidsbolig av utleier eller andre. Dette ligner en uheldig utvikling en i noen tilfelle har hatt ved eierskifte (problematikken er kjent fra kommuner i Trollheimen) opprinnelig eier får skilt ut selet som fritidseiendom i forbindelse med eierskifte og ny eier må eventuelt reise nybygg om hen vil bruke setra med behov for overnatting i gårdsdriften. Sunndal kommune har tidligere ikke tillatt en slik utvikling (forvalter har arbeidet 20 år i Sunndal kommune tidligere). Også villreinnemnda peker på det uheldige ved at driftsbygninger bygges om eller ominnredes til overnatting, da ut fra at en slik presedens vil kunne gi økt belastning av ferdsel i områdene, til skade for villrein. Skal forskriften 3, 1.3 a) nyttes, må det etter forvalters vurdering være et klart behov for bygget i landbruksnæring. I og med det allerede er bygg for overnatting og oppbevaring på setra, kan dette ikke sies å være tilfelle. Å gi tillatelse til nybygg etter 48 i naturmangfoldloven bør ikke være aktuelt. Det er en klar forutsetning i forarbeidene til vernet at det ikke skal settes opp nye hytter, dette vil således være å utvide det som er tillatt i forhold til forskriften. Anførslene til villreinnemnda viser at Side 5 av 6 33

34 dette også vil kunne redusere verneverdiene gjennom muligheter for økt forstyrrelse av villrein. Presedenshensyn bør også tillegges vekt her. Det vil være negativt for verneverdiene kulturlandskap om man kan la gamle driftsbygninger i seterlandskapene forfalle for så å erstatte dem med bygninger for beboelse når forfallet har gått så langt at bygningene ikke kan reddes. Presedensen fra Stølgjerdesætra bør også tillegges vekt, når en vurderer at dette ikke er bygg i landbruksvirksomhet. Forvalters tilråding er derfor at søknaden avslås. Om det ikke skal settes opp et nytt bygg på tuftene, bør løa få forfalle som den står, kun med rydding i den grad den kan utgjøre fare for folk og fe. Den vil da vitne om tidligere tiders bruk og utviklingen som skjer med bygninger som ikke lenger har økonomisk verdi, når betingelsene i landbruket endres. Med de materialer som var i bruk da løa ble satt opp, er det ingen fare for forurensing. Restene av løa vil da fortsatt være et kulturlandskapselement i århundrer og rivning bør derfor ikke tillates. Vurderingen av en byggesøknad kunne vært annerledes om søknaden gjaldt et rent uthus med samme mål og utseende som det opprinnelige. Da ville en også kunne utnyttet de gjenværende brukbare stokkene - Sunndal har firmaer med stor ekspertise på den typen prosjekt, tiltaket kunne da også muligens fått støtte gjennom SMIL og/eller kulturminnefondet. Ut fra tidligere behandlinger i styret er dette kun til orientering - et eventuelt vedtak om dette må i tilfelle følge av en ny søknad om et slikt tiltak. Side 6 av 6 34

35 35

36 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks MOLDE Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2018/937-2 Leif Arne Mo Gnr. 41, bnr. 6, Løykjavegen 29 - riving av høyløe og oppføring av nybygg Søknad om riving av høyløe og bygging av ny driftsbygning i verneområde - samordning Med hjemmel pbl 21-5, samordningsplikten, bes statlige- og regionale myndigheter uttale seg i saken. Saken skal behandles i Dovrefjell nasjonalparkstyre før Sunndal kommune kan fatte vedtak i byggesaken, og kopi av høringsuttalelse bes sendt dem på fmoppost@fylkesmannen.no TILTAKSHAVER Navn: Per Bakken Navn: Mobil: Mobil: Epost: Epost: ANSVARLIG SØKER PROSESSLEDD/FORMÅL/SAKSTYPE Høring /samordning Reguleringsendring Annet: Dispensasjon Kom.plan Reg.plan 1-8 TEK17 Byggesak Tilbygg/Påbygg/Riving/Flytting/Endring/Annet: -Riving/nybygg- Fradeling Uendret bruk Endret bruk Annet: Oppstart m/planprog. u/planprog. Annet: Off.ettersyn m/ku u/ku Annet: Saksnummer Plannavn Planident 2018/937 Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde Tiltak Per Bakken, eier av høyløe på Falesetra i Geitådalen, ønsker å rive denne og sette opp en ny bygning på ca. 20 m² til erstatning. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 94, 6601 Sunndalsøra Rådhuset E-post: Internett Telefaks Org.nr post@sunndal.kommune.no

37 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Side 2 av /937-2 Tiltaket befinner seg i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde, og er innenfor landbruks-, natur og friluftsområde i kommuneplan for Sunndal. Vurdering Tiltaket er etter vår vurdering innenfor LNF-formålet i kommuneplanen. Den eksisterende høyløa er ifølge tiltakshaver i så dårlig forfatning at riving og nybygg er eneste realistiske alternativ. Vi har ingen grunn til å tvile på tiltakshavers påstand. Vurderinger i forhold til verneområdet tas av nasjonalparkstyret. Med hilsen Leif Arne Mo byggesaksrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Vedlegg 1 Q - Orienteringsbrev 2 E - Tegninger 3 C - kvittering for nabovarsel 4 D - Situasjonsplan 5 Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett 37

38 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Side 3 av /937-2 Kopi til: MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Postboks MOLDE Villreinnemda v/fylkesmannen I Postboks STEINKJER TRØNDELAG SNØHETTA VILLREINUTVALG Postboks SUNNDALSØRA 38

39 39

40 _/R o o k x _ Mil; q_i f,.x< f.: }. L? Lff i _ w / p F...i W 'l.. ll = ~ e _ I.. E ::.._J. 1 40

41 Vår dato /2803/LAKR/421.3 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Senioringeniør Lars Kringstad, Vår ref. SUNNDAL KOMMUNE Postboks SUNNDALSØRA Sunndal kommune. Riving av høyløe og bygging av ny driftsbygning - gnr41 bnr6 - Løykjavegen 29 - Per Bakken. Fråsegn til søknad om dispensasjon frå kommuneplanen. Fylkesmannen er statens representant i fylket og har m.a. ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og regjeringa. I den kommunale planlegginga skal vi sjå til at kommunane tar omsyn til viktige regionale og nasjonale interesser som gjeld arealforvaltning, landbruk, klima og miljø, oppvekst, helse og samfunnstryggleik. Søknaden gjeld riving av ei eldre høyløe på Falesetra i Geitådalen og bygging av ei ny med tilsvarande mål. Området er vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel og tiltaket ligg innanfor Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. I forhold til plan- og bygningslova er dette i samsvar med formålet i kommuneplanen. Ut frå ei planfagleg vurdering har vi derfor ingen vesentlege merknader til tiltaket. Vi vil likevel peike på at slike eldre bygningar i utgangspunktet bør restaurerast. Det bør derfor kunne synleggjerast at forfallet er kome så langt at dette ikkje er aktuelt. Føresetnadene bør vidare vere at bruken/behovet for høyløa kan dokumenterast. Når det gjeld tilhøvet til landskapsvernområdet og vernereglane må dette bli nærare behandla av nasjonalparkstyret. Med helsing Jon Ivar Eikeland (e.f.) fagsjef - plansamordning Lars Kringstad senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi Dovrefjell nasjonalparkstyre Fylkesmannen i Oppland, pb 987, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr.:

42 42 side 2 av 2

43 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sunndal kommune Romsdalsvegen 2, postboks SUNNDALSØRA Deres ref.: 2018/937-2 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/ Uttalelse til høring av søknad om rivning av høyløe og bygging av ny driftsbygning Vi viser til høring av søknad om riving av høyløe og bygging av ny driftsbygning i Sunndal kommune. Villreinnemnda har følgende uttalelse til høringen: "Vedtak Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø har vurdert søknaden om rivning av ei høyløe og bygging av ny driftsbygning. Den omsøkte rivingen av høyløa og oppsetting av en driftsbygning med tilsvarende størrelse, vurderes å ikke føre til særlig endret bruk og ikke påføre reinen særlig ytterligere belastning. Nemnda har ingen merknad til rivingen av høyløa og oppsetting av en driftsbygning med tilsvarende størrelse. Det er i dag flere bygninger med overnattingskapasitet på setra og behovet for økt overnattingskapasitet vurderes å være lite begrunnet. En praksis hvor det legges til rette for overnatting i eldre høyløer og driftsbygninger vil kunne få uheldige konsekvenser. En slik bit for bit økning av overnattingskapasitet vil legge til rette for økt menneskelig tilstedeværelse og økt fare for forstyrrelse av rein. Villreinnemnda vil ut fra foreliggende informasjon frarå at det skal legges til rette for overnatting i den nye bygningen. Villreinnemnda ber om å bli informert om kommunens vedtak.» Samlet saksfremstilling kan sees under. Til behandling vedtakssak Organ: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Vedtakssak Uttalelse til høring av søknad om riving av høyløe og bygging av ny driftsbygning Tid: august 2018 Møteform: E-postmøte Følgende faste medlemmer deltok: Marit Rolstad, Johan Ragnar Eggen, Odd Leif Angård, Øyvind Bakken-Berg, Siv Remetun Lånke, Olav Søderberg, Jon Tore Dalsegg, Karianne Rindli Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområder c/o Fylkesmannen i Trøndelag Postboks 2600, 7734 Steinkjer E-post: fmtlpost@fylkesmannen.no Leder: Marit Rolstad, mobiltlf , e-post: a-rolst@online.no Sekretær: Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørn Rangbru, tlf , e-post fmtlbra@fylkesmannen.no 43

44 Følgende faste medlemmer deltok ikke: Følgende varamedlemmer deltok: Protokollen er godkjent av Saksbehandler Kari Toftaker, Janne Søvik Marit Rolstad Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørn Rangbru Saksopplysning Villreinnemnda har fra Sunndal kommune mottatt høring på søknad om riving av høyløe og bygging av ny driftsbygning. Høyløa er på Falesetra som ligger i Geitådalen som er en del av Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde i Snøhetta villreinområde. I følge kommunen vil den nye bygningen være på ca. 20 m 2. Situasjonsplanen viser 18 m 2 på «bygningskassa» pluss 6,75 m 2 utbygg over døren, totalt 24,75 m 2. Den nye skal bygges på samme sted hvor den gamle rives. Søknaden skal behandles i Dovrefjell nasjonalparkstyre før Sunndal kommune fatter vedtak etter Plan- og bygningsloven. Sunndal kommune vurderer at tiltaket er innenfor LNFformålet i kommuneplanen. Falesetras beliggenhet i Snøhetta Villreinområde i Sunndal kommune. 44 2

45 Falesetras beliggenhet i Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. Falesetra med løas beliggenhet (ifølge kommunen). 45 3

46 Nedfalt høyløe på Falesetra. Det antas å være denne som skal erstattes med ny. Foto Bjørn Sæther. Skisse av ny bygning, fra sakspapirene. Søknaden ble vurdert som knapp og inneholdt lite om formål og behov med bygningen utover at den skulle benyttes i landbruksnæring. Tilstanden på eksisterende bygning tilsa at den var lite brukt i dag (se bilde over). Den var tidligere benyttet som høyløe. Ut fra tegning av nybygget vedlagt saken ble det vurdert at den nye bygningen ikke skulle benyttes videre som høyløe. Saksbehandler kontaktet kommunen og hørte om de kunne opplyse saken ytterligere. Kommunen informerte om følgende «Bygget tenkes brukt til lagring av saltstein og lignende til buskapen, samt overnatting for gjetere». Behovet for økt overnattingskapasitet ble etterspurt av saksbehandler, men er ikke omtalt fra kommunen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal har den gitt følgene uttalelse til høringen: Fylkesmannen er statens representant i fylket og har m.a. ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og regjeringa. I den kommunale 46 4

47 planlegginga skal vi sjå til at kommunane tar omsyn til viktige regionale og nasjonale interesser som gjeld arealforvaltning, landbruk, klima og miljø, oppvekst, helse og samfunnstryggleik. Søknaden gjeld riving av ei eldre høyløe på Falesetra i Geitådalen og bygging av ei ny med tilsvarande mål. Området er vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel og tiltaket ligg innanfor Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde. I forhold til plan- og bygningslova er dette i samsvar med formålet i kommuneplanen. Ut frå ei planfagleg vurdering har vi derfor ingen vesentlege merknader til tiltaket. Vi vil likevel peike på at slike eldre bygningar i utgangspunktet bør restaurerast. Det bør derfor kunne synleggjerast at forfallet er kome så langt at dette ikkje er aktuelt. Føresetnadene bør vidare vere at bruken/behovet for høyløa kan dokumenterast. Når det gjeld tilhøvet til landskapsvernområdet og vernereglane må dette bli nærare behandla av nasjonalparkstyret. Området for oppføring av ønsket bygning ligger i Snøhetta villreinområde. Snøhetta villreinområde er et nasjonalt villreinområde og en del av en Europeisk villreinregion. Området omfattes av regional plan for Dovrefjellområdet. Geitådalen er en del av Åmotan- Grøvudalen landskapsvernområde hvor ivaretakelse av et viktig leveområde for villrein er et av verneformålene. Villrein er oppført som en truet art på den globale rødlisten. Den er ikke rødlistet i Norge, men vedtatt å være en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Villreinen i Snøhetta vurderes som svært verdifull. Vurdering Ivaretakelse av villrein er av internasjonal verdi, mens det omsøkte tiltaket vurderes å ha liten lokal verdi. Saksbehandler vurderer at riving og oppsetting av en tilsvarende bygning er i tråd med retningslinjer til regional plan for Dovrefjellområdet. Saksbehandler mener imidlertid at det bør gjøres en villreinfaglig vurdering av tiltakets eventuelle konsekvenser for villrein. Dette fordi høyløa ikke kan ha vært særlig mye benyttet på mange år, og at det nå er ønskelig å legge til rette for overnatting i nybygget. Falesetra ligger innerst i Geitådalen. Det aktuelle området er leveområde for villrein. Det er definert som et område med helårsbeite for rein. Saksbehandler er usikker på om foreliggende informasjon fra gps prosjektet gir god informasjon om reinens generelle bruk av dette området. Ingen av de gps merkede simlene har benyttet området, og gps plottene i området er kun fra arealbruken til en bukk. 47 5

48 Plassering av Falesetra, trekkveier til villrein, og plott fra gps merkede rein. Resultater fra gps merkede simler i Sunndal kommune. Falesetra merket med rød sirkel. Kilde Dyreposisjoner.no 48 6

49 Resultater fra gps merket bukk i Sunndal kommune. Falesetra merket med rød sirkel. Kilde Dyreposisjoner.no Foreliggende informasjon fra dyreposisjoner, Sett-Rein, og Naturbase, tyder på at dalbunnen i Geitådalen, hvor Falesetra ligger, har vært relativt lite benyttet av villrein. Likevel vurderes det at økt menneskelig tilstedeværelse i dette området kan øke forstyrrelsen på rein i Geitådalen. Den omsøkte rivningen av høyløa og oppsetting av en driftsbygning med tilsvarende størrelse, vurderes å ikke føre til særlig endret bruk og ikke påføre reinen særlig ytterligere belastning. Innvilgelse av ønsket om å legge til rette for overnatting vil være imøtekommelse av endret bruk, og gi økt overnattingskapasitet i området. Det er i dag flere bygninger med overnattingskapasitet på setra. Behovet for økt overnattingskapasitet vurderes å være lite begrunnet. En praksis hvor det legges til rette for overnatting i eldre høyløer og driftsbygninger vil kunne få uheldige konsekvenser. En slik bit for bit økning av overnattingskapasitet vil legge til rette for økt menneskelig tilstedeværelse og økt fare for forstyrrelse av rein. Villreinnemnda vil ut fra foreliggende informasjon frarå at det skal legges til rette for overnatting i den nye bygningen. Forslag til vedtak Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø har vurdert søknaden om rivning av ei høyløe og bygging av ny driftsbygning. Den omsøkte rivingen av høyløa og oppsetting av en driftsbygning med tilsvarende størrelse, vurderes å ikke føre til særlig endret bruk og ikke påføre reinen særlig ytterligere belastning. Nemnda har ingen merknad til rivingen av høyløa og oppsetting av en driftsbygning med tilsvarende størrelse. 49 7

50 Det er i dag flere bygninger med overnattingskapasitet på setra og behovet for økt overnattingskapasitet vurderes å være lite begrunnet. En praksis hvor det legges til rette for overnatting i eldre høyløer og driftsbygninger vil kunne få uheldige konsekvenser. En slik bit for bit økning av overnattingskapasitet vil legge til rette for økt menneskelig tilstedeværelse og økt fare for forstyrrelse av rein. Villreinnemnda vil ut fra foreliggende informasjon frarå at det skal legges til rette for overnatting i den nye bygningen. Villreinnemnda ber om å bli informert om kommunens vedtak. Vedtak Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø har vurdert søknaden om rivning av ei høyløe og bygging av ny driftsbygning. Den omsøkte rivingen av høyløa og oppsetting av en driftsbygning med tilsvarende størrelse, vurderes å ikke føre til særlig endret bruk og ikke påføre reinen særlig ytterligere belastning. Nemnda har ingen merknad til rivingen av høyløa og oppsetting av en driftsbygning med tilsvarende størrelse. Det er i dag flere bygninger med overnattingskapasitet på setra og behovet for økt overnattingskapasitet vurderes å være lite begrunnet. En praksis hvor det legges til rette for overnatting i eldre høyløer og driftsbygninger vil kunne få uheldige konsekvenser. En slik bit for bit økning av overnattingskapasitet vil legge til rette for økt menneskelig tilstedeværelse og økt fare for forstyrrelse av rein. Villreinnemnda vil ut fra foreliggende informasjon frarå at det skal legges til rette for overnatting i den nye bygningen. Villreinnemnda ber om å bli informert om kommunens vedtak. Med vennlig hilsen Bjørn Rangbru Seniorrådgiver/Sekretær Snøhetta og Knutshø villreinnemnd Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Tlf: Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut Kopi til: Villreinutvalget i Snøhetta v/ Sunndal Boks SUNNDALSØRA Fjellstyre Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE 50 8

51 Dovrefjell nasjonalparkstyre Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 2018/ CSB /2018 Kristoffer Dahle, Orientering om saksbehandling, etterspør tilleggsopplysninger - Søknad - Åmotan-Grøvudalen landskapsvernområde - kulturvernfagleg uttale Vi viser til dykkar brev av , der de spor etter tilleggsopplysingar om Løykjasetra (gbnr 41/6), i samband med søknad om riving av høyløe og bygging av by driftsbygning. Automatisk freda kulturminner Vi har ingen vesentlege merknader i høve til automatisk freda kulturminner. Ved eit eventuelt løyve gjer vi likevel oppmerksam på at dersom ein under arbeid kjem over noko som kan vere automatisk freda kulturminne, pliktar ein å stoppe arbeidet og ta kontakt med kulturavdelinga i fylket for avklaring jfr kulturminnelova 8 andre ledd. Tiltakshavar pliktar å underrette den som skal utføre arbeide om dette, men står også sjølv ansvarleg for at det blir overhaldt. Kulturminner frå nyare tid Vi forstår det slik at dette gjeld høyløa på Løykjasetra, kalt Løykjaluu, med SEFRAK-ID Løa skal ha blitt flytta opp til Løykjasetra på starten av 1800-talet, men er sannsynlegvis noko eldre. Taket har i lang tid vore øydelagt og særleg ved inngangspartiet er det store skadar, men det meste av tømmerkassa synes framleis å vere intakt. Løykjasetra har ikkje noko formelt vern, utover å vere omfatta av Åmotan-grøvudalen landskapsvernområde. Den framstår likevel som relativt heilskapleg og godt bevart, og setrene utgjer ein viktig del av dette kulturlandskapet. Vi vil difor frårå riving og nybygg på stølen, men ber om at ein sikrar høyløa. Med helsing Bjørn Ringstad fylkeskonservator Kristoffer Dahle rådgivar Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no 51

52 Fra: Dato: 12. okt Til: Bjurstedt, Carl Severin Tittel: Etterlyser svar - Riving av høyløe og bygging av ny driftsbygning gbnr 41/6 - ny fråsegn Hei Vi viser til førespurnad om ny vurdering. Vi vurderer forfallet på løa til å ha komem så langt at vi ikkje lengre vil ha vesentlege merknader til riving. Med vennleg helsing Kristoffer Dahle rådgivar arkeolog kulturavdelinga kulturvernseksjonen Møre og Romsdal fylkeskommune Tlf: / kristoffer.dahle@mrfylke.no mrfylke.no 52

53 Fra: Marit Dato: 20. sep Til: Bjurstedt, Carl Severin Kopi: Jordbrukssjefen i Sunndal Tittel: SV: Etterlyser tilleggsopplysninger, kulturfaglig vurdering - Gnr. 41, bnr. 6, Løykjavegen 29 - riving av høyløe og oppføring av nybygg Tiltaket ligger på Løykjasetra i Geitådalen. Det er mange år siden det ble slutt på seterdrifta her, men det beites fortsatt. Setra ligger innenfor det utvalgte kulturlandskapet «Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal». Geitådalen er en god beitedal, og det beiter både sau og storfe her som holder kulturlandskapet vedlike. Storfebesetningen som beiter her leier beite av Geitådalseierene, og dyrene har fast saltsteinplass på setervangen ved Løykjasetra. Det er nødvendig for opprettholdelse av kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet som følger med at det blir beitet. Det var et år det ikke ble beitet med storfe i Geitådalen, og da var setervollen helt overgrodd bare på den sesongen. For å komme til Løykjasetra er det en gåtur fra Hafsåsen på ca to timer. Besetningen med storfe er på ca 50 dyr, og de spiser mye saltstein i løpet av sommeren. Saltsteinen fraktes inn på vinteren med scooter. Dyrene får jevnlig tilsyn og påfyll i saltseinautomaten gjennom sesongen. Som beskrevet er det en forholdsvis lang gåtur for å komme seg til setra. Været kan være lunefullt her. Det kan derfor være høyst nødvendig med et krypinn i form av ei «gjeterbu» siden den som har beitedyr her ikke er eier av seterhusa, men bare leier beite. En «gjeterbu» vil også kunne brukes til oppbevaring av satstein som kjøres inn på vinteren. Det omsøkte bygget er ikke så ulikt det som har stått der, bortsett fra at det er vindu på det. Ut i fra et landbruksfaglig synspunkt, så er det altså absolutt innenfor å ville bygge en «gjeterbu» for å bedre forholda for eiere av beitedyr i området. Disse beitedyrene er helt nødvendig for å opprettholde det flotte Utvalgte kulturlandskapet. At bygningen ikke er helt lik den opprinnelige er en selvfølge. Tidene forandrer seg også innenfor landbruket. En kan ikke forvente at alle grunneiere tar vare på og bruker mye midler på å restaurere alle bygninger som det ikke er bruk for lengre (slik som for eksempel den høyløa som står der i dag). Tiltaket er også med å fremmer formålet i forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 6, vern av Åmotan Grøvudalen landskapsvern område: «Ta vare på et særpreget og vakkert natur og kulturlandskap, der seterbebyggelse, setervoller og kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.» Sunndal kommune anbefaler at Per Bakken får oppføre den omsøkte bygningen. Marit Hjellmo fagkonsulent jordbruk Sunndal kommune, plan, miljø og næringstjenesten Tlf Fra: Bjurstedt, Carl Severin [mailto:fmopcsb@fylkesmannen.no] Sendt: 18. september :26 Til: Post <Post@sunndal.kommune.no> Kopi: Kristin Lilleeng Andersson <Kristin.Andersson@sunndal.kommune.no>; Marit Hjellmo <Marit.Hjellmo@sunndal.kommune.no> Emne: VS: Etterlyser tilleggsopplysninger, kulturfaglig vurdering Gnr. 41, bnr. 6, Løykjavegen 29 riving av høyløe og oppføring av nybygg Denne gikk til kommunen den, og vi etterlyste da landbruksfaglig vurdering. Dessverre sto ikke det i overskriften, så det kan muligens ha blitt oversett i kommunen? Om vi skal kunne ta saken i møte må vi ha en slik vurdering seinest fredag lunsj. 53

54 I sin opprinnelige oversendelse skriver kommunen «Tiltaket er etter vår vurdering innenfor LNF formålet i kommuneplanen. Den eksisterende høyløa er ifølge tiltakshaver i så dårlig forfatning at riving og nybygg er eneste realistiske alternativ.» Bygget som ønskes revet er ei SEFRAK registrert høyløe, som har fått forfalle kraftig seinere år. Søknaden gjelder ei ny bu for opphold som eksteriørmessig heller ikke har særlig felles med opprinnelig bygg. I og med det er et setersel på setra som kan nyttes til opphold virker for oss søknaden å være svakt begrunnet landbruksfaglig sett. Jeg etterlyser derfor den landbruksfaglige vurderingen som jeg etterspurte i vedlegget. MVH Carl S. Bj / Fra: Carl S. Bjurstedt <fmopcsb@fylkesmannen.no> Sendt: 18. september Til: Bjurstedt, Carl Severin <fmopcsb@fylkesmannen.no> Emne: Etterlyser tilleggsopplysninger, kulturfaglig vurdering Gnr. 41, bnr. 6, Løykjavegen 29 riving av høyløe og oppføring av nybygg 54

55 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 52/ Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Høring - Alternativer for transport til Tverrfjellet Innstilling fra forvalter Høringsnotat vedlagt saken legges ut på offentlig ettersyn og sendes berørte parter på høring. Frist for merknader er 1. mars slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Dovrefjell -Sunndalsfjella nasjonalpark - Høringsnotat - alternativer for transport til hytter ved Tverrfjellet Vedlegget har lenker til aktuelle dokumenter. Saksopplysninger Transport på sommerføre til hytter ved Tverrfjellet har vært omdiskutert og det har vært reist spørsmål ved regelverket. Siste år har det også vært dorskjeller i hva kommunen og nasjonalparkstyret har tillatt. Nasjonalparkstyret har behandlet saken flere ganger og forutsatt at den må få en endelig avgjørelse i forvaltningsplan. Fylkesmannen i Trøndelag foreslår at en tar denne saken ut av forvaltningsplanarbeidet og behandler den separat, for å ta resultatet inn i en revidert forvaltningsplan seinere. En bør ha en løsning til barmarkssesongen Dette er en omforent holdning hos administrasjonene hos berørte myndigheter. I høringsnotatet ber nasjonalparkstyret om synspunkter på og prioritering av fire mulige alternativer, samt på om det bør innføres kjøretid og på om hytter lenger inne i fjellet skal få fortsette å bruke kjøresporet. Høringsnotatet konkluderer ikke. Forvalter viser ellers til høringsnotatet. I og med at resultatet skal bli del av forvaltningsplan, må høringsforslag og endelig vedtak godkjennes av miljødirektoratet. For å få en mest mulig åpen prosess i utgangspunktet, legges opp til denne prosessen: Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 55

56 1. Det framlagte høringsnotatet sendes på høring med frist Ut fra dette og innkomne merknader utarbeides et høringsforslag til endelige retningslinjer der et av alternativene med eventuelle modifikasjoner blir valgt.. 2. Dette behandles i nasjonalparkstyret Godkjennes av miljødirektoratet så raskt som mulig 2.2. Sendes på høring med frist ca. 20. mai 3. Endelige retningslinjer vedtas i nasjonalparkstyret godkjenning i Miljødirektoratet 4. Søknader for behandles i tråd med resultatet. Om godkjenning drar ut med forbehold om godkjenning og mulige endringer. Berørte parter: Hytteeiere med adresse til Snøfjellstjønnvegen Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening Oppdal bygdeallmenning Villreinnemnda og -utvalget Oppdal kommune Fylkesmannen i Trøndelag Aktuelle interesseorganisasjoner jf. bl.a. rådgivende utvalg Samt offentlig høring Hjemmelsgrunnlag Delegering Saker fra nasjonalparkstyret som skal på høring skal sendes på høring etter styrevedtak. Verneformål forskrift Se høringsnotat. Forvaltningsmyndigheten er ansvarlig for å utarbeide forvaltningsplan. Forvaltningsplan Se høringsnotat Naturmangfoldloven Se høringsnotat Presedens Ikke aktuelt Vurdering Det er god grunn til å få en endelig løsning på plass i denne saken, og det framlagte høringsnotat bør derfor sendes på en første høringsrunde. Ut fra neste styremøte planlagt 8. april, settes høringsfrist til 1. mars. Side 2 av 2 56

57 Høringsnotat alternativer for transport til hytter ved Tverrfjellet Utarbeidet av nasjonalparkforvalter Carl S. Bjurstedt november 2018 Merk: Innhold En del dokumenter er lenket opp i teksten skal framkomme som blå understreket tekst. Direkte sitat er markert med «anførselstegn og kursiv». Kart som viser de deler av kjøresporet som drøftes på siste side Innhold...1 Videre behandling...2 Bakgrunn oppsummering...2 Oppsummering av alternativer strekningen «Orkelboghytta» - Tverrfjellet...3 Kort historikk Snøfjellstjønna og kjøresporet...4 Hyttebygging i området...4 Transport før motorferdsellova (1977)...5 Tida fram til vern ( )...5 Etter vernet d.d....6 Regelverk og retningslinjer i dag...10 Motorferdselloven med forskrifter...10 Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag...10 Forskrift for nasjonalparken...10 Gjeldende forvaltningsplan...11 Felles rammer og regelverk...11 Retningslinjer...11 Andre forhold...12 Sammenligning med andre deler av verneområdene...13 Andre hytteområder og hytter i fjellet i Oppdal...13 Andre områder og kommuner i verneområdene på Dovrefjell...13 Alternative løsninger for strekningen «Orkelboghytta» - Tverrfjellet, momenter for/ mot...15 Avslutningsvis...18 Tabell: Hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen...19 Kart

58 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat Uklarhetene rundt traseen fra sørenden av Søndre Snøfjellstjønna mot hytter ved Tverrfjellet både når det gjelder status og bruk, gjør at vi etter forslag fra Fylkesmannen i Trøndelag har utarbeidet fire alternative forvaltningsmodeller for traseen som vi nå sender på høring. Etter høringsrunder vil så nasjonalparkstyret ta stilling til hvilken modell med eventuelle modifikasjoner som velges. Dette vil bli en del av senere revisjon av forvaltningsplan. Av den grunn må styrets endelige valg av foretrukket løsning godkjennes av Miljødirektoratet før en ny endelig høring av det alternativet nasjonalparkstyret kommer fram til (prosedyre for forvaltningsplaner). Videre behandling Høringsfrist er 1. mars. Det vil så bli utarbeidet et endelig forslag med et alternativ i første møte i nasjonalparkstyretstyret i 2018 (planlagt 8.4.) som etter godkjenning i Miljødirektoratet vil bli sendt på endelig høring før sluttbehandling i junimøtet (planlagt 17.6.) og oversendt direktoratet for endelig godkjenning. Søknader for årene vil da bli behandlet snarest mulig etter i tråd med det som blir vedtatt der. Bakgrunn oppsummering Det er en gammel ferdselsveg mellom Dindalen og Åmotsdalen. Kjøresporet til sørenden av Søndre Snøfjellstjønna og sporet videre mot Tverrfjellet følger i stor grad den gamle traseen. 36 hytter sokner i varierende grad til traseen (adresse Snøfjellstjønnvegen etter at kommunen ga adresser til alle hus og hytter i 2017) og har brukt denne til motorisert transport i varierende grad opp gjennom årene. Hytteeierne / veibrukerne er siden 1988 organisert gjennom Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening (SVHF). Kjørsporet fra Dindalen til Snøfjellstjønna og bruken av det har vært omdiskutert siden 1980-tallet. Kommunen som myndighet etter lov om motorferdsel i utmark definerer sporet fra Dindalshytta og videre som utmark. Ved vern av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i 2002 åpnet verneforskriften ( 3, pkt. 6.1.d) for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til «Nødvendig transport av ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn». Etter endring av forskriften i april 2018 er formuleringen tillatelse til «transport av ved, varer, utstyr og materialer langs kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn». Oppdal kommune oppgir de har vært av den oppfatning av at kjøresporet har sluttet i enden av søndre Snøfjellstjønna og at kjøring videre ikke var mulig. Dette ble videreført i forskriften da området ble del av nasjonalparken (2002) og i forvaltningsplanen (2006) og fram til 2011 har søknader vært behandlet ut fra at det ikke var mulig å kjøre lenger. Etter 2006 har forvaltningen vist til det kjøresporet som er godkjent i forvaltningsplanen, det slutter ved Snøfjellstjønnvegen 704 «Orkelboghytta». Av den grunn har ofte (ikke alltid) formuleringer i tillatelser vært upresise og mulige å tolke til at man kan kjøre helt fram til hyttene ved Tverrfjellet. I forbindelse med vernet sa Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) i 2003 at kjøresporet til Søndre Snøfjellstjønna kunne vedlikeholdes på daværende nivå men ikke utbedres slik at det endrer karakter i retning av veg. I november 2011 oppdaget Statens naturoppsyn at det var utført arbeid med gravemaskin og påkjøring av grus på traseen til Tverrfjellet videre sørover fra kjøresporets offisielle sluttpunkt. Forholdet ble politianmeldt men etter hvert henlagt som foreldet, da politiet ikke klarte å få saken iretteført innen de frister som gjelder. Kommunen og nasjonalparkstyret ble da klar over at det hele tiden var blitt kjørt innover mot Tverrfjellet. Etter klagerunder avgjorde Miljødirektoratet at nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon Side 2 av 20 58

59 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat etter naturmangfoldloven 48 for å kjøre til hyttene ved Tverrfjellet, inntil saken er avgjort i forvaltningsplan. Avgjørelsen i klagesaken ga ikke føringer for endelig resultat. I og med kjøresporet / traseen er utmark, kreves også tillatelse etter dette lovverket (fra kommunen) for å kunne kjøre. Etter avgjørelsen i direktoratet nektet kommunen i 2017 å tillate kjøring til Tverrfjellet. Dette utløste behov for en slik gjennomgang som dette notatet legger opp til. Oppsummering av alternativer strekningen «Orkelboghytta» - Tverrfjellet Kart som viser hyttene med adresse Snøfjellstjønnvegen. Røde er hytter ved Tverrfjellet, grønne er hytter videre innover i fjellet. Hytter langs godkjent kjørespor er vist med svart. Øvrige bygg og andre anlegg i verneområdene blått «hussymbol». Viktige villreintrekk til/fra Soløyfjellområdet vist med lys grønt. Alternativene mer utførlig beskrevet, med retningslinjer for bruk finnes til slutt i notatet. Vi ber høringspartene om en prioritering av alternativene og argumenter for og imot disse. 0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport (evt. lufttransport) Dette innebærer at dagens forskrift tolkes bokstavelig og ikke endres. Nasjonalparkstyret gir i framtiden ikke dispensasjoner for barmarkskjøring etter NML 48 her og sporet får gro igjen. Revegetering må i tilfelle vurderes. Dagens to bilturer kan om det ønskes byttes med skuterturer for de 7 som sokner til traseen. 1. Sporet godkjennes til en tur med traktor per sommer (som Tjønnglupen) Dagens forskrift endres ikke, det gis dispensasjon (NML 48) til en felles traktortur per sommer for transport av ved, propan og andre tyngre ting for de syv hyttene (Snøfjellstjønnvegen ) langs traseen til Tverrfjellet. To bilturer til «Orkelboghytta» per hytte 2. Sporet godkjennes, bruk som til hytter langs dagens godkjente kjørespor De syv hyttene langs traseen til Tverrfjellet kan kjøre to turer per år og parkere enten inntil sporet der man går bort til hytta eller ved definert sluttpunkt. Miljødirektoratet har signalisert at de i tilfelle vil vurdere å endre forskriften, slik at tillatelsene kan gis med hjemmel i denne. Vintertranport som i dag (2 skuterturer). Side 3 av 20 59

60 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat 3. Sporet godkjennes, kun sommertransport Eierne av de syv hyttene langs traseen til Tverrfjellet kan kjøre tre-fire turer per år og parkere enten inntil sporet der man går inn eller ved definert sluttpunkt. Ingen vintertransport. Miljødirektoratet har signalisert at de i tilfelle vil vurdere å endre forskriften, slik at tillatelsene kan gis med hjemmel i denne. Andre forhold: Kjøreperiode, hytter lenger inne i fjellet Hytter lenger inne i fjellet har siden 2003 fått tillatelse til å kjøre på det godkjente kjøresporet dette er ikke drøftet i forvaltningsplanen. Nasjonalparkstyret har i motsetning til kommunen ikke gitt bestemmelser om kjøreperiode, dette bør inn i retningslinjene. Kommunen har latt slutten av reinsjakta definere kjøreperioden. Kjørestart styres av snøsmeltingen, kjøresporet til Snøfjellstjønna er sjeldent farbart før begynnelsen av juli så noen startdato er unødvendig. Gjeldende forvaltningsplan (gjentatt i vilkår i tillatelsene) sier at det skal parkeres langs kjøresporet, ikke kjøres fram til hyttene. Praksis har ikke alltid fulgt dette og det er grunn til å presisere dette. Kart som viser traseen (evt framtidig godkjent kjørespor) til Tverrfjellet (rød stipling). Godkjent kjørespor stopper ved Snøfjelltjønnsvegen 704 («Orkelboghytta»).Det er et delvis synlig spor etter tidligere kjøring opp til 796 («Halvferre»), dette bør uansett gå ut av bruk. Kort historikk Snøfjellstjønna og kjøresporet Hyttebygging i området Første hytte i området ble bygget i Rett etter 2. verdenskrig var det 2-3 jakt- og fiskebuer ved Snøfjellstjønna. Etter krigen og fram til 1980-tallet ble det bygd flere hytter i området og videre innover fjellet, slik at det i dag er 36 hytter og tre naust med adresse Snøfjellstjønnvegen, etter at kommunen ga gateadresser til alle bygg i Av disse hyttene har 18 adkomst via kjøresporene til søndre Snøfjellstjønna inkludert sidespor langs nordsiden av tjønna (til «Pøla»), 7 ligger til sporet videre mot Tverrfjellet. Side 4 av 20 60

61 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat Videre ligger, uten spor etter barmarkskjøring videre fra Tverrfjellet, 5 hytter videre over mot Åmotsdalen innenfor Tverrfjellet og 6 videre innover i fjellet på Åmotdalsryggen, ved Håmmårbekktjønna og ved Flatbekktjønna. I tillegg to naust (med overnattingsmulighet / ovn) ved Urdvatnet og et ved Langvatnet. Tabell over hyttene er vedlagt. Transport før motorferdsellova (1977) Materialer og forsyninger til de første hyttene ble fraktet med hest og kløv, slede eller vogn. Ettersom traktoren kom i bruk på 50- og 60-tallet overtok den sommerfrakten fra hesten og med snøskuterens inntog på 60- og 70-tallet ble vintertransport vanligere, ikke minst for de mest fjerntliggende hyttene. Det ble også brukt bil i noen tilfelle, visstnok 1. gang i 1949 datidens biler hadde en helt annen bakkeklaring enn dagens. Det er tvilsomt om det har vært kjørt på bar mark til hyttene på Åmotdalsryggen og videre innover. Kjøringen etterlot seg naturlig nok spor, særlig der flere kjørte i samme trase over flere år. Til hytter der kjøringen begrenset seg til byggeperioden, er sporene i stor grad forsvunnet. Fram til motorferdsellova kom, var det ikke andre begrensninger enn grunneiers på motorferdsel i utmark (motorferdsel omfattes ikke av ferdselsretten i friluftsloven). Tida fram til vern ( ) Lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag kom i 1977, som en konsekvens av at Stortinget mente den omseggripende bruken ikke minst av traktor i fjellet med spor og skader i terrenget som resultat, og av snøskuter, måtte reguleres av hensyn til naturmiljø og trivsel. Loven gjorde transport i utmark uten lovhjemmel eller tillatelse etter loven ulovlig, og veier som ikke var opparbeidet for kjøring med vanlig personbil ble i loven definert som utmark. Dette er fortsatt prinsippene i loven. Kjøresporet til Snøfjellstjønna ble etter dette definert som utmark og kjøring avhengig av tillatelse. Kjøring uten og med tillatelse Traktor og etter hvert terrengbil kjøresporet ble gradvis utbedret - ble brukt til transport til hyttene i denne perioden. Først utpå 1990-tallet (1993) begynte man å søke om og å få tillatelse for kjøring her. Det ble gitt dispensasjoner for kjøring av bagasje til hyttene, men også i samband med reinsjakt. Det siste var å tøye regelverket, det er kun på Hardangervidda (pga. lange avstander og etablerte traktorsleper før loven ble vedtatt) at motorferdsellovverket åpner for transport av skutt villrein. Det er eksempler på at tillatelser ble gitt inn til hytter ved Tverrfjellet, eller til Tverrfjellet i samband med reinsjakt. Kommunen ga rutinemessig inntil 10 turer med snøskuter og inntil 5 turer med bil der det var kjørespor. Utbedring av kjøresporet, og konflikt om dette Etter vannskade på kjøresporet opp Pershølia ble dette reparert / oppgradert i Oppdal kommune og Fylkesmannen mente tiltaket var søknadspliktig ettersom det innebar en oppgradering i retning av vei som ikke kunne hjemles i jord- eller skogbruk eller som vedlikehold. Hytteierforening bestred dette og skrev bl.a. «Hensikten vår har aldri vært å lage noen bilvei, men en god traktorveg,» (brev ). Kommunen påpekte seinere (brev ) at det ut fra dette («traktorvei») var åpenbart at kjøring til hytter på dette kjøresporet krevde dispensasjon. Ved en befaring omkring 1994 med representanter fra Oppdal kommune og Rolf Nerhoel som kjentmann ble det opplyst om at kjøresporet sluttet ved Søndre Snøfjellstjønna, og at tillatelser til kjøring ble gitt dit. Dette har Oppdal kommune forholdt seg til i ettertid. (Opplyst av kommunen i møte , se s. 8.) Side 5 av 20 61

62 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat I 1995 skjedde en ny utbedring av sporet opp lia fra Dindalshytta til kote 1100 (ca. den seinere nasjonalparkgrensen). Kommunen mente nok en gang dette var skjedd i strid med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det samme gjorde Fylkesmannen og påpekte kommunens muligheter for å kreve retting og/eller anmeldelse. Kommunen anmeldte saken men politiet henla det som «intet straffbart forhold». Verneplanprosessen - vern Fra 1998 foregikk en samordnet planlegging av vern etter naturvernloven og regional plan etter planog bygningsloven. Det var sterke synspunkter i denne prosessen for og imot både vern av dette området (og Tjønnglupen) og fortsatt bruk av kjøresporet. Da området til slutt ble innlemmet i nasjonalparken, var Soløyfjellomådet som vinterbeite for Snøhettareinen og Snøfjellstjønnområdet fra Pershøa over til Åmotsdalen som trekkområde tillagt avgjørende vekt av sentrale myndigheter. På tallet var Soløyfjellet det viktigste vinterbeiteområdet for villreinstammen i Snøhetta øst. Senere har bruken vært mer sporadisk, men satellittmerkingen ( ) har vist at det igjen er bruk av området. I 1998 hadde SFVHF innspill til planprosessene der de tok opp kjøring til Snøfjellstjønna / Tverrfjellet. Verneplanen for Dovrefjell ble vedtatt og området ved Snøfjellstjønna ble en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Grensen går litt ovenfor grustaket i Pershølia ca. på kote Forskriften for nasjonalparken åpnet for at forvaltningsmyndigheten bl.a. kunne gi tillatelse til etter 3, 6.3.: «b) Nødvendig transport av ved, materialer m.m. til buer og hytter, ( ) på snødekt mark langs etablerte traséer eller ved lufttransport d) Nødvendig transport av ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn.» Direktoratet har presisert at den geografiske avgrensingen «Søndre Snøfjelltjønn» ikke er tilfeldig. Etter vernet d.d. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Det første året etter vernet var Fylkesmannen i Sør-Trøndelag forvaltningsmyndighet, fra juli 2003 Dovrefjellrådet. Eventuelle tillatelser i 2002 ble gitt for et år i påvente av lokal delegering. En søknad fra SVHF om utbedring av veien ble avslått av Fylkesmannen etter tilrådning fra Dovrefjellrådet og spørsmålet henvist til å avvente en kommende forvaltningsplan. Klage på dette fra SVHF ble besvart av Direktoratet for naturforvaltning og svaret slår fast at: Alt vedlikehold av vei/kjørespor er søknadspliktig. Nåværende standard [dvs. ved vernetidspunkt] kan opprettholdes. Vedlikehold, ikke oppgradering. Skal være farbart med terrengbil etter ét spor. Enkle tiltak for å forhindre store vannskader kan tillates. Tiltak må konkretiseres i felt etter anvisning fra Dovrefjellrådet [forvaltningsmyndigheten]. Dovrefjellrådet Dovrefjellrådet var forvaltningsmyndighet for nasjonalparken fra juli 2003 til og med Direktoratet arrangerte en befaring , pga. overhendig vær ikke lenger enn til Storholms hytte (nr. 572). Personer fra Dovrefjellrådet, Direktoratet, Fylkesmannen, kommunen og SVHF deltok. Man var ikke inn til sørenden av Snøfjellstjønna men de tilstedeværende fra forvaltningen er samstemte på at det ble opplyst at veien sluttet ved enden av vannet. Dette stemte med det N50- Side 6 av 20 62

63 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat kartet på den tid viste, og det kommunen tidligere hadde opplyst. Dessverre ble det ikke skrevet noe referat fra befaringen. Forvaltningsplan Arbeidet med forvaltningsplan startet i 2003 og ble avsluttet i 2005 med påfølgende høring og godkjenning. Endelig plan fikk godkjenning i Miljødirektoratet i juni I alle de 8 Dovrefjellkommunene ble det opprettet en referansegruppe for arbeidet, disse hadde flere møter om temaer knyttet til planen. SVHF hadde to representanter i Oppdals referansegruppe. SVHF hadde også et møte med Dovrefjellrådet v/ styreleder, sekretariatsleder og forvaltningsplanlegger. SVHF avga høringsuttalelse til planen. Ønske om at kjøresporet skal godkjennes inn til Tverrfjellet dukker ikke opp i noe av det overstående, eneste gang det er mulig å påvise at foreningen har tatt det opp er i 1998 (se forrige side). Kjøresporet (grå/rød stipling) slik det er vist på kartvedlegg 2 i forvaltningsplanen Forvaltningsplanen definerer at kjøresporet stopper ved l «Orkelboghytta» (Snøfjellstjønnvegen 704) den definerer også noen kjørespor som skal legges ned i andre områder. Traktorsporet til Tjønnglupen (se s. 12) derimot, er ikke markert for nedlegging selv om det var kjent, muligens ble det ansett at det ikke hadde blitt dannet noe kjørespor der i og med det ble forutsatt kjøring ikke skulle finne sted. I og med at det var ukjent at det var noe spor videre mot Tverrfjellet, ble dette da naturlig nok ikke vurdert for nedlegging. Forvaltningsplanen gir også retningslinjer for vedlikehold av veier og kjørespor. Kun rent vedlikehold (som ikke medfører oppgradering) kan gjøres uten søknad. All form for oppgradering er søknadspliktig. Det samme gjelder bruk av maskiner til vedlikehold av kjørespor. Disse retningslinjene har vært lagt til grunn og Tillatelser til hytter ved Tverrfjellet oversendt søker når det senere har vært gitt dispensasjon for vedlikehold av kjøresporet til Søndre Snøfjellstjønna. Det har ikke blitt fremmet søknad om vedlikehold videre mot Tverrfjellet. Forvalter gikk i 2015 gjennom arkivet med barmarkssakene til fem hytteeiere ved Tverrfjellet for å sjekke ordlyd i 19 søknader og tillatelser i perioden (lenke til oppsummering). Det er ut fra denne tydelig at Dovrefjellrådets saksbehandlere har behandlet søknadene ut fra at sporet sluttet ved «Orkelboghytta» og at det ikke kunne kjøres videre, og formulert tillatelsen ut fra dette. Etter at forvaltningsplanen ble vedtatt, ble det vist til det godkjente kjøresporet som var definert der, selv om formuleringene i en del tilfelle var upresise og slurvete og kunne tolkes til at man kunne kjøre til hytta. I 2014 var det ikke fullt samsvar mellom vedtak (viste til «godkjent kjørespor med endepunkt v/ Snøfjelltjønna») og kjørebevis («Trase: Langs etablert kjørespor på Snøfjelltjønnvegen til hytte ved Snøfjelltjønnin». Det kan virke som saksbehandlerne (forskjellige) ikke har vært klar over hvor hyttene har ligget, og det varierer også hvor tydelig det framgikk av søknadene hvor man søkte om kjøring til. Søknadene har aldri vært ledsaget av kart. Nasjonalparkstyret 2011-d.d. Nasjonalparkstyret konstituerte seg første gang rett over nyttår Utbedring av sporet til Tverrfjellet Statens naturoppsyn oppdaget i november 2011 at det innover mot Tverrfjellet var tilført mye grus i gammel kjøretrase videre fra «Orkelboghytta» og ryddet noen steder med gravemaskin. Forholdet Side 7 av 20 63

64 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat ble rapportert av SNO til nasjonalparkstyret, og etter hvert politianmeldt av SNO. Det forelå ingen tillatelse til noe slikt arbeid. I samband med saken utarbeidet forvalter (Børve) et omfattende notat datert Traktorvegen / kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn og Tverrfjellet. Oppsummeringen i dette høringsnotatet baserer seg blant annet på denne og på en tidslinje denne forvalter (Bjurstedt) utarbeidet i Etterforskningen trakk i langdrag, og måtte etter hvert henlegges som foreldet. Statsadvokaten har i ettertid bekreftet at etter hennes vurdering var forholdet straffbart, men med en strafferamme som gjorde at foreldelsesfristen etter anmeldelse var et år. Når politiet ikke hadde tatt ut tiltale innen et år etter anmeldelse, kunne ikke saken forfølges videre i rettssystemet. Ny eller gammel(?) praksis I sak 117/ la forvalter (Børve) fram sak på grunnlag av notatet av og skrev avslutningsvis at «det er behov for en avklaring om den skriftlige praksisen fra 1994, dvs. i 20 år, kan fortsette til forvaltningsplanen blir revidert.» Nasjonalparkstyret gjorde dette vedtaket: «Dovrefjell nasjonalparkstyre vil fortsette samme praksis som Oppdal kommune har fulgt siden 1994, og som Dovrefjellrådet har fulgt siden 2004, og etter søknad gi tillatelser til nødvendig transport med bil eller traktor til hytter ved Tverrfjellet i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, fram til praksisen er vurdert i forbindelse med revisjon av forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell.» Dette vedtaket er problematisk i og med at den som i hovedsak har behandlet disse sakene for kommunen (Arild Hoel) opplyste at det aldri har vært kommunens mening å gi tillatelser lenger enn til sørenden av Snøfjellstjønna. Man har ikke kjent til at det har vært mulig å kjøre lenger, og derfor har man ikke vært presis nok. De som har behandlet sakene for Dovrefjellrådet (Kirsten Thyrum og Carl Bjurstedt som sekretariatsledere) er likens klare på at kjøresporet har vært ansett å slutte ved Snøfjellstjønna [dvs. «Orkelboghytta»], og dette har vært lagt til grunn, og at etter at forvaltningsplanen definerte kjøresporet har dette vært førende. At dette har vært oppfatningen i forvaltningen på forskjellige nivå bekrefter også e-postveksling mellom forvalter, Fylkesmannen og kommunen høsten Fornyelse dispensasjoner 2015 Tillatelsene for barmarkskjøring til hytter ved Snøfjellstjønna skulle fornyes i Denne forvalter (Bjurstedt, tilsatt ) gjorde da delegerte vedtak ut fra forskrift og forvaltningsplan og presiserte med kart i kjørebevisene at tillatelsen gjaldt kjørespor godkjent i forvaltningsplan. Disse vedtakene når det gjaldt Tverrfjellet og avgreininga til «Pøla» ble påklaget. Styret gjorde om vedtakene i sak 68/ med henvisning til 117/2013. Fylkesmannen påklagde så disse vedtakene, nasjonalparkstyret tok i sak 81/ ikke klagen til følge. I forberedelsene i denne saken og gjennomgang av historiske flyfoto fant nasjonalparkstyret også ut at det etter alt å dømme hadde vært kjørespor på nordsiden av Søndre Snøfjellstjønna fram til nr. 554/556 på vernetidspunktet og at dette sporet burde omfattes av 3, 6.3.d i forskriften («eksisterende kjørespor ( ) ved Søndre Snøfjelltjønn»). Miljødirektoratet fattet endelig vedtak der det opprettholdt vedtaket om å tillate kjøring inn til Tverrfjellet, ikke etter verneforskriften, som ikke hjemler dette, men etter unntaksbestemmelsen i naturmangfoldloven, 48. Direktoratet viser til den uklarhet som har hersket om eventuelle kjørespor til Tverrfjellet, at forvaltningen ikke har kjent til at det har vært spor her men at hytteeierne på grunn av uklart formulerte dispensasjoner har ment de har fått tillatelse til Side 8 av 20 64

65 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat å kjøre her. Direktoratet mener en avklaring om framtidig bruk av sporet må skje i revisjon av forvaltningsplan. Nasjonalparkstyret ga umiddelbart dispensasjon etter NML 48 for kjøring til Tverrfjellet for sommersesongene , de med hytte langs avgreining til «Pøla» fikk tillatelse etter 3, 6.3.d). Vedlikehold av kjørespor, kommunens holdning ( ). Møte, befaring SVHF søkte en generell tillatelse til vedlikehold av kjøresporet med sidegreiner. I brev av fra Oppdal kommune gjorde kommunen (v/ ordfører) oppmerksom på at kommunens tillatelse etter motorferdselloven manglet for alle unntatt en av hytteeierne ved Tverrfjellet for strekningen innenfor «Orkelboghytta». Kommunen påpekte at kjøring til Tverrfjellet uten tillatelse etter motorferdselforskriften er ulovlig, og ikke grunnlag for noe vedlikehold av kjørespor her. Kommunen foreslo et møte med aktuelle parter i forvaltningen for å drøfte hvordan saken skulle kunne landes. Nasjonalparkstyret avslo søknaden om generell tillatelse til vedlikehold i sak 39/ Styret åpnet for vedlikehold av godkjent kjørespor samt avgrening til «Pøla» etter dokumentasjon av konkrete behov og godkjenning av de konkrete tiltak av forvalter. Styret la til grunn at det siden vernetidspunktet har skjedd en større kvalitetsheving enn det direktoratet og forvaltningsmyndighetene har åpnet for (nærmere beskrevet i saken). Styrets framtidige praksis må derfor påregnes å medføre at dagens standard kan bli redusert. Kjørebevis for somrene 2017 og 18 ble ut fra kommunens brev av skrevet ut med et uttrykkelig forbehold om at kommunens tillatelse må foreligge sammen med kjørebevis og -bok fra nasjonalparkstyret. Saken ble drøftet i møte mellom nasjonalparkstyret, Fylkesmannen, kommunen og bygdeallmenningen (grunneier på strekningen til Tverrfjellet). Møtet konkluderte med at det må etableres en felles enighet og praksis fra barmarksesongen Diskusjonen ble oppsummert slik av kommunens referent: «Det er ingen uenighet om at det har vært spor etter kjøring fra Søndre Snøfjellstjønn og innover til hyttene ved Tverrfjellet før vernetidspunktet, men ikke samme forståelse/enighet hos alle parter om kjøresporet/-ene her er en følge av lovlig bruk og vedlikehold / opparbeiding skal tillates å bli brukt videre fremover. Kjøresporet er delvis oppstått og vedlikeholdt ved ulovlig bruk i alle fall i perioden fra motorferdsellova kom i 1977 (det var kjørt lovlig før dette) til tidlig 1990-tall da det ble gitt tillatelser, og kraftig utbedret ved ulovlige tiltak etter vernet. Nasjonalparkforvalter mener dette må tillegges vekt i videre vurdering.» Møtet konkluderte med forslag fra Fylkesmannen om at dette kan «løftes ut» av arbeidet med forvaltningsplan, vedtas separat og senere innlemmes i forvaltningsplan. Dette høringsnotatet er oppfølging av dette. Videre ble man enige om en befaring med berørte parter snarest råd søkte SVHF om dispensasjon for vedlikehold av en mindre bit av de godkjente kjøresporet etter vannskade. Søknaden var dokumentert med foto og dispensasjon gitt i delegert vedtak 5.7, utført med transport av 5 traktorlass med grus. Befaringen avtalt i møtet ble gjennomført se referat behandlet Oppdal bygningsråd saken på nytt og ga tillatelser til å kjøre til tverrfjellet på tilsvarende vilkår nasjonalparkstyret hadde gitt. For Alle tillatelser i området går ut etter Side 9 av 20 65

66 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat Regelverk og retningslinjer i dag Motorferdselloven med forskrifter Dette regelverket definerer alt som ikke er opparbeidet for kjøring med personbil som utmark. Det samme gjelder ubrøytet bilvei når den ikke lenger er farbar med personbil. All motorferdsel i utmark må ha lovhjemmel eller tillatelse fra kommunen. Kjøring til hytter i utmark er avhengig av tillatelse. Se Lov om motorferdsel i utmark Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Dette betyr at for å kjøre lovlig på kjøresporet til Snøfjellstjønna må man ha tillatelse / dispensasjon både fra nasjonalparkstyret og fra kommunen. Forskrift for nasjonalparken I samband med utvidelsen av nasjonalparken i tidligere Hjerkinn skytefelt kom det ny forskrift Verneformålet ble vesentlig utvidet. Det kom åpning for å gi tillatelse til motorferdsel i samband med vedlikehold av kjøresporet, den geografiske avgrensingen har samme ordlyd som før, men ordlyden presiserer at det kun kan gis tillatelse på selve kjøresporet: 1.Formål Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Videre å ta vare på: a) Et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem og naturlig biologisk mangfold med bestander av arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn, naturtyper og geologi. b) kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora c) elveslettelandskap med kroksjøer, meandrerende elv og åpne sandområder d) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder e) vakre og egenartede landskap f) store alpine fjellmassiv omkring Snøhetta g) særpregede kvartærgeologiske forekomster h) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. 9.Forbud mot motorferdsel Motorferdsel på land, i vann og i luft under 300 meter fra bakken er forbudt. ( ) [3. ledd:] Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: ( ) b) nødvendig bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller nødvendig motorferdsel på barmark i forbindelse med jordbruksdrift og transport av ved, varer, utstyr og materialer langs kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn og Nedre Vårstigseter ( ) g) bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter h) bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold, drift og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger ( ) m) motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn og Nedre Vårstigseter Side 10 av 20 66

67 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat Gjeldende forvaltningsplan Kapittel 6.6. i forvaltningsplanen av 2006 omhandler motorisert ferdsel i utmark Forarbeider når det gjelder kjørespor til Snøfjellstjønna Se foran - underkapitlene Dovrefjellrådet og Forvaltningsplan s. 6. Felles rammer og regelverk I planens kapittel Generelt «I teksten brukes betegnelsen "motorferdsel" om motorisert ferdsel i utmark slik det er definert i motorferdselloven med forskrifter. Denne loven fastsetter et prinsipp om at motorferdsel er forbudt, men gir en rekke unntaksbestemmelser for diverse formål, og ytterligere muligheter for å søke dispensasjon. Verneforskriftene er bygd opp tilsvarende. Når det gjelder hva som er utmark, legges også her motorferdsellovens definisjoner til grunn. Søknader om motorferdsel i utmark skal også behandles etter Lov om motorferdsel i utmark med tilhørende forskrifter. Kommuner som eventuelt måtte ønske å sette strengere vilkår enn det som foreslås i medhold av vernereglene kan gjøre dette.» Definisjon «Bilvei er vei opparbeidet for kjøring med vanlig personbil. Er veien ikke opparbeidet for slik kjøring eller er en bilvei snødd igjen, er den å regne som utmark. Dette gjelder både etter motorferdselloven og verneforskriftene.» Retningslinjer Disse er i hovedsak oppsummert og ikke sitert, for fullstendig tekst vises til forvaltningsplanen. Felles for sommer og vinter (kap i planen) Generelt Motorferdsel som verneforskriftene ikke åpner for skal kun unntaksvis få dispensasjon etter NML 48. Økonomiske forhold er ikke argument for dispensasjon etter NML 48. Transport det åpnes for til hytter er frakt av ved og annet brensel, proviant, materialer til vedlikehold og lignende, ikke persontransport for å komme seg til hytta. Dette er også prinsippet i regelverket for motorferdsel generelt. Sonering Omfang av tillatelser til ordinær vintertransport med snøskuter nyanseres etter sonering i planen. Hyttene med adresse Snøfjellstjønnvegen ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep. I sonen gis normalt tillatelse til 4 turer per år til hytter med helårsbruk uten biladkomst og to der det er biladkomst om sommeren, og to per vinter til jakt- og fiskebuer. Transport med skuter til hytter skal utføres av leiekjører. Antall turer kan utvides ved spesielle, dokumenterte behov. Valg av transportform og årstid «Hovedprinsippet er at den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser skal nyttes. Økonomiske vurderinger skal ikke tillegges avgjørende vekt: a) Der det er bilvei, skal transporten skje etter denne når veien er åpen. Det gis begrenset adgang til vintertransport i disse tilfellene. Side 11 av 20 67

68 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat b) Der det er kjørespor (tillatelse kreves), skal saksutredningen gjøre en avveining mellom transport på barmark eller snø. Er det nevneverdig forskjell i skade på verneverdiene mellom årstidene, skal transport henvises til den mest gunstige transportform og sesong. c) Forvaltningsmyndigheten kan ut fra hensynet til verneverdiene henvise transport til vinterføre der barmarkstransport kan påregnes å gi terrengskader. d) Lufttransport kan pålegges dersom dette er påkrevd av hensyn til verneverdiene.» Motorferdsel på vinterføre (kap i planen) Transport til hytter skal foretas av leiekjørere jfr. nasjonal forskrift 5 a, ikke med eget kjøretøy. Tiltakshaver må søke om tillatelse for nødvendig transport i verneområdene. Det skal benyttes leiekjører som er godkjent av kommunen, leiekjører trenger da ikke separat tillatelse etter verneforskriften. Snøfjelltjønna: Det kan gis tillatelse til inntil 2 vinterturer per hytte for de hytter som har biladkomst langs kjøresporet. Motorferdsel på bar mark (kap i planen) Det legges opp til en restriktiv praksis og kjøring skal kun tillates på kjørespor (godkjent i planen). Snøfjelltjønna: Det kan gis tillatelse til inntil 2 turer per hytte, etter kjøresporet. Andre forhold Hytter lenger inne i fjellet Siden de første sakene ble behandlet i Dovrefjellrådet, har eierne av hyttene videre innover fjellet (de som ikke ligger til kjøresporet) fått tillatelse til sommertransport på kjøresporet. Denne praksisen er ikke drøftet i forvaltningsplan eller i andre prinsipielle sammenhenger. Dette gjelder hyttene med adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001 og Med unntak av i fjor har det ikke kommet søknader om kjøring med bil fra noen de tre naustene som ligger inne i fjellet. Søknaden som kom i fjor ble avslått. Kjøreperiode Kommunen gir sine tillatelser fra 1. juli til 20 september. Det kan være aktuelt for nasjonalparkstyret å sette en tilsvarende ramme. Parkering Dette framgår av tillatelsene og er forankret i forvaltningsplanen - man skal parkere inntil kjøresporet, ikke kjøre i terrenget fram til hyttene. Rapporter tyder på art dette respekteres i begrenset grad og det er spor etter kjøring til de fleste hyttene. Sammenligning med andre deler av verneområdene Andre hytteområder og hytter i fjellet i Oppdal Tjønnglupen I Tjønnglupen ligger 16 hytter konsentrert, samt 4 ved Tverråa en km innenfor nasjonalparkgrensa langs Side 12 av 20 68

69 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat traseen innover. Strekningen inn er ca. 8 km, 6 av disse i nasjonalparken (kan være lenger om vinteren, avhengig av hvor langt veien opp til Sæterfjellet brøytes). Disse får inntil 4 turer med snøskuter per hytte etter fast trase om vinteren. Det er ikke godkjent kjørespor til Tjønnglupen, men hytteeierne har fått etablert en praksis med Opplasting før transport til Tjønnglupen dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 for en (Foto: Sivert Sæteren) felles traktortur. Denne kjøres inn i forkant av reinsjakta med ved, propan og andre tyngre ting og ut etter jakta med kjøtt og avfall. Denne ordningen ble etablert i motstrid med det som verneforskrift og forvaltningsplan legger opp til, men fungerer godt. Det er ét kjørespor innover og det er slitt ned på fast mark, slik at bruken ikke skader terrenget ytterligere. Av denne grunn har nasjonalparkstyret seinere år tillatt noen turer her i samband med reparasjonsarbeid og tilbygg dette er blitt vurdert som mindre problematisk for villrein enn mange skuterturer om vinteren, da det ofte er mye rein i området. Orkelsjøen Det ligger ca. 70 hytter ved Orkelsjøen (utenfor verneområdet), ved eller nær bilveier, veiene er etablert i samband med seterdrift. Dette er bilvei utenfor verneområde og ingen restriksjoner på kjøring. Hytteeierne får inntil 10 turer med skuter etter fast trase. Denne går delvis så vidt inne i Knutshø LVO, etablert / akseptert fordi det sjelden er sammenhengende skuterføre etter veien, mulig trase utafor LVO har større potensiale for konflikt med villrein enn traseen i LVO. Spredte jakt- og fiskebuer I verneområdene i Oppdal er det en god del mindre buer, etablert for bruk i jakt og fiske. Tilsvarende buer finnes i de øvrige kommuner i verneområdet, men det er flere slike i Opdal enn i de andre kommunene. Her kan det tillates inntil 2 skuterturer per vinter. Mange nytter ikke tillatelsene fullt ut, eller søker ikke for hver sesong. Andre områder og kommuner i verneområdene på Dovrefjell Det er store variasjoner i Dovrefjellområdet i topografi og i praksis for motorferdsel mellom kommuner. Generelt er det færre hytter både med og uten vei i verneområdene i de øvrige 7 kommunene, veier og kjørespor som finnes går fram til setre eller er etablert i samband med kraftutbygging og hytter er i stor grad etablert i tilknytning til veier og setre. Det er kun én hyttekonsentrasjon uten bilvei som er sammenlignbar med Snøfjellstjønna og Tjønnglupen (Merrabotn i Dalsida LVO, se under). Knutshø LVO Oppdal, Folldal og Tynset har et utstrakt bilveinett i Knutshø LVO, dette ble etablert for å betjene de mange setrene i området. Her er ikke restriksjoner når veiene er åpne om sommeren. Videre er det noen kjørespor fra bilvei og fram til setre. Det er ikke så mange hytter i disse områdene og et fåtall av disse sokner til kjørespor. På kjøresporene kan det kun kjøres i samband med jordbruk og lovlig hogst (da uten tillatelse) og det kan gis tillatelse for transport etter kjørespor til setre (mange setre brukes ikke i jordbruk lenger). Det har vært et fåtall saker om barmarkskjøring etter kjørespor til hytter, da i samband med større vedlikeholdsarbeid. Se ovenfor om Orkelsjøen. Side 13 av 20 69

70 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat Det er svært mange flere spor etter kjøring med traktor i Knutshø enn de som er godkjent som kjørespor, sannsynligvis skriver mange av dem seg fra 50- og 60-tallet. Disse kan ikke brukes lovlig i dag og det har praktisk talt ikke vært søknader om bruk av disse. Dalsida og Jora LVO I de deler som ligger i Dovre og Lesja ligner situasjonen på Oppdalsfjella, med en del hytter / buer innover i fjella, men ikke like mange som i Oppdal. Før 1977 ble det stor grad kjørt inn med traktor til disse, til dels langt inn i fjellet. Imidlertid har disse kommunene håndhevet motorferdselloven og gamle kjørespor er i ferd med å gro igjen. Det er ikke godkjente kjørespor i disse områdene. Transport har skjedd og skjer i hovedsak på vinterføre. I et fåtall tilfelle har det vært gitt dispensasjon til barmarkskjøring i samband med større vedlikehold, der det er gamle spor etter kjøring og det er vurdert at sporene ikke vil bli vesentlig oppkjørt. Helikopter har også vært brukt, Lesja kommune har anbefalt dette for hytter inne i fjellet. Det er her én hyttekonsentrasjon som kan sammenlignes med Snøfjellstjønna og Tjønnglupen: Merrabotn (Dalsida LVO, Lesja) med 11 hytter, hit ble det kjørt med traktor for mange år siden (før vernet og trolig før motorferdselloven)og sporene er i ferd med å gro igjen. Vestområdene I Åmotan-Grøvudalen LVO i Sunndal tillates kun unntaksvis motorferdsel på bar mark etter godkjente kjørespor til hytter (Grødalen og Grøvudalen, Linndalen), i Linndalen ligger også noen få hytter som har bilvei fra før vernet. I Torbudalen i Sunndal og Nesset ligger ca. 130 helårshytter i tilknytning til Aursjøvegen. Hyttefeltene ligger som «øyer» uten vern i Torbudalen BVO. Om sommeren har disse adkomst via Aursjøvegen, som er tillat brukt i de sentrale deler av verneområdene fra 1.6. til Dette begrenser adkomst til de ca. 30 hyttene ved Aursjøen i Nesset noe, de ca. 100 hyttene i Sunndal har tilgang langs del av veien uten begrensning i kjøretid. Når veien er stengt pga. snø (den brøytes ikke om vinteren) betjenes hyttene av 16 leiekjørere med skuter. Adkomst ca. 30 km over fjellet gjennom nasjonalparken er begrenset til vinter- og påskeferiene, samt tre helger med et begrenset antall skutere. På grunn av avstanden over fjellet er her åpnet for persontransport. I påsken er Aursjøvegen normalt brøytet opp på fjellet, skutertransporten går videre langs veien. Man har når veien er brøytet opp til påske ikke lov å kjøre skuter over fjellet, med mindre veien blir stengt pga. rasfare eller uvær, noe som ikke er uvanlig. I vestområdene ellers Eikesdalsvatnet og deler av Dalsida LVO, Sandgrovbotn-Mardalsbotn BVO - er det få jakt- og fiskebuer, disse betjenes enten med skuter, eller helikopter pga. vanskelig terreng. Side 14 av 20 70

71 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat Alternative løsninger for strekningen «Orkelboghytta» - Tverrfjellet, momenter for/ mot Kun momenter for/mot ut fra verneformål er drøftet nedenfor. Øvrige momenter forventes å komme i høringen som del av grunnlag for neste runde valg av endelig alternativ. Forvalter minner om at det i et verneområde er hensyn til verneformål og verneverdier som skal ha forrang for andre interesser. 0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport De 7 hyttene ved Tverrfjellet (Snøfjellstjønnvegen ) kan få inntil 4 skuterturer per sesong. Kjøresporet fra «Orkelboghytta» får gro igjen eventuelt revegeteres (vurderes nærmere ved denne løsningen). Eventuelt kan de få 2 bilturer hver sommer og parkere bil /traktor ved Orkelboghytta, og to skuterturer. Muligheten til å ta alle turene med skuter om vinteren bør da også gjelde øvrige hytter som i dag har 2 turer sommer + 2 turer vinter. Retningslinje forvaltningsplan I dette alternativet vil retningslinjene forbli uendret, med en tilføyelse om at de 2 sommerturene for hytter som i dag har 2 turer sommer + 2 turer vinter kan byttes i vinterturer. For Sporet innover til Tverrfjellet vil etter hvert gro til, det kan også revegeteres aktivt, og området vil etter hvert framstå mindre berørt. Verneformålet der mangel på tyngre inngrep og uforstyrrethet er sentrale, det taler mot å ha kjørespor og trafikk med biler eller traktorer, om enn beskjeden, i en nasjonalpark. Historien med opparbeiding uten tillatelse (dugnad i 2011, dokumentert kraftig oppgradering uten tillatelse i perioden jf. flyfoto). Det er et prinsipp og følger av IUCN-klassifiseringen av norske nasjonalparker at det ikke skal være veier eller kjørespor i nasjonalparker, jf. drøftingene og arronderingen som ble gjort ved vernet av tidligere Hjerkinn skytefelt. Likhetsprinsipp i forhold til andre deler av verneområdet og de kommuner som har håndhevet motorferdselloven korrekt, taler for dette alternativet, eventuelt neste. Mot Flere skuterturer og mer aktivitet om vinteren kan være uheldig for villreintrekk mellom Soløyfjellet og områdene lenger vest, om hytteeierne velger å ta all transport om vinteren. 1. Sporet godkjennes til en tur med traktor per sommer (som Tjønnglupen) Transport for de 7 hyttene ved Tverrfjellet løses som for Tjønnglupen med en koordinert traktortur per sommersesong. I tillegg to skuterturer og to bilturer på kjøresporet slik det er godkjent nå. Rett nord for hytte nr. 855 er egnet område for parkering flatt og i en dump i terrenget (posisjon 62,478 N, 9,367 Ø) slik at traktor(er eller biler) parkert der ikke blir synlige på avstand. Dette vil være den samme i alternativene 1, 2 og 3. Retningslinje forvaltningsplan Tillegg kapittel om sommertransport: For hyttene adresse Snøfjelltjønnsvegen 796, 825, 844, 849, 851, 853 og 855 kan hver sommer kjøre en felles traktortur på traktorsporet fra nr. 704 til endepunkt posisjon 62,478 N, 9,367 Ø nord for nr. 855 der det kan parkeres. Traseen vises i kartet der den vises i kartvedlegget side 20. Side 15 av 20 71

72 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat For Forstyrrelsen fra en traktortur vil være liten i forhold til neste alternativ Konflikten med villreintrekk (2 skuterturer og 2 bilturer til nr. 704 per hytte i tillegg) vil være uendret i forhold til dagens situasjon. Slik sporets tilstand nå er, vil neppe terrengslitasje være noe stort problem. Likhetsprinsipp i forhold til andre deler av verneområdet og de kommuner som har håndhevet motorferdselloven korrekt, taler for dette alternativet, eventuelt forrige. Mot Verneformålet der mangel på tyngre inngrep og uforstyrrethet er sentrale, det taler mot å ha kjørespor i en nasjonalpark. Historien med opparbeiding uten tillatelse (dugnad i 2011, dokumentert kraftig oppgradering uten tillatelse i perioden jf. flyfoto) taler mot, ulovlige tiltak bør ikke belønnes ved å få bestå. Det er et prinsipp og følger av IUCN-klassifiseringen av norske nasjonalparker at det ikke skal være veier eller kjørespor i nasjonalparker, jf. drøftingene og arronderingen som ble gjort ved vernet av tidligere Hjerkinn skytefelt. 2. Sporet godkjennes, bruk som øvrige hytter i området i dag Transport for de 7 hyttene ved Tverrfjellet løses som for hyttene ved dagens godkjente kjørespor med to skuterturer og to bilturer på kjøresporet som godkjennes som vist i kartvedlegget side 17. Parkering som i alternativ 1. Retningslinje forvaltningsplan Traseen vises i kartet der den vises i kartvedlegget side 17. «Godkjent kjørespor» blir da helt inn til Tverrfjellet, avsluttet med parkering posisjon 62,478 N, 9,367 Ø. Sluttdato for bilkjøring Ut over dette trengs ikke endringer. Miljødirektoratet anmodes om å endre forskriften slik at stedsangivelsen blir «Snøfjellstjønna /Tverrfjellet». For Konflikten med villreintrekk (2 skuterturer og 2 bilturer) vil være nær uendret i forhold til dagens situasjon, forutsatt sluttdato for bilkjøring Slik sporets tilstand nå er, vil neppe terrengslitasje være noe stort problem. Mot Verneformålet der mangel på tyngre inngrep og uforstyrrethet er sentrale, det taler mot å ha kjørespor i en nasjonalpark. Historien med opparbeiding uten tillatelse (dugnad i 2011, dokumentert kraftig oppgradering uten tillatelse i perioden jf. flyfoto) taler mot, ulovlige tiltak bør ikke belønnes ved å få bestå. Det er et prinsipp og følger av IUCN-klassifiseringen av norske nasjonalparker at det ikke skal være veier eller kjørespor i nasjonalparker, jf. drøftingene og arronderingen som ble gjort ved vernet av tidligere Hjerkinn skytefelt. Likhetsprinsipp i forhold til andre deler av verneområdet og de kommuner som har håndhevet motorferdselloven korrekt, taler mot dette alternativet. Samtidig er dette en særordning som ble bestemt i vernevedtaket. Side 16 av 20 72

73 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat 3. Sporet godkjennes, kun sommertransport Transport for de 7 hyttene ved Tverrfjellet løses ved at hyttene får 4 bilturer på kjøresporet som godkjennes som vist i kartvedlegget side 17. Det vil da være aktuelt å gjøre samme løsning gjeldende for øvrige hytter langs den nå godkjente delen av kjøresporet. Parkering som i alternativ 1. Retningslinje forvaltningsplan Traseen vises i kartet der den vises i kartvedlegget side 17. «Godkjent kjørespor» blir da helt inn til Tverrfjellet, avsluttet med parkering posisjon 62,478 N, 9,367 Ø. Sluttdato for bilkjøring Åpning for skuterkjøring til hytter ved Snøfjellstjønna tas ut av planens kapittel I kapittel endres antall turer etter kjøresporet til 4. Miljødirektoratet anmodes om å endre forskriften slik at stedsangivelsen blir «Snøfjellstjønna /Tverrfjellet». For Konflikten med villreintrekk vil være mindre i forhold til dagens situasjon, forutsatt sluttdato for bilkjøring Trekket skjer i hovedsak senhøstes og gjennom vinteren. (Men hyttene videre innover vil fortsatt være avhengige av skutertransport.) Slik sporets tilstand nå er, vil neppe terrengslitasje være noe stort problem. Mot Verneformålet der mangel på tyngre inngrep og uforstyrrethet er sentrale, det taler mot å ha kjørespor i en nasjonalpark. Historien med opparbeiding uten tillatelse (dugnad i 2011, dokumentert kraftig oppgradering uten tillatelse i perioden jf. flyfoto) taler mot, ulovlige tiltak bør ikke belønnes ved å få bestå. Det er et prinsipp og følger av IUCN-klassifiseringen av norske nasjonalparker at det ikke skal være veier eller kjørespor i nasjonalparker, jf. drøftingene og arronderingen som ble gjort ved vernet av tidligere Hjerkinn skytefelt. Likhetsprinsipp i forhold til andre deler av verneområdet og de kommuner som har håndhevet motorferdselloven korrekt, taler mot dette alternativet. Samtidig er dette en særordning som ble bestemt i vernevedtaket. Andre forhold: Periode for kjøring Det er i forvaltningsplanen ikke angitt noen periode for når det er lov å kjøre, ut over at det ikke er lov å kjøre på vinterføre etter / 3. påskedag (det som kommer sist). Oppdal (og andre kommuner) opererer med en startdato både for vinter- og sommerkjøring. I en revisjon av forvaltningsplanen bør en første startdato for vintersesongen fastsettes. Forslagsvis 1.2. Midtvinters er det korte dager og lite trafikk og dyrelivet i fjellet bør få mest mulig ro. Dato tas inn som vilkår i (eventuelle) framtidige skutertillatelser til adresser i Snøfjellstjønnvegen. Starttidspunkt for kjøring på kjøresporet om sommeren styres i stor grad av snøsmeltingen og hensyn til at kjøresporet skal tørke opp før det kjøres. Slik sett er det ikke stort behov for startdato, en eventuell naturlig dato vil i tilfelle være 1.7. Kjøringen bør slutte når villreinjakta normalt er slutt av hensyn til reinens trekk er da en naturlig dato. Retningslinje forvaltningsplan Kapittel (avsnitt om kjøretid): Transport om vinteren skal foregå i perioden 1. februar til 20. april / 3. påskedag (det som kommer sist). Erstatter avsnitt om sluttdato vintersesongen. Side 17 av 20 73

74 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat Kapittel (avsnitt om Snøfjellstjønna): Kjøring på kjøresporet skal foregå i perioden fra det er tørket opp etter snøsmeltingen fram til og med 20. september. Andre forhold: Hytter lenger inne i fjellet Praksis fra 2003 har vært at de 11 hyttene videre innover i fjellet (dvs. de som nå har adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001, 1033) har fått anledning til å kjøre kjøresporet inn til «Orkelboghytta» på samme vilkår som de øvrige hyttene, for å gå derfra, og to skuterturer om vinteren. Dette er ikke drøftet i forvaltningsplanen, men fra starten av har tydeligvis Dovrefjellrådet betraktet disse hyttene å komme innunder «Nødvendig transport av ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn.» I og med disse hyttene ligger fra 2,5 til 7,5 km i luftlinje fra «Orkelboghytta» har nok dette vært å dra området «ved Søndre Snøfjelltjønn» svært langt. Trolig har en i starten ikke vært klar over hvor hyttene har ligget, samtidig som en har overtatt en praksis som Oppdal kommune hadde før vernet. Spørsmålet blir da om denne praksisen bør få fortsette? Dersom praksisen får fortsette og det etableres godkjent kjørespor inn til Tverrfjellet, skal de med hytter innover fjellet da stoppe ved «Orkelboghytta» eller få fortsette fram til Tverrfjellet? For Dette er en etablert praksis som det vil oppleves urimelig for de berørte å avslutte. Noen av hyttene kan sies å ligge «ved Tverrfjellet» om forskriften endres, men ikke de på Åmotdalsryggen / ved Flatbekktjønna. Mange av disse hyttene nytter ikke skuterturene (2) fullt om vinteren, om de ikke får kjøre om sommeren vil trolig vinterbelastningen øke, dette er en mer sårbar tid for reinen. Mot Det er ikke i tråd med forskriftens ordlyd å tillate kjøring for å gå videre til hytter inne i fjellet som ikke ligger ved Søndre Snøfjellstjønna. Trafikken på kjøresporet vil bli nær 50 % større i forhold til om disse hyttene ikke får kjøre. Retningslinje forvaltningsplan Denne er avhengig både av hvilke av alternativene 0-3 som blir valgt, og forslaget under er kun aktuelt dersom disse hyttene fortsatt skal få bruke kjøresporet. Hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001 og 1033 kan få tillatelse til å bruke kjøresporet (til endepunkt ved nr. 855? / til nr. 704?) på samme vilkår som hytter som sokner direkte til kjøresporet. Parkering skal skje ved nr. 704 (eller nr 855?). Avslutningsvis Vi ønsker altså svar på følgene: 1. Prioritering mellom og argumenter for/mot alternativene 0-3 foran 2. Synspunkter på periode for kjøring 3. Om det fortsatt bør tillates sommertransport på kjøresporet for hyttene inne i fjellet. Side 18 av 20 74

75 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat Tabell: Hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen Feste OBA Bygg Beliggenhet Adresse beliggenhet 171 Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte, 1/2 part Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen A Hytte, 1/2 part Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte, 1/2 part Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen A Hytte, 1/2 part Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Gjeterhytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Snøfjellstjønna Snøfjellstjønnvegen langs godkjent kjørespor 145 Hytte Tverrfjellet Snøfjellstjønnvegen Hytte Tverrfjellet Snøfjellstjønnvegen Hytte Tverrfjellet Snøfjellstjønnvegen Hytte Tverrfjellet Snøfjellstjønnvegen Hytte Tverrfjellet Snøfjellstjønnvegen Hytte Tverrfjellet Snøfjellstjønnvegen Hytte Tverrfjellet Snøfjellstjønnvegen langs trase til Tverrfjellet 108 Hytte Tverrfjellet (Å-dalen) Snøfjellstjønnvegen Hytte Tverrfjellet (Å-dalen) Snøfjellstjønnvegen Hytte Tverrfjellet (Å-dalen) Snøfjellstjønnvegen Hytte Tverrfjellet (Å-dalen) Snøfjellstjønnvegen Hytte Gammelsæterhøa Snøfjellstjønnvegen Fra Tverrfjellet mot Åmotsdalen 087 Hytte Håmmårbekktjønna Snøfjellstjønnvegen Hytte Åmotsdalsryggen Snøfjellstjønnvegen B Hytte Åmotsdalsryggen Snøfjellstjønnvegen Hytte Åmotsdalsryggen Snøfjellstjønnvegen Hytte Åmotsdalsryggen Snøfjellstjønnvegen Hytte Flatbekktjønna Snøfjellstjønnvegen videre innover i fjellet 118 Naust Urdvatnet Snøfjellstjønnvegen B Naust Urdvatnet Uten adresse, v/ Naust Langvatnet Snøfjellstjønnvegen naust langt inne i fjellet Totalt 39 Side 19 av 20 75

76 Kjørespor Søndre Snøfjellstjønna -Tverrfjellet - høringsnotat Kart Fiolett hel linje kjørespor godkjent i forvaltningsplan og (A) avgrening til «Pøla» Rød stiplet linje traseen til Tverrfjellet A Side 20 av 20 76

77 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/ Sakshandsamar: Carl S. Bjurstedt Dato: Utval Utvalssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 53/ Handsaming av dronesøknader i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Innstilling frå forvaltar 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtek Matrise for handsaming av søknader om bruk av drone i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern som retningsgjevande for handsaming av søknader om droneflyging i desse verneområda: Type søknad Handsaming: Vilkår ved ja / grunngjeving på avslag. Alltid ved løyve: Omsyn til verneverdiar Forsking, naturdokumentasjon Ja, på vilkår Styre unna sårbare område på sårbare tider Overvaking for Ja (vilkår om ikkje akutt) Styre unna sårbare område på samfunnstryggleik Naturprogram, presentasjon av verneområda Ja, men på vilkår sårbare tider om ikkje akutt Styre unna sårbare område på sårbare tider Forvaltning av verneområda Ja (vilkår om ikkje akutt) Styre unna sårbare område på sårbare tider om ikkje akutt Landbruksføremål Ja, men på vilkår Styre unna sårbare område på sårbare tider Reiselivsdestinasjon, overordna marknadsføring Ja,,på vilkår i område der vi ønsker trafikk. Ikkje marknadsføre aktivitetar til sårbare tider i sårbare område. Styre unna sårbare område på Nyheitsformidling/ riksmedia Einskildbedrift lokalisert ved/i verneområda Ja, på vilkår Nei, krav om samordna søknad for reiselivsselskap/destinasjon. sårbare tider Må vera ein alvorleg / viktig sak av stor allmenn interesse. Styre unna sårbare område på sårbare tider Presedensverknad,, jf. nml 10 samla belastning Kan leggjast utanom verneområde, eller avgrensast til opptaksformer som ikkje treng løyve. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 77

78 Type søknad Handsaming: Vilkår ved ja / grunngjeving på avslag. Alltid ved løyve: Omsyn til verneverdiar Arrangement/ konkurransar, promoterings-video Aktivitetsfirma turdokumentasjon for grupper Private turar, film for sosiale media Underhaldningsprogram Spelefilm Nei Nei Nei Nei Presedensverknad, jf. nml 10 samla belastning Kan leggjast utanom verneområde, eller avgrensast til opptaksformer som ikkje treng løyve. Nei Reklame Nei Forvaltarane handsamar søknader etter delegert fullmakt i tråd med matrisa. Generelt skal ein berre gje løyve der drone er naudsynt for oppdraget og nytte er dokumentert. Om alternativet er helikopter, skal drone nyttast om mogleg. 2. Nasjonalparkforvalterane har løyve til å nytte drone, eller tinge bruk av drone, når det er naudsynt i forvaltningsoppdrag, under omsyn til verneverdiane. 3. Vedtaket er gjort etter forskrifter for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, 10 i begge. --- slutt på innstilling --- Dokument i saka 1. Naturmangfaldlova NML, kap. II om berekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Utkast til forvaltningsplan nye verneområde i tidlegare Hjerkinn skytefelt 5. Rundskriv om forvaltning av verneområde Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret - Saksopplysningar Droneflyging er forbode i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern. Dronar er ikkje omtalt i verneforskriftene for biotopvern- og dei andre landskapsvernområda i Dovrefjell. Bruk av drone er såleis ikkje søknadspliktig i landskapsvernområda i Dovrefjellområdet. Det er likevel ikkje tillate med aktivitetar som skader verneverdiane, som flyging med drone nær vilrein eller hekkande fugl.. I naturreservata der fugl er ein del av verneformålet vil flyging med drone vere forbode når fuglane nytter området. Vi opplever auka tal førespurnader om bruk av drone i verneområda i Dovrefjell. Førespurnader omfattar spørsmål om kva reglar som gjeld, om ein må søke i landskapsvernområde, nasjonalpark mm. Førespurnadene kjem hovudsakleg frå profesjonelle aktørar som veit at det er restriksjonar for bruk av drone. Villreinsenteret melder om droneflyging rundt Viewpoint Snøhetta. Her er flyging uønskt også ut frå luftfartstilsynets krav det er ikkje lov å fly over folk. Snøhettatoppen har av Nasjonal sikkerhetsmyndigheit nyleg fått forbod mot flyging med kameradrone. Side 2 av 4 78

79 Det er ikkje tvil om at det er eit stort informasjonsbehov knytt til bruk av drone i verneområde. Per i dag har vi informasjon på heimesida. Vidare skilta saman med sykkelforbud på Snøheim- og Vålåsjøhøvegane. Fleire nasjonalparkstyre opplever stor pågang på dronesaker og har dei siste åra utvikla ein praksis på handsaming av søknader. Særleg Jotunheimen har ein stor saksmengd. Tal på dronesøknader i Dovrefjell kan ikkje samanliknast med Jotunheimen. Det er likevel hensiktsmessig å dra nytte av forvaltningspraksisen i andre nasjonalparkar og ta eit standpunkt på behandling av dronesøknader med ulike føremål for å sørgje for likebehandling og unngå å skape ein presedens. Med bakgrunn i aukande førespurnader på bruk av drone i verneområda i Dovrefjell og søknader i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern nasjonalpark, legg forvaltar fram eit forslag til matrise for behandling av dronesøknader. Matrisa er henta til Reinheimen nasjonalparkstyre frå Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre i dialog med nasjonalparkforvaltarane. Vi har igjen henta den frå Reinheimen. Slik 10 er utforma, kan ein ikkje nasjonalparkforvaltninga nytte drone utan løyve, sjølv om det gjeld bruk i forvaltningsoppdrag. Drone (for film/foto frå lufta) vil i ein del tilfelle vere nyttig til dokumentasjon og i anna forvaltningssamanheng. Heimelsgrunnlag Delegering Dette er ein prinsippsak der delegeringsreglementet legg myndet til nasjonalparkstyret. Verneformål forskrift Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Videre å ta vare på: a) Et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem og naturlig biologisk mangfold med bestander av arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn, naturtyper og geologi. b) kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora c) elveslettelandskap med kroksjøer, meandrerende elv og åpne sandområder d) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder e) vakre og egenartede landskap f) store alpine fjellmassiv omkring Snøhetta g) særpregede kvartærgeologiske forekomster h) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et særegent og identitetsskapende natur- og kulturlandskap med landskapspregende kulturminner av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Videre å ta vare på: a) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde b) særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet c) et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, herunder kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora d) et særpreget og vakkert landskap med kvartærgeologiske forekomster e) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Side 3 av 4 79

80 Allmenheten skal kunne oppleve naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Begge forskriftene har same ledd: «Forbud mot forurensning og støy ( ) Unødvendig støy er forbudt. Bruk av motordrevet modellfly o.l. er forbudt. Bruk av droner må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.» Forvaltningsplan Dronar er ikkje nemnd dronar var ukjend då den vart skrive. Naturmangfaldlova Alle løyver må vurderast etter de miljørettslege prinsippa i 8-12 jf. 7. I utgangspunktet er slik vurdering berre naudsynt om ein ønsker å gi dispensasjon. Presedens Presedens er ikkje aktuell som del av vurderingsgrunnlaget. Det er viktig at nasjonalparkstyret legg opp til ein praksis som ikkje gjev presedens som er skadeleg for verneverdiane. Vurdering Droneflyging og motorferdsel er framandelement i verneområde og skal haldast på eit minimum der det er heimel for det. Slik flyging har ulik effekt på ulike verneverdiar mange dyr og fuglar reagerer til dømes med frykt (moskus, rein) eller i nokre tilfelle angrep (rovfugl med reir t.d.). Ein drone surrande over hovudet vil ofte bli opplevd negativt av brukarar av verneområdet. Difor bør droneflyging som ein grunnregel verte avgrensa til «nyttebruk». Inndelinga i framlegget til matrise vil vonleg syte for at ein når dette målet utan å måtte bruke mykje tid på å handsame einskildsøknader. Dispensasjon til bruk av drone i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern nasjonalpark kan dra parallell til bruk av motorferdsel i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern nasjonalpark med omsyn på formål, sjå aksen under. Privat / rekreasjon «Gråsone» Nytte Avslag Løyve (m/ vilkår) Ut frå dette prinsippet er matrisa i innstillinga utarbeidd. Forvaltninga Slik 10 andre ledd er skreve, må også forvaltarane og dei som forvaltarane / nasjonalparkstyre engasjerer til å gjere forvaltningsoppdrag, ha løyve. Forvaltar gjer framlegg om at styret gjev eit generelt løyve til dette, ut frå at ein kan ha nytte av dette og at avgjer om bruk i nokre tilfelle må skje raskt. Det er lite tenleg å ha ein sak i AU / styre kvar gong. Side 4 av 4 80

81 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2014/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 54/ Orienteringer - Eventuelt - Dovrefjell nasjonalparkstyre Innstilling fra forvalter Det ble orientert om / drøftet følgende saker: 1. Virksomheten til Statens naturoppsyn i verneområdene i Dovrefjell i slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Årsrapport SNO 2018 (vedlagt) Saksopplysninger 1. Vurdering Saken legges fram til orientering og eventuell drøfting, uten innstilling ut over at saken foreslås tatt til orientering. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 81

82 RAPPORT M Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre 82

83 Innhold 1. Innledning Kjerneoppgaver (kontroll, tilsyn, informasjon mv) Oppsyn med motorferdsel Vintersesong Sommersesong Utviklingstrekk og oppfølgingspunkter Oppsyn med viltloven Oppsyn med villreinjakta Oppsyn med naturmangfoldloven Inngrep og byggesaker i verneområdene Oppfølgingspunkter Oppsyn med kulturminneloven Ulovligheter og anmeldelser Utfordringer og oppfølgingspunkter Bestillingsoppgaver Vilt Fjellrev Rovfugl Skjøtsel og tiltak Moskusstien Utfordringer og oppfølgingspunkter Ferdselstellinger Villrein Organisert ferdsel Oppfølgingspunkter Vedlegg 1... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5. Vedlegg

84 1. Innledning Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og tilliggende verneområder er blant Norges største sammenhengende verneområder og berører fire fylker og åtte kommuner. Forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken og tilliggende verneområder ligger hos Dovrefjell nasjonalparkstyre. Mange av landskapsvernområdene berører flere kommuner og fylker, og rapportering og statistikk for innsats og ressursbruk blir følgelig komplisert. Denne rapporten er summarisk. Informasjon og rapportering til forvaltningsstyret/sekretariatet gjøres fortløpende gjennom jevnlig kontakt og underveis-rapportering i form av notater, e-poster og henvisning til fagdata i ulike baser. Feltaktiviteten hos SNO-personell og tjenesteytere blir samordnet så langt som mulig, for å få en rasjonell og effektiv drift. På de enkelte feltoppdrag blir ulike oppgaver kombinert, for eksempel motorferdselsoppsyn og registreringsarbeid, og sentrale og lokale oppdrag utføres samtidig. Aktiviteten innenfor Dovrefjell nasjonalparkstyre sine områder i 2018 har i grove trekk fulgt tidligere års mønster. Utførte oppdrag er lagt inn i verneområdeloggen, både tilsyn, sentrale oppdrag, bestillinger og enkelte verneområdebesøk (SNO-personell). Det er tjenestekjøpavtale med Lesja fjellstyre, Nesset fjellstyre, Sunndal fjellstyre, Oppdal bygdealmenning, Dovre fjellstyre, Folldal fjellstyre og Kvikne fjellstyre. På grunnlag av bestillingsdialogen for 2018 er det lagt inn 15 oppdrag i verneområdeloggen innenfor områdene som Dovrefjell nasjonalparkstyre forvalter (i tillegg til sentrale oppdrag). Dette er kvittert ut med i alt 57 feltaktiviteter. Noen oppdrag er løpende over flere år og kommer i tillegg. Alle fagdata som samles inn av feltpersonell, legges fortløpende inn i egne databaser: artsobservasjoner, rovbase, sett rein, anmeldelsesdatabasen og verneområdeloggen. 84

85 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Kjerneoppgaver (kontroll, tilsyn, informasjon mv) Tilsyn og kontroll utføres som regel i kombinasjon med andre oppgaver som skjøtsel, registrering, overvåking og informasjon, og det er derfor vanskelig å sette opp en nøyaktig statistikk over ressursbruk på de enkelte poster. Den totale oppsynsinnsatsen/tilstedeværelsen i 2018 har ligget på nivå med tidligere år ( feltdager og verneområdebesøk). Av dette utføres % av SNO-personell og resten av tjenesteytere. Det er kjøpt tjenester for ca kr fra de tjenesteyterne som er listet opp. 2.1 Oppsyn med motorferdsel SNO sitt fokus på motorferdsel, både gjennom sentrale føringer og gjennom bestilling tar utgangspunkt i at motorferdselen i verneområdene er lovlig virksomhet, det vil si at den foregår med dispensasjon eller med direkte hjemmel i lov/forskrift. Store områder og konsentrasjon av kjøring til helligdager gjør at kontrollfrekvensen er relativt lav, og oppdagbarheten tilsvarende liten Vintersesong Både sentrale føringer og ønske fra nasjonalparkstyret tilsier at kontroll og tilsyn med motorferdsel skal økes, og spesielt barmarkskjøring. For Dovrefjell- Sunndalsfjella er imidlertid volumet av dispensasjoner for snøskuterkjøring langt større enn antall dispensasjoner på barmark, og antall kontroller gjenspeiler dette. 85

86 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Likevel er kontrollfrekvensen på snøskuterkjøring lav. Det skyldes flere faktorer, men først og fremst for liten tilstedeværelse av oppsyn i de korte periodene at kjøringen foregår. Svært mye av kjøringen foregår i helger og høytider når tilstedeværelsen av oppsyn er lav. En stor del av dispensasjonene som blir gitt, handler om transport av til dels tunge lass og det betyr at kjøringen konsentreres ytterligere i tid, og foregår når føret blir tilstrekkelig fast på våren. Dette er i en periode med stort arbeidspress for oppsynet. Bruk av småfly Bruk av småfly er effektivt for å få oversikt over større områder og danne seg et bilde av situasjonen fra lufta. Ofte er det en betydelig "kombi-effekt", ved at en kan kartlegge og observere flere forhold på samme tur, f.eks. villreinregistreringer, motorferdselsoppsyn, inngrep og andre forhold av fysisk art. Det ble gjennomført en slik oppsynstur i Dovrefjell- Sunndalsfjella i 2018, med hovedvekt på motorferdsel. Det ble ikke avdekket ulovlige forhold som ga grunnlag for anmeldelse, men det ble dokumentert kjøring på steder hvor vi også tidligere har registrert og anmeldt ulovlig kjøring Sommersesong Sentrale føringer tilsier økt fokus på barmarkskjøring og tilsyn med dette. I Dovrefjell-Sunndalsfjella handler det i hovedsak om transport av materiell, ofte i forbindelse med bygging/vedlikehold og forsyning til buer hytter. Mye av kjøringen foregår langs etablerte kjørespor eller faste traseer, ofte med store og tunge lass. Det stiller ekstra store krav til aktsomhet. Det er anmeldt 2 tilfeller av ulovlig barmarkskjøring i Utviklingstrekk og oppfølgingspunkter I forhold til motorferdselen sin belastning på naturmiljøet i verneområdene på Dovrefjell er det, som også nevnt under ulovligheter og anmeldelser, grunn til å ha større fokus på omfanget og effekt av lovlig kjøring, enn på et begrenset omfang av ulovlig kjøring. Endringene i motorferdselloven som nå gir SNO myndighet til å ilegge gebyr ved overtredelse, gir oss et bedre verktøy for å føre et reelt tilsyn med motorferdsel 86

87 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 (snøskuter) enn tidligere, selv om gebyrordningen ikke omfatter dispensasjoner gitt etter naturmangfoldloven. 2.2 Oppsyn med viltloven Oppsyn med villreinjakta SNO deltok i villreinjaktoppsynet i Snøhetta, sammen med øvrig oppsynspersonell. Oppsynsarbeidet legges opp helhetlig, - dvs at det også drives oppsyn med bla motorferdsel og vernebestemmelser samtidig. I år var innsamling av CWD også en prioritert oppgave. For Snøhetta totalt er oppsynsinnsatsen i 2018 oppgitt til 1950 timer. Det er kontrollert 328 jegere, hvorav to jegere er anmeldt (manglende skjæring av kort). 2.3 Oppsyn med naturmangfoldloven Inngrep og byggesaker i verneområdene Tilsyn med byggesaker og andre tiltak i verneområdene har høy prioritet fra sentralt hold og SNO på Dovrefjell har intensivert tilsynet med slike saker i Det er kontrollert i alt 28 byggesaker (både eldre og nyere saker) hvor det er snakk om nybygg, påbygg, restaurering, transport og andre forhold som krever dispensasjon. Ett av disse tiltakene er anmeldt som ulovlig. SNO har registrert ulike typer avvik i vel 30 % av sakene. Ofte dreier dette seg om mindre avvik på areal, utførelse, opparbeidelse av tomt eller andre forhold som kan være i konflikt med gitte dispensasjoner og vilkår. I mange tilfeller er det ikke alltid lett å avgjøre om det foreligger brudd på dispensasjon eller vilkår, eller om tilfellet ligger i en gråsone for hva som krever en strafferettslig reaksjon. Bygd eller påbygd areal i forhold til det som angis i vedtak er ofte en tilbakevennende problemstilling, som krever en betydelig skjønnsutøvelse. Noen av kontrollene viste at gitte dispensasjoner ikke var enkle å kontrollere, for eksempel ett tilfelle der det var gitt tillatelse til å utvide ei bu med ett visst antall meter i lengderetningen og et tilbygg på den ene siden uten at målene på eksisterende hytte var gitt. I noen saker har tilsynet vist at kulturminnemyndigheten ikke alltid er hørt på saker som gjelder bygninger i kulturmiljøer. Det er uheldig dersom tilsynet avdekker konflikter med kulturminner som kunne vært unngått. 87

88 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Status for kontrollerte byggesaker og tiltak i 2018 Ingen avvik registrert Avvik på areal Avvik på graving/ terrenginngrep Pålagt riving Ikke gjennomført Tiltak ikke iverksatt Annet (f eks motorferdsel /kjøreskader Oppfølgingspunkter Det bør etterstrebes å gjøre dispensasjonsvedtak og tilknyttede vilkår så presise og kontrollerbare som mulig. Det bør ikke brukes ca-mål for lengde, bredde eller areal på bygg. Kulturminnemyndighet må høres i saker som krever det. Bør det skrives i alle dispensasjonsvedtak at tiltaket vil bli kontrollert etter ferdigstillelse? Vedtak og vilkår må angi mest mulig nøyaktige mål på bygg, utførelse, materialvalg, fargevalg, høyder mv. og grad av opparbeiding rundt bygg, bruk av masse, bruk av maskiner, grad av terrenginngrep osv. I saker som omhandler motorferdsel i tilknytning til bygging eller andre tiltak, må det angis kjøretøy, antall turer, tidsrom, kjøretraseer og ansvarlig for tiltaket. 2.4 Oppsyn med kulturminneloven SNO gjennomfører årlig bestillingsdialog med Oppland fylkeskommune ved kulturarvenheten og Møre og Romsdal fylkeskommune ved kulturavdelinga. Fylkeskommunen bestiller tilsyn og dokumentasjon av kulturminner i og ved de fleste større verneområdene i Oppland og Møre og Romsdal. For den delen av Dovrefjell som ligger i Oppland har fokus vært på brearkeologi og ønske om bilder som viser smeltesituasjonen på snøfonner. Grunnet begrensa ressurser i SNO utover seinsommeren og høsten, har dette arbeidet ikke blitt prioritert i år. I den delen av Dovrefjell som ligger i Møre og Romsdal har fokus vært på kartlegging av arkeologisk potensial ved snøfonner. Det ble laget en beredskapsplan for fonneleiting i 2018, men vinteren kom for tidlig i høyfjellet til at planen ble gjennomført. 88

89 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 SNO gjennomfører også tilsyn og kontroll med kulturminner uavhengig av bestillingene fra fylkeskommunen. Eksempler på slikt arbeid er byggesakskontroller og andre forhold SNO kommer over i felt. I år har dette medført anmeldelse av et forhold hvor det er brudd på både verneforskriften for det aktuelle verneområdet og brudd på kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredete kulturminner. 2.5 Ulovligheter og anmeldelser Det avdekkes generelt få regelbrudd i Dovrefjell-Sunndalsfjella og tilliggende verneområder. I forhold til den totale aktiviteten med forskjellig typer ferdsel, byggevirksomhet, motorferdsel/transport, landbruksvirksomhet, turisme og annen aktivitet, er det få brudd på verneforskrift og øvrig regelverk. Det er avdekket og anmeldt i alt 3 forhold innenfor forvaltningsmyndigheten sitt område i 2018 (se under de enkelte punkt) Utfordringer og oppfølgingspunkter Med hensyn til verneformålet og naturtilstanden i Dovrefjell-Sunndalsfjella, er det større grunn til å ha fokus på det totale omfanget og effekten av lovlig virksomhet, enn på et beskjedent omfang av ulovligheter. Det er summen av aktivitet som utgjør belastningen på miljøet og både byggevirksomhet, transport og menneskelig ferdsel bidrar til å øke miljøbelastningen. For overvåking av naturtilstanden er det viktig at fokus ligger på den totale miljøbelastningen, det vil si alle typer belastning, både lovlig og ulovlig. 3. Bestillingsoppgaver (jf. bestillingsskjemaet og sentrale bestillinger) Bestillingsdialogen ligger til grunn for planleggingen av de konkrete oppdrag gjennom året, og sentrale oppdrag og bestillinger fra lokal forvaltning danner den totale portefølje som SNO lokalt får. I den prioriteringen av oppgaver som må gjøres, har kjerneoppgaver og sentrale bestillinger første prioritet, mens bestillinger og ressursønsker fra lokal forvaltning utføres så langt ressursene rekker. 3.1 Vilt Bestilling på moskus, rovvilt og rovfugl er sentrale oppdrag og rapporteres i egne baser. Når det gjelder fjellrev og rovfugl, har nasjonalparkstyret bestilt ekstra ressurser. 89

90 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Fjellrev Forstyrrelser ved fjellrevhi har vært en problemstilling og i 2015 kom det en ny forskrift som gir fjellreven bedre beskyttelse og som gir oppsynet bedre grunnlag for å utøve tilsyn med aktivitet som foregår nær hilokalitetene. Det har vært rapportert om turister og fotografer som oppsøker kjente hilokaliteter på Dovrefjell, men få tilfeller har vært dokumentert Rovfugl Overvåkingsdata på rovfugl har vært samlet gjennom overvåkingen som Dovrefjellrådet igangsatte i 2007 og er seinere videreført gjennom innlegging i artsobs. Hele materialet er gjennomgått og bearbeidet av Skogtjenester AS i 2017, og rapporten fra arbeidet foreligger nå. I alt 42 sårbare områder for rovfugl og vannfugl er identifisert og av disse er 8 lokaliteter karakterisert som sårbare, mens 20 lokaliteter betegnes som nokså sårbare, og 14 lokaliteter har betegnelsen robust. Kongeørn omfattes av nasjonal rovviltovervåking og feltdata legges i rovbase og artsobs. 3.2 Skjøtsel og tiltak Moskusstien Moskusstien ble ferdigstilt og offisielt åpnet i juni 2017, men det har stått igjen noe arbeid med justering av traseer og supplerende merking og skilting. Dette er utørt i Etter to sesongers "drift" er det tydelig at moskusstien er blitt et populært tilbud. De nye traseene som ble opparbeidet og tilrettelagt, er nå godt synlige stier, og telleresultatene bekrefter det en ser: At trafikken er betydelig på alle deler av stien, spesielt på vestsida. Høgsnyta har lenge vært en mye brukt område, både av moskus og moskusturister, og vi registrerer i praksis ferdsel opp dit året rundt. Moskusstien ser ut til å ha samlet mye av denne trafikken langs en trase. Telleresultatene for stinettet fra Kongsvoll mot Stroplsjødalen fremgår av vedlegg Utfordringer og oppfølgingspunkter Det er avgjørende å videreføre ferdselstellingene på stinettet rundt moskusstien i årene som kommer, for å få tilstrekkelig tallgrunnlag til å vurdere effekten av tiltaket. Om en skal nå målsettingen om å redusere den totale trafikken innover Stroplsjødalen, bør tiltakene ha et helhetlig fokus, der en ser på både moskusstien og øvrige tiltak samlet. Organisert ferdsel i området, samling av stiene innover dalen, merking av vinterløype og andre tilgrensende problemstillinger må drøftes sammen. 90

91 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Stiene opp fra Kongsvoll har stor trafikk og et er vanskelig å unngå at slitasje og erosjon gir vannskader. SNO hadde i oppdrag i 2018 å se nærmere på mulighetene for å gjøre avbøtende tiltak mot erosjon. Det ble valgt å begynne med en minimumsløsning: manuell graving av tverrgrøfter for å lede bort vann fra stien. Når en ser hvordan dette utvikler seg til neste år, kan en gjøre nye vurderinger om videre tiltak. Dersom det er tilstrekkelig med manuell innsats, er dette å foretrekke, men om det er nødvendig kan en også benytte minigraver og annet lett utstyr Ferdselstellinger Registrering av ferdsel i verneområdene er gjennomført etter mønster fra tidligere år, der SNO og NINA har ferdselstellere i utvalgte områder. I 2018 er det registrert ferdsel på 18 tellepunkter (7 tellepunkter som SNO drifter og 11 tellere som NINA har ansvaret for). Det er NINA som sammenfatter og bearbeider resultatene, som refereres i egen rapport (vedlegg). Her refereres tallene for ferdsel fra Kongsvold og de tellepunktene som angår moskusstien spesielt. Ved noen tellepunkt er det tekniske problemer som svekker datagrunnlaget, mens andre tellepunkter har levert gode data i mange år. Tallene for et enkelt år må tolkes på bakgrunn av dette. Det er gode data på ferdselen opp fra Kongsvold fjeldstue (Kongsvold 1) og den lengste dataserien er nå på 13 år (Kongsvold 1). Tallene viser ingen dramatiske endringer, men den totale ferdselen viser en svakt økende trend Antall passeringer Kongsvold totalt (tellepunkt Kongsvold 1 og Kongsvold

92 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Kongsvold by month juli 2006 juli 2007 juli 2008 juli 2009 juli 2010 juli 2011 juli 2012 juli 2013 juli 2014 juli 2015 juli 2016 juli 2017 juli 2018 Dersom en ser på ferdselen forbi Kongsvoll stasjon, så har denne økt markert de siste to årene og det er i tråd med forventet utvikling. Flertallet av besøkende går opp ved Kongsvold Fjeldstue og de fleste kommer ned igjen samme vei. Skiltingen til moskusstien gjør nå at flere besøkende går mot Høgsnyta og velger stien ned til stasjonen, istedenfor ned til fjellstua. Dette er en ønsket utvikling. Teller nr 3 og 10 og 14 (kart i vedlegg 2) er de tellepunktene som i størst grad viser endringene i trafikken innover dalen og dermed "effektene av moskusstien". Teller nr 3 gikk tom for strøm (og må sendes til Frankrike for uthenting av data) og teller nr 10 (Vesle Nystugguhø) ble "tuklet med" ved to anledninger, noe som gir hull i dataserien som må ekstrapoleres. Dette øker usikkerheten i årets tall, men Vesle Nystugguhø har sammenhengende data for de siste 5 år som også understøtter en synkende trend. Med korrigerte tall er nedgangen i antall passeringer fra 2017 til 2018, på ca 25 %. Trafikken lenger innover Stroplsjødalen, som registreres ved tellpunkt 14 (Stroplsjødalen), viser også en synkende trend over tid, men mellomårsvariasjonene er relativt store. Tallene for 2018 er høyere enn i 2017, men trenden for de siste 7-8 årene er klart synkende. 92

93 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Sommertrafikken fra Grønbakken (teller 9) har økt kraftig de siste 10 årene. Fra passeringer i 2009, er tallet nå nærmere 6000 passeringer. Økningen fra 2017 til 2018 er på ca 20 %. Denne økningen er som forventet, siden moskusstien genererer trafikk begge veier forbi telleren. Trafikken i vinterhalvåret er fulgt bare de siste årene, men også her er økningen tydelig. Tallene som antyder en 20 % økning i perioden januar til mai, forklares godt av den økte organiserte ferdselen på vinterstid og inntrykket av en økt uorganisert ferdsel på våren understøtter også dette Villrein Arbeidet med villrein er prioritert gjennom sentrale føringer og gjennom bestilling. Overvåking og registrering av villreinen gjennom året, oppsyn i reinsjakta og fokus på forstyrrelser og inngrep i villreinens leveområder er sentrale tema. For lokal forvaltning er kunnskap om villreinens områdebruk viktig for å ta gode avgjøreseler om arealdisponering, inngrep og styring av ferdsel. I tillegg til forskningsdata som leveres fra NINA, blir observasjonsdata (punktobservasjoner) samlet i databasen sett rein, som nå har ca 8600 datapunkter for Snøhetta og ca 4200 for Knutshø. Innsamlingen av sett rein-data har hatt god oppslutning hos de lokale aktørene i villreinforvaltningen på Dovrefjell, og for 2018 er det lagt inn i alt 230 datapunkter i basen. Ingen av de andre villreinområdene har tilsvarende mengde og spredning av data, og for disse to villreinområdene kan sett-reinbasen nå brukes som et aktivt verktøy. 93

94 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Utfordringene med villrein og ferdsel i Stroplsjødalen er godt kjent jf. Horisont Snøhetta og arbeidet med moskusstien. Spørsmålet om stikking av vinterløype til Reinheim har vært et tema i flere år, både om det er nødvendig og/eller hensiktsmessig å gjøre det og eventuelt hvem som skal utføre arbeidet. Det ville redusere den totale belastningen på Stroplsjødalen om stikkingen fra Kongsvold opphørte. Det er vanskelig i dag å se noen sikkerhetsmessige argumenter for å stikke løypa i fremre del av dalen, selv om dette var den opprinnelige begrunnelsen. Utfordringene med snømangel, vanskeligheter med å få satt stikker og stort svinn på grunn av nedising, bidrar til å skape falsk trygghet fordi enkelte strekninger ofte blir uten sikker merking. Det kan derimot være grunner til å opprettholde stikkingen mellom Reinheim og Åmotdashytta, over Larsurda. Dette er en værhard strekning med et annet terreng enn i selve Stroplsjødalen Organisert ferdsel Det er vanskelig å få et totaltall på antall grupper som besøker nasjonalparken, fordi skoleklasser og studentgrupper ikke trenger å søke om dispensasjon. Disse kommer i tillegg til grupper som har dispensasjon som "organisert". Inntrykket er at det totale antall grupper som besøker sentrale områder (Stroplsjødalen) på ettervinteren, har økt. Det understøttes av ferdselstrallene for Grønbakken Oppfølgingspunkter Overvåking og registrering av den totale ferdselen i Stroplsjødalen bør videreføres i minst like stort omfang som i dag, eller økes. Særlig gjelder dette trafikken som genereres av dispensasjoner gitt til organisert ferdsel i vinterhalvåret. Alt tyder på at interessen for slike turer er økende, både organiserte og uorganiserte turer, og det er avgjørende å gode data og helst tallmateriale, som kan legges til grunn i forvaltningen. 94

95 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Vedlegg 1 95

96 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Verneområder VV Dovrefjell- Sunndalsfjella VV Knutshø VV Dalsida VV Eikesdalsvatnet VV Åmotan- Grøvudalen VV Sandgrovbotn-Mardalsbotn VV Torbudalen VV Fokstugu VV Hjerkinn/ Kongvoll/ Drivdalen VV Jora VV Flåman VV Åmotsdalen VV Mardalen VV Nordre Snøfjelltjønn VV Bjørndalen Priori tet (kate gori 1, 2, 3) Løp enr Verneområde/innsatso mråde/lokalitet Forankring og beskrivelse av oppdraget Anslå tt tidsb ruk i dagsv erk Metodebesk rivelse evnt henvisning Rapporteri ng (rapportfor mat, lagringsste d for rapp., egenskaps data ol.). Stand. rap.verktøy som Verneomrd logg, Artsobs, Natstat, anmeldelse sbase og Rovbase skal benyttes. Merknad (DNPSkolonne) Merknad/Kvi ttering SNO 96

97 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) 21,2 Kartlegging/registrering/ov ervåking (inkludert bevaringsmål) Naturveiledning/informasjo n Tilsyn/kontroll 1 1 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Kjørespor til Snøfjellstjønna Kjøretillate lser - sjekke disse og kjørebøker (sommer). Reinsjakta? 3 Sjekke tillatelser / kjørebøker og føring av sistnevnte VO-logg (og evt anmeldelse sbase) Melding fra kommunen om at antallsbegr ensing på turer (normalt 2) ikke respektere s. Bør trolig tas mer enn en kontroll. Samarb. M. politiet? Gjennomfør t en kontroll. 97

98 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Tilsyn/kontroll 2 2 Åmotsdalen LVO+D19 Kjøretillate lse, sjekke, begge årstider. Tilsyn/kontroll 2 3 Kongsvoll LVO Stien opp fra Kongsvold Tilsyn/kontroll 1 4 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP og øvrige Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) 1 5 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Bru over Kaldvella innafor Grønbakken Vurdere tilstand, spes erosjon Naturovver våking og ferdselstell inger. Sikkerhet - sjekke tilstand 2 Sjekke tillatelser / kjørebøker og føring av sistnevnte 1 Fotodokume ntasjon, vurdering, evt forslag til tiltak 10 Ferdselstelle re, observasjone r,sett rein mm. 1 Visuell og fysisk inspeksjon VO-logg (og evt anmeldelse sbase) VO-logg Rapport, samarb NINA VO-logg Kongsvold Fjeldstue klager over vannerosjo n og mener mye kjn gjøres ved enkle tiltak. Stålrenner for å avlede vann f.eks. DNPS: Søke om kr (inkl avslutn moskussti) Ajm: Utført, jf verneområd eloggen Ajm: Utført Ajm: Utført 98

99 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) 2 6 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Sti Snøheim - Stroplsjødalen (forbi Sletthøi) Varding fjernet 2017 Fjerne evt ny varding. 2 Evt. varder rives ned VO-logg Ajm, (Espen?): Utført Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) 2 7 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Varding fra NP-bommen til øvre Stridåtjønna. Fjerne varding (av nokså ny dato). Ønsker ikke trafikk her. 1 Fysisk nedplukking av varder, stein spres i terrenget. VO-logg Ajm: Usikker på oppdrag Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) Arrangement/Naturveiledni ng/informasjon 3 8 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Grense på Snøheimvegen 9 Alle VO (Bidra i) kurs/samling for guider i Dovrefjell Motorferd sel forbudtskilt på vernegrens en. Guidene har tillatelser, bør oppdateres. 0,2 Sett opp, f.eks. på bomstolpen 1 Guidenes tillatelser VO-logg Kan diskutere behov, samtidig en minimal jobb. Arrangeres av DNPSsekr. Ajm: Ikke utført Ikke aktuelt 99

100 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) Tiltak (skjøtsel/tilrettelegging) Kartleging/registrering/ove rvåking 2 10 Drivdalen/Kongsvoll/Hje rkinn LVO 2 11 Drivdalen/Kongsvoll/Hje rkinn LVO Diverse skrot nord for Kongsvoll (Hokleiva) Fysisk sperre for parkering foran skilttavle Moskusstie n Kongsvoll stasjon 2 12 Sjekke søppel Horrungen rydde, fjerne, kjøre til mottak To(?) store steiner. Rapport om dårlig opprydding etter bygging nødnett. Sjekke om det er rydda. VO-logg VO-logg VO-logg Ajm: Utført, via Oppdal bygdealmen ning Ajm: Utført, via Oppdal bygdealmen ning Må sjekkes opp Kartleging/registrering/ove rvåking Kartleging/registrering/ove rvåking 13 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP 14 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Følge opp organisert og uorganiser t ferdsel Kvisting til Reinheim og Åmotsdals hytta. Sjekke oppførsel og tillatelse. En tur for å kviste, en for å ta opp, forbehold VO-logg VO-logg Alle: Utført Ajm: Utført 100

101 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 om at det er mulig. Kartleging/registrering/ove rvåking 15 Alle VO (Bidra i) kurs/samling for guider i Dovrefjell Kontroll med tilbygg / nybygg / endringer Sjekke at tiltak er i tråd med tillatelser inkl riving av gamel hus der dett inngår i tillatelse. Sjekke at det ikke er utført tiltak uten tillatelse. VO-logg Alle: Utført kontroll av byggesaker, jf verneområd elogg 16 SLUT T 101

102 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Vedlegg 2 Notat Lillehammer 27. november 2018 Telling av besøkende til Dovrefjell 2018 Resultater fra automatiske tellere i villreinområdet Snøhetta øst vest juli, august og september Samarbeid mellom Staten Naturoppsyn-SNO og Norsk Institutt for Naturforskning - NINA. Metode: EcoCounter m/pyroelektrisk sensor + Multiteller Snøheimveg og Ringveg (kjøretøy, gående og syklister). Rapportering: Dagnivå juli, august, september. Totaltall, max., min. og middelverdi i samme periode. Historiske data fra den enkelte lokalitet. Status tellere: 4 tellere startet ikke (se tabell under) og data kommer senere. Mangler data fra Viewpoint Snøhetta, Multi-tellerne Snøheimveg har ikke fungert tilfredsstillende. Stroplsjødalen interpolert data fra 29. august til 7.september. Vesle-Nystugguhø sensor litt ut av posisjon 7. august og litt mer 29. august men ser liten effekt i datasettet. Det er interpolert data i perioden 7. september til 13. september. Åmotsdalen står ute permanent og data ikke presentert for I 2018 har vi hatt et spesielt fokus på å måle ferdsel på Moskusstien. Serienummer Lokalitet Nedlasting 2018 ECO Kongsvold 3 (stasjonen) Lastet ned data - ok T60G Viewpoint Snøhetta Mangler data ECO Åmotsdalen Står ute ECO Vesle Nystugguhøe Lastet ned data - ok ECO Snøheim-Kjølen Starter ikke - ta vare på data ECO Snøheim-Reinheim Lastet ned data - ok 102

103 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 ECO Snøheim-Snøhetta Lastet ned data - ok ECO Moskussti - mot Høgsnyta Lastet ned data - ok U15G Moskussti - Moskussti sør fra sti opp fra Kongsvold Fjellstue Lastet ned data - ok T60G Moskussti - fra Grønnbakken over bru, kryss mot Reinheim nordside Stropla Lastet ned data - ok U15G Innafor T-merka stikryss opp fra begge stiene fra Kongsvold Starter ikke - ta vare på data U15G Moskussti - fra Grønnbakken mot Kongsvold Pilegrimsleden Starter, men får ikke kontakt med telleren bluetooth ECO Moskussti - mellom stier opp fra Kongsvold Lastet ned data - ok U15G Stroplsjødalen Lastet ned data - ok ECO Grønnbakken Lastet ned data - ok ECO Kongsvold 1 OK Database ECO Fokstua OK Database SNO Snøheimvegen Multi Står ute SNO Store Ringveg Multi Står ute T60G Moskussti - Grønnbakken bru over Stropla, mosskussti mot Kongsvold Lastet ned data - ok - SNO database U15G Grønnbakken - Reinheim sørside Stropla Starter ikke - ta vare på data 1. Moskussti mellom stiene opp fra Kongsvoll *Ny lokalitet i 2017 Sum: 1508 Max: 54 Min: 1 Middel:

104 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Her har det vært en nedgang. Usikker årsak, men flere går opp fra Kongsvold Stasjon og trenger da ikke bruke denne snarveien for å komme til Høgsnyta, som mange skal opp på. 2. Moskussti - kryss mot Grønnbakken fra Kongsvoll *Ny lokalitet i 2017 Sum: 1790 Max: 101 Min: 0 Middel:

105 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 En økning her, som tyder på at flere velger å gå moskusstiene sørover fra Kongsvold. 3. Moskussti - innafor stikryss begge stier Kongsvoll * Denne står ca 1.5 km før lokalitet Vesle Nystugguhøe Denne sto godt i hele sommer, men teller gikk tom for batteri og må sendes til Frankrike for service. Dataene kommer senere. 4. Moskussti mot Høgsnyta *Ny lokalitet i 2017 Sum: 3692 Max: 125 Min: 1 Middel: 40 Stor trafikk mot Høgsnyta populært mål Moskusstien. Omtrent samme tall i 2017 og 2018, med en liten økning i

106 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Grønnbakken-Reinheim sørside (Kaldvella) Telleren sto godt i hele sommer, men teller gikk tom for batteri og må sendes til Frankrike for service. Dataene kommer senere. 6. Grønnbakken - Reinheim nordside Stropla *Ny lokalitet i 2017 Sum: 946 Max: 66 Min: 0 Middel: 10 Ikke så mye ferdsel på denne merka stien. Stabile tall mellom 2017 og

107 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Moskussti - fra Grønnbakken nordover mot Kongsvoll *Ny lokalitet i 2017 Sum: 1193 Max: 67 Min: 0 Middel: 13 Noe mindre passeringer i

108 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M-1195 Her har det vært en nedgang og dette er overraskende tatt i betraktning økte tall fra Grønbakken. Vet ikke årsaken til dette, men teller ser ut til å ha fungert godt både i 2017 og Kongsvoll fjellstue Sum: 9772 Max: 280 Min: 2 Middel: 105 Nesten helt likt tall som i

109 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Grønbakken Sum: 6737 Max: 193 Min: 0 Middel: 72 Fortsatt økning på Grønnbakken. Og en ganske så stor økning fra 2017 til Vi antar at en del av denne økningen skyldes Moskusstien, men uten at vi ser det på tellerne lenger inn. Kan det være at mange flere inn Grønbakken går en kort tur? 109

110 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Vesle Nystugguhøe Velse Nystugguhø Arne Johs. sjekket telleren: 7. august litt ut av posisjon men ser ut til å ha telt ok 29. august mer ut av posisjon Imputert data i perioden 7. september til 13.september Sum: 5947 Max: 231 Min: 0 Middel: 64 Ser ut til å være en nedgang her, men noe usikre tall, fordi telleren har vært tukle med ved to anledninger og det var nødvendig å interpolere data i en kort periode. 110

111 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Snøheim-Reinheim Sum: 2374 Max: 95 Min: 0 Middel: 26 Veldig stabile tall mellom Snøheim og Reinheim. Kan vi se tendens til en liten økning? 111

112 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Snøheim-Kjølen Telleren sto godt i hele sommer, men teller gikk tom for batteri og må sendes til Frankrike for service. Dataene kommer senere. 13. Snøheim-Snøhetta Sum: Max: 663 Min: 0 Middel: 157 Virker som om tallene stabiliserer seg på rundt passeringer = 6500 personer av de som går opp mot toppen av Snøhetta fra skyttelbussen Snøheim. Det var en økning fra 2017 til 2018 og dette skyldes mest sannsynligvis en værmessig veldig god sommer. 112

113 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Stroplsjødalen Stroplsjødalen interpolert data fra 29. august til 7. september Sum: 3536 Max: 193 Min: 1 Middel: 38 Nivået ligger nå siste år litt lavere enn i perioden før 3500 passeringer mot ca Tallene her har senket seg noe siste 4 årene. 113

114 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Kongsvoll stasjon Sum: 2738 Max: 121 Min: 0 Middel: 29 Det har vært en økning opp fra Kongsvold stasjon siste to år. 114

115 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Fokstumyra naturreservat Sum: 6696 Max: 219 Min: 0 Middel: 72 Interessant! Jevn økning i hele perioden. Veldig viktig dokumentasjon! 115

116 Årsrapport for 2018 fra SNO til Dovrefjell nasjonalparkstyre M Pilegrimsstien Knushøsiden (fra Grønnbakken) *Ny lokalitet i 2017 (tidligere målt v Kongsvoll) Telleren sto godt i hele sommer, men teller gikk tom for batteri og må sendes til Frankrike for service. Dataene kommer senere. 18. Viewpoint Snøhetta Mangler data 116