Møteinnkalling. Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Stort møterom, Hjerkinn. Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dovrefjell nasjonalparkstyre Stort møterom, Hjerkinn Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 3/2019 ST 4/2019 RS 1/2019 RS 1/2019 RS 2/2019 Innhold Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Referatsaker Tilbakemelding fra Oppland fylkeskommune vedr. behandling av søknad om endring av tillatelse - Fokstugu LVO - Riving av tilbygg gbnr 22/4 - Nytt tilbygg gbnr 93/1/20 Nordsetrene - Sigurd Hoelsbrekken Verneområder - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet Oppnevning av vararepresentant (Maja Solli) - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Sunndal kommune Arkivsaksnr 2018/ / /5419 RS 3/2019 Svar. spørsmål om filmopptak i Hjerkinn skytefelt / Hjerkinn PRO 2019/5435 RS 4/2019 ST 5/2019 Snøheim - VS avisaoppslag: "Nektes å åpne turisthytte". Brøyting av Snøheimvegen før tillatt dato. Delegerte vedtak 1/2019 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - Sturla Sæther 2/2019 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotan-Grøvudalen LVO - Dispensasjon - Snøskuter Loennechenbua - KNT 3/2019 Svar på søknad - Åmotan - Grøvudalen LVO - Motorferdsel - Erik Bredesen 2019/ / / /975 4/2019 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - KNT 2019/985 5/2019 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Hemtjønna - Knut Kjøpstad 6/2019 Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Bruk av snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger og regulering av Elgsjøen Glommen og Laagens Brukseierforening 7/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter nord for Vesl-Marsjøen Juul-Arne Sinnerud 8/2019 Tillatelse - Jora landskapsvernområde - Oppkjøring av skiløype på Dalsida med snøskuter i vinterferien og påska Torkjell Hagestande 9/2019 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Sivert Ola Drivstuen m.fl. 10/2019 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Knut Kjøpstad 11/2019 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring med hundespann Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe 12/2019 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Bruk av snøskutere i forbindelse med påskeberedskap Lesja Røde Kors Hjelpekorps 13/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Oppkjøring av skiløyper i Grødalen med tråkkemaskin Sunndal kommune 2019/ / / / / / / / /1882 3

4 14/2019 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Sivert O. Drivstuen m.fl. 15/2019 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - kjentmannstur snøskuter /2019 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Marsjøen Ole B. Gjøsæter 17/2019 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til naust ved Lågvatnet Aagot og Jørn Botheim 18/2019 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - Erik Bredesen 19/2019 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Heidi Håker 20/2019 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella m.m. - Motorferdsel - Johan Høgstad 21/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Utbedring av åpen steinkoie / steinbu i Løyftane - Odd Sigmund Brøste 22/2019 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - Nils Jenstad 23/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport av båt med snøskuter til naust ved Nedre Veslbottvatnet Stein Ola Huseth 24/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Flåman NR - Kjøring med snøskuter i forbindelse med vedhogst og mylding ved Fjellægret Odd Brendryen 25/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Torbudalen BVO - Transport med snøskuter til hytte ved nordenden av Aursjøen Ole Andre Orvik 26/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen lvo - Snøskuter Åkersetra - Stein Roar Kolstø 27/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP- Utsetting av fisk 28/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Oppkjøring av skiløype med snøskuter til Finnhaugan og Stor-Børsjøen Roar Bangen 29/2019 Delegert sak - Dispensasjon - flere VO - transport med snøskuter / helikopter til Raudbergshytta KNT 30/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Riving av nåværende utedo og oppsetting av ny utedo på ny tomt ved Oddbu ved Vangsvatnet - Per-Michael Thøring 31/2019 Opphevelse av vedtak i delegert sak 20/2019 (Dispensasjon - Dovrefjell -Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - KNT ) 2019/ / / / / / / / / / / / / / / / / / /2019 Dispensasjon - Dovrefjell -Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - KNT 2019/ /2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel 34/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport med snøskuter til bu ved Hundsjøen Ottar Berg 35/2019 Delegert sak- Dispensasjon - Knutshø LVO -Motorferdsel skuter Losråket 647 Leirtjønna - Stian Hoel Isbrekken 36/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - Skuter til hytte v/ Gaudalsvatnet - Erling Sjølseth 2019/ / / /7542 4

5 37/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotan- Grøvudalen LVO - Motorferdsel snødekt mark Skuter - Langtjønnbua - Håkon Melkild 38/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida LVO - Transport av materialer med snøskuter til steinbu i Løyftane Odd Sigmund Brøste 39/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Utkjøring av saltstein med snøskuter til Veslsvartdalen Sørhella Beitelag 40/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotan- Grøvudalen LVO -Torbudalen BVO - Motorferdsel snøskuter - Transport til utleiehytter Sunndal fjellstyre 41/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Torbudalen biotopvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved nordenden av Aursjøen i vinterferien Mona Kvernberg 42/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med snøskuter til Gråhøbua i Lonadalen Stian Dahlen 43/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon og tillatelse - Dalsida LVO - Utkjøring av saltstein med snøskuter i Skottåbotnen- og Mølmsbotnenområdet og transport av ved m.m. med snøskuter til bu ved Nedre Mølmsvatnet Øyvind Mølmen 44/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Jora landskapsvernområde - Transport av materialer med snøskuter til bru over Vesltverråe i Skamsdalen Sørhella Beitelag 45/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella np - Åmotan- Grøvudalen lvo - Torbudalen bvo - Ervervskjøring / leiekjøring snøskuter Sunndal kommune 46/2019 Delegert sak - Dispensasjon Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Motorferdsel - Skuter - Transport til Litlvassbua- Håkon Melkild 47/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport av materialer med snøskuter til hytte ved Strålsjøen Rolf Bergseth 48/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida LVO - Transport av materialer m.m. med snøskuter til bu ved Vangsvatnet Per-Michael Thøring 49/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Motorferdsel hytte Tjønnglupvegen Anders Schieve Hoel 50/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Motorisert ferdsel - Snøskuter - Materialer til reparasjon av uthuset på Reinheim turisthytte - DNT Oslo og Omegn 51/2019 Delegert sak - Dispensasjon -Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel Skuter til hytte Gravåvegen 38 (Oppdal) - Roy Morken 52/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med snøskuter til hytte ved Marsjøen Hallgeir Odden 53/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Helikopter - Gbnr 87/1/284 - Einøvlingsvatnet - Ronny Tennfjord 54/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Skuter til Tjønnglupvegen Anders Bjørgum og Ludvig Killingberg 55/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Snøskuter Transport til Løstølhytta - Maria Ørsund 56/2019 Delegert sak - Alternativ trase til Torbudalen: Vangan - Råstu - Raudberghytta - Torbudalen og Aursjøen Hytteeierforening 57/2019 Delegert sak -Dispensasjon og avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Kjøre hundespann med utgangspunkt Hjerkinn - Øyvind Jakobsen 2019/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /8131 5

6 58/2019 Delegert sak - Dispensasjon -Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan- Grøvudalen LVO- skuter til Svardalsbua 2019, Dindalen - Johan Veggen 59/2019 Delegert vedtak - Tillatelse og dispensasjon - Knutshø LVO - Flåman NR - Transport med snøskuter til utleiehytte ved Elgsjøen Folldal Småbedrifter Bedriftsidrettslag 60/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med snøskuter til hytte på Gløtsætra Martin Hoel 61/2019 Delegert vedtak - Avslag - Torbudalen BVO - Transport med egen snøskuter til hytte ved nordenden av Aursjøen Ole Andre Orvik 62/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppsetting av ny utedo ved Langvassbue ved Langvatnet - Lesja fjellstyre 63/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Jora LVO - Oppsetting av gjerde rundt hytte i Skamsdalen - Trond Bøe Svestad 64/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Utkjøring av saltstein og transport av ved med snøskuter til gjeterbuer ved Hundsjøen, Strålsjøen og Mjogsjøen Reindøl Beitelag 65/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med traktor og bil til Låg-Gisætran Roar Måna 66/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP- Kjøring med hundespann ut fra Hjerkinn - Øyvind Jakobsen 67/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida LVO - Transport med snøskuter til hytte i Svanningsbotn Lars Erik Bjølverud 68/2019 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon Organisert ferdsel- Randonee i Sunndalsfjella - Contrast Adventure 2019/ / / / / / / / / / /5581 6

7 Saker til behandling ST 6/2019 Bestillingsdialogen fordeling av tildelte midler statsbudsjettet post 21 og /771 ST 7/2019 Sak - Tjenestekjøp for å utarbeide besøksstrategi (-plan) 2019/9703 ST 8/2019 ST 9/2019 ST 10/2019 ST 11/2019 ST 12/2019 ST 13/2019 ST 14/2019 ST 15/2019 ST 16/2019 ST 17/2019 ST 18/2019 Søknad fra Lesja fjellstyre om å bygge ny bru over Svåne i Svånådalen i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Sak - eventuelt kjørespor til Tverrfjellet - delrevisjon av forvaltningsplan - forslag til høringsutkast Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - hjerkinn LVO m/ BVO Dispensasjon Organisert ferdsel - Fuglehundprøver / taksering Hjerkinn - Kongsvold - Fuglehundklubbenes Forbund / Statskog Søknad fra Moskusgrenda opplevelsessenter, Hjerkinn om å kjøre opp skiløype med snøskuter rundt Tverrfjellet i Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Søknad om bruk av Snøheimvegen ifm drift av Åmotdalshytta - KNT Sak - Kmutshø LVO - søknad om transport med ATV og snøskuter til NORKRINGs stasjon på Allmanberget Søknad fra Jorid Belle-Thysell, Lesja, om å nydyrke og gjerde inn ca. 5 da på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde Søknad fra Jorid Belle-Thysell, Lesja, om å bygge kokhus og badstue på seter på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde Søknad fra Aud S. og Tor Ivar Hovhaugholen og Anna og Ola Holen, Dombås, om å restaurere et fjøs på Nysetra i Fokstugu landskapsvernområde Klage fra Fylkesmannen i Trøndelag på tillatelse til Glommen og Laagens Brukseierforening til å bruke snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde fra til i Klage fra Fylkesmannen i Innlandet på tillatelse til Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe, Lesja, til å kjøre med hundespann i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i / / / / / / / / / / /4209 ST 3/2019 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av et medlem til å godkjenne protokollen Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt NN 7

8 ST 4/2019 Referatsaker Saker til referat: RS 1/2019 Tilbakemelding fra Oppland fylkeskommune vedr. behandling av søknad om endring av tillatelse - Fokstugu LVO - Riving av tilbygg gbnr 22/4 - Nytt tilbygg gbnr 93/1/20 Nordsetrene - Sigurd Hoelsbrekken 2018/841 RS 2/2019 Verneområder - Spørsmål om definisjon av Forsvarets operative virksomhet 2019/9127 RS 3/2019 Oppnevning av vararepresentant (Maja Solli) - Dovrefjell nasjonalparkstyre - Sunndal kommune 2019/5419 RS 4/2019 Svar. spørsmål om filmopptak i Hjerkinn skytefelt / Hjerkinn PRO 2019/5435 RS 5/2019 Snøheim - VS avisaoppslag: "Nektes å åpne turisthytte". Brøyting av Snøheimvegen før tillatt dato. 2019/10084 Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar referatsakene 1 5-/2019 til etterretning. ST 5/2019 Delegerte vedtak Referat delegertsak 1/2019 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - Sturla Sæther 2019/953 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - Sturla Sæther 18. jan :00:00 Sturla Sæther 2/2019 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotan-Grøvudalen LVO - Dispensasjon - Snøskuter Loennechenbua - KNT 2019/985 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - Snøskuter Loennechenbua - KNT 16. jan :00:00 Kristiansund og Nordmøre turistforening (KNT) 3/2019 Svar på søknad - Åmotan - Grøvudalen LVO - Motorferdsel - Erik Bredesen 2019/975 Svar på søknad - Åmotan - Grøvudalen LVO - Motorferdsel - Erik Bredesen 22. jan :00:00 Erik Bredesen 4/2019 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - KNT 2019/985 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - KNT 31. jan :00:00 Kristiansund og Nordmøre turistforening (KNT) 5/2019 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Hemtjønna - Knut Kjøpstad 2019/957 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Hemtjønna - Knut Kjøpstad 16. jan :00:00 Knut Kjøpstad 6/2019 Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Bruk av snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger og regulering av Elgsjøen Glommen og Laagens Brukseierforening 2019/1710 Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Bruk av snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger og regulering av Elgsjøen Glommen og Laagens Brukseierforening 17. jan :00:00 Eidsiva 8

9 7/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter nord for Vesl-Marsjøen Juul-Arne Sinnerud 2019/3753 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til seter nord for Vesl-Marsjøen Juul-Arne Sinnerud 5. feb :00:00 Alvdal kommune 8/2019 Tillatelse - Jora landskapsvernområde - Oppkjøring av skiløype på Dalsida med snøskuter i vinterferien og påska Torkjell Hagestande 2019/1684 Tillatelse - Jora landskapsvernområde - Oppkjøring av skiløype på Dalsida med snøskuter i vinterferien og påska Torkjell Hagestande 22. jan :00:00 Lesja kommune 9/2019 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Sivert Ola Drivstuen m.fl. 2019/946 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Sivert Ola Drivstuen m.fl. 23. jan :00:00 Sivert Ola Drivstuen 10/2019 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Knut Kjøpstad 2019/957 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Knut Kjøpstad 31. jan :00:00 Knut Kjøpstad 11/2019 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring med hundespann Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe 2019/4209 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring med hundespann Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe 31. jan :00:00 Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe 12/2019 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Bruk av snøskutere i forbindelse med påskeberedskap Lesja Røde Kors Hjelpekorps 2019/2389 Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Bruk av snøskutere i forbindelse med påskeberedskap Lesja Røde Kors Hjelpekorps 22. jan :00:00 Lesja kommune 13/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Oppkjøring av skiløyper i Grødalen med tråkkemaskin Sunndal kommune 2019/1882 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Oppkjøring av skiløyper i Grødalen med tråkkemaskin Sunndal kommune 17. jan :00:00 Sunndal kommune 14/2019 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Sivert O. Drivstuen m.fl. 2019/946 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Sivert O. Drivstuen m.fl. 25. jan :00:00 Sivert Ola Drivstuen 15/2019 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - kjentmannstur snøskuter /713 Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon - kjentmannstur snøskuter jan :00:00 Oppdal RKH operativ m.fl. 16/2019 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Marsjøen Ole B. Gjøsæter 2019/3940 Tillatelse - Knutshø landskapsvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved Marsjøen Ole B. Gjøsæter 30. jan :00:00 Ole B. Gjøsæter 17/2019 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til naust ved Lågvatnet Aagot og Jørn Botheim 2019/4272 Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Transport med snøskuter til naust ved Lågvatnet Aagot og Jørn Botheim 30. jan :00:00 Jørn Botheim 18/2019 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - Erik Bredesen 2019/963 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - Erik Bredesen 17. jan :00:00 Erik Bredesen 8

10 19/2019 Svar på søknad - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Heidi Håker 2019/951 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Motorferdsel - Heidi Håker 23. jan :00:00 Heidi Håker 20/2019 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella m.m. - Motorferdsel - Johan Høgstad 2019/3616 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella m.m. - Motorferdsel - Johan Høgstad 7. feb :00:00 Johan Idar Høgstad 21/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Utbedring av åpen steinkoie / steinbu i Løyftane - Odd Sigmund Brøste 2019/6447 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Utbedring av åpen steinkoie / steinbu i Løyftane - Odd Sigmund Brøste 26. feb :00:00 Lesja kommune 22/2019 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - Nils Jenstad 2019/3666 Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - Nils Jenstad 7. feb :00:00 Nils Jenstad 23/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport av båt med snøskuter til naust ved Nedre Veslbottvatnet Stein Ola Huseth 2019/6041 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida landskapsvernområde - Transport av båt med snøskuter til naust ved Nedre Veslbottvatnet Stein Ola Huseth 22. feb :00:00 Stein Ola Huseth 24/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Flåman NR - Kjøring med snøskuter i forbindelse med vedhogst og mylding ved Fjellægret Odd Brendryen 2019/6448 Delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Flåman NR - Kjøring med snøskuter i forbindelse med vedhogst og mylding ved Fjellægret Odd Brendryen 26. feb :00:00 Odd Brendryen 25/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Torbudalen BVO - Transport med snøskuter til hytte ved nordenden av Aursjøen Ole Andre Orvik 2019/6668 Delegert vedtak - Tillatelse - Torbudalen BVO - Transport med snøskuter til hytte ved nordenden av Aursjøen Ole Andre Orvik 26. feb :00:00 Ole Andre Orvik 26/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen lvo - Snøskuter Åkersetra - Stein Roar Kolstø 2019/5724 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan- Grøvudalen lvo - Snøskuter Åkersetra - Stein Roar Kolstø 27. feb :00:00 Sunndal kommune 27/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP- Utsetting av fisk 2019/3778 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP- Utsetting av fisk 5. feb :00:00 Sunndal Fjellstyre 28/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Oppkjøring av skiløype med snøskuter til Finnhaugan og Stor-Børsjøen Roar Bangen 2019/3730 Delegert vedtak - Dispensasjon - Knutshø landskapsvernområde - Oppkjøring av skiløype med snøskuter til Finnhaugan og Stor-Børsjøen Roar Bangen 8. feb :00:00 Alvdal kommune 29/2019 Delegert sak - Dispensasjon - flere VO - transport med snøskuter / helikopter til Raudbergshytta KNT 2019/5656 Delegert sak - Dispensasjon - flere VO - transport med snøskuter / helikopter til Raudbergshytta KNT 18. feb :00:00 Kristiansund og Nordmøre turistforening 30/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Riving av nåværende utedo og oppsetting av ny utedo på ny tomt ved Oddbu ved Vangsvatnet - Per-Michael Thøring 2019/6383 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dalsida landskapsvernområde - Riving av nåværende utedo og oppsetting av ny 8

11 utedo på ny tomt ved Oddbu ved Vangsvatnet - Per-Michael Thøring 22. feb :00:00 Lesja kommune 31/2019 Opphevelse av vedtak i delegert sak 20/2019 (Dispensasjon - Dovrefjell - Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - KNT ) 2019/5656 Opphevelse av vedtak i delegert sak 20/2019 (Dispensasjon - Dovrefjell -Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - KNT ) 20. feb :00:00 Kristiansund og Nordmøre turistforening (KNT) 32/2019 Dispensasjon - Dovrefjell -Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - KNT 2019/5656 Dispensasjon - Dovrefjell -Sunndalsfjella NP m.m. - Motorferdsel - Raudbergshytta KNT 7. feb :00:00 Kristiansund og Nordmøre turistforening (KNT) 33/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel 2019/3778 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Motorferdsel 19. feb :00:00 Sunndal Fjellstyre 34/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport med snøskuter til bu ved Hundsjøen Ottar Berg 2019/7652 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport med snøskuter til bu ved Hundsjøen Ottar Berg 12. mar :00:00 Ottar Berg 35/2019 Delegert sak- Dispensasjon - Knutshø LVO -Motorferdsel skuter Losråket 647 Leirtjønna - Stian Hoel Isbrekken 2019/6034 Delegert sak - Dispensasjon - Knutshø LVO - Motorferdsel skuter Losråket 647 Leirtjønna - Stian Hoel Isbrekken 13. mar :00:00 Stian Hoel Isbrekken 36/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Eikesdalsvatnet LVO - Skuter til hytte v/ Gaudalsvatnet - Erling Sjølseth 2019/7542 Dispensasjon - Skuter til hytte v/ Gaudalsvatnet - Erling Sjølseth 19. mar :00:00 Erling Sjølseth 37/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotan-Grøvudalen LVO - Motorferdsel snødekt mark Skuter - Langtjønnbua - Håkon Melkild 2019/5186 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotan-Grøvudalen LVO - Motorferdsel snødekt mark Skuter - Langtjønnbua - Håkon Melkild 5. mar :00:00 Håkon Melkild 38/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida LVO - Transport av materialer med snøskuter til steinbu i Løyftane Odd Sigmund Brøste 2019/7650 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida LVO - Transport av materialer med snøskuter til steinbu i Løyftane Odd Sigmund Brøste 12. mar :00:00 Odd Sigmund Brøste 39/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Utkjøring av saltstein med snøskuter til Veslsvartdalen Sørhella Beitelag 2019/7742 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Utkjøring av saltstein med snøskuter til Veslsvartdalen Sørhella Beitelag 14. mar :00:00 Kristen Kaarbø 40/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Åmotan-Grøvudalen LVO -Torbudalen BVO - Motorferdsel snøskuter - Transport til utleiehytter Sunndal fjellstyre 2019/3894 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell- Sunndalsfjella NP - Åmotan-Grøvudalen LVO -Torbudalen BVO - Motorferdsel snøskuter - Transport til utleiehytter Sunndal fjellstyre 28. feb :00:00 Sunndal fjellstyre 41/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Torbudalen biotopvernområde - Transport med snøskuter til hytte ved nordenden av Aursjøen i vinterferien Mona Kvernberg 2019/6848 Delegert vedtak - Tillatelse - Torbudalen biotopvernområde - 8

12 Transport med snøskuter til hytte ved nordenden av Aursjøen i vinterferien Mona Kvernberg 28. feb :00:00 Mona Kvernberg 42/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med snøskuter til Gråhøbua i Lonadalen Stian Dahlen 2019/5780 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med snøskuter til Gråhøbua i Lonadalen Stian Dahlen 1. mar :00:00 Stian Dahlen 43/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon og tillatelse - Dalsida LVO - Utkjøring av saltstein med snøskuter i Skottåbotnen- og Mølmsbotnenområdet og transport av ved m.m. med snøskuter til bu ved Nedre Mølmsvatnet Øyvind Mølmen 2019/6751 Delegert vedtak - Dispensasjon og tillatelse - Dalsida LVO - Utkjøring av saltstein med snøskuter i Skottåbotnen- og Mølmsbotnenområdet og transport av ved m.m. med snøskuter til bu ved Nedre Mølmsvatnet Øyvind Mølmen 1. mar :00:00 Øyvind Mølmen 44/2019 Delegert vedtak - Dispensasjon - Jora landskapsvernområde - Transport av materialer med snøskuter til bru over Vesltverråe i Skamsdalen Sørhella Beitelag 2019/6953 Delegert vedtak - Dispensasjon - Jora landskapsvernområde - Transport av materialer med snøskuter til bru over Vesltverråe i Skamsdalen Sørhella Beitelag 4. mar :00:00 Sørhella beitelag 45/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella np - Åmotan-Grøvudalen lvo - Torbudalen bvo - Ervervskjøring / leiekjøring snøskuter Sunndal kommune 2019/6290 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella np - Åmotan-Grøvudalen lvo - Torbudalen bvo - Ervervskjøring / leiekjøring snøskuter Sunndal kommune 6. mar :00:00 Sunndal kommune 46/2019 Delegert sak - Dispensasjon Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Motorferdsel - Skuter - Transport til Litlvassbua- Håkon Melkild 2019/5077 Delegert sak - Dispensasjon Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Motorferdsel - Skuter - Transport til Litlvassbua- Håkon Melkild 7. mar :00:00 Håkon Melkild 47/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport av materialer med snøskuter til hytte ved Strålsjøen Rolf Bergseth 2019/7034 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Transport av materialer med snøskuter til hytte ved Strålsjøen Rolf Bergseth 4. mar :00:00 Rolf Bergseth 48/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida LVO - Transport av materialer m.m. med snøskuter til bu ved Vangsvatnet Per-Michael Thøring 2019/8239 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida LVO - Transport av materialer m.m. med snøskuter til bu ved Vangsvatnet Per-Michael Thøring 22. mar :00:00 Per-Michael Thøring 49/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Motorferdsel hytte Tjønnglupvegen Anders Schieve Hoel 2019/9273 Delegert sak - Dispensasjon - Motorferdsel hytte Tjønnglupvegen Anders Schieve Hoel 9. apr :00:00 Oppdal kommune m.fl. 50/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Motorisert ferdsel - Snøskuter - Materialer til reparasjon av uthuset på Reinheim turisthytte - DNT Oslo og Omegn 2019/6287 Delegert sak - Dispensasjon - Motorisert ferdsel - Snøskuter - Materialer til reparasjon av uthuset på Reinheim turisthytte - DNT Oslo og Omegn 11. mar :00:00 DEN NORSKE TURISTFORENING OSLO OG OMEGN 51/2019 Delegert sak - Dispensasjon -Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel Skuter til hytte Gravåvegen 38 (Oppdal) - Roy Morken 2019/7081 Delegert sak - Dispensasjon -Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Motorferdsel Skuter til 8

13 hytte Gravåvegen 38 (Oppdal) - Roy Morken 12. mar 2019 Morken 00:00:00 Roy 52/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med snøskuter til hytte ved Marsjøen Hallgeir Odden 2019/7329 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med snøskuter til hytte ved Marsjøen Hallgeir Odden 12. mar :00:00 Hallgeir Odden 53/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Helikopter - Gbnr 87/1/284 - Einøvlingsvatnet - Ronny Tennfjord 2019/7851 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Helikopter - Gbnr 87/1/284 - Einøvlingsvatnet - Ronny Tennfjord 26. mar :00:00 RONNY TENNFJORD AS 54/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Skuter til Tjønnglupvegen Anders Bjørgum og Ludvig Killingberg 2019/8458 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Skuter til Tjønnglupvegen Anders Bjørgum og Ludvig Killingberg 26. mar :00:00 Anders Bjørgum 55/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Snøskuter Transport til Løstølhytta - Maria Ørsund 2019/5231 Delegert sak - Dispensasjon - Åmotan-Grøvudalen LVO - Snøskuter Transport til Løstølhytta - Maria Ørsund 28. mar :00:00 Sunndal kommune m.fl. 56/2019 Delegert sak - Alternativ trase til Torbudalen: Vangan - Råstu - Raudberghytta - Torbudalen og Aursjøen Hytteeierforening 2019/8867 Delegert sak - Alternativ trase til Torbudalen: Vangan - Råstu - Raudberghytta - Torbudalen og Aursjøen Hytteeierforening 8. apr :00:00 Sunndal kommune 57/2019 Delegert sak -Dispensasjon og avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Kjøre hundespann med utgangspunkt Hjerkinn - Øyvind Jakobsen 2019/8131 Tillatelse til å kjøre hundespann med utgangspunkt Hjerkinn - Øyvind Jakobsen 2. apr :00:00 Øyvind Jakobsen 58/2019 Delegert sak - Dispensasjon -Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan-Grøvudalen LVO- skuter til Svardalsbua 2019, Dindalen - Johan Veggen 2019/8423 Delegert sak - Dispensasjon -Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan-Grøvudalen LVO- skuter til Svartdalsbua 2019, Dindalen - Johan Veggen 25. mar :00:00 Johan Veggen 59/2019 Delegert vedtak - Tillatelse og dispensasjon - Knutshø LVO - Flåman NR - Transport med snøskuter til utleiehytte ved Elgsjøen Folldal Småbedrifter Bedriftsidrettslag 2019/9281 Delegert vedtak - Tillatelse og dispensasjon - Knutshø LVO - Flåman NR - Transport med snøskuter til utleiehytte ved Elgsjøen Folldal Småbedrifter Bedriftsidrettslag 9. apr :00:00 Tore Bårdseng 60/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med snøskuter til hytte på Gløtsætra Martin Hoel 2019/9750 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med snøskuter til hytte på Gløtsætra Martin Hoel 12. apr :00:00 Martin Hoel 61/2019 Delegert vedtak - Avslag - Torbudalen BVO - Transport med egen snøskuter til hytte ved nordenden av Aursjøen Ole Andre Orvik 2019/8197 Delegert vedtak - Avslag - Torbudalen BVO - Transport med egen snøskuter til hytte ved nordenden av Aursjøen Ole Andre Orvik 22. mar :00:00 Ole Andre Orvik 62/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppsetting av ny utedo ved Langvassbue ved Langvatnet - Lesja fjellstyre 2019/8215 Delegert 8

14 vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppsetting av ny utedo ved Langvassbue ved Langvatnet - Lesja fjellstyre 4. apr :00:00 Lesja kommune 63/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Jora LVO - Oppsetting av gjerde rundt hytte i Skamsdalen - Trond Bøe Svestad 2019/8289 Delegert vedtak - Tillatelse - Jora LVO - Oppsetting av gjerde rundt hytte i Skamsdalen - Trond Bøe Svestad 24. apr :00:00 Trond Bøe Svestad 64/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Utkjøring av saltstein og transport av ved med snøskuter til gjeterbuer ved Hundsjøen, Strålsjøen og Mjogsjøen Reindøl Beitelag 2019/8235 Delegert vedtak - Tillatelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Utkjøring av saltstein og transport av ved med snøskuter til gjeterbuer ved Hundsjøen, Strålsjøen og Mjogsjøen Reindøl Beitelag 22. mar :00:00 Tor Egil Selsjord 65/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med traktor og bil til Låg- Gisætran Roar Måna 2019/7380 Delegert vedtak - Tillatelse - Knutshø LVO - Transport med traktor og bil til Låg-Gisætran Roar Måna 22. mar :00:00 Roar Måna 66/2019 Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP- Kjøring med hundespann ut fra Hjerkinn - Øyvind Jakobsen 2019/8131 DOBBELTREG - Delegert sak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP- Kjøring med hundespann ut fra Hjerkinn - Øyvind Jakobsen 29. mar :00:00 Øyvind Jakobsen 67/2019 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida LVO - Transport med snøskuter til hytte i Svanningsbotn Lars Erik Bjølverud 2019/9742 Delegert vedtak - Tillatelse - Dalsida LVO - Transport med snøskuter til hytte i Svanningsbotn Lars Erik Bjølverud 12. apr :00:00 Lars Erik Bjølverud 68/2019 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon Organisert ferdsel- Randonee i Sunndalsfjella - Contrast Adventure 2019/5581 Delegert sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Dispensasjon Organisert ferdsel- Randonee i Sunndalsfjella - Contrast Adventure 19. feb :00:00 CONTRAST ADVENTURE NORWAY AS Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre tar refererte delegerte saker 1-68/2019 til etterretning. 8

15 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/771-5 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 6/ Bestillingsdialogen fordeling av tildelte midler Innstilling fra forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre fordeler tildelte midler over statsbudsjettet post 31 (bestillingsdialogen) slik: - Skilting og annen informasjon i forbindelse med nye/utvidete verneområder Utvikling av besøksrelatert hjemmeside felles for Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Innhold i portalen og skilting, Norsk villreinsenter Utbedring P-plass Viewpoint Snøhetta, Norsk villreinsenter Forvaltere kan i samråd med Norsk villreinsenter endre fordelingen av midlene til samarbeidsprosjektene (to siste strekpunkt). De kan videre disponere evt. overskudd på de to første prosjektene til de to siste. Nasjonalparkstyret tar tildeling til lokalt SNO (post 31) og til sårbarhetsanalyse og planlegging (post 21) til etteretning. Styret viser videre til egne saker angående bruk av midler fra post 21 til arbeid med besøksstrategi, og til erstatningsbruer i de tidligere skytefeltet. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: tildeling bestillingsdialog - Dovrefjell NPS 2 Særutskrift DNPS 49/2018 bestillingsdialog - egne tiltak Saksopplysninger Styret behandlet i sak 49/2018 (vedlegg 2) tiltakene det ønsket å søke om midler til i bestillingsdialogen for 2019 (Statsbudsjettet post 31). Etter møtet ble det etter drøftinger mellom forvalterne, leder, Norsk villreinsenter og direktoratet besluttet å også medta et beløp til planlagt oppgradering av parkeringsplasssen for Viewpoint Snøhetta. Detter fordi Villreinsenteret ikke kan søke i bestillingsdialogen. Søknaden som ble lagt inn i direktoratets elektroniske søknadssenter ble da slik, i prioritert rekkefølge: Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 9

16 2 Ekstra forvalter i midlertidig stilling Skilting og annen informasjon i forbindelse med nye/utvidete verneområder Utvikling av besøksrelatert hjemmeside felles for Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 5 Innhold i portalen og skilting, Norsk villreinsenter Sårbarhetsanalyse i samarbeid med Norsk villreinsenter (7) Utbedring P-plass Viewpoint Snøhetta Til sammen Nummerering starter på 2 fordi 1 ble tatt ut i styremøtet, (7) er tilføyd etter styremøtet. Videre ble det etter forslag fra lokalt SNO lagt inn søknad om kr til mindre tiltak i deres feltvirksomhet (grenseskilt, tiltak for vedlikehold av anlegg m.m.) I søknad via Fylkesmannen (statsbudsjettets post 21 driftsmidler) søkte forvalterne i tillegg til midler til sekretariatsdrift og styrets arbeid om kr til forvaltnings- og skjøtselsplaner, besøksstrategi mm. I direktoratets behandling ble 2 (ekstra foralter) strøket. Direktoratet viser til at dette er utenfor postformålet, samt at vi har fått en tilsvarende bevilgning til informasjonsprosjektet. Om styret ønsker, kan alle eller deler av disse midlene omdisponeres til arbeid med besøksstrategi. Videre ble 6 (sårbarhetsanalyse) flyttet til post 21 og innvilget, i tillegg til det sekretariatet hadde søkt om. Omsøkte midler til lokalt SNO ble likens bevilget. Tildelingen ser da slik ut: Nr Tiltak - statsbudsjettet post 31 tiltak i verneomr. Søknadssum Bevilget Tildelt DNPS 2 Ekstra forvalter i midlertidig stilling Skilting og annen informasjon i forbindelse med nye/utvidete verneområder Utvikling av besøksrelatert hjemmeside felles for Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Innhold i portalen og skilting, Norsk villreinsenter (7) Utbedring P-plass Viewpoint Snøhetta Sum omsøkt / pott tildelt / styrets tildeling Tiltak SNO lokalt Tiltak - statsbudsjettet post 21 drift i verneomr. 6 Sårbarhetsanalyse i samarbeid med Norsk villreinsenter Forvaltnings- og skjøtselsplaner, besøksstrategi mm Sum omsøkt / Sum tildelt Når det gjelder de to tiltakene som har fått midler over post 21 kan styret endre fordelingen her. Bruken av brorparten (150 ) av tildeling post 21 til forvaltnings- og skjøtselsplaner, besøksstrategi mm. til arbeid med besøksstrategi kommer som egen sak. Det samme gjelder midler til erstatningsbruer i det tidligere skytefeltet. Hjemmelsgrunnlag Delegering Budsjettsaker tilligger styret. Forvalter kan håndtere økonomien innenfor de rammer styret setter gjennom budsjett og andre vedtak. Vurdering Tiltakene i søknaden ble satt opp i prioritert rekkefølge, det er da naturlig at når de tildelte midler er mindre enn summen av tiltakene, salderes det ved å kutte nedenfra. Det betyr at beløpet til parkering Viewpoint reduseres fra omsøkte 200 til 110. Side 2 av 3 10

17 Tildelingene til lokalt SNO over post 31 og til driftstiltak over post 21 ser forvalter ikke grunn til å endre i forhold til tildeling. Forvalter instiller ut fra dette. Side 3 av 3 11

18 Dovrefjell NPS - fordeling post 21 og Post 31 - tiltak Pri. Navn Tiltakskategori Tiltakstype Verneområde Øk. ansvarlig Beløp omsøkt Pott fordelt 1 Ekstra forvalter i midlertidig stilling Annet Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Finansieres ikke over post for tiltaksmidler. 2 Skilting nye/utvida VO Hjerkinn Tilrettelegging og informasjon Oppføring av skilt og/eller infotavle Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern (VV ) Forvaltningsm Rondane/Dovrefjell felles besøksretta hjemmeside Tilrettelegging og informasjon Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Verneområdeinfo i "portalen", villreinsenteret Tilrettelegging og informasjon Oppføring av skilt og/eller infotavle Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (VV ) Forvaltningsm Sårbarhetsanalyser Hjerkinnområdet - Snøheim Annet Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern (VV ) Forvaltningsm Kartlegginger og lignende konsulenttjenester finansieres over post 21. Tiltaket har blitt behandlet i tildelingen av disse midlene. 6 Tiltak SNO feltvirksomhet Annet Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) 7 P-plass/informasjonspunkt viewpoint SNØHETTA Tilrettelegging og informasjon Oppføring av innfallsport/p-plass Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (VV ) Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern (VV ) Lokalt SNO Har kommet inn som egen søknad. Midler betales direkte til pott for lokalt SNO (som omsøkt) Forvaltningsm Pott Pott for gjennomføring av prioriterte tiltak Forvaltningsm SUM Resten av potten Samarbeid NVS-N Portal + P-plass Post 21 - Forvaltningsplaner, besøksstrategi mm Sårbarhetsanalyser Hjerkinnområdet - Snøheim Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern (VV ) Forvaltningsm Forvaltningsplaner, besøksstrategi Forvaltningsm SUM Samarbeid NVS-N Sårbarhetsanalyse

19 Samlet saksfremstilling Arkivsaksnummer: 2018/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 49/ Innmelding av behov for tiltaksmidler i 2019 til Miljødirektoratet Tiltak i regi av nasjonalparkstyret Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Forvalter kunne opplyse at punkt 1 i listen - Informasjonsprosjektet Rondane-Dovrefjell får midler fra Miljødirektoratet for 2019 utbetalt (til villreinsenteret) i år, samt at restmidler på styreposten overføres dit. Det er da ikke aktuelt å ta dette med i den ordinære søknaden. Styreleder påpekte at eventuelle restmidler på tiltaksmidlene i 2019 må brukes, f.eks. til materiell. Eksempelvis koster et plakatoppsett etter nasjonalparkmalen ,- kr, av dette er kun ca. kr ,- prisen for selve plakaten, resten er oppheng i cortenstål, fundament og arbeid. Selv om plakater må avvente besøksstrategi, kan resten av oppsettet handles inn. Styreleder tok også opp problematikken med at forvaltningen betaler for FoU men at resultatene er vanskelig tilgjengelige for forvaltningen. Eksempelvis satellittposisjonene for villrein og telleresultatene for tellerne i området. Tilgjengelighet for forvaltningen må være et krav for FoU finansiert av forvaltningen. Vedtak Som innstillingen, bortsett fra at pkt. 1 utgår. - enstemmig. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 13

20 Innstilling fra forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre Søker om følgende tiltaksmidler gjennom restmidler 2018 og bestillingsdialogen for 2019 (prioritert rekkefølge): 1 Informasjonsprosjektet Rondane-Dovrefjell Omsøkt tidligere 2 Ekstra forvalter i midlertidig stilling Skilting og annen informasjon i forbindelse med nye/utvidete verneområder 4 Utvikling av besøksrelatert hjemmeside felles for Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Innhold i portalen og skilting, Norsk villreinsenter Sårbarhetsanalyse i samarbeid med Norsk villreinsenter Til sammen Administrasjonen har fullmakt til å arbeide videre med, detaljere og justere de enkelte prosjekter fram til søknadsfristen. Om prosjekt 1 ikke får restmidler i år, prioriteres det først i søknaden. Dokumenter i saken Brev fra Miljødirektoratet til nasjonalparkstyrer og verneområdestyrer Rammer og opplegg for verneområdestyrer Innmelding av behov for tiltaksmidler og bestilling av tjenester av SNO Saksopplysninger Søknad om midler i bestillingsdialogen må søkes til miljødirektoratet innen Aktuelle prosjekter er drøftet under vurdering. Manglende besøksstrategi gjør at vi i begrenset grad kan søke om informasjonsprosjekter. Det er likevel tiltak som tvinger seg fram og vanskelig kan vente. Noen prosjekter er samarbeid med Rondane-Dovre - de har hatt styremøte og det er da kurant at vi står for søknadene. Hjemmelsgrunnlag Delegering Dette er ikke nevnt spesielt, men det er naturlig at det er styret som står bak søknadene Verneformål forskrift Ikke aktuelt Forvaltningsplan Denne har ikke handlingsplan som burde vært grunnlag for tiltak. Naturmangfoldloven Ikke aktuelt, utover at tiltak selvsagt må være innenfor rammen av loven og verneforskriftene. Presedens Styret har de fleste år behandlet forslag til tiltaksmidler. Side 2 av 4 14

21 Vurdering Per i dag er følgende aktuelt, i prioritert rekkefølge: 1. Informasjonsprosjektet Rondane og Dovrefjell budsjettert i 2019 kr Etter kontakt med direktoratet søkte vi om disse midlene for å kunne få tildeling av restmidler i år. Midlene utbetales til villreinsenteret og kan dermed stå over årsskiftet. Signalene fra Direktoratet er at de vil bli utbetalt før nyttår. I motsatt fall må de inn i 2. Midler til ekstra forvalter i midlertidig stilling, se sak i nasjonalparkstyret 42/ Tilleggsressurser til sekretariatet for å få framdrift i arbeid med besøksstrategi og forvaltningsplan. Direktoratet har bedt oss ta dette i den ordinære søknadsrunden. Fylkesmannen i Oppland opplyser at kostnaden ved en forvalterstilling er ca. 1 Mkr / år med overhead. (En forvalterstilling overføres fra Oppland til Sogn og Fjordane fra 2019, da overføres 1 Mkr fra budsjettet til FMOP til FMSF). Av dette dekker da FMOP i tilfelle kontorleie og andre utgifter på Hjerkinn. 3. Skilting og annen informasjon i forbindelse med nye/utvidete verneområder i tidligere Hjerkinn skytefelt. Det er stort press med besøkende, flere innfallsporter og regler som er vanskelige å informere om regler for sykling og droner bl.a. Sekretariatet har brukt ca. kr av tilgjengelige midler til skilting i år. Erfaringene viser dessverre at hærverk er et problem slik at vi må regne med høyere kostnader til utskifting enn normalt, og det er behov for både utvidet skilting og brosjyrer som orienterer om de viktigste bestemmelsene som publikum er usikre på. Bl.a. reiselivsbedriftene i området etterlyser slike. Det foreslås å søke om kr til formålet. 4. Utvikling av besøksrelatert hjemmeside felles for Dovrefjell og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Miljødirektoratet har fått utviklet mal for slike sider av Snøhetta design. Snøhetta kan opprette en slik side i WordPress for kr Informasjonsmedarbeideren har innhentet tilbud fra Trollbinde, Dombås på en hjemmeside etter designmalen til Miljødirektoratet se f.eks. Folgefonna nasjonalpark. De har laget flere slike sider, for mange av reiselivsbedriftene i området og Kongevegen over Dovrefjell. Siden programmeres i Squarespace og vil være enkel å vedlikeholde / videreutvikle av oss selv. Squarespace har lavere brukerterskel enn WordPress. En slik side er rettet mot publikum og kommer som supplement til nasjonalparkstyrets side. Det meste av det som ligger i menypunktet «Velkommen» her er aktuelt å flytte over til en ny, besøksrettet side. Domenet som nå peker til nasjonalparkstyrets side er aktuell å bruke til den nye siden. Trollbinde har gitt et tilbud på kr Kongevegprosjektet opplyser driftskostnadene er ca. kr / år. Om det må innhentes flere tilbud, står Trollbinde sitt til Det foreslås å søke om kr til formålet. 5. Innhold i portalen og skilting, Norsk villreinsenter. Vi samarbeider med villreinsenteret og Rondane-Dovre NPS om innholdet i den nye portalen. I den sammenheng er også meningen å skilte i tråd med designmalen for besøkssenter villrein og nasjonalparkstyrene, på husveggen og ved avkjøringen. Her er ikke ferdigtenkt, og det må arbeides videre med tiltaket fram mot søknadsfristen. Foreløpig antydet beløp: Kr Side 3 av 4 15

22 6. Sårbarhetsanalyse i samarbeid med Norsk villreinsenter. Villreinsenteret er i gang med å bestille en sårbarhetsanalyse for Tverrfjellet-Geitberget og har invitert til samarbeid i og med områdene ligger i verneområdet. Bakgrunnen er stor trafikk i nærterrenget til Viewpoint Snøhetta og verdifull og tråkkfølsom vegetasjon i nærområdet. NINA har gitt et tilbud til villreinsenteret. Våre eventuelle analyseområder kommer delvis i tillegg. Analysen vil være en del av grunnlaget for arbeidet med besøksstrategi. For vår del kan det dreie seg om følgende: - Moskusstien fra Grønbakken til DNT-sti og stisystemet mellom Kongsvoll og Grønbakken til Hjerkinn. Hovedvekt her legges på vurdering av villrein og andre dyrearter sårbare for ferdsel, da vi vurderer slitasjeproblematikken som beskjeden. Mulig unntak er stien fra Kongsvold fjellstue til Kaldvella - En konklusjon på anbefalt mulig omlegging av stisystemet /trafikkmønster i Stroplsjødalen var en hovedproblemstilling i og skulle være et resultat av FoU-prosjektet og bør komme der, uten tilleggskostnader i nytt prosjekt (slitasjeproblematikk og moskusstien kommer i tillegg). Dvs. en vurdering av følgende: Vurdering av ferdselsmønsteret i Stroplsjødalen på stiene fra Kongsvoll, Kongsvold og Grønbakken inn Stroplsjødalen og anbefaling om hvilket alternativ som vil være gunstigst for villteintrekket over dalen og evt. andre sårbare arter (inngår etter nasjonalparkstyrets syn i bestillingen i FoU-proj.): 1. Beholde dagens stisystem og ferdselsmønster 2. Legge om stien fra Grønbakken over «Moskusstibrua» over Kaldvella og videre langs Kaldvella (eksisterende sti) inn på stien fra Kongsvoll. Merking fjernes fra søndre sti (FoU-proj.). 3. Forflytte mest mulig av trafikken som i dag følger stiene fra Kongsvoll over til stien fra Grønbakken og videre langs søndre sti. (Forslag til virkemidler for å få til dette faller utenfor det som er bestilt gjennom FoU-proj.) Vurdering av effekten av moskusstien på ferdselsmønsteret i Stroplsjødalen og tilrådinger i lys av tilråding i forrige punkt. - Snøheim og det området / de traseer som brukes (og planlegges brukt?) av dagsturister derfra, med hovedvekt på effekter for villrein. Her er ikke ferdigtenkt, og det må arbeides videre med tiltaket fram mot søknadsfristen. Foreløpig antydet beløp: Kr Rett utskrift Hjerkinn, 11. januar 2019 Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Side 4 av 4 16

23 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 7/ Sak - Tjenestekjøp for å utarbeide besøksstrategi (-plan) Innstilling fra forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre er positive til at Asgeir Meland gjennom nasjonalparken næringshage engasjeres i om lag to månedsverk for å utarbeide hoveddelen av en besøksstrategi i samarbeid med forvalterne. Styret er innforstått at dette vil legge beslag på mesteparten av årets budsjett under prosjekt 2NV016 Forvaltningsplaner og besøksstrategi. Styret gir sin tilslutning til den framlagte avtale med Nasjonalparken næringshage. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Oppdragsavtale besøksstrategi 2 DNPS 42/ Tilleggsressurser til sekretariatet for å få framdrift i arbeid med besøksstrategi og forvaltningsplan Andre saksdokumenter (aktive lenker) 2. DNPS 65/ Besøksstrategi og besøksforvaltning 3. DNPS 13/ Besøksplan og besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella foreløpig prosjektplan 4. M415 Veileder besøksforvaltning Saksopplysninger Styret har tre ganger behandlet besøksstrategi for våre arbeidsområder og hvordan det skal legges opp ut fra at 1) departementet har krevd at alle verneområdene skal ha dette på plass i løpet av 2020 og 2) kapasiteten i sekretariatet er fullt belagt allerede. i. I sak 65/2017 (dok. 2) ba styret om at sekretariatet utarbeider et slikt dokument og om at det ble utarbeidet en prosjektplan i første omgang. ii. I sak 13/2018 (dok 3)ble styret orientert om at sekretariatet i 1. omgang vil bruke noe til på å gå igjennom og systematisere kunnskapsgrunnlaget. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 17

24 iii. I sak 42/2019 vedtok styret å søke direktoratet om midler til minimum ett ekstra årsverk for å få framdrift i arbeidet med besøksstrategi og forvaltningsplan. Dette ut fra at erfaringene siden oppstartvedtaket viste at det ikke er kapasitet til arbeidet. Søknaden ble imidlertid avslått, i årets tildelingsrunde fikk vi under statsbudsjettets post 21 tildelt kr ,- som i vårt budsjett står på prosjekt 2NV016 Forvaltningsplaner og besøksstrategi. Denne forvalter har drøftet saken uforbindtlig også ut fra situasjonen i informasjonsprosjektet - med Leder NVS-N Raymond Sørensen ut fra for førstnevnte prosjektsamarbeidet og erfaringen med besøksstrategi Rondane og Prosjektleder «Kompetanseløft for bærekraftig fritidsnæring» (lenke) ved Nasjonalparken næringshage (Oppdal) Asgeir Meland, ut fra at han var den som utarbeidet konseptet for besøksplanleging i Miljødirektoratet der han arbeidet tidligere. Begge mener at de med den erfaring de besitter vil komme svært langt med en besøksstrategi i løpet av to månedsverk. Sørensen har ikke kapasitet til et slikt arbeid nå. Meland er interessert i et slikt oppdrag, og har avklart med sin arbeidsgiver at han kan leies ut i størrelsesorden 20 % for å arbeide med dette. Det er gitt et tilbud på kr per månedsverk eks. MVA for to månedsverk - altså totalt 150 av de 210 vi har fått tildelt. Dette er i samme størrelsesorden som de budsjetterte månedskostnadene til informasjonsprosjektet - kr 79 / mnd. i startåret med en del utstyrskjøp. Forvalter forespurte også Meland om informasjonsprosjektet, det er ikke aktuelt for Meland å gå inn i dette. En del av arbeidet som er utført i informasjonsprosjektet vil inngå i en besøksstrategi. Dels vil det gå inn i informasjonsbiten av planen direkte, dels har Nedregotten Strand gått gjennom alle eksisterende steder med informasjon rundt Dovrefjell og Rondane og kommet med tilrådinger for disse samt noen foreslåtte nye. Videre vil arbeidet forvalter Børve gjør med sammenfatning og systematisering av faktagrunnlag / fagrapporter inngå. Meland / næringshagen har utarbeidet et forslag til avtale, som vedlegges.. Hjemmelsgrunnlag Delegering I følge delegeringsreglementet kan leder underskrive og forplikte styret. Vurdering Forvalter kjenner Meland som en svært ryddig og effektiv person og mener det er realistisk at han i samarbeid med forvalterne vil kunne gjennomføre arbeidet innenfor rammen. Dette er slik forvalterne vurderer det en god mulighet til å komme i havn med besøksstrategien innen fristen. Forvalter ser ikke andre aktuelle løsninger for øyeblikket og anbefaler at nasjonalparkstyret vedtar det tilrådde forslag. Vi har fått et godt pristilbud og å gjøre dette som tjenestekjøp sparer oss for organisatoriske utfordringer. Siden midlene er tildelt i år, må de i sin helhet faktureres i år. Den foreslåtte avtalen ser grei og tilstrekkelig fleksibel ut. Ting som timeplan for arbeidet må detaljeres seinere og delvis underveis Ut fra delegeringsreglementet kan leder underskrive en avtale. Side 2 av 2 18

25 Oppdragsavtale Dovrefjell nasjonalparkstyre Bakgrunn: Dovrefjell nasjonalparkstyre engasjerer Asgeir Meland fra Nasjonalparken Næringshage i 2 månedsverk tilsvarende 40 timer per uke. Periode: For en best mulig prosess i utviklingen av en besøksstrategi fordeles de to månedsverkene over perioden til Oppdrag: Asgeir Meland utarbeider hoveddelen av en besøksstrategi for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i tett samarbeid med forvalterne, og med veksler på øvrige fagpersoner knyttet til Forvaltningsknutepunkt Hjerkinn og Norsk Villreinsenter Nord. Organisering: Dovrefjell nasjonalparkstyre ved forvalterne er styringsgruppe for prosjektet. Asgeir Meland benytter i hovedsak kontorfasiliteter ved Norsk Villreinsenter Nord under arbeid med besøksstrategien. Kostnad: Dovrefjell nasjonalparkstyre betaler kr eks. mva. per månedsverk. Dette innebærer en timepris på kr. 468,75. I tillegg reiser og utlegg etter spesifikasjon i henhold til budsjett. Asgeir Meland dekker selv reiser fra bosted i Oppdal til Norsk Villreinsenter Nord. Merknad: Det blir ikke gjennomført eller fakturert for andre timer og tiltak enn hva som er beskrevet i denne avtalen, med mindre annet blir avtalt med betalende part. Nasjonalparken Næringshage Tina L. Selbæk Dovrefjell nasjonalparkstyre Bengt Fasteraune 19

26 Samlet saksframstilling særutskrift Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 42/ Tilleggsressurser til sekretariatet for å få framdrift i arbeid med besøksstrategi og forvaltningsplan Innstilling fra forvalter Dovrefjell nasjonalparkstyre søker Miljødirektoratet om midler til en ekstra stilling i minimum et år for å få framdrift i arbeidet med strategiske oppgaver som besøksstrategi og forvaltningsplan. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen, - enstemmig. Dokumenter i saken 1. Prosjektplan for revisjon av forvaltningsplanen tilpasning til framdriftsplan for verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt - sak 6/2015 i nasjonalparkstyret Orientering om arbeidet med forvaltningsplan - revisjon av prosjektplan med framdriftsplansak 23/2016 i nasjonalparkstyret Besøksplan, besøksstrategi og besøksforvaltning sak 65/2017 i nasjonalparkstyret Besøksplan og besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella foreløpig prosjektplan sak 13/ Saksopplysninger Nasjonalparkstyret vedtok i januar 2015 etter innstilling fra sekretariatet en revidert tidsplan for arbeidet med forvaltningsplan med ferdigstilling 1. halvår I møtet i nasjonalparkstyret (siste i forrige styret) uttalte styret at «Forvaltningsplan utfordring er stor saksmengde enkeltsaker. Det bør være aktuelt å se arbeidsbelastningen over flere verneområdesekretariater, da det er stor forskjell mellom verneområdestyrene når det gjelder belastning med enkeltsaker.» Dette ble oversendt Fylkesmannen, uten konkret resultat. I juni 2016 forlenget styret tidspunkt for ferdigstilling til våren Det ble samtidig vedtatt at «Nasjonalparkstyret vil jobbe for å få økte ressurser til dette arbeidet.». Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 20

27 I sak 65/2017 ba nasjonalparkstyret sekretariatet om å starte arbeidet med besøksstrategi. I sak 13/2018 fikk styret orientering om arbeidet (foreløpig innhenting og sammenfatning av fakta) og koblingen til informasjonsprosjektet nasjonalparkstyret har startet sammen med Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Siden aprilmøtet har det i liten grad vært framdrift i arbeidet. Vernevedtaket for områdene i det nedlagte Hjerkinn skytefelt har medført økt saksmengde og økt informasjonsbehov med tilhørende arbeidsmengde. Markeringen av utvidelsen medfører også merarbeid. I løpet av høsten venter en runde med utsending av kjørebøker for snøskuter (anslagsvis ) og i tillegg skal fylkesmannens arkiv periodiseres for første gang siden nasjonalparkstyret ble etablert, noe som også vil medføre mye ekstraarbeid. Det hjelper heller ikke på arbeidskapasiteten i sekretariatet at begge forvaltere har nådd en så høy alder at de har både en ekstra ferieuke og 9 ekstra feriedager i tillegg (disse øker i tillegg med to i året fra 62 år, en ordning Staten har). Vurdering Forvalterne ser det lite realistisk å få fortgang i det strategiske arbeidet. Slik styret har vært inne på tidligere trengs ekstra ressurser for å komme videre med arbeidet både med besøksstrategi og forvaltningsplan. Slik arbeidsmengden er ser forvalterne dette som eneste realistiske løsning. Trolig bør en slik ordning vare mer enn et år. Rett utskrift Hjerkinn 5. oktober 2018 Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Dokumentert godkjent elektronisk, uten underskrift Side 2 av 2 21

28 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 8/ Søknad fra Lesja fjellstyre om å bygge ny bru over Svåne i Svånådalen i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Lesja fjellstyre og Dovre fjellstyre tillatelse til å bygge ny bru over Svåne der eller i nærheten av der tidligere Nordre Grøna bru sto fram til Endelig plassering av ny bru over Svåne må gjøres på befaring i juni 2019 før arbeidene med den nye brua starter. Det kan mures opp nye landkar på hver side av Svåne for å redusere spennet og korte inn brua, og det kan legges noe masse inntil landkarene for adkomst opp på brua. Ny bru kan bygges som permanent bru i tre, med rekkverk, bærebjelker og tredekke over brua dimensjonert for beitedyr og med innvendig bredde på 130 cm som gjør det mulig å kjøre over brua med ATV. Det kan settes opp grinder i hver ende av brua for å hindre beitedyr i å komme seg inn på brua, og det kan settes opp korte ledegjerder inn på brua på begge sider med tanke på å få husdyr til å gå over brua. Vilkår: - Den nye brua skal plasseres og bygges i samsvar med opplysningene søknaden og i denne saken. - Det skal ryddes opp etter bygging av den nye brua. Treverk som blir til overs, kan kappes opp til ved som f.eks. kan brukes i Svånåbu. Andre materialrester skal fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte. - Den nye brua skal ikke settes opp i villreinjakta, pga. hensyn til villreinen og jakta. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, 3, 4. ledd pkt. d, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 22

29 Dokumenter : Fylkesmannen i Oppland Referat fra befaring Behov for bruer verneplanprosess for tidligere Hjerkinn skytefelt : Kongelig resolusjon om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde i Dovre og Lesja kommuner : Fylkesmannen i Oppland Referat fra møte om nye bruer ved tilbakeføring av veger i tidligere Hjerkinn skytefelt : Lesja fjellstyre Referat fra befaring i forbindelse med etablering av nye bruer i tidligere Hjerkinn skytefelt : Brev fra Fylkesmannen i Oppland til Miljødirektoratet Behov for avklaringer vedr. riving av eksisterende bruer og etablering av nye bruer i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Hjerkinn landskapsvernområde : E-post fra Miljødirektoratet til Fylkesmannen i Oppland - Avklaringer vedr. riving av eksisterende bruer og etablering av nye bruer i tidligere Hjerkinn skytefelt : E-post fra Lesja fjellstyre til Dovre kommune Søknad om bygging av ny bru over Svåne i Svånådalen : E-post fra Statskog til Lesja fjellstyre og Dovre kommune vedr. søknad om bru over Svåne i Svånådalen Uttalelse. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Lesja fjellstyre, 2665 Lesja, søker i e-post til Dovre kommune om tillatelse til å bygge ny bru over Svåne (Svone), ca. 500 m øst for Svånåbu, i Svånådalen i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark. Bakgrunn Gjennom verneplanprosessen for tidligere Hjerkinn skytefelt, Stortingsvedtak høsten 2017 og kongelig resolusjon 20. april 2018, er det avklart at Snøheimvegen og Vålåsjøhøvegen blir liggende og at resten av vegnettet i det tidligere skytefeltet skal tilbakeføres i henhold til prosjektplanen for tilbakeføring av tidligere Hjerkinn skytefelt. Det ble besluttet at Store Ringveg / Vålåsjøhøvegen skal bestå fra Hjerkinn og frem til Grisungen (til rett over våtmarksområdet mellom Simontjønnin og Storslågåvatnet). I vurderingen ble det lagt avgjørende vekt på beitenæringens behov, på bekostning av hensyn til villrein, naturmiljø og landskap. Resten av Store Ringveg bl.a. gjennom Grøndalen / Grøndøl og Svånådalen skal tilbakeføres. Videre ble det gjennom kongelig resolusjon besluttet at veien inn til Vesllie og Rollstadsætra skal tilbakeføres av hensyn til villrein og landskap. I forbindelse med tilbakeføringen av tidligere Hjerkinn skytefelt og vern av dette området, blir dermed flere veger og bruer fjernet, og det har vært et ønske fra bl.a. Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre og Jora Beitelag om å beholde noen bruer når vegene fjernes, eller erstatte disse bruene med nye bruer. Side 2 av 11 23

30 På befaring , møte og befaring har det kommet fram at Lesja fjellstyre, Dovre fjellstyre og Jora Beitelag ønsker å beholde eller bygge ny Nordre Grøna bru (over Svåne), bru over Stridåe og evt. bru ved Haukberget, og at de nye bruene også bør være mulig å passere med snøskuter og ATV. Forsvarsbygg fjernet betongbruene Søndre, Midtre og Nordre Grøna bru i Grøndalen sommeren og høsten i Nordre Grøna bru sto ca. 500 m fra Svånåbu (tidligere Maribu) som nå er oppsynsbu for Lesja fjellstyre, og som Dovre fjellstyre og Jora Beitelag har bruksrett til. Forsvarsbygg vil fjerne betongbrua over Stridåe sommeren eller høsten 2019, og betongbrua ved Haukberget vil bli fjernet i 2020 (eller i 2021?). Kart 1: Kart over Snøhetta, Snøheim og en del av tidligere Hjerkinn skytefelt. Side 3 av 11 24

31 Kart 2: Kart over området ved Snøheim og Svånådalen. Tidligere Nordre Grøna bru hadde et spenn på 13,5 meter mellom landkarene. Brua var plassert på et sted med fastmark på begge sider. Bilde 1: Tidligere Nordre Grøna bru (over Svåne ved Svånåbu) sett fra nord. Side 4 av 11 25

32 Bilde 2: Tidligere Nordre Grøna bru sett fra sør. I området ved tidligere Nordre Grøna bru er det ikke lett å finne andre egnede steder å bygge ny bru. Lenger nord er det myr på østsida av elva, og sørover er elveløpet delt i flere far med delvis myr og vierkratt. Bygging av ny bru et annet sted vil medføre terrenginngrep for å få til sikre landkar som kan tåle framtidige flommer. Bilde 3: Svåne sørover fra / oppstrøms tidligere Nordre Grøna bru. Side 5 av 11 26

33 Bilde 4: Svåne nordover fra / nedstrøms tidligere Nordre Grøna bru. Bilde 5: Svåne nord for / nedstrøms tidligere Nordre Grøna bru. Bilde 2, 3 og 4 er tatt av Fylkesmannen i Oppland. Forsvarsbygg starter arbeidet med å fjerne veien mellom tidligere Nordre Grøna bru og Stridåbrue i siste halvdel av juni 2019 (i uke 25). Stein til nye landkar og materialer til ny bru må kjøres inn etter nærmere avtale med Forsvarsbygg før disse arbeidene starter. Ny bru over Stridåe vil stort sett bli brukt av beitebrukere, beitetilsyn, fiskere, jegere og oppsyn. Side 6 av 11 27

34 Nærmere om søknaden fra Lesja fjellstyre I søknaden til Dovre kommune skriver Lesja fjellstyre: Som erstatning for bruene som ble fjernet i 2018 i Hjerkinn skytefelt, søkes det om å få bygge en ny bru over Svåne. Denne er planlagt plassert i samme område som tidligere bru. Området er ikke befart etter at den gamle Nordre Grøna bru ble fjernet, slik at helt endelig plassering må gjøres i felt til våren. Lesja fjellstyre har tatt på seg jobben med søknadene på vegne av Lesja og Dovre fjellstyrer. Brua blir liggende i Dovre kommune. Brua er tenkt utført i tre. Rekkverk i wire (for at det ikke skal fange snø/vind) med toppbord av tre. Det blir tredekke over brua. Det må mures opp landkar på hver side for å redusere spennet og få hevet brua. Noe masse må legges inntil for adkomst opp på brua. Brua er tenkt plassert permanent, med en bredde innvendig på 130 cm, som muliggjør passering med ATV om det skulle oppstå behov for det (henting syke dyr, leteaksjoner etc.). Det blir og korte ledegjerder inn på brua på begge sider. Løsninger der brua skal tas inn/ut er ikke ønskelig så lang fra vei. Ved Nordre Grøna bru var det et etablert vadested som det vil være mulig å få beitedyr over ved lav vannstand. Lengre sør er elvefaret mer oppdelt og endrer seg fra år til år. Lengre nord er det myr ned mot elva på begge sider, og økt ferdsel her vil kunne føre til erosjon / tråkkskader. Det er behov for bru for sikker passering av elva for beitetilsyn, oppsyn og andre som ferdes i fjellet. Fjellstyret har restaurert Svånåbue (Maribu) for bruk etter at veien ble fjernet for beitetilsyn og oppsyn i området. Jora Beitelag disponerer bua i beitesesongen. Det skal være grinder i hver ende av brua for å hindre beitedyr i å komme seg inn på brua. Side 7 av 11 28

35 Tegning 1: Prinsippskisse av brua. Uttalelse fra Statskog Statskog uttaler i e-post til Dovre kommune og Lesja fjellstyre : Statskog som grunneier har ingen innvendinger til at det kan bygges bru over Svåne i Svånådalen slik det er skissert i søknaden. Om tiltaket godkjennes av berørte myndigheter og endelig plassering blir bestemt, vil vi kreve at det før tiltaket iverksettes inngås skriftlig avtale med oss som beskriver eierskapet og ansvarsforhold knyttet til drift og vedlikehold av brua. Side 8 av 11 29

36 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 20. april Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i I Kongelig resolusjon av om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, oppretting av tilgrensende nytt Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern, samt endring av grensene for Fokstugu landskapsvernområde, er noen av bruene som skal tilbakeføres i tidligere Hjerkinn skytefelt, bl.a. omtalt. På side går det bl.a. fram: Miljødirektoratet påpeker at bruene, ved behov, kan erstattes med enklere trebruer med fast kjøre/gangbane og med rekkverk på begge sider, dimensjonert slik at beitedyr kan krysse og også slik at det kan være mulig å kjøre over med en ATV. Disse vil utgjøre et mindre inngrep i landskapet samtidig som de medfører mye lavere driftskostnader. De nye bruene bør plasseres i samarbeid med beitenæringen. ( ) Klima- og miljødepartementet slutter seg til Miljødirektoratets vurdering. På side 43 går det bl.a. fram: Fylkesmannen uttaler at når det gjelder behovet for bruer som beitelaget påpeker, er det en hjemmel i forskriften for å kunne tillate nye bruer, slik at nødvendig behov kan bli dekket. Miljødirektoratet påpeker at nødvendige gangbruer kan finansieres med midler fra post Tiltak i verneområder. ( ) Klima- og miljødepartementet slutter seg til vurderingene fra fylkesmannen og direktoratet. I verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark går det fram at nasjonalparken er vernet mot inngrep av enhver art, bl.a. bygging av bruer, jf. 3, 2. ledd, men forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til bygging av bruer, jf. 3, 4. ledd pkt. d. På samordningsmøte med Forsvarsbygg opplyste Miljødirektoratet v/ Olav Nord- Vardhaug bl.a.: Søknad om bruer behandles av nasjonalparkstyret som bl.a. må vurdere søknaden(e) i forhold til: Verneformål. Avveining av behov og fordeler / ulemper for søkere og ev. andre brukere (friluftsliv) på kort og lang sikt. Fordeler / ulemper med kanalisering av ferdsel. Naturlige vadesteder. Antall bruer det er behov for, beliggenhet. Dimensjon. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: Side 9 av 11 30

37 - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger På grunn av transport av stein til nye landkar og materialer til ny bru over Svåne, må sannsynligvis den nye brua plasseres der eller i nærheten av der tidligere Nordre Grøna bru sto fram til I området ved tidligere Nordre Grøna bru er det ikke så mange andre egnede steder å bygge ny bru. Endelig plassering av ny bru over Svåne må gjøres på befaring i juni 2019 før arbeidene med den nye brua starter. Ved tidligere Nordre Grøna bru var det et vadested som det kan være mulig å få beitedyr til å gå over ved lav vannstand. Det er sannsynligvis en fordel for beitebrukere at ny bru over Svåne kommer i nærheten av dette vadestedet. Plassering av ny bru over Svåne der eller i nærheten av der tidligere Nordre Grøna bru sto tidligere, er også hensiktsmessig i forhold til ferdsel til og fra Svånåbu. Det må mures opp nye landkar på hver side av Svåne for å redusere spennet og korte inn brua, og det må sannsynligvis legges noe masse inntil landkarene for adkomst opp på brua. Ny permanent bru bygd i tre, med rekkverk, bærebjelker og tredekke over brua dimensjonert for beitedyr og med innvendig bredde på 130 cm som gjør det mulig å kjøre over brua med ATV, er i samsvar med retningslinjene for nye bruer i kgl. res Grinder i hver ende av brua, er en fordel for å hindre beitedyr i å komme seg inn på brua, og korte ledegjerder inn på brua på begge sider, er en fordel når en evt. skal få husdyr til å gå over brua. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Bygging av ny bru over Svåne i Svånådalen, vil påvirke det åpne landskapet i denne delen av Svånådalen, men vil berøre resten av naturmangfoldet, bl.a. dyrelivet og økosystemet, forholdsvis lite. Når en ser bort fra påvirkningen på landskapet, vil effekten av påvirkningene ellers også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Bygging av ny bru over Svåne i Svånådalen, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter bygging av den nye brua, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går ut i fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når stein og materialer til ny bru skal fraktes inn, og materialrester skal fraktes ut av verneområdene, jf. 12. Side 10 av 11 31

38 Vurderingen i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, tilsier at effekten av det planlagte tiltaket, vil bli forholdsvis liten når en ser bort fra påvirkningen på landskapet. Det foreslås derfor at Dovrefjell nasjonalparkstyre kan gi tillatelse til bygging av ny bru over Svåne i Svånådalen. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Innlandet - Dovre kommune - Lesja kommune - Dovre fjellstyre - Lesja fjellstyre - Jora Beitelag - Statskog - Forsvarsbygg Side 11 av 11 32

39 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 9/ Sak - eventuelt kjørespor til Tverrfjellet - delrevisjon av forvaltningsplan - forslag til høringsutkast Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre sender Høringsforslag til nye / presiserte retningslinjer i forvaltningsplanen for transport til hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen på høring, etter godkjenning i Miljødirektoratet. Høringsfrist 6 uker, høring iverksettes ikke over sommeren. 2. Dispensasjoner som gjaldt til og med 2018 for kjøring på sporet til Tverrfjellet forlenges for sesongen 2019 uten enkeltvedtak for den enkelte søker. --- slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Høringsforslag til nye / presiserte retningslinjer i forvaltningsplanen for transport til hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen 2 Oppsummering av høringsuttalelser i forberedende høring 3 Uttalelse fra Kjell Stensheim (standarduttalelse fra flere) 4 Høringsuttalelse Oppdal 5 Uttalelse fra Sturla Sæther 6 Uttalelse fra Bjørn Smeby 7 Uttalelse fra Snøfjelltjønnin vei- og hytteforening 8 Uttalelse fra Trond Tronsgård 9 Uttalelse fra Erik R. Nehoel 10 Uttalelse fra Heidi Håker 11 Uttalelse fra Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø 12 Uttalelse fra Oppdal kommune v/ bygningsrådet 13 Uttalelse fra Ragnfrid Bjerke 14 Uttalelse fra Snøhetta Villreinutvalg Andre dokumenter 15. Sak 52/ Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Høring - Alternativer for transport til Tverrfjellet lenke til dokument Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 33

40 16. Høringsnotat alternativer for transport til hytter ved Tverrfjellet (vedtatt i sak 52) lenke til dokument 17. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten - Saksopplysninger Høring I sak 52/2018 (se dokument 15) sendte nasjonalparkstyret saken ut på en foreløpig høring med fire alternativer og noen tilleggsspørsmål med frist for svar 1. mars. Omlegging av systemene hos Fylkesmannen ved årsskiftet (nede ) forsinket utsendingen og administrasjonen forlenget derfor fristen til 10. mars. Høring ble sendt til hytteeiere med adresse Snøfjellstjønnvegen og aktuelle instanser. Videre ble høringen lagt ut på vår hjemmeside og annonsert i lokalavisene. Høringsuttalelsene er oppsummert i vedlegg 2. Her framgår også samtlige mottakere og hvilke av disse som ikke har svart. De fleste av hytteeierne (til dels flere per hytte) har sendt et ferdigskrevet brev (vedlegg 3) dette er kun vedlagt en gang. De uttalelser som skiller seg fra dette er vedlagt, med unntak av en som var så kort at den er sitert i sin helhet. Det samme gjelder øvrige uttalelser. Det er 36 hytter (pluss 3 naust langt inne i fjellet) med adresse til veien, det er kommet inn høringssvar fra 21 av disse. 18 av hyttene ligger langs det kjørsporet som ikke er omtvistet og berøres ikke av utfallet av høringen, det har kommet svar fra 13 av disse, fra enkelte hytter har flere personer med tilknytning til hytta sendt inn svar. Det er 7 hytter som sokner direkte til den omstridte delen av sporet, det kom svar fra 5 av disse (3 svar fra en hytte). Fra de 5 hyttene som ligger videre over mot Åmotsdalen kom det 2 svar og fra de 6 videre inne i fjellet (Håmmårbekktjønna, Åmotdalsryggen, Flatbekktjønna) kom 1 svar. Fra offentlige institusjoner og andre organisasjoner kom svar fra oppdal kommune, villreinnemnd og-utvalg, Bygdeallmenningen (grunneier) og veg- og hytteeierforeninga. Fylkesmannen, turistforeningene og naturvernorganisasjonene har ikke avgitt svar. Gjennomgang av svar Nedenfor en grov oppsummering, detaljer finnes i vedlegg 2 og i de vedlagte uttalelsene. Samtlige (5 av 7) hytteeiere ved Tverrfjellet som har uttalt seg går inn for alternativ 2 dvs. at sporet kan benyttes på samme vilkår som dagens godkjente kjørespor som stopper ved «Fagerhaugbua». Noen oppgir det bare kjøres forbi Fagerhaugbua når tvingende nødvendig. Det samme gjelder hytteeierne (13 av 18 har svart) langs det godkjente kjøresporet - disse blir ikke berørt av utfallet av en eventuell endring av forvaltningsplanen. De aller fleste har svart med samme prefabrikkerte svar, og støtter uttalelsen fra vei- og hytteeierforeninga. En hytteeier sier han ikke aksepterer restriksjoner på sin kjøring. En annen etterlyser begrensing i antall turer og oppfølging og kontroll av dette og peker på at kommunen bør gi flere turer opp til Pershøflata, dette vil redusere behov for kjøring videre. Få med hytter lenger inne i fjellet (2 av 11) har svart. Én mener at disse hytteeierne bør få kjøre inn til Tverrfjellet, én har ikke kommentert dette. En av disse (med hytte også v/ Tverrfjellet) mener det bør åpnes for barmarkstransport til hyttene innafor Tverrfjellet langs den gamle leden til Åmotsdalen. Eier av nr. 796 «Halvferre», ved delvis gjengrodd «sidespor», ønsker å kunne nytte dette til materialtransport. Side 2 av 7 34

41 Noen hytteeiere (Tverrfjellet og lenger ut) mener de med hytte lenger inn enn Tverrfjellet bør kunne kjøre helt inn, de fleste har ikke kommentert dette. De fleste hytteeierne er negative til alternativ 1 (felles traktortur) og mener dette vil gi store terrengskader, spesielt opp Pershølia (utafor NP). De er samtlige negative til alternativ 0 (ikke endring av hva som er godkjent kjørespor, kun skutertransport innenfor «Fagerhaugbua»). De er også negative til alternativ 3 (kun sommerturer) og mener de trenger transport både sommer og vinter. En hytteeier ved Tverrfjellet skiver at alle hytteeiere er enige om at sporet innover til Tverrfjellet kun brukes om tvingende nødvendig. Oppdal bygdeallmenning OBA ønsker at sporet til Tverrfjellet godkjennes for barmarkstransport (alt.2). Sommertransport i perioden og vinter (3. påsked.). De 11 hyttene lenger inn bør stoppe ved «Fagerhaugbua» / «Orkelboghytta». ( Snøfjelltjønnin vei- og hytteeierforening SVHF peker på at sporet er del av den gamle ferdselsveien mellom Dindalen og Åmotsdalen og ble kjørt med motorkjøretøy fra 1959-tallet. Videre at tillatelsene som har vært gitt har vært uklare og tolkbare og at forskjellsbehandling oppleves urettferdig, at det må brukes sunn fornuft og alt alternativ 2 vil gi redusert ressursbruk i forvaltningen. De mener det er ensidig å kun vurdere alternativene opp mot verneformål. De mener alternativ 0 (kun vintertransport) er umulig når det skal transporteres materialer til større vedlikehold pga. lagringsproblem, løsning med traktor (alt 1) avvises med samme begrunnelse som referert foran. Kun sommertransport (alt 3) uholdbart fordi hyttene brukes mer om vinteren nå enn før dette må hensynstas. SVHF viser videre til godkjenning av kjøring inn til Tverrfjellet fra Miljødirektoratet / nasjonalparkstyret og kommunen for 2018, at det er urimelig å forskjellsbehandle og at miljøvernministeren i 2003 (spørretimen) sa at hyttene skal kunne brukes. Snøhetta villreinutvalg SVRU anbefaler alternativ 1 - koordinert traktortransport kombinert med svært begrenset skutertransport til de 7 hyttene på Tverrfjellet og 11 lenger inn. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø VNSK anbefaler alternativ 0 ut fra hensynet til reinens passasje til Soløyfjellområdet. Oppdal kommune bygningsrådet anbefaler alternativ 2 med 2 bilturer og 2 skuterturer. Kommunen slutter seg til foreslått trase og sluttpunkt som vist i kart i høringsutkast. Direktoratet bes om å endre ordlyd i forskrift til «eksisterende kjørespor til Snøfjellstjønna / Tverrfjellet». De 11 hyttene lenger inn bør stoppe ved «Fagerhaugbua» (som den kaller «Orkelboghytta). Innstillingen var å anbefale alternativ 0, falt med 2 mot 4 stemmer. De aller fleste er enige i kjøretidene i høringsutkastet. Noen har også uttalt seg om kjøretider om vinteren, og anbefaler / 3. påskedag. Dette var imidlertid ikke tema i forberedende høring. Naturgrunnlag verneverdier «Horisont Snøhetta» angir «Soløyfjellet», som ut fra kartfestingen er området fra Søndre Snøfjellstjønna over til Åmotsdalen, som fokusområde av lokal betydning, dvs. der inngrep og forstyrrelser kan begrense villreinens lokale bruk av områdene. Området er viktig for reinens passasje mellom hovedområdene i Snøhetta villreinområde og fjellområdene nordøst for Åmotsdalen, nordvest for Snøfjellstjønna-Tverrfjellet og mot Oppdalsbygda i øst og nord området kalles ofte Soløyfjellet. Dette var hovedbeiteområde om vinteren for hele stammen i Snøhetta vest på store deler av 1980-tallet og har seinere vært sporadisk besøkt jf. satellittobservasjoner og sporobservasjoner seinest i påska i år. Dette er typisk for reinens sirkulerende bruk av områdene i langsiktig tidsperspektiv. Horisont Snøhetta sier om dette fokusområdet: «I tillegg til å finne vinterbeiter på platået øst for Snøhettamassivet har reinen i Snøhetta også en del gode vinterbeiter på begge sider av Åmotsdalen. Soløyfjellet som ligger som et tangeområde nord for Åmotsdalen er et slikt viktig vinterbeiteområde. Tilgangen til dette vinterbeiteområdet avskjæres av Snøfjellstjønna, og området her er preget av en god del ferdsel og hytter. Vi anser dette som et sårbart og viktig trekkområde for reinen i Snøhetta, Side 3 av 7 35

42 og har derfor satt betydningen av dette området relativt høyt. Bruk av veg, hytter, turiststi og merka snøscooterløype er dokumentert å være relativ beskjeden senhøstes og vinterstid, men ser likevel ut til å redusere reinens tilgjengelighet til dette tangeområdet. Vi anbefaler at situasjonen følges videre, og at det legges særlig vekt på området mellom Snøfjellstjønna og Åmotsdalen som så langt ser ut til å være mest brukt av villrein.» Det er altså området med det omdiskuterte kjøresporet og videre sørover mot Åmotsdalen som er viktigst, særlig seinhøstes og gjennom vinteren. Det er ikke kjent andre spesielle, viktige eller sensitive forekomster av arter eller naturtyper som berøres av sporet. Fravær av inngrep, som veier og kjørespor, er viktig for verneformålet i en nasjonalpark. Gjeldene norske kriterier for verneområder tilsier at det ikke skal være veier i nasjonalparker, jf. verneplanprosessen for Hjerkinn skytefelt, der Snøheimvegen ikke kunne inkluderes i nasjonalparken men ble lagt i et landskapsvernområde med biotopvern. Som flyfoto viser, har det skjedd en markert oppgradering av sporet fra «Fagerhaugbua» til Tverrfjellet etter at området ble inkludert i nasjonalparken i Dette har aldri vært godkjent av forvaltningsmyndighetene. Videre behandling Meningen var å behandle denne saken i møte i nasjonalparkstyret 8.april og få gjennomført godkjenning av høringsforslaget i Miljødirektoratet og påfølgende høring med sluttbehandling i neste styremøte 24.juni. Planen var så at søknader fra berørte hytteeiere langs sporet til Tverrfjellet ville bli behandlet straks etterpå i tråd med dette. Alle tillatelser / dispensasjoner her gikk ut etter sesongen. I og med styremøtet ble utsatt til 3. mai, kan ikke dette gjennomføres, styret må da ta stilling til en midlertidig ordning for disse hytteeierne. En kjenner ikke behandlingstiden i direktoratet, så det er vanskelig å sette en høringsfrist nå. Hjemmelsgrunnlag Delegering Saken dreier seg om endring av forvaltningsplan, noe som ligger til styret. Verneformål forskrift Sitat av relevante deler av forskriften «1.Formål Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Videre å ta vare på: a) Et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem og naturlig biologisk mangfold med bestander av arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn, naturtyper og geologi. b) kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora c) elveslettelandskap med kroksjøer, meandrerende elv og åpne sandområder d) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder e) vakre og egenartede landskap f) store alpine fjellmassiv omkring Snøhetta g) særpregede kvartærgeologiske forekomster h) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. ( ) Side 4 av 7 36

43 9.Forbud mot motorferdsel Motorferdsel på land, i vann og i luft under 300 meter fra bakken er forbudt. ( ) [3. ledd:] Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: ( ) b) nødvendig bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller nødvendig motorferdsel på barmark i forbindelse med jordbruksdrift og transport av ved, varer, utstyr og materialer langs kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn og Nedre Vårstigseter ( ) g) bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter h) bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold, drift og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger ( ) m) motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn og Nedre Vårstigseter. ( ) 12 Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet.» Forvaltningsplan Eksisterende retningslinjer for transport til dette området framgår av vedlegg 1 (og av dokument 19). Forvaltningsplan skal som det framgår godkjennes av direktoratet. Direktoratets retningslinjer tilsier også at høringsforslag skal godkjennes før de sendes på høring. Vurdering De enkelte argumentene i uttalelsene er vurdert mer i detalj i vedlegg 1. Valg av alternativer til endelig høring. Skal man legge høringsuttalelsene til grunn med samme vekt for alle, er det åpenbart alternativ 2 som vinner. Imidlertid kan ikke flere uttalelser fra brukere av samme hytte tillegges mer vekt enn en uttalelse fra eier av en annen hytte, og uttalelser fra hytteeiere som ikke blir berørte blir å se på først og fremst som støtteuttalelser til de som blir berørt. SVHF og hytteeiernes uttalelser er i stor grad sammenfallende selv om SVHFs uttalelse er mer detaljert. En faginstans for villrein (SVRU) mener alternativ 1 bør velges, men den andre (VNSK) går for alternativ 0. Kommunen og OBA (grunneier) går for alternativ 2, som hytteeierne. Faginstansene, kommunen og grunneier er enige i at de med hytter innover i fjellet skal stoppe ved «Fagerhaugbua». Få av de med hytter lenger inn har gitt høringssvar, det må tolkes dithen at der aksepterer dagens løsning. Det er enighet om periode for kjøring. En uttalepart peker på behov for bedre oppsyn. Dette aktualiserer en sak vi har drøftet internt og med SNO tidligere: Nytt vilkår i tillatelser for motorferdsel med bil/traktor om at kjørebok skal ligge synlig under frontruta i bilen når det kjøres / parkeres i medhold av dispensasjon, og slik at korrekt utfylling kan kontrolleres utenfra. Dette er en velkjent ordning for parkeringsog bomveibilletter og burde være uproblematisk. Dette kunne vært gjennomført administrativt men i og med pågående høringsprosess er det greit å ta det med her. Ut fra dette foreslår forvalter å sende på høring to alternativer i prioritert rekkefølge: Side 5 av 7 37

44 1. Alternativ 0, dvs. at forskriften ikke foreslås endret og at forvaltningsplanen kun endres til å presisere at kjøresporet ender der det ender i dagens forvaltningsplan. Videre presiseres at hyttene på Tverrfjellet om de ønsker kan bytte en eller begge sommerturene med vinterturer. 2. Alternativ 2, dvs. at forskriften foreslås endret til «eksisterende kjørespor til Snøfjellstjønna / Tverrfjellet» og at sporet inn til foreslått parkering ved Tverrfjellet, uten sidespor, godkjennes for bruk av de hyttene som sokner til det, på samme vilkår som hyttene lenger ut. 3. For begge alternativ foreslås følgende endringer: a. At hytter lenger inn (til Åmotdalsryggen / Flatbekktjønna) får kjøre til «Fagerhaugbua» tas inn som presisering i tråd med dagens praksis). b. Kjøresporet kan brukes fra 1. juli til dagen etter siste dag i reinsjakta. c. Utfylt dispensasjon skal ligge synlig under frontruten ved kjøring på og parkering langs kjøresporet. Høringsdokumentet er utarbeidet ut fra overstående. Proriteringsrekkefølgen har to årsaker: Formelt. Styret kan ikke vedta strengere retningslinjer enn det sender på høring. Om rekkefølgens byttes, kan ikke alternativ 0 velges etter høringen. Da velger styret i realiteten bort det alternativet før høringen. Faglig: Alternativ 0 ivaretar verneverdiene best og det er dette som er forvalters og styrets primære oppgave. Det er derfor faglig korrekt å prioritere dette først. Nærmere begrunnelse for den faglige vurderingen: - Det er to verneverdier som er berørt her «leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder» og «å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde» - Begge faginstansene på villrein går i mot at sporet til Tverrfjellet får samme status som dagens godkjente kjørespor, selv om villreinutvalget godtar koordinert transport med traktor (som i Tjønnglupen). - Tekniske inngrep er i utgangspunktet ikke ønsket i nasjonalparken. Det aktuelle sporet er blitt vesentlig utbedret og mer synlig i terrenget etter at området ble vernet, uten godkjenning. Det er betenkelig å gjennom forvaltningsplanen å godkjenne dette i ettertid. - En del uttaleparter argumenterer med rettferdighet i forhold til hytteeiere langs det godkjente sporet. Dette kan ikke påberopes man kan ikke ut fra et rettferdighetsargument kreve samme infrastruktur for en hytte uavhengig av hvor langt inne i fjellet den ligger. Det å ligge langt inne i fjellet er en kvalitet som de nærmere bygda ikke kan oppnå. - En del uttaleparter legger vekt på kanaliseringseffekten av sporet. Denne er ikke avhengig av at det kjøres der, det vil uansett bli liggende som en sti. - Hytteeierne mener dagens bruk, som er større enn tidligere, forutsetter tilgang med kjøretøy begge sesonger. Kun vintertransport går ikke pga. at man ved større vedlikehold ikke kan lagre materialene tilfredsstillende. Til dette er å si at endret bruk etter vernetidspunktet (2002) ikke er noe argument for utvidet adgang til motorisert transport. Videre er det mange hytter i norske fjell som både er bygget og vedlikeholdes kun med vintertransport, dette er fullt mulig, om enn noe mer tungvint enn sommertransport. I tillegg er helikopter en mulighet. Ordning for de 7 hytteeierne langs sporet inntil saken er ferdig Forvalter foreslår at løyvene for disse forlenges for 2019 uten enkeltvedtak. Det har vært eierskifte på i alle fall en av hyttene, denne må tas som delegert sak for 2019 med samme vilkår som øvrige. For hytteeiere langs det godkjente kjøresporet og de med hytter innover i Side 6 av 7 38

45 fjellet innebærer ikke noen av forslagene endringer i forhold til i dag, disse behandles delegert for årene på vanlig måte. Side 7 av 7 39

46 Forvaltningsplan for verneområdene i Dovrefjell delrevisjon: Høringsforslag til nye / presiserte retningslinjer for transport til hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen Saken har vært på innledende høring med bakgrunn av høringsnotat behandlet av nasjonalparkstyret sak 52/2018 med høringsfrist Samtlige eiere av hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen og relevante offentlige institusjoner og andre organisasjoner ble varslet i brev, i tillegg til at høringen ble annonsert i lokalavisene og lagt ut på vår hjemmeside. Høringsdokumentene i innledende høring kan leses på vår hjemmeside (lenke) og legges ikke ved. Innkomne merknader fra den innledende høringsrunden er oppsummert i eget notat (lenke) Ut fra dette fremmes nå etter behandling i nasjonalparkstyret sak XX/2019 (lenke) forslag til endringer i de aktuelle deler av forvaltningsplan for Dovrefjell i to alternativ, i prioritert rekkefølge. Når det strengeste alternativet prioriteres først, har dette to årsaker: Formelle årsaker etter høring kan nasjonalparkstyret lempe på det som er forslått, men ikke stramme inn. Det er det alternativ som i størst grad vil ivareta verneverdiene, jf. vedtektene for styret og forvalters arbeidsinstruks. Videre (felles begge alternativ) legger vi opp til at hytter videre inne i fjellet kan kjøre til nr. 704 «Fagerhaugbua», det defineres kjøreperioder sommer og vinter og det gis et generelt vilkår (også andre veier / kjørespor) om synlig plassering av utfylt kjørebok når man kjører inn i verneområder der dispensasjon kreves. Oppsummert: Alternativ 1 tilsvarer 0-alternativet i foreløpig høring og fremmes som prioritert alternativ. Dette alternativet innebærer at sporet innenfor Snøfjellstjønnvegen 704 «Fagerhaugbua» går ut av bruk. De 7 hyttene som ligger til dette sporet kan enten få 2 turer på kjøresporet hit, eller erstatte en eller begge disse turene med skuterturer om vinteren. Alternativ 2 er sekundæralternativet og tilsvarer alternativ 2 i foreløpig høring. Dette innebærer at den godkjente strekningen av kjøresporet forlenges til Tverrfjellet, uten sidespor. De 7 hyttene som ligger til denne delen av sporet kan da bruke det på samme vilkår som hyttene lenger ut dvs. 2 barmarksturer på kjøresporet (og 2 skuterturer). Felles for begge alternativ Praksis med kjøring til nr. 704 for hytter videre innover i fjellet opprettholdes, for hytter til og med Åmotdalsryggen og Flatbekktjønna. Hytter lenger inn har ikke fått tillatelse til kjøring hit tidligere (det har vært en søknad) og dette bør opprettholdes. Det tillates ikke kjøring til Tverrfjellet for disse, heller ikke i alternativ 2, dette ville i tilfelle gitt en vesentlig økning i motorisert ferdsel til Tverrfjellet. Avgreininga til Pøla inkluderes i kart over godkjent kjørespor (avgjort tidligere). Kjøreperiode settes til / 3. påskedag om vinteren og 1.7, - dagen etter villreinjaktas slutt om sommeren. Kjøreboka legges i frontruta synlig for kontroll, som for betalt parkering og bomveier. Stedsnavnet brukt i teksten er Snøfjellstjønna, det er det korrekte ifølge sentralt stedsnavnregister. Videre heter nr. 704 «Fagerhaugbua» («Orkelboghytta» ble feilaktig brukt i foreløpig høring). 40

47 Alternativ 1 forslag til endringer i forvaltningsplanen Dette er det mest restriktive alternativet, og tilsvarer 0-alternativet i innledende høring. Dagens forvaltningsplan, Retningslinjer for motorferdsel på vinterføre s.85 ( ) Snøfjellstjønna Det kan gis tillatelse til inntil 2 vinterturer per hytte. får følgende tilføyelse: For hyttene ved Tverrfjellet med adresse Snøfjellstjønnvegen 796, 825, 844, 849, 851, 853 og 855 kan en eller to av turene på kjøresporet om sommeren byttes i en eller to ekstra skuterturer om vinteren. Dagens forvaltningsplan, Retningslinjer for motorferdsel på barmark s. 86 ( ) Nasjonalparken Det kan gis inntil 2 turer for ordinær transport til hytter ved Snøfjellstjønna etter eksisterende kjørespor. Ved spesielle behov kan dette utvides for enkelte år. Dispensasjoner kan gis for en fireårsperiode. får følgende tilføyelser: Kjøresporet til Snøfjellstjønna slutter der det ble godkjent i forvaltningsplan av 2006, dvs. ved Snøfjellstjønnvegen 704 «Fagerhaugbua». For hyttene ved Tverrfjellet med adresse Snøfjellstjønnvegen 796, 825, 844, 849, 851, 853 og 855 kan en eller to av turene på kjøresporet om sommeren byttes i en eller to ekstra skuterturer om vinteren. Hytter videre inne i fjellet med adresser Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001 og 1033 kan få tillatelse til å bruke kjøresporet til nr. 704 på samme vilkår som hytter som sokner direkte til kjøresporet. Parkering skal skje ved nr. 552 eller 704. Dette omfatter ikke buer og naust lenger inne i fjellet enn Åmotdalsryggen / Flatbekktjønna. Kart i forvaltningsplanen oppdateres med at godkjent kjørespor omfatter avstikkeren til «Pøla» (nr. 554 / 556). Kjøresporet kan brukes i perioden fra 1. juli til dagen etter siste dag i reinsjakta. Ved kjøring på og parkering langs kjørespor / veier der dispensasjon kreves skal kjørebok ligge synlig og lesbar under frontruta. Rubrikker for kjøring inn skal da være utfylt og vende opp. (Generelt vilkår alle veier/kjørespor.) Side 2 av 4 41

48 Alternativ 2 Dette alternativet tilsvarer med noen modifikasjoner alternativ 2 i innledende høring. Dagens forvaltningsplan, Retningslinjer for motorferdsel på vinterføre s.85 ( ) Snøfjellstjønna Det kan gis tillatelse til inntil 2 vinterturer per hytte. endres ikke Retningslinjer for motorferdsel på barmark s. 86 ( ) Nasjonalparken Det kan gis inntil 2 turer for ordinær transport til hytter ved Snøfjellstjønna etter eksisterende kjørespor. Ved spesielle behov kan dette utvides for enkelte år. Dispensasjoner kan gis for en fireårsperiode. får følgende tilføyelser: Kjøresporet godkjennes inn til Tverrfjellet, avsluttet med parkering posisjon 62,478 N, 9,367 Ø jf. kartvedlegg under (forlengelse rødstiplet). Inntil Miljødirektoratet (eventuelt) har endret forskriften i tråd med dette, må de aktuelle hytteeiere få dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. Kjøresporet kan nyttes for hyttene ved Tverrfjellet med adresser Snøfjellstjønnvegen 796, 825, 844, 849, 851, 853 og 855fram til hensiktsmessig parkering umiddelbart inntil sporet for den enkelte hytte, eller endepunkt. Det kan ikke kjøres lenger enn det som korresponderer med egen hytte. Hytter videre inne i fjellet med adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001 og 1033 kan få tillatelse til å bruke kjøresporet til nr. 704 på samme vilkår som hytter som sokner direkte til kjøresporet. Parkering skal skje ved nr. 552 «Pøla» eller 704 «Fagerhaugbua». Dette omfatter ikke buer og naust lenger inne i fjellet enn Åmotdalsryggen / Flatbekktjønna. Kart i forvaltningsplanen oppdateres med at godkjent kjørespor omfatter avstikkeren til «Pøla» (nr. 554 / 556). Kjøresporet kan brukes i perioden fra 1. juli til dagen etter siste dag i reinsjakta. Side 3 av 4 42

49 Ved kjøring på og parkering langs kjørespor / veier der dispensasjon kreves skal kjørebok ligge synlig og lesbar under frontruta. Rubrikker for kjøring inn skal da være utfylt og vende opp. (Generelt vilkår alle veier/kjørespor.) Forskriftsendring Om dette blir endelig alternativ, vil Miljødirektoratet bli anmodet om å ende forskriften for nasjonalparken slik: 9.Forbud mot motorferdsel Motorferdsel på land, i vann og i luft under 300 meter fra bakken er forbudt. ( ) [3. ledd:] Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: ( ) b) nødvendig bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller nødvendig motorferdsel på barmark i forbindelse med jordbruksdrift og transport av ved, varer, utstyr og materialer langs kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn / Tverrfjellet og Nedre Vårstigseter ( ) g) bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter h) bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold, drift og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger ( ) m) motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av kjøresporene til Søndre Snøfjelltjønn / Tverrfjellet og Nedre Vårstigseter. ( ) Side 4 av 4 43

50 Arkivref: 2019/ Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar Tabellen angir hvem som er hytteeiere som sokner til aktuelt kjørespor (gult uthevet hyttenummer i kolonne «Adr» grønt her er hytter lenger inn i fjellet) også hytteeiere lenger ut har uttalt seg. Kolonne # angir journalpostnr i saken dette er uthevet der uttalelsen er vedlagt. Hytteeierne har levert et ferdig utformet brev dette oppsummeres og legges ved kun en gang og eventuelle tilleggskommentarer medtas om slike finnes. # JNR Adr Hvem Std. brev? Kjell Stensheim Alt. Høringsmerknad Forvalters merknad («Høringsforslag» henviser til det forvalter legger fram til behandling) Ja 2 Dette er standardbrevet fra hytteeierne (1) Kjøresporet bør bestå. Det har en kanaliserende effekt på alle typer trafikk på bar mark i tillegg til motorkjøretøy økende trafikk av syklister og fotturister mellom Dindalen og Åmotsdalen. (2) Negativ til traktor (alt 1), mener det vil gi større terrengskader, støy og koordineringsproblemer. (1) Dette er spørsmålet i høringen. Det fremmes et alternativ uten kjørespor, og et med, i endelig høringsrunde, drøfting mellom disse framkommer i saken og høringsforslaget. Kanaliseringseffekten er ikke knyttet til at det kjøres bil eller traktor. (2) Det er god bæreevne på kjøresporet, og det er kjørt traktor med gruslass i samband med vedlikehold uten at dette er oppgitt å gi problemer. (3) Alternativ med kun sommerturer (3) er useriøst trenger transport også om vinteren for lang transportfri periode (20.9. ca.1.7.) (4) Alt 0 ikke kommentert utover at det er lite praktisk ut fra nåtidens bruk. Støtter uttalelse fra SVHEF. (3) Alternativet blir ikke med i høringsforslaget. Men bør være fullt gjennomførbart. (4) Det er primært hensyn til verneverdiene i nasjonalparken, ikke hva som er mest praktisk for hytteeiere som skal legges til grunn for forvaltning av nasjonalparken. Det er en god del hytter både i parken og elles i landet som kun har mulighet for motorisert transport om vinteren eller kun om sommeren. På den annen side er det om vinteren konflikt med villrein er størst i dette området. 44

51 Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar # JNR Adr Hvem Std. brev? Alt. Høringsmerknad Forvalters merknad («Høringsforslag» henviser til det forvalter legger fram til behandling) Hans Gunder Ja 2 Som #4 Som #4 Myran 6 Oppdal Bygdeallmenning (1) Se merknad (1) og (4) til uttalelse # Sturla Sæther Nei 2 (1) Ønsker at kjøresporte til Tverrfjellet godkjennes for barmarkstransport (alt.2). (2) Flere skuterturer og mer aktivitet om mer forstyrrende for villreinen enn noe transport på barmark i sommerhalvåret. Dette bør begrenses til perioden 1. juli til 20. september, og transport med snøskuter til perioden 1. februar 20. april (3.påskedag). (3) Eiere av buer lenger inne i bør kunne fortsette å kjøre inn til «Orkelboghytta», det har stor betydning for utøvelsen av villreinjakta. Jegerne bør ikke ha behov for å benytte kjøresporet helt inn til Tverrfjellet. Nei 2 (1) Som #4, men vesentlig utdypet for de enkelte punkter. Jeg viser til vedlegg. I tillegg: (2) Også de med hytte lenger inn bør få nytte sporet inn til endepunkt ved Tverrfjellet. (3) Enig i foreslåtte kjøretider (4) Mener det må kunne åpnes for kjøring i terreng fra kjørespor til hytter for hytter videre innover langs den gamle leden (2) Dette legges til grunn i alternativ 2 i høringsforslaget (jaktslutt i stedet for 20.sept.). (3) Dette legges til grunn i begge alternativ i høring. Forskriften av 2002 har ikke hatt og forskrift av 2018 har ingen hjemmel for andre enn hytteeiere (villreinjegere). Allerede å inkludere hyttene innover i fjellet i begrepet «ved søndre Snøfjellstjønna» slik praksis har blitt er å dra det langt. Som grunneier kan jo også allmenningen nekte disse å kjøre lenger. (1) Se merknad til #4 (2) Dette vil være en utvidelse i forhold til dagens praksis, der man allerede drar regelverket langt. (3) (4) Det har aldri vært gitt tillatelse til dette fra vernemyndigheten, og det er ikke hjemmel for å tillate dette. Videre innover er det kun nokså utydelig sti som vil bli omdannet til kjørespor om det blir kjørt. Vurderes uaktuelt. Side 2 av 11 45

52 Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar # JNR Adr Hvem Std. brev? Alt. Høringsmerknad Forvalters merknad («Høringsforslag» henviser til det forvalter legger fram til behandling) Øystein Ja 2 Som #4 Som #4 Storholm Bjørn Smeby Nei 2 (1) Som SVHF (#10), i tillegg: (2) Viser til at gammelt traktorspor (sist brukt høst 2015) går opp til hytta hans («Halvferre») og er foreslått «ut av bruk». Sporet trengs ved materialtransport. 10 SVHF (Snøfjell tjønnin vei og hytteforening) (3) Likebehandlingsprinsipp i tilsier samme bruksstatus som andre traktorspor med tilknytning til Snøfjellstjønnvegen. Nei 2 (1) Viser til at dette er del av gammel ferdselsveg Dindalen Åmotsdalen. Striden oppsto da forvaltningsplanen ble innført. Kjøretraseen har blitt brukt [med motorkjøretøy] siden 1950 tallet da de første hyttene ble bygd. (2) Uklare tillatelser siden 1990 tallet har blitt tolket til å kjøre helt fram jf. høringsnotat. Opptatt av at forskjellsbehandling oppleves urettferdig og at det nå brukes sunn fornuft. (3) Vil også gi redusert ressursbruk (alt 2) i forvaltning. (1) Se #10 (2) Forrige eier opplyste 2016 at han ikke hadde kjørt siden Ny tillatelse gitt 2016, den åpnet for kjøring, men kjørebok aldri returnert. Sporet er i ferd med å gro igjen. Her må en basere seg på skuter eller helikopter for det som skal til døra. Noe hytteeiers representant var enig i ved befaring i fjor. (3) Man kan ikke kreve likhet for infrastruktur og se bort fra ulikhet i passering. Hytteeier har muntlig vært stilt i utsikt å kunne få tomt nær kjøresporet nærmere tjønna men var ikke interessert. Ingen avstikkere utenom den til «Pøla» er godkjent. (1) Det faktiske er det ikke uenighet om. men fra 1977 (motorferdselloven) til man begynte å søke (ca. 1990) skjedde kjøring ulovlig. Kommunen prøvde også å stoppe oppgradering av sporet og juridisk sett er en del av arbeidet som ble gjort og kjøring på denne delen av sporet i bestefall tvilsomt. (2) Tillatelsene har i en del tilfelle gitt rom for tolkning, samtidig har det vært passivitet fra hytteeiernes / foreningens side i å klargjøre at det var noe spor her, ikke spilt inn i høring f.eks. (3) Antall søknader og saker vil være uendret. Side 3 av 11 46

53 Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar # JNR Adr Hvem Std. brev? Alt. Høringsmerknad Forvalters merknad («Høringsforslag» henviser til det forvalter legger fram til behandling) (4) Stiller spørsmålstegn ved at alternativene i høringsnotat kun vurderes mot verneformål dette er for ensidig. (5) Alt. 0 vintertransport: Mener vintertransport ikke er mulig ifm større vedlikehold / materialtransport da lagring til sommeren er problematisk. Kun brensel / proviant kan transporteres om vinteren. (6) Alt 1 traktor. Som #4. (7) Alt 3 kun sommertransport. Uholdbart ut fra lang periode uten transport og at man om vinteren kan transportere til døra. Omfanget av bruk nå er mye større enn før og det må hensynstas. (8) Viser til miljøvernministeren 2003 om at hyttene skal kunne brukes. (9) NPS / miljødir / kommunen har for 2018 godkjent kjøring etter alt 2. (10) Det er urimelig og urettferdig å forskjellsbehandle hyttene i området mhp. transportmuligheter. (11) Spørsmål om periode for kjøring og om og hvor langt kjøring for hytter lenger inn bør tillates anses som besvart i det foregående. (4) Forvaltning av verneområder skal skje innenfor rammen av verneformålet. Kun det som ikke strider mot verneformålet kan tillates. Vern er nettopp det ordet sier vern mot bl.a. inngrep og virksomhet som motorferdsel. (5) Det er en god del hytter både i parken og ellers i landet som kun har mulighet for motorisert transport om vinteren eller luftveien. Mange fjellhytter er bygd med kun vintertransport. (6) Se # 4 (7) Det bør være mulig å transportere det som trengs enten vinter eller sommersesong. Økt bruk etter vernetidspunktet i 2002 kan ikke tillegges vekt. (8) Mulighet for bruk er ikke betinget av enkel motorisert frakt. Uttalelsen må sees i lys at daværende ministers hytte ikke har sommervei. (9) Direktoratet presiserte at dette ikke binder framtidig forvaltning. (10) Man kan ikke kreve likhet for infrastruktur og se bort fra ulikhet i passering. Et sted må veien slutte. (11) Det er noe uklart hva som menes her, men det er kommentert av flere andre. Side 4 av 11 47

54 Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar # JNR Adr Hvem Std. brev? Trond Tronsgård Per Henrik Vognild Inge Ketil Hokseng Alt. Høringsmerknad Forvalters merknad («Høringsforslag» henviser til det forvalter legger fram til behandling) Nei 2 (1) Urimelig å fjerne vei/kjørespor som har ligget der fra gamle dager og vært nyttet i alle år (alt. 0). Trenger fortsatt mulighet til marktranspor av tunge ting. Lufttransport uaktuelt i de fleste tilfelle og vintertransport lite hensiktsmessig i mange tilfelle. (2) Kanalisering av gående og syklende jf. #4 (1). (3) Traktor (alt. 1), som #4 (3) (4) Alt 2 er beste alternativ ut fra hytteeiernes behov / ønsker. (5) Alle hytteeiere er enige om at sporet fra Fagerhaugbua kun nyttes når tvingende nødvendig. (6) Alt 3 jf. #4 (3) (7) Kjøretid OK som i notat men best fra tørr trase til (8) Viktig med mulighet for transport både sommer og vinter. Nei 3 Alt. 3 passer best, men ser at 2 er best for de som bruker hytta hele året. (1) Status for sporet kan diskuteres. Det har vært en gammel ferdselsvei men motorferdsel etter 1977 og vedlikehold/ utbedringer etter 2002 er i en gråsone juridisk. Mange hytter andre steder betjenes med kun enten vintereller sommertransport. (2) Dette er ikke avhengig av at det kjøres. (3) Se # 4. (4) (5) Det er positivt. Ja 2 Som #4 Som #4. (14) JNR mangler (feilreg. slettet dokument?) (6) Se #4 (7) 1. juli bør være tidlig nok, om veien ikke er tørr da bør eier stenge. Slutt ved jaktslutt. (8) Kan diskuteres, om alternativ 2 vedtas er det ivaretatt. Til orientering Side 5 av 11 48

55 Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar # JNR Adr Hvem Std. brev? Haldor Toftaker Alt. Høringsmerknad Forvalters merknad («Høringsforslag» henviser til det forvalter legger fram til behandling) Nei 3 (Kopiert i sin helhet, legges ikke ved.) (1) Hytta ble bygd i siste halvdel av Den ble satt opp nettopp fordi det var veg til området. (2) Hytta skulle brukes først og fremst i forbindelse med reinsjakt, og mitt behov er først og fremst kjøring om sommeren. (3) Restriksjoner på kjøring har aldri vært akseptert av meg og vil heller ikke være det i framtida. (4) Skal det velges et alternativ i de forslag som fremmes vil det være alternativ 3 som er det nærmeste for mitt behov. (5) Jeg kan ikke se at det er behov for å legge begrensninger på turer, da det er svært begrenset for hvor mange turer jeg har behov for Erik Skjøtskift Ja 2 Som #4 Som # Ottar Ja 2 Som #4 Som #4 Furunes Olga Ja 2 Som #4 Som #4 Marie Rolvsjord Harald Ja 2 Som #4 Som #4 Gulaker Oddvar Blokhus Ja 2 Som #4 Som # Erik R. Nerhoel Nei 2 (1) Identisk med #4 (1). (2) Som #4 (2) og (3), forkortet. (3) Likhetsprinsipp bør vektlegges. (4) Tidspunkt for kjøring OK. (1) Tatt til orientering (2) Tatt til orientering (3) Kjøring som ikke skjer innenfor rammene i verneforskriften (dvs. i tråd med omsøkt og gitt tillatelse), kan medføre straffeforfølgelse om det blir oppdaget. (4) Tatt til orientering. (5) Regelverket må fange opp alle brukere og avveie ønsker om kjøring mot andre interesser og verneformålet. (1) Som #4. (2) Som #4 (3) Kommentert over #9 (3) og #10 (10) (4) Tatt til orientering Side 6 av 11 49

56 Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar # JNR Adr Hvem Std. brev? Alt. Høringsmerknad Forvalters merknad («Høringsforslag» henviser til det forvalter legger fram til behandling) Peder Hammerbekk Ja 2 Som #4 Som # , 556 Tanja Hammerbekk Ja 2 Som #4 Som # Sverre Storli Ja 2 Som #4 Som # Inger Hammerbekk Ja 2 Som #4 Som # Ingeborg Ja 2 Som #4 Som #4 Morken Ingebrigt Ja 2 Som #4, men reserverer seg mot (2) om traktor Som #4 Skarsem overkrysset i brevet ? Iren(?) Hammerbekk Ja 2 Som #4 Som # Svein Storli Ja 2 Som #4 Som # Robert Dørum Ja 2 Som #4 Som #4 31 Utgår (feil /dobbeltføring samme som 9) Arild Falksete Ja 2 Som #4 Som # Heidi Håker Nei 2 (1) Prioriterer alternativene i rekkefølge 2 sporet godkjennes, som langs godkjent kjørespor 3 sporet godkjennes, kun sommertransport 1 som Tjønnglupen 0 Kun vintertransport (evt luft) (2) Kjøreperiode (3) Hytter lenger inn bør få kjøre til Tverrfjellet (1) Tatt il orientering (2) Avslutning foreslås knyttet til jaktslutt (3) Uaktuelt, jf. kommentar til #6 (OBA) (3) Side 7 av 11 50

57 Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar # JNR Adr Hvem Std. brev? Rangfrid Bjerke 35 Dette er selve saken 36 Snøhetta Villreinutvalg Alt. Høringsmerknad Forvalters merknad («Høringsforslag» henviser til det forvalter legger fram til behandling) (1) Prinsipielt enig. Nei 2 (1) Ut fra verneformålet må ferdsel skje på naturens premisser. Viktig: Sommer eller vintertransport best for villreinen? (2) Alt 0 bør velges om vintertransport er mest skånsom og 3 om sommertransport er mest skånsom. (3) De med hytte innafor Tverrfjellet vil føle seg diskriminert om de ikke får samme tillatelser som de 7 ved Tverrfjellet. (4) Med begrensing på antall turer bør det bli mer effektiv registrering og kontroll av motorisert ferdsel og spesielt kjøringen om sommeren innafor Pershøa. Med effektiv kontroll kan aksepteres ekstra turer ved nedsatt helse og omfattende arbeid på hytter. (5).Om kommunen gir flere turer (3 4) opp til Pershøflata vil det redusere behov for kjøring videre. (6) Bør være start og sluttdato. Alltid noen som kjører før veien er tørr. Kan få snøfri vintre og muligheter for å kjøre i mai. Foreslår 1.2. til 20.4/3. pd. og Nei 1 (1) Anbefaler alternativ 1 (som Tjønnglupen) (2) Åpnes for svært begrenset skutertransport om vinteren for de 7 hyttene ved Tverrfjellet og de 11 lenger inn. (3) Periode 1.7. sluttdato villreinjakt og 1.2. til / 3.pd. Side 8 av 11 (2) Prinsipielt enig (3) Uaktuelt, jf. kommentar til #6 (OBA) (3). I tillegg har svært få (3 av 11) av disse avgitt uttalelse, tyder på det ikke er viktig for disse. (4) Prinsipielt enig, men praktisk vanskelig å løse. (5) Kommunen gir 5 turer til Pershøflata og 2 videre. (6) Dette tilsvarer høingsforslaget, bortsett fra at sluttdato sommer knyttes til jaktslutt. (1) På mange vis vil dette være aller beste løsning ut fra verneverdiene. Det bbør ikke være vanskeligere å organisere fellestransport til tverrfjellet enn til Tjønnglupen. (2) Ligger i begge alternativ i høringsforslaget. (3) Som høringsforslag. 51

58 Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar # JNR Adr Hvem Std. brev? 37 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Alt. Høringsmerknad Forvalters merknad («Høringsforslag» henviser til det forvalter legger fram til behandling) Se ellers uttalelsen for grunngiving. Nei 0 (1) Det er påvist å være store utfordringer med forstyrrelser i området. For å ivareta hensynet til villreinens vandringsmuligheter til og fra Soløyfjellet tilrår villreinnemnda primært at alternativ «0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport (evt. lufttransport)» velges. Dette tilrås for de 7 hyttene ved Tverrfjellet, og eventuelt for de 11 hyttene som ligger lenger inne i fjellet. (2) Snøskuter fra 1. februar til og med 20. april. Antall turer bør være lavt i dette området. Perioden for kjøring på barmark til «Orkelboghytta» bør maksimalt være fra 1. juli til og med 20, september. Se ellers uttalelsen for grunngiving. (1) Som høringsforslag 1. alternativ. (2) Som begge alternativ i høringsforslag. Side 9 av 11 52

59 Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar # JNR Adr Hvem Std. brev? 38 Oppdal kommune (bygn.rådet) Ingeborg Myrbekk Alt. Høringsmerknad Forvalters merknad («Høringsforslag» henviser til det forvalter legger fram til behandling) Nei 2 Sitat av vedtaket: (1) Alternativ 2. Sporet godkjennes, bruk som øvrige hytter i området i dag. Transport for de 7 hyttene ved Tverrfjellet løses som for hyttene ved dagens godkjente kjørespor med 2 skuterturer og 2 bilturer på kjøresporene som godkjennes vist i kartvedlegg side 20 i høringsnotat. Ved spesielle behov kan dette utvides for enkelte år. Parkering som i alternativ 1. (2) Retningslinjer forvaltningsplan: Traseen vises i kartet i kartvedlegget side 20. Godkjent kjørespor blir da helt inn til Tverrfjellet, avsluttet med parkering posisjon 62,478 N, 9,367 Ø. Miljødirektoratet anmodes om å endre forskriften slik at stedsangivelsen blir «Snøfjelltjønna/Tverrfjellet» (3) Hytter lenger inne i fjellet bør få kjøre til «Orkelboghytta» (704). Kjøretid / 3. pd. og 1.7. slutt villreinjakta. Se ellers uttalelsen for grunngiving. Rådmannens innstiling var alternativ 0. Ja 2 Som #4 Som #4 (1) Tatt til orientering. (2) Tatt til orientering. (3) Som #6 OBA (3) Side 10 av 11 53

60 Kjørespor Tverrfjellet oppsummering høringssvar Følgende har fått saken tilsendt men har ikke uttalt seg: Navn Adresse Postnr Poststed Nr Hytteeiere utenfor Tverrfjellet Andreas Hagen Sunndalsvegen Oppdal 517 Roar Ekle (Men merknad 12 gjelder samme hytte) Sunndalsvegen Oppdal 546 Hans Olav Sæther Sunndalsvegen Oppdal 575 Stein Olav Gravem Skolevegen Surnadal 702 Ole Torbjørn Orkelbog Vinkelvegen Oppdal 704 Hytteeiere Tverrfjellet Kristine Orset Stene Brøttemsvegen Klæbu 851 Bjørn Engelsjord Bredstigen Oppdal 844 Hytteeiere innafor Tverrfjellet Ola Duås Gottesvegen Oppdal 800 Gudbrand Sukke-Gulaker Sunndalsvegen Oppdal 802 Ivar Øien Moasagvegen Oppdal 804 Terje Volden Brennhaugvegen Oppdal 806 Reidun Synnøve Stølen Åmotsdalsvegen Oppdal 808, 810 Lars Hevle Hevlesvegen Oppdal 985 Ingebrikt Gorset Størvold Gardåråket Oppdal 999 Herdis Bjørndalseter Vikavegen Oppdal 1033 Offentlige instanser, organisasjoner Forum for natur og friluftsliv i Trøndelag Kjøpmannsgata STJØRDAL Fylkesmannen i Trøndelag Postboks STEINKJER Kristiansund og Nordmøre turistforening Postboks KRISTIANSUND Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag Sandgata TRONDHEIM Trondhjems turistforening Sandgata TRONDHEIM Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Side 11 av 11 54

61 55

62 UTSKRIFT AV MØTEBOK FOR OPPDAL BYGDEALMENNING I MØTE DEN: Medlemmer/varamedlemmer tilstede: SAK NR. : 7/19 Narve Hårstad JNR. : 10/19 Rolf Sverre Holum MØTESTED : Allmenningskontoret Solvor Forbregd Nils Petter Hårstad Tone Bjørgen Albert Bakk SAK : KJØRESPOR SØNDRE SNØFJELLSTJØNN - TVERRFJELLET. Vedlagt høringsnotat fra Dovrefjell nasjonalparkstyre med fire mulige alternativer for transport til hytter ved Tverrfjellet. Frist for å avgi høringssvar er 1. mars. VEDTAK: Styret i Oppdal Bygdealmenning ønsker at dagens kjørespor fra «Orkelboghytta» til hyttene ved Tverrfjellet godkjennes for barmarkstransport med bil/traktor, og at hytteeierne ved Tverrfjellet gis anledning til transport til sine hytter som foreslått i alternativ to i høringsnotatet fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Styret er av den formening at flere skuterturer og mer aktivitet om vinteren vil være mer forstyrrende for villreinen enn at det gis tillatelse til noe transport på barmark i sommerhalvåret. Transport med bil/traktor bør begrenses til perioden fra 1. juli til 20. september, og at det gis anledning til transport med snøskuter i perioden 1. februar 20. april /3.påskedag som fastsatt i dagens kjøretidsbestemmelser i Oppdal kommune. Praksisen med at eiere av buer lenger inne i fjellet har fått anledning til å kjøre inn til «Orkelboghytta» bør kunne fortsette og har stor betydning for utøvelsen av villreinjakta. Buene på Åmotsdalsryggen, Flatbekktjønna, Urdvatnet og Langvatnet brukes aktivt under villreinjakta, og muligheten for å kunne kjøre proviant/utstyr inn og kjøtt ut fra Snøfjellstjønna med bil/traktor har stor betydning for at jegerne kan utnytte jaktterrenget innover i Åmotsdalen. Jegerne bør ikke ha behov for å benytte kjøresporet helt inn til Tverrfjellet, og praksisen med stopp og parkering ved «Orkelboghytta» vil være et greit utgangspunkt for å gå videre inn til disse buene. 56

63 VEDTAKET VAR ENSTEMMIG RETT UTSKRIFT BEKREFTES. Oppdal, Ingolf Røtvei UTSKRIFT TIL: Dovrefjell nasjonalparkstyre 57

64 58

65 59

66 60

67 61

68 Dovrefjell nasjona I pa rkstyre Postadresse LILLEHAMMER Oppdal, OI9 HoRf NGSSVAR FRA SVHF - SAK ST 52120L81O.L2.20L8 - MRK t8ll49 SnOfjelltj6nnin vei og hytteeierforening (SVtlF) er interesseforeningen hytteeiere og brukere av SnOfjellstjgnnvegen i Oppdal. Som part isak ST 52/2018 har vi mottatt horingsnotat fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Notatet er utarbeidet av nasjonalparkforvalter med ref.2ot9/l498-3(432,3). SVHF gir her sitt horingssvar med relevante fakta i saken. Punkt I i hdrinesnotatet Vi gdr for alternativ 2; sporet godkjennes, bruk som til hytter langs dagens godkjente kjdrespor Vi mener dette alternativet er det eneste rette og gir folgende opplysninger og fakta nedenfor som grunnlag for virt valg. Det mi ogsi i fremtiden 6pnes for 6 gi kjoretillatelser flere turer ved serlige behov slik dagens regelverk 6pner for. Hele strekningen fra Dindalen til Tverrfjellet er opprinnelig en gammel ferdselsveg mellom Dindalen og Amotsdalen. Dette er historiske fakta som ogs6 forvalter skriver om i sitt horingsnotat under "Bakgrunn - oppsummering". Her bor likhetsprinsippet sielde for alle hvtteeierne lanes hele streknineen mellom Dindalen os Amotsdalenir det eielder bruk oe kioretillatelser. Alle mi erkjenne at kjoretraseen har eksistert og vert benyttet lenge f6r vernet kom, helt siden fra for 1950-tallet og utover da hyttene ble bygd. Generelt vil vi bemerke at striden om veien/kjgresporet inn mot Tverrfjellet oppsto allerede fra forvaltningsplanen ble innfort. Bdde vernemyndighetene og SVHF har tidligere skrevet om Srsaken til at denne ble utelatt. Utstedte kjoretillatelser fra bide kommunen (i nitti-6rene), Dovrefjellridet og Dovrefjell nasjonalparkstyre ble tolket som at tillatelse ble gitt til kjoring helt til Da ble kjoretillatelsene avsl6tt, noe som resulterte i flere klageomganger med det resultat at kjoring igjen ble tillatt. Dette er beskrevet i h6ringsnotatet. SVHF har ved flere tidligere anledninger uttalt at det korrekte og mest fornuftige er 6 ta denne kjoretraseen inn i den kommende revisjon av planen. Alle hytteeierner samstemte pi at det ble begdtt en urett ved 6 utelate disse ved opprettelsen av planen, og som de ikke kan godta. Ni er det derfor en god mulighet til 6 rette opp dette og yte rettferdighet. Derfor appellerer vi til 6 bruke sunn fornuft og gjore regelverket si enkelt som mulig. Med det mener vi at kjoretraseen helt fra Dindalen og inn til Tverrfjellet med avgreininger mi fi et likt regelverk slik vi anmoder om. Dette vil oppleves rettferdig for de involverte, og gi besparelser i ressursbruk for de som skal administrere kjpretillatelsene. De andre skisserte alternativene i h6ringsnotatet vil gi motsatt effekt. 62

69 Momenter mot 6 velge alternativ 0, l og 3 Generelt De skisserte alternativene i horingsnotatet lister opp momenter for og imot kun ut fra verneform6let. Vi har flere motforestillinger til disse vurderingene, men vil her bare presisere at dette b6r droftes pi et bredere grunnlag, da det ellers blir en for ensidig fremstilling for 6 kunne ta et best mulig standpunkt. Hervilvihevde at 6 bruke kjoretraseen som allerede ligger der, md vere det beste alternativet for bl.a. minst mulig forstyrrelse for vilt. Vi finner grunn til pd nytt 6 presisere at bl.a. villrein ikke reagerer p5 biltrafikk, men derimot pd for mye forstyrrelser av mennesker. pr i dag gdr det flere parallelle stier og trikk med forgreininger innover omrddet. Disse benyttes tilfeldig bdde av giende og syklende. Ved 5 tilrettelegge for og oppmuntre til 6 benytte kjoretraseen, vil en unngd skader i terrenget og forstyrrelse av vilt utenom denne. Dette gjelder for 6vrig hele SnOfjellstjOnnvegen. Derfor bor denne eksisterende kjoretraseen etter vdrt syn best6 i stedet for 5 lansere tanker om 5 revegetere, noe vi mener er et meget ddrlig alternativ. Alternativ 0 (kun vintertransport) Vi har tidligere forklart at det ikke er mulig 6 frakte inn alt utstyr om vinteren, da spesielt materialer og utstyr. Det meste av reparasjoner/vedlikehold p6 hyttene kan ikke utfores vinterstid. Hvor skal da dette oppbevares uten 6 ta store skader inntilsommeren kommer! Det kan ikke lagres inne i hyttene, og uthus finnes ikke. Alt som heter plastemballasje vil rives av og bl6se bort. I praksis er det kun ved, propan og proviant mv som er egnet til d fraktes inn vinterstid og som det er behov for. Derfor er det helt n0dvendig 6 frakte mye av dette helt inn i sommerhalvdret for 5 brukes der og da. 'Kun vinter transport' vil si at det kun kan fraktes inn tyngre utstyr fra februar til april, dvs i 2-3 mnd av 6ret. Det sier seg selv at dette ikke er holdbart for den enkelte, og dermed ikke et reelt alternativ som kan fungere i praksis for hytteeierne. Alternativ 1 (traktor) Bruk at tyngre ki4ret4y som traktor med tilhenger er ogsd et dirlig og tungvint alternativ som garantert vil gi st@rre terrengslitasje pi traseen. Derfor md dette unnga som alternativ da det ogs6 gir store problemer 6 gjennomfore i praksis for den enkelte med organisering etc. Det regner ofte i disse fjellomrddene og da er en i praksis avsk6ret fra 6 kjore (kjoring kun n6r det er t@rt). KjOring m6 derfor ofte planlegges med kort tidshorisont, noe som er meget vanskelig 5 fe til med fellestransport. SVHF har tidligere forklart mer utdypende ulempene med slik kjoring. Alternativ 3 (kun sommertransport) De fleste hytteeiere kan ikke kjore helt fram til hytta, og me etter alternativ 3 bare det som skal fraktes inn fra parkering til egen hytte. Dette alternativet vil ogs6 fore til at det ikke kan fraktes inn noe fra september ett 5r tiljuli neste 6r. Det blir omtrent 9 mnd i 6ret en ikke kan fd inn varer-utstyr. Det blir hdplost uholdbart, bruk av hyttene er av et helt annet omfang i dag sammenlignet med det som skjedde fra 1950 og fram til etter tusendrsskiftet. Det hiper vi alle tar inn over seg av de som skal vurdere bruk og trafikk inn til hyttene. 63

70 Konklusion SVHF vil I tillegg fremheve folgende som vi mener m5 vere avgjorende for 5 velge alternativ 2: 1. Milj6vernministeren uttalte i 2003 at det ikke skulle stikkes kjepper i hjulene i forhold til dem som bruker hyttene. Her har det dessverre skjedd pga en glipp ved utarbeidelse av forvaltningsplanen. 2. Nasjonalparkstyret har i 3 vedtak godkjent kjoring til Tverrfjellet lik alt. 2 (verneforskriften). 3. MiljOdirektoratet har godkjent kj@ringen p6 strekningen lik alt. 2 (verneforskriften). Da etter 548 i naturmangfoldloven fordi de ikke kunne gi tillatelse pi annen mite fordi strekningen ikke ligger inne i forvaltningsplanen - se foran). 4. Oppdal kommune (v/bygningsridet)godkjente igjen slik kjoring i2018 etter motorferdselloven. Vi velger 6 tro at alle har sett og forstdtt urimeligheten av i differensiere og forskjellsbehandle i denne sakenl Vivil nok engong fremheve f4lgende: Hvorfor skal en ikke gi for dette alternativet? Hvorfor kan vi ikke nd rette opp det som oppfatte som en glipp i forvaltningsplanen? Hvorfor skal det vurderes/velges andre alternativer for 6 komplisere regelverket ytterligere og som ingen er tjent med? Slike konstruerte alternativer skaper etter vdr mening kun splittelse hvis de skulle bli en realitetl Alle disse blir en negativ endring i forhold til det som gjelder i dag, og ellers etter SnOfjellstjOnnvegen. I tillegg til stor ulempe for hytteeierne, vil dettefore til ytterligere press og ekstraarbeid hvert 5r for de som skal administrere ordningen. Ved 6 velge alternativ 2 og i etterkant f6 denne strekningen inn i revidert forvaltningsplan, vil hytteeierne oppleve at gammel urett blir rettet opp. Vi hiper derfor det er vilje bide blant vernemyndighetene og kommunen til b6de 6 forenkle regelverket, og ta strekningen inn ved kommende revisjon av forvaltningsplanen. A velge et av de andre foresldtte afternativene vil etter v6r mening fgre til en fastlist uheldig situasjon med nye klageomganger og rettslige skritt i saken, SVHF er derfor av den klare oppfatning at alternativ 2 md vare det opplagte alternativet. Vi er 6pne for 6 utdype ytterligere det vi har skrevet over og det standpunkt vi har tattl Vi kan gjerne stille opp i moter for 5 drofte problemstillinger om sakenl Punkt 2 og 3 i hdrinssnotatet Som vi har skrevet om og argumentert for over, mener vi 6 ha besvart spprsmdlene som stilles under punkt 2 og 3 iht hpringsnotatet. Vi gjentar likevel her at hele kjoretraseen etter Snofjellstjonnvegen i fremtiden m6 behandles p6 lik linje med det som gjelder i dag. Det innbefatter kjoretillatelser bade til som mer- og vintertra nsport. SnOfjelltjOnnin vei og hytteeierforening Peder Hammerbekk leder 64

71 Dovrefje ll nasjon a lpa rkstyre Postadresse Lillehammer HøRINGSSVAR MRK FRA TROND TRONSGARD, 7340 OPPDAL 2T.februar 2019 Den mottok jeg høringsnotat om alternativer på godkjenning og bruk av kjørespor Søndre Snøfjelltjønna - Tverrfjellet. Notatet gjelder sak i nasjonalparkstyret med frist til å gi høringssvar. Som hytteeier i området (365/1 1134) blir jeg berørl ved eventuelle endringer med kjøretillatelser iforhold til i dag. Derfor er foreslåtte alternativer vurdert med følgende svar på spørsmålene som stilles. De fremlagte alternativer listes opp i stigende rekkefølge nedenfor med mine opplysninger og argumenter uten at jeg ønsker å foreta prioritering av de fremlagte. lmidlertid konkluderer jeg på alternativ under siste avsnitt 'Konklusjon og slutning' nedenfor. Alle vi hytteeiere ved Tverrfjellet mener det er urimelig å fjerne en veillgørespor som har ligget der fra gamle dager og som har vært benyttet i alle år. Dette er en vei - en led fra eldre tider, og slik en ferdselsvei mellom Dindalen og Amotsdalen som det også er skrevet om i gamle skrifter og hefter. Veien har deretter vært benyttet siden hytter ble bygget til å få fraktet tungt utstyr inn med bil eller traktor til både bygging, drift og vedlikehold. På femti- og seksti-tallet ble det kjørt både med jeep og traktor inn til den hytta jeg har i dag (gamle bilder). Jeg er fortsatt avhenqig av å kunne frakte tunge ting så langt inn som mulig sommerstid enkelte ganger. Det blir et for lite tidsrom å gjøre dette på i et par vintermåneder, og heller ikke praktisk mulig. Lufttransport er også uaktuelt i de fleste tilfeller etter mitt skjønn. En annen vektig grunn mener jeg er at det brukes flere andre stier og tråkk i området (utenom traseen). Disse har folk tidligere benyttet mer eller mindre tilfeldig etter som hvilken retning de skal. Som hytteeiere har vi sett at ferdselen i området øker hvert år. Men de siste årene har vi også lagt merke til at veien/kjøresporet benyttes i større grad, dette gjelder både syklende og gående. Vi mener dette er bra fordi økende friluftsaktivitet etterhvert skaper større trykk på området. Det må vi leve med, en nasjonalpark vil i kraft av navnet generere mer og mer trafikk i årene som kommer. Dette gjelder både innenbygds- og utenbygdsboende, og utenlandske turister. Derfor bør samme trase benyttes mest mulig for å skåne terrenget utenom. Veien/kjøretraseen ligger der og vil antakelig ligge der i uoverskuelig framtid. Side 1 av 3 65

72 Alternativ 1- en tur med tt aktqr per sommer Når det gjelder alternativet å bruke traktor, har vi hytteeiere drøftet dette internt, og konklusjonen er at dette blir å gå mange tiår bakover i praktisk gjennomføring. En av grunnene er at dagens traktorer og hengere er store og tunge maskiner. A kjøre traktor med opplastet henger fra Oppdal og helt inn til Tverrfjellet, fører med seg en lang transportetappe for traktor/ henger og vil generere mer støy og forurensing enn en tur med f.eks. terrengbil. Dette gjelder hele veien/kjøresporet som vil bli utsatt for større slitasje og ev. ødeleggelse pga størrelse og tyngde på utstyret, og spesielt da i opp- og nedoverbakker med tunge lass. En annen grunn er at slike turer vil bli utfordrende og vanskelig å organisere da mange må involveres lang tid i forveien. Her kommer også værgudene inn og kan skape problemer med ny tur og organisering pga værlnedbør. Alle hytteeiere må da også organisere egen transport inn i området på dagen for fellestransport. Videre få med seg hjelp til både på- og avlessing og bæring siste strekningen til egen hytte akkurat på fellesdagen. Resultatet kan fort bli at flere ikke får dekket sitt behov på den måten. Dette blir en for tungvint måte å gjøre det på nå for tiden. Alternativ 2 ser ut til å kunne fungere slik det har fungert tidligere i hele området. Dette er nå etter hvert godkjent både vernemyndighetene og kommunen. Alle vi mener dette er den beste løsningen og vil fungere godt i fremtiden. Da kan hver hytteeier selv frakte inn tyngre utstyr og varer både sommer og vinter når behov oppstår innenfor gitte kjøretillatelser. Dette uten å måtte planlegge og administrere en fellestur (1) eller måtte vente til neste årlsommer (3). De andre alternativene blir en for upraktisk måte å løse transportbehovet på ifremtiden. Vi hytteeiere er likevel samstemte på at kjøresporet fra Fagerhaugbua inn til Tverrfjellet bare benyttes når det er tvingende nødvendig (tungt utstyr/rnaterialer). Vanligvis parkerer vi ved Fagerhaugbua og bærer inn til egen hytte ved Tverrfjellet. Dette fordi den siste strekningen er utfordrende å l<løre. Vi mener det heller ikke er holdbart å få fraktet inn tyngre utstyr kun sommerstid. Det blir for langt tidsspenn fra september ett år til juli-august neste år (omtrent 10 mnd av året). Vi er avhengige av snøscooter vinterstid for bl.a. å kunne få inn både ved, brensel/propan m.m., og få fraktet avfall og tomme propanbeholdere mm ned igjen. Side 2 av 3 66

73 Konklusion oq slutninq Som hytteeier i området henstiller jeg til å vektlegge de opplysninger jeg har kommet med og argumentert for. Hytteeierforeningen har gitt eget høringssvar som jeg også ber blir vurdert og vektlagt i saken. Jeg mener det er urimelig og feil at regelverket nå skal strammes inn iforhold til hva som er praktisert tidligere, og håper dette ikke er intensjonen med høringsnotatet! Jeg forstår ikke argumentene mot å benytte denne traseen ved å henvise til verneverdier og terrengslitasje. Dyreliv og terreng vil komme bedre ut ved å beholde og benytte traseen i motsetning til at gående og syklende bruker andre stier og tråkk. Jeg vil også nevne at ved spesielle behov må det også i fremtiden åpnes for tillatelse til flere turer enn det som er skissert. Det bør dessuten gagne alle å få til et enkelt og likt regelverk i området. Jeg er i hovedsak enig i foreslåtte tidspunkter for kjøring som er skissert i notatet. Jeg synes likevel det hadde vært best med en periode for sommerkjøring fra når kjøretraseen er tørket opp, og at den varer til f.eks Alternativt til etter at reinsjakta er slutt, men denne datoen kan dog variere mellom år. Som de fleste andre friluftsmennesker er vi opptatt av å skjerme dyrelivet i 'vårt område', og spesielt da villreinens bevaring og levevilkår. Derfor må vi unngå forstyrrelser i mest mulig grad når dyr er i området eller trekker gjennom. Dette er noe vi tar hensyn til, og også prøver å passe på ved å varsle andre turgåere som ferdes i området og som vi treffer på. Som det er argumentert for under de forskjellige alternativer over, må vi ha mulighet til både sommer- og vintertransport. Jeg har ovenfor prøvd å forklare mange av de vanskeligheter som vil ramme oss hvis en av de andre alternativene blir en realitet. Jeg ber derfor innstendig om at den eller de som skal avgjøre dette prøvq å forstå vårt ståsted og hva det innebærer i vansker for oss hvis vår stemme ikke blir hørt. Med vennlig hilsen Trond Tronsgård Side 3 av 3 67

74 Dovrefjell nasjonalparkstyre 0 ] UAR 2019 NH Postboks Lillehammer HØRINGSSVAR TIL UTVALGSSAK 52/2018 MRK 18/149 Jeg bekrefter mottak av høringsnotat ijanuar angående Snøfjellstjønnvegen i Oppdal, med anmodning om å svare. Jeg har følgende mening om alternativene: Det må være en dårlig ide å fjerne det eksisterende kjøresporet i framtiden (0). Dette erjo fra gammelt av en vei mellom Dindalen og Åmotsdalen. Trafikken innover området har økt de seneste ti-årene med andre enn de som tradisjonelt har benyttet veien. Dette innbefatter både gående og syklende. Etter at rekreasjon og friluftsliv samt terrengsykling bare blir mer og mer populært, brukes området mer. Det går flere tråkk og stier innover, og folk har benyttet disse mer eller mindre tilfeldig etter som hvilken retning de skulle. Imidlertid observeres at veien/kjøresporet etter hvert benyttes av flere og flere, dette gjelder også de som bruker sykkel. Derfor må det være mest fornuftig å beholde veien som allerede ligger der. Da vil jo dette medvirke til at trafikken ikke spres utover på alternative stier og tråkk der det er mulig å gå eller sykle, det fører bare til økt slitasje over større områder. Alternativ (2) ser ut til å kunne fungere slik det har fungert tidligere i hele området. Jeg synes dette har fungert godt og er en god løsning. Da kan alle hytteeiere få fraktet inn tyngre utstyr og varer både sommer og vinter. Dette uten å måtte planlegge og administrere en fellestur (1) eller måtte vente til neste år/sommer (3). Disse alternativene (1 og 3) blir en lite praktisk måte å løse transportbehovet på sett ut fra nåtidens bruk og det friluftslivet vi fører. Et annet moment som jeg mener bør vektlegges er likhetsprinsippet. Alle hytteeiere som naturlig sokner til området rundt Snøfjellstjern og Åmotsdalsryggen bør behandles likt slik at de som har hytter ved Tverrfjellet og framme på Åmotsdalsmyrene får kjøre i sommerhalvåret til foreslått endepunkt nedenfor Tverrfjellbu. De med hytter ved Flatbekk/Pilbua bør få kjøre til og parkere ved Orkelboghytta. l vinterhalvåret bør alle få kjøre med scooter fram til egen hytte. Derfor mener 'e alternativ 2 er den beste løsnin en. Ellers er foreslåtte tidspunkt for kjøring ok ifølge forslagene i høringsnotatet. Op dal, Erik R. Nerhoel Hytteeier ved Søndre Snøfjellstjern 68

75 69

76 Fra: Ragnfrid Dato: 9. mar :42:27 Til: Postmottak Fylkesmannen i Innlandet Tittel: Høringssvar Høringssvar til utvalgssak 52 / 2018 MRK 18 / 149 Positivt at berørte parter som hytteeiere får uttale seg. Men siden formålet med nasjonalparken i området var å ta vare på villreinen på Soløyfjellet og Pershø / Åmotsdal, må det være fagfolks vurderinger som veier tyngst, og at all ferdsel i området skjer på naturens og ikke menneskets premisser. Et vesentlig spørsmål når man skal velge alternativ, må være om det er vinter- eller sommertransport som er mest skånsom for villreinen. Alternativ 0 må velges hvis vintertransport er mest skånsom, og alternativ 3 hvis sommertransport er best. Alternativ 1 blir nok vanskelig å administrere for hytteeierne, men det beste for naturen. Hvis det ikke er større forskjeller i skadevirkninger på vinter- og sommertransport, er alternativ 2 bra. Fire turer blir da spredt over tid. Fordel med alternativ 2 er at det blir samme bestemmelser for alle hyttene. Hytteeierne lengre inn i fjellet vil nok føle seg diskriminerte hvis de ikke får samme rettigheter som de sju hytteeierne innenfor Orkelboghytta. Hvis myndighetene mener det er to viner- og to sommerturer pr. hytte, og noen reinjegerturer som tåles for reinstrekk ved Pershø og Tverfjellet, bør det bli mer effektiv registrering og kontroll av den motoriserte ferdsel, og spesielt sommerkjøring på hele strekningen fra Pershø. Hvis en streng kontroll fører til at det blir kjørt kun lovlig, kan myndighetene gi dispensasjon for flere turer til de med nedsatt helse og ved omfattende vedlikehold av ei hytte. Et annet tiltak som kan redusere motorisert ferdsel innover fra Pershø er at kommunen gir dispensasjon for hytteeiere til å kjøre tre-fire turer opp til Pershø. Tidspunkt for kjøring bør absolutt fastsettes med både start- og sluttdato. Det er alltid noen som kjører før veien er tørket opp. Kanskje får vi snøfrie vintre, og det kan bli kjørt allerede i mai. Så 1.juli til 20.september er bra for sommerkjøring. 1. februar til 20.april (evt. 3.påskedag) for vinterkjøring. Hilsen Ragnfrid Bjerke. 70

77 OPPDAL KOMMUNE 1 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse KAWI/2017/ / Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Vår saksbehandler Direkte telefon Deres dato Kari Anne Kaxrud Wilberg Høringssvar - mulig godkjenning av kjørespor til Søndre Snøfjellstjønna - Tverrfjellet og eventuell ordning for bruk Vi viser til høring om mulig godkjenning av kjørespor på strekningen Søndre Snøfjellstjønna Tverrfjellet og eventuell ordning for bruk. Høringen ble behandlet i sak 19/25 i Bygningsrådet , hvor følgende vedtak om høringsuttalelse ble fattet: «Oppdal Bygningsråd gjør slikt vedtak: Alternativ 2. Sporet godkjennes, bruk som øvrige hytter i området i dag. Transport for de 7 hyttene ved Tverrfjellet løses som for hyttene ved dagens godkjente kjørespor med 2 skuterturer og 2 bilturer på kjøresporene som godkjennes vist i kartvedlegg side 20 i høringsnotat. Ved spesielle behov kan dette utvides for enkelte år. Parkering som i alternativ 1. Retningslinjer forvaltningsplan: Traseen vises i kartet i kartvedlegget side 20. Godkjent kjørespor blir da helt inn til Tverrfjellet, avsluttet med parkering posisjon 62,478 N, 9,367 Ø. Miljødirektoratet anmodes om å endre forskriften slik at stedsangivelsen blir «Snøfjelltjønna/Tverrfjellet». Kjøretider: - Vinter: Kjøring kan foregå på snødekt mark og på islagte vassdrag i perioden 1.2. til 20.4., evt. 2. påskedag når denne kommer senere enn Sommer: Kjøring på barmark tillates fra 1.7. til og med dagen etter siste jaktdag i villreinjakta. Kjøring bør likevel så langt det er mulig begrenses etter av hensyn til villreinjakta. Retningslinjer i forvaltningsplanen endres til (hytter lenger inn i fjellet): Hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001 og 1033 kan få tillatelse til å bruke kjøresporet til nr. 704, på samme vilkår som hytter som sokner direkte til kjøresporet. Parkering skal skje ved Snøfjellstjønnvegen nr. 704.». Samlet saksfremstilling kan sees under. ********** Postadresse Rådhuset Bankgirokonto Organisasjonsnr. Inge Krokanns veg 2 Telefon OPPDAL Telefaks Konto for skatt Epost: post@oppdal.kommune.no

78 OPPDAL KOMMUNE 2 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse KAWI/2017/ Med hilsen Kari Anne Kaxrud Wilberg rådgiver skog utmark Dette dokumentet er elektronisk godkjent og innehar ingen signatur. 72

79 OPPDAL KOMMUNE 3 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse KAWI/2017/ OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Kari Anne Kaxrud Wilberg Referanse KAWI/2017/690-37/K01 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 19/ Høringssvar - mulig godkjenning av kjørespor til Søndre Snøfjellstjønna - Tverrfjellet og eventuell ordning for bruk Vedlegg 1 Høring - mulig godkjenning av kjørespor Søndre Snøfjellstjønna-Tverrfjellet og eventuell ordning for bruk 2 Utvalgssak Dovrefjell nasjonalparkstyre 3 Høringsnotat Saksopplysninger Oppdal kommune mottok Høring om mulig godkjenning av kjørespor Søndre Snøfjellstjønna - Tverrfjellet og eventuell ordning for bruk fra Dovrefjell nasjonalparkstyre 23. januar Høringsfrist er satt til 1. mars Nasjonalparkforvalter opplyste per telefon 11. februar 2019 at høringsfristen er utsatt til 10. mars Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre (AU), bygningsrådet i Oppdal kommune, Oppdal Bygdealmenning, Snøfjellstjønna vei- og hytteeierforening, nasjonalparkforvalter og tre representanter fra Plan og forvaltning i Oppdal kommune var den på befaring på den strekningen som høringen omfatter. Formålet med befaringen var at bygningsrådet og AU til nasjonalparkstyret skulle se kjøresporene til Søndre Snøfjellstjønna og videre til Tverrfjellet med særlig fokus på sporene til hyttene ved Tverrfjellet. Inntrykket fra befaringen skulle tas med som ett av grunnlagene for å komme fram til retningslinjer for motorisert ferdsel og bruk av kjøresporene på strekningen Søndre Snøfjellstjønn til Tverrfjellet fra 2019 og fremover. Retningslinjene det nå høres på er innspill i forbindelse med revisjonen av forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Transport på sommerføre til hytter ved Tverrfjellet har vært omdiskutert og det har vært reist spørsmål ved regelverket. Det har også vært forskjeller i hva kommunen og nasjonalparkstyret har tillatt med påfølgende klagebehandling. Fylkesmannen i Trøndelag har foreslått at saken tas ut av forvaltningsplanarbeidet og behandles separat for så å ta resultatet av behandlingen inn i revidert forvaltningsplan senere. At en løsning foreligger til barmarksesongen 2019 er en omforent holdning hos administrasjonene hos berørte myndigheter. I høringsnotatet ber nasjonalparkstyret om: 1. Synspunkter på og prioritering av fire mulige alternative løsninger for strekningen «Orkelboghytta» - Tverrfjellet. «Orkelboghytta» har adresse Snøfjellstjønnvegen 704 og omtales av hytteeierforeningen som «Fagerhaugbua». 73

80 OPPDAL KOMMUNE 4 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse KAWI/2017/ Synspunkter om kjøretid vinter og sommer. 3. Synspunkter om hytter lenger inne i fjellet skal få fortsette å bruke kjøresporet. Høringsnotatet trekker ingen konklusjon, men det argumenteres for og mot ved alle alternativene som det høres på. I og med at resultatet skal blir en del av forvaltningsplanen, må høringsforslag og endelig vedtak godkjennes av miljødirektoratet. For å få en mest mulig åpen prosess, legger Dovrefjell nasjonalparkstyre opp til følgende prosess: 1. Det framlagte høringsnotatet sendes på høring med frist (utsatt til ) 1.1. Ut fra dette og innkomne merknader utarbeides et høringsforslag til endelige retningslinjer der et av alternativene med eventuelle modifikasjoner blir valgt. 2. Dette behandles i nasjonalparkstyret Godkjennes av miljødirektoratet så raskt som mulig 2.2. Sendes på høring med frist ca. 20. mai 3. Endelige retningslinjer vedtas i nasjonalparkstyret (endret til 24. eller ) 3.1. godkjenning i Miljødirektoratet 4. Søknader for behandles i tråd med resultatet. Om godkjenning drar ut, med forbehold om godkjenning og mulige endringer. Bakgrunn Ved vern av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i 2002 åpnet verneforskriften ( 3, pkt. 6.1.d) for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til «Nødvendig transport av ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn». Etter endring av forskriften i april 2018 er formuleringen endret til «transport av ved, varer, utstyr og materialer langs kjørespor til Søndre Snøfjelltjønn». Oppdal kommune har vært av den oppfatning at kjøresporet har sluttet i enden av Søndre Snøfjellstjønna ved «Orkelboghytta/Fagerhaugbua», og at kjøring videre innover fjellet ikke har vært mulig. Denne holdningen ble videreført i forskriften da området ble del av nasjonalparken i 2002 og i forvaltningsplanen i Frem til 2011 har søknader om motorferdsel blitt behandlet ut fra at det ikke var mulig å kjøre lenger. Etter 2006 har forvaltningen i forbindelse med behandling av søknader vist til at kjøresporet som er godkjent i forvaltningsplanen, slutter ved Snøfjellstjønnvegen 704 «Orkelboghytta/Fagerhaugbua». Av den grunn har ofte (ikke alltid) formuleringer i tillatelser vært upresise og mulige å tolke til at man kunne kjøre helt fram til hyttene ved Tverrfjellet. I forbindelse med vernet sa Direktoratet for naturforvaltning, (nå Miljødirektoratet) i 2003 at kjøresporet til Søndre Snøfjellstjønna kunne vedlikeholdes på daværende nivå, men ikke utbedres slik at det endrer karakter i retning av veg. I november 2011 oppdaget Statens naturoppsyn at det var utført arbeid med gravemaskin og påkjørt grus på traseen til Tverrfjellet og videre sørover fra kjøresporets offisielle sluttpunkt ved «Orkelboghytta/Fagerhaugbua». Forholdet ble politianmeldt men etter hvert henlagt som foreldet, da politiet ikke klarte å få saken iretteført innen de firster som gjelder. Oppdal kommune og nasjonalparkstyret ble da klar over at det var blitt kjørt innover mot Tverrfjellet. Etter klagerunder avgjorde Miljødirektoratet at nasjonalparkstyret kan gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 for å kjøre til hyttene ved Tverrfjellet, inntil saken er avgjort i forvaltningsplanen. Avgjørelsen i klagesaken ga ikke føringer for endelig resultat. Kommunens vedtak etter 6 i Forskrift om motorferdsel i utmark ble ikke påklaget. I forbindelse med Snøfjellstjønna vei og 74

81 OPPDAL KOMMUNE 5 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse KAWI/2017/ hytteeierforeningens søknad om veivedlikehold, dater 2. mai 2017, sendte Oppdal kommune brev (ref. 17/690-2) til Dovrefjell nasjonalparkstyre og presiserte at: «Oppdal kommune har kun gitt en tillatelse til barmarkskjøring til hytte ved Tverrfjellet med begrunnelse i helsemessige årsaker, dokumentert med legeattest». Videre ble det presisert at: «Oppdal kommune er av den oppfatning at så lenge det ikke er gitt tillatelse etter motorferdselforskriften til kjøring, så er all kjøring fra Søndre Snøfjellstjønn og videre innover til Tverrfjellet ulovlig. Det er heller ikke noe grunnlag for noe «veivedlikehold» av kjørespor her» ble det avholdt møte om bruk og vedlikehold av kjørespor i området Søndre Snøfjellstjønn Tverrfjellet mellom Fylkesmannen, Oppdal Bygdealmenning, Nasjonalparkforvalter og Oppdal kommune. Møtet ble oppsummert slik av kommunens referent: «Det er ingen uenighet om at det har vært spor etter kjøring fra Søndre Snøfjellstjønn og innover til hyttene ved Tverrfjellet før vernetidspunktet, men ikke samme forståelse/enighet hos alle parter om kjøresporet/-ene her er en følge av lovlig bruk og vedlikehold / opparbeiding skal tillates å bli brukt videre fremover. Kjøresporet er delvis oppstått og vedlikeholdt ved ulovlig bruk i alle fall i perioden fra motorferdsellova kom i 1977 (det var kjørt lovlig før dette) til tidlig 1990-tall da det ble gitt tillatelser, og kraftig utbedret ved ulovlige tiltak etter vernet. Nasjonalparkforvalter mener dette må tillegges vekt i videre vurdering.» sendte Snøfjellstjønna vei og hytteierforening fellessøknad om barmarkskjøring inn til de 8 hyttene ved Tverrfjellet. Bygningsrådet behandlet søknaden i møte , sak 18/920-20, hvor det ble gitt tillatelse til: «bruk av traktor med tilhenger for transport av ved, proviant, materialer, tyngre utstyr mm. samt retur av avfall o.l. til de 8 hyttene ved Tverrfjellet for sesongen Det gis en tur/retur på kjøresporet fra Søndre Snøfjellstjønn til Tverrfjellet så langt som kjøresporet er vist med rød strek i kartet, jf. Kart, i løpet av perioden 1. juli til 17. september (siste dag i villreinjakta) Samtidig gis det avslag for at hver enkelt hytteeier får tillatelse til kjøring fram til sine egne hytter ved Tverrfjellet da dette vil kunne øke faren for terrengslitasje og kjøreskader som det senere vil bli behov for utbedringer av, jf. Forholdene på kjøresporet fram til Søndre Snøfjellstjønn.» påklaget Snøfjellstjønna vei og hytteeierforening tillatelsen til en felles tur/retur med traktor til hyttene ved Tverrfjellet. «Vi anmoder kommunen om en revurdering av hele saken med innstilling, og at denne klagen legges fram for bygningsrådet for ny behandling med positiv anbefaling fra saksbehandlers side» behandlet bygningsrådet klagesaken fra Snøfjellstjønna vei og hytteierforening. Etter klagebehandlingen ble det gitt dispensasjon etter 6 i Forskrift om motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: til bruk av bil eller traktor for transport av ved, proviant, materialer, tyngre utstyr mm., samt retur av avfall ol. for hyttene ved Tverrfjellet for sesongen Hver hytte ved Tverrfjellet får tillatelse til å kjøre inntil 2 tur/retur til anvist plass nedenfor Tverrfjellbu. Kjøringen må foregå før 23. september Forlengelse av villreinjakta pga. lav fellingsprosent var bakgrunnen for at det ble tillatt kjøring så sent i sesongen. Villreinjakta skulle opprinnelig avsluttes 17. september. Vurdering Under vurderes de fire alternative løsningene som er presentert av nasjonalparkstyret i høringsdokumentet. Det gjøres vurderinger etter Naturmangfoldloven Etter NML 8 skal kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold vurderes når det skal tillates motorisert ferdsel i utmark. Området ved Tverrfjellet og Søndre Snøfjellstjønn er en del av villreinens leveområde i Snøhettaområdet. Det foreligger kunnskap om villreinens sårbarhet i forhold til ferdsel, dette er forhold 75

82 OPPDAL KOMMUNE 6 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse KAWI/2017/ som må hensyn tas. I følge NINA Rapport 800 Villrein i Snøhetta- og Knutshøområdet Status og leveområde utgjør områdene rundt Snøfjellstjønnin en sårbar flaskehals for reinen når flokkene kommer vestfra og skal ut til vinterbeitene i Soløyfjellet/Gråurfjellet. Bruken av veg, hytter, tursti og snøscooterløype er antatt å redusere reinens tilgjengelighet til dette tangeområdet (vedlegg 4. NINA Rapport 800 vedlegg 5). Data fra forskningsprosjektet viser at konfliktpotensialet knytta til villrein er størst gjennom senhøsten og vintersesongen. Området er også sårbart for vegetasjons- og terrengslitasje. Videre kjøring etter kjøresporets slutt ved Søndre Snøfjellstjønn er lite ønskelig. Over tid viser det seg at slike kjørespor blir mer og mer markerte i terrenget, og det kan forventes at det vil oppstå ytterligere behov for «vedlikehold» og «utbedringer», noe som er utført på strekningen i Utover dette kan motorferdsel oppleves som sjenerende for folk som er ute på tur i området. De store verneområdene er kartlagt og verdsatt til svært viktige for friluftslivet med brukergrupper av lokal, regional, nasjonal og internasjonal tilhørighet. For å vise hensyn til friluftsinteressene i fjellområdene bør derfor motorferdsel i utmark holdes nede på et minimum, og det bør så langt det lar seg gjøre unngås motorisert ferdsel på tider som det forventes at folk er mye på tur. Alternativ 0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport De 7 hyttene ved Tverrfjellet (Snøfjelltjønnvegen ) kan få inntil 4 skuterturer per sesong. Kjøresporet fra Orkelboghytta/Fagerhaugbua får gro igjen eventuelt revegeteres. Eventuelt kan de få 2 bilturer hver sommer og parkere bil/traktor ved Orkelboghytta/Fagerhaugbua, og to skuterturer. Muligheten til å ta alle turene med skuter om vinteren bør da også gjelde øvrige hytter som i dag har 2 turer sommer + 2 turer vinter. Rådmannen mener alternativ 0 inneholder 2 alternativer: Sporet tas ut av bruk og det tillates kun vintertransport med 4 skuterturer eller 2 turer med bil og 2 skuterturer. Oppdal kommune har i alle år skrevet ut kjøretillatelser i tro om at det kun har vært mulig å kjøre bil/traktor med sluttpunkt ved Orkelboghytta/Fagerhaugbua. Hytter ved Tverrfjellet har derfor hatt 2 barmarksturer til Orkelboghytta/Fagerhaugbua og 2 skuterturer frem til hyttene på vinterstid. Å gi tillatelse til 4 skuterturer på vinterstid vil være svært uheldig for villreintrekket mot Soløyfjellet. Transporten inn til hyttene vil da kun foregå om vinteren i den mest sårbare tiden for villreinens bruk av området. Forsetter en med samme praksis som det egentlig er gitt kjøretillatelse til fra Oppdal kommune med 2 skuterturer frem til hyttene om vinteren og 2 kjøreturer til kjøresporet sluttpunkt ved Orkelboghytta/Fagerhaugbua vil konflikten med villreintrekket være uendret i forhold til dagens situasjon. Alternativ 1. Sporet godkjennes til en tur med traktor per sommer (som Tjønnglupen) Transport for de 7 hyttene ved Tverrfjellet løses som for Tjønnglupen med en koordinert traktortur per sommersesong. I tillegg to skuterturer og to bilturer på kjøresporet slik det er godkjent nå. Rett nord for hytte nr. 855 er egnet område for parkering flatt og i en dump i terrenget (posisjon 62,478 N, 9,367 Ø) slik at traktor (-er eller biler) parkert der ikke blir synlige på avstand. Dette vil være den samme i alternativene 1, 2 og 3. Likhetsprinsippet i forhold til andre deler av verneområdet og de kommuner som har håndhevet motorferdselloven korrekt, taler for dette alternativet, eventuelt forrige. 76

83 OPPDAL KOMMUNE 7 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse KAWI/2017/ En oppsamlingstur med traktor for hyttene ved Tverrfjellet, var det Oppdal kommune gav tillatelse til i vedtak 18/920-20, som senere ble påklaget. Tillatelsen ble gitt som et forsøk for 2018 for frakt av utstyr og proviant til hyttene ved Tverrfjellet. I vedtaket som også behandlet vedlikehold på deler av strekning av det godkjente kjøresporet fra Pershøflata til Orkelboghytta/Fagerhaugbua, presiseres det fra rådmannen at: bilder i søknaden viser at det er klart behov for å restaurere erosjonsskadene i kjøresporet, og at dette bør gjøres i barmarksesongen for å hindre at skadene blir større. Dette underbygger imidlertid at man generelt må være forsiktig med å øke belastningen på kjørespor i utmark og fjell, og her spesielt kjørespor videre til hyttene ved Tverrfjellet. Kjøresporets tilstand slik det er nå, vil ifølge høringsnotatet, neppe være noe stort problem for en kjøretur med traktor per år. Rådmannen vil påpeke at kjøresporet på strekningen har vært ulovlig vedlikeholdt, og det er uheldig å belønne ulovlig vedlikehold av strekningen ved å tillate videre kjøring på sporet selv med traktor. Alternativ 2. Sporet godkjennes, bruk som øvrige hytter i området i dag Transport for de 7 hyttene ved Tverrfjellet løses som for hyttene ved dagens godkjente kjørespor med to skuterturer og to bilturer på kjøresporet som godkjennes som vist i kartvedlegget side 17 (høringsnotat). Parkering som i alternativ 1. Retningslinjer forvaltningsplan: «Traseen vises i kartet i kartvedlegget side 17. «Godkjent kjørespor» blir da helt inn til Tverrfjellet, avsluttet med parkering posisjon 62,478 N, 9,367 Ø. Sluttdato for bilkjøring 20.9.» Ut over dette trengs ikke endringer. Miljødirektoratet anmodes om å endre forskriften slik at stedsangivelsen blir «Snøfjellstjønna /Tverrfjellet». Likhetsprinsipp i forhold til andre deler av verneområdet og de kommuner som har håndhevet motorferdselloven korrekt, taler mot dette alternativet. Samtidig er dette en særordning som ble bestemt i vernevedtaket. Ved å godkjenne kjøresporet helt inn til Tverrfjellet vil konflikten med villreintrekket være så og si uendret i forhold til dagens situasjon. Rådmannen er imidlertid bekymret for at det etter hvert vil oppstå behov for vedlikehold av kjøresporet også inn til Tverrfjellet. Kjøresporet er allerede vedlikeholdt ulovlig og det vil være uheldig å belønne ulovlig vedlikehold som har gjort kjøresporet bedre rustet til å tåle kjøring med terrenggående biler inn til hyttene ved Tverrfjellet. Alternativ 3. Sporet godkjennes, kun sommertransport Transport for de 7 hyttene ved Tverrfjellet løses ved at hyttene får 4 bilturer på kjøresporet som godkjennes som vist i kartvedlegget side 17. Det vil da være aktuelt å gjøre samme løsning gjeldende for øvrige hytter langs den nå godkjente delen av kjøresporet. Parkering som i alternativ 1. Retningslinjer forvaltningsplan: «Traseen vises i kartet i kartvedlegget side 17. «Godkjent kjørespor» blir da helt inn til Tverrfjellet, avsluttet med parkering posisjon 62,478 N, 9,367 Ø. Sluttdato for bilkjøring Åpning for skuterkjøring til hytter ved Snøfjellstjønna tas ut av planens kapittel I kapittel endres antall turer etter kjøresporet til 4. 77

84 OPPDAL KOMMUNE 8 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse KAWI/2017/ Miljødirektoratet anmodes om å endre forskriften slik at stedsangivelsen blir «Snøfjellstjønna /Tverrfjellet». Likhetsprinsipp i forhold til andre deler av verneområdet og de kommuner som har håndhevet motorferdselloven korrekt, taler mot dette alternativet. Samtidig er dette en særordning som ble bestemt i vernevedtaket. Konflikten med villreintrekket vil være mindre i forhold til dagens situasjon, da konfliktpotensialet er størst gjennom senhøsten og vinteren. Hyttene videre innover i fjellet vil imidlertid fremdeles være avhengig av skutertransport, som fremdeles vil være i konflikt med villreintrekket. Rådmannen er imidlertid bekymret for at det etter hvert vil oppstå behov for vedlikehold av kjøresporet også inn til Tverrfjellet. Kjøresporet er allerede vedlikeholdt ulovlig og det vil være uheldig å belønne ulovlig vedlikehold som har gjort kjøresporet bedre rustet til å tåle kjøring med terrenggående biler inn til hyttene ved Tverrfjellet. Rådmannens konklusjon om de fire alternativene for transport Selv om det etter 2016 foreligger tillatelser etter 48 i NML gitt av nasjonalparkstyret for videre kjøringer fram til hyttene ved Tverrfjellet, mener rådmannen at å videreføre kjøretillatelser til alle 7 hytteeierne inne ved Tverrfjellet vil føre til økt terrengslitasje. Dette kan gi grunnlag for utbedringer og vedlikehold av kjøresporet. Dette er ikke ønskelig for naturmiljøet, jf. 10 i NML. Rådmannen ser at hyttene har et transportbehov til sine hytter og at det ut ifra deres situasjon er hensiktsmessig å få utført en del av transporten på sommerstid. Rådmannen mener det er riktig å videreføre praksisen Oppdal kommune har hatt for tillatelser til hytter ved Tverrfjellet. Som tidligere nevnt har Oppdal kommune i mange år ikke vært klar over at kjøre sporet gikk videre innover i fjellet fra Orkelboghytta/ Fagerhaugbua. Oppdal kommunes intensjon har hele tiden vært å gi tillatelse til kjøring inn til Orkelboghytta/Fagerhaugbua. Kjøretillatelsene har imidlertid blitt misforstått av hytteeiere med hytter ved Tverrfjellet. Rådmannen mener det beste alternativet for transport er alternativ 0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport. Rådmannen mener imidlertid det ikke kan tillates 4 skuterturer som et alternativ, men at hytteeierne skal få 2 bilturer til Orkelboghytta/Fagerhaugbua og 2 vinterturer. Oppdal kommunes praksis for kjøring vil da bli videreført, og villreintrekket vil ikke bli belastet mer enn i dag. Periode for kjøring Det er i forvaltningsplanen ikke angitt noen periode for når det er lov å kjøre, ut over at det ikke er lov å kjøre på vinterføre etter / 3. påskedag (det som kommer sist). Oppdal (og andre kommuner) opererer med en startdato både for vinter- og sommerkjøring. I en revisjon av forvaltningsplanen bør en første startdato for vintersesongen fastsettes. Forslagsvis 1.februar.. Midtvinters er det korte dager og lite trafikk og dyrelivet i fjellet bør få mest mulig ro. Dato tas inn som vilkår i (eventuelle) framtidige skutertillatelser til adresser i Snøfjellstjønnvegen. Starttidspunkt for kjøring på kjøresporet om sommeren styres i stor grad av snøsmeltingen og hensyn til at kjøresporet skal tørke opp før det kjøres. Slik sett er det ikke stort behov for startdato, en eventuell naturlig dato vil i tilfelle være 1.7. Kjøringen bør slutte når villreinjakta normalt er slutt av hensyn til reinens trekk er da en naturlig dato. Rådmannen mener det er fornuftig at man ved revisjon av forvaltningsplanen også får inn en første startdato for kjøring i vintersesongen, samt starttidspunkt for kjøring på kjøresporet om sommeren. Oppdal kommune opererer med startdato for både vinter- og sommerkjøring, det er fordelaktig at det blir 78

85 OPPDAL KOMMUNE 9 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse KAWI/2017/ sammenfallende tidspunkt med kommunens bestemmelser. Når det gjelder sluttidspunkt for kjøring om høsten, har praksis vært å tillate kjøring til dagen etter siste jaktdag i villreinjakta. I vilkår for kjøring presiseres det av kommunen at: «Kjøring bør likevel så langt det er mulig begrenses etter av hensyn til villreinjakta». Siste jakt dag i villreinjakta varierer noe fra år til år. I 2018 ble jakta eksempelvis forlenget fra til pga. lav fellingsprosent. Siste jaktdag har også variert andre år. Av den grunn bør det ikke settes en fast dato for sluttidspunkt for kjøring. Hytter lenger inne i fjellet Praksis fra 2003 har vært at de 11 hyttene videre innover i fjellet (dvs. de som nå har adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001, 1033) har fått anledning til å kjøre kjøresporet inn til «Orkelboghytta» på samme vilkår som de øvrige hyttene, for å gå derfra, og to skuterturer om vinteren. Dette er ikke drøftet i forvaltningsplanen, men fra starten av har tydeligvis Dovrefjellrådet betraktet disse hyttene å komme innunder «Nødvendig transport av ved, materialer m.m. på barmark etter eksisterende kjørespor til hytter ved Søndre Snøfjelltjønn.» I og med disse hyttene ligger fra 2,5 til 7,5 km i luftlinje fra «Orkelboghytta» har nok dette vært å dra området «ved Søndre Snøfjelltjønn» svært langt. Trolig har en i starten ikke vært klar over hvor hyttene har ligget, samtidig som en har overtatt en praksis som Oppdal kommune hadde før vernet Spørsmålet blir da om denne praksisen bør få fortsette? Dersom praksisen får fortsette og det etableres godkjent kjørespor inn til Tverrfjellet, skal de med hytter innover fjellet da stoppe ved «Orkelboghytta» eller få fortsette fram til Tverrfjellet? Retningslinje forvaltningsplan: Denne er avhengig både av hvilke av alternativene 0-3 som blir valgt, og forslaget under er kun aktuelt dersom disse hyttene fortsatt skal få bruke kjøresporet. Hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001 og 1033 kan få tillatelse til å bruke kjøresporet (til endepunkt ved nr. 855? / til nr. 704?) på samme vilkår som hytter som sokner direkte til kjøresporet. Parkering skal skje ved nr. 704 (eller nr 855?). Hyttene som her omtales ligger lenger inn i fjellet. Oppdal kommune har imidlertid behandlet alle likt, slik at hyttene lenger inn i fjellet har kjørt kun frem til Orkelboghytta/Fagerhaugbua. Det vil oppfattes urimelig dersom hyttene lenger inn i fjellet ikke skal kunne fortsette å kjøre til Orkelboghytta / Fagerhaugbua. Dersom kjøresporet åpnes helt inn til Tverrfjellet vil det bli mer enn fordobling på bruken av sporet, dersom også hyttene lenger inn i fjellet får tillatelse til å kjøre helt inn til Tverrfjellet. Som det nevnes i høringsnotatet nytter ikke alle hyttene som ligger lenger inn i fjellet de 2 skuterturene sine fullt ut om vinteren. Om disse hyttene ikke får tillatelse til å kjøre om sommeren vil med stor sikkerhet vinterbelastningen øke, noe som vil komme i konflikt med villreintrekket om vinteren. Tillates det kjøring helt inn til Tverrfjellet også for hyttene lenger inn i fjellet vil belastningen på kjøresporet også økes noe og som kan føre til større terrengslitasje og behov for vedlikehold av kjøresporet. Rådmannen mener hyttene som ligger lenger inn i fjellet enn de 7 hyttene ved Tverrfjellet må få tillatelse til kjøring inn til Orkelboghytta/Fagerhuagbua, da dette er praktisert av kommunen i alle år. Samtidig vil det være uheldig om transporten inn til disse hyttene kun vil foregå i vinterhalvåret av hensyn til villreinen. Rådmannen foreslår følgende forslag til ordlyd i revisjon av retningslinjer for forvaltningsplan: 79

86 OPPDAL KOMMUNE 10 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse KAWI/2017/ «Hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001 og 1033 kan få tillatelse til å bruke kjøresporet (til endepunkt ved nr. 855? / til nr. 704?) på samme vilkår som hytter som sokner direkte til kjøresporet. Parkering skal skje ved nr. 704 (eller nr 855?).» Rådmannens tilråding Oppdal Bygningsråd gjør slikt vedtak: Oppdal kommune anser alternativ 0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport som det beste alternativet. Det kan ikke gis 4 skuterturer, men hytteeierne kan få 2 bilturer til Orkelboghytta/Fagerhaugbua og 2 vinterturer frem til hyttene som i dag. Kjøretider: - Vinter: Kjøring kan foregå på snødekt mark og på islagte vassdrag i perioden 1.2. til 20.4., evt. 2. påskedag når denne kommer senere enn Sommer: Kjøring på barmark tillates fra 1.7. til og med dagen etter siste jaktdag i villreinjakta. Kjøring bør likevel så langt det er mulig begrenses etter av hensyn til villreinjakta. Retningslinjer i forvaltningsplanen endres til (hytter lenger inn i fjellet): Hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001 og 1033 kan få tillatelse til å bruke kjøresporet til nr. 704, på samme vilkår som hytter som sokner direkte til kjøresporet. Parkering skal skje ved Snøfjellstjønnvegen nr Saksprotokoll i Bygningsråd Behandling Kari Toftaker spurte om sin habilitet i saken. Forslag fra SP v/ola Skarsheim: Bygningsrådet gjør følgende vedtak i sak 19/25 Alternativ 2. Sporet godkjennes, bruk som øvrige hytter i området i dag. Transport for de 7 hyttene ved Tverrfjellet løses som for hyttene ved dagens godkjente kjørespor med 2 skuterturer og 2 bilturer på kjøresporene som godkjennes vist i kartvedlegg side 20 i høringsnotat. Ved spesielle behov kan dette utvides for enkelte år. Parkering som i alternativ 1. Retningslinjer forvaltningsplan: Traseen vises i kart et i kartvedlegget side 20. Godkjent kjørespor blir da helt inn til Tverrfjellet, avsluttet med parkering posisjon 62,478 N, 9,367 Ø.. Miljødirektoratet anmodes om å endre forskriften slik at stedsangivelsen blir «Snøfjelltjønna/Tverrfjellet». 80

87 OPPDAL KOMMUNE 11 av 11 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse KAWI/2017/ Kjøretider: - Vinter: Kjøring kan foregå på snødekt mark og på islagte vassdrag i perioden 1.2. til 20.4., evt. 2. påskedag når denne kommer senere enn Sommer: Kjøring på barmark tillates fra 1.7. til og med dagen etter siste jaktdag i villreinjakta. Kjøring bør likevel så langt det er mulig begrenses etter av hensyn til villreinjakta. Retningslinjer i forvaltningsplanen endres til (hytter lenger inn i fjellet): Hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001 og 1033 kan få tillatelse til å bruke kjøresporet til nr. 704, på samme vilkår som hytter som sokner direkte til kjøresporet. Parkering skal skje ved Snøfjellstjønnvegen nr Vedtak Kari Toftaker ble enstemmig (5 st.) erklært habil i saken. Det ble stemt alternativt mellom rådmannens tilråding og forslag fra SP v/ola Skarsheim. Forslag fra SP v/ola Skarsheim ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer (mindretallet: H v/liv S. Reitan og V v/kyrre Riise). Vedtaket blir som følger: Oppdal Bygningsråd gjør slikt vedtak: Alternativ 2. Sporet godkjennes, bruk som øvrige hytter i området i dag. Transport for de 7 hyttene ved Tverrfjellet løses som for hyttene ved dagens godkjente kjørespor med 2 skuterturer og 2 bilturer på kjøresporene som godkjennes vist i kartvedlegg side 20 i høringsnotat. Ved spesielle behov kan dette utvides for enkelte år. Parkering som i alternativ 1. Retningslinjer forvaltningsplan: Traseen vises i kartet i kartvedlegget side 20. Godkjent kjørespor blir da helt inn til Tverrfjellet, avsluttet med parkering posisjon 62,478 N, 9,367 Ø. Miljødirektoratet anmodes om å endre forskriften slik at stedsangivelsen blir «Snøfjelltjønna/Tverrfjellet». Kjøretider: - Vinter: Kjøring kan foregå på snødekt mark og på islagte vassdrag i perioden 1.2. til 20.4., evt. 2. påskedag når denne kommer senere enn Sommer: Kjøring på barmark tillates fra 1.7. til og med dagen etter siste jaktdag i villreinjakta. Kjøring bør likevel så langt det er mulig begrenses etter av hensyn til villreinjakta. Retningslinjer i forvaltningsplanen endres til (hytter lenger inn i fjellet): Hytter med adresse Snøfjellstjønnvegen nr. 701, 798, 800, 802, 804, 806, 808, 985, 999, 1001 og 1033 kan få tillatelse til å bruke kjøresporet til nr. 704, på samme vilkår som hytter som sokner direkte til kjøresporet. Parkering skal skje ved Snøfjellstjønnvegen nr

88 Snøhetta Villreinutvalg Postboks Sunndalsøra SNØHETTA VILLREINUTVALG MØTEBOK Sak nr. Møtedato/klokkeslett Møtested E-postmøte HØRINGSUTTALELSE ALTERNATIVER FOR TRANSPORT TIL HYTTER VED TVERRFJELLET OPPDAL KOMMUNE. Saksopplysninger Dovrefjell nasjonalparkstyre har sendt Snøhetta villreinutvalg en høring om mulig godkjenning av kjørespor på strekningen Søndre Snøfjellstjønna Tverrfjellet og eventuell ordning for bruk. Nasjonalparkstyre har i et høringsnotat (vedlagt) foreslått fire alternativer for å løse transportbehovet for hytter ved Tverrfjellet. Nasjonalparkstyre ønsker tilbakemelding på disse alternativene/løsningene, eventuelt forslag til andre løsninger. Etter høringen vil nasjonalparkstyre ta stilling til hvilket alternativ/løsning, med modifikasjoner som velges. Dette vil bli en del av revidert forvaltningsplan. Av den grunn må styrets endelige valg av løsning godkjennes av Miljødirektoratet, før endelig høring (prosedyre for forvaltningsplaner). Det foreligger en omfattende historisk bakgrunn om etablering av hytter ved Snøfjellstjønnene og videre til Tverrfjellet, motorisert ferdsel knyttet til disse, inkluder saksbehandling og lov-vurderinger. Interesserte kan lese om dette i vedlagte høringsnotat, samt videre i de elektroniske lenkene i høringsnotatet. Vi forholder oss som villreinnemda bare til det villreinfaglige Nasjonalparkstyre hører på følgende alternativer. «0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport (evt. lufttransport). Dette innebærer at dagens forskrift tolkes bokstavelig og ikke endres. Nasjonalparkstyret gir i framtiden ikke dispensasjoner for barmarkskjøring etter NML 48 her og sporet får gro igjen. Revegetering må i tilfelle vurderes. Dagens to bilturer kan om det ønskes byttes med skuterturer for de 7 som sokner til traseen. 1. Sporet godkjennes til en tur med traktor per sommer (som Tjønnglupen) Dagens forskrift endres ikke, det gis dispensasjon (NML 48) til en felles traktortur per sommer for transport av ved, propan og andre tyngre ting for de syv hyttene (Snøfjellstjønnvegen ) langs traseen til Tverrfjellet. To bilturer til «Orkelboghytta» per hytte. 2. Sporet godkjennes, bruk som til hytter langs dagens godkjente kjørespor De syv hyttene langs traseen til Tverrfjellet kan kjøre to turer per år og parkere enten inntil sporet der man går bort til hytta eller ved definert sluttpunkt. Miljødirektoratet har signalisert at de i tilfelle vil vurdere å endre forskriften, slik at tillatelsene kan gis med hjemmel i denne. Vintertranport som i dag (2 skuterturer). 82

89 Snøhetta Villreinutvalg Postboks Sunndalsøra 3. Sporet godkjennes, kun sommertransport Eierne av de syv hyttene langs traseen til Tverrfjellet kan kjøre tre-fire turer per år og parkere enten inntil sporet der man går inn eller ved definert sluttpunkt. Ingen vintertransport. Miljødirektoratet har signalisert at de i tilfelle vil vurdere å endre forskriften, slik at tillatelsene kan gis med hjemmel i denne.» I tillegg ønskes en vurdering knyttet til kjøreperiode, og hytter lenger inn i fjellet. For mer eksakt stetdangivelse se norgeskart.no.figur 1 viser hvor Søndre Snøfjellstjønn og Tverrfjellet er i Snøhetta villreinområde og Oppdal kommune. Samt kjørespor/trase fra nasjonalparkgrensa. Det er den røde streken i Figur 1 som er hovedtema for høringen Figur 3. Kjøresporet/traseen mellom Søndre Snøfjellstjønn og hyttene ved Tverrfjellet, samt registrerte trekkveier for villrein (kilde og plott av GPS merket rein (Kilde NINA, (Hentet fra uttalelsen fra villreinnemda) Området ligger i Snøhetta villreinområdet og Dovrefjell.Sunndalsfjella nasjonalpark. Hvor hovedvernformålet er blant annet å ta vare på et større fjell-økosystem og en viktig del av leveområdet til villrein. Villrein er oppført som en truet art på den globale rødlisten. Den er ikke rødlistet i Norge, men vedtatt å være en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Villrein i Snøhetta vurderes som svært verdifull, og området med det aktuelle kjøresporet/kjøretraseen vurderes å være et verdifullt område for villrein i Snøhetta. 83

90 Snøhetta Villreinutvalg Postboks Sunndalsøra Vurdering Området inn til Soløyfjellet og Soløyfjellet har vært brukt til vinterbeite i tidligere periode, og var på 1980 tallet et av de viktigste vinterbeiteområdene for reinen på Snøhetta. på og 2000 tallet var det mindre brukt, mens det de siste årene har vært i bruk igjen. I Horisont Snøhetta er akkurat dette området utpekt som et fokusområdet, som er viktig for reinen. Det området hvor kjøresporet ligger er en flaskehals inn til vinterbeitene på Soløyfjellet, og den samlede bruken og belastningen i området kan påvirke reinen til å ikke bruke området. Området det henvises til i Horisont Snøhetta er nettopp der hvor nasjonalparkstyre nå hører på bruk av kjørespor/trase. I den overnevnte rapport er det i tillegg skissert tiltak i fokusområdene for Soløyfjellet og det er «hindre ytterligere infrastruktur i området» Ut i fra en ren villreinfaglig vurdering bør det ikke tilrettelegges for ytterligere ferdsel med forstyrrelser av rein. For å sikre reinens tilgang til vinterbeitene på Soløyfjellet bør graden av forstyrrelser i området reduseres og da spesielt senhøstes etter villreinjakta og til et stykke utpå vinteren. Slik jeg vurdere det i forstyrrelser om vinteren er det alternativ 3 som er mest hensiktsmessig, men siden det i høringsnotatet i tillegg er 11 hytter lenger inn i fjellet, som må ha en mulighet til å få fraktet inn ved og proviant. Er det alternativ 0, «sporet tas ut av bruk, kun vintertransport ( evt. lufttransport)» som er mest gunstig for å ivareta villreinens vandringsmuligheter. Et eventuelt forslag kan være alternativ 1. Sporet godkjennes til en tur med traktor per sommer (som Tjønnglupen), men i tillegg vintertransport. Det vil være usikkerhet i hvor stor grad de foreslåtte alternativene vil påvirke villreinen, men den verdien villreinen har for samfunnet, samt at villreinen allerede er hardt belastet med forstyrrelser. Gjør at det vurderes som riktig og vektlegge føre-var-prinsippet Forslag til vedtak Det er store utfordringer med forstyrrelser i området, for å ivareta villreinens vandringsmuliget til og fra Soløyfjellet, anbefaler Snøhetta villreinutvalg primært alternativ 1. Sporet godkjennes til en tur med traktor per sommer (som Tjønnglupen) Samt at det kan åpnes for et veldig begrenset antall turer med snøskuter slik som i alternativ 0. Dette tilrås for de 7 hyttene ved Tverrfjellet, og eventuelt for de 11 hyttene som ligger lenger inn i fjellet. Tidsperioden bør være maksimalt 1.juli til og med sluttdato for villreinjakta for barmark. Og 1 februar til og med 20 april. Evt. andre påskedag for vintertransport. Vedtak: Som innstillingen 84

91 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Fylkesmannen i Innlandet Postboks LILLEHAMMER Deres ref.: 2019/ Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/ Høringsuttalelse alternativer for transport til hytter ved Tverrfjellet - Oppdal kommune - merket 18/149 Vi viser til høring om mulig godkjenning av kjørespor på strekningen Søndre Snøfjellstjønna Tverrfjellet og eventuell ordning for bruk. Villreinnemnda har følgende uttalelse til høringen: " Vedtak Det er påvist å være store utfordringer med forstyrrelser i området. For å ivareta hensynet til villreinens vandringsmuligheter til og fra Soløyfjellet tilrår villreinnemnda primært at alternativ «0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport (evt. lufttransport)» velges. Dette tilrås for de 7 hyttene ved Tverrfjellet, og eventuelt for de 11 hyttene som ligger lenger inne i fjellet. Villreinnemnda tilrår at det kan gis dispensasjon til å kjøre med snøskuter fra 1. februar til og med 20. april. Antall turer bør være lavt i dette området. Perioden for kjøring på barmark til «Orkelboghytta» bør maksimalt være fra 1. juli til og med 20, september." Samlet saksfremstilling kan sees under. Til behandling vedtakssak Organ: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Vedtakssak Høringsuttalelse alternativer for transport til hytter ved Tverrfjellet - Oppdal kommune - merket 18/149. Tid: 13 februar 19 februar 2019 Møteform: E-postmøte Følgende faste medlemmer deltok: Marit Rolstad (Lesja), Johan Ragnar Eggen (Alvdal), Odd Leif Angård (Dovre), Øyvind Bakken-Berg (Folldal), Siv Remetun Lånke (Rennebu), Olav Søderberg (Sunndal), Jon Tore Dalsegg (Tynset), Karianne Rindli (Nesset) Følgende faste medlemmer deltok ikke: Kari Toftaker (Oppdal), Janne Søvik (Rauma) Følgende varamedlemmer deltok: Protokollen er godkjent av Marit Rolstad Saksbehandler Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørn Rangbru Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø villreinområder c/o Fylkesmannen i Trøndelag Postboks 2600, 7734 Steinkjer E-post: fmtlpost@fylkesmannen.no Leder: Marit Rolstad, mobiltlf , e-post: a-rolst@online.no Sekretær: Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørn Rangbru, tlf , e-post fmtlbra@fylkesmannen.no 85

92 Saksopplysning Dovrefjell nasjonalparkstyre har sendt villreinnemnda en høring om mulig godkjenning av kjørespor på strekningen Søndre Snøfjellstjønna Tverrfjellet og eventuell ordning for bruk. Nasjonalparkstyret har i et høringsnotat (vedlagt) foreslått fire alternativer for å løse transportbehovet for hytter ved Tverrfjellet. Nasjonalparkstyret ønsker tilbakemelding på disse alternativene/løsningene, eventuelt forslag til andre alternativer/løsninger. Etter høring vil nasjonalparkstyret ta stilling til hvilket alternativ/løsning, med eventuelle modifikasjoner, som velges. Dette vil bli en del av revidert forvaltningsplan. Av den grunn må styrets endelige valg av alternativ/løsning godkjennes av Miljødirektoratet, før endelig høring (prosedyre for forvaltningsplaner). Det foreligger en omfattende historisk bakgrunn om etablering av hytter ved Snøfjellstjønnene og videre til Tverrfjellet, motorisert ferdsel knyttet til disse, inkludert saksbehandling og lov-vurderinger. Interesserte kan lese om dette i det vedlagte høringsnotat, samt videre i de elektroniske lenkene i høringsnotatet. Saksfremlegget her vil forholde seg til det villreinfaglige. Nasjonalparkstyret hører på følgende alternativer; «0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport (evt. lufttransport). Dette innebærer at dagens forskrift tolkes bokstavelig og ikke endres. Nasjonalparkstyret gir i framtiden ikke dispensasjoner for barmarkskjøring etter NML 48 her og sporet får gro igjen. Revegetering må i tilfelle vurderes. Dagens to bilturer kan om det ønskes byttes med skuterturer for de 7 som sokner til traseen. 1. Sporet godkjennes til en tur med traktor per sommer (som Tjønnglupen) Dagens forskrift endres ikke, det gis dispensasjon (NML 48) til en felles traktortur per sommer for transport av ved, propan og andre tyngre ting for de syv hyttene (Snøfjellstjønnvegen ) langs traseen til Tverrfjellet. To bilturer til «Orkelboghytta» per hytte. 2. Sporet godkjennes, bruk som til hytter langs dagens godkjente kjørespor De syv hyttene langs traseen til Tverrfjellet kan kjøre to turer per år og parkere enten inntil sporet der man går bort til hytta eller ved definert sluttpunkt. Miljødirektoratet har signalisert at de i tilfelle vil vurdere å endre forskriften, slik at tillatelsene kan gis med hjemmel i denne. Vintertranport som i dag (2 skuterturer). 3. Sporet godkjennes, kun sommertransport Eierne av de syv hyttene langs traseen til Tverrfjellet kan kjøre tre-fire turer per år og parkere enten inntil sporet der man går inn eller ved definert sluttpunkt. Ingen vintertransport. Miljødirektoratet har signalisert at de i tilfelle vil vurdere å endre forskriften, slik at tillatelsene kan gis med hjemmel i denne.» I tillegg ønskes en vurdering knyttet til kjøreperiode, og hytter lenger inn i fjellet. Figurene 1 viser hvor Søndre Snøfjellstjønn og Tverrfjellet er i Snøhetta villreinområde og Oppdal kommune. Figur 2 viser kjørespor/trase fra nasjonalparkgrensa til Tverrfjellet. Det er den røde streken i Figur 2 som er hovedtema for høringen. 86 2

93 Figur 1. Området for kjøresporet fra Søndre Snøfjellstjønn til Tverrfjellet i Oppdal kommune. Figur 2. Blå strek er kjørespor fra nasjonalparkgrensa sørover til Søndre Snøfjellstjønn («Orkelboghytta»), rød strek er kjørespor/trase fra «Orkelboghytta» videre til Tverrfjellet. Sistnevnte er hovedtema for høringen. Fjellområdet øst for kjøretraseen er Soløyfjellet. 87 3

94 Området ligger innenfor Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Hovedverneformålet er blant annet å ta vare på et større fjell-økosystem og en viktig del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø. Området ligger i Snøhetta villreinområde. Snøhetta villreinområde er et nasjonalt villreinområde og en del av en Europeisk villreinregion. Området omfattes av regional plan for Dovrefjellområdet. Villrein er oppført som en truet art på den globale rødlisten. Den er ikke rødlistet i Norge, men vedtatt å være en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Villreinen i Snøhetta vurderes som svært verdifull, og området med det aktuelle kjøresporet/kjøretraseen vurderes å være et verdifullt område for villreinen i Snøhetta. Informasjon i Naturbase og dyreposisjoner viser at det er viktige funksjonsområder for villrein i området, og at området har vært mye brukt av GPS merkete individer (Figur 3). I 2018 har villreinnemnda behandlet to dispensasjonssaker om utvidelse av hytter i dette området (sak , og sak ). Figur 3. Kjøresporet/traseen mellom Søndre Snøfjellstjønn og hyttene ved Tverrfjellet, samt registrerte trekkveier for villrein (kilde og plott av GPS merket rein (Kilde NINA, Vurdering Det er kjent av villreinen har en roterende bruk av vinterbeitene. Områder kan være lite brukt i flere tiår før de igjen blir mye brukt. Soløyfjellet var på 1980-tallet vurdert å være et av de viktigste vinterbeiteområdene for reinen i Snøhetta. På og 2000-tallet var området relativt lite brukt. De siste årene er det igjen økende bruk av Soløyfjellet som vinterbeite. 88 4

95 Soløyfjellet er en fjelltange og overgangen mot Soløyfjellet rundt Snøfjellstjønnene utgjør en sårbar flaskehals for reinen når flokkene kommer vestfra og skal ut til vinterbeitene i Soløyfjellet. Bruken av kjøresporet, hytter, turiststi og snøscooterløype er antatt å skape menneskelige forstyrrelser som kan redusere reinens tilgjengelighet til Soløyfjellet. Området har forvaltningsmessige utfordringer og er av den grunn et fokusområde i FoU-prosjektet i Snøhetta (Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R., Andersen, R. og Panzacchi, M Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport s. Strand, O., Flemsæter, F., Gundersen, V. & Rønningen, K Horisont Snøhetta. - NINA Temahefte s.) I «Horisont Snøhetta» utdypes utfordringen rein og infrastruktur i vandringen til og fra Soløyfjellet; «Soløyfjellet som ligger som et tangeområde nord for Åmotsdalen er et slikt viktig vinterbeiteområde. Tilgangen til dette vinterbeiteområdet avskjæres av Snøfjellstjønna, og området her er preget av en god del ferdsel og hytter. Vi anser dette som et sårbart og viktig trekkområde for reinen i Snøhetta, og har derfor satt betydningen av dette området relativt høyt. Bruk av veg, hytter, turiststi og merka snøscooterløype er dokumentert å være relativ beskjeden senhøstes og vinterstid, men ser likevel ut til å redusere reinens tilgjengelighet til dette tangeområdet. Vi anbefaler at situasjonen følges videre, og at det legges særlig vekt på området mellom Snøfjellstjønna og Åmotsdalen som så langt ser ut til å være mest brukt av villrein.» (Strand, O., Flemsæter, F., Gundersen, V. & Rønningen, K Horisont Snøhetta. - NINA Temahefte s.) Området det henvises særlig til er nettopp der hvor nasjonalparkstyret nå hører på bruk av kjørespor/trase. I Horisont Snøhetta Tabell er det for fokusområdene skissert tiltak. Skissert tiltak i fokusområde Soløyfjell er å «Hindre ytterligere infrastruktur i området». Ut fra en villreinfaglig vurdering bør det ikke tilrettelegges for ytterligere ferdsel med påfølgende forstyrrelser av rein. For å sikre reinens tilgang til de rike vinterbeitene i Soløyfjellet bør graden av forstyrrelser i området reduseres. Alternativ 0, «Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport (evt. lufttransport)», vurderes som mest gunstige alternativet for å redusere forstyrrelser. I dette alternativet kan det om sommeren godkjennes to bilturer til «Orkelboghytta» per hytte og det er mulig å parkere ved denne hytta. Dette blir 1-1,3 km fra de aktuelle hyttene. (Dette alternativet oppfattes å være den formelt vedtatte løsningen i dag). Det nest beste alternativet vurderes å være alternativ 1. «Sporet godkjennes til en tur med traktor per sommer (som Tjønnglupen)». Dette innebærer en felles traktortur per sommer for transport av ved, propan og andre tyngre ting for de syv hyttene (Snøfjellstjønnvegen ) langs traseen til Tverrfjellet. I dette alternativet kan det om sommeren godkjennes to bilturer til «Orkelboghytta» per hytte og det er mulig å parkere ved denne hytta. Også i dette alternativet er det aktuelt med vintertransport. Alternativene 2 og 3 vurderes som uheldige for å ivareta villreinens vandringsmuligheter. Det er ifølge det vedlagte høringsnotatet, i tillegg 11 hytter lenger inn i fjellet. Nasjonalparkstyret ønsker i denne høringen også synspunkter på motorisert transport til disse hyttene. Dersom disse 11 hyttene også skal ha motorisert transport på deler av strekningen, vurderes alternativ 0, «Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport (evt. lufttransport)», som mest gunstig for å ivareta villreinens vandringsmuligheter. Nasjonalparkstyret ønsker også synspunkter på tidsperioden for motorisert transport. Reinens vandringer til og fra Soløyfjellet er hyppigst senhøst og vinter. For å ivareta reinens 89 5

96 vandringsbehov i disse områdene bør det ikke tilrettelegges for mye motorisert ferdsel i denne perioden. Antagelig er senhøsten og første del av vinteren også et ugunstig tidspunkt for hytteeiere som ønsker motorisert transport til hytta. Perioden fra 1. februar til og med 20. april antas å være den mest gunstige for bruk av snøskuter. Antall turer bør imidlertid være lavt i dette området. Perioden for kjøring på barmark bør ikke være lengre enn fra 1. juli til og med 20, september. Det vil være usikkerhet i hvor stor grad de foreslåtte alternativene vil påvirke reinens vandringer til og fra Soløyfjellet negativt i området. Den store verdien villreinen har for samfunnet, samt at villreinen allerede er hardt belastet med forstyrrelser i Snøhetta villreinområde, gjør at det vurderes som riktig å vektlegge føre-var prinsippet. Forslag til vedtak Det er påvist å være store utfordringer med forstyrrelser i området. For å ivareta hensynet til villreinens vandringsmuligheter til og fra Soløyfjellet tilrår villreinnemnda primært at alternativ «0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport (evt. lufttransport)» velges. Dette tilrås for de 7 hyttene ved Tverrfjellet, og eventuelt for de 11 hyttene som ligger lenger inne i fjellet. Villreinnemnda tilrår at det kan gis dispensasjon til å kjøre med snøskuter fra 1. februar til og med 20. april. Antall turer bør være lavt i dette området. Perioden for kjøring på barmark til «Orkelboghytta» bør maksimalt være fra 1. juli til og med 20, september. Innspill Marit Rolstad: Vinterbeitet er det kritiske for villreinen, derfor meiner eg at 0 - alt. ikkje er det beste (skutertransport er eit dårlig alt). Eg meiner alt. 3 er bedre - " Sporet godkjennes, kun sommertransport". Status avstemning Opprinnelig forslag til vedtak, alternativ 0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport (evt. lufttransport), 6 stemmer. Innspill , alternativ 3. Sporet godkjennes, kun sommertransport, 2 stemmer. Vedtak Det er påvist å være store utfordringer med forstyrrelser i området. For å ivareta hensynet til villreinens vandringsmuligheter til og fra Soløyfjellet tilrår villreinnemnda primært at alternativ «0. Sporet tas ut av bruk, kun vintertransport (evt. lufttransport)» velges. Dette tilrås for de 7 hyttene ved Tverrfjellet, og eventuelt for de 11 hyttene som ligger lenger inne i fjellet. Villreinnemnda tilrår at det kan gis dispensasjon til å kjøre med snøskuter fra 1. februar til og med 20. april. Antall turer bør være lavt i dette området. Perioden for kjøring på barmark til «Orkelboghytta» bør maksimalt være fra 1. juli til og med 20, september. 90 6

97 Med vennlig hilsen Bjørn Rangbru Seniorrådgiver/Sekretær Snøhetta og Knutshø villreinnemnd Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen Tlf: Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut Kopi til: Villreinutvalget i Snøhetta v/ Boks SUNNDALSØRA Sunndal Fjellstyre Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Fylkesmannen i Trøndelag Postboks STEINKJER 91 7

98 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/754-2 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 10/ Søknad om fuglehundprøver Hjerkinn - Kongsvold - Fuglehundklubbenes Forbund / Statskog Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Fuglehundklubbenes forbund tillatelser og dispensasjon til å gjennomføre hundeprøver i årene som omsøkt. 2. Vilkår for virksomheten og avgrensing av områdene er gitt i sakens vedlegg 2 «Vilkår for fuglehundprøvene i verneområdene på Dovrefjell » 3. Tillatelse til organisert ferdsel er gitt etter forskrifter for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 7, Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern 7 og Knutshø landskapsvernområde 3. Dispensasjon for forstyrrelse av dyreliv i nasjonalparken er gitt etter naturmangfoldlovens 48, jf. 77 med henvisning til nasjonalparkforskriftens slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad fra FKF om prøver Vilkår for fuglehundprøvene i verneområdene på Dovrefjell Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella NP Forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Utkast til forvaltningsplan nye verneområder i tidligere Hjerkinn skytefelt 8. Kgl.res om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark m.m Forskrift for Knutshø LVO: Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder - Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 92

99 12. Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Villreinens arealbruk i Knutshø DNPS 9/ Tillatelse til å holde fuglehundprøver i området Hjerkinn-Kongsvoll, FKF DNPS 49/ Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Tillatelse til å holde fuglehundprøver i området Hjerkinn-Kongsvoll, FKF DFR-AU 30/ Dispensasjonssak 3ogNML 48:Fuglehundprøver Artskart.no, Naturbase, Miljødirektoratets base over sensitive arter. Saksopplysninger Fuglehundklubbenes forbund FKF søker som tre ganger tidligere (dokumentene 15, 16, 17) om dispensasjon for å gjennomføre de årlige fuglehundprøvene i Hjerkinn- Kongsvollterrengene. Opplegg og omfang av prøvene ut fra søknaden er som følger: Inntil 7 dager med dommeropplæring og autorisasjon i tida ca august slik: o 3 dager med dommertrening (ca. 10 partier à ekvipasjer maksimalt 140 ekvipasjer per dag) o 4 dager autorisasjonsprøver (inntil 9 partier à 8-12 ekvipasjer maksimalt 120 ekvipasjer per dag) 13 dager jaktprøver fordelt på 4 helger fra 21. august: o Tre helger fredag til søndag (3 dager) o En helg torsdag til søndag (4 dager) o For jaktprøvene settes et maksimalt deltakerantall på 200 ekvipasjer per dag. Dette er samme opplegg og omfang som ble godkjent i forrige runde (2016). Det er avholdt et evalueringsmøte med representanter for forvaltning, FKF, grunneier og villreinoppsyn. Det er alltid ting som kan fungere bedre, men i hovedsak har prøvene gått bra i forhold til verneinteressene og villreinjaktinteressene. Det er et visst forbedringspotensiale på kontakt med oppsynsleder og å flytte unna terreng med villrein. Rapportering fungerer i hovedsak godt. Statistikk fra i fjor oppsummert nedenfor: Side 2 av 5 93

100 # partier # ekvipasjer Fuglehundprøver 2018 Kongsvoll/Hjerkinn Første resultatgruppe er dommertrening og kvalifisering deretter de 4 prøvehelgene. Villreinjakt (vist med blå pil). I alt utgjorde aktivitetene 125 partier, 1724 ekvipasjer (hund med fører) og 1974 personer ute i terrenget. (Parti- / ekvipasje- / persondøgn tallene gjelder for en dag samme person ute i to døgn teller som to.) Med unntak av tre dager fordelt på to prøver ligger man et godt stykke under taket for antall deltakere. Av de fem aktivitetsperiodene var det to som kolliderte med villreinjakta. Det er ikke kjent konflikter med jakta disse to helgene. Hjemmelsgrunnlag Delegering Ut fra presedens kunne denne saken vært behandlet delegert, men i og med nye forskrifter er det naturlig at nasjonalparkstyret får saken til behandling. Verneformål Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. Videre å ta vare på: a) Et tilnærmet intakt høyfjellsøkosystem og naturlig biologisk mangfold med bestander av arter som villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn, naturtyper og geologi. b) kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora c) elveslettelandskap med kroksjøer, meandrerende elv og åpne sandområder d) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder e) vakre og egenartede landskap f) store alpine fjellmassiv omkring Snøhetta g) særpregede kvartærgeologiske forekomster h) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Side 3 av 5 94

101 Formålet med Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern er å ta vare på et særegent og identitetsskapende natur- og kulturlandskap med landskapspregende kulturminner av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Videre å ta vare på: a) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde b) særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet c) et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, herunder kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora d) et særpreget og vakkert landskap med kvartærgeologiske forekomster e) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Forskrift for nasjonalparken 5 Vern av dyrelivet Dyrelivet er vernet mot «unødvendig forstyrrelse». Det er ikke dispensasjonsadgang. 7.Ferdsel og friluftsliv «I nasjonalparken må alle ferdes varsomt og på en måte som tar hensyn til vegetasjonen, dyrelivet og kulturminnene. ( ) Følgende aktiviteter kan bare skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten: a) Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet. Forvaltningsplanen skal avklare hva slags ferdsel dette gjelder. b) Større arrangementer som kan skade naturmiljøet. Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplan. ( )» Forskrift for Hjerkinn LVO m/ BV 5 om dyrelivet inneholder ikke bestemmelser om forstyrrelse av dyreliv. 7.Ferdsel og friluftsliv «I landskapsvernområdet må alle ferdes varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. ( ) Følgende aktiviteter kan bare skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten: a) organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet. Forvaltningsplanen skal avklare hva slags ferdsel som krever tillatelse. b) større arrangement. ( )» Forskrift for Knutshø LVO 3, pkt. 4. (Ferdsel), underpkt. 2 «Organisert bruk av landskapsvernområdet til idrettsarrangementer, jaktprøver eller andre større arrangementer må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.» Forvaltningsplan Denne nevner ikke fuglehundprøvene annet enn som et bidrag til reiselivet rundt verneområdene. Den faller inn under definisjonen av organisert ferdsel i planen. Utkast til forvaltningsplan for verneområdeutvidelsen presiserer hundeprøver som organisert ferdsel. Den peker på at hundeprøvene om høsten kan få tillatelse innenfor bruksområdet Side 4 av 5 95

102 (leid areal ligger innenfor dette). Videre mulig konflikt med villreintrekket sør om Kolla og at man bør vurdere å innskrenke området her. Naturmangfoldloven avsnitt jf. 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 10, kap Presedens Tilsvarende tillatelser er gitt tre ganger for perioden 2011 til Aktiviteten har pågått i minst 100 år. Vurdering Saken er grundig vurdert i tre tidligere behandlinger og vilkårene er justert underveis, begrensingen av omfanget av virksomheten er som tidligere. Ved forrige behandling ble grensen for virksomheten trukket noe lenger ut i Stroplsjødalen ut fra anbefalinger i «Horisont Snøhetta», dette ble kompensert med arealer ved Armodshøi.. I evalueringsmøtet kom det ikke fram nye forhold som tilsier endret vurdering, selv om det er klart at om man kun skal ta hensyn til villreinen, bør både hundeprøvene og andre aktiviteter i området vike. Hundeprøvene er en hevdvunnen aktivitet fra lenge før vernetidspunktet, og slik sett er det andre aktiviteter som ligger nærmere for regulering. Forslag i forslag til forvaltningsplan om å trekke grensen lenger unna Kolla er ikke tatt til følge. Hovedtrekket går nå nord for Kolla, trekket på sørsida kan ha betydning for enkel jaktutøvelse, men vurderes ikke bestandskritisk Hundeprøvene vil resultere i at ryper skremmes på vingene. Prøvene er en fritidsaktivitet og forstyrrelsen kan ikke karakteriseres som nødvendig, aktiviteten bryter derfor i utgangspunktet med 5 i nasjonalparkforskriften. Forstyrrelsen vil være liten og ikke true individers eller bestandens overlevelse og de bør derfor kunne gis dispensasjon etter NML 48. Vurderinger i forhold til naturmangfoldlovens 8-12 er gjort tidligere og er uendret (akseptable). Det bør derfor kunne gis dispensasjon for fire år. Dette er viktig for et årlig arrangement som har lang planleggingshorisont og er godt innarbeidet. En får nå samme rullering av dispensasjonen som søkers avtale med grunneier. Med mindre uforutsette situasjoner eller forhold oppstår skulle det ikke være behov for nytt evalueringsmøte før i Side 5 av 5 96

103 Ellen B. Dobloug Dovrefjell Nasjonalparkstyre Vang H., Epost: SØKNAD OM DISPENSASJON TIL Å AVHOLDE FUGLEHUNDPRØVER I DOVREFJELL-SUNNDALSFJELLA NASJONALPARK Den gjeldende avtalen med Statskog for leie av terreng på Hjerkinn/Dovre for perioden utløper Fuglehundklubbenes Forbund (FKF) og Statskog har våren 2018 inngått en ny 4-års leieavtale som vil gjelde for perioden på samme grunnlag som tidligere avtale. Tidligere var FKF av NKK delegert ansvaret for avtalen, men fra 2019 er det FKF som har overtatt ansvaret og den økonomiske delen av avtalen. På denne bakgrunn søker FKF om å få fornyet den dispensasjonen som ble godkjent av Dovrefjell Nasjonalparkstyre for perioden Dette gjelder aktiviteten i form av fuglehundprøver/dommeropplæring/autorisasjonsprøven for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark på høsten i perioden 10. august 5. oktober: Følgende aktiviteter vil finne sted: - Inntil 7 dager med dommeropplæring og autorisasjon (ca august) dager jaktprøver fordelt på 4 helger fra 21. august: Tre helger fredag til søndag. En helg torsdag til søndag. For jaktprøvene settes et maksimalt deltakerantall på 200 ekvipasjer pr. dag. Forvaltningsmyndighetene vil når terminlisten er utarbeidet og senest 1.7. hver år få tilsendt oversikt over proveprogrammet den aktuelle høst. Vedlagt oversendes det område som omhandles av avtalen mellom FKF og Statskog til orientering. Dersom det foreligger ytterligere avgrensninger i forhold til området og bruken av dette, vil vi sette pris på å få tilsendt et justert kart over gjeldende område. I Gåvålia er et lite område utelatt fra Statsskog. Her har FKF en egen avtale med rettighetshaver Nathalie Holaker. FKF vil sende egne søknader til Oppdal og Dovre kommuner med opplysninger om hvilke arrangement som har behov for dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene. Det vil også bli søkt om fellingstillatelse når det gjelder jaktprøver med CACIT-status 97

104 (felling kun i finale). Denne søknaden vil bli fremmet når nasjonalparkstyret har behandlet vår søknad og fattet sitt vedtak. Etter vår oppfatning utøves vår aktivitet på en slik måte at det ikke er til skade for naturmiljøet. Fuglehundprøvene på Dovre har pågått i en årrekke og har lange tradisjoner. De første prøvene fant sted for over 100 år siden, - det var faktisk i 1917, og i den anledning ble fjorårets Norgesmesterskag tildelt Kongspokalen! Vi håper på velvillig behandling av vår søknad. Er det ønskelig med ytterligere opplysninger, er det bare å ta kontakt. Med vennlig hilsen FUGLEHUNDKLUBBENES FORBUND Hans Einar Enoksen Leder 98

105 Postadresse Postboks Lillehammer Besøksadresse Norsk villreinsenter nord Hjerkinnhusvegen Hjerkinn Kontakt Sentralbord Saksbehandler Saksbehandler Carl Severin Bjurstedt Vår ref. 2019/754-2 (432.3) Deres ref. Dato Vilkår for fuglehundprøvene i verneområdene på Dovrefjell Vilkårene ble vedtatt av nasjonalparkstyret sak xx/2019 som del av dispensasjon til å avholde fuglehundprøver i tråd med vilkår nedenfor. 1. Prøveprogram Dispensasjonen gir følgende rammer for prøveprogram: Inntil 7 dager med dommeropplæring og autorisasjon i tida ca august slik: o 3 dager med dommertrening (ca. 10 partier à ekvipasjer maksimalt 140 ekvipasjer per dag) o 4 dager autorisasjonsprøver (inntil 9 partier à 8-12 ekvipasjer maksimalt 120 ekvipasjer per dag) I noen av disse dagene kan det bli gjennomført taksering av rype i prøveterrenget i regi av Statskog SF. Takseringen skal skje etter gjeldende retningslinjer for taksering og etter fastlagte linjer. Det er en forutsetning at den samla aktiviteten av dommerprøver og taksering ikke overstiger maksimaltallet på 140 ekvipasjer pr. dag. Dersom takseringen ikke kan kombineres med prøveprogrammet, skal dommeropplæringen eventuelt flyttes ut av nasjonalparken på takseringsdagene. 13 dager jaktprøver fordelt på 4 helger fra 21. august: o Tre helger fredag til søndag (3 dager) o En helg torsdag til søndag (4 dager) o For jaktprøvene settes et maksimalt deltakerantall på 200 ekvipasjer per dag. Forvaltningsmyndigheten skal når terminlisten er lagt og senest 1.7. hvert år få tilsendt oversikt over prøveprogrammet kommende høst. Det forutsettes at det er gitt kommunal dispensasjon fra bestemmelsen om generell båndtvang i hundeloven. 2. Avgrensing av terreng Prøvene skal foregå innenfor avgrensinger vist i kart neste side Avgrensningene gjelder i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, Knutshø landskapsvernområde og i Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern. Se Avgrensingene som GPX-fil: (kommer!) Nasjonalpark Naturreservatene Landskapsvernområdene Biotopvernområdene Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora og Fokstugu Torbudalen og Sandgrovbotn-Mardalsbotn 99

106 Grenser for prøveterrengene til Fuglehundklubbenes forbund 2019 Kartet viser prøveterrengene. Blå linje- grense for område leid av Statskog til orientering. Rød linje viser avgrensing i tillatelsen fra nasjonalparkstyret. Denne er bindende. Vest: Kote 1300 I lia mot Nystugguhøa / Salen og rundt Vesle Nystugguhøa til punkt rett sør for høyde 1306, i rett linje SV ned over Stropla og videre til grene Kongsvoll utmål og langs denne til Snøheimvegen. Øst: Opp til ca. kote 1360 langs Knutshøene, sør for linje rett østover fra skar nord for høyde 1298 nordre Armodshøi Til orientering er lagt gjennomsiktig rød farge på forbudt område. norgesnasjonalparker.no Saksbehandler Carl Severin Bjurstedt Side 2 av 4 100

107 3. Hensyn til villrein og villreinjegere Det skal tas tilbørlig hensyn til villrein og villreinjegere i prøveområdet: Prøvearrangør skal ha tilstrekkelig reserveareal (tilstrekkelig antall reserve prøvefelt) tilgjengelig. Areal på motsatt side av E6 kan være reserveareal for hverandre, da det er lite sannsynlig med rein på begge sider samtidig. Om det under prøvene oppdages rein i terrenget, skal videre rute legges om slik at reinen så langt råd ikke forstyrres. Om det er rein i eller sannsynlig på vei inn i prøveområdet skal nye partier gå ut i reserveterreng. Disse punktene skal praktiseres i nært samarbeid med jakt- og fjelloppsyn, Statens naturoppsyn og forvaltningsmyndigheten. De to siste har myndighet til å pålegge flytting. 4. Rapportering Forvaltningsmyndigheten skal etter prøvene, senest 1. november hvert år, ha rapport fra prøvene. Rapporten skal skje på fastlagt skjema (vedlagt neste side). Deltakere / dommere skal om forvaltningsmyndigheten eller samarbeidende forskningsinstitusjoner ber om det, medbringe tildelte GPS-peilere under prøvene eventuelt registrere aktiviteten med egnet app på mobiltelefoner etter nærmere bestemmelse fra nasjonalparkforvalter. norgesnasjonalparker.no Saksbehandler Carl Severin Bjurstedt Side 3 av 4 101

108 Arkiv 2019/3459 Rapportering fuglehundprøver verneområdene på Dovrefjell 20 Rapportering - vilkårene pkt 4. Hvilken prøve / kurs: Arrangør (klubb): Ansvarlig prøveleder: Ukedag (tor, fre ) Dato (MM.DD) # partier # ekvipasjer Flyttet #partier? Kontakt oppsynsleder Obs. rein? Forklaring til kolonne (der det trengs): Ekvipasje = 1 hund + fører På grunn av villrein. Angi hvordan. Har noen sett rein? Nei/ja. Kontaktinfo: Oppsynsleder vest (Snøhetta VRO): Arne Granlund arne-granlund@moskussafari.no Oppsynsleder øst (Knutshø VRO): Ingolf Røtvei ingolf@oppdalbygdealmenni ng.no arne.johannes.mortensen@miljo Statens naturoppsyn, Hjerkinn: Arne Johs Mortensen dir.no Dovrefjell nasjonalparkstyre: Carl S. Bjurstedt fmopcsb@fylkesmannen.no Lars Børve fmoplbo@fylkesmannen.no (Om ikke oppsynslederene svarer, kontakt primært SNO) Skjema sendes: fminpost@fylkesmannen.no (Skann eller fil med utfylt skjema) Eller på papir: Dovrefjell nasjonalparkstyre, postboks 987, 2626 Lillehammer Eventuelle merknader: (Bruk baksiden) 102

109 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/717-2 Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 11/ Søknad fra Moskusgrenda opplevelsessenter, Hjerkinn om å kjøre opp skiløype med snøskuter rundt Tverrfjellet i Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre behandler ikke søknaden fra Moskusgrenda opplevelsessenter v/ Odd Morten Taagvold, om dispensasjon til å kjøre opp skiløype med snøskuter rundt Tverrfjellet på Hjerkinn for å legge til rette for skiturer, fordi Statskog som er grunneier ikke ønsker oppkjøring av skiløype med snøskuter på denne delen av sin eiendom. Realitetsbehandling utsettes til Statskog eventuelt har gitt grunneiers tillatelse til oppkjøring av skiløype med snøskuter. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : E-post fra Moskusgrenda opplevelsessenter til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Søknad om oppkjøring av fast skiløype rundt Tverrfjellet i Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Moskusgrenda opplevelsessenter Innhenting av tilleggsopplysninger : E-post fra Moskusgrenda opplevelsessenter til Dovrefjell nasjonalparkstyre Tilleggsopplysninger : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Statskog, Snøhetta Villreinutvalg, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø og Norsk Villreinsenter Nord Innhenting av uttalelser : E-post fra Statskog til Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 103

110 : E-post fra Moskusgrenda opplevelsessenter til Dovrefjell nasjonalparkstyre med kopi til Dovre kommune Oppdatert søknad om skiløype rundt Tverrfjellet på Hjerkinn : E-post fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Dovrefjell nasjonalparkstyre Uttalelse : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Foreløpig svar : E-post fra Norsk Villreinsenter Nord til Dovrefjell nasjonalparkstyre Foreløpig uttalelse. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Moskusgrenda opplevelsessenter v/ Odd Morten Taagvold, Snøheimvegen 138, 2661 Hjerkinn, søker i e-post om dispensasjon til å kjøre opp skiløype med snøskuter rundt Tverrfjellet på Hjerkinn, for å legge til rette for skiturer. Det går ikke fram av søknaden om den bare gjelder for vinteren 2019 eller flere år, men det er sannsynlig at det dreier seg om flere år. I søknaden går det bl.a. fram: Etter å ha bodd på Tverrfjellet i fem år, studert trafikk bilde med vinterturisme i området Viewpoint Snøhetta, observasjoner på både moskus og villrein, og den økende trafikken på veien til Viewpoint Snøhetta med tilgrensende områder (1-3 km ut fra selve bygningen), vil ikke en slik trase være skadelidende for dyrelivet. Dette er også innenfor landskapsvernområde som gir åpning for bruk i randsonene. Begrunnelser som Villreinsenteret har med å holde Viewpointet stengt er etter mitt syn og erfaring ikke akseptabel for ikke å kjøre opp løyper da trafikken på vinterstid likevel er til tider moderat. Lengden på løypen er dessuten slik at barnefamilier i større grad kan komme seg ut i oppkjørt løype for å kunne sikrere gå en tur for å nyte dette unike området. Tilrettelegging av utfart vil sannsynlig i perioder øke trafikken rundt høytider og ferier, men slik området er vernet, bør dette være et godt kriterie for å styre ferdselen bedre. Løypen vil dessuten ikke gå innom Villreinsenterets Viewpoint Snøhetta. Løypen som er tillatt å kjøre opp fra Hjerkinn fjellstue, inn Kvitdalen, og på fremsiden av Hjerkinnhøa / E6 er dessuten for lang for barnefamilier og for lite snø pga. vindforhold som blåser vekk snøen på E6 siden. Side 2 av 9 104

111 Kart 1: Forslag til skiløype rundt Tverrfjellet. Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte søknaden på høring til Statskog, Snøhetta Villreinutvalg, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø og Norsk Villreinsenter Nord, i e-post Statskog som er grunneier i området, uttalte i e-post : Statskog er grunneier i det aktuelle området på Hjerkinn. Generelt er vi positive til skiløyper som legger til rette for allmenhetens tilgang til friluftsliv. I dette tilfellet er vi imidlertid skeptisk da løypa berører arealer som inngår i landskapsvern/ biotopvernområde med særlig hensyn til villrein. Så vidt vi er kjent med er området viktig vinterbeiteområde fram mot utgangen av mars måned. Tilrettelegging for økt trafikk med oppkjøring og bruk av skiløype vil derfor kunne være uheldig. For en del år tilbake ble det i samarbeid med Hjerkinn fjellstue og Dovre kommune lagt til rette for skiløype rundt Hjerkinnhøa. Dette ut fra at en ønsket å skåne områdene vest for E6 og styre vinteraktiviteter som skigåing inn i et område som er lite eller ikke i bruk av villrein vinterstid. Oppkjøring av denne løypa har skjedd i regi av Hjerkinn fjellstue. Etter vår oppfatning burde denne løypa dekke behovet for oppkjørte skiløyper på Hjerkinn. Løypa er en rundløype med mulighet for start på Hjerkinn fjellstue, Hjerkinnhøgda og Grønbakken. Ut fra værforholdene på Hjerkinn kjøres løypa opp i tilknytning til vinterferie og påske. Ut fra det som er nevnt over vil Statskog fraråde etablering av oppkjørt skiløype rundt Tverrfjellet slik det er søkt om. Moskusgrenda opplevelsessenter sendte en oppdatert søknad i e-post I den oppdaterte søknaden går det bl.a. fram: Hjerkinn er i Dovre kommunes arealplan definert som et satsningsområde for tilrettelegging av turisme. Med dette følger det at tilretteleggelse for gamle, unge og familier må prioriteres. Med dagens situasjon er det stort sett de sprekeste og mest ivrige «unge» som har mulighet til å benytte seg av fjellområdet. Ved å kjøre opp trasé rundt Tverrfjellet så blir dette i randsonen og en mulighet for innbyggere i Dovre, Lesja, Folldal og Oppdal å komme seg ut i et område vinterstid som ellers ikke blir benyttet. Side 3 av 9 105

112 Økningen av vinteraktivitet i form av turgåere på ski i området er fremtredende spesielt i høytider, ferier og helligdager. Alle på Dovrefjell som driver med turistnæring er opptatt av at det legges til rette for flere tilbud da det er fåtallet som bruker områder som ikke er tilrettelagt pga. føreforholdene som oppstår med «naturlige skispor». Lengden på løypen og det faktum at det er mer snøsikkert enn andre løypetraséer i området gjør at dette er en løsning som tilfredsstiller de som ønsker seg en tur for å oppleve Dovrefjell i naturen i stedet fra bil på E6. Eksisterende trasé som er lagt til Hjerkinnhøi er dessuten for lang for dagsturer for familier og andre som ønsker en «normal» tur. Dessuten er snøforholdene på vest/nordvest siden (ned mot E6) svært dårlige og snøen blåses vekk. Trasé som er valgt på grunnlag av de erfaringer og observasjoner som er gjort siden 2013 av de turistene som tross dårlige snøforhold har gått opp fra P-plass Moskusstuggu eller fra P-plass Gamle verkstedområdet Skytefeltadministrasjon Hjerkinn. Begge utgangspunkter ligger utenfor vernet område og er av både Dovre kommune og Statskog gitt tillatelse til å kunne brøytes opp for å ta imot turister og innbyggere i de nærliggende kommunene. Dette behovet er til stede og kan underbygges med resultatet av innføring av parkeringsgebyr på de nevnte plasser hvor det ble et resultat som tilsvarer ca 400 biler bare i påsken Disse gikk både rundt Tverrfjellet, opp til Geitberget og inn over Snøheimvegen I tillegg kommer de som går fra hyttefeltene på Hjerkinn som det ikke pr dag er tall på. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet søknaden gjennom e-postbehandling , og uttalte seg til søknaden i e-post til Dovrefjell nasjonalparkstyre. I e-posten går det bl.a. fram: Vurdering Det søkes om tillatelse til bruk av beltekjøretøy for tilrettelegging av skiløype. Det planlagte tiltaket ligger delvis inne i Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern. Et av formålene med dette verneområdet er å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde. I regional plan for Dovrefjellområdet går tiltaket inn i vedtatt buffersone og vedtatt nasjonalt villreinområde. I planen sine retningslinjer for kommunene sin arealplanlegging står det følgende; «Lokalisering av ferdselsårer må skje ut fra omsyn til villreinen og øvrige sårbare artar sin arealbruk. Kommunane bør som en del av kommuneplanen utarbeide planar for motorferdsel i utmark, skiløyper og stigar, og knytte desse til forvaltingen etter naturmangfaldlova og lov om motor ferdsel i utmark. Planane bør bli samordna over kommune- og fylkesgrensene. Kommunane bør føre ein restriktiv dispensasjonspraksis mht. motorferdsel i utmark. Løypetrasear som er ei ulempe i forhold til villreinen sine leveområder bør bli lagt om.» Det omsøkte tiltaket er også innenfor fokusområdet «Skytefeltet / Snøheimvegen / Stroplsjødalen». Fra rapporten Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R., Andersen, R. og Panzacchi, M Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport 800: Reinens trekk rundt Dovremassivene (rotasjonstrekket) og dermed utnyttelsen av de rike beiteområdene i skytefeltet og Grøndalen har vært bakgrunn for mye av diskusjonen rundt tilbakeføringen av forsvarsanleggene på Hjerkinn, Snøheimvegen og Snøheim. Med tanke på villreinens utnyttelse av disse arealene har en vært redd for at ferdsel fra E6 og Hjerkinnområdet og i Stroplsjødalen skal avskjære de vitale trekkområdene her. Disse diskusjonene var også mye av bakgrunnen for at FoU-prosjektet i Snøhetta ble opprettet. Bruken av skytefeltet og betydningen av ferdselen på Snøheimvegen for villreinens tilgang til Side 4 av 9 106

113 de viktige trekk- og beiteområdene er derfor et av de viktigste fokusområdene i dette prosjektet. Rotasjonstrekket i Snøhetta. Lyserøde områder indikerer høy habitatpreferanse. Fra temaheftet Strand, O., Flemsæter, F., Gundersen, V. & Rønningen, K Horisont Snøhetta. - NINA Temahefte s. Den foreslåtte traseen går inn mot viktige vinterbeiteområder. Både datamateriale i SettRein, og posisjonsplott viser at det er registrert rein vinterstid i dette området etter år Dog indikerer materialet på at GPS merket rein bruker Tverrfjellområdet noe mindre enn nærområdene lenger vest og sør. Dette kan være forårsaket av forstyrrelser i Tverrfjellområdet (også forsvarets aktiviteter), samt forekomst av egna vinterbeite. Figuren under viser posisjonsplott fra FoU prosjektet i perioden januar til og med mai (røde punkter). Sett-Rein plott fra perioden februar til og med april for årene (blå punkter), og omsøkte skiløype/trase (lilla strek). Side 5 av 9 107

114 En tilrettelagt skiløype her vil kunne være en vesentlig kilde til forstyrrelser av rein om vinteren. En ytterligere tilrettelegging av ferdsel i dette området, som går enda lenger inn i «villreinområdet» enn dagens tilrettelegging til Viewpoint, vil trolig kunne øke den arealmessige forstyrrelsessonen ytterligere. En tilrettelagt skiløype vil også kunne være et utgangspunkt for videre skigåing innover i fjellet. Som igjen kan øke forstyrrelsen videre innover fjellet. Ser vi på posisjonsplottene for hele året, viser materialet at merkede reinsdyr har hatt en del bruk av Tverrfjellet: Det vurderes som betenkelig å tilrettelegge for ytterligere ferdsel i et område hvor ferdsel allerede er en stor utfordring for villrein, og hvor det brukes store ressurser for Side 6 av 9 108

115 å gjennomføre et «ferdselsregime» som er innenfor toleransegrensene til villreinen i området. Det nyopprettede «ferdselsregimet» i dette fokusområdet bør gjennomføres i flere år, med en påfølgende evaluering av måloppnåelse før det det eventuelt tilrettelegges for ytterligere ferdsel i dette området. Forslag til vedtak For å ivareta villreinen er det de siste årene vedtatt et omfattende regime for å regulere ferdselen i «Hjerkinnområdet». Villreinnemnda mener det er viktig å se på måloppnåelsen av dette før det tilrettelegges for ytterligere ferdsel i området. En tilrettelagt skiløype rundt Tverrfjellet vil kunne bli en ny vesentlig kilde til forstyrrelser av rein om vinteren og frarådes på nåværende tidspunkt. Villreinnemnda anbefaler at søker ser på muligheten innenfor allerede eksisterende skitraseer i Hjerkinnområdet. Vedtak For å ivareta villreinen er det de siste årene vedtatt et omfattende regime for å regulere ferdselen i «Hjerkinnområdet». Villreinnemnda mener det er viktig å se på måloppnåelsen av dette før det tilrettelegges for ytterligere ferdsel i området. En tilrettelagt skiløype rundt Tverrfjellet vil kunne bli en ny vesentlig kilde til forstyrrelser av rein om vinteren og frarådes på nåværende tidspunkt. Villreinnemnda anbefaler at søker ser på muligheten innenfor allerede eksisterende skitraseer i Hjerkinnområdet. Dovre kommune v/ Berit Fiksdahl uttalte i e-post : Dovre kommune har mottatt planer for oppkjøring av skiløype rundt Tverrfjellet på Hjerkinn. Saken er journalført i kommunen Planene er sendt fra Moskusgrenda opplevelsessenter v/odd Morten Taagvold. Saken er også sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling etter verneforskriftene for berørte verneområder. Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre har sendt saken på høring til bl.a. grunneier og villreinorganene i Snøhetta villreinområde. I Dovre kommune er praksis at oppkjøring av skiløyper med trasé og ansvarlig for oppkjøringen skal godkjennes gjennom kommunal behandling etter motorferdselloven og slik samordnes med annen tilrettelegging og andre skiløyper i kommunen. Dette vil skje gjennom politisk behandling. Kommunen vil avvente sin behandling i saken til Dovrefjell nasjonalparkstyre har gjort sitt vedtak. Norsk Villreinsenter Nord v/ Raymond Sørensen skrev i e-post : Viser til svar fra grunneier Statskog som avviser tiltaket. Vi prioriterer derfor ikke å skrive en uttalelse i saken. Hvis grunneier på et tidspunkt skulle endre syn på saken, ber vi om å få mulighet til å skrive en uttalelse. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern av 20.april Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern er bl.a. å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde, og særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet, jf. verneforskriften 1. Side 7 av 9 109

116 I verneforskriften går det fram at all ferdsel må ta hensyn til bl.a. dyrelivet, og organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet, må ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, jf. 7. I Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern er motorferdsel vanligvis ikke tillatt, jf. 9, og forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi tillatelse til å kjøre opp skiløype med snøskuter rundt Tverrfjellet på Hjerkinn, for å legge til rette for skiturer. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I retningslinjene for motorferdsel i forvaltningsplanen, går det også (s. 83 og 85) fram: - For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. - Sluttdato for vintersesongen i alle verneområdene er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. I lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, går det fram at denne loven ikke innskrenker den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom, jf. 10. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Statskog uttaler at Statskog vil fraråde etablering av oppkjørt skiløype rundt Tverrfjellet slik det er søkt om. Det oppfattes slik at Statskog ikke ønsker oppkjøring av skiløype med snøskuter på denne delen av sin eiendom. Den privatrettslige siden av saken er derfor ikke i orden, og Dovrefjell nasjonalparkstyre behandler vanligvis ikke søknader der grunneier ikke har gitt tillatelse. Det foreslås derfor at nasjonalparkstyret ikke tar søknaden til behandling. Når nasjonalparkstyret ikke tar søknaden til behandling, er det ikke nødvendig å vurdere prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, nærmere, i og med at det da ikke blir fattet et vedtak som berører naturmangfoldet. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Side 8 av 9 110

117 Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Innlandet - Dovre kommune - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø - Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn - Statskog - Moskusgrenda opplevelsessenter v/ Odd Morten Taagvold Side 9 av 9 111

118 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/682-2 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 12/ Søknad om bruk av Snøheimvegen ifm drift av Åmotdalshytta - KNT Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre innvilger søknad fra Kristiansund og omegn turistforening om kjøring på Snøheimvegen med inntil to biler sammen ved at det tillates inntil 1 tur/retur de siste 14 dager før første dag skyttelbussen begynner å gå i juni, og 1 tur/retur de neste 10 dager etter at den har sluttet å gå i oktober. Dispensasjonen gjelder fra og med barmarkssesongen 2019 til og med Følgende vilkår gjelder: a. Så langt mulig, skal søker samkjøre med transport til og fra Snøheim. Med samkjøring menes å passere bommen samtidig og kjøre samlet inn og om mulig ut. Personell med ærend på Snøheim kan sitte på. b. Ved kjøring på Snøheimvegen må det vises årvåkenhet for og hensyn til villrein og annet vilt på og nær vegen. Observeres villrein på trekk mot vegen, skal en stoppe og vente til dyra har trukket over eller unna. c. Det skal føres kjørebok etter anvisning fra administrasjonen. d. Forvalter har fullmakt til å utvide antall turer i spesielle tilfelle. 2. Det gis dispensasjon til 1 t/r med en bil i perioden bussen går. Søker skal da kjøre sammen med bussen begge veier. For øvrig gjelder vilkår i punkt Vedtakets er gjort etter naturmangfoldloven 48 jf. forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern 11 jf slutt på innstilling --- Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Søknad KNT Snøheimvegen (Åmotdalshytta) Andre dokumenter i saken 2. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern - Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 112

119 4. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Utkast til forvaltningsplan nye verneområder i tidligere Hjerkinn skytefelt 6. Kgl.res om utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark m.m Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Horisont Snøhetta, hovedrapporten Søknad om bruk av Snøheimvegen ifm drift av Reinheim selvbetjeningshytte - DNT Oslo og Omegn sak 20/ i nasjonalparkstyret. Saksopplysninger Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) søker om dispensasjon for bruk av Snøheimvegen for tilsyn ved Åmotdalshytta: En kjøring tur/retur for inntil 2 biler før skyttelbuss starter sesongkjøring En kjøring tur/retur for inntil 2 biler etter skyttelbuss avslutter sesongkjøring Bruk av egen bil (1 t/r) i følge med buss i perioden skyttelbuss kjører Videre begrunnelse for søknaden framgår av vedlegg, oppsummert er Snøheim beste utgangspunkt for å komme seg til Åmotdalshytta og det er ønskelig å komme seg inn for vårdugnad før bussen begynner å gå og det kan bli nødvendig å ta høstdugnaden etter busssesongen. Om høstdugnaden tas mens bussen går, vil den bli brukt. Begrunneslse for en tur mens bussen kjører er at tilsynet til tider har med seg mindre mengder proviant og annet som skal inn til hytta, og det er enklere å ha transport / oppbevaring av dette i egen bil. Før vernet av det tidligere skytefeltet fikk KNT ved noen anledninger tillatelse til å kjøre inn til Snøheim for tilsvarende formål. Hjemmelsgrunnlag Delegering I og med verneforskriften ikke åpner for å gi tillatelse, vurderes saken som prinsippiellog skal behandles av styret. Verneformål forskrift Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på et særegent og identitetsskapende natur- og kulturlandskap med landskapspregende kulturminner av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Videre å ta vare på: a) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta villreinområde b) særlig viktige trekkorridorer og vandringsrom for villreintrekket rundt Snøhettamassivet c) et naturområde med et rikt dyre- og planteliv som preger landskapet, herunder kalkrike områder med rik fastmark i fjellet, ekstremrike myrer og en unik karplanteflora d) et særpreget og vakkert landskap med kvartærgeologiske forekomster e) kulturminner, herunder spor etter fangst og beitebruk. Allmenheten skal kunne oppleve naturen gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskriften (dokument 3) lister i 9, 2. ledd opp tiltak forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til. Følgende gjelder Snøheimvegen: Side 2 av 4 113

120 d) «nødvendig motorferdsel på ( ) Snøheimvegen for transport av ved, varer og utstyr, materialer til byggearbeid og vedlikehold på buer og hytter etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplanen. e) nødvendig motorferdsel med skyttelbuss på Snøheimvegen f.o.m. siste hele helg i juni t.o.m. andre søndag i oktober etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplan. f) nødvendig motorferdsel på Snøheimvegen i forbindelse med drift, tilsyn og vedlikehold av Snøheim turisthytte etter nærmere retningslinjer i forvaltningsplan. g) nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og tilsyn ( )» av veier. Tilsyn av andre turisthytter er ikke tatt med i forskriften. Forvaltningsplan og kongelig resolusjon Utkast til forvaltningsplan (dokument 5) drøfter motorferdsel for transport til andre turisthytter enn Snøheim på s. 52. Åmotdalshytta nevnes kun i forbindelse med vinter- og lufttransport, ikke i samband med Snøheimvegen. Planen presiserer at veien ikke bør kunne brukes i samband med drift av Reinheim. Kongelig resolusjon (dokument 6) nevner (s. 8) at Snøheimvegen har blitt brukt for trafikk av DNT til Reinheim, men ikke noe om tilsvarende for Åmotdalshytta. Fylkesmannen drøfter i sin innstilling transporten til Snøheim og tilrår at denne knyttes til en åpningstid for Snøheim fra siste hele helg i juni til og med andre søndag i oktober. Transport til Reinheim er drøftet (s. 75): «Når det gjelder Reinheim forutsettes det at transportbehovet løses innenfor denne rammen [dvs. med skyttelbussen] og det gis ikke åpning for egen kjøring på Snøheimvegen i forbindelse med transport eller tilsynsturer til Reinheim.» Miljødirektoratet påpeker at det vesentlige er å begrense mengden ferdsel på veiene og regulere antall turer som tillates. «Direktoratet støtter derfor Fylkesmannens vurdering knyttet til begrensningen av tillatelser til kjøring for transport av ved varer og utstyr til hytter/buer. Miljødirektoratet påpeker videre viktigheten av å innarbeide gode retningslinjer med konkrete føringer for betingelser i tid og rom, for behandling av søknader om motorferdsel i forvaltningsplanen.» Miljøverndepartementet slutter seg til Miljødirektoratets vurderinger. Naturmangfoldloven 48 jf ledd åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap Tiltaket må videre vurderes mot naturmangfoldlovens 8-12 jf. 7. Presedens DNT-OO fikk i fjor (dok. 10 dispensasjon for bruk av egen bil før og etter bussesongen (4 t/r før og samme etter sesongen) i den perioden veien er kjørbar, og til å bruke egen bil ut og inn sammen med bussen. Snøheim har tillatelse til kjøring fra 14 dager før åpning av hytta (normalt St. Hanshelga) til 10 dager etter stengedato. Videre kan bestyrer og annen driftstrafikk kjøre om behov den perioden bussen går, men så sant mulig skal da bussen benyttes. Vurdering Ut fra kongelig resolusjon må retningslinjene i utkast til forvaltningsplan sammen med forskriftsteksten legges til grunn her. Det er ikke hjemmel i forskriftens 9 for å tillate kjøring for tilsyn eller varetransport til Reinheim, dette er ut fra utkast til forvaltningsplan og kgl. res. en bevisst utforming av forskriften. Ut fra 9 kan ikke søknaden innvilges. Side 3 av 4 114

121 Saken kan da vurderes etter 48 i naturmangfoldlova. I og med overstående, støter vi fort mot det forholdet at dispensasjon etter 48 ikke skal brukes til å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Ut fra vernevedtak med forarbeider er alternativene kun skyttelbuss og helikopter i sommersesongen, snøskuter om vinteren (i tillegg til å gå til fots). Samtidig vil belastningen av omsøkt transport på verneverdiene være svært liten om vi ser på periodene før og etter at bussen går. Kjøringen vil gi en liten ekstra belastning på verneverdiene, det er svært sjelden villrenttrekk eller villrein langs veien i aktuelle perioder. Kjøring på veien generelt er i ikke tråd med verneformålet og motorisert ferdsel i verneområder skal uansett begrenses mest mulig - det er i strid med delfomål «uforstyrret friluftsliv» og i trekkperiodene for villrein med de økologiske delene av verneformålet. På den annen side er driften av turisthyttene en forutsetning for delfomål «enkelt friluftsliv» for mange utøvere. Vi har svært godt kunnskapsgrunnlag spesielt om villrein. I perioden vil trafikk utgjøre en liten konflikt med villreintrekket, jf. at forskriften åpner for sykling i denne perioden. Etter at bussen har sluttet å gå er hovedtrekket stort sett avsluttet, men det kan være rein i området. Et fåtall turer før og etter bussesongen vil derfor ikke være til skade for verneverdiene, men mer tvilsomt i forhold til verneformålet og Stortingets forutsetning om kun skyttelbuss på Snøheimvegen. Fra Snøheim er det ca. 11,5 km til Åmotdalshytta, fra de to andre mest aktuelle utgangspunktene Sæterfjellet i Oppdal eller Middagshjellen i Sunndal er det ca. 22 henholdsvis 20 km. Fra sunndal er det mer stigning og mer kronglet terreng enn de to andre alternativene. Slik er ønsket om å kunne starte fra Snøheim forståelig. Turistforeningen søker om at tilsynet skal få kjøre en tur / retur sammen med bussen, i perioden bussen går. Eneste begrunnelse for ikke å bruke bussen er ulempen med å måtte pakke om fra bil til buss på Hjerkinn. Dette er en svært begrenset ulempe det som skal inn må jo kunne bæres videre en drøy mil og mengde og omfang er derfor begrenset. Med et strengt regime for annet enn skyttelbuss på Snøheimvegen, er det liten grunn til at tilsynet ikke skal kunne bruke den når den går. På den annen side la styret ved behandling av søknad fra DT-OO i fjor til grunn at det vil gi marginale ulemper for verneverdiene om det kjøres ut og inn sammen med bussen og åpnet for dette. Dette legges til grunn. I en vurdering etter NML 8-12 er kunnskapsgrunnlaget godt og føre-var-prinsippet er da ikke relevant. En vurdering av økosystemtilnærming og samlet belastning er heller ikke relevant. Det påregnes ikke kostnader ved miljøforringelse som bør bæres av tiltakshaver og innstillingen angir miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode. En vurdering av tiltaket i forhold til verneverdier og biologisk mangfold tilsier at det kan tillates et begrenset antall turer i den aktuelle tiden. Det er ikke andre turisthytter eller andre anlegg enn Åmotdalshytta og Reinheim som vedtak her kan gi presedens for. Forarbeidene til vernet og det at NML 48 ikke skal brukes til å utvide rammene gitt i vernet gir i utgangspunktet ikke anledning til å tillate kjøring på Snøheimvegen for tilsynet på Åmotdalshytta. Samtidig gjør en kombinasjon av vurderingene i forhold til verneverdiene og rimelighetsvurderinger i forhold til en innarbeidet og allerede begrenset praksis at jeg her velger å innstille slik det er gjort. Side 4 av 4 115

122 116

123 117

124 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: Sak - Knutshø LVO - søknad om transport med ATV og snøskuter til NORKRINGs stasjon på Allmannberget Innstilling fra forvalter 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir NORKRING v/ regionsjef Tor Sørgjerd dispensasjon til å nytte ATV på bar mark og snøskuter på snøføre etter omsøkte traseer gjennom Knutshø landskapsvernområde for nødvendig transport for drift og feilretting på sin stasjon på Allmannberget. 2. Tillatelsen gis på standard vilkår, disse og opplegg for rapportering detaljeres av forvalter. I tillegg: a. På sommerføre er avstanden fra bilvei så kort at det kun skal kjøres om det er nødvendig for transport av tyngre verktøy eller materiell. b. På vinterføre er avstanden så vidt lang at det ikke settes tilsvarende begrensning som i a). c. Tillatelsen gjelder for årene d. Kjøring skal skje hverdager i vanlig arbeidstid, unntatt ved akutt utfall. e. Nasjonalparkstyret minner om at stasjonen kan besøkes til fots og med helikopter uten at det trengs vurdering i forhold til verneforskriften. 3. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven Nasjonalparkstyret presiserer at det er forbauset over at en operatør av viktig offentlig infrastruktur trenger 16 år på å tilpasse seg regelverket i verneområdet. --- slutt på innstilling --- Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan-Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 118

125 Dokumenter i saken Vedlegg: 1 Knutshø LVO - søknad - motorisert ferdsel snødekt mark / bar mark - Norkrings stasjon på Allmannberget 2 Epostveksling NORKRING Allmannberget januar Informasjon (2016) til entreprenører på Telenor og NORKRING sine stasjoner om områder vernet etter naturvernloven og krav til godkjenning av tiltak Andre dokumenter i saken 4. Naturmangfoldloven NML, kap. II om bærekraft og V områdevern Forskrift for Knutshø LVO: 6. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell Rundskriv om forvaltning av verneområder Delegeringsreglement for nasjonalparkstyret Villreinens arealbruk i Knutshø Villreinens vinterbruk av Knutshø Artskart.no, Naturbase, Miljødirektoratets base over sensitive arter. 12. Tidligere korrespondanse arkivsak 16/ Møte med anleggseiere (forvaltningsplanarbeidet) referat Saksopplysninger NORKRING eier telestasjonen på Allmannberget («stasjon Ålmenberget») med forskjellige anlegg for telekommunikasjon, se under Forvaltningsplan. For egne anlegg nytter NORKRING underentreprenørene One Co og Relacom. Videre leies ut plass i masta til forskjellige mobiloperatører, bredbåndsleverandører og andre, disse har igjen sine underentreprenører. Stasjonen har et behov for vedlikehold av infrastruktur årlig og av sendere hvert annet år, videre feilretting på anslagsvis i overkant 20 turer per år. Leietakere har også behov for utskifting og vedlikehold av sitt materiell. Søker oppgir at det må medbringes kg utstyr ved besøk på stasjonen. NORKRING søker om å kunne nytte snøskuter om vinteren og ATV om sommeren. Stasjonen ligger utenfor verneområdet, men topografien gjør at all bakketransport må passere gjennom nordspissen av Knutshø landskapsvernområde. Sommertransport følger en sti fra enden av veien fra Orkelsjøvegen mot Våtåhaugan 200 m inn til LVO, 1, 5 km i LVO, 600 m utenfor LVO fram til masta og stasjonsbygningen, totalt 2,3 km. Ut fra dette kan man lande med helikopter ved stasjonen uten søknad ettersom motorferdselloven hjemler motorferdsel for dette formål direkte. Også marktransport er hjemlet direkte i MFL / forskrift om motorisert ferdsel i utmark og trenger dermed ikke kommunal tillatelse. I verneområdet trengs imidlertid dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. Side 2 av 7 119

126 Adkomstveier til stasjonen på Allmannberget. Auna («Oppdal sentrum») like nord for NV hjørne. Landskapsvernområdet er skravert med grønt. I NORKRINGs adkomstbeskrivelse står følgende (ref. vedlegg 2): «SOMMER; 1 TIME GANGE FRA BILVEG I ÅLMDALEN. VINTER;1/2 T MED SNØSCOOTER / Lang fjelltur. From Oppdal centre(crossing E6/RV70). Follow E6 north east for 2,5km. Take right towards Orkelsjøen. Follow road for about 4km. Park here and walk for about 45 minutes in summertime. In winter time no snow removal. Helicopter recommended. Park at E: , N: NPA: Gorsetråkket 1, 7340 Oppdal NATURRESERVAT / NATURE RESERVE - the path/road to the station passes this restricted area. Reference: Lovdata.no: Forskrift av Knutshø landskapsverneområde Paragraf 3, pkt 5: Motorisert ferdsel, Pkt 5.2: Bestemmelsene i 5.1. ( Motorisert ferdsel til lands og til vanns og landing med luftfartøy er forbudt) er ikke til hinder for b) Motorferdsel på traseer som i forvaltningsplanen er avmerket som bilveg.» Slik jeg fikk oppgitt fra NORKRING skal alle som opererer på stasjonen ha fått utlevert denne. Toppen av Allmannberget ned til ca. kote 1250 er registrert som kalkrike områder i fjellet og vurdert som svært viktig bl.a. på grunn av funn av rødlistearten knutshørapp. Følgende arter av stor forvaltningsinteresse er registrert langs sommertraseen: Bergirisk, gråsisik, gråtrost, alpehumle. Området ligger i utkanten av leveområdet for den nasjonale ansvarsarten villrein i Knutshø villreinområde. Nord for Mjøabekken er imidlertid reinens bruk sporadisk og stort sett kun om høsten. Det er årviss yngling hos en og sporadisk yngling hos en annen sensitiv art nær sommertraseen. Sommertraseen følger stien til toppen. Denne er mye benyttet til fots, i seinere år også med sykkel. Det er også en rute opp på framsida av fjellet, man returnerer da nevnte sti. Også om vinteren er det en del ferdsel på ski i området. Nedre del av omsøkt vintertrase følger skuterløypa til Orkelsjøen, som har betydelig trafikk. I arbeidet med forvaltningsplan hadde Dovrefjellrådet kontakt med daværende eier av stasjonen og Telenor var representert på møte med anleggseierne. Det ble den gang presisert fra forvaltningsmyndigheten at motorferdsel gjennom verneområdet var søknadspliktig og at helikopter var å foretrekke, spesielt om sommeren da man med lufttransport ikke utsetter terrenget for slitasje. Uten å kunne sjekke de gamle arkivene mener forvalter at det i løpet av «Dovrefjellsrådstida» ble rettet noen henvendelser til anleggseier om saken, men uten respons. Etter en henvendelse fra Oppdal kommune om kjøring med snøskuter til stasjonen ble de antatte Side 3 av 7 120

127 anleggseierne inkludert NORKRING kontaktet i mars 2016, uten respons. Denne ble purret på herfra først i april 2016 og så igjen ved avslutning av gammelt arkiv i desember i fjor. Det var denne siste som til slutt utløste herværende søknad. Gjennomgang av flyfoto fra forskjellige tidspunkt ( viser en tydelig og bred sti / et kjørespor etter omsøkt sommertrase i 2002 (vernetidspunktet). I 2014 et stien noe bredere og mer tydelig preget av å ha blitt kjørt med hjulkjøretøy. Det kan også se ut som kjøring har endret seg fra bruk av bredere i 2002 til smalere kjøretøy (fra bil/traktor til ATV?) i Før 2002 må en tilbake til 1963 for å finne flyfoto, stasjonen eksisterte ikke den gang og det er ingen synlig sti. Stien burde ideelt sett vært befart før behandling av søknaden om ferdsel på bar mark, i og med at søknaden kom om vinteren og det fortsatt ligger snø, har en kun flyfoto å støtte seg på. Erfaring viser imidlertid at høyoppløste flyfoto gir et godt bilde av situasjonen på bakken. Hjemmelsgrunnlag Delegering Saken vurderes som prinsipiell ut fra at det ikke er hjemmel for å gi tillatelse i forskriften og at en her har hatt ulovlig motorferdsel en årrekke, det er naturlig at styret tar stilling til hvordan motorferdselen og det at den har foregått uten tillatelse skal håndteres videre. Verneformål forskrift Formålet med Knutshø landskapsvernområde er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Verneforskriften inneholder ikke hverken direkte eller etter søknad hjemmel for motorisert ferdsel i samband med teleanlegg. Søknaden må dermed vurderes etter naturmangfoldloven 48. Forvaltningsplan I forvaltningsplanens retningslinjer for tyngre inngrep og anlegg, kapittel Generelt sier retningslinjene a) Tiltakshaver skal påse at tiltak ( ) (vedlikehold og motorferdsel i samband med vedlikehold) i minst mulig grad har negative effekter for verneformålet. ( ) c) Motorferdsel ved vedlikehold av telelinjer [inkl. radiolinje o.l.] vurderes på linje med motorferdsel for vedlikehold av andre anlegg, men må behandles etter 4 [nå NML 48]. Tillatelse kan gis for flere år. e) For motorferdsel vises også til generelle retningslinjer for dette, se kap.6.6. ( ) Viktige punkter i kapitel 6.6 Motorisert ferdsel i utmark er at (6.2.2 transportform og årstid) «Hovedprinsippet er at den transport som gir minst konflikt med verneverdiene og andre brukerinteresser skal nyttes. Økonomiske vurderinger skal ikke tillegges avgjørende vekt. ( ) c) Forvaltningsmyndigheten kan ut fra hensynet til verneverdiene henvise transport til vinterføre der barmarkstransport kan påregnes å gi terrengskader. ( ) d) Lufttransport kan pålegges dersom dette er påkrevd av hensyn til verneverdiene.» I kapittel om Knutshø LVO i beskrivende del står følgende om masten på Allmannberget: «Trafikk på bakken til Allmannberget kringkaster må gå gjennom Knutshø LVO. Anlegget ligger 100 m utenfor grensen til verneområdet, det har samme sentrale funksjon som Forsvarets anlegg på Snøhetta, minus den militære delen men med kringkasting (radio og TV, alle kanaler) og telefoni (fastlinje og mobil) i tillegg. Eier er Telenor Networks AS. Transport har foregått med snøscooter om vinteren, terrengkjøretøy på bar mark og i noen grad helikopter. Distansen i verneområdet er ca. 2 km og traseen går parallelt med grensen cirka 350 meter innenfor denne. Tillatelse til transport må gis etter de generelle retningslinjene. Ut fra anleggets sentrale rolle i Side 4 av 7 121

128 samband og kringkasting, ville det vært naturlig å ta det inn i forskriften for Knutshø, på samme måte som anlegget på Snøhetta er tatt inn i nasjonalparkforskriften.» Naturmangfoldloven 48 jf ledd åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok. 7, kap Videre åpner 48 for tiltak der «sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Ved avveiing mellom verneinteresser og andre vesentlige samfunnsinteresser skal man legge vekt på verneområdets betydning sett i sammenheng med andre verneområder, og om arealkompensasjon er mulig. Alle offentlige avgjørelser skal vurderes etter de milljørettslige bestemmelsene i NML 8-12 jf. 7. Presedens Etter at forvaltningsplanen ble vedtatt har det «dukket opp» dvs. de var der men ikke kjent for verne- og forvaltningsmyndighetene, eventuelt er blitt bygd seinere med dispensasjon, noen telemaster, for mobiltelefoni og/ eller nødnett i verneområdene. Vanligvis er besøksfrekvensen her lav og det har blitt behandlet enkeltsøknader ved behov. Hva slags transport som har blitt tillatt har variert med verneverdier og effekt av forskjellige transportformer. Vi gir dispensasjoner for kjøring på bar mark til masta på Geitberget i det nye Hjerkinn landskapsvernområde med biotopvern. er det imidlertid forskriftshjemmel og godkjent kjørespor etablert før vern. Snøhettalinken er nevnt, her kreves ikke søknad for motorferdsel ved nødvendig vedlikehold men her kjøres det ikke i terrenget på bar mark, enten bil til Snøheim og til fots videre, eller helikopter, på snøføre snøskuter eller bandvogn. Daværende forvaltningsmyndighet (kommunen) ga rundt 2005 dispensasjon til et fåtall turer med ATV etter aktuell trase i samband med et motbakkeløp til toppen av Allmannberget. Vurdering Transport på snødekt og bar mark vurderes separat. Innledningsvis skal også bemerkes at med unntak av i uvær / dårlig sikt og akutt utfall, vil transportbehovet alltid kunne løses med helikopter uten konflikt med verneverdier eller verneforskrift. Og praktisk talt alltid til fots om sommeren. Stasjonen er av en slik karakter at jeg vurderer at også NML 48, 3. alternativ «vesentlige samfunnsinteresser» er aktuell å trekke inn i vurderingen. Stasjonen er et ledd i infrastrukturen for nasjonal telekommunikasjon og nasjonal radio og TV. Jf. også forvaltningsplanen. Jeg har ingen forklaring på hvorfor adkomsten til stasjonen ikke ble vurdert i verneprosessen som daværende Fylkesmann i Sør-Trøndelag sto for Snødekt mark. Det er her ikke fare for terrengskader snøskuter er aktuelt transportmiddel. Konflikt med verneverdier ellers er liten villreinens bruk av området er normalt ettersommer / høst. På vårvinteren kan sensitive arter være spesielt følsomme, men ferdsel til fots og på ski foregår i så stort omfang i området og nærmere sårbare lokaliteter at skuterkjøring til linken vurderes å ikke gi noen negativ tilleggseffekt. Vurdering i forhold til verneverdier dekker også vurdering etter NML 7-8. Side 5 av 7 122

129 Det er derfor små betenkeligheter knyttet opp mot å tillate transport med snøskuter for nødvendig vedlikehold og feilretting. Av hensyn til andre brukere skal kjøring som ikke er akutt legges i normal arbeidstid på hverdager. Bar mark Det har har tilsynelatende vært kjørt i relativt utstrakt grad uten tillatelse siden vernevedtaket i Før den tid krevdes ikke tillatelse etter motorferdsellova (direkte hjemlet). I drøftingsmøte med anleggseiere i verneområde i arbeidet med forvaltningsplanen i 2003 (dokument 13) opplyste daværende eier (Telenor) at det ble kjørt snøskuter om vinteren og ATV om sommeren. De ble gjort oppmerksom på regelverket. I forvaltningsplanen sammenlignes stasjonen med Snøhetta, men her nyttes ikke terrengkjøretøy om sommeren, men helikopter, evt går man til fots i akuttsituasjoner uten flyvær. Helikopter er mer kostbar transport enn ATV, dette kan ikke tillegges avgjørende vekt om hensynet til verneverdiene tilsier at helikopter bør foretrekkes jf. forvaltningsplanen om transportform og årstid. Med en liten times gangtid til toppen i rolig tempo og behov for kg utstyr bør det ikke være noe uoverstigelig problem å utføre besøk på stasjonen til fots om utstyret fordeles på to personer. Det bør også være mulig å ha lagret det utstyret som brukes mest permanent i hytta på toppen. Dersom kjøring med ATV er negativ for verneverdiene, bør derfor denne delen av søknaden avslås, det finnes alternative muligheter for transport (til fots, helikopter), disse er heller ikke avhengige av dispensasjon. Jeg viser også til at i NORKRINGs adkomstbeskrivelse vises det til at det er restriksjoner og at ferdsel om sommeren må skje til fots eller med helikopter. ATVkjøring som tydeligvis har vært praksis har heller ikke vært i overensstemmelse med hva anleggseier har oppgitt. Negative effekter for verneverdiene av kjøring med ATV vil være knyttet til terrengslitasje i stien til toppen. Videre vil motorisert ferdsel være forstyrrende for de som bruker området til friluftsliv, men i motsetning til i en nasjonalpark er ikke dette en del av verneformålet i et landskapsvernområde. Det er stor ferdsel av folk til fots i området, tilleggsbelastningen fra kjøring i forhold til forstyrrelse av dyre- og fugleliv vil derfor være marginal om noen, særlig om de som skal utføre vedlikehold i stedet går til fots. Kjøring følger en for lengst nedslitt trase der både kjøring og ferdsel til fots har bidratt til traseen og vil ikke påvirke vegetasjon negativt. Jeg vet ikke når stasjonen ble etablert, men på tidlig flyfoto (1963) er det ingen stasjon og heller ingen sti opp til toppen av Allmannberget. På neste flyfoto (2002) er det en bred sti / kjørespor. Trolig er dene opparbeidet da stasjonen ble etablert (før vernevedtaket), bl.a. tar den et bratt parti i slyng der en opptråkket sti ville gått rett på, og det følger strengt en enkelt trase der et uopparbeidet kjørespor gjerne ville spredt seg. Jeg tolker det slik at dette er et opparbeidet kjørespor fra anleggsperioden og opprettholdt ved seinere bruk. Ut fra dette vil ikke kjøring med ATV vil gi vesentlig negativ effekt på verneverdiene og sammenholdt med stasjonens nasjonale betydning er det rimelig at det kan kjøres når det er behov for transport av utstyr. Av hensyn til andre brukere skal kjøring som ikke er akutt legges i normal arbeidstid på hverdager. Alternativet er at styret ut fra at sporet de siste 14 år er opprettholdt gjennom uhjemlet kjøring mener at kjøring bør opphøre slik at sporet kan få gro naturlig igjen og utvikle seg til en sti. Slitasje fra tråkk dette er en populær fotur - kan bremse en slik utvikling. Naturlig revegetering vil på lang sikt bedre landskapsbildet i området. I så fall er det naturlig å avslå søknad om kjøring på bar mark. Dette har styret full anledning til selv om fordelene for verneverdiene er små ingen har krav på dispensasjon etter 48 selv om vilkårene for å gi dispensasjoner oppfylt. Kjøretillatelser, rapportering Anleggseier NORKRING bruker underentreprenører, og leier ut plass i anlegget til andre operatører som igjen selv har underentreprenører. Underentreprenørene kas igjen bruke underentreprenører. Side 6 av 7 123

130 Den mest rasjonelle løsningen er at dispensasjon, kjøretillatelse og rapportskjema tildeles anleggseier og at anleggseier distribuerer dette videre. Tilsvarende har vi gjort bl.a. til de som har ansvar for innsamling av fonnefunn, der det utstedes en dispensasjon og et innsamlingsbevis, der den ansvarlige msngfoldiggjør nødvendig antll eksemplarer, påfører navn på den som utfører arbeidet og signerer. Retur etter sesongen via anleggseier. Forvaltere detaljerer kjøretillatelse og rapportskjema nærmere, i tråd med standard vilkår for motorferdsel. Det vil være aktuelt at registreringsappen «FERDAST» brukes til å registrere turene det må forutsettes at de somutfører arbeidene har smarttelefon. Ut fra at brorparten av turene dreier seg om mer eler mindre akutt feilretting, ser forvalter det som lite hensiktsmessig å sette en begrensning i antall turer, ettersom behovet må forventes å variere fra år til år. Kjøring uten tilatelse gjennom mange år Det er beklagelig at ansvarlige for offentlig infrastruktur i en årrekke har latt være å forholde seg til regelverket, selv om de ble gjort oppmerksom på det al i 2003, og at det til slutt måtte flere skriftlige henvendelser over 3 år til for å få en søknad. Det er varslet endringer i naturmangfoldloven som vil åpne for mulighet for å ilegge gebyr ved denne type brudd på verneforskrifter. Hadde disse vært vedtatt nå, ville dette vært en klar sak hvor det hadde vært aktuelt å ilegge straffegebyr. Side 7 av 7 124

131 Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks Lillehammer Epost: Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse Carl Bjurstedt Vår saksbehandler Tor Sørgjerd SØKNAD OM BRUK AV MOTORISERT KJØRETØY I DOVREFJELL NASJONALPARK Norkring søker herved om bruk av motorisert kjøretøy opp til Masta på Ålmenberget. Gjelder ved transport av materiell i forbindelse med utbygging, vedlikehold og feilretting. Norkring benytter seg av OneCo AS og Relacom AS som entreprenør til eget utstyr og infrastruktur. Til mastearbeid benyttes også andre entreprenører. Vedlikehold på infrastruktur foretas årlig, og på sendere hvert annet år, Feilrettingssituasjoner anslås til ca pr. år. Entreprenør må i forbindelse med dette arbeidet ha med 30-40kg med instrumenter/verktøy. Søknaden omfatter også våre losjikunder som er mobiloperatører, bredbåndleverandører og andre som benytter utstyr til elektronisk kommunikasjon. Disse benytter seg av forskjellige entreprenører. Vedlikehold og Feilrettingshyppighet er ukjent. Registrerte besøk er 20 i 2018, men behovet er nok noe høyere. Kjøretøy vil være ATV sommertid, og Snøskuter vintertid. Bruk av helikopter kan forekomme ved transport av tyngre materiell, samt mastearbeid Med hilsen Norkring AS Tor Sørgjerd, Region Manager, Norkring Midt-Norge Vedlegg: Kartutsnitt som viser sommer og vinter traceer. Norkring AS Kontoradresse: Snarøyveien Fornebu Postadresse: Snarøyveien Fornebu Telefon: Bankgiro: Hovedkontor: Snarøyveien Fornebu Organisasjonsnummer: NO

132 126 2 / 2

133 Fra: Bjurstedt, Carl Severin Sendt: torsdag 24. januar :39 Til: Emne: SV: Ålmenberget (INTERNAL) Hei, takk for samtalen, skulle svart før: Da er jo evt. unnskyldning for deres leietakere / operatører for å kjøre ATV uten tillatelse rimelig tynn Angir i din tekst hvordan jeg selv ville ha beskrevet det. (Egentlig er det landskapsvernområde / landscape protectede area men «nature reserve» er vel så greit i denne sammenhengen særlig om dere da bruke det gjennomgående for alle aktuelle siter.) MVH Carl S. Bj / Adkomkstbeskrivelse til Ålmenberget SOMMER; 1 TIME GANGE FRA BILVEG I ÅLMDALEN. VINTER;1/2 T MED SNØSCOOTER / Lang fjelltur. From Oppdal centre(crossing E6/RV70). Follow E6 north east for 2,5km. Take right towards Orkelsjøen. Follow road for about 4km. Park here and walk for about 45 minutes in summertime. In winter time no snow removal. Helicopter recommended. Park at E: , N: NPA: Gorsetråkket 1, 7340 Oppdal NATURRESERVAT / NATURE RESERVE - the path/road to the station passes this a restricted area. Motorized vehicles prohibited. Station itself is not in restricted area. Helicopter permission not needed! ATV and snowmobile permission needed in nature reserve. See Reference: Lovdata.no: Forskrift av for Knutshø landskapsverneområde Paragraf 3, pkt 5: Motorisert ferdsel, Pkt 5.2: Bestemmelsene i 5.1. ( Motorisert ferdsel til lands og til vanns og landing med luftfartøy er forbudt) er ikke til hinder for b) Motorferdsel på traseer som i forvaltningsplanen er avmerket som bilveg 3 Motorisert ferdsel er forbudt. For vedlikehold på masta kan det gis tillatelse. Snøskuter vinter kurant, kan behandles raskt. ATV bar mark ikke kurant og lite ønsket. Fra: Arne.Kuraas@telenor.com <Arne.Kuraas@telenor.com> Sendt: fredag 4. januar :23 Til: Bjurstedt, Carl Severin <fmopcsb@fylkesmannen.no> Emne: Ålmenberget (INTERNAL) Hei, 127

134 Her er hva vi har registrert som adkomkstbeskrivelse til Ålmenberget SOMMER; 1 TIME GANGE FRA BILVEG I ÅLMDALEN. VINTER;1/2 T MED SNØSCOOTER / Lang fjelltur. From Oppdal centre(crossing E6/RV70). Follow E6 north east for 2,5km. Take right towards Orkelsjøen. Follow road for about 4km. Park here and walk for about 45 minutes in summertime. In winter time no snow removal. Helicopter recommended. Park at E: , N: NPA: Gorsetråkket 1, 7340 Oppdal NATURRESERVAT / NATURE RESERVE - the path/road to the station passes this restricted area. Reference: Lovdata.no: Forskrift av Knutshø landskapsverneområde Paragraf 3, pkt 5: Motorisert ferdsel, Pkt 5.2: Bestemmelsene i 5.1. ( Motorisert ferdsel til lands og til vanns og landing med luftfartøy er forbudt) er ikke til hinder for b) Motorferdsel på traseer som i forvaltningsplanen er avmerket som bilveg Arne Kuraas Director Site Management Snarøyveien 30, 1360 Fornebu norkring.no 128

135 Brevmal html - Fylkesmannen i Oppland file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/621904_fix.htm 129 Side 1 av Telenor Norge AS - Masts and Towers Deres referanse: Brevdato: Vår referanse: 2016/ CSB Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt, tlf Informasjon til entreprenører på Telenor og Norkring sine stasjoner om områder vernet etter naturvernloven og krav til godkjenning av tiltak. Hei Jeg fikk kopi av deres e-post til Oppdal kommune av nå. Dere har trolig mange installasjoner inne i verneområdene. Både de som Dovrefjell nasjonalparkstyre forvalter, og andre verneområder. Med få unntak, der det er gjort unntak direkte i verneforskriften for konkrete anlegg, kan teleoperatører og andre ikke utøve motorisert ferdsel i verneområder uten tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette fordi det i de fleste tilfelle ikke er bestemmelser om dette i verneforskriften. I våre områder der det kun et unntak, radiolinjemasten på Snøhetta, der det er gjort unntak direkte i forskriften. Saken ble aktualisert ifm søknad fra Netel om kjøring til Allmannberget, se vedlegg. Det virker her som det har vært kjørt ATV i mange år uten nødvendig tillatelse. Verneforskriftene nevner (med som sagt noen få unntak) ikke motorisert ferdsel ifm. vedlikehold av teleanlegg. Dette innebærer at søknader om slik ferdsel til anlegg inne i verneområdene må behandles etter naturmangfoldloven 48. Dette er ikke behandlinger som kan gjøres over natten, da de ofte må behandles i nasjonalparkstyret ellet det arbeidsutvalg. Det er viktig at underentreprenørene til Telenor / Norkring er klar over dette, enten ved beskjed fra dere, eller ved at dere sender oss kontaktadressene slik at vi kan gi beskjed. Dette er jo oftest anlegg av vesentlig samfunnsinteresser, der vi vil være innstilt på å i rammetillatelser. Vær imidlertid klar over at det kan bli stilt vilkår og at økonomi ikke er utslagsgivende om hensyn til verneverdiene tilsier valg av et transportmiddel framfor et annet, f.eks. helikopter i stedet for barmarkstransport. Også etablering av nye anlegg eller endringer på eksisterende krever tillatelse. Under toppmenyoverskrift «Kart» på vårt nettsted (lenke i signatur) finner du lenke til interaktiv kartløsning der du blant mye annet kan zoome inn for sjekk om anlegg ligger i eller utenfor verneområde. Denne kartbasen er landsdekkende. Dataene som ligger under kan lastes ned for bruk i egne kartløsning eller koples mot egne systemer som WMS. Jeg regner vel med at dette er gjort. Ved å velge «Punkt»/«Point» i delmeny «Finn data» og klikke aktuelt område får du ytterlige data opp under lenke til aktuelt verneområde som dukker opptil venstre for kartbildet. Samme info finner du under «Verneområder» i toppmenyen vår. Søknadsprosedyre finnes under «Søknader» i toppmenyen. Det beste er nok om kvalitetssikringssystemet deres gir beskjed om at et anlegg ligger i verneområde eller for den saks skyld andre restriksjonsområder. Med vennlig hilsen

136 Brevmal html - Fylkesmannen i Oppland file://fmopephpdf1/pdf/ephorte/621904_fix.htm 130 Side 2 av Carl S. Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjell nasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon / mobil-: / Epostmottak: fmoppost@fylkesmannen.no Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Besøksadresse: Norsk villreinsenter nord, Hjerkinnhusvegen 33, 2661 Hjerkinn (kart ikke Chrome!) Alle vedlegg scannes for virus Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten Fra: Eli Grete Nisja [mailto:eli.nisja@oppdal.kommune.no] Sendt: 14. mars :16 Til: Bjurstedt, Carl Severin Emne: VS: Info om entreprenører. (INTERNAL) Fra: odd-hassel.olsen@telenor.com [mailto:odd-hassel.olsen@telenor.com] Sendt: 29. februar :27 Til: finn.skarsmoen@politiet.no Kopi: Postmottak Oppdal Kommune Emne: Info om entreprenører. (INTERNAL) Hei! Oversender info om hvilken entreprenører Telenor og Norkring bruker på sine stasjoner på landsbasis: EltelSønnico AS Støren Mast AS. Sitecom AS. Relacom AS. Siteservice AS. Rejlers Norge Samtlige av bilene disse bruker er designet med vedk., firma navn. De 4 første firmaene har vært på ATV kurs og likedan kursing i Motorferdsel i utmark, og de holder kurs internt en gang i året, ang., dette. Rejlers Norge gikk inn kontrakt med bla., Norkring fra , mannskapet kommer nesten alle sammen fra de entreprenørene som er nevnt over. Rejlers skal denne uken på snø kjøretøy/atv kurs og får oppfriskning i Motorferdsel i utmark denne uken. Oversender dette pga., at det er mange stasjoner som eies av Telenor og Norkring i Oppdal Kommune som det må brukes ATV på. Mvh Odd H. Olsen Masts and Towers SMA Network RollOut, Technology, Tyholt Fornebu, Telenor Norge AS Mob:

137 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2018/780-2 Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 14/ Søknad fra Jorid Belle-Thysell, Lesja, om å nydyrke og gjerde inn ca. 5 da på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Jorid Belle-Thysell, Lesja, tillatelse til å nydyrke / dyrke opp ca. 4,7 da som tilleggsjord til seter, gnr. 156, bnr. 1, fnr. 385, på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde. Arealet som kan dyrkes opp går fram av følgende kartutsnitt: Vilkår: - Arealet kan fulldyrkes og dreneres. - Stammer på trær som hogges, bør brukes til ved. - Greiner, stammer og røtter på trær som hogges, kan brennes på den tiden av året eller på en slik måte at det er tillatt i forhold til bestemmelsene om brenning av bål. - Greiner, stammer og røtter på trær som hogges skal ikke legges i hauger i Jora landskapsvernområde for å nedbrytes over lang tid. - Hvis behovet for arealet faller bort, skal gjerdene fjernes. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde, 3, pkt. 1.3 g, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 131

138 --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Brev fra Felles landbruksforvaltning for Lesja og Dovre til Lesja fjellstyre Landbruksfaglig uttalelse vedrørende mulighet for nydyrking på gnr. 156, bnr. 1 på Nedre Reindøl : Møtebok for sak nr. 38/2018 i Lesja fjellstyre : Utvisning av tilleggsjord til seter Belle 156/1/385 Nedre Reindøl : E-post fra Lesja fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad på vegne av Jorid Belle-Thysell, 2665 Lesja, om tillatelse til å nydyrke og gjerde inn ca. 5 da på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppland fylkeskommune Innhenting av uttalelse fra Fagenhet kulturarv. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Lesja fjellstyre søker på vegne av Jorid Belle-Thysell, Belle-Siemsvegen 21, 2665 Lesja, om tillatelse til å nydyrke og gjerde inn ca. 5 da på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde. Jorid Belle-Thysell har søkt Lesja fjellstyre om utvisning av tilleggsjord til seter, gnr. 156, bnr. 1, fnr. 385, på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde. Bilde 1: Flybilde over setrene på Nedre Reindøl. Lesja fjellstyre var på befaring på Nedre Reindøl , og så på egnede arealer for utvisning av tilleggsjord, og kom til at arealet avgrenset av Reindølsvegen, veien til Nedre Reindøl, seterkve til 156/1/260, og sti østover fra Reindølsvegen, er egnet for utvisning til tilleggsjord. Side 2 av 8 132

139 Lesja fjellstyre sendte søknaden og forslag til utvisning av tilleggsareal til Statskog og Lesja kommune, til uttalelse. Statskog uttalte at ut fra status og drift på den aktuelle setra, har ikke Statskog innvendinger til at det aktuelle arealet kan vises ut som tilleggsjord. Felles landbruksforvaltning for Lesja og Dovre uttalte i brev til Lesja fjellstyre følgende: Jorid Belle-Thysell driver seterdrift på setra si på Nedre Reindøl. For å øke arealet med innmarksbeite ønsker hun å få utvist tilleggsareal i tilknytning til setra. Arealet det søkes om å få utvist er på 3,5 dekar. Mellom setra til Jorid Belle-Thysell og arealet det er søkt om å få utvist, er det ei annen seter. De to arealene er derfor ikke i direkte berøring med hverandre. Vurdering av arealet: Arealet det søkes om å få utvist som tilleggsareal er i arealressurskartet registrert som dyrkbart. Arealet er flatt og det har tilstrekkelig høydeforskjell til Jora til at det er flomsikkert i normale situasjoner. Det kan være dreneringsbehov på noe av arealet, men dette kan løses enkelt med en grøft ned mot Jora. Det er gjennomført ROSanalyse av arealet det er søkt om å nydyrke. Arealet består av tykk morene og elveavsetning. ROS analysen viser at arealet ligger i aktsomhetsområde for flom, men landbrukskontoret mener at flom vil ramme dette området såpass sjelden at det ikke vil være i konflikt med mulighetene for nydyrking. Arealet det er søkt om å få utvist som tilleggsareal kan både ryddes til beite, overflatedyrkes og fulldyrkes. Fordi Jorid Belle-Thysell driver melkeproduksjon mener landbrukskontoret at fulldyrking er den beste løsningen. Melkekyr trenger tilgang på rikt beite og dette skaffes best ved fulldyrking. Landbrukskontoret mener at det ikke er behov for å sette igjen randsone i noen retning. Gjerde kan settes relativt tett på Reindølsvegen fordi dette gjerdet også vil være til fordel for beitebrukere utenfor gjerdet som skal samle dyrene sine. Forflytning av dyr mellom de to kveene kan foregå langs veien inn til setra. Landbrukskontoret anbefaler at dette skjer ved bruk av midlertidig gjerde slik at det ikke blir permanente gjerder langs veien inn til setra. Lesja fjellstyre behandlet søknaden om utvisning av tilleggsjord på møte som sak nr I møteboka går det bl.a. fram: Side 3 av 8 133

140 Saksbehandler, søker og en representant for beitelaget var på Nedre Reindøl for å se på plassering av gjerde. Gjerdet skal plasseres ca. 1 meter fra Reindølsvegen og vegen inn til Nedre Reindøl. For å unngå at en må flytte dyr etter veien inn til Nedre Reindøl, legges det med arealet mellom kvea til 156/1/260 og stien langs Jore som vist på kartutsnitt under. Slik vil en unngå at veien blir fylt med skitt fra dyra ved flytting og til og fra kvea, samtidig som den vil henge sammen med eksisterende. Gjerdet vil fungere som et sperregjerde for beitelaget ved sanking. I dag har de et midlertidig gjerde fra brua og langs vegen som tas ned etter sanking hvert år. Arealet blir ca. 4,7 daa. Samlet areal vil være ca. 25 daa til setra. Det er 2 andre setre med melkelevering på Dalsida som begge har fått utvist ca. 50 daa. Det er et reelt behov for arealet, og en ser at det vil kunne oppnås en rasjonell løsning. Lesja fjellstyre fattet følgende vedtak i sak nr : Lesja fjellstyre viser ut tilleggsjord på område befart på Nedre Reindøl 26. juni Arealet vises ut til seter Belle 156/1/385 etter seterforskriftens 20 på visse vilkår: - Arealet framkommer av kartutsnitt. - Arealet kan fulldyrkes. - Arealet må være inngjerdet og tatt i bruk innen 5 år. - Dersom det utviste arealet ikke er tatt i bruk etter 5 år, faller utvisningen bort. - Hvis behovet for arealet faller bort, skal gjerdene fjernes. - Gjerder skal plasseres minst 1 meter fra stien mot sør og veiskulder. Det anbefales overfor Statskog at arealet tillates inngjerdet. Arealet ligger i Jora landskapsvernområde, og godkjenning til inngjerding og oppdyrking må innhentes. Økonomisk kart over området viser at arealet som det søkes om å dyrke opp, er registrert som lauvskog som vokser på mark som kan fulldyrkes. Arealet er ikke selvdrenerende, og må sannsynligvis dreneres hvis det skal fulldyrkes. Side 4 av 8 134

141 Kart 1: Utsnitt av Økonomisk kart over Nedre Reindøl. Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte i e-post søknaden om å nydyrke og gjerde inn ca. 5 da på Nedre Reindøl, til Fagenhet kulturarv i Oppland fylkeskommune til uttalelse. Fagenhet kulturarv har hittil (fram til ) ikke kommet med noen uttalelse. På nettstedet kulturminnesok.no er det registrert noen kulturminner på Nedre Reindøl, men ikke på det arealet som det søkes om å dyrke opp. Kart 2: Kartutsnitt over Nedre Reindøl på kulturminner.no Side 5 av 8 135

142 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde er: - å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. I Jora landskapsvernområde er landskapet vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, bl.a. oppdyrking av nye arealer og drenering, jf. 3, pkt. 1.1 i verneforskriften, men forvaltningsmyndigheten kan bl.a. gi tillatelse til oppdyrking / beitekultivering av nye arealer, jf. 3 pkt. 1.3 g. Bestemmelsen i 3 pkt. 1.3 g, oppfattes slik at oppdyrking også omfatter nødvendig drenering. Bestemmelsene i 3, pkt. 1.1 er ikke til hinder for: - drift av eksisterende setervoller og dyrkede areal, herunder gjerding, når dette ikke er i strid med verneformålet, jf. 3, pkt. 1.2 a, og - vedlikehold av gjerder, jfr. 3, pkt. 1.2 b. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Nedre Reindøl ligger i en såkalt brukssone (sone 06). I forvaltningsplanen er det (s. 57) retningslinjer for beitekultivering og nydyrking: Beitekultivering og nydyrking kan skje etter søknad i landskapsvernområdene. Søknad om nydyrking skal vurderes konkret i forhold til verneverdiene. I brukssonene først og fremst mot botaniske verneverdier. I forvaltningsplanen er det ikke retningslinjer for oppsetting av gjerder (så langt saksbehandler kan se). Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde til å gi tillatelse til nydyrking / oppdyrking av det aktuelle arealet på Nedre Reindøl, jf. 3 pkt. 1.3 g. Det er ikke nødvendig med tillatelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til å sette opp gjerde rundt arealet som det planlegges å dyrke opp og langs planlagt geile. Det vises til bestemmelsene om gjerder i vedtaket i sak nr i Lesja fjellstyre Side 6 av 8 136

143 Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Saksbehandler kjenner ikke til at det er botaniske verneverdier på det arealet som planlegges å dyrke opp på Nedre Reindøl. Oppdyrking av ca. 4,7 da lauvskog på Nedre Reindøl til overflatedyrka beite eller fulldyrka beite, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet, men når arealet har blitt dyrket opp, vil det bli en del av det nåværende seterlandskapet / kulturlandskapet på Nedre Reindøl, jf. 8. Oppdyrking av arealet ses på som nødvendig for å øke arealet med innmarksbeite på setra til Jorid Belle-Thysell på Nedre Reindøl. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Dette tiltaket, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse seterområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis oppdyrkingen skjer slik andre arealer på Nedre Reindøl har blitt dyrket opp tidligere, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler går også ut i fra at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når det aktuelle arealet skal dyrkes opp, jf. 12. Det er derfor mulig for Dovrefjell nasjonalparkstyre å gi tillatelse til å dyrke opp det aktuelle arealet på ca. 4,7 da på Nedre Reindøl. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Side 7 av 8 137

144 Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Innlandet - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Jorid Belle-Thysell, Lesja Side 8 av 8 138

145 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 15/ Søknad fra Jorid Belle-Thysell, Lesja, om å bygge kokhus og badstue på seter på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde Forslag til vedtak - innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Jorid Belle-Thysell, Lesja, tillatelse til å bygge kokhus med lagerdel på til sammen 15 m2 (3x5 m) på seter (156/1/385) på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde. Vilkår: - Kokhus med lagerdel skal bygges i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden og i denne saken. - Det skal brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk som blir til overs kan kappes opp til ved som kan brukes på setra. Andre materialrester unntatt naturstein, skal fraktes ut av verneområdet og tas hånd om på forsvarlig måte. Lesja fjellstyre har ikke gitt tillatelse til å sette opp badstue på setra på Nedre Reindøl slik det er søkt om. Den delen av søknaden som går ut på å sette opp badstue, behandles derfor ikke av Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde, 3 pkt. 1.3 c, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : E-post fra Jorid Belle-Thysell, Lesja, til Lesja kommune, vedlagt søknad datert om å bygge kokhus og badstue på seter på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde : E-post fra Lesja fjellstyre til Jorid Belle-Thysell, Lesja, vedlagt møtebok for sak nr. 14/2019 i Lesja fjellstyre Søkna om bygging av kokhus og badstue 156/1/385. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 139

146 : E-post fra Lesja kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversending av søknad for behandling. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Jorid Belle-Thysell, Belle-Siemsvegen 21, 2665 Lesja, søker om å bygge kokhus på 15 m2, og badstue på 7,5 m2 på seter på Nedre Reindøl i Jora landskapsvernområde. Setra har festenr. 385 i Dalsida statsallmenning, gnr. 156, bnr. 1, i Lesja kommune. Bilde 1: Flybilde over setrene på Nedre Reindøl. Jorid Belle-Thysell skriver i vedlegg til søknaden: Hus nr. 1; Kokhus Våren 2017 kjøpt vi seter på Nedre Reindøl og har siden da drevet setring med melkeproduksjon. Vi ønsker å satse videre på seterdrifta og ta vare på de gamle tradisjonene rundt separering og ysting av melk. I den forbindelsen trenger vi et kokhus på 3x5 meter fordelt på to rom. Huset har en lafta del på 3x3 m og en stavlaftdel på 2x3 m. I den laftadelen vil vi sette inn ystepanne / svartkjel samt separator, mens stavlaftdelen er tenkt som et lager. Huset vil bli beiset brun svart og få tre tak slik som fjøset. Hus nr. 2; Badstue Siden vi driver aktiv setring og har med oss hele besetningen til fjells er vi i behov av et rom der vi kan ta vare på den personlige hygienen. Seterhuset er lite og har ikke noe rom som er egnet til dette formålet. Derfor ønsker vi å sette opp en badstue der vi med enkel fyring får et ekstra rom som vi kan dusje/ vaske oss i og ta vare på den personlige hygienen. Badstuen er en badstue som vi har stående hjemme på gården i dag. Den kan i utgangspunktet settes på en henger og fraktes opp og ned hver sommer, men vi anser det blir mer enhetlig å få den plassert på et permanent sted. Vi ønsker å sette den opp bak et stort furutre slik at den blir litt skjult. Hele badstuen skal beises brun svart som resten av husene på setra. Side 2 av

147 Bilde 2: De nåværende husene på setra på Nedre Reindøl. Forslag til plassering av kokhus er markert med svart firkant, og forslag til plassering av badstue er markert med svart sirkel. Kart 1: De nåværende husene på Nedre Reindøl og forslag til plassering av kokhus og badstue. Side 3 av

148 Bilde 3: Forslag til plassering av kokhus (hvitt kryss) mellom seterhus og fjøs. Bilde 4: Kokhus i laft og åpen stavlaftdel som skal bygges om til lager. Side 4 av

149 Bilde 5: Inngang kokhus. Bilde 6: Åpen stavlaftdel som skal bygges om til lager. Side 5 av

150 Tegning 1: Tegning av fasade på kokhus og lagerdel. Tegning 2: Fasade på lagerdel, og grunnriss kokhus og lagerdel. Side 6 av

151 Bilde 7: Badstue er planlagt plassert bak det store furutreet (ved hvitt kryss). Bilde 8: Badstue. Side 7 av

152 Tegning 3: Grunnriss badstue. Statskog har uttalt at Statskog har ingen innvendinger til tiltakene som er skissert i søknaden, men fortsetter at Lesja fjellstyre vurderer behovet ut fra den jordbruksmessige bruken av setra. (Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke mottatt kopi av uttalelsen fra Statskog, men uttalelsen er gjengitt i saksutredningen til Lesja fjellstyre.) Lesja fjellstyre behandlet søknaden om å bygge kokhus og badstue på møte (sak nr. 14/2019). I saksutredningen går det i saksbehandlers vurderinger bl.a. fram: Det er positivt at setereier ønsker å videreutvikle drifta og ta vare på de gamle tradisjonene rundt separering og ysting av melk. Kokhuset anses som nødvendig for den landbruksmessige bruken av setra. Området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3 i verneforskriften for Jora landskapsvernområde. I forbindelse med setring vil det være behov for areal for personlig hygiene. Badstuen har imidlertid en utforming og bruksområde som bryter med tradisjonell byggeskikk og vil virke inn på landskapets karakter, selv om den forsøkes plassert noe i skjul. Oppføring av denne type bygg kan gi uheldige presedenser for kulturmiljø- og landskapshensynet i statsallmenningene. Det er vurdert det ikke er tilstrekkelig behov for den omsøkte badstuen for den landbruksmessige bruken av setra. Lesja fjellstyre fattet følgende vedtak i saken: Med hjemmel i seterforskriftens 10 gis Jorid Belle-Thysell tillatelse til oppsetting av kokhus som beskrevet i søknad på feste nr. 156/1/385 på Nedre Reindøl. Dette forutsetter at Lesja kommune innhenter uttalelse fra kulturminnestyresmaktene. Den delen av søknaden som omhandler oppføring av badstue avslås, med begrunnelse i at dette bygget bryter med tradisjonell byggeskikk for området. Side 8 av

153 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Jora landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Jora landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1 og 1.2, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet, jf. pkt. 1.3 c. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Nedre Reindøl ligger i en såkalt brukssone (sone 06). I forvaltningsplanen (s. 46) er det gitt retningslinjer for nybygg for landbruksnæring i brukssonen: Nødvendig nybygg for landbruksnæring i landskapsvernområdene, vil normalt bli tillatt om ikke spesielle hensyn til verneformålet tilsier noe annet. Det forutsettes at: nybygg skjer i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse / setervoller nybygg tilpasses eksisterende byggeskikk på stedet i form, farge, materialvalg og størrelse. nødvendige nybygg kan vurderes tillatt dersom dette kan støtte opp under bevaringen av en aktiv seterdrift, og være med å komplettere et setermiljø. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90), går det bl.a. fram: For tiltak som medfører nybygg, ombygginger eller utvidelser på bygninger med landbruksformål, gjeler følgende: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. Det skal gjennomføres en strengere dispensasjonspraksis i sone uten tilrettelegging og inngrep enn i brukssone. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, Side 9 av

154 - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Lesja fjellstyre har ikke gitt tillatelse til å sette opp badstue på setra på Nedre Reindøl slik det er søkt om. Den delen av søknaden som går ut på å sette opp badstue behandles derfor ikke videre av Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel i verneforskriften for Jora landskapsvernområde til å gi tillatelse til oppføring av nye bygninger til landbruksvirksomhet og som ikke er i strid med verneformålet, jf. 3, pkt. 1.3 c i verneforskriften. Bygging av kokhus med lagerdel på setra på Nedre Reindøl, vil skje i en brukssone, er direkte knyttet til landbruk, vil skje i tilknytning til nåværende seterbebyggelse og støtte opp under aktiv seterdrift. Det ser også ut som kokhuset med lagerdelen når det blir ferdig, vil passe til byggeskikken på stedet i form, farge, materialvalg og størrelse. Tiltaket er derfor i samsvar med retningslinjene i forvaltningsplanen. Plasseringen av kokhuset med lagerdelen i forhold til de nåværende husene på setra, ser ut til å være fornuftig. Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Bygging av kokhus med lagerdel (15 m2) på setra på Nedre Reindøl, vil berøre naturmangfoldet, bl.a. landskapet, forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Bygging av kokhus med lagerdel (15 m2) på setra på Nedre Reindøl, vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter oppsetting av kokhuset med lagerdelen, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, f.eks. bil eller traktor, når materialer til kokhuset med lagerdelen skal fraktes til Nedre Reindøl, og når materialrester skal fraktes ut av landskapsvernområdet, jf. 12. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Side 10 av

155 Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Innlandet - Lesja kommune - Lesja fjellstyre - Statskog - Jorid Belle-Thysell, Lesja Side 11 av

156 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 16/ Søknad fra Aud S. og Tor Ivar Hovhaugholen og Anna og Ola Holen, Dombås, om å restaurere et fjøs på Nysetra i Fokstugu landskapsvernområde Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre anbefaler Aud S. og Tor Ivar Hovhaugholen og Anna og Ola Holen, Dombås, å skifte ut nåværende bølgeblikk med nyere galvaniserte bølgeblikkplater. Siden det har vært torvtak på fjøstet tidligere, er det et godt alternativ å erstatte nåværende bølgeblikktak med torvtak. Svarte profilerte metallplater, er et alternativ hvis det ikke er mulig å få tak i nyere galvaniserte bølgeblikkplater. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir derfor tillatelse til å skifte ut nåværende bølgeblikktak med følgende alternativer i prioritert rekkefølge: Tak med nyere galvaniserte bølgeblikkplater, torvtak og tak med svarte profilerte metallplater. Så lenge det ikke foreligger uttalelse fra Fagenhet kulturarv i Oppland fylkeskommune, tar Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke stilling til den delen av søknaden som går ut på å erstatte eksisterende bølgeblikktak med tretak. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir også tillatelse til å legge stående panel på sørveggen på fjøset og skifte ut eksisterende panel på inngangsparti med samme stående panel som legges på sørveggen. Reetablering / reparasjon av muren i gjødselkjelleren, og utskifting av bunnstokken med råteskader på vestsiden av fjøset, er vedlikehold som ikke trenger tillatelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vilkår: - Restaurering og vedlikehold av fjøset skal foregå i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i samsvar med opplysningene i søknaden og i denne saken. - Det skal så langt det er mulig brukes tradisjonelle materialer, utførelse og teknikker. Det skal bl.a. brukes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. - Treverk som blir til overs kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester som blir til overs skal fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 150

157 Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Fokstugu landkspasvernområde, jf. 3, pkt. 1.3 d, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Fylkesmannen i Oppland: Seterbygningene verdier og utfordringer. Veileder : Brev fra Aud S. og Tor Ivar Hovhaugholen og Anna og Ola Holen, Dombås, til Joramo bygdealmenning Søknad om å restaurere et fjøs på Nysetra i Fokstugu landskapsvernområde : E-post fra Dovre kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre oversending av søknad for behandling : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppland fylkeskommune Innhenting av uttalelse fra Fagenhet kulturarv : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppland fylkeskommune Oppfordring om uttalelse fra Fagenhet kulturarv. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Aud S. og Tor Ivar Hovhaugholen, Blæstervegen 325, 2660 Dombås, og Anna og Ola Holen, Elgfaret 15, 2660 Dombås, søker om å restaurere et gammelt fjøs på Nysetra i Fokstugu landskapsvernområde. Det er oppgitt i søknaden at fjøset tilhører gnr./bnr. 15/2 og 15/4 i Dovre kommune. I søknaden skriver Aud S. og Tor Ivar Hovhaugholen og Anna og Ola Holen: Søker om gokjenning av følgende tiltak på gammelt fjøs på Nysetra: 1. Reetablering av mur og gulv (jf. foto nr. 1). Mur i gjødselkjeller er rast ned, og det er også skade på grunnmur. Det antas at dette har skjedd i forbindelse med utkjøring av gjødsel med traktor. Gulv må demontees, og mur settes i stand igjen, før gulv på nytt legges på plass. 2. Utskifting av bunnstokk på vestsiden. Bunnstokken har større råteskaer og planlegges utskiftet (foto nr. 2). Dette oppføres ved oppjekking av huset. 3. Takplater og himling. Begge deler er delvis i dårlig forfatning, og ønskes utskiftet. Eksisterende bølgeblikk er tenkt erstattet med tretak, alternativt sorte metallplater. 4. Paneling av vegger. Sørvegg er værbitt og har råteskader, og er planlagt kledd med stående panel (foto nr. 3). Eksisterende panel på inngangsparti er utett og montert på en uheldig måte, slik at den ønskes utskiftet med samme stående panel som på sørvegg (foto nr. 4). Arbeidene er planlagt påbegynt sommeren Side 2 av 8 151

158 Foto 1. Foto 2. Side 3 av 8 152

159 Foto 3. Foto 4. Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte i e-post søknaden om å restaurere fjøs på Nysetra, til Fagenhet kulturarv i Oppland fylkeskommune til uttalelse. Det var spesielt den delen av søknaden som går ut på å erstatte nåværende bølgeblikk med tretak, som var grunnen til at søknaden ble sendt på høring til Fagenhet kulturarv. Fagenhet kulturarv har hittil (fram til ) ikke kommet med noen uttalelse til søknaden. Side 4 av 8 153

160 Ola Holen opplyste i samtale med saksbehandler at det var torvtak på fjøset tidligere, det driver inn snø på undertaket under bølgeblikktaket, og at undertaket er dårlig. Han opplyste også at det ikke er tretak på andre hus på Nysetra, og at sorte profilerte metallplater er greit og enkelt å legge på taket. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Verneforskrift for Fokstugu landskapsvernområde av 3. mai Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Fokstugu landskapsvernområde er å: - Ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - Ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften 2. Fokstugu landskapsvernområde er vernet mot stort sett alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. 3, pkt. 1.1 i verneforskriften, men denne bestemmelsen er ikke til hinder for bl.a. vedlikehold av eksisterende bygninger, jf. 3, pkt. 1.2 b. I 3, pkt. 1.2 b går det også fram at alt vedlikeholdsarbeid på bygninger skal ta utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk, og arbeidet skal ikke medføre endringer av størrelsen eller eksteriøret på bygninger. I verneforskriften går det også fram at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. ombygging av eksisterende bygninger, jf. 3, pkt. 1.3 d. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Nysetra ligger i en såkalt brukssone (sone 05-N). I forvaltningsplanen er det ikke gitt egne retningslinjer for vedlikehold og restaurering av seterhus i brukssonen. I forvaltningsplanen står det (s. 89) bl.a. følgende om vedlikehold av eksisterende bygninger: Verneforskriften åpner for vedlikehold av eksisterende bygninger. Med vedlikehold forstås mindre tiltak som opprusting av teknisk og funksjonell standard slik som taktekking, etterisolering, montering av nye vinduer med mer. Utgangspunktet for vedlikehold av seterbygninger, buer, naust og hytter må være at nødvendige arbeider skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk, og at reparasjoner er å foretrekke framfor hele utskiftinger der dette er mulig. Vedlikehold slik det er beskrevet ovenfor trenger ikke tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk innebærer at det skal benyttes materialer og farger som er i samsvar med eksisterende bygningsmiljø. Bygningens ytre uttrykk (eksteriør) bør i minst mulig grad endres. I forvaltningsplanen er det (s. 43) bl.a. følgende retningslinjer for kulturminner og kulturlandskap: Restaurering, dvs. tilbakeføring til opprinnelig, dokumentert utførelse av eksisterende bygg og anlegg, bør tillates om ikke sterke hensyn til verneverdiene eller kulturfaglige hensyn sier noe annet. Forvaltningsmyndighetene bør være positive til rekonstruksjoner som tar sikte på å tilbakeføre seteranlegg til komplett tilstand. Side 5 av 8 154

161 Ved vedlikehold / restaurering / ombygging / rekonstruksjon av bygninger med kulturhistorisk verdi og andre kulturminner skal det brukes opprinnelige materialer og håndverksteknikker. Torvtak kan utføres etter dagens bygningstekniske krav. I forvaltningsplanen står det (s. 89) også følgende om ombygging: Tilbygg, ombygginger, utvidelse eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger/ utvidelser må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. også fram: Ordinære vedlikeholdsarbeider på eksisterende bygninger kan gjennomføres uten at planene forelegges forvaltningsmyndigheten. Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. I Veilderen «Seterbygningene verdier og utfordringer» som ble utgitt av Fylkesmannen i Oppland , er det (s ) noen gode råd om istandsetting av gamle seterhus. Her gjengis gode råd som er relevante for behandling av denne saken: - Bølgeblikktak vedlikeholdes med galvanisert bølgeblikk. Sekundært kan et bølgeblikktak erstattes med torvtak eller skifer dersom det kan påvises at det vil være en tilbakeføring. - Ved omfattende råteskade på bunnstokk skiftes denne ved å lafte innunder ny (uten at huset monteres ned). - Mindre råteskader i laftede vegger repareres ved at stokken bøtes eller hele/deler av stokken skiftes ut (veggen splittes). - Veggflate som har jevnt fordelt råte over det meste av veggen kles inn med panel. «Værhud» monteres av kantskårne / kantjusterte 1ʺ-bord helt inntil hverandre tett. En kan gjerne benytte panel med litt varierende bredde, 4-5-6ʺ. Når bordene tørker / kryper vil det bli noen millimeter åpning mellom dem en åpen, luftig og god beskyttelse. Der det er spesielle krav til tetthet, monteres omvendt lektepanel, lektepanel eller tømmermannspanel. - Natursteinsmur vedlikeholdes med naturstein bruddstein eller villstein, alt etter hva som er brukt. - I grå/brune miljøer lar en trematerialene være ubehandlet. En overlater «fargesettinga» til naturen sjøl. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse og - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Istandsetting av muren i gjødselkjelleren og grunnmur med tilsvarende naturstein som er i murene fra før, velger saksbehandler å se på som vedlikehold som ikke trenger tillatelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Side 6 av 8 155

162 Utskifting av bunnstokken med råteskader på vestsiden av fjøset ved å lafte innunder ny, velger saksbehandler å se på som vedlikehold som heller ikke trenger tillatelse fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. Nåværende bølgeblikk bør skiftes ut med nyere galvaniserte bølgeblikkplater. Siden det har vært torvtak på fjøstet tidligere, er det et godt alternativ å erstatte nåværende bølgeblikktak med torvtak. Svarte profilerte metallplater, er et alternativ hvis det ikke er mulig å få tak i nyere galvaniserte bølgeblikkplater. Utskifting av nåværende bølgeblikk med torvtak eller tak med svarte profilerte metallplater, velger saksbehandler å se på som både vedlikehold og «ombygging» som medfører endring i utseende på fjøset. På flybilde (på norgeskart.no) over Nysetra ser det ut som de fleste hustakene enten har torv eller grått bølgeblikk, men det ser også ut til å være noen tak med mørk grå takpapp, og noen tak med svarte profilerte metallplater. Både torvtak og tak med svarte profilerte metallplater er vanlig på seterhus, og «ombygging» fra grått bølgeblikk til torvtak eller svarte metallplater vil sannsynligvis ikke «endre eller virke vesentlig inn på landskapets art eller karakter», jf. 3, pkt. 1.1 i verneforskriften. Dovrefjell nasjonalparkstyre kan derfor sannsynligvis gi tillatesle til utskifting av grått bølgeblikktak med torvtak eller tak medsvarte profilerte metallplater. Tretak begynner å bli vanlig på seterhus og hus i fjellet, men det er så vidt saksbehandler vet ikke andre hus på Nysetra som har tretak. Dovrefjell nasjonalparkstyre bør ha en positiv uttalelse fra Fagenhet kulturarv i Oppland fylkeskommune, før nasjonalparkstyret ev. kan gi tillatelse til utskifting av det nåværende bølgeblikktaket med tretak. Så lenge det ikke foreligger noen uttalelse fra Fagenhet kulturarv i Oppland fylkeskommune, velger saksbehandler å ikke vurdere denne delen av søknaden. Legging av stående panel på sørveggen og utskifting av eksisterende panel på inngangsparti med samme stående panel som skal legges på sørveggen, er ombygging som sannsynligvis ikke «endrer eller virker vesentlig inn på landskapets art eller karakter», jf. 3, pkt. 1.1 i verneforskriften. Dovrfjell nasjonalparkstyre kan derfor gi tillatesle til legging av stående panel på sørveggen og inggangspartiet. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Restaurering og vedlikehold av fjøset på Nysetra, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Restaurering og vedlikehold av fjøset på Nysetra vil sammen med andre tillatelser eller dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, ikke påføre økosystemet for stor samlet påvirkning og belastning, jf. 10. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-varprinsippet, jf. 9. Hvis det blir ryddet opp etter restaurering og vedlikehold av fjøset på Nysetra, er det i denne saken ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, jf. naturmangfoldloven 11. Saksbehandler forutsetter at det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder når fjøset på Nysetra skal restaureres og vedlikeholdes, jf. 12. Side 7 av 8 156

163 Treverk som blir til overs kan kappes opp til ved som kan brukes på stedet. Andre materialrester som blir til overs skal fraktes ut av verneområdene og tas hånd om på forsvarlig måte. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljøvedtaksregisteret - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Innlandet - Dovre kommune - Joramo Bygdealmenning - Aud S. og Tor Ivar Hovhaugholen, Dombås - Anna og Ola Holen, Dombås Side 8 av 8 157

164 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 17/ Klage fra Fylkesmannen i Trøndelag på tillatelse til Glommen og Laagens Brukseierforening til å bruke snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde fra til i Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) v/ Svein Tore Sinnes, dispensasjon til å bruke inntil 2 snøskutere i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde fra til i Det gis dispensasjon til inntil 3 turer med snømålinger pr. vinter. Dispensasjonen begrunnes med at snømålinger har en vesentlig samfunnsinteresse bl.a. i forbindelse med flomvarsler, og at det også er nødvendig av sikkerhetshensyn for å unngå unødvendig og omfattende skade på eiendom pga. flom. Vilkår: - Fjelloppsynet i Folldal skal varsles i god tid før snømålingene gjennomføres. - Kjøring med snøskutere i Knutshø landskapsvernområde skal begrenses til det som er nødvendig. - Det skal ikke kjøres med flere snøskutere enn det som er nødvendig for transport- /fraktbehovet. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under snømålingene, og kjørebok skal føres. - Sluttdato for vintersesongen i alle verneområdene er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Dispensasjonen til motorferdsel med snøskuter i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med snømålinger, er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48, 1. ledd. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten, og med grunnlag i forvaltningsplanen. Klagen fra Fylkesmannen i tas dermed delvis tilfølge. Klagesaken videresendes til Miljødirektoratet for videre klagebehandling. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 158

165 --- slutt på innstilling --- Dokumenter : E-post fra Glommen og Laagens Brukseierforening Søknad om bruk av snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger og regulering av Elgsjøen i Knutshø landskapsvernområde i : E-post fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommen og Laagens Brukseierforening Svar på søknad om bruk av snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger og regulering av Elgsjøen i Knutshø landskapsvernområde i Delegert sak nr : E-post fra Fylkesmannen i Trøndelag til Dovrefjell nasjonalparkstyre Varsel om klage på vedtak i delegert sak nr arkivsak 2019/ : E-post fra Eidsiva Vannkraft AS til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. snømålinger : Møtebok for sak 24/2019 i Bygningsrådet i Oppdal kommune Søknad om motorferdsel i utmark fra Glommen og Laagens Brukseierforening for perioden : E-post fra Oppdal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre Videresending av kopi av klage fra Fylkesmannen i Trøndelag Klage på delegert vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre bruk av snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde. Klage Fylkesmannen i Trøndelag varslet i e-post om klage, og klagde i e-post på vedtak i delegert sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , der det ble gitt dispensasjon til Glommen og Laagens Brukseierforening til å bruke snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde i Opplysninger om søknaden / saksopplysninger i delegert sak nr Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) v/ Svein Tore Sinnes, Industrigata 45, 2605 Lillehammer, søkte i e-post om tillatelse til å bruke snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger og regulering av Elgsjøen i Knutshø landskapsvernområde fra til i I søknaden går det bl.a. fram: Søknaden gjelder for inntil 3 turer om vinteren for måling av snøstrekk for riktig disponering av reguleringsmagasinene Elgsjø, Marsjø og Fundin. Målingene gjøres normalt en gang i løpet av vinteren (ultimo mars til medio april), men kan i år med stor usikkerhet om snømengdene også utføres tidligere eller senere på vinteren. Det vil bli søkt om ekstraordinær tillatelse hvis det er spesielle behov (som f.eks. flomfare ved store snømengder) som krever snømålinger etter 20. april. Rutinemessig varsles fjelloppsynet i Folldal om når måling pågår. Søknaden gjelder også inntil 12 turer i året inn til Elgsjø for regulering av magasinet samt kontroll og reparasjon av måleutstyr. Side 2 av

166 Transporten til Elgsjø går hovedsakelig langs vei, korteste vei fra Moskardet til Elgsjø. Transporten til de ulike snøstrekkene går også så langt som mulig langs vei, og kortest mulig rute mellom strekkene (se kart). Det må forventes at kjørerutene varierer noe utfra kjøreforholdene under snømålingene. Kart 1: GLB - Kjøreruter og snøstrekk for snømålinger. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i delegert sak nr Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai Naturmangfoldloven av 19. juni Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften 2. I verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde går det fram at all ferdsel skal skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på landskap, kulturminner eller naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. 3, pkt I Knutshø landskapsvernområde er motorferdsel vanligvis ikke tillatt, jf. verneforskriften 3 pkt. 5.1 og 5.2, men denne bestemmelsen er ikke til hinder for motorferdsel i forbindelse med vedlikehold og drift av veier og kraftanlegg, herunder anleggsveger, kraftledninger, luker og dammer, jf. 3 pkt. 5.2 g. Side 3 av

167 I verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde går det også fram at forvaltningsmyndigheten ikke har hjemmel til å gi tillatelse til bruk av snøskuter i forbindelse med snømålinger. (Snømålinger regnes ikke som drift av kraftanlegg.) Den delen av søknaden fra GLB som går på å bruke snøskuter i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde, må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. 48 i naturmangfoldloven. I naturmangfoldloven 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell er det i de generelle retningslinjene for motorferdsel (s ), også retningslinjer for ferdsel i forbindelse med anleggsdrift og snømålinger: I sone uten tilrettelegging og inngrep skal det søkes om tillatelse til motorferdsel i forbindelse med snømåling og drift av anlegg. Det skal i tillatelsen / dispensasjonen settes følgende vilkår for motorferdsel: a) Løyvet skal knyttes til en ansvarlig person, evt. med reserve(r). b) Løyvet skal knyttes til et registrert kjøretøy, for firma kan det knyttes til firmaet. c) Løyvet skal følges av kjørebok, som skal utfylles korrekt før og etter hver tur. Kjørebok skal være utfylt med startsted og -tid, evt. rute og oppdragsgiver før start. Løyvet og kjørebok skal følge med under kjøring. Kjøreboka sendes kommunen etter endt sesong. Det skal angis hvilken periode av året, uken og døgnet løyvet er gyldig, jfr. kjøretidsbestemmelser. I tillegg til generelle kjøretidsbestemmelser legges vekt på verneformål og andre brukerinteresser. Mest mulig transport skal legges til perioder der det er lite friluftslivsaktivitet om det er forenlig med øvrige verneformål. d) Det kan settes krav om transportmiddelets kapasitet for å unngå unødvendig mange transporter. Det kan settes krav om type transportmiddel for å minske negative effekter på verneverdiene. Hensynet til verneverdiene går foran hensyn til kostnad. e) Behov for andre vilkår skal i alle saker vurderes ut fra verneformålet. Brudd på vilkår, inkl. forhåndsutfylt kjørebok, bør anmeldes og få konsekvens ved seinere tildelinger. Forvaltningsmyndigheten vil i slike tilfelle kunne inndra tillatelsen (ved å gjøre om vedtaket av eget tiltak). I retningslinjene for motorferdsel i forvaltningsplanen, går det også (s. 83 og 85) fram: - For behov som er årvisse, gis tillatelser og dispensasjoner normalt for 4 år. - Sluttdato for vintersesongen i alle verneområdene er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. I kartvedlegg 1 i forvaltningsplanen, sonering av verneområdene, går det fram at kjørerutene for GLB snømålingene i Knutshø landskapsvernområde, stort sett går gjennom «sone uten tilrettelegging og inngrep». Side 4 av

168 Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet, - 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse, - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Dovrefjell nasjonalparkstyre har i møte , sak nr (arkivsak nr. 2015/7095), delegert myndighet til forvalterne (jf. vedtektene pkt. 6.2) til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Vurderinger i delegert sak nr Reguleringen av Elgsjøen, Fundin og Marsjøen berører 2 kommuner (Oppdal og Folldal) og 2 fylker (Trøndelag og Innlandet), og har på den måten regional betydning. Det er også viktig for samfunnet og forbrukerne at vannet i Elgsjøen, Fundin og Marsjøen disponeres riktig. Gode snømålinger kan sannsynligvis også bidra til at magasinene manøvreres på en mer miljøvennlig måte. Det er derfor nærliggende å vurdere dispensasjon fordi «hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig», jf. naturmangfoldloven 48, 1. ledd. Snømålingene gjøres vanligvis en gang i løpet av vinteren mellom 20. mars og 20. april, dvs. nesten fram til villreinkalvingen. Det er derfor viktig at de som kjører snøskuter i disse områdene er oppmerksom på villrein som er i nærheten av kjørerutene, og tar det med ro når de ser dyr eller kjører omveier for å unngå å skremme dyrene. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas spesielt hensyn til villreinen i fjellområdene, annet dyreliv og vegetasjonen, vil motorferdsel i forbindelse med snømålinger, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Motorferdsel i forbindelse med snømålinger, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. En dispensasjon for GLB til motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med snømålinger, er ikke i strid med verneformålet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene, dersom det tas hensyn til villrein, annet dyreliv og vegetasjon. Det er derfor mulig å gi dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med snømålinger, med hjemmel i 48, 1. ledd pga. «hensynet til vesentlige samfunnsinteresser». Side 5 av

169 Vedtak i delegert sak nr Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) v/ Svein Tore Sinnes, dispensasjon til å bruke snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde fra til i En dispensasjon for GLB til motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med snømålinger, er ikke i strid med verneformålet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene, dersom det tas hensyn til villrein, annet dyreliv og vegetasjon. Vilkår: - Fjelloppsynet i Folldal skal varsles i god tid før snømålingene gjennomføres. - Kjøring med snøskutere og ATVer i Knutshø landskapsvernområde skal begrenses til det som er nødvendig. - Det skal ikke kjøres med flere snøskutere og ATVer enn det som er nødvendig for transport- /fraktbehovet. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under snømålingene, og kjørebok skal føres. - Sluttdato for vintersesongen i alle verneområdene er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Dispensasjonen til motorferdsel med snøskuter og ATVer i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med snømålinger, er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48, 1. ledd. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten, og med grunnlag i forvaltningsplanen. Varsel om klage fra Fylkesmannen i Trøndelag Fylkesmannen i Trøndelag varslet i e-post om klage på vedtak i delegert sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , der det ble gitt dispensasjon til Glommen og Laagens Brukseierforening til å bruke snøskutere og ATVer i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde i I e-posten det opplyst om begrunnelsen for klagen. Dovrefjell nasjonalparkstyre har ennå ikke ( ) mottatt klagen fra Fylkesmannen i Trøndelag, men Oppdal kommune videresendte kopi av klagen til Dovrefjell nasjonalparkstyre , etter at forvalter ved en tilfeldighet fikk vite om at Oppdal kommune hadde mottatt kopi av klagen. Opplysninger om klagen fra Fylkesmannen i Trøndelag Klagen fra Fylkesmannen i Trøndelag , gjengis her i sin helhet: Fylkesmannen i Trøndelag viser til delegert vedtak gjort av nasjonalparkforvalter for Dovrefjell nasjonalparkstyre den 17. januar 2019 i delegert sak nr I nevnte vedtak gis Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) en fireårig tillatelse til bruk av snøscootere og ATVer i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde for perioden 1. november 20. april for perioden Tillatelsen hjemles i naturmangfoldlovens 48 dispensasjon fra vernevedtak, og forvalter vurderer dispensasjonen til å komme inn under «hensynet til vesentlige samfunnsinteresser». Side 6 av

170 Det vises også til varsel om klage, som ble sendt på e-post til nasjonalparkforvalter for Dovrefjell nasjonalparkstyre den 5. februar Fylkesmannen i Trøndelag klager med dette på vedtak fattet av nasjonalparkforvalter i delegert sak nr Søknad fra Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB), der det gis dispensasjon fra vernebestemmelsene for Knutshø Landskapsvernområde for bruk av snøscootere og ATVer i forbindelse med snømålinger. Nasjonalparkforvalter for Dovrefjell nasjonalparkstyre fattet den 17. januar 2019 følgende vedtak i delegert sak nr (arkivsak nr. 2019/1710): Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) v/svein Tore Sinnes, dispensasjon til å bruke snøscootere og ATVer i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde fra til i En dispensasjon for GLB til motorferdsel i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med snømålinger, er ikke i strid med verneformålet, vil ha begrenset virkning for verneverdiene, og vil ikke legge grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene, dersom det tas hensyn til villrein, annet dyreliv og vegetasjon. Vilkår: - Fjelloppsynet i Folldal skal varsles i god tid før snømålingene gjennomføres. - Kjøring med snøscootere og ATVer i Knutshø landskapsvernområde skal begrenses til det som er nødvendig. - Det skal ikke kjøres med flere snøscootere og ATVer enn det som er nødvendig for transport/fraktbehovet. - Kjøringen skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødige skader. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med under snømålingene, og kjørebok skal føres. - Sluttdato for vintersesongen i alle verneområdene er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Dispensasjonen til motorferdsel med snøscooter i Knutshø landskapsvernområde i forbindelse med snømålinger, er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven 48, 1. ledd. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten, og med grunnlag i forvaltningsplanen. Bakgrunnen for klagen I henhold til vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre punkt 12 Klageadgang, klageinstans og klagebehandling har fylkesmannen med hjemmel i naturmangfoldlovens 62 tredje ledd siste setning klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyret. Som det fremgår i saksfremlegget så er motorisert ferdsel inn til Elgsjø i forbindelse med vedlikehold og drift av veier og kraftanlegg, herunder anleggsveier, kraftledninger, luker og dammer hjemlet i verneforskriftens 3, punkt 5.2 g. Det delegerte vedtaket, og klagen fra Fylkesmannen, gjelder derfor kun motorisert ferdsel i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde. Side 7 av

171 I e-post datert 5. februar 2019 varsler Fylkesmannen i Trøndelag klage på vedtaket i delegert sak nr I e-posten begrunnes klagen i fire punkter, herunder at det gis tillatelse til bruk av ATV. I telefonsamtale med nasjonalparkforvalter den 26. februar d.å. får Fylkesmannen opplyst at bruken av ATVer er kun knyttet opp mot den motoriserte ferdselen inn til Elgsjøen i forbindelse med drift av dammen. Denne kjøringen er hjemlet direkte i verneforskriftens 3, punkt 5.2 g, og det er ikke nødvendig med særskilt tillatelse etter verneforskriften. Dette går ikke frem av vedtaket. Vedtaket sier at ATVer kan benyttes under snømåling. Med bakgrunn i disse opplysningene kommer ikke Fylkesmannen til å begrunne denne delen av klagen ytterligere, ut over at vedtaket må endres på dette punktet. Begrunnelsen for klagen er derfor i all hovedsak tredelt: 1. Feil bruk av naturmangfoldlovens 48 Dispensasjon fra vernevedtak Glommen og Laagens Brukseierforenings tillatelse til bruk av motorisert ferdsel i forbindelse med snømålinger er hjemlet i punktet om «hensyn til vesentlige samfunnsinteresser» i naturmangfoldlovens 48. Dette er etter Fylkesmannens vurdering feil bruk av nml. 48. Med vesentlig samfunnsinteresse menes tungtveiende hensyn av nasjonal betydning, som for eksempel store samferdselsprosjekter. Det er ikke tilfelle i denne saken. Miljødirektoratets veileder «Rundskriv om forvaltning av verneområder» er tydelig på at saker av stor lokal interesse eller regional betydning ikke er tilstrekkelig som grunnlag for dispensasjon etter denne bestemmelsen. Hovedhensikten for GLBs behov for snømåling er primært optimalisering av egen kraftproduksjon, og selv om hensynet til samfunnet og forbrukerne er viktig for GLB, vil dette være sekundært. Dette betyr at søknaden må behandles etter alternativ en i naturmangfoldlovens 48 som åpner opp for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Begge vilkårene må være oppfylt. Formålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villrein i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø. Etter Fylkesmannens vurdering er det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til villrein og annet dyre- og fugleliv i vilkårene for vedtaket. Slik vedtaket m/vilkårene er utformet strider vedtaket derfor mot formålet med vernet, og vil påvirke verneverdiene negativt. Fylkesmannen er i utgangspunktet ikke negativ til at det gjennomføres snømålinger, men det må settes vilkår som hensyntar villrein og annet sårbart dyreog fugleliv slik at forstyrrelsene minimaliseres. Dette er særlig viktig når søknaden skal behandles etter nml. 48, som er tydelig på at det ikke skal gis tillatelser som strider mot verneformålet og påvirker verneverdiene negativt. 2. Mangelfull vurdering av aktivitetens påvirkning av naturmangfoldet Når en søknad skal behandles etter alternativ tre i naturmangfoldlovens 48 må det foretas en konkret vurdering om tiltaket/aktiviteten strider mot vernevedtakets formål og om tiltaket/aktiviteten kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Da må det foretas en konkret vurdering om aktivitetens påvirkning av naturmangfoldet, og dette skal fremgå av saksfremlegget / vedtaket. Når denne vurderingen foretas er kunnskapsgrunnlaget i nml. 8 sentralt. Hvilke verneverdier finnes i området, og Side 8 av

172 hvilke virkninger vil den omsøkte aktiviteten / tiltaket ha på verneverdiene / verneformålet. Tiltaket eller aktiviteten vil være i strid med verneformålet dersom en tillatelse vurderes å ha en negativ påvirkning (på kort og lang sikt) på verneformålet samlet sett. I vedtaket står det kun at motorferdsel i forbindelse med snømålinger ikke er i strid med verneformålet og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, men det kommer ikke frem hvordan og hvorfor forvalter har kommer frem til denne konklusjonen. På trøndersk side finnes det hekke- og ynglelokaliteter for svært sårbare arter i umiddelbar nærhet til kjøretraséene. Opplysninger om hvilke arter og hvor disse artene har sine hekke- og ynglelokaliteter er unntatt offentligheten, men finnes i databasen for opplysninger om sensitive arter. Fylkesmannen vil derfor sende disse opplysningene direkte til forvalter, som så kan legge dem frem ovenfor nasjonalparkstyret når styret behandler klagen. Noen av disse sårbare artene starter hekke- og yngletiden tidlig på våren, slik at snømålinger helt frem til den 20. april (3. påskedag) vil kunne virke negativt. Dette bør, etter Fylkesmannens vurdering, tillegges betydelig vekt når en søknad vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Området rundt Fundin / Unndalsvatnet og Elgsjøen er definert som viktig kalvingsområde for villrein. NINA-Rapport 1019 Villreinens arealbruk i Knutshø viser at det de siste årene er registret en gradvis endring i bruken av kalvingslandet med økt bruk av områdene øst for Drivdalen fra de faste kalvingsområdene nordøst for Fundin. Snømålingene vil foregå mellom disse to viktige kalvingsområdene, og det vil være uheldig med forstyrelser inn i dette området helt inn til kalvingsperioden starter. Villrein er en del av formålet med Knutshø landskapsvernområdet, og når det gis en tillatelse som ikke tar tilstrekkelig hensyn til villrein strider dette mot formålet som er nedfelt i verneforskriftens 2. Etter Fylkesmannens vurdering er ikke hensynet til villrein tilstrekkelig ivaretatt verken i vedtaket eller i vilkårene. For å hensynta villrein og andre sårbare dyre- og fuglearter bør snømålingene derfor være gjennomført før 15. mars. 3. Vilkår som ikke er kontrollerbare for politi og naturoppsyn De vilkårene som er satt i vedtaket er ikke kontrollerbare for politi eller naturoppsyn. Tillatelsen angir ikke antall turer, antall kjøretøy pr. tur og selv om det er satt krav om bruk av kjørebok er dette uvesentlig all den tid det ikke er satt vilkår om antall turer. Slik vedtaket fremstår kan Glommen og Laagens Brukseierforening kjøre med så mange snøscootere og ATVer som de vil i så mange dager de vil gjennom hele vinteren og frem til den 20. april (3. påskedag). Vilkåret om at antall turer og kjøretøy skal begrenses til det som er nødvendig kan ikke kontrolleres. Antall turer og antall kjøretøy og type kjøretøy må spesifiseres i vedtaket. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen mener det ikke er grunnlag for å behandle søknaden etter naturmangfoldlovens 48 alternativ tre «hensynet til vesentlige samfunnsinteresser». o Søknaden må behandles etter alternativ en i naturmangfoldlovens 48 som åpner opp for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. En del av de sårbare artene starter hekke- og yngletiden tidlig på våren. Av hensyn til sårbare dyre- og fuglearter, som blant annet villrein, må snømålingene være gjennomført innen 15. mars. Side 9 av

173 Vedtaket må angi antall turer og antall kjøretøy pr. tur (snøscootere). Forvalter har over telefon opplyst at Glommen og Laagens Brukseierforening ikke bruker ATV under snømålingene. Dette må fremgå av vedtaket. Det må derfor ikke gis tillatelse til bruk av ATVer for snømålinger. Tilleggsopplysninger Glommen og Laagens Brukseierforening fikk ved kongelig resolusjon 28. august 1966 tillatelse til regulering av bl.a. Unndalen (Fundinmagasinet) i Oppdal kommune og Folldal kommune. Tillatelsen inneholder et manøvreringsreglement der det bl.a. går fram: - Fra dammen ved Fundin skal det slippes minst 0,3 m3/sek. til enhver tid. - Det skal påses at flomløpene og tappelukene ikke hindres av is eller lignende, og at dammene og reguleringsinnretningene er i god stand til enhver tid. - Det føres protokoll over dammens manøvrering og avleste vannstander, samt observeres og noteres, om det forlanges, nedbørsmengder, temperaturer, m.v. Kopi av protokollen skal sendes til Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen ved utgangen av hver måned. Eidsiva Vannkraft AS opplyser i e-post at Glommen og Laagens Brukseierforening i brev fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har blitt pålagt hydrologiske undersøkelser for Glomma fra Øyeren til Aursunden. Brevet fra NVE gjelder bl.a. reguleringen av Unndalen (Fundinmagasinet), Elgsjøen og Marsjøen. I brevet fra NVE går det bl.a. fram: - Hydrologiske pålegg omfatter undersøkelser av vannstand og vannføring, grunnvann, breer, snø, is på vassdrag, vanntemperatur, erosjon og sedimenttransport. - Begrunnelsen for pålegget er bl.a. å gi offentligheten og private anledning til å kontrollere at manøvreringsreglementet for en regulering blir overholdt, klarlegge endringer i hydrologiske forhold som følge av regulering, og sikre grunnlagsdata for flomvarsling inklusive snømagasinering som det offentlige finner påkrevd. - Pålegget omfatter hydrologiske undersøkelser i forbindelse med reguleringen av bl.a. Fundin, Marsjøen og Elgsjøen. - Dersom det av hensyn til det offentliges interesser finnes påkrevet, kan NVE senere foreta utvidelser og endringer av pålegget. Når det gjelder snømålinger går det i brevet fra NVE bl.a. fram: - Målesteder der det ble utført snømålinger i 2001 pålegges videreført permanent og elektronisk innrapportert som grunnlagsdata for varsling av flomforhold og tørrårsproblematikk. - Målingene skal dokumenteres for NVE, Hydrologisk avdeling, i form av nøyaktig stedsangivelse av alle målesteder og fullstendig beskrivelse av utføring av målingene. - Måleopplegget kan revideres etter 5 år. - Snødata som innsamles manuelt skal være NVE i hende i løpet av fem dager etter at målingene er utført. - Innrapporteringen for snømålinger skal danne grunnlaget for beregninger av referanseverdier for vurdering av flomforhold og tørrårsproblematikk. Glommen og Laagens Brukseierforening fikk ved kongelig resolusjon 7. mai 2010 tillatelse til regulering av Elgsjøen i Oppdal kommune og Marsjøen i Folldal kommune. Tillatelsen inneholder et manøvreringsreglement der det bl.a. går fram: Side 10 av

174 - Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene så vidt mulig ikke økes. For øvrig kan tappingen skje etter kraftverkseiers behov. - Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende, og at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. - Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, skal også nedbørsmengder, temperatur, snødybde m.v. observeres og noteres. NVE kan forlange å få tilsendt utskrift av protokollen som regulanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. Dovrefjell nasjonalparkstyre ble opprettet i 2010, og har tidligere gitt Glommen og Laagens Brukseierforening dispensasjon til å bruke snøskutere i forbindelse med snømålinger i Knutshø landskapsvernområde i og (AU-sak nr , , arkivsak nr. 2011/32, og AU-sak nr , , arkivsak nr. 2014/7631.) Eidsiva Vannkraft AS v/ Hans-Christian Udnæs opplyste i telefonsamtale med saksbehandler bl.a.: - Snømålinger er et pålegg fra NVE, og pålegget om snømålinger har nasjonal interesse bl.a. i forbindelse med flomvarsler. - Snømålingene er en forlenging av tidligere praksis, og foregår vanligvis med to snøskutere, og ikke med ATV med belter. - Det blir vanligvis foretatt snømåling en gang hver vinter. Enkelte vintrer kan det bli utført to eller tre snømålinger, men det skjer med flere års mellomrom. - En snømåling foregår vanligvis over to dager i siste halvdel av mars eller i april. - GLB ønsker å måle snø like før det begynner å smelte, men det kan være vanskelig å få det til før 15. mars. - ATV brukes inn til Elgsjødammen bare i helt spesielle tilfeller når det ikke er framkommelig med snøskuter eller bil. Det er viktig å kunne komme inn til Elgsjødammen under alle mulige forhold, f.eks. når det er flom, spesielt hvis ei luke står åpen. I NINA Rapport 800 (2012) Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet er det (side 87) kart som viser GPS-registreringer av villrein i Knutshø villreinområde om vinteren og våren i : Side 11 av

175 Figur 58b 58c. Alle GPS-lokaliseringer i Knutshø (røde prikker) fra periodene januar april og mai juni. Grå prikker viser fangstgropene / fangstgroprekkene i om-rådet. NINA-data. Side 12 av

176 I NINA Rapport 1019 (2015) Villreinens arealbruk i Knutshø, er det (side 56) kart som viser GPS-registreringer av villrein i Knutshø villreinområde i vintersesongen (desember-april) og under kalvingen i Figur 29c. Alle GPS-posisjoner på 3 timers intervall vintersesongen i prosjektperioden. Figur 29d. Alle GPS-posisjoner på 3 timers intervall under kalvinga i prosjektperioden. Side 13 av

177 På GPS-kartene fra NINA ser en at Fundin / Unndalsvatnet er en stor hindring for villreinen i Knutshø villreinområde også om vinteren og våren, og at områdene rundt Elgsjøen og mellom Elgsjøen og Fundin / Unndalsvatnet er viktig for villreinen. Stor tetthet av villrein-prikker på disse GPS-kartene forteller at det er sannsynlig at det er villrein i disse områdene om vinteren og våren, men det betyr ikke at det er villrein der hele tiden. I disse områdene må de som kjører snøskuter derfor være spesielt oppmerksomme på om det er villrein i nærheten av kjøreruta, vente til villreinen har trekt unna, eller endre kjøreruta hvis det er nødvendig for å unngå villrein. GLB gjennomførte snømålinger hver vinter i de årene som det foregikk GPS-registrering av villreinens arealbruk i Knutshø villreinområde. Det er lite sannsynlig at snømålinger 1-3 ganger hver vinter har ført til eller vil føre til varige endringer i villreinens arealbruk om vinteren i Knutshø landskapsvernområde. En fornuftig snøskuterfører kan forstyrre villreinen mindre enn en uforsiktig skiløper, og omvendt. Det avhenger en del av hvordan snøskuterkjøreren og skiløperen tar hensyn til villreinen, og hvilke muligheter snøskuterkjøreren og skiløperen har til å oppdage og unngå villreinen. Det finnes lite kunnskap om hvordan kjøring og transport med snøskutere påvirker villreinen i disse fjellområdene. Hvis villreinen blir forstyrret av kjøring og transport av snøskutere, kan det gå ut over beite- eller hviletid og energibruk, men det er ikke sikkert hvor stor betydning det har når det dreier seg om forholdsvis få og forbigående forstyrrelser i disse fjellområdene. Dovrefjell nasjonalparkstyre har under utarbeiding en rapport om sårbare og viktige fuglelokaliteter i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og tilliggende verneområder. Rapporten utarbeides av Kistefoss Skogtjenester AS, og en foreløpig rapport forelå Side 14 av

178 Den foreløpige rapporten viser at kjørerutene som GLB bruker i forbindelse med snømålingene, ikke kommer for nær sårbare og viktige fuglelokaliteter i Oppdal kommune i Trøndelag fylke. I Oppdal kommune er den nærmeste sårbare rovfugl-lokaliteten i 4-5 km nord for kjøreruta for snømålingene. 4-5 km er sannsynligvis lang nok avstand til en sårbar rovfugl-lokalitet. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i delegert sak nr I tillegg kommer: - Forvaltningsloven av 10. februar Vedtekter for Dovrefjell nasjonalparkstyre av 13. august I forvaltningslovens regler om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. 29, 1. ledd. I vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre går det fram at fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyre, jf. naturmangfoldloven 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler om klageadgang. I vedtektene står det også: I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalterens tilrådning til vedtak, må styrets begrunnelse for valg av annet utfall komme fram i vedtaket. I rundskrivet om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, går det fram (s ) at det kan gis dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven 48: - når det ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig (alternativ 1), eller - når sikkerhetshensyn gjør det nødvendig (alternativ 2), eller - av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser (alternativ 3). Når det gjelder dispensasjon når sikkerhetshensyn gjør det nødvendig, går det i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (s ) bl.a. fram: Hvis et omsøkt tiltak er nødvendig av sikkerhetshensyn, kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 andre alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkåret er at det foreligger et sikkerhetshensyn. I tillegg er det et vilkår at tiltaket er nødvendig. Med sikkerhet siktes det blant annet til sikkerhet for liv og helse, smittsomme sykdommer fra dyr og sikkerhet mot omfattende og direkte skade på eiendom. ( ) Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Også denne bestemmelsen er en kan bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. Dersom vilkåret om at tiltaket er nødvendig av sikkerhetshensyn, kan det gis dispensasjon selv om det tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. Side 15 av

179 Når det gjelder dispensasjon av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser, går det i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (s ) bl.a. fram: Hvis et omsøkt tiltak er nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser, kan forvaltningsmyndigheten gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 tredje alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Hovedvilkåret er at det foreligger en vesentlig samfunnsinteresse. I tillegg er det et vilkår at tiltaket er nødvendig. Med vesentlig samfunnsinteresse menes tungtveiende hensyn av nasjonal betydning. Dette kan for eksempel være viktige kommunikasjonsanlegg som flyplasser, jernbaner eller større samferdselsprosjekter. Saker som har lokal interesse eller regional betydning er ikke tilstrekkelig grunnlag for dispensasjon etter denne bestemmelsen. ( ) Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Også denne bestemmelsen er en kan bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. Dersom den vesentlige samfunnsinteressen gjør det nødvendig med tiltak innenfor et verneområde, kan det gis dispensasjon selv om det tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. Når det gjelder bruk av vilkår går det i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (s. 17) bl.a. fram: - I tillatelser og dispensasjoner etter verneforskrifter kan det knyttes vilkår for å ivareta naturmiljøet. - Vilkårene som settes må ha saklig sammenheng med tillatelsen, og være forholdsmessige i forhold til det som oppnås gjennom tillatelsen eller dispensasjonen. - Forvaltningsmyndigheten kan normalt gå langt i å sette vilkår som begrenser skadevirkningene av en dispensasjon. Hvis et vilkår er egnet til å motvirke mulige skadevirkninger av et vedtak, vil det normalt alltid foreligge tilstrekkelig saklig sammenheng. - Hvilke vilkår som lovlig kan settes vil bero på en helhetsvurdering. Lovligheten av et vilkår vil også kunne avhenge av hvor inngripende vilkåret er. I rundskrivet om forvaltning av verneforskrifter går det ikke fram at vilkår skal være kontrollerbare for politi og naturoppsyn. Kommentarer til klagen fra Fylkesmannen i Trøndelag og vurderinger Varsel om klage fra Fylkesmannen i Trøndelag ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen klagefristen. Nasjonalparkstyret kan derfor behandle klagen. Det har betydning for behandling av klagen fra Fylkesmannen i Trøndelag, om det kan gis dispensasjon for Glommen og Laagens Brukseierforening til bruk av snøskutere i forbindelse med snømålinger, etter alternativ 1, 2, eller 3 i naturmangfoldloven 48, 1. ledd. Side 16 av

180 I naturmangfoldloven 48, 1. ledd, går det fram at det kan gis dispensasjon: - når det ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig (alternativ 1), eller - når sikkerhetshensyn gjør det nødvendig (alternativ 2), eller - av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser (alternativ 3). Tilleggsopplysningene i denne saken viser at snømålinger er viktige i forbindelse med flomvarsler. Snømålingene som gjøres i forbindelse med manøvrering av reguleringsmagasinene Elgsjøen, Fundin og Marsjøen, har betydning for varsling av flom i Folla og Glomma fra Alvdal og sørover. Det er nærliggende å gå ut i fra at snømålinger og flomvarsler har en vesentlig samfunnsinteresse. Flomvarsler er også nødvendig av sikkerhetshensyn for å unngå unødvendig og omfattende skade på eiendom pga. flom. Å unngå unødvendig og omfattende skade på eiendom pga. flom, er også en viktig samfunnsinteresse. Saksbehandler er derfor ikke enig med Fylkesmannen i Trøndelag at 48 i naturmangfoldloven er brukt feil i delegert sak nr Dersom vesentlige samfunnsinteresser og / eller sikkerhetshensyn gjør det nødvendig, kan det gis dispensasjon selv om tiltaket eller aktiviteten er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig. Dersom det tas tilstrekkelig hensyn til villrein, annet dyreliv og vegetasjon, er en dispensasjon for GLB til snømålinger med snøskuter, sannsynligvis heller ikke i strid med verneformålet, og vil ha begrenset virkning for verneverdiene, jfr. tilleggsopplysningene i denne saken. Det er den totale ferdselen til fots, på ski, med bil, snøskuter og hundespann i Knutshø landskapsvernområde som er en utfordring og belastning for villreinen, og snømålinger med snøskuter utgjør bare en liten del av den totale ferdselen. Den totale ferdselen i Knutshø landskapsvernområde bør reguleres gjennom nye og oppdaterte retningslinjer i forbindelse med revisjon av forvaltningsplanen, og ikke gjennom enkeltsaker alene. Fylkesmannen i Trøndelag har ikke sendt opplysninger om hekke- og ynglelokaliteter for sårbare arter nær kjørerutene for snømålingene, til saksbehandler. En foreløpig rapport om sårbare og viktige fuglelokaliteter i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og tilliggende verneområder, som Dovrefjell nasjonalparkstyre har under utarbeiding, viser at kjørerutene som GLB bruker i forbindelse med snømålingene, ikke kommer for nær sårbare og viktige fuglelokaliteter i Oppdal kommune. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell som ble vedtatt av Dovrefjellrådet og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning i 2006, går det fram av retningslinjene for motorferdsel på vinterføre at sluttdato for vintersesongen i alle verneområdene er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Denne sluttdatoen er bl.a. fastsatt på grunn av hensynet til villreinkalvingen som vanligvis starter i første halvdel av mai. Saksbehandler mener derfor at det ikke er nødvendig å sette vilkår om at snømålingene skal være gjennomført før 15. mars slik Fylkesmannen i Trøndelag går inn for. Saksbehandler fikk opplysninger om at ATV ikke brukes i forbindelse med snømålinger, etter at delegert sak var behandlet ferdig, og som en oppfølging av klagen fra Fylkesmannen i Trøndelag, kan vedtaket endres på dette punkt. Antall turer og snøskutere i forbindelse med snømålinger har vært med i tidligere dispensasjoner til GLB, og i søknaden fra GLB om snømålinger i er det søkt om inntil 3 turer om vinteren med 2 snøskutere. Antall turer og snøskutere som det gis tillatelse til, har ved en feil ikke kommet med i vedtaket i delegert sak nr , og vedtaket kan også endres på dette punkt. Side 17 av

181 I tillegg til lover, regler og retningslinjer, er forvaltningen av verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella basert på tillit. Når GLB søker om inntil 3 turer med snømålinger om vinteren med 2 snøskutere, er det ingen grunn til å tro at GLB hadde kommet til å kjøre med så mange snøskutere som de vil, i så mange dager de vil, gjennom hele vinteren fram til 20. april eller 3. påskedag, slik Fylkesmannen i Trøndelag påstår i klagen. Saksbehandler foreslår at vedtaket i delegert sak nr endres slik at det angir antall turer, antall kjøretøy og type kjøretøy, og at begrunnelsen for dispensasjonen til bruk av snøskutere i forbindelse med snømålinger, endres slik at det går klart fram at begrunnelsen for dispensasjonen er hensynet til vesentlige samfunnsinteresser og sikkerhetshensyn. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages til Miljødirektoratet av en part eller annen med rettslig klageinteresse, innen tre uker fra vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Klagen sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre, jf. forvaltningsloven 32. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Trøndelag - Fylkesmannen i Innlandet - Oppdal kommune - Glommen og Laagens Brukseierforening Side 18 av

182 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2019/ Saksbehandler: Lars Børve Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 18/ Klage fra Fylkesmannen i Innlandet på tillatelse til Tor- Jørgen og Oddbjørg Bøe, Lesja, til å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i Forslag til vedtak innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel til å gi tillatelse til hundekjøring i hele Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark etter retningslinjer gitt i forvaltningsplan. Forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell som ble vedtatt og godkjent i 2006, har ikke retningslinjer for hundekjøring i forbindelse med vanlig friluftsliv. Utkastet til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, gjelder først og fremst for dette området, og er ikke vedtatt av nasjonalparkstyret og er ikke godkjent av Miljødirektoratet. Utkastet til forvaltningsplan er derfor veiledende / retningsgivende. I behandlingen av søknaden fra Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe om å kjøre hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, er retningslinjene om hundekjøring i utkastet til forvaltningsplan, i stor grad fulgt. Det er lite sannsynlig at noen turer med et hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark vil få varige negative konsekvenser for villreinens arealbruk, spesielt når en ser dette i sammenheng med annen og lovlig ferdsel i nasjonalparken. Det er lite sannsynlig at det vil komme mange søknader om å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I vedtaket i delegert sak nr er det gitt en veiledning som legger opp til at Tor- Jørgen og Oddbjørg Bøe bør unngå viktige områder for villreinen når de kjører med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark om vinteren Dovrefjell nasjonalparkstyre kan derfor ikke se at vedtaket i delegert sak nr utvider rammene som er trukket opp i vernevedtaket, eller at vedtaket åpner for en presedens som strider mot verneformålet og vil påvirke verneverdiene for mye negativt. Dovrefjell nasjonalparkstyre er usikker på om nasjonalparkstyret kan pålegge privatpersoner å anskaffe GPS-apparat fordi disse er forholdsvis kostbare. Det er derfor i delegert sak nr ikke satt vilkår om loggføring av turene med GPS og at antall turer med GPSsporing skal rapporteres til forvaltningsmyndigheten etter hver sesong. I retningslinjene i utkastet til forvaltningsplan går det fram at det kan det gis flerårige tillatelser, men det er ikke satt krav om kjørebok i disse retningslinjene. Nasjonalpark Naturreservater Landskapsvernområder Biotopvernområder Dovrefjell-Sunndalsfjella Flåman, Bjørndalen, Søndre Snøfjelltjønn, Mardalen Hjerkinn med biotopvern, Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan- Grøvudalen, Jora, Fokstugu Torbudalen, Sandgovbotn-Mardalsbotn 176

183 Dovrefjell nasjonalparkstyre tar ikke klagen fra Fylkesmannen i Innlandet til følge. Klagesaken videresendes til Miljødirektoratet for videre klagebehandling. --- slutt på innstilling --- Dokumenter : Brev fra Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe, Lesja, til Dovrefjell nasjonalparkstyre Søknad om å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark fra : Brev fra Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark til Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe, Lesja Tillatelse til å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i : E-post fra Fylkesmannen i Innlandet til Dovrefjell nasjonalparkstyre Klage på tillatelse til Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe, Lesja, til å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark : E-post fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Fylkesmannen i Innlandet Sak Angående vedtak om å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i Klage Fylkesmannen i Innlandet klager i e-post på vedtak i delegert sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , der det gis tillatelse til Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe, Lesja, til å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i Opplysninger om søknaden / saksopplysninger i delegert sak nr Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe, Lesja, søkte i brev om tillatelse til å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark fra De har tidligere vanligvis kjørt noen turer med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark hver vinter. Disse turene har stor sett gått fra Myrin i Lesja via Svartdalslia eller Skamsdalen til og fra nasjonalparken. Vanlige dagsturer er på 1-4 mil. Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe skriver i søknaden at de alltid tar hensyn til dyrelivet når de kjører med hundespann, har god kunnskap om hvor reinen oppholder seg og hvor den trekker, og tilpasser turene i forhold til det. De ønsket en tillatelse som kan gjelde over flere år med minst mulig begrensninger. Mellom Myrin og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, er det i tillegg nødvendig å kjøre gjennom en del av Jora landskapsvernområde. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i delegert sak nr Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni Side 2 av

184 - Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 20. april Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar Utkast til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Jora landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på viktige deler av leveområdene for villreinen i Snøhetta villreinområde, jf. 1 i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og 2 i verneforskriften for Jora landskapsvernområde. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og Jora landskapsvernområde skal all ferdsel ta hensyn til bl.a. dyrelivet, jf. 7 i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og 3, pkt. 4.1 i verneforskriften for Jora landskapsvernområde. I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er kjøring med hundespann vanligvis ikke tillatt, men kan foregå med tillatelse fra forvaltningsmyndigheten, jf. verneforskriften 7, 3. ledd, pkt. c. Verneforskriften for Jora landskapsvernområde har ikke en egen bestemmelse om kjøring med hundespann. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - 8 kunnskapsgrunnlaget, - 9 føre-var-prinsippet økosystemtilnærming og samlet belastning, - 11 kostnadene ved miljøforringelse og - 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Dovrefjell nasjonalparkstyre har i møte , sak nr (arkivsak nr. 2015/7095), delegert myndighet til forvalterne (jf. vedtektene pkt. 6.2) til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes bl.a. saker etter verneforskriftenes spesifiserte tillatelsesbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret. Vurderinger i delegert sak nr Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe har tidligere vanligvis kjørt noen turer med hundespann fra Myrin via Svartdalslia eller Skamsdalen gjennom Jora landskapsvernområde til og fra Dovrefjell nasjonalpark. I Jora landskapsvernområde kan de kjøre på ubrøyta veier, langs hundeløypa på Dalsida eller på snøskuterspor. Kjøring med hundespann under skoggrensa i Jora landskapsvernområde, vil sannsynligvis ikke berøre villreinen. I fjellet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark kjører hundekjørerne vanligvis nede i dalene der det er bra med snø, og villreinen oppholder seg vanligvis oppe i høene og på ryggene der det er mindre snø. Men det er noen områder som villreinen foretrekker å være om vinteren. Det er derfor en fordel at hundekjørere unngår bl.a.: - Reindølsfjellet, fjellrekka fra Grønseterhøe til og med Einøvlingen og Åmotsdalen hele vinteren, - områdene mellom Hjerkinn og Snøheim fram til midten av mars, og - Lesjøtelet og Kjelsungbandet i april. Det gis vanligvis tillatelser for 4 år om gangen. Side 3 av

185 Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas hensyn til villrein og annet dyreliv, vil noen turer med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. 10. Noen turer med hundespann i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. 12. Det er derfor mulig å gi tillatelse til å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i , med hjemmel i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vedtak i delegert sak nr Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe, Lesja, tillatelse til å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe bør unngå bl.a. følgende områder når de kjører med hundespann i og i nærheten av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark: Vilkår: - Reindølsfjellet, fjellrekka fra Grønseterhøe til og med Einøvlingen og Åmotsdalen hele vinteren, - områdene mellom Hjerkinn og Snøheim fram til midten av mars, og - Lesjøtelet og Kjelsungbandet i april. - Kjøring skal foregå på en hensynsfull måte. Det skal tas hensyn til villrein og annet dyreliv. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjøretillatelse skal være med når kjøring foregår. - Sluttdato for vintersesongen er 20. april eller 3. påskedag hvis den kommer senere. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark 7, 3. ledd, pkt. c. Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Opplysninger om klagen fra Fylkesmannen i Innlandet Klagen fra Fylkesmannen i Innlandet , gjengis her i sin helhet: Vi viser til delegert vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyre av 31. januar deres referanse 2019/ , der det gis tillatelse til å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Fylkesmannen påklager med dette vedtaket. Side 4 av

186 Bakgrunn Deler av Hjerkinn skytefelt ble i 2018 innlemmet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Med vernevedtaket, ble også verneforskriften for nasjonalparken revidert. Ett av temaene som ble diskutert under verneplanprosessen var hundekjøring. Ut fra villreinhensyn fastsatte de nye forskriftene at kjøring med hundespann kun kan skje etter tillatelse fra vernemyndigheten. Nærmere retningslinjer for å regulere denne aktiviteten skal gis i forvaltningsplanen. Rammer for vernet Verneforskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (av 20. april 2018) Verneformålet for nasjonalparken går fram av verneforskriftens 1: «.å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep, inkludert.d) en viktig del av leveområdet til villreinen i Snøhetta og Knutshø villreinområder» Det følger av forskriftens 7 tredje ledd, punkt c) at kjøring med hundespann bare kan skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Nærmere retningslinjer skal gis i forvaltningsplanen. Forvaltningsplan Gjeldende forvaltningsplan er fra Revisjon av planen var opprinnelig planlagt å skulle gå samtidig med verneplanprosessen for tidligere Hjerkinn skytefelt, men dette arbeidet er ennå ikke ferdig. Etter at forvaltningsplanen ble godkjent i 2006, er kunnskapsgrunnlaget om villrein og ferdsel i området økt vesentlig gjennom et omfattende forskningsprosjekt. Kunnskapen er oppsummert i Strand, O., Flemsæter, F., Gundersen, V. & Rønningen, K Horisont Snøhetta. - NINA Temahefte 51. Denne kunnskapen dannet, sammen med fagutredninger på andre vernetema, grunnlaget for utkastet til forvaltningsplan for skytefeltet, som fulgte verneforslaget. Deler av denne, dvs. de deler som ikke er i konflikt med de endelige forskriftene eller med de endelige vurderingene i kongelig resolusjon, skal være retningsgivende for forvaltningen inntil endelig forvaltningsplan er vedtatt: Retningslinjer for hundekjøring: Hundekjøring er tillatt innenfor «bruksområdet» f.o.m. 1. desember t.o.m. 31. mars. (etter høring ble det i stedet skilt mellom landskapsvernområde og nasjonalpark) Følgende retningslinjer legges til grunn for behandling av søknader om hundekjøring utover dette (jf. også forslaget om «årshjul» fra konsekvensutredningen for reiselivet): Det totale omfanget av hundekjøring utenfor bruksområdet (dvs. i nasjonalparken, vår anmerkning) skal være svært begrenset og ikke større enn dagens nivå. Områdene utenfor bruksområdet kan også bare benyttes fram til og med 31. mars (i kgl.res. endret til 20.april / 3.påskedag) Det bør settes som vilkår at turene skal loggføres med GPS og at antall turer med GPS-sporing skal rapporteres til forvaltningsmyndigheten etter hver sesong. Det kan gis flerårige tillatelser. Foredraget til Kongelig resolusjon av 20. april 2018 Kgl. resolusjon oppsummerer de ulike innspillene på hundekjøring. Innspillene viste til dels stor uenighet om behovet for reguleringer av denne aktiviteten. Fylkesmannen viste til at mange av høringsinstansene støtter ferdselsreguleringer i området av Side 5 av

187 hensyn til villreinen, og foreslo at kjøring med hundespann i nasjonalparken skulle være søknadspliktig gjennom hele året. Miljødirektoratet påpekte at bevaring av villreinens tilgang til vinterbeiter i utredningsområdet ikke er forenelig med utstrakt ferdsel i aksen Hjerkinnhus- Snøheim eller i beiteområdene på selve Hjerkinnplatået. Direktoratet presiserte også at søknadspliktige aktiviteter fremdeles kan utføres og aktørene kan få langsiktige framtidsutsikter for sin drift gjennom flerårige søknader, men at søknadsplikten sikrer at mengde og utbredelse kan reguleres av nasjonalparkstyret. Søknadsprosessen vil være en god arena for dialog mellom forvaltningsmyndigheten og aktørene som driver med organisert ferdsel og/eller hundekjøring i området. Klima- og miljødepartementet sluttet seg til Miljødirektoratets vurdering. Klagetema Dovrefjell nasjonalparkstyre har i delegert vedtak gitt en fire-årig tillatelse til å kjøre med hundespann, uten avgrensing på verken områdebruk eller antall turer. Vedtaket åpner for en praksis der det kan kjøres med hundespann i hele Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark, gjennom hele vinteren. Dette kan føre til en samla belastning (jfr. nml 10) som vil ha negative konsekvenser for villreinens arealbruk. Dispensasjonen strider derfor mot verneformålet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. I gjeldende forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell (2006) framgår det at «konsekvens av vedtak skal vurderes med hensyn til presedens» og at «om presedens vil kunne gi negative sumeffekter, skal ikke enkelttiltak tillates selv om konsekvensene av dette isolert sett kan være små» (kapittel 3.1 Strategier for forvaltning og bruk, s. 25). Dette prinsippet er etter Fylkesmannens vurdering ikke fulgt i denne saken. Under samme kapittel er det i gjeldende forvaltningsplan en klar føring på at «om ikke annet framgår av verneforskriftene skal brukerinteressene tilpasse seg hensynet til verneverdiene.» Fylkesmannen vil understreke at klagen ikke gjelder adgangen til å kjøre med hundespann i nasjonalparken, men manglende vilkårssetting. Utformingen av verneforskriften viser som nevnt at hundekjøring er en ferdsel som er ment å reguleres i nasjonalparken. NINA-Rapport 800 (Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R., Andersen, R. og Panzacchi, M Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde) slår fast at vinterbeite er en minimumsfaktor for villreinen i Snøhettaområdet. I høringsrunden for verneplanforslaget (inkl. utkastet til forvaltningsplan) foreslo sentrale rettighetshavere (Dovre fjellstyre og Lesja fjellstyre) at organisert kjøring med hundespann bare ble tillatt etter søknad og at aktiviteten skulle styres til områder der konflikten med villrein blir små. Gjennom NINAs forskningsinnsats ( ) er det framskaffet et godt kunnskapsgrunnlag om villreinens arealbruk, oppsummert bl.a. i NINA -Rapport 800. I tillegg er GPS-registreringer av villreinen tilgjengelige via «dyreposisjoner.no». Kunnskapsgrunnlaget for å styre hundekjøringen til områder der konflikter med villreinen blir små, er derfor godt. Av dette kunnskapsgrunnlaget går det fram at den omsøkte kjøringen også inn i nasjonalparken via Svartdalslia og Skamsdalen er i konflikt med villreinens arealbruk i vintermånedene, spesielt mars og april da hundekjøring innover fjellet kanskje er mest attraktivt. Og området mellom Hjerkinn og Snøheim er viktig for villreinen helt ut april. Side 6 av

188 I vedtaket er det nevnt en del områder det ikke bør kjøres, men dette er ikke tatt inn som et vilkår. Det er heller ikke satt vilkår om GPS-sporing eller kjørebok, jfr. retningslinjene i utkastet til forvaltningsplan. Å holde oversikt over omfanget av hundekjøring det gis tillatelse til, er helt sentralt i forhold til retningslinjen om at «Det totale omfanget av hundekjøring utenfor bruksområdet skal være svært begrenset og ikke større enn dagens nivå». En slik oversikt vil også være et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet med forvaltningsplanen. Det er etter Fylkesmannens syn også uheldig at det gis en dispensasjon med varighet på fire år, når forvaltningsplanen skal revideres. Konklusjon Fylkesmannen i Innlandet påklager delegert vedtak i Dovrefjell nasjonalparkstyres vedtak av 31. januar Vi mener at vedtaket åpner for en presedens som strider mot verneformålet og vil påvirke verneverdiene negativt. Vi mener også at vedtaket utvider de rammene som er trukket opp i vernevedtaket. Fylkesmannen vil understreke at klagen ikke gjelder adgangen til å kjøre med hundespann i nasjonalparken, men manglende vilkårssetting. Vurdering av delegert sak nr i Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Delegert sak nr i Dovrefjell nasjonalparkstyre , ble vurdert av Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø som e-postbehandling Vurderingen / behandlingen går fram av brev fra Villreinnemnda til Fylkesmannen i Innlandet I brevet går det bl.a. fram: Saksopplysning Dovrefjell nasjonalparkstyre har i delegert sak nr vedtatt å innvilge en fireårig tillatelse til å kjøre med hundespann i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark frem til sluttdato 20. april, eller frem til 3 påskedag, hvis den kommer seinere. Det er ikke satt vilkår om områdebruk eller antall turer. I svarbrevet fra nasjonalparkstyret, under vurderingene, er det omtalt områder som hundekjørere med fordel bør unngå. I kjøretillatelsen benyttes ordlyden «bør unngå følgende områder». Sekretariatet til villreinnemnda ble informert om vedtaket Sekretariatet har ikke sett søknaden som ligger til grunn for vedtaket. Vurdering Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjells økosystemer med bestander av villrein. Norge har derfor et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og leveområdene den er avhengig av. Villrein er en art som er definert å ha særlig stor nasjonal forvaltningsinteresse. I forskrift om vern av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, 7 om ferdsel og friluftsliv, pkt. c. fremkommer det at kjøring med hundespann kan skje etter tillatelse fra forvaltningsmyndigheten og at nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplan. I gjeldende forvaltningsplan fra 2006 står det; «Det er viktig at forvaltningsmyndigheten har oversikt over hvilke aktører som driver slik virksomhet. Aktører som ønsker å drive organiserte kjøring med hundespann og organisert bruk av hest i nasjonalparken må søke forvaltningsmyndigheten om tillatelse. På denne måte har man mulighet til å kanalisere, eventuelt begrense, ferdselen for å unngå konflikter med verneformålet.» Det er ikke avsatt traséer for organisert kjøring med hundespann i nasjonalparken. Side 7 av

189 Hundekjøring er en aktivitet som kan ha stor arealbruk og har potensiale til å nå områder langt inne i nasjonalparken på relativt kort tid. Dette kan være områder som normalt er skjermet for menneskelig ferdsel og hvor reinen normalt har ro vinterstid. Dette gjelder uavhengig om aktiviteten er organisert eller ikke. For å redusere antall uheldige tilfeller hvor rein blir forstyrret i en sårbar periode, vurderes det som viktig at denne ferdselstypen forsøkes regulert med vilkår i arealbruk, i antall turer, og i tidsrom. Vedtaket åpner for en presedens der det i ytterste konsekvens kan kjøres med hundespann i hele nasjonalparken uten at det er satt vilkår som begrenser områdebruk eller antall turer. Vedtaket inneholder kun anbefalinger om å ikke kjøre i noen navngitte områder. En slik praksis kan på sikt føre til at hundekjøring får negative konsekvenser for villreinens arealbruk. Forslag til vedtak For å ivareta villreininteressene påklager villreinnemnda vilkårsdelen i delegert sak nr Villreinemnda ber om at vedtaket omgjøres og at følgende punkter fastsettes som vilkår i tillatelsen: Det må presiseres hvilke områder og eventuelt traseer hvor det kan tillates å kjøre med hundespann. Det må settes vilkår om antall turer. Det må settes vilkår om bruk av GPS-sporing og bruk av kjørebok, og at dette i etterkant rapporteres til nasjonalparkmyndigheten. Alternativt forslag til vedtak Marit Rolstad : Villreinnemnda har tillit til at hundekjørere tar hensyn til villrein, og at anbefalingene / føringene i vedtaket fra nasjonalparkforvaltningen er gode og tilstrekkelig. Status avstemning Forslag til vedtak, 2 stemmer. Alternativt forslag til vedtak, 6 stemmer. Vedtak Villreinnemnda har tillit til at hundekjørere tar hensyn til villrein, og at anbefalingene / føringene i vedtaket fra nasjonalparkforvaltningen er gode og tilstrekkelig. Tilleggsopplysninger I Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark er vanlig tur med hund tillatt uten søknad. Verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark har ikke bestemmelser om båndtvang, og de som går vanlig tur med hund i nasjonalparken, kan la hunden gå løs under kontroll fram til 1. april når båndtvangen begynner, jf. hundeloven 4 og 6. Det er også tillatt å gå på ski eller truger med pulk, overnatte i hytter eller telt, og oppholde seg flere dager sammenhengende i nasjonalparken. Det er vanligvis noen, men ikke mange, som driver med hundekjøring Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark hver vinter. De som driver med hundekjøring har vanligvis kontroll på hundene sine hele tiden. Sammenlignet med snøskuter foregår kjøring med hundespann forholdsvis stille og sakte, og føreren av hundespannet har god tid til å følge med på om det er villrein i områdene i nærheten og evt. legge om kursen når det er nødvendig for å ta hensyn til villreinen. Side 8 av

190 Et hundespann gir endel lukt i lufta og i sporene som kan påvirke villreinen, men lukt i lufta forsvinner nokså fort, og lukt i sporene blir svakere og borte etter noen dager. En fornuftig hundekjører kan forstyrre villreinen mindre enn en uforsiktig skiløper, og omvendt. Det avhenger en del av hvordan hundekjøreren og skiløperen tar hensyn til villreinen, og hvilke muligheter hundekjøreren og skiløperen har til å oppdage og unngå villreinen. I verneforskriften for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark som ble vedtatt , er et av formålene å ta vare på viktige deler av leveområdene for villreinen i Snøhetta villreinområde. I tillegg er et av formålene at: Forskriften skal gi allmennheten anledning til å oppleve naturen uforstyrret gjennom naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad at teknisk tilrettelegging. Hundekjøring er friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Da søknaden fra Tor-Jørgen og Oddbjørg Bøe om å kjøre hundespann i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark ble behandlet, så saksbehandler på villreinregistreringene for januar, februar, mars og april i , som er gjengitt på side i utkastet til forvaltningsplan for vern av tidligere Hjerkinn skytefelt som er datert : Figur 3. Villreinens arealbruk i Snøhetta øst ut fra GPS-posisjoner og Sett Rein-observasjoner i januar måned for årene samlet. Side 9 av

191 Figur 4. Villreinens arealbruk ut fra GPS-posisjoner og Sett Rein-obs. i februar måned for årene samlet. Figur 5. Villreinens arealbruk ut fra GPS-posisjoner og Sett Rein-obs. i mars måned for årene samlet. Side 10 av

192 Figur 6. Villreinens arealbruk ut fra GPS-posisjoner og Sett Rein-obs. i april måned for årene samlet. Stor tetthet av blå og røde prikker forteller at det er sannsynlig at det er villrein i disse områdene i januar, februar, mars og april, men det betyr ikke at det er villrein der hele tiden. Villreinens bruk av områdene øst og sør for Snøhetta-massivet om vinteren, dvs. tidligere Hjerkinn skytefelt og Stroplsjødalen, er omtalt i både NINA rapport 800 (2012) Villreinen i Snøhetta og Knutshøområdet, og i Horisont Snøhetta (2013). I NINA rapport 800 går det (s ) bl.a. fram at: På grunn av den relativt tydelige årstidsvekslingen i reinens bruk av Snøhettaområdet er skytefeltet mest brukt av reinen gjennom ettersommeren (fra juli-august) og store deler av vinteren. På seinvinteren og våren og den første delen av sommeren brukes disse områdene i mindre grad av reinen i dag. Gjennom høsten og den første delen av vinteren utgjør derimot områdene øst for Snøhetta massivet mer enn 50 % av arealene som har vært brukt av de GPS-merka reinsdyra. Gjennom vinteren utgjør også disse områdene en vesentlig del av det brukte funksjonsområdet, men etter jul bruker reinen også i betydelig grad områder i Åmotsdalen som vinterbeiter. ( ) I løpet av april og mai har vi få registreringer av de GPS-merka dyra i dette fokusområdet, noe som skyldes at dyra i Snøhetta på denne tiden av året i betydelig grad bruker områder lenger nordvest der fostringsflokkene har vårbeite og kalvingsland. Side 11 av

193 Figur 49. Oversikt over samtlige GPS-data som er samlet i forbindelse med fokusområdet rundt Snøheim, skytefeltet og Stroplsjødalen i vinterperioden, vist med et tidsintervall på tre timer mellom hver observasjon. Det har vært mye dyr i de sentrale delene av Dovrevidda, men mindre i de østlige delene mot E-6. Her data fra november mars. Fangstgropanlegg er vist med røde prikker. NINA-data. Figur 47a. Oversikt over samtlige GPS-data som er samlet i forbindelse med fokusområdet rundt Snøheim, skytefeltet og Stroplsjødalen. Dataene har et tidsintervall på tre timer mellom hver observasjon. Figurpanelet viser data fra april-mai. Fangstgropanlegg er vist med røde prikker. NINA-data. I Horisont Snøhetta (s. 92) går det også fram at «de østlige områdene og platået øst for Snøhettamassivet er lite brukt fra og med april og gjennom den første delen av sommeren». Side 12 av