Gosen skoles samtidskunst-samling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gosen skoles samtidskunst-samling"

Transkript

1 Gosen skoles samtidskunst-samling

2 Samtidskunst er kunst som kommenterer forhold i vår samtid. Den kan bidra til å etablere ny innsikt og gi grunnlag for tenking og handling. Visningssteder for samtidskunst er også arenaer for ytringer av samfunnsmessig, kulturell, politisk eller allmennmenneskelig karakter. Statistikk viser at ungdom sjelden oppsøker seriøse formidlere av samtidskunst på egen hånd. De eksponeres i liten grad for nye kunstuttrykk, og kunst som ytring. Vår visjon er å gi ungdom kunstopplevelser av høy kvalitet på deres egen arena. En sentral målsetting er større kunstfaglig engasjement hos målgruppen, og samfunnsmessig fokus på verdien av formidling av kultur og samtidskunst for elever. Ung kunst ønsker å vise verk som kommuniserer godt. Samlingen skal også presentere forskjellige teknikker og uttrykk: foto, maleri, trykk, objekt, abstrakt, figurativt, nonfigurativt, popart osv. Videovisningene i Public Art Screen inngår i samlingen. På skjermen vises 8-10 nye kunstverk hvert kvartal. Videoskjermen er levert av i/o/lab - senter for framtidskunst. Det er utarbeidet et formidlingsopplegg for samlingen. Ung kunst inngår i Gosens satsing på kunst- og kulturfeltet. Her inngår også Ung Plattform. Prosjektet er årlige kunstdager med vekt på visning av temporære kunstformer, kunstfaglige foredrag og besøk i gallerier, kunstner-atelier, Statoil-samlingen m. m. Vi viser også skiftende utstillinger. Gosen fikk i 2009 Den kulturelle skolesekkens nasjonale pris Gullsekken. Av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen fikk Gosen i 2012 Klinkprisen. Gosen kunstsamling er skaffet til veie gjennom prosjektmidler, gaver og støtte fra Stavanger kommune og Kulturrådet. Ansvarlige for samlingen er rektor Hilde Solberg og kurator Karin Sunderø. 2

3 Innhold 2. Om samlingen 4. Plan over kunstverkenes plassering 5. Kunstner-oversikt 6. Natasja Askelund 9. Christian Bould og Ståle N. Møller 11. Fritz Böttger 13. Christensen, Stefan 15. Ethos, Claudio 18. Gudmundsdottir, Anna Maria Sigmund 20. Knoff, Johan 22. Koons, Jeff 24. Lende, Roar 26. Lund Bøe, Ole Martin 28. Martinussen, Marius 30. Melberg, Elin 32. Moen, Magnar 34. Pushwagner 36. Pøbel 38. Raustein, John Kåre 40. Slettemark, Kjartan 42. Slotterøy, Lotte 44. Sundland, Kirsti 46. Thomas, Patrick 48. Tjemsland, Anita 50. Tokarev, Alexander 52. Wang, Knut Egil 54. Wold, Jostein 56. Takk 3

4 Plassering av kunstverk 4

5 Kunstnere Kunstverk 01. Lende, Roar: Performance still #7, 1999 (maleri på lerret) 02. Raustein, John Kåre: Iron man, 2005 (broderte strykebrett, tre objekt) 03. Thomas, Patrick: Fragile (China), silketrykk. Gave fra kunstneren Che (black on red), silketrykk. Gave fra kunstneren 04. Wold, Jostein: Alfa, 2006 (maleri på lerret) Vinner av Gosens konkurranse for avgangselever på Rogaland kunstskole 05. Böttger, Fritz: Andy and all those smiling faces,1967 (maleri på lerret) 06. Knoff, Johan: Tysklandsreise, 1977 (maleri) 07. Gudmundsdottir, Anna Maria Sigmund: Gjensyn, 2012 (maleri på plate). Laget på bestilling til Gosen skole 08. Tokarev, Alexander: Stavanger v.s. Berlin, Reichstag, 2008 (foto) 09. Bø, Ole Martin Lund: #4, 2002 (lys-objekt) 10. Ethos, Claudio: Nostalgic Blue Fragments I og II, 2012 (maleri på lerret) 11. Askelund, Natasha: Burger Queens, 2000 (maleri) Vakre vene, 2007 (maleri) 12. Martinussen, Marius: Luky you, 2003 (maleri på lerret) 13. Sundland, Kirsti: Mother and wolfe, 2004 (digital tegning på plate) 14. Moen, Magnar: Uten tittel, 2017 (kull og grafitt på papir) 15. Koons, Jeff: Paddle ball game, 2000 (signert replica) 16. Public Art Screens: i/o/lab, senter for framtidskunst 17. Melberg, Elin: I want to do something clever, 2011 (perlet graffiti) Laget på bestilling til Gosen skole 18. Pushwagner: En dag i familien Manns liv, 1980 (10 grafikker) 19. Slettemark, Kjartan: Fire papirarbeid, 1989 (resultat av performanse) 20. Pøbel: 2010 og Mute control, 2012 (urban art, spraymaling og sjablong) Laget på bestilling til Gosen skole 21. Ethos, Claudio: Uten tittel, 2015 (veggmaleri) Laget på bestilling til Gosen skole 22. Christensen, Stefan: Pay back, 2013 (installasjon). Vinner av konkurranse i forbindelse med rehabilitering av Gosen skole 23. Wang, Knut Egil: Utan tittel, 2011 (foto) Gave fra Nasjonalt senter for kunst i undervisningen) Møller, Ståle N.: Go Skate, 2008 (maleri på skateboard) 24. Bould, Christian: Skateboard, 2008 (maleri på skateboard) 25. Thomas, Patrick: Big shot Coke can, silketrykk. Gave fra kunstneren Signs #9, silketrykk. Gave fra kunstneren Africa (earth pigment on news grey), silketrykk 26. Thomas, Patrick Stay free (Mick Jones/Joe Strummer), silketrykk. Gave fra kunstneren 27. Slotterøy, Lotte: The vacum cleaner, 2012 (tusjpenn på papir) 28. Tjemsland, Anita: Stavanger serie 2, 2005 (grafikk) I tillegg til disse kunstnerne vises det temporære utstillinger i monterne i Gosens underetasje. Uteområdet: Teresa Puig: Sindre Bjerga: Gosens kumlokksamling Mapping memories (omriss av Hafrsvang gårds driftsbygning). Plassering: Mellom skolen og gymbygget Mapping memories - lyden av hva som engang var (lydinstallasjon) 5

6 Natasja Askelund Født i Stavanger, 1969 Bor og arbeider i Stavanger Utdanning: Kunstskolen i Rogaland Vestlandets Kunstakademi 1989 Hospitant, Grafisk verksted, Stavanger 1990 Vestlandets Kunstakademi Koninklijke Academie van Beeldende Kunsten, Den Haag Natasja Askelund er en sterk, engasjert og brutalt ærlig kunstner som stadig bryter sine egne grenser. Gjennom årene har hun stadig utviklet nye motivkretser og måter å male på. De to bildene vi har på Gosen er fra en tidlig periode av kunstnerskapet. Etter dette har hun beveget seg mot et stadig mer abstrakt uttrykk, avbrutt av en utstilling hvor hun malte over flere av sine hovedverk og stilte de svarte lerretene ut sammen med foto av maleriet, slik det hadde sett ut. Slik viser hun at hun ville bryte med det billedspråket hun hadde i de første maleriene. Askelund er også en ivrig debattant og mener at kunsten og kunstneren plikter å være en tydelig stemme. - Jeg har en naiv tro på at kunsten spiller en rolle, sier Askelund, som blant annet meldte seg ut av fagforeningen sin, Bildende kunstneres forening, fordi de ikke tok avstand fra Stavanger kunsthalls salg av en skulptur av Barbara Hepworth. Skulpturen var den eneste av denne kunstneren i Norge, og kunstneren solgte den til halv pris for at den skulle stå her i landet. Blant annet på grunn av dette mente Askelund, og mange med henne, at den var byens - ikke kunsthallens eie. Askelund har besøkt Gosen skole flere ganger. Hun har både undervist elever i det å male og fortalt om boken hun og Bjørn Arild Ersland har laget sammen. «Vakre vene» ble innkjøpt til Gosen i 2007, «Burger Queens» i

7 Tittel: Vakre vene (2007) Kunstner: Natasja Askelund Teknikk: Maleri Hvor: Strøget Vakre vene viser et menneske i helfigur. Personen har armene utstrakt og hodet bakover. Maleriet er holdt i fargene rosa, grønt og gult, med svarte konturer (omriss) rundt kvinneskikkelsen. De som kjenner eller har sett bilder av kunstneren, forstår at dette er et slags selvportrett. Rundt seg har Askelund tegnet en sikksakk-bord, hjortehoder, flammer og sitt eget navn. Hun ligger på en måte «innskrevet» i navnet sitt, i samme stilling som Leonardos «Den vitruviske mann» (se foto under). Personen har også form som et pentagram en femkantet stjerne. Et pentagram er et gammelt, hellig, geometrisk tegn. I den kristne tradisjonen kan det vise til de fem sårene Jesus fikk, i det gamle Hellas kunne det stå for elementene jord, luft, ild, vann og det guddommelige. For å tolke symbol må vi altså se dem i en sammenheng.?! Hvilke symbol ser du i bildet? Hvilken betydning tror du flammene og hjortene i bildet har? Hvordan synes du tittelen «Vakre vene» passer til bildet? Før mente mange at alt det skapte kan deles inn og beskrives gjennom tall. En mente også at tall er symbol. Et symbol er et tegn, en gjenstand, en handling eller noe annet som har en dypere mening. Symbolet kan bety noe spesielt, men betydningen kan være forskjellig fra kultur til kultur. Farger, personer og dyr kan også være symbol. For eksempel er en hvit due et mye brukt symbol for fred. I kristendommen er den et symbol på den hellige ånd. Det har alltid vært vanlig å bruke symbol i kunst, men også ellers i hverdagen vår. Tenk bare på alle symbolene vi har på telefonen og datamaskinen. Hvis en ikke vet hva symbolene betyr, forstår en ofte bare litt av kunstverket. Leonardo da Vinci ( ) har tegnet «Den vitruviske mann» (foto). Han ville vise at også mennesket kan beskrives gjennom tall, i et komplisert system av utregninger basert på sirkelen, kvadratet og pentagon. 7

8 Tittel: Burger queens (2002) Kunstner: Natasja Askelund Teknikk: Maleri Hvor: Strøget Bildet forestiller to jenter som har pyntet seg med gullkroner. Jentene er veldig like. Bare små detaljer skiller dem. Bakgrunnen er et mønster, det samme som i jentenes kjoler. Det er også store blå felt bak dem, som om mønsteret er i ferd med å slites bort. Bildet har litt fest over seg, selv om jentene ser alvorlige ut. De ser rett fram og står oppstilt som om de poserer foran et kamera. Og det kan det godt hende at modellene gjorde, for kunstneren bruker ofte foto som utgangspunkt for bildene sine. Askelund lager oljemalerier slik at du kan se hva det forestiller. Men hun maler ikke fotorealistisk. Det virker kanskje litt uferdig? Litt løst og fort, nesten som en skisse. Dette maleriet kan vi kalle et dobbeltportrett i halvfigur. Det er ansiktet som er viktigst i et portrett, men bildet bør fortelle mer om en person enn bare utseendet. Du kan sammenligne det med å skrive om noen. Da forteller en også om mer enn bare utseendet, for at leseren skal forstå hvordan personen er.?! Tittelen på dette bildet minner litt om Burger king, hamburgerkjeden. Hva tror du kunstneren vil si med tittelen? Begge kjolene og veggen har samme mønster. Hva tenker du om det? Noen bilder har en historie i seg, andre ikke. Synes du det er en historie i dette bildet? Fotoet viser det eldste portrettet vi kjenner til ( år). Det befinner seg på en hulevegg i Angoulême, Frankrike. Portrett har alltid vært populært, særlig blant dem som var rike nok til å få malt seg selv og sin familie. I noen kulturer er det ikke vanlig eller lov å avbilde mennesker eller guder, fordi religiøse skrifter advarer mot at det kan føre til avgudsdyrking. I Det gamle testamentet, 2. Mosebok , står det for eksempel: Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! 8 Både jøder, kristne og muslimer har ment at bilder av levende skapninger bør forbys, og mange bilder er gjennom tidene blitt ødelagt på grunn av dette. Ikonoklasme (billedstorm) kalles det, når en ødelegger bilder fordi en mener de strider mot religionen. Sunnimuslimer har billedforbud ennå.

9 Christian Bould Født 1978, Oslo Utdanning: Elvebakken vgs, Oslo Strykejernet kunstskole, Oslo Statens Kunstakademi, Oslo Christian Bould har deltatt på en rekke utstillinger siden han ble ferdig utdannet i Kunstneren arbeider både med tegning, skulptur og installasjon. Han kombinerer gjerne en stor tusjtegning på vegg med en samling mindre tegninger og ulike objekter. Bould er fascinert av vitenskap og mutasjoner og inspirert av science fiction og organisk tenkning. I Boulds mutasjoner oppstår det fantasifigurer, hvor organiske former, tarmer og psykedeliske mønstre trer frem; Ting får menneskelige egenskaper. Et eksempel kan være en tegning av en syk datamaskin. Bould er opptatt av evnen til å kunne få følelser for en ting. Han samler på objekter han finner, objekter som er syke eller har en feil, og som han på den måten mener kan snakke til bildene. Arbeidene viser en kunstner som har et lekent anslag og iver etter å gi seg i kast med kompliserte fenomener. Gjennom dette oppstår det kunst som inviterer til et åpent tolkningsunivers. Verkene er utvungne og demokratiske, uten skjulte føringer. For Kystverket Nordland laget han i 2009 en utsmykning som kan minne om den på skateboardet. «Skateboard» ble innkjøpt til Gosen i 2009 Ståle N. Møller Foto: Tore Fjeld /Norsk Form Født 1974, Trysil Utdanning: Institutt for industridesign ved Arkitekthøyskolen i Oslo Møller er industridesigner. Da det var forbudt å selge og bruke skateboards i Norge, produserte han dem likevel hjemme i garasjen i Trysil, under merkenavnet «Bushmade skates». Han er ellers kjent for sine arbeider i firmaet SWEET protection, som leverer bekledning og utstyr for ekstremsport, snøbrett og kajakk. Møller fikk Jacob-prisen i 2008 for sin sentrale rolle som visjonær gründer, designleder og gjennomførende designer i etableringen av firmaet, som en toneangivende internasjonal aktør i sportsbekledning og beskyttelse. I tillegg har Møller seks ganger fra 2001 til 2005 fått Merket for God Design. SWEET har også fått NHOs nyskapningspris i 2004 og vant i 2002 «Sport Accessories Award» under den europeiske varemessen ISPO. «Go skate» ble innkjøpt til Gosen i

10 Tittel: Skateboard (2008) Tittel: Go skate (2008) Kunstner: Christian Bould Kunstner: Ståle N. Møller Teknikk: Maleri på skateboard Teknikk: Maleri på skateboard Hvor: Biblioteket Hvor: Biblioteket Bould leker med form, mønster og betydningsinnhold i sine arbeid. Noen ganger er motivene veldig organiske. Andre ganger (som her), er de bare mønster. Likevel er det et komplisert fenomen kunstneren gir seg i kast med, nemlig hvordan øyet kan la seg lure til å tro at mønsteret flimrer og at maleriet ikke er helt flatt. Gjennom dette inviterer han oss til å tenke gjennom dette med bevegelse og fart, samtidig som han lager en dekorativ underside på skateboardet. For Kystverket Nordland laget han i 2009 en utsmykning som kan minne om denne. Motivet på dette skateboardet er en skatepark, formet som et maskingevær. Under maskingeværet er det tegnet dødninghoder. Motivet kombinerer lek og død, idrettsaktivitet og vold. Alle figurene er røde, mot en bakgrunn av blått, mens geværet og dødninghodene er i sort/hvitt. Verket er et unikum (finnes bare i ett eksemplar) og er laget som støtte til prosjektet Skateistan, en afghansk veldedig organisasjon som arbeider for ungdom med ulik kulturell og sosial bakgrunn. Formålet med organisasjonen er å bygge tillit og tro på egen framtid, gjennom et utdanningsprogram, kombinert med skateboard-aktiviteter. Skateistan ble etablert I 2007, i Kabul.?! 10 Når en bruksgjenstand bli dekorert, kaller vi ofte pynten et design. Håndlagede ting som også kan brukes, kalles kunsthåndverk. Det ene brettet er laget av en kunstner, det andre av en designer. Er disse brettene design, kunsthåndverk eller kunst, syns du? Hva tror du Ståle N. Møller vi si når han kombinerer skating, våpen og død? Skateboardene er veldig forskjellige. Forteller det noe om de som har laget dem, og hva i så fall? Mønsteret på Christian Boulds skateboard er det vi kaller op-art, en form for abstrakt kunst. Op-art vil si at kunstneren maler mønstre slik at de nesten ser ut som om de er tredimensjonale. Ved å arbeide med svarte og hvite flater eller kontrastfarger, får kunstneren det til at se ut som om kunstverket vibrerer eller flimrer. Slik utnytter kunstneren at menneskets syn lett bedras. (Foto: Uten tittel, Bridget Riley (1931) Historien har mange eksempler hvor kunstnerne kombinerer liv og død i kunsten sin. I Nederland på tallet var dette et svært populært motiv. Bildene kaltes vanitas- eller momenti moris (husk du skal dø), og skulle minne oss på at døden en gang overvinner all rikdom og verdslig lykke. Det var viktig å huske dette og leve gudfryktig, for å komme til himmelen etter døden. Bildet er et stilleben (oppstilling av ting som ikke har liv) av nederlandske Pieter Claesz ( ).

11 Fritz Böttger Født 1967 i Köln, Tyskland Kunstner og bildesigner Utdanning: Art Center College Fritz Böttger viste tidlig tegneferdigheter og en stor interesse for bil. I det aktive bilmiljøet han vokste opp, hadde han muligheten til å tilbringe tid på racerbaner, show, osv. Dermed kom han i kontakt med designere, de som kjørte og teknikere, noe som hadde en betydelig innflytelse på den videre karrieren. Etter skolen jobbet Fritz som designer og illustratør. I 1991 fulgte studier ved det berømte Art Center College, med avsluttende oppgave i transport-design i Allerede i studietiden arbeidet han på prosjekter for bilindustrien (f.eks: 1991 Design en rallybil 1:1, studie for Toyota Motorsport) tok han skritt for å bli en uavhengig kunstner, men bilindustrien er fremdeles en integrert del av hans motivkrets. Gjennom serien Bench-warmer kommenterer han også pop-kunsten, spesielt Andy Warhols arbeider. Andy and all those smiling faces ble innkjøpt til Gosen i

12 Tittel: Andy and all those smiling faces (1967) Kunstner: Fritz Böttger Teknikk: Maleri (checker/gold, akryl på lerret) Hvor:Møterom ved hovedinngangen Andy and all those smiling faces er ett av flere bilder i serien The Bench Warmer (benkesliteren). I denne serien kommenterer Böttger pop-kunsten (kunst som tar utgangspunkt i reklame, tegneserier og pop), spesielt Andy Warhols arbeider. Warhold er kjent som pop-kunstens far og særlig for portrettene av kjente skuespillere som Marilyn Monroe, og serien kan ses som en hyllest til ham. Böttger startet yrkeskarrieren som bildesigner, noe som både påvirker måten han maler på og motivene. Kanskje er denne yrkesbakgrunnen årsaken til at Böttger er så fascinert av Warhols kunst, for også denne kunstneren startet karrieren sin som designer. Reklamedesignets språk er forførerisk. Her er det skjønnheten som er vektlagt, for å spille på lysten vi får til å kjøpe den gjenstanden eller eie det som objektet representerer. Filmskuespillere og dyre biler egner seg derfor godt som motiv, fordi de fleste av oss gjerne vil se ut som filmstjerner og ha flotte ting.?! 12 Hvorfor sitter Andy Warhol på benken foran bildene? Hvorfor er det så mange bilder av Marilyn Monroe? Betyr det noe at Marilyn er malt i bronse? Andy Warhol (født Andrej Warhola, ) var ledende blant pop-kunstnerne på 1960-tallet, og regnes i dag som en av de mest betydningsfulle kunstnere fra forrige århundre. Warhol hentet inspirasjon fra reklame- og moteverdenen, alminnelige gjenstander i amerikansk kultur, og i de senere årene også fra fotografier. Kunstneren startet sin yrkeskarriere som grafisk designer, men ble kunstner i Han er spesielt kjent for maleriet av Campbell suppebokser og Super stars-serien av kjente kunstnere. Et kjennemerke på Warhols maling gjennom 60-tallet var repetisjon av motiver på store lerreter. Silketrykkene av Marilyn Monroe (foto) er blant hans mest kjente verk.

13 Stefan Christiansen Blekedamsveien 4, 1672 Kråkerøy Utdanning: Mølla kunstskole Kunsthøgskolen i Bergen. Grunnstudium og hovedfag. Avdeling for design. Seksjon for visuell kommunikasjon. Stefan Christiansen fullførte hovedfag ved Institutt for design, seksjon for visuell kommunikasjon på Kunsthøgskolen i Bergen i Han har laget flere utsmykninger og har deltatt på mange utstillinger. Blant annet lot han 66 dyrepar reise med Englandsbåten til Newcastle. Riktignok kunne publikum aldri se dyrene, men til gjengjeld kunne de reisende høre dyrelyder fra alle lugarene. Han har hengt gutterommet i taket, tilbudt kyllingbyggesett, og gitt publikum kopier av ting som aldri har eksistert. Landskapet har alltid stått sterkt i kunst- og bildehistorien. Våre første gjengivelser var avbildninger av natur. Nasjonalromantikken skapte den norske identiteten med storslått og mektig natur. Menneskets sårbarhet i forhold til elementene og naturens voldsomhet ble vektlagt. Christiansen er opptatt av romantikken og naturfenomener. I en tid hvor verden virker mindre og mindre for de av oss som er hvite, rike og online, tilbyr kunstneren «globalromantikk» for de som stadig vil oppleve mer og mer. Globalromantikken synliggjør at kloden er liten og overkommelig, og at natur er noe man fortsatt er opptatt av, men mer i betydningen ekstremsport eller eksotiske opplevelser. I de senere arbeidene er Christiansen blitt mer og mer tydelig i sin kritikk av hvordan vi forbruker naturressursene. Pay back er typisk for hvordan Christiansen formidler denne kritikken kunstnerisk. «Pay back» ble innkjøpt til Gosen i 2013 etter en konkurranse i forbindelse med rehabiliteringen av skolen. Tre kunstnere var invitert til å levere forslag: Tove Kommedal (Stavanger), Stefan Christiansen (Kråkerøy) og Christian Partos (Sverige). Kunstnerne besøkte først Gosen for å se på mulige plasseringer av kunstverk og høre hva skolen står for. Et av ønskene fra komiteen var at arbeidet skulle forholde seg til skolens sterke fokus på miljø og bærekraftighet. I tillegg var det ønskelig at kunstverket kunne plasseres i et av atriene. De tre kunstnerne forholdt seg til dette og leverte forslag av høy kvalitet. Kunstkomiteen bestod av disse medlemmene: Kenneth Varpe, kunstnerisk konsulent, samt sekretær for komiteen Hilde Solberg, rektor Gosen Karin Sunderø, bibliotekar/ansvarlig for kunst- og kulturprosjekt, Gosen Tone Holth, oppvekst og levekår, fagstab skole, Stavanger kommune Jørn Arve Søraa, prosjektleder Stavanger Eiendom Prosjekt Anne Int Veld, arkitekt fra Leiv Nes Arkitekter 13

14 Tittel: Pay Back (2008) Kunstner: Stefan Christiansen Teknikk: Installasjon og maleri, epoxy, stein, metall Hvor: Atriet utenfor biblioteket Pay back er en stor, orangefarget boks som ser ut som om den har krasjlandet i atriet, og delvis ned i betonghellene. Ut av boksen velter steiner, bygningselementer, et hus og en bil. Inne i kassen ser vi et maleri av en røyksky. Er det krasjlandingen som har forårsaket den? Installasjonen tar rommet i bruk på en brutal og overraskende måte og handler om utfordringer vi har i vårt forhold til naturen. Arbeidet kan minne om kunst fra romantikken*, hvor en også så naturen som en kraft med symbolske egenskaper. I Pay back viser steiner, bygningselementer, en bil på kanten av et stup og rester av et ødelagt hus at vi mennesker er ganske hjelpeløse i møte med naturkatastrofer. Når naturen slår tilbake, står vi igjen med ødeleggelser og nød.?! Hva tror du kunstneren vil si med dette kunstverket? Hvorfor tror du kunstneren har brukt en orange kasse? Hvorfor tror du Christiansen har laget akkurat dette kunstverket til Gosen? Mange kunstnere har brukt naturen som motiv. I romantikken (ca ca. 1850) hadde kunstnerne en sterk tro på betydningen av følelser. Det var populært å male naturskildringer som også sa noe om dette. Tyske Caspar David Friedrich ( ) er et typisk eksempel. Han malte ofte mennesker i møte med den mektige naturen. Naturen skal da tolkes både som våre virkelige, konkrete omgivelser og fysiske naturkrefter, samtidig som den forteller noe symbolsk om våre følelser og det underbevisste. Norske Adolf Tidemann ( ) og Hans Fredrik Gude ( ) hører til retningen nasjonalromantikk, hvor en la mer vekt på å fortelle noe om landets historie, folkeliv og natur, enn å si noe generelt om natur og mennesker. 14 *Romantikken: Retning innenfor filosofi, litteratur og kunst i Europa mot slutten av 1700-tallet. Romantikken var en reaksjon mot 1700-tallets ensidige dyrking av fornuften, og la vekt på fantasi, følelse og inderlighet.

15 Claudio Rafael Silva Ferreira Kunstnernavn: Claudio Ethos Født 1982, bor og arbeider i São Paulo, Brasil Utdanning: Claudio Ethos arbeider delvis anonymt og presenterer ikke cv ved utstillinger. Han er imidlertid kunstutdannet og har vist arbeid på en rekke gallerier og street art-festivaler rundt om i hele verden. For flere opplysninger, se websiden. Claudio Ethos har hovedbase i São Paulo, men jobber i flere måneder av året rundt om i verden. Han startet som kunstner da han var 16 år, med spraymaling og kulepenn. Dette er ennå hans viktigste verktøy. Ethos er påvirket av mange av de største kunstnerne fra Brasil: Os Gemeos, Vitche, Onesto og Herbert Baglione. Mange gatekunstnere bruker sjablong-teknikk, men Ethos har utviklet sin egen stil og arbeidsmetode. De store utendørs veggmaleriene hans tar ofte utgangspunkt i små kulepenntegninger som han tilpasser og forstørrer. Forkjærligheten for å skalere og gjenskape de fine detaljene i blekk- og blyanttegningene over til store vegger, har gjort ham kjent blant kunstinteresserte og gallerier rundt om i verden. Metoden er tidkrevende, både på grunn av detaljrikdommen i bildene og fordi han jobber i frihåndsteknikk. Du kan se eksempel på hans veggmalerier i atriet utenfor biblioteket på Gosen. Han har også laget et veggmaleri til Bryne kunstforening. Det er 30 meter høyt og plassert på kornsiloen ved Bryne mølle. «Nostalgic blue Fragments I og II» ble innkjøpt til Gosen i

16 Tittel: Nostalgic blue Fragments I og II (2012) Kunstner: Claudio Ethos Teknikk: Maleri på lerret Hvor: Strøget Claudio Ethos billedspråk er litt surrealistisk (underlig, drømmeaktig). Personene har ofte store svarte øyne, et symbol både for drømmene og slitet i den krevende hverdagen for mange fattige i Brasils byer. Asfaltjungel, befolkningstetthet og hverdagens stress er motiv i mange av kunstnerens bilder. Ethos bruker få farger i bildene. Ofte er de bare i svart-hvitt, eller svart-hvitt og blått, slik som her.?! 16 Hvordan framstilles menneskene i bildene? Hva tror du kunstneren vil sette søkelyset på med dette bildet? Kunstneren har kuttet deler av motivet (figurene) i begge bildene. Har det betydning for hvordan du opplever bildet? Det kan være farlig å være kunstner. Mange kjente kunstnere har fått kjenne det, blant dem meksikanske Diego Riviera ( ). I 1922 var Riviera med på å starte en revolusjonær orden for meksikanske malere og skulptører, og senere meldte han seg inn i kommunistpartiet. Mange av arbeidene til Riviera er politiske og handler om sosiale forhold i samfunnet og den meksikanske revolusjonen i Da han i 1922 malte sitt første store arbeid på en mur i en skole i Mexico (foto, detalj), hadde han med seg en pistol for å beskytte seg selv mot høgreekstremistiske studenter.

17 Tittel: Uten tittel (2015) Kunstner: Claudio Ethos Teknikk: Murmaleri Hvor: Atriet utenfor biblioteket Claudio Ethos har i dette kunstverket arbeidet direkte på veggen, uten å lage en skisse på forhånd. Bildet ble til mens han malte, og den røde fargen i bakgrunnen bestemte han seg for helt til slutt. Selv ønsker ikke Ethos å si så mye om innholdet i kunsten sin, men litt har han sagt. For eksempel at de to hodene kanskje tilhører en og samme mann? Han mente også at dette motivet kanskje ville passe på en skole. Her skal en jo lære mye - putte mye inn i hodet. Kanskje ville han advare mot å bli altfor teoretisk anlagt? Litt grå og kjedelige??! Hva gjør mannen til høgre, og hva holder han i hånden? Hva tror du kunstneren vil si med dette bildet? Hva tenker du om den røde formen i bakgrunnen? I over førti år har et arbeid av Picasso hengt på den såkalte Y-blokka i regjeringskvartalet i Oslo. Det er sandblåst inn i betongen av den norske kunstneren Carl Nesjar. I tillegg til veggen på utsiden av blokka, er det verk av Picasso og Nesjar i foajeen og i trapperommet til Høyblokken. I terrorangrepet 22. juli 2011 ble det sprengt en bombe utenfor regjeringskvartalet. Åtte mennesker ble drept og mange skadet. Bygningene fikk også store skader. Noen mener nå at de må rives, og at kunsten kanskje kan flyttes et annet sted. Andre sier at det ikke går an å rive så viktige bygg, med kunst av så kjente kunstnere. De mener at kunstverk som er laget i og for et sted mister noe av meningen hvis man flytter den. Da blir kunsten bare en dekorasjon, og det var jo ikke meningen da den ble laget. 17

18 Anna Maria Sigmond Gudmundsdottir Født 1974 i Reykjavik/Island Utdanning: Kunstskolen i Rogaland Myndlistaskoli Island Kunstakademiet Bergen Anna Maria Sigmond Gudmundsdottir jobber mest med tegning, maleri og store installasjoner i rom. Hun er også kjent for grafittilignende veggmalerier i store format, med innslag av detaljerte tusjtegninger. Motivene varierer, men hun er opptatt både av det logiske og det mer mystiske, og håper arbeidene kan tolkes på mange måter. Mange av veggmaleriene hennes i uterom eksisterer bare en kort tid, før de blir overmalt. I Stavanger har hun et stort vegg-arbeid på Paradis togstasjon. Gjensyn (2012) ble produsert spesielt for Ung Plattform, Gosens kunst-festival, i

19 Tittel: Gjensyn (2012) Kunstner: Anna Maria Sigmond Gudmundsdottir Teknikk: Maleri på plate Hvor: Personalrommet Gudmundsdottir forteller at hun tenker på de røde linjene som en pulsåre som beveger seg gjennom en fortelling, nesten som en motorveg gjennom landskapet. Pulsåren er nesten skåret over, men den går likevel som en forbindelse mellom nederste og øverste del av bildet. Kunstneren er fascinert av trær. De strekker sine røtter like langt nedover i jorden som de strekker grenene sine opp mot himmelen. I maleriet er det figurer. Kvinnen og mannen nederst i bildet er menneskelige, men har dyreører, fuglebein og fiskehale. En figur øverst i bildet skjærer over en plante. Kanskje han høster korn eller samler inn urter? Figurene ligner illustrasjonene man finner i gamle bøker. Det er også bladlignende former langs de grenene som blodårene danner, og noen former som er vanskelig å se hva er. Gudmundsdottir vil gjerne gi tilskuerne en opplevelse av å være på mange steder på en gang, når de ser på maleriet. Hun håper at bildet virker fredelig og humoristisk, vakkert og direkte. At man møter vesener som er frie og glade, men likevel litt ensomme, skjult og ventende. Hun håper at du kan fantasere rundt figurene og lage egne historier, og liker at bildet ikke har en bestemt betydning, men kan forstås på mange måter.?! Gudmundsdottir har laget dette bildet spesielt til elevene på Gosen*. Kan du se det? Ville du forstått bildet på en annen måte hvis det hang et annet sted enn Gosen? Hva tror du plantene og figurene i bildet symboliserer?? Gamle naturvitenskapsbøker er ofte vakkert illustrert, men ikke alltid like forankret i virkeligheten. For eksempel forestilte man seg mange rare dyr som levde i havet, og menneskene i andre deler av verden ble ofte framstilt med underlige trekk og egenskaper. I dag kan vi le av dette, men vi må huske at fotografiet ikke var oppfunnet og at illustrasjonene ofte ble laget av kunstnere som ikke selv hadde sett det de tegnet. De hadde gjerne fått det beskrevet av oppdagelsesreisende, så ble kanskje motivet tolket på bakgrunn av det en kjente fra før. Myter har gjennom tidene vært til stor inspirasjon for kunstnere, og havfruen er et kjent motiv. Noen prøvde også å lure folk til å tro at havfruer fantes for å tjene penger på det. «Havfruen fra Fiji» (fotoet) skulle forestille levningene etter en «ekte havfrue» som amerikanske P. T. Barnum presenterte i sitt museum av kuriositeter, Barnum s American Museum, i I virkeligheten var den satt sammen av aper eller andre pattedyr og halen av en fisk. *De andre kunstverkene som er laget spesielt til Gosen er: Elin Melberg: I want to do something clever, Pøbel: 2010, Stefan Christensen: Pay Back og Claudio Ethos arbeid i atriet 19

20 Johan Knoff Født 1935, Vinstra på Ringsaker. Bor i Olso Utdanning: 1960 Kunsthistorie grunnfag, Universitetet i Oslo 1961 klassisk arkeologi grunnfag, Universitetet i Oslo Statens Kunstakademi, Oslo under Reidar Aulie og Aage Storstein Kunstakademiet i København under Niels Lergaard og Richard Mortensen Under akademitiden ble Knoff tiltrukket av professor og kunstner, Reidar Aulies, sosiale engasjement og åpenhet overfor nyere, nonfigurative impulser. Dette preget Knoffs tidlige utstillinger, hvor hans kritiske samfunnssyn kom til uttrykk i politiske collager (sammensatte bilder), gjerne basert på billedreportasjer i nyhetsmedia. I begynnelsen av 1970-årene ble han stadig mer opptatt av maleriet som uttrykksmedium. Han laget komposisjoner med figurinnslag som tydelig var inspirert av inntrykk fra musikk og dans. Titlene kunne like gjerne vise til Wagner og Mahler som til tidens pop-musikk. Omkring 1972 tok innadvendte, drømmende bilder helt over for hans tidligere, mer utadrettede motiver. Dette kommer også fram i titler som «Nocturne», «Korsfestelse» eller «Det tapte landet». Omkring 1975 preges uttrykksformen i en periode av abstrakt ekspresjonisme, og bildene holdes gjerne i blått og brunt. Etter reiser til Tyskland og USA i vendte Knoff igjen tilbake til samfunnsengasjerte, figurative bilder. Disse maleriene var ofte i stort format. Inspirasjonen kan ha vært hentet fra møtet med foto- og superrealismen i det internasjonale kunstlivet, i tillegg til kunstnerens egne snapshots og avisenes billedreportasjer. Konflikter, krig og fred er motiv han stadig vendte tilbake til i disse bildene, noe maleriet på Gosen er et godt eksempel på. «Tysklandsreise» ble innkjøpt til Gosen i 2013 *Rote Armee Fraktion (RAF) var en terrororganisasjon som var aktiv i Vest-Tyskland fra 1970-årene frem til begynnelsen av 1990-tallet. Medlemmene utførte bombeattentater, mordbranner, bankran, bortføringer, gisselaksjoner og drepte mange kjente tyske politikere, embedsmenn og næringslivsledere (i tillegg til et stort antall politimenn, sikkerhetsvakter og privatsjåfører). Dette førte til nasjonal krise i Tyskland høsten RAF startet under studentopprøret på slutten av 1960-tallet, og ville føre væpnet kamp mot «systemet», den herskende kapitalistiske staten og den «amerikanske imperialismen». De hevdet at NATO-landene, særlig Vest-Tyskland, var styrt av fascister. Navnet var inspirert av den Japanske Røde Armé, en lignende japansk terrororganisasjon, mens «Fraktion» skulle antyde tilknytning til en større marxistisk bevegelse. RAF var også kjent som Baader-Meinhof-banden, etter to av medlemmene, Andreas Baader og Ulrike Meinhof, selv om gruppen aldri selv brukte dette navnet. Personene på maleriet er trolig (fra venstre) Bernhard Braun, Rosemarie Keser, Gudrun Enslin, Andreas Bernd Baader, Ulrike Meinhof, Albert Fichter, Holger Klaus Meins, Siegfried Hausner og Klaus Jünschke, selv om det er litt vanskelig å se ut fra maleriet og pressefoto fra 70-tallet. 20

21 Tittel: Tysklandsreise 1977 Kunstner: Johan Knoff Teknikk: Maleri. Olje på lerret Hvor: Møterom ved inngangsparti I «Tysklandsreise 1977» er motivet biler på en motorvei, under en rekke av ni portretter av terrororganisasjonen Baader-Meinhofs (se baksiden av arket*) medlemmer. Knoffs formspråk kan minne litt om bevegelser fanget av et fotoapparat med litt for lav lukkerhastighet. Fargene er begrenset - i portrettene bruker han bare sort/hvitt - slik at man kanskje kan assosiere til gamle avisfotografier. Tittelen viser oktober 1977, da Rote Arme Fraktion (også kalt Baader-Meinhof) bortførte arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer. Samme måned ble en Lufthansa-maskin fra Palma til Frankfurt kapret av fire personer fra Folkefronten for Palestinas frigjøring. Ombord var 82 passasjerer og fem besetningsmedlemmer. Både flykapringen og bortføringen av Schleyer hadde til hensikt å presse myndighetene til å løslate RAF-medlemmer fra fengsel. Kapringen slo feil, for flyet ble stormet av antiterrorstyrken GSG9. Tre av kaprerne, en GSG9-mann, kapteinen og en flyvertinne ble drept. Den eneste overlevende terroristen, Souhaila Andrawes, forsvant og dukket opp i Norge i I 1994 ble hun oppsporet og utlevert til Tyskland året etter. Hun sonet fem år av fengselsstraffen på ti år for flykapring, frihetsberøvelse, utpressing, medvirkning til overlagt drap og drapsforsøk, og bor i dag i Oslo. Tre av de fengslede RAF-medlemmene, Jan-Carl Raspe, Gudrun Ensslin og Andreas Baader, begikk om morgenen 18. oktober selvmord. Dagen etter gjorde RAF kjent at de hadde henrettet den kidnappede Hanns-Martin Schleyer. Liket hans ble funnet 19. oktober i bagasjerommet i en forlatt bil.?! Hva tror du Knoff forteller om i dette bildet? Kan du se om han er for eller mot det Baader-Meinhoff stod for? Hva tror du bilene og veien har med portrettene av medlemmene i Baader-Meinhoff å gjøre? Guernica (utsnitt) er et maleri av Pablo Picasso ( ). Det fremstiller de tyske nazistenes terrorbombing av den baskiske byen Gernika i Mellom 250 og 1600 mennesker ble drept, mange ble skadet, og byen ble jevnet med jorden. Den tyske styrken stod under kommando av den spanske nasjonalistiske overkommandoen under Francisco Franco. Picasso skulle egentlig levere et bilde til Verdensutstillingen i Paris, bestilt av den spanske regjeringen. Det han hadde ferdig, var av en tyrefekting, men han malte det om til dette bildet. Picasso ville uttrykke hva han mente om regimet og samtidig kritisere tidens kunstelite, som ikke brydde seg særlig om det som hendte i Spania. Bildet er senere blitt et symbol på sivilbefolkningens lidelse under krig. 21

22 Jeff Koons Født 21. januar 1955 i York i Pennsylvania, USA Utdanning: Kunstakademier i Maryland og Chicago Jeff Koons er en amerikansk samtidskunstner. Han er kjent for å lage store skulpturer som ser ut som kitsch (billige pyntefigurer). Popkunst og surrealisme (drømmeaktige motiv) er to stikkord for Koons kunst. Jeff Koons far var interiørarkitekt og hadde en egen forretning. Som tenåring var han en stor beundrer av Salvador Dalí. Andre viktige forbilder som Koons selv har nevnt, er Marcel Duchamp (se andre siden), Andy Warhol samt eldre kunstnere som Michelangelo og Leonardo da Vinci. Koons gikk på kunstskoler i Chicago og i Maryland, hvor han studerte maleri. Utover 80-tallet fikk han anerkjennelse og opprettet et fabrikk-lignende studio i SoHo i New York. Der jobber mange arbeidere med å lage skulpturer ut fra hans ideer. Et av hans best kjente tidlige arbeider var den konseptuelle (idebaserte) skulpturen Three Ball 50/50 Tank (1985), som består av tre basketballer som flyter i en tank med vann. Senere fulgte serien «Statuary», store statuer av leker, og «Banality». Til denne serien hører en stor keramikkstatue av Michael Jackson og hans kjæledyr-ape Bubbles. Den ble laget i tre eksemplarer. Ett av dem tilhører nå Astrup Fearnley Museet i Oslo. Arbeidet vi har på Gosen er en signert replika. Det vil si at det er en kopi av et originalverk, men signert av kunstneren i et visst opplag. «Paddle Ball Game» ble kjøp av Hilde Solberg i 2003, og er lånt ut til Gosen skole 22

23 Tittel: Paddle Ball Game (2000) Kunstner: Jeff Koons Teknikk: Objekt, maleri og montasje på pingpong-racket Hvor: Strøget Jeff Koons er kjent for å lage kunst som minner om det vi kaller kitsch (nips eller billig, serieprodusert «kunst» av lav kvalitet). Dette objektet ser ut som en blanding av et pingpong-spill og en utskjæring av et reinsdyr, slik vi kan se dem i tegneserier. Vi kan kanskje kalle dette både readymade (et ferdiglaget objekt som plasseres i en kunstnerisk sammenheng) og popkunst, selv om Koons selv ikke liker slike merkelapper på sin kunst. Mange av Jeff Koons arbeid er laget ved å resirkulere masseproduserte eller ferdiglagde ting. Andre av verkene minner om ting vi er vant med å se i andre sammenhenger. Han har for eksempel laget en diger skulptur av blomster, som ser ut som en nips-hund. En annen skulptur er en stor porselensfigur av Michael Jackson med apekatten sin. Den ser ut som de små pyntegjenstandene mange har hjemme i hyllene sine.?! Hva mener du er forskjellen på en readymade og et plagiat (å framstille andres kunstverk som sitt eget)? Mange kunstnere lager ikke kunstverkene sine selv, men de signerer dem. Hva syns du om det? Hvorfor tror du Fountain blir sett på som et veldig viktig kunstverk? På 1700-tallet fikk malere og skulptører anerkjennelse som kunstnere, ikke bare håndverkere. Etterhvert kom egne akademi (kunstskoler), og da folk flest fikk bedre råd, ønsket mange å kjøpe kunst. Slik ble kunstnerne mindre avhengige av kirken eller adelen og fikk større frihet til å lage nye former for kunst. Etter hvert tenkte kunstnerne mer og mer på hva kunst og maleri egentlig er. Hvilke verk som skulle vises på offentlige utstillinger ble også diskutert. I 1917 signerte Marcel Duchamps et pissoar med navnet R. Mutt, kalte det Fountain (fontene) og presenterte det til en utstilling i New York. Det skapte så mye bråk at kunstneren trakk tilbake verket, som nå bare er kjent fra kopier og et fotografi av originalen. Fountain (bildet) var et av kunsthistoriens første readymade. Readymade er helt vanlige ting, ofte masseproduserte industriprodukt, som når de blir plassert i en kunstsammenheng får status som kunst. 23

24 Roar Lende Født 1963, Stavanger Utdanning: Kunstskolen i Rogaland Kunsthøgskolen i Bergen, avd. Vestlandets kunstakademi Roar Lendes motivkrets strekker seg fra detaljerte studier av det nære, ubetydelige, til observasjoner av mennesker i det offentlige rom eller fabrikkhaller. Han kan like gjerne male en gammel telefon som en blomsterselger eller uteligger. Lende arbeider i serier og ofte med fotografi som underlag for hukommelsen. Selv sier han at han kan ha hatt foto fra en reise eller bedriftsbesøk liggende i skuffen i årevis, før de vokser i bevisstheten som noe han ønsker å arbeide med kunstnerisk. Noen ganger handler bildene hans om hvordan vi ønsker å framstå for andre. Andre ganger utforsker han fotografiets mulighet til å dokumentere tid og sted, og gjennom det fortelle en historie. Et eksempel er maleriet «Bergen Detalj ». Det forestiller en søppelbøtte i en baktrapp og ser ut som et digitalt fotografi. Datoen i hjørnet viser til hans egen fødselsdag, og sier kanskje noe om at gebursdagen hans det året ikke var særlig kjekk? I serien «Performance still», som Gosens bilde tilhører, studerer han gatekunstnere og blomsterselgere. Serien «Møter» tar for seg hvordan vi poserer som turister eller besøkende i kunstinstitusjoner. Lende er kjent for sin fotorealistiske stil, noe som kommer ekstra tydelig fram i serien «The Denbigh», hvor han har malt detaljer fra en maskin som stod i atelieret han hadde i den tidligere hermetikkfabrikken «Mira». Bygningen er den samme som Reidar Bergemuseet nå holder til i. «Performance still #7 ble innkjøpt til Gosen i

25 Tittel: Performance still #7 (2008) Kunstner: Roar Lende Teknikk: Maleri på lerret Hvor: Gosens inngangsparti Bildet viser ei ung jente med en fiolin under haken. Hun ser ikke på instrumentet, men litt på skrå - som om hun ser på noen som står ved siden av oss. Vi kan også tenke oss at hun ser på noen som sto ved siden av Lende, da han fotograferte henne. Fotoet brukte han senere som utgangspunkt for dette maleriet. Jenta står på gaten i en by, med en fiolinkasse ved føttene. Solen står lavt, vi kan se at hun kaster lang skygge. Det står en stor, hvit varebil ulovlig parkert i gata bak jenta. Du kan ikke se om det sitter noen i bilen, på grunn av speilingen i sidevinduet. #7 betyr at kunstneren har laget en serie på sju bilder med samme tema. Bildet er malt i det vi kaller en fotorealistisk stil. Mange kunstnere synes de best får sagt det de vil ved å etterligne virkeligheten. Andre maler uten gjenkjennelige figurer. Du kan si at kunstnere velger å uttrykke seg gjennom forskjellige språk.?! Hva tror du jenta på maleriet gjør? Kan du beskrive uttrykket i jentas ansikt? Hva tror du den hvite varebilen i bakgrunnen gjør der? Før 1700-tallet malte kunstnere sjelden hverdagslige motiv. Det var guder, gudinner og betydningsfulle mennesker som var verdige å lage skulpturer eller bilder av. (Foto: Sandro Bottichelli, Venus fødsel ca 1485) En av grunnene er at kunstnerne ikke arbeidet med sine egne ideer. De ble sett på som håndverkere som en kunne bestille arbeid fra, på samme måte som murere og snekkere. De rike ville ha bilder av seg selv eller noe vakkert og imponerende til hjemmet. Kirken var ofte den viktigste oppdragsgiveren. Håndverkerne måtte kunne mye om religiøs ikonografi (den riktige måten å framstille religiøse scener) for å lage «høyverdig» kunst. Kanskje skulle publikum også kunne lære noe av bildene. Det var jo mange som ikke kunne lese og skrive i gamle dager, og bilder skulle kunne leses som en fortelling i en bok. 25

26 Ole Martin Lund Bø Født 1973, Stavanger Bor og arbeider i Helsinki og Oslo Utdanning: Tegning, grunnkors Romdesign, videregående studie Grafisk design, videregående studie Kunst og designhøgskolen i Bergen Ole Martin Lund Bø har en særegen, tverrfaglig tilnærming til sitt arbeid. Han arbeider i mange forskjellige materialer, men oftest med installasjoner og fotografi i sin kunst. Kunstneren er på jakt etter materialer med forskjellig struktur og dekor, som han mener allerede har en betydning og kanskje utstråler makt eller begjær. Verkene han lager, blir dermed en kombinasjon av den betydningen som allerede ligger i materialene og det kunstneren tilfører. Slik får tilskueren en opplevelse både av noe kjent og noe nytt og ukjent. Arbeidet som vi har på Gosen inngår i en serie kalt Institutionalized. I den samme serien inngår det store lysskiltet «Tilgivelse». Skiltet har form som en logo med et -merke på (beskyttet opphavsrett). Kunstverket har blant annet vært vist fra et tak på en forretningsgård i Stavanger og på et jorde på Jæren. Hvordan man tolker verket vil endre seg med hvor det står, men arbeidet åpner uansett for å diskutere om tilgivelse er noe man kan selge eller kjøpe. Lund Bø har stilt ut mye i Norge, Tyskland og andre steder. Han har deltatt i flere gruppeutstillinger i gallerier, museer og institusjoner, blant annet Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i Oslo og Bergen Kunsthall. Han har fått mange stipend, har laget flere offentlige utsmykninger i Norge, og er innkjøpt til private og offentlige samlinger. #4 ble innkjøpt til Gosen i

27 Tittel: #4 (2002) Kunstner: Ole Martin Lund Bø Teknikk: Neonlys, pleksiglass Hvor: Strøget Dette kunstverket heter #4 og er ett av ni lignende skilt i serien Institutionalized (institusjonalisert). Med andre ord har kunstverket ikke egentlig en tittel, det har bare et nummer i en serie hvor alle skiltene har form som et penselstrøk. Hver kunstner har sitt eget «språk», sin måte å uttrykke seg på. Vi kan kjenne malere igjen på måten de fører penselen, ikke bare på motivene de velger. I et billedbehandlingsprogram på data kan du finne menyer hvor du kan «male» digitalt. Det er slike digitale strøk Lund Bøe har tatt utgangspunkt i. Dette kunstverket viser et perfekt, datadesignet penselstrøk, i form av et lysskilt. Kunstneren er opptatt av hvordan reklame og design påvirker oss. Han velger ofte å gi ord og tegn vi kjenner fra andre sammenhenger en form vi ellers forbinder med reklame. For eksempel har han laget et stort lysskilt av ordet «Tilgivelse», som ser ut som et reklameskilt. Det er som om han vil spørre oss om alt er for salg.?! Vi må ofte vite noe om bakgrunnen til et kunstverk for å forstå hva kunstneren ønsker å uttrykke. Hvordan opplever du arbeidet før og etter at du har fått vite noe om bakgrunnen for det? Reagerer du forskjellig på budskapet i kunst og reklame? Vil du kalle dette en skulptur, et bilde eller en installasjon? For nesten 2500 år siden konkurrerte malerne Parrhasios og Apelles om hvem som malte finest. En dag kom Apelles innom verkstedet til Parrhasios mens han var ute. For at han skulle skjønne hvem som hadde vært der, malte Apelles en enkel, tynn linje på en av platene hans. Da Parrhasios kom hjem, visste han med en gang hvem som hadde vært der: Bare Apelles kunne male en så fin linje. Irritert malte han selv en enda finere linje. Da han neste gang gikk ut, bad han tjeneren vise den til Apelles, hvis han kom. Da Apelles kom og greide å male et enda finere strøk, skjønte Parrhasios at han hadde tapt. De to ble enige om å bevare platen for ettertiden, slik at folk kunne se hvor flinke de var. Det ble et berømt bilde, som keiser Julius Cæsar senere hadde i sin samling. Dessverre ble det senere ødelagt i en brann i Roma. (Foto: Ordet Basmala, malt i et islamsk kalligrafi fra 18-tallet) 27

28 Marius Martinussen Født 1978 i Kristiansand Utdanning: Einar Granum Kunstskole, Oslo, Norge 2001 Kuvataideacademia, utveksling, Helsinki, Finland Kunstakademiet i Trondheim, Norge Marius Martinussen er en kunstner som stadig viser nye sider i sitt kunstnerskap. Han har en stor produksjon og arbeider helst med malerier og grafik. Kunstneren har også stått for utsmykninger og veggmalerier og har vist arbeid i en rekke solo-og gruppeutstillinger. Han deltok blant annet på den internasjonale Billboard Painting Festival i Viborg Danmark. Bildet på Gosen er fra hans tidlige produksjon. Siden dengang har Martinussen eksperimentert med forskjellige stiler, formspråk og teknikker, i bilder som er svært ulike «Lucky you». Han har allikevel klart å skape et uttrykk som er lett gjenkjennelig og som skiller seg ut. Litografiene (grafikkene) er fargesterke og ekspressive, med et abstrakt formspråk. Likevel kan en ofte kjenne igjen organiske former og geometriske figurer i bildene. Hans verk er blitt kjøpt inn til samlingen til blant annet Norsk Kulturråd, Norges Bank og Sørlandet Kunstmuseum. Martinussen har også utsmykket blant annet St. Olavs Hospital og Kjell Henriksen Observatorium på Svalbard. Martinussen har besøkt Gosen for å se hvor maleriet hans henger. Han syns det var kjekt å høre at mange elever liker bildet. «Lucky you» ble innkjøpt til Gosen i

29 Tittel: Lucky you (2003) Kunstner: Marius Martinussen Teknikk: Maleri Hvor: Strøget Marius Martinussen liker å leke med ord og uttrykk, bilder og fenomen. Lucky you er en tro kopi av et bilde fra en tegneserie, laget av Maurice de Bévère. Serien er en satire (spøk) over cowboymytene. Lucky Luke trekker raskere enn sin egen skygge, vinner alltid mot skurkene og rir til slutt ensom inn i solnedgangen. Hvis du stiller deg ved enden av den falske skyggen på gulvet, kan du konkurrere med Lucky Lukes skygge og se hvem som trekker raskest. Akkurat som tegneseriefiguren Lucky Luke vil du også vinne hver gang, siden kunstneren alt har malt et hull der liksomkulen din treffer skyggen. Du blir da Lucky you. Martinussen inviterer deg til å delta i handlingen i bildet. Interaktiv kunst kalles det når verket krever at publikum deltar. I dette bildet er det frivillig om vi vil delta eller bare se på det. Siden Martinussen tar i bruk virkemidler fra tegneserier, kan vi kalle uttrykket hans for popkunst.?! Er tegneserier kunst? Hva er forskjellen på å referere (vise til) og å kopiere? Ville du opplevd bildet annerledes hvis ikke skyggen hadde gått ut på gulvet? Mange kunstnere har brukt verk som andre har laget, inn i sine arbeid. Referanse eller intertekst heter det, når en viser til andre verk. De forteller likevel sjelden at det er det de har gjort, så det er opp til oss som leser eller ser å oppdage referansen. Verkene kan også handle om det å skape kunst. Når bøker handler om litteratur eller bilder om kunst, kaller vi det metalitteratur eller metakunst. Mange kjente kunstverk er laget slik. Et berømt maleri av Diego Velázquez heter Las meninas (1656). Bildet viser Velázquez når han maler kong Filip 4. og hans familie. Men det du ser på maleriet er kunstneren selv og tilskuerne som kom for å se på - ikke kongefamilien. De ses bare såvidt i et speil, i bakgrunnen. Det du ser er altså det samme som kongeparet så da de poserte. Som om det var de som malte bildet, ikke Velázquez. 29

30 Elin Melberg Født 1976, bor og arbeider i Stavanger Utdanning: Kunstskolen i Rogaland Winchester School of Art, BA (Hons) Fine Art Royal College of Art, MA Fine Art Melberg er en kunstner i stadig utvikling. Hun arbeider innen mange teknikker og utforsker stadig materialer og motiv. Bildet vi har på Gosen er laget i en periode da hun arbeidet mye med perler, mosaikk og glansbilder, og kan godt ses i sammenheng med installasjonene «I wish, I wish, I wish in vain» og «What s mine is your to borrow», som begge er vist på Gosen. Alle disse verkene har utgangspunkt i Melbergs ønske om å skape kunst som inkluderer publikum. Ikke bare ved å se, men også ved fysisk å gå inn i verket og bli en del av det. Elin Melberg har selv uttalt at hun vil at tilskuerne skal føle spenningen mellom det å ha kontroll, og det å miste kontrollen, og hvor sårbar den grensen kan være. I «I wish to do something clever» håper hun å få oss til å tenke over hvilke lure ting vi kunne tenke oss å gjøre i våre liv. Motivet sårbarhet går som en rød tråd gjennom hele Melbergs kunstproduksjon. Ikke minst viser det i utstillingen hun hadde i 2014, kort etter at faren brått gikk bort. Her brukte hun et bredt utvalg av materialer som på ulike vis framkaller minner om hendelser eller personer. Hennes egen slitte selskapskjole, farens skjorter, glass med sprekker, en håndbrodert tekst som ikke gir mening; farens siste tekstmelding til henne før han døde. Melberg omgjør materialene til kunst for å huske, og balanserer samtidig på en fin linje mellom kontroll og kaos. Felles for mange av kunstverkene hennes er motivet «memento mori» - husk du skal dø men også at vi skal huske livet og se fremover. Melberg har besøkt Gosen mange ganger og er glad for at så mange på skolen liker arbeidene hennes. «I want to do something clever» ble produsert spesielt for Ung Plattform, Gosens kunstfestival, i

31 Tittel: I want to do something clever (2011) Kunstner: Elin Melberg Teknikk: Perlet grafitti Hvor: Strøget Elin Melbergs arbeid I want to do something clever er laget spesielt til elever og ansatte på Gosen skole, for å henge på akkurat denne veggen. Arbeidet kommenterer både verden innenfor skolens vegger og hva hver og en av oss ønsker å gjøre i livet. Melberg forteller at hun jobber mye med temaet usikkerhet. Livet er uforutsigbart, men likevel prøver hun å pusle sammenhenger ut av mange små deler, og å kontrollere alt ved å kontrollere enkeltdelene. Arbeidet er derfor også hennes tolkning av skillet mellom å ha kontroll og miste kontrollen, og hvor sårbar denne grensen kan være. I want to do something clever er det vi kaller et kontekstspesifikt verk. Med det mener vi at kunstneren lager et arbeid til et spesielt publikum, bestemte situasjoner eller steder. Derfor kunne dette arbeidet kanskje ikke blitt laget til noen andre enn oss? Teknikken viser også til et ganske mannsdominert kunstfelt; street art. Men der mange graffitikunstnere tagger i skjul og ulovlig, tar Melberg i bruk hundrevis av perler, speilfliser, paljetter osv, og tagger lovlig og langsomt.?! Melberg kaller arbeidet sitt en perlet graffiti. Hvorfor tror du hun gjør det? Er dette et arbeid en mannlig kunstner kunne ha laget? Hva er kontekstspesifikk kunst, og finnes det andre slike kunstverk på Gosen*? På muren mellom Israel og de palestinske landområdene er det malt mye graffiti (Foto: Captivating, kunstner ukjent). Kjente kunstnere fra hele verden har vært der for å male sin protest mot Israel. Banksy er en av dem, norske Håkon Gullvåg er en annen. Det som skiller graffitikunstnere fra «vanlige» kunstnere, er at de ofte arbeider ulovlig, med et politisk eller samfunnskritisk budskap ute i det offentlige rom. Kunstnerne vet at arbeidene deres kan bli malt over og at ingen vil betale dem. De vet også at kunstverket kanskje ville blitt solgt dersom det ble stilt ut i et galleri. Dette har fått stadig flere til å lage grafikk (kunstnerisk trykketeknikk) av motivene sine, eller overføre motivet til et lerret via en sjablong (utskåret form). Noen kritiserer graffitikunstnerne for dette og mener hele ideen bak street art da forsvinner. 31 *SVAR: Kunst som forholder seg til en spesiell sitasjon, personer eller omgivelser. Må ikke forveksles med stedsspesifikk: Kunst som tar opp i seg eller er avhengig av stedet/omgivelsene for å bli forstått. Eksempler på Gosen: Anna Maria Sigmond Gudmundsdottir: Gjensyn 2012, Pøbel: 2010, Stefan Christensen: Pay Back, Claudio Ethos arbeid i atriet

32 Magnar Moen Foto: Geir Brekke Født 23. mars 1945, Orkdal Bor og arbeider i Bergen Utdanning: :Vestlandets kunstakademi/bergen kunsthåndverkskole Magnar Moen regnes i dag som en av Norges viktigste, abstrakte tegnere. Han er utdannet ved Vestlandets kunstakademi og hadde debututstillingen sin i Unge Kunstneres Samfunn, i På den tiden var motivene hans figurative mennesker og landskap. Han arbeidet med gouache, tusj og pennetegning og bildene var ekspressive (uttrykksfulle, med sterke følelser) og tilsynelatende naive. Allerede i 1976 laget han malerier og tusjtegninger hvor paletten hovedsakelig var svart og hvitt. Motivene var portretter av mennesker uten individuelle trekk og landskaps- og rombilder med figurer. Bildene uttrykte ofte en angstfylt ensomhet og fremmedgjøring, men var av til også ironiske observasjoner fra hverdagen. Omkring 1979 arbeidet han bare med tegninger, og formspråket var blitt mer realistisk. Etter fem måneder i Østen malte han soldirrende reiseinntrykk i til dels brede strøk med akvarellfarger. I senere år har Moen beveget seg helt bort fra det figurative og arbeider nå bare abstrakt. Formatene er store og teknikken han bruker er tegning med kull og sot på papir. Moen har stilt ut i en rekke gallerier og visningssteder i Norge og er innkjøpt til mange samlinger, blant dem Bergen kunstmuseum, Nord-Trøndelag fylkesgalleri, Levanger kommunes faste samling, Norsk kulturråd, Bergen kunstgalleri og Haugesund kunstgalleri. Moen har mottatt den norske stats garantiinntekt for kunstnere i «Uten tittel» ble innkjøpt til Gosen i

33 Tittel: Uten tittel (2017) Kunstner: Magnar Moen Teknikk: Tegning. Hvitt og sort kull og sot på papir Hvor: Strøget Magnar Moen jobber med tegning i kull, kullstøv, sot og grafitt, i sorte, hvite og grå nyanser, fra det dypeste sorte til glitrende lys. I de vakre bildene flyter trekull og sot over det hvite papiret i flyktige former. Det er nesten som om linjene og kurvene bærer på muligheten til å endre form foran blikket vårt. Kunstneren arbeider abstrakt (uten gjenkjennelige figurer) og har valgt å fordype seg i en smal motivkrets: Forholdet mellom størrelser, kontraster i lys og mørke, gjennomskinnlighet, linjespill og rom. Bildene framstår likevel ofte som delvis figurative. Som om kunstneren egentlig har hatt et motiv i tankene. Streken er levende og variert og de organiske formene kan minne om urskog, røtter eller kanskje et hjerte eller et annet indre organ? Tegningene er rolige og framstår nesten som kunstnerens stille åndedrag. Noe gjennomført sanselig. Magnar Moens bilder er lette å forholde seg til, men uendelige i sine muligheter for tolkning hvis vi bare gir oss tid og lar sansene råde.?! Hva forbinder du med ordene organisk og mekanisk? Har størrelsen på bildet noe å si for hvordan du opplever det? Vet du hva som er forskjellen på nonfigurativ og abstrakt kunst? Lars Hertervig ( ) var en outsider som mange ti-år etter sin død kom til å spille en betydningsfull rolle utviklingen av norsk kunst. Han var opptatt av lys, gjennomskinnlighet og hvordan naturen kunne beskrive følelser. Hertervig er særlig kjent for sine urskoglignende naturmalerier fra Tysvær- og Borgøy. Det er sjelden mennesker i bildene, og hvis de forekommer er de ofte små og inngår som en del av landskapet. De beste bildene hans ser mer ut som drømte landskap, enn noe han virkelig har sett. Etter et lengre sykehusopphold fra 1856 til 1858 ble Hertervig utskrevet som «uhelbredet». Han ble umyndiggjort og glemt av samfunnet - både som kunstner og menneske men fortsatte å tegne å male. På tross av motgangen forble Hertervig nyskapende helt fram til sin død i Han er i dag, ved siden av Edward Munch, en av Norges best kjente kunstnere. Stavanger kunstmuseum har mange av Hertervigs verker, i sin faste samling. 33

34 Hariton Pushwagner ( Døpenavn: Terje Brofoss) Utdanning: Statens håndverk- og kunstindustriskole Studier London og Stockholm Studier New York City Cité Internationale des Arts Paris Hariton Pushwagner (døpenavnet er Terje Brofoss) tok kunstnernavnet sitt i hippie-epoken på 1960-tallet. «Hari» står for Hare Krishna, «ton» gir navnet tyngde. «Pushwagner» viser til handlevognene på supermarkedene, og er en kritikk av forbrukssamfunnet. Pushwagners kunstnerskap viser oss det negative ved den moderne verden. Et samfunn som er så fremmedgjort og regulert at menneskene framstår som maskiner, og hjem og arbeidsplasser som fabrikker. Kunstneren griper fatt i de store perspektivene og de grunnleggende spørsmålene i sine arbeider. Han bruker kunsten til å fortelle skrekkhistorier om vår tid, og det som kan komme eller allerede er: en rutinepreget hverdag hvor mennesket fremstilles som en vare. Tegneserie Soft City (269 tegninger), ble laget mellom 1969 og Fra denne verden springer alle hans motiver ut. Serien «En dag i familien Manns liv» ble skapt på 1980-tallet da Pushwagner trodde at Soft City-tegningene var borte. Den er en fortsettelse av historien og verdenen fra Soft City, og består av 33 bilder der vi følger en dag i familiens liv. Et av Pushwagners mest kjente bilder er «Selvportrett», der han gjennom året 1972, under en psykose, tegnet inn menneskefigurer i den meterhøye hodeformen. Billedseriene er blitt internasjonale samlerobjekt; enten det dreier seg om tegningene eller maleriene. Gosens ti bilder i serien «En dag i familien Manns liv» ble innkjøpt fra Oslo kunstforening i

35 Tittel: En dag i familien Manns liv (1980) Kunstner: Hariton Pushwagner (pseudonym for Terje Brofos) Teknikk: Ti grafiske arbeid, serigrafi (del av en serie på 33 bilder) Hvor: Biblioteket Serigrafi-serien (silketrykk) «En dag i familien Manns liv» ble til etter et langvarig samarbeidsprosjekt mellom kunstneren Pushwagner og forfatteren Axel Jensen. Bildene kan virke litt tegneserieaktige. På Gosen har vi ti arbeid. Hvis du «leser» fra venstre til høyre forteller de noe av det som skjer en dag i familiens liv. Serien handler ikke bare om en enkelt familie, men om det moderne menneskets stressende liv. Her er alt regulert fra morgen til kveld, vi tar piller for å klare dagen og for å få sove om natten. Et av bildene viser foreldreparet foran en diger skjerm. De har sunket sammen i hver sin stol for å bli underholdt. Slik vil kunstneren vise oss at vi verken har tid på jobb eller i fritiden til å tenke selv. Pushwagner bruker ikke mytiske figurer i sine bilder (figurer som bare finnes i eventyr eller myter), her er det vanlige mennesker som vises. Selv om bildene er i rosa, svart, hvitt og grått, er inntrykket likevel ganske dystert. Arbeidene kan derfor leses både som samfunnskritikk og dystopia (et skremmende og fryktelig samfunn, det motsatte av utopia).?! Kjenner du andre kunstnere eller forfattere som har dystopia (mareritt-aktig samfunn) som motiv? Hva har fargene å si for hvordan du opplever bildene? Hvorfor tror du Pushwagner lager bilder som helst bør ses i sammenheng med flere? Filippo Tommaso Emilio Marinetti ( ) grunnla den futuristiske bevegelsen (bevegelse som la vekt på utvikling og framtid) tidlig i det 20. århundre. I «Det futuristiske manifest» skrev han blant annet: «Kunst (...) kan ikke være noe annet enn vold, grusomhet og urettferdighet». Marinetto utviklet et program som sa at kunstnere skulle brenne alle broer til fortiden, «ødelegge museene, bibliotekene, akademier av enhver type». Futurismen skulle også «lovprise krig (verdens eneste hygiene) patriotisme, frihetsskapernes destruktive aksjoner, vakre ideer det er verdt å dø for, og kvinnehat.» Bilen, flyet og industribyen sto som de fineste symbolene på menneskets og teknologiens triumf over naturen. Futurismen fikk mange tilhengere og utviklet seg etterhvert mot anarkisme og fascisme. Flere kunstnere ble tilhengere av diktatoren Benito Mussolini, men Adolf Hitler tok sterk avstand fra bevegelsens kunst-uttrykk og kalte den entartet (degenerert, usunn). Fotoet er av Tullio Crali, en av mange futurister som malte aeropittura (flybilder). De var mente at perspektivet endrer seg når en sitter i et fly, både fysisk og mentalt, slik at en ikke lenger trenger ta smålige hensyn. 35

36 Pøbel Pøbel er fra Jæren, jobber under pseudonym (falskt navn) og er en av Norges mest kjente street art-kunstnere. Likevel finnes det ingen samleliste over arbeid, utstillinger og prosjekt han har deltatt i, eller tekster hvor han forteller om arbeidene sine. Selv sier han at han ikke vil la seg intervjue eller skrive cv, fordi han vil at de som ser bildene skal oppleve dem uten å tenke på hva han har ment, og uten å tenke på hvor mange utstillinger han har deltatt i og utsmykninger han har laget. Pøbel har vært med på å bryte ned grensene for hva street art kan være, og hvor den kan ses. Han ønsker at bildene skal være åpne for tolkning, men mange av bildene hans kan ses som politiske kommentarer til blant annet miljøvern, undertrykkelse og frihetsberøvelse. Noen ganger bruker han kjente karakterer fra populærkulturen, som Batman og Superman, i nye kontekster (sammenhenger), for å få oss til å le og undre oss. Et av de mest kjente arbeidene hans er en gammel og tjukk Batman med oksygenmaske, som blir skjøvet i rullestol av en annen, kappekledd gammel helt. Sommeren 2012 arrangerte Pøbel et kunstprosjekt kalt Komafest i Vardø sammen med Nordnorsk Kunstnersenter. Her inviterte han 12 kunstnere som alle deltok i å finne frem til husvegger, murvegger o.l. de kunne male på. Etter å ha fått tillatelse fra huseiere, riksantikvaren og kulturminneforvaltningen laget kunstnerne sine karakteristiske bilder. Resultatet ble et spennende samspill mellom urbane kunstnere og et fantastisk landskap, noe beboerne i Vardø lærte å sette pris på. Pøbel er også kjent fra prosjekter som Terra Nullius (gatekunst i ingenmannsland ) og Ghetto Spedalsk (fraflytting i Lofoten) hvor han sammen med kunstneren Dolk tok gatekunsten ut til øde steder i Lofoten. Der brukte de forlatte og falleferdige hus som lerret, noe som gav motivene en helt annen betydning enn når de males på bygg i storbyer. Pøbel jobber ofte med særnorske motiver og ideer. Han er sikkert den første artisten som har malt kunstverk på en død spermhval. Disse prosjektene, sammen med Komafest i Vardø, bidro i debatten rundt fraflytting og desentralisering i Nord-Norge. Den italienske kunstneren og dokumentarfilmregissøren Davide Fasolo har laget en dokumentarfilm om Pøbel og Dolk sitt arbeid i Lofoten. «2010» og «Mute control» ble laget spesielt til Ung Plattform, Gosen i

37 Tittel: 2010 og Mute control (2012) Kunstner: Pøbel Teknikk: Sjablongmaleri på mur Hvor: Atriet utenfor biblioteket Pøbel har, sammen med kunstneren Dolk, utviklet en spesiell form for sjablongteknikk som tillater detaljerte motiv. Han ønsker at bildene skal være åpne for tolkning, men mange av dem kan ses som politiske kommentarer til blant annet miljøvern, undertrykkelse eller frihetsberøvelse. Noen ganger bruker han kjente karakterer fra populærkulturen: Batman, Superman og Julie Andrews i filmen Sound of music, i nye kontekster (sammenhenger). I dette bildet har han brukt en venninne som modell, og plassert et spesiallaget bur som kunne låses over hodet hennes. Du kan nesten kjenne hvor innestengt hun føler seg når buret ikke vil av. På motsatt vegg kan du se «mute control», symbolet som brukes på digitalt utstyr for å dempe lyd. Kunstneren valgte å kalle seg Pøbel da han startet å tegne og male for mange år siden. Selv om han angrer litt på akkurat det navnet og mange etter hvert kjenner identiteten hans, vil han fremdeles ikke stå fram offentlig.?hvordan tolker du det at jenta har stripete klær? Buret er for lite til å være laget for mennesker. Hva tenker du om at hun likevel er fanget i det? Er det en sammenheng mellom de to bildene som Pøbels har laget i atriet? Det finnes ulike typer gatekunst, for eksempel graffiti, sjablongmalerier eller fortaustegninger. Arbeidet er ofte ikke bestilt, og! det er gjerne ulovlig og anonymt utført på husfasader og andre steder i bymiljøer. Gatekunst innebærer ofte bruk av spraymaling, enten i form av tradisjonell graffiti laget på frihånd, eller spray på vegger gjennom stensiler (sjablonger) med utskåret tekst eller motiver. Gatekunst kan også være klistremerker, lyskunst, plakater, installasjoner, malerier som dekker hele vegger, eller strikking som festes på trær eller skulpturer. Moderne gatekunst er en videreføring av grafitti og er oftest laget for å kommunisere (snakke) med folk på gaten, gjerne om sosiale eller politiske temaer. For å unngå problemer med politiet er utøverne ofte anonyme. De fleste opererer med pseudonymer (kunstnernavn), slik som britiske Banksy eller norske Pøbel og Dolk. Mange kunstnere jobber med humor eller satire som «våpen». Et av de store forbildene for mange street art-kunstnere er engelske Banksy (fotoet). Hans verk har humoristiske trekk hvor budskapet er rettet mot krig, kapitalisme og det etablerte samfunn - eller for frihet. 37

38 John Kåre Raustein Født 1972 i Stavanger Utdanning: Høgskolen for kunst og design, Bergen. BA tekstilkunst 1997 Kongelig dansk kunstakademi. Arkitektur, design, konservering. 1 semester Høgskolen for kunst og design, Bergen. MA tekstilkunst Raustein bruker tekstile teknikker og virkemidler som rysjer, frynser, søm, broderi, draperi og bretting. Han overdriver og forstørrer ofte, slik at helt nye former, rom og historier oppstår. Arbeidene kan minne oss på hvordan det var å dra et par fingre langs en frynsete lampeskjerm, blondene på en duk, pelskragen på en kåpe eller rysjene på en gardinkappe. Han stiller spørsmål ved hva som er stygt og hva som er vakkert, hva som er forførende og hva som er frastøtende, ofte i det hjemlige og vanlige. Raustein var på Gosen for å montere arbeidet sitt. Han syns det var veldig kult at en skole ville ha «Iron man». «Iron man» ble innkjøpt til Gosen i

39 Tittel: Iron man (2007) Kunstner: John Kåre Raustein Teknikk: Montasje av tekstile objekt Hvor: Gosens inngangsparti Til vanlig forbinder vi broderi med pyntegjenstander som duker og puter, men dette kunstverket består av tre strykebrett som kunstneren har brodert verktøy og maskindeler på. Broderier finner vi oftest på klær, eller på puter og duker vi har hjemme. Også strykebrett og verktøy er noe vi har hjemme, men da verken til pynt eller til å bruke sammen. Det er altså ikke tingene hver for seg, men kombinasjonen som er uvanlig. Tittelen til kunstverket er nøkkelen til å forstå hva Raustein har tenkt da han laget arbeidet. Dette er verken en skulptur eller et maleri. Det kan kalles en montasje av tekstile objekt. Når kunstnere presenterer hverdagsting som kunst, endres betydningen av gjenstanden. Vi kaller ofte slike kunstverk for found object eller readymade (funnet eller ferdig objekt), men siden kunstneren har brodert på strykebrettene, blir det ikke helt rett å kalle «Iron man» dette. Kunstverket er en triptyk (et tredelt bilde). I gamle dager brukte en ofte tredelte bilder som altertavler. Tallet tre kunne da stå for Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Han antyder dermed at det er noe opphøyd også ved det hverdagslige.?! Hva tror du tittelen skal fortelle oss? Raustein valgt å kalle et lignende verk for «Ikon» (religiøst maleri eller varemerke). Hva forbinder du med motivene på strykebrettene? Det er kanskje ikke så mange menn som broderer. Kjenner du noen? For rundt hundre år siden skrev poeten Isador Ducasse i et dikt at noe var «like vakkert som et tilfeldig møte mellom en paraply og en symaskin på et operasjonsbord». Kunstneren Man Ray ( ) ble så begeistret over dikterens hyllest til hverdagsgjenstandenes magi, at han i 1921 laget verket «Isidore Ducasses gåte» (bildet). Arbeidet bestod av en symaskin som var pakket inn i et militær-teppe med en hyssing rundt. Som de fleste av gjenstandene han laget opp til slutten av 1940-tallet, ble det komponert først og fremst for å ta bilde av, for så å bli vist som foto. Man Ray tilhørte kunstretningene dadaisme og surrealisme, som begge oppstod tidlig på 1900-tallet. Dadaistene var politisk radikale, mot krig, og opptatt av å bryte ned kunstens «opphøyde» rolle. Et grep for å oppnå dette var å bruke industriprodukter og sette sammen objekt eller ord i setninger som ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Surrealisme betyr utenom virkeligheten. Surrealistiske malere er opptatt av drømmer, og malte gjerne ulogiske og foruroligende scener med fotografisk nøyaktighet. 39

40 Kjartan Slettemark Født 6. august 1932 i Naustdal, død 13. desember 2008 i Stockholm. Utdanning: Statens håndverks- og kunstindustriskole Statens kunstakademi i Oslo, Deretter: Gerlesborgskolan og Konsthögskolan i Stockholm. Kjartan Slettemark er en av de mest markante skikkelsene i nordisk samtidskunst og sprengte i 1960-årene alle grenser som var blitt satt opp for kunst. Han er en av bare to norske kunstnere som er fast utstilt ved Moderna Museet i Stockholm. Den andre er Edvard Munch. Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg har siden 2003 en permanent utstilling av Slettemarks arbeider. Hans første offentlige arbeid var en collage (sammensatt av flere elementer), som han stilte ut foran Stortinget i Tittelen var «Av rapport fra Vietnam: Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør». Verket var omdiskutert og en person gikk løs på det med øks. «Av rapport fra Vietnam» ble senere kåret av Morgenbladet til et av de 12 viktigste kunstverkene i Norge. På 60-tallet var Slettemark lærer ved Grundskolan för konstnärlig utbildning i Stockholm. Han ble oppsagt da han, i stedet for å gi elevene karakterer, delte han ut små, fargerike tegninger. Før han fikk stønad ville sosialkontoret vite om kunstneren var vanlig arbeidsledig eller sinnslidende. Slettemark sa at han var kunstner, men fikk medisin mot psykose. I stedet for å ta tablettene, brukte han dem i sine kunstverk. Under happeningen «Lektion i konsten att falla» i 1969, balanserte han på line i Stockholm. Balansestaven var laget av tabletter. Slettemark utforsket alltid nye medier og uttrykk. På 1970-tallet arbeidet han med «Nixon visions», en serie manipulerte bilder av den tidligere amerikanske presidenten Richard Nixon. Han reiste også rundt i Europa og USA med et pass med et bilde av Nixon, med sitt eget hår og skjegg manipulert inn. Han gjennomførte flere performancer, blant annet med et selvlaget hvitt kongepuddel-kostyme (se foto). Fra 1978 arbeidet han også med videokunst. I 2003 laget han serien «Selvportrett som Marilyn», en Andy Warhol-inspirert serie. Et av Slettemarks senere prosjekter var staten Kjartanistan. Staten bestod ikke av et landområde, det var mer en ide. Men Slettemark utropte seg likevel til «stasmininster», for et område det skulle være stas å være innbygger av. Slettemark var Nordens første performance-kunstner og en foregangsmann for det man senere har kalt trash-art (søppelkunst) og konseptkunst (idebasert kunst). I tillegg gjorde han hele livet sitt om til kunst, og omgav seg med og kledde seg i arbeider han hadde laget. Til og med i signaturen sin viser han at han er kunstner ved å skrive KjARTan. Kunstverkene ble gitt i gave av Stavanger kommune, da skolen fikk Klinkprisen i Nasjonalt senter for kunst og kultur i skolen deler årlig ut Klinkprisen til landets beste skole innen kunst- og kulturformidling. Gosen var den første skolen som fikk prisen. 40

41 Tittel: Uten tittel (1989) Kunstner: Kjartan Slettemark Teknikk: Maleri på papir, tilknyttet en performance Hvor: Biblioteket Dette er fire av enn rekke bilder som Kjartan Slettemark laget i Stavanger kunstforening i 1989, under en performance. Kunstneren var kledd i forkle og hadde med seg en feiekost. Mens publikum så på, danset han over arkene på gulvet og malte litt her og litt der, i blått, gult og rødt. Da arkene var ferdigmalte, signerte han dem. En performance er en kunstnerisk handling; altså når kunstneren selv deltar som en viktig del av kunstverket. Noen ganger er publikum bare tilskuere, mens de andre ganger kan være en del av den kunstneriske handlingen. Kunstnere som Slettemarks er lette å kritisere og misforstå fordi arbeidene deres sjelden er pene å se på, og meningen og tankene bak er ofte vanskelig å forstå. På overflaten er det derfor lett å forkaste arbeidet hans som søppel, men det ligger langt mer tanke og mening bak enn det man gjerne ser ved første øyekast. At bildene er signert, er kanskje en måte for Slettemark å få performancen til å leve videre i vår hukommelse??! Hva mener du; er disse bildene kunst, eller bare rester etter en performance? Vet du hva de fargene som er brukt i bildene kalles med et samleord? Kan du tenke deg andre måter en performance kan leve videre på etter at den er over? Kunstretninger oppstår gjerne som reaksjon og motreaksjon på hverandre. Avant-garde (fortropp) brukes om kunst eller kunstnere som er radikale og nyskapende. Kjartan Slettemark var en av dem. men det er også dem som går motsatt vei. I 1848 dannet noen kunstnere gruppen Prerafaelittene. De ville male slik en gjorde før renessansekunstneren Rafael ( ). Medlemmene gjorde opprør mot tidens kunst og samfunn, men ikke for å skape noe nytt. De mente at kunstnerne på deres egen tid malte slurvete, men ble selv kritisert for å være gammeldagse. Prerafaelittene hadde et moralsk budskap, og avbildet tema som utroskap og alkoholmisbruk, eller myter og religiøse motiv. Likevel ønsket de også å male realistisk (kopiere virkeligheten), og det var det ikke alle som likte. For eksempel skapte John Everett Millais skandale da han i 1850 malte Jesus, Maria og Josef som en vanlig snekkerfamilie (se foto). Når vi i dag ser disse bildene, kan det være vanskelig å forstå at han ble kritisert, for bildet er svært vakkert. 41

42 Lotte Slotterøy Født 1962 på Helgeland Utdanning: Andenes, Foundation Art and Craft, Norway BA Fine Art Painting, Northbrook College of Art and Design, England Lotte Slotterøy samler inntrykk, opplevelser, noe hun har lest eller sett på tv, en avisartikkel, et foto. Kunstneren utforsker hva verden er og hvem vi er, og lager bilder for å huske. De store hvite arkene blir dagbøker gjennom hennes stødige hånd og penn. Hvis pennen og hånden ikke skulle være like stødig hver dag, vil dagbokbladene avsløre det, og vi kan spørre hvorfor. Gjennom «dagboknotatene» gir hun oss brokker av historier og spør hvorfor mennesker handler slik de gjør. I bildene kombinerer kunstneren deler fra maskiner, menneskekroppen, naturen og nyhetsbildet, med element fra fantasien. Resultatet blir et grenseland hvor vi ikke er helt sikre på hvilke deler som er hentet fra virkeligheten og hva som er ren fantasi. Slotterøy jobber tematisk med samme motiv gjennom mange arbeid. Tegningen på Gosen inngår både i en serie hun har kalt «En evig, sort linje» og «The vacum cleaner act», hvor en video og performancer også inngår. The Vacuum Cleaner ble innkjøpt til Gosen i

43 Tittel: The Vacuum Cleaner (2012) Kunstner: Lotte Slotterøy Teknikk: Tusjtegning på papir Hvor: Venstre gang ut mot gymsalen Dette bildet er fullt av detaljer. Det første du legger merke til er kanskje støvsugeren, dyrene og skjelett-hånden. Men kikker du nøyere etter, ser du insekter, biler, hus, fugler, et hjerte, blader, en salamander... Og deretter kanskje en mengde repetisjoner av dødninghoder og tallet Kunstneren har i dette bildet tegnet sine refleksjoner rundt 22. juli 2011, da terroristen Anders Bering Breivik tok seg i land på Utøya og drepte 65 barn, unge og voksne som var samlet til sommerleir i AUF. Breivik kom fra en terrorhandling i Oslo til Utøya. Han var kledt i en kopi av en politiuniform, så de som var der skjønte ikke hva som skjedde før det var for sent. I dette bildet har Slotterøy tegnet Breivik som en kameleon som kryper opp på øya. Kameloner skifter farge, så heller ikke de er lette å oppdage. Det ligger en båt der, men det er hull i seilet så vinden kan ikke føre den med seg. Det går en tynn linje gjennom hele bildet, som binder alle hendelsene til hverandre. Bildet domineres av en støvsuger. Det er som om kunstneren spør om det er mulig å fjerne alt det grusomme som skjedde på Utøya? Om man kan støvsuge verden, samle det som er skjedd og tilintetgjøre det.?! På hvilken måte synes du denne tegningen har med 22. juli og Utøya å gjøre? Tror du kunst kan ha en betydning når vi har opplevd noe vanskelig? Hva tror du kunstneren har tenkt med tittelen? Mange kjente billedkunstnere har engasjert seg politisk, i kampen mot undertrykkelse og nød. På 1980-tallet startet en bevegelse som protesterte mot apartheidregimet og rasismen i Sør-Afrika. Kunstnerne var inspirert av bevegelsen Museo Solidaridad, et slags vandrende «museum» som kritiserte militærkuppet i Chile, i Oppslutningen viste at billedkunstnerne var opptatt av undertrykkingen på Afrikas sørspiss. Mange var sinte for at regjeringer og konserner støttet overgrepene. Blant de som gav bilder til «museet» var USA-popkunstnerne Roy Lichtenstein, Claes Oldenburg, Robert Rauschenberg og Robert Motherwell. Norske Andreas Kjær var også med. Det samme gjaldt engelske Richard Hamilton og islandske Erró (bildet). Da Nelson Mandela endelig slapp ut av fengsel i 1994, takket han kunstnerne for støtten. 43

44 Kirsti Sundland Født 1972 i Bergen Utdanning: BA (Hons) Fine Art, Coventry University, Coventry MA Fine Art, Royal College of Art, London Kunsthøgskolen i Oslo, Coventry University Kjersti Sundland arbeider innen flere teknikker, og gjerne i samarbeid med medlemmer av kunstnergruppene Undersentralen og Doppler. I de senere årene har hun særlig utmerket seg med sine digitale verk. Hun er opptatt av myter, hvordan vi husker steder og situasjoner, og hvordan hendelser og minner blir preget inn i kroppen. «Mother and wolf» ble innkjøpt til Gosen i

45 Tittel: «Mother and wolf» (2004) Kunstner: Kirsti Sundland Teknikk: Datategning på metallplate Hvor: Strøget I dette bildet har kunstneren tegnet en eldre kvinne og en ung mann med ulvehode. Det kan se ut som om hun prøver å lære ham å lage mat, mens han uler av sinne. Eller kanskje han bare gjesper? Uansett ser det ikke ut til at hun legger merke til det. «Mother and wolf» ligner en blyanttegning, men ser du nøye etter, mangler den mykheten og variasjonen du finner i tegninger på papir. Grunnen er at bildet er tegnet digitalt, på datamaskin. Sundland har altså laget en illusjon, noe som ser ut som noe annet. Et bilde er aldri det samme som det det forestiller. Dette er jo ikke en mor og en ulv, det er en tegning av en kvinne og en ulvemann.?! Kjenner du myter eller eventyr om mennesker som blir til ulver? Kan du beskrive forskjeller mellom en digital tegning og en du utfører direkte på papir? Hvorfor tror du mannen har ulvehode, mens kvinnen er tegnet helt vanlig? Kunstneren Renè Magritte ( ) ville utfordre vår oppfatning av verden. Han mente at hvis en malte det hverdagslige, ville vi aldri få vite noe nytt. Det vil også føre til at vi går glipp av det mystiske ved tingene. På maleriet til venstre, La Trahison des images (Bildenes svik, ), skrev han Cesi n est pas une pipe (dette er ikke en pipe). Magritte ville si at dette ikke er en pipe, men et bilde av en pipe. Vi kan jo aldri vise virkeligheten i sin helhet, så det er viktig at vi forstår at alle bilder uansett hvor naturtro de er - bare gir oss en av mange mulige tolkninger. Surrealistene, som Magritte hørte til, mente at en kunne få et sannere bilde om en malte virkeligheten slik den framsto i drømmer. Mange av dem malte veldig naturalistisk (virkelighetstro), men med kombinasjoner av gjenstander eller situasjoner vi aldri ville opplevd i virkeligheten. Som når Magritte i La Reproduction interdite (Forbudt reproduksjon, 1937) viser en mann som ser seg selv bakfra i et speil, for å si at vi aldri ser oss selv slik vi egentlig er. 45

46 Patrick Thomas Født 1957 i London, England Utdanning fra Saint Martins School of Art (nå Central Saint Martins) og The Royal College of Art i London. Patrick Thomas studerte ved Saint Martins School of Art (nå Central Saint Martins) og The Royal College of Art i London. I 1991 flyttet han til Barcelona der han i 1997 grunnla Studio Lavista. I 2013 flyttet han til Berlin, hvor han nå bor og arbeider. I 2014 ble han utnevnt til professor ved kunstakademiet i Stuttgart, og han pendler nå mellom de to tyske byene. Thomas ble i 2005 valgt som medlem av Alliance Graphique Internationale (AGI). Han er blitt beskrevet av kulturredaktør i New York Times, Steven Heller, som en «ikonografiker». Det vil si at han med utgangspunkt i ikoniske bilder og logoer skaper sterke budskap og gjør dem til sine egne. I 2009 beskrev Khoi Vinh (tidligere redaktør for design i New York Times) arbeidet hans som «konseptuelt (idemessig) utfordrende grafikk, som kommenterer samtiden.» I de senere årene har Thomas stilt ut silketrykkene sine over hele verden. Blant stedene han har stilt ut er (solo- og kollektivutstillinger) The New York Times, Nelly Duff Gallery London, Victoria & Albert Museum i London, The Narrows Gallery Melbourne, New York School of Visual Arts, Salvador Dalí Museum Florida, Santralistanbul Contemporary Art Center, Museum für Gestaltung Zürich, La Triennale di Milano, Tropenmuseum Amsterdam, Palau de la Virreina Barcelona, Museum für Angewandte Kunst Frankfurt, CCCB Centre de Cultura Contemporània de Barcelona, The Ginza Graphic Gallery Tokyo, og The International Center of Photography, NYC. I forbindelse med en utstilling Patrick Thomas hadde i Bryne kunstforening i 2013, fortalte daværende leder for kunstforeningen, Karin Sunderø, om kunstsatsingen på Gosen. Thomas ble så begeistret at han forærte skolen hele seks av sine bilder, valgfritt fra katalogen. Bildene ble sendt vederlagsfritt fra Barcelona, hvor kunstneren har sin gallerist. 46

47 Tittel: (Øverst fra venstre) Che (black on red), Fragile (China), Africa (earth pigment on news grey), Signs#9, Stay Free (Mick Jones/Joe Summer), Big Shot Coke can Kunstner: Patrick Thomas Teknikk: Silketrykk Hvor: Ved inngangspartiet, i gangen ved Black Box og i trappen til underetasjen Patrick Thomas silketrykk (trykketeknikk) har som oftest utgangspunkt i kjente bilder eller logoer (ikon). Kunstneren spinner så videre på betydningen de har, og lager nye bilder, hvor meningen endrer seg helt. Et godt eksempel er bildet Che, som viser til et berømt bilde av den argentinske frigjøringshelten Che Guevara ( ), som var sentral i revolusjonen på Cuba. Ser vi nøyere etter, består hele portrettet av logoer fra kjente amerikanske produkt. Kanskje vil kunstneren si at til og med motstanderne av kapitalismen kan bli brukt til å selge varer, bare de blir kjente nok? Eller kanskje han tvert i mot vil si at Che Guevaras ideer om likhet og brorskap kan endre verden på sikt? Denne dobbeltheten er typisk for Thomas arbeider. Vi finner den igjen i fredssymbolet som også er en blink, og i Fragile China hvor China både kan bety porselen og Kina, og hvor den røde fargen viser til kommunismen. På samme måte ser vi at Africa har formen til kontinentet, men består av alle verdens land.?! Hvorfor tror du bildet Stay free har undertittelen Mick Jones/Joe Summer ), og hva kan teksten på skiltene vise til? Hvordan tolker du at Thomas bruker fargene rødt, hvitt og blått i flere av arbeidene? I bildet Africa er alle verdens land inkludert. Hva tror du kunstneren vil si med det? Gras bestod av billedkunstnere som lagde politiske silketrykk på et fellesverksted i Oslo i begynnelsen av 1970-årene. Verkstedet var også et samlingssted der nye ideer og strategier ble diskutert, og satt ut i livet. Aktiviteten og diskusjonene i gruppa fikk stor betydning for utviklingen innen billedkunstfeltet, og flere av kunstnerne laget bilder som senere er blitt stående som ikoner i norsk kunst. Blant disse er Per Kleivas Amerikanske sommerfuglar (foto), som er en krass kritikk av amerikanernes krigføring i Vietnam. Grasgruppa var opptatt både av å lage kunst som skulle endre folks holdninger, men også av at folk flest skulle ha råd til kunst. Derfor ble mange av disse arbeidene spredt nærmest som plakater, eller solgt for en rimelig penge. Kunstnere som Patrick Thomas har arvet mye av denne tenkingen i sine kunstnerskap. Det gjelder både holdningen til hvilken rolle kunsten skal ha, og det at kunsten bør kunne ses og eies av så mange som mulig. Les mer om Gras her: 47

48 Anita Tjemsland Født 1969 og bor og arbeider i Stavanger Utdanning: Kunstskolen i Rogaland Stavanger Statens kunstakademi - Det er ofte slik at det vi har nært innpå oss, registrerer vi bare. Ting har lett for å fly likegyldig forbi inntil man løfter blikket og oppdager byen på ny, sier Anita Tjemsland. Hun har fotografert både i Stavanger og andre steder i mange år, og har også hatt flere separatutstillinger. Lenge våget hun ikke å fotografere sin egen by, for hun følte at den var så nær. Men så begynnte hun sakte, men sikkert å se byen med nye øyne. Tjemsland utforsker menneskeskapte landskap hvor vi gjenkjenner omrisset av kjente ting fra vår egen hverdag, som mennesker, hus og biler. Bildene virker nesten abstrakte i all sin enkelhet, på tross av at de er figurative. Motivene er ribbet ned til helt enkle streker som gir bildene en arketypisk eller symbolsk karakter. Bildene inviterer oss tilskuere til å dikte med, til å skape våre egne historier om hva det er vi egentlig ser. Tjemslands særegne strek skyldes hennes spesielle teknikk: Først lager hun en collage (sammensetning) av forskjellige fotografier, som hun så tegner på papir. Tegningen preges deretter inn i plexiglass med en loddebolt, før plexiglasset svertes. Tilslutt føres platen gjennom en presse for å overføre motivet til et dyptrykkpapir. Anita Tjemsland er tidligere Gosen-elev. Hun har vært på skolen flere ganger og har også hatt en miniutstilling i monterne i underetasjen. «Stavanger serie 2» ble innkjøpt til Gosen i

49 Tittel: Stavanger serie 2 (2005) Kunstner: Anita Tjemsland Teknikk: Grafikk Hvor: Venstre gang ut mot gymsal Anita Tjemsland henter ofte motiver fra byer, både i Norge og i utlandet. Dette bildet er nummer to i en serie med motiv fra Stavanger. Bildet består av fire ark, satt sammen til ett motiv. Det kan være fordi det er krevende å trykke på store ark, at trykkpressen hennes ikke tar større ark enn dette, eller kanskje kunstneren rett og slett ville ha det slik. Tjemsland har funnet en egen måte å lage grafikk på: Først fotograferer hun motivet. Deretter forenkler hun det til en tegning som hun overfører til en pleksiglassplate ved å risse inn motivet. Platen påføres trykksverte, slik at sverten bare legger seg der hun har risset. Så legges platen i en presse, hvor motivet overføres til papir. Det spesielle med Tjemslands bilder er at de bare viser silhuettene (omrissene) av motivene. Hun skyggelegger ikke og bruker sjelden farger. Og selv om det ser ut som om hun har tegnet helt korrekt, vil du hvis du går til det stedet hun hentet motivet fra - se at hun har valgt nøye ut hva hun ville ha med på bildet. Noe er tatt med, mange andre ting utelatt.?! Gamle malerier ser ofte veldig naturalistiske ut. Tror du disse kunstnerne malte akkurat det de så? På hvilken måte skiller Tjemslands bilde seg fra Caspar Friedrichs (se foto under)? Det er ingen mennesker på bildet, bare hus og biler. Hva tenker du om det? Gjennom tidene har synet på hva god kunst er skiftet veldig. Med jevne mellomrom har en vendt tilbake til antikken og sagt at den fineste kunsten ble laget da, for 2000 år siden. Klassisisme eller renessanse kalles det når vi prøver å kopiere det de laget da. Den første skolen for billedkunst og arkitektur (akademi) ble startet i Firenze i Senere kom det flere, spesielt ble akademiet i Paris viktig. Det ble lagt stor vekt på å lære å tegne korrekt, ofte etter forbilder fra antikken. Det var viktig å kunne tegne konturer (omriss), perspektiv (system som gjør at en kan tegne tredimensjonale figurer på todimensjonale flater), proporsjoner (forholdet mellom delene) og kunne legge skygge for å få fram volum. Bygninger har alltid vært populære motiv. I romantikken, på begynnelsen av 1800-tallet, var ruiner populære. Caspar David Friedrich malte Junotempelet i Agrigent i 1830 (foto). 49

50 Alexander Tokarev Født 1957 i Kemerowo, Sibir Utdanning: Kunstakademie Tallin, Estland Tokarev bodde og arbeidet i Norge mellom , med lange opphold i Tyskland, England og USA. Har siden 2000 bodd i Berlin. Kunstneren arbeidet lenge som kunstmaler før han skiftet over til fotografi. Men selv om han skiftet teknikk, er han fortsatt opptatt av «det maleriske», og bearbeider negativene slik at de gir en lignende følelse av tekstur og fargelag som maleriet. «Fotomaleri» er brukt som betegnelse på arbeidene hans. Berlin serien inkluderer over 150 bilder og omfatter også ubearbeidde svart-hvitt bilder. Felles for dem er at de har et «lyte» (feil) - fotoene er uskarpe i kantene og mørkere i hjørnene. Motivene kan også være litt ute av vater (litt skeive), slik at de ser ut som om de er fotografert tilfeldig, gjennom et bilvindu i fart. På den måten reduseres kanskje betydningen av bygningene? Fotoene kan jo minne om de vi tar når vi er turister og kjører forbi noe som kanskje - kanskje ikke - har betydning. «Stavanger vs. Berlin, Reichstag» ble innkjøpt til Gosen i

51 Tittel: Stavanger vs. Berlin, Reichstag (2008) Kunstner: Alexander Tokarev Teknikk: Bearbeidet foto på metallplate Hvor: Strøget Dette store, tredelte fototografiet viser Riksdagsbygningen i Berlin. Alexander Tokarev har øket fargekontrasten og bearbeidet fotoet ved delvis å male over motivet. Bildet er et av flere i serien «Stavanger vs. Berlin», hvor temaet er hvordan bygninger kan symbolisere makt. Fotoene i serien er tatt i Stavanger, hvor han bodde noen år, og Berlin, hvor han bor nå. Riksdagsbygningen har spilt en stor rolle i Berlin og Tysklands historie, og den er ennå et viktig symbol for demokratiutviklingen i landet. Fotoene er bearbeidet slik at de ser nesten ut som de er infisert av et virus som angriper og spiser opp motivet. Inntrykket av noe unaturlig blir forsterket av fargevalget: grønnblått, grålilla og brunlig. Ved første øyekast kan vi tro at vi har å gjøre med gamle fotografier som ved en kjemisk ulykke kanskje ble ødelagt. Mange av Tokarevs verk dreier seg om maktrelasjoner, og dette infiserte bildet av Riksdagen kan fortelle oss at makt ikke varer evig. Tokarev sier at de skarpe fargene som er malt over dette bildet minner ham om Stavanger og nærheten til havet. Dermed sier bildet også noe om betydningen natur og arkitektur kan ha for et folk.?! Hvorfor har Tokarev valgt Riksdagsbygningen i Berlin som motiv? Hvordan tolker du det at fotoet virker som om det går i oppløsning? Fotoet ligner et snapshot, tatt fra en bil i bevegelse, hvor Riksdagsbygningen har havnet nede i kanten av bildet. Påvirker utsnittet det du tenker om bygget? Et triptyk eller triptykon (av gresk triptychos «trefold») er en tredelt altertavle. Den har en midtdel (corpus) og to sidemotiv, slik at den kan lukkes som et skap. De eldste triptykene var laget på 1300-tallet (foto). Motivet på midtfeltet var alltid av de viktigste kristne hendelsene, som Jesus på korset eller Madonna med barn. Sidepanelene viser ofte helgener, geistlige eller grunnleggere av menigheter. Med andre ord var triptyket både en illustrasjon av viktige religiøse hendelser og en dokumentasjon på hvem som hadde makt innen Kirken. Tallet tre var dessuten et hellig tall, som blant annet kan stå for Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. I nyere tid brukes betegnelsen triptyk også om tredelte bilder i sin alminnelighet. 51

52 Knut Egil Wang Foto: Knut Egil Wang Født 1974, Bergen. Bosatt i Los Angeles, California Utdanning: 1997 Bachelor i fotojournalistikk, Universitetet i Oslo Knut Egil Wang er en fotograf som ofte jobber svært lenge med sine prosjekter. Det viser igjen i flere fotoserier hvor han fordyper seg i et emne, gjerne med en litt folkelig og almennmenneskelig vinkling. Noen av disse seriene er kommet ut i bokform. Et eksempel er «Traktorland», om traktorer og traktorkultur på Jæren, som ble til etter et initiativ fra trykkeriet Bryne Offset på Jæren. De ønsket å lage en bok med tema fra nærområdet og likte svært godt Wangs reportasje om traktor-rånerne som vant førstepremien i kategorien Dokumentar Norge i Årets Bilde Boken ble gitt ut i 2008 med Wangs fotografier og Hilde Sandviks tekst. Wang er for tiden bosatt i Los Angeles. Han tilhører fotokollektivet Moment og arbeider både sammen med andre og med egne prosjekt for magasin og aviser. «Uten tittel» ble gitt til Gosen i 2012, av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, i forbindelse med at skolen vant «Klinkprisen». Senteret deler årlig ut «Klinkprisen» til landets beste skole innen kunst- og kulturformidling. Gosen var den første skolen som fikk den. 52

53 Tittel: Utan tittel (2012?) Kunstner: Knut Egil Wang Teknikk:Foto Hvor: Biblioteket Fotoet viser en person på full fart over en skaterampe. Bildet er i svart-hvitt og duset ned slik at vi ikke ser noen detaljer. Det er ikke mulig verken å se personens ansikt eller akkurat hvor skateparken er. Dette grepet gjør at bildet egentlig kan handle om alle skatere, ikke bare én spesiell. De mørke tonene i bildet, og det litt tåkeaktige uttrykket, gjør også fotografiet litt mystisk. Kanskje kan det like gjerne handle om livet og hvordan vi forholder oss til de ulike hindringene vi møter på? I 1978 ble det totalforbudt å selge og bruke skateboard i Norge. Forbudet varte i 12 år og ble innført fordi man mente at altfor mange skadet seg alvorlig når de skatet. For ikke å få bøter, skatet mange ungdommer derfor på hemmelige steder og kledde seg slik at de ikke skulle bli gjenkjent. Det at personen ikke kan gjenkjennes på fotografiet, og at stemningen er litt hemmelighetsfull, kan dermed også vise til skate-forbudet.?! Tror du at det er en jente eller en gutt på bildet? Kan du se av fotografiet hva Wang mener om skating? Fotoet er i svart-hvitt. Ville du tolket det annerledes hvis det var i farger? Fotografi er tradisjonelt beskrevet som fremstilling av bilder på materiale som påvirkes av lys. Selve det optiske prinsippet fotografiet bygger på, er enkelt: Allerede på 300-tallet f.kr. beskrev Aristoteles virkningen av å la dagslys slippe gjennom et lite hull i en vegg i et ellers mørklagt rom. På veggen motsatt av hullet danner det seg et opp-nedvendt bilde av omgivelsene utenfor. Siden da har teknikken gjennomgått en revolusjon, og fotoet har utviklet seg fra å være et redskap for dokumentasjon til å bli en egen kunstform. Det første ekte fotografiet vi kjenner til er tatt av franskmannen Joseph Nicéphore Niepce ( View from his Window at La Gras ). Eksponeringstiden tok mellom 8-20 timer. En annen franskmann, Louis Daguerre, regnes som fotografiets oppfinner. Han eksperimenterte med sølvsalter og fant ut at kvikksølvdamp kunne benyttes som «fremkaller». Bildene ble gjort varige ved å fikseres i natriumtiosulfat. 53

54 Jostein Wold Født: 1971, Stavanger Utdanning: Godalen sveis St.Olav vgs Høyskole ExPhil, Psykologi,Filosofi SPG, Tysk,Biologi Noroff, data KIR,Kunstskolen i Rogaland Jostein Wold er opptatt av og har utdannelse i meditasjon. Dette bruker han i kunsten sin, både som metode og som uttrykk. Teknikken er svært tidkrevende og fordrer en stor nøyaktighet fra kunstnerens side, for hver strek er malt uten støtte for hånden. Slik kan kunsten hans også ses på som dagboksnotater, hvor Wolds følelsesmodus kommer til uttrykk; Hver skjelving i hånden, hver følelsesmessige eller sanselige reaksjon, hver oppstemthet, nøling og tvil, hver tretthet eller krampe i muskulaturen vil sette sitt spor på lerretet og resultere i et subtilt kart over kunstnerens liv den perioden maleriet tok form. Alpha ble innkjøpt i 2006, på bakgrunn i en åpen konkurranse blant avgangsstudentene ved Rogaland kunstskole, initiert av Gosen. 54

55 Tittel: Alpha (2006) Kunstner: Jostein Wold Teknikk: Maleri Hvor: Resepsjonen Dette maleriet består av ca hvite linjer, malt for hånd, på blå bunn. Linjene er vertikale, men brutt opp i fem felt av ulik størrelse. Det største feltet er i midten, mens de to over og under parvis er like store. Vi kan si at bildet er symmetrisk, med utgangspunkt i midten. Med symmetri mener vi at noe er i ro, balanse og likevekt. I dette bildet varierer strekene så mye at feltene ikke er kopier av hverandre. Det er bare inndelingen som gjentas. Wold beskriver selv bildet som en meditasjon, og det er lett å se at han måtte konsentrere seg veldig. Han har ikke brukt hjelpemidler, som for eksempel linjal, for å male de loddrette strekene. Alpha er den første bokstaven i det greske alfabetet, men ordet blir i dag også forstått som «den første» eller «den som leder». Alpha er et nonfigurativt bilde (uten figurer). Det er også nesten monokromt (ensfarget), for på avstand flyter de tynne, hvite strekene over i den blå bakgrunnen. Figurativ kunst har gjenkjennelige figurer eller objekter. Denne kunsten handler om motivet sitt, enten det er natur, mennesker eller andre ting. I abstrakt kunst har kunstneren forenklet motivet sitt, ofte til det nesten ugjenkjennelige. Nonfigurativ kunst har ikke gjenkjennelige figurer i det hele tatt og handler derfor mest om seg selv. Slik kunst kalles ofte autonom (selvstendig). Du kan derfor kanskje si at Wolds bilde handler om å være et blått lerret med hvite striper.?! Kan litteratur og musikk også være abstrakt eller nonfigurativ? Mange synes denne typen malerier er vanskelige å forstå. Er det nødvendig å forstå dem? Hva tenker du om tittelen? Gjennom historien har kunstnere valgt ulike måter å uttrykke seg på. Noen har valgt å uttrykke seg realistisk, andre symbolsk, nonfigurativt, eller idebasert. Bare for å nevne noe. Gjennom århundrene har flere kulturer brukt mønster og abstrakte figurer for å lage bilder vi kan meditere over. Når et slikt «tegn» betyr noe annet og mer enn seg selv, heter det at de symboliserer noe. For eksempel kan en sirkel være det matematiske tegnet null, eller bokstaven O. Men sirkelen kan også bety evighet, fordi den ikke har noen begynnelse eller slutt. Den kykladiske gudinnen på fotoet er rundt 5000 år gammel. Den er funnet på en øy i Egeerhavet og var trolig malt i friske farger. Mange moderne kunstnere har latt seg inspirere av såkalt primitiv kunst, blant andre Henry Moore, Pablo Picasso og Barbara Hepworth. 55

56 Gosen skole takker kunstneren Patrick Thomas for generøst å donere seks silketrykk Galleri Gann ved Lise Flørli for gode råd og hjelp til å finne kunstnere til temporære visninger Ung kunst er Gosen skoles samling av samtidskunst Samlingen er finansiert/skaffet til veie gjennom prosjektmidler og gaver. Ansvarlig for samlingen: Rektor Hilde Solberg. Kurator: Karin Sunderø Tekst og layout: Karin Sunderø Satsingen er gjort mulig ved støtte fra 56

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

«Visuell kunst er en fortelling i form og farger»

«Visuell kunst er en fortelling i form og farger» BJØRN ELVENES 1 «Visuell kunst er en fortelling i form og farger» Sitat; Bjørn Elvenes Maleri/grafikk/skulptur av Bjørn Elvenes Forside: Selvportrett 2001 Katalogredaktør/skribent, Kunstsosiolog Kristin

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL

Linn T. Sunne. Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Linn T. Sunne Margrete 1. ILLUSTRERT AV JENNY JORDAHL Margrete som ung. Skulptur laget av en kunstner som levde på samme tid som henne. I Hei, leser! Norge har vi hatt mange konger. Over 60 menn har regjert

Detaljer

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 5-åringer 2008 Selfors barnehage SKULPTURPARKEN KORT OM PROSJEKTET Hvert år har barnehagen en skulpturutstilling på uteområdet sitt. Her deltar alle barnegruppene med sine bidrag. Et av bidragene, det fra avgangsungene,

Detaljer

«Jeg spiser Kristiansand og spyr det utover lerretet»

«Jeg spiser Kristiansand og spyr det utover lerretet» «Jeg spiser Kristiansand og spyr det utover lerretet» Kunsttalentet Erlend Evensen (21) gjør noe ingen andre har gjort før. Hans utstilling om Kristiansand åpner i Agder kunstsenter neste uke. Publisert:

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG

Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER. Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Småbarnas BIBEL- FORTELLINGER Gjenfortalt av Anne de Graaf Illustrert av José Pérez Montero LUNDE FORLAG Noah og Guds løfte 1. Mosebok 8 Det var vann overalt! Noah sendte en ravn for å lete etter tørt

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

- Pop Art - Swiss - Abstrakt ekspresjonisme - Psychedelia

- Pop Art - Swiss - Abstrakt ekspresjonisme - Psychedelia Rapport oblig-08 Interactive infographics Innledning Oppgaven var å designe en nettside som skulle vise fram fire ulike design stiler. De fire forskjellige stilene skulle vises fram på et produkt eller

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

KLUMPEN OG VESLEBROR

KLUMPEN OG VESLEBROR KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 Trøndelag Senter for Samtidskunst vil med dette informere om utstillingsprogrammet for første halvdel av 2013, og opplyse at vi tar gjerne imot skoleklasser for

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn

Billedkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna

Detaljer

Denne boken anbefales å lese

Denne boken anbefales å lese Denne boken anbefales å lese TRENIKKENE var et lite folk laget av tre. Alle var de skåret ut av treskjæreren Eli. Verkstedet hans lå oppe på en topp med utsikt over landsbyen. Alle trenikkene var forskjellige.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM PROGRAM FOR VGS HØST/VINTER 2011 Susanna Majuri: High Tide, 2006, Fotografi. Vi går en spennende høst i møte på SKMU! Velkommen til å delta på våre omvisninger og aktiviteter

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

PINK. Audun Alvestad Vilde Løwenborg Blom Sindre Braathen Marianne Brekke Pia Antonsen Rognes KC Tidemand Tor Olav Wærnes

PINK. Audun Alvestad Vilde Løwenborg Blom Sindre Braathen Marianne Brekke Pia Antonsen Rognes KC Tidemand Tor Olav Wærnes PINK Audun Alvestad Vilde Løwenborg Blom Sindre Braathen Marianne Brekke Pia Antonsen Rognes KC Tidemand Tor Olav Wærnes 08.06.2018-30.06.2018 Audun Alvestad (f. 1980) er utdannet fra Kunsthøgskolen i

Detaljer

Selvportretter og drømmer

Selvportretter og drømmer Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Elisabeth Misvær. En videreutvikling av DKS-produksjonen «Det gjemmer seg i deg» ved kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE

LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE LÆR HVORDAN DU TAR KREATIVE BILDER PÅ EN NY MÅTE TEKST: TOVE VIRATA BRÅTHEN FOTO: IDA KRISTIN VOLLUM Side 1 UTVIKLE FOTOBLIKKET DITT TA BILDENE PÅ DIN MÅTE! Å ta gode bilder handler om å vise verden på

Detaljer

Fagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009

Fagplan BILDE. Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg. Fagplan BILDE. Tromsø Kulturskole 2009 Fagplan BILDE Utarbeidet av; Ann Jessica Vestre Janne A. Nordberg 1 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte i 2000 å utarbeide en rammeplan for kulturskolene, i 2003 ble den ferdig og heter på vei til mangfold.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn

Hvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn

Detaljer

BERGENSKUNSTNEREN GUSTAV LANG

BERGENSKUNSTNEREN GUSTAV LANG BERGENSKUNSTNEREN GUSTAV LANG FESTSPILLUTSTILLING KULTURHUSET DANCKERT KROHN 23. MAI 30. JUNI 2018 KUNST OG KUNSTNERMILJØ I BERGEN 1930 1950 GUSTAV ADOLF LANG ble født i Stockholm 20. februar 1880 og døde

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

SØKEN ETTER DEN PERFEKTE FARGEN GRÅ - YLVE THONS NOIR

SØKEN ETTER DEN PERFEKTE FARGEN GRÅ - YLVE THONS NOIR noir Ylve Thon SØKEN ETTER DEN PERFEKTE FARGEN GRÅ - YLVE THONS NOIR Billedkunstner Ylve Thon stiliserer kjente motiv i sine nye malerier, både fra kunsthistorien, men også fra det vi ser rundt oss. Trær

Detaljer

romantikken ( i Europa)

romantikken ( i Europa) romantikken 1830-50 (1770-1830 i Europa) To «typer» romantikk Universalromantikk Nasjonalromantikk Fire stikkord om romantikken 1. «Det guddommelige»/ «verdens-altet» 2. Følelser Viktigste følelse: lengsel.

Detaljer

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Himmelen, Guds herlige hjem

Himmelen, Guds herlige hjem Bibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Tilpasset av: Sarah S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children www.m1914.org

Detaljer

Barnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016

Barnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016 Svartlamon kunst- og kulturbarnehage VI TRÆNG..EN STIGE! KORT OM PROSJEKTET I Svartlamon kunst- og kulturbarnehage har de yngste barna utforsket nærområdet rundt barnehagen. De har oppdaget detaljer som

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd

Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Samtalegudstjeneste 22. april 2018 Grindheim kyrkje Salme 8 Tema: Menneskeverd Ei gang for lenge siden dreiv jeg etikkundervisning for soldater. Da prøvde jeg å få til en dialog med soldatene. Jeg ville

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst:

Preken 6. februar samefolkets dag 100 årsjubileum. Tekst: Preken 6. februar 2017 - samefolkets dag 100 årsjubileum Tekst: 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

bli inspirert Norfloor Idékatalog mosaikk fra Appiani www.norfloor.no

bli inspirert Norfloor Idékatalog mosaikk fra Appiani www.norfloor.no bli inspirert Norfloor Idékatalog mosaikk fra Appiani www.norfloor.no APPIANI KERAMISK MOSAIKK Create-serien: Create-serien fra Appiani gir deg unike muligheter med dine egne digitale bilder overført til

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen

Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen 1 Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst i Skolen er hentet fra bildeboken Kom til Lukas av Akin Düzakin. Boken ble utgitt av det Norske

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

KUNST KULTUR OG KREATIVITET KUNST KULTUR OG KREATIVITETT Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med fagområdet kunst kultur og kreativitet? Vi

Detaljer

KORSET OG. En bok om symboler. SOMMERFUGLEN Tekst av Kristin Molland Norderval/Illustrasjoner av Björk Bjarkadottir

KORSET OG. En bok om symboler. SOMMERFUGLEN Tekst av Kristin Molland Norderval/Illustrasjoner av Björk Bjarkadottir KORSET OG En bok om symboler SOMMERFUGLEN Tekst av Kristin Molland Norderval/Illustrasjoner av Björk Bjarkadottir Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 Hvem er vi? Tro, håp og kjærlighet Startet det hele med en fisk?

Detaljer

Himmelen, Guds herlige hjem

Himmelen, Guds herlige hjem Bibelen for barn presenterer Himmelen, Guds herlige hjem Norsk Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Lazarus Fortelling # 60 av 60 www.m1914.org Bible for Children, PO Box 3, Winnipeg, MB R3C 2G1 Canada

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter Noen billedkunstnere beveger seg i løpet av sin karriere gjennom en stor skala av arbeidsmåter og benytter seg av ulike stiler. Terje Finnsen er ikke en slik maler. Han hører til blant kunstnerne som har

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 1. TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten «Vi er alle stjernestøv» er noe de fleste har hørt. Og faktisk så stemmer det. I galaksene og i stjernetåkene

Detaljer

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY»

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY» Austbø andelsbarnehage «A TASTE OF HONEY» KORT OM PROSJEKTET En dag fant vi et (heldigvis tomt) vepsebol. Er det her de plagsomme vepsene bor? Barnas naturlige nysgjerrighet ble vekket av vepsebolet og

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

GALLERI PINGVIN AS. Formidling av kunst. Utleie av lokaler for events og presentasjoner. Seminarer om kunst som investeringsobjekt

GALLERI PINGVIN AS. Formidling av kunst. Utleie av lokaler for events og presentasjoner. Seminarer om kunst som investeringsobjekt Elling Reitan GALLERI PINGVIN AS Formidling av kunst Utleie av lokaler for events og presentasjoner Seminarer om kunst som investeringsobjekt Rådgivning for kunstsamlere Rådgivning for kunstinvestorer

Detaljer

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 Farge først så form I et nøtteskall er dét oppgaven Lisbet Hjort har stilt seg selv, det er rammen hun velger å arbeide innenfor. Stramme komposisjoner

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

DET SKAPENDE MENNESKE

DET SKAPENDE MENNESKE DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge

Detaljer

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades Obligatorisk oppgave 02 One product Four decades 20-tallet Plakat og emballasje-etikett 50-tallet Plakat og emballasje-etikett 70-tallet Plakat og emballasje-etikett 80-tallet Plakat og emballasje-etikett

Detaljer

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN PREKEN GUDSTJENESTE Fjellhamar kirke 3. desember 2017 Lukas 4,16-22a BIBELTEKSTEN I NY OG GAMMEL DRAKT Dagens prekentekst står i Lukas 4, og jeg har lært den utenat: 16 Han kom også til Nasaret, hvor han

Detaljer

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018

Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Årsplan i kunst og håndverk 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-37 Identitet og vennskap gjennom visuell kommunikasjon og design bruke

Detaljer

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur"

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN Edvine Larssen Unforgettable Vision Of Darkness UKE 50/51 Anja Carr Fitforfur OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE HØSTEN 2013 UKE 46/47 Edvine Larssen "Unforgettable Vision Of Darkness" UKE 50/51 Anja Carr "Fitforfur" Denne høsten hos Trøndelag Senter for Samtidskunst inneholder vårt utstillingsprogram

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen og John K. Rausteins prosjekt, I samspill, bærer tittelen sin med en naturlighet i nettopp det musiske. I samspill kan oppleves som en serie, samtidig

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

En glødende samtidskunstner

En glødende samtidskunstner En glødende samtidskunstner Av Anne Eriksdatter Bye 22.02.2012 09:49 Hannah Ryggen hadde alltid noe å si oss. Det vil hun alltid ha, så lenge menneskene har noe ondt på hjertet, sier Inga Elisabeth Næss,

Detaljer

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7.

RISS - grafikkverksted. med Solveig Landa og Anita Tjemsland. Klassetrinn: 7. RISS - grafikkverksted med Solveig Landa og Anita Tjemsland Klassetrinn: 7. RISS grafikkverksted, om programmet Anita Tjemsland og Solveig Landa er begge grafikere og har gjennom samarbeid med Den kulturelle

Detaljer

Hvis det så blir noen pressede situasjoner, med stress og viktige avgjørelser, da trer personligheten enda tydeligere fram

Hvis det så blir noen pressede situasjoner, med stress og viktige avgjørelser, da trer personligheten enda tydeligere fram 3. søndag i åpenbaringstiden 20. januar 2019 Grindheim kyrkje Johannes 1, 15 18 Hvem er Gud? Det er det spørsmålet som går igjen i de tekstene vi har lest. Hvem er Gud? Det er jo et umulig spørsmål å svare

Detaljer

TERJE FAGERMO. I sin etter hvert lange kunstnerkarriere har Terje Fagermo skapt malerier innen de forskjelligste

TERJE FAGERMO. I sin etter hvert lange kunstnerkarriere har Terje Fagermo skapt malerier innen de forskjelligste TERJE FAGERMO Terje Fagermo har en lang og imponerende, men på ingen måte avsluttet kunstnerkarriere bak seg selv om han nettopp fylte åtti år. Akkurat det er forresten nesten ikke til å tro. Maleren og

Detaljer

innenfor grafisk design i fremtiden. Dette fordi jeg selv ønsker at jeg en dag vil bli en av dem.

innenfor grafisk design i fremtiden. Dette fordi jeg selv ønsker at jeg en dag vil bli en av dem. RAPPORT - INFOGRAFIKK 1. HVA GIKK OPPGAVEN UT PÅ? Ved bruk av opptaksprøvene til Westerdals, så valgte jeg en oppgave som gikk ut på å benytte infografikk for å vise høyskolens utvikling. Men siden jeg

Detaljer

«Det gjemmer seg i deg»

«Det gjemmer seg i deg» TITTEL «DET GJEMMMER SEG I DEG» En DKS-produksjon for 1. trinn, med Visuelle kunstfag og Drama som fagområde. Laget av kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik Lossius, Henriette Nilssen Bakken,

Detaljer

Når Jesus forteller lignelsen om mannen som ville holde gjestebud, er han selv til stede i et gjestebud hos en fariseer og rådsmedlem.

Når Jesus forteller lignelsen om mannen som ville holde gjestebud, er han selv til stede i et gjestebud hos en fariseer og rådsmedlem. Preken 25. juni 2017 3. i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Prekentekst: Lukas 14, 16-24 Vi har hørt det Jesus forteller om gjestebudet. Om en mann som ville lage fest for vennene sine. Det er fint å

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK

ÅRSPLAN I KUNST OG HANDVERK Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Tove Antonsen/Raymond Bjellmo ÅRSPLAN I KUNST OG

Detaljer

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM

SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM SKMU SØRLANDETS KUNSTMUSEUM PROGRAM FOR 8.-10. TRINN HØST/VINTER 2011 Susanna Majuri: High Tide, 2006, Fotografi. Vi går en spennende høst i møte på SKMU! Velkommen til å delta på våre omvisninger og aktiviteter

Detaljer

FORANKRING I LÆREPLAN:

FORANKRING I LÆREPLAN: FORANKRING I LÆREPLAN: Innholdsfortegnelse OM DOKUMENTET... 2 GRUNNSKOLE... 2 LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK... 2 Kompetansemål etter 4. trinn:... 2 Kompetansemål etter 10. trinn... 2 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING...

Detaljer

En kirkedekoratør på 1600-tallet

En kirkedekoratør på 1600-tallet En kirkedekoratør på 1600-tallet Vingelen kirke- og skolemuseum fikk status som halvoffentlig museum i 1975. Grunnlaget for samlingene er interiøret fra Trefoldighetskirka, som ble ferdig i 1653 og brutalt

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET 2018-2019 Faglærer: Asbjørn Tronstad Antall klokketimer: 2,25, dvs. 3 skoletimer(45 min) pr. uke. Oppleggene i faget er ikke tidfestet ettersom klassen

Detaljer