Et dypdykk i plasthavet

Transkript

1 MILJØDIREKTORATET Et dypdykk i plasthavet Kartlegging av avfall på norske strender

2 Prosjektrapport Prosjekt nr./ Project no.: Tittel/ Title: 1285 Rapportdato/ Report date: Et dypdykk i plasthavet Distribusjon/ Distribution: 29.april.2018 [Fyll inn] Fortatter(e)/ Author(s): Rebecca Briedis Frode Syversen Elise Narum Amland Antall sider/ Number of pages: Antall vedlegg/ Attachments: [Fyll inn] [Fyll inn] Oppdragsgiver/ Client: Kontaktperson/ Contact person: [Fyll inn] Utdrag/Excerpt: Marine debris has recently experienced an increase in political and public focus, and following clean-up efforts of stranded marine debris along the Norwegian rivers, lakes and coastline is of increasing popularity. The efforts are mainly based on year-round, voluntary actions across the nation. KeepNorwayBeautiful(KNB) is a non-profit, member funded organisation that coordinates actions and waste management, to extract as much marine debris from the ocean as possible. To assure well targeted actions for clean-ups, waste handling as well as preventive action, the organisation collects registrations from the voluntaries on the quantity of different waste products collected. These data represent valuable insights in the composition and origin of the marine debris. Considering the data collected is based on voluntary registration and individual assessments of the amount and product characteristics, there are a need for a quality assurance of the data collected, combined with and extended analysis of the composition of the collected marine debris. In an extended cooperation with KNB, Friends of the Earth Norway, Infinitum and with funding from the Norwegian Environmental Agency, Mepex has initiated a project including a detailed analysis of marine debris from clean-up efforts along the Norwegian coastline to; Assemble weight data and amount data, to provide sufficient basis for unit weights. Analyse and document the quantity of different plastics materials. To the extent possible classify the original product and origin of the unidentifiable pieces of plastic. Map the scope of Norwegian cans and bottles with deposit labels. The project aims to provide valuable insights on the origin, causes and composition of marine debris to authorities and decision makers. The project included a workshop held in the SAM-meeting, a coordination arena for people involved in clean-up-efforts, following the KNB-conference in February The workshop aimed to assemble the experiences and knowledge from the key personnel in the field of marine debris. The project runs has a three-year scope ( ) and this report represents a status update and summary after the 2017-analysis. The results of the project are to be publicly available and assembled in a final report in English in Emneord/ Keywords: [Fyll inn] Geografi/ Geography: [Fyll inn] Prosjektleder/ Project manager Frode Syversen Kontrollert av/ Controlled by: [Fyll inn]

3 Innhold 1 Summary Innledning Bakgrunn Samarbeid og organisering 12 3 Metode for karakterisering Analysemetode Innrapportering via Ryddeportalen (HNR) 14 4 Gjennomføring Planlegging av aksjoner Beskrivelse av områdene 16 5 Resultater Materialtyper Materialtype fordelt på område Uidentifiserbar plast Topp 10 i vekt og antall Enhetsvekter Kilder Fordeling av avfall på utslippskilde Drikkeflasker og -bokser 30 6 Sammenligning med andre analyser Hold Norge Rent Fordeling av avfallet på materialtype på topp (antall) OSPAR Nordic Ocean Watch 36 7 Workshop og resultatformidling Interesse og medieoppslag Workshop 38 8 Drøfting Forventninger til sammensetningen av avfallet Opplevelse av kategorisering av avfall jfr. HNR-registreringer Sammenligning med andre analyser 41

4 8.4 Omregning fra stykk til kilo Funn av drikkeflasker 41 9 Evaluering og innspill til mulig videre arbeid Evaluering av prosjektet Innspill til videre arbeid Vedlegg Hold Norge Rent Registreringsskjema Områdene Enhetsvekter Resultater fra workshopen Resultater fra spørreundersøkelsen Mediedekning 55 Figur 1 10 most frequently found items (% based on the number of items found)... 7 Figur 2 10 most frequently found items (% based on the weight of items found)... 7 Figur 3 Distribution of estimated sources of origin (based on numbers)... 8 Figur 4 Distribution of estimated sources of origin (based on weight)... 8 Figur 5 The distribution of types of materials in the analysis... 9 Figur 6 The distribution of types of plastic of the plastic fraction (based on number of items)... 9 Figur 7 The distribution on types of plastic of the plastic fraction (based on weight) Figur 8 Avfallets materialsammensetning etter vekt og antall Figur 9 Fordeling av de individuelle plasttypene blant all plasten i avfallet (både i vektprosent og basert på antall enheter) Figur 10 Fordeling av materialtyper på område (vektprosent) Figur 11 Fordeling av materialtyper på område (prosent av antall) Figur 12 Materialtyper som ble funnet i den uidentifiserbare plasten Figur 13 Fordeling av uidentifiserbar plast på avfallstype Figur på topp av alle enheter funnet (i antall og i vekt) Figur 15 Snittvekter i kg/stykk per område for dekk, fiskegarn, fiskekasser i isopor og i hardplast (HDPE) Figur 16 Snittvekter i g/stykk per område for tau, uidentifiserbar plast, lightere, industriplast og isopor Figur 17 Erfaringsbasert gjetning på hva utslippskildene er til noen viktige avfallstyper. %- fordelingen viser gjennomsnittet av hva folk mener er kilden til avfallstypen Figur 18 Kildefordeling av avfallet basert på antall enheter og vekt Figur 19 - Fordeling av opprinnelse av drikkeflasker fordelt på område Figur 20 - %-fordeling av opprinnelse av drikkeflasker fordelt på område Figur 21 Fordelingen av norske og utenlandske PET drikkeflasker på antall Figur 22 Drikkeflasker per tonn avfall samlet inn på de ulike stedene Figur 22 - Fordeling av opprinnelse av drikkebokser fordelt på område Figur 23 - %-fordeling av opprinnelse av drikkebokser fordelt på område Figur 24 Sammensetningen av de 9 plastartiklene som utgjør størst andel av funnene i vektprosent i 2017 (Nordic Ocean Watch)

5 Figur 25 Sammensetning av de 10 plastartiklene som utgjør størst andel av funnene i vektprosent Figur 26 Workshop-deltagernes opplevelse av dagens strandrydding Figur 27 Workshop-deltagernes ønskede opplevelse av fremtidens strandrydding Figur 28 Kompetansebehov for aksjonsplanleggere Figur 29 Kompetansebehov for strandryddere Figur 30 Kompetansebehov for tiltaksutarbeidere Figur 31 Hvem var respondentene? Figur 32 Gjennomsnittlig vektvurdering av en standard sekk med ulike typer avfal Figur 33 Innrapportering til Hold Norge Rent med dagens system Figur 34 Hvor kommer drikkeflaskene fra? Figur 35 Hva er det verste avfallet? Figur 36 Hva er de viktigste utslippskildene? Figur 37 Hvilke kunnskapsbehov har vi? Figur 38 De viktigste tiltakene basert på respondentenes mening og erfaring Tabell 1 Oversikt over hvilke aksjoner vi deltok på hvor avfallet ble sortert og analysert i detalj. Tabellen viser også en oversikt over hvor mye avfall som ble analysert, både i kg og i antall enheter Tabell 2 Fordeling av materialtyper i avfallet etter vekt og antall Tabell 3 Fordeling av noen typer avfall per kilde (bearbeiding av innregistrerte data hos HNR) Tabell 4 Fordeling av avfallet på materialtype i HNRs statistikk og i dette prosjektet Tabell 5 HNRs 10 på topp-liste med tilhørende informasjon om hvilken rangering det fikk i vår statistikk Tabell 6 Mepex 10 på topp-liste med tilhørende informasjon om hvilken rangering det fikk i HNRs statistikk Tabell 7 Sammenligning av innsamlede mengder fra OSPAR (i antall) Tabell 8 Kategoriene brukt i HNR sitt registreringsskjema med tilhørende kilder Tabell 9 Kommentarer til områdene hvor avfall ble sortert Bilde 1 Kart over Norge med den geografiske dekningen av hvilke Bilde 2 Norske drikkeflasker funnet ved Mørekysten Bilde 3 På Hold Norge Rent konferansen hadde Mepex laget en utstilling som ble fotografert til en artikkel i Dagens Næringsliv Bilde 4 NRK Nordland hadde en artikkel på nett, samt en kort reportasje på radio hvor en av medarbeiderne til Mepex ble intervjuet om sorteringen i Lofoten Bilde 5 Tidens Krav besøkte oss i Kristiansund og skrev en lang artikkel om avfallet som ble funnet langs Mørekysten Bilde 6 Bergens Tidende skrev en artikkel om aksjonen på Askøy som ble publisert i avisutgaven Bilde 7 NRK Østfold besøkte oss på Rauer og fikk ta del i ryddeaksjonen og observere hva som ble funnet Bilde 8 NRK TV laget et tv-innslag fra Rauer som ble sendt på lokalnyhetene i NRK Østfold og NRK Sørlandet

6 1 Summary Marine debris has recently experienced an increase in political and public focus, and following cleanup efforts of stranded marine debris along the Norwegian rivers, lakes and coastline is of increasing popularity. The efforts are mainly based on year-round, voluntary actions across the nation. KeepNorwayBeautiful (KNB) is a non-profit, member funded organisation that coordinates actions and waste management, to extract as much marine debris from the ocean as possible. To assure well targeted actions for clean-ups, waste handling as well as preventive action, the organisation collects registrations from the voluntaries on the quantity of different waste products collected. These data represent valuable insights in the composition and origin of the marine debris. Considering the data collected is based on voluntary registration and individual assessments of the amount and product characteristics, there are a need for a quality assurance of the data collected, combined with and extended analysis of the composition of the collected marine debris. In an extended cooperation with KNB, Friends of the Earth Norway, Infinitum and with funding from the Norwegian Environmental Agency, Mepex has initiated a project including a detailed analysis of marine debris from clean-up efforts along the Norwegian coastline to; Assemble weight data and amount data, to provide sufficient basis for unit weights. Analyse and document the quantity of different plastics materials. To the extent possible classify the original product and origin of the unidentifiable pieces of plastic. Map the scope of Norwegian cans and bottles with deposit labels. The project aims to provide valuable insights on the origin, causes and composition of marine debris to authorities and decision makers. The project included a workshop held in the SAM-meeting, a coordination arena for people involved in clean-up-efforts, following the KNB-conference in February The workshop aimed to assemble the experiences and knowledge from the key personnel in the field of marine debris. The project has a three-year scope ( ) and this report represents a status update and summary after the 2017-analysis. The results of the project are to be publicly available and assembled in a final report in English in Following are some of the temporary key results from the 2017-analysis: 6/58

7 Figur 1 10 most frequently found items (% based on the number of items found) Figur 2 10 most frequently found items (% based on the weight of items found) 7/58

8 Figur 3 Distribution of estimated sources of origin (based on numbers) Figur 4 Distribution of estimated sources of origin (based on weight) Type of material % share (based on weight of articles) % share (based on number of articles) Plastic 79,9 % 94,8 % Rubber 2,8 % 0,3 % 8/58

9 Hazardous waste 2,8 % 1,2 % Iron 2,4 % 0,1 % Other metal 2,3 % 1,5 % Textile 1,8 % 0,6 % Glass 0,6 % 1,1 % Paper 0,2 % 0,2 % Other 7,13 % 0,3 % Figur 5 The distribution of types of materials in the analysis Figur 6 The distribution of types of plastic of the plastic fraction (based on number of items) 9/58

10 Figur 7 The distribution on types of plastic of the plastic fraction (based on weight) 10/58

11 2 Innledning Det økte fokuset på marin forsøpling har gitt en formidabel økning i opprydningsinnsats langs norsk kyst, elver og vassdrag. Opprydningsaksjonene foregår over hele landet og er i stor grad basert på frivillig innsats, men i et utstrakt samarbeid mellom kommunale, statlige og kommersielle aktører. Det er et stort behov for å forstå hva avfallet består av, hvilke utslippskilder det kommer fra og hvordan man best kan strupe tilførselen av marin forsøpling til havet. Behovet for økt informasjonstilgang ytres ikke lenger bare av sterkt engasjerte miljøentusiaster, men også av produsenter og forbrukere av plastemballasje har et økende behov for å forstå hvorvidt de er en del av problemet og hvordan de kan bli en del av løsningen. En rekke aktører fører egen statistikk for marint avfall. Det rapporteres årlig inn detaljerte registreringer fra utvalgte, norske overvåkningsstrender til OSPAR 1. I tillegg har flere erfarne aktører ført egen, mer detaljert statistikk ved siden av innrapportering til HNR; blant disse er Nordic Ocean Watch i Hoddevika på Stadtlandet, Lofoten Avfallsselskap sitt regionale initiativ; Clean-up Lofoten og Naturvernforbundet i Telemarksregionen. HoldNorgeRent (HNR) er en ideell organisasjon som koordinerer innsats mellom frivillige, aksjoner og avfallshåndtering for å fjerne en størst mulig andel av det marine avfallet som er tilgjengelig langs vannkant eller ved dykkeaksjoner. For å sikre målrettede tiltak og god dokumentasjon har HNR en ryddeportal der strandryddere på frivillig basis kan innrapportere sine funn i henhold til et predefinert registreringsskjema. Dataene utgjør verdifull innsikt i avfallets sammensetning og mulige utslippskilder. Men med tanke på at denne registreringen skjer på frivillig og er gjenstand for variasjoner i individuelle vurderinger knyttet til mengde, produkt og opprinnelse, har det vært et behov for å kvalitetssikre datagrunnlaget. Hovedintensjonen med ryddeaksjonene er jo nettopp å rydde strender, ikke å samle inn data. Det er viktig at terskelen for å delta i ryddeaksjoner er så lav som mulig og at ikke krav om datainnsamling vil gjøre det vanskeligere å rekruttere frivillige til aksjonene. I tillegg er registreringsarbeidet tidkrevende og denne tidsbruken vil gå ut over tiden som benyttes til strandrydding. Mepex har i den anledning, i samarbeid med HNR, Naturvernforbundet og Infinitum søkt om midler fra til en utvidet detaljert kartlegging av marint avfall fra strandryddeaksjoner. Prosjektet går over tre år ( ) og denne rapporten representerer en statusoppdatering og en sammenfatning av resultatene så langt. 2.1 Bakgrunn Prosjektet omfatter detaljerte kartlegginger av plastavfall og annet avfall samlet inn fra 7 norske ryddeaksjoner i Det inkluderte utprøving av metoder for å identifisere plast og foreta vektregistreringer for å få sammensetning angitt i vekt, i tillegg til antall enheter (stykk). Produktene er kategorisert ned på produktnivå. Det tenkes at prosjektet kan bidra til en nasjonal metodeutvikling for statistikk på marin forsøpling hvor denne type detaljerte analyser kan inngå som et supplement og kombineres med enklere 1 Database for innregistrert avfall fra observasjonshttps://odims.ospar.org/ 11/58

12 registreringsmetoder i felt. Prosjektet gir en sammensetning av ryddeavfall fra strender angitt i vekt og tilhørende nøkkeltall for vekt per enhet, for å kunne sammenstilles med annen nasjonal avfallsstatistikk. Videreføringen av prosjektet skal det dessuten se på romvekt, forholdet mellom volum og vekt. Analysen gir kunnskap om sammensetning av avfallet per materialtype og type plast. Sammensetning av plastavfallet angis ut fra type plastmateriale, produkt, gjenvinnbarhet og kilde så langt det er mulig. Prosjektets hovedmål er å gi verdifull informasjon til både myndigheter og kan overføres til flere tilsvarende prosjekter i fremtiden med formål å få mer kunnskap om utslippskilder, utslippsårsaker og tiltak for å stenge tilsiget av marin forsøpling. Detaljerte mål for prosjektet Få vektdata for hver avfallskategori sammen med informasjon om antall enheter, hvilket gir et grunnlag for å regne enhetsvekter. Dokumentere mengden plast som er samlet inn av hver materialtype med tilhørende vurdering av kilde, gjenvinnbarhet, mv. Det ble fokusert på det som i registreringene kategoriseres som udefinerbare plastbiter. Få dokumentasjon av omfanget av norsk pantemballasje i det marine avfallet og tilhørende drikkevare-produkter. Det ble arrangert en workshop på SAM-samlingen etter HNR-konferansen i februar SAM-samlingen er en samordningsarena for folk som er involvert i arbeidet med marint avfall og målet med workshopen var å høste erfaringer og kunnskap fra nøkkelpersoner. I den forbindelse ble det sendt ut en spørreundersøkelse, erfaringsinnhenting blant deltagerne og andre aktører inne marint avfall. 2.2 Samarbeid og organisering Prosjektet har vært et utstrakt samarbeid mellom HNR, Mepex og Naturvernforbundet, med finansiering gjennom tilskuddsordningen mot marin forsøpling fra. Både Mepex, Infinitum og HNR har dessuten bidratt med egne midler inn i prosjektet, som har vært et utstrakt samarbeid mellom Mepex, Naturvernforbundet og HNR. HNR er vært en viktig bidragsyter i vårt prosjekt, og har bidratt med informasjon og kunnskap, samt koordinering av aksjoner. Hold Norge Rent har bidratt med planlegging, resultatvurdering og støtte på workshopen. Naturvernforbundet v/per-erik Schulze og Infinitum v/kjell Olav Maldum har vært viktige bidragsytere med ulik kompetanse inn i prosjektet. 12/58

13 3 Metode for karakterisering 3.1 Analysemetode I oppstarten av prosjektet utførte Mepex en pilot i Nordbukta på Håøya i Oslofjorden for å teste detaljeringsnivå, innveiing og metode i felt. Deler av avfallet ble deretter brakt i land for mer detaljerte analyser i Mepex lokaler. Mepex deltok deretter på en ryddeaksjon arrangert av Kystlotteriet på Rauer for å få utvidet opplevelse av deltagernes opplevelser og registreringsutfordringer under en aksjon. De påfølgende aksjonene var Mepex analyseteam kun inne for ettersortering av allerede innsamlet avfall der vi hadde hatt kontakt med personer tilknyttet aksjonene underveis. Dette for å få tilgang til et best mulig statistisk grunnlag for resultatene. Norge har en langstrakt kystlinje og med til dels store variasjoner i avfallets sammensetning mellom lokasjonene er avfallstilgangen avgjørende for god og representativ analysestatistikk. Analyseteamet utførte analysene ved tilgjengelig lokasjon. Egen bordvekt ble brukt på analysene, og større enheter over 35 kg ble veid på større vekter som fantes på stedene vi analyserte. HNR sitt registreringsskjema ble lagt til grunn i analysene, men detaljnivået i analysene krevde en utvidelse av kategorier etter behov. En oversikt over HNR-skjemaet og hvilke kategorier vi la til finnes i vedlegget. Avfallet ble analysert på produkt, materialtype, mengde og vekt, men det ble også forsøkt fordelt på kilde. Å knytte utslippskilder til avfallet en av de viktigste forutsetningene når man skal legge gode, målrettede tiltak mot marin forsøpling. Etter endt analyse ble dataene bearbeidet for å sammenstille i felles kategorier for å gjøre det lettere å presentere resultater. Videre ble det skilt på norske og utenlandske drikkeflasker og -bokser. Ikke alle flasker som var mulig å klassifisere med høy grad av sikkerhet, og disse fikk betegnelsen ukjent. I tillegg til å skille mellom norsk og utenlands, ble det også skilt på norske ombruksflasker. Disse gikk ut av produksjon i 2013, og kan fortelle oss noe om hvor ferskt avfallet er. Plasten ble sortert på ulike plasttyper med en NIR skanner. Det er imidlertid noen begrensninger i bruken av denne, knyttet til at den ikke kan lese av svart eller plast som er svært degradert plast etter langtids eksponering for UV-stråling. Også den uidentifiserbare, oppbrutte plasten som det var vanskelig å knytte til et opprinnelig produkt ble kategorisert etter plasttype, med håp om å kunne ved kunne knytte plasttypen til et sannsynlig opprinnelig produkt. Vekten på noen enheter varierte stort mellom lokasjonene grunnet at organisk tilsmussing av avfallet. Organisk materialet er ikke avfall i seg selv, men gjerne en blindpassasjer i ryddeavfallet. Dette gjaldt i særlig grad landbruksplast, folie og isopor. I datasammenstillingen ble det gjort noe smusskorreksjoner for de uteliggende resultatene på enheter med organisk tilsmussing i et forsøk på å fjerne organisk materiale fra statistikken. Rapporteringsskjemaet til Hold Norge Rent ble brukt som utgangspunkt siden det er den mest utbredte metoden brukt av flest mennesker i Norge i dag. Siden prosjektet er en pilot og det ikke er mulig å analysere avfall fra hele landet er det interessant å se hvordan resultatene vår sammenligner med resultatene til HNR for Norge som helhet. 13/58

14 3.2 Innrapportering via Ryddeportalen (HNR) Årlig deltar tusenvis av frivillige og organiserte på ryddeaksjoner rundt i Norge. Det ble i 2017 innrapportert om lag 1400 tonn strandryddeavfall plukket av rundt mennesker. Det innrapporteres til dels detaljert informasjon via HNRs ryddeportal 2 fra ca. halvparten av alle disse aksjoner. Dette danner grunnlaget for dagens statistikk. Innregistreringsskjemaet er utarbeidet av HNR basert på en internasjonal protokoll fra Ocean Conservancy 3 som forsørger sammenlignbare data internasjonalt. De frivillige registrerer aksjonens lokasjon, antall deltagere, fremkomstmåte, antall kg plukket, antall timer brukt, og omtrentlig antall meter ryddet. I tillegg til informasjon om selve aksjonen, inneholder skjemaet i dag 54 ulike kategorier hvor de frivillige fyller inn hvor mange artikler de fant av hver kategori. Hver kategori er i skjemaet tilknyttet enn utslippskilde/opprinnelse. Det finnes også et åpent område på slutten av skjemaet hvor frivillige kan føre inn informasjon om ting som ikke står i skjemaet. HNR forteller at denne boksen ofte blir brukt av frivillige som klager på mangler i skjemaet eller som gjerne vil fortelle deres opplevelse av hvor mye avfall det var eller hva de fant. Utfordringen med den eksisterende statistikken er at den oppleves som omfattende i den grad at kun halvparten av aksjonene blir registrert. Å rydde er gjerne en tidkrevende og fysisk øvelse, der telling og manuell, fortløpende registrering oppleves som svært krevende. Dette resulterer i at en del oppgir å etter-registrere omtrentlige mengder i ettertid av aksjonen. Begge disse registreringsmetodene gir åpning for variasjoner i individuell opplevelse av mengder og vekt på avfallet. Det er sjelden at strandrydderne har tilgang til vekt for veiing av avfallet, så HNR har tilnærmet seg problemstillingen ved å operere med en gjennomsnittsvekt på 10kg for en standard sekk. Gjennom tilegnet erfaring har HNR opparbeidet seg en modell for bearbeiding av data der de forsøker å bearbeide datagrunnlaget som innrapporteres via ryddeportalen for å imøtekomme overnevnte problemer. De har dessuten en omregistrering av noen av produktene som i innregistreringsskjemaet er tilknyttet en enkelt utslippskilde. På den måten vil man få et mest mulig korrekt datagrunnlag uten at det går bekostning av tilpasning mot den internasjonale protokollen. 2 HNRs webportal for innregistrering av informasjon om ryddeaksjoner; 3 Ocean Conservancy sin internasjonale protokoll; 14/58

15 4 Gjennomføring 4.1 Planlegging av aksjoner Prosjektet ble planlagt i samarbeid med HNR og de øvrige samarbeidspartnerne for å kunne gi bredest mulig dekning. En viktig del av den første fasen i prosjektet var å identifisere aktuelle aksjoner vi kunne henge oss på. Det ble definert noen kriterier for utvelgelse: Forventninger til mengde avfall funnet: Store mengder avfall samlet inn på en aksjon gir et mer representativt bilde av hva slage type avfall som blir skylt i land. Det bør være minst 100kg innsamlet avfall for å få best mulig variasjon og representasjon av hva slags avfall som skylles i land. Det var dessuten kostnadsintensivt å reise ut til lokasjonene for analysene. Geografi: Geografisk beliggenhet i Norge vil fortelle oss hva slags avfall som skyller i land på ulike deler av Norges kyst. Det ble lagt opp til 3 strender som omfattes av strandryddeaksjonene under HNR og 2 strender som inngår i årlig kartlegging og rapportering til OSPAR. Ønsket var å supplere de vanlige registreringene med en detaljert analyse av avfallet. Ved å koble prosjektet til den faste analysen vil det være mulig etablere en korrelasjon mellom metoden vi brukte og den som blir brukt i HNR- og OSPARregistreringene. En utfordring for prosjektet var at mange store aksjoner skjer om våren og disse var allerede unnagjort da prosjektet fikk tildelt midler og startet opp. En stor utfordring for prosjektet var derfor at noen ønskede områder allerede hadde hatt en ryddeaksjon og at det derfor ikke ville være nok avfall å sortere hvis det skulle bli enda en aksjon. Avfallet som ble analysert i detalj av Mepex (Tabell 1), kom derfor fra litt andre steder enn opprinnelig tenkt. Det ble lagt vekt på områder hvor det kan forventes mye avfall, både fra privatpersoner og husholdninger, men også avfall fra norske næringer (fiskeri og oppdrett). Tabell 1 Oversikt over hvilke aksjoner vi deltok på hvor avfallet ble sortert og analysert i detalj. Tabellen viser også en oversikt over hvor mye avfall som ble analysert, både i kg og i antall enheter. Sted Ryddedato Total vekt sortert (kg) Antall enheter funnet Snittvekt (kg) Mørekysten (Møre og Romsdal) oktober ,19 Askøy (Hordaland) oktober ,14 Lofoten, innsiden (Nordland) Oktober ,15 Jeløy (Østfold) september ,18 Rauer (Østfold) 4-6. august ,12 15/58

16 Lofoten, yttersiden (Nordland) Oktober ,08 Hadsel (Nordland) 4-7. september ,17 Bø (Nordland) juni 2017, 6. oktober ,30 Håøya (Akershus) 2. mai ,02 SUM ,14 Bilde 1 Kart over Norge med den geografiske dekningen av hvilke 4.2 Beskrivelse av områdene Avfallet var merkbart forskjellig på de ulike stedene både sammensetningen og kildene til avfallet. Kvaliteten varierte også mellom områdene, om avfallet hadde ligget lenge og materialet var porøst. Enhetsvektene varierte også hvor noe avfall var veldig møkkete og dekket av jordvekst eller var mettet met vann. Jord og sand hadde noen steder vokst seg inn i avfallet som ble funnet. En pose med isopor eller med folie var forventet å veie rundt 3kg, men veide over 10kg. Noen steder ble alt avfallet sortert, mens andre steder måtte et utvalg bli sortert for å ta hensyn til tiden tilgjengelig. Dersom en prøve måtte tas, skulle den representere avfallet i sin helhet så godt det 16/58

17 lot seg gjøre. Prøven skulle inneholde ulike størrelser og vekt på sekkene, samt store enheter som ikke fikk plass i sekker. Prøven skulle representere mengden avfall som lå igjen og som ikke ble sortert og analysert. En tabell med karakteristiske trekk som avfallet hadde på de ulike områdene finnes i vedlegget. 17/58

18 5 Resultater 5.1 Materialtyper Ikke overraskende, så er den største andelen av avfallet laget av plast som vist på tabellen nedenfor. Vektfordelingen viser at det er 80 % av avfallet, mens basert på antall enheter er det 95 %. Andre materialtyper har høyere andel av avfallet om det fordeles på vektbasis. Plast veier lite i forhold til de andre materialtypene. Farlig avfall 2,7 % Jern 2,4 % Metall 2,3 % % fordeling (vekt) Tekstil 1,8 % Glass 0,6 % Papp 0,2 % Gummi 2,8 % Annet 7,1 % Plast 79,9 % Farlig avfall 1 % Metall 2 % Tekstil 1 % Glass 1 % % fordeling (antall) Plast 94,8 % Figur 8 Avfallets materialsammensetning etter vekt og antall Andelen annet er mye høyere dersom man fordeler på vekt (7,13 % i forhold til 0,3 % på enheter) og dette er grunnet store, tunge enheter av flere materialtyper. Dette gjelder for eksempel dekk med felg som består av både gummi og metall. Dekk med felg er 70 % av vekten under kategorien annet. Dersom disse utelukkes fra statistikken vil andelen annet i vektprosent synke til under 2 %. Tabellen under viser en detaljert fremstilling av resultatene. 18/58

19 Tabell 2 Fordeling av materialtyper i avfallet etter vekt og antall. Materialtype % fordeling (vekt) % fordeling (antall) Plast 79,9 % 94,8 % Gummi 2,8 % 0,3 % Farlig avfall 2,8 % 1,2 % Jern 2,4 % 0,1 % Metall 2,3 % 1,5 % Tekstil 1,8 % 0,6 % Glass 0,6 % 1,1 % Papp 0,2 % 0,2 % Annet 7,13 % 0,3 % Det avdekkes i Figur 9 at HDPE på vektbasis er den mest utbredte plasttypen blant avfallet som ble analysert. HDPE og EPS (isopor), de to største plasttypene på vektbasis, står for rett over 50 % av all plasten som ble funnet. Dette var hovedsakelig å finne som materiale i fiskekasser, kanner og bøtter, eller i små uidentifiserbare biter hvor det var utfordrende å identifisere opphav. Isoporen som ble funnet var ofte mettet med vann hvilket betyr at egenvekten ble mye høyere. Dette er med og forklarer hvorfor vektprosenten er så høy. HDPE er en materialtype som er godt egnet til materialgjenvinning, sammen med PP. Andre materialtyper som PET, EPS og ABS er mindre gunstige til materialgjenvinning. Materialfordelingen kan fortelle oss om hvorvidt strandavfall burde bli sendt til et sorteringsanlegg for videre materialgjenvinning. Det er likevel ikke kun materialtypen som forteller om et produkt egner seg for materialgjenvinning eller ikke. UV-stråling og aldring av plasten vil gjøre at plasten degraderes over tid og kvaliteten synker. Det er fremdeles mye usikkerhet knyttet til hvordan dette påvirker gjenvinningen og regranulatet. 19/58

20 Fordeling av avfall på plasttype (vektprosent) 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 30% Fordeling av avfall på plasttype (antall enheter) 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 9 Fordeling av de individuelle plasttypene blant all plasten i avfallet (både i vektprosent og basert på antall enheter) Kategorien svart inneholder ulike typer plast, mest HDPE og PP, men har blitt satt i en egen kategori fordi svart plast ikke kan gjenkjennes av NIR maskinene den teknologien som brukes i sorteringsanlegg. Dersom denne svarte plasten hadde blitt sendt gjennom et sorteringsanlegg for plast hadde den havnet i fraksjonen som blir sendt til forbrenning. All svart plast er derfor samlet i en samlekategori. Miks er en samlekategori for sammensatte produkter, men hovedsakelig for uidentifiserbar plast som ikke ble sortert på plasttype. Denne kategorien har blitt forsøkt fordelt på materialtypene i neste delkapittel. Mengden ukjent består av plast som ikke var identifiserbar, og miks består av uidentifiserbar plast. Fiskegarn og tau har blitt utelatt fra denne sammenstillingen. 30 % av total mengde avfall som ble samlet inn var garn eller tau. Disse enhetene er laget av plast (hovedsakelig PP), men plasttypen varierer og identifikasjon av disse var ikke prioritert. 20/58

21 5.1.1 Materialtype fordelt på område Figurene under viser hvilke materialtyper som dominerte på de ulike stedene hvor strandavfall ble sortert. Felles for alle områdene er at plast dominerer. Håøya har størst andel enheter som ikke er laget av plast og en høy andel farlig avfall. På Håøya ble det funnet en del impregnert trevirke som klassifiseres som farlig avfall som utgjør den store andelen i vektprosent. Avfallet på yttersiden av Lofoten bestod av mange lette gjenstander laget av plast. Til sammenligning har avfallet på innersiden av Lofoten større andel av andre materialtyper, ofte tunge materialer. Andelen annet varierer fra område til område. Dette er sammensatte produkter, som for eksempel dekk med felg, eller hvor materialtypen er ukjent. 100 % Materialtype fordelt på område (vekt) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Askøy Håøya Kristiansund Lofoten (innsiden) Rauer Lofoten (yttersiden) Vesterålen Jeløy Tekstil 0,6 % 0,3 % 1,2 % 2,6 % 3,6 % 3,3 % 2,1 % 1,7 % Papir 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,9 % 0,0 % Metall 1,0 % 1,7 % 1,0 % 2,2 % 5,1 % 2,0 % 4,4 % 4,8 % Jern 0,0 % 0,0 % 0,0 % 10,3 % 0,0 % 0,0 % 3,7 % 9,6 % Gummi 2,8 % 0,0 % 4,8 % 0,9 % 0,6 % 1,5 % 3,5 % 0,1 % Glass 1,1 % 7,2 % 0,2 % 0,5 % 0,3 % 0,7 % 0,4 % 2,0 % Farlig avfall 4,6 % 38,2 % 1,0 % 3,5 % 0,9 % 3,8 % 4,6 % 0,9 % Annet 6,8 % 3,0 % 5,9 % 17,6 % 0,0 % 15,5 % 5,4 % 1,5 % Plast 83,1 % 49,6 % 85,8 % 62,3 % 89,3 % 73,3 % 75,0 % 79,5 % Figur 10 Fordeling av materialtyper på område (vektprosent). Blir enhetene fordelt på antall, er det tydelig at plasten dominerer på alle områder. Håøya er den eneste som skiller seg merkbart ut grunnet mange enheter med glass og farlig avfall. Forskjellen på avfallet mellom innsiden og yttersiden av Lofoten er ikke synlig dersom man ser på antall enheter, men om man fordeler materialene på vekt er det stor andel tunge enheter her, blant annet jern (10,3 % mot 0,1 %). Kategorien annet har også en større andel hvis man ser på vektprosent. 21/58

22 Materialtype fordelt på område (antall) 100 % 95 % 90 % 85 % 80 % 75 % 70 % Askøy Håøya Kristiansund Lofoten (innsiden) Rauer Lofoten (yttersiden) Vesterålen Jeløy Tekstil 0,3 % 0,2 % 0,4 % 0,7 % 0,7 % 1,5 % 1,2 % 0,7 % Papir 0,1 % 0,1 % 0,2 % 0,0 % 0,2 % 0,0 % 1,4 % 0,0 % Metall 1,3 % 2,6 % 0,4 % 0,5 % 0,6 % 2,2 % 3,8 % 3,9 % Jern 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,7 % Gummi 0,1 % 0,1 % 0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 1,6 % 0,1 % Glass 0,5 % 10,7 % 0,1 % 1,7 % 0,1 % 0,4 % 0,5 % 1,3 % Farlig avfall 1,5 % 5,0 % 0,8 % 0,6 % 0,8 % 0,5 % 0,8 % 1,6 % Annet 0,1 % 2,5 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,3 % Plast 96,1 % 79,0 % 97,7 % 96,3 % 97,7 % 94,8 % 90,1 % 91,3 % Figur 11 Fordeling av materialtyper på område (prosent av antall) Uidentifiserbar plast En av de største avfallstypene som ble funnet på analysene som ble gjennomført var den uidentifiserbare plasten. Dette er små biter av plast som ikke kunne identifiseres og bli plassert under en annen kategori. Som vist ovenfor, består plastenhetene av store mengder plast som ligger under kategorien uidentifiserbar plast. En NIR skanner ble brukt til å identifisere materialtypene som kategorien uidentifiserbar plast består av. Figur 12 viser hvilke materialtyper som ble funnet blant plastbitene som ikke kunne gjenkjennes. Svart plast stod for den største kategorien (som består for det meste av HDPE og PP), tett etterfulgt av HDPE og PP. Denne fordelingen ble brukt da vi skulle finne ut hva slags type avfall de uidentifiserbare plastbitene kommer fra. 22/58

23 Materialtyper som ble funnet i den uidentifiserbare plasten 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% ABS HDPE PA PP PS PVC Svart Uidensifiserbar plast 2,8 % 39,6 % 0,1 % 11,8 % 1,1 % 0,8 % 43,9 % Figur 12 Materialtyper som ble funnet i den uidentifiserbare plasten. Ved å se på hvilke kategorier som inneholder de ulike materialtypene, kunne vi bruke den samme vektede snittet for å finne ut hvor plasten blant uidentifiserbare bitene opprinnelig kom fra. Består den gjenkjennelige svarte plasten for det meste av rør, kan man anslå at den sorte, uidentifiserbare plasten også hovedsakelig stammer fra rør. På denne måten ble dataene bearbeidet til å vise hvilke produkter den uidentifiserbare plasten stammer fra (Figur 13). 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Fordeling av uidentifiserbar plast på avfallstype Figur 13 Fordeling av uidentifiserbar plast på avfallstype. Fordelingen viser at den uidentifiserbare plasten består hovedsakelig av de 10 kategoriene som vises i Figur 13. Disse kategoriene tilsvarer 99,1 % av den uidentifiserbare plasten. Kategoriene som vises her er alle produkter som det er stort omfang av ellers i avfallet. 23/58

24 Utfordringen med å bruke en slik fremgangsmåte og anta at fordelingen av materialtyper og produkter blant den uidentifiserbare plasten er lik de gjenkjennelige produktene, er at det ikke nødvendigvis stemmer. Ulike plasttyper degraderes på forskjellige tidspunkt, og noen plasttyper degraderes gjerne fortere enn andre. På denne måten kan en slik fremstilling kun være en indikasjon på hva den uidentifiserbare plasten består av. 5.2 Topp 10 i vekt og antall Basert på antall enheter, står de uidentifiserbare plastbitene for den største andelen, med over 40 % av funnene på aksjonene. Dette samsvarer med den store mengden plastmateriale funnet på aksjonene som vist i delkapittelet over. Det ble også funnet mange enheter isopor da det noen steder hadde sprukket opp i mange små biter. Dette øker andelen isopor og gjør det til en del av topp 10- listen. Det er en jevn fordeling mellom de resterende 8 kategoriene på denne listen. Kategorien annet inkluderer enheter som var vanskelige å klassifisere innen HNRs kategoriseringsskjema. Dette er ting som skumplast og andre uidentifiserbare artikler. 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 10 på topp - antall 10 på topp - vekt 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Figur på topp av alle enheter funnet (i antall og i vekt) 24/58

25 Kg/stykk Kg/stykk Fordelingen av de øverste 10 kategoriene i vektprosent på Figur 14 er mer jevn enn fordelingen på antall hvor uidentifiserbare plastbiter og isopor skilte seg ut. Isoporen bestod av mange små biter som ofte var mettet med vann, men det var også noen større biter med en vekt på over 30 kg. Uidentifiserbare plastbiter er en mindre andel av totalen på vektbasis enn isoporen, etterfulgt av tau over 50 cm. Dekk ligger på en 5. plass og dette er grunnet høy vekt per enhet. Noen dekk var store og hadde felg som gjorde at de veide opp mot 20 kg. 5.3 Enhetsvekter Enhetsvekten varierer stort mellom de ulike kategoriene. Noen enheter utgjør mye i antall, som for eksempel isopor, men som ikke vil utgjøre så mye i vektsammenheng, ca. 68,8 g/stykk i snitt. Andre enheter, som for eksempel dekk, vil det være få enheter av, men de utgjør en betydelig mengde av den totale vekten, ca. 12,17 kg/stykk i snitt. Figurene nedenfor viser snittvekten per enhet for noen kategorier. Snittvekten er vist per område for å illustrere forskjellene på avfallet, samtidig som et vektet snitt er gitt til høyre. Noen figurer viser kg/stykk, mens andre viser gram per stykk (g/stykk). En tabell med gjennomsnittlige enhetsvekter per område for ulike enheter finnes i vedlegget Askøy Håøya Jeløy Mørekysten Lofoten (innsiden) Rauer Vektet snitt Dekk 9,32 13,87 13,59 2,05 17,65 9,09 12,17 Fiskegarn 1,49 13,48 4,41 3,60 1,03 7,11 4,20 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Askøy Håøya Jeløy Lofoten (yttersiden) Vesterålen Mørekysten Lofoten (innsiden) Rauer Lofoten (yttersiden) Vesterålen Vektet snitt Fiskekasser (HDPE) 1,23 2,20 1,94 1,29 2,85 1,86 1,77 Fiskekasser (isopor) 0,55 0,94 0,30 0,49 25/58

26 g/stykk g/stykk g/stykk Figur 15 Snittvekter i kg/stykk per område for dekk, fiskegarn, fiskekasser i isopor og i hardplast (HDPE). Det ble funnet fiskenett med vekt opptil 45 kg. De fleste tunge garnene ble funnet langs Mørekysten. Det ble kun funnet et fiskegarn på Jeløy, og det var stort og tungt, hvilket forklarer den høye snittvekten fra det området. Noen dekk hadde felg, mens andre var uten felg eller var blitt revet i mindre biter Askøy Håøya Jeløy Mørekysten Lofoten (innsiden) Rauer Vektet snitt Tau over 50cm 400,5 577,0 599,7 293,8 488,7 596,2 240,8 446,3 Tau under 50cm 49,4 124,4 25,9 15,5 45,9 9,8 25, Askøy Håøya Jeløy Lofoten (yttersiden) Vesterålen Mørekysten Lofoten (innsiden) Rauer Vektet snitt Uidentifiserbar hardplast 66,5 7,7 37,4 416,2 104,5 106,8 24,5 78,9 89,7 Uidentifiserbar folie 20,7 4,9 32,2 17,5 12,6 22, Askøy Håøya Jeløy Lofoten (yttersiden) Vesterålen Mørekysten Lofoten (innsiden) Rauer Lofoten (yttersiden) Vesterålen Vektet snitt Lightere 17,2 15,9 14,2 15,2 15,2 10,0 16,7 15,2 15,4 Industriplast 196,8 41,8 300,0 109,3 162,9 372,5 244,2 151,1 Isopor 98,9 3,6 48,7 55,4 66,9 70,2 282,4 147,7 68,8 26/58

27 Figur 16 Snittvekter i g/stykk per område for tau, uidentifiserbar plast, lightere, industriplast og isopor. Snittvekten på tau varierte stort fra område til område. Noen lange tau var veldig store og tykke mens andre var tynne. Snittvekten på korte tau varierte like mye mellom områdene av samme grunn. Det ble funnet mange store, tunge uidentifiserbare gjenstander langs Mørekysten hvilket er grunnen bak den høye snittvekten for uidentifiserbar hardplast. På Håøya ble det funnet en del hardplast, men alle bitene var små. Snittvekten for uidentifiserbar folie varierte også, med store enhetsvekter på Askøy, Jeløy og Lofoten (innsiden), områder hvor avfallet var møkkete og dekket av jord. Snittvekten på lightere var jevnt fordelt på områdene, i motsetning til industriplast og isopor som varierte stort slik som i de andre kategoriene. Både industriplasten og isoporen kunne variere på størrelsene og dermed ha ulike vekter. 5.4 Kilder Fordeling av avfall på utslippskilde Å kategorisere avfallet etter kilde var krevende. Mange produkter er vanskelige å identifisere eller har flere mulige kilder. For selv om isopor ofte brukes i bøyer og flottører, men blir det også brukt i fiskerinæringen, byggeindustrien og i andre industri. Husholdningsflasker og kanner kan stamme fra personlig forbruk, men blir også brukt i den maritime sektoren. For å imøtekomme dette fordeler HNR noen av de viktigste avfallstypene på kilde, basert på erfaring de har tilegnet seg i felten (Tabell 31). Total mengde olje- og bensinkanner som blir samlet inn blir for eksempel fordelt på fiskeri og maritimt (50 %), personlig forbruk (30 %) og industri og næringsavfall (20 %). Tabell 3 Fordeling av noen typer avfall per kilde (bearbeiding av innregistrerte data hos HNR). Enhet Fiskeri og maritimt Personlig forbruk Industri og næringsavfall Isopor 60 % 10 % 30 % Husholdningsflasker og -kanner 40 % 60 % Olje og bensinkanner 50 % 30 % 20 % Pakkebånd og strips 80 % 20 % Presenning 40 % 10 % 50 % Uidentifiserbare plastbiter 25 % 50 % 25 % 27/58

28 For å redusere mengden avfall som havner under kategorien ukjent, har vi brukt HNRs fordeling av avfall på utslippskilde på avfallet som ble analysert i dette prosjektet. Denne fordelingen er basert på erfaringsbasert gjetning. Diskusjoner rundt utslippskilder gir et tydelig inntrykk av at erfaringene knyttet til kildefordelingen for avfallstypene varierer stort. I spørreundersøkelsen i forbindelse med SAM-samlingen (se kapittel 7.2, side 38) ble deltakerne forespurt om hvordan avfallskategoriene burde fordeles basert på deres erfaringer. Resultatene på Figur 17 viser at det er stor variasjon om hvor folk tror avfallet kommer fra. Figur 17 Erfaringsbasert gjetning på hva utslippskildene er til noen viktige avfallstyper. %-fordelingen viser gjennomsnittet av hva folk mener er kilden til avfallstypen. Det er til dels store forskjeller mellom fordelingen benyttet i bearbeidingen av innrapporterte data av HNR i Tabell 3, og hvordan deltakerne på SAM-samlingen mener avfallet skal fordeles på kilde. Disse kategoriene er utgjør en stor andel av ryddeavfallet, både i antall enheter og i vekt. Av den totale vekten avfall analysert, 4369 kg, stod disse 5 kategoriene for 1388 kg, altså 31,7 %. Og av antall enheter analysert, , stod disse 5 kategoriene for enheter, altså 70 %. Det er store mengder avfall som skal fordeles på kilder uten tilstrekkelig faktagrunnlag, og det kan medføre at den endelige fordelingen av avfall på utslippskilder blir veldig ulik det den er i realiteten. Ved å bruke fordelingen til HNR har avfallet som hadde flere utslippskilder blitt fordelt på disse. Der hvor kilden ikke var mulig å identifisere, ble avfallet plassert under kategorien ukjent. Størrelsen på denne kategorien avhenger av om man fordeler avfallet basert på vekt eller antall enheter. Ukjent - kategorien består blant annet av dekk, diverse artikler av glass eller metall, rør og farlig avfall. Figur 18 viser at under fordelingen av avfallet på antall enheter består den ukjente av kun en liten andel av totalen. Det var få artikler som ikke kunne identifiseres og fordeles på utslippskilde. Fordelingen på vekt derimot viser en større andel ukjent. Dette er fordi disse enhetene i snitt ofte hadde større masse og var tyngre i vekt. 28/58

29 % fordeling (antall) Ukjent 3,9 % Fiskeri og maritimt 31,2 % Personlig forbruk 48,6 % Hygiene og sanitærartikler 0,7 % Industri og næringsavfall 15,6 % % fordeling (vekt) Ukjent 16,3 % Personlig forbruk 22,6 % Fiskeri og maritimt 49,2 % Industri og næringsavfall 11,9 % Hygiene og sanitærartikler 0,0 % Figur 18 Kildefordeling av avfallet basert på antall enheter og vekt. Figurene viser at fordelingen på kilde varierer stort om man evaluerer fordelingen basert på vekt eller antall enheter. Avfall fra personlig forbruk er den største synderen i antall enheter med 48,6 %, etterfulgt av avfall fra fiskeri og maritime sektoren med 31,2 %. Avfall med ukjent eller udefinerbar opprinnelse er bare 3,9 % av total antall enheter avfall. Vektfordelingen viser et annerledes bilde, hvor fiskeri og maritimt er den største andelen med ca. halvparten av vekta (49,2 %). Det er flest enheter som stammer fra personlig forbruk, mens på vektbasis utgjør dette kun 22,6 % av totalen. Dersom HNRs kildefordeling ikke hadde blitt brukt på å fordele noen avfallstyper på kilde, hadde disse avfallstypene havnet under kategorien ukjent, fordi kilden ikke kunne klassifiseres. Da hadde den ukjente andelen vært mye større både basert på antall enheter (58,1 %) og basert på vekt (53,6 %). Denne fordelingen har dermed mye å si for hvordan kakediagrammene ovenfor ser ut og fordelingen av kilder på avfallet. 29/58

30 Antall drikkeflasker 5.5 Drikkeflasker og -bokser Til sammen ble det funnet 1425 drikkeflasker i de områdene vi sorterte avfall. Ved å se på fordelingen av norske og utenlandske drikkeflasker per område (Figur 19 og Figur 20) er det tydelige at flasker av norsk opprinnelse dominerer på de strendene som ligger nærme store byer. Askøy, Håøya og Jeløy har størst andel flasker med norsk opprinnelse og dette er strender som er i nær tilknytning til storbyer eller ligger på innsiden av en øy. Kristiansund, Rauer og strendene på Lofoten er alle dominert av utenlandske flasker. Avfallet på disse områdene bærer preg av å være langreist og er ikke like dominert av avfall fra norske forbrukere. Den store mengden flasker på yttersiden av Lofoten er dominert av utenlandske flasker. Det er langt færre flasker funnet på innsiden av Lofoten, selv om de utenlandske flaskene dominerer her også. Avfallet fra Mørekysten er samlet inn fra flere strender i området og det kan forklare grunnen til at fordelingen mellom opprinnelse er ca. 50/50. I sorteringen av flaskene var det en liten andel flasker. som ikke var identifiserbare som hverken norsk eller utenlands. Noen flaskedesign er felles for Skandinavia, og uten etikett eller kork er det vanskelig å vite nøyaktig hvor de kommer fra. Disse flaskene ble registrert som ukjent Askøy Håøya Kristian -sund Lofoten (innsiden) Rauer Lofoten (yttersiden) Vesterålen Ukjent Utenlands Norsk Norsk ombruk Jeløy Figur 19 - Fordeling av opprinnelse av drikkeflasker fordelt på område. 30/58

31 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Askøy Håøya Mørekysten Lofoten (innsiden) Rauer Lofoten (yttersiden) Vesterålen Ukjent 17,9 % 0,0 % 13,2 % 10,3 % 6,4 % 7,6 % 3,2 % 29,5 % Utenlands 22,2 % 14,3 % 50,8 % 75,9 % 79,0 % 80,1 % 52,1 % 11,4 % Norsk 59,9 % 85,7 % 36,0 % 13,8 % 14,6 % 12,3 % 44,7 % 59,1 % Jeløy Figur 20 - %-fordeling av opprinnelse av drikkeflasker fordelt på område. Figur 21 viser gjennomsnittlig fordelingen av kilde på disse flaskene i denne analysen hvor mye som kommer fra Norge og hvor mye som kommer fra utlandet. 61 % av alle drikkeflaskene som ble funnet i denne analysen var av utenlands opphav. Ca. 29 % av flaskene som ble funnet kom fra Norge, hvorav 12 % av disse var ombruksflasker. Drikkeflasker (ukjent) 10 % Drikkeflasker (norsk, ombruk) 12 % Drikkeflasker (norsk, engangs) 17 % Drikkeflasker (utenlands) 61 % Figur 21 Fordelingen av norske og utenlandske PET drikkeflasker på antall. Figur 22 viser samlingen av drikkeflasker per tonn avfall samlet inn på de ulike områdene hvor avfall ble samlet inn. Konsentrasjonen av drikkeflasker er høyest langs Mørekysten og på Rauer. Hvor i snitt et tonn avfall ville inneholde over 1000 drikkeflasker. Strandavfall langs yttersiden av Lofoten inneholdt flere drikkeflasker enn avfallet som ble plukket på innsiden. 31/58

32 Stykk Askøy Håøya Møre-kysten Lofoten (innsiden) Lofoten (ytter-siden) Rauer Vester-ålen Jeløy Figur 22 Drikkeflasker per tonn avfall samlet inn på de ulike stedene. Bilde 2 Norske drikkeflasker funnet ved Mørekysten. Totalt ble det funnet 134 drikkebokser i metall. Trolig vil de fleste drikkeboksene som havner i sjøen synke til havbunnen. På dykkeraksjoner er det derfor ofte større mengder drikkebokser som blir funnet. De funnene som ble gjort på de aksjonene hvor vi deltok var fordelt ganske jevnt mellom norske og utenlandske bokser. 32/58

33 Antall Askøy Håøya Mørekysten Lofoten (innsiden) Rauer Ukjent Utenlands Norsk Jeløy Figur 23 - Fordeling av opprinnelse av drikkebokser fordelt på område. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Askøy Håøya Lofoten (yttersiden) Vesterålen Mørekysten Lofoten (inn-siden) Lofoten (yttersiden) Rauer Vester-ålen Jeløy Ukjent 13,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Utenlands 18,2 % 15,4 % 23,8 % 0,0 % 66,7 % 73,5 % 28,6 % 61,8 % Norsk 68,2 % 84,6 % 76,2 % 0,0 % 33,3 % 26,5 % 71,4 % 38,2 % Figur 24 - %-fordeling av opprinnelse av drikkebokser fordelt på område. 33/58

34 6 Sammenligning med andre analyser 6.1 Hold Norge Rent Fordeling av avfallet på materialtype Hold Norge Rent opplyser om store mengder plastavfall, 86 % (isopor/eps og tauverk). Dette er en noe lavere verdi enn i vår analyse hvor plasten var ca. 95 % av avfallet. Det ble rapportert om store mengder jern og metall funnet i HNRs rapport (8,5 %), sammenlignet med analysen vår hvor jern og metall var 1,6 % av avfallet. Det er mulig noe av metallet og jernet hos HNR er farlig avfall, og at kategoriene jern og metall og farlig avfall kan samles. Tabell 4 Fordeling av avfallet på materialtype i HNRs statistikk og i dette prosjektet. Materialtype Hold Norge Rent (% fordeling, antall enheter) Mepex (% fordeling, antall enheter) Plast (inkl. isopor) 86,0 % 94,8 % Gummi 0,5 % 0,3 % Farlig avfall (inkl. EE-avfall) 0,4 % 1,2 % Jern og metall 8,5 % 1,6 % Tekstil 0,5 % 0,6 % Glass 2,5 % 1,1 % Papp 0,5 % 0,2 % Annet 1,0 % 0,3 % 34/58

35 på topp (antall) De 10 avfallstypene det ble funnet mest av i databasen til HNR står listet i tabellen under sammen med resultatene fra dette prosjektet. Uidentifiserbare plastbiter råder på toppen i begge tabellene, men forskjellen i andelen er stor. Mange av de sammen kategoriene finnes i begge sammenstillingene, men 5-vis andel er ulik. Kategorier som sigarettsneiper, bomullspinner og plastposer var det lite å finne av blant avfallet vi analyserte. Tabell 5 HNRs 10 på topp-liste med tilhørende informasjon om hvilken rangering det fikk i vår statistikk. 10 på topp (antall) - Hold Norge Rent Rangering Kategori %-vis fordeling Mepex rangering %-vis fordeling Mepex 1 Uidentifiserbare plastbiter 17 % 1 45 % 2 Tau under 50 cm 13 % 7 3 % 3 Drikkeflasker og bokser 11 % 3 6 % 4 Isopor 10 % 2 22 % 5 Lokk/Korker/Drikkeboksringer 5 % 9 2 % 6 Plastposer 4 % 16 1 % 7 Tau over 50 cm 4 % 5 3 % 8 Bomullspinner 4 % 14 1 % 9 Pakkebånd/strips 3 % 11 2 % 10 Sigarettsneiper 3 % 21 1 % Tabell 6 Mepex 10 på topp-liste med tilhørende informasjon om hvilken rangering det fikk i HNRs statistikk. 10 på topp (antall) - Mepex Rangering Kategori %-vis fordeling HNR rangering %-vis fordeling HNR 1 Uidentifiserbare plastbiter 45 % 1 17 % 2 Isopor 22 % 4 10 % 3 Drikkeflasker og bokser 6 % 3 11 % 4 Husholdningsflasker og - 5 % 13 2 % kanner 5 Tau over 50 cm 3 % 7 4 % 6 Matemballasje/takeaway 3 % 11 3 % 7 Tau under 50 cm 3 % 2 13 % 8 Industriplast 2 % 25 0 % 9 Lokk/korker/drikkeboksringer 2 % 5 5 % 10 Pakkebånd og strips 2 % 9 3 % Som nevnt tidligere er det ikke alltid at registreringsskjemaene til HNR blir fylt ut systematisk. Det er få detaljerte registreringer. Det er også mulig at noe avfall er lettere å huske enn annet avfall. Da de frivillige strandplukkerne ofte registrerer avfallet i etterkant og ikke mens ryddeaksjonene foregår, er det gjerne lettere å minnes hvor mange flasker, korker, bomullspinner og tau man plukket, enn å skille industriplasten fra matemballasje for eksempel. Av denne grunn kan man stille spørsmål om 35/58

36 topp-10 listen til HNR er til å stole på. På en annen side så består analysen i dette prosjektet kun av et utvalg strender og aksjoner, og avfallet fra disse stedene var gjerne ikke representativ for resten av Norge. 6.2 OSPAR OSPAR strendene blir ryddet flere ganger i året og avfallet blir analysert og sortert. Tabell 7 viser total mengde artikler samlet inn på Ytre Hvaler fra Antall artikler er fordelt på materialtype og fordelingen av disse materialene er opplyst som en prosent av totalen. Fordelingen mellom materialtypene er veldig lik mellom OSPAR sine registreringer og sammensetningen av avfallet som ble sortert i dette prosjektet. Andelen plast er litt høyere i OSPAR sitt datagrunnlag. Kategorien annet er høyere for Mepex da den inkluderer bearbeidet trevirke, som er en egen kategori i OSPAR. Tabell 7 Sammenligning av innsamlede mengder fra OSPAR (i antall). OSPAR Antall OSPAR % fordeling MEPEX Antall Mepex % fordeling Plast ,96 % ,82 % Gummi 177 0,22 % 81 0,27 % Tekstil 540 0,67 % 192 0,63 % Papir og papp 154 0,19 % 67 0,22 % Trevirke (bearbeidet) 628 0,77 % Metall 233 0,29 % 438 1,45 % Glass 100 0,12 % 339 1,12 % Annet 632 0,78 % 450 1,49 % SUM % % 6.3 Nordic Ocean Watch Figur 25 viser de 9 plastartiklene som utgjør størst andel av funnene til Nordic Ocean Watch (NOW) i vektprosent. På de aksjonene som ble utført i 2017 ble det funnet mest tau, gran, liner og not med en andel på 55 %. I vår analyse er disse kategoriene skilt, men dersom de samles, blir det totalt 30 %. Hardplast og myk plastemballasje er på henholdsvis 15,3 % og 9,8 % i NOW statistikken. Siden vårt kategoriseringssystem er ulik det som er brukt i NOW, er det ikke mulig å sammenligne alle kategoriene. Eksempelvis er det ukjent hva som inkluderes i kategorien hardplast, om det er flere elementer enn uidentifiserbare plastbiter som vi har brukt. Den største forskjellen ligger i mengden isopor funnet. Dette er den største andelen i vektprosent fra vår analyse med 15 %, mens fra innsamlingen til NOW kun er 2,5 % av mengden plast funnet. 36/58

37 Top 9 artikler av plast funnet i 2017 (Nordic Ocean Watch), vektprosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 25 Sammensetningen av de 9 plastartiklene som utgjør størst andel av funnene i vektprosent i 2017 (Nordic Ocean Watch). 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Topp 10 artikler av plast (Mepex), vektprosent Figur 26 Sammensetning av de 10 plastartiklene som utgjør størst andel av funnene i vektprosent. 37/58

38 7 Workshop og resultatformidling 7.1 Interesse og medieoppslag Mepex kontaktet lokalaviser og TV i de områdene hvor avfallanalysene ble gjennomført, med mål om å vekke lokalt engasjement, formidle hva man finner på strendene, hvor mye det er, og hvor det kommer fra. Interessen var upåklagelig. Oppslagene er å finne i vedlegg Workshop Hold Norge Rent konferansen som ble holdt på Voksenkollen i Oslo 6-7 februar 2018 ble etterfulgt av årets første SAM-samling samarbeidsarenaen for aktører som arbeider mot marin forsøpling. På denne samlingen presenterte Mepex resultatene fra prosjektet og holdt en workshop for de 40 deltakerne som var tilstede. Bilde 3 På Hold Norge Rent konferansen hadde Mepex laget en utstilling som ble fotografert til en artikkel i Dagens Næringsliv. 4 Workshopen skulle engasjere deltakerne til å diskutere utfordringer og problemer rundet dagens strandryddeordning og den ønskede opplevelsen av strandrydding i fremtiden. Det ble blant annet diskutert hvor det mangler kunnskap hen. Hvilken kunnskap som savnes i planleggingen av en ryddeaksjon, hvilken kunnskap som savnes i feltet og hvilken kunnskap som savnes i utarbeidelsen av tiltak mot marin forsøpling. Spørsmål som ble diskutert: /58

39 - Hvilke tiltak skal prioriteres? - Hvilke kompetansebehov trenger en koordinator? - Hva slags kompetansebehov trenger strandrydderne? o Hvor skal det ryddes? I forkant av workshopen ble det sendt ut en spørreundersøkelse til deltakerne i SAM samlingen. Spørreundersøkelsen ble også lagt ut på Facebook-gruppa 2-minutters strandrydding Norge. Undersøkelsene gikk ut på å svare på spørsmål hvor respondentens erfaring av marint avfall var grunnlaget for svarene. Spørsmål som ble spurt: - Hva er det verste avfallet? - Hva er de viktigste utslippskildene? - Hvem er de viktigste utslippskildene for noen typer avfall? - Hvor kommer drikkeflaskene fra? - Hva er de viktigste tiltakene? - Hvilke kunnskapsbehov har vi? - Vektvurdering av sekker med ulike typer avfall - Spørsmål rundt innrapportering til Hold Norge Rent Resultatene av denne undersøkelsen finnes i vedlegg 9.3. Resultatene både fra workshopen og spørreundersøkelsen er viktige i videreføringen av prosjektet. 39/58

40 8 Drøfting 8.1 Forventninger til sammensetningen av avfallet Det var forventet at sammensetningen av avfallet på norske strender varierer basert på nærhet til befolkede områder, samt beliggenheten i forhold til den nordatlantiske strømmen. Vi ventet at det ville finnes mer norsk avfall på de strendene som ligger på innsiden av skjær og øyer hvor det finnes befolkede kystbyer, enn på utsiden av disse stedene, eller på områder som er mindre befolket. Avfall langs innenlands kystområder vil gjerne være mer preget av norsk forbrukeravfall eller husholdningsavfall enn de områdene som er mer direkte utsatt for de store havstrømmene. Vi ventet å finne flere utenlandske drikkeflasker på de utsatte områdene. Vi ventet også å finne mer fiskerirelatert avfall nord for Bergen, og mindre av det i Oslofjorden. Det ligger et oppdrettsbelte rundt Kristiansund og Ålesund så det var naturlig å tenke at det ville finnes mer avfall fra oppdrettsanlegg på strendene i disse områdene. 8.2 Opplevelse av kategorisering av avfall jfr. HNR-registreringer Det ble tidlig valgt å bruke HNR-metoden til klassifisering og kategorisering av avfallet. Dette er den mest utbredte metoden som blir brukt av flest mennesker i Norge i dag. Allerede på den første analysen hadde vi utfordringer med en del avfallstyper som ikke kunne kategoriseres på en enkel måte. Det er til sammen kun 52 kategorier som avfallet kan føres inn under, og det var mange produkter som det var krevende å plassere i eksisterende kategorisering. Et eksempel på dette er bøtter. Dette er et produkt som det ble funnet en del av, men som det ikke fantes noen kategori for, og heller ikke noen kategorier som minnet om dette produktet. Det eneste stedet denne kategorien kunne plasseres ved bruk av det originale skjemaet var under uidentifiserbar plast. Siden flere produkter kan legges inn under kategorien uidentifiserbar plast havner det mye identifiserbart i denne gruppen. Det resulterte i en utvidelse med en tredje kategorisering av avfallet (i tillegg til kategori og kilde), en rekke underkategorier av de 52 kategoriene som finnes allerede. Dette bidro til å utdype statistikken og forebygge tap av registreringer av disse produktgruppene. Dette ville imidlertid utgjøre en ytterligere komplisering av innrapporteringene for strandryddere som ikke nødvendigvis er hensiktsmessig. Samtidig som flere identifiserbare produkter havner på feil kategori, er det vanskelig å identifisere kilden til noen produkter. Kanner og dunker (5-25l) brukes av privatpersoner, men også av marinaer, fiskerinæringen og andre næringer. Det er i de fleste tilfeller ingen synlige tegn på produktet som kan fortelle om opphavet eller om hvem som brukte produktet før det havnet på avveie. Som nevnt tidligere gjør HNR en fordeling av de viktigste avfallstypene, men det er flere typer avfall som har flere kilder. Denne fordelingen baserer seg henholdsvis på erfaringen til noen nøkkelpersoner. En slik fordeling av noen store produktgrupper som står for en stor del av avfallet gjør at andelen avfall fra hver kilde endrer seg betraktelig. De fem produkttypene som fordeles står for 1388kg (31,8 %), eller enheter (70,2 %) av total mengde avfall i denne analysen. Hvordan denne andelen fordeles vil ha stor påvirkning på den endelige kildefordelingen. Å fokusere på kilde gjør statistikken mer usikker enn om fokus er rettet mot produktet. Produktet forteller hva det tidligere ble brukt til, uavhengig av kilde, og fokus kan rettes mot bruksområdene direkte for å stanse at lignende produkter havner på avveie i fremtiden. 40/58

41 8.3 Sammenligning med andre analyser Det er mye sammenfallende resultater med annen statistikk som finnes på marint avfall i Norge. Materialsammensetningen av avfallet sammenlignet med OSPAR stranda er veldig lik, med størst andel plast (96,7 % og 94,8 %) som er den største ulikheten. De andre materialtypene samsvarer mer. Fordelingen på materialtype sammenlignet med HNR sin database er mer avvikende, hvor plasten kun tilsvarer 86 % sammenlignet med vår statistikk på 94,8 %. Her preger de andre materialtypene mer av avfallet, spesielt jern og metall, og glass. 8.4 Omregning fra stykk til kilo Statistikken som finnes om marint avfall på strendene i Norge baserer seg først og fremst på stykktall. Det har blitt registrert hvor mye avfall som har blitt funnet i antall enheter og ikke vekt. Ved å både telle avfallet og veie det er det som vist tidligere kommet frem til enhetsvekter for ulike produkttyper. Disse enhetsvektene kan da brukes på annen statistikk som er basert på antall for å regne ut hvor mye avfallet veier. En slik omregning kan da brukes for å utføre en nasjonal mengdeberegning av stykk til kilo for å estimereen mer realistisk totalvekt av innsamlet strandryddeavfall. En måte å verifisere tallene på er å bruke HNR sitt register og sammenligne totalvekten der med mengden vi får ved å bruke stykkdata på avfallet samlet inn. Ved å multiplisere antall enheter med enhetsvekten får vi et tall som oppsummerer antall kg plukket. Ved å bruke denne metoden klarer vi ikke helt å nå totalmengden som HNR har registrert at de har fått inn. HNR registrerte en total mengde på kg (en del av den totale statistikken), men ved å multiplisere antall enheter med enhetsvektene oppnår vi kun en total mengde på kg. HNR inkluderte en del kategorier som originalt ikke står oppført i deres beregninger om total mengde, men selv om vi også inkluderer disse, med gjennomsnittsvekter, når vi ikke opp i den totale mengden som HNR opplyser om. Her er det mye mulig at det er andre faktorer som spiller inn på hvorfor vi ikke kommer opp i den samme totale mengde. 8.5 Funn av drikkeflasker Over halvparten av alle drikkeflaskene som ble analysert var utenlandske. Disse ble funnet på steder som er utsatt for havstrømmene og som er mer tilgjengelig for avfall som komme langveisfra. Størst andel norske drikkevarer ble funnet på steder med nær beliggenhet til befolkede områder langs kysten eller på områder med mindre påvirkning av den nordatlantiske havstrømmen, på innsiden av skjær og øyer. En overraskende stor del av de norske drikkeflaskene bestod av norske ombruksflasker (41 %). Denne typen flasker gikk ut av produksjon i 2013 og har dermed ligget i naturen lenge, enten på land eller til havs. Datagrunnlaget fra strendene som ble ryddet i denne analysen kan brukes til analyser av avfall i fremtiden på de samme strendene for å se hvor stor del av flaskene er norske ombruksflasker. 41/58

42 9 Evaluering og innspill til mulig videre arbeid 9.1 Evaluering av prosjektet Tildelingen av tilskudd, og oppstarten på prosjektet ble forsinket og kom først etter strandryddeuka. I løpet av den uka ble det ryddet store mengder marint avfall fra strendene, noe som gjorde det noe mer krevende å finne strender med nok avfall etterpå. Hoveddelen av prosjektet ble derfor utført høsten Feltarbeidet noen steder var krevende på grunn av mangel på plass eller tid til å utføre analysen. Det var flere elementer som gjerne kunne blitt grundigere undersøkt blant annet utslippskilder men det var begrenset med tid til å gjøre dette. Samarbeidet med de andre aktørene som har knyttet seg til prosjektet har vært godt og utfyllende. Samarbeidsaktørene har tatt seg tid til å delta på prosjektet og bidra med sin kompetanse. De har sett nytteverdien av å knytte seg opp til prosjektet og vi har fått trekke på ulik spesialkompetanse på hovedkildene til marin forsøpling. Samarbeidet med nøkkelpersonell involvert i ryddeaksjonene har vært preget av god samarbeids- og bistandsvilje. Resultatene fra prosjektet stemmer overraskende godt overens med resultater fra andre analyser. Metoden som ble brukt under vår analyse var detaljert og det gjorde det mulig å bearbeide resultatene på ulike måter under sammenstillingen av datagrunnlaget. Detaljnivået i analysene og bildedokumentasjonen er svært god, og dette skal forsøkes formidles på best mulig måte i prosjektets kommende fase. Åpenhet rundt dataene er en viktig forutsetning for at alle man får på plass gode, faktabaserte og målrettet tiltak for å strupe tilsiget av marin forsøpling. 9.2 Innspill til videre arbeid Kartleggingen til nå har vært viktig, men for å utviklingen av en tilstrekkelig database med systematisk kunnskap om marin forsøpling er det viktig å hente inn marint avfall fra et bredt spekter av lokasjoner fra hele landet. Dokumentasjon er viktig for å gjøre riktige prioriteringer i både forebyggende arbeid og oppryddingsaktiviteter. Det er et stort behov for mer detaljkunnskap om sammensetningen av og kildene til marin forsøpling. Dokumentasjon av utslippskildene bør i langt større grad trekkes inn i dialogen mellom myndigheter og næringsliv. Vi har gjort oss noen erfaringer som vi tar med oss inn i videre arbeid: Erfaring Tiltak i videreføring av prosjektet Analyse- lokasjon Erfaring fra tidligere arbeid var at analysene ofte hadde begrenset med tid og plass, så datafangsten måtte begrenses til ytre rammer og en sluttstrek ble ofte satt selv om det var mer interessant informasjon og data som kunne vært registrert. Vi hadde blant annet behov for mer tid til å gjøre grundigere analyser av en rekke plastprodukter, Ved å ha bedre tid og plass til å utføre analysen kan man bruke mer tid på å ta vare på delprøver, avvente kvalifisert fagpersonell, osv. Detaljerte plukkanalyser kan bli gjennomført og et forenklet laboratorium kan etableres for bedre analyser av plast. Antall analyser innenfor tilgjengelige midler er dessuten 42/58

43 uidentifiserbare plastbiter og isoporbiter, for å bedre kunne kategorisere disse i henhold til blant annet produkttype og opprinnelse. kritisk for god statistikk. Prioritere gode, men mindre utvalg. Ytterligere lokasjoner Det er også behov for mer informasjon om avfallet som ligger på havbunnen. Dykkeraksjoner med oppsamling av marint avfall på havbunnen vil gi erfaringer med hva slags type avfall det er som finnes der. Her er det en lang rekke problemstillinger som må adresseres, men først og fremst så må havbunnen kartlegges i havn og i nære områder med mye menneskelig aktivitet. Det er dessuten behov for mer analyse av avfall fra innenlands innsjøer og vassdrag. Økt fokus på avfallstilgang fra dykkeaksjoner, samt aksjoner fra vassdrag, elver og innsjøer innenlands. Det er tidkrevende å gjøre analyser på store avfallsmengder. Gode og representative, men små utvalg fra et større antall aksjoner er bedre enn store utvalg fra få aksjoner. Antall analyser innenfor tilgjengelige midler er kritisk for god statistikk. Prioritere gode, men mindre utvalg. Kontakt personer Nytten i å ha kontaktpersoner fra aksjoner med lang erfaring og stort engasjement for prosjektet var uvurderlig Samarbeid med profesjonelle og engasjerte strandryddere. Planlegge godt og få til gode løsninger. Mindre utvalg fra et større antall aksjoner stiller store krav til kontaktpersonens evne til å gjøre gode og representative utvalg. Utvalgsstørrelse Sedimentprøver Sedimentprøver på aksjonslokasjonene kan gi oss utvidet informasjon om lokasjonens tilstand. Det er behov for mer kunnskap om hva som ender i havet/på strendene. Kunnskap om produkter, kilder, miljødata, gjenvinningspotensiale og årsaker som blir lagt i en åpen database tilgjengelig for alle er et mål. Slik data kan sammen med tilhørende karakterisering av stedet avfallet ble hentet fra, tidspunkt, værforhold, bilder mv bidra til å gi kunnskap om hva slags type avfall man kan forvente å finne langs de ulike strendene i Norge. Sammen med kunnskapsbasen og andre datakilder bør det utarbeides nøkkeltall for marin forsøpling med mer detaljert informasjon om kilder, samt at det gjøres nasjonale beregninger og analyser på mengder, kilder, mv. 43/58

44 Utvikling av en nasjonal database bør skje over tid basert på systematiske registreringer over flere år og gi grunnlag for å vurdere trender. Utarbeidelsen av en slik database bør basere seg på flere detaljerte analyser hvor avfallet sorteres, karakteriseres, måles og veies. Det kan være aktuelt å analysere og vurdere størrelse, romvekt og areal, i tillegg til antall enheter og vekt som var hovedfokuset i prosjektet i Volum er spesielt aktuelt for lette avfallstyper som isopor og folie. Arealmåling av folie kan også gi grunnlag for etablering av nøkkeltall for det. Videre kan det være aktuelt å vurdere å etablere ulike smussfaktorer for folie for å korrigere for fuktig organisk materiale som følger med, avhengig av karakteristikken på lokasjonen. Hold Norge Rent utarbeider hvert år strandrydderapporten som gir data om resultater fra strandrydding. Dette er den viktigste kilden til informasjon og kunnskap om hva man finner i ryddeaksjonene, hvor det kommer fra, osv. For videre arbeid vil det være aktuelt å vurdere forenklinger i registrering og innrapportering for strandplukkere, basert på utfordringer i dagens dataregistrering. Strandrydderne kan foreta enkle registreringer i felt, som sammenstilles med detaljerte analyser fra en nasjonal database. I praksis kan det redusere arbeidsomfanget med alle registreringer og tellinger i felt og frigi mer tid til strandrydding. Det er på samme tid behov for bedre mengderegisteringer av alt strandryddeavfall. I dag blir vekten normalt rapportert av strandryddere basert på relativt grove anslag. Det er ingen system for spesifikk registrering av strandryddeavfallet når det leveres til et avfallsanlegg. Det kan være grunnlag for å vurdere nye rutiner for å fange opp vektdata for strandryddeavfall via kommunale og private aktører som tar imot avfallet. Dette vil kunne gi mer informasjon og kunnskap om det herreløse avfallet. Formidling av kunnskapen som innhentes til aktuelle målgrupper er en viktig del av det forebyggende arbeid, både overfor produsenter, bransjer og privatpersoner. Formidlingen vil bidra til at man prioriterer innsatsen på tiltak med størst viktighet for det marine miljø og tilhørende effekt. 44/58

45 10 Vedlegg 10.1 Hold Norge Rent Registreringsskjema Tabell 8 Kategoriene brukt i HNR sitt registreringsskjema med tilhørende kilder. Personlig forbruk Ballonger, Drikkeflasker og bokser, Engangsdekktøy som bestikk/kopper/tallerkener, Engangsgriller, Glassflasker, Husholdningsflasker/kanner som såpe/matolje, Klær og tekstiler, Leker og smokker, Lightere, Lokk/korker/drikkeboksringer, Matemballasje/take-away, Plastposer, Sigarettsneiper og snus, Sko, Snus- og røykpakker, Sugerør og rørepinner Fiskeri og maritimt Agnemballasje/bokser, Bøyer og flottører, Fiskegarn, Fiskekasser/isoporkasser, Fiskekroker, Fiskesnøre, Olje- og bensinkanner, Tau over 50 cm, Tau under 50 cm, Teiner Industri og næringsavfall Armeringsfiber, Byggematerialer/behandlet trevirke, Landbruksplast, Papirposer, Plastpelletts (råplastkuler/nurdles), Sprengkabler/skyteledning Hygiene og sanitærartikler Bind og tamponger, Biomedier/rensefiltre, Bleier, Bomullspinner (qtips), Emballasje til hygieneart. som linser/tamponger/kondomer, Kondomer, Sprøyter og sprøytespisser, Våtservietter Annet Batterier, Bildeler, Dekk, Elektriske artikler, Hvitevarer, Isopor (biter over 5 cm), Lyspærer, Malingsspann o.l., Oljefat, Pakkebånd og strips, Paller, Patronhylser, Presenning/plastduker, Uidentifiserbare plastbiter 10.2 Områdene Tabell 9 Kommentarer til områdene hvor avfall ble sortert Område Jeløy Kommentar Stor andel fiskerirelatert avfall i vekt, på grunn av store mengder isopor. Bar preg av å ha ligget lenge og mye av avfallet var dekket av jord. Askøy Store mengder jord og annet finstoff på avfallet som satt fast i isoporen, tau og folien eksempelvis. Mye av isoporen hadde vekst av biologisk materiale på seg og var ofte mettet med vann. Store mengder folie blant avfallet. 45/58

46 Mindre uidentifiserbar plast her enn andre steder. Rauer Bar preg av å ha ligget lenge. Mange enheter som tydelig var gamle - materialet var så porøst og sprakk ved berøring. Generelt få artikler som så ut til å være nye. Lite folie og matemballasje, muligens knyttet til røffe værforhold. Mørekysten Store mengder isopor og skumplast, industriplast, garn og tau. Lofoten Avfall fra både innersiden og yttersiden av Lofoten ble analysert og her var det tydelig forskjell på hva slags avfall som blir funnet. Yttersiden: - Har veldig stor andel ukjent i antall, mest på grunn av den store andelen uidentifiserbare plastbiter. - Avfallet inneholdt langt mye mer isopor enn innersiden. - Det ble også funnet mange flere bøyer og flottører og drikkeflasker, og spesielt mange utenlandske drikkeflasker. Innersiden: - Har veldig stor andel artikler til personlig forbruk, mest på grunn av mye folie. - Det ble funnet mer industriplast, matemballasje og take-away produkter på innsiden av Lofoten enn på yttersiden - Store funn av pakkebånd og strips, noe som kan tyde på at mye av det kommer fra landbaserte næringer. - Stor mengde fiskegarn og tau, både over og under 50 cm Enhetsvekter Snittvekter for noen sentrale kategorier funnet på strendene i Norge fordelt på område. Et vektet snitt finnes i kolonnen på høyre side. Etter navnet på kategorien står det hvilken enhet vekta er oppgitt i. Askøy Håøya Jeløy Mørekysten Lofoten (innsiden) Rauer Lofoten (yttersiden) Vesterålen Vektet snitt Dekk (kg) 9,32 13,87 13,59 2,05 17,65 9,09 12,17 Fiskegarn (kg) 1,49 13,48 4,41 3,60 1,03 7,11 4,20 Presenning (kg) 1,07 2,10 1,31 0,83 0,34 2,90 0,89 0,97 46/58

47 Tau over 50cm (g) 400,5 577,0 599,7 293,8 488,7 596,2 240,8 446,3 Tau under 50cm (g) 49,4 124,4 25,9 15,5 45,9 9,8 25,1 Lightere(g) 17,2 15,9 14,2 15,2 15,2 10,0 16,7 15,2 15,4 Industriplast (g) 196,8 41,8 300,0 109,3 162,9 372,5 244,2 151,1 Fiskekasser (HDPE) (kg) 1,23 2,20 1,94 1,29 2,85 1,86 1,77 Fiskekasser (isopor) (kg) 0,55 0,94 0,30 0,49 Uidentifiserbar hardplast (g) 66,5 7,7 37,4 416,2 104,5 106,8 24,5 78,9 89,7 Uidentifiserbar folie (g) 20,7 4,9 32,2 17,5 12,6 22,3 Isopor (g) 98,9 3,6 48,7 55,4 66,9 70,2 282,4 147,7 68,8 Bøtter (kg) 0,464 0,330 0,332 0,520 0,373 0,512 0,430 Drikkekartong (g) 48,0 51,0 60,0 60,0 125,0 80,0 Engangsdekktøy (g) 6,0 5,0 10,0 8,0 7,0 6,0 6,0 Husholdningsflasker/kanner (g) 168,0 453,0 183,0 251,0 176,0 150,0 218,0 190,0 Klær og tekstiler (g) 98,0 19,0 604,0 164,0 156,0 485,0 254,0 269,0 266,0 Lightere (g) 17,0 16,0 14,0 15,0 15,0 10,0 17,0 15,0 15,0 Lyspærer (g) 17,0 36,0 20,0 17,0 28,0 17,0 30,0 23,0 Malingsspann o.l. (g) 208,0 180,0 310,0 200,0 257,0 Matemballasje/takeaway (g) 8,0 21,0 31,0 21,0 39,0 14,0 24,0 16,0 Olje og bensinkanner (kg) 0,090 1,600 6,208 0,133 20,730 1,250 9,258 1,541 Pakkebånd og strips (g) 3,9 13,3 6,4 3,3 5,6 6,3 5,5 5,6 Patronhylser (g) 7,0 7,5 3,0 5,0 5,6 3,8 Plastposer (g) 53,0 47,0 87,0 53,0 47,0 53,0 Rør (g) 370,0 459,0 510,0 941,0 267,0 382,0 452,0 Sko (g) 241,0 236,0 449,0 376,0 316,0 342,0 47/58

48 Snus- og røykpakker (g) 13,0 15,00 19,0 18,0 12,0 11,0 25,0 16,0 Sprengkabler (g) 4,7 1,7 4,6 4,6 4,3 Sprøyter (g) 2,6 2,6 1,7 2,5 Sugerør og rørepinner (g) 0,5 0,7 1,0 0,3 0,7 0, Resultater fra workshopen Figur 27 Workshop-deltagernes opplevelse av dagens strandrydding 48/58

49 Figur 28 Workshop-deltagernes ønskede opplevelse av fremtidens strandrydding Figur 29 Kompetansebehov for aksjonsplanleggere 49/58

50 Figur 30 Kompetansebehov for strandryddere Figur 31 Kompetansebehov for tiltaksutarbeidere 50/58

51 10.5 Resultater fra spørreundersøkelsen Figur 32 Hvem var respondentene? Figur 33 Gjennomsnittlig vektvurdering av en standard sekk med ulike typer avfal. 51/58

52 Figur 34 Innrapportering til Hold Norge Rent med dagens system. Figur 35 Hvor kommer drikkeflaskene fra? 52/58

53 Figur 36 Hva er det verste avfallet? Figur 37 Hva er de viktigste utslippskildene? 53/58

54 Figur 38 Hvilke kunnskapsbehov har vi? Figur 39 De viktigste tiltakene basert på respondentenes mening og erfaring 54/58

55 10.6 Mediedekning Bildene under er utklipp fra artikler som ble publisert i forbindelse med prosjektet. Linken til hele artikkelen finnes i fotnotene. Bilde 4 NRK Nordland hadde en artikkel på nett, samt en kort reportasje på radio hvor en av medarbeiderne til Mepex ble intervjuet om sorteringen i Lofoten. 5 Bilde 5 Tidens Krav besøkte oss i Kristiansund og skrev en lang artikkel om avfallet som ble funnet langs Mørekysten /58

56 Bilde 6 Bergens Tidende skrev en artikkel om aksjonen på Askøy som ble publisert i avisutgaven Bilde 7 NRK Østfold besøkte oss på Rauer og fikk ta del i ryddeaksjonen og observere hva som ble funnet /58

57 Bilde 8 NRK TV laget et tv-innslag fra Rauer som ble sendt på lokalnyhetene i NRK Østfold og NRK Sørlandet /58