Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, 2016

Transkript

1 Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, 2016 Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt Biofokus har våren 2016 utført overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet i Tinn og Notodden kommuner. Territoriehevdende hvitryggspett ble observert i 6 av 12 undersøkte områder. BioFokus-notat Tittel Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, 2016 Nøkkelord Telemark Tinn Notodden Hakkespett Hvitryggspett Vilt Forfatter Sigve Reiso Dato 1. januar 2017 Antall sider 11 sider Refereres som Reiso, S Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Fylkesmannen i Telemark Omslag Hvitryggspett med Tinnsjøen bak, mars Foto: Sigve Reiso ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Gjennom NOF-Telemarks regionale kartleggingsprosjekter av hvitryggspett i perioden (Solvang 2002), med spesielt stor innsats i perioden (Heggland 2004 og 2006) og egne observasjoner fra perioden (Reiso 2009, 2011, 2013), har Tinnsjøregionen i Tinn og Notodden kommuner pekt seg ut som en av Telemarks og Østlandets aller viktigste områder for hvitryggspett. Tinnsjøregionen er her definert som lisidene og de nedre dalførene rundt Tinnsjøen, samt Vestfjorddalen inn til Vemork. Heggland (2006) estimerte bestanden av hvitryggspett til å være mellom hekkende par i dette området. Påfølgende observasjoner antyder at tettheten av hekkende par virker å være helt på høyde med de aller beste fjordliene på Vestlandet, som videre regnes som de med tettest bestand av arten i Fennoskandia (Reiso 2009 og NOF avd. Hordaland 2001). Til sammenligning ligger bestandsestimatene for andre Telemarkskommuner betydelig lavere, ofte mellom 1-5 par opp til enkelte med et maksimums bestandsestimat på 10 par. Men her er usikkerhetene store, og enkelte kommuner har trolig ikke en fast hekkebestand av hvitryggspett (Sauherad, Porsgrunn, Skien, Bamble). Hvitryggspett er også ettersøkt i egnede habitat i nabokommunen Nore og Uvdal i Buskerud, men uten resultat. Med dette som bakteppe søkte BioFokus ved Sigve Reiso vinteren 2016 Fylkesmannen om tilskudd til en videre kartlegging og overvåking av hvitryggspett i Tinn, Notodden og Sauherad. Oppdraget omfatter overvåking av kjente hekkeområder/kjerneområder for hvitryggspett i Tinnsjøområdet i Tinn og Notodden kommuner. Vi håper informasjonen i rapporten kan komme til nytte i forvaltning av hvitryggspett i Telemark.

4 Hvitryggspettmiljø fra Vestfjordalen, varme løvrike lisider med mye død ved. Foto: Sigve Reiso. Metode Feltarbeid har i all hovedsak foregått i mars Se tabell 2 for feltinnsats per område og datoer hvert enkelt område er besøkt. Metoden for feltarbeidet følger den som er skissert av NOF-Telemark ved tidligere kartlegginger av hvitryggspett i regionen. Metoden kan oppsummeres som følger (etter Heggland 2006): Leveområdet for hvitryggspett er løvrike skogtyper med mye død ved. Oppleting og gjennomgang av arealer med slike skogtyper har vært det sentrale punktet i prosjektet. Feltperiode mars-medio mai. I begynnelsen av denne perioden er revirhevdingen i form av tromming på det mest aktive. Uthuling av reirhull starter ca 1. april (uthulingen tar dager) og egglegging starter ca rundt 20. april. Feltdagene startes tidlig, da hakkespettene er mest aktive på denne tiden (samt sent på ettermiddagen). Feltarbeidet kan imidlertid utføres hele dagen, ettermiddagen og kvelden. Playback, d.v.s. avspilling av lyd (tromming og varsling) er benyttet der det var praktisk og hensiktsmessig. Playback er et ganske effektivt middel for å konstatere om fuglene er til stede på en lokalitet. Alle observasjoner av hvitryggspett og andre hakkespetter er loggført og merket av på topografisk kart (M711-serien), målestokk 1: I tillegg er en del observasjoner (særlig reirfunn) avlest med håndholdt GPS. Ved siden av lokalisering og art noteres følgende data for hver observasjon: Obs. type (tromming, synsobs. etc.), antall, kjønn og oppførsel.

5 Det føres liste over befarte lokaliteter og informasjon om lokalitetenes kvalitet m.h.p. hakkespetter angis grovt. For en erfaren observatør er det mulig å gjenkjenne typiske hakkemerker etter hvitryggspett. Arten benytter ulike hakketeknikker, hvorav flere etterlater merker som neppe er artstypiske. Det er særlig så kalt dyphakking som gir typiske hakkemerker. Dyphakk innebærer dype hakkemerker uten nevneverdig barkflekking, og med varierende, men ofte lillefingertykt overflatesår i stammen. Teknikken brukes på gadd, læger og levende trær, ofte nær basis av gadd. Denne teknikken benyttes oftere av hannen enn hunnen, men selv hannen benytter andre teknikker enn dyphakking i opp mot 50 % av tilfellene (Stenberg 1998). Hakkemerker kan gi interessant tilleggsinformasjon, men skal aldri sidestilles med konkret observasjon p.g.a. usikkerhet som kan hefte ved bestemmelsen, samt den dårlige informasjonen som knytter seg til slike data (ingen informasjon om tid på år, individets territorialitet etc.) Kun hakkemerker funnet om våren og som opplagt er ferske (lys ved i såret, ferske fliser på bakken) er interessante m.h.p. å sette funnlokaliteten inn i en videre sammenheng. Dersom gamle merker brukes som argument for å anta mulig territorium, vil en lett kunne overestimere antallet lokaliteter. Gamle merker kan like godt stamme fra streifende individer om høsten eller vinteren. En bør finne ganske mange hakkemerker i et avgrenset område før det indikerer et territorium. Resultater Elleve av de 17 kjente kjerneområdene for hvitryggspett beskrevet i Reiso (2009) ble besøkt en eller to ganger våren 2016 (tabell 2). I tillegg ble ett nytt kjerneområde med territoriehevdende fugl nord for Mæl (Herbrandsrud- Kjerringkåse) funnet og registrert. Lokaliteten i Rudsgrend i Notodden lengst sør, samt lokalitetene øst for Tinnsjøen ble ikke prioritert som følge av knappe ressurser. Også flere av de besøkte lokalitetene er store med vanskelig topografi og kan derfor på langt nær sies å være godt undersøkt, noe som er en vesentlig feilkilde. Eksempel på slike store og uoversiktlige områder er Måna/Veset, Gamlenut og Presturda-Jønjiljo. I lokalitetene Gamlenut og Bjørkhaug-Tveitolii er også støy fra bykjernen på Rjukan et forstyrrende element som gjør playback vanskelig. Se kart og tabell 2 for nærmere informasjon om de enkelte lokalitetene. Undersøkelsene avdekket aktivitet fra hvitryggspett i 6 av de 12 undersøkte områdene. Observasjonene var i form av tromming og varsling kombinert med observasjon av fugl i alle områdene. Observasjonene antyder en nokså lik tetthet av fugl som vi har sett de siste 5-6 årene. Det er heller ikke påvist vesentlige negative inngrep (eks. hogst,

6 nedbygging) i noen av kjerneområdene. Gode territorier som er oversiktlige og lett registrerbare som Lyngflot og Grønskei-Mæl kirke, har av 8 år med overvåking hatt observasjoner av territoriehevdende fugl hhv. 7 og 6 av disse årene. Også Gamlenut, Bryneberget Ø, Gaustadjordet, Mæl-Håkanes og Måna- Veset virker å være ofte brukte territorier for hvitryggspett. God tetthet mellom territorier er som i foregående år også påvist i Fra det nye territoriet nord for Mæl til Bryneberget Ø langs Tinnsjøens vestside, en strekning på rundt 10 km, er det i 2016 påvist aktivitet i hele fem territorier. Dette er svært tett både i regional og nasjonal målestokk. Under i tabell 1 vises alle observasjoner av spetter i forbindelse med prosjektet i Alle observasjonene er lagt ut på Artskart. Tabell 1: Syns- og hørselsobservasjoner av spetter i Observatør: Sigve Reiso Art Kommu Dato Lokalitet ne UTM (senter) Kjønn Kommentar Hvitryggspett Bryneberget Ø Tinn 32VMM Hann Hvitryggspett Hvitryggspett Herbrandsrud- Kjerringkåse Tinn 32MM Hann Grønskei-Mæl kirke Tinn 32VMM Hann Hvitryggspett Gamlenut Tinn 32VMM Hunn Hvitryggspett Mæl -Håkanes Tinn 32VMM Hunn Hunn og Hvitryggspett Lyngflot Tinn 32VMM hann Tromming og varsling Tromming og varsling Tromming og varsling Tromming og varsling Tromming og varsling Tromming og varsling Påviste og potensielle hekketerritorier omtalt i tabell 2. Hentet fra Reiso (2011), oppdatert 2016.

7 Tabell 2: Kjente viktige kjerneområder for hvitryggspett i Tinnsjøområdet, med beskrivelser og historiske observasjoner (Reiso 2009, 2011,2012) og funn fra Lok nr. Lokalitet Kommune Hekkeområde Kommentar/beskrivelse Tidligere obs Måna-Veset Tinn Påvist 2 Gamlenut Tinn Meget sannsynlig 3 Bjørkhaug- Tveitolii Tinn Sannsynlig 4 Roi-Skeie Tinn Potensial 5 Gaustadjordet Tinn Påvist 6 Miland N Tinn Sannsynlig 7 Grønskei-Mæl kirke Tinn Meget sannsynlig 8 Mæl -Håkanes Tinn Påvist 9 Lyngflot Tinn Meget sannsynlig 10 Bryneberget Ø Tinn Meget sannsynlig Stort løvrikt område i bekkekløft og rundt kulturlandskapet på Veset. Stedvis mye død ved av selje, osp, gråor og bjørk. Også noe hassel og alm. Hakkemerker fra hvitryggspett vanlig. Trolig nokså sikker hekkelokalitet, men uoversiktlig. Svært velutviklet løvskogsområde med mye død ved av hegg, gråor, bjørk og osp. Jevnt med hakkemerker. Naturgrunnlaget tilsier meget god lokalitet for spetter. Trolig nokså sikker hekkelokalitet. Noe påvirket område med flekkvis rik løvskog og blandingsskog med mye død ved. Mest gråor, bjørk og osp. En del ferske og gamle hakkemerker. Utvidet betraktelig mot øst etter undersøkelser i Frisk-tørr løvskog med mye gråor, bjørk og hasselkratt. Mye død ved i partier. En del hakkemerker av hvitryggspett. Frodig løvskog med osp, alm, gråor og annet borealt løv. Bra med død ved. Spredt med hakkemerker. Gammelt hagemarklandskap og frodig ravineskog. Mest borealt løv, mye dødt i partier. Mye hakkemerker. Frodig boreal løvskog med osp, bjørk, gråor. Mye død ved og mye hakkemerker. Noe påvirket område med flekkvise lommer av velutviklet dødvedrik frodig løvskog. Stort totalareal veier trolig opp mot dårlig kvalitet. En del hakkemerker. Trolig nokså sikker hekkelokalitet. Frodig boreal løvskog med en del edelløv. Mye død ved av bjørk, osp, gråor og annet borealt løv. Hakkemerker vanlig forekommende. Trolig nokså sikker hekkelokalitet. Frodige raviner med gråor, bjørk annet borealt løv og noe edelløv. Noen hakkemerker Hekking av hvitryggspett i 2004 og Tromming hørt i 2007 og Sporadisk undersøkt Trolig hekkehull etter hvitrygg i bjørkegadd (MM ) fra Hunn varslet og trommet i Hann observert varslende i 2012 Undersøkt Tromming og varsling av hvitryggspett (ukjent kjønn) i Hann observert varslende i Undersøkt Fugl ikke påvist i området Par observert i Hunn i Hekkeaktivitet Tromming i Sporadisk undersøkt Aktiv tromming i Aktiv tromming i 2006, 2007, Hann obs i Hann observert varslende i Hekking påvist i Tromming hørt i 2006 og Hunn obs i 2010 og mulig hekkehull. Hann observert varslende i Observert varsling i 2005, 2006, 2007, Par i 2010, hann i Aktiv tromming i Sporadisk undersøkt Trommende par og varsling i Par obs i Aktiv tromming i Besøkt og Playback i terreng i nedre del av området. Ingen hvitryggspett Ett besøk Playback i terreng i nedre del av området. Hunn observert varslande. En del støy fra Rjukan gjør lokking vanskelig. Besøkt og Playback fra vei og noe i terreng. Ingen hvitryggspett En del støy fra Rjukan gjør lokking vanskelig. Besøkt og Playback i terreng. Ingen hvitryggspett Besøkt og Playback fra vei og noe i terreng. Ingen hvitryggspett Besøkt og Playback fra vei. Ingen hvitryggspett Besøkt Playback fra vei. Hann observert varslende i Besøkt Playback fra vei og i terreng. Hunn observert varslende i 2016 Besøkt og Playback fra vei og i terreng. Hunn og hann observert varslende i Besøkt og Playback fra vei og i terreng. Hann observert varslende i 2016.

8 Lok nr. Lokalitet Kommune Hekkeområde Kommentar/beskrivelse Tidligere obs Presturda- Jønjiljo Notodden Påvist 12 Rudsgrend Notodden Mulig 13 Bratterud- Gvammen Tinn Meget sannsynlig 14 Kåsi Tinn Meget sannsynlig 15 Skirva, nedre Tinn Mulig 16 Lauvviki Tinn Meget sannsynlig 17 Grasdalen Tinn Mulig 18 Herbrandsrud- Kjerringkåse Tinn Sannsynlig Stort område med rik løvskog og edelløvskog med mye død ved. Hakkemerker vanlig. Trolig nokså sikker hekkelokalitet. Mindre løvskogsområde med en del død ved. Boreal løvskog med osp, bjørk og gråor dominerer. Noe edelløv. En del hakkemerker. Løvrike lier rundt kulturmark. En del død ved og hakkemerker.. Løvrike lier med en del død ved. Spredt med hakkemerker. Svært velutviklet frodig boreal løvskog og edelløvskog med mye død ved. Hakkemerker vanlig. Svært gammel og velutviklet borealløvskog og edelløvskog. Mye død ved og mye hakkemerker. Godt egnet som hekkeområde. Velutviklet løvblandingsskog. Bra med død ved og en del hakkemerker. Lite areal med dødvedrik gammel hagemark/ gjengroende innmark langs nedre del av liene mot Tinnsjøen. Løvblandingsskog, mest borealt løv Hekkende par i Tromming og varsling i 2004, 2005 og Hann varslende i Hunn observert i Undersøkt i 2005, 2010 og Trommende par i Par observert i Undersøkt i 2005, 2010 og Trommende par i Lite undersøkt for hvitryggspett, kun kort besøk våren 2008, 2010 og Fugl ikke påvist i området. Undersøkt i 2007 og Fugl ikke påvist i området. Undersøkt i 2007 og Fugl ikke påvist i området. Registrert første gang i Besøkt og Playback fra vei. Ingen hvitryggspett Ikke undersøkt i 2016 Ikke undersøkt i 2016 Ikke undersøkt i 2016 Ikke undersøkt i Mye av området vanskelig tilgjengelig. Ikke undersøkt i 2016, vanskelig tilgjengelig. Ikke undersøkt i 2016, vanskelig tilgjengelig. Besøkt Playback i terreng. Trommende og varslende hann Oppsummering/konklusjon Resultatene fra overvåkingen av hvitryggspett i 2016 antyder samme tetthet og bestandsstørrelse som observert i Tinnsjøområdet de siste 10 årene. Dette bygger opp under tidligere antagelser om at området har en av Østlandets tetteste bestand av arten (Heggland 2006 og Reiso 2009, 2011, 2013). Den gode kunnskapen som vi nå sitter på om hvitryggspettens leveområder i Tinnsjøområdet, er et nyttig redskap til videre forvaltning av arten. Kartleggingen de siste 10 årene har gitt oss økt kunnskap om både populasjonstettheter og spettens bruk av sine hekketerritorier, samtidig som den kan gi oss viktig informasjon om evt. bestandsendringer. Søk etter hvitryggspett i andre potensielle landskap rundt Tinnsjøområdet er til en viss grad i alle kartleggingsårene men har etter 2009 hatt få nye observasjoner av mulige hekketerritorier. Gledelig er det derfor at undertegnede i 2016 fant et nytt velutviklet løvskogsområde med territoriehevdende fugl. Området med velutviklet løvskog er lite (ca 60 daa), og med skarpe grenser til omkringliggende barskog. Nye observasjoner i fremtiden vil vise om dette er et stabilt eller et mer tilfeldig hekketerritorie. Undersøkelser fra 2010 og 2011 antyder at tettheten av hvitryggspett raskt avtar videre sørover i Notodden og Sauherad, trolig først og fremst som følge av langt mindre gammel løvskog med tilstrekkelig dødvedkvaliteter på landskapsnivå (Reiso 2011). Det samme

9 landskapsbildet tegner seg også i Nore og Uvdal og trolig videre ned Numedalen i Buskerud, nord og øst for Tinnsjøområdet. Søk etter hvitryggspett i Nore og Uvdal i 2011 (som trolig er den kommunen med størst potensial i Numedal), ga ingen observasjoner som tyder på bestander av arten (Reiso og Hofton 2011). Tilsvarende undersøkelse med seks dager i felt i Numedal og Hallingdal i 2006 ga ingen funn av hvitryggspett (Heggland & Solvang 2006). Nærmeste kjente landskap med bestander av arten er med det Flåvatn-Bandak-Tokkeåi (Nome, Kviteseid, Tokke) og Bøelva-Seljordsvatn-Flatdal-Hjartsjå (Bø, Seljord, Hjartdal) (Artskart 2016, Heggland 2004, 2006). Områdene Gamlenut og deler av Presturda-Jønjiljo er innlemmet i verneområder, hhv. Vestfjorddalen NR og Jønjiljo NR. De resterende definerte leveområdene er ikke underlagt noe formelt vern. De er i så måte eksponert for negative inngrep som kan forringe, eller i verste fall ødelegge livsgrunnlaget for hvitryggspett. Typiske trusler pr. i dag er nedbygging, skogbruksdrift, treslagsskifte og intensiv vedhugst. For å sikre at det tas spesielle hensyn til hvitryggspett, anbefales det derfor at det lages tilpassede forvaltningsplaner for viktige hekkelokaliteter, slik som er utført for Veset-Måna området i 2006 (Heggland og Reiso 2006). Referanser Artskart Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Heggland, A., Hvitryggspett i Telemark: Resultat av inventeringer i Tinnsjø- og Bandakområdet 2003 samt oppdatert bestandsstatus. NOF-Telemark rapport Heggland, A Hvitryggspett i Telemark: Resultat av inventeringer i 2005, samt oppdatert bestandsstatus. NOF-Telemark rapport Heggland, A. og Reiso, S Undersøkelse av et territorium for hvitryggspett i Telemark med forvaltningsforslag. Siste Sjanse-rapport s. Heggland, A. & Solvang, R. Kartlegging av hvitryggspett i Buskerud i Notat Asplan Viak. 23 s. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hordaland Fuglar i Hordaland. Reiso, S Hvitryggspett i Tinn og Notodden. Viktige leveområder og nye observasjoner i perioden BioFokus-rapport Reiso, S Hvitryggspett i Tinn, Notodden og Sauherad. Overvåking og nyregistreringer i perioden BioFokus-rapport

10 Reiso, S Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjø-området, Telemark, 2012 BioFokus-notat Reiso, S. og Hofton, T.H Kartlegging av potensielle leveområder for hvitryggspett i Nore og Uvdal, Buskerud. BioFokus-rapport Solvang, R Årsberetning Prosjekt hvitryggspett Stenberg, I Habitat selection, reproduction and survival in the Whitebacked Woodpecker Dendrocopos leucotos.

11 Prosjektregnskap Prosjekt hvitryggspett, Telemark 2016 Utgifter Kjøring Feltarbeid 14 t Rapportering 5 t 2 000,00 kr ,00 kr 9 000,00 kr Inntekter Bevilgning (Fylkesmannen) over viltfondet Egeninnsats ,00 kr ,00 kr Sum ,00 kr ,00 kr

12 ISSN ISBN BioFokus-notat