Ånesteinen, Sortland k. Innhenting av beinmateriale Sikringsprosjekt mai Janne Oppvang og Erik Kjellman

Transkript

1 Ånesteinen, Sortland k. Innhenting av beinmateriale Sikringsprosjekt mai Janne Oppvang og Erik Kjellman Arkeologiske rapporter 2016

2 Lokalitet: Ånesteinen Id.nr.: Askeladden id Kulturminnetype: Offerplass/beingjemme Undersøkelsesår: 2016 Areal: Tiltakshaver: Sikringsundersøkelse/Riksantikvaren Kommune: Sortland Fylke: Nordland Gnr/bnr: Koordinater: UTM Sone 33N N Ø Feltleder: Janne Oppvang Prosjektansvarlig: Keth Lind Rapport: Janne Oppvang og Erik Kjellman Dato: Prosjektnr.: A49251 Ephorte: 2016/4672 Sammendrag Tromsø Museum hentet inn bein fra Ånestein i Sortland k. De er artsbestemt som bjørn og et hjortedyr. Datering av utvalgte bein viste til tidsrommet 1655 etter 1950.

3 Innhold Bakgrunnen for undersøkelsene... 1 Saksframstilling, tiltakshaver... 1 Forløp, tidsrom og personale... 1 Undersøkelsesforhold... 2 Beliggenhet, topografi, vegetasjon... 2 Lokalisering... 2 Kulturmiljø... 3 Målsetting og prioriteringer... 3 Undersøkelsesmetode og dokumentasjon... 4 Observasjoner og resultater... 4 Funn og datering... 6 Diskusjon... 9 Notis... 9 Litteratur Vedlegg Analyseresultater i

4 Bakgrunnen for undersøkelsene Saksframstilling, tiltakshaver kom det inn en anmodning til TMU om en ny vurdering og eventuell sikring av materiale ved Ånesteinen i Sortland K. Det ble her opplyst om at det i 1993 lå en hel del knokler fra bjørn under steinen, men at pr 2013 lå det kun igjen en knokkel og kraniet. På de gjenværende knoklene er det skrevet med tusj og risset inn merker og tekst. I 2014 var Sametinget og befarte stedet og kunne konstatere at deler av materialet var lagt tilbake, men at det på store deler av det var risset inn navn og initialer fra nyere tid. Tromsø Museum vurderer at lokaliteten og skjelettmaterialet bør sikres, noe Sametinget stiller seg bak. I 2016 ble det innvilget sikringsmidler fra RA for å hente inn det resterende beinmaterialet fra Ånesteinen. Forløp, tidsrom og personale Prosjektet ble gjennomført mai 2016 av Janne Oppvang og Erik Kjellman. Prosjektleder var Keth Lind. Det ble utført forarbeid tilsvarende 4 dager, totalt 8 arbeidsdager i felt og etterarbeidet tilsvarer 6 arbeidsdager. Alle trinn ble utført av Janne Oppvang og Erik Kjellman. Det ble benyttet overnatting på hotell i Sortland og det ble benyttet leiebil tur/retur Tromsø, samt til og fra felt. Selve felt (steinen) lå omtrent 800 m fra parkeringsplassen ved Storvatnet. Sidsel Bakke fra Sametinget var med oss en dag i felt, og Ingrid Sommerseth, Silje Sivertsvik og Andreas Luneborg var med oss den andre dagen. Sametinget gjorde med nye oppmålinger av lokaliteten og hjalp til med å samle inn skjelettmaterialet, samt undersøke området. Figur 1 Janne, Andreas, Silje og Ingrid nyter ett lite solgløtt utenfor helleren. Foto: Erik Kjellman - Tromsø Museum Universitetsmuseet 1

5 Undersøkelsesforhold Det var veldig vekslende værforhold i felt, med solgløtt og til tider tett snø. Det gikk likevel relativt greit å gjennomføre prosjektet. Beliggenhet, topografi, vegetasjon Lokalisering Figur 2 Kart over området med samiske lokaliteter utmerket på høyre side. Illustrasjon: Erik Kjellman - Tromsø Museum Universitetsmuseet Ånesteinen ligger omtrent 2 km sørøst for Djupfjordbotn, ved et vann ved navn Storvatnet. Rett bak ligger både Åneheia og Ånevatnet. Terrenget var delvis bratt men åpent og lett skogkledd. Ånesteinene er to store steinblokker som ligger i en bratt li, i underkant av 300 m. o. h., på en knaus litt under toppen av Åneheia. Den øverste delen av knausen er preget av store rasblokker som ser ut til å ha blitt flyttet hit av isen. Mange av disse ligger slik til at det dannes store hellere og hulrom mellom og under de. Ånesteinene markerer den nedre avgrensingen av dette området, som heller mot vestsørvest. 2

6 Kulturmiljø Beinmaterialet under Ånesteinen har vært registrert flere ganger i ulik stand. Fra 1979 finnes det opplysninger om at bjørnebeina er godt bevart og alt bortsett fra tennene i kraniet var tilstede (Myrstad 1996:41). I 1996 manglet kraniet, men lårbeina og diverse andre bein var representert. En observasjon fra 1993 forteller at store deler av skjelettet fortsatt lå på plass på det tidspunktet. I 2013 kom det inn et ønske om å sikre de resterende beina, da var kraniet på plass igjen, sammen med en annen knokkel. I 2014 kontrollregistrerte Sametinget lokaliteten og det var igjen et assortert utvalg bein på plass under steinen, inkludert kraniet. Nesten samtlige bein hadde ulike innskrifter risset eller skrevet på dem. Ånesteinen har sitt navn etter bjørnejegeren Åne Ånesen, og det finnes flere versjoner av historien om Åne og bjørneskjelettet. Åne Ånesen omtales som en samisk bjørnejeger, født 1745 i Evenes. Han skal ha slåss med en bjørn og gravlagt bjørnebeina under Ånesteinen. Myrstad gjengir Bøe 1979 i sin hovedfagsoppgave (1996:41), der det fortelles av bjørnen ble felt, og dratt inn under Ånesteinen. Der opphold Åne og kona Ane seg så lenge kjøttet varte. Folk i Djupfjord har minne om at det en gang også lå en skinnpung for kuler og krutt under steinen. En annen historie går ut på at det var sjøsamer som skjøt og drepte bjørnen, og deretter gjemte kjøttet, som de brukte til mat. Historien forteller både om at beina er gravlagt, og at det har vært snakk om et kjøttgjemme. Målsetting og prioriteringer Målsettingen med dette sikringsprosjektet var å samle inn alle bein, samt undersøke nærliggende områder for flere kulturminner/gjenstander. Helleren og funnstedet skulle i tillegg dokumenteres grundig med innmåling og foto. Deretter utføres osteologiske analyser av beina, samt C14 dateringer. 3

7 Undersøkelsesmetode og dokumentasjon I forkant av undersøkelsen ble det vurdert at det ville være hensiktsmessig med ny oppmåling av helleren med GPS og fotogrammetri. Grunnet teknisk svikt ble det ikke mulig å gjennomføre oppmåling av helleren med vår GPS, men sametinget hadde med seg eget utstyr og fikk målt inn helleren på nytt. Det ble tatt fotogrammetri av helleren før beinene ble hentet ut slik at det vil være mulig å legge de tilbake slik de lå på tidspunktet for innhenting. Beinene ble samlet inn uten relasjon til hvor de lå da de åpenbart ikke lå i sin opprinnelige kontekst og derfor ville ha liten eller ingen kunnskapsverdi i relasjon til den opprinnelige konteksten. Figur 3 Bilde fra 3d modell av heller. Illustrasjon: Erik Kjellman - Tromsø Museum Universitetsmuseet Observasjoner og resultater 4

8 Figur 4 Erik leter etter bein under en annen heller. Foto: Janne Oppvang - Tromsø Museum Universitetsmuseet Lokaliteten består av to store steinblokker som ligger mot hverandre slik at de danner en skjermet gang mellom de, med hellere på begge sider. Under begge steinene er det også store hulrom, men det største ligger under den som er kalt Ånesteinen. Denne steinen er omtrent 9 m høy og 20 m lang. Under denne er det et stort rom som måler 2,5 x 5 m (Myrstad 1996:40), dette rommet har flere innganger, men er åpent mot vest-sørvest og ut mot Djupfjorden. Høyden under taket der beina lå var ca. 220 cm, og dette var det høyeste i helleren. Mot åpningen ble det noe lavere under taket, med ca. 170 cm. Området rundt ble grundig undersøkt etter flere kulturminner, men ingenting ble identifisert (Figur 3 og Figur 3). Beinmaterialet lå eksponert på en berghylle nært inngangen i helleren (Figur 5). Hylla var omtrent 170 cm høy, og det var et ca 40 cm høyt rom der beina var plassert. Lengre inn lå det enda en berghylle, der det så ut til å ligge rullestein som var stablet opp, en mulighet er at beina kan ha ligget der opprinnelig. Det er imidlertid ikke mulig å si noe sikkert om. Figur 5 Beinmatrialene oppå berghylla til venstre i helleren. Foto: Erik Kjellman - Tromsø Museum Universitetsmuseet 5

9 Beinmaterialet har trolig vært flyttet på i mange omganger, ut i fra de kildene som har vært der opp igjennom årene. Det er dermed vanskelig å si noe sikkert om både plassering og utvalget bein som finnes her. Det kan ha vært snakk om et helt bjørneskjelett, men det er slett ikke sikkert at beina som ligger her nå er komplett, og kan heller ikke sies sikkert at alt stammer akkurat herifra, siden vi vet at beina har vært fjernet og lagt tilbake på et tidspunkt. Mange av beina har også ulike inskripsjoner, både risset inn og skrevet med blyant, tusj og kulepenn. Navn, steder og datoer er blant annet det som er skrevet på beina, dette er ikke mulig å fjerne og må nærmest regne som en del av disse beina sin historie og således ha en kulturhistorisk verdi i seg selv. Funn og datering Figur 6 Oversiktskart over søkt område rundt helleren. Illustrasjon: Erik Kjellman - Tromsø Museum Universitetsmuseet Totalt 22 bein ble samlet inn, i tillegg tok vi med 2 trepinner med skrift på, som lå sammen med beina og ble vurdert som en mulig del av kulturminnet (Figur 6). 4 beinprøver ble sendt inn til datering, en fra hjortebeinet og tre fra ulike bjørnebein. Funnliste og dateringer vises i tabellen under. Utfyllende informasjon om dateringene finnes vedlagt. Funn Ånesteinen Nr Antall Gjenstand Type Art Merknad Konvensjonell BP Datert AD (2 sigma avvik) Vekt i g Lengde cm 1 1 Bein Cranium Brunbjørn Skrevet på med blyant. 726,4 352 Vertebra 2 1 Bein Lumbales Brunbjørn Ingen inskripsjoner. 47, Bein Humerus Brunbjørn Skrevet på med blyant, samt risset inn ,5 6

10 4 1 Bein Femur Brunbjørn Krevet på med blyant og risset inn /- 30 BP post ,5 37,5 5 1 Bein Costa Brunbjørn Ingen inskripsjoner. 41, Bein Costa Brunbjørn 8 ribbein, noen fragmenterte og noen hele, et par av de har blyant og innrissede markeringer. 280, Bein Humerus Brunbjørn Blyantskrift 102, Bein Pelvis Brunbjørn Skrevet på med blyant. Hører til hoftebeinet i nr Bein Femur Brunbjørn Innrissede merker 180 +/- 30 BP post , Bein Tibia Hjort Ingen inskripsjoner /- 0.4 pmc Moderne/ etter , Bein Tibia Brunbjørn Skrevet på med blyant og tusj, samt risset inn /- 30 BP post , Bein Ulna Brunbjørn Skrevet på med blyant og tusj, samt risset inn. Uskadet og nesten helt. 259, Bein Scapula Brunbjørn Skrevet på med blyant. Store deler av "bladflaten" er skadet. 261, Bein Scapula Brunbjørn Ingen inskripsjoner, deformert patologi, mulig revmatisme , Bein Pelvis + Vertebra Brunbjørn Skrevet på med blyant og risset inn. Nesten hel pelvis med sammenvokst sacrum. Hører sammen med nr , Trepinne Pinne med innrissede merker, laget av en stokk 105,3 34, Trepinne Pinne med innrissede merker. Laget av planke? 46,7 37 Tabell 1 Funnliste Ånesteinen 7

11 Figur 7 Beinmaterialet slik det ble funnet. Foto: Erik Kjellman - Tromsø Museum Universitetsmuseet Dateringene ble gjort på collagen hentet ut av beinprøver. Alle beina hadde C13 verdier som tilsa at både bjørnen og hjorten hadde et kosthold hovedsakelig bestående av planter. Alderen på hjortebeinet var trolig yngre enn 1950 og ikke mulig å måle med C14. De øvrige beina har sprikende dateringer mellom 1655 og opp mot Beinmaterialet besto av ett skinnebein fra hjort og resten var skjelett fra brunbjørn. Hjortebeinet hadde ingen inskripsjoner men ble funnet sammen med resten av bjørnen. Bjørnebeina er mest sannsynlig fra ett individ. Beina er i ulik stand, noe veldig påvirket av ulik skrift som er påført, mens andre ikke har noe påskrift. Alle beina er lyse og glatte, og bærer preg av å ha ligget åpent og blitt håndtert. Særlig hodeskallen har mye skrift, og en glattpolert overflate. 8

12 Diskusjon Hjortebeinet skilte seg ut i materialet, og er det eneste som ikke er fra bjørn. Også dateringen viser at dette ikke har noe med bjørneskjelettet å gjøre, da det er såpass mye yngre enn 1950 at det ikke kunne karbon-dateres. Det ble funnet sammen, men vi har bildebevis for at dette materialet har vært flyttet på og lagt tilbake, og det er mulig at hjortebeinet har kommet til på denne måten. Analysen av materialet viser at bjørnebeina kommer fra ett individ, noe som samstemmer med historiene forbundet med Ånesteinen. Det er vanskelig å vite hvor stor del av materialet vi har, og om det en gang har vært et helt bjørneskjelett som lå her. Historiene kan tyde på dette er tilfellet, men ut fra det vi vet om forstyrrelsene av dette materialet, så er det lite konkret vi kan si om det representerte utvalget. Noen av beina har skjæremerker, men mange har også innrisset tekst og merker, og disse kan være vanskelig å skille. Merker på beina kan støtte historien om at dette har vært fortært en bjørn her, heller enn en gravlegging. Beina kan selvfølgelig ha blitt begravd etter at kjøttet var fortært, men det er vanskelig å si noe som, da vi ikke sikkert vet hvor og hvordan beina lå plassert. Notis Beinmaterialet er listeført og analysert, men foreløpig ikke innlemmet i Tromsø Museums samlinger. Vi avventer en avgjørelse angående beina. 9

13 Litteratur MYRSTAD, R Bjørnegraver i Nord-Norge. Spor etter den samiske bjørnekulten. Hovedfagsoppgave i arkeologi, institutt for samfunnsvitenskap, UiT. Vedlegg Analyseresultater Artsbestemmelse Dateringer 10

14 JS 1741 Rapport. Heller i Sortland, Sortland k., Nordland Fam/Art Pose Klasse Norsk navn Beinslag Beindel Ant Epifys Sid Vekt, g Kommentar Ursus arctos 6 Mammalia Brunbjørn Costa 1 Sin 37,6 Stort, godt bevart ribbein 6 Mammalia Brunbjørn Costa 1 Dx 41 Skadet proksimalt 1 Mammalia Brunbjørn Cranium Zygomaticum, artic mot mandibula (dx) og alle tenner mangler 1 726,4 Total lengde 352 mm 2 Mammalia Brunbjørn Vertebra Lumbales 1 /epf 47,7 3 Mammalia Brunbjørn Humerus Dia,Dist 1 /epf Sin Mammalia Brunbjørn Femur Prox,Dia,Dist 1 epf/epf Sin 480,6 Lengde 378 mm 5 Mammalia Brunbjørn Costa 1 Dx 41,9 En av de midterste ribbeina. Oppsprukket 6 Mammalia Brunbjørn Costa 1 Dx 36 Uten skrift 6 Mammalia Brunbjørn Costa 1 Dx 16,4 Oppsprukket 15 Mammalia Brunbjørn Pelvis+Vertebra Nesten hel pelvis med sammenvokst sacrum (sacrales IV mangler) 1 Sin+Dx 686,1 Sammenhørende med beinfragm i pose 8 6 Mammalia Brunbjørn Costa Corpus 1 Sin 21,2 Uten skrift 14 Mammalia Brunbjørn Scapula 1 Dx 243 Deformert av patologi; revmatisme? Uten skrift 6 Mammalia Brunbjørn Costa 2 Sin 92,9 Store; nesten uskadet. 7 Mammalia Brunbjørn Humerus Prox 1 Sin 102,2 8 Mammalia Brunbjørn Pelvis Il 1 Sin 12 Lite fragm som hører sammen hoftebeinet i pose 15 9 Mammalia Brunbjørn Femur Dia,Dist 1 /epf Dx 177,2 11 Mammalia Brunbjørn Tibia Prox,Dia,Dist 1 epf/epf Sin 284,4 Lengde 277 mm 12 Mammalia Brunbjørn Ulna Prox,Dia,Dist 1 epf/epf Sin 257,6 Uskadet og omtrent helt. Lengde 329 mm 13 Mammalia Brunbjørn Scapula 1 Sin 261,6 Store deler av "bladflaten" er skadet 6 Mammalia Brunbjørn Costa 1 Sin 42,7 Sum Ursus arctos ,5 6. desember 2016 Page 1 of 2

15 Fam/Art Pose Klasse Norsk navn Beinslag Beindel Ant Epifys Sid Vekt, g Kommentar Cervus elaphus 10 Mammalia Hjort Radius Prox,Dia,Dist 1 epl/epl Sin 211,9 Sum Cervus elaphus 1 211,9 Total sum ,4 6. desember 2016 Page 2 of 2

16 December 05, 2016 Mrs. Janne Oppvang Tromsoe Museum The Arctic University of Norway Tromso, N9037 Norway RE: Radiocarbon Dating Results. Dear Mrs. Oppvang: Enclosed are the radiocarbon dating results for four samples recently sent to us. As usual, the method of analysis is listed on the report with the results and calibration data is provided where applicable. The Conventional Radiocarbon Ages have all been corrected for total fractionation effects and where applicable, calibration was performed using 2013 calibration databases (cited on the graph pages). You will notice that Beta is reported with the units pmc rather than BP. pmc stands for "percent modern carbon". Results are reported in the pmc format when the analyzed material had more 14C than did the modern (AD 1950) reference standard. The source of this "extra" 14C in the atmosphere is thermo-nuclear bomb testing which on-set in the 1950s. Its presence generally indicates the material analyzed was part of a system that was respiring carbon after the on-set of the testing (AD 1950s). On occasion, the two sigma lower limit will extend into the time region before this "bomb-carbon" onset (i.e. less than 100 pmc). In those cases, there is some probability for 18th, 19th, or 20th century antiquity. Reported results are accredited to ISO/IEC 17025:2005 Testing Accreditation PJLA #59423 standards and all chemistry was performed here in our laboratory and counted in our own accelerators here. Since Beta is not a teaching laboratory, only graduates trained to strict protocols of the ISO/IEC 17025:2005 Testing Accreditation PJLA #59423 program participated in the analyses. As always Conventional Radiocarbon Ages and sigmas are rounded to the nearest 10 years per the conventions of the 1977 International Radiocarbon Conference. When counting statistics produce sigmas lower than +/- 30 years, a conservative +/- 30 BP is cited for the result. The reported d13c values were measured separately in an IRMS (isotope ratio mass spectrometer). They are NOT the AMS d13c which would include fractionation effects from natural, chemistry and AMS induced sources. When interpreting the results, please consider any communications you may have had with us regarding the samples. As always, your inquiries are most welcome. If you have any questions or would like further details of the analyses, please do not hesitate to contact us. Our invoice has been sent separately. Thank you for your prior efforts in arranging payment. As always, if you have any questions or would like to discuss the results, don t hesitate to contact me. Sincerely, Page 1 of 5

17 Mrs. Janne Oppvang Report Date: 12/5/2016 Tromsoe Museum Material Received: 11/10/2016 Sample Data Measured Radiocarbon Age Isotopes Results o/oo Conventional Radiocarbon Age Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: 4 ANALYSIS: AMS-Standard delivery d15n= +2.4 MATERIAL/PRETREATMENT: (bone collagen): collagen extraction: with alkali 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1660 to 1695 (Cal BP 290 to 255) and Cal AD 1725 to 1815 (Cal BP 225 to 135) Cal AD 1725 to 1815 (Cal BP 225 to 135) and Cal AD 1835 to 1880 (Cal BP 115 to 70) Cal AD 1835 to 1880 (Cal BP 115 to 70) and Cal AD 1915 to Post 1950 (Cal BP 35 to Post 0) Cal AD 1915 to Post 1950 (Cal BP 35 to Post 0) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: 9 ANALYSIS: AMS-Standard delivery d15n= +2.4 MATERIAL/PRETREATMENT: (bone collagen): collagen extraction: with alkali 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1655 to 1695 (Cal BP 295 to 255) and Cal AD 1725 to 1815 (Cal BP 225 to 135) Cal AD 1725 to 1815 (Cal BP 225 to 135) and Cal AD 1835 to 1840 (Cal BP 115 to 110) Cal AD 1835 to 1840 (Cal BP 115 to 110) and Cal AD 1855 to 1865 (Cal BP 95 to 85) Cal AD 1855 to 1865 (Cal BP 95 to 85) and Cal AD 1920 to Post 1950 (Cal BP 30 to Post 0) Cal AD 1920 to Post 1950 (Cal BP 30 to Post 0) Beta SAMPLE: /- 0.4 pmc d13c= d15n= +0.9 ANALYSIS: AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT: (bone collagen): collagen extraction: with alkali /- 0.4 pmc COMMENTS: The reported result indicates an age of post 0 BP and has been reported as a % of the modern reference standard, indicating the material was living about the last 60 years or so ( pmc = percent modern carbon). Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: 11 ANALYSIS: AMS-Standard delivery d15n= +1.5 MATERIAL/PRETREATMENT: (bone collagen): collagen extraction: with alkali 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1665 to 1780 (Cal BP 285 to 170) and Cal AD 1795 to 1895 (Cal BP 155 to 55) Cal AD 1795 to 1895 (Cal BP 155 to 55) and Cal AD 1905 to Post 1950 (Cal BP 45 to Post 0) Cal AD 1905 to Post 1950 (Cal BP 45 to Post 0) Results are ISO/IEC-17025:2005 accredited. No sub-contracting or student labor was used in the analyses. All work was done at Beta in 4 in-house NEC accelerator mass spectrometers and 4 Thermo IRMSs. The "Conventional Radiocarbon Age" is corrected for isotopic fraction and was used for calendar calibration where applicable. The Age was calculated using the Libby half-life (5568 years), is rounded to the nearest 10 years and is reported as radiocarbon years before present (BP), present" = AD Results greater than the modern reference are reported as percent modern carbon (pmc). The modern reference standard was 95% the 14C signature of NIST SRM-4990C (oxalic acid). Quoted error is 1 sigma of counting error on the combined measurements of sample, background and modern reference. Calculated sigmas less than 30 years are conservatively rounded up to 30. d13c values are on the material itself (not the AMS d13c) and are reported in per mil relative to VPDB-1. Applicable calendar calibrated results were calculated using INTCAL13, MARINE13 or SHCAL13 as appropriate (see calibration graph report for references). Applicable d 15N values are relative to VPDB-1 and applicable d18o and dd values are relative to VSMOW. Applicable water results are reported without correction for isotopic fractionation. Page 2 of 5

18 Page 3 of 5

19 Page 4 of 5

20 Page 5 of 5