132 kv kraftledning Kvitfossen Svolvær Kleppstad Flyge - Solbjørn

Transkript

1 Lofotkraft AS 132 kv kraftledning Kvitfossen Svolvær Kleppstad Flyge - Solbjørn Konsekvensutredning tema nærings- og samfunnsinteresser

2 132 kv kraftledning Kvitfossen Svolvær Kleppstad Flyge - SolbjørnKonsekvensutredning næring og samfunnsinteresser Rev. 2 Dato: Beskrivelse: Nærings og samfunnsinteresser Utarbeidet ÅH Fagkontroll ER Godkjent MS Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 54

3 132 kv kraftledning Kvitfossen Svolvær Kleppstad Flyge - SolbjørnKonsekvensutredning næring og samfunnsinteresser Innhold Sammendrag 5 1 Innledning Formål alternativ og avgrensing av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet 12 3 Metode og datagrunnlag Lokalt næringsliv og Reiseliv Datagrunnlag Landbruk Metode Datagrunnlag Luftfart og kommunikasjonssystemer 16 4 Beskrivelse av tiltaket Teknisk beskrivelse av stasjoner Ny Kvitfossen transformatorstasjon Ny Svolvær transformatorstasjon Utvidelse av Kleppstad transformatorstasjon teknisk beskrivelse av ledninger og kabler Luftledning og mastetyper Jord- og sjøkabel Trasebeskrivelse Kvitfossen-Svolvær-Kleppstad Kleppstad-Fygle Fygle-Solbjørn 26 5 Lokalt næringsliv Statusbeskrivelse Vågan kommune Vestvågøy kommune Flakstad kommune Konsekvenser - anleggsfasen Næringsliv og sysselsetting Konsekvenser - driftsfasen Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi 31 6 Reiseliv Generelt Side 3 av 54

4 132 kv kraftledning Kvitfossen Svolvær Kleppstad Flyge - SolbjørnKonsekvensutredning næring og samfunnsinteresser 6.2 Status Område 1, Kvitfossen Svolvær/Kabelvåg Område 2, Svolvær/Kabelvåg-Kleppstad Område 3, Kleppstad-Fygle Område 5, Napp-Solbjørn konsekvenser Anleggsfasen Driftsfasen Transformatorstasjoner Saneringer Konklusjon 36 7 Landbruk, fiskeri og havbruk Statusbeskrivelse Områdebeskrivelse Landbruksregionene i Norge Konsekvenser Område 1: Kvitfossen-Svolvær/Kabelvåg Område 2: Svolvær/Kabelvåg - Kleppstad Område 3: Kleppstad Fygle Område 4: Fygle - Napp Område 5: Napp Solbjørn Oppsummering Konsekvenser i anleggsfasen 48 8 Luftfart og kommunikasjonssystem Telenor og Norkring Luftfartstilsynet Avinor Lufttransport AS 51 9 Referanser 52 Vedlegg 1 og Side 4 av 54

5 Sammendrag LOKALT NÆRINGSLIV Konsekvenser - anleggsfasen Næringsliv og sysselsetting De største samfunnsmessige virkningene vil primært være knyttet til sysselsettingseffekten i anleggsfasen, som vil vare i ca. 2,5 år. Mange bedrifter i Lofoten leverer tjenester som er relevante i forhold til de anleggsarbeidene som skal utføres, og flere av leverandørene til prosjektet vil med høy sannsynlighet ha tilhold i regionen. Både regionale og lokale entreprenører vil kunne stå sterkt som underleverandører innen grunnarbeider, infrastruktur og transport, og tiltakshaver ønsker å benytte lokal/regional arbeidskraft i så stor grad som lar seg gjøre. Det vil også være muligheter for leveranser av varer og tjenester som betong, pukk og grus osv. Ledninger, kabler, transformatorer og koblingsanlegg m.m. forventes imidlertid å være norske og utenlandske leveranser, og ikke regionale/lokale. I tillegg til sysselsettingsvirkningene vil bygging av de elektriske anleggene gi økonomiske ringvirkninger, kalt konsumvirkninger. Konsumvirkninger oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester, slik som matvarer, bensin, verkstedsarbeid og lignende. Sysselsatte som ikke er bosatt i regionen vil benytte seg av lokale serverings- og overnattingssteder, noe som vil ha en positiv effekt på turistnæringen i kommunene. Særlig Flakstad kommune har behov for ny virksomhet og økt sysselsetting for å snu den negative befolkningsutviklingen, og bygging av nye kraftledninger samt utvidelser/flytting av transformatorstasjoner vil bidra positivt i denne sammenheng. I anleggsfasen forventes det at utbyggingen vil skape en merkbar sysselsettingseffekt. Konsekvenser - driftsfasen Næringsliv og sysselsetting Drift av ledningene og transformatorstasjonene vil ligge under tiltakshavers eksisterende driftsorganisasjon. En forventer ikke at driften vil skape nye årsverk, men de nye elektriske anleggene vil om ikke annet bidra til å sikre eksisterende arbeidsplasser. Sysselsettingsvirkninger kan knyttes til eventuelle nye årsverk i kommunalsektoren, som følge av økt eiendomsskatt (jfr. under), samt ulike vare- og tjenesteleveranser i forbindelse med drift og vedlikehold. En vil også få noen konsumvirkninger som følge av kjøp av ulike forbruksvarer m.m. Utbyggingen forventes samlet sett å gi en beskjeden aktivitetsøkning i driftsfasen, men vil likevel gi et positivt bidrag til det lokale næringslivet. For øvrig bør nevnes at utvikling av ny næringsvirksomhet i kommunene utløser behov for økt og sikker strømforsyning, og spenningsoppgraderingen er av den grunn et viktig tiltak Side 5 av 54

6 Kommunal økonomi Norske skatteregler åpner for at det kan kreves eiendomsskatt for elektriske anlegg for overføring og distribusjon. Det har vært praksis å taksere til anleggenes tekniske verdi, nærmere bestemt kostnadene til gjenanskaffelse av anlegget korrigert for verdiforringelse på grunn av slit, elde og utidsmessighet. Ved nyetablering legges de totale investeringskostnadene (kabler, ledninger og transformatorstasjoner) til grunn i 10 år uten indeksregulering. Deretter takseres anleggene på nytt for ytterligere 10 år. Kommunal praksis når det gjelder taksering av nyetablerte elektriske anlegg varierer fra 70 % til nærmere 100 % av investeringskostnadene. Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner har innført eiendomsskatt, og i dag ligger denne på henholdsvis 0,7, 0,4 og 0,2 % av anleggenes takstverdi. Eiendomsskatten vil bidra til at kommunen kan styrke sin bemanning og dermed også sitt tjenestetilbud, som igjen kan gi positive sysselsettingseffekter. REISELIV Status Den nye ledningen vil gå gjennom et av de desidert viktigste turistområdene i Norge, som har denne statusen som følge av den spektakulære naturen, de små, særegne fiskeværene og den eksotiske beliggenheten. Det har vært og er fortsatt stor satsning på Lofoten som reisemål, og det foreligger flere planer for utbygginger. Særlig Svolvær og Kabelvåg har et stort antall reiselivsbedrifter, som tilbyr alle typer overnatting, servering, og aktivitetsmuligheter. Antallet overnattinger i Lofoten var ca i 2012, og turistene kommer fra hele verden. Det ligger flere reiselivsbedrifter med betydelig overnattingskapasitet og ulike aktivitetstilbud, samt viktige turistattraksjoner i mer eller mindre kort avstand til kraftledningstraseen på strekningen fra Kvitfossen til Solbjørn. De tilreisende har ofte overnattingsstedet som base for turer rundt i Lofoten, men de benytter også nærområdene til turgåing og fiske. Overnattingssteder og attraksjoner nær ledningen er Lofoten Caravanklubbs oppstillingsplasser ved Vestpolltjønna, Lofoten Feriesenter ved Svolværvatnet (område 1), Kabelvåg feriehus og camping ved Mølnosen (område 2), Lofoten bobilcamping og Lyngværstua Camping på Lyngvær, Lofotr vikingmuseum på Borg, Best Western Lofoten Hotell i Leknes (område 3), Skagsanden og Skagen camping ved Flakstad, samt Ramberg Gjestegård, Rambergstranda og Friisgården bokkafé på Ramberg (område 5). Konsekvenser - anleggsfasen I anleggsfasen vil støy og støv fra anleggsmaskiner og transport kunne føre til forstyrrelser, og eventuelt sjenere besøkende. Det bemerkes at denne fasen vil være relativt kortvarig. En sidevirkning av anleggsarbeidet er samtidig tilstrømningen av personer som på forskjellige måter deltar i utbyggingen. Overnattingsstedene i kommunene kan dermed få flere besøkende i denne perioden, og utbyggingen vil da generere positive økonomiske virkninger, som enkelte aktører kan nyte godt av. I kommunene finnes det mange overnattingssteder med hotell- og motellprofil, og kapasitet til å ta i mot et større antall personer, f. eks. Lofoten hotell i Leknes. Konsekvenser - driftsfasen Mulige negative virkninger i driftsfasen består i at kraftledninger kan redusere opplevelsesverdien knyttet til turistattraksjoner eller områder som benyttes i forbindelse med friluftslivsbasert turisme Side 6 av 54

7 Spørsmålet er om dette kan føre til at turistene endrer sin atferd i den grad at det kan få økonomiske konsekvenser for reiselivsnæringen. Økonomiske konsekvenser kan oppstå som følge av at turistene slutter å reise til området, at oppholdet blir kortere, at området ikke lenger blir anbefalt, eller at området ikke lenger vil være like egnet for planlagt ny reiselivsvirksomhet. 132 kv-ledningen Kvitfossen Solbjørn vil i hovedsak vil følge eksisterende trasé, og verken ledningen eller transformatorstasjonene vurderes å ha noen påvirkning av betydning på de områdene hvor de passerer/befinner seg nær turistbedrifter/attraksjoner. Konklusjoner fra studier av konflikter mellom kraft- og nettutbygging som omhandler adskillig mer dominerende anlegg er at det uansett skal mye til før turister slutter å besøke et område som følge av en utbygging. På den bakgrunn vurderes det som svært lite sannsynlig at verken nybygging eller sanering vil ha noen konsekvenser for reiselivet, og dette gjelder for samtlige delstrekninger. Som følge av behovet for økt strømforsyning har reiselivsaktører i stedet vært positivt innstilt til spenningsoppgraderingen. En strekning med 66 kv-ledning fra Kvitfossen transformatorstasjon til Reinhaugen i Vestvågøy kommune kan saneres uten å bli erstattet med noen ny ledning. De reiselivsinteressene som ligger nærmest denne ledningen er Lofoten Caravanklubbs område ved Vestpolltjønna, samt en campingplass ved Vatnfjorden. Saneringen forventes ikke å ha noen vesentlig betydning for gjestene på campingplassene, men kan føre til at nærområdene oppleves som mer attraktive, særlig områdene ved Sundklakkstraumen. Slik sett vurderes konsekvensene av denne saneringen som positive for reiselivet. LANDBRUK Status Statusbeskrivelse for landbruket er hentet fra Statistisk sentralbyrå, Skog og landskap, Fylkesmannen Sogn og Fjordane samt Bremanger og Vågsvåg kommuner. Befaring av området ble utført mai Med grunnlag i Skog og landskaps Arealressurskart (AR5) er det gjennomført en analyse av hvilke landbruksområder som blir berørt langs traseen. Skogbruksområdene er delt opp etter bonitet, mens jordbruksområdene er fordelt på innmarksbeite, overflate dyrket mark og fulldyrket mark. Beregning av arealtap av skog er ikke eksakt, men gir informasjon om hvilke alternativer som gir størst arealtap og omtrentlige størrelser på arealtapene. Informasjon om beitebruk er hentet fra Skog og landskaps beitebrukskart. Konsekvensutredningen er basert på metodikken i Statens Vegvesens håndbok 140. I håndboken beskrives fagtema Naturressurser der jord- og skogbruk inngår. Skogen i berørte kommuner består i hovedsak av bjørk, men under 60- og 70-tallet ble det også plantet felt med gran. Bjerkeskogen har relativt lav økonomisk verdi og den bjerk som hogges er i hovedsak til eget forbruk av ved. Merparten av jordbruksarealene er eng, men her er også noe potet samt grønfôr- og silovekster. Av dyr er det sau som dominerer, men det er også storfe i Vågan og Vestvågøy kommuner. I Vestvågøy kommune er fiskerinæringen og jordbruk to av de største og viktigste næringene og kommunen er en av de største landbrukskommunene i Nord Norge. Lofoten er eksportør av melkeprodukter og kjøtt Side 7 av 54

8 Konsekvenser Konsekvensene ved bygging av kraftledningen gir generelt liten. Den nye 132 kv-ledningen vil erstatte eksisterende 66 kv-ledningen, og bygges i tilnærmet samme trasé, med noen avvik. Det er lenger avstanden mellom masteføttene for 132 kv-ledningen enn det er for 66 kv-ledningen. Dette innebærer noen steder at masteføtter kan flyttes fra dyrkbar bark og på slik måte gi en positiv effekt. 132 kv-ledningen gir et noe bredere ryddebelte (28-30 meter) i forhold til 66 kv-ledningen (20 meter) og vil medføre at mer skog må hogges. Jordbruket i området er småskala og mange steder er det er i liten grad aktivt jordbruk. I de fall kraftledningen passerer dyrket mark er det i stor grad mulig å plassere masteføttene slik at de ikke får innvirkning på jordbruket. Konsekvensene for landbruk vil i første rekke gjelde skog. Under ledningstraseen vil en i områder med skog rydde en gate med ca. 30 meter bredde for å forhindre overslag fra ledningen. Kraftledningen berører i hovedsak områder med bjerkeskog med relativt lav økonomisk verdi. Utbygging på strekningen Kvitfossen-Svolvær-Kleppstad legger til rette for at dagens 66 kvforbindelse mellom Kvitfossen og Kleppstad kan rives. Forbindelsen berører nordlige deler av Vågan kommune. Sanering av kraftledningene vurderes å ha ubetydelig/liten positiv konsekvens for skogbruksressursene og ubetydelig for jordbruket. Ellers er utbyggingen vurdert til ubetydelig, ubetydelig/liten negativ alternativt liten negativ for skogog jordbruk på alle strekninger. Sammenstilling av konsekvensvurderingen og prioritering av de ulike alternativene er vist i tabell. Det drives en del småvilt jakt og elgjakt i to områder i Vestvågøy kommune. Konflikten mellom kraftledningen og jakt vurderes å være liten, men selvfølgelig kan det bli noe forstyrrelse i anleggsperioden. Det er utmarksbeite i de berørte områdene og sauehold er en relativt stor næring i kommunene. Ulempene for beitenæringen knyttes i første rekke til forstyrrelse i anleggsfasen. Dersom tiltakshaver holder en tett dialog med beitenæringen i anleggsperioden og unngår sterkt støyende aktivitet i den korte sankeperioden på høsten vil den negative konsekvensen for beitenæringen i anleggsfasen være liten. Det skal ikke vær pelsdyroppdrett i området Side 8 av 54

9 Område Trasealternativ Konsekvensgrad skogbruk Konsekvensgrad jordbruk Prioritering Ubetydelig Ubetydelig/Liten negativ 1.4 Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig/Liten negativ Ubetydelig 1.0 Liten negativ Liten negativ Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ Ubetydelig Liten negativ 1.3 Ubetydelig Liten negativ + LUFTFART OG KOMMUNIKASJON Informasjon om tiltakets virkninger for omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg er innhentet fra Telenor og Norkring. Kraftledningsmastenes nøyaktige plassering er ikke kjent og det er derfor vanskelig å si noe om innvirkningen på Telenors radiolinjer. Økningen av elektromagnetiske feltet ansees som ikke noe problem for Telenors radiolinjer. Sannsynligheten for at slike kraftlinjer skaper interferens for mottak av radio- og TV-signaler er minimale. Hvis det likevel i ettertid skulle oppstå slik interferens, ønsker Norkring å komme tilbake til saken. Det kan da være nødvendig å etablerere avbøtende tiltak, sannsynligvis ved å etablere en eller flere små ekstra sendere i området. 132kV ledning vil medføre noe nærføring, samt flere kryssing av Telenors aksess- og transportnett, både luft og jordkabelanlegg. Kryssingene vil være uproblematiske, dersom nevnte kryssinger, samt nødvendige omlegginger i telenettet utføres i henhold til FEF 2006, samt REN- blad 9000 serien. 1 Underalternativene vurderes mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. + = bedre enn, 0 = lik og - = dårligere enn Side 9 av 54

10 Tiltakets virkning for inn- og utflyvningsprosedyrene til omkringliggende sivile og militære flyplasser er innhentet fra Avinor, Luftfartstilsynet og Norsk luftambulanse. Luftfartstilsynet oppfordrer til at det velges traséer som gir så få luftfartshinder som mulig. For luftfarten, spesielt lavtflygende fly og helikopter, er det viktig at kraftledninger visuelt er godt synlige. Ved oppføring av luftfartshinder skal melding om det sendes til Statens kartverk før bygging påbegynnes. Merkepliktige luftfartshinder skal merkes iht. forskrift. Tiltaket har ingen konsekvenser for Avinors våre tekniske installasjoner (kommunikasjons-, navigasjons- og radaranlegg) i området. Dagens trasé krysser Leknes Lufthavn under flyoppstillingsplassen og rullebanen. Dersom kabelen skal skiftes ut forutsetter Avinor at dette kan skje uten at flyplassdriften forstyrres, altså at utskifting kan skje uten inngripen i lufthavnas ferdselsområde. Lufttranpost AS som opererer med helikopter og lavtflygende fly området henviser til at så langt Avinor informeres og kraftledningen rapporteres, registreres og merkes i henhold til aktuelle forskrifter skal ledningen ha liten effekt på Lufttransport AS virksomhet Side 10 av 54

11 1 Innledning 1.1 FORMÅL Lofotkraft planlegger å oppgradere eksisterende 66 kv-ledning på strekningen Kvitfossen Solbjørn til 132 kv. Den nye 132 kv-ledningen vil erstatte 66 kv-ledningen, og bygges i tilnærmet samme trasé, med noen avvik, jfr. kap. 4 om utbyggingsplanene. Målet med denne utredningen er å vurdere mulige konsekvenser av den planlagte spenningsoppgraderingen for lokalt næringsliv, reiseliv, landbruk og luftfart og kommunikasjonssystemer. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger, og dekker videre de kravene som er satt for fagtemaet i utredningsprogram for tiltaket ( ): Lokalt næringsliv Tiltakets eventuelle konsekvenser for lokalt næringsliv skal vurderes. Reiseliv Reiselivsnæringen i området skal beskrives, og anleggets mulige virkninger for reiselivet skal vurderes. Landbruk Landbruksaktivitet som blir berørt av anlegget skal beskrives, og virkninger for jord- og skogbruk, herunder driftsulemper, typer skogsareal som berøres og virkning for produksjon, skal vurderes. Luftfart og kommunikasjonssystemer Det skal gjøres rede for anleggets virkninger for omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten. Anleggets virkninger for inn- og utflyvningsprosedyrene til omkringliggende flyplasser skal vurderes. Det skal vurderes om anlegget utgjør andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflyvende fly og helikopter. Virkninger for andre kommunikasjonssystemer skal vurderes. Det skal redegjøres for hvilke luftstrekk som antas at bør merkes etter forskrift om merking av luftfartshinder. Muligheter for dispensasjon eller valg av type merking skal beskrives Side 11 av 54

12 2 0-alternativ og avgrensing av undersøkelsesområdet 0-alternativet tilsvarer situasjonen i områdene, dersom kraftledningen ikke blir bygget. I denne utredningen tilsvarer 0-alternativet områdets tilstand i dag, med eksisterende inngrep. 2.1 UNDERSØKELSESOMRÅDET Undersøkelsesområdet, dvs. det området som utredes i fagrapporten, omfatter både det arealet som blir direkte beslaglagt som følge av tiltaket, dvs. ryddegaten for kraftledningstraseene samt det samlede området der en antar at næringsliv, landbruk samt luftfart og kommunikasjonssystemer kan påvirkes av tiltaket Side 12 av 54

13 3 Metode og datagrunnlag 3.1 LOKALT NÆRINGSLIV OG REISELIV Det foreligger ingen standard metodikk for vurdering av konsekvenser for lokalt næringsliv og reiseliv, og en vurdering av verdier, omfang og konsekvenser i henhold til metodikken i Håndbok 140 vurderes som lite hensiktsmessig. Det gis en beskrivelse av dagens situasjon, og en vurdering av mulige konsekvenser, basert på erfaringer fra tidligere utbygginger. Når det gjelder reiseliv vurderes sannsynligheten for mulige økonomiske konsekvenser for reiselivsnæringen, dvs. om tiltakets påvirkning på viktige områder/populære aktiviteter vil kunne føre til en nedgang eller økning i antall turister. Det er foretatt en skjønnsmessig vurdering basert på direkte og indirekte påvirkning på aktiviteter som turistene kommer for å praktisere, jfr. friluftslivsrapporten Datagrunnlag Data og generell informasjon er blant annet hentet fra SSB, Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner, lokale reiselivsaktører, samt relevante internettkilder. 3.2 LANDBRUK Metode Verdi Konsekvensutredningen er basert på metodikken i Statens Vegvesens håndbok 140; en systematisk, tredelt prosedyre bestående i en vurdering av verdier, omfang og konsekvenser i tiltakets plan- og influensområde. Dette er den mest brukte metodikken for utredning av ikkeprissatte konsekvenser, og hensikten er å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger enklere å forstå og lettere å etterprøve. I håndbok 140 beskrives fagtema Naturressurser der jord- og skogbruk inngår. Verdien av naturressursene framkommer ved at et sett verdikriterier brukes til å vurdere områdets registrerte egenskaper. For fastsettelse av verdien benyttes skalaen liten middels stor. I noen tilfeller vil det også være hensiktsmessig å benytte mellomkategorier som f. eks. liten/middels og middels/stor. Tabell 1. Verdikriterier for naturressurser (1). Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder* - Jordbruksarealer med overflatedyrket jord - Jordbruksarealer med overflatedyrket jord og fulldyrket jord - Jordbruksarealer med fulldyrket jord Side 13 av 54

14 Skogbruksområder** - Skogarealer med lav bonitet - Skogsarealer med middelsbonitet og vanskelige driftsforhold - Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold - Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold Områder med utmarksressurser - Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med liten beitebruk - Utmarksarealer med middels beitebruk - Utmarksarealer med mye beitebruk *) I Statens Vegvesens håndbok 140 er det utviklet en metodikk for å vurdere jordbruksområder med hensyn til arealtilstand, driftsforhold, jordmonskvalitet og størrelse. Denne metodikken er her modifisert, ettersom det kun er ved mastepunktene som dyrkbar mark blir berørt av kraftledningen. **) Bonitet er et mål for skogens produksjonsevne. Jo høyere tall for boniteten, jo bedre produksjonsevne har skogsmarken Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for de berørte naturressursene. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0, og for de samme områdene som er verdivurdert. Omfang angis på en femdelt skala: stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Tabell 2. Omfangsfurering av naturressurser (1). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Ressursgrun nlaget og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnl agets omfang og/eller kvalitet (neppe aktuelt) Tiltaket vil øke ressursgrunnl agets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stort sett ikke endre ressursgrunnl agets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnl agets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødeleggeress ursgrunnlaget s omfang og/eller kvalitet Konsekvens Konsekvensene av et tiltak vurderes i forhold til områdets forventede tilstand dersom tiltaket ikke gjennomføres (0-alternativet). Konsekvensvurderingene skal være en sammenstilling av arealenes verdi med tiltakets omfang, og angis på en nidelt skala fra meget stor negativ til meget stor positiv konsekvens (Figur 1) Side 14 av 54

15 Figur 1. Konsekvensvifta (1) Datagrunnlag Med grunnlag i Skog og landskaps Arealressurskart (AR5) (2) er det gjennomført en analyse av hvilke landbruksområder som blir berørt langs traseen. Skogbruksområdene er delt opp etter bonitet, mens jordbruksområdene er fordelt på innmarksbeite, overflate dyrket mark og fulldyrket mark. Arealberegningene i rapporten er ikke eksakte, men gir informasjon om hvilke alternativer som gir størst arealtap og omtrentlig størrelse på arealtap. Til arealberegningen er det lagt til grunn en ryddegate på ca. 30 meter for 132 kv portalmast. I områder med høyvokst skog vil ryddebeltene kunne medføre tap av hele arealet, men i jordbruksområder vil arealtapet ofte være lite eller ingenting da en bestreber å legge masteføtter utenfor innmark. Jordkabel innebærer et klausuleringsbelte på totalt 5 meter rett over kabelgrøfta. Her kan man ikke la skogen vokse. Informasjon om beitebruk er hentet fra Skog og landskaps beitebrukskart (2) Side 15 av 54

16 Befaring Befaringen ble utført mai Ledningstraseen ble befart med bil og særlig interessante områder og steder hvor kraftledningen krysset landbruksområder ble oppsøkt. Befaringen omfattet hele strekningen Kontaktede regionale og lokale myndigheter og ressurspersoner Følgende personer har bidratt med innspill og nyttige kommentarer i forbindelse med utredningen: Gjermund Pettersen, Skogbrukssjef i Lofoten og Vesterålen Ivar Johansen, Vestvågøy kommune 3.3 LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEMER Informasjon om tiltakets virkninger for omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg er innhentet fra Telenor og Norkring. Tiltakets virkning for inn- og utflyvningsprosedyrene til omkringliggende sivile og militære flyplasser er innhentet fra Avinor, Luftfartstilsynet og Norsk luftambulanse Side 16 av 54

17 4 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket berører Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommune i Nordland fylke. Omsøkt løsning innebefatter bygging av ny 132 kv luftledning med innskutte sjøkabler over Gimsøystraumen, Nappstraumen og Flakstadpollen 4.1 TEKNISK BESKRIVELSE AV STASJONER Tiltaket innebefatter ny Kvitfossen transformatorstasjon, ny Svolvær transformatorstasjon, utvidelse av Klepstad transformatorstasjon. Videre skal forbindelsen tilkoples Fygle transformatorstasjon (omsøkt i egen konsesjonssøknad) og Solbjørn transformatorstasjon Ny Kvitfossen transformatorstasjon Det planlegges en ny transformatorstasjon øst for dages stasjon ved Kvitfossen. Denne kan saneres når ny stasjon ferdigstilles. Stasjonen planlegges som et innendørs gassisolert anlegg (GIS) og vil innebefatte: 5 felt 145 kv 7 felt 22 kv 1 stk hovedtransformator 145/24 kv (ca 20 MVA) 1 stk 24 kv spole. Hjelpeanlegg/strømforsyning kontrollanlegg Nødvendig bygg vil ha en grunnflate på ca. 20x35 meter. Totalt arealbehov vil være ca. 3 daa. Det er behov for å etablere en ny adkomstvei på ca. 100 meter frem til stasjonen Side 17 av 54

18 Figur 2. Areal for ny Kvitfossen transformatorstasjon er angitt med rød firkant. Dagens stasjon vises til venstre i bildet. Sorte streker indikerer eksisterende ledninger Ny Svolvær transformatorstasjon Det planlegges en ny felles transformatorstasjon til erstatning for dages Svolvær transformatorstasjon (Trollhøgda) og dagens Kabelvåg transformatorstasjon. Stasjonen planlegges som et gassisolert anlegg (GIS) og vil innebefatte: 6 felt 145 kv med dobbel samleskinne 7 felt 22 kv 15 felt 11 kv 1 stk hovedtransformator 145/24 kv (ca 40 MVA) 2 stk hovedtransformator omkoblbar 145/11(24) kv (hver ca 30 MVA) 1 stk 145 kv spole på 250 A. 1 stk 24 kv spole. Hjelpeanlegg/strømforsyning kontrollanlegg Nødvendig bygg vil ha en grunnflate på ca. 25x45 meter. Totalt arealbehov vil være ca. 4 daa. Det er behov for å etablere en ny adkomstvei på ca. 100 meter frem til stasjonen Side 18 av 54

19 Figur 3. Ny Svolvær transformatorstasjon planlegges sør for E 10 i tilknytning til fremtidig næringsareal i Vågan kommune. Den nye tilkoplingen planlegges som jordkabel den siste biten både inn og ut av stasjonen Saneringsmuligheter Den nye stasjonen legger til rette for at dagens stasjoner ved Trollhøgda (Svolvær) og Solbakken (Kabelvåg) kan saneres Utvidelse av Kleppstad transformatorstasjon Kleppstad transformatorstasjon må utvides med nytt koplingsanlegg for ny 132 kv-forbindelse. Dagens stasjon er bygd som et innendørs GIS-anlegg. En utvidelse av stasjonen vil derfor være resultere i et begrenset påbygg av dagens bygningsmasse innenfor dagens eiendomsgrenser. Stasjonen utvides som et gassisolert anlegg (GIS) med plassbehov på 7x12 meter og vil innebefatte: 5 felt 145 kv kontrollanlegg Totalet arealbehov vil være (7x12 meter) Side 19 av 54

20 Figur 4. Grunnflaten av dagens stasjon tilsvarer mørk grå skravur. Stasjonen utvides med ca. 7 meter i lengderetningen for å få plass for nytt 132 kv apparatanlegg. 4.2 TEKNISK BESKRIVELSE AV LEDNINGER OG KABLER Luftledning og mastetyper Ledningene vil i hovedsak bestå av tremaster med tre faseliner. Mastene vil bygges for 132 kv driftsspenning. Normalt vil mastene være meter høye med spennlengder på meter avhengig av terrenget. Se Tabell 3 for teknisk spesifikasjoner. Ledningen som planlegges omsøkt vil bestå av kreosotimpregnerte trestolper med traverser i galvanisert stål. Størrelsesforholdet mellom typiske mastetyper på de ulike spenningsnivåene som eksisterer i forsyningsområdet, fremgår av etterfølgende skisse: 132kV tremast 66 kv tremast 22 kv tremast Side 20 av 54

21 Figur 5. Masteskisse som viser hovedprinsippet for ulike masteløsninger. Omsøkt mast vises til venstre i figuren. Innenfor samme spenningsnivå vil den geometriske utformingen av mastene kunne variere noe. Master i lange spenn og/eller store vinkler kan bli utført som stålmaster og/eller med kryssavstivninger. Tabell 3. Tekniske spesifikasjoner for planlagt luftledning. Spenningsnivå 132 kv Linetype FeAl 120 og FeAl Innføringsvern, dvs. toppliner i innføringsvernsonen 2xFe 70 Mastetyper Faseavstander Normale mastehøyder Isolatorer/lengde Normale spennlengder Byggeforbudsbelte Ryddebelte Trestolper m/ståltraverser Normalt 5 m Normalt m Glassisolatorer/ca. 2,0 m m Ca m Normalt det samme som byggeforbudsbeltet Avstand ved paralellføring Normalt m c/c. (Ved parallellføring med 22 og 66 kv) Traselengde 101 km 4.3 JORD- OG SJØKABEL Det planlegges sjøkabel over Gimsøystraumen, Nappstraumen og Flakkstadpollen, TKRA 1x3x800 Cu sjøkabel. Det legges en kable per fase, totalt tre kabler. På land og i strandsonen vil kablene graves ned. Kabelgrøfta vil normalt ha en dybde på ca. 1 meter og en total bredde på ca. 1 meter. I sjø legges kablene med en større innbyrdes bredde, ca. 20 meter. I sjøen vil man fortrinnsvis søke 2 Gjelder Kvitfossen Svolvær. Øvrige strekninger har FeAl Side 21 av 54

22 å beskytte kablene ved hjelp av nedspyling. Dersom det ikke er mulig kan det være aktuelt å fylle over med sandsekker eller betongmatter. For å sikre kablene mot skader vil det være et ankringsforbud over kabeltraseen i sjø (anker fra fritidsbåter er normalt ikke noe problem). På land blir det er klausuleringsbelte på totalt 5 meter rett over kabelgrøfta. Over kabelgrøfta vil det bli et klausuleringsbelte på totalt 5 meter. I overgangen mellom kabel og luftledning etableres det en kabelendemast. Et eksempel på en slik mast på spenning 132 kv er vist i Figur 6. Figur 6. Eksempel på kabelendemast. Foto Norconsult. Det kan være aktuelt å benytte jordkabler ved innføring til transformatorstasjonene i Kvitfossen, Svolvær, Kleppstad, Fygle og Solbjørn. Der dette er aktuelt vil det bli lagt 3 x1 stk. TSLF jordkabler med tverrsnitt på 480 Al (Fygle Solbjørn), 630 Al (Svolvær Kleppstad Fygle) eller 1000 Al (Kvitfossen Svolvær). Disse graves Side 22 av 54

23 ned ca. 1 meter under bakken. Det blir klausulert et byggeforbudsbelte (5 m) over de nedgravde kablene. Det vil være nødvendig å benytte kabelendemast med tilhørende innføringsvern og overspenningsavledere som nevnt i forrige avsnitt. Utføringen fra Fygle transformatorstasjon, retning Solbjørn, må kables over en noe lengre strekning for å komme seg forbi bebyggelse og flyplass. Eksisterende 66 kv går i dag i luftledning ut fra transformatorstasjonen, før den går over i jordkabel under dagens landingsstripe på Leknes flyplass. Vest for flyplassen går igjen over til luftledning. Begrensninger på rørdiameteren i eksisterende kabletrasé under Leknes lufthavn gjør at det ikke er mulig å nytte denne til planlagt ny 132 kv trasé. Det vurderes to alternative jordkabeltraseer, alternativ 1.0 og 2.0, ut fra Fygle transformatorstasjon. Begge traseene er ca. 2 km lang. 4.4 TRASEBESKRIVELSE Under følger en kort omtale av traseen Kvitfossen-Svolvær-Kleppstad Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i at dages 66 kv-ledning på strekningen Kvitfossen-SvolværKleppstad rives og at denne traseen i hovedsak benyttes til en ny 132 kv-ledning. Noen mindre justeringer er gjort for å redusere antall vinkelpunkt på den nye traseen Side 23 av 54

24 Figur 7. Traseløsning mellom Kvitfossen og Kleppstad transformatorstasjoner. Grønn stiplet indikerer eksisterende ledninger som kan rives. Dagens Svolvær og Kabelvåg transformatorstasjoner kan saneres når ny Svolvær stasjon er etablert. Nord/vest for Svolvær avviker traseen fra dagens 66 kv. Som en følge av at Lofotkraft planlegger en ny felles transformatorstasjon for Svolvær og Kabelvåg trekkes ny 132 kv til et nytt stasjonsområde sør for E 10. Alternativ 1.4 er en kort variant av 1.0 over ryggen til Kongstinden Side 24 av 54

25 Figur 8. Utsnitt av trasé vest for Svolvær sentrum. Dagens 66 kv langs Store Kongsvatnet rives, og ny 132 kv flyttes sør for Tjeldbergtinden. Stasjoner som kan rives er merket med grønne bygg Saneringsmuligheter Utbygging på denne strekningen legger til rette for at dagens 66 kv-forbindelse mellom Kvitfossen og Kleppstad kan rives. Forbindelsen berører nordlige deler av Vågan kommune (se figur 6. Saneringsalternativet er stiplet grønt) Kleppstad-Fygle Alternativene på denne strekningen tar utgangspunkt i at dages 66 kv-ledning mellom Kleppstad og Fygle rives og at denne traseen i hovedsak benyttes til en ny 132 kv-ledning. Alternativ 1.0 følger parallelt med innføringen fra Svolvær over Olderfjorden før den dreier rett vest mot landtaket ved Åsen. Landtak på Vestvågøy er Bustrandvika eller Dalsvika (1.0.1). Herfra går traseen over fjellet mot Reinhaugen hvor traseen for dagens 66 kv møtes. Denne følges mot Fygle transformatorstasjon Side 25 av 54

26 Alternativ 1.1 innebærer en alternativ utføring fra Kleppstad transformatorstasjon. Ledningstraseen følger holmer ut til landtak ved Sandøya. Alternativet kan kombineres med landtak ved Bustrandvika eller Dalsvika (1.0.1). Figur 9. Traséløsning mellom Kleppstad og Fygle transformatorstasjoner. Dagens trasé (66 kv) flyttes fra områdene Gimsøya/Gunnstad til Moland/Horn (132 kv). Alternativet utløser ingen direkte saneringer, men innebærer at dagens 66 kv over Gimsøya og videre til Fygle rives og benyttes til ny trasé. Løsningen medfører noe omlegging i forhold til dagens trasé ved Gimsøya og Gunnstad. Ny trasé flyttes lengre sør i forhold til hvordan dagens ledning går Fygle-Solbjørn Alternativene på denne strekningen tar utgangspunkt i at dages 66 kv-ledning mellom Kleppstad og Fygle rives og at denne traseen i hovedsak benyttes til en ny 132 kv-ledning. Ettersom dette er enste forsyning ut til Solbjørn betinger løsningen i stor grad bygging parallelt med eksisterende trasé før denne rives når ny 132 kv er på drift. Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i traseen for dagens 66 kv nord/øst for Bollemyran, videre over Offerøya og ut til landtak ved Flesa. Fra Napp planlegges traseen videre parallelt med eksisterende 66 kv frem til Solbjørn. Alternativ 1.3 er innebærer en alternativ kryssing av Flakstadpollen litt lengre sør enn 1.0. Alternativ 2.0 er en alternativ trasé ut fra Fygle transformatorstasjon som går sør for flyplassen og Bollemyran. Løsningen har landtak ved Hattan, og kommer inn på alternativ 1.0 igjen ved Napp på motsatt side av Nappstraumen. Alternativ 2.1 er et underalternativ til 2.0 som innebærer en mindre justering ved Storeidvannet for å skape større avstand til dette Side 26 av 54

27 Utbygging på denne strekningen utløser ingen direkte saneringsmuligheter. Figur 10. Trasé mellom Fygle og Solbjørn transforamtorstasjoner Side 27 av 54

28 Figur 11. Omfanget av jordkabel for de ulike traséalternativene rundt Fygle transformatorstasjon Side 28 av 54

29 5 Lokalt næringsliv 5.1 STATUSBESKRIVELSE Vågan kommune Vågan kommune ligger lengst øst av de seks lofotkommunene, og omfatter nesten hele Austvågøy, Gimsøya og en rekke mindre øyer, blant andre Henningsvær og Skrova. Kommunesenteret er byen Svolvær, og Svolvær Kabelvåg er det tettest befolkede området. Til sammen har Vågan i overkant av 9000 innbyggere. Befolkningsutviklingen de siste årene viser stabilitet, og basert på dagens aktivitetsnivå forventes det at denne utviklingen vil fortsette fremover (3) (4). Svolvær har hatt en positiv befolkningsutvikling siden år 2000, og utviklingen har styrket byen som det urbane stedet i Lofoten. Det er imidlertid en økning i den eldre aldersgruppen, samtidig med en nedgang i den yngre, noe som vil ha følger for rekrutteringen til næringslivet. Kommunen har et variert næringsliv som omfatter maritime servicenæringer og verkstedindustri, fiskeri, reiseliv og handel. Den maritime klyngen i Vågan er et av de største i Nord-Norge og betydelig også i nasjonal målestokk. Verft og maritime servicenæringer har et bredt spekter av tjenester, og bedriftene kompletterer hverandre slik at de utgjør et helhetlig servicetilbud. Utviklingen innen disse næringene er positiv (4). Vågan er Nord-Norges nest største fiskerikommune, største oppdrettskommune, og blant landets største fiskerikommuner generelt. Det siste tiåret har det vært en nedgang i flåten som følge av strukturendringer, men åpningen av sildemottaket Lofoten pelagisk i Vestre havn har gjort at mengden ilandbrakt fisk har økt. Reiselivsnæringen er svært viktig, og Svolvær og Kabelvåg har stor overnattingskapasitet for turisme (hoteller, rorbuanlegg, sjøhus, restauranter, og kafèer). Den unike kombinasjonen av natur, kultur og byopplevelser representerer et stort potensial. Svolvær har også utviklet seg til å bli en kurs- og konferanseby, og har et allsidig og godt utbygd tilbud innenfor service og handel. Sysselsettingen i Vågan kommune har økt de siste ti årene, og økningen har vært størst innen helse- og sosiale tjenester og tjenesteytende næringer. Samtidig har det vært en nedgang innen jordbruk, skogbruk og fiske. Når det gjelder økonomien, har kommunens samlede driftsutgifter vært høyere enn driftsinntektene de siste årene. Netto driftsresultat var på 0,6 % i 2011, og selv om man ikke gikk med underskudd, er situasjonen fortsatt anstrengt, og behovet for økte inntekter til stede (5) Side 29 av 54

30 5.1.2 Vestvågøy kommune Det aller meste av kommunen utgjøres av øya Vestvågøy, og kommunesenteret Leknes ligger geografisk midt i Lofoten. Vestvågøy er Lofotens mest folkerike kommune med nærmere innbyggere, og befolkningen er konsentrert rundt Leknes, Fygle, Gravdal og Ballstad. Leknes er den byen som har hatt størst befolkningsvekst i Lofoten og Vesterålen den siste tiårsperioden. Befolkningsutviklingen i kommunen ellers er stabil, med samme tendenser som i nabokommunen Vågan (3) (6). Fiskeri og jordbruk er to av de viktigste næringene, og er avgjørende for bosettingen. Industrien er også av stor betydning, og baserer seg i all hovedsak på videreforedling av jordbruks- og fiskeriprodukter. Fangst og foredlingsindustri gir mange helårs- og sesongarbeidsplasser, og havbruk har vokst og blitt en viktig næring. Vestvågøy er også en av de største landbrukskommunene i Nord-Norge, og eksportør av melkeprodukter og kjøtt (6). I Stamsund finnes en av Nord Norges mest moderne filetfabrikker, og i Leknes havn er det opparbeidet betydelig fryserikapasitet. Foredlingsfabrikk for marine oljer, maritim serviceindustri, betongproduksjon og sandpumperederi er andre virksomheter som er etablert i Leknes Havn, som for øvrig er den største cruisehavnen i Nordland, og den 6. største i landet. Lofoten Næringshage (LNH) er etablert på Leknes, og bedriftene har solid kompetanse på økonomisk rådgivning, regnskap, bedriftsetablering, fiskeriforskning, undervisning og IKT. Leknes er handelssentrum for Vestvågøy og Vest-Lofoten, og har regionens største detaljhandelomsetning. Byen har et rikt servicetilbud, og opplever også en økning i kulturtilbudet i form av små og store arrangementer. Reiselivet er de senere årene blitt en viktig del av næringslivet, og Vestvågøy har en godt utbygd overnattingskapasitet i form av hotell, rorbuer, vandrehjem og campingsplasser. Vikingmuseet på Borg er en turistattraksjon av internasjonalt format og har årlig mer enn besøkende. Når det gjelder økonomien har Vestvågøy vært i en vanskelig situasjon i en lengre periode, og hadde et negativt netto driftsresultat i De tre siste årene har det vært overskridelse av budsjettene på driftssiden, dels som følge av store økninger i brukerbehov. Samtidig har man foretatt større investeringer og dermed økt gjeldsbelastningen betydelig. Kommunen er nå avhengig av en økning i frie inntekter fra skatter og rammetilskudd (7) Flakstad kommune Flakstad kommune ligger vest i Lofoten, og består av Flakstadøya og den nordlige delen av Moskenesøya. Mye av bebyggelsen er konsentrert rundt fiskeværene Ramberg og Fredvang, og administrasjonssenteret ligger også på Ramberg. Flakstad er Lofotens tredje største kommune når det gjelder befolkning, og har ca innbyggere. Det har imidlertid vært en svak nedgang i befolkningen de senere årene (3). Fiske er den dominerende næringen, og sammen med landbruket utgjør den ca. en tredjedel av sysselsettingen. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre båter, og Lofotfisket er det dominerende fisket. Det er også flere fiskeoppdrettsanlegg i kommunen. Jordbruket er i stor grad basert på kombinasjonsbruk med sauehold, i tillegg til noen større bruk med storfe (8). Industrien er nært knyttet til fisket, og en har f. eks. slipp i Skjelfjord, mekanisk verksted i Sund og fiskeribedrifter i Fredvang, Mølnarodden, Sund, Ramberg og Napp. Reiseliv har etterhvert blitt en viktig næring, og det finnes rorbuer og sjøhuscamping flere steder i kommunen, bl.a. i de gamle Side 30 av 54

31 fiskeværene Nusfjord og Fredvang. Det satses nå mer på reiselivet, og man planlegger å utvikle Kvalvika som ny reiselivsdestinasjon (9). Flakstad har i lengre tid slitt med en økonomi i ubalanse, og har nå robek-status. Man har måttet justere ned driftsnivået, og iverksette tiltak for å utnytte ressursene på en mer økonomisk måte, for ikke å redusere tjenestetilbudet vesentlig (10). 5.2 KONSEKVENSER - ANLEGGSFASEN Næringsliv og sysselsetting De største samfunnsmessige virkningene vil primært være knyttet til sysselsettingseffekten i anleggsfasen, som vil vare i ca. 2,5 år. Mange bedrifter i Lofoten leverer tjenester som er relevante i forhold til de anleggsarbeidene som skal utføres, og flere av leverandørene til prosjektet vil med høy sannsynlighet ha tilhold i regionen. Både regionale og lokale entreprenører vil kunne stå sterkt som underleverandører innen grunnarbeider, infrastruktur og transport, og tiltakshaver ønsker å benytte lokal/regional arbeidskraft i så stor grad som lar seg gjøre. Det vil også være muligheter for leveranser av varer og tjenester som betong, pukk og grus osv. Ledninger, kabler, transformatorer og koblingsanlegg m.m. forventes imidlertid å være norske og utenlandske leveranser, og ikke regionale/lokale. I tillegg til sysselsettingsvirkningene vil bygging av de elektriske anleggene gi økonomiske ringvirkninger, kalt konsumvirkninger. Konsumvirkninger oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester, slik som matvarer, bensin, verkstedsarbeid og lignende. Sysselsatte som ikke er bosatt i regionen vil benytte seg av lokale serverings- og overnattingssteder, noe som vil ha en positiv effekt på turistnæringen i kommunene. Særlig Flakstad kommune har behov for ny virksomhet og økt sysselsetting for å snu den negative befolkningsutviklingen, og bygging av nye kraftledninger samt utvidelser/flytting av transformatorstasjoner vil bidra positivt i denne sammenheng. I anleggsfasen forventes det at utbyggingen vil skape en merkbar sysselsettingseffekt. 5.3 KONSEKVENSER - DRIFTSFASEN Næringsliv og sysselsetting Drift av ledningene og transformatorstasjonene vil ligge under tiltakshavers eksisterende driftsorganisasjon. En forventer ikke at driften vil skape nye årsverk, men de nye elektriske anleggene vil om ikke annet bidra til å sikre eksisterende arbeidsplasser. Sysselsettingsvirkninger kan knyttes til eventuelle nye årsverk i kommunalsektoren, som følge av økt eiendomsskatt (jfr. under), samt ulike vare- og tjenesteleveranser i forbindelse med drift og vedlikehold. En vil også få noen konsumvirkninger som følge av kjøp av ulike forbruksvarer m.m. Utbyggingen forventes samlet sett å gi en beskjeden aktivitetsøkning i driftsfasen, men vil likevel gi et positivt bidrag til det lokale næringslivet. For øvrig bør nevnes at utvikling av ny næringsvirksomhet i kommunene utløser behov for økt og sikker strømforsyning, og spenningsoppgraderingen er av den grunn et viktig tiltak Kommunal økonomi Norske skatteregler åpner for at det kan kreves eiendomsskatt for elektriske anlegg for overføring og distribusjon. Det har vært praksis å taksere til anleggenes tekniske verdi, nærmere bestemt kostnadene til gjenanskaffelse av anlegget korrigert for verdiforringelse på grunn av slit, elde og Side 31 av 54

32 utidsmessighet. Ved nyetablering legges de totale investeringskostnadene (kabler, ledninger og transformatorstasjoner) til grunn i 10 år uten indeksregulering. Deretter takseres anleggene på nytt for ytterligere 10 år. Kommunal praksis når det gjelder taksering av nyetablerte elektriske anlegg varierer fra 70 % til nærmere 100 % av investeringskostnadene. Vågan, Vestvågøy og Flakstad kommuner har innført eiendomsskatt, og i dag ligger denne på henholdsvis 0,7, 0,4 og 0,2 % av anleggenes takstverdi. Eiendomsskatten vil bidra til at kommunen kan styrke sin bemanning og dermed også sitt tjenestetilbud, som igjen kan gi positive sysselsettingseffekter Side 32 av 54

33 6 6.1 Reiseliv GENERELT Den nye ledningen vil gå gjennom et av de desidert viktigste turistområdene i Norge, som har denne statusen som følge av den spektakulære naturen, de små, særegne fiskeværene og den eksotiske beliggenheten. Det har vært og er fortsatt stor satsning på Lofoten som reisemål, og det foreligger flere planer for utbygginger. Særlig Svolvær og Kabelvåg har et stort antall reiselivsbedrifter, som tilbyr alle typer overnatting, servering, og aktivitetsmuligheter. Antallet overnattinger i Lofoten var ca i 2012, og turistene kommer fra hele verden. Både når det gjelder norske og utenlandske besøkstall har det imidlertid vært en nedgang forhold til året før (11). På store deler av strekningen vil 132 kv-ledningen, som eksisterende, gå parallelt med E 10, som er Nasjonal turistveg Lofoten. Veien byr på et fantastisk skue mot spisse alpine fjell, hvite strender og smaragdgrønt hav, midnattssol, samt levende kystkultur. Det ligger flere reiselivsbedrifter med betydelig overnattingskapasitet og ulike aktivitetstilbud, samt viktige turistattraksjoner i mer eller mindre kort avstand til kraftledningstraseen på denne strekningen. Disse er omtalt nærmere i kapitlene nedenfor. 6.2 STATUS Område 1, Kvitfossen Svolvær/Kabelvåg Vestpollmarka Lofoten Caravanklubb har 40 oppstillingsplasser ved Vestpolltjønna. Området leies av innehaveren av Sildpollnes Sjøcamp, som befinner seg nede ved kysten (12) Svolværmarka Lofoten Feriesenter ligger ved Svolværvatnet, og har sesong i sommerhalvåret (13). Feriesenteret disponerer 14 hytter og et feriehus, i tillegg til oppstillingsplasser for bobil/campingvogner og telt. Det er velegnet for kurs og konferanser, med plass til opptil 140 personer i to saler (14). Gjennom aktivitetsfirmaet Lofotveggen Event tilrettelegges og gjennomføres ulike spenningsaktiviteter ved stedets "base camp", og det er leirskole i mai og september. I sesongen er det ca besøkende, som har stedet som base for turer rundt i Lofoten, men som også benytter nærområdene til turgåing og fiske (13) Område 2, Svolvær/Kabelvåg-Kleppstad Kabelvågmarka Kabelvåg feriehus og camping ligger i Kabelvågmarka, med gåavstand til fiskevann, turstier, lysløype og alpin- og frikjøringsløyper. Det er overnattingsmuligheter i et Nordlandshus med fire sengeplasser og i en tømmerhytte med to sengeplasser på tomten ved Mølnosen, og her finnes Side 33 av 54

34 det også utleielavvoer, teltplasser og oppstillingsplasser for 12 campingvogner/bobiler. Bedriften har planer om omfattende utvidelse i forbindelse med planlagt kjøp av nabotomten (15). I sommerhalvåret er det svært mange besøkende på stedet, ca Kabelvåg feriehus og camping fungerer som base for Lofotturistene, som også benytter seg mye av tur- og fiskemulighetene i Kabelvågmarka. Om vinteren fungerer området som lagringsplass for campingbiler og bobiler (15) Område 3, Kleppstad-Fygle Kleppstad/Lyngvær Lofoten bobilcamping ligger ved E 10 nær Lyngvær, og er et populært stoppested for bilturister. Campingplassen ligger med utsikt mot Vestfjorden, og siden den også ligger strategisk til midt i Lofoten, fungerer den som base for turister som kommer for å oppleve hele regionen. På Lyngværstua Camping som ligger ca. 300 meter unna, er det utleie av rom, hytter, leiligheter, kanoer, båter og hundepensjonat. Overnattingskapasiteten er på ca. 40 sengeplasser (16) Borg På Borg i Lofoten lå et av de høvdingsetene i Nord-Norge. Lofotr vikingmuseum er bygget på det samme stedet der restene ble gravet frem, og er en rekonstruksjon av det største huset som er funnet fra vikingtiden. Museet har en stor arkeologisk utstilling, og vikingtidens håndverk demonstreres. Det arrangeres gilder og mange aktiviteter, bl.a øksekasting, pil- og bueskyting, roturer, ridning og tautrekking. Borg vikingleirskole holder til i Lofotr vikingmuseums bygninger (17). I Leknes sentrum ligger Best Western Lofoten Hotell, som med sine 60 rom har stor overnattingskapasitet (18) Område 5, Napp-Solbjørn Napp I Nappområdet satses det også på reiseliv. Man kan leie rorbuer, som ligger med utsikt mot Nappstraumen, og attraksjoner i området er bl. a. en kultursti som går fra Napp og til det gamle bondefiskeværet Nesland (19) Flakstad Flakstad, med Flakstad kirke og den flotte stranden Skagsanden, er et av kommunens desidert viktigste turistmål, og i sommersesongen stopper det daglig flere busser her (9). Det er overnattingsmuligheter på Skagen camping, som leier ut et strandhus med to til fire sengeplasser, samt en hytte med tre sengeplasser. I tillegg er det svært god plass for bobiler, biler, campingvogner og telt (20). Skagsanden er et eksotisk sted for surfing høst, vinter og vår, og campingplassen fungerer som overnattingssted for surferne (9) Ramberg Ramberg Gjestegård ligger rett ved E10, og midt i Ramberg, på Lofoten ytterside. Reiselivsbedriften disponerer ti hytter nede ved sandstranden, med to til fem sengeplasser i hver. På resten av utearealet er det plass til ca. 35 telt/campingbiler/vogner, og i hovedhuset finnes en velrenommert restaurant. Det leies ut sykler, kajakker og båter, og det arrangeres charterturer på Lofothavet med fiskebåt. Ramberg Gjestegård fungerer som base for turistene, og er det mest besøkte overnattingsstedet i kommunen (21). I løpet av sommersesongen er det ca besøkende, og mange kommer fra utlandet, i hovedsak fra Mellom-Europa. Selv om det er Side 34 av 54

35 sommeren som er hovedsesongen kommer det også en god del turister om vinteren, for nordlyset og Lofotfisket. Hovedattraksjonene i området er Rambergstranda, Skagsanden og midnattssola, og man finner også en rekke brukskunstnere og gallerier (21). Friisgården bokkafé, beliggende på motsatt side av E 10, tilbyr overnatting i et tradisjonelt Nordlandshus med tre gjesteværelser og til sammen ni sengeplasser. I bokkafeen serveres retter basert på økologiske råvarer fra lokale produsenter, og det arrangeres både utstillinger, konserter og foredrag. Friisgården leies også ut til private arrangementer, og lokalene har en kapasitet på ca. 40 personer (19). 6.3 KONSEKVENSER Anleggsfasen I anleggsfasen vil støy og støv fra anleggsmaskiner og transport kunne føre til forstyrrelser, og eventuelt sjenere besøkende. Det bemerkes at denne fasen vil være relativt kortvarig. En sidevirkning av anleggsarbeidet er samtidig tilstrømningen av personer som på forskjellige måter deltar i utbyggingen. Overnattingsstedene i kommunene kan dermed få flere besøkende i denne perioden, og utbyggingen vil da generere positive økonomiske virkninger, som enkelte aktører kan nyte godt av. I kommunene finnes det mange overnattingssteder med hotell- og motellprofil, og kapasitet til å ta i mot et større antall personer, f. eks. Lofoten hotell i Leknes Driftsfasen Mulige negative virkninger i driftsfasen består i at kraftledninger kan redusere opplevelsesverdien knyttet til turistattraksjoner eller områder som benyttes i forbindelse med friluftslivsbasert turisme. Spørsmålet er om dette kan føre til at turistene endrer sin atferd i den grad at det kan få økonomiske konsekvenser for reiselivsnæringen. Økonomiske konsekvenser kan oppstå som følge av at turistene slutter å reise til området, at oppholdet blir kortere, at området ikke lenger blir anbefalt, eller at området ikke lenger vil være like egnet for planlagt ny reiselivsvirksomhet. Så langt en vet, finnes det ingen undersøkelser, verken nasjonalt eller internasjonalt, som tallfester de økonomiske konsekvensene for reiselivsnæringen ved bygging av kraftledninger. Det har vært gjort en grundig utredning av temaet kraftledninger og reiseliv i forbindelse med konsekvensvurdering av 420 kv-ledningen Ørskog Fardal, og en kan trekke noen paralleller fra resultatene av enkelte undersøkelser om turisters holdninger til vindkraftutbygging i Norge (22) (23). Hovedkonklusjonene fra disse studiene kan kort oppsummeres slik: En betydelig andel av turistene opplever inngrepene som visuelt negative i landskapet, men kun et fåtall hevder at de vil endre planene om fremtidige besøk i området som følge av dette (22). Den samlede effekten av flere inngrep i et område er turistenes hovedbekymring (22). Småskala natur- og kvalitetsorienterte reiselivsbedrifter og -produkter antas å være mer utsatt for negative virkninger enn større bedrifter beliggende i byer/tettsteder, da sistnevnte sannsynligvis også vil ha en del besøkende fra bedriftsmarkedet (23). 132 kv-ledningen Kvitfossen Solbjørn vil i hovedsak vil følge eksisterende trasé, og tiltakets negative omfang vurderes som svært begrenset. Nedenfor er virkningene for berørte områder med reiselivsverdier beskrevet i nærmere detalj Område 1 og 2, Kvitfossen Kleppstad Den nye ledningen vil passere oppstillingsplassene ved Vestpolltjønna på ca. 200 meters avstand, og på strekningen forbi Svolværvatnet vil den befinne seg ca. 600 meter fra Lofoten Feriesenter, i Side 35 av 54

36 utsiktsretning. Ledningen vil imidlertid gå i tilnærmet samme trasé som eksisterende, og endringen i form av større master vurderes ikke å være av vesentlig betydning, jfr. friluftslivsrapporten. På strekningen forbi Kabelvåg feriehus og camping vil den som følge av topografien ikke vil være synlig fra selve overnattingsstedet Område 3, Kleppstad - Fygle Lofoten bobilcamping og Lofotr vikingmuseum vil ligge på så pass store avstander fra ledningen at den ikke vil ha noen innvirkning på området. I området rundt Leknes vil ledningen bli lagt i jordkabel Område 5, Napp - Solbjørn På strekningen fra Napp til Ramberg følger ledningen stort sett E 10. Reiselivsbedriftene i dette området ligger med utsikt mot sjøen, og vil få ledningen i bakkant. De visuelle virkningene vurderes derfor som ubetydelige, selv om avstanden til ledningen enkelte steder er nokså kort, som f. eks. fra Friisgården bokkafé. Den nye ledningens større dimensjoner vil eventuelt kunne være et minus for de som går tur opp til Nubba, jfr. friluftslivsrapporten Transformatorstasjoner Flytting av transformatorstasjonen ved Kvitfossen vurderes ikke å ha betydning for campinggjestene ved Vestpolltjønna, da stasjonen ikke vil bli mer synlig derfra enn den er i dag. Det er ikke knyttet noen reiselivsinteresser til det nye området for Svolvær transformatorstasjon ved Finnvika, og tomten har en slik beliggenhet at en ikke vurderer den som attraktiv for eventuelle fremtidige etableringer. Det vises til vurderingene i fagrapport friluftsliv når det gjelder konsekvenser knyttet til sanering av eksisterende Svolvær og Kabelvåg transformatorstasjoner, og ny ledningsføring i turområder hvor også turister ferdes. Utvidelse av Kleppstad transformatorstasjon vurderes ikke å ha noen betydning, da stasjonsområdet ikke ligger i nærheten av reiselivsbedrifter eller viktige områder for reiselivet Saneringer En strekning med 66 kv-ledning fra Kvitfossen transformatorstasjon til Reinhaugen i Vestvågøy kommune kan saneres uten å bli erstattet med noen ny ledning. De reiselivsinteressene som ligger nærmest denne ledningen er Lofoten Caravanklubbs område ved Vestpolltjønna, samt en campingplass ved Vatnfjorden. Saneringen forventes ikke å ha noen vesentlig betydning for gjestene på campingplassene, men kan føre til at nærområdene oppleves som mer attraktive, særlig områdene ved Sundklakkstraumen. Slik sett vurderes konsekvensene av denne saneringen som positive for reiselivet Konklusjon 132 kv-ledningen vurderes ikke å ha noen påvirkning av betydning på de områdene hvor den passerer nær turistbedrifter/attraksjoner. Konklusjonene fra studier av konflikter mellom kraft- og nettutbygging som omhandler adskillig mer dominerende anlegg er at det uansett skal mye til før turister slutter å besøke et område som følge av en utbygging, jfr. omtalen over. På den bakgrunn vurderes det som svært lite sannsynlig at verken nybygging eller sanering vil ha noen konsekvenser for reiselivet, og dette gjelder for samtlige delstrekninger. Som følge av behovet for økt strømforsyning har reiselivsaktører i stedet vært positivt innstilt til spenningsoppgraderingen (12) (15) Side 36 av 54

37 7 Landbruk, fiskeri og havbruk 7.1 STATUSBESKRIVELSE Områdebeskrivelse I 2011 hadde kommune Vågan, Vestvågøy og Flakstad , respektive dekar med produktiv skog. I 2007 var for hele Nordland det økonomisk drivverdige arealet 60 % av produktivt skogareal (24), dette antas å være lavere på Lofoten. Skogen i berørte kommuner består i hovedsak av bjørk, men under 60- og 70-tallet ble det også plantet felt med gran. Bjerkeskogen har relativt lav økonomisk verdi og den bjerk som hogges er i hovedsak til eget forbruk av ved (25). Det er 9 050, og dekar jordbruksareal i drift i kommunene Vågan, Vestvågøy og Flakstad, derav 6 287, og dekar fulldyrket jord. Merparten av dette er eng, men her er også noe potet samt grønfôr- og silovekster. Av dyr er det sau som dominerer, men det er også storfe i Vågan og Vestvågøy kommuner (24). I Vestvågøy kommune er fiskerinæringen og jordbruk to av de største og viktigste næringene. Vestvågøy er en av de største landbrukskommunene i Nord Norge. Lofoten er eksportør av melkeprodukter og kjøtt. Lofotlammet er kjent for sin gode smak. Kommunene Flakstad, Vestvågøy og Vågan arbeider med et Lofotprogram som skal videreutvikle landbruket gjennom nyskapning og økt verdiskapning (26) Landbruksregionene i Norge Landbruksområdene i Norge kan deles inn i ti jordbruksregioner basert på naturgrunnlag, klimatiske forhold, historie og utviklingstrekk i landbruket (27). Den planlagte kraftledningstrasèen berører regionen «Kysten fra Sør-Norge til Nordland» Kysten fra Sør-Norge til Nordland Fra Sør-Vestlandet og nordover får kystlinja gradvis en kraftigere kontur. Mest typisk er det i vest og nord hvor kraftige høyreiste fjell med snødekte tinder stiger rakt opp av havet, ofte med en flat strandbrem i forkant. Et iøynefallende trekk i kystnaturen er vegetasjonsløst fjell, enten som lave og blankskurte svaberg eller som steile klippevegger og brattkanter fulle av revner og hyller. Som kontrast til dette finnes også enkelte steder store områder hvor flate landformer dominerer. I likhet med hele Europas atlanterhavskyst var store deler av kystlandskapet tidligere skogløst pga. sterk kulturpåvirkning. Mange steder i fantes et jordbruk basert på helårsbeite med slått og brenning av heiene. Lyngheilandskapet langs kysten av Norge er blitt sjelden fordi bruksmåtene som engang skapte det treløse heilandskapet har opphørt. I dag preges stadig flere kystområder av lågvokst lauv- og furuskog. Den vekslende og småskårne topografien stykker opp jordbruksmarka og gir dermed en dårlig arrondering. Det karrige kystlandskapet har mange steder gitt en eiendomsstruktur og bruksform der fiskebondens småbruk med spredte jordlapper framtrer som det typiske Side 37 av 54

38 Gårdsbrukene på øyer og fastland langs Nordlandskysten ligger til en stor del på strandbremmene, dvs. en flat eller svakt skrånende landform mellom havet og et brattere kystterreng innenfor. På brattere arealer, bl.a. skredjord ovenfor fjellfoten, finnes ofte betydelige beiter. Bruken av utmarka til beite og fôrhøsting har fra gammelt vært et bærende element i kystjordbruket. En intens utnytting har skapt de snaue, grasdekte fjellsidene. De danner et særpreget kulturlandskap og utgjør fortsatt viktige beiteareal i dagens småfehold (27). Figur 12.Utbredelsesområdet til den aktuelle jordbruksregionen (27). Det foregår et aktivt fiske i områdene rundt sjøkabelkryssingene ved Gimsøystraumen, Nappstraumen og dels Flakstadpollen. Fiske med aktive redskaper er begrenset til de to førstnevnte kryssingene. Mellom Lyngværstrand og Molandsvika er det registrerte fiskeplasser for rødspette og sild lengre sør er det områder for torsk, hyse og sei i tillegg (Stamsund fiskarlag/vågan fiskarlag). Hele straumen er viktige gyte- og oppvekstområder for flere av disse artene. I følge kommuneplanens arealdel er det regulert områder for akvakultur på begge sider av straumen. I følge data fra Fiskeridirektoratet er det ett anlegg i drift ved Lyngøya utenfor Kleppstad. Videre er det to anlegg på land på Vågansiden av straumen. I triangelet mellom Flesa, Horn og Napp er det registrert et fiskefelt for rødspette. Lengre sør i fjorden er det fiskeplasser for rødspette, sild, hyse, torsk og sei. Nappstraumen er et gyteområde for rødspett og oppvekstområde for artene det drives fisk på. Kommuneplanen i Vestvågøy viser flere områder avsatt til akvakultur. I følge Kystverkets oversikt over godkjente lokaliteter er det ett anlegg for torsk utenfor Inner-Flesa (Offersøy) Side 38 av 54

39 Det er ikke kjent at det er nødankringshanver i tilknytning til sjøkabelkryssingene. Det er ikke registrert aktivt fiske i Flakstadpollen, men området er et gyte- og oppvekstområde for arter som rødspette, hyse, sei og sild. Det er ikke kjent at det drives akvakultur i nærhet til kabelkryssingen. 7.2 KONSEKVENSER Område 1: Kvitfossen-Svolvær/Kabelvåg Figur 13. Kartete viser skog og jordbruksareal på strekningen Kvitfossen Kleppestad. Lysgrønnfarge er uproduktiv skog og de mindre områdene med mørkere grønn farge er skog av middels og høy bonitet. Oransje er dyrket jord og gul er innmarksbeite (2) Verdivurdering Transformatorstasjonen ved Kvitfossen ligger i et område med åpen fastmark, impediment samt noe løvskog av middels bonitet. Kraftledningen fortsetter sørover og å passerer her åpen fastmark og uproduktiv løvskog. Ved Hellevatnan og Øvre Svolværvatnet berøres mindre områder med løvskog av middels og høy bonitet. Traséen forsetter øst og vest for Øvre respektive Nedre Svolværvatnet og berører her i hovedsak åpen fastmark samt noen mindre områder uproduktiv skog og skog av middels bonitet. Traséen deles i to alternativer ved Kongstinden, men alternativene fremstår som likeverdige i forhold til landbruk. Vest for Litl-Kongsvatnet er det et område med fulldyrket jord som blir berørt av traséen, ellers er her i hovedsak myr og noe uproduktiv skog. Syd for Litl-Kongsvatnet er krysser traséen et belte med skog av middels bonitet for å fortsette over uproduktiv skog og åpen fastmark Side 39 av 54

40 Ny Svolvær transformatorstasjonen syd for E10 er lokalisert til åpen fastmark. Traséen er videre planlagt som jordkabel utmed E10 og kan her berøre åpen fast mark, uproduktiv skog og skog av middels bonitet. Traséen krysser E10 for å fortsette vestover og passer her sammenhengende områder med uproduktiv skog frem til transformatorstasjonen ved Kabelvåg. Skogbruks- og jordbruksresurssene vurderes å ha liten verdi på strekningen Kvitfossen Svolvær/Kabelvåg Omfang og konsekvenser Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i at dages 66 kv-ledning på strekningen Kvitfossen-SvolværKleppstad rives og at denne traseen i hovedsak benyttes til en ny 132 kv-ledning. Noen mindre justeringer er gjort for å redusere antall vinkelpunkt på den nye traseen. 66 kv ledningen går i dag vest for Øvre Svolværvatnet, her er 132 kv-ledningen planlagt til østsiden av vannet. Flyttingen har liten betydning for jord- og skogbruket. Vest for Svolvær avviker traseen fra dagens 66 kv, som en følge av at Lofotkraft planlegger en ny felles transformatorstasjon sør for E10. Kraftledningen langs Store Kongsvatnet rives og ny 132 kv flyttes sør for Tjeldbergtinden. På strekningen sør for Store Kongsvatnet er det skog av middels bonitet og 66 kv ledningen gir et ryddebelte på ca. 450 meter her. Sanering av ledningen frigir ca. 9 dekar løvskog. Kraftledningen berører to områder med fulldyrket jord ved Litl-Kongsvatnet. Her står det i dag masteføtter på jordene. Den nye 132 kv luftledningen vil ha lengre avstand mellom mastene og dette gjør det lettere å plassere masteføtter utenom jordene. Syd for Litl-Kongsvatnet er det skog av middels bonitet. Skogen er ikke høyvekst i området og kraftledningen har sannsynligvis ikke stor betydning for skogbruket. Bygging av 132 kv-ledningen medfører rivning av transformatorstasjonene Svolvær og Kabelvåg. Dette vurderes å få liten betydning for jord- og jordbruket. Tiltaket vurderes å ha intet omfang for skogbruksressursene og intet/lite positivt omfang for jordbruksressursene. Konsekvensgraden for skogbruksressursene vurderes til ubetydelig. Konsekvensen vurderes til ubetydelig/liten positiv for jordbruksressursene Saneringsmuligheter Utbygging på denne strekningen legger også til rette for at dagens 66 kv-forbindelse mellom Kvitfossen og Kleppstad kan rives.. Forbindelsen berører nordlige deler av Vågan kommune. Ledningen her berører noe løvskog av middels- og høy bonitet. På skråningen ned møt Sydalspollen er det plantet granskog som berøres av kraftledningen (Figur 14). Sanering av kraftledningene vurderes å gi et lite positivt omfang. Totalt sett vurderes saneringen å ha ubetydelig/liten positiv konsekvens for skogbruksressursene Side 40 av 54

41 Figur 14. Bildet viser ryddebelte gjennom løvskog og granplanetringer i sydvestskråningen ned mot Sydalspollen. Utbygging av 132 kv ledning legger til rette for sanering av 66 kv ledning her Område 2: Svolvær/Kabelvåg - Kleppstad Verdivurdering Vest for Karlsvatnet går traséen gjennom løvskog av middels og høy bonitet. Her er også et område med innmarksbeite og fulldyrket jord. Nordvest for Ørsvåg passerer traséen myr og fortsetter gjennom uproduktiv skog. Ved Åmunddalen berøres et belte med skog av høy bonitet. Lenger opp på fjellet går traséen over fast mark. Nord for Storvatnet passerer traséen uproduktiv skog og noe skog av middels bonitet. Kraftledningen krysser Storvatnet og berører deretter i hovedsak uproduktiv skog og noe skog av middels bonitet. Traséen krysser Olderfjorden og passerer Stranda der det er innmarks beite som blir berørt av kraftledningen. Fra Kleppstadvatnet og frem til transformatorstasjonen ved Dalgjorda er det myr og åpen fastmark som blir berørt av traséen. Skogbruks- og jordbruksresurssene vurderes å ha liten verdi på strekningen Svolvær/Kabelvåg Kleppestad Omfang og konsekvenser Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i at dages 66 kv-ledning på strekningen Kvitfossen-SvolværKleppstad rives og at denne traseen i hovedsak benyttes til en ny 132 kv-ledning. Traséen berører mindre områder med jordbruksareal. Det står ikke masteføtter på disse arealene i dag og det vil neppe være nødvendig ved bygging av 132 kv ledningen. Ved Åmunddalen berøres skog og det er i dag ryddet for skog av høy bonitet på en strekning av ca120 meter under kraftledningen. Ryddebeltet til 66 kv ledningen antas å være 20 meter og det innebærer et tap av 2,4 dekar skog. 132 kv ledningen vil gi et ryddebelte på ca. 30 meter og det innebærer et ytterligere tap av 1,2 dekar skog, det vil si totalt 3,6 dekar skog av høy bonitet vil hogges. Skogen er registrert som Side 41 av 54

42 løvskog (bjerk) og den økonomiske verdien av skogen er lav. Syd for Storvatnet berøres noe løvskog av middels bonitet. Tiltaket vurderes å ha lite negativt omfang for skogbruksressursene og intet omfang for jordbruksressursene. Konsekvensgraden for skogbruksressursene vurderes til ubetydelig/liten negativ. Konsekvensen vurderes til ubetydelig for jordbruksressursene Område 3: Kleppstad Fygle Figur 15. Kartet viser skog og jordbruksareal på strekningen Kleppestad - Napp. Lysgrønnfarge er uproduktiv skog og de mindre områdene med mørkere grønn farge er skog av middels og høy bonitet. Oransje er dyrket jord og gul er innmarksbeite (2) Verdivurdering Alternativene på denne strekningen tar utgangspunkt i at dagens 66 kv-ledning mellom Kleppstad og Fygle rives og at denne traseen i hovedsak benyttes til en ny 132 kv-ledning. Fra Kleppstad er det to alternativer. Alternativ 1.0 følger parallelt med innføringen fra Svolvær over Olderfjorden før den dreier rett vest mot landtaket ved Åsen. Fra det sted traséen dreier vest så berører den i hovedsak uproduktiv skog, myr og åpen fastmark, men ved Toppvatnet og landtaket er det også fulldyrket jord og innmarksbeite som blir berørt. Alternativ 1.1 innebærer en alternativ utføring fra Kleppstad transformatorstasjon. Ledningstraseen følger holmer ut til landtak ved Sandøya. Alternativet går helt i kanten av fulldyrket jord ved Kleppstad ellers er det åpen fastmark som vil bli berørt Side 42 av 54

43 Landtak på Vestvågøy er Bustrandvika (1.0) eller Dalsvika (1.0.1). Alternativ 1.0 passerer myr, åpen fastmark og uproduktiv skog. Ved Viksjordet er det også fulldyrket jord som vil bli berørt. Alternativ går over åpen fastmark og uproduktiv skog. Syd for Lyngedalsvatnet er det to alternativer (1.0 og 1.2), der alternativ 1.2 berører noe mer skog av middels bonitet. Traséen fortsetter over åpen fastmark og myr, men ved Storvatnet, Nertjønna og Brynjedalen er det også uproduktiv skog samt skog av middels og høy bonitet. Ved Løvdalselva er kraftledningen planlagt sør for eskisterende 66 kv-ledning, Den går her mellom to områder med fulldyrket jord. Ved Innerpollen går traséen i kanten av fulldyrket jord og er det mindre partier med skog som vil bli berørt. Traséen fortsetter videre over myr, åpen fastmark, uproduktiv skog og skog av middels bonitet. I området ved Nykmarka/Høghaugen er det skog av middels bonitet samt innmarksbeite, overflatedyrket jord og fulldyrket jord som vil bli berørt av traséen. Videre på strekningen frem til Fygle er det åpen fastmark, myr og uproduktiv skog som vil bli berørt, men her er også partier med skog av middels bonitet. På flere steder går traséen tett opp mot eller rett innenfor grensen til innmarksbeite og fulldyrket jord. De siste 400 meterne inn mot Fygle transformatorstasjon er traséen planlagt som jordkabel og krysser her overflatedyrket jord. Skogbruks- og jordbruksresurssene vurderes å ha liten verdi på strekningen Kleppestad - Fygle. Det drives aktivt fiske i Gimsøystraumen. Området er i tillegg viktige gyte- og oppvekstområder. Dette sammen med tilstedeværelsen av akvakultur gjør at området vurderes å ha middels til stor verdi for fiskeri og havbruk Omfang og konsekvenser Alternativet utløser ingen direkte saneringer, men innebærer at dagens 66 kv over Gimsøya og videre til Fygle rives og benyttes til ny trasé. Løsningen medfører at ledningen flyttes lenger sør i forhold til hvordan dagens ledning går ved Gimsøya og Gunnstad. Ved Jørndalen er det løvskog av middels bonitet. Det er ryddebelte under ledningen her og rivning av 66 kv-ledningen vil innebære at skogen kan vokse opp. Ved Reinhaugen passer kraftledningen øver fulldyrket jord og omleggingen av ledningen vil medføre at mastefoten som står her vil bli revet. Flytting av ny trasé lenger sør i forhold til dagens trasé ved Gimsøya og Gunnstad vurderes ikke å gi noen større positive eller negative konsekvenser for jord- og skogbruk. Alternativ 1.0 berører noe mer jordbruksareal i forhold til alternativ 1.1, men inngrepet er lite. Alternativ berører ikke skog, men noe jordbruksareal. Alternativet vurderes som likeverdig i forhold til alternativ 1.0. Alternativ 1.2 berør noe mer skog av middels bonitet i forhold til alternativ 1.0, men skogen vurderes ikke å ha høy verdi. Ved Løvdalselva er det innmarksbeite og fulldyrket jord og her kan det være vanskelig å sette masteføtter utenom jordbruksarealet. Ved Høghaugen avviker planlagt trasé fra eksisterende 66 kv ledning. Her ser det ut som 132 kv ledningen berører plantet granskog (Figur 16). Vest for Linndalsvatnet og øst for Kjekstjønna ser det ut å være plantet granskog. Her går eksisterende ledning fra før, men oppgraderingen til 132 kv kraftledning innebærer at ryddebeltet økes fra ca. 20 meter til 30 meter (Figur 17) Side 43 av 54

44 På strekningen fra Nymarka inn til Fygle er det noen steder innmarksbeite og fulldyrket jord og her står det idag masteføtter på jordbruksarealet. Ved ombygging til 132 kv ledningen kan det bli vanskelig å helt unngå å sette masteføtter på i første hånd innmarksbeitene. Siste strekningen inn mot Fygle transformatorstasjon er traséen planlagt som jordkabel og krysser her overflatedyrket jord. Kabelen skal ikke ha betydning for jordbruket i driftsfasen. Tiltaket vurderes å ha lite negativt omfang for skogbruksressursene og intet/lite negativt omfang for jordbruksressursene. Konsekvensgraden for skogbruks- og jordbruksressursene vurderes til liten negativ. Figur 16. Plantet granskog ved Høghaugen (28). Figur 17. Plantet granskog vest for Linndalsvatnet og øst for Kjekstjønna (28) Side 44 av 54

45 Sjøkablene søkes nedspylt umiddelbart etter legging. Dette gjøres ved at et undervannsfartøy (capjet) kjøres umiddelbart over kabelen og spyler en renne på ca. 1 meter dybde som kablen senkes ned i. Hele operasjonen er gjort på noen dager og har et omfang begrenset til umiddelbart rundt kabelen. Etter nedspyling vil bla. tråling kunne foregå over kablene uten at dette normalt vil medfører noe problem. Omfanget i driftsfasen vurderes følgelig konsekvensen å være ubetydelig Område 4: Fygle - Napp Verdivurdering Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i traseen for dagens 66 kv nord/øst for Bollemyran, videre over Offerøya og ut til landtak ved Flesa. Alternativet passerer i hovedsak myr og fastmark, men det er også fulldyrket jord ved Hestneset og Offersøya. Skogbruks- og jordbruksresurssene vurderes å ha liten verdi på strekningen Fygle - Napp. Det drives aktivt fiske i Nappstraumen. Området er i tillegg viktige gyte- og oppvekstområder. Dette sammen med tilstedeværelsen av akvakultur gjør at området vurderes å ha middels til stor verdi Omfang og konsekvenser Alternativ 1.0 berører fulldyrket jord på Offersøya. Det står masteføtter på jordene her og det vil sannsynligvis være vanskelig å helt unngå plassering av master på jordene ved oppgradering til 132 kv ledning. Antall master på jordbruksareal kan sannsynligvis reduseres ved at spennlengden er lengre for 132 kv enn for 66 kv. Tiltaket vurderes å ha intet/lite negativt omfang for skogbruksressursene og lite negativt omfang for jordbruksressursene. Konsekvensgraden for skogbruksressursene vurderes til ubetydelig. Konsekvensen vurderes til liten negativ for jordbruksressursene. Sjøkablene søkes nedspylt umiddelbart etter legging. Dette gjøres ved at et undervannsfartøy (capjet) kjøres umiddelbart over kabelen og spyler en renne på ca. 1 meter dybde som kablen senkes ned i. Hele operasjonen er gjort på noen dager og har et omfang begrenset til umiddelbart rundt kabelen. Etter nedspyling vil bla. tråling kunne foregå over kablene uten at dette normalt vil medfører noe problem. Suspensjon av bunnmasser under nedspylingne vil være så lokale at akvakultur i nærheten ikke vurderes å bli påvirket. Omfanget i driftsfasen vurderes følgelig konsekvensen å være ubetydelig Side 45 av 54

46 7.2.5 Område 5: Napp Solbjørn Figur 18. Kartet viser skog og jordbruksareal på strekningen Napp - Solbjørn. Lysgrønnfarge er uproduktiv skog og de mindre områdene med mørkere grønn farge er skog av middels/høy bonitet. Oransje er dyrket jord og gul er innmarksbeite (2) Verdivurdering Fra Napp planlegges traseen videre parallelt med eksisterende 66 kv frem til Solbjørn. Traséen går i hovedsak over åpen fastmark, men på strekningen fra Napp til Vareid er det også mindre områder med innmarksbeite, overflatedyrket jord og fulldyrket jord som vil bli berørt. Det er to alternativ ved kryssing av Flakstadpollen. Alternativ 1.3 krysser litt lengre sør enn 1.0 og berører her noe skog av middels bonitet. Ved landtak Flakstad går alternativ 1.0 over innmarksbeite og fulldyrket jord for å fortsette over åpen fastmark. Alternativ 1.3 berører jordbruksmark i mindre grad enn alternativ 1.0. Videre går traséen over åpen fastmark på i stort sett hele strekningen fra Flakstad til transformatorstasjonen ved Solbjørn. Ved Spengervatnet er det myr og et mindre areal med skog av lav bonitet som vil bli berørt av traséen. Skogbruksresurssene vurderes å ha intet/liten verdi og jordbruksresurssene vurderes å ha liten verdi på strekningen Napp - Solbjørn. Flakstadpollen er et gyte- og oppvekstområde for flere arter, men det er ikke kjent at det foregår fiske eller akvakultur her. Verdien vurderes følgelig som middels Omfang og konsekvenser Ved Napp og ned mot Storvatnet er det innmarksbeite og noe overflatedyrket jord som vil bli berørt av kraftledningen. Ved Vareid er det også fulldyrket jord. Mastene plasseres så langt det er mulig mellom jordene, men her vil det sannsynligvis bli masteføtter på jordene noen steder Side 46 av 54

47 Alternativ 1.3 berører skog av middels bonitet, men skogen ser ikke ut å være plantet gran (28). Det er to alternative landtak ved Flakstad og her gir alternativ 1.0 større påvirkning jordbruksareal enn alternativ 1.3. Tiltaket vurderes å ha intet omfang for skogbruksressursene og lite negativt omfang for jordbruksressursene. Konsekvensgraden for skogbruksressursene vurderes til ubetydelig. Konsekvensen vurderes til liten negativ for jordbruksressursene. Legging og nedspyling av kabelen vil ha et svært begrenset omfang på gyte- og oppvekstområdene. I driftsfasen vurderes følgelig konsekvensen å være ubetydelig Side 47 av 54

48 7.3 OPPSUMMERING Tabell 4. Tabellen viser en sammenstilling av konsekvensgradene for skog og jordbruk, samt prioritering av traséalternativene. Konsekvensgrad Konsekvensgrad skogbruk jordbruk Ubetydelig Ubetydelig/Liten negativ 1.4 Ubetydelig Ubetydelig 1.0 Ubetydelig/Liten negativ Ubetydelig 1.0 Liten negativ Liten negativ Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ 1.0 Ubetydelig Liten negativ 1.3 Ubetydelig Liten negativ Område Trasealternativ Prioritering KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN Jakt Det drives en del småvilt jakt og elgjakt i to områder i Vestvågøy kommune. Konflikten mellom kraftledningen og jakt vurderes å være liten, men selvfølgelig kan det bli noe forstyrrelse i anleggsperioden. 3 Underalternativene vurderes mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. + = bedre enn, 0 = lik og - = dårligere enn Side 48 av 54

49 Utmarksbeite Figur 19. Kartet viser antall beitende sau per km2. Lysest rosa farge angir 0-25 sau per km2, deretter følger 26-50, sau per km2 og mørkest farge angir 76- sau per km2. Det er utmarksbeite i de berørte områdene og sauehold er en relativt stor næring i kommunene 2 (29). Ved Kvitfossen transformatorstasjon er det 0-25 sau per km. Ved Kleppestad transformator 2 er det et beiteområde med sau per km. På Vestvågøy passerer traséen gjennom 2 beiteområder med sau per km. I Flakstad kommune er det områder med reseptive sau per km som blir berørt av kraftledningstraséen. Ulempene for beitenæringen knyttes i første rekke til forstyrrelse i anleggsfasen. Dersom tiltakshaver holder en tett dialog med beitenæringen i anleggsperioden og unngår sterkt støyende aktivitet i den korte sankeperioden på høsten vil den negative konsekvensen for beitenæringen i anleggsfasen være liten. Pelsdyr Det skal ikke vær pelsdyroppdrett i området Side 49 av 54

50 8 8.1 Luftfart og kommunikasjonssystem TELENOR OG NORKRING Kraftledningsmastenes nøyaktige plassering er ikke kjent og det er derfor vanskelig å si noe om innvirkningen på Telenors radiolinjer. Økningen av elektromagnetiske feltet ansees som ikke noe problem for Telenors radiolinjer (30). Sannsynligheten for at slike kraftlinjer skaper interferens for mottak av radio- og TV-signaler er minimale. Hvis det likevel i ettertid skulle oppstå slik interferens, ønsker Norkring å komme tilbake til saken. Det kan da være nødvendig å etablerere avbøtende tiltak. Sannsynligvis etablere en eller flere små ekstra sendere i området (31). Foreviste 132kV ledning vil medføre noe nærføring, samt flere kryssing av Telenors aksess- og transportnett, både luft og jordkabelanlegg. Kryssingene vil være uproblematiske, dersom nevnte kryssinger, samt nødvendige omlegginger i telenettet utføres i henhold til FEF 2006, samt RENblad 9000 serien. Nevnte nærføring vil være med Telenors aksessnett/transportnett fra landtak Flakstad, og vestover frem til Telenors sentral på Ramberg. Her har vi en nærføring på vel 4,5 km, se vedlegg 1. Avhengig av størrelsen på kompensert feilstrøm, vil det kunne opptre for høye spenninger i Telenors nett ved jordfeil, ref. forskrift fra Post- og Teletilsynet, kalt Elsikkerhet i elektroniske kommunikasjonsnett. Detaljer vedrørende kryssinger og nevnte nærføring, må tas når endelig trasevalg for 132kV anlegget er bestemt (32). 8.2 LUFTFARTSTILSYNET Luftfartstilsynet ønsker og oppfordrer at det velges traséer som gir så få luftfartshinder som mulig. For luftfarten, spesielt lavtflygende fly og helikopter, er det viktig at kraftledninger visuelt er godt synlige. Kraftlinjer kan i tillegg påvirke sivile radar-, navigasjons- og kommunikasjonsanlegg. De kan også påvirke hinderflater og inn-/utflygingsprosedyrer for flyplasser eller helikopterlandingsplasser. Ved oppføring av luftfartshinder skal melding om det sendes til Statens kartverk før bygging påbegynnes. Forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder, BSL E 2-1, forskrift 14. april 2003 nummer 514 beskriver fremgangsmåten. Merkepliktige luftfartshinder skal merkes iht. forskrift 3. desember 2002 nummer 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2.2) (Vedlegg Feil! Fant ikke referansekilden.) Side 50 av 54

51 8.3 AVINOR Tiltaket har ingen konsekvenser for Avinors våre tekniske installasjoner (kommunikasjons-, navigasjons- og radaranlegg) i området. Videre vil tiltaket mest sannsynlig ikke påvirke instrumentprosedyrer (inn- og utflygingsprosedyrer), men en endelig uttalelse om dette forutsetter nøyaktig posisjon og høyde på mastene. Dagens trasé krysser Leknes Lufthavn under flyoppstillingsplassen og rullebanen. Dersom kabelen skal skiftes ut forutsetter Avinor at dette kan skje uten at flyplassdriften forstyrres, altså at utskifting kan skje uten inngripen i lufthavnas ferdselsområde (Feil! Fant ikke referansekilden.). 8.4 LUFTTRANSPORT AS Så langt Avinor informeres og kraftledningen rapporteres, registreres og merkes i henhold til aktuelle forskrifter skal ledningen ha liten effekt på Lufttransport AS virksomhet (33) Side 51 av 54

52 9 Referanser 1. Statens vegvesen. Håndbok Skog og Landskap. [Internett] kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp [Internett] 4. [Internett] 5. Handlingsplan for Vågan kommune [Internett] 7. Økonomiplan for Vestvågøy kommune [Internett] 9. Pers. med. Rolf Zimmermann, Flakstad kommune. 10. Økonomiplan for Flakstad kommune [Internett] 12. Pers. med. Arild Rønning, innehaver Sildpollnes Sjøcamp. 13. Pers. med. Hans Jørgen Andersen, innehaver Lofoten Feriesenter [Internett] 15. Pers. med. Kjell Normann, innehaver Kabelvåg Feriehus [Internett] [Internett] [Internett] [Internett] [Internett] 21. Pers. med. Tordis Berre, innehaver Ramberg Gjestegård. 22. Vestlandsforskning. Vindkraft, reiseliv og miljø - en konfliktanalyse NINA, Tangeland m.fl. 420 kv kraftledning Ørskog - Fardal, konsekvenser for friluftsliv, turisme og fritidsboliger SSB. [Internett] Pettersen, Gjermund. Skogbrukssjef i Lofoten og Vesterålen Vestvågøy kommune. Vestvågøy kommune. [Internett] Side 52 av 54

53 27. Puschmann, O, et al., et al. 20 Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk. s.l. : NIJOS-rapport 17/04, Norge i bilder Johansen, Ivar. Jordbrukssjef Vestvågøy kommune Tanem, Torbjørn. Telenor. E-post. 6. juni Nordtorp, Terje. Norkring AS. E-post. 26. juni Johansen, Jan-Ingval. Telenor. E-post. 27. juni Kvalvik, Jan Tore. Lufttransport AS. E-post. 4. mars Side 53 av 54

54 Vedlegg 1 og Side 54 av 54

55 Norconsult AS Postboks SANDVIKA Vår saksbehandler: Asbjørg A. N. Selvli Telefon direkte: Vår dato: 22. juni 2012 Vår referanse: /607/AAS Deres dato: 4. juni 2012 Deres referanse: Lofotkraft Norconsult AS kv Lofoten og Vesterålen kommuner Nordland fylke Bakgrunn Luftfartstilsynet viser til deres brev med vedlagt kart av 4. juni 2012, hvor det anmodes om en vurdering av eventuelle konsekvenser for flytrafikken ved bygging av 132 kv kraftledning i Lofoten. Det er ikke oppgitt hvor lang kraftledningen er totalt, men vedlagte kart viser hvilke luftledningstraseer som planlegges. Vurdering Normalt mottar Luftfartstilsynet meldinger om planlagte kraftledninger ifm. NVE s behandling av konsesjonssøknader som er ute på høring. Luftfartstilsynet antar deres utredning ligger i forkant av en eventuell konsesjonssøknad til NVE, og vil således vurdere forespørselen så samme grunnlag som ved en høring. Luftfartstilsynet har ikke hjemmelsgrunnlag til å bestemme hvor en kraftlinje trasé skal legges i terrenget, men vi ønsker og oppfordrer på et generelt grunnlag til at det velges traseer som gir så få luftfartshinder som mulig. For luftfarten, spesielt lavtflygende fly og helikopter, er det viktig at kraftledninger visuelt er godt synlige. En rekke luftfartsulykker har i den senere tid vært forårsaket av at luftfartøy har fløyet inn i umerkede luftspenn og liknende. En merking av slike luftspenn vil etter vår oppfatning kunne føre til at disse blir lettere å oppdage for flygende personell, og på bakgrunn av dette vil risikoen for at luftfartøy kommer i konflikt med slike spenn kunne reduseres. Dette gjelder spesielt for mer lavtflygende luftfartøy av typen enmotors fly/sjøfly og helikopter. Kraftlinjer kan i tillegg påvirke sivile radar-, navigasjons- og kommunikasjonsanlegg. De kan også påvirke hinderflater og inn-/utflygingsprosedyrer for flyplasser eller helikopterlandingsplasser. Avinor AS drifter sivile radar-, navigasjons- og kommunikasjonsanlegg til bruk i luftfarten. De skal også påse at bygging av kraftlinjer ikke påvirker hinderflater eller inn-/utflygingsprosedyrer for berørte flyplasser i situasjonsområdet. Luftfartstilsynet / Civil Aviation Authority T: Postadresse: Besøksadresse: Fakturaadresse: Fakturamottak DFØ F: Postboks 243 Sjøgata Postboks 4104 E: postmottak@caa.no 8001 BODØ 8006 BODØ fakturamottak@caa.no 2307 HAMAR

56 Luftfartstilsynets anbefaling Basert på tidligere erfaringer, ber Luftfartstilsynet om at følgende utredes mht. tiltaket: Om kraftlinjene kan påvirke omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg for luftfarten. Om kraftlinjene kan påvirke inn- og utflygingsprosedyrene til nærliggende flyplasser eller helikopterlandingsplasser. Om kraftlinjene kan utgjøre andre hindringer for luftfarten, spesielt for lavtflygende fly og helikopter. Hvordan kraftlinjene og spesielt bæremaster og luftspenn skal merkes. I forbindelse med utredningen bør tiltakshavere ta kontakt med Avinor AS og aktuelle operatører av lavtflygende fly og helikopter i området for å få avklart de tre øverste punkter av ovenstående kulepunkt. Generell informasjon Som luftfartshinder regnes alle bygninger, master, luftledninger mv som har en høyde mer enn 15 meter over bakken utenfor tettbygde strøk og 30 meter over bakken dersom hinderet ligger innenfor tettbygd strøk. Vi legger til grunn at det i nye bæremaster, ledningstraseer og luftspenn/fjordspenn vil være flere spenn som blir å anse som luftfartshinder. Hvorvidt de også skal merkes avhenger av spennets høyde over terreng eller vann. Høyden på luftspenn måles der avstanden mellom terreng eller vann og spennets høyeste punkt er størst. Det betyr at høyden ikke nødvendigvis fastsettes i luftspennets buk. Måling/høydefastsetting skal foretas eller beregnes når spennet ikke er strømførende. Vanligvis inntrer merkeplikt dersom høydeforskjellen mellom terreng eller vann og spennets høyeste punkt er 60 meter eller mer i mer enn 100 meter av spennets horisontale lengde. Merkepliktige luftfartshinder skal merkes iht. forskrift 3.desember 2002 nummer 1384 om merking av luftfartshinder (BSL E 2-2). Link til denne forskriften er tilgjengelig på Luftfartstilsynets hjemmesider under fanen Regelverk BSL E: Luftfartsanlegg og bakketjeneste BSL E 2-2. Luftfartstilsynet utøver som tilsynsorgan kontroll med at relevante forskrifter følges. Ved oppføring av luftfartshinder, i dette tilfelle nye ledningstraseer, skal melding om det sendes til Statens kartverk før bygging påbegynnes. Fremgangsmåten for rapportering er beskrevet i forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder, BSL E 2-1, forskrift 14. april 2003 nummer 514. Link til forskriften er tilgjengelig på Luftfartstilsynets hjemmeside under fanen Regelverk BSL E: Luftfartsanlegg og bakketjeneste BSL E 2-1. Innrapportering skal foretas i god tid før bygging påbegynnes. Innrapportering kan gjennomføres på denne linken: For ordens skyld vil vi informere om at forskriftene BSL E 2-1 og BSL E 2-2 er under revidering og at ny sammenslått forskrift BSL E 2-1 sannsynlig vil være gjeldende fra 1. januar Det vil være den forskriften som gjelder på tidspunktet for oppføring av hinder, som skal legges til grunn for merking, dersom hindrene blir så høye at de blir merkepliktige. Side 2 av 3

57 Eventuelle spørsmål kan rettes til vår saksbehandler, flyplassinspektør Asbjørg Anita Selvli på e-post Med vennlig hilsen Jørn Eirik Seljeås seksjonssjef flyplass Flyplass- og flysikringsavdelingen Asbjørg A. N. Selvli seksjonssjef flyplass Kopi: Avinor AS, ATM Fagstab, Flysikring, Postboks 150, 2061 GARDERMOEN Side 3 av 3

58 Norconsult AS Postboks Sandvika Att: Åse Hytteborn Vår saksbehandler Vår dato Vår ref. Gry Rogstad /02792 Deres dato Deres ref Lofotkraft Avinor AS kv Lofoten - Vågan og Vestvågøy kommuner Nordland Avinor har gjort en vurdering av konsekvenser for sivil luftfart ved etablering av 132 kv kraftledning Lofoten i Nordland. Tiltaket har ingen konsekvenser for våre tekniske installasjoner (kommunikasjons-, navigasjons- og radaranlegg) i området. Videre vil tiltaket mest sannsynlig ikke påvirke våre instrumentprosedyrer (inn- og utflygingsprosedyrer), men en endelig uttalelse om dette forutsetter nøyaktig posisjon og høyde på mastene. Dagens trasé krysser Leknes Lufthavn under flyoppstillingsplassen og rullebanen. Dersom kabelen skal skiftes ut forutsetter Avinor at dette kan skje uten at flyplassdriften forstyrres, altså at utskifting kan skje uten inngripen i lufthavnas ferdselsområde. Videre kan kraftledninger utgjøre hindringer for luftfarten for de selskaper som opererer lavtflygende fly og helikopter (Forsvaret, Luftambulansen etc.). Tiltakshaver bør derfor kontakte selskaper som opererer med slike luftfartøy. Kraftlinjer og bæremaster er å betrakte som luftfartshinder og skal merkes som sådan. Luftfartstilsynet kan gi informasjon om dette. Med vennlig hilsen AVINOR AS Jan-Gunnar Pedersen Sjef ATM Fagstab Gry Rogstad Avinor AS Postboks 150 NO-2061 Gardermoen Telefon Telefaks post@avinor.no NO MVA Sammen for framtidens luftfart