Det er ikke nødvendig for selskapet å ha eller å angi noen grunn for at det velges ny revisor.

Transkript

1 Fratreden/revisorskifte OPPGAVE 1 (1,5 timer) a) Hjemmel er ASL paragrafene 7-1 og 7-3. Det er generalforsamlingen som velger revisor i et aksjeselskap. Valg kan bare skje når det er sagt fra i innkallingen til generalforsamlingen at det skal velges ny revisor. Det er ikke nødvendig å spesifisere navn/selskap på den foreslåtte nye revisor. Valg av ny revisor uten at valget er varslet i innkallelsen er likevel gyldig dersom samtlige aksjonærer i selskapet stemmer for viktig å få med at det ikke bare gjelder de fremmøtte! Dersom ikke alle stemmer for, kan valget kreves kjent ugyldig. Innkallingen foretas av styret i selskapet, den skal være skriftlig og være sendt senest en uke før møtedagen. ASL 5-8 og Det er ikke nødvendig for selskapet å ha eller å angi noen grunn for at det velges ny revisor. Revisor velges med alminnelig flertall blant de fremmøtte aksjonærer. Dokumentasjon av valget og revisors villighetserklæring sendes Foretaksregisteret i Brønnøysund. Dermed slettes den tidligere revisor og skiftet blir offentliggjort under Kunngjøringer på selskapets organisasjonsnummer på b) I dette caset skal retten til fratreden knyttes opp mot det faktum at det er begått mislighet og om det medfører konsekvenser for tillitsforholdet mellom revisor og klient. Lov om Revisjon og Revisorer (LRR) 7-1 omhandler revisors rett og plikt til å fratre. Det fremgår av LRR 7-1 første ledd at revisor har plikt til å frate når revisor har avdekket vesentlige lovbrudd. Følgende kriterier skal være oppfylt: - Revisor skal ha avdekket vesentlige brudd på lov og forskrifter som den revisjonspliktige er underlagt - Revisor skal ha påpekt forholdet overfor den revisjonspliktige. - Den revisjonspliktige har unnlatt å iverksette nødvendige tiltak for å rette på forholdet. Det er opp til revisor å vurdere om et brudd er så vesentlig at plikten til å fratre inntreffer. Vesentlighetsbegrepet i LRR 7-1 første ledd går videre enn bare å omfatte lovbrudd som har betydning for årsregnskapet. Plikten til å fratre omfatter vesentlige brudd på alle de lover og forskrifter som den revisjonspliktige er underlagt. Selv om revisor, ut fra sine oppgaver som revisor, ikke har plikt til å iverksette spesielle revisjonstiltak med sikte på å avdekke denne type lovbrudd, utløses plikten til å frasi seg oppdraget dersom lovbruddet er avdekket i forbindelse med den ordinære revisjon. - Knytter bruddet seg til den rammelovgivning selskapet er underlagt, vil ethvert brudd som kan true foretakets eksistens, være vesentlig. - Avdekker revisor brudd på for eksempel miljølovgivingen, kan dette være alvorlig nok. Likevel kan man her ikke si at ethvert brudd er vesentlig i relasjon til plikten til å frasi seg oppdraget. - Er det avdekket brudd av en slik art at det faller inn under karakteristikken misligheter eller økonomisk kriminalitet, antas at terskelen for vesentlighet er nokså lav. Dersom revisor avdekker et forhold som innebærer at misligheter eller økonomisk kriminalitet er begått, vil revisor aldri kunne være sikker på at den ordinære revisjon har fanget opp forholdet i hele sin bredde. Også av hensyn til revisor selv er det derfor av betydning at plikten til å frasi seg oppdraget følges opp. 1

2 På flere av disse punktene vil man stå overfor vanskelige avveininger. Føler revisor at forholdet ligger i grenseland for utløsning av plikten til å frasi seg oppdraget, bør revisor også vurdere om forholdet er av en slik art at retten til å tre tilbake etter LRR 7-1 annet ledd kan benyttes. (se nedenfor) Et av kriteriene nevnt ovenfor for at revisor skal ha plikt til å fratre, er at revisor har påpekt forholdet ovenfor den revisjonspliktige. Det er viktig å få med at dette ikke må oppfattes slik at revisor kan komme utenom plikten ved å unnlate å påpeke forholdet. Denne plikten følger av LRR 5-2 første ledd nr. 6. Poenget er at revisor skal ha påpekt forholdet før det varsles om at revisor frasier seg oppdraget. Revisjonsklienten skal med andre ord ha hatt mulighet til å rette forholdet før varslet om fratreden kommer. Det kan tenkes at revisor varsler sin fratreden, og at foretaket i denne situasjonen velger å oppfylle de krav revisor tidligere har stilt og som lå til grunn for varselet om fratreden. Spørsmålet er da om revisor bør trekke varselet tilbake og fortsette oppdraget. Revisor må naturligvis vurdere dette ut fra situasjonen og årsaken til varselet om å frasi seg oppdraget. Normalt bør likevel ikke slik tilbaketrekking være aktuelt. Kommer man først i den situasjonen at revisor har varslet sin tilbaketreden, er tillitsforholdet vanligvis blitt så dårlig at det neppe fullt ut lar seg gjenopprette ved en kapitulasjon fra foretakets side. Det vil også være mer nærliggende at eventuell ny revisor setter betingelsene for at vedkommende skal påta seg oppdraget. Revisor har rett til å fratre i de tilfeller revisor selv føler at revisjonsoppdraget ikke kan gjennomføres på den måte som er forutsatt, jf LRR 7-1 annet ledd. Ved utøvelsen av denne rett vil vurderingene ofte måtte bli sterkt skjønnspreget. Retten til å fratre vil inntre når: - Revisor ikke gis mulighet til å oppfylle sine plikter etter revisorloven, eller når - det foreligger andre særlige grunner. Etter LRR 5 2 tredje ledd skal den revisjonspliktige gi revisor adgang til å foreta de undersøkelser som revisor mener er nødvendige, og dessuten gi revisor alle de opplysninger som denne krever for å utføre oppdraget. Finner revisor at den revisjonspliktige ikke oppfyller denne plikt, eller legger vansker i veien for revisjonens gjennomføring, er det nærliggende at revisor benytter seg av sin rett. I slike tilfelle kan revisor aldri være sikker på om det er skaffet til veie tilstrekkelig grunnlag til å uttale seg slik LRR 5 6 forutsetter. Fører mangelen på medvirkning til at revisor ikke kan gjennomføre én eller flere planlagte revisjonshandlinger, må revisor, før en beslutning om å frasi seg oppdraget tas, vurdere om tilstrekkelig sikkerhet kan oppnås ved gjennomføring av alternative revisjonshandlinger. Det primære formål med revisjonen er under enhver omstendighet at det skal skje en etterkontroll og avgis en uttalelse som regnskapsbrukerne skal kunne bygge på. Revisor må derfor alltid vurdere hva som tjener disse interessene best: Å gjennomføre revisjonen ved hjelp av alternative revisjonshandlinger samtidig som det i beretningen gis uttrykk for den usikkerhet som måtte være til stede, å sluttføre den mangelfulle revisjon samtidig som årsakene omtales i revisjonsberetningen, som da også må inneholde forbehold eller en negativ konklusjon, eller å frasi seg oppdraget på et tidligere tidspunkt. Dersom revisor nytter sin rette til å frasi seg oppdraget, må det også i dette tilfellet gis en begrunnelse for fratreden, jf. LRR 5-2 annet ledd nr. 6. Retten til å fra si seg oppdraget av andre særlige grunner vil i første rekke knytte seg til tilfelle der tillitsforholdet mellom revisor og foretaket svekkes, f.eks. fordi revisor, uten å ha 2

3 tilstrekkelig dokumentasjon på dette, får mistanke om at ting holdes utenfor regnskapet, at han ikke får all den informasjon han burde fått m.v. Har revisor gjennom nummererte brev påpekt og krevd rettet bestemte forhold og dette ikke rettes av styret, kan dette gi grunn til å tre tilbake. Det samme gjelder dersom styret gir revisor instrukser og pålegg som er i strid med lov, forskrift eller god revisjonsskikk. Retten til å tre tilbake ut fra «andre særlige grunner» vil altså normalt ligge i grenselandet mellom retten til å tre tilbake når revisor blir hindret i å oppfylle sine plikter, og plikten etter første ledd til å frasi seg oppdraget. I første rekke vil retten utløses når revisor får mistanke om at noe er galt, men ikke har tilstrekkelige muligheter til eller grunnlag for å bevise dette. Får imidlertid revisor slik mistanke, bør retten benyttes slik at ikke revisor selv kommer i vanskeligheter. Når det gjelder slik mistanke, vises for øvrig til LRR 5 3 første ledd annen setning hvoretter revisor har en utvidet undersøkelsesplikt dersom mistanken knytter seg til forhold som kan innebære misligheter eller feil. Denne utvidede undersøkelsesplikt må være oppfylt før revisor sier fra seg oppdraget. Avdekkes misligheter e.l., kan plikten til å tre tilbake inntre. Dersom de utvidede undersøkelser ikke gir tilstrekkelig bevis til at revisor kan slå fast at det er begått misligheter, men mistanken er der fortsatt, kan dette gi grunnlag for å benytte retten til å frasi seg oppdraget. Har revisor påtalt bestemte forhold og krevd disse rettet uten at de behøver knytte seg til misligheter av noen art og foretaket ikke retter forholdene, vil dette i sterk grad påvirke det nødvendige tillitsforhold. Det vil etter det ovenstående i stor grad bli revisors vurdering av tillitsforholdet overfor revisjonsklienten som blir avgjørende for om retten til å tre tilbake skal benyttes. Føler revisor at dette nødvendige tillitsforholdet ikke er tilstreklig godt, bør revisor benytte retten. Vurdering av caset: Her bør bedømmingen gå på om kandidaten har skilt mellom rett og plikt til å fratre og drøftingene rundt om forholdet er vesentlig. Om konklusjonen er at det ikke foreligger plikt, bør diskusjonen videre være om det foreligger en særlig grunn til å fratre basert på manglende tillit til ledelsen. Trolig vil et slikt forhold foreligge også basert på det at det ikke er sikkert at den ordinære revisjonen har avdekket alle forhold knyttet til missligheter fra ledelsen. c) Revisors fremgangsmåte ved fratreden er den samme, uansett om fratreden skjer etter bestemmelsen om plikt eller rett til å fratre. Revisor må gi et rimelig forhåndsvarsel, jfr. 7-1, siste ledd. Tanken er at klienten skal ha rimelig tid til å finne en ny revisor og få vedkommende valgt på ekstraordinær generalforsamling før fristen er ute. Ved utløpet av fristen sender revisor melding til styret om at han har fratrådt, og han sender samtidig melding til Foretaksregisteret om at oppdraget har opphørt. Han kan ikke meddele årsaken til fratreden til Foretaksregisteret, fordi unntaket fra taushetsplikten ikke omfatter annet enn å melde fra om opphør. Senest samtidig med melding om fratreden må revisor sende et nummerert brev til klientens ledelse om årsaken til at han fratrer (LRR 5-2 fjerde ledd, jf 5-4). Dette brevet sendes som oftest allerede når fratreden varsles. All annen korrespondanse rundt fratreden bør også gå inn i den nummererte brevserien. 3

4 d) Når revisor varsler sin fratreden, skal ledelsen forsøke å få oppnevnt ny revisor dette ansvaret påhviler selskapets styre og revisor skal velges av generalforsamlingen. Hvis det lykkes før revisors frist er ute, meldes ny revisor inn til Foretaksregisteret og den tidligere revisor slettes. Dersom det ikke er meldt inn ny revisor til Foretaksregisteret når de mottar tidligere revisors melding om fratredelse, gir Foretaksregisteret selskapet en frist på en måned til å melde inn en revisor. Klarer de det, skjer det ikke noe mer fra det offentlige. Klarer de det ikke, får selskapet en ny frist på to uker, etter kunngjøring. Får de meldt inn ny revisor innen utløpet av den forlengede fristen, skjer det ikke mer fra det offentlige. Klarer de det ikke, oversender Foretaksregisteret saken til tingretten, som uten ytterligere varsel kan oppløse selskapet, jfr. asl til OPPGAVE 2 (45 minutter) Det første det må tas stilling til er om de avdekkede forholdene medfører at du har plikt til å frasi deg revisjonsoppdraget, jf revl. 7-1 annet ledd. Plikten til å fratre inntrer dersom det er begått vesentlige brudd på lover og forskrifter, revisor har påpekt dette og den revisjonspliktige ikke iverksetter tiltak for å rette på forholdene. Det er ingen tvil om at det er begått et vesentlig lovbrudd, misligheter er per definisjon vesentlige. Du har foreløpig ikke påpekt lovbruddene, noe du bør gjøre i et nummerert brev til ledelsen, jf revl Det kan diskuteres om ledelsen har iverksatt tiltak for å rette opp forholdene. Riktignok har det kommet til en forståelse mellom styret/ledelse og Rune, og det er godt mulig at mislighetene ikke vil gjenta seg. Regnskapet blir rettet og merverdiavgiften blir rapportert og betalt. På den annen side er det ikke foretatt noen endringer verken i Runes arbeidsoppgaver eller i de interne rutinene. Underslaget har vært mulig nettopp på grunn av svak kontroll som følge av manglende arbeidsdeling. Det er dermed ingen rimelig sikkerhet for at ikke tilsvarende lovbrudd vil kunne skje i fremtiden. På denne bakgrunnen kan det argumenteres for at du har plikt til å trekke deg som revisor. Dersom en skulle komme frem til at det ikke inntrer noen plikt til å trekke seg, vil du likevel ha rett til å trekke deg. Det at mislighetene er begått på mellomledernivå og at styret og daglig leder lar vedkommende fortsette i stillingen sin, medfører at tillitsforholdet mellom revisor og klient kan svekkes betydelig. Slikt tillitsbrudd tilfredsstiller kravet til andre særlige grunner, som gir revisor rett til å frasi seg oppdraget ihht 7-1 annet ledd. Du bør derfor varsle din fratreden, med den begrunnelsen at det ikke er iverksatt tilfredsstillende tiltak for å hindre tilsvarende lovbrudd i fremtiden. Varslet skal gis uten ugrunnet opphold og i form av et nummerert brev, 7-1 tredje ledd jf 5-2 fjerde ledd nr 6. De studentene som etter en slik drøfting skulle komme fram til at det ikke er plikt til å trekke seg med virkning for årets revisjon, må ta stilling til hvordan revisjonsberetningen skal utformes. Forholdet vil medføre usikkerhet knyttet til fullstendigheten av salgsinntekt og kundefordringer, som følge av usikkerheten den svake interne kontrollen medfører. Avhengig av om den mulige virkningen av forholdet er a) vesentlig eller b) vesentlig og gjennomgripende vil det kunne føre til a) forbehold og positiv konklusjon eller b) forbehold og negativ konklusjon. Dersom ledelsen (Richard) opptrer på en måte som kan medføre erstatningskrav vil det kunne føre til en presisering i revisjonsberetning (som P8), men dette er neppe tilfelle her. 4

5 OPPGAVE 3 (1 time) Spørsmål a) Når revisor er valgt, tjenestegjør han i utgangspunktet inntil han blir avløst ved at klienten velger en ny revisor. I noen situasjoner har revisor likevel plikt til, og i andre situasjoner rett til, å fratre uten at det er valgt ny revisor. Reglene finnes i LRR 7-1. At jeg ikke lenger ønsker å være revisor i Birgers Burger og DVD AS gir meg verken rett eller plikt til å fratre. Jeg må derfor fortsette frem til ordinær generalforsamling og avgi revisjonsberetning for det regnskapet som skal fastsettes. I god tid før generalforsamlingen vil jeg varsle styret om at jeg ikke ønsker å forsette som foretakets revisor (jeg behøver ikke oppgi noen grunn) og anmode om at det velges en ny revisor på generalforsamlingen. Spørsmål b) LRR 7-2 pålegger en revisor som forespørres om å påta seg revisjon av et foretak å be forrige revisor opplyse om det foreligger forhold som tilsier at en ny revisor ikke bør påta seg oppdraget. Forrige revisor skal uten ugrunnet opphold opplyse skriftlig om årsaken til sin fratreden. Det er uklart om denne bestemmelsen gjelder ved ordinære revisorskifter, eller bare når revisor har fratrådt eller har varslet fratreden, ihht reglene i LRR 7-1. I læreboken Den eksterne Revisor hevdes det at bestemmelsen bare gjelder i fratreden-situasjonen. I så fall ligger det bare kollegiale hensyn bak henvendelsen fra Aud (DnR hadde inntil 1. januar 2003 en bestemmelse som krevde en slik henvendelse). I Revisorloven med kommentarer hevdes det at bestemmelsen i LRR 7-2 også gjelder ved ordinære revisorskifter. I så fall ligger det også et lovkrav bak henvendelsen fra Aud. En henvendelse av denne typen kan være med på å sikre en eksisterende revisor mot usaklig oppsigelse, og å sørge for at et foretak som driver useriøst ikke skal klare å skaffe seg revisor. Men hvis nåværende revisor mener at en annen revisor ikke bør overta oppdraget, burde han sannsynligvis selv ha sagt fra seg oppdraget, ihht LRR 7-1. Ved ordinære revisorskifter blir derfor henvendelse fra den forespurte revisor nærmest meningsløst. Spørsmål c) Siden jeg ikke har noe å kritisere foretaket eller Birger for, er det ikke nødvendig å svare på henvendelsen fra Aud, hvis tolkningen av LRR 7-2 i Den Eksterne Revisor legges til grunn. Hvis tolkningen i Revisorloven med kommentarer legges til grunn, må jeg svare. Årsaken til min fratreden er at jeg ønsker avløsning, uten at det er spesielle problemer knyttet til oppdraget. Spørsmål d) Ifølge LRR 7-1 annet ledd kan revisor melde sin egen fratreden uten at det er valgt ny revisor, når det foreligger særlige grunner. Loven nevner ikke hva særlige grunner omfatter, men det faktum at Birgers Burger og DVD AS ikke velger ny revisor på ordinær generalforsamling når jeg har anmodet om å bli avløst, må i seg selv være en særlig grunn som gir meg rett til å fratre. En slik tolkning av begrepet særlige forhold er nødvendig for å gi revisor mulighet til å styre sin egen virksomhet hvis ikke, ville revisor være bundet til sine klienter, og det ville i seg selv ha betydning for revisors uavhengighet. Jeg må gi foretaket rimelig forhåndsvarsel, i nummerert brev til styret. Varselet gis så tidlig at de får en reell mulighet til å få valgt ny revisor på ekstraordinær generalforsamling før jeg fratrer (3 uker?). Når fristen er ute, meddeler jeg styret i nummerert brev at jeg fratrer, og senest samtidig oppgir jeg grunnen til min fratreden. Umiddelbart sender jeg melding om min fratreden til Foretaksregisteret, uten å oppgi grunnen. Det vises til LRR

6 OPPGAVE 4 (1 time) Spørsmål a) Forholdet reguleres av revisorlovens ledd 2. setning (når) og 4. ledd (hva), samt M17 i eksempelsamlingen. Da revisor pga manglende årsregnskap ikke har i vært i stand til å utføre revisjonen skal dette framgå av revisjonsberetningen som dateres senest pr lovens frist for avholdelse av generalforsamling 30. juni (aksjelovens 5-5). Svaret er forholdsvis enkelt, men forutsetter referanse til lovgrunnlaget. Kandidater som diskuterer om revisor burde datert beretningen 14 dager tidligere iht aksjelovens ledd og lovbestemt innkallingsfrist til generalforsamling (aksjelovens 5-10, 2.ledd) honoreres for dette. Spørsmål b) i) Oppgaven oppgir ikke grunnen til varselet om tvangsoppløsning, men det må antas at dette skyldes enten perioden uten revisor eller manglende innsendelse av årsoppgjør kfr aksjelovens pkt 4 og 5. Ut fra henvendelsen fra selskapet kan det synes som man ser for seg at Boris bekrefter årsregnskapet og årsberetningen for 2015 og at det deretter velges en annen revisor som påtar seg oppdraget fra og med regnskapsåret Det selskapet antagelig overser, men som selvsagt ikke kan overses av kandidaten, er at Boris ikke er revisor for selskapet pt, fordi han trakk seg høsten 2016 med utgangspunkt i revl 7-1. Følgelig er det helt uaktuelt å avgi noen form for revisjonsberetning, uten eventuelt å bli gjenvalgt som revisor. Spørsmålet blir da om gjenvalg er mulig og aktuelt. Det er ingen bestemmelser i verken lov eller skikk, som direkte regulerer om fratrådt revisor kan ta tilbake et revisjonsoppdrag. Om det er aktuelt er nok et vanskeligere spørsmål, som må besvares i sammenheng med om han ønsker å avgi en revisjonsberetning vedr regnskapsåret ii) Argumenter for kan være: - Praktisk og mest effektivt, da han har påbegynt revisjonen for Selskapet aksepterer en revisjonsberetning med forbehold - Ønske om å fortsette oppdraget, forutsatt at selskaper har fått bedre orden på organiseringen og regnskapsførselen og ønsker å beholde han som revisor likevel Argumenter mot kan være: - Boris har sagt opp og er ferdig med oppdraget - Boris har ikke tillit til at selskapet har fått bedre orden på organisering og regnskapsførsel - Selskapet opplyser at de har en avtale med en ny revisor, selv om denne ikke kan ha påtatt seg oppdraget uten kommunikasjon med Boris, kfr revl Den nye revisoren bør avgi beretning for både 2015 og 2016 forutsatt at hen påtar seg oppdraget - Det kan være å anse som brudd på aksjelovens intensjoner bak tvangsoppløsning å gjeninntre som revisor, dvs dårlig revisorskikk /etiske regler (se nedenfor) - Det kan medføre ansvar for revisor å gjeninntre, dersom dette bare medfører en utsatt tvangsoppløsning og samtidig tap for kreditorer iii) Ut fra lengden på argumentasjonsrekkene, bør det ikke være særlig vanskelig å trekke den konklusjon at Boris ikke ønsker å gjeninntre og avgi ny revisjonsberetning. Kandidater som argumenterer godt for at Boris forsikrer seg om at selskapet oppriktig ønsker å opptre i henhold aksje-, regnskaps- og revisorlov for framtiden og samtidig kan framlegge en betryggende oversikt over grunnlaget for fortsatt drift framover, som gjør at Boris ønsker å videreføre oppdraget, honoreres også for en slik løsning. Enkelte kandidater kan også tenkes å trekke inn DnRs regler om etikk, særlig de grunnleggende prinsippene i pkt og pkt Løsning av etiske konflikter som referansegrunnlag og honoreres for dette dersom disse anvendes på en god måte. 6

7 OPPGAVE 5 (1 time) Revisor står her ovenfor et svært vanskelig problem: Han er tilført taushetsbelagt kunnskap ved revisjon av TVILSOM AS, som er relevant ved revisjonen av TAUS AS. Revisors dilemma består i at han vet at regnskapet for TAUS AS er vesentlig feil, men han kan ikke benytte sin kunnskap til å påvirke ledelsen i TAUS AS til å korrigere for feilen (som består i at fordringen på TVILSOM AS er overvurdert). Det finnes ingen god løsning på problemet. Revisor kan ikke ignorere sin kunnskap når han reviderer TAUS AS. Hvis han avgir en ren beretning i dette selskapet, når han har kunnskaper om at regnskapet er beheftet med vesentlige feil, har han forsettlig brutt god revisjonsskikk. Det kan føre til erstatningsansvar (LRR 8-1), for eksempel dersom TAUS AS går konkurs når de må ta tapet på fordringen i TVILSOM AS, og til sanksjoner fra Kredittilsynet (tilbakekalling av godkjenningen som revisor, LRR 9-1, 3. ledd). Det er også mulig at revisor kan straffes etter LRR 9-3, 2. ledd. Revisor kan på den annen side ikke informere ledelsen i TAUS AS om tvilsomheten av fordringen uten å bryte taushetsplikten (jfr LRR 6-1). Brudd på taushetsplikten kan også medføre erstatningsansvar hvis det medfører at noen lider et økonomisk tap. Revisor forutsettes å ha stor integritet og å være objektiv ved utførelsen av revisjon. Det uløselige dilemmaet han står overfor ved revisjonen av TAUS AS, tilsier at han må trekke seg fra revisjonen som av selskapet før han skal avgi revisjonsberetning for Forholdet må betraktes som en særlig grunn som gir rett til å fratre uten at det er valgt ny revisor, jfr LRR 7-1, 2 ledd. Når revisor fratrer, skal han begrunne sin fratreden i nummerert brev til foretakets ledelse (LRR 5-2, 3. ledd nr 6, jfr LRR 5-4). I dette tilfellet kan revisor selvsagt ikke informere i brevet om TAUSHET AS problemer. I stedet må han henvise til at det har oppstått en interessekonflikt som gjør det nødvendig for ham å si fra seg oppdraget. Det samme gjelder dersom han må opplyse en forespurt revisor om grunnen til sin fratreden (LRR 7-2, 2. ledd.) Å si fra seg det andre oppdraget, dvs for TVILSOM AS, ville ikke løse revisors problem. 7