Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune

Transkript

1 Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Presentasjon av forvaltningsrevisjonsrapport Hedmark Revisjon IKS Ved Magnus Michaelsen Utøvende revisor

2 Kort om presentasjonen Bakgrunn og bestilling Formålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet Problemstillinger i forvaltningsrevisjonsprosjektet Prosess og metode Hvordan henger arbeidet sammen? utdrag fra det faktuelle kapitlet Utvalgte data jf. innspill fra kontrollutvalget Forvaltningsrevisjon Funn og konklusjon for problemstilling 1 Funn og konklusjon for problemstilling 2 Funn og konklusjon for problemstilling 3 Kommentar til effektmålinger Hovedkonklusjon Anbefalinger Fylkesrådets uttalelse Vår kommentar til uttalelsen Spørsmål

3 Bakgrunn og bestilling

4 Bakgrunn og bestilling I sak 27/14 den ble det fattet følgende vedtak i kontrollutvalget: 1. Kontrollutvalget prioriterer følgende tema for forvaltningsrevisjon i perioden : 1. Utleie av bygninger og idrettshaller i regi av fylkeskommunen (omfang, prissetting, habilitet) 2. IKT-sikkerhet 3. Hvordan jobber fylkeskommunen som næringsutviklingsaktør 2. Kontrollutvalget bestiller foranalyse fra Hedmark Revisjon IKS om de prioriterte temaene til de første møtene i 2015, og kontrollutvalget ber sekretariatet sørge for orienteringer fra administrasjonen på temaene. 3. Kontrollutvalget bestiller foranalyse fra Hedmark Revisjon IKS om en selskapskontroll angående Hedmark kunnskapspark med fokus på etablerervirksomheten.

5 Bakgrunn og bestilling Foranalyse til prosjektet fremlagt for kontrollutvalget Forvaltningsrevisjonsprosjekt om næringsutvikling blir bestilt. I tillegg til foreslåtte problemstillinger, ønsker kontrollutvalget et «faktuelt kapittel» som kartlegger næringsutviklingsarbeidet med hensyn til «hvem som gjør hva» Prosjektet har en budsjettert ramme på 700 timer.

6 Formålet med forvaltningsrevisjonsprosjektet Å vurdere om Hedmark fylkeskommune lever opp til den rollen som fylkeskommunen har som mål å ha i næringsutviklingsarbeidet.

7 Problemstillinger i forvaltningsrevisjonsprosjektet 1. Oppfølging av samarbeidspartene a. Hvordan sikrer Hedmark fylkeskommune, ved Næring og Nyskaping, at deres samarbeidspartnere jobber i forhold til oppdraget fra fylkeskommunen og de fylkeskommunale målsettinger? b. I hvilken grad følger fylkeskommunen, ved Næring og Nyskaping, opp at fylkeskommunale strategier, mål og planer blir satt i verk? 2. Hvordan ivaretar Hedmark fylkeskommune, ved avdeling for Næring og Nyskaping, sin rolle som tilrettelegger og koordinator for den regionale næringsutviklingen? 3. I hvor stor grad kan det sies at Hedmark fylkeskommune, ved avdeling Næring og Nyskaping, har etablert et system for å evaluere resultat- og måloppnåelse og effekter/nytteverdi, av de ressurser som fylkeskommunen bruker på næringsutvikling? a. Hva slags oppfølging har Næring og Nyskaping av tilskuddsmottakere? b. I hvor stor grad klarer man å luke ut de søknadene som ikke er gode nok?

8 Bakgrunn og bestilling I sak 29/15 den ble det protokollert følgende møtebehandling: «Hedmark revisjon IKS presenterte status i arbeidet med forvaltningsrevisjonsprosjektet «Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune». Kontrollutvalget ønsker å bruke fylkeskommunens egne uttalte, målformuleringer i forhold til om fylkeskommunen er en pådriver eller tilrettelegger for næringsutvikling. Revisor sjekker ut hvilken formulering som er brukt og vil eventuelt bringe på det rene hva fylkeskommunen legger i dette begrepet. Utvalget fokuserte og på å få undersøkt om eller hvordan fylkeskommunen oppfattes som pådriver/tilrettelegger.» Følgende vedtak ble fattet: 1. Kontrollutvalget tar statusrapporteringen om forvaltningsrevisjonsprosjektet «Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune» til orientering. 2. Hedmark Revisjon IKS bes om å ta med seg innspill gitt i møtet i det videre arbeidet med forvaltningsrevisjonsprosjektet.

9 Bakgrunn og bestilling I sak 4/16, den , ble det gitt følgende innspill til revisjonen: Fokus på antall nyetableringer Sammenligning av bedrifter som har mottatt støtte med de som ikke har mottatt Følgende vedtak ble fattet: 1. Kontrollutvalget tar oppdatering av status på prosjektet «Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune» til orientering 2. Kontrollutvalget ber revisor også undersøke effekten i målgruppa/nyetablerere

10 Prosess og metode

11 Prosess og metode Avholder oppstartsmøte med fylkesdirektør, fylkessjef, ass. fylkessjef og juridisk rådgiver ved fylkesdirektørens kontor. Høsten 2015, blir det avholdt 6 intervjuer, gjort deltakende observasjon ved etablererkurset på Hamar, og gjennomført spørreundersøkelse mot alle deltakerne på kurset. Revisjonskriteriene blir oversendt administrasjonen for uttalelse og sender ut en spørreundersøkelse mot fylkets rådmenn for kartlegging av hvordan kommunene organiserer sin næringsutviklingsvirksomhet. Avholder fem intervjuer i januar. Undersøkelsen mot rådmennene avsluttes og vi mottar svar på revisjonskriteriene.

12 Prosess og metode Kontrollutvalget får statusrapportering på prosjektet. Revisjonen får innvilget ekstra timer til prosjektet siden den grunnleggende kartleggingen viser at det er et behov for ytterligere datainnsamling for å besvare problemstillingene. I perioden etter statusrapporteringen, jobber vi med å få aksept for revisjonskriteriene. Administrasjonen har innspill på fagstoffet som vi benytter, og vi arbeider sammen med administrasjonen for å få kriterier som administrasjonen opplever at blir riktige å måle fylkeskommunens arbeid på. Kriteriene oversendes to ganger, og det blir avholdt et samråingsmøte for å lande kriteriene. Første runde med oversendte kriterier oversendes Siste respons fra administrasjonen mottas

13 Prosess og metode Vi hentet inn mange dokumenter i 2016, som inkluderer oppdragsbrev, utlysningstekster, forskningsrapporter og evalueringer, referater, utbetalingsanmodninger mv. Noe av dette tar det noe tid å få oversendt. Vi gjennomfører intervjuer med administrasjonen og en tilskuddsmottaker. Kartleggingsarbeidet fortsetter inntil sensommeren/tidlig høst Vi mottar de siste etterspurte dokumentene 8. desember Første utkast til rapporten oversendes Fylkesrådet for uttalelse Verifiseringsmøte med Hedmark fylkeskommunes administrasjon. Vi får en del nyttige innspill og oppklaringer som er tatt inn i ferdigstilt rapport Ferdigstilt rapport oversendes Fylkesrådet for uttalelse Mottar Fylkesrådets uttalelse Rapport med innarbeidet uttalelse oversendes kontrollutvalget til behandling.

14 Utdrag fra det faktuelle kapitlet

15 Hvordan henger næringsutviklingsarbeidet sammen Jobber i all hovedsak etter oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Har et distriktspolitisk oppdrag. Noe av virkemiddelbruken er prioritert gjennom vedtak i Fylkestinget, og noe prioritert gjennom Fylkesrådets egne prioriteringer. Næring og Nyskaping driver saksbehandling og forberedelse av saker til Fylkesrådet. Fylkesrådet fatter vedtak, og Næring og Nyskaping utfører videre arbeid på bakgrunn av vedtak. Vedtakene blir basert på faglig saksfremstilling og politiske prioriteringer (som f.eks. regionale satsingsområder).

16 Hvordan henger næringsutviklingsarbeidet sammen Det eksisterer noen begrensninger både overfor saksbehandling og politisk behandling (med enkelte muligheter ved unntak): Forvaltningsloven og offentlighetsloven EØS-regelverket Virkemiddelområdene i retningslinjene for regionale utviklingsmidler (Sone I, II og III (tidligere også IV)) Prioriteringene som gjennomføres skal være forankret i regional planstrategi, utformet av regionalt partnerskap og vedtatt av Kongen i statsråd.

17 Hvordan henger næringsutviklingsarbeidet sammen I 2016, var den statlige rammen for kap på 81,71 mill. kr. Fylkeskommunen disponerte også 4,30 mill. kr. av ubrukte midler fra mill.kr. var avsatt til innovasjonsstrukturen, som inkluderer Innovasjon Norge Hedmark (nå Innlandet), Siva Næringshager i næringshageprogrammet, Inkubator i næringshageprogrammet, og til VRI. 2,88 mill. kr var avsatt til entreprenørskap, hvor 2,3 mill. kr. gikk til etablereropplæringen. Det resterende gikk til Ungt Entreprenørskap (fikk også øvrige tilleggsbevilgninger). 14,20 mill. kr. var avsatt til omstillingsprosjekter og til kommunale næringsfond. Rundt 19 mill. kr. var avsatt til bioøkonomiprogram, program for bostedsattraktivitet inkl. regional medfinansiering til statlig program, program for arbeidsplassvekst og program for kompetanseøkning i arbeidsmarkedet. 7,18 mill. kr. sto disponibelt til Fylkesrådets prioriteringer.

18 Hvordan henger næringsutviklingsarbeidet sammen Hedmark fylkeskommune er bl.a. involvert i: Gir tilskudd gjennom utlysning av programmer: Bostedsattraktivitet tilknyttet nasjonalt byregionprogram Bostedsattraktivitet inkl. stedsutvikling Flere levedyktige nyetableringer Næringshager/kunnskapsparker/inkubatorer og Ungt Entreprenørskap Hedmark Økt innovasjon i næringslivet Økt kompetanse i næringslivet Økt og bærekraftig verdiskaping i reiseliv/opplevelsesnæringer Gir økonomisk støtte til gründerkvelder i regi av kommunenes 1.linjetjeneste og Innovasjon Norge.

19 Hvordan henger næringsutviklingsarbeidet sammen Hedmark fylkeskommune er bl.a involvert i: Kjøp av etablererkurset (modellen er utarbeidet av blant annet fylkeskommunen, legges ut på anbud i Doffin). Oppfølging av deltakere i SIVAs næringshageprogram for de aktiviteter som er innenfor næringshageprogrammet, sammen med SIVA. Deltakelse i styringen av omstillingsprosjekter og by- og regionprogram.

20 Hvordan henger næringsutviklingsarbeidet sammen Hedmark fylkeskommune er bl.a. involvert i: Deltakelse på samlinger og konferanser i regi av ulike aktører. Møtevirksomhet med Innovasjon Norge og SIVA. Regi av nettverkssamlinger hvor aktører i næringsutviklingsapparatet møtes for å bli kjent, for å formidle og utveksle erfaringer, og hvor virkemiddelaktørene kan presentere føringer og muligheter. Deltakere som har møtt på disse samlingene er bl.a.: Fylkesmannen i Hedmark, Innovasjon Norge Innlandet, Norges Forskningsråd, 1. linjetjenesten, nærings- og landbrukssjefer i kommunene og regionråd, Hedmark Kunnskapspark, næringshagene,og KS

21 Hvordan henger næringsutviklingsarbeidet sammen Hedmark fylkeskommune fungerer i stor grad i mellom de som arbeider tett på arbeidsmarkedet og på bedrifter, men lite rettet direkte mot bedrifter (med enkelte unntak). Hedmark fylkeskommune legger også føringer for virkemiddelbruk hvor fylkeskommunen videredelegerer forvaltningen gjennom oppdrags- og tilskuddsbrev. Fylkesrådets representasjon med samarbeidspartnere føyer seg, for øvrig, også inn i det totale arbeidet, som f.eks. i partnerskap.

22 Hvordan henger næringsutviklingsarbeidet sammen Eksempel på sammenheng mellom private og offentlige sfærer i en og samme bedrift:

23 Utvalgte data

24 Utvalgte data jf. innspill Geografisk distribusjon av tilskudd? Stor satsing på enkelte områder innenfor enkelte felt (f.eks. Trysil og Sjusjøen på turisme/opplevelsesnæringer, Elverums- og Glåmdalsregionen på omstillingsprosjekter). Etablerertilskudd Innvilget totalt Prosentandel Antall Sysselsettingseffek t Hedmarken ,85 % Sør-Østerdal ,62 % 4 9 Nord-Østerdal ,56 % 3 34 Glåmdalen ,58 % 8 69 Fylket ,39 % 1 8

25 Utvalgte data jf. innspill Geografisk distribusjon av tilskudd? Bedriftsutviklings - tilskudd Innvilget totalt Prosentandel Antall Sysselsettingseffek t Hedmarken ,75 % 7 19 Sør-Østerdal ,72 % 7 78 Nord-Østerdal ,07 % 9 29 Glåmdalen ,93 % Fylket ,53 % 4 6

26 Utvalgte data jf. innspill Geografisk distribusjon av tilskudd?

27 Utvalgte data jf. innspill Overlevelsesrate hos etablerere? Andelen av deltakere som fullfører etablererkurset og som starter egen virksomhet i løpet av ett år var på 84 % i 2014 og 71 % i 2015 (basert på respons lav deltakelse). Andelen bedrifter som består etter fem års drift var på 28,3 % i 2014 og 28,4 % i 2015 (noe lavere enn landsgjennomsnittet). Undersøkelsen viser at det er økt bevissthet rundt hjelpeapparatet etter gjennomført kurs, og at 7 av 10 kommer til å starte egen virksomhet. Litt i underkant av en tredjedel av respondentene hadde etablert seg eller var under etablering ved deltakelse på kurset.

28 Forvaltningsrevisjon

29 Problemstilling 1

30 Funn og vurdering av problemstilling 1 Problemstilling 1 er todelt og lyder som følger: a. Hvordan følger Hedmark fylkeskommune, ved Næring og Nyskaping opp at deres samarbeidspartnere jobber i forhold til oppdraget fra fylkeskommunen og de fylkeskommunale målsettingene? b. I hvilken grad følger fylkeskommunen, ved Næring og Nyskaping, opp at fylkeskommunale strategier, mål og planer blir satt i verk?

31 Funn under problemstilling 1 Funn: Fylkeskommunen følger opp kommunene og Innovasjon Norge gjennom møtevirksomhet, rapportering og løpende oppfølging, men dette ser ut til å være mer styrt av KMDs krav og føringer enn av fylkeskommunale krav. Måleindikatorene i målkortet for Innovasjon Norges aktiviteter oppfattes som lite spisset mot fylkeskommunale målsetninger. Innovasjon Norge når ikke resultatmålet på tildeling av etablerertilskudd til kvinner.

32 Funn under problemstilling 1 Funn: Revisjonen opplever at ikke alle punktene i forskrift om regional- og distriktspolitiske virkemidler etterfølges av kommunene ved bruk av virkemidler fra kommunale næringsfond, og at dette heller ikke blir kontrollert og påsett av fylkeskommunen. Næring og Nyskaping mangler et årshjul for virksomheten. Revisjonen har ikke mottatt tilstrekkelig med referater for dialogen mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge til å si om saker i dialogen følges opp.

33 Funn under problemstilling 1 Funn: Fylkeskommunens målsettinger kommer ikke tydelig nok frem i tildelingsbrevene til kommunene for virkemidler til kommunale næringsfond. Fylkeskommunen har ikke fulgt opp at kommunene oppfyller kravene til kommunale næringsfond, gjennom bl.a. at kommunene skal ha et næringsstrategisk planverk og at hver kommune har én ansatt med 50 %-stilling til forvaltning av fondet.

34 Vurdering av problemstilling 1 Vurdering: Vi vurderer at Hedmark fylkeskommune i det aller vesentligste følger opp parter som har fått delegert forvaltning av fylkeskommunens virkemidler. Vi opplever imidlertid at det er noe uklart hvordan målsettingene blir iverksatt, og at fylkeskommunen kunne ha vært tydeligere på disse særskilt ut mot kommunene.

35 Problemstilling 2

36 Funn og vurdering av problemstilling 2 Problemstilling 2 lyder som følger: Hvordan ivaretar Hedmark fylkeskommune, ved avdeling for Næring og Nyskaping, sin rolle som tilrettelegger og koordinator for den regionale næringsutviklingen?

37 Funn under problemstilling 2 Funn: Fylkeskommunen deltar på flere arenaer, deltakelse i styrer og har dialog med virkemiddel- og næringsutviklingsapparatet. De aller fleste tilbakemeldingene på fylkeskommunens rolle fra hjelpeapparatet er positive, mht. nettverksarenaer og bistand. Undersøkelser som er rettet mot deltakere på etablererkurset viser at deltakerne er svært fornøyd med tilbudet og at mange starter egen virksomhet. Revisjonen opplever at det er vanskelig å se hva som ligger i det å målrette virkemidlene mot tilrettelegging for arbeidsplassutvikling og innovasjon. Utfordrende å samordne et apparat hvor ulike aktører kan ha ulike interesser og agendaer.

38 Vurdering av problemstilling 2 Vurdering: Vi finner at fylkeskommunen ivaretar sin rolle som tilrettelegger, dog ikke like tydelig som en målrettet tilrettelegger. Med hensyn til koordinering, finner vi det vanskelig å fastslå artsgrad av oppnåelse. Vi opplever ikke at apparatet er tydelig koordinert, men dette må også sees i lys av at fylkeskommunen ikke skal være en overkommune og gripe for mye inn i andre aktørers virksomhet.

39 Problemstilling 3

40 Funn og vurdering av problemstilling 3 Problemstilling 3 lyder som følger: I hvor stor grad kan det sies at Hedmark fylkeskommune, ved avdelingen Næring og Nyskaping, har etablert et system for å evaluere resultat- og måloppnåelse og effekter/nytteverdi av de ressurser som fylkeskommunen bruker på næringsutvikling? a. Hva slags oppfølging har Næring og Nyskaping av tilskuddsmottakere? b. I hvor stor grad klarer man å luke ut de søknadene som ikke er gode nok?

41 Kommentar til effektmåling

42 Kommentar til effektmåling

43 Funn under problemstilling 3 Funn: Antall mål og indikatorer er økt over perioden Seks av indikatorene i 2016 synes å være i samsvar med de fra Ti av indikatorene fra 2016 ble målt tertialt, seks indikatorer ble målt årlig. Innovasjon Norge inngår i målkort fra 2014, og indikatorene går på andel midler som har gått til myke investeringer som kompetanseheving, innovasjon og entreprenørskap, andel av etablerertilskudd som går til kvinner og andel som går til ungdom.

44 Funn under problemstilling 3 Funn: Mest stabile indikatorer: Antall bedrifter som benytter kompetansemekling (VRI) Økning i antall innvilgede søknadsprosjekter fra næringslivet til EUs FoUprogram og Forskningsrådet Antall opplæringstilbud for virkemiddelapparatet (HFK/IN) Deltakelse på kompetansehevingskurs og nettverkssamlinger Andel deltakere som fullfører etablererkurset og som starter egen virksomhet i løpet av ett år Brukertilfredshet hos kursdeltakerne Andel bedrifter som består etter fem års drift

45 Funn under problemstilling 3 Funn: Varierende hvordan måltall settes. Noen synes å følge forrige års mål, noen er beskjedne mht. tidligere resultater, mens andre er ambisiøse mht. tidligere resultater. Flere av indikatorene ligger utenfor de direkte tjenestene fylkeskommunen leverer vanskelige å påvirke. Fylkeskommunens administrasjon er forsiktige med å sette likhetstegn mellom innsats og effekt. Effektevalueringer er lite sentralt for Næring og Nyskapings arbeid.

46 Funn under problemstilling 3a Funn: Fører dialog med noen av prosjekteierne om fremdrift og måloppnåelse. Oppfølgingen er varierende etter prosjektavslutning, men Næring og Nyskaping tar kontakt ved utløp av tilskuddets gyldighet. Beløp utbetales etterskuddsvis, slik at rapport/utbetalingsanmodning må foreligge før utbetaling. Næring og Nyskaping fører ikke øvrig systematisk kontroll med tilskuddsmottakerne.

47 Funn under problemstilling 3b Funn: Fylkeskommunen stiller strengere krav i utlysninger. Mer konkret kobling til mål i saksbehandlingen. Startet med skissefrister og tidlig dialog for søkere fra og med Stiller krav i tilskuddsbrev. Alle kravene følges ikke like godt opp. Liten risiko for at midlene benyttes til noe annet enn hva som er tiltenkt ved tilskudd.

48 Vurdering av problemstilling 3 Vurdering: Fylkeskommunen har i stor grad etablert et system for resultat- og måloppnåelse innenfor utvalgte områder. Fylkeskommunen har ikke et system for effektmåling. Fylkeskommunens oppfølging av tilskuddsmottakere er varierende. Skissefristen bidrar til økt kvalitet på søknader. Revisjonen opplever at det er begrenset med sanksjoneringsmuligheter overfor tilskuddsmottakere.

49 Hovedkonklusjon

50 Hovedkonklusjon Vi vurderer det dithen at Hedmark fylkeskommune i det aller vesentligste lever opp til sin rolle i næringsutviklingsarbeidet.

51 Anbefalinger

52 Anbefalinger 1. Revisjonen er av den oppfatning at fylkeskommunen kan bli bedre til å tydeliggjøre hva fylkeskommunen bidrar med og hva tiltakene fører frem til. 2. Revisjonen mener at det burde kunne gå an å forenkle terminologien slik at det er lettere for både politikere og andre å forstå hva arbeidet omhandler. 3. Revisjonen mener at Hedmark fylkeskommune bør synliggjøre fylkeskommunens målsetninger tydeligere i tildelingsbrevene til kommunen.

53 Anbefalinger 4. Revisjonen mener at fylkeskommunen kan drive noe tettere oppfølging mht. sluttrapportering for prosjekter med mottatt tilskudd fra fylkeskommunen. 5. Revisjonen mener at Næring og Nyskaping burde ha et årshjul hvor den årlige aktiviteten fremgår. 6. Revisjonen mener at Hedmark fylkeskommune bør gjennomføre en bredere evaluering av (eller effektanalyse av) hva tiltakene og virkemidlene fører frem til.

54 Fylkesrådets uttalelse med kommentar

55 Fylkesrådets uttalelse Fylkesrådet viser til at revisjonen har kommentert på at revisjonsarbeidet er blitt komplisert som følge av den parlamentariske styringsmodellen. Fylkesrådet er uenig i revisjonens vurdering, og viser til at den samme utfordringen oppstår i en formannskapsmodell og at Riksrevisjonen utfører sitt arbeid innenfor en parlamentarisk styringsmodell på nasjonalt nivå. Fylkesrådet mener at vårt utvalg av saker ikke er representativt fordi sakene er svært forskjellige. Fylkesrådet opplever beskrivelsene i det faktuelle kapitlet som «subjektive». Fylkesrådet mener at rapporten inneholder en del misforståelser, unøyaktigheter og faktiske feil i materialet, som dermed blir «følgefeil» i rapportens revisjonsdel.

56 Fylkesrådets uttalelse Fylkesrådet mener at det burde ha blitt gjort et tydeligere skille mellom Innovasjon Norge Hedmarks distriktsoppdrag fra Hedmark fylkeskommune og de øvrige oppdrag fra andre oppdragsgivere, og at dette har innvirkning på tolkninger fra SSBs vurdering av Innovasjon Norges virkemidler. Med hensyn til anbefalingene, gir Fylkesrådet uttrykk for at: man kan bli bedre til å kommunisere resultater av arbeidet, men at mye av informasjonen er rettet mot det øvrige virkemiddelapparatet og ikke til den enkelte innbygger. effektevalueringer er vanskelige og utfordrende for alle som bedriver samfunnsutvikling, men at dette kan gjøres lettere ved større og mer samordnede prosjekter og programmer. Fylkesrådet tar til etterretning at oppdrags- og tildelingsbrev kan formuleres tydeligere mht. ønsket retning. Hedmark fylkeskommune har tilstrekkelig med sanksjoneringsmuligheter gjennom å kunne stanse tildeling til kommunale næringsfond og tilbaketrekking av tilsagn helt eller delvis. Fylkesrådet tar til etterretning å lage et årshjul for næringsutviklingsarbeidet. Fylkesrådet vil se nærmere på hvordan man kan få en helhetlig oversikt over kunnskapen som finnes om effektene av igangsatte tiltak, og hvordan fylkeskommunen kan frigjøre ressurser til mer systematisk å både analysere, sammenstille og benytte kunnskap man allerede har.

57 Vår kommentar til uttalelsen Vår kommentar til den parlamentariske styringsmodellen og utfordringer for revisjonen er bygget på utspill fra administrasjonen, noe vi også har erfart i prosjektet. Vårt utvalg av søknader er tilfeldig plukket ut, og er benyttet for å få et inntrykk av den generelle saksbehandlingen. Om søknadene er like eller forskjellige er derfor uvesentlig mht. representativitet. Vi har inkludert parter som er omtalt i intervjuer og i dokumenter som vi har innhentet. Det har vært anledning til å omtale øvrige ved flere anledninger. Hvis noe mangler, skyldes dette i så fall at aktøren ikke er omtalt i intervjuer og dokumenter, og vi opplever derfor at vi har i stor grad speilet hvem administrasjonen opplever som sentrale.

58 Vår kommentar til uttalelsen Vi har gjort korrigeringer jf. Fylkesrådets uttalelse på de fleste punkter. Ett av punktene er ikke korrigert fordi vi mottok informasjonen som Fylkesrådet bestrider i intervju. Et annet av punktene er ikke korrigert fordi innholdet er tilnærmet lik en avskriving fra FR-sak. Vi har synliggjort Fylkesrådets innspill i teksten på begge av disse punktene. Vi har gitt kommentarer til det å være mer konkrete i oppdrags- og tilskuddsbrev, og til hva vi mener med sanksjoneringsmuligheter.

59 Spørsmål? Takk for meg