Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet på Glitra umiddelbart etter kommuneplanutvalgets møte. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet på Glitra umiddelbart etter kommuneplanutvalgets møte Gruppemøter fra kl 17:00 m/enkel bevertning. Middag på Haugestad umiddelbart etter møtet. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 90/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Organisering av politisk nivå og folkevalgtes arbeidsvilkår - kommunestyrets størrelse 92/2017 Organisering av kommunaltekniske tjenester i Lier kommune fra 1. januar /2017 Høringssvar, ny 110-sentral i Tønsberg 94/2017 Energilagringsteknologi for landbruket - utrede mulighet for FOU-prosjekt på Foss Gård 95/2017 Lahelldammen - tiltak 96/2017 Organisering av eiendomsvirksomhetene 97/2017 Meldinger 40/2017 Arbeidsledighet oktober /2017 Heggveien Etterbruk dagsenter. 42/2017 Om Lier Boligselskap AS er en skattefri institusjon - vedtak fra Skatt Sør 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/42 Arkiv: Saksbehandler: Anne K. Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 90/2017 Formannskapet Godkjenning av protokoll fra møte Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll fra møte Utredning: 3

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:40 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Gunn Cecilie Ringdal Leder H Brynhild Heitmann Nestleder KRF Søren Falch Zapffe Medlem H Per Hægstad Medlem H Hilde Kristine Fossum Medlem H Tov Hasler Tovsen Medlem A Gunnar Nebell Medlem A Janicke Karin Solheim Medlem MDG Tone Elisabeth Svendsen Varamedlem A Runar Gravdal (A) Håkon Haglund Norstrand Varamedlem A Silje Kjellesvik Norheim (A) Morgan E. Langfeldt Varamedlem FRP Lars Haugen (FRP) Espen Lahnstein Medlem SP Tove Hofstad Medlem V Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Bente Gravdal Kst. Rådmann Synnøve Tovsrud Kommunalsjef Sikke Næsheim Kommunalsjef Olav Alme Kommunalsjef Marianne Woldstad Kommunikasjonssjef Øystein Granheim Økonomisjef Hanne Berg Stubberud Helse- og omsorgssjef 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Ved åpningen av møtet ble det gitt følgende orienteringer: Lier Eiendomsselskap KF v/daglig leder Erling Eri og prosjektleder Geir Larsen orienterte om planer for videre utvikling av Fosshagen Helse- og omsorgssjef Hanne Berg Stubberud orienterte om forslag til ny budsjettmodell Anne K. Olafsen Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 83/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Gebyrregulativ og prisliste for Planseksjonen i /2017 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste for /2017 Vann-, Avløp-, Renovasjons- og Feiegebyrer 2018 for Lier kommune 87/2017 Årsregnskap og budsjett for Lier Eiendomsselskap KF (videreføring av KS 109/2016) 88/2017 Handlingsprogram Lier kommune 6

7 83/2017 Godkjenning av protokoll fra møte Formannskapets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Formannskapets behandling: Protokoll fra møte ble godkjent enstemmig. 84/2017 Gebyrregulativ og prisliste for Planseksjonen i 2018 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Forslag til gebyrregulativ og prisliste for Planseksjonen i 2018 vedtas med virkning fra Formannskapets behandling: Janicke Karin Solheim (MDG) bestilte følgende sak: «Rådmannen utreder hvordan økonomisk støtte til bygg som er spesielt miljøvennlige kan gis via en tilskuddsordning.» Formannskapet sluttet seg enstemmig til bestillingen. Planutvalgets vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. 85/2017 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - Gebyrregulativ og prisliste for 2018 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Prisliste for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen vedtas. Det foreslås ingen endringer i regulativet (tekstdelen). Formannskapets behandling: Miljøutvalgets vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. 86/2017 Vann-, Avløp-, Renovasjons- og Feiegebyrer 2018 for Lier kommune Formannskapets innstilling til kommunestyret: Satsene for vann, avløp, renovasjons- og feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for

8 Formannskapets behandling: Miljøutvalgets vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. 87/2017 Årsregnskap og budsjett for Lier Eiendomsselskap KF (videreføring av KS 109/2016) Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Eiendomsmassen og lånegjelden, med tilhørende husleieinntekter og husleiekostnader, overføres ikke Lier Eiendomsselskap KF i 2017 eller kommende år inntil egen sak foreligger. Det lages en balanse for resterende eiendeler og gjeld som dekker kommunelovens krav. Det fremmes egen sak om justering av balansen, herunder overdragelse av eiendomsmasse og lånegjeld, for Lier Eiendomsselskap KF, når prinsippene i FS sak 22/2017 er besluttet. 2. Vedtatt budsjettramme for Lier Eiendomsselskap KF 2017 og foreslått ramme for 2018 og kommende år, justert for husleieinntekter og husleiekostnader, overføres LEKF. Det fremmes egen sak om justering av balansen, herunder overdragelse av husleieinntekter og husleiekostnader, for Lier Eiendomsselskap KF når prinsippene i FS sak 22/2017 er besluttet. 3. Investeringer rapporteres fortsatt i kommunen sitt regnskap men Lier Eiendomsselskap KF er ansvarlig for gjennomføring av prosjektene på bestilling fra kommunen. 4. Det presiseres at Lier Eiendomsselskap KF sitt regnskap skal føres etter Kommunale regnskapsprinsipper. Formannskapets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. 88/2017 Handlingsprogram Lier kommune Formannskapets innstilling til kommunestyret: Rådmannens beslutningsgrunnlag til HP legges ut til offentlig ettersyn. Formannskapets behandling: Søren Falch Zapffe (H) fremmet følgende forslag som ble vedtatt enstemmig: «Rådmannens beslutningsgrunnlag til HP legges ut til offentlig ettersyn.» 8

9 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/2350 Arkiv: Saksbehandler: Julie Benestad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 57/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2017 Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2017 Miljøutvalget /2017 Planutvalget /2017 Formannskapet /2017 Kommunestyret Organisering av politisk nivå og folkevalgtes arbeidsvilkår - kommunestyrets størrelse Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Saken ble tatt til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Saken ble tatt til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling til vedtak. Rådmannens saksutredning: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte 20. juni 2017, sak 67, følgende: «Kommunestyret ønsker å foreta en gjennomgang av kommuneorganisasjonen på folkevalgt og administrativt nivå. Det vises til endrede rammebetingelser over tid, kommunereformen, regionreformen og de betydelige utviklingsoppgavene Lier kommune står overfor. 1) Arbeidet organiseres i et forprosjekt og et todelt hovedprosjekt (kartlegging/analyse/løsninger og gjennomføring). 2) Partienes gruppeledere og ordføreren oppnevnes som styringsgruppe. Ordføreren er styringsgruppens leder. For øvrig konstituerer styringsgruppen seg selv. 3) Forprosjektet skal: 9

10 a. Utforme mål og et tydelig mandat for hovedprosjektet b. Angi tematisk inndeling, definere mulige delprosjekter og aktiviteter i hovedprosjektet c. Skissere milepælplan d. Beskrive prosjektorganisasjonen, herunder sekretariatsfunksjon, prosessledelse og arbeidstakerorganisasjonenes deltakelse e. Angi premisser for ressursbruk, eventuell kjøp av rådgivningstjenester og fastsette budsjett som kan innarbeides i årsbudsjett og eventuelt økonomiplan 4) Forprosjektet skal klargjøre hvordan hensynet til evaluering av politisk styringsstruktur, revisjon av reglementer mv. kan ivaretas innen rammen av gjeldende lovverk og hensyn tatt til valg og konstituering i forbindelse med ny kommunestyreperiode fra ) Tidsrammen settes til a. for forprosjektet utløpet av 2017, likevel slik at budsjett foreslås og innarbeides i årsbudsjett 2018 b. for hovedprosjektets del I (kartlegging, analyse og løsninger) skal ferdigstilles for behandling senest juni 2019 c. for hovedprosjektets del II (gjennomføring/implementering av løsningene) skal fremgå av - og fastsettes i egen plan - og gis derfor ikke en fast tidsfrist.» Arbeidet ble igangsatt gjennom Kommuneplanutvalgets møte 28. september s.å. Styringsgruppen fattet følgende vedtak: 1) «Forprosjekt i sak 67/2017 anses igangsatt. 2) Styringsgruppen skal snarlig innkalles for å drøfte og innstille når det gjelder sak 67, punkt 3. 3) Kommuneplanutvalgets, herunder styringsgruppens medlemmer, vil prioritere evalueringen av kommuneorganisasjonen på folkevalgt nivå inntil ny rådmann er ansatt, i tråd med skissert fremdriftsplan i herværende sak. 4) Rådmannen bes sende ut en undersøkelse blant alle folkevalgte vedrørende følgende forhold: - folkevalgtes arbeidsvilkår, - formannskapets og øvrige utvalgs størrelser og roller/mandat, - behov for endringer i någjeldende reglement og retningslinjer, - ordførers rolle. 5) Rådmannen bes foreta en undersøkelse blant innbyggere, næringsliv og foreninger, slik rådmannen anser hensiktsmessig, for innspill om hvordan vi i fremtiden kan jobbe med medvirkning og inkludering i politiske prosesser. 6) Kommunestyrets størrelse diskuteres i partigrupperingene og drøftes i styringsgruppen. 7) Rådmannen legger frem en sak med konkrete anbefalinger, hensyntatt oppfølging av punkt 4 og 5, til møte i kommuneplanutvalget i november. 8) Rådmannen besørger sak om kommunestyrets størrelse i desembermøtet, ref. kommunelovens 7, 3. ledd om frist for endringer i kommunestyrets størrelse.» I styringsgruppens møte den 10. oktober s.å. ble det besluttet å dele arbeidet inn i følgende to hovedbolker: 1) Kommunestyrets størrelse 2) Øvrige deler av vedtaket i sak 67/2017. I oppsummeringen fra møtet fremgår at «Gruppelederne (styringsgruppen) minnes om at partigruppene skal diskutere dette temaet for å gi sine innspill til rådmannen så snart som mulig (ref. KPLU sak 19, punkt 6). Skrivefrist for rådmannen er i slutten av november, og saken behandles i ks på heldagsmøtet den 12. desember.» 10

11 Innledning: Utredningen er gjort med utgangspunkt i kommuneloven (koml.) 7 (figur 1). I utredningen vurderes 41, 35 og 31 representanter i kommunestyret opp mot dagens 49, samt andre, sammenlignbare kommuner, og hvor muligheter og konsekvenser ved en eventuell reduksjon er forsøkt belyst. 7. Kommunestyrets og fylkestingets sammensetning. 1. Kommunestyret velges av kommunens stemmeberettigede innbyggere etter regler fastsatt i lov. Fylkestingets medlemmer velges av de stemmeberettigede innbyggere i fylket etter regler fastsatt i lov. Valget gjelder for fire år. 2. Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med: a. ikke over innbyggere, minst 11 b. over 5 000, men ikke over innbyggere, minst 19 c. over , men ikke over innbyggere, minst 27 d. over , men ikke over innbyggere, minst 35 e. over innbyggere, minst Endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31. desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode. 4. Avgjørende for minste lovlige medlemstall er innbyggertallet i kommunen eller fylkeskommunen ved nest siste årsskifte før valget. Viser det seg at medlemstallet på dette tidspunkt er for lite i forhold til antall innbyggere, uten at det er truffet noe vedtak om en utvidelse, økes medlemstallet til lovens minimum ved neste valg. Figur 1 Kommunelovens 7 Rådmannen har tidligere lagt frem oversikt over fordeling av kommunestyremedlemmer basert på valgresultatene fra 2015, jf. figur 2 under. Figuren viser utfallet ved et kommunestyre på henholdsvis 49, 41, 35 eller 31 representanter. Kommunestyremedlemmer Valgliste A SV SP KRF V H FRP MDG Totalt Figur 2 Kommunestyrets størrelse basert på valgresultat 2015 I nåværende kommunestyre er det ett parti med en representant. 11

12 I eksemplet med 31 kommunestyrerepresentanter, jf. figur 2 over, vil tre partier ha en representant hver. Basert på utregningen fra resultatet i 2015, og med et kommunestyre på 31 representanter, har representantene fra disse tre partiene plass nr 17, 22, og 23. Det skal derfor vesentlige endringer til i valgresultatet før disse partiene vil falle ut av kommunestyret dersom man legger til grunn valgresultatet fra Det er trukket ut sammenlignbare kommuner fra kommunegruppe 13 (KOSTRA 13). De utvalgte KOSTRA 13 kommunene er valgt ut basert på innbyggertall, areal, geografisk plassering i forhold til Lier, by profil og antall representanter i kommunestyret. Tilnærming Rådmannen legger i denne saken frem sin utredning knyttet til 1) Kommunestyrets størrelse, jf. pkt. 8 i sak 19/2017 i Kommuneplanutvalgets møte den 28. september, og pkt. 1 i Styringsgruppens vedtak i møte den 10. oktober. Rådmannen har i sin utredning sett på mulige økonomiske og administrative virkninger knyttet til temaene i pkt a l under: a) Stemmer bak hvert mandat, forholdstallberegning b) Antall representanter i sammenlignbare kommuner c) Konsekvenser for politisk beslutningseffektivitet ved reduksjon d) Konsekvensene for sammensetning av hovedutvalgene e) Konsekvenser for effektivitet i rådmannens administrasjon f) Konsekvenser for effektivitet for ordfører g) Reglement for politiske organer h) Økonomiske konsekvenser sett i forhold til regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning i) Reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet j) Retningslinjer for politikernes påmelding til kurs og seminarer k) Reglement for registrering av verv og økonomiske interesser mv l) Andre positive og negative virkninger Utredning: a) Stemmer bak hvert mandat, forholdstallberegning Oversikt over antall stemmesedler pr. kommunestyrerepresentant basert på valgresultatet i 2015 fremgår av figur 3 under. Beregningen er gjort ut fra valglovens bestemmelser om gjennomføring av valg. Valgliste A SV SP KRF V H FRP MDG Gjennomsnittlig totalt Figur 3 Listestemmer inkludert "slengere" omregnet til stemmesedler 12

13 b) Antall representanter i sammenlignbare kommuner Figur 4 under viser tall fra et utvalg av KOSTRA-gruppe 13 kommuner. Kommunene er valgt basert på nærhet til Lier kommune og likhet i innbyggertall og areal. I figur 4 ser vi at gjennomsnittet for antall representanter i perioden er 41,4 og for perioden ,3 representanter i kommunestyrene i de 14 utvalgte kommunene. For kommunestyreperioden er gjennomsnittet 41,9 representanter. Kommuner Innbyggere Areal Antall representanter i kommunestyret/ bystyret Kongsberg Nedre Eiker Lier Haugesund Askøy Molde Asker Bærum Drammen Nittedal Eidsvoll Grimstad Kristiansund Stjørdal Gjennomsnitt 41,9 41,3 41,1 Figur 4 Antall kommunestyrerepresentanter i sammenlignbare kommuner I figur 4 ser vi at Nedre Eiker reduserte antallet representanter fra 41 til 35 fra og Kommunen gikk tilbake til 41 representanter i perioden fra Askøy kommune har økt med to representanter i hver periode, og dermed gått fra 31 i til 35 i Molde kommune økte fra 43 til 47 representanter i og har beholdt på samme antall for denne perioden. Bærum kommune reduserte antallet fra 47 representanter i , til 45 i Bærum har beholdt denne størrelsen for denne perioden. De resterende kommunene har holdt seg stabilt på det samme antallet representanter i kommunestyret i alle de tre periodene som er vist i figur 4. c) Konsekvenser for politisk beslutningseffektivitet ved reduksjon Ved en reduksjon i antall representanter i kommunestyret kan det bli en ekstra arbeidsbelastning på noen av representantene. De partiene som kun får én representant i 13

14 kommunestyret må gå gjennom alle saker selv, mens de partiene som har flere representanter kan fordele arbeidsmengden på representantene fra det samme partiet. Ved å redusere antallet representanter i kommunestyret er det en risiko for at kommunen mister viktig kunnskap og representanter med erfaring. «Mange politiske saksfelt er komplekse. Det kan ta tid før nye folkevalgte skaffer seg nok kunnskap og kompetanse til å utøve reell innflytelse. Et større kommunestyre kan gi større muligheter til politisk spesialisering. Dette kan støtte opp under folkevalgt styring, også på områder hvor beslutningsprosessene er langvarige og kompliserte, og hvor kunnskapsbehovet er stort. Samtidig mener noen at store kommunestyrer gir mer tungrodde beslutningsprosesser» 1. En annen konsekvens kan videre være at det blir mindre detaljstyring og høyere effektivitet fordi representantene ikke har tid til å fokusere på små detaljer i sakene. 1 I figur 5, 6 og 7 er det foretatt en sammenligning av ulike kommuner for om justering av antallet representanter i kommunestyret har en innvirkning på beslutningseffektiviteten. Som beskrevet tidligere har Askøy kommune økt kommunestyrets størrelse de siste tre periodene. Av figur 5 under fremgår antall møter og saker etter at kommunestyrets størrelse ble endret. Askøy kommune Antall kommunestyremøter per år Antall saker per år 2011 (31representanter) , (33 representanter) , (35 representanter) ,3 Figur 5 Kommunestyremøter og antall saker - Askøy kommune Gjennomsnittlig antall saker per møte Som det fremgår av figur 5 over, viser tallene fra Askøy kommune en økning i antall møter da kommunestyrets størrelse ble økt med to representanter fra 2011 til Samtidig ser vi en reduksjon i gjennomsnittlig antall saker per møte i I 2016 er antall kommunestyremøter på samme antall som i Gjennomsnittlig antall saker per møte økte fra 13,4 i 2012 til 19,3 i Som beskrevet tidligere økte også Molde kommune kommunestyrets størrelse. Av figur 6 under fremgår antall møter og saker etter at kommunestyrets størrelse ble endret. Molde kommune Antall kommunestyremøter per år Antall saker per år 2011 (31representanter) , (35 representanter) , (35 representanter) ,7 Figur 6 Kommunestyremøter og antall saker - Molde kommune Gjennomsnittlig antall saker per møte Som det fremgår av tabellen over opprettholdt Molde kommunestyre antall møter da kommunestyrets størrelse ble økt. Antall saker gikk noe ned. For 2016 ser vi at antall kommunestyremøter har økt, og at antall gjennomsnittlig saker per møte er redusert. Figur 7 under sammenligner antall saker i kommunestyret i Bærum før og etter en reduksjon fra 47 til 45 kommunestyrerepresentanter i Kommunestyrets størrelse av Jan Erling Klausen,

15 Bærum kommune Antall Antall saker per år Gjennomsnittlig antall kommunestyremøter per saker per møte år 2011 (47 representanter) , (45 representanter) (45 representanter) ,8 Figur 7 Kommunestyremøter og antall saker - Bærum kommune Tallene viser en betydelig nedgang i antall saker etter at Bærum kommunestyre ble redusert. Bærum kommune har beholdt 45 representanter i kommunestyret for perioden , og antall saker økte til 141 i Oppsummert nevnes at det ikke foreligger grunnlag for å konkludere at endringene i antall saker i kommunestyrene for Askøy, Molde og Bærum kommuner er en direkte konsekvens av reduksjon/økning i kommunestyrets størrelse. Rådmannen er ikke kjent med at det foreligger ikke forskning eller undersøkelser som understøtter dette og endringene kan følgelig være tilfeldig. I figur 8 under er antall saker i Lier kommunes kommunestyre i 2016 sammenlignet med de 13 andre utvalgte kommunene (jf figur 4.) for samme år. Kommune Antall kommunestyremøter per 2016 Antall saker per 2016 (eksklusive godkjenning av protokoll) Gjennomsnittlig antall saker per møte i 2016 Kongsberg ,1 Nedre Eiker ,6 Lier ,2 Haugesund ,9 Askøy ,3 Molde ,6 Asker ,4 Bærum ,8 Drammen Nittedal ,5 Eidsvoll ,2 Grimstad ,5 Kristiansund ,3 Stjørdal ,5 Gjennomsnitt 10,1 137,4 13,6 Figur 8 Kommunestyremøter og antall saker - Lier sammenlignet med utvalg Gjennomsnittet for alle 14 kommuner for 2016 er 10,1 kommunestyremøter i I Lier kommune ble det avviklet 10 kommunestyremøter i 2016, behandlet 152 saker og gjennomsnittlig 15,2 saker pr møte. Det betyr at Lier kommune ligger over gjennomsnittet på antall saker per møte, og så vidt under i antall møter per år i d) Konsekvensene for sammensetning av hovedutvalgene 15

16 Kommunestyrets størrelse påvirker i liten grad sammensetning av hovedutvalgene annet enn at det er flere/færre kommunestyrerepresentanter å fordele oppgaver på. Formannskapet må bestå av minimum 5 medlemmer og skal bestå av kommunestyremedlemmer (koml 8). Kommunestyret velger selv om og hvor mange faste utvalg det skal være. Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Utvalgene må bestå av minimum 3 medlemmer (koml. 10). Medlemmene trenger ikke å komme fra kommunestyrets medlemmer, kommunestyret står derfor fritt til å velge øvrige medlemmer fra partienes lister eller øvrige borgere (koml. 10, kfr. 14). e) Konsekvenser for effektivitet i rådmannens administrasjon Administrasjonens oppgaver, som kan tenkes påvirket av kommunestyrets størrelse, kan i grove trekk deles inn i to kategorier: - oppdrag administrasjonen får fra de politiske organer, slik som fremlegg av politiske saker, utredninger og andre oppgaver som kommer som bestilling fra kommunestyret eller utvalgene. - administrasjonsoppgaver knyttet til selve de politiske vervene, så som å sende ut innkallinger og sakspapirer, og prosessering skjema og utbetalinger knyttet til godtgjørelser, kurs & seminarer. Arbeidsoppgaver i førstnevnte kategori stammer primært fra de konkrete politiske organene, fremfor fra enkeltpolitikere. Det kan tenkes at færre folkevalgte vil redusere antall innspill i politiske organer som fører til bestilling av slike oppgaver. Det er imidlertid ikke noe konkret grunnlag for å hevde at dette vil være tilfellet. For administrasjonsoppgavene som springer ut av selve vervene, vil omfanget i større grad være knyttet til antall folkevalgte. Ved et redusert antall folkevalgte blir det færre å sende ut innkallinger og sakspapirer til, og færre honorar og godtgjørelser som skal saksbehandles og utbetales. Når det gjelder deltagelse på kurs og seminarer antas omfanget av dette å forbli uendret dersom ikke den avsatte potten til dette reduseres. Det presiseres at dette gjelder kun en del av oppgavene politisk sekretariat utfører. En reduksjon i antall folkevalgte vil derfor gi noe effektivisering i ren redusert arbeidsmengde for politisk sekretariat, men dette vil ikke være betydelig. f) Konsekvenser for effektivitet for ordfører Den delen av ordførerens arbeid som tilsynelatende kan bli påvirket av kommunestyrets størrelse vil i praksis være møteledelsen i kommunestyret og formannskapet. Ordføreren vil kunne oppleve forenklet møteadministrasjon, knyttet til opprop og ordstyring. Tilsvarende kan antall interpellasjoner og spørsmål til rådmannen i slike møter potensielt gå ned. Skulle administrasjonen mot formodning oppleve en nevneverdig nedgang i saksmengden som følge av kommunestyrets reduksjon, vil ordfører til en viss grad få redusert oppgavemengde hva gjelder fordeling av saker til råd og utvalg. Eventuelt kan endringer i strukturen, hvilke oppgaver ordfører påtar seg eller ønsker å samarbeide om, kan bidra til at andre politikere og/eller ordfører får flere/færre oppgaver. 16

17 g) Reglement for politiske organer Dersom kommunestyrets størrelse endres, må reglementet for politiske organer endres so følge av dette. Dersom en reduksjon i antall medlemmer i kommunestyret skulle føre til at delegasjonsreglementet endres deretter, kan det tenkes at dette vil få betydning for det øvrige reglementet for de politiske organer, siden ansvarsområder vil kunne forandres. h) Økonomiske konsekvenser sett i forhold til regulativ for godtgjøring og utgiftsdekning Hver kommunestyrerepresentant i Lier kommune koster i gjennomsnitt kr i året. Ved en eventuell reduksjon fra 49 til 41, 35 eller 31 vil en innsparing være henholdsvis kr , kr og kr per år. Beregningen er basert på fast sats for ordinære medlemmer og oppmøtegodtgjørelse for ti kommunestyremøter per år. Ordfører og nestleder påvirker ikke beregningen. Kaffe, mat, nettbrett og programvare, kjøregodtgjørelse o.l. er små beløp og påvirker ikke beregningen nevneverdig. i) Reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet Forutsatt at alle utvalgene består i dagens form, vil det ikke være noen behov for endringer i reglementet for delegasjon av avgjørelsesmyndighet ved en endring av kommunestyrets størrelse. Dersom endringen av kommunestyrets størrelse medfører at kommunestyret ønsker å redusere antall medlemmer i utvalgene, ønsker å endre utvalgsstrukturen, eller generelt mener at demokratiske eller andre hensyn knyttet til representasjon i utvalgene tilsier en endring i delegasjonsreglementet, vil det kunne være aktuelt å endre dette. j) Retningslinjer for politikernes påmelding til kurs og seminarer Endring av kommunestyrets størrelse vil ikke medføre behov for endringer i retningslinjene for politikernes påmelding til kurs og seminarer. En endring i antall kommunestyremedlemmer, og eventuelt utvalgsmedlemmer, vil kunne føre til praktiske endringer i form av færre politikere å fordele budsjettposten på, forutsatt at ikke denne også justeres ned. k) Reglement for registrering av verv og økonomiske interesser mv Endring av kommunestyrets størrelse vil ikke medføre behov for endringer i reglementet for registrering av verv og økonomiske interesser. l) Andre positive og negative virkninger De aller fleste folkevalgte er fritidspolitikere, og den tiden de har til rådighet til politisk virksomhet er knapp. Derfor er det begrenset hvor mye de kan være til stede utover sitt eget 17

18 nærmiljø. Hvis antallet folkevalgte reduseres vesentlig, kan det innebære at noen av tettstedene i kommunen ikke får noen av sine egne inn i kommunestyret. Dermed kan den folkevalgte kapasiteten for kontakt med innbyggerne også bli skjevt fordelt geografisk. 1 Alders-, kjønns og geografisk spredning på medlemmene påvirkes i liten grad av antall medlemmer i kommunestyret. Medlemmene fordeles ut fra partienes lister, og det er partienes lister som direkte styrer den demografiske sammensetningen i kommunestyret. Ved en reduksjon av antall folkevalgte blir det spesielt viktig for partiene å diskutere sin nominasjonspraksis. Hvis partiene legger mer vekt på å nominere kandidater fra grupper som ellers er svakt representert, kan dette kompensere for skjevhetene som kan oppstå i mindre kommunestyrer. 1 Samtidig opplever mange lokale partilag at det er krevende å mobilisere kandidater til å fylle listene. En reduksjon i antall folkevalgte vil slik sett forenkle nominasjonsprosessene, og gjøre det enklere å oppnå det nødvendige antall kandidater. 1 Hvis det blir færre folkevalgte i det nye kommunestyret enn det er i det nåværende kommunestyret, blir også kontaktflaten mellom innbyggere og folkevalgte smalere. Innbyggerne kan oppleve at politikerne blir mindre tilgjengelige, og at de i mindre grad er synlige og til stede i nærmiljøet og ved ulike anledninger og arrangementer. 1 Det er grunn til å vurdere kommunestyrets størrelse ut fra behovet for «politisk kapasitet». Med dette menes den tiden og energien de folkevalgte har til rådighet samlet sett. Kommuner som er i rask vekst, eller som står overfor betydelige omstillinger, kan ha større behov for denne kapasiteten enn andre. Dette bør tas i betraktning når kommunestyrets størrelse vurderes. 1 Samtidig kan redusert politisk kapasitet også føre til at den politiske styringsrollen endres. Flere har hevdet at utviklingen mot færre folkevalgte i hver kommune er en pådriver for en mer strategisk styringsrolle, hvor kommunepolitikerne fokuserer på de overordnede linjer og mindre på detaljene. Dette kan være en ønsket utvikling. Mange folkevalgte kan oppleve at en slik styringsrolle er mer meningsfylt og interessant. Andre kan oppleve å miste kontroll og innflytelse, når mange av de mest konkrete sakene blir borte. Ikke minst opplever noen folkevalgte avmakt i styringen av administrasjonen, når politikerrollen blir mer overordnet og strategisk. Derfor kan det være uheldig hvis en mer «strategisk» politikerrolle presser seg gjennom som en uventet konsekvens av at antallet folkevalgte er redusert, og ikke på bakgrunn av en ønsket og bevisst endring av politikernes rolle. 1 Forskningen viser at kommunens folketall ikke har noen betydning for antall partier i kommunestyret i seg selv. Det er derimot en klar sammenheng mellom kommunestyrets størrelse og antall partier i kommunestyret. Det har også vist seg at størrelsen på kommunestyret øker den politiske «konsentrasjonen» i kommunestyret. Dette betyr at det største partiet har en større andel av representantene, enn det som er tilfelle i mindre kommunestyrer. Dermed er det ikke alltid grunnlag for å anta at et større kommunestyre vil gi økte styringsproblemer. Småpartienes økte representasjon kan øke meningsmangfoldet i kommunestyret, men ofte uten at det blir vanskeligere å danne flertallskoalisjoner. 1 Referanser: 18

19

20 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/3487 Arkiv: 026 Saksbehandler: Sikke Næsheim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 92/2017 Formannskapet Organisering av kommunaltekniske tjenester i Lier kommune fra 1. januar 2020 Rådmannens forslag til vedtak: Ordfører og rådmannen gis fullmakt til å gå inn i forhandlinger med nye Asker kommune om å danne et VA-selskap sammen med nye Asker kommune. Det utredes organisasjonsmodell for hvordan området vei skal organiseres i Lier kommune dersom Lier kommune danner et VA-selskap sammen med nye Asker kommune. Rådmannen igangsetter arbeidet med å utrede organisasjonsmodell for kommunaltekniske tjenester i Lier kommune med kommunalt foretak som organisasjonsform. Organisasjonsmodellen skal vurderes helhetlig i forhold til Lier kommunes øvrige selskaper med virksomhet i tilgrensende områder til kommunaltekniske tjenester. Vedlegg: 1. Organisering av kommunalteknisk tjenester i nye Asker 2. Bestemmelser om uttreden og oppløsning av Viva IKS 3. Økonomiske konsekvenser ved uttreden av Viva IKS Rådmannens saksutredning: Rådmannen vil gjennom denne saken orientere formannskapet om pågående arbeid i nye Asker kommune vedrørende organisering av kommunaltekniske tjenester og som får konsekvenser for Lier kommune. Videre ønsker rådmannen å orientere om rådmannens arbeid i tilknytning til dette, samt legge frem forslag til videre fremdrift i Lier kommunes arbeid med å komme frem til fremtidig organisasjonsmodell for kommunaltekniske tjenester. Saken omhandler følgende tema: I. Videre prosess i nye Asker frem mot endeling beslutning om organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker 1 20

21 II. Modeller for organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker og konsekvensene for Lier kommune III. Gjennomføring av omdanning eller oppløsning av Viva IKS IV. Modeller for organisering av kommunaltekniske tjenester i Lier kommune fom 1. januar 2020 I Videre prosess i nye Asker frem mot endeling beslutning om organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker Rådmannen er kjent med at fellesnemnda for nye Asker har vedtatt følgende framdriftsplan for arbeidet med organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker kommune: Innen 29. november 2017: Ledere for de berørte enhetene, både i og utenfor egen organisasjon, ivaretar arbeidsgivers plikt etter lov og avtaleverk om å informere egne ansatte og involvere tillitsvalgte i den pågående prosessen. De berørte selskapene og kommunale enhetene vil bli bedt om å gi sine innspill til anbefalingene gitt i de eksterne rapportene. 11. desember 2017: Delprosjekt «Eierskap og interkommunale samarbeid» (A/P 3: EIS) vil få saken til uttalelse. 15. desember 2017: Prosjektrådmannen vil legge frem sine foreløpige vurderinger av fremtidig organisering av kommunaltekniske tjenester, brannvesen og eiendomsfunksjonen i nye Asker i egen sak for felles PSU (nye Asker partssammensatt utvalg) og fellesnemnda (interimnemnda for de tre kommunene Asker, Røyken og Hurum) 23. og 30. januar 2018: Rådmennene i Hurum, Røyken og Asker vil legge fram sak til behandling i henholdsvis formannskapene og kommunestyrene. 7. februar 2018: Delprosjekt A/P 3 «EIS» får saken til uttalelse. 16. februar 2018: Rådmannens endelige innstilling om fremtidig organisering av kommunaltekniske tjenester, brannvesen og eiendomsfunksjonen i nye Asker legges frem til behandling for felles PSU og fellesnemnda. Den første viktige dato i ovennevnte fremdriftsplan er 11. desember. Delprosjektet A/P3 «Eierskap og interkommunale samarbeid» vil da få fremlagt ekstern rapport om organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker kommune (vedlegg 1: Organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker). Utredningen omtales i det følgende som Rapport 1. Den 15. desember skal prosjektrådmannen for nye Asker legge frem sin foreløpige vurdering av fremtidig organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker for henholdsvis partssammensatt utvalg og fellesnemnda for nye Asker. Det vil da fremgå om administrasjonen i nye Asker anbefaler at nye Asker skal følge hovedlinjene i den faglige anbefalingen i Rapport 1. Det må også forutsettes at en slik foreløpig vurdering fra prosjektrådmannen i nye Asker blir offentlig. Dette krever, etter rådmannens skjønn, at også Lier kommune senest 15. desember bør kommunisere hvordan Lier kommune ser for seg at kommunaltekniske tjenester skal organiseres i Lier kommune fom 1. januar

22 II Modeller for organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker Organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker - innledning Prosjektrådmann for nye Asker besluttet sammen med rådmannskollegiet, at organisering av de kommunaltekniske tjenester skulle utredes eksternt som støtte for endelig beslutning om organisering, jf. Rapport 1. Rapport 1 har blant annet følgende anbefalinger: Viva IKS (Viva) omdannes til et rent VA-selskap sammen med Lier kommune Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen (Tilsynskontoret) delegeres til Lier kommunes interkommunale tilsynskontor (vertskommunesamarbeid). Rapport 1 ble lagt frem for fellesnemnda i møte 10. november d.å. Fellesnemnda ble i dette møtet orientert om videre prosess for beslutning om fremtidig organisering av kommunaltekniske tjenester. Fellesnemnda vedtok følgende: 1. «Rådmannens redegjørelse for prosess for beslutning om fremtidig organisering av kommunaltekniske tjenester, brannvesen og eiendomsfunksjon tas til orientering. 2. Røyken og Hurum kommuner anmodes om å sende Viva IKS varsel om mulig uttreden av selskapet, med forbehold om etterfølgende politisk behandling og godkjenning av organiseringen av kommunaltekniske tjenester i nye Asker kommune.» Anbefaling i Rapport 1 om organisering av Tilsynskontoret i nye Asker Når det gjelder tilsyn med avløpsanlegg er anbefalingen i Rapport 1 som følger: «Tilsyn med små avløpsanlegg delegeres til Lier kommunes interkommunale tilsynskontor (vertskommunesamarbeid). Dette begrunnes med at Nye Asker som alternativ må bygge opp omfattende kompetanse og kapasitet på et område som Lier kommune kan bidra med på en svært god måte. Dette kontoret vil få 5-7 ansatte, mens Nye Askers fagmiljø vil være 1-2 årsverk. Kontoret har en etablert modell for finansiering med gebyrer.» Det anbefales også i Rapport 1 at nye Asker skal delegere sin myndighet etter forurensingsforskriftens kapittel 12 til Lier kommune. Tilsynskontoret er i dag organisert som et 27-samarbeid med kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik som parter. En oppsigelse fra Hurum og Røyken kommuner er ikke grunnlag for at 27-samarbeidet opphører. Anbefaling i Rapport 1 om organisering av Viva Når det gjelder organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker, er den faglige anbefalingen i Rapport 1 at Viva omdannes til et rent VA-selskap (vann og avløp) sammen med Lier kommune. Viva er i dag et VVA-selskap (vei, vann og avløp). En omdanning av Viva til et VA-selskap er i Rapport 1 s. 83 begrunnet med: «Avløpsvirksomheten bør også organiseres i selskap for å fremme effektivitet og verdiskaping. Omdanning av Viva IKS til et rent VA-selskap sammen med Lier, vurderes som en mer 3 22

23 fremtidsretta organisering enn et kommunalt foretak. Begrunnelse: a. Selskapsorganisering er det som best fremmer fokus på effektivisering b. VA-virksomheten i Lier og Nye Asker utgjør en stor nok virksomhet til å opprettholde selskapet c. Et interkommunalt VA-selskap kan senke terskelen til å utvide deltakelsen i den «nye» Drammen og Asker og Bærum regionen. Samferdsel-tjenestene bør organiseres sammen med natur og idrett, som også er Skattefinansierte tekniske tjenester i en etat. Begrunnelse: a. Skattefinansierte virksomheter, der lokalpolitikerne prioriterer standard og utvikling av tjenestene bør organiseres i etater med direkte demokratisk styring og kontroll. b. Plan og prosjektvirksomheten som er etablert i Asker kommune bør opprettholdes som felles spesialistenhet for gjennomføring og styring av investeringsprosjekter c. Entreprenørselskapet i Asker, Asker Drift kan opprettholdes som i dag, for operative drifts og vedlikeholdsoppgaver og mindre anleggsprosjekter. Enheten må ikke operere i markedet» Følgende refereres fra saksframlegget til fellesnemnda for nye Asker da Rapport 1 ble lagt frem for orientering i møte den 10. november d.å.: «Varsel om betinget oppsigelse Asker og Bærum brannvesen IKS og Viva IKS er interkommunale selskaper med flere eiere, herav flere av nabokommunene til nye Asker. Fellesnemndas beslutning om fremtidig organisering av brannvesen og kommunaltekniske tjenester kan innebære at nye Asker kommunen ønsker å trekke seg ut fra ett eller begge disse IKS ene. Oppsigelsesfristen nedfelt i selskapsavtalene for begge selskapene er 2 år, gjeldene fra 1. januar påfølgende år. De øvrige eierkommunene må derfor varsles innen 31. desember 2017, dersom vedtatt fremtidig organisering i nye Asker skal gjelde fra Fellesnemnda vil imidlertid treffe vedtak om dette først i sitt møte 14. februar Rådmannen foreslår derfor at man innen utgangen av året sender de berørte nabokommunene varsel om mulig uttreden, betinget av den etterfølgende politiske behandlingen. Rådmannen understreker at dette på ingen måte er en forskuttering av fellesnemndas konklusjon om organisering. Det er kun å anse som en formell fristavbrytelse. Formannskapet i Asker kommune har allerede gitt fullmakt til å varsle uttreden til forhandlingsutvalget som skal i dialog med Bærum kommune om muligheten for å videreføre Asker og Bærum brannvesen IKS (se avsnitt brannvesen i punkt 2. nedenfor).» Ut fra ovennevnte forventer rådmannen at Lier kommune før årsskiftet 2017/2018 mottar et betinget varsel om uttreden fra Røyken og Hurum kommuner. III Gjennomføring av omdanning eller oppløsning av Viva Gjennomføring av omdanning av Viva Rapport 1 omtaler ikke nærmere hvordan omdanning av Viva, fra et VVA-selskap til et VAselskap, skal gjennomføres. Av rapportens s. 78 og 79 fremgår imidlertid forutsetningsvis nedleggelse av Viva og at detaljeringen må skje i eget prosjekt. Rådmannen forstår dette slik at det med nedleggelse menes oppløsning. Gjennomføring av en omdanning av Viva til et VA-selskap er ikke direkte regulert i lov om interkommunale selskaper (IKS-loven). Omdanning av Viva til et VA-selskap vil imidlertid være foranlediget av varsel fra Røyken og Hurum kommuner om uttreden. 4 23

24 Dersom Viva skal omdannes til et VA-selskap fra og med 1. januar 2020 mellom Asker og Lier kommuner, forutsetter dette at kommunene forhandler og kommer til enighet om selskapsmodell, eierbrøk, stemmerett og øvrige premisser for etablering av et slikt selskap, herunder innflytelse og behov sett i forhold til de utviklingsprosjekter som skal gjennomføres i Lier i årene fremover. Hvis enighet ikke oppnås foreligger høyst sannsynlig et varsel om uttreden fra Røyken og Hurum kommuner. Dette vil innebære at selskapet skal avvikles i henhold til bestemmelsene i IKS-loven. En gjennomføring av forhandlinger om mulig omdanning av Viva krever at det gis nødvendige forhandlingsfullmakter til ordfører og rådmann. Et viktig moment inn i arbeidet med å vurdere om Lier kommune skal danne et VA-selskap med nye Asker kommune, er at Lier kommune finner en hensiktsmessig organisasjonsmodell for området vei i Lier kommune fra og med 1. januar Videre må det utredes hvilke økonomiske konsekvenser en slik organisasjonsmodell vil innebære. Rådmannen anbefaler at arbeidet med å utrede dette igangsettes etter at det foreligger vedtak i fellesnemnda for nye Asker om dette, dvs. etter 16. februar Gjennomføring av oppløsning av Viva I ekstern vurdering (vedlegg 2: Lovverk knyttet til uttreden og oppløsning av Viva IKS), heretter omtalt som Rapport 2, fremgår at Lier kommune har to mulige tilnærminger til avvikling av Viva dersom Røyken og Hurum meddeler uttreden. Disse er: 1. Lier kommune krever at det foretas en utløsning av Hurum og Røyken kommuner med oppgjør i henhold til reglene om uttreden, jf. IKS-loven 30 og meddeler at Lier kommune skal forestå avviklingen av selskapet. 2. Gjennomføre avviklingen og oppgjør i henhold til reglene for oppløsning. Representantskapet skal da opprette et avviklingsstyre som skal forestå avviklingen av selskapet jf. IKS-loven 32, jf 33 flg. Et tredje alternativ er at deltagerne er enige om oppløsning av Viva, jf. IKS-loven 32, første ledd. Dersom deltakerne er enige om oppløsning skal det også her opprettes et avviklingsstyre i henhold til IKS-loven 33 flg. I ekstern utredning (vedlegg 3: Økonomiske konsekvenser ved uttreden av Viva IKS), heretter omtalt som Rapport 3, fremgår økonomiske beregninger av at 1) Lier kommune meddeler uttreden av Viva, 2) Hurum og Røyken meddeler uttreden, eller 3) at de tre deltakerne blir enige om oppløsning. Det fremgår av Rapport 2 at uttreden innebærer en arbeidsrettslig virksomhetsoverdragelse, med påfølgende forpliktelser for de ulike kommunene hva gjelder Vivas ansatte. De ulike kommunenes forpliktelser vil være avhengig av hvilken og hvor stor del av Viva som vurderes overført til den enkelte kommune. I en slik prosess må Lier kommune, både i egenskap av å være tidligere og ny eier, sørge for at tillitsvalgte er informert og drøfte de valg Lier kommune vurderer samt prosess for gjennomføring av oppløsningen mv. Dette for å sikre at ansattes synspunkter er med i Lier kommunes beslutningsgrunnlag. Dersom Hurum og Røyken kommuner meddeler uttreden skal avviklingen skje i henhold til alternativ 1 eller 2 beskrevet over, jf. Rapport

25 Ved alternativ 1 er det Lier kommune som besørger avviklingen av Viva, men det for alternativ 2 er avviklingsstyre oppnevnt av representantskapet som skal forestå avviklingen. Vivas styre trer da ut av funksjon når avviklingsstyret er oppnevnt. En forskjell med hensyn til hvilken tilnærming Lier kommune foretrekker for avvikling av Viva er følgelig selve fremgangsmåten for avviklingen. En annen forskjell mellom alternativ 1 og 2 beskrevet i første avsnitt er de økonomiske konsekvensene, jf. Rapport 3. Dersom Røyken og Hurum kommuner meddeler uttreden av Viva og Lier kommune skal besørge avviklingen (alternativ 1 på s. 5), skal Hurum og Røyken kommuner ha utbetalt investeringstilskuddet, selvkostfondet og innskutt egenkapital, jf. nærmere om dette i Rapport 3 kap. 5.2 s. 8. Lier kommune vil i en slik situasjon ha kontroll på avviklingen. Lier kommune må imidlertid dekke avviklingskostnadene, men kan i større grad nyttiggjøre seg maskiner og utstyr for videreføring av tjenestene i ny organisasjonsmodell. Risikomomenter vil være tilgang til kompetanse gjennom rekruttering/ansattes ønske om å få overført arbeidsforholdet fra dagens Viva til Lier kommune, samt størrelse på avviklingskostnadene. Dersom Røyken og Hurum kommuner meddeler uttreden av Viva og avviklingen skal besørges av et avviklingsstyre (alternativ 2 på s. 5) vil samme vurdering gjelde mht tilbakebetaling av tilgodehavende, jf. Rapport 3 kap. 5.2 s. 9. Avviklingskostnadene inngår da i avviklingsstyrets forslag til avviklingsoppgjør som legges frem for representantskapet for godkjennelse. Et eventuelt likvidasjonsutbytte skal fordeles mellom deltakerne i forhold til eierandeler hvis ikke annet er avtalt. Risiko knyttet til tilgang til kompetanse gjennom rekruttering/ansattes ønske om å få overført arbeidsforholdet fra dagens Viva til Lier kommune vurderes likt som for alternativ Slik saken foreløpig fremstår er det rådmannens vurdering at den fremgangsmåte som gir best prosess for oppløsning, og som også sikrer best grunnlag for fremtidig samarbeid, er oppløsning av Viva gjennom etablering av avviklingsstyre i henhold til IKS-lovens 33 flg (alternativ 2). Det ligger til kommunestyret å fatte vedtak om oppløsning av et interkommunalt selskap. Oppløsning av et interkommunalt selskap skal godkjennes av departementet før arbeidet med avvikling kan igangsettes. Departementet kan nekte godkjennelse etter en fri skjønnsmessig vurdering. Det kan også opprettholde vedtaket om oppløsning, men bestemme at dette skal skje på en bestemt måte, f.eks. ved at naturalier deles slik at det oppstår færrest mulig problemer for den befolkningen som er eller har vært avhengig av selskapets ytelser. IV Modeller for organisering av kommunaltekniske tjenester i Lier kommune fra og med 1. januar 2020 Dersom Viva oppløses, må Lier kommune finne en hensiktsmessig organisasjonsmodell for kommunaltekniske tjenester i egen kommune fra og med 1. januar Dette ble drøftet på eierorganets seminar oktober d.å. Under eierorganets seminar ble det orientert om Viva v/ daglig leder og styreleder. Eierorganet fikk en gjennomgang av det arbeidet som er nedlagt fra etableringen og frem til i dag, samt en orientering om det mulighetsrommet Viva ser for vekst og utvikling i årene fremover. 6 25

26 Eierorganet drøftet også alternative organisasjonsmodeller for kommunaltekniske tjenester i Lier kommune dersom Hurum og Røyken kommuner meddeler uttreden. Rådmannen oppfattet eierorganet slik at det er organisasjonsmodellen kommunalt foretak (KF), i henhold til kommunelovens kap. 11, som er aktuell organisasjonsmodell for kommunaltekniske tjenester i Lier kommune fra 1. januar Dette dersom Lier kommune skal etablere en organisatorisk modell for disse tjenestene innenfor egen kommune fra og med 1. januar Slik rådmannen forsto eierorganet, er det viktig å velge en organisasjonsmodell for kommunaltekniske tjenester som sikrer en god reetablering av kommunaltekniske tjenester på kort sikt, men at andre organisasjonsmodeller, som f.eks. aksjeselskap, kan være aktuelle frem i tid. Når det kommer til valg av selskapsform følger det av Lier kommunes eierstyringsprinsipper at det skal foretas en konkret vurdering av hvilken organisasjonsform som er best egnet for det konkrete selskapet. Eierskapspolitikken legger opp til en samlet vurdering for det enkelte tilfellet. I tilknytning til dette vises det til at formannskapet inneværende år har fått presentert prosjektrapport som utreder innlemming av selskapene Lier Boligselskap AS, Lier Everk Eiendom AS og Alier AS i Lier Eiendomsselskap KF. Rådmannen har så langt anbefalt at videre utredning i hovedsak utsettes til det er avklart om Viva oppløses, eller til det er avklart om Lier kommune skal danne et felles VA-selskap med nye Asker kommune. Bakgrunnen for denne anbefalingen er muligheten til å foreta en samlet vurdering av disse selskapene og området kommunaltekniske tjenester, før organisasjonsmodell vedtas. Det foreligger nå en faglig anbefaling om at nye Asker og Lier kommune skal danne et felles VA-selskap og anbefalingen er kjent for ansatte i Viva. Hva som blir utfallet gjøres kjent 16. februar 2018 etter at fellesnemnda for nye Asker har fattet vedtak i saken. Den 15. desember skal imidlertid prosjektrådmannen for nye Asker legge frem sin foreløpige vurdering av fremtidig organisering av kommunaltekniske tjenester i nye Asker. Dette krever, etter rådmannens skjønn, at også Lier kommune parallelt med kommunikasjonen som går ut fra nye Asker, kommuniserer hvordan Lier kommune ser for seg at kommunaltekniske tjenester skal organiseres fra og med 1. januar

27 Vurdering av modeller for organisering av kommunaltekniske tjenester i Nye Asker kommuner Prosjekt CON

28 28

29 2. Innholdsfortegnelse 1. Forord Innholdsfortegnelse Sammendrag og anbefalinger Gjennomføringen av utredningsprosjektet Mål og visjoner for utvikling av Nye Asker kommuner Oppgavene som utredningen omhandler Verdikjeden for tjenesteproduksjon Kostnadsdrivere og investeringsbehov i VA-sektoren Kostnadsdrivere for kommunale VA-tjenester Framtidig investeringsbehov i VA-anleggene som kostnadsdriver Bruk av markedet i produksjonen av kommunale vann- og avløpstjenester Utvikling av bærekraftig vann- og avløpstjenester Kostnadsdrivere og investeringsbehov for husholdningsrenovasjon Rammer for renovasjonstjenesten i Norge og EU Felles satsinger i de tre kommunene Kostnadsdrivere for de kommunale avfallstjenestene Avgrensning mot andre oppgaver og skatteplikt Kostnadsdrivere og investeringsbehov for kommunale samferdselstjenester Myndighetsoppgaver på miljøområdet Klima- og miljøarbeid Dagens organisering i de tre kommunene Dagens organisering av kommunaltekniske tjenester i Røyken og Hurum Organiseringen av Viva IKS Forvaltningsavtalen med eierkommunene Vann- og avløpstjenestene i regi Viva IKS Samferdsel i regi av Viva IKS Vurdering av hvordan Viva fungerer så langt Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, RfD Husholdningsrenovasjon i Røyken og Hurum (RfD) Vurdering av hvordan RfD fungerer Ledelsens egenvurdering av renovasjonstjenesten i regi av RfD Dagens organisering av kommunaltekniske tjenester i Asker kommune Organisering Vann- og avløp Samferdsel Husholdningsrenovasjon i Asker kommune Egenvurdering av dagens organisering i Kommunalteknikk Asker drift Sammenligning av tjenestestandard og kostnader Avløpstjenesten Vannforsyning Sammenligning samferdsel Husholdningsrenovasjon

30 7.4 Miljø og klimaarbeid Oppgaver og finansiering Dagens organisering i Asker Dagens organisering i Røyken kommune Dagens organisering i Hurum kommune Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Rammer for organisering av kommunal virksomhet Gode grep for å løse fremtidens kommunaltekniske oppgaver Alternativ for organisering av kommunal virksomhet Kommunal etat Kommunalt foretak KF Interkommunalt selskap IKS Vertskommunesamarbeid Ansattes rettigheter og vilkår i ulike former for organisering Virksomhetsoverdragelse Lønn og pensjon Skatt og merverdiavgift Organisasjonsendringer og selvkost Organisatoriske virkemiddel som kan fremme effektivisering Endringer i lovverket for organisering av kommunal virksomhet Organisering av økonomisk aktivitet i VAR-tjenesteproduksjonen Demokratisk styring av kommunale etater og kommunalt eide selskap Trender organisering av kommunaltekniske tjenester i Norge Organisering og regulering av VA-tjenester internasjonalt Vannreformen og utvikling av vannselskap i Danmark Organisering av kommunalteknisk virksomhet i Svenske kommuner Utvikling av kommune- og regionstruktur i Nye Askers nærområder Hovedalternativ for organisering Drivkrefter for de ulike oppgavene Forslag til hovedmodeller med vurdering Kommunalteknikketaten Regionale VA- og Renovasjonsselskap Tverrfaglige spesialiserte kommunale enheter Kommunale spesialistenheter Vurdering av alternative organiseringer for den enkelte tjeneste Alternativene for organisering av Renovasjonstjenesten med vurdering Alternativene for organisering av VA-tjenesten med vurdering Alternativene for organisering av Samferdselstjenesten med vurdering Vurdering av alternativ for organisering av myndighetsoppgaver iht. F-loven Anbefalinger av hovedmodell Vektlegging av vurderingskriterier for anbefalingen Anbefaling av organisering Anbefaling av prosessen for det videre arbeidet

31 3. Sammendrag og anbefalinger Gjennomføring av utredningen Prosjektet er gjennomført ved å gjøre en grundig analyse av de ulike oppgavene som denne utredningen omhandler, da de har ulik karakter, finansiering og kostnadsdrivere. Med utgangspunkt i sorteringen av oppgavene, dannes grunnlag for forslaget til organisasjonsmodeller samt for vurderingen iht. de ulike kriteriene som er angitt. Pga. oppgavenes ulike karakter er også kriteriene vektet ulikt for de ulike tjenestene. Hovedmodeller for organisering som er beskrevet og vurdert 5 1. VA og R-virksomhetene organiseres i interkommunale selskap 2. VAR-virksomhetene organiseres i et kommunalt foretak 3. Kommunalteknisk etat med VARS tjenester 4. Kommunale spesialiserte virksomheter Vurderingskriteriene: 1. Demokratisk styring og kontroll 2. Beredskap og kundefokus 3. Samfunns-, tettsteds-, bolig-, og næringsutvikling 4. Samhandling med basisorganisasjonen for å optimalisere kvalitet på den samlede tjenesteproduksjonen 5. Kompetanse, innovasjon, digitalisering og miljø 6. Økonomi, inklusive ressursoptimalisering og effektivisering av tjenestene 7. Investeringer; styring-, risiko-, og kostnadskontroll 8. Ansattes rettigheter 9. Gjennomføring av modell; transaksjonskostnader og overordnet organisasjonsplan og transaksjonsomkostninger Vektlegging av vurderingskriterier for anbefalingen Nye Asker blir en stor kommune, som gir handlingsrom for organisering som sikrer spesialisert kompetanse på alle oppgaveområdene. Basert på utredninger og vurderinger av de ulike alternativene for organisering, legges følgende vurdering til grunn for anbefalingene: 1. Det er viktig å etablere tydelige organisatoriske skiller mellom strategiske utviklingsoppgaver, myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon. 2. For selvkosttjenestene er det viktigst å prioritere vurderingskriteriet effektivisering og leverandør-kundeforhold, slik at organiseringen sikrer oppfyllelse av kravene til tjenestene til lavest mulig gebyrer for abonnentene. 3. Det bør videre etableres et organisatorisk skille mellom selvkosttjenestene og de skattefinansierte tjenestene for å skape tillit til at kryssubsidiering ikke forekommer 4. For skattefinansierte tjenester er demokratisk styring og kontroll, samt ressursoptimalisering for de samlede skattefinansierte tjenestene de viktigste kriteriene for vurdering av organisering 5. De øvrige kriteriene kan oppfylles på en god måte uavhengig av organisering. Anbefaling av organisering 1. Renovasjonstjenesten bør organiseres sammen med Drammensregionen ved at Renovasjonsselskapet for Drammensregionen utvider sitt geografiske område: Begrunnelse: a) Selskapsorganisering er det som best fremmer fokus på effektivisering b) Interkommunalt samarbeid gir betydelig potensial for stordrift ( innbyggere) c) Enkelt å danne datterselskap for økonomisk virksomhet dersom lovverket krever dette, ev. medeier i andre offentlig eide aksjeselskap for bygging av 31

32 ettersorteringsanlegg for en større region 2. Avløpsvirksomheten bør også organiseres i selskap for å fremme effektivitet og verdiskaping. Omdanning av Viva IKS til et rent VA-selskap sammen med Lier, vurderes som en mer fremtidsretta organisering enn et kommunalt foretak. Begrunnelse: a) Selskapsorganisering er det som best fremmer fokus på effektivisering b) VA-virksomheten i Lier og Nye Asker utgjør en stor nok virksomhet til å opprettholde selskapet c) Et interkommunalt VA-selskap kan senke terskelen til å utvide deltakelsen i den «nye» Drammen og Asker og Bærum regionen. 3. Samferdsel-tjenestene bør organiseres sammen med natur og idrett, som også er skattefinansierte tekniske tjenester, i en etat. Begrunnelse: a) Skattefinansierte virksomheter, der lokalpolitikerne prioriterer standard og utvikling av tjenestene bør organiseres i etater med direkte demokratisk styring og kontroll. b) Plan og prosjektvirksomheten som er etablert i Asker kommune bør opprettholdes som felles spesialistenhet for gjennomføring og styring av investeringsprosjekter c) Entreprenørselskapet i Asker, Asker Drift kan også opprettholdes som i dag, for operative drifts- og vedlikeholdsoppgaver og mindre anleggsprosjekter. Enheten må ikke operere i markedet 4. Kommunens klima og miljøvirksomhet bør etableres som del av en sentral enhet sammen med kommuneplanlegging, folkehelsearbeid og ev. andre overordnede strategiske tema som hele kommuneorganisasjonen og lokalsamfunnet skal preges av. Dette er skattefinansiert virksomhet. 5. Tilsyn med små avløpsanlegg delegeres til Lier kommunes interkommunale tilsynskontor (vertskommunesamarbeid). Dette begrunnes med at Nye Asker som alternativ må bygge opp omfattende kompetanse og kapasitet på et område. Lier kommune kan bidra med dette på en svært god måte uten særlige merkostnader. Kontoret vil få 5-7 ansatte, mens Nye Askers fagmiljø vil være 1-2 personer. Kontoret i Lier har en etablert modell for finansiering med gebyrer. 6. Kommunal myndighetsutøvelse etter plan og bygningsloven og øvrige oppgaver etter forurensningsloven bør samles i en enhet. Virksomheten kan i stor grad finansieres av saksbehandlings- og tilsynsgebyr. Anbefaling av prosessen for det videre arbeidet Første steg for kommunen vil være å gjøre prinsippvedtak om organiseringen. For hver enkelt enhet som prinsippvedtaket anbefaler som organisering, bør det opprettes forprosjekter for planlegging av gjennomføringen. Dersom denne utredningen ikke er tilstrekkelig for å fatte prinsippvedtakene, kan det gjennomføres et eller flere forstudier for å utrede mer detaljert enn i dette prosjektet, for den enkelte tjenesten. Det antas at det er organiseringen av VAR-tjenestene som er det mest krevende å ta stilling til; interkommunal eller kommunal organisering. Fase 1: Uavhengig utredning og anbefaling av hovedmodeller (denne utredningen) Fase 2: Prinsippbeslutninger om organisering, ev. med noen ekstrautredninger av alternativ Fase 3: Forprosjekt for detaljplanlegging av gjennomføring av valgt modell Fase 4: Endelig beslutning om gjennomføring Fase 5: Gjennomføring 6 32

33 Fase 3: Forprosjekter I denne fasen må alle vesentlige forhold for gjennomføringen av modellen klarlegges og planlegges, som: 1. Virksomhetsoverdragelse, lønns- og arbeidsvilkår dialog med ansatte 2. Overtakelse av utstyr, anlegg, leieavtaler m.m. 3. Organisering, planlegge etablering/omstilling og forberede ansettelse av leder 4. Etableringskostnader og finansiering 5. Lokalisering 6. Avklaring med andre eiere, hvis interkommunal organisering 7. Utarbeiding/endring av dokumenter hvis selskapsorganisering 7 33

34 4. Gjennomføringen av utredningsprosjektet Bakgrunn for gjennomføring av utredningsprosjektet Nye Asker kommune er vedtatt opprettet fra 1.januar En av milepælene i forberedelsen av kommunesammenslåingen er å fastsette den administrative strukturen for den nye kommunen tidlig i Arbeidet organiseres i delprosjekter og organisering av de kommunaltekniske tjenestene forberedes i to delprosjekter, A1/5 Klima, miljø og tekniske tjenester og A/P-3 Vurdering av interkommunalt samarbeid og selskapsdannelser. De kommunaltekniske tjenestene er i dag organisert ulikt i de tre kommunene. Det ønskes derfor en ekstern utredning med vurdering av alternativene for organisering i den nye kommunen med en begrunnet anbefaling Mål og rammer for prosjektet Resultatmål for utredningsprosjektet En uavhengig vurdering av framtidig organisering av de kommunaltekniske tjenestene i Nye Asker kommune. Rapport med anbefaling skal foreligge innen den 23. oktober Vurderingen skal omfatte følgende modeller: Ordinær kommunal virksomhet (evt. inkl. vertskommunemodell) Selskapsorganisering (kommunalt foretak/interkommunalt selskap) Kombinasjoner av ulike modeller skal også vurderes. Vurderingen skal angi de sentrale rammebetingelser (lover/forskrifter) som vil gjelde for de ulike organisasjonsmodellene. Fordeler og ulemper ved hver modell skal angis på de ulike kriteriene. I den grad det er mulig, skal fordeler/ulemper dokumenteres. Vurderingen skal være konkret, ta utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget, grunnlagsdokumentet og informasjon innhentet gjennom intervjuer. Vurderingen skal drøfte og anbefale valg av organisatorisk hovedmodell. Modellene skal vurderes i forhold til følgende kriterier: Demokratisk styring og kontroll Beredskap og kundefokus Samfunns-, tettsteds-, bolig-, og næringsutvikling Samhandling med basisorganisasjonen for å optimalisere kvalitet på den samlede tjenesteproduksjonen Kompetanse, innovasjon, digitalisering og miljø Økonomi, inklusive ressursoptimalisering og effektivisering av tjenestene Investeringer; styring-, risiko-, og kostnadskontroll Ansattes rettigheter Gjennomføring av modell; transaksjonskostnader og overordnet organisasjonsplan og Gjennomføring Prosjektet er gjennomført ved å analysere foreliggende kunnskapsgrunnlag, ved å intervjue ledergruppene for de ulike virksomhetene som utredningen berører, samt ved bruk av relevant litteratur fra ulike FoU prosjekter samt lovverk mm. Foreløpige vurderinger er lagt fram for Prosjektstyret A1/5 samt for ledere og tillitsvalgte for berørte virksomheter den

35 5. Mål og visjoner for utvikling av Nye Asker kommuner Visjon og overordnede mål for Nye Asker Overordnede mål for kommunesammenslåingen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlige og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Satsingsområder, mål og strategier for klima, miljø og tekniske tjenester Tabell 1 viser utkast til satsingsområder, mål og strategier for tjenesteområde klima, miljø og tekniske tjenester i Nye Asker kommune, hentet fra Grunnlagsdokument i delprosjekt A 1/5. Tabell 5.1. Satsingsområder, mål og strategier for Nye Asker (Ikke politisk behandlet, men under utvikling) Klima og miljø Nye Asker kommune er en foregangskommune for lavutslippssamfunnet som jobber mot nullutslipp og et grønt skifte. Miljø og klima er tydelig prioritert i styringssystemet og i budsjettprosessen med bl.a. bruk av nøkkelindikatorer Kommunens ulike roller (myndighet (krav, tilsyn), eier av bygg og anlegg, grunneier, partner, pådriver) brukes aktivt for å legge til rette for bl.a. miljøvennlige utbyggingsløsninger der det velges løsninger for materialer, energi og transport som gjennomgående er i forkant av myndighetskrav. Det tas i bruk positiv klimakommunikasjon til innbyggere om bl.a. klimafotavtrykk og det motiveres/legges til rette for et klimavennlig forbruksmønster med fokus på temaer som gjenbruk, kortreiste produkter og opplevelser, klimavennlig produksjon, avfallsminimering, matsvinn osv. Nye Asker ivaretar naturmangfoldet og har god forvaltning av «blågrønne områder». Sikring av markagrensen, strandsonen og grønnstruktur i byggesonen. Sikre jordvern og matproduksjon. Ivareta vannressursene (sjø og vassdrag) på en bærekraftig måte Naturmangfoldet kartlegges og vektlegges i alle relevante planer og byggesaker. Fremmede arter bekjempes bl.a. i forbindelse med massehåndtering og i samarbeid med innbyggere. Nye Asker arbeider for redusert forurensning, forsøpling og bedre vannkvalitet. Bruke rollen som forurensningsmyndighet aktivt Redusere forurensning fra tette flater og rørlekkasjer Forebyggende arbeid som bl.a. å bidra til at private nedgravde oljetanker fjernes Forebygge og fjerne forsøpling med plast mm i samarbeid med innbyggere/frivillige organisasjoner Samfunnsutvikling Nye Asker kommune har en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunen bygger opp under de gode lokalsamfunnene og videreutvikler tettstedenes identitet og særpreg. Kommunens samarbeider med innbyggere, næringslivet, organisasjoner og forskningsmiljøer om å bidra med å utvikle gode lokalsamfunn Kommunen etablerer et samlet planmiljø for areal- og samfunnsplanlegging med nærhet til politisk og administrativ ledelse, i god dialog med nabokommuner og overordnede 9 35

36 myndigheter. Med planmiljø menes overordnet planlegging, detaljplan, byggesak, geodata, stab/støtte, klagesak og oppmåling. Kommunen etablerer et enhetlig og gjennomgående plan- og styringssystem som sikrer en helhetlig og samordnet samfunns- og tjenesteutvikling, inkludert gode verktøy og metoder for planlegging, oppfølging og virksomhetsstyring. Infrastruktur Nye Asker har en velfungerende infrastruktur. Ved å kartlegge kvaliteten på eksisterende infrastruktur Ha et tilstrekkelig vedlikeholds og rehabiliteringsnivå på infrastrukturen Gjennomføre nødvendige investeringer i infrastrukturen for å få enhetlige og effektive løsninger Ha et gebyrsystem som oppleves rettferdig for innbyggere og næringsliv Nye Asker har infrastruktur som sikrer kommunens utvikling i tråd med kommuneplanen. Valg av infrastrukturløsninger tas med ved oppstart av all arealplanlegging Legge omforente standarder med oppdatert teknologi til grunn for løsningsvalg på infrastrukturen Ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser tilgjengelig Nye Asker ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap. Det utarbeides gode beredskapsplaner og gjennomføres øvelser regelmessig Innovasjon Nye Asker har en kultur som oppmuntrer til kompetansebygging, innovasjon og nytenkning. Deltakelse i de fremste nasjonale og regionale fagmiljøer og nettverk Rekruttere riktig kompetanse som utfyller og utfordrer de tradisjonelle fagmiljøene Være en aktiv partner i samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer Gi studenter og traineer mulighet for praksis Nye Asker ligger i front i bruk av digitale løsninger for å oppnå forenkling, fornying og effektivisering til beste for innbyggerne. Ta i bruk gjennomgående forvaltning- og driftssystemer, inkludert gode verktøy og innovative metoder for plan, forvaltning og drift Etablere døgnåpen forvaltning med digitale selvbetjeningsløsninger der det er mulig Tilby god opplæring i bruk av de digitale løsningene vi har Ha en god dialog med aktuelle IKT-miljøer for utvikling av aktuelle digitale løsninger Ta i bruk samskaping og tjenestedesign i utviklingen av tjenestene Nye Asker kommune sikrer innbyggerinvolvering og medvirkning Kommunen tar i bruk løsninger for innbyggerdialog, medborgerskap og samskaping for å finne løsninger på de utfordringene fellesskapet står overfor Kommunen tar i bruk digitale løsninger som gjør det enkelt for interessentene å gi innspill til areal- og samfunnsutviklingen Informasjon og holdningsskapende aktiviteter iverksettes for å gi innbyggerne og næringslivet forståelse for tjenestene, og ønsket atferd 10 36

37 Vurderingskriterier for valg av organisering Demokratisk styring og kontroll Kommuner er underlagt demokratisk styring og kontroll, og sammenslåingen har bl.a. som visjon å styrke lokaldemokratiet. Offentlighet og innsyn er grunnleggende for demokratiske organisasjoner. Vurderingen skal angi hvilken betydning valg av organisasjonsmodell har for demokratisk styring og kontroll. Beredskap og kundefokus De fleste av de kommunaltekniske tjenestene krever døgnkontinuerlig beredskap. Dette legger store føringer på bemanning og lokalisering av nåværende og fremtidige tjenester. Tjenestene skal utvikles i tett dialog med brukerne, der økte krav og forventninger fra myndigheter, samfunn og kunder ivaretas. Samfunns-, tettsteds-, bolig-, og næringsutvikling Som plan og forvaltningsmyndighet for offentlig infrastruktur har kommuner en avgjørende styring på hvordan arealene i kommunen kan disponeres. Kompetanse og kapasitet til gjennomføring av dette planarbeidet legger grunnlaget for utvikling, selv om faktisk gjennomføring skjer av private eller kommunen som utvikler/utbygger. En videre utvikling av tettsteder, med boliger og næring, er viktige satsingsområder i intensjonsavtalen. Ivaretakelse av fremtidige utfordringer, slik som klimaendringer, økende fortetting og etterslep i vedlikeholdet er sentralt. Vurderingen skal angi hvilken betydning valg av organisasjonsmodell har for samfunns-, tettsteds-, bolig-, og næringsutvikling. Samhandling med basisorganisasjonen for å optimalisere kvalitet på den samlede tjenesteproduksjonen Kommunal virksomhet er omfattende og allsidig. Mange av tjenestene utvikles i tett samarbeid med øvrige virksomheter og tjenesteområder. Det skal vurderes om valg av organisasjonsmodell vil ha betydning for samhandling og øvrig kommunal tjenesteproduksjon. Tett samhandling med plan og bygningstjenestene er avgjørende i plansaker, byggesaker, i saksforberedelse av pålegg, samt kommunens arbeid med utbyggingsavtaler. I vurderingen skal det også tas hensyn til at et mål for nye Asker, er at velferdstjenestene skal være organisert så nær innbyggerne som mulig, og det skal sikres gode og likeverdige tjenester til alle innbyggere og næringslivet. Kompetanse, innovasjon, digitalisering og miljø Rekruttering av kompetente medarbeidere og ledere er avgjørende for gode tjenester. Innovasjon, tjenesteutvikling og digitalisering skjer i tett dialog innenfor fagområdet regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og i samarbeid med kommunens øvrige tjenester. De kommunaltekniske tjenestene står for store deler av operasjonaliseringen av kommunenes klima og miljøarbeid. Dette skjer i samskaping med innbyggere, frivillige organisasjoner og næringslivet. Det skal vurderes om valg av organisasjonsmodell anses å kunne ha ulike konsekvenser i forhold til disse fire faktorene, som det på overordnet nivå er besluttet at det skal satses på i nye Asker. Økonomi, inklusive ressursoptimalisering og effektivisering av tjenestene Samlet infrastruktur i nye Asker vil være av stort omfang og representere store verdier. En målsetting med sammenslåingen er å bidra til ressursoptimalisering og effektivisering. Det skal vurderes om de ulike modellene vil ha ulike konsekvenser i forhold til økonomi og effektivisering. Synliggjøring av inntekter og kostnader er viktig. Vurderingen skal angi om valg av organisasjonsmodell vil ha betydning for kostnadseffektiv planlegging, forvaltning, drift og vedlikehold av denne. Investeringer; styring-, risiko-, og kostnadskontroll 11 37

38 Til grunn for sammenslåingen ligger et mål om videre vekst, noe som igjen forutsetter betydelige kommunale investeringer i ny infrastruktur. Vurderingen skal angi om valg av organisasjonsmodell vil ha betydning for styring-, risiko-, og kostnadskontroll. Muligheter for strategisk tekning og langsiktig planlegging, samt effektivisering skal vektlegges. Som en del av vurderingen må det tas hensyn til i hvilken grad bestiller/utfører-funksjon skal legges til grunn for etablering av ny infrastruktur. Ansattes rettigheter For hver modell skal ansattes rettigheter beskrives (status) og vurderes, både i forhold til dagens organisering og ny(e) modeller. Dette skal omfatte rettigheter etter arbeidsmiljøloven, pensjon og utviklingsmuligheter, annet (eks. IA bedrift, livsfasepolitikk, permisjoner, personalytelser). Evt. endringer for ansatte ved overgang fra en organisasjonsform til en annen skal synliggjøres. Gjennomføring av modell; transaksjonskostnader og overordnet organisasjonsplan og transaksjonsomkostninger Som en del av vurderingen skal inntas transaksjonskostnader ved gjennomføring av de ulike modeller, herunder eventuelle skatter, avgifter eller dokumentavgift ved overføring av ansatte, eiendom og maskiner mv. med forslag til tiltak for å redusere disse. Anbefalt modell For den anbefalte modell skal det utarbeides et forslag til organisasjonsplan. Det skal gis en vurdering av hvilken prosess som er nødvendig for å få etablert den aktuelle organisasjonsplan

39 6. Oppgavene som utredningen omhandler For å analysere kunnskapsgrunnlaget som grunnlag for vurdering av alternativene for organisering av tjenestene i Nye Asker, er oppgavene i de følgende kapitlene sortert og vurdert mht.: Tjenesteproduksjon, forvaltnings- og myndighetsoppgaver Finansieringen av tjenestene Verdikjeden for tjenesteproduksjon fra bruker/abonnent til ressursgjenvinningen Prinsippforskjellene mellom Asker og Røyken/Hurums modell for organisering Virksomhetenes egen vurdering av hvordan forskjellen i organiserings- og styringsprinsipper og -metoder fungerer i dag ift. vurderingskriteriene for organisering (kap.5). De aktuelle oppgavene som skal vurderes har ulik karakter og finansiering, som gjør at handlingsrommet for organisering er ulikt. Hovedmodellen for sortering er følgende: Figur 6.1. Oppgavepyramiden i kommuner Strategisk oppgave Figur 6.2. Sortering av oppgavene som skal vurderes etter type oppgaver og finansiering 13 39

40 Vann, avløp og renovasjonstjenestene er selvkosttjenester som finansieres med gebyrer fra abonnentene. Veitjenestene og forvaltningsoppgavene knyttet til trafikk og trafikksikkerhet, er skattefinansiert tjenester og oppgaver, som derfor må konkurrere om kommunale bevilgninger sammen med alle andre tjenester i kommunene. Det har derfor ført til at veiområdet har mindre ressurser enn de selvkostfinansierte tjenestene. Det er en del forvaltningsoppgaver som hører til de kommunaltekniske tjenestene, og som for VAR-tjenestene også kan finansieres med VAR-gebyrene og der oppgaveansvaret følger ansvaret for tjenesteproduksjonen. Disse oppgavene kan også delegeres til interkommunale selskap. Tjenestenes viktige rolle og hovedutfordringene for de fire tjenesteområdene i framtida kan oppsummeres slik: Samfunnskritisk infrastruktur som skal understøtte en bærekraftig samfunnsutvikling Bærekraftige tjenester (klimanøytral, gjenvinne ressurser, mindre energiforbruk osv.) i samarbeid med innbyggere, frivillighet og øvrige aktører Ta igjen vedlikeholdsetterslep og forvalte infrastrukturen Utvikle robust infrastruktur som takler klimaendringer og økt urbanisering Kostnadseffektive selvkosttjenester 6.1 Verdikjeden for tjenesteproduksjon Figur Grensesnittet for tjenestene som møter abonnentene/brukerne og som gir grunnlaget for dialog og holdningsskapende arbeid. Den bakenforliggende infrastruktur som brukerne/abonnentene ikke har befatning med, men som VAR gebyrene også finansierer. Figur viser en generell verdikjede for produksjon av VARV-tjenester fra leveranse av tjenesten til abonnentene/brukerne, hvilken del av tjenesten abonnenten møter og den bakenforliggende produksjonen av tjenesten, som abonnentene ikke befatning med. Det er i det grønne grensesnittet av tjenesten som det er viktig å ha nær brukerne og som brukerne vil bedømme kvalitet og service ut ifra. Dette har betydning for organiseringen, da de lilla delene av produksjonen i mindre grad fysisk må være nær brukerne

41 6.2 Kostnadsdrivere og investeringsbehov i VA-sektoren Kostnadsdrivere for kommunale VA-tjenester De største kostnadene for vann- og avløpstjenestene er knyttet til infrastrukturen og hvor mange innbyggere som er tilknyttet denne % av den årlige produksjonen av tjenestene er investeringer inkl. ledningsfornyelse og % er kostnader med forvaltning, drift og vedlikehold. Tabell Infrastruktur for avløpstjenestene i Nye Asker Avløpstjenesten Enhet Asker Røyken Hurum Nye Asker Tilknytning og infrastruktur Innbyggere i kommunen Innbyggere Innbyggere tilknyttet avløpsnettet % av innbyggerne Personer tilknyttet tjenesten 1 Personer Tilknyttet fosforrensing % av pers.tilkn Tilknyttet nitrogenrensing % av pers.tilkn Tilkn.sekundærrensing/biologisk % av pers.tilkn Veid tilkn.renseanlegg Pers/RA Tilknytning spillvannsnettet Pers/km ledning Figur viser at det selvkost avløpstransport blir betydelige dyrere når antall tilknytninger pr. km spillvannsnett går ned. Asker har i dag en tilknytningstetthet på 200 innbyggere pr. km ledning og Hurum har 87 innb.pr. km ledning, som ut fra den statistiske analysen gir en kostnadsforskjell på ca. 250 kr/innbygger. Kommunen kan bedre dette bilde ved å fortette eksisterende bebyggelse og sørge for flere tilknytninger til det eksisterende kommunale nettet. Figur Sammenhengen selvkost avløpstransport og tilknytning til spillvannsnettet 1 Figur viser at det lønner seg med store renseanlegg. Kommunalt avløpsvann i Asker og 62% av avløpsvannet i Røyken renses på VEAS, som er kostnadseffektivt sammenlignet med Hurum, som leverer sitt avløpsvann til en rekke mindre avløpsanlegg. Det lønner seg ofte å legge ned mindre renseanlegg og bygge overføringsledninger til de større renseanleggene, som også er viktig for å få spisskompetanse på renseteknologi, ressursgjenvinning og verdiskaping. Figur Sammenheng selvkost avløpsrensing og størrelsen på renseanleggene 1 1 Norsk Vann bedrevann. Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester. Resultat av statistiske analyser på 85 kommuner

42 Tabell Infrastruktur for vannforsyningen i Nye Asker Vannforsyningen Enhet Asker Røyken Hurum Nye Asker Tilknytning og infrastruktur Innbyggere i kommunen Innbyggere Andel av kommunens innbyggere % av innbyggerne Personer tilknyttet tjenesten Personer Andel kjemisk behandlet vann % av pers.tilkn Andel desinfisert overflatevann % av pers.tilkn Veid tilkn.til vannbehandlingsanlegg pers/vba Tilknytning til vannledningsnettet pers/km ledning Figur viser at statistisk sett vil selvkost vanndistribusjon i Hurum blir over 300 kr dyrere pr. innbygger enn i Asker pga. for forskjellen i tilknytningstettheten til ledningsnettet. Kommunen kan bedre dette med å sørge for flere tilknytninger til kommunalt nett i denne delen av Nye Asker, hvor kun 54 % av innbyggerne er tilknyttet kommunalt nett. Figur Sammenhengen selvkost vanndistribusjon og tilknytning til vannledningsnettet 2 De statistiske analysene viser mindre sammenheng mellom størrelsen på vannbehandlingsanlegg og kostnader, da særlig forskjellen i energikostnader på de ulike vannverkene også påvirker kostnadsbildet mye. Med større krav til vannbehandling og sikkerhet i vannforsyningen er det riktig strategi å legge ned mindre vannbehandlingsanlegg og satse på noen flere regionale anlegg. Pr. i dag er det kun i Hurum at det er mindre kommunale og abonnenteide vannverk. Figur Sammenhengen selvkost vannproduksjon og tilknytning til vannbehandlingsanlegg 2 Norsk Vann bedrevann. Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester. Resultat av statistiske analyser på 85 kommuner

43 6.2.2 Framtidig investeringsbehov i VA-anleggene som kostnadsdriver Norsk Vann 3 har estimert det kommunale investeringsbehovet i vannbransjen fram til 2040 til 284 milliarder kr. Fornyelse av vann- og avløpsnettet utgjør hele 64 % av behovet. Årlig ledningsfornyelse (inkl. separering av fellesledningsnett på avløp) må økes med ca. 50 % i forhold til dagens ledningsfornyelse på nasjonalt nivå. Det må også gjøres investeringer i kommunalt avløpsnett for å få en mer robust infrastruktur som tåler klimaendringene og en del forsterkninger i vannledningsnettet for å bedre forsyningssikkerheten, slik at investeringer i ledningsnettet til sammen utgjør ca. 236 milliarder kr, som er over 80 % av investeringsbehovet. På nasjonalt nivå vil dette investeringsbehovet bety en årlig vekst i årsgebyrene for vann- og avløp på ca. 4 % utover prisvekst, dersom vi legger dagens metoder og kostnader til grunn for gjennomføring av investeringene. Vannbransjens store utfordring er derfor å være innovative i alle ledd for å utvikle bedre teknologi for ledningsfornyelse spesielt, i prosessene med planlegging og organisering av investeringsprosjektene samt kostnadseffektivisering av driften. Det må være et mål å redusere produksjonskostnadene i alle ledd for å motvirke gebyrveksten for abonnentene. Tabell Kommunalt investeringsbehov i vann- og avløpsanlegg fram til 2040 i Norge Investert i Investert i Inv.behov Investeringsbehov Økt investbehov Investeringer i vann- og avløpsanleggene mrd.kr/år mrd.kr/år mrd.kr/år Sum mrd.kr % av invest. % økning Vannproduksjon og alt.forsyning % 0 % Ledningsfornyelse vann % 58 % Øvrige behov i vannledningsnettet % 38 % Sum Vannforsyning % 43 % Avløpsrensing og slambehandling % -68 % Fornyelse og separering avløpsnettet % 37 % Øvrige behov i avløpsnettet % 67 % Sum Avløp % -14 % Avløpsrensing og vannproduksjon % -51 % Sum ledningsfornyelse VA % 49 % Sum øvrige behov i VA-nettet % 62 % Sum Vann og Avløp % 12 % 1) Kommunenes investeringer. De private investeringene i anleggene som overdras til kommunen er ikke medregnet 2) Gjennomsnittlig investeringsbehov pr. år fra sammenlignet med investeringsnivået i 2015 Tabell og viser dagens omsetning for vann- og avløpstjenestene for Nye Asker fra 2016 til 2020 basert på vedtatt investeringsplaner for økonomiplanperioden 4. Asker kommune har i mindre grad enn Røyken og Hurum et etterslep på ledningsfornyelse, med samlet sett blir det en vesentlig økning i investeringsvolumet i årene framover. På avløp vil selvkost øke med ca. 3 % årlig fram til 2020 og på vannforsyning ca. 4 % dersom en legger til grunn dagens kostnader med drift og vedlikehold. Investeringsplaner i VEAS, Glitrevannverket og Asker og Bærum vannverk er også medtatt i disse beregningene. Dette betyr av investeringsbehovet og gebyrveksten i Nye Asker vil ligge omtrent på landsgjennomsnittet i årene framover. Dersom vi kun ser på den kommunale delen av kostnadene (Asker og VIVA), øker investeringene i VA-anleggene fra 220 ( ) millioner i 2016 til 249 ( ) millioner kr pr. år for årene , som er 13 %. Det er grunn til å anta at minst denne investeringstakten må opprettholdes fram til 2040, dersom en ikke lykkes med å redusere enhetskostnadene med fornyelsen og forbedringene av vann- og avløpsnettet. 3 Norsk Vann rapport 223/2017. Finansieringsbehov i vannbransjen (Rostad) 4 bedrevann Alle de tre kommunens investeringsplaner er rapportert i bedrevann

44 Tabell Utvikling av selvkost og årsproduksjon på avløp for Nye Asker Selvkost og årskostnader AVLØP Nye Asker Mill.kr % Mill.kr % Sum driftskostnader inkl. VEAS % % Sum kapitalkostander inkl. VEAS % % Selvkost kommunalt avløp % økning gjennomsnitt pr. år i fire årsperioden 3 % Investeringer i renseanlegg Røyken og Hurum 2 1 % 10 6 % Ledningsfornyelse avløpsnettet % % Øvrige investeringer i avløpsnettet % % Sum fornyelse og investeringer Asker/Røy/Hur % % Sum driftskostnader i Asker, Røyken og Hurum % % Årsproduksjon i kommunene i Nye Asker Tabell Utvikling av selvkost og årsproduksjon på vann i Nye Asker Selvkost og årskostnader VANN Nye Asker Mill.kr % Mill.kr % Sum driftskostnader inkl. Glitre og ABV % % Sum kapitalkostnader inkl. Glitre og ABV % % Selvkost kommunal vannforsyning % økning gjennomsnitt pr. år i fire årsperioden 4 % Investeringer i vannverk Hurum 0 0 % 1 1 % Ledningsfornyelse vannledningsnettet % % Øvrige investeringer i vannledningsnettet 4 6 % % Sum fornyelse og investeringer Asker/Røy/Hur % % Sum driftskostnader i Asker, Røyken og Hurum % % Årsproduksjon i kommunene i Nye Asker Bruk av markedet i produksjonen av kommunale vann- og avløpstjenester Årsproduksjon av vann- og avløpstjenester i kommuner og interkommunale selskap i Norge 2016 var på 19.4 milliarder kroner. 57 % av driftskostnadene var innkjøp av varer og tjenester til egenproduksjonen i kommuner og selskapene. Av de 10,2 milliardene som ble benyttet til investeringer i 2016 var 90 % kjøp av varer og tjenester i markedet med konkurranse om leveransene. Figur Årsproduksjon kommunale vann- og avløpstjenester i Norge Norsk Vann bedrevann - Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester. (Rostad)

45 Det er liten forskjell mellom selskap og kommuner mht. bruk av virkemidlet konkurranseutsetting i tjenesteproduksjonen av de kommunale vann- og avløpstjenestene. Større kommuner og vann- og avløpsselskapene har imidlertid et mer bevisst valg på hvilke oppgaver som bør konkurranseutsettes ut fra ønske om spesialistkompetanse og kostnadseffektivitet, mens mindre kommuner blir tvunget til å kjøpe flere tjenester pga. utfordringen med å rekruttere kompetent personell i kommunen. Produksjonsmåten av tjenester er ganske lik dette for Asker, Røyken og Hurum også. Når det gjelder drift og vedlikeholdsoppgavene på vann- og avløpsnettet er det ikke et marked av private leverandører på dette område pr. i dag. Det innebærer at driftsoperatører, rørleggere og andre fagarbeidere i all hovedsak er ansatt i kommunene Utvikling av bærekraftig vann- og avløpstjenester Nye Asker har ambisjoner om å være en foregangskommune i klima og miljøarbeidet og bidra aktivt i utvikling av lavutslippssamfunnet. Et annet satsingsområde er å ha en velfungerende infrastruktur (se kapittel 5). Norsk Vann har som bransjeorganisasjonen for vannbransjen vedtatt en overordnet bærekraftstrategi med mål for ulike aspekt av bærekraftbegrepet, og som bransjen som helhet kan måles opp imot, og som Nye Askers måloppnåelse kan måles iht. til: Norsk vannbransje skal forvalte og utvikle vann- og avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge når sine bærekraftmål. Det er utformet konkrete mål for seks delområder: Lekkasjeandelen av samlet vannproduksjon skal være mindre enn 20 % innen 2030 for bransjen som helhet Andelen fremmedvann av samlet tilførsel til avløpsrenseanleggene skal reduseres med 30 % innen Årlig ledningsnettfornyelse vann 1,2% innen 2040 (nasjonalt estimat) Årlig ledningsnettfornyelse avløp 1,0% innen 2040 (nasjonalt estimat) Ikke-planlagte avbrudd i vannforsyningen skal i gjennomsnitt ikke skje hyppigere enn én gang per 10 år og per abonnent. Vannbransjen skal innen 2030 minst halvere sitt netto energiforbruk basert på 2014-nivået, gjennom tiltak for energieffektivisering og energiproduksjon. Flest mulig virksomheter skal innen 2020 ha utarbeidet klimaregnskap for sin virksomhet. Basert på dette skal det utarbeides en plan for reduksjon av bransjens samlede utslipp innen år Det er viktig å nevne i denne forbindelsen av VA-virksomheten selv kan redusere sine utslipp gjennom energieffektivisering, mindre bruk av kjemikalier og vektlegge LCA i alle anskaffelser. I tillegg kan bransjen bidra i stor skala til andre sektorers klimagassutslipp, ved å produsere fornybar energi fra avfallsproduktet slam, levere varmen på fjernvarmenett, produsere strøm fra ulike deler av prosessen, som kan erstatt fossil energi i transportsektoren og oppvarming i bygg m.m. Slammet resulterer etter slambehandlingen på anleggene til et biorestprodukt som søkes disponert i landbruket og andre jordforbedringstiltak. Renseanleggene må imidlertid betale svært mye for å kvitte seg med slammet på denne måten, så må bransjen finne bedre løsninger for å få verdsatt gjødselverdien i jordproduktene slik at det heller kan bidra til reduksjon i rensekostnadene. Det er i det hele tatt behov for en mer «kommersiell» tankegang, som ser på alle delstrømmer med muligheten til å skape verdier for tjenestene og for samfunnet. Norsk Vanns måle- og vurderingsverktøyet bedrevann (som alle tre kommunene benytter) utvikles kontinuerlig som mål- og resultatstyringsverktøy for vann- og avløpstjenestene. Neste utviklingstrinn er å få til gode indikatorer for måling og sammenligning av kommunenes klima- og energiarbeid samt klimaregnskap og sektorens bidrag til klimakutt i andre sektorer

46 KOMMUNENS AVLØPSTJENESTE Enhet Budsjett Økonomiplan Hovedplan Antall innbyggere tilknyttet tjenesten Personer Standard på tjenesten Overholdelse gjeldende rensekrav 40 % vekt i KI Dårlig Mangelfull God God God Tilknytning til godkjent utslipp 1 10 % vekt i KI Dårlig Dårlig Mangelfull God God Kvalitet og bruk av slam 10 % vekt i KI God God God God God Overløpsutslipp fra avløpsnettet 20 % vekt i KI Dårlig Dårlig Dårlig Mangelfull God Ledningsnettets funksjon 20 % vekt i KI God God Mangelfull Mangelfull God Vektet kvalitetsindeks (KI) KI - maks Bærekraftig produksjon Fremmedvannstilførsel til renseanleggen % av tilført m Energiforbruk avløp kwh/pers.tilkn Energiproduksjon % av forbruk Ledningsfornyelse i snitt siste tre år % av nettet Kommunens vurderte fornyelsesbehov % av nettet Klimafottavtrykk (ikke implementert enda) Kostnader, investeringer og årsgebyr Selvkost Avløp kr/pers.tilknyttet Kommunale investeringer i rapporteringsåret kr/pers.tilknyttet Investeringsplan og - behov for planperioden kr/pers.tilkn.pr.år Selvkost etter gj.føring av investeringsplanene kr/pers.tilknyttet Årsgebyr standard bolig (120 m2/150 m3/år) kr/år inkl. mva Årlig kostnads-og gebyrvekst utover prisstigning % årlig vekst -15 % 13 % 3 % 3 % Figur Mål- og resultatstyring av kommunale vann- og avløpstjenester i bedrevann, som også tilrettelegger for benchmarking med andre tilsvarende kommuner eller nabokommuner. 6.3 Kostnadsdrivere og investeringsbehov for husholdningsrenovasjon Rammer for renovasjonstjenesten i Norge og EU Norsk avfallspolitikk preges i stor grad av utviklingen av strategier og regelverk i EU. Dagens regelverk i Norge er tilpasset gjeldende regelverk i EU. Det er samtidig under utvikling en fornyelse av avfallspolitikken i EU knyttet opp til veikart om økt ressursutnyttelse av avfall og en strategi for omstilling til sirkulær økonomi. Arbeidet med å revidere rammedirektiv for avfall, emballasjedirektiv og iverksette nye virkemidler har pågått lenge og forventes å bli endelig vedtatt om kort tid. Gjeldende norsk avfallsstrategi er fra KLD arbeider med en ny stortingsmelding om sirkulær økonomi og avfall som etter planen skal fremlegges før sommeren Miljødirektoratet fremla i april 2017 på høring nye vedlegg til den nasjonale avfallsstrategien. Det er supplement til gjeldende strategi slik at Norge kan oppfylle krav til nasjonal avfallsplan i henhold til EUs rammedirektiv for avfall. I dette arbeidet er det gjennomført en analyse om mulighetene for å oppnå nye krav til materialgjenvinning av husholdningsavfall som forventes å ligge på % av total mengde i Analysen viser at det krever et skikkelig løft for materialgjenvinningen gjennom en kombinasjon av økt kildesortering og mer sentral sortering

47 Rammedirektivet i EU har allerede et krav om 50 % materialgjenvinning i I 2015 ble det rapportert fra SSB om 38 % materialgjenvinning fra norske husholdninger, men det omfatter ikke alle typer avfall. Myndighetene varslet tidlig i 2017 mulige nye virkemidler for å øke materialgjenvinningen, herunder krav om utsortering av matavfall og økt utsortering av plastavfall. EUs avfallsrammedirektiv slår fast at avfallshierarkiet skal legges til grunn for avfallspolitikken. Avfallshierarkiet fastsetter en eksplisitt og prioritert rangering av tiltak som normalt ikke skal fravikes. Avfallshierarkiet, som rangerer tiltak fra beste til dårligste løsning, er derfor gjeldende for norsk avfallspolitikk. Dette er: 1. Avfallsforebygging 2. Forberedelse til ombruk 3. Materialgjenvinning 4. Energiutnyttelse 5. Sluttbehandling Avfallsstrategien og andre nasjonale utredninger peker på utfordringer og prioriterte områder hvor det er behov for økt innsats. Begrepet Sirkulær økonomi står sentralt i EUs avfallspolitikk. Dette vil kreve endringer på mange plan også hos forbruker som i større grad enn i dag må sørge for at ressursene leveres til ombruk og gjenvinning. Sirkulær økonomi omfatter hele verdikjeden, fra produktdesign og produksjon, til håndtering av produktet som avfall brukt som råvarer inn i ny produksjon. FN vedtok i 2015 nye bærekraftsmål (SDG) innenfor 17 områder som alle landene i FN samarbeidet har forpliktet seg til å følge opp. Under målområde 12 Sikre bærekraftig produksjon og forbruk, er det vedtatt 3 delmål knyttet til avfall. Det mest konkrete er målet om å redusere mengden matsvinn med 50 % innen På Avfall Norges «Avfallskonferansen 2017 Sirkulær økonomi i juni 2017, medelte direktøren i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, følgende råd fra direktoratet til Klima- og miljødepartementet: Råd for økt materialgjenvinning: Krav til kildesortering og sentralsortering - både for husholdning og lignende næringsavfall Krav til materialgjenvinning av utsorterte avfallsfraksjoner Sekundære råvarer av høy kvalitet Gjenvinning av ressurser, men ikke miljøavgifter Råd for rammebetingelser: Enerett sikrer behandlingskapasitet i Norge Nærhetsprinsippet bør ikke begrense avfallstransport Ikke endre regelverket Felles satsinger i de tre kommunene Felles for renovasjonsområdet i de tre kommunene (Asker kommune og RfD IKS) er at det er beskrevet satsning innen: Fremtidsrettede renovasjonsløsninger (nedgravde løsninger, avfallssug m.m.) Elektronisk kommunikasjon (meldetjenester, selvbetjeningsløsninger, avviksregistrering) Ombruk og avfallsreduksjon Arbeid for bedre sortering og økt materialgjenvinning Økt bruk av klimavennlig drivstoff, med spesielt fokus på biogass Holdningsskapende arbeid og økt kunnskap om gjenvinning Kostnadsdrivere for de kommunale avfallstjenestene Renovasjonstjenestene finansieres med gebyrer fra husholdningene, som i hovedsak sikrer en god utvikling av tjenestene. De økte kravene til sektoren vil være drivende for kostnadene og gebyrutviklingen i årene framover. Det kan kreve økt innsats i holdningsskapende arbeid for å bedre 21 47

48 sortering og adferd generelt. I tillegg vil kravet om sentralsortering, som betyr ettersortering av restavfallet, gi økte investeringsbehov. For å holde gebyrene nede krever dette samarbeid om større sorteringsanlegg enn det dagens regionale avfallssamarbeid representerer. RfD har gjennomført en utredning av dette sammen med avfallsselskapet i Vestfold, Vesar IKS og avfallsselskapet i Grenland, RiG IKS, om et felles sorteringsanlegg. Hoveddelen av renovasjonstjenestene i både Asker (med ca innbyggere) og RfD (med ca innbyggere) er konkurranseutsatt og utføres av private selskap. Størrelsen på kontraktene er viktig for å oppnå best mulig priser Avgrensning mot andre oppgaver og skatteplikt Arbeid med renovasjonsløsninger i offentlige områder (gater, parker, badeplasser etc.) sorterer ikke under husholdningsrenovasjon. Det samme gjelder opprydding av herreløst avfall (forsøpling). Dette er lovpålagte kommunale oppgaver, men ivaretas av andre avdelinger i de tre kommunene. Næringsavfall er ikke en lovpålagt oppgave med unntak av farlig avfall inntil 1000 kg. Dette er ikke til hinder for at kommunene kan etablere ordninger for mottak av næringsavfall. Dette er ikke underlagt selvkostregler, og det skal føres separate regnskap. I de tre aktuelle kommunene foregår dette i relativt liten grad, men de fleste kommunale enheter (skoler, barnehager, institusjoner etc.) inngår i renovasjonsordningen og defineres som næringsavfall. Siden behandling av næringsavfall er definert som økonomisk aktivitet og kommunene konkurrerer med de private aktørene i markedet om disse oppgavene (selv om det skjer i lite omfang), førte dette til endringer i både avfallsforskriften og skatteloven som tiltak for å unngå ulovlig statsstøtte iht. EØSregelverket. Kommuner ble fra 2014 skattepliktig for inntekter relatert til håndtering av næringsavfall. Det kan også skje endringer i kravene til kommuners og offentlige selskapers organisering av økonomisk virksomhet. Se mer om dette i kapittel 8.6 om endringer i kommuneloven. 6.4 Kostnadsdrivere og investeringsbehov for kommunale samferdselstjenester Tabell viser at årsproduksjonen på kommunale veier og gater i de tre kommunene var på totalt 213 millioner kr i 2016, hvorav 33 % er drift og vedlikehold og 67 % investeringer. Budsjettet for investeringer antas å ha like mye med kommuneøkonomi som med behov å gjøre. Budsjettene på veiområdet må konkurrere om kommunens midler på alle de skattefinansierte oppgavene til kommunen. Dette er en stor forskjell fra selvkosttjenestene som har «egne inntekter» fra gebyrene. Figur viser at også på veiområdet er det sammenheng mellom veikostnadene og km vei pr. innbygger i kommunen. Figuren viser kun driftsutgiftene, men viser at de tre kommunene følger den gjennomsnittlige kostnadsprofilen for kommunene som er med i utvalget for benchmarkingen. 5 Tabell KOSTRA tall for kommunale veier og gater Kostnader kommunale vei og gater i 2016 Asker Røyken Hurum Nye Asker Innbyggere Km kommunal vei og gate Km kommunal vei og gate pr innbyggere Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate % Brutto investeringer pr. km kommunal vei og gate % Sum brutto årsproduksjon pr.km kommunal gate og veier Sum brutto årsproduksjon kommunal gate og veier Mill.kr

49 Figur Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i norske kommuner. Asker, Røyken og Hurum sine kostnader er vist med røde kulepunkt i figuren. Kilde 6 Figur viser at det er betydelige forskjeller i driftskostnader mellom kommunene, som må antas å skyldes både ulik standard på tjenesten (tilstand på gater og veier, samt ulike krav til utkalling for brøyting m.m.) og ulik kostnadseffektivitet i produksjonen av tjenesten. Tilsvarende som på avfallsområdet finnes det leverandører i det private markedet som kan tilby tjenester på områdene som i dag skjer helt eller delvis i egenregi i Asker og VIVA. Som på renovasjonsområdet er det størrelsen på kontraktene som har stor betydning for prisen som oppnås. Nye Asker må uavhengig av hovedmodellen for organisering, vurdere balansen mellom beredskap med egne maskiner og utstyr og bruk av entreprenører i markedet til å produsere gode og effektive tjenester for innbyggerne. Se mer om organisering i andre kommuner i kapittel Myndighetsoppgaver på miljøområdet Kommunen har ansvar for myndighetsutøvelse etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven, som er en viktig rolle for å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling, reduserte utslipp, god vannkvalitet, klimatilpasning osv. Kommunens myndighetsutøvelse må enten skattefinansieres eller gebyrfinansieres med saksbehandlings- og tilsynsgebyr. Det er noen unntak fra dette, der kommunen som produsent av VAR-tjenester kan utføre myndighetsoppgaver finansiert av VAR-gebyrene. 6.6 Klima- og miljøarbeid Alle kommunens virksomheter må drive med klima og miljøarbeid i årene framover. Tjenesteområdene vann, avløp, renovasjon og samferdsel er sannsynligvis de tjenesteområdene med behov for størst innsats sammen med den kommunale eiendomsforvaltningen. I denne utredningen skal organiseringen av kommunens overordnede strategiske arbeide på klima- og miljøområdet vurderes. Dette arbeidet må skattefinansieres. 6 KS-FoU prosjekt /2016 «Gode grep for å løse framtidens kommunaltekniske oppgaver» (Rambøll Management Consulting og Agenda Kaupang AS) 23 49

50 7. Dagens organisering i de tre kommunene 7.1 Dagens organisering av kommunaltekniske tjenester i Røyken og Hurum Figur dagens organisering av de kommunaltekniske tjenestene i Røyken og Hurum kommune. Viva IKS og RfD IKS er ansvarlig for tjenesteproduksjonen fram til abonnentene, inkl. innkreving av VAR-gebyr

51 7.1.1 Organiseringen av Viva IKS Selskapet som eies av Lier, Røyken og Hurum kommune ble etablert i 2014 og overtok ansvaret for VA og samferdselstjenestene fra kommunen fom Selskapet utfører både forvaltningsoppgaver og driftsoppgaver selv, samt bestiller og konkurranseutsetter drifts- og investeringsoppgaver i markedet. Det er ca. 95 ansatte i selskapet. Figur Intern organisering i Viva IKS Eierstyring, selskapsstyring og rammene for tjenesteproduksjonen er gitt av følgende avtaleverk, som er vedtatt av kommunestyrene i alle tre eierkommunene: Selskapsavtalen, som regulerer formål, forretningssted, eierandeler, finansiering- og utbytteregler, låneramme, representantskapets rolle og oppgaver, egenkapital og fond, krav til forvaltningsavtaler og uttreden/avvikling/utvidelser av eiere. Eierstrategien, som utdyper hvordan eierstyringen skal operasjonaliseres og hva som er eiernes formål med selskapet og konkrete mål og krav til selskapets ytelser. Forvaltningsavtalen, som formelt delegerer ansvar og myndighet fra kommunen til selskapet for oppgaver på og i tilknytning til kommunens infrastruktur for vei, vann og avløp. Avtalen regulerer saksgang, beslutningsmyndighet, samhandling, rapportering og oppgjørsform Hovedplanene, som vedtas for hver av tjenestene for den enkelte kommunen, som vurderer og prioritering investeringsbehovet i et langsiktig perspektiv (25 år), ut fra tilstand på infrastruktur, framtidsutfordringer og kommunenes utviklingsbehov. Gir grunnlag for kunnskapsbasert prioritering i budsjett og økonomiplan i kommunene og selskapet. God samhandling er viktig for å sikre demokratisk styring av Vivas tjenester og god saksbehandling i eierkommunene Det er jobbet mye med å etablere samhandlingsrutiner på ulike nivå og for ulike formål mellom selskapet og eierkommunene. Figur illustrere alle kontaktpunkt, der samhandling er avtalt. Som det framgår av vurderinger som er gjort av dette fra begge parter, er samhandlingen krevende og det krever at de blir aktivt implementert

52 Figur Samhandlingsrutiner. Visjon, verdier og ambisjoner for 2018: Viva ett skritt foran! Fram til 2018 innebærer det at: Vi skal enkelt og tydelig beskrive og kommunisere ansvar, roller og leveranser i hele selskapet Alt vi gjør blir dokumenter og dokumentasjonen er oppdatert og lett tilgjengelig Vi skal vær offensive i bruk av teknologi og digitale løsninger der det bidrar til å forenkle arbeidsoppgaver, bedre samspiller eller forbedre kundeopplevelsen Vi skal øk samholdet og arbeidsgleden i selskapet Vi skal bygge Norges beste prosjektavdeling Verdiene våre etterleves av alle i selskapet og styringsprinsippene er selvsagte Alle medarbeidere i Viva skal forstå sin rolle, være med å utvikle rollen og øke egen kompetanse i utøvelsen av rollen Selskapets styre Viva har et profesjonelt styre (dvs. ikke politikere) som består av 4 eiervalgte representanter og 2 ansattes representanter. De eiervalgte styrerepresentantene har kompetanse som næringslivsledere/ ledere for andre kommunalt eide produksjonsselskap. Resultat av selskapskontroll i 2016 Eierne til VIVA gjennomførte i 2016 en selskapskontroll, der Deloitte og KPMG har foretatt en grundig gjennomgang av eierstyringen og hvordan eierne og selskapet gjennomfører sine forpliktelser iht. de vedtatte eierstyringsprinsipper. Rapporten peker på en del forbedringsbehov, særlig av eiernes oppfølging av eiermeldingene fra selskapet. Det pekes også på utfordringene som gjelder den løpende samhandlingen i oppgavegjennomføringen. Det er gjennomført eiermøter hvor forståelse og hensikten med god samhandling er definert. Samhandlingsrutiner mellom Viva IKS og eierkommunene ble revidert april Forbedringer og videreutvikling har høyt fokus i organisasjonen. God samhandling sikrer god demokratisk styring av Vivas tjenester Forvaltningsavtalen med eierkommunene Delegert forvaltningsansvar På vegne av kommunen har VIVA ansvaret for forvaltning av vei-, vann- og avløpsinfrastrukturen. Dette omfatter følgende ansvarsområder: 26 52

53 Planleggingsansvar VIVA skal overfor og på vegne av kommunen utføre alle oppgaver knyttet til planlegging og utarbeidelse av egne planforslag for områdene vei-, vann og avløp. Oppgavene skal utføres i henhold til bestemmelsene om planlegging og rådgivning gitt i denne avtalen. Investerings/rehabiliteringsansvar VIVA skal overfor og på vegne av kommunen utføre alle oppgaver knyttet til gjennomføring av investerings- og rehabiliteringsprosjekter på vei-, vann- og avløpsinfrastrukturen. Oppgavene skal utføres i henhold til bestemmelsene om investering gitt i denne avtalen. Drifts-, vedlikeholds- og beredskapsansvar VIVA skal overfor og på vegne av kommunen utføre alle oppgaver knyttet til drift- og vedlikehold av, og beredskap for, vei-, vann og avløpsinfrastrukturen. Oppgavene skal utføres i henhold til bestemmelsene om drift, vedlikehold og beredskap gitt i denne avtalen. Rådgivnings-, arkiv- og saksbehandlingsansvar VIVA skal overfor og på vegne av kommunen utføre alle oppgaver knyttet til rådgivning og saksbehandling for vei-, vann- og avløpsinfrastrukturen. Ansvaret omfatter også arkivføring for de aktuelle områdene. Oppgavene skal utføres i henhold til bestemmelsene om rådgivning og saksbehandling gitt i denne avtalen Vann- og avløpstjenestene i regi Viva IKS Viva IKS overtok ansvaret for de kommunale vann- og avløpstjenestene fra eierkommunene i I Viva skjer drift og vedlikehold av vann- og avløpsanleggene i hovedsak i egenregi. Plan og styring er ansvarlig for den overordnede planleggingen og er hovedkontakt med eierkommune. Prosjektavdelingen er ansvarlig for gjennomføringen av investeringsprosjektene som i all hovedsak konkurranseutsettes. Forvaltningsoppgavene som er delegert til VIVA på avløpsområdet er: Pålegg av omlegging og utbedring av stikkledninger (F.loven 22) Drift og vedlikehold av offentlige avløpsanlegg (F.loven 24) Innkreving av kommunale vann- og kloakkavgifter (F.loven 25 og Vann- og Avløpsanleggsloven) Viva er ansvarlig for 7 renseanlegg, 1 vannverk samt vann- og avløpsnettet i de tre eierkommunene Samferdsel i regi av Viva IKS På samferdselsområdet har Viva IKS ansvar for forvaltning og drift av kommunalt eide veier i eierkommunene: Drift og vedlikehold av veier Feiing av veier og gang-/sykkelvei Støvdemping av grusveier Kantklipping Påse at eiere av private hekker og trær sørger for nødvendig klipping Skilting av de kommunale veiene Behandle søknader for sperring av vei og sørge for nødvendig sperring etter vedtak Ved varsel om ekstremvær, flomvarsel ol. vil Viva foreta inspeksjoner av kommunale stikkerenner og sluk, samt foreta nødvendig tiltak for at disse ikke tetter seg. Tett hull i vei basert på meldinger fra publikum til Viva Tre over vei Vinterdrift kommunale veier (brøyting, strøing og saltning, inkl. konkurranseutsetting) Rehabilitering av kommunale veier Behandle gravemeldinger Asfaltmottak Viva IKS har eget godkjent anlegg for mottak av asfaltmasser/-flak på Egge i Lier. Formålet er å minimere ulovlig dumping av brukte asfaltmasser, samt å sikre tilgang til asfaltgranulat for eget bruk i de tre eierkommunene

54 Drift av Veilys (konkurranseutsatt) VIVA er kun ansvarlig for veilys. Lys i lysløyper og idrettsanlegg er kommunenes ansvar. Trafikksikkerhet Viva har ansvaret for å planlegge og forvalte trafikksikkerhet på vegne av kommunene. Viva utarbeider forslag til trafikksikringstiltak som behandles og vedtas i kommunen. Eksempler på slike tiltak kan være nedsatt hastighet, fartsdumper, sperringer, merking av gangfelt m.m. Viva har døgnbemannet vakttelefon Vurdering av hvordan Viva fungerer så langt Ledelsens vurdering av funksjon og resultater m.m. I intervju med daglig leder, leder for plan og styring, leder for forvaltning og drift samt leder for prosjektavdelingen den 26.9, ble funksjonen av selskapet utdypet. Viva har eksistert i kort tid, men det er jobbet godt med å omstille organisasjonen fra en forvaltningskultur til en utviklings- og prestasjonskultur. For politikerne i eierkommunene har dette også medført en endring fra direkte tjenestestyring til strategisk styring, slik at riktige prioriteringer skal bidra til en ønsker samfunnsutvikling. Viva har prioritert å få på plass rutiner for samhandling med eierne gjennom etablering av egen organisatorisk enhet (2017), som har dette som hovedansvarsområde. Selskapet opplever at forståelse og implementering av samhandlingsrutinene i kommunene har vært til dels mangelfull. I møte mellom Røyken kommune og Viva den ble ROS analysen fra evaluert. Et av tiltakene var å sørge for at begge parter forankrer samhandlingsrutinene i sine enheter. Konklusjonen fra møtet var at det har vært mangelfull forankring i Røyken kommune, til tross for at dette var et tiltak i ROS analysen. Organiseringen i selskap gir et større handlingsrom for ledelsen (enn i en kommunal etat) for å utvikle selskapets prestasjoner. Størrelsen på fagmiljøet i Viva er attraktivt, men også selskapsorganiseringen tiltrekker andre søkere enn til kommuner, søkere med erfaring fra andre entreprenørbransjer, private og offentlige. Dette er viktig for å øke innovasjonsevne og effektiv tjenesteproduksjon. Selskapet har mulighet for å markedstilpasse lønnsnivået som gjør det mulig å konkurrere om de beste hodene. Kompetansekravene i bransjens spisses. Større enheter gjør det mulig å spesialisere og spisse kompetansen ytterligere. Ambisjonen i Viva nå, er å utvikle «Norges beste prosjektavdeling». Investeringsprosjekter kommer som tiltak fra Hovedplanene. Alle prosjekter gjennomføres via egen prosjektprosess, som beskriver hvordan vi skal sikre god og sikker gjennomføring av våre prosjekter. Den beskriver fasene i oppdrag, sentrale aktiviteter i hver fase og beslutningspunkter mellom fasene. Alle prosjekter har en prosjektansvarlig. Organisasjonen jobber aktivt med tiltak for å minimere flaskehalser, som hemmer gjennomføringskraft. Vi prøver også ut nye kontraktsformer. To prosjekter gjennomføres som en totalentreprise. Totalentreprisemodellen er lite utprøvd innen utbygging av kommunaltekniske anlegg. Det er stordriftspotensial på forvaltning og gjennomføring av investeringsprosjektene og det er viktig å lykkes med ytterligere digitalisering, noe som er investeringsintensivt. Plan- og miljømyndighetenes vurdering av samhandlingen med selskapet De viktigste samarbeidspartnerne for Viva i eierkommunene i gjennomføring av løpende oppgaver er miljørådgiverne og plan og byggesak. Basert på intervju med miljørådgiver i Røyken den 2.10 og kommunalsjef for plan, bygg og oppmåling i Røyken kommune den 26.9 kom følgende synspunkter fram: Det har vært en del utfordringer med å få samhandlingen med Viva til å fungere godt. Det arbeides kontinuerlig med å klargjøre grensesnittet for ansvar og oppgavefordeling mellom selskapet og kommunen og tilpasse organiseringen for å lykkes bedre

55 7.1.6 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, RfD Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) er et interkommunalt selskap som eies av ni kommuner; Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. RfD sørger for innsamling av avfall fra omtrent innbyggere og 5000 hytter i regionen. Selskapet har siden 2003 blitt delegert ansvaret for innsamling og behandling av husholdningsavfallet. Selskapet utfører ikke tjenestene selv, men konkurranseutsetter og tegner avtaler med underleverandører slik at det i sum bygges opp et godt renovasjonstilbud. Selskapet har 22 ansatte, men sysselsetter ca. 150 mennesker i førstelinjetjenestene mot innbyggerne. Selskapets forretningside: RfD skal tilby miljøvennlig, brukervennlig og kostnadseffektiv renovasjon for innbyggerne og kommunene i Drammensregionen. Selskapets forretningside vil bli revurdert som et ledd i ny selskapsstrategi som er under utarbeidelse. Kommunereformen er ett av flere forhold som vil påvirke selskapsstrategi og forretningside. Figur Selskapsstruktur RfD Eierstyring, selskapsstyring og rammene for tjenesteproduksjonen i selskapet er gitt av følgende avtaler som er vedtatt av kommunestyrene i eierkommunene: Selskapsavtalen (av 2014) bl.a. regulerer deltakere, selskapets hovedformål og eiernes øvrige forventninger, selskapets roller, krav til utvikling av selskapsstrategi, krav til rapportering til eier, krav til beregningsgrunnlag for renovasjonsgebyr, rammer for eierskap i andre selskap, krav til etikk, representantskapets oppgaver og ulike eierkommunenes stemmer i representantskapet, styret og styrets oppgaver, eiernes innskuddsplikt og eierandeler, myndighet som er delegert til selskapet og låneramme Eierstrategien (av 2016), utdyper formålet med eierskapet i selskapet, selskapets roller, oppgaver og handlingsrom, angir rammer for styringsdialogen mellom selskapet og eierkommunene, der hovedgrepene er politisk behandling av eiermelding fra selskapet, kommunestyrets vedtak av gebyrene, representantskapets behandling av selskapsstrategi, eiermelding, budsjett og årsregnskap samt gjennom selskapets administrasjon og rådmennenes kontaktutvalg for selskapet. Selskapets styre og selskapsstrategi Styret i RfD er profesjonelt, dvs. ikke politikere. For tiden består styret av kompetanse fra næringslivsledere, bransjerepresentanter og kompetanse fra kommunal forvaltning

56 Styret i RfD er positive til å utvide regionen for avfallsselskapets tjenester til også å omfatte Nye Asker. Dette vil kunne gjøres uten særlig behov for utvidelser i bestiller organisasjonen, og vil gi en enda større enhet med stordriftsfordelene. Dette spørsmålet har ikke vært formelt drøftet med de øvrige eierne Husholdningsrenovasjon i Røyken og Hurum (RfD) Figur beskriver renovasjonstjenestene for Drammensregionen. En av gjenvinningsstasjonene ligger i Røyken, men innbyggerne kan fritt benytte de øvrige stasjonene i regionen. All levering på gjenvinningsstasjonene er finansiert i avfallsgebyret, som sikrer at mest mulig av avfallet blir levert. RfD deltar i benchmarking av kommuner og kommunalt eide avfallsselskap for husholdningsrenovasjon i Norge. Benchmarkingen viser høye score på både tjenestestandard, kundetilfredshet og gebyrer sammenlignet med de fleste andre kommuner i Norge. Se mer detaljer om kvalitet og gebyrer i kapittel Figur viser hente- og bringeordningene for husholdningsavfall i Røyken og Hurum Vurdering av hvordan RfD fungerer Ledelsens egenvurdering av renovasjonstjenesten i regi av RfD I intervju med daglig leder og kommunikasjonssjef den 25.9 ble funksjonen til selskapet utdypet. Selskapet som har vært i drift i ca.15 år er utviklet en dyktig organisasjon med spisset kompetanse i alle ledd for drift og utvikling av renovasjonstjenestene for innbyggerne i eierkommunene. Stordrift er nøkkelen til suksess i årene framover, særlig for å møte kravene til materialgjenvinning i 2030 og behovet for investeringer i ettersorteringsanlegg for restavfallet. Kundekontakten vil i framtida videreutvikles ved mer direkte dialog med den enkelte gjennom nye digitale løsninger, som gjør det enklere med tilpassing av behov, nå fram med viktig informasjon og bidra positivt for det viktige holdningsskapende arbeidet. Gjennomføringen av tjenesteproduksjonen, som bygger på bestilling og kontraktsstyring av utførervirksomhetene, setter krav til bestillerkompetanse i et marked med sterk konkurranse og små marginer. Det krever kompetanse til å utforme krav og bedømme anbudene slik at alle krav utover pris også får en reell vekting, inkl. å kunne avvise tilbydere som vurderes til å ikke oppfylle vilkårene. Det er viktig å stille krav som sikrer at renovasjonstjenesten oppfyller kravene til kundetilfredshet, etikk og miljø og at gjennomføringen måles ved bruk av indikatorer som dokumenterer dette. Lokalkunnskap og kompetanse sikres ved at de ansatte på gjenvinningsstasjonene følges opp faglig av RfD, og ved at ansatte får sikkerhet for arbeidsplassene gjennom kontraktsvilkår som gjør at ansatte følger kontrakten uavhengig av hvilken leverandør som har driftskontrakten. Plan- og miljømyndighetenes vurdering av funksjon og samhandling med selskapet Basert på intervju med miljørådgiver i Røyken kommune den 2.10 og kommunalsjef for plan, bygg og oppmåling i Røyken kommune og kommunalsjef for plan og bygg i Hurum kommune den 26.9 kom følgende synspunkter fram: 30 56

57 Røyken og Hurum er veldig godt fornøyd med renovasjonsselskapets tjenester. RfD er aktive og på kommunen i planarbeidet for å sikre framtidsrettet infrastruktur for avfallshåndteringen. I Røyken erfarte miljørådgiveren et godt samarbeid i prosessen med utarbeiding av kommunens energi- og klimaplan og hvor det bl.a. ble enighet om samarbeid med kommunen når RfD gjennomfører arrangement og kampanjer. Her gjenstår det noe for å få disse rutinene til å fungere i praksis. 7.2 Dagens organisering av kommunaltekniske tjenester i Asker kommune Kommunalteknikk i Asker er en virksomhet med 86 ansatte med ansvar for de kommunaltekniske tjenestene vanndistribusjon, transport av avløpsvann til renseanlegg, husholdningsrenovasjon samt fagområdet samferdsel. I tillegg har virksomheten ansvar for kommunens overordne arbeid på klimaog miljøområdet samt myndighetsoppgaver iht. forurensningsloven og plan og bygningsloven relatert til avløp. Miljø og myndighetsoppgavene om tales nærmere i kapittel 7.4. Organiseringen i en bred teknisk og miljøfaglig etat gir styrke i form av synergier og tett samarbeid på tvers av forvaltning, driftsoppgaver og myndighetsoppgaver. Figur Organiseringen av de kommunaltekniske tjenestene i Asker kommune. Figur viser dagens organisering av kommunaltekniske tjenester i Asker kommune. Kommunen har selv ansvar for tjenestene fram til abonnenter og brukere og virksomheten er organisert under kommunaldirektøren for Teknikk og miljø. Plan- og bygningsavdelingen er også underlagt Teknikk og miljø, selv om dette ikke framgår av figur Organisering Vann- og avløp Faggruppe vann og avløp (VA) er ansvarlig for distribusjon av vann til abonnentene i Asker kommune. Kommunen får vannleveransen sin fra Asker og Bærum vannverk (ABV IKS). Ved eventuell stans i leveransen fra ABV, har kommunen en sikker reservevannforsyning fra Glitrevannverket i 31 57

58 Drammensregionen. På avløp er faggruppen ansvarlig for transport av avløpsvann fra abonnentene. Kommunen kjøper tjenestene knyttet til avløpsrensing fra VEAS. KTA har et helhetlig ansvar for alt arbeid innenfor vann i kommunen, dvs. drikkevann, spillvann, overvann med flom, dammer, damsikkerhet og vannmiljø. Kommunens forvaltningsarbeid knyttet til vanndirektivet gjøres av faggruppe VA og skjer i samarbeid med de øvrige kommunene i vannområdet Indre Oslofjord Vest. Kostnadene fra ABV og VEAS føres i kommunens selvkostregnskap knyttet til tjenestene. Kommunen regulerer overskudd eller underskudd knyttet til tjenestene ved hjelp av selvkostfond. Drift av vann- og avløpsnettet gjøres i egenregi av ansatte på faggruppe VA samt ved interne kjøp fra Asker drift eller ved kjøp fra eksterne tjenesteleverandører. VA utgjør totalt 41 årsverk som utgjør et stort og kunnskapsrikt fagmiljø. Leder Kart/service 2 ansatte Plan og investering 8 ansatte Drift vann 13 ansatte Drift avløp 8 ansatte Byggesak 9 ansatte Figur Organisering av faggruppe VA i KTA med totalt 41 årsverk inkl. myndighets- og strategiske vannmiljøoppgaver Plan og investering gjennomfører all hovedplanlegging og saneringsplanlegging på VA og har ansvaret for kommunens investeringsbudsjett innen VA og øvrig vannforvaltning. Kommunen har stort tilfang av gode datas om analyseres og legges til grunn for planene. Det er gjort og gjøres mye måleog modelleringsarbeid slik at planene med sine prioriteringer blir kunnskapsbasert. F.eks. har kommunen et veldig godt klarlagt ledningsnett, som angir hvor det faktisk ligger og med hvilken kvalitet. Hele kommunen er scannet til minste detalj og det er utarbeidet en overflatemodell som viser hvor vann vil flyte ved flomhendelser. Ansatte i VA plan er også tidlig inne i områdeplaner og reguleringsplaner med innspill og føringer i samarbeid med plan og bygg. Byggesaksgruppa jobber med forvaltnings- og myndighetsoppgaver relatert til vann- og avløpstjenesten som, tilknytningsgebyr, pålegg om rehabilitering av stikkledning og sanitærabonnementer. Gruppa ivaretar også samferdsel og renovasjon. Alle byggesaker gjennomgås og kommenteres på alle tre fagområdene der det er relevant. Byggesaker som omhandler infrastruktur (VA, samferdsel, renovasjon) som bygges for kommunal overtagelse blir fulgt opp særskilt fra start prosjektering til ferdig anlegg. Byggesaksgruppa ivaretar også myndighetsoppgaver iht. forurensningsloven, inkl. tilsyn med små avløpsanlegg. Driftsgruppene drifter ledningsnettet, pumpestasjoner, lekkasjearbeid på drikkevannsnettet og kildesporing på avløp og har beredskapsvakt. Driftsavdeling for vannforsyning utfører også forvaltningsoppgaver knyttet til bl.a. drikkevannsforskriften. Prosjekt og utbygging under tjenesteområdet Eiendom er ansvarlig for gjennomføringen av alle investeringsprosjektene og gjennomfører konkurranseutsettingen. Prosjekt og utbygging gjennomfører alle kommunens større bygg og anleggsprosjekter på direkte bestilling fra rådmannen eller fra andre virksomheter i kommunen. Denne organiseringen er etablert for å sikre god kompetanse og kapasitet på prosjekt- og byggeledelse. Denne organiseringen bidrar til god koordinering av vei, vann- og avløp i alle utbyggingsprosjektene som kommunen gjennomfører. Kommunalteknisk avdeling definerer investeringsbehov, prioriterer og bestiller investeringsprosjekter 32 58

59 for gjennomføring av prosjekt og utbygging. KTA deltar i prosjektgrupper og referansegrupper i gjennomføringen av prosjektene og overtar prosjektene til drift og forvaltning når de er gjennomført. Beredskapsvakt VA. Døgnvakt, 6 vaktlag og 3 mann på laget, som fungere veldig bra. VA er også telefonvakt for kommunens eiendommer utenom arbeidstid. Ved behov for ekstra kraft slår vi oss sammen med Asker drift sin beredskap, f.eks. tilfelle ved flomhendelsen 6. august Denne organiseringen gir tett samspill mellom drift, forvaltning, planlegging og utbygging internt i VAområdet samt med de øvrige fagområdene i KTA og kommunens øvrige virksomheter. Nøkkeltall for standard, bærekraft, kostnader, gebyrer m.m. for vann- og avløpstjenestene i Asker er presentert i kapittel Samferdsel På faggruppe samferdsel er det totalt 9 årsverk som er ansvarlig for 1. Forvaltning, drift og vedlikehold av: Kommunale veier inkl. gang og sykkelveier Veilys Sentrumsområder, inkl. gatevarmeanlegg 2. Planlegging av nyanlegg 3. Parkering, planlegging, skilting og håndheving 4. Trafikksikkerhet 5. Bidra til grønn mobilitet og folkehelse gjennom hverdagstransport Hovedplan for vei prioriterer kommunens arbeid på hele samferdselsområdet i årene framover på tre hovedmålområder: Kollektivtransport, gående og syklende Miljøfokusert veiforvaltning verdibevaring Sentrumsutvikling Målområdene kollektivtransport, gående og syklende samt sentrumsutvikling krever mye tverrfaglig samarbeid med øvrige tjenesteområder og virksomheter i Asker kommune og bidrar til å oppfylle mange andre mål enn de rent samferdselsmessige, som folkehelse, miljø og by og områdeutvikling. Faggruppe samferdsel har lederrollen i «Asker sykkelby» med deltagere fra Asker kommune og Statens vegvesen, deltar i temaplan parkering, gatebruksplan for Asker sentrum, Futurebuilt forbildeprosjekter for grønn mobilitet m.m. På området veiforvaltning er det tett samhandling med VA og fagmiljøet i Asker Drift som utfører av vedlikeholdet, svært viktig. Eksempler på prosjekter som er gjennomført grunnet tverrfaglig samspill og fleksibilitet til å jobbe for de overordnede målene til Asker kommune: Vinterdrift - 30 km sykkel- og gangruter har fått høyere driftsstandard. Asker sentrum fått bymiljøpris og nominert til mest attraktive sentrum KTA, plan og bygg, natur og idrett, sentrumsforening; alle bidrar med litt og resultatene blir store Rundturer i nærmiljø natur og idrett, folkehelsekoordinator, frivillige organisasjoner, KTA samferdsel Sykkelparker og piggdekk-kampanjer (vaneendring) frivillige aktører, kommunale fagmiljøer Drift og vedlikehold av kommunale veier inkl. gang- og sykkelveier, samt sentrumsområdene bestilles på følgende måter: Asker drift Avrop på rammeavtaler med eksterne entreprenører Enkeltkjøp Asker drift med konkurranseutsetting av deler av arbeidet, f.eks. vinterkontrakten. Asker drift har 50 % av kontrakten selv, på samme vilkår som ekstern entreprenør. Asker drift har ansvar for anbud og oppfølging av ekstern entreprenør

60 Gjennomføringen av større investeringsprosjekter utføre av Prosjekt og utbygging. I mindre investeringsprosjekter kan samferdsel selv være prosjektledere og bestille gjennomføring gjennom rammeavtaler eller enkeltkjøp. Dialog med andre. Faggruppe samferdsel følger opp plan og byggesaksarbeid for å få frem gode samferdselsløsninger for drift/vedlikehold, samt generelt for miljø og folkehelse. Kommunikasjon samferdselsanleggene er sentrale i folks hverdag og faggruppe samferdsel har en utstrakt innbyggerkontakt: Meldinger om feil og forbedringspotensial: MeldFeil (Gemini melding), MeldFeil på veilys, AskerDialogen, telefoner Samskaping og vaneendrende arbeid sammen med innbyggere, for å nå kommunens overordnede mål om bedre miljø og folkehelse Husholdningsrenovasjon i Asker kommune Renovasjonsvirksomheten består av faggruppe Yggeset avfallspark (16 årsverk) og faggruppe Gjenvinning (7 årsverk). Yggeset avfallspark er gjenvinningsstasjonen i Asker og som drives i egenregi. Faggruppe Gjenvinning er ansvarlig for hoveddelen av forvaltningsarbeidet samt konkurranseutsetting av innsamling av husholdningsavfallet samt alle nedstrømsløsningene for gjenvinning av avfallet. Et standard abonnement i Asker kommune består av en henteordning for følgende avfallstyper: Restavfall hentes hver 14. dag (ukentlig i fellesløsninger) Matavfall hentes hver 14. dag (ukentlig i fellesløsninger) Papiravfall hentes hver tredje uke Plastemballasje hentes hver tredje uke (i sekk eller beholder) Farlig avfall hentes to ganger per år (boks eller nett) En standard beholderløsning består av separate beholdere for restavfall, matavfall, papiravfall og sekk eller beholder til plast. Rød boks til farlig avfall. Glass og metall / tekstiler leveres på returpunkter. Gjenvinningsstasjonen på Yggeset finansieres delvis av renovasjonsgebyret, og delvis ved brukerbetaling. Kommunen har vedtatt ny hovedplan for gjenvinning i 2016 for årene , som planlegger kommunens utvikling av tjenesten for å målrette aktiviteten mot prioriteringene i Avfallshierarkiet samt omstillingen til prinsippene i sirkulærøkonomien og til FN s bærekraftsmål. Visjon: Sorter avfall skap verdier Hovedmål: 1. Matsvinn skal reduseres med 30 % innen 2025 basisår Minst 60 % av avfallet skal material gjenvinnes innen Restavfallsmengden fra husholdningene skal reduseres med 30 % innen basisår Kostnadseffektivitet i renovasjonstjenesten skal være minst 80 % 7 5. Husholdningenes tilfredshet med tjenestetilbudet skal økes til minst 80 % 1 Strategier og tiltak for å nå hovedmålene skal også bidra til reduksjon av klimagassutslippene, gjennom klimavennlig transport av avfall og økt utsortering og materialgjenvinning som bidrar til reduserte utslipp. Strategiene for å nå planens mål er delt i tre: Avfallsreduksjon og ombruk Økt materialgjenvinning og redusert mengde restavfall 7 Med henvisning til indikator for kostnadseffektivitet og kundetilfredshet i Avfall Norges renovasjonsbenchmarking 34 60

61 Økt kundetilfredshet og bedre lokalmiljø Fagmiljøet på husholdningsrenovasjon er en spydspiss i kommunens miljøarbeid og går i front for realisering av den nye sirkulærøkonomien og klimagasskutt. Dette skjer i nært samarbeide med andre deler av kommuneadministrasjonen, med frivilligheten og med øvrige kommuner og selskap i regionen. For å oppnå målene på renovasjonsområdet er det viktig med samspill med innbyggerne og holdningsskapende arbeid. Asker kommune er dyktig på dette og bidrar også med denne «samskapingskompetansen» på andre miljøområder i kommunalteknikk og ellers i kommunen. Kommunen deltar i benchmarking av kommuner og kommunalt eide avfallsselskap for husholdningsrenovasjon i regi av Avfall Norge. Benchmarkingen viser høye score på både tjenestestandard, kundetilfredshet og gebyrer sammenlignet med de fleste andre kommuner i Norge. Se mer detaljer om kvalitet og gebyrer i kapittel Egenvurdering av dagens organisering i Kommunalteknikk Vurderingene ble gitt i intervju med virksomhetsleder og faggruppelederne for VA, Samferdsel, Gjenvinning og Stab og støtte samt leder for VA plan og investeringer den 26.9: Ledergruppen fremhever organiseringen i virksomheten med et bredt teknisk og miljøfaglig fagmiljø som gir styrke i form av synergier og tett samarbeid på tvers av forvaltning, driftsoppgaver og myndighetsoppgaver. Virksomheten har et stort fagmiljø på miljø og klimaarbeid, og er svært viktig å trekke på for kommunens øvrige klima og miljøarbeid. Et sterkt og spennende fagmiljø i tillegg til attraktiv beliggenhet har sikret ønsket kompetanse og god rekruttering de senere årene. Virksomheten satser også på innovasjon og har et tett samarbeid med FoU institusjoner, gjennom forskningsprosjekter, masteroppgaver og gjennom offentlig PHD-ordninger. Om sommeren har virksomheten aktiv bruk av sommerstudenter fra relevante høyskoler og universiteter og i samarbeid med Norsk vann er det inngått avtaler om trainee-ordning for de kommende 2 årene. Asker kommune er også deltager i REdu, som er avfallsbransjens satsing på økt rekruttering av studenter til avfallsfag. Alt dette bygger et sterkt og spennende fagmiljø som også bidrar til et attraktivt arbeidsmiljø. I tjenesteproduksjonen inngår også saksbehandlere med spesialkompetanse innenfor økonomi, regnskap, jus, kommunikasjon, kvalitetsarbeid, kunderegister og personal/lønn. Saksbehandlerne er med på å styrke fagmiljøene innenfor virksomheten. I tillegg dras det nytte av stab- og støttefunksjonene som finnes i sentrale avdelinger i kommunen. Alle faggruppene har hovedplaner (hovedplan vann, hovedplan samferdsel og hovedplan gjenvinning) som beskriver mål, status, strategier og tiltak. Planene er politisk vedtatt og gir langsiktige og overordnede føringer for kvaliteten på tjenestene og kostnader. Hovedplanene gir føringer for kommunens handlingsprogram, de årlige budsjettene og KTAs virksomhetsplaner og tilhørende tiltaksplaner. KTA styres sammen med kommunens øvrige virksomheter gjennom balansert målstyring og det rapporteres på resultater i forhold til de mål som er satt både i forhold til kvalitet på tjenester og økonomi. Asker kommune har en flat organisasjon som har stor grad av delegering av fullmakter og rammer. Dette gir korte beslutningsveier og stort handlingsrom for den enkelte virksomhet. Kommunen preges av at det er kort vei fra idé til handling og det er en bevisst satsing på innovasjon (egen innovasjonsstrategi) Asker drift Asker Drift er en kommunal entreprenørvirksomhet som er organisert som en egen virksomhet i tjenesteområdet Teknikk og miljø. Asker. Asker Drift er utfører av oppgaver som andre kommunale virksomheter bestiller fra virksomheten (bestiller-utfører modell). Asker Drift har krav til overskudd, som øker år for år. For 2017 er kravet 2,5 mill.kr, som betales i såkalt konsernbidrag til kommunen. Presentasjonen om Aske Drift her bygger dels på kunnskapsgrunnlaget, dels på presentasjon av kommunalteknisk virksomhet i Asker fra virksomhetsleder for KTA (AP ), dels fra intervju med virksomhetsledelsen i Asker Drift den

62 Figur Organisering av Asker Drift med overbygning og de viktigste interne kundene. Fagkompetanse: 2 fagingeniører, anleggsledelse 2 formenn, anleggsformenn 13 maskinførere med fagbrev 4 Fagarbeidere transport 3 anleggsgartnere med fagbrev 9 bussjåfører med godkjenning for helsetransport Virksomheten har sentral godkjenning og nødvendig kompetanse rundt det å gjøre arbeidet, lovverket, prosedyrer og sikkerhet. Asker drift har også en omfattende og moderne maskin og utstyrspark. Asker Drift utgjør en viktig ressurs på praktisk arbeid, drift og beredskap for hele kommuneorganisasjonen og har inngående kjennskap til bygg og anlegg over bakken. Kunder og tjenester: Samferdsel (KTA) (ca. 54 % inkl. VA): Kommunalteknikk, KTA har ansvar for forvaltningsoppgavene på samferdsel og Asker Drift utfører en stor del av driftsoppgavene til samferdsel via oppdragskontrakter. I noen av kontraktene mellom samferdsel og Asker drift, ligger det også at en del av tjenesteproduksjonen skal konkurranseutsettes. Det gjelder i hovedsak vinterkontrakten, der det er Asker Drift som konkurranseutsetter og følger opp leverandørene iht. kontraktene. Den andelen av driftsoppgaven som skal skje i egenregi, betales iht. samme pris som de private entreprenørene. Driftskontraktene omfatter følgende oppgaver: Vinterdrift vei (hvorav 50 % er konkurranseutsatt). Kantslått og vegetasjonsrydding langs vei og grøfterensk Tømming av gatesandfang Asfaltlapping Sentrumsdrift (håndtering av søppel, beskjæring, blomster, lekeapparater m.m.) Vaktordning Oppdrag for VA Vann og avløp i KTA har egne mannskap for drift av vann- og avløpsnettet, men bestiller også en del tjenester fra AD: All lekkasjegraving på timebasis, er akutte oppdrag Enkeltbestillinger for utbedring av kummer Punktreparasjoner og håndtering av kloakkstopper Bekkerens 36 62

63 Gjør også en del mindre anleggsprosjekter på VA, men dette bestilles av Prosjekt og utbygging, som gjennomfører alle investeringsprosjektene. Oppdrag for Eiendomsdrift og forvaltning (ca. 8 %): Asker drift utfører også en andel av driftsoppgavene for Eiendom, men noe er også konkurranseutsatt: Klipping av gress (50 % av klippekontraktene) Feiing for all bygningsmasse i Asker kommuner Løpende småoppdrag. AD utfører ikke brøyting for Eiendom, men har beredskapsvakt Oppdrag for Eiendom, Prosjekt og utbygging (ca. 4 %): AD deltar ikke i anbudskonkurranser om anleggsprosjekter som Prosjekt og utbygging legger ut. AD gjør imidlertid en del mindre prosjekter (< 5 mill.kr), som direkte tildeles AD, når prosjektene haster og at AD har den aktuelle kompetansen. Oppdrag for Natur og idrett (ca, 25 %): Fastavtale på: All drift og pleie av friluftsområdene (toalettvask, søppeltømming, plenklipp, og tilrettelegging av sommeraktiviteter. Lite vinterdrift) Sommerdrift på flere idrettsparker Vinterdrift på ca. 20 naturfrosne isflater og drift av en kunstispark. Enkeltbestillinger på utbedring av diverse anlegg Transportoppdrag for Helse: Transporttjenesten i AD er en egen virksomhet som utfører transporttjenester for funksjonshemmende som får tildelt dette Tjenestetildelingen på Helse. AD tilbyr også turkjøring for skoler, barnehager, dagsenter og andre som har behov for å komme seg på tur. Transporttjenesten var i en periode konkurranseutsatt, men er ført tilbake til AD for at det skal fungere bedre for brukerne. Eksterne kunder (9 %): AD utfører også noe oppdrag for private kunder. Ledelsens egenvurdering av Asker Drift I intervju med daglig leder, prosjektleder og driftssjef den 26.9 ble virksomhetens funksjon, kompetanse og arbeidsoppgaver utdypet. Virksomheten bidrar svært positivt til at Asker kommunes infrastruktur av veier, gater, friluftsområder, idrettsanlegg, kommunale eiendommer og offentlige rom holder i orden slik forvaltere og publikum ønsker det! Mange av virksomhetene som AD utfører oppdrag for, foretrekker å gi ansvaret for at oppgavene blir ivaretatt til AD inkl. ansvaret for konkurranseutsetting av delproduksjon som sikrer priskontroll. AD mener at kommunen har stor nytte av en operativ virksomhet som AD for raskt å få utført nødvendig arbeid samt ha en god beredskap ved mer akutte hendelser

64 7.3 Sammenligning av tjenestestandard og kostnader Avløpstjenesten Tabellen over sammenligner standarden på avløpstjenestene i de tre kommune samt selvkost og gebyrer i Dette viser at Asker har svært god tjenestekvalitet på avløp, der ansvaret for produksjonen deles mellom Asker kommunalteknikk og VEAS. En utfordring for Asker er at 50 % av avløpsvannet som tilføres VEAS er fremmedvann. Asker har et nivå på ledningsfornyelsen i dag som ligger på det antatte behovet, i Røyken og Hurum må ledningsfornyelsen intensiveres. Standarden på avløpstjenestene i Røyken og Hurum er dårligere/standarden er ikke dokumentert. Andelen fremmedvann til renseanlegg er lavere i Røyken enn i Asker og Hurum. Investeringsnivået i Asker i 2016 var ca. det dobbelte som de to øvrige kommunene regnet pr. innbygger tilknyttet. I neste økonomiplanperiode er forholdet omvendt, investeringene i Asker går ned og det går opp i Røyken og Hurum. Forskjellen i selvkost vil øke etter gjennomføringen av vedtatte investeringsplaner. En utjevnet selvkost vil for dagens Asker innbyggere innebære en ekstra økning på ca. 18 % 38 64

65 7.3.2 Vannforsyning Basert på resultater i 2016 rapportert i bedrevann Vannforsyningen Enhet Asker Røyken Hurum Sum Nye Asker Tilknytning og infrastruktur Innbyggere i kommunen Innbyggere Andel av kommunens innbyggere % av innbyggerne Personer tilknyttet tjenesten 1 Personer Andel kjemisk behandlet vann % av pers.tilkn Andel desinfisert overflatevann % av pers.tilkn Veid tilkn.til vannbehandlingsanlegg pers/vba Tilknytning til vannledningsnettet pers/km ledning Standard på vannforsyningstjenesten Vurdering hyg. betryggende vann Vurdering God God God God Vurdering bruksmessig vannkvalitet Vurdering God God God God Vurdering leveringsstabilitet Vurdering God God God God Vurdering alternativ forsyning Vurdering God God Dårlig Dårlig Vurdering ledningsnettet Vurdering Mangelfull Dårlig Dårlig Dårlig Vektet kvalitetsindeks - KI KI Bærekraftig produksjon Vanntap ledningsnettet % av vannlev Energiforbruk vannprod. kwh/innb.tilkn Energiforbruk vanndistrib. kwh/innb.tilkn Energiproduksjon % av forbruket Salg energi til andre % av prod Ledningfornyelse, snitt siste 3 år % av nettet Kommunens egenvurderte forny.behov % av nettet Teoretisk fornyelsesbehov 2 % av nettet Kostnader og årsgebyr Selvkost vann kr/pers.tilkn Selvkost vannproduksjon kr/pers.tilkn Selvkost vanndistribusjon kr/pers.tilkn Årsgebyr 150 m3/år /120 m2 kr/år inkl.mva Investeringer og investeringsplaner Kommunale investeringer kr/pers.tilkn Årlige investeringer økonomplan snitt 4 år kr/pers.tilkn Interkommunale investeringer kr/pers.tilkn Årlig interkomm.investering, snitt neste 4 år kr/pers.tilkn Selvkost etter gj.ført investeringsplan kr/pers.tilkn % økning i selvkost på fire år % økning Antall innbyggere tilknyttet + 25 % av maks tilknytning fra fritidsbebyggelse 2 Fvann =AV/ LR+LA AV: Ledningsnettet gj.alder, LR: Antall lekkasjereparasjon snitt siste tre år, LA: % lekkasjeandel av vannleveransen på nettet, snitt siste tre år Formelen for beregnet at fornyelsesbehovet er hentet fra Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsnettet som utviklet denne formelen i NB! Kommunen kan selv ha kommet fram til et annet fornyelsesbehov i sine planer for ledningsfornyelse basert på ledningsnettets faktiske tilstand og ambisjonsnivå for ledningsfornyelsen Standarden på vannforsyningen i de tre kommunene er god mht. vannproduksjon, men Hurum mangler alternativ forsyning. Alle tre kommunene har for høyt lekkasjetap på ledningsnettet, men både Røyken og Hurum har over 40 % lekkasjetap. Ledningsfornyelsen i Asker er på nivå tilnærmet behovet, i de to øvrige kommunene er fornyelsen nærmest 0. Selvkost vann og vanngebyrene er høye i Hurum, noe som hovedsakelig skyldes en kostbar infrastruktur pr. innbygger tilknyttet. Asker er mest offensive mht. gjennomførte investeringer (inkl. ledningsfornyelse) i Vivas nye hovedplaner som er vedtatt øker ambisjonsnivået og investeringene for neste økonomiplanperiode, der investeringene pr. innbygger i Hurum femdobles og mer enn fordobles for Røyken. I Asker vil gjennomsnittlige årlige investeringer for neste økonomiplanperioden være en nedgang sammenlignet Etter gjennomføringen av investeringsplanene vil forskjellene i selvkost mellom kommunene øke. En utjevnet selvkost for Nye Asker betyr en økning på ca. 15 % for dagens Askerinnbyggere utover økningen som skyldes investeringene

66 7.3.3 Sammenligning samferdsel Viva IKS er delegert oppgaver som primært er relatert til forvaltning og vedlikehold av kommunale veier. I tillegg har selskapet ansvaret for trafikksikkerhetsplanlegging og oppfølgingen av dette. I Asker kommunalteknikk har faggruppe samferdsel og ansvar for to andre forvaltningsområder, kollektivtransport, gående og syklende og Sentrumsutvikling. Asker Drift har ansvar for den operative driften på mange andre områder enn på kommunale veier og gater, og server det meste av kommunale anlegg og områder «over bakken». Virksomhetene er derfor ikke sammenlignbare i vurderingen av organisering, så her må også flere deler av Nye Askers organisering vurderes. Veiområdet Kunnskapsgrunnlaget inneholder ikke noen sammenfatning av standarden på den kommunale veiinfrastrukturen. Tabellen under viser KOSTRA nøkkeltall fra 2016 for Driftsutgifter kommunal vei og gater i 2016 Asker Røyken Hurum Innbyggere Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Km kommunal vei og gate Km kommunal vei og gate pr innbyggere Sammenligning av kostnader på veidrift reflekterer like mye prioriteringen av kommunale bevilgninger som tjenesteproduksjonens effektivitet Husholdningsrenovasjon Sammenligning av tjenestene i Asker og Drammensregionen, RfD viser at tjenestekvalitet og kundetilfredshet er omtrent likeverdige. Gebyrforskjellene, der renovasjonsgebyret i Asker er ca. 20 % høyere enn gjennomsnittet for Røyken og Hurum, noe som antas å skyldes stordriftsfordelene i RfD, som betjener over 3 ganger så mange innbyggere. Kostnadsforskjellen kan også skyldes større personellinnsats i Asker, som kan tilskrives høyere materialgjenvinningsgrad. Egenregidriften på Yggeset gjenvinningsstasjonen kan også gi høyere kostnader enn den konkurranseutsatte driften i RfD. Asker har imidlertid en høyere materialgjenvinningsgrad enn RfD- kommunene, som også kan forklare noe av kostnadsforskjellen. Tabell 7.3.1: Nøkkeltall for renovasjonstjenesten Sammenligning Renovasjon og gebyrer Asker RfD Antall innbyggere som deltar i ordningen Ansatte forvaltning/merkantil/ kundetjenester Kg husholdningsavfall pr. innbygger Resultater materialgjenvinning % 50 % 47 % Pris standard abonnenter m/ 140 liter restavfall Bruk av gjenvinningsstasjon 50 kr/gg Inkl. Pris m/ 3 besøk på gjenvinningsstasjonen pr. år

67 Figur Resultat av Avfall Norges renovasjonsbenchmarking i Asker og RfD 2015 Tabell og figur viser at Asker scorer høyere enn RfD på miljøstandard og RfD scorer høyere enn Asker på driftseffektivitet, arbeidsmiljø og gebyrnivå. 7.4 Miljø og klimaarbeid I kunnskapsgrunnlaget for klima og miljø går det fram at klima og miljøarbeid foregår i mange sektorer og som et spesifikt forvaltningsområde. I dette kapitlet beskrives oppgavene som ikke inngår som en del av den kommunaltekniske tjenesteproduksjonen eller av andre tjeneste- og forvaltningsoppgaver som ligger til brannvesenet (akutt forurensing), kommunelegen (miljørettet helsevern), plan- og byggesak (krav og rammer), eiendomssektoren og folkehelsearbeidet Oppgaver og finansiering 1. Kommunal myndighet etter Forurensingsloven med forskrifter: Tillatelser og tilsyn med mindre avløpsanlegg (< 50 pe.) iht. kapittel 12 i F-forskriften Tillatelser og tilsyn med utslipp fra mindre tettsteder iht. kapittel 13 i F-forskriften Tillatelser og tilsyn med oljeholdig avløpsvann/oljeutskillere iht. kapittel 15 og 15 A Tillatelser og tilsyn med fettutskillere iht. kapittel 15 A i F-forskriften Tillatelser og tilsyn med industribedrifter med påslipp på kommunalt nett, kap.15 A Oppfylle kommunens plikter iht. F-loven 35, avfallsløsninger på utfarts- og offentlige steder Oppfølging av brudd på forbudet mot forsøpling i F-loven 28 og 35, første ledd iht. myndighet gitt i 37 Oppfølging av forbudet mot fossil fyring innen 2020 og krav om fjerning av nedgravde oljetanker som ikke er i bruk. Kommunens arbeid som forurensningsmyndighet kan finansieres med tilsyns- og saksbehandlingsgebyr innenfor selvkostregelverket, men det er ingen selvkostplikt. Den delen av arbeidet som ikke gebyrfinansieres må skattefinansieres

68 2. Kommunal forvaltning etter Vannforskriften: Kommunens arbeid skjer i samarbeid med de øvrige kommunene i vannområdene Indre Oslofjord Vest og Drammenselva og oppfølgingen av forvaltningsplanene for vannregionene Kommunens forvaltningsarbeid iht. vanndirektivet må skattefinansieres. Dersom de VAvirksomhetene bidrar i møter med sin kompetanse som forvaltere av drikkevannskilder og eier/forvalter av avløpsanlegg med utslipp til resipientene m.v. kan deres kostnader dekkes av gebyrene for VA-tjenestene. Prøvetaking for oppfølging av vannkvalitet i drikkevannskilder og sporing av direkte forurensningskonsekvenser av utslipp fra avløpsanlegg kan også finansieres av VA-gebyrene. Den løpende overvåkingen av vannkvalitet relatert til vannforskriften og arbeidet i vannområdene, kan ikke finansieres med VA-gebyr Overordnet ansvar for at Naturmangfoldloven kan følges opp av kommunen ved utarbeiding av en overordnet plan med strategier og tiltak for de ulike virksomhetene i kommunen, samt oppfølgingen av dette, som f.eks.: Plan for ivaretakelse av naturmangfoldet i Asker (2016) Arbeidet må skattefinansieres 4. Overordnet ansvar for mål, strategier og tiltak for kommunal virksomhet og kommunesamfunnet på klima- og energiområdet med utgangspunkt i: samt oppfølging av gjennomføringen i de kommunale virksomhetene, som f.eks.: Klima- og energiplanen i Asker kommune ( ). Oppfølging av planen koordineres av et energi- og klimateam i Asker kommune Temaplan energi og klima i Hurum kommune, som angir konkrete kostnadsberegnede tiltak med ansvar og frister for gjennomføring i de ulike virksomhetene og for kommunesamfunnet Energi og klimaplan i Røyken kommune, som angir konkrete tiltak med ansvar og frister for gjennomføring i de ulike virksomhetene og for kommunesamfunnet Arbeidet må i stor grad skattefinansieres. Når selvkost-virksomhetene deltar med sin kompetanse og for å koordinere innsats i selvkosttjenesten med det øvrige kommunale energi- og klimaarbeidet, finansieres det med VAR-gebyrene. En rekke energi- og klimatiltak delfinansieres med betydelige midler fra statlige etater som Enova og Miljødirektoratet i tillegg til midler fra fylkeskommunen. 8 Norsk Vann rapport 2010/2015 «Veiledning for praktisering av selvkost i vann- og avløpssektoren» 42 68

69 7.4.2 Dagens organisering i Asker Figur Organisering av kommunens klima og miljøarbeid. Se grønne bokser. Kommunen har valgt å legge det overordnede ansvaret for kommunens miljøarbeid til virksomhet Kommunalteknikk, som har det bredeste fagmiljøet i kommunen. Byggesaksgruppa jobber med forvaltnings- og myndighetsoppgaver relatert til vann- og avløpstjenesten som, tilknytningsgebyr, pålegg om rehabilitering av stikkledning og sanitærabonnementer. Gruppa ivaretar også samferdsel og renovasjon. Alle byggesaker gjennomgås og kommenteres på alle tre fagområdene der det er relevant. Byggesaker som omhandler infrastruktur (VA, samferdsel, renovasjon) som bygges for kommunal overtagelse blir fulgt opp særskilt fra start prosjektering til ferdig anlegg. I tillegg gjør gruppa tilsyn og saksbehandling knyttet til forurensningsforskriften kapittel 15, olje- og fettutskillere og kapittel 12 mindre avløpsanlegg. I tillegg behandles utslippstillatelser, utslipp av borevann og midlertidig utslipp fra anleggsvirksomhet. Høsten 2013 ble det igangsatt arbeid med EU s vanndirektiv med opprydding i separate avløpsanlegg, septiktanker o.l. i kommunen. Det ble gjennomført et omfattende registreringsarbeid og en tilstandsvurdering av samtlige anlegg. Av de ca. 900 husstander som ikke var tilkoblet det offentlige avløpsnettet, var det kun et fåtall som hadde tilfredsstillende avløpsanlegg. En opprydding i disse vil kunne bidra til en bedring av vannkvaliteten i Askers elver og bekker. Opprydningsarbeidet har pågått siden 2014 og over 300 husstander har nå fått pålegg om tiltak hvorav mange nå er tilkoplet offentlig nett eller har utbedret sitt anlegg. Arbeidet er planlagt avsluttet i løpet av Fagmiljøet for husholdningsrenovasjonstjenesten utgjør også en veldig viktig del av kommunens klima- og miljøkompetanse knyttet til gjennomføring av konkrete tiltak og holdningsskapende arbeid med avfallsminimering, kildesortering, gjenbruk og reduksjon av klimagasser. Det er bl.a. oppnådd betydelige reduksjoner av klimagasser ved bruk av biogass på renovasjonsbilene gjennom mange år. Virksomhet Prosjekt og utbygging i Eiendomsavdelingen har også egen miljørådgiver for sikring av bærekraft i bygge- og anleggsprosjekter. I Eiendomsdrift- og forvaltning ivaretas ansvaret for miljøvennlig drift av eiendomsmassen. I virksomhet Natur og idrett utføres viktige tiltak knyttet til 43 69

70 naturmangfold og for å motvirke forsøpling. Miljø, energi- og klimaarbeid er også viktig i overordnet kommuneplanlegging, som ligger i virksomhet Strategi og samfunn, samt i plan og byggesaksbehandlingen som ligger i Plan og bygg. Kommunen har også en prosjektleder (ca. 50 % stilling) for FutureBuilt-programmet, et 10-årig program for Asker, Bærum, Oslo og Drammen der det gjennomføres forbildeprosjekter for å redusere utslippene av klimagasser fra områder og enkeltbygg. Kommunens egenvurdering av dagens organisering Virksomhetsleder for Kommunalteknikk mener at dagens organisering, der ansvaret for kommunens overordnede miljø- og klimaarbeid er i samme fagetat som kommunens forurensingstilsyn og fagmiljøene for renovasjon, vann og avløp gir et tungt fagmiljø, gode synergier og effektiv samhandling. Dette gir god fart på det viktige miljøarbeidet i kommunen, som er et av Nye Askers prioriterte satsingsområder Dagens organisering i Røyken kommune Figur Organisering av klima og miljøarbeidet i Røyken kommune. Se grønne bokser. Miljørådgiver i Røyken kommune er ansatt i stab på rådmannskontoret i kommunalavdeling for HR, IKT og utvikling. Miljørådgiver har et bredt ansvarsområde som inkluderer energi, klima, naturmangfold, vannforvaltning, forurensning, forsøpling, miljøsertifisering, samt noe klimatilpasning og samferdsel. Miljørådgiveren samarbeider imidlertid tett med flere andre i (og utenfor) kommunen, blant annet plan og bygg, friluftsliv, Røyken Eiendom AS, samferdsel, beredskap, Viva IKS og Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Miljørådgiver følger opp forurensnings- og forsøplingssakene, samt arbeidet med naturmangfold i kommunen. Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen er et vertskommunesamarbeid, der Lier er vertskommune. Kontoret er delegert kommunenes forurensningsmyndighet etter kapittel 12 i forurensningsforskriften. Miljøvernleder samarbeider med tilsynskontoret ved kildesporing ved mistanke om forurensing fra de små anleggene og om forurensningskonsekvensene i vassdrag som anleggene slipper ut til

71 I oppdragsavtalene med Viva IKS er Viva gitt ansvar for en del prøvetaking i resipientene for de kommunale avløpsanleggene og det øvrige rutineprogrammet for prøvetaking i vannforekomstene relatert til vanndirektivet utføres av miljørådgiver. Viva IKS drifter og forvalter de kommunale avløpsanleggene, men er ikke kommunal forurensingsmyndighet iht. forurensningsforskriften kapittel 13, utslipp fra mindre tettsteder. Kommunale bygg og eiendommer eies og forvaltes av Røyken Eiendom AS, som gjennomfører flere energiprosjekter i samarbeid med miljørådgiver. Plan, bygg og oppmåling har det overordnede ansvaret for at all utbygging skjer innenfor miljømessig gode rammer, og samarbeider tett med de øvrige instansene i den konkrete saksbehandlingen. Kommunens egenvurdering av dagens organisering Basert på intervju med miljørådgiver i Røyken den 2.10 og kommunalsjef for plan, bygg og oppmåling i Røyken kommune, fungerer kommunens miljø og klimaarbeid stort sett godt med denne organiseringen. En forankring av klima- og miljøarbeidet såpass høyt oppe i organisasjonen har vært en fordel, fordi det sikrer at miljørådgiver kan serve alle enheter og ikke blir bundet til en enhet/avdeling. En forankring av klima- og miljøarbeidet i den nye kommunen bør også være på et strategisk og overordnet nivå fordi utfordringene er komplekse og tverrfaglige Dagens organisering i Hurum kommune Ansvaret for miljøarbeidet i Hurum kommune ligger til rådmannen, men kommunen har ikke egen miljørådgiver. De overordnede føringene på klima- og miljøarbeidet er gitt i kommuneplanens samfunns- og arealdel. Kommunen har også utarbeidet Temaplan energi og klima , der gjennomføringen følges opp av de ulike virksomhetene som er gitt ansvar og frister i denne planen. Figur Organisering av klima og miljøarbeidet i Hurum kommune i dag. Se grønne bokser. På forurensingsområdet har kommunen delegert forurensningsmyndigheten for små avløpsanlegg til det interkommunale tilsynskontoret i Lier. I oppdragsavtalene med Viva IKS er Viva gitt ansvar for en del prøvetaking i resipientene for de kommunale avløpsanleggene. Viva IKS drifter og forvalter de kommunale avløpsanleggene, men er ikke kommunal forurensingsmyndighet iht. forurensningsforskriften kapittel 13, utslipp fra mindre tettsteder. Det kommunale foretaket Hurum Eiendomsselskap KF, har også ansvar for klima- og energiarbeidet som en del av deres drift, vedlikehold, forvaltning og utvikling av kommunens bygg, anlegg og eiendommer. Hurum Havner KF er tilsvarende ansvarlig for miljø, energi og klima i sitt arbeid med drift og utvikling av kommunens havneanlegg

72 Arbeidet med forsøpling er gitt til Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS, som et tillegg til ansvaret for husholdningsavfallet. Avdeling for Plan og bygg har det overordnede ansvaret for at all utbygging skjer innenfor miljømessig gode rammer og iht. kommuneplanens arealdel, og samarbeider tett med de øvrige instansene i den konkrete saksbehandlingen Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Røyken og Hurum deltar sammen med 7 andre kommuner i vertskommune-samarbeidet «Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Den følgende beskrivelsen av kontorets arbeidsoppgaver og organisering, er dels hentet fra kunnskapsgrunnlaget små avløpsanlegg, dels Årsrapport 2016 og fra intervjuet med fagansvarlig, ansvarlig for Røyken og Hurum og leder for Planseksjonen i Lier kommune den Organisering Lier kommune er vertskommune og er gjennom vertskommuneavtalene delegert forurensningsmyndigheter iht. forurensningsforskriften kapittel 12. Tilsynet ble etablert i 2010 og bemannet fra Tilsynet for små avløpsanlegg er organisert som en faggruppe under Planseksjonen i Lier kommune. Tilsynskontoret rapporterer til politisk utvalg i hver av de ni samarbeidskommunene. Organiseringen gir tilsynet et fagmiljø for forvaltning og veiledning sammen med de som forvalter plan- og bygningsloven. Organiseringen gir også tilsynet en habil rolle som tilsyn med de kommunalt eide anleggene i deltakerkommunene. Figur Organisering av tilsynskontoret i Lier kommune Tilsynets oppgaver er: Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gi veiledning til anleggseiere. Administrasjon slamtømming (eget selvkostområdet). Kartlegge forurensing fra små avløpsanlegg. Bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg

73 Kontoret har også behandlet søknader og utført tilsynsoppgaver på avløpsanlegg etter forurensningsforskriftens kapittel 13 og industripåslipp etter forurensningsforskriftens kapittel 15 og 15A som betalte oppdrag fra samarbeidskommunene. Organisering internt i tilsynet med ca. 4,8 årsverk: Fagansvarlig med vassdragsfaglig kompetanse (Nina Alstad Rukke) 3 ingeniører med avløpsteknisk kompetanse m.m. som har fordelt ansvaret for oppfølgingen av anleggene og saksbehandlingen mellom seg. (Ina Rasmussen har ansvar for Hurum, Røyken og Svelvik kommune) Konsulent med ansvar for slamtømmeordningen m.m. i hele regionen Omfanget av anlegg: Det interkommunale tilsynet ble etablert for å gjøre en kraftinnsats for opprydning av forurensning fra spredt bebyggelse og fritidsboligene. Pga. det store antall anlegg med antatt dårlig funksjon, ble det lagt til grunn at opprydningsarbeidet ville ta ca. 10 år. Opprydningen består dels i ta i bruk små anlegg som faktisk fungerer og/eller overføre avløpsvannet til kommunalt avløpsnett med rensing i kommunale større anlegg. Slik situasjonen ser ut nå, vil nok opprydningen ta enda lenger tid enn antatt. Figur og viser antall anlegg og anleggstyper ved utgangen av 2016: Figur Antall eiendommer med små avløpsanlegg ved utgangen av Figur Anleggstyper i 2016 Hurum kommune har svært mange anlegg med ca. 500 boliganlegg og ca anlegg for fritidsbebyggelse. I Røyken er det ca anlegg. Viktig fagkompetanse som kontoret har bygget opp: Ved oppstarten av kontoret er det lagt ned mye arbeid i etablering av digitalt anleggsregister (Geodata, som vil bli en del av Gemini VA etter hvert), som danner grunnlag for effektivt arbeid. Registeret gir oversikt over tilstand på anleggene samt status på saksbehandlingen. Tømmefirmaet har også tilgang til registeret for sitt arbeid og kan registrere resultatene av anleggskontroll som gjøres ved tømming. Registeret benyttes også til fakturering av gebyrene

74 Tilsynet samarbeider tett med kommunenes vann- og avløpsvirksomheter i deres hovedplan -og saneringsplanarbeid for å avklare hvorvidt områdene som i dag har små private avløpsanlegg eller direkte utslipp, heller bør tilknyttes en kommunal fellesløsning. Utviklingen av teknologi for trykkavløp vil være en viktig del av løsningen med større felles avløpsanlegg for en del områder med fritidsbebyggelse. Tilsynet har også vært aktive med å bygge opp kompetansen på ulike typer renseanlegg, spesielt markedet for minirenseanlegg har gjennomgått store endringer de siste årene. Kontoret har vært viktig bidragsyter til det nasjonale arbeidet med å bedre renseresultatene for minirenseanlegg, hvor bl.a. revisjon av SINTEFs teknisk godkjenningsordning vil føre til at mange av dagens anlegg må tas av markedet. Videre ønsker flere i fagmiljøet nasjonalt en sertifiseringsordning av servicepersonell, slik at serviceavtalene på de små anleggene heves til et høyere nivå. Dette er viktig forutsetning for at de godkjente små anlegg skal fungere i praksis. Finansiering av tilsynskontorets arbeid Tilsynets arbeid fullfinansieres med tre ulike gebyrtyper: Slamtømmegebyr (ved tømming) Tilsynsgebyr (årlig gebyr fra alle anlegg som også finansierer prøvetaking i bekker og vassdrag for å overvåke forurensingen fra anleggene, samt kildesporing) Saksbehandlingsgebyr (ved saksbehandling) Det årlige tilsynsgebyret som betales av alle eiendommene finansierer tilsynets mer generelle arbeid, tilsynet som slamtømmefirmaet utfører, prøvetaking i bekker og vassdrag for kildesporing ved mistanke om utslipp fra små anlegg samt rutineprøvetaking fra alle anlegg som ikke infiltrerer avløpsvannet. Det har vært lite konflikt med anleggseierne for å få aksept for et slikt gebyr, noe som også forebygges ved å gi ofte og god informasjon. Deltakerkommunene overførte noe midler til finansieringen av etableringsfasen for kontoret de to første årene. Det føres selvkostregnskap for hver av de tre gebyrområdene fordelt på ni kommuner, dvs. 27 selvkostregnskap med fond. Med gode regnskapsprogram og rutiner er dette uproblematisk. Deltakerkommunenes innflytelse på arbeidet som gjøres/samhandling: Tilsynskontoret forholder seg direkte til kommunestyret i den enkelte kommunen. Alle deltakerkommunene i vertskommunesamarbeidet har nå likelydende gebyrforskrifter, gebyrreglement og satser. Det er etablert et kontaktutvalg med de tekniske sjefene som tilsynskontoret møter to ganger pr. år, knyttet til årsrapport (vår) og budsjett og gebyrer (høst) Det holdes årlige møter med byggesaksavdelingene i kommunene, samt deltar på avdelingsmøter hos VA-virksomhetene. Faste møter er viktig for å bli kjent med hverandres oppgaver og utfordringer i tillegg til det mer løpende samarbeidet i konkrete saker. Kontoret har også kontakt med en rekke andre kommunale etater, f.eks. kommunelegene om badeplasser, NAV om behovet for deres finansiering av utbedring av anlegg for enkelte anleggseiere, kemner og namsmann. Deltakerkommunenes erfaringer med tilsynskontoret: I møtet i prosjektstyre for Nye Asker A1/5 den ble kommunalsjef for plan, bygg og oppmåling i Røyken og kommunalsjef for plan og bygg i Hurum intervjuet om hvor godt tilsynskontoret fungerer sett fra disse virksomhetenes samarbeid med kontoret. Felles oppfatning fra plan- og byggesak er at tilsynet er veldig kompetent, gjør en god jobb og samarbeidet fungerer godt. Miljørådgiver i Røyken sa i telefonintervju den at hun har relativt lite kontakt med tilsynet, men de holder henne orienter med kopi av saker som gjelder Røyken kommunes anlegg. Hun har inntrykk av at kontoret er kompetent og gjør jobben sin. Tilsynskontorets holdning til å være tilsynskontor for Nye Asker: I årsmeldingen for 2016 skriver tilsynet følgende i kapittel «Avklaring av endringer som følge av kommunereformen: 48 74

75 «I seks av samarbeidskommunene arbeides det nå med kommunesammenslåing, mens tre kommuner ikke planlegger endringer. En del av hensikten med kommunesammenslåing er å avvikle ulike former for samarbeid og gjøre mer i egen regi. Tilsynskontoret ser at det er svært viktig med tett dialog mot en rekke etater i kommunen, vi har etablert flere strategier for å få til dette. Vi velger å anbefale å fortsette vertskommunesamarbeidet og inviterer Asker, Hof og Holmestrand inn i samarbeidet. Nåværende organisering gir stordriftsfordeler blant annet med hensyn på teknologi og informasjonsarbeid. Det sterke fagmiljøet som er etablert fører til at vi blir bedt om å delta og gi innspill i nasjonale beslutningsprosesser, blant annet i arbeidet med minirenseanlegg. Vi opplever dette som en klar fordel for kvaliteten på tjenestene vi gir til innbyggerne og samarbeidskommunene. En organisering adskilt fra kommunens VA-virksomhet har også flere habilitetsmessige fordeler i rollen som myndighetsutøver overfor innbyggere, leverandører og andre næringsaktører og overfor kommunene. Vi avventer de forestående politiske prosessene på dette området, og stiller oss til disposisjon for å gi nærmere informasjon om vårt arbeid»

76 8. Rammer for organisering av kommunal virksomhet 8.1 Gode grep for å løse fremtidens kommunaltekniske oppgaver I KS FoU-prosjektet «Gode grep for å løse fremtidens kommunaltekniske oppgaver»1 9 har forskerne analysert utfordringer og mulighetene i sektoren (i 2013) og identifisert muligheter til forbedringer og ny innsikt i hvordan kommunene kan bli bedre til å løse dagens og morgendagens oppgaver innen vann, avløp, vei og samferdsel, bygg og eiendom. I sammendraget i rapporten oppsummeres følgende (kortversjon): Klimaendring og økt urbanisering er identifisert som de to viktigste utviklingstrekkene som utfordrer sektoren, og som opererer parallelt og forsterker effekten av hverandre Fremtidig kompetansebehov kjennetegnes av behov for flere VA-ingeniører og mer tverrfaglig kompetanse knyttet til strategi og planarbeid, innkjøp og bestillinger, juridiske spørsmål, prosjektledelse og IKT/teknologi Kommunens kommunaltekniske virksomheter må bli mer synlige og attraktive for studenter og øvrige kandidater med ønsket kompetanse, dvs. tilby karrieremulighet, ha et attraktivt fagmiljø, markedslønn, samarbeide med utdannings- og FoU institusjoner Organisering av tekniske tjenester må gjøres ut fra ulike, lokal og kontekstuelle faktorer, som er viktig for oppgaveløsing som størrelsen på fagmiljøet og grep som sikrer helhetlig tenking og samhandling i plan og strategiarbeidet. Kultur, ledelse og ev. eierstyring er viktig uavhengig av organisering (utdypes under). Det er avgjørende hvordan tekniske tjenester presenteres for kommunestyrepolitikerne, som er eierne av bygg og infrastruktur og prioriterer gjennom vedtak. Sektoren må ansvarliggjøre lokalpolitikerne ved å gi dem nødvendig innsikt i konsekvensene av manglende bevilgninger til vedlikehold. For å takle krav som gis av sentrale myndigheten er det viktig at det utarbeides gode, helhetlige og retningsgivende styringsdokumenter. Organisering av kommunaltekniske tjenester (utdyping): Bruk av andre organiseringsmodeller, som kommunale foretak (KF og AS) og interkommunale selskap (IKS m.fl.), enn den klassiske etatsmodellen er mer utbredt i kommunalteknisk sektor enn på andre kommunale sektorer. Alternativ organisering har både fordeler og ulemper og FoU-prosjektet gir ikke entydig svar på hva som er best. Derimot styrkes antakelsen om at «riktig» organisering vil avhenge av ulike, lokale og kontekstuelle faktorer. Følgende er viktige forutsetninger for god oppgaveløsning (sitat fra side 2): For det første er størrelse på fagenheter sentralt, fordi det ofte gir sterkere og mer solide fagmiljøer, bedre grunnlag for rekruttering av kandidater, mer rasjonell og effektiv drift, og større økonomisk styrke og handlekraft. Et grep i denne sammenheng er samarbeid på tvers av kommunegrenser. Slikt samarbeid bidrar til større enheter og økt kapasitet, samt økte muligheter for faglig dialog, erfaringsdeling og kvalitetsutvikling. For det andre er det viktig at kommunene organiserer seg på en måte som understøtter helhetlig tenkning og samhandling når det gjelder planlegging, strategi- og målutvikling, utførelse, og kontroll av kommunaltekniske oppgaver. Samhandling i kommuneplanarbeidet fremstår som særlig viktig. Dette innebærer at sektorspesifikk fagkompetanse trekkes inn i de strategiske planoppgavene, slik at en kan påvirke løsningene når mulighetsrommet er størst og når strategiene legges. For det tredje viser prosjektet at kultur, ledelse og eierstyring (der hvor tjenestene er organisert som selskap) er avgjørende for god oppgaveløsning i sektoren, uavhengig av organisasjonsform. God kultur og ledelse handler både om tydelighet og gjennomføringskraft fra leders side, samt at leder fremmer mestring, motivasjon og trivsel hos medarbeidere gjennom å legge til rette for nyskaping, læring og utvikling. God eierstyring fordrer tydelighet i rolle- og ansvarsfordeling, samt prosesser som tilrettelegger for god og regelmessig dialog mellom politikere og administrasjon. 9 KS-FoU prosjekt /2016 «Gode grep for å løse framtidens kommunaltekniske oppgaver» (Rambøll Management Consulting og Agenda Kaupang AS) 50 76

77 8.2 Alternativ for organisering av kommunal virksomhet Figur Alternativ for organisering av kommunal virksomhet Figur Styringsprinsippene i alternative organisasjonsmodeller Kommunal etat Organisering av de kommunaltekniske tjenestene i Nye Asker i en etat sammen med nærliggende forvaltnings- og myndighetsoppgaver kan defineres som det tradisjonelle/mest vanlige valget for organisering i en kommune. Med tradisjonell etatsorganisering ligger hele ansvaret for tjenesteproduksjonen i basisorganisasjonen under administrasjonsleder i kommunen, og all styring ligger til kommunestyret selv. En og samme kommunale etat kan produseres kommunale tjenester med tilhørende forvaltningsoppgaver samt at utføre kommunale myndighetsoppgaver. Leder for etatene kan instrueres av administrasjonsleder slik at prioriteringer skjer iht. de overordnede kommunale og politiske prioriteringene. Virksomhetenes regnskap inngår i det samlede kommuneregnskapet Kommunalt foretak KF Kommunalt foretak kan være en kommunal organisering som egner som for produksjons-preget virksomhet, som de kommunaltekniske tjenestene i Nye Asker, hvis formålet er styrke virksomhetsstyringen for å oppnå effektiv tjenesteproduksjon. For virksomheter som er av mer forretningsmessig karakter, bør aksjeselskap velges som organisering heller enn kommunalt foretak. Slik reduseres risiko for kommunen, samt at selskapet kan opptre som en aktør med like vilkår som de private i markedet. Reglene for et kommunalt foretak følger av kommunelovens kapittel 11. Et kommunalt foretak er en utskilt del av kommunens øvrige forvaltning, og følgelig nokså fristilt fra forvaltningen for øvrig. Men 51 77

78 foretaket er økonomisk og rettslig en del av kommunen, og kommunen kan holdes ansvarlig direkte for all virksomhet i foretaket. Foretaket er som kommunen, ikke skattepliktig, dersom det ikke produseres tjenester som iht. skatteloven er skattepliktig (jfr. kapittel 8.4). Et kommunalt foretak opprettes ved at kommunestyret fatter vedtak om det og bestemmer vedtekter for foretaket. I vedtektene skal det fastsettes bestemmelser om foretakets formål, forretningskontor og antall styremedlemmer. Lovens krav er et minimum, det er ikke noe i veien for at det fastsettes mer detaljerte vedtekter. Dersom det er ønskelig at kommunestyret skal fatte vedtak i bestemte saker som gjelder foretakets drift, bør dette bestemmes i vedtektene. Foretaket skal ha et styre på minst tre medlemmer, valgt for to år. Styret kan sammensettes uavhengig av kommunens politiske sammensetning for øvrig, og det vil normalt være hensiktsmessig å sammensette styret etter den kompetanse som trengs for foretakets virksomhet. Loven har bestemmelse om ansattes rett til deltakelse i styret, og også om styrets møter, innkalling osv. Styret er direkte underlagt kommunestyret, og ikke den alminnelige administrative ledelse i kommunen. Men administrasjonssjefen har møterett i alle styremøter, og kan forlange at kommunestyret skal behandle bestemte saker. Styret har ansvar for forvaltningen av foretaket, og har kompetanse til å binde kommunen utad med de beslutninger som fattes og de avtaler som inngås med tredjepersoner, alt så langt handlingene ligger innenfor formålsangivelsen i vedtektene og det som ellers måtte følge av vedtektene. Foretaket skal ha en daglig leder, som ikke kan være medlem av styret. Daglig leder er ansvarlig for den daglige driften, og skal rette seg etter styrets retningslinjer og vedtak. Daglig leder er følgelig ikke underlagt kommunens øvrige administrasjon. Styret har instruksjonsretten overfor daglig leder. Foretaket skal registreres i Foretaksregisteret med vedtekter og forretningsadresse. Vedtektene vil informere omverdenen om hvilke fullmakter styret har til å binde kommunen, og utformingen av vedtektene er derfor viktig for kommunen. Foretaket og kommunen har samme økonomi i den forstand at kommunen er fullt ansvarlig og solidarisk for foretakets virksomhet. Dersom det er tale om virksomhet som kan være eksponert for risiko, bør derfor ikke denne organisasjonsformen benyttes. Det skal føres særregnskap for kommunale foretak Interkommunalt selskap IKS Totalansvaret for renovasjons-, vannforsyning, avløp- og samferdselstjenestene i Røyken og Hurum er i dag gitt til de to interkommunale selskapene, RfD IKS og Viva IKS. Et valg for Nye Asker kommune er å videreføre tjenesteproduksjon i interkommunale selskap med den nye eierstrukturen som følger av endringene i kommunestrukturen. Rammene for selskapsformen omtales her. Denne organisasjonsformen er regulert i Lov om interkommunale selskaper, som er ment å være skreddersydd for interkommunalt samarbeid om selvstendig tjenesteproduksjon. Loven er både med hensyn til forvaltningsstruktur og økonomiforvaltning særlig tilpasset kommunale eiere, og av samme grunn harmonisert med kommunelovens bestemmelser. Ved aktiv bruk av styringsmekanismene som loven gir, kan denne samarbeidsformen gi eierkommunene god styring og kontroll. Et interkommunalt selskap er en egen juridisk enhet hvor bare kommuner, fylkeskommuner og andre interkommunale selskaper kan være medeiere. Et viktig kjennetegn for et interkommunalt selskap organisert som IKS er at deltagerne til sammen har ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Den enkelte kommune hefter for sin andel av selskapets totale forpliktelser iht. eierandelen. Et IKS kan ikke gå konkurs. Selskapsstyring og ledelse Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. Representantskapet velger styret. Styret i et interkommunalt selskap har i hovedsak den samme oppgave som et styre i et aksjeselskap; å forestå den daglige forvaltning av selskapet. Selskapet skal ha daglig leder, med mindre det fastsettes i selskapsavtalen at dette ikke er nødvendig. Eierstyring gjennom representantskapet Et interkommunalt selskaps øverste organ er representantskapet. Deltakernes myndighet i selskapet skal utøves via representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltaker-kommune ikke kan utøve 52 78

79 eiermyndighet dirkete overfor selskapets styre eller administrasjon. Representantskapet har utvidet myndighet i forhold til generalforsamlingen i et aksjeselskap. Hver eier har rett til å være representert, og medlemmer utpekes av kommunestyret. I representantskapet for selskapet vil hver deltaker ha en stemme med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. Dersom ikke annet bestemmes i selskapsavtalen, fattes vedtak med alminnelig flertall i representantskapet. Selskapsavtale Selskapet opprettes ved at det inngås en selskapsavtale mellom deltakerne som regulerer selskapets formål, deltakernes innskuddsplikt, antall styremedlemmer, eierandel, låneramme, antall medlemmer i representantskapet. Lov om interkommunale selskap regulerer også krav til budsjett, økonomiplan, regnskap og økonomiforvaltning, som er ment å være tilpasset at selskapets deltakere er kommuner. Videre reguleres eierskifte, oppløsning av avvikling. Regnskapsføring Et IKS skal i utgangspunktet føre regnskap iht. Regnskapslovens regler. Eierne kan som alternativ bestemme at selskapet skal føre regnskap iht. Kommunelovens regnskapsforskrifter, noe som forsterker formålet om at selskapet driver offentlig tjenesteproduksjon. Delegering av myndighet til et interkommunalt selskap Begrensningene i lovverket for overføring av oppgaver til IKS gjelder uavhengig av om selskapet eier vann- og avløpsanleggene eller ikke. Det er kun oppgaver som kommunen i forurensningsloven. Det er kun den myndigheten kommunen har direkte etter forurensningsloven som kan delegeres, ikke den myndigheten kommunen har etter forurensningsforskriften eller delegeringsvedtak. Det innebærer en klar begrensning i hva som kan delegeres til et selskap. Det er kun følgende oppgaver som kan delegeres: Pålegg av omlegging og utbedring av stikkledninger (F.loven 22) Drift og vedlikehold av offentlige avløpsanlegg (F.loven 24) Innkreving av kommunale vann- og kloakkavgifter (F.loven 25 og Vann- og Avløpsanleggsloven) Kommunal tømming av slam fra slamavskillere (F.loven 26) Kommunens plikt til å samle inn og behandle avfall (F-loven 29, 30 eller 31) Følgende oppgaver kan ikke delegeres: Pålegg om tilknytning, offentlig eller privat avløpsnett (Pbl 27-2 og F.loven 24) Fastsetting av kommunale vann- og avløpsgebyrer (Vann- og avløpsanleggsloven) Forurensningsmyndighet, utslipp fra mindre avløpsanlegg (F.forskriften kap.12) Forurensningsmyndighet, krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann (F.forskriften 15) Vertskommunesamarbeid er det eneste alternativet for delegering av myndighetsoppgaver fra en kommune til en annen. I et interkommunalt selskap må selskapet gjøre all forberedende saksbehandling, men den formelle myndighetsutøvelsen må gjøres av kommunene selv Vertskommunesamarbeid Røyken og Hurum kommuner er i dag deltakere i et vertskommunesamarbeid om «Tilsyn med små avløpsanlegg i Drammensregionen», der Lier kommune er vertskommune. Dette er myndighetsoppgaver som ikke kan delegeres til interkommunalt selskap. Samarbeidsmodellen omtales her, da Nye Asker kommune som et alternativ kan velge å løse disse myndighetsoppgavene i et vertskommunesamarbeid med kommunene i Drammensregionen (se kapittel 7.4.5). Denne samarbeidsmodellen er regulert i Kommunelovens 28 b og c og er ment brukt for samarbeid om lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse. Overføring av ansvar I en vertskommunemodell overlater kommunen ansvaret for bestemte oppgaver og beslutninger til en annen kommune vertskommunen. Ansvarsområdet det blir samarbeidet om, blir utført innenfor den administrative organisasjonen til vertskommunen. Modellen innebærer ikke etablering av en egen 53 79

80 juridisk enhet, men er et rent avtalebasert samarbeid. Det er to varianter av samarbeid i en vertskommunemodell: Administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) Vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd ( 28c) Administrativt samarbeid Et administrativt samarbeid innebærer at en kommune (samarbeidskommunen) kan avtale med en annen kommune (vertskommunen) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd Samarbeid med folkevalgt nemnd innebærer at offentlig myndighetsøvelse kan delegeres til vertskommunen, med mindre dette er avskåret i lov. Ettersom denne vertskommunemodellen gir anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet på mange av kommunens kjerneområder, også når det gjelder saker av prinsipiell betydning, vil hensynet til folkevalgt innflytelse være viktig. I denne modellen er det således bygget inn spesielle styringsvirkemidler som skal gjøre det forsvarlig å overføre beslutningsmyndighet på mange områder til en vertskommune. Det ligger i navnet at det opprettes en egen folkevalgt nemnd i vertskommunen. Deltakerkommunene kan delegere myndighet til denne nemnda, også i saker av prinsipiell betydning, men i så fall er det et krav at hver av deltakerkommunene er representert i nemnda. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndigheten. Dersom deltakerkommunene aktivt tar i bruk alle de styringsvirkemidler som det er anledning til, kan det imidlertid gå på bekostning av beslutningseffektiviteten i samarbeidsordningen. Jo sterkere styring fra den enkelte deltakerkommunen, dess mer tungdrevet kan beslutningsprosessene bli. En må derfor finne fram til et balansepunkt mellom hensynet til styring fra den enkelte kommunes side, og hensynet til at det skal være en viss effektivitet i beslutningsprosessene. Samarbeidsavtale For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale som skal vedtas av kommunestyret selv i de kommuner som er involvert. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: Angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen Tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen Det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet Annet som etter lov krever avtale. 8.3 Ansattes rettigheter og vilkår i ulike former for organisering Virksomhetsoverdragelse I AML kapittel 16 er arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse omtalt. Dette kapittelet kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet til en annen arbeidsgiver. Det gjelder spesielt 16 2 Lønns og arbeidsvilkår, 16 3 Reservasjonsrett mv., 16 5 Informasjon og drøfting med de tillitsvalgte og 16 6 Informasjon til de ansatte. Dette er paragrafer som har stor betydning ved virksomhetsoverdragelse. Basert på at det vil være en betydelig del av den aktuelle virksomhet som overdras og at de samme aktivitetene videreføres, er overføring av virksomheten fra kommune til et IKS/KF eller ev. motsatt, skal aktivitetene videreføres og det er derfor å anse som en virksomhetsoverdragelse. Kundegruppen er den samme, virksomheten lokalt fortsetter i de samme anleggene, maskinelt utstyr er overtatt og de ansattes oppgaver er i behold. Tilsvarende gjelder når en kommune overdrar ansvaret for hele tjenesteområder til en vertskommune

81 8.3.2 Lønn og pensjon I henhold til AML kapittel Lønns og arbeidsvilkår punkt (1) skal de ansatte minst beholde den lønn de hadde ved overdragelsen. I henhold til AML kapittel punkt (3) har arbeidstakernes rett til videre opptjening av alders, etterlatte og uførepensjon i henhold til kollektiv tjenestepensjon. Dette overføres til ny arbeidsgiver etter reglene i første og andre ledd. Opparbeidete rettigheter blir videreført ved at også IKS ene er tilsluttet avtaleverket for KS kommune slik at de ansatte kommer inn under det samme avtaleverket som de har pr. i dag og motsatt. Rettigheter som følger av ansiennitet vil som hovedregel overføres til det nye arbeidsforholdet. Dagens lønnsnivå i kommunene er omtrent på samme nivå, ev. noe lavere enn i IKS ene, men det vil være naturlig at det skjer en harmonisering av lønnsnivået mellom like grupper i en ev. samarbeidsorganisasjon etter at den nye organisasjonen er etablert. Siden de aktuelle organiseringene som vurderes i dette prosjektet er eid av kommuner, så er ikke lønns- og arbeidsvilkårene vesentlig forskjellig. 8.4 Skatt og merverdiavgift Kommuner er normalt ikke skattepliktige, med unntak av virksomhet angitt i Skatteloven 2-5. For virksomhet som omfattes av dette prosjektet gjelder det næringsavfall. IKS er skattepliktig for all økonomisk virksomhet. Skatteloven 2-5 Fylkeskommune og kommune (2) Kommunene har plikt til å svare skatt av c. inntekt knyttet til avfallshåndtering, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll av avfall mv., samt inntekt fra omsetning og levering av produkter av avfall, herunder elektrisk energi og fjernvarme mv. Dette gjelder likevel ikke håndtering av husholdningsavfall fra kommunens egne innbyggere, som utgjør kommunens lovpålagte plikt etter forurensningsloven 29, 30 og 31, jf. 34. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i første og annet punktum, herunder gi regler om definisjon av avfallshåndtering og om den nærmere fordeling av inntekter og kostnader mellom den skattefrie og den skattepliktige delen av avfallshåndteringen, samt om begrensning av fradragsrett for renter etter skatteloven 6-40 fjerde ledd. Merverdiavgift Kommunenes virksomhet er i utgangspunktet ikke MVA pliktig. Kommunenes og selskapenes omsetning på VAR-tjenestene er avgiftspliktige tjenester og gebyrene faktureres med 25 % mva. Virksomhetene kan derfor trekke fra inngående mva på varer og tjenester. Det er ikke noe forskjell på organisering her. For øvrig virksomhet der kommunen bygger veier, parker og annen infrastruktur får kommunen mvakompensasjon, slik at mva. ikke blir en endelig kostnad for kommunene (Lov om momskompensasjon). 8.5 Organisasjonsendringer og selvkost Ved endring av organisering (kommunesammenslåing, selskapsetablering, selskapsopphør), gjelder følgende for praktisering av selvkost: Alle anleggsverdier overføres til den nye organisasjonen til bokført verdi i selvkostregnskapet

82 8.6 Organisatoriske virkemiddel som kan fremme effektivisering New public management (forkortet NPM) brukes som betegnelse på en reformbølge som siden 1980-tallet har hatt som mål å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor. NPM regnes ofte som motsats til byråkratisk eller fagstyrt ledelse. Et grunnprinsipp i NPM er at mer markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder. Blant virkemidlene som har blitt benyttet for å sikre større samsvar mellom behov og ressursbruk i offentlig sektor er: Selskapsorganisering Bestiller-utfører-modeller Konkurranseutsetting Stykkprisfinansiering og internprising Mål- og resultatstyring Benchmarking Reformbølgen er i stor grad inspirert av markedsteori, der en har to parter. Konsumenter av varer og tjenester og produsenter av varer og tjenester. Disse vil ut fra markedsteori over tid tilpasse seg hverandre. I NPM-teorien er utgangspunktet at en skal skille roller. Klienter, brukere og publikum får rollen som konsumenter som henter tjenester fra den offentlige forvaltningen. Strømmen av tjenester skal bygge på kontrakter mellom bestiller- og utførerleddet. Samtidig skal en styrke partene i markedet gjennom bedre informasjon om kvaliteter, kravspesifikasjoner og standardkontrakter. Selskapsorganisering Selskapsorganisering er et grep som styrker virksomhetsstyringen. Selskapet får et eget styre som skal ivareta selskapets behov og interesser og produsere best mulig tjenester. Selskapsregnskap og virksomhetsregnskap setter økt fokus på sammenhengen mellom tjenesteproduksjon og ressursbruk. Selskapsorganisering er velegnet for selvkosttjenester som vann, avløp og renovasjon, som skal drive virksomheten innenfor rammen av gebyrinntektene. En profesjonalisert virksomhet som en selskapsorganisering skaper, må på den annen side styres godt fra eiernes side. Eierne må sikre kontroll med kostnadsutvikling, prioriteringer mht. investeringer og at tjenestekvaliteten er god nok. Organisering med bestiller-utførermodell Hovedmålsettingen med denne modellen er å ha et klarere skille mellom forvaltning og produksjon av tjenesten. I prinsippet en overgang fra hierarkisk styring til kontraktsstyring. I stedet for å styre ved hjelp av den autoritet som ligger i et hierarki, skal styringen ivaretas gjennom forhandlinger mellom en bestiller og en utfører Dette betyr at for å kunne innføre modellen må det etableres interne markeder, kvasimarked, som er et forsøk på å etterligne reelle markeder. Modellen kan innfører med og uten konkurranseutsetting, slik figur illustrerer. Figur Bestiller-utfører organisering Eksempel på bestiller-utfører organisering I kommunalteknisk sektor i Norge benyttes bestiller-utfører organisering i mindre grad i kommunene, men Drammen kommune er et eksempel. På vann- og avløpsområdet bestiller Vann- og avløpsetaten (i basisorganisasjonen) drift- og vedlikeholdstjenester fra det kommunale foretaket, Drammen Drift KF basert på en rekke oppdragskontrakter og en avtalt prisliste for utførelse av oppdragene som bestilles. Disse kontraktene er ikke konkurranseutsatt. Alle investeringsoppdragene konkurranseutsettes

83 På samferdselsområdet er Vei, natur og idrettsenheten (VNI) i kommunen forvaltningsvirksomheten som konkurranseutsetter både drifts- og investeringsoppgavene og der ingen produksjon skjer i egenregi. VNI benytter 3-4 årsverk på oppfølgingen av driftskontraktene med ulike leverandører. Renovasjonsselskapet i Drammensregionen, RfD, er et rent forvaltnings- og bestillerselskap, som produserer renovasjonstjenester for eierkommunene. Alle kontrakter er konkurranseutsatt. Konkurranseutsetting som virkemiddel for effektivisering Konkurranseutsetting er utbredt virkemiddel i kommunene for å oppnå effektiv tjeneste-produksjon og benyttes uavhengig av bestiller-utfører organisering i kommunalteknisk sektor. Det er mest utbredt på gjennomføring av investeringsprosjekter, men på renovasjon og veiområdet er det også utbredt for gjennomføring av øvrig del av tjenestene. I tillegg til at deler av produksjonen blir konkurranseutsatt, kjøper virksomhetene inn varer og tjenester fra markedet som bidrar til at en stor andel av den kommunaltekniske produksjonen som er offentlig finansiert, går ut igjen til markedet. Mål- og resultatstyring og benchmarking Mål og resultatstyring, samt benchmarking er godt innarbeidede virkemidler i dagens virksomheter og som benyttes uavhengig av organiseringen. 8.7 Endringer i lovverket for organisering av kommunal virksomhet Forslag til ny kommunelov i NOU-2014:4: Kommunens handlingsrom for organisering av kommunal virksom i forslaget til ny kommunelov omtales følgende som anses relevant for dette prosjektet: Reglene for kommunale foretak videreføres i kapittel 9. Folkevalgte kan ikke sitte i styrene Kommunedirektøren kan ikke instruere daglig leder, men kan instruere styret og daglig leder om at vedtak ikke iverksettes før kommunestyret har behandlet saken. Kommunedirektøren skal gis anledning til å uttale seg før styret fatter vedtak i saker som skal behandles av kommunestyret. Kapittel 17. Organisering av interkommunalt samarbeid Kommuner og fylkeskommuner kan samarbeide om å utføre felles oppgaver (interkommunalt samarbeid). Et slikt samarbeid skal foregå gjennom regionråd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap, samvirkeforetak, forening eller på annen måte som det er rettslig adgang til. Dagens interkommunale samarbeid etter 27 erstattes av to nye modeller for samarbeid, regionråd og kommunalt oppgavefellesskap Reglene for selvkostberegninger foreslås lovfestet i kapittel 15. (I dag er dette retningslinjer gitt av KMD) Skjerpet krav til styring og kontroll med selskap Krav til kommunal eierskapsmelding minst en gang hver valgperiode kapittel 27 Skjerpet krav til kommunenes selskapskontroll og utvidet innsynsrett i virksomheter som utfører oppgaver for kommunen, revisor og kontrollutvalget Fortsatt forbud mot lånegaranti for økonomisk virksomhet 57 83

84 Figur Eierstyring og selskapsstyring (NIBR-rapport , side NOU 2016:4 drøfter også kommunen som markedsaktør og der det kan oppstå konflikt med forbudet mot ulovlig statsstøtte i EØS avtalen. Økonomisk aktivitet internt i kommunens etater eller kommunale foretak kan være ulovlig statsstøtte. ESA (kontrollorganet for EØS-avtalen) har åpnet sak mot Norge, der spørsmål om stat og kommuners generelle skattefritak og garantiordninger medfører fordeler når de utfører økonomisk aktivitet i markedet. Norge må gjøre endringer i regelverket og regjeringen nedsatte i juni 2016 en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak som sikrer like vilkår mellom offentlige og private virksomheter. En sannsynlig løsning for Norge kan bli (tilsvarende som i Finland) at offentlige virksomheten må skille ut økonomisk aktivitet i aksjeselskap. Foreslåtte endringer i IKS-loven Høsten 2014 sendte Kommunal- og regionaldepartementer forslag om endringer i lov om interkommunale selskap (IKS-loven) på høring og hovedformålet var endringer i lovverket for at økonomisk virksomhet i regi av selskapene ikke kommer i konflikt med EØS avtalen. Departementet har vurdert innspillene fra høringsrunden og utredet nærmere løsningsalternativet om å begrense bruken av selskapsformen til såkalt ikke-økonomisk aktivitet. Endringen av IKS-loven er imidlertid satt på vent inntil videre. 8.8 Organisering av økonomisk aktivitet i VAR-tjenesteproduksjonen Dersom varslede endringer i regelverket for økonomisk aktivitet i kommunale virksomhetet, kan det bli nødvendig å skille ut slik virksomhet i aksjeselskap eller avvikle virksomheten: Andelen av dagens renovasjonstjeneste som gjelder innsamling og behandling av avfall fra den kommunale virksomheten, som defineres som næringsavfall og som er økonomisk aktivitet. Med krav om organisatorisk skille må denne delen av virksomheten organiseres i aksjeselskap i kommunen eller som heleide datterselskap i IKS. På renovasjon, vann- og avløpsvirksomheten skapes det verdier i form av slam, varme, elektrisitet og biogass. Dette blir en viktigere del av tjenestene i årene som kommuner, pga. krav til bærekraft, sirkulær økonomi og innovasjoner som har til formål å redusere gebyrene for abonnentene. Dersom VAR-virksomhetene «selger» produkter i markedet i konkurranse med private aktører, må også slik virksomhet skilles ut i aksjeselskap, adskilt fra selvkosttjenesten. «Salg av tjenester» fra kommunen/selskapet til aksjeselskapet må skje til markedspris, ikke selvkost. 10 NIBR rapport Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap. (Bjørnsen, Klaussen, Winsvold) 58 84

85 Det har vært vanlig at kommunale entreprenøretater eller foretak også har solgt tjenester i markedet i tillegg til å betjene interne oppdragsgivere i kommunen. Asker Drift har noe eksternt salg, selv om dette er svært lite. Dersom ikke virksomheten skilles ut som et aksjeselskap som blir underlagt vanlig markedsmessige prinsipper inkl. skatteplikt og reelle overheadkostnader, kan ikke virksomheten fortsette med slik eksternt salg. 8.9 Demokratisk styring av kommunale etater og kommunalt eide selskap Organisering i etater eller kommunale virksomheter under rådmannen, gir kommunepolitikerne mulighet til direkte styring og prioritering mellom kommunens ulike virksomheter basert på rådmannens saksframlegg. En organisering i kommunale eller interkommunale selskap gjøres for å gi virksomheten mer selvstendighet: Styret overtar rådmannens rolle mht. innstilling av saker for politisk behandling I IKS-selskapene er det representantskapet som fatter de politiske beslutningene, ikke kommunestyrene I kommunale foretak er det fortsatt kommunestyret som fatter beslutninger basert på styrets innstilling I IKS-selskapene velger kommunestyret i deltakerkommunene representanter til representantskapet, som er eierorganet som tar beslutninger. For å sikre at representanten har god kunnskap om kommunens behov, bør dette være svært sentrale politikere. Sakene som representantskapet skal behandle, legges i mange eierkommuner også fram for kommunestyret, slik at representanten skal få en god forankring i egen kommune for sine beslutninger i representantskapet. For at representantskapet skal fungere som et interkommunalt kollegium er det uheldig om kommunestyret instruerer sine representanter i behandlingen av sakene i representskapet. God eierstyring krever opplæring av alle de involverte slik at det utvikles god rolleforståelse i alle ledd. Det er derfor uheldig at styrene består av aktive kommunestyrepolitikere, slik at det oppstår rollesammenblanding. Styret er et kollegium som på vegne av eiernes formål med selskapet, ivareta selskapets beste, ikke være talsperson for en av eiernes interesser. Det er like viktig med en god rolleforståelse mellom rådmennene i eierkommunene og styret og daglig leder for å lykkes med selskapsorganisering. Siden det politiske apparatet i kommunene er avhengig av rådgivning og et støtteapparat for å ivareta sin eierstyring på en god måte, er det en del kommuner som har omfattende selskapsorganisering, som har etablerte et eierstyringsapparat under rådmannen, som også bidrar til god kontakt med de ulike selskapene. Det fungerer også som en kanal for kontakt fra selskapet til eierne. Drammen kommune representerer en kommune som har gode erfaringer med dette. 11 KS bidrar også med viktig kompetanse på eierstyring og styrearbeid i kommunalt eide selskap. De tilbyr (i tillegg til flere) kursing av politikere og styrer. KS har også utarbeidet «Anbefaling om eierstyring, selskapsledelse og kontroll», som er nyttig for heving av styring og kontroll med de kommunale selskapene i Norge. Selv om kommunereformen har som ett av formålene og reduserer behovet for interkommunale samarbeid, vil det fortsatt være oppgaver som egner som godt for en slik organisering. 11 KS FoU rapport 14406/2016. Gode grep for å løse fremtidens kommunaltekniske oppgaver 59 85

86 8.10 Trender organisering av kommunaltekniske tjenester i Norge Tabell Kommunal organisering av tjenestene innen vann, avløp, vei og eiendomsdrift i Norge 12 (datakilde KMDs organisasjonsdatabase) Tabell viser % av kommunene i Norge som organiserer tjenestene iht. etat, kommunalt foretak, 27 samarbeid, interkommunalt IKS selskap og kommunale aksjeselskap i Tabellen viser at de fleste kommunene har organisert de tekniske tjenestene i etater og at de fleste oppgavene skjer i egenregi. Et unntak fra dette er snøbrøyting, der 65,5 % av snøbrøytingen er konkurranseutsatt og utføres av private. Vann og avløp skiller seg også ut ved at hhv. 13 og 17 % av kommunene organiserer dette i selskap utenfor basisorganisasjonen. IKS er den vanligste selskapsformen. Det bemerkes her at det kun er to IKS i Norge som har totalansvar for VA-tjenesten fram til abonnentene, VIVA IKS og GIVAS IKS. De øvrige IKS ene har kun ansvar for enten vannproduksjon eller avløpsrensing. Det er ca. 10 interkommunale avløpselskap som renser avløpsvann fra ca. 1 millioner innbyggere, og ca. 10 interkommunale vannselskap som produserer vann for ca. 1 millioner innbyggere i Norge i dag. Selskapene er etablert, da det er særlige stordriftsfordeler med og store kompetansekrav til slike prosessanlegg. Tabell Organisering av VA-tjenestene i nabokommunene ViVA IKS Drammen Asker Bærum GIVAS IKS Antall innb.tilknyttet VA nettet Antall km avløpsledninger (spv+overv) Antall km vannledninger Antall egne renseanlegg Antall egne vannverk Overordnet VA-leder Daglig leder Kommunalsjef Virksomhetsleder Kommunalsjef Daglig leder Byutvikling Kommunalteknikk Tekniske tjenester Virksomhetsleder VA Daglig leder Virksomhetsleder VA Faggruppeleder VA Tjenesteleder VA Daglig leder Plan og forvaltning Byggherre investeringer Plan og forvaltning bestiller drift og investeringer Prosjektavdelingen i VIVA VA driftsavdeling bestiller drift og investeringer Byprosjekter (alle anleggsinvest. i kommunen) Plan og investeringer Prosjekt og utbyggingsavdelingen i Asker kommune Plan og investeringer. Bestilling basert på funksjonskontrakter Prosjektenheter i Tekniske tjenester Ingeniørteam under daglig leder Ingeniørteam under daglig leder Anleggsvirksomhet i egenregi Driftsavdelingen, vei lite omfang Nei, alt konkurranseutsettes Asker drift bestilles Egen anleggsavdeling ved behov for graving. med 10 ansatte. Lite investeringer Invest. < 5 mill.kr Drift og vedlikehold vannverk Driftsavdelingen i Ikke egne vannverk Ikke egne vannverk Utføres av ABV IKS VIVA Drift og vedlikehold vannledningsnett Drammen Drift KF Drift vann Vanngruppen i VAnett avdelingen Drift og vedlikeh. Renseanlegg VA prosessavdelingen Ikke egne renseanlegg Ett lite RA, kontrakt Biovac Drift og vedlikeh. Pumpestasjoner VA prosessavdelingen Drift avløp Avløpsgruppen i VAnettavdelingen Drift og vedlikeh. Avløpsnettet Drammen Drift KF Drift avløp Avløpsgruppen i VAnettavdelingen Anleggsavdeling, som også har veidrift Avdeling vann med ett driftsteam Avdeling avløp med 1 RA-team 1 RA/Pst/Nett- team 1 Vannteam 12 KS FoU rapport 14406/2016. Gode grep for å løse fremtidens kommunaltekniske oppgaver 60 86

87 På renovasjon er det pr. i dag 69 interkommunale selskap som har ansvaret for hele eller dele av renovasjonsordningen for kommunene, og der eierkommunene representerer 93 % av kommunene i landet. En del større kommuner har organisert virksomheten i kommunale etater, så selskapene dekker kun 74 % av befolkningen i Norge. Tabell Organisering i en de større kommunene i Norge, på innsamling og behandling av avfall, samt hvor vidt utførelsen er konkurranseutsatt eller skjer i egenregi 13. På samferdselsområdet ble alternativ for organisering i VIVA IKS samt Bærum, Drammen og Asker kommuner kartlagt i forbindelse med et internt organisasjonsutviklingsprosjekt i VIVA IKS i I Bærum, Drammen og Asker er tjenesten organisert i kommunal basisorganisasjon, til forskjell fra Lier, Røyken og Hurum som har gitt ansvaret til VIVA IKS. Drammen kommunene skiller seg ut fra de øvrige kommunene ved at all drift er konkurranseutsatt, kommunen selv har ingen driftsressurser på dette området. De øvrige kommunene og VIVA har noe egenregidrift for beredskap. Drammen mener at markedet på dette området fungerer godt, og at de ikke savner å ha noe egen beredskap. 13 Mepeex Notat til Renovasjonsselskapet for Drammensregionen 14 Kinei AS Strategi for organisering og omstilling av Driftsavdelingen i VIVA IKS

88 Tabell Sammenligning av organisering samferdsel i nabokommunene Drammen og Bærum VIVA IKS Bærum Drammen Asker Vei og trafikk Egenregi Kontrakter Egenregi Kontrakter Egenregi Kontrakter Egenregi Kontrakter Antall innbyggere Antall km komm. veier/gater Driftskostnader 1) kr pr. km Investeringer 2) kr pr. km Årsverk Forvaltning 3) 4 11 (3-4 kontrakter) 8 15 Årsverk drift og vedlikehold 13 0 X (Asker Drift) Overordnet vakt/vakttelefon Nei 24/ /365 24/365 (VA-vakta) Utkalling brøyting, hoved/gangveier Utkalling brøyting, boligveier 3 cm /4 timer 3 cm /4 timer 3 cm/6 timer 5 cm/7 timer 3 cm/4 timer 5 cm/6 timer 5 cm/7 timer 5 cm/7 timer Vinter: Brøyting 5 roder 28 roder 1 rode 28 roder 0 Aktiv veidrift AskerDrift 2 Entrepren. Vinter: Strøing 13 roder 21 roder 1 rode 28 roder 0 Aktiv veidrift AskerDrift 2 Entrepren. Vinter: Salting 3 roder 17 roder 1 rode 28 roder 0 Aktiv veidrift 0 Mesta Brøytevakt (sesong) 18 p/5 rod I kontrakt X p/1 rod I kontrakt 0 I kontrakt X p/x rod I kontrakt Sommer: Feiing Egenregi Entreprenør Aktiv veidrift Asker Drift Sommer: Asfaltlapping/høvling Egenregi Egenregi Aktiv veidrift Entreprenør Sommer: Øvrig sommer Egenregi Egenregi Aktiv veidrift Sommer: Treskjøtsel Egenregi Egenregi Entreprenør Veilys Kontrakt Egenregi SET Elektro Investeringer vei 4) X % Y % X % Y % 0 % 100 % X % Y % Merknader: 1) KOSTRA 2014: Netto driftskostnader kommunale gater og veiler eks. avskrivninger kr pr. km 2) KOSTRA 2014: Brutto investeringer i kommunale gater og veier, kr/km 3) Årsverk i kommunal virksomhet m/ansvar for gater og veier, forvaltning, planlegging og bestilling av investeringer og drift/vedlikehold samt oppf. av kontrakter 4) Tabellen viser at de fleste kommunene har noe egenregiproduksjon som utnytter kapasitet på egne mannskap og maskiner. Generelt lite omfang 8.11 Organisering og regulering av VA-tjenester internasjonalt Vannreformen og utvikling av vannselskap i Danmark Vandsektorloven (lov nr. 469/2009). Loven krever at kommuner som skal eie en vann- eller spillvannsforsyning, skal gjøre dette via kommunale aksje- eller andelsselskaper. Den obligatoriske, formelle etableringen av selskaper ble avsluttet i Loven har dels til formål å gjøre det lettere for vannselskapene å arbeide med miljø- og servicemål, bl.a. ved at gjøre regelgrunnlaget klarere og de økonomiske rammer bredere. Det er også et formål med loven, å gjøre det lettere for vannselskapene å utnytte potensialet for energiproduksjon i for vannsektoren samt bruke og selge denne energien. Vannsektorens økonomiske og organisatoriske forhold er regulert i Vandsektorloven. Loven omfatter alle kommunalt eide vannforsynings- og avløpsselskap samt private vannverk, som selger mere enn kubikkmeter vann pr. år. Vannselskap, som selger over m3, får tildelt en inntektsramme, som angir den øverste ramme for prisen på henholdsvis levering av vann og behandling av avløpsvann. Inntektsrammen fastsettes for selskapenes samlede kostnader for drift og vedlikehold som en grense for selskapenes inntekter. Inntektsrammen blir fastsatt av Forsyningssekretariatet, som hører under Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen i Danmark. Effekt av reguleringen så langt: Reguleringen har bidratt til omfattende reduksjon av kostnadene, anslått til ca. to milliarder danske kroner siden Det antas at gjenstående effektiviseringspotensial er på ca. 100 millioner DK. 15 Reguleringen har så langt hatt stort fokus på kostnadsreduksjoner og i mindre grad utvikling av miljø, bærekraft og sektorens potensial som verdiskaping for samfunnet. 15 Vi forsyner Danmark. Visioner for forsyningssektoren. Danske Vandverket, DANVA, Dansk fjernvarme, Dansk Affaldsforening og Foreningen for Danske Kraftvarmeværker. Mars

89 «Forsyningsbransjen» samarbeider derfor om dialogen med myndighetene og et felles regelverk for regulering: Bransjenes felles ønsker: Offentlig eierskap Selvkost med effektiviseringsregulering Eierne (kommunene) kan stille krav om «dobbelt bunnlinje»: Kr, miljø, bærekraft og verdiskaping for samfunnet Ev. overskudd anvendes av selskapet til omstilling til en mer bærekraftig sektor Det er nå en trend i Danmark at: Selskapene fusjonerer Etablering av multiutilities for alle kommunalt eide infrastruktur selskap: o Vann og avløp o Renovasjon o Fjernvarme o Ev. nettselskaper Organisering av kommunalteknisk virksomhet i Svenske kommuner Organisering av vann- og avløpstjenestene I svenske kommuner er kommunale etatsorganisering den mest vanlige løsningen. Andelen andre typer organisering og i særlig grad interkommunale selskapsetableringer øker. Figur viser fordelingen mht. organisering av vann- og avløpsvirksomhetene i de 290 svenske kommunene. (Svenskt Vatten): Figur Organisering av vann- og avløp i svenske kommuner. Kilde Svenskt Vatten Organisering av teknisk virksomhet I flg. Lingsten 16, er kommunal forvaltningsorganisering i tekniske kontor den den mest utbredte organiseringen, særlig i de mindre kommunene. Det tekniske kontoret produserer alle de tekniske tjenestene (VAR og Vei) samt plan, bygg og miljøforvaltning. 16 Lingsten konsult Kartlegning av organisasjonsformer inom VA-branschen i Sverige 63 89

90 40 kommuner har etablert kommunale aksjeselskap som har ansvar for flere infrastrukturtjenester som fjernvarme, bredbånd, el-nett, VA og Avfall. De fleste er mindre kommuner, men for eksempel Linköping kommune har innbyggere. 9 kommunale aksjeselskap er rene kommunale VA-aksjeselskap med totalansvar for tjenesten. Dette er hovedsakelig store eller mellomstore kommuner. Fra 2008 og fram til i dag har antallet interkommunale aksjeselskap eller «kommunforbund» med samarbeid om VA og ev. andre tjenester økt. Den eldste og i Norge, meste kjente selskapet er Roslagsvatten AB. Selskapet produserer vann- og avløpstjenester for 7 kommuner rett nord for Stockholm og som betjener ca innbyggere med vann og avløp og samler inn avfall for ca abonnenter. Det er i dag ca. 15 slike regionale selskap, der Stockholm Vatten er det største for ca innbyggere (Huddinge og Stockholm) og VA Syd det nest største med ca innbyggere (Lund og Malmø kommune) Utvikling av kommune- og regionstruktur i Nye Askers nærområder Som en følge av kommunereformen og regionalreformen endres kommunestruktur og regionstrukturen i nærområdene til Nye Asker. Nye Drammen blir en stor nabokommune med ca innbyggere. Lier ligger mellom Nye Drammen og Nye Asker med sine innbyggere Nye Asker med over innbyggere er nabo med Bærum med innbyggere. Fylkeskommunene Buskerud, Akershus og Østfold fusjoner, slik at Drammen, Asker og Bærum blir «samme region». Dette kan bidra til at Drammensregionen og Asker og Bærum kan styrke samarbeide om tjenesteproduksjonen også

91 9. Hovedalternativ for organisering Figur 9.1 Oppgavene utredningen omhandler kategorisering og finansiering «Drivkreftene» for valg av organisering for de ulike oppgavene er forskjellig avhengig av kategori og finansiering. Den videre utredningen i dette kapitlet drøfter hva som kan være «optimal» organisering for de ulike oppgavetypene og hva som kan være mer «optimalt» for kommuneorganisasjonen, som produseres alle oppgavetypene. Fordelene og ulempene av ulik organisering vil være ulikt for hver enkelt oppgave og for den som skal betale, dvs. kommunens inntekter fra skattebetalerne som kommunepolitikerne prioriterer, og abonnentene som betaler gebyrer som går direkte til finansiering av selvkosttjenestene. I figur 9.2 er de ulike oppgavetypene kategorisert med fargekoder iht. figur 9.1 og figur 9.2 og 9.2 viser dagens organisering av oppgavene med bruk av samme fargekoding. Figur 9.2. Oppgavene uorganisert og fargekodet etter kategoriene Figur 9.3 Dagens organisering av oppgavene i Asker kommune 65 91

92 Figur 9.4. Dagens organisering i Røyken og Hurum kommune 9.1 Drivkrefter for de ulike oppgavene «Drivkreftene» for organisering av de ulike oppgavene er forskjellig avhengig av type oppgave og finansieringen. Tabell skisser viktig forskjeller og drivkrefter for utvikling av oppgaver og kostnader. Tabell Ulike mekanismer som driver kostnader og oppgavenes innhold Finansiering Kostnadsdrivere uavhengig av lokalpolitiske prioriteringer Lokalpolitiske prioriteringer Nye utbyggingsområder VAR-tjenestene Brukerne betaler for hele tjenesten inkl. «nedstrøms» aktiviteter/kostnader. Ev. inntekter kan redusere gebyrene Fornyelse av infrastrukturen Nye miljøkrav Klimaendringer Kommunal infrastruktur til eksisterende boligog fritidsbebyggelse Finansieres av utbyggerne i tomte-, salgs og leiepriser Samferdsel (og Natur og idrett) Lokalpolitisk prioritering av skattemidler Fornyelse av infrastrukturen Klimaendringer Overtakelse av ev. private veier, nye gangveier, standardøkning Finansieres av utbyggerne i tomte-, salgs og leieprisens Myndighetsoppgaver PB/Floven Brukerbetaling av saksbehandling og tilsyn Endringer i regelverket F.eks. mer aktivt forurensningstilsyn, som kan bidra til høyere kostnader for forurenserne Krav til infrastruktur i plan- og byggesakene Klima og miljøarbeidet Lokalpolitisk prioritering lokalsamfunnsutviklingen Nye miljøkrav Lokale klima- og miljømål Overordnede føringer for krav som myndighetene skal sette til utbyggerne 9.2 Forslag til hovedmodeller med vurdering Den første grunnleggende vurderingen er at kommunens klima- og miljøarbeid og kommunale myndighetsoppgaver som hovedprinsipp bør organiseres adskilt fra tjenesteproduksjonen. Det overordnede klima- og miljøarbeidet, som ikke er en del av sektorenes tjenesteproduksjon og oppgaver, bør organiseres sammen med de øvrige strategiske oppgavene som kommuneplanlegging og folkehelsearbeid. Kommunens myndighetsutøvelse etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven bør også i stor grad samles i et felles fagmiljø Figur spenner opp et kart for alternativ organisering av tjenesteproduksjonen, der horisontal akse spenner fra fokus på mest mulig effektivisering med bruk av selskapsorganisering og til forvaltningsorganisering i etater. Den vertikale aksen spenner fra organisering i spesialiserte virksomheter for den enkelte tjeneste til tverrfaglige enheter med flere tjenester (vertikal integrasjon)

93 Figur Forslag til hovedalternativ for organisering grunnlag for diskusjon og vurdering Figur og beskriver de prinsipielle forskjellene i hver ende av de to aksene som modellen er bygd opp omkring. Tabell illustrerer vertikal og horisontal integrasjon dersom også interkommunalt selskap og andre infrastrukturtjenester også vurderes med. De følgende kapitlene vurderer de fire ulike prinsippmodellene for organisering av tjenestene iht. vurderingskriteriene angitt i kapittel 5. Tabell Vertikal og horisontal integrasjon for tekniske tjenester til innbyggerne 67 93

94 Figur Valg av organisering som optimaliserer hhv. effektiv tjenesteproduksjon versus forvaltning og lokalsamfunnsprioritering Tabell Optimalisering av spisskompetanse på den enkelte oppgaven versjon tverrfaglig kompetanse med fokus på faglig synergier

95 9.2.1 Kommunalteknikketaten Organiseringen internt i en slik kommunalteknisk etat kan gjøres på mange måter. Figuren viser en mulighet med tverrfaglige enheter for planlegging, drift, forvaltning og kunder/kommunikasjon. Modellen definerer ikke i hvor stort omfang produksjonen skal gjøres i egenregi, eller konkurranseutsetting. I dag er driften av gjenvinningsstasjonene i RfD konkurranseutsatt, i Asker er det egenregidrift. På veiområdet er det i dag en blanding av egenregidrift og konkurranseutsetting. Den nye etaten kan konkurranseutsette alt (som i Drammen) eller beholde en del egenregiproduksjon av beredskapsmessige hensyn. Figur Skisse til organisering i en kommunalteknisk etat med fire kommunale tjenester Vurderingskriterier Styrker Svakheter Demokratisk styring og kontroll All produksjon Beredskap og kundefokus God beredskap og innbyggerfokus Mindre grad kundefokus Samfunns-,tettsteds-, bolig,- og næringsutvikling Sikres i god dialog med strategisk virksomhet i hovedplanarbeidet Samhandling m/myndighet og strategisk virksomhet Sikres i god dialog om hovedplanarbeid, klima og miljø, plan, bygg og forurensningsmynd. Kompetanse Flerfaglig kompetansemiljø Mindre spesialisert på de ulike Effektivitet og ressursoptimalisering Investeringer; styring, risiko og kostnadskontroll Ansatte Gjennomføring av modellen Bra for samferdsel, som kan dele fellesressurser med VAR Bra for kommunens totale ressursoptimalisering. Prosjektvirksomheten kan ev. løses i kommunens felles enhet for prosjekter, som kan gi synergier og stordriftsfordeler Stor fagetat som vil være attraktiv i det kommunale markedet for ingeniører m.m. tjenestene Manglende organisatorisk skille mellom selvkost og skattefinansierte tjenester. Etatsorganiseringen gir mindre fokus på effektivisering og verdiskaping (inntekter) Mindre spesialisert virksomhet kan gi økte investeringskostnader pga. mindre fokus på effektivitet Mindre konkurransedyktig om personell fra privat markedet. Mindre handlingsrom mht. markedslønn Modellen bygger videre på Asker kommunes kommunaltekniske etat. Krever avvikling av eierskap i RfD og overtakelse av gjenvinningsstasjon i Røyken og avtaler. Avvikling av Viva IKS er mindre kompleks 69 95

96 9.2.2 Regionale VA- og Renovasjonsselskap Virksomheter i basisorganisasjonen Forvaltning, bestiller/kontraktsstyring, egenregidrift og investeringsprosjekter Figur Interkommunalt R-selskap og interkommunalt VA-selskap for Asker og Drammensregionen. Vurderingskriterier Styrker Svakheter Demokratisk styring og kontroll Prioriterer de skattefinansierte virksomhetene. Eierstyring, som gir mer strategisk politisk styring 70 Beredskap og kundefokus Samfunns-, tettsteds-, bolig,- og næringsutvikling Samhandling m/myndighet og strategisk virksomhet Kompetanse Effektivitet og ressursoptimalisering God beredskap med lokalisering av operative enheter og kompetanse. Nye digitale løsninger gir god kundedialog Mer kunde-leverandørfokus Sikres i god dialog med strategisk virksomhet i hovedplanarbeidet Sikres i god dialog om hovedplanarbeid, klima og miljø og plan, byggesak og forurensningsmyndighetene Spesialiserte fagmiljø for den aktuelle selvkosttjenesten; på forvaltning, drift/kontraktsstyring, investeringer og innovasjon m.m. Organisatorisk skille fra skattefinansierte tjenester Selskapsorganisering og eget styre setter større fokus på produksjonseffektivitet og optimalisering for den enkelte tjenesten. Verdiskaping er et annet viktig fokus; skape størst Mer selvstendige VA/Rselskap, mer krevende å styre Beredskap for samferdselsområdet sikrer med egne vaktordninger og samarbeid med selskapene Sikres i god dialog med strategisk virksomhet i hovedplanarbeidet Sikres i god dialog om hovedplanarbeid, klima og miljø og plan, byggesak og forurensningsmyndighetene Fagmiljøet i den resterende kommunaltekniske virksomhet vil svekkes Mindre fokus på den totale ressursoptimaliseringen. Ved å ta ut VAR-tjenestene kan de skattefinansierte tjenestene få større felleskostnader. 96

97 Investeringer; styring, risiko og kostnadskontroll Ansatte Gjennomføring av modellen mulig inntekter som kan redusere selvkost. Ev. økonomisk aktivitet i framtida organiseres i aksjeselskap, selskapsorganisering med datterselskap, mer egnet enn i en kommune På Renovasjon oppnås stordrift ved at selskapet skal betjene innbygger. På VA-blir stordriftsfordelen mindre for Nye Asker og Lier med ca innbyggere. Prosjektvirksomheten kan ev. løses i selskapenes prosjektvirksomhet. Stordrift og ekspertise på den aktuelle tjenesten sikrer kontroll Selskapene er attraktive og kan konkurrere godt i det private markedet om den ønskede spisskompetansen. Lønns- og arbeidsvilkår minst like god som i kommune, inkl. offentlige pensjonsordninger Investeringene på veiområdet må styres som de øvrige skattefinansierte investeringene, ev. i egen spesialenhet for dette Kan være negativt for de skattefinansierte ingeniørtjenestene, som også i kommuner har mer markedstilpasset lønn enn andre sektorer Bygge videre på RfD, utvide geografisk område. Virksomhetsoverdragelse for ansatte på renovasjon i dagens Asker, overdragelse av gjenvinningsanlegget. Bygge videre Viva IKS, men kun med VA som ansvarsområde. Modellen viderefører de investeringene som Røyken og Hurum har gjennomført ved etableringen og utviklingen av selskapene. Et potensial for ekspansjon med flere deltakere i selskapene bør tas med i vurderingen integrasjon mot Drammen og Bærum, som kan styrke stordriftsfordelene ytterligere Tverrfaglige spesialiserte kommunale enheter Figur Organisering i VAR-KF og tverrfaglig etat for samferdsel, natur og idrett (SNI)

98 Vurderingskriterier Styrker Svakheter Demokratisk styring og kontroll Prioriterer de skattefinansierte virksomhetene. Eierstyring, som gir mer strategisk politisk styring. Kommunestyret er eierorgan, som gir god kontroll Beredskap og kundefokus Samfunns-, tettsteds-, bolig,- og næringsutvikling Samhandling m/myndighet og strategisk virksomhet Kompetanse Effektivitet og ressursoptimalisering God beredskap med lokalisering av operative enheter og kompetanse. Nye digitale løsninger gir god kundedialog. Mer kundeleverandørfokus Sikres i god dialog med strategisk virksomhet i hovedplanarbeidet Sikres i god dialog om hovedplanarbeid, klima og miljø, plan, bygg og forurensningsmyndighetene. Flerfaglig miljø for de tre selvkosttjenestene; på forvaltning, drift/kontrakts-styring, investeringer og innovasjon m.m. Flerfaglig skattefinansiert tjenestemiljø Organisatorisk skille fra skattefinansierte tjenester. Selskapsorganisering og eget styre setter større fokus på produksjonseffektivitet og optimalisering for den enkelte tjenesten. Verdiskaping er et annet viktig fokus; skape størst mulig inntekter som kan redusere selvkost. Mer selvstendige VA/R-selskap, mer krevende å styre, men tettere lokalpolitisk styre enn i IKS Beredskap for samferdselsområdet sikrer med egne vaktordninger og samarbeid med foretaket Ev. økonomisk aktivitet i framtida organiseres i aksjeselskap, selskapsorganisering med datterselskap. Kommunalt foretak neppe egnet som eier for aksjeselskap. Mindre stordriftsfordel enn med interkommunale selskap, særlig på Renovasjon. Investeringer; styring, risiko og kostnadskontroll Ansatte Gjennomføring av modellen Prosjektvirksomheten løses i foretakets spesialiserte prosjektavdeling for VARinvesteringene. Øvrige prosjekter i kommunal prosjektvirksomhet Et kommunalt foretak har større handlingsrom mht. tilpasning av lønnsnivå for å konkurrere godt om ønsket kompetanse i det private markedet. Ansatte sikres minst samme vilkår ved virksomhetsoverdragelse og kan benytte den Kan være en ulempe for ingeniørkompetansen i samferdsel; mindre attraktivt miljø, lavere lønnsnivå kommunale pensjonsordningen. Det interkommunale samarbeidet i Viva og RfD må avvikles og virksomheten i f.eks. Viva IKS omstilles til et kommunalt foretak. Personell, maskiner og utstyr overføres til foretaket. Gjenvinningsstasjonen i Røyken må overdras til Nye Asker og selskapet overtar driftsansvar m.m. Ansatte på gjenvinningsstasjonene må sikres, ev. ved virksomhetsoverdragelse til foretaket. Spørsmålet om egendrift eller konkurranseutsetting må foretaket selv ta stilling til når ny organisering er etablert, og virksomheten skal videreutvikles. Etatsorganisering av samferdsel og natur idrett, der ansatte i Viva på veiområdet overdras til kommunen

99 9.2.4 Kommunale spesialistenheter Figur Organisering i spesialiserte kommunale enheter for hver tjeneste Vurderingskriterier Styrker Svakheter Demokratisk styring og kontroll God for alle virksomheter Beredskap og kundefokus God beredskap med lokalisering av operative enheter og kompetanse. Mindre kunde-leverandørfokus enn ved selskapsorganisering Nye digitale løsninger gir god kundedialog. Samfunns-,tettsteds-, bolig,- Sikres i god dialog med strategisk og næringsutvikling Samhandling m/myndighet og strategisk virksomhet Kompetanse Effektivitet og ressursoptimalisering virksomhet i hovedplanarbeidet Sikres i god dialog om hovedplanarbeid, klima og miljø, plan, bygg og forurensningsmyndighetene. Enheter med spesialisert kompetanse på sin virksomhet Enhetene har spesialisert kompetanse på forvaltning, drift og planlegging. Enhetene vurderer omfanget av konkurranseutsatt produksjon og egenregiproduksjon Organisatorisk skille fra skattefinansierte tjenester og myndighetsoppgaver, som forebygger kryssubsidiering. Fagenhetene blir mindre enn i etaten eller foretaket, selv i en kommune med over innbyggere. Investeringsprosjektene bør nok ivaretas av kommunens felles prosjektvirksomhet Ev. økonomisk aktivitet i framtida organiseres i aksjeselskap, som må legges i linja direkte under rådmannen Mindre stordriftsfordel enn med interkommunale selskap, særlig på Renovasjon. Investeringer; styring, risiko og kostnadskontroll Ansatte Prosjektvirksomheten løses i foretakets spesialiserte prosjektavdeling for VARinvesteringene Ordinære lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte. Kan være fordelaktig for lønnsnivået for de skattefinansierte tjenestene. VAR-ingeniørene vil måtte ha et relativt høyt lønnsnivå sammenlignet med tilsvarende utdanningsgrupper i kommunen Kommunen har mindre handlingsrom for markedsbasert lønn enn i selskap

100 Gjennomføring av modellen Det interkommunale samarbeidet i Viva og RfD må avvikles. Personell, maskiner og utstyr overføres til foretaket. Gjenvinningsstasjonen i Røyken må overdras til Nye Asker og selskapet overtar driftsansvar m.m. Ansatte på gjenvinningsstasjonene må sikres, ev. ved virksomhetsoverdragelse til foretaket. Spørsmålet om egendrift eller konkurranseutsetting må foretaket selv ta stilling til når ny organisering er etablert, og virksomheten skal videreutvikles. 9.3 Vurdering av alternative organiseringer for den enkelte tjeneste Med bakgrunn i vurderingene av fordeler og ulemper med de ulike organisasjonsmodellene skissert i kapittel 9.2 gjøres det i dette kapitlet en vurdering av fordeler og ulemper for den enkelte tjeneste. Dagens ulike organisering av tjenestene i de tre kommunene har også betydning for denne vurderingen. Oppgave og kapittel med vurdering Renovasjon (kap.9.3.1) Vann og avløp (kap.9.3.2) Dagens Asker Kommunalteknikk etat Kommunalteknikk etat Dagens Røyken og Hurum Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 RfD IKS RfAD IKS VAR KF Kommunalteknisk etat Viva IKS VA IKS VAR KF Kommunalteknisk etat Samferdsel (kap.9.3.3) Kommunalteknikk etat Viva IKS Kommunal enhet SIN-etat Kommunalteknisk etat Tabellene på de neste sidene vurderer alternativene for organisering på den enkelte tjeneste iht. de 9 vurderingskriteriene for de tre alternativene merket 1,2 og

101 9.3.1 Alternativene for organisering av Renovasjonstjenesten med vurdering Vurderingskriterier Interkommunal RfAD IKS (1) Asker VAR KF (2) Kommunalteknisk etat (3) Demokratisk styring og kontroll Godt etablert eierstyringsmodell i RfD Eierstyring internt i kommunen, må utvikles Direkte politisk styring og underlagt rådmannen Beredskap og kundefokus Dokumentert God i RfD utvidet geografisk område. Kunde-leverandør organisering Dokumentert God i Asker, utvidet geografisk område. Kunde leverandør organisering Dokumentert God i Asker, utvidet område. «Innbygger»-organisering Samfunns-,tettsteds-, bolig,- og næringsutvikling Renovasjonsplaner og infrastruktur som understøtter. Renovasjonsplaner og infrastruktur som understøtter. Renovasjonsplaner og infrastruktur som understøtter. Samhandling med basisorganisasjonen Formelle samhandlingsrutiner for strategisk planlegging, saksbehandling og holdningsskapende arbeid Enklere samhandlingsrutiner internt i kommunen, men også viktig avklaring av grensesnitt som må formaliseres God samhandling under samme ledelse. Må etablere formelle, tillitsvekkende skiller for kostnadsføring Kompetanse, innovasjon, digitalisering og miljø Stort, spesialisert fagmiljø på avfall, innovasjon, digitalisering, miljø og sirkulær økonomi Mindre, spesialisert fagmiljø på avfall, innovasjon, digitalisering, miljø og sirkulær økonomi Mindre spesialisert fagmiljø, trekke på andre tjenesteområders komp. Ressursoptimalisering og effektivisering av tjenestene Stordrift, selskapsorganisering, konkurranseutsatt drift Gir laveste gebyrer Foretaket kan etableres som en omdanning av Viva IKS til et kommunalt KF, der vei erstattes med Renovasjon. Mindre stordriftsfordel enn 1 Konkurranseutsetting og fellesressurser med andre sektorer bidrar til effektivisering Høyere gebyrer enn 1 (2?) Investeringer; styring, risiko og kostnadskontroll Spesialisert organisasjon, politisk vedtatte hovedplaner og gebyrer, god praksis for eierstyring gir god kontroll Spesialisert organisasjon, politisk vedtatte hovedplaner og gebyrer, god praksis for eierstyring gir god kontroll. Optimalisering innenfor en kommunal ramme, kan gi mer kostbare avfallsbehandlingsløsninger, men god kommunal kontroll 101

102 Ansattes rettigheter Virksomhetsoverdragelse av ansatte i Asker til RfAD = fortsatt offentlig ansatt, og de ansatte kan garanteres tilsvarende vilkår Virksomhetsoverdragelse av ansatte i RfD og Asker kommune til VAR KF. Ev. virksomhetsoverdragelser fra RfD til Asker kommune Konkurranseutsatt drift av Yggeset Avfallspark kan bli resultatet = Privat arbeidsgiver. Konkurranseutsatt drift eller egenregidrift av Yggeset og Follestad må vurderes av foretaket (nå mål til lavest kost) Konkurranseutsatt drift eller egenregidrift av Yggeset og Follestad må også vurderes av kommunen (nå mål til lavest k) Gennomføring av modellen 1 Utstyr og anlegg på Yggeset Avfallspark (husholdningsrenovasjon) overdras til RfAD IKS basert på restverdi i Asker kommunes selvkostregnskap. RfAD inngår leieavtale med grunneier som sikrer nødvendig adkomst, drift og utvikling av gjenvinningsstasjonen. Organisasjonsendringen vil medføre ansatte i Asker kommune omfattes av virksomhetsoverdragelsen. Første steg bør ikke omfatte konkurranseutsetting, men opprettholdelse av egendrift på Yggeset. Dvs. de alle ansatte sikres tilsvarende vilkår som i dag ved gjennomføringen av modellen. Må forhandles. Asker VAR KF må overta utstyr og anlegg og leieavtale for Follestad gjenvinningsstasjon fra RfD. Restverdien må forhandles med RfD, da også andre kommuner i samarbeidet er brukere av selskapets gjenvinningsstasjoner. Når driftsavtalene utløper må Asker VAR KF vurdere egenregidrift eller fortsatt konkurransetting, ved at de ansatte følger med til den til enhver tid ansvarlige utfører. Asker kommune må overta utstyr og anlegg og leieavtale for Follestad gjenvinningsstasjon fra RfD. Restverdien må forhandles med RfD, da også andre kommuner i samarbeidet er brukere av selskapets gjenvinningsstasjoner. Når driftsavtalene utløper må Asker kommune vurdere egenregidrift eller fortsatt konkurransetting, ved at de ansatte følger med til den til enhver tid ansvarlige utfører. Detaljplanlegging av gjennomføringen, inkl. forhandlinger med de ansatte må gjøres i et forprosjekt. Detaljplanlegging av gjennomføringen, inkl. forhandlinger med de ansatte må gjøres i et forprosjekt. Detaljplanlegging av gjennomføringen, inkl. forhandlinger med de ansatte må gjøres i et forprosjekt

103 9.3.2 Alternativene for organisering av VA-tjenesten med vurdering Vurderingskriterier Interkommunalt VA IKS (Viva u/vei) (1) Asker VAR KF Kommunalteknisk etat (3) Demokratisk styring og kontroll Videreutvikle av eierstyringsprinsippene for Viva IKS Eierstyring internt i kommunen, må utvikles Direkte politisk styring og underlagt rådmannen Beredskap og kundefokus Dokumentert God i Viva Antall operative driftssteder vurderes Kunde-leverandør organisering Dokumentert God i Viva Antall operative driftssteder vurderes Kunde-leverandør organisering Dokumentert God i Asker. Ant. operative driftssteder vurderes «Innbygger»-organisering Samfunns-,tettsteds-, bolig,- og næringsutvikling Hovedplaner for VA-tjenesten og implementering av kommunenes øvrige overordnede strategisk mål i «oppdragsavtalen». Hovedplaner for VA-tjenesten og implementering av Asker kommunes øvrige overordnede strategisk mål i «oppdragsavtalen» Hovedplaner for VA-tjenesten og implementering av Asker kommunes øvrige overordnede strategisk mål gjennom politiske vedtak Samhandling med basisorganisasjonen Formelle samhandlingsrutiner for strategisk planlegging, saksbehandling og holdningsskapende arbeid Enklere samhandlingsrutiner internt i kommunen, men også viktig avklaring av grensesnitt som må formaliseres God samhandling under samme ledelse. Må etablere formelle, tillitsvekkende skiller for kostnadsføring Kompetanse, innovasjon, digitalisering og miljø Større, spesialisert fagmiljø på VA, innovasjon, digitalisering, miljø og klimatilpasning Mindre, spesialisert fagmiljø på VA, innovasjon, digitalisering, miljø og klimatilpasning Mindre spesialisert fagmiljø, trekke på andre tjenesteområders komp. Ressursoptimalisering og effektivisering av tjenestene Selskapsorganisering=produksjonsorganisering. Med kun Asker og Lier kommune er stordriftsfordelen med interkommunalt samarbeid marginal. Foretaket kan etableres som en omdanning av Viva IKS til et kommunalt KF, der vei erstattes med Renovasjon. Felles kommunal ressursoptimalisering kan bidra til dyrere selvkosttjenester Investeringer; styring, risiko og kostnadskontroll Spesialisert organisasjon, politisk vedtatte hovedplaner og gebyrer, god praksis for eierstyring gir god kontroll Spesialisert organisasjon, politisk vedtatte hovedplaner og gebyrer, god praksis for eierstyring gir god kontroll. Optimalisering innenfor en kommunal ramme, kan gi mindre

104 optimale løsninger for VA. Full kommunal kontroll Ansattes rettigheter Virksomhetsoverdragelse av VA-ansatte i Asker kommune til VA IKS. Virksomhetsoverdragelse for ansatte på vei fra Viva IKS til Nye Asker kommune. Rett til samme vilkår som i dag Virksomhetsoverdragelse for VAansatte i Asker kommune og ansatte i Viva til Nye Asker VAR KF Rett på samme vilkår som i dag Virksomhetsoverdragelse for ansatte i Viva IKS til Nye Asker kommune Rett på samme vilkår som i dag Gjennomføring av modellen1 Eierskapet til VA-anleggene i Nye Asker beholdes kommunalt og verdiene bokføres i kommunens anleggsregister. VA IKS leier anleggene fra kommune til selvkost; dvs. avskrivninger og kalkulatoriske renter, som dekker kommunens kostnader. Driftsutstyr, ev. spesialmaskiner overdras til VA IKS til bokført restverdi. Alle ansatte som berøres av virksomhetsoverdragelsen sikres tilsvarende vilkår som i dag ved gjennomføringen av modellen. Må forhandles. Viva IKS omstilles til et kommunalt foretak med ansvar for VAR. Mange selskapsstrukturer er etablert som letter gjennomføringen av modellen. Asker VAR KF overtar forvaltningen av eierskapet til VA-infrastrukturen der åpningssaldo på anleggene settes lik restverdi i selvkostberegningene. Tilsvarende for maskiner og utstyr i Asker kommune og Røyken og Hurums andel av VA-eiendelene i Viva. Ansatte i Viva IKS må tilsvarende tilbys virksomhetsoverdragelse til VAR KF på samme vilkår som i Viva. Viva IKS avvikles inkl. etablerte stab og støttefunksjoner som selskapet har etablert. Den nye vann- og avløpsvirksomheten utvikles med utgangspunkt i Asker kommunens organisasjon, som tilpasses iht. modell kommunalteknisk etat. Nye Asker kommune forvalter eierskapet til alle anlegg, utstyr og maskiner der inngangssaldo bokføres som restverdien i de tidligere virksomhetenes selvkostregnskap Detaljplanlegging av gjennomføringen, inkl. forhandlinger med de ansatte må gjøres i et forprosjekt. Detaljplanlegging av gjennomføringen, inkl. forhandlinger med de ansatte må gjøres i et forprosjekt Detaljplanlegging av gjennomføringen, inkl. forhandlinger med de ansatte må gjøres i et forprosjekt

105 9.3.3 Alternativene for organisering av Samferdselstjenesten med vurdering Vurderingskriterier Kommunal teknisk etat (1) Samferdsel, Natur og idrett etat (2) Samferdselsvirksomhet (3) Demokratisk styring og kontroll Direkte politisk styring og underlagt rådmannen Direkte politisk styring og underlagt rådmannen Direkte politisk styring og underlagt rådmannen Beredskap og kundefokus Beredskapsvakt i etaten og hos kommuneentreprenøren. Innbyggerfokusert organisering Beredskapsvakt primært hos Kommuneentreprenøren. Innbyggerfokusert organisering Beredskapsvakt primært hos Kommuneentreprenøren. Innbyggerfokusert organisering Samfunns-,tettsteds-, bolig,- og næringsutvikling Hovedplaner for vei, gang/sykkelveier, parkering, trafikksikkerhet, sentrumsområder utarbeides i tett samarbeid med innbyggere og næringsliv Hovedplaner for vei, gang/sykkelveier, parkering, trafikksikkerhet, sentrumsområder, parker og idrettsanlegg utarbeides i tett samarbeid med innbyggere og næringsliv Hovedplaner for vei, gang/sykkelveier, parkering, trafikksikkerhet, sentrumsområder utarbeides i tett samarbeid med innbyggere og næringsliv Samhandling med basisorganisasjonen Tett samhandling med kommunens klima-, miljø-, folkehelse og kommuneplanenhet. Samme ledelse Tett samhandling med kommunens klima-, miljø-, folkehelse og kommune-planenhet. Samme ledelse Må aktivt etablere tett samhandling med kommunens klima-, miljø-, folkehelse og kommuneplanenhet. Samme ledelse Kompetanse, innovasjon, digitalisering og miljø Størst tverrfaglig miljø, med felleskompetanse på innovasjon og digitalisering. VAR-tjenestene repr. viktig miljøteknisk kompetanse å trekke på. Fagmiljø og kommunal infrastruktur «over bakken». Vil i mindre grad trekke på «andres» innovasjon/digital/miljøkomp. Spesialisert samferdselskompetanse i egen virksomhet. Må aktivt etablere samarbeid med andre fagmiljø i og utenfor kommunen. Ressursoptimalisering og effektivisering av tjenestene Ressursoptimalisering for Samferdsel, da fagområdet kan trekke på kompetanse fra VAR. Ressursoptimaliserende for samferdsel og natur og idrett, men i mindre grad enn i alt. 1 Ikke optimalt for effektivisering og ressursbruk

106 Investeringer; styring, risiko og kostnadskontroll Ivaretas av kommunens Plan og prosjekter, som er spesialisert på oppgaven Ivaretas av kommunens Plan og prosjekter, som er spesialisert på oppgaven Ivaretas av kommunens Plan og prosjekter, som er spesialisert på oppgaven Ansattes rettigheter Ansatte fra Viva IKS som arbeider med veiområdet, omfattes av AML regler for virksomhetsoverdragelse, med krav til samme vilkår Ansatte fra Viva IKS som arbeider med veiområdet, omfattes av AML regler for virksomhetsoverdragelse, med krav til samme vilkår Ansatte fra Viva IKS som arbeider med veiområdet, omfattes av AML regler for virksomhetsoverdragelse, med krav til samme vilkår Gjennomføring av modellen Alternativet forutsetter nedleggelse av Viva IKS og at også R-tjenesten skal utføres i kommunal regi. Organiseringen bygger videre på dagens Kommunaltekniske virksomhet i Asker kommune. Gjennomføringen på Samferdselsområdet krever: -Virksomhetsoverdragelse av ansatte på samferdselsområdet i Viva IKS - Kommuneentreprenøren overtar maskiner og utstyr fra Viva til selvkost Alternativet bygger på utvidelse av ansvarsområdet for Asker kommunes Natur og idrettsvirksomhet. Gjennomføringen av modellen på samferdselsområdet krever: - Ansatte på samferdsel i Asker kommune blir omorganisering. -Virksomhetsoverdragelse av ansatte på samferdselsområdet i VIVA IKS - Kommuneentreprenøren overtar maskiner og utstyr fra Viva til selvkost Alternativet innebærer etablering av en separat samferdselsvirksomhet Gjennomføringen av modellen på samferdselsområdet krever: - Ansatte på samferdsel i Asker kommune blir omorganisert. -Virksomhetsoverdragelse av ansatte på samferdselsområdet i Viva IKS - Kommuneentreprenøren overtar maskiner og utstyr fra Viva til selvkost Detaljplanlegging av gjennomføringen, inkl. forhandlinger med de ansatte må gjøres i et forprosjekt Detaljplanlegging av gjennomføringen, inkl. forhandlinger med de ansatte må gjøres i et forprosjekt Detaljplanlegging av gjennomføringen, inkl. forhandlinger med de ansatte må gjøres i et forprosjekt

107 9.4 Vurdering av alternativ for organisering av myndighetsoppgaver iht. F-loven Dagens Asker Myndighetsoppgave etter F-loven/Fforskriften Tilsyn for små avløpsanlegg, kapittel 12 i F-forskriften Kommunalteknikk etat Dagens Røyken og Hurum Tilsynskontoret i Lier Alternativ 1 Alternativ 2 Tilsynskontoret i Lier Plan, byggesak og forurensning Virksomheter med oljeholdig avløpsvann som skal ha tillatelse til utslipp/påslipp og oljeutskiller, F-for15/15A Virksomheter for overnatting og servering og matproduksjon som skal ha fettutskiller, 15A Virksomheter med påslippsavtaler, 15A Kommunalteknikk Kommunalteknikk Kommunalteknikk Plan, byggesak og forurensning Plan, byggesak og forurensning Plan, byggesak og forurensning Utslipp fra mindre tettbebyggelser, kap.13 Kommunalteknikk Plan, byggesak og forurensning Øvrige myndighetsoppgaver med hjemmel i forurensningsloven Kommunalteknikk Plan, byggesak og forurensning Hovedvurderingen er som beskrevet i kapittel 9.2 at all kommunal myndighetsutøvelse iht. plan- og bygningsloven i utgangspunktet bør organiseres i samme myndighetsetat; Plan, byggesak og forurensning. Virksomhetene vann, avløp og renovasjon bidrar i saksbehandlingen med fagkompetanse for å sikre gode infrastrukturløsninger, men er ellers uavhengig av selve myndighetsutøvelsen. Unntak fra dette er når vann- og avløpsvirksomhetene benytter forurensningsloven som hjemmelsgrunnlag for å pålegge abonnentene å utbedre stikkledninger når kommunen fornyer de kommunale ledningene (F.loven 22). Vurdering av alternativene for organisering av tilsynet for små avløpsanlegg Iht. prinsippene for organisering som er utredet over, bør også denne oppgaven legges til Nye Askers etat for myndighetsutøvelser etter PB og F-loven. Det er likevel et alternativ å velge et vertskommunesamarbeid med kommunene i Drammensregionen i noen år framover for å fullføre den store opprydningsjobben som er påbegynt i Røyken og Hurum. Det antas at det vil ta 5-8 år å få avklart saneringsstrategi, dvs. valg mellom fellesløsninger og enkeltanlegg, samt at anlegg som har forutsetninger for å fungere er bygd og satt i drift. Fordeler og svakheter med bruk av Tilsynskontoret i Lier Fordeler: Kontoret har bygd opp skreddersydd kompetanse og anleggsdatabaser og saksbehandlingssystemer for å løse akkurat denne oppgaven på en effektiv måte og er fullfinansiert med gebyrer Røyken og Hurum delen av Nye Asker har mange små avløpsanlegg, forholdvis få anlegg i Asker Anleggseierne har god kontakt og tillit til kontoret 107

108 Kontoret organiserer også tømmeordningen for hele regionen, som gir stordriftsfordel for anleggseierne med lavere tømmekostnader. Kontoret vil ha 5-6 ansatte dersom Nye Asker blir deltaker (mot 1-2 årsverk i Nye Asker kommune). Svakheter: Myndighet delegert til en nabokommune Fordeler med organisering i Nye Asker kommunes Plan, Bygg og Forurensningsetat Fordeler: Styrket kompetanse på myndighetsoppgaver iht. forurensningslovgivningen totalt sett Myndighetsetaten styrkes med teknisk fagkompetanse som må bygges opp for å ivareta denne oppgaven. Vil være nyttig også på andre oppgaveområder, som tilsyn med kommunale utslipp fra mindre tettsteder (kap.13) og oppfølgingen av kap. 15/15A i F-forskriften m.m. Ulemper: Det er en krevende jobb på bygge opp kompetanse og systemer tilsvarende som tilsynskontoret, som kan føre til mindre «trøkk» på tilsynsarbeidet og kommunen må sannsynligvis dekke underskudd på selvkost i en periode før tilsynet er i løpende virksomhet. For Nye Asker vil dette kun være behov for ett-to årsverk, så fagmiljøet blir mye mindre enn i det interkommunale kontoret

109 10. Anbefalinger av hovedmodell 10.1 Vektlegging av vurderingskriterier for anbefalingen Nye Asker blir en stor kommune, som gir handlingsrom for organisering som sikrer spesialisert kompetanse på alle oppgaveområdene. Basert på utredninger og vurderinger av de ulike alternativene for organisering, legges følgende vurdering til grunn for anbefalingene: 1. Det er viktige å etablere et tydelige organisatoriske skille mellom strategiske utviklingsoppgaver, myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon. 2. For selvkosttjenestene er det viktigst å prioritere vurderingskriteriet effektivisering og leverandørkundeforhold, slik at organiseringen sikrer oppfyllelse av kravene til tjenestene til lavest mulig gebyrer for abonnentene. 3. Det bør videre etableres et organisatorisk skille mellom selvkosttjenestene og de skattefinansierte tjenestene for å skape tillit til at kryssubsidiering ikke forekommer 4. For skattefinansierte tjenester er demokratisk styring og kontroll, samt ressursoptimalisering for de samlede skattefinansierte tjenestene de viktigste kriteriene for vurdering av organisering 5. De øvrige kriteriene kan oppfylles på en god måte uavhengig av organisering Anbefaling av organisering 1. Renovasjonstjenesten bør organiseres sammen med Drammensregionen ved at Renovasjonsselskapet for Drammensregionen utvider sitt geografiske område: Begrunnelse: a. Selskapsorganisering er det som best fremmer fokus på effektivisering b. Interkommunalt samarbeid gir betydelig potensial for stordrift ( innbyggere) c. Enkelt å danne datterselskap for økonomisk virksomhet dersom lovverket krever dette, ev. medeier i andre offentlig eide aksjeselskap for bygging av ettersorteringsanlegg for en større region 2. Avløpsvirksomheten bør også organiseres i selskap for å fremme effektivitet og verdiskaping. Omdanning av Viva IKS til et rent VA-selskap sammen med Lier, vurderes som en mer fremtidsretta organisering enn et kommunalt foretak. Begrunnelse: a. Selskapsorganisering er det som best fremmer fokus på effektivisering b. VA-virksomheten i Lier og Nye Asker utgjør en stor nok virksomhet til å opprettholde selskapet c. Et interkommunalt VA-selskap kan senke terskelen til å utvide deltakelsen i den «nye» Drammen og Asker og Bærum regionen. 3. Samferdsel-tjenestene bør organiseres sammen med natur og idrett, som også er skattefinansierte tekniske tjenester i en etat. Begrunnelse: a. Skattefinansierte virksomheter, der lokalpolitikerne prioriterer standard og utvikling av tjenestene bør organiseres i etater med direkte demokratisk styring og kontroll. b. Plan og prosjektvirksomheten som er etablert i Asker kommune bør opprettholdes som felles spesialistenhet for gjennomføring og styring av investeringsprosjekter c. Entreprenørselskapet i Asker, Asker Drift kan opprettholdes som i dag, for operative driftsog vedlikeholdsoppgaver og mindre anleggsprosjekter. Enheten må ikke operere i markedet 4. Kommunens strategiske klima og miljøvirksomhet bør etableres som del av en sentral enhet sammen med kommuneplanlegging, folkehelsearbeid og ev. andre overordnede strategiske tema som hele kommuneorganisasjonen og lokalsamfunnet skal preges av. Dette er skattefinansiert virksomhet

110 5. Tilsyn med små avløpsanlegg delegeres til Lier kommunes interkommunale tilsynskontor (vertskommunesamarbeid). Dette begrunnes med at Nye Asker som alternativ må bygge opp omfattende kompetanse og kapasitet på et område som Lier kommune kan bidra med på en svært god måte. Dette kontoret vil få 5-7 ansatte, mens Nye Askers fagmiljø vil være 1-2 årsverk. Kontoret har en etablert modell for finansiering med gebyrer. 6. Kommunal myndighetsutøvelse etter plan og bygningsloven og øvrige oppgaver etter forurensningsloven bør samles i en enhet. Virksomheten kan i stor grad finansieres av saksbehandlings- og tilsynsgebyr Anbefaling av prosessen for det videre arbeidet Første steg for kommunen vil være å gjøre prinsippvedtak om organiseringen. For hver enkelt enhet som prinsippvedtaket anbefaler som organisering, bør det opprettes forprosjekter for planlegging av gjennomføringen. Dersom denne utredningen ikke er tilstrekkelig for å fatte prinsippvedtakene, kan det gjennomføres et eller flere forstudier for å utrede mer detaljert enn i dette prosjektet, for den enkelte tjenesten. Det antas at det er organiseringen av VAR-tjenestene som er det mest krevende å ta stilling til; interkommunal eller kommunal organisering. Fase 1: Uavhengig utredning og anbefaling av hovedmodeller (denne utredningen) Fase 2: Prinsippbeslutninger om organisering, ev. med noen ekstrautredninger av alternativ Fase 3: Forprosjekt for detaljplanlegging av gjennomføring av valgt modell Fase 4: Endelig beslutning om gjennomføring Fase 5: Gjennomføring Fase 3: Forprosjekter I denne fasen må alle vesentlige forhold for gjennomføringen av modellen klarlegges og planlegges, som: 1. Virksomhetsoverdragelse, lønns- og arbeidsvilkår dialog med ansatte 2. Overtakelse av utstyr, anlegg, leieavtaler m.m. 3. Organisering, planlegge etablering/omstilling og forberede ansettelse av leder 4. Etableringskostnader og finansiering 5. Lokalisering 6. Avklaring med andre eiere, hvis interkommunal organisering 7. Utarbeiding/endring av dokumenter hvis selskapsorganisering

111 Til: Lier kommune v/sikke Næsheim 1. BAKGRUNN 20. september 2017 som justert 15. november 2017 VIVA SAMMENSLÅING AV ASKER, HURUM OG RØYKEN KOMMUNE Lier kommune er deltaker i Vestviken interkommunale vei-, vann og avløpsselskap IKS ("Viva" eller "Selskapet"), sammen med Hurum og Røyken kommune. Viva har som formål å utføre offentlige tjenester for deltakerkommunene innenfor områdene vei, vann og avløp ("VVA-tjenester"). (1) Viva har grunnlag i en selskapsavtale mellom de tre deltakerne ("Selskapsavtalen"), opprettet i medhold av Lov om interkommunale selskaper ("IKS-loven"). I forbindelse med en forestående sammenslåing ("Kommunesammenslåingen") av Asker, Hurum og Røyken kommune (samlet heretter omtalt som "Nye Asker") oppstår det spørsmål om hvilken betydning Kommunesammenslåingen kan ha for Lier kommunes deltakelse i Viva. 2. VIDERE FREMSTILLING Den videre fremstilling er som følger: I notatets punkt 3 gir vi et sammendrag av selskaps-, arbeids- og skatterettslige virkninger av Kommunesammenslåingen for Lier kommune i fire ulike scenarioer: (a) der Lier sier opp deltakerforholdet; (b) der Nye Asker (eventuelt Hurum og Røyken, før Kommunesammenslåingen) sier opp deltakerforholdet; (c) der deltakerne er enige om å oppløse Viva; og (d) der ingen av deltakerne foretar seg noe med hensyn til Viva. I notatets punkt 4 behandler vi nærmere de selskapsrettslige virkningene av Kommunesammenslåingen for deltakerne i Viva, herunder de selskapsrettslige handlingsalternativer som de ulike deltakerne har først og fremst uttreden/oppsigelse av deltakerforholdet, oppløsning og at ingen av deltakerne foretar seg noe med hensyn til Viva. I notatets punkt 5 behandler vi nærmere de arbeidsrettslige virkningene for Lier kommune av uttreden og/eller oppløsning av Viva, i henhold til arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse. I notatets punkt 6 behandler vi nærmere de skatterettslige virkningene for Lier kommune av uttreden og/eller oppløsning av Viva. Avslutningsvis i notatets punkt 7 gir vi en oversikt over alternative organiseringsformer for vei-, vann- og avløpstjenester i Lier kommune med hovedfokus på anskaffelsesrettslige forhold. (1) Lier, Hurum og Røyken kommune eier vann- og avløpsinfrastrukturen i de respektive kommunene, mens Viva forvalter og drifter denne infrastrukturen på grunnlag av forvaltningsavtaler med den enkelte kommune. Asker kommune utfører i dag VVA-tjenester i egen regi v1 Advokatfirmaet Grette DA Adresse: Tlf.: Org. nr.: Postboks 1397 Vika, 0164 Oslo Filipstad Brygge 2 Faks: firmapost@grette.no NO MVA 111

112 3. SAMMENDRAG/SCENARIO-ANALYSE Nedenfor følger et sammendrag av selskaps-, arbeids- og skatterettslige virkninger av Kommunesammenslåingen for Lier kommune i fire ulike scenarioer: (a) der Lier sier opp deltakerforholdet; (b) der Nye Asker (eventuelt Hurum og Røyken, før Kommunesammenslåingen) sier opp deltakerforholdet; (c) der deltakerne er enige om å oppløse Viva/selskapet skal oppløses fordi det ved oppsigelsesfristen for uttreden vil ha kun én deltaker; og (d) der ingen av deltakerne foretar seg noe med hensyn til Viva. Informasjonen i tabellen er et sammendrag av notatets punkt 4, 5 og 6. Lier kommune sier opp sitt deltakerforhold Nye Asker (eventuelt Hurum og Røyken) sier opp sitt deltakerforhold Viva skal oppløses/ deltakerne er enige om å oppløse Viva Ingen av deltakerne foretar seg noe Selskapsrettslige forhold: Selskapsrettslige forhold: Selskapsrettslige forhold: Selskapsrettslige forhold: v1 Før gjennomføring av Kommunesammenslåingen kan Lier kommune si opp deltakerforholdet med ett års varsel. I ettårsperioden etter gjennomføring av Kommunesammenslåingen kan Lier kommune si opp deltakerforholdet med seks måneders varsel Det skal foretas et økonomisk oppgjør med Lier kommune: o o Dersom nettoverdiene i Viva er positive mottar Lier sin forholdsmessige andel basert på eierbrøk, likevel begrenset til Liers andel av det totale kapitalinnskudd (Liers andel = NOK ). Eiendeler (maskiner mv.) blir igjen i Viva med mindre deltakerne enes om noe annet Dersom nettoverdiene i Viva er negative må Lier kommune betale sin forholdsmessige andel basert på eierbrøk til Viva Før gjennomføring av Kommunesammenslåingen kan Hurum og Røyken kommune si opp deltakerforholdet med ett års varsel. I ettårsperioden etter gjennomføring av Kommunesammenslåingen kan Nye Asker kommune si opp deltakerforholdet med seks måneders varsel Det skal foretas et økonomisk oppgjør med Nye Asker (eventuelt Hurum og Røyken kommune): o o Dersom nettoverdiene i Viva er positive mottar Nye Asker sin forholdsmessige andel basert på eierbrøk, likevel begrenset til Nye Askers andel av det totale kapitalinnskudd (Nye Askers andel = NOK ). Eiendeler (maskiner mv.) blir igjen i Viva med mindre deltakerne enes om noe annet Dersom nettoverdiene i Viva Vedtak om oppløsning treffes av selskapets representantskap. Oppløsningen må godkjennes av departementet. Departementet kan nekte godkjennelse etter en fri skjønnsmessig vurdering. Det kan også opprettholde vedtaket om oppløsning, men bestemme at dette skal skje på en bestemt måte, for eksempel ved at naturalia deles slik at det oppstår færrest mulig problemer for den befolkningen som er eller har vært avhengig av selskapets ytelser Dersom Lier kommune og Nye Asker (eller Hurum og Røyken, før Kommunesammenslåingen) enstemmig beslutter avvikling av Viva kan oppgjør i forbindelse med oppløsningen skje i form av utdeling av naturalia, forutsatt at deltakerne blir enige om fordelingen. Vi antar at en styrt oppløsning vil være den mest hensiktsmessige løsningen for både Lier kommune og Nye Asker. Dersom deltakerantallet etter Dersom verken Lier kommune eller Nye Asker (eller Hurum og Røyken, før Kommunesammenslåingen) trer ut av Viva, og deltakerne heller ikke beslutter å oppløse Selskapet, vil Selskapet bestå, men med to heller enn tre deltakere I henhold til Selskapsavtalen 2 skal eierbrøken i Selskapet justeres som følge av at Nye Asker vil ha et høyere innbyggertall enn Hurum og Røyken uten Asker. Det kan argumenteres godt for at justering skal skje med virkning fra gjennomføring av Kommunesammenslåingen I henhold til Selskapsavtalen 2 skal Selskapets øverste organ, representantskapet, "ha tre medlemmer, hvorav hver deltaker skal utpeke ett medlem." Vi tolker Selskapsavtalen slik at den bygger på at deltakerne skal ha lik representasjon i representantskapet og at angivelsen av at representantskapet skal ha tre Advokatfirmaet Grette DA Adresse: Tlf.: Org. nr.: Postboks 1397 Vika, 0164 Oslo Filipstad Brygge 2 Faks: firmapost@grette.no NO MVA 112

113 Lier kommune sier opp sitt deltakerforhold Lier kommune fortsetter å hefte overfor selskapets kreditorer for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet inntil fritatt av kreditorene Dersom deltakerantallet etter uttreden er redusert til én, skal selskapet oppløses. Dette innebærer at dersom Lier kommune sier opp sitt deltakerforhold i Viva, og Asker, Hurum og Røyken kommuner ved oppsigelsesfristens utløp vil være sammenslått og utgjøre én kommune så skal skal reglene om oppløsning komme til anvendelse heller enn reglene om uttreden i alle tilfelle slik at Nye Asker innenfor rammene av oppsigelsesfristen kan kreve at det foretas en oppløsning med oppgjør i henhold til reglene om dette heller enn en utløsning.. Dersom Kommunesammenslåingen på den annen side ikke er gjennomført ved oppsigelsesfristens utløp, så vil det fortsatt være flere enn én deltaker igjen i Viva og reglene om uttreden vil gjelde for Lier kommunes uttreden. Nye Asker (eventuelt Hurum og Røyken) sier opp sitt deltakerforhold er negative må Nye Asker betale sin forholdsmessige andel basert på eierbrøk til Viva Nye Asker kommune fortsetter å hefte overfor selskapets kreditorer for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet inntil fritatt av kreditorene Dersom deltakerantallet etter uttreden er redusert til én, skal selskapet oppløses. Dette innebærer at dersom Nye Asker (eller Hurum og Røyken, før Kommunesammenslåingen) sier opp sitt deltakerforhold i Viva og Lier kommune som følge av dette ved oppsigelsesfristens utløp vil bli igjen som eneste deltaker i Selskapet, så skal reglene om oppløsning komme til anvendelse i alle tilfelle slik at Lier innenfor rammene av oppsigelsesfristen kan kreve at det foretas en oppløsning med oppgjør i henhold til reglene om dette heller enn en utløsning. Viva skal oppløses/ deltakerne er enige om å oppløse Viva uttreden er redusert til én, skal selskapet oppløses. Dersom det er klart at selskapet etter oppsigelser av deltakerforholdet kun vil ha én deltaker ved gjennomføring av uttreden kan den gjenværende deltaker i alle tilfelle kreve at reglene om oppløsning kommer til anvendelse heller enn reglene om uttreden. Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets forfalte og uomtvistede fordringer betales av selskapets midler Når selskapets forpliktelser er betalt eller sikret, skal avviklingsstyret utarbeide forslag til avviklingsoppgjør som legges frem for representantskapet til godkjennelse. Forslaget skal også inneholde forslag til fordeling av eventuelt likvidasjonsutbytte Overfor kreditor som ikke har fått dekning, har deltakerne samme ansvar som tidligere. Alle krav foreldes etter senest tre år regnet fra det tidspunkt da selskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret (med unntak av krav som forfaller etter denne foreldelsesfristen, og som foreldes seks måneder etter forfall) Ingen av deltakerne foretar seg noe medlemmer kun er en refleksjon av antall deltakere på stiftelsestidspunktet og at hovedvekten skal legges på at hver deltaker skal utpeke ett medlem Justering av eierbrøken vil få betydning for Lier kommunes andel av et eventuelt utbytte fra Viva etter justering av eierbrøken. Ettersom Viva i henhold til Selskapsavtalen 4 ikke skal utbetale utbytte fra virksomheten, utover knyttet til overskudd fra salg til eksterne kunder, vil virkning av justering av eierbrøken først og fremst ha betydning for rett til likvidasjonsutbytte i forbindelse med en eventuell senere oppløsning av Viva. Motstykket er at en redusert eierandel for Lier kommune vil medføre at Lier kommunes ansvar for Selskapets forpliktelser reduseres tilsvarende reduksjonen i eierandelen. Arbeidsrettslige forhold: Arbeidsrettslige forhold: Arbeidsrettslige forhold: Arbeidsrettslige forhold: Dersom Lier kommune sier opp sitt deltakerforhold vil det innebære at den virksomheten som Viva drev, Dersom Nye Asker sier opp sitt deltakerforhold vil det innebære at den virksomheten som Viva drev, Dersom Viva oppløses vil det innebære at den virksomheten som Viva drev vil videreføres av Virksomheten fortsetter som den er v1 3/16 113

114 Lier kommune sier opp sitt deltakerforhold helt eller delvis, vil videreføres av kommunen selv (eller av et annet selskap). Videreføringen vil trolig måtte skje ved bruk av samme infrastruktur og eventuelt også ved bruk av tidligere Viva ansatte og/eller maskiner og annet utstyr som tidligere ble benyttet av Viva o o o Vår vurdering er at dette etter all sannsynlighet innebærer en delvis virksomhetsoverdragelse i arbeidsrettslig forstand Rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtaler og ansettelsesforholdene med Viva blir overført til Lier kommune (eller til det selskapet som overtar virksomheten) i den grad de ansatte er en del av den delen av Viva som anses overført til Lier Lier kommune (eller det selskapet som overtar virksomheten) vil være solidarisk ansvarlig med Viva overfor disse ansatte Nye Asker (eventuelt Hurum og Røyken) sier opp sitt deltakerforhold helt eller delvis, vil videreføres av Nye Asker selv. Videreføringen vil trolig måtte skje ved bruk av samme infrastruktur og eventuelt også ved bruk av tidligere Viva ansatte og/eller maskiner og annet utstyr som tidligere ble benyttet av Viva. o o o Vår vurdering er at dette etter all sannsynlighet vil innebære en delvis virksomhetsoverdragelse i arbeidsrettslig forstand Rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtaler og ansettelsesforholdene med Viva blir overført til Nye Asker i den grad de ansatte er en del av den delen av Viva som anses overført til Nye Asker Nye Asker vil være solidarisk ansvarlig med Viva overfor disse ansatte Viva skal oppløses/ deltakerne er enige om å oppløse Viva kommunene selv (eller av annet/andre selskap). Videreføringen vil trolig måtte skje ved bruk av samme infrastruktur og eventuelt også ved bruk av tidligere Viva ansatte og/eller maskiner og annet utstyr som tidligere ble benyttet av Viva. o o Vår vurdering er at dette etter all sannsynlighet vil innebære en virksomhetsoverdragelse i arbeidsrettslig forstand, dels til Lier kommune, dels til Nye Asker Rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtaler og ansettelsesforholdene med Viva blir overført til den deltakerkommune (eller til selskap som overtar virksomhet) de har nærmest tilknytning (en ansatt med nærmest tilknytning til virksomhet som anses overført til Lier kommune, vil ha rett til å bli overført til Lier kommune) Ingen av deltakerne foretar seg noe Skatterettslige forhold: Skatterettslige forhold: Skatterettslige forhold: Skatterettslige forhold: Lier kommunes uttreden av Viva vil ikke utløse skattemessige virkninger for kommunen Nye Askers uttreden av Viva vil ikke direkte utløse skattemessige virkninger for Lier kommune. Ettersom Viva må oppløses av Lier kommune fordi Selskapet etter Nye Askers uttreden kun vil ha én deltaker vil Nye Askers uttreden Ved en oppløsning vil alle eiendeler eid av Viva benyttet i skattepliktig virksomhet ansees realisert og eventuell netto gevinst (differansen mellom virkelig verdi på oppløsningstidspunktet og eiendelenes skatteverdi eventuelt Kommunesammenslåingen vil ikke i seg selv utløse skattemessige effekter for Viva eller Lier kommune som deltager v1 4/16 114

115 Lier kommune sier opp sitt deltakerforhold Nye Asker (eventuelt Hurum og Røyken) sier opp sitt deltakerforhold likevel kunne få skattemessige effekter. Ved en oppløsning vil alle eiendeler eid av Viva benyttet i skattepliktig virksomhet ansees realisert og eventuell netto gevinst (differansen mellom virkelig verdi på oppløsningstidspunktet og eiendelenes skatteverdi - eventuelt verdien av avskrivninger i perioden) være skattepliktig for Viva. Eventuell skatt som oppstår ved oppløsningen må dekkes før Viva kan oppløses og midler deles ut til deltagerne i Selskapet Viva skal oppløses/ deltakerne er enige om å oppløse Viva verdien av avskrivninger i perioden) være skattepliktig for Viva. Eventuell skatt som oppstår ved oppløsningen må dekkes før Viva kan oppløses og midler deles ut til deltagerne i Selskapet Ingen av deltakerne foretar seg noe v1 5/16 115

116 4. SELSKAPSRETTSLIGE VIRKNINGER/HANDLINGSALTERNATIVER Utgangspunkter Som utgangspunkt vil ikke Kommunesammenslåingen ha noen direkte selskapsrettslige virkninger for Viva eller deltakerne i Viva. Kommunesammenslåingen gir ikke i seg selv grunnlag for oppløsning av Selskapet eller liknende. Etter gjennomføring av Kommunesammenslåingen vil som utgangspunkt Viva bestå, men med to deltakere Lier kommune og Nye Asker. Følgende regler i IKS-loven kan likevel være særlig relevante i forbindelse med Kommunesammenslåingen: (2) I henhold til IKS-loven 30 kan den enkelte deltaker med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette såkalt uttreden. Bestemmelsen gir den enkelte deltaker rett til ensidig å tre ut av selskapet. I henhold til IKS-loven 32, første ledd kan et interkommunalt selskap oppløses dersom deltakerne er enige om det, og i henhold til IKS-loven 32, annet ledd skal et interkommunalt selskap oppløses dersom deltakerantallet blir redusert til én, for eksempel på grunn av uttreden. IKS-loven suppleres av bestemmelser i Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser ("Inndelingsloven"): I henhold til Inndelingsloven 16 kan deltakerne i et interkommunalt selskap innen ett år fra iverksetting av en kommunesammenslåing si opp deltakerforholdet med en frist på seks måneder. Inndelingsloven innebærer således at kommuner som deltar i et interkommunalt selskap i en ettårsperiode etter gjennomføring av en kommunesammenslåing kan si opp deltakerforholdet med en kortere frist enn del som følger av IKS-loven og/eller selskapsavtalen for det aktuelle selskapet. I henhold til Inndelingsloven 16 kan deltakerne i et interkommunalt selskap innen ett år fra iverksetting av en kommunesammenslåing kreve at vedtekter og selskapsavtale i selskapet blir vurdert på nytt. I tillegg til IKS-loven og Inndelingsloven har Selskapsavtalen (3) enkelte bestemmelser som er relevante i forbindelse med Kommunesammenslåingen: I henhold til Selskapsavtalen 2 er eierskapet i Viva fordelt som følger: Lier, eierandel på 46,7 %; Røyken, eierandel på 36,4 %; og Hurum, eierandel på 16,9 %. Selskapet ble etablert med et kapitalinnskudd på totalt NOK , fordelt mellom de tre kommunene i henhold til eierbrøk. Selskapsavtalen angir at eierbrøken skal justeres hvert femte år i henhold til innbyggertall i de deltakende kommunene. I henhold til Selskapsavtalen 5 skal Selskapets øverste organ, representantskapet, ha tre medlemmer, hvorav hver deltaker skal utpeke ett medlem. (2) Vi går ikke nærmere inn på reglene i IKS-loven 26 om eierskifte, da salg til tredjepart fremstår som irrelevant og også krever samtykke fra alle deltakerne. (3) Vi har kun hatt tilgang til utkast til Selskapsavtalen, som fremlagt for kommunestyret i forbindelse med etableringen av Viva. Vi har lagt til grunn at dette utkastet samsvarer med den Selskapsavtalen som i dag gjelder for Viva v1 Advokatfirmaet Grette DA Adresse: Tlf.: Org. nr.: Postboks 1397 Vika, 0164 Oslo Filipstad Brygge 2 Faks: firmapost@grette.no NO MVA 116

117 I henhold til Selskapsavtalen 12 kan deltakerne si opp deltakerforholdet med to års skriftlig varsel. Bestemmelsen er i strid med IKS-loven. (4) Fristen for oppsigelse av deltakelse i Viva er derfor i utgangspunktet er ett år, men likevel seks måneder i ettårsperioden fra gjennomføring av Kommunesammenslåingen, jf. ovenfor. Uttreden Hver av deltakerne i Viva kan til enhver tid si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette, uten å oppgi noen nærmere begrunnelse. Frem til gjennomføringen av Kommunesammenslåingen gjelder en oppsigelsesfrist på ett år. Fra og med gjennomføringen av Kommunesammenslåingen og i påfølgende ettårsperiode kan hver av deltakerne si opp sitt deltakerforhold med seks måneders varsel. I oppsigelsestiden er deltakerne fremdeles deltakere i selskapet med de rettigheter og forpliktelser det innebærer. (5) Ved en uttreden skal det foretas et økonomisk oppgjør, basert på nettoverdien av deltakerens andel ved oppsigelsesfristens utløp fastsatt på grunnlag av en egen utløsningsbalanse basert på virkelig verdi. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd jf. IKS-loven 30, tredje ledd, annet punktum. Det vil i dette tilfellet si den aktuelle deltakers andel av det totale innskuddet ved stiftelse på NOK (6) Bakgrunnen for begrensningen til deltakerens innskudd er å motvirke at en deltaker trekker seg ut av samarbeidet ut fra snevre økonomiske egeninteresser. Begrensningen kan fravikes i Selskapsavtalen, for eksempel slik at den som trer ut skal få utbetalt den virkelige nettoverdien av selskapsandelen men det er ikke gjort i Selskapsavtalen for Viva. Er nettoverdien av deltakerens andel negativ, er dette deltakerens tap som skal innbetales til Selskapet. På bakgrunn av det ovenstående vil det for Lier kommune være ugunstig i snever økonomisk forstand å tre ut av Viva dersom nettoverdien av Lier kommunes selskapsandel overskrider NOK (46,7 % av NOK ). Omvendt vil det være gunstig for Lier kommune i snever økonomisk forstand om Nye Asker (eventuelt Hurum og/eller Røyken, før Kommunesammenslåingen) trer ut av Selskapet dersom nettoverdien av Nye Askers selskapsandel (53,3 % etter Kommunesammenslåingen) overskrider NOK (53,3 % av NOK ). Oppgjøret ved en uttreden vil utelukkende være et økonomisk oppgjør (med mindre samtlige deltakere samtykker i noen annet). Den deltakeren som trer ut vil derfor ikke få med seg naturalia for eksempel maskiner som er nødvendige eller ønskelige for å drifte vei-, vann og avløpsvirksomhet i egen regi i den aktuelle kommunen. Den uttredende deltakeren fortsetter å hefte overfor selskapets kreditorer for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet inntil den uttredende deltaker er fritatt av kreditorene. Ved uttreden kan den uttredende deltakeren skriftlig anmode selskapets kreditorer om å bli fritatt for ansvar. Svarer en kreditor ikke på en slik anmodning innen tre måneder etter at anmodningen er kommet frem, anses kreditor for å ha fritatt den uttredende deltakeren for ansvar. (4) Forarbeidene til IKS-loven angir at det i selskapsavtalen bare kan fastsettes en kortere oppsigelsesfrist enn lovens ettårsfrist, og ikke en lengre alminnelig oppsigelsesfrist, jf. Ot.prp. nr. 53 ( ) kapittel 9 side (5) Den enkelte deltaker kan tre ut med øyeblikkelig virkning når deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet. Vi går ikke nærmere inn på dette da det ikke fremstår som relevant i denne saken. (6) Vi har lagt til grunn at det ikke etter stiftelse av Viva er skutt inn ytterligere kapital av eierne v1 7/16 117

118 Dersom deltakerantallet etter uttreden er redusert til én, skal selskapet oppløses. I IKS-lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 53 ( )) er det lagt til grunn at "uttreden [..] som medfører at deltakerantallet reduseres til én, må likestilles med en beslutning om oppløsning." Vi forstår denne uttalelsen slik at dersom det ved oppsigelsesperiodens utløp kun vil være én deltaker igjen, så skal reglene om oppløsning komme til anvendelse heller enn reglene om uttreden i alle tilfelle slik at den gjenværende deltakeren innenfor rammene av oppsigelsesfristen kan kreve at det foretas en oppløsning med oppgjør i henhold til reglene om dette heller enn en utløsning. (7) Dette innebærer at dersom Lier kommune sier opp sitt deltakerforhold i Viva og Asker, Hurum og Røyken kommuner ved oppsigelsesfristens utløp vil være sammenslått og utgjøre én kommune, så skal skal reglene om oppløsning komme til anvendelse heller enn reglene om uttreden. Dersom Kommunesammenslåingen på den annen side ikke er gjennomført ved oppsigelsesfristens utløp, så vil det fortsatt være flere enn én deltaker igjen i Viva og reglene om uttreden vil gjelde for Lier kommunes uttreden. Oppløsning Oppløsning av Viva kan være aktuelt i to tilfeller: (8) I henhold til IKS-loven 32, første ledd kan et interkommunalt selskap oppløses dersom deltakerne er enige om det. Vedtak om oppløsning treffes av selskapets representantskap. Oppløsning etter IKS-loven 32, første ledd må godkjennes av departementet. Departementet kan nekte godkjennelse etter en fri skjønnsmessig vurdering. Det kan også opprettholde vedtaket om oppløsning, men bestemme at dette skal skje på en bestemt måte, for eksempel ved at naturalia deles slik at det oppstår færrest mulig problemer for den befolkningen som er eller har vært avhengig av selskapets ytelser. I henhold til IKS-loven 32, annet ledd skal et IKS oppløses dersom deltakerantallet blir redusert til én, for eksempel på grunn av uttreden. I forbindelse med oppløsning gjelder blant annet følgende: Representantskapet skal oppnevne et avviklingsstyre. Avviklingsstyret har myndighet til å foreta de disposisjoner som trengs for å avvikle selskapet. Selskapets virksomhet kan fortsettes i den utstrekning avviklingsstyret finner det hensiktsmessig. Avviklingsstyret skal oppta fortegnelse over selskapets eiendeler og forpliktelser og gjøre opp balanse med sikte på avviklingen. Selskapets midler skal omgjøres i penger om ikke samtlige deltakere er enige om naturaldeling eller annet følger av bestemmelse departementet har fastsatt for avviklingen. Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets forfalte og uomtvistede fordringer betales av selskapets midler for så vidt ikke kreditor frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen debitor i stedet. Andre forpliktelser sikres ved at det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av forpliktelsene. (7) Det siste var løsningen lagmannsretten falt ned på i en liknende sak, inntatt i RG (8) Den enkelte deltaker kan også kreve selskapet oppløst dersom deltakerens rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold av selskapsforholdet og henvisning til uttreden ikke ville være rimelig. Vi går ikke nærmere inn på dette da det ikke fremstår som relevant i denne saken v1 8/16 118

119 Når selskapets forpliktelser er betalt eller sikret, skal avviklingsstyret utarbeide forslag til avviklingsoppgjør som legges frem for representantskapet til godkjennelse. Forslaget skal også inneholde forslag til fordeling av eventuelt likvidasjonsutbytte. Overfor kreditor som ikke har fått dekning, har deltakerne samme ansvar som tidligere. Alle krav foreldes etter senest tre år regnet fra det tidspunkt da selskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret (med unntak av krav som forfaller etter denne foreldelsesfristen, og som foreldes seks måneder etter forfall). Dersom Nye Asker (eller Hurum og Røyken, før Kommunesammenslåingen) sier opp sitt deltakerforhold i Viva og Lier kommune som følge av dette ved oppsigelsesfristens utløp vil bli igjen som eneste deltaker i Selskapet, så tilsier IKS-lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 53 ( )) at reglene om oppløsning kommer til anvendelse i alle tilfelle slik at Lier innenfor rammene av oppsigelsesfristen kan kreve at det foretas en oppløsning med oppgjør i henhold til reglene om dette heller enn en utløsning. (9) Oppgjør i forbindelse med en oppløsningen kan skje i form av utdeling av naturalia, forutsatt at deltakerne blir enige om fordelingen. Vi antar at en styrt oppløsning vil være en hensiktsmessig løsning for både Lier kommune og Nye Asker. Ingen av deltakerne foretar seg noe Dersom verken Lier kommune eller Nye Asker (eller Hurum og Røyken, før Kommunesammenslåingen) trer ut av Viva og deltakerne heller ikke beslutter å oppløse Selskapet, vil Selskapet bestå. I henhold til Selskapsavtalen 2 skal eierbrøken i Selskapet justeres som følge av at Nye Asker vil ha et høyere innbyggertall enn Hurum og Røyken uten Asker. Slik justering skal imidlertid kun skje hvert femte år. Basert på at Viva ble stiftet i 2014 skal eierbrøken justeres i (10) Dersom dette faller før gjennomføring av Kommunesammenslåingen tilsier en ordlydstro tolkning av Selskapsavtalen at innbyggertallet i Nye Asker kun får betydning for justeringen som faller ved utløpet av neste femårssyklus i I henhold til Selskapsavtalen er ikke deltakernes innflytelse i Selskapet koblet til eierbrøken. I henhold til Selskapsavtalen 2 skal Selskapets øverste organ representantskapet "ha tre medlemmer, hvorav hver deltaker skal utpeke ett medlem". I en situasjon der deltakerantallet er redusert til to oppstår spørsmålet om hvordan denne bestemmelsen i Selskapsavtalen skal tolkes. Vi tolker Selskapsavtalen slik at den bygger på at deltakerne skal ha lik representasjon i representantskapet og at angivelsen av at representantskapet skal ha tre medlemmer kun er en refleksjon av antall deltakere på stiftelsestidspunktet. Hovedvekten skal legges på at hver deltaker skal utpeke ett medlem. Representantskapet velges imidlertid av kommunestyrene i eierkommunene for en periode for fire år (9) Det siste var løsningen lagmannsretten falt ned på i en liknende sak, inntatt i RG Saken gjelder selskapsloven som har en regulering som ikke er helt lik den i IKS-loven. I dommen legges det til grunn at gjenværende deltaker også vil ha det i sin hånd å avvikle selskapet. Det kan argumenteres for at det tilsvarende skal gjelde for interkommunale selskaper. (10) Selskapsavtalen er ikke presis med hensyn til når på året justeringen skal skje og fra hvilken dato femårsperiodene skal regnes. Selskapsavtalen er datert 1. juli 2014, mens gjeldende eierbrøk i henhold til Selskapsavtalen er basert på opplysninger om innbyggertall fra SSB per 1. januar Etter vår vurdering er det mest nærliggende å tolke Selskapsavtalen slik at femårssyklusen regnes fra 1. januar 2014, slik at eierbrøkjustering første gang skal skje 1. januar 2019 basert på tilgjengelige innbyggertall fra SSB på dette tidspunktet v1 9/16 119

120 jf. IKS-loven 6, fjerde ledd. Representantskapet fungerer til nytt representantskap er valgt. Den enkelte deltaker kan i henhold til IKS-loven 6, fjerde ledd, foreta nyvalg av sin(e) representantskapsmedlemmer i valgperioden for gjenværende del av valgperioden. Det er på denne bakgrunn uklart om representantskapet (med mindre deltakerne blir enige om noe annet) må bestå av tre medlemmer (hvorav to utpekt av Hurum og Røyken/Nye Askjer) frem til nyvalg ved utløp av valgperioden. Både når det gjelder eierbrøk og antall medlemmer av representantskapet er det vår vurdering at justering bør skje med virkning fra gjennomføringstidspunktet for Kommunesammenslåingen, og det kan argumenteres godt for at Selskapsavtalen også må tolkes slik at justering skal skje (i lys av formålet med de aktuelle bestemmelsene). Dette kan nok også i noen grad støttes av Inndelingsloven 16 som angir at deltakerne innen ett år fra iverksetting av en kommunesammenslåing kan kreve at vedtekter og selskapsavtale i selskap de deltar i "blir vurdert på nytt", selv om dette kun slik vi tolker Inndelingsloven gir en rett til å kreve forhandling om vedtektene og selskapsavtalen (og ikke gir noen av deltakerne rett til å få gjennomslag for et bestemt innhold dokumentene). Justering av eierbrøken vil få betydning for Lier kommunes andel av et eventuelt utbytte fra Viva etter justering av eierbrøken. Ettersom Viva i henhold til Selskapsavtalen 4 ikke skal utbetale utbytte fra virksomheten utover knyttet til overskudd fra salg til eksterne kunder vil en justering av eierbrøken først og fremst ha betydning for rett til likvidasjonsutbytte i forbindelse med en eventuell senere oppløsning av Viva. Ettersom justering av eierbrøken for innbyggertall i Nye Asker vil medføre at Lier kommune vil få en lavere eierandel, vil en senere oppløsning av Selskapet kunne medføre at Lier kommune får et lavere likvidasjonsutbytte enn det som ville ha vært tilfellet uten Kommunesammenslåingen. Motstykket er at en redusert eierandel for Lier kommune vil medføre at Lier kommunes ansvar for Selskapets forpliktelser reduseres tilsvarende reduksjonen i eierandelen. Vi har ikke hatt tilgang til de forvaltningsavtaler som Viva har inngått med henholdsvis Lier, Hurum og Røyken kommune ("Forvaltningsavtalene"), vedrørende Vivas forvaltning og drift av vei-, vann- og avløp-infrastrukturen i deltakerkommunene, men vi kan ikke se at Selskapsavtalen eller IKS-loven er til hinder for at Nye Asker benytter Vivas tjenester for de geografiske områdene som omfattes av gjeldende Forvaltningsavtaler med Hurum og Røyken v1 10/16 120

121 5. ARBEIDSRETTSLIGE VIRKNINGER Utgangspunkter Arbeidsmiljølovens kapittel 16 inneholder bestemmelser om vern av arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse og gjennomfører EUs virksomhetsoverdragelsesdirektiv, 2001/23EF i norsk rett. Under dette punktet forklares det hvorfor uttreden fra og/eller oppløsning av Viva kan lede til en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand, med den konsekvens at Lier Kommune kan være forpliktet til å videreføre arbeidsforholdene til deler av arbeidsstokken i Viva, jf arbeidsmiljøloven kapittel 16. Arbeidsmiljølovens 16-1 regulerer når reglene kommer til anvendelse. Bestemmelsene får anvendelse ved "overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver." Det er videre presisert at "med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som bevarer sin identitet etter overføringen." Bestemmelsen inneholder med andre ord tre vilkår som må være oppfylt for at reglene om virksomhetsoverdragelse skal komme til anvendelse: At det har skjedd en overføring av en selvstendig økonomisk enhet til et annet rettssubjekt. At det som er overføres er en selvstendig økonomisk enhet. At den selvstendige økonomiske enheten har bevart sin identitet etter overføringen. Det første vilkåret, at det har skjedd en overføring til et annet rettssubjekt, er i rettspraksis tolket så vidt at det i praksis alltid er oppfylt hvis virksomheten i en selvstendig enhet drives videre med noen av de ansatte eller med aktiva benyttet av den tidligere driveren. I rettspraksis er det slått fast at også overføringer i trepartsforhold, typisk ved anbudskonkurranser, kan omfattes av reglene om virksomhetsoverdragelse. Det innebærer at eksempelvis bytte av leverandør kan være en virksomhetsovertagelse mellom den tidligere og den nye leverandøren dersom de øvrige vilkårene for virksomhetsoverdragelse er oppfylt. Det kreves likevel noe mer enn at det utelukkende har skjedd et bytte av leverandør. (11) Så godt som all rettspraksis, både i norske domstoler, EU-domstolen og EØS-domstolen er knyttet til vilkårene om selvstendig økonomisk enhet og om denne har bevart sin identitet etter overføringen. Disse vilkårene glir delvis over i hverandre og spørsmålet om det foreligger en virksomhetsoverdragelse avgjøres etter en helhetsvurdering der alle sider ved overføringen inngår, og hvor ingen enkeltstående momenter i seg selv vil være avgjørende. I rettspraksis er det imidlertid lagt til grunn at det skal lite til for at vilkåret om overføring av en selvstendig økonomisk enhet er oppfylt. Det er særlig spørsmålet om identitetsvilkåret er oppfylt som vil være sentralt i vurderingen av om en omorganisering av Viva vil medføre en virksomhetsoverdragelse. Hvis identitetsvilkåret er oppfylt så vil det på den annen side være en sterk indikasjon på at reglene om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse. Hvorvidt identitetsvilkåret er oppfylt går ut på å vurdere om det er identitet mellom virksomheten før og etter overføringen. I rettspraksis legges det blant annet vekt på følgende momenter i helhetsvurderingen; Om det overtas fysiske aktiva som lokaler og løsøre. (11) Jf. Rt v1 11/16 121

122 Om det overtas ansatte. Om det overtas immaterielle aktiva. Om kundegrunnlag overtas. Om den økonomiske virksomheten før og etter overdragelsen vil være den samme. Hvor lang tid vil virksomhetens drift være innstilt. Den innbyrdes vekt av disse momentene vil variere med typen virksomhet. For eksempel vil overføring av ansatte kunne bli vektlagt adskillig mer i en kunnskapsvirksomhet enn en tradisjonell industrivirksomhet, der førstnevnte vil ha sin identitet knyttet først og fremst til hodene mens industrivirksomhetens identitet i større grad vil være knyttet til produksjonsutstyret. Dersom en virksomhet videreføres med den samme infrastrukturen som forgjengeren benyttet vil det bli lagt stort vekt på dette ved bedømmelsen av om virksomheten har beholdt sin identitet etter overføringen. (12) Overføring av arbeidsforhold med lønns- og arbeidsvilkår Der reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens kapittel 16 kommer til anvendelse gjelder blant annet følgende: Individuelle arbeidsvilkår: Ved en virksomhetsoverdragelse vil tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtale eller arbeidsforhold bli overført til den nye arbeidsgiveren slik de var på tidspunktet overføringen fant sted. Ny og gammel arbeidsgiver vil være solidarisk ansvarlig overfor arbeidstaker. Tariffavtaler: Utgangspunktet er at den nye arbeidsgiveren blir bundet av den tidligere arbeidsgiverens tariffavtaler. Dette gjelder derimot ikke dersom den nye arbeidsgiveren senest innen tre uker etter overdragelsestidspunktet skriftlig reserverer seg mot å bli bundet overfor fagforeningen. Den nye arbeidsgiveren kan med andre ord velge, og får således mulighet til å avveie fordeler og ulemper og foreta en samlet vurdering av hva som vil være den mest hensiktsmessige ordningen av tariffavtaleforholdene i virksomheten. Selv om ny arbeidsgiver erklærer seg ubundet av tariffavtalen, vil de overførte arbeidstakerne ha rett til å beholde de individuelle arbeidsvilkår som følger av tariffavtalen som tidligere arbeidsgiver var bundet av. Tariffavtalens individuelle rettigheter binder ny arbeidsgiver inntil denne tariffavtalen utløper eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiveren og de overførte arbeidstakerne. Pensjonsordninger: Arbeidstakerne har også rett til å forbli medlem av kollektiv tjenestepensjonsordning som gjaldt på overdragelsestidspunktet, men ny arbeidsgiver kan i stedet velge å gjøre allerede eksisterende pensjonsordninger gjeldende for de overførte arbeidstakerne, selv om den er kvalitativt dårligere, jf. arbeidsmiljøloven 16-2(3). Dersom den tidligere pensjonsordningen ikke kan videreføres etter overdragelsen plikter den nye arbeidsgiveren å sørge for at de overførte arbeidstakerne sikres rett til videre opptjening etter annen kollektiv pensjonsordning. Førtidspensjonsordninger som AFP omfattes ikke av unntaksregelen i 16-2 (3). Det betyr at det må vurderes særskilt om noen av de overførte (12) Jf. Høyesteretts dom i sak om Bardufoss Flyservice (Rt ) og SAS-dommen (Rt ) v1 12/16 122

123 arbeidstakere kan påberope AFP-rettigheter overfor erverver i henhold til hovedreglene om ubeskåret overføring av rettigheter i 16-2 (1) og (2). Det er først og fremst aktuelt for ansatte som innenfor tariffperioden overdragelsen skjer vil fylle vilkårene for å ta ut AFP. Slike tilfeller må kartlegges særskilt. Drøfting og informasjon I henhold til arbeidsmiljøloven 16-5 og 16-6 skal det så tidlig som mulig i en virksomhetsoverdragelsesprosess gjennomføres drøftinger med arbeidstakernes tillitsvalgte. Sentralt i dette ligger at informasjon må gis til de tillitsvalgte så tidlig at deres synspunkter vil kunne inngå i virksomhetens beslutningsgrunnlag. Plikten til informasjon og drøfting påhviler både tidligere og ny arbeidsgiver. Oppløsning av Viva/uttreden Dersom en eller flere av deltakerkommunene trer ut av Viva og/eller Selskapet oppløses legger vi til grunn at virksomheten til Viva enten videreføres av kommunene (eller andre selskap). Videreføringen av virksomheten vil trolig måtte skje ved bruk av den samme infrastrukturen som Viva i dag benytter. Vi anser det også som sannsynlig at det vil være behov for å overta noen av Vivas ansatte og/eller annet utstyr, maskiner og liknende for at kommunen skal kunne videreføre virksomheten. Etter vår vurdering vil dette etter all sannsynlighet innebære en virksomhetsoverdragelse i arbeidsrettslig forstand, hvor det sentrale spørsmålet vil være hvilken og hvor stor del av Vivas virksomhet som er overført til de ulike deltakerkommunene. Som gjennomgangen viser så vil en virksomhetsoverdragelse ha stor betydning for de involverte partene da arbeidsforhold blir overført til ny arbeidsgiver. Videre tilkommer det partene i virksomhetsoverdragelsesprosessen plikter til å involvere de tillitsvalgte og informere de ansatte, samt at den nye arbeidsgiveren vil ha frister for å kunne fri seg fra tariffavtaler og til å innordne de nye ansatte i egne pensjonsordninger. Som følge av dette er det alltid å anbefale at man går inn i en virksomhetsoverdragelse på en kontrollert måte. (13) (13) Både Lier kommune og Nye Asker vil være tjent med at det foretas en konkret vurdering av om det foreligger virksomhetsoverdragelse etter hvert som det blir klart hva som skjer med Vivas virksomhet, hvordan funksjonene som Viva i dag løser skal organiseres for fremtiden og eventuelt hvordan Vivas eiendeler eventuelt blir fordelt mellom kommunene. Både Lier kommune og Nye Asker vil også være tjent med at det avtales et skjæringstidspunkt for når forpliktelser overtas av ervervende virksomhet, for eksempel når det gjelder feriepenger, betaling til forsikringsordninger og andre goder som opptjenes over en lengre periode v1 13/16 123

124 6. SKATTERETTSLIGE VIRKNINGER Av skatteloven 10-1, jf. skatteloven 2-2, første ledd bokstav g følger det at interkommunale selskap skatterettslig er å anse som egne skattesubjekt likestilt med aksjeselskap, og at interkommunale selskap lignes på samme måte som aksjeselskap så langt reglene passer. For at en virksomhet som drives i regi av et interkommunalt selskap skal være skattefri må denne virksomheten falle inn under unntaket for selskaper og andre innretninger som etter en helhetsvurdering av alle deler av virksomheten ikke har erverv til formål, jf. skatteloven Leveranse av kommunale tjenester til kommunens innbyggere til selvkost kan falle inn under denne regelen. Skattefrie selskap er imidlertid som utgangspunkt uansett skattepliktig for inntekter fra virksomhet som utøves ved siden av de ideelle aktivitetene, jf. skatteloven 2-32, annet ledd. Ut fra selskapets regnskaper kan det synes som det er lagt til grunn at bare deler av virksomhetens inntekter er skattepliktig. Vi har imidlertid ikke hatt grunnlag for å vurdere om det foreligger slik skattefrihet for Viva, og i det videre legges det derfor til grunn at Selskapet er skattepliktig. Uavhengig av Selskapets skattemessige posisjon vil en endring på eier/deltagersiden kun få betydning for Lier kommune når en slik endring medfører en skattepliktig realisasjon eller inntekt på Lier kommunes eller Selskapets hånd. Kommunesammenslåingen vil ikke i seg selv utløse skattemessige konsekvenser for Selskapet eller Lier kommune. Tilsvarende vil ikke Lier kommunes uttreden med utdeling av sitt innskudd i henhold til Selskapsavtalen medføre skattepliktige konsekvenser for Lier kommune. Dersom Nye Asker sier opp sitt deltakerforhold og Selskapet må oppløses i etterkant av dette vil imidlertid oppløsningen kunne få skattemessige konsekvenser for Selskapet. Likvidasjon vil skattemessig anses som salg av virksomhetens enkelte eiendeler (skattemessig realisasjon) samt eventuell goodwill. Gevinst ved salg av eiendelene vil som utgangspunkt være skattepliktig for Selskapet etter de alminnelige regler om gevinstbeskatning, jf. skatteloven 5-1, jf. 5-30, og Selskapet vil ha rett til fradrag for tap, jf. skatteloven 6-2. Gevinsten beror på differansen mellom inngangsverdi (kostpris og påkostninger minus skattemessige avskrivninger) og utgangsverdi (salgspris minus kostnader ved salget) på de eiendeler som selges. For det tilfellet at Selskapet er skattefri etter skatteloven 2-32 og eiendelene bare har vært benyttet i den skattefrie delen av Selskapets aktivitet vil en slik realisasjon ikke utløse skatt. Er eiendelene benyttet i skattepliktig virksomhet, enten ved at Selskapet er skattepliktig som sådan eller ved virksomhet som uansett er skattepliktig etter skatteloven 2-32, vil den skattepliktige gevinst ved en realisasjon av driftsmidler kunne begrenses til de skattemessige avskrivninger som er foretatt. Dette vil imidlertid ikke gjelde for eventuell goodwill v1 14/16 124

125 7. ALTERNATIVE ORGANISERINGSFORMER/ANSKAFFELSESRETTSLIGE FORHOLD Utgangspunkter Dersom Lier kommune ikke lenger skal yte vei-, vann og avløpstjenester gjennom Viva, står kommunen som utgangspunkt fritt til å velge hvordan dette skal organiseres. Når det gjelder regelverket for offentlige anskaffelser isolert sett, åpner dette for fire hovedalternativer: Yte tjenestene i "egentlig egenregi", det vil si i egne avdelinger eller som et kommunalt foretak (KF). Yte tjenestene gjennom "utvidet egenregi", det vil si gjennom eget selskap stiftet for formålet. Samarbeide med andre kommuner/offentlige oppdragsgivere om ytelse av tjenestene. Konkurranseutsette tjenester i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Egentlig egenregi Kommunen står fritt til å utføre tjenester selv, enten organisert som avdelinger eller som et KF. Så lenge det ikke er noen eksterne aktører involvert, legger regelverket for offentlige anskaffelser ingen begrensning på dette. Utvidet egenregi Dersom kommunen ønsker å stifte et eget selskap som kan utføre tjenester, kan kommunen tildele kontrakter til dette selskapet uten forutgående konkurranse. Dette gjelder også aksjeselskaper. Forutsetningene er at: Selskapet må være heleid av kommunen, eventuelt heleid i samarbeid med andre offentlige oppdragsgivere. Private kan ikke ha eierandeler. Minimum 80 % av selskapets aktivitet må knytte seg til kommunen, eventuelt til andre offentlige eiere. Har selskapet mer enn 20 % ekstern aktivitet (typisk omsetning til private/andre offentlige organer utenom eierne), bortfaller adgangen. Kommunen må ha kontroll over selskapet, først og fremst gjennom eierskap, men også gjennom påvirkning på valg av styre, strategibeslutninger mv. Offentlig samarbeid Kommunen har anledning til å samarbeide med andre kommuner eller offentlige oppdragsgivere om å utføre offentlige oppgaver uten å konkurranseutsette dette. Vilkårene er at dette er et samarbeid: som har til formål å sikre at offentlige oppgaver blir utført for å oppnå et felles mål; som blir utført utelukkende av hensyn til offentlige interesser: og der mindre enn 20 % av aktivitetene som samarbeidet omfatter, blir utført for andre enn oppdragsgiverne v1 Advokatfirmaet Grette DA Adresse: Tlf.: Org. nr.: Postboks 1397 Vika, 0164 Oslo Filipstad Brygge 2 Faks: firmapost@grette.no NO MVA 125

126 For øvrig er det alltid adgang til å samarbeide om å gjennomføre ett/flere innkjøp etter regelverket om offentlige anskaffelser, hvor da anskaffelsen gjelder levering av de samme ytelsene til flere offentlige oppdragsgivere (innkjøpssamarbeid). Konkurranseutsetting Der det ikke foreligger krav i lovgivning eller er praktiske grunner til at kommunen må utføre tjenestene selv, står kommunen fritt til å gjennomføre konkurranser om sine oppdrag. Følgende grunnprinsipper gjelder innen vei, vann og avløp: Anskaffelser til veibygging, drift- og vedlikehold, herunder veilys og liknende er underlagt forskrift om offentlige anskaffelser. Med andre ord må alle kontrakter over NOK 1,1 millioner kunngjøres på Doffin/TED, med de terskelverdier som gjelder for kommunens øvrige anskaffelser. Merk imidlertid at anskaffelser tilknyttet vann- og avløp fra 1. januar 2017 har kunnet følge forsyningsforskriften. Dette innebærer at tjenesteanskaffelser først må kunngjøres på TED/Doffin når verdien overstiger NOK 3,5 millioner. For bygg- og anleggsanskaffelser, er kunngjøringsgrensen NOK 44 millioner. Kommunen har også anledning til å benytte databasen Sellicha som eneste kunngjøringsform over disse verdiene. Selv om kunngjøringsgrensene er høyere, må også de rimeligere anskaffelsene følge de generelle prinsippene som følger av lov om offentlige anskaffelser og forsyningsforskriftens del I. * * * * * Med vennlig hilsen, Advokatfirmaet Grette DA Andreas O. Myrstad Partner Saksansvarlig advokat: Andreas O. Myrstad v1 16/16 126

127 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS Oslo, November 2017 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og risiko. BDO vil ikke kunne gjøres ansvarlig overfor en tredjepart. 127

128 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS Innholdsfortegnelses 1. Sammendrag Innledning og avgrensning Kort beskrivelse av dagens Viva IKS Lier kommunes verdier i Viva IKS Økonomisk konsekvenser ved uttreden og/eller oppløsning av Viva IKS Lier kommune sier opp sitt deltakerforhold i Viva IKS Hurum og Røyken kommune sier opp sitt deltakerforhold i Viva IKS Lier, Hurum og Røyken er enige om oppløsning av Viva IKS Økonomiske betraktninger ved reetablering av vei, vann og avløpstjenester i Lier Oppsummerende vurdering med anbefaling Side 2 av

129 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS 1. Sammendrag Med bakgrunn i forestående sammenslåing av Asker kommune, Hurum kommune (Hurum) og Røyken kommune (Røyken) oppstår det spørsmål rundt økonomiske konsekvenser for Lier kommune (Lier) vedrørende engasjementet i Vestviken interkommunale vei-, vann- og avløpsselskap (Viva IKS). På denne bakgrunn er BDO gitt i oppdrag å gjennomføre en vurdering av økonomiske konsekvenser ved uttreden av selskapet og en skjønnsmessig vurdering av økonomiske forhold ved reetablering av vei, vann og avløp i regi av Lier. Mandatet for oppdraget har vært: 1. Vurdere økonomiske konsekvenser for Lier om Lier trer ut av Viva IKS 2. Vurdere økonomiske konsekvenser for Lier om Hurum og Røyken trer ut av Viva IKS 3. Vurdere økonomiske konsekvenser ved enighet om oppløsing av Viva IKS 4. Skjønnsmessig vurdere økonomiske forhold for Lier ved reetablering av vei, vann og avløp i regi av Lier BDO sin vurdering av spørsmålene er basert på mottatt dokumentasjon fra Lier og intervjuer med representanter for kommunen og Viva IKS. Ad 1. Vår gjennomgang av at Lier trer ut av Viva IKS, viser at Lier ved gitte forutsetninger vil få tilbake verdiene i Viva IKS inklusive kapitalinnskuddet fra opprettelsen. Virkelig verdi av maskiner, utstyr og kontrakter på tidspunkt for etablering av utløsningsbalanse i Viva IKS, vil være bestemmende for verdien på kapitalinnskuddet som refunderes. Siden det forutsetningsvis vil være to gjenværende deltagere i Røyken og Hurum, vil selskapet ikke uten videre måtte oppløses. Ad 2. Vår gjennomgang av at Hurum og Røyken trer ut av Viva IKS, viser at det vil være to alternative løsninger for økonomisk oppgjør. Siden Lier blir eneste gjenværende deltaker, må selskapet oppløses og avvikles. Et alternativ er at Lier forestår avviklingen av selskapet. Lier vil da under gitte forutsetninger få tilbake verdiene som i punkt 1 ovenfor, men vil være ansvarlige for avviklingen av selskapet med tilhørende avviklingskostnader. Samtidig vil kontroll på avviklingen av selskapet kunne være hensiktsmessig for videreføring av tjenestene vei, vann og avløp i egen regi. Slike planer bør besluttes og kommuniseres Viva IKS så raskt som mulig for å unngå tap av kritisk kompetanse. Alternativt kan Lier i dette tilfellet kreve at Hurum og Røyken tar medansvar for avviklingen av selskapet. Lier vil også da under de gitte forutsetninger få tilbake verdiene som over, men deler nå avviklingskostnadene med Hurum og Røyken. Lier vil nå ikke alene kontrollere avviklingen av selskapet med de fordeler og ulemper dette innebærer. Ad 3. Vår gjennomgang av at kommunene er enige om oppløsning av Viva IKS, viser at Lier under gitte forutsetninger vil få tilbake verdiene kommunen har til gode i Viva IKS som over, men redusert for sin andel av avviklingskostnadene. Avviklingskostnadene vil i dette tilfellet deles proratarisk mellom kommunene etter eierandel. Ad 4. Etablering av ny vei, vann og avløpsvirksomhet på egenhånd vil i første omgang innebære etableringskostnader, sist estimert for etablering av Lier IKS til 5 mill. kroner, pluss kostnader i vid forstand, knyttet til rekruttering til og oppstart av egen tjenesteproduksjon. I tillegg vil det måtte påregnes noe høyere kostnader ved tjenestene i egen regi grunnet tap av stordriftsfordeler i dagens Viva IKS. For personalressurser er dette grovt estimert til 7,5-11 mill. kroner per år for illustrasjonsformål, tilsvarende 7%-11% av dagens driftskostnader i Viva IKS. Side 3 av

130 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS Med utgangspunkt i de funn som er gjort i prosjektet anbefaler BDO at Lier vurderer følgende: Dersom Lier ønsker å reetablere tjenestene i egen regi, anbefaler vi at kommunen vurderer å avvente uttreden i påvente av Hurum og Røykens beslutning for å få kontroll med avviklingen og derigjennom kunne benytte eksisterende kompetanse og ressurser i Viva IKS. Dette fordrer en rask beslutning i Lier, for å kunne kommunisere dette klart overfor nøkkelpersoner i Viva IKS og unngå at man mister disse. 2. Innledning og avgrensning Med bakgrunn i forestående sammenslåing av Asker kommune, Hurum kommune (Hurum) og Røyken kommune (Røyken) oppstår det spørsmål rundt økonomiske konsekvenser for Lier kommune (Lier) vedrørende engasjementet i Vestviken interkommunale vei-, vann- og avløpsselskap (Viva IKS). På denne bakgrunn er BDO gitt i oppdrag om å gjennomføre en vurdering av økonomiske konsekvenser ved uttreden av selskapet og en skjønnsmessig vurdering av økonomiske forhold ved reetablering av vei, vann og avløp i regi av Lier. Mandatet for oppdraget har vært: 1. Vurdere økonomiske konsekvenser for Lier om Lier trer ut av Viva IKS 2. Vurdere økonomiske konsekvenser for Lier om Hurum og Røyken trer ut av Viva IKS 3. Vurdere økonomiske konsekvenser ved enighet om oppløsing av Viva IKS 4. Skjønnsmessig vurdere økonomiske forhold for Lier ved reetablering av vei, vann og avløp i regi av Lier Formålet med rapporten er å gi et overordnet bilde av de økonomiske konsekvensene for Lier, inkludert en beregning av oppgjørssum ved de ulike scenarioene. Som en konsekvens av at Hurum og Røyken trer ut av selskapet vil selskapets avvikles. Økonomiske forhold ved dette og en videreføring av tjenester som leveres av Viva IKS er skjønnsmessig belyst. Rapporten er tredelt. Først beskrives Viva IKS i form av organisering og økonomiske resultater slik selskapet er strukturert for å betjene dagens tre eierkommuner; Lier, Hurum og Røyken. Deretter gjør vi rede for hvert av de to alternativene for uttreden, samt muligheten for at kommunene blir enige om en oppløsning. Til slutt har vi gjort en skjønnsmessig vurdering av økonomiske forhold ved reetablering av tjenestene i egen regi av Lier. Oppdraget er utført av BDO Rådgivning der vi basert på det arbeid som er gjort har oppsummert, utdypet og begrunnet våre analyser og konklusjoner til oppdragsgiver som er Lier kommune. Vårt arbeid og våre vurderinger bygger på de samtaler vi har hatt med representanter for Lier, Viva IKS og materialet som er stilt til vår disposisjon, og våre analyser er begrenset til denne informasjonen. Vårt arbeid er gjennomført innenfor en begrenset tidsramme og tidsperiode, og omfanget og fullstendigheten av analysene som er foretatt må ses i lys av dette. Vi kan ikke gå god for at alle relevante forhold er avdekket eller analysert. Side 4 av

131 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS 3. Kort beskrivelse av dagens Viva IKS Viva IKS ble etablert 1. juli 2014, med formål om å utføre offentlige tjenester innenfor vei, vann og avløp for eierkommunene Lier, Hurum og Røyken. Ansvaret for disse tjenestene ble overført fra eierkommunene til selskapet 1. januar 2015, og omfatter alle oppgaver tilknyttet planlegging, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av offentlige vei-, vann- og avløpsanlegg. Eierskapet til infrastrukturen ligger i de respektive kommuner. Viva IKS har kunder og betjener totalt innbyggere i de tre kommunene. Den enkelte kommunes eierandel i selskapet er forholdsmessig beregnet ut i fra innbyggertall oppgitt av Statistisk sentralbyrå. I selskapsavtalen per utgjorde eierandelene 46,7%, 36,4% og 16,9% for henholdsvis Lier, Røyken og Hurum. Selskapet har 94 ansatte, og forretningskontor lokalisert på Vitbank i Lier kommune. I tillegg har Viva IKS en driftsstasjon i hver av de tre eierkommunene. Figuren under viser en mer detaljert oversikt over selskapets organisering. Figur 1: Viva IKS (Kilde: Viva IKS) Plan og styring ble opprettet våren 2016 for å ivareta overordnet planarbeid og prosjekteierstyring, samt opprettholde en god styringsdialog med eierkommunene. Prosjektavdelingen gjennomfører investeringer og utbygginger innen vei, vann og avløp. Ved utgangen av 2016 utgjorde prosjektporteføljen i overkant av 500 millioner kroner. Fornyelsesbehov som følge av etterslep i infrastrukturen tilsier at VIVA IKS vil ha et stort omfang av prosjekter også i årene fremover. Avdelingen for drift og forvaltning er selskapets største avdeling, og har ansvar for all drift og vedlikehold av vei, vann og avløp på vegne av alle eierkommunene. I tillegg har den ansvar for beredskap innen vann og tilsyn for 700 kilometer overvann- og avløpsledningsnett. Kundeservice er knutepunktet mellom Viva IKS og innbyggerne og besvarer henvendelser, fakturerer kunder og ivaretar Viva IKS kommunikasjon utad. Viva IKS leverer i dag om lag 50% av kommunenes behov for tjenester. De resterende 50% av tjenestene kjøpes eksternt via markedet, som for eksempel brøytetjenester. Andelen av tjenestene som kjøpes eksternt bestemmes ikke bare ut i fra kapasitet, men også ut i fra spesialisttjenester. Automasjon på renseanlegg er ett eksempel på slike spesialisttjenester som anskaffes eksternt. Ansvaret for bestilling av tjenester ligger hos Viva IKS, som samarbeider direkte med kommunene om behov. Det sitter dermed ingen bestillerkompetanse igjen på vei-, vann- og avløpsområdet innad i de tre kommunene. Side 5 av

132 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS 4. Lier kommunes verdier i Viva IKS Viva IKS hadde i 2016 en samlet omsetning på 250 mill. kroner og sum eiendeler på 233 mill. kroner som vist i tabellen nedenfor. Resultatregnskap 2016 Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finans Skatt Til fremføring mot selvkostfond senere Årsresultat Balanser per (kroner) Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Investeringstilskudd og pensjonsf Selkostfond Kortsiktig gjeld Sum gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Tabell 1: Nøkkeltall for Viva IKS 2015 og 2016 (Kilde: Årsrapport 2016 Viva IKS) Tjenesteområdene vei, vann og avløp har ulike finansieringsordninger. Vei blir finansiert gjennom bevilgning, vann og avløp gjennom gebyrer som belastes brukerne. Gebyrsatsene varierer mellom kommunene, og avhenger blant annet av faktorer som alder og forfatning på infrastruktur. Ikke anvendte gebyrer legges til bundet fond utjevning av gebyrer over tid. Dette er således fond opparbeidet gjennom gebyrer fra innbyggerne for de respektive kommunene, og er regnskapsmessig adskilt per kommune. I perioden siden opprettelse har innbyggerne i Lier gjennom gebyrer opparbeidet seg et fond i Viva IKS tilsvarende 8,5 mill. kroner av de samlede fondsmidlene på 50,5 mill. kroner. Sum egenkapital utgjør 4,1 mill. kroner hvorav kommunenes samlede innskutte egenkapital utgjør kr ,-. Av dette utgjør Liers kapitalinnskudd ved opprettelse kr ,- for 46,70% eierandel basert på innbyggertall. Den opptjente egenkapitalen på 3,6 mill. kroner er et resultat av mindreforbruk på veitjenester tilknyttet Lier og er holdt tilbake i selskapet fremfor tilbakebetalt. I henhold til representant for selskapet er midlene øremerket veitjenester i Lier kommune, og et eventuelt resterende beløp vil bli tilbakeført ved uttreden eller oppløsning av Viva IKS dersom det gjenstår midler. Et alternativ er at Lier krever beløpet tilbakebetalt eller anvendt i forkant av avviklingen. I tillegg overførte kommunene maskiner og utstyr som tingsinnskudd ved stiftelsen. Maskiner knyttet til vann- og avløpsområdet ble overdratt til bokført verdi, mens maskiner på vei-området ble overdratt etter fastsatt takst. Liers andel av dette utgjør 11,3 mill. kroner og ble først definert som gjeld til Viva IKS, senere definerte som investeringstilskudd, og er bokført som en gjeldspost i balansen til Viva IKS. Den bokførte verdien på disse maskinene og utstyret er trolig overvurdert mot virkelig verdi i henhold til selskapets ledelse. 5. Økonomisk konsekvenser ved uttreden og/eller oppløsning av Viva IKS Vi har i det følgende belyst de tre alternativene at 1) Lier trer ut av Viva IKS, 2) Hurum og Røyken trer ut av Viva IKS og 3) kommunene er enige om å oppløse selskapet. Dersom en kommune velger å tre ut av et IKS, skal det beregnes en utløsningssum til utbetaling som tilsvarer den enkelte kommunes andel av nettoverdien i selskapet etter virkelig verdi, dog begrenset til verdien av deltakerens innskudd 1. Dersom utløsningssummen er negativ, må den uttredende kommunen innbetale den negative andelen til selskapet. Nettoverdien beregnes som differansen mellom eiendeler og gjeld, der den enkelte kommunes andel gjenspeiles av kommunens 1 Ref. Lov om interkommunale selskaper 30 Side 6 av

133 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS andel av egenkapitalen. Normalt holdes bundne fond utenfor denne beregningen av egenkapitalen. Forutsetningsvis trekkes likvider (fondsmidler) tilsvarende disse fondene ut av eiendelssiden. Ved oppløsning 2 av et IKS skal det opprettes et avviklingsstyret som skal oppta fortegnelse over selskapets eiendeler og forpliktelser og gjøre opp balanse med sikte på avviklingen 3. Selskapets midler omgjøres i penger om ikke samtlige deltakere er enige om naturaldeling og avviklingsstyret sørger for at forfalte og uomtvistede fordringer betales av selskapets midler. Andre forpliktelser, herunder finansieringen av avviklingen, sikres ved at det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av forpliktelsene. Deretter utarbeider avviklingsstyret forslag til fordeling av eventuelt likvidasjonsutbytte. Dersom det er avsatt midler til dekning av fremtidige forpliktelser, bestemmer avviklingsstyret hvem som skal forvalte og utbetale de avsatte midler på deltakernes vegne 4. Dersom deltakerantallet i et IKS blir redusert til én på grunn av uttreden, skal selskapet oppløses 5. Etter oppløsningsvedtak må kreditorene, herunder kommunene, melde sine krav til selskapet 6. Med bakgrunn i dette har vi gjort følende forutsetninger for beregninger av utløsningssum og likvidasjonsutbytte nedenfor. Alle tall er per Røyken og Hurum er ikke blitt del av Nye Asker Bokført verdier representerer virkelige verdier (ingen skattemessig tap/gevinst) Maskiner og utstyr blir fysisk værende i Viva IKS ved uttreden, men motsvarende investeringstilskudd oppført som gjeld i balansen tilbakebetales ved uttreden Andel av selvkostfond tilbakeføres ved uttreden 7 Opptjent egenkapital tilbakeføres Lier uttreden Andel av selskapets nettoverdi etter virkelig verdi utbetales, oppad begrenset til innbetalt kapitalinnskudd Forholdet til pensjonsforpliktelser på 0,7 mill. kroner og eventuelle framtidige pensjonsforpliktelser er ikke vurdert eller tatt hensyn til Ved oppløsning av selskapet omgjøres selskapets midler til penger (naturalia som maskiner og utstyr realiseres til virkelig verdi) Virkelig verdi av eiendeler ved oppløsning er tilstrekkelige til å kompensere kreditorer utover kommunene 5.1. Lier kommune sier opp sitt deltakerforhold i Viva IKS Dersom Lier trer ut av selskapet vil Hurum og Røken stå igjen som deltakere, forutsatt at ikke Hurum og Røyken er slått sammen med Asker kommune. Det vil da ikke være krav til oppløsning av selskapet. Lier vil få utbetalt sin andel av selvkostfondet på 8,5 mill. kroner og investeringstilskuddet på 11,3 mill. kroner. I tillegg vil evt. gjenværende mindreforbruk tilhørende vei (3,6 mill. kroner per ) og bokført som opptjent egenkapital tilbakebetales. Dersom vi justerer balansen i Viva for disse forholdene (utløsningsbalanse) vil nettoverdien av egenkapitalen tilsvare innskutt egenkapital og Lier i utgangpunktet få tilbakebetalt hele kapitalinnskuddet på kr ,- ved uttreden. En viktig forutsetning er da at det ikke ligger 2 Ref. Lov om interkommunale selskaper 32 3 Ref. Lov om interkommunale selskaper 34 4 Ref. Lov om interkommunale selskaper 35 5 Ref. Lov om interkommunale selskaper 32 6 Ref. Lov om interkommunale selskaper 33 7 Det følger av selvkostprinsippet at dette er innbyggernes penger Side 7 av

134 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS vesentlige mer/mindreverdier i maskiner og utstyr og/eller kontrakter mv. utover bokførte verdier. Som nevnt kan deler av maskinparken være overvurdert, og vil evt. kunne innebære krav om innbetaling dersom netto verdi av anleggsmidler og maskiner nedjusteres fra bokført verdi. Balanser per (kroner) Just EST Anleggsmidler Tingsinnskudd (maksiner fra Hurum/Røyken) Tingsinnskudd (maskiner fra Lier) Omløpsmidler Sum eiendeler Pensjonsforpliktelser Invsteringstilskudd Hurum og Røyken Investeringstilskudd Lier Selkostfond Kortsiktig gjeld Sum gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Tabell 2: Utløsningsbalanse gitt at Lier trer ut, Kilde Viva Årsrapport 2016, BDO analyse 5.2. Hurum og Røyken kommune sier opp sitt deltakerforhold i Viva IKS Dersom Hurum og Røyken trer ut a Viva IKS, står Lier igjen som eneste deltaker. Selskapet må da oppløses 8. Det vil her være to alternativer for oppløsning og avvikling av selskapet. Alternativ 1 er at Lier står alene om ansvaret og kostnadene ved avviklingen. Hurum og Røyken får her utbetalt sin andel av selvkostfondet på 41,9 mill. kroner og investeringstilskudd på 6,9 mill. kroner. Siden vi vurderer opptjent egenkapital som bundet og tilhørende Lier, holder vi også dette utenfor vurderingen av nettoverdi. Dersom vi justerer balansen i Viva IKS for disse forholdene (utløsningsbalanse) vil nettoverdien av egenkapitalen tilsvare innskutt egenkapital og Hurum og Røyken vil i utgangpunktet få tilbakebetalt hele innskuddet på kr ,- ved uttreden. En viktig forutsetning er også her at det ikke ligger vesentlige mer/mindreverdier i maskiner og utstyr og/eller kontrakter mv. utover bokførte verdier. Som nevnt kan deler av maskinparken være overvurdert, og vil evt. kunne innebære krav om innbetaling dersom netto verdi av anleggsmidler og maskiner nedjusteres fra bokført verdi. Oppløsningen vil innebære avviklingskostnader knyttet til avviklingsstyre, ekstern bistand, kostnader ved terminering av kontrakter og oppgjør av forpliktelser etc. En nærmere kartlegging må Balanser per (kroner) Just Anleggsmidler Tingsinnskudd (maksiner fra Hurum/Røyken) Tingsinnskudd (maskiner fra Lier) Omløpsmidler Sum eiendeler Pensjonsforpliktelser Invsteringstilskudd Hurum og Røyken Investeringstilskudd Lier Selkostfond Kortsiktig gjeld Sum gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Tabell 3: Utløsningsbalanse gitt at Nye Asker trer ut, Kilde Viva IKS Årsrapport 2016, BDO analyse 8 Ref. Lov om interkommunale selskaper 32 Side 8 av

135 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS gjøres for å kunne si noen om størrelsen på dette. Samtidig vil Lier ha kontroll på avviklingen 9 med virksomheten og tilgang på nødvendig utstyr, kompetanse og ressurser til å videreføre tjenesten i egen regi. Det vil da måtte påregnes restruktureringskostnader siden kommunen ikke vil ha behov for hele dagens virksomhet ved en videreføring av tjenesten i Lier. Juridiske forhold knyttet til uttreden/oppløsning/virksomhetsoverdragelse er problematisert i notat fra Grette (20.september 2017) og faller utenfor dette notatet. Alternativ 2 er at Lier krever at det foretas en avvikling med oppgjør i henhold til reglene for oppløsning, heller enn utløsning. Kommunene vil da alle være ansvarlige for oppløsningen og dele på avviklingskostnadene 10. På den andre siden vil Lier nå ikke alene kontrollere avviklingen av selskapet, med de fordeler og ulemper dette innebærer i forhold til en videreføring av tjenestene i egen regi. Økonomiske konsekvenser utover avviklingskostnader vil være som i alternativ Lier, Hurum og Røyken er enige om oppløsning av Viva IKS Dersom Lier, Hurum og Røyken er enige om oppløsning av Viva IKS, vil kommunene være felles ansvarlig for oppløsning og avvikling av selskapet og avviklingskostnadene deles proratarisk mellom kommunene. Som over vil Lier med de gitte forutsetninger få utbetalt sin andel av selvkostfondet på 8,5 mill. kroner og investeringstilskuddet på 11,3 mill. kroner. I tillegg vil evt. gjenværende mindreforbruk tilhørende vei (3,6 mill. kroner per ) og bokført som opptjent egenkapital tilbakebetales. Hurum og Røyken vil tilsvarende få utbetalt sitt tilgodehavende. Dersom vi justerer balansen i Viva for disse forholdene (avviklingsbalanse) ser vi at gjenværende Eiendeler (161,1 mill. kroner) i utgangpunktet mer enn dekker gjenværende gjeld (160,6 mill. kroner). Differansen tilsvarer kommunenes samlede kapitalinnskudd på kr ,- Hvorvidt kommunene får tilbakebetalt sine respektive andeler, avhenger da av kostnadene ved selve avviklingen. Dersom kostnadene som illustrasjon forutsettes å utgjøre kr ,- vil det ikke bli utbetalt noe likvidasjonsutbytte til noen av kommune, og man vil heller ikke bli avkrevd noen innbetaling. En viktig forutsetning er da at det ikke ligger vesentlige mer/mindreverdier i maskiner og utstyr og/eller kontrakter mv. utover bokførte verdier og evt. forpliktelser/godtgjørelser til ansatte som måtte bli del av avviklingsregnskapet. Som nevnt kan deler av maskinparken være overvurdert, og vil kunne innebære krav om innbetaling dersom netto verdi av anleggsmidler og maskiner nedjusteres fra bokført verdi. 9 Ref. Grette notat av 20. september 2017 som justert 15. november Ref. Notat fra Grette, 20. september 2017 som justert 15. november 2017 Side 9 av

136 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS Balanse per (kroner) Just Anleggsmidler Tingsinnskudd (maksiner fra Hurum/Røyken) Tingsinnskudd (maskiner fra Lier) Omløpsmidler Sum eiendeler Pensjonsforpliktelser Invsteringstilskudd Hurum og Røyken Investeringstilskudd Lier Selkostfond Kortsiktig gjeld Sum gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Tabell 4: Avviklingsbalanse gitt at Nye Asker trer ut, Kilde Viva IKS Årsrapport 2016, BDO analyse 6. Økonomiske betraktninger ved reetablering av vei, vann og avløpstjenester i Lier Enten Lier trer ut av Viva IKS eller ikke, vil selskapet oppløses og vei, vann og avløpstjenesten må leveres av kommunen direkte eller gjennom en alternativ organisering. Lier kan gjøre dette internt i kommunen, gjennom opprettelse av et kommunalt foretak, aksjeselskap eller inngå i et nytt IKS. Alternativt kan kommunen kjøpe tjenestene av en ekstern leverandør. Opprettelsen av Viva IKS førte til at all kompetanse på vei-, vann- og avløpsområdet ble trukket ut av Lier kommune. Dette må nå føres tilbake igjen. Uavhengig av løsning, vil dette innebære at Lier blant annet må rekruttere kompetanse, anskaffe maskiner og utstyr og opprette nye kontrakter for leveranser av tjenester som ikke dekkes direkte, slik Viva IKS gjør i dag. For 2016 utgjorde de samlede ressurser brukt på drift av vei, vann og avløp i Lier 102,7 mill. kroner (eks. kalkulatorisk kapitalkostnad) eller 44% av sum driftskostnader i Viva IKS som vist i tabellen nedenfor. RESULTATREGNSKAP 2016 (1000) Vann Avløp Vei Lier totalt Viva totalt Andel Vareforbruk % Lønnskostnader % Andre driftskostnader % Ordinære avsrkivninger % Sum driftskostnader % Tabell 5: Driftskostnader fordelt på tjenester for Lier holdt opp mot Viva totalt, Kilde Viva IKS og BDO analyse Av dagens 94 ansatte i Viva IKS tilhører er 11 (12%) økonomi og stabsansatte, mens de resterende 84 (88%) er «operativt» personale. På oppfordring, har ledelsen i Viva IKS gjort en grov skjønnsmessig vurdering av hva som vil kreves av ansatte for å drifte vei, vann og avløp i Lier kommune isolert. Deres estimat er mellom ansatte (~48) eller tilnærmet halvparten av dagens 94 ansatte 11. Basert på nøkkeltallet for Viva IKS definerer vi dette til 6 administrative ressurser og 42 operative ressurser. Detter er sammenlignbart med overførselen av 42 ansatte fra Lier til Viva IKS ved opprettelsen, som slik vi forstår det, hovedsakelig utgjorde operativt personale. Administrative 11 Sett bort fra vikarer og lærling som, ekskl. lærling forutsettes å dekke opp for fravær blant de 94 ansatte for illustrasjonsformål Side 10 av

137 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS ressurser er senere rekruttert direkte inn i Viva IKS. Dersom vi forutsetter at kun operative ressurser er nødvendig å overføre til Lier for å levere tjenesten i egen regi, eller at administrativt behov tilsvarende 6 ansatte kan leveres gjennom slakk i administrativ kapasitet i Lier, vil man i utgangspunktet være tilbake der man var før opprettelsen av Viva IKS rent personalmessig. Må administrative ressurser tilføres, vil det grovt vurdert innebære merkostnader på opp mot anslagsvis 3,5 mill. koner 12 Sammenligningsvis utgjør lønnskostnader tilknyttet tjenesteleveranser til Lier 38%, eller grovt vurdert 36 ansatte i Viva IKS for Med de samme forutsetninger som overfor innebærer dette da ca. 4 administrativt ansatte og 32 operativt ansatte, eller 10 færre operativt ansatte enn estimert behov (42) og tidligere overført fra Lier (42). Dette utgjør da i størrelsesorden ~7,5 mill. kroner 13 og kan være en indikasjon på stordriftsfordeler som realiseres gjennom dagens Viva IKS. Dersom vi antar et merbehov på ansatte 14 for å levere tjenestene i egen regi, vil dette da grovt anslått kunne innebære merkostnader på i størrelsesorden 7,5-11 mill. kroner per år i forhold til i dag. Dette tilsvarer 7%-11% kostnadsøkning i forhold til dagens samlede driftskostnader, eks. avskrivninger i Viva IKS. Vi understreker at dette er en skjønnsmessig vurdering for illustrasjonsformål og må analyseres nærmere. I tillegg vil valg av modell for organisering av tjenestene innebære ulike behov til eksempelvis administrativ organisering. Et kommunalt foretak kan eksempelvis dra nytte av staben i Lier, siden ressurser kan benyttes på tvers av kommunale tjenester, som beskrevet ovenfor. Dersom Lier har ledig kapasitet med riktig kompetanse innenfor slike funksjoner i dag, vil dette kunne redusere behovet for noen administrative ressurser ved en slik løsning. Samtidig er det grunn til å tro at en løsning i egenregi uansett vil innebære tap av enkelte stordriftsfordeler knyttet til avtaler, kontrakter, utnytelser av maskiner og utstyr osv. som ikke er søkt kvantifisert. Eksempler på kompetanse som i dag deles på alle tre kommunene, og som Lier må rekruttere kun til eget behov, inkluderer overvannsingeniør, kvalitetssjef, bestillerfunksjon, og annen spesialistkompetanse med mindre det kan kjøpes i markedet. På utstyrssiden har eksempelvis Viva IKS investert i to moderne maskiner (veiskrape og spylebil) som innenfor samarbeidet og behovet her er vurdert å være lønnsomt. Lier alene vil ha behov for tilsvarende utstyr, men vil ikke kunne utnytte disse maskinene på en god nok måte isolert sett. Hovedbegrunnelsen for etablering av Viva IKS i prosjektrapporten fra utredningsprosjektet i var de store utfordringene som spesielt VA-sektoren står overfor. Dette vil kreve betydelig ingeniørkompetanse og en større, mer spesialisert og profesjonell virksomhet med bedre muligheter til å rekruttere kompetanse og løse framtidsutfordringene enn kommunene hver for seg. Disse utfordringer vil ikke bli mindre i årene fremover. Andre forhold som trekkes fram på forespørsel av nøkkelpersoner i Viva inkluderer: Mindre attraktivt for gode ledere og fagpersonell/fagspesifikk kompetanse Forvaltning mindre fagmiljø for ingeniører og planleggere Drift Dimensjonering medfører sårbarhet i forhold til hendelser. Noe utstyr vil ikke kunne holdes i egen organisasjon Kundeservice fleksibilitet vil reduseres og svartid vil øke I tillegg vil det måtte påregnes etableringskostnader. Utredningsprosjektet for etablering av Viva IKS vurderte dette konkret til å utgjøre 5 mill. kroner fordelt på de tre kommunene. Det er rimelig å 12 (~6 ansatte * ,-) 13 (10 ansatte * ,-) 14 ( =48 ansatte), ref. skjønnsmessig vurdering fra ledelsen i Viva IKS 15 PS 17/2014_Etablering av Viva IKS Side 11 av

138 Lier kommune Økonomiske konsekvenser ved uttreden Viva IKS anta at tilsvarende kostnader vil måtte forventes ved en reetablering i egenregi av Lier, dog variere avhengig av modell. Vi har ikke gått i dybden på dette, men trekker fram noen relevante momenter fra rapporten fra Dedikerte ansatte til etableringsprosjektet Tilpasning av evt. nye leide lokaler, herunder, kontormøbler og utstyr, IKT-utstyr, servere, telefoner osv. Innkjøp av maskiner og utstyr Rekruttering av ansatte Ekstern juridisk- og økonomisk bistand 7. Oppsummerende vurdering med anbefaling Dersom Lier velger å tre ut av Viva IKS vil kommunen under gitte forutsetninger få tilbakebetalt sin andel av selvkostfondet, og dagens verdi av maskiner og utstyr overdratt som tingsinnskudd i tillegg til kapitalinnskuddet. Størrelsen på kapitalinnskuddet vil avhenge av virkelig verdi på maskiner og utstyr og/eller avtaler og kontrakter. Gitt at maskiner og utstyr er overvurdert, vil dette redusere tingsinnskuddet, og kan innebære behov for innbetaling dersom nettoverdien av utløsningsbalansen er negativ. Dersom Lier ikke trer ut, men Hurum og Røyken gjør det, vil Hurum og Røyken få tilbakebetalt sitt tilgodehavende tilsvarende som om Lier trer ut. Lier vil da sitte med ansvaret for avviklingen av selskapet med tilhørende avviklingskostnader. Lier vil imidlertid da få kontroll med avviklingen og kan benytte dagens kompetanse, maskiner og utstyr for videreføring av tjenesten i egen regi. Siden Lier i dette tilfellet blir sittende som eneneste eier, kan Lier alternativt kreve oppløsning iht. regler for dette heller enn utløsning. Lier vil da ikke sitte med kontrollen på avviklingen med de fordeler og ulemper dette innebærer for reetablering av tjenesten i egen regi. Dersom kommunene er enige om oppløsning av selskapet, vil Lier under gitte forutsetninger få tilbakebetalt sitt tilgodehavende som ovenfor. Avviklingskostnadene vil i dette tilfellet deles proratarisk mellom kommunene. Reetableringen av vei, vann og avløpstjenester vil innebære merkostnader for Lier sammenlignet med dagens leveranser gjennom Viva IKS. Avhengig av modell som velges har vi grovt anslått dette til 7,5-11 mill. kroner knyttet til personalressurser pluss etableringskostnader som ved etableringen av Viva var vurdert til 5 mill. kroner. Derom Lier ønsker å reetablere tjenestene i egen regi, anbefaler vi at Lier vurderer å avvente uttreden i påvente av Hurum og Røykens beslutning, da vi vurderer konsekvensen for Lier av å avvente utmelding og eventuelt bli sittende med avviklingsansvaret å være begrenset, og snarere en mulighet for å redusere risikoen ved etablering av tjenesten i egenregi. Lier vil uansett måtte påregne oppstartskostnader ved reetablering av tjenestene i egen regi, men direkte tilgang på ressurser vil kunne forenkle etableringen og bidra til å redusere disse oppstartskostnadene. Dette fordrer imidlertid en rask beslutning i Lier for å kunne kommunisere dette klart overfor nøkkelpersoner i Viva IKS og redusere risikoen for at man mister disse. Side 12 av

139 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/3619 Arkiv: U03 Saksbehandler: Daniel Jensen Furre Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 93/2017 Formannskapet Høringssvar - ny 110-sentral i Tønsberg Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune anbefaler at den nye 110-sentralen organiseres som et aksjeselskap. Rådmannens saksutredning: Bakgrunn Kommunene har ansvar for å drifte et forsvarlig varslingssystem for brann. Lier kommune løser dette i dag gjennom Vestviken 110 IKS, et selskap som eies av alle kommunene i Buskerud og Vestfold, samt Jevnaker i Oppland. I Telemark er dette løst gjennom et samarbeid etter kommunelovens 27, med Skien kommune som vertskommune. Staten ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har besluttet at det skal opprettes en felles 110-sentral i Tønsberg. Sentralen skal dekke det som blir det geografiske området for Sør-Øst politidistrikt. Samtlige kommuner i regionen (alle kommunene i Buskerud, Vestfold og Telemark, samt Jevnaker kommune i Oppland) er pålagt å delta i den nye 110-sentralen. Pålegget gjelder kun sentralens lovpålagte oppgaver, organisering av øvrige ikke-lovpålagte oppgaver faller enda under kommunenes organisasjonsfrihet. Kommunene i Telemark ser ut til å ønske å kun overføre de lovpålagte oppgavene. Ved sammenslåing er det i dag snakk om Telemarks 18 kommuner, Vestfolds 12 kommuner, Buskeruds 21 kommuner, og Jevnaker i Oppland, totalt 52 kommuner. Med de sammenslåingene som er vedtatt i kommunereformen, vil dette tallet reduseres til 40 (potensielt 41, avhengig av hvilket politidistrikt Nye Asker blir å høre til). Under kommunemøtet i Tønsberg 15. juni 2017 om ny 110-sentral, ønsket de deltagende kommunene at valg av organisasjonsform skulle sendes til kommunene for høring, før endelig sak sendes til kommunestyrene for vedtak. Det vises til vedlagte brev fra Tønsberg kommune datert 10. oktober 2017 hvor det fremgår at valg av organisasjonsform for ny 100-sentral sendes ut på høring til deltagerkommunene, med høringsfrist 20. desember

140 Formål med saken Sakens formål er å gi formannskapet en oversikt over mulige organisasjonsformer for ny 110- sentral, herunder belyse fordeler, ulemper og handlingsrom ved de ulike organisasjonsformene. Det tas også sikte på en gjennomgang av organisering både med hensyn til lovpålagte (primære) og ikke-lovpålagte (sekundære) oppgaver. For den nye 110- sentralen vil lovpålagte oppgaver være mottak av nødmeldinger og utalarmering av ressurser fra de lokale brannvesen. Ikke-lovpålagte oppgaver er varslingstjenester for brannalarmtjenester. For fullstendig oversikt over oppgavene til dagens sentral henvises det til KS-rapporten side 7. Valg av organisasjonsform har blitt vurdert av KS Konsulent i vedlagte rapport «Utredning av organisasjonsform for ny 110 nødalarmsentral for Sør-Øst» datert 22. mai d.å. Av disse har den nye 110-sentralens styringsgruppe, jf brev av 10. oktober fra Tønsberg kommune, valgt ut de tre organisasjonsformene som den mener er mest aktuelle; 1) nytt interkommunalt selskap (IKS), 2)videreføring og endring av dagens Vestviken 110 IKS og 3) nytt aksjeselskap (AS). Dette er blant annet begrunnet med disse organisasjonsformene tillater forretningsmessig virksomhet (sekundæroppgavene) i større grad enn øvrige organisasjonsformer. Merk at dersom deltagerkommunene i Vestviken 110 IKS skulle ønske å gjøre som kommunene i Telemark, altså beholde sekundæroppgavene separat fra den nye 110-sentralen, vil de øvrige organisasjonsformer kunne være aktuelle. Fordelene og ulempene ved IKS og AS vil bli beskrevet relativt inngående, mens øvrige organisasjonsformer ikke vil bli nærmere gjennomgått. Dette er fordi de andre organisasjonsformene ikke egner seg for interkommunale samarbeid med så mange kommuner som det vil bli med den nye 110-sentralen. Det er verdt å nevne at et 27- samarbeid vil kunne sies å være tilnærmet lik et IKS med tanke på eierstyringen, men uansett mindre egnet for tilfeller hvor man også skal drive forretningsbasert virksomhet, og hvor det er viktig å skille mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver regnskapsmessig. Det henvises eller til vedlagte rapport fra KS Konsulent hvor øvrige organisasjonsformer gjennomgås. Generelt om organisering av 110-sentraler KS trekker i sin rapport frem at 110-sentraler organiseres ulikt rundt i landet. Asker, Bærum og Oslo bruker vertskommunesamarbeid, det samme har Hordaland, Troms og Innlandet. Østfold, Midt-Norge og Nordland har organisert 110-sentralene som IKS. Hvilken selskapsform som er mest egnet for en 110-sentral vil bero på om sentralen også utfører ikke-lovpålagte oppgaver. Ny Sør-Øst 110-nødalarmsentral organisert som interkommunalt selskap Interkommunale selskaper reguleres av IKS-loven. Selskapet eies av to eller flere kommuner, fylkeskommuner eller andre IKS, og kan ikke ha private eiere. Selskapet kan ha som formål å utføre både lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver for eierne sine, herunder også oppgaver av ren økonomisk art. 140

141 Et IKS er et selvstendig skattesubjekt, blir skattlagt på lik linje med aksjeselskaper, jfr. Skatteloven 2-2 og 2-36 (1). Et IKS vil kunne få merverdiavgiftskompensasjon på lik linje med kommunen, jfr. merverdiavgiftskompenasjonsloven 2 b. Eierne av et interkommunalt selskap hefter ubegrenset for selskapets økonomiske forpliktelser, jfr. lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) 3. Dette ansvaret er proratarisk, altså at ansvaret er begrenset mellom eierne til størrelsen på eierandelen. Skulle det oppstå en situasjon hvor selskapet ikke betaler sine forpliktelser, kan kreditorene rette krav mot eierne for deres andel av kravet. Selskapet vil ha en daglig leder, underlagt et styre valgt etter nærmere regler. Disse svarer så til representantskapet, hvor alle eierne er representert. Representantskapet skal i utgangspunktet behandle regnskap, budsjett og økonomiplan, og eventuelle andre lovpålagte oppgaver. Det kan fastsettes i selskapsavtalen at visse arter av saker som ellers hører inn under styrets ansvarsområde må godkjennes av representantskapet. Dette vil også ha notoritet utad så lenge det er registrert i Foretaksregisteret. Et representantskap er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede med sine navngitte representanter. Lederen av representantskapet kan kalle inn til møter i representantskapet ved behov. Fordeler med organisering av ny 110 nødalarmsentral Sør-Øst som interkommunal selskap: Selskapets ansvarsform vil i praksis tillate at selskapet tar opp lån på mye de samme vilkårene som kommunene kan. Dette fordi kreditorer alltid kan gå på kommunen for oppgjør når selskapet ikke kan innfri krav, og kommuner ikke kan gå konkurs. Selskapet vil få mva-kompensasjon slik som kommunen ville fått ved drift i egenregi. Gjennom representantskapet vil eierne kunne utøve en mer direkte kontroll enn hva som vil være mulig gjennom aksjeselskap, da det som regel avholdes representantskapsmøter oftere, og fordi man i selskapsavtalen oftere enn ved aksjeselskaper kan fastsette sakstyper som må avgjøres av representantskapet. Et interkommunalt selskap vil i de fleste tilfeller være å anse som en forlengelse av kommunens virksomhet når det kommer til reglene for utvidet egenregi i reglene om offentlige anskaffelser, forutsatt at den økonomiske aktiviteten rettet mot andre en eierne ikke overstiger 20%, og at det er tale om en tilsvarende grad av kontroll som man har over egne etater (flere kan utøve denne kontrollen sammen). Ulemper med organisering av ny 110 nødalarmsentral Sør-Øst som interkommunal selskap: Det er et krav om at minst halvparten av selskapets eiere skal være tilstede i representantskapsmøter; et representantskap med for få medlemmer til stede vil ikke kunne fatte vedtak. Dette kan ofte være utfordrende for interkommunale selskaper med mange eiere som i dette tilfelle etter kommunereformen vil utgjøre omtrent 40 eierkommuner. Økt kontroll for eierne fører til tilsvarende redusert myndighet hos styret og den daglige ledelsen, noe som kan føre til en større treghet i beslutningskjeden enn hva som vil være tilfellet med aksjeselskap. Eierne av et IKS vil hefte ubegrenset for sine respektive andeler av selskapets gjeld. Dette innebærer at dersom en kreditor ikke får dekket sitt krav hos selskapet, kan vedkommende rette kravet mot eierne for deres andeler av kravet. Eierne vil i så tilfelle få et regresskrav mot selskapet. 141

142 IKS-loven er under revisjon, men det er uvisst når et lovforslag for bli foreslått og vedtatt. Konsekvensene for IKS som organisasjonsform er uvisst, men høringsforslag har indikert en endring av IKS i retning av aksjeselskap. Ny Sør-Øst 110-nødalarmsentral organisert som aksjeselskap Aksjeselskap reguleres av aksjeloven, samt for tilfeller hvor det offentlige står som eiere også av lover som forvaltningsloven, offentligloven og arkivloven. Selskapet kan ha både offentlige og private eiere. Aksjeselskap er også selvstendige skattesubjekter. Et aksjeselskap vil ikke være omfattet av merverdiavgiftskompensasjonsloven. Eiere av et aksjeselskap hefter ikke for selskapets forpliktelser utover allerede innskutt kapital; kreditorer kan altså ikke rette krav mot eiere dersom selskapet ikke dekker kravet. Selskapet vil ha en daglig leder og et valgt styre, som svarer til en generalforsamling. Generalforsamlingen skal avholdes innen utløpet av juni hvert år, og vil i utgangspunktet ha et noe mindre saksfelt sammenlignet med representantskapet i et IKS. Det er ingen krav om at en viss andel av aksjeeierne må være representert på generalforsamlingen for at den skal være vedtaksdyktig. Eierne kan også la seg representere av andre ved fullmakt. Fordeler med organisering av ny 110 nødalarmsentral Sør-Øst som aksjeselskap: Eierformen gir en ansvarsbegrensning som reduserer risikoen for eierne. Generalforsamlingen vil være beslutningsdyktig selv ved et mindretall av eierne. Styret har noe videre fullmakter enn i et IKS, noe som gir økt effektivitet og forutsigbarhet for selskapets ledelse. Ulemper med organisering av ny 110 nødalarmsentral Sør-Øst som aksjeselskap: Eventuelle lånopptak vil skje på noe dårligere vilkår enn for et IKS, siden kreditorene ikke vil kunne få dekning for udekkede krav hos eierne, og derfor løper en større risiko. Selskapet vil ikke være omfattet av reglene for momskompensasjon. Eierne vi ha mindre innflytelse over selskapet enn i et IKS; dette kan avbøtes noe gjennom selskapsavtalen og vedtektene. Dersom aksjeselskapet skal utføre ikke-lovpålagte oppgaver for kommunene, er det ikke gitt at disse vil bli ansett som utført i utvidet egenregi. Konsekvensen av dette vil kunne bli at de aktuelle tjenestene blir underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, forutsatt at øvrige vilkår for dette er oppfylt. Et aksjeselskaps virksomhet kan falle inn under utvidet egenregi på nærmere vilkår, men da kreves blant annet større grad av kontroll enn en ordinær aksjonærposisjon gir, herunder at det kreves en mulighet til å kunne påvirke selskapet i dets daglige drift slik som med egne kommunale enheter. Vurdering av organisasjonsformene interkommunalt selskap og aksjeselskap Lier kommunes eierstyringsprinsipper: Når det kommer til valg av selskapsform følger det av Lier kommunes eierstyringsprinsipper pkt a at «Før en mulig selskapsdannelse skal det foreligge en analyse av hva eier kan oppnå 142

143 ved å opprette et selskap, fremfor å drive aktiviteten innenfor en kommunal virksomhet, samt en vurdering av selskapsformen». Utover dette prinsippet følger det av eierskapspolitikken at det skal foretas en konkret vurdering av hvilken organisasjonsform som er best egnet for det konkrete selskapet. Eierskapspolitikken legger opp til en samlet vurdering for det enkelte tilfellet. Relevante aspekter er ønsket samfunnsutvikling, kostnadseffektivitet og kvalitet, overføring av makt, myndighet og fullmakt, og finansielle vs. politiske formål, og de muligheter og begrensninger som ligger i de ulike organisasjonsformene sett opp mot overnevnte aspekter. Anbefaling fra KS Konsulent KS Konsulent konkluderer i sin rapport med at interkommunalt selskap vil være den beste selskapsformen for den nye 110-sentralen, noe styringsgruppen for den nye sentralen også har gitt uttrykk for. KS Konsulent baserer dette på et oppfattet ønske fra eierne om større grad av kontroll når man skal betale et betydelig tilskudd til driften. Det trekkes også frem at dette er en kjent organisasjonsform for kommunene i dagens Vestviken 110 IKS, og nær kjent organisasjonsform for kommunene i Telemark, som i dag er organisert som et samarbeid etter kommunelovens 27. KS Konsulent trekker imidlertid frem at det er utfordringer med koordinering på eiersiden med så mange kommuner, og en risiko for at representantskapsmøter ikke er beslutningsdyktige dersom ikke nødvendig antall deltagere kan møte. Sentrale hensyn ved valg av organisasjonsform Basert på fremstillingen av selskapsformene over, kan følgende grunnleggende forskjeller og hensyn trekkes ut: Kontroll og påvirkning delegering av ansvar Økonomisk risiko for eierne Økonomiske vilkår (mva-kompensasjon og lånebetingelser) Anskaffelsesregelverket og forholdet til utvidet egenregi Egnethet for økonomisk aktivitet i markedet Vurdering av hensynene sett opp mot 110-sentralens oppgaver Kontroll og påvirkning delegering av ansvar 110-sentralens hovedoppgaver er nærmere regulert i dimensjoneringsforskriften, og av sentrale statlige retningslinjer. Disse oppgavene vil i praksis ikke være noe som politikerne kan eller vil ha behov for å ha stor grad av kontroll over. Arbeidsoppgavene bærer også preg av å være utførsel av tjenester, ikke utøvelse av myndighet, noe som reduserer behovet for en sterk kontrollfunksjon noe. Hvorvidt de enkelte eierkommunene likevel har et sterkt ønske om å føre tett kontroll med selskapet for å bedre sikre at deres ansvar blir ivaretatt vil spille en større rolle. Ved et ønske om sterkere kontroll, vil et interkommunalt selskap være mer egnet: dette siden mindre myndighet vanligvis er delegert bort til styret og daglig leder, samtidig som representantskapet i selskapet tradisjonelt har flere møter og blir løpende informert om flere saker enn hva som er tilfellet for generalforsamlingene i et aksjeselskap. Dette kan avbøtes noe i et aksjeselskap dersom vedtektene og selskapsavtalen tilpasses til det, men vil trolig ikke kunne gi samme graden av kontroll og innflytelse som ved et interkommunalt selskap. Sentralen vil ha flere sekundæroppgaver som ikke er lovpålagte. Eksempler er direkte brannog heisalarmvarsling for kommunale bygg (og private boliger hvor beboeren har vedtak om 143

144 omsorg fra kommunen), og tilsvarende tjenester utført for private. Omfanget og innholdet i begge disse sekundæroppgavene er noe kommunene i praksis kan ønske mer kontroll over. For oppgavene utført for kommunene vil aktuelle problemstillinger være omfang og praktisk gjennomføring. For tjenester som ytes mot det åpne marked vil det kunne dreie seg om blant annet risikostyring sett opp mot inntjeningsmuligheter. Motstykket til kontroll og styring fra eierne vil være selvstendighet og kortere beslutningskjede for det vesentlige av selskapets drift. Styret og daglig leder vil ha anledning til å fatte flere beslutninger uten høyere godkjenning i et aksjeselskap kontra et interkommunalt selskap. Det er noe uklart hvorvidt det vil være et konkret behov for dette i den nye sentralen, da aspekter som statlige retningslinjer og samarbeidsavtaler med nødetater og andre nødsentraler nødvendigvis også fører til at det blir færre avgjørelser av prinsipiell og retningsendrende karakter i alle tilfelle. Et aksjeselskap vil uansett kunne gi en mer smidig prosess for ledelsen av selskapet, men det er altså usikkert hvorvidt dette er noe det vil være behov for. Det er i denne sammenhengen verdt å nevne det at det er en risiko for at et representantskap i et interkommunalt selskap ikke er vedtaksdyktige dersom ikke nok av de navngitte representantene kan møte opp. Dette unngås man i et aksjeselskap, da generalforsamlinger ikke har tilsvarende krav. Økonomisk risiko for eierne De lovpålagte tjenestene sentralen vil utføre er ikke forbundet med nevneverdig finansiell risiko. Tilsvarende gjelder også for salg av alarmtjenester til kommuner. Salg av alarmtjenester til private skjer i det åpne marked, og vil sånn sett alltid være forbundet med en viss risiko. Dette er likevel av relativt lite økonomisk omfang, krever ikke større investeringer som igjen krever innskudd av kapital fra eiersiden, og utgjør en mindre del av sentralens samlede oppgaver. Dette tilsier at organisering som interkommunalt selskap vil være tilstrekkelig, da det ikke er behov for ansvarsbegrensningen et aksjeselskap fører med seg sett opp mot dårligere lånevilkår og manglende mva-kompensasjon. Skulle man velge aksjeselskap, er det viktig å merke seg at sekundærtjenestene som kommunene i dag kjøper vil kunne bli underlagt regelverket om offentlige anskaffelser dersom selskapet ikke kan sies å opptre i utvidet egenregi. Dette vil øke risikoen ved dette aspektet av selskapets drift, da også den delen da må operere i et åpent marked. Økonomiske vilkår (mva-kompensasjon og lånebetingelser) Det er på det rene at selskapet vil kunne oppleve et økonomisk tap som følge av bortfall av mva-kompensasjon og dårligere lånebetingelser på eventuelle lån. Det nøyaktige omfanget av dette er imidlertid vanskelig å anslå pr. i dag. Informasjon om størrelsen på mvakompensasjonen kan trolig fås ved henvendelse til selskapet, mens lånevilkår på generell basis vanskelig kan anslås uten å ta utgangspunkt i vilkår for lån i et av kommunens andre aksjeselskaper sett opp mot lån kommunen selv får, noe som vil ta mer tid. Det skal uansett bemerkes at kommunen vil kunne få mva-kompensasjon for de tjenester som kjøpes av selskapet, slik at bortfallet totalt sett trolig ikke vil merkes. Anskaffelsesregelverket og forholdet til utvidet egenregi Et interkommunalt selskap vil i de fleste tilfeller være å anse som å operere i utvidet egenregi for eierkommunene, forutsatt at den ordinære økonomiske aktiviteten mot private kunder ikke er for omfattende (mer enn 20% av driften). 144

145 Et aksjeselskap vil som et utgangspunkt ikke være definert som innenfor begrepet utvidet egenregi, fordi man som eier som ikke har like stor grad av kontroll over selskapets drift som man har i et IKS eller mer kommunenære organisasjonsformer. Det kan være mulig, på nærmere vilkår, å legge til rette for at et aksjeselskap kan falle innenfor utvidet egenregi. Dette vil blant annet bero på hvor stor del av selskapets økonomiske aktivitet som er rettet kun mot eierkommunene, og hvilken grad av kontroll eierne har ut over det som vil følge av et aksjeselskap med relativt ordinære vedtekter. All den tid slikt håndheves av KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), og disse så vidt administrasjonen vet ikke kommer med bindende forhåndsuttalelser slik som Skatteetaten gjør, så er det en risiko forbundet med å forsøke å organisere et aksjeselskap på en slik måte, da det ikke er sikkert at KOFA vil være enig i vår vurdering. Dersom et aksjeselskap ikke anses å være innenfor reglene av utvidet egenregi, vil de alarmtjenestene kommunene i dag kjøper av selskapet kunne bli underlagt regelverket for offentlige anskaffelser dersom de overstiger de til enhver tid gitte terskelverdier. Merk at det vil bero på om den enkelte kommune overstiger terskelverdien, ikke om selskapets omsetning mot kommunene gjør det. Oppsummering og anbefaling Rådmannen anbefaler etter dette at den nye 110-sentralen organiseres som et aksjeselskap. Rådmannen bygger sin anbefaling på at de lovpålagte oppgavene vil være regulert gjennom statlige retningslinjer og gjennom avtaler som uansett vil bli opprettet mellom sentralen og nødetatene og øvrige nødsentraler. Selv om disse oppgavene er lovpålagte og viktige for kommunen, vil det ikke være særlig mulighet for kommunene å utøve kontroll over hvordan de utføres. Det at et aksjeselskap medfører at makt og kontroll delegeres «lengre vekk» fra kommunestyret veier sånn sett mindre i denne saken enn på andre områder. Siden et aksjeselskap her kun vil ha offentlig eierskap, så vil det uansett være underlagt forvaltningsloven for alt det utfører av lovpålagte oppgaver. De ikke-lovpålagte oppgavene utføres i dag for kommunene i dagens 110-sentral, og i det åpne markedet for privatkunder. Organisering av den nye sentralen som et aksjeselskap, med de ansvarsbegrensninger dette medfører for kommunene, vil på den annen side kunne medføre at sekundæroppgavene som i dag utføres for kommunene i utvidet egenregi vil kunne bli underlagt anskaffelsesregelverket, slik at dette må konkurranseutsettes dersom det overstiger forskriftens terskelverdier for den enkelte kommune; fortsatt kjøp av tjenestene fra den nye 110-sentralen avhenger altså av at sentralen må vinne en eventuell anbudskonkurranse dersom summene overstiger terskelverdiene. Organisering som et aksjeselskap reduserer risikoen for at styrets overordnede organ ikke er vedtaksdyktige på møter, samtidig som at styret og daglig ledelse vil ha et større handlingsrom for å ta avgjørelser uten å konsultere generalforsamlingen. Dersom det er ønskelig kan selskapets vedtekter utformes slik at flere sakstyper enn hva som er vanlig for aksjeselskaper likevel må forelegges for generalforsamlingen, slik at eierne er sikret større grad av kontroll enn hva som er vanlig. I dag betales det et eiertilskudd fra hver eierkommune for at dagens IKS skal utføre 110- sentraltjenestene, samt at kommunene betaler direkte for øvrige alarmeringstjenester. Dette vil måtte endres i form men ikke i innhold ved valg av aksjeselskap som organisasjonsform. 145

146 Som eier av et aksjeselskap vil kommunen i utgangspunktet ikke hefte for selskapets forpliktelser. Dette er likevel slik rådmannen ser det ikke et vesentlig moment, all den tid virksomheten innebærer generelt lav risiko. Motstykket til dette er at som aksjeselskap vil den nye sentralen få dårligere lånevilkår enn som et interkommunalt selskap. Sentralens virksomhet fremstår imidlertid ikke som så risikofylt eller kapitalintensiv at den løpende virksomheten ikke i stor grad vil kunne dekkes inn gjennom tilskudd fra eierkommunene, slik at lånopptak ikke fremstår som særs nødvendig. Vedlegg: - Brev av 10. oktober 2017 fra Tønsberg kommune - KS Konsulent: Utredning av organisasjonsform for ny 110 nødalarmsentral Sør-Øst 146

147 Utredning av organisasjonsform for ny 110 nødalarmsentral Sør-Øst KS-Konsulent rapport

148 1 Innledning Denne rapporten er utarbeidet av KS-Konsulent as på oppdrag for Tønsberg kommune. Tønsberg kommune har startet arbeidet med å etablere en ny 110-nødalarmsentral i Tønsberg, samlokalisert med politiets nye 112-operasjonssentral. Arbeidet er organisert som et prosjekt med en styringsgruppe og prosjektgruppe. Prosjektleder Steinar Lien, Tønsberg kommune, har vært kontaktperson overfor KS-Konsulent as. Ved endringene i Politiloven og opprettelsen av nye politidistrikt skal inndelingen av regionene for 110-nødmeldingstjeneste være lik de geografiske områdene for politidistriktene. 110-sentralene skal samlokaliseres med politiets 112- opersasjonssentraler. Den nye regionen Sør-Øst 110 omfatter i alt 52 kommuner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har pålagt Tønsberg kommune å etablere en ny 110-nødalarmsentral. Dette innebærer at de lovpålagte tjenestene ved Telemark 110 og Vestviken 110 skal utføres ved den nye 110-sentralen i Tønsberg når den er driftsklar i Brann- og eksplosjonsvernloven ( 16) pålegger alle kommunene i regionen å knytte seg til sentralen og inngå avtale om dekning av utgifter til etablering og drift. DSB vil finansiere en vesentlig del av etableringskostnadene. Tønsberg kommune har bestilt en utredning som beskriver alternative organisasjonsformer med styrker og svakheter for blant annet: Primær- og sekundæroppgaver. Økonomi og forretningsmessige forhold. Styring og eierskap Driftsmessige forhold Forhold av betydning for ansatte herunder pensjonsrettigheter I tillegg skal konsekvenser som følge av pågående utredninger om mulige lovendringer belyses. Utredningen skal være en del av beslutningsgrunnlaget for styringsgruppa og for et felles saksframlegg til alle kommunene. Et slikt saksframlegg er planlagt ferdig i juli/august. KS-Konsulent as takker for oppdraget og ønsker lykke til i den videre planleggingen. Oppdraget er utført av seniorrådgiverne Kristine C Hernes og Arild Sørum Stana. Oslo, 22. mai 2017 Arild S Stana Seniorrådgiver Kristine Hernes Seniorrådgiver 2 148

149 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Nasjonale vedtak og føringer for etablering og drift 4 3 Kommunal selskapsetablering Organisering og selskapsformer i interkommunalt samarbeid 5 4 Sentrale vurderingstema Primær- og sekundæroppgaver for 110 Sør-Øst Egenregi og utvidet egenregi Næringsvirksomhet og offentlig støtte Styring og eierskap - 52 kommuner 10 5 Økonomi og forretningsmessige forhold Økonomiske forpliktelser Skatte og avgiftsmessige forhold 10 6 Forhold av betydning for ansatte herunder pensjonsrettigheter Virksomhetsoverdragelse Arbeidsgiver Sikkerhetsklarering Pensjon særaldersgrense 11 7 Forvaltningsloven 12 8 Offentlighetsloven 12 9 Pågående utredninger om mulige lovendringer Alternative organisasjonsformer Kommunalt foretak Avtalebasert samarbeid Vertskommune-modellen Kommunesamarbeid 27 som egen enhet i Tønsberg kommune Kommunesamarbeid 27 som egen selvstendig juridisk enhet Interkommunalt selskap - IKS Utvidelse av Vestviken 110 IKS Aksjeselskap AS Anbefalinger Kilder

150 2 Nasjonale vedtak og føringer for etablering og drift Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vedtatt lokalisering av 110- sentralene i Norge. Vedtaket er hjemlet i brann- og eksplosjonsloven 37 (1) jf. 16(1). Vedtak om nye 110-regioner ble sendt fra DSB DSB pålegger Tønsberg kommune å etablere en 110-sentral for den nye 110-regionen. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. I tråd med Innst. 306 S ( ) og Prop. 61 LS ( ) (nærpolitireformen) skal 110-sentralen samlokaliseres med politiets operasjonssentral i Tønsberg kommune. Det heter videre i brevet fra DSB: «Brann- og eksplosjonsvernloven 16 (1) legger ansvaret for etablering og drift av 110-sentralene til en "kommune". Bestemmelsen ivaretar prinsippet om kommunal organisasjonsfrihet ved at kommunestyret kan ta stilling til hvordan oppgaven skal løses i den enkelte kommune. I tråd med prinsippet om kommunal organisasjonsfrihet bestemmer kommunene selv hvordan 110-tjenesten skal organiseres, herunder hvilken modell for interkommunalt samarbeid som er mest hensiktsmessig for drift av 110-tjenesten i regionen.» De 52 kommunene, 21 i Buskerud, 12 i Vestfold, 18 i Telemark og 1 i Oppland, må velge en formålstjenlig samarbeidsmodell og organisering. Tønsberg kommune har et særskilt ansvar for etableringen og driften. Når organisering er valgt, vil ansvaret for driften bli lagt til den organisasjonsformen som de 52 kommunene velger. Det er kjent at antall kommuner blir færre. Beslutning om 110-sentralen må skje før kommunesammenslåingene. For de kommunene som skal slå seg sammen anbefales det å behandle saken i fellesnemnda før vedtak i kommunestyrene. 3 Kommunal selskapsetablering Kommunene har stor frihet til selv å velge organisering av sine tjenester. Interkommunalt samarbeid kan i dag etableres på frivillig grunnlag etter nærmere avtale mellom to eller flere kommuner. Samarbeidet kan etableres med hjemmel i flere lover. Formålet med samarbeidet er avgjørende for hvilken samarbeidsmodell som bør velges. Det er kommunenes ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset blant annet selskapets formål, behov for eierstyring, samfunnsansvar, hensynet til innsyn, markedsforhold og de aktuelle lovene. Når deler av virksomheten skal legges ut i et selskap, og selskapsformen diskuteres, bør kommunene med utgangspunkt i selskapets formål, vurdere hvilket styringsbehov kommunen har. Ved utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter vil konkurranseregelverket som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen, legge føringer for valg av selskapsform og 4 150

151 drift. Om selskapet skal ta risiko og operere i et marked må avklares før valg av selskapsform. I denne rapporten omtales aktuelle organiseringer og selskapsformer. Vi vurderer de ut fra oppdragsgivers tema, og gir anbefalinger for valg av selskapsform. 3.1 Organisering og selskapsformer i interkommunalt samarbeid Som omtalt ovenfor har kommunene stor frihet til å organisere sine tjenester. Aktuelle former for interkommunalt samarbeid er: Avtalebasert samarbeid kjøp av tjenester fra en kommune Kommunalt foretak med styre sammensatt av representanter fra kommunene kommunelovens kapittel 11 Vertskommunesamarbeid administrativt eller med folkevalgt nemnd kommunelovens 28-1 b og 28-1 c Tønsberg kommune som vertskommune Interkommunalt samarbeid med eget styre kommunelovens 27 Tønsberg kommune som rettssubjekt Interkommunalt samarbeid med eget styre kommunelovens 27 samarbeidet er eget rettssubjekt Interkommunalt selskap lov om interkommunale selskap etablere et nytt IKS hvor 52 kommuner er deltakere Interkommunalt selskap utvide antall deltakerkommuner i Vestviken 110 Aksjeselskap Alle disse er aktuelle for den nye 110-sentralen for Sør-Øst i Tønsberg. 110-sentralene er i dag organisert som interkommunale samarbeid på svært mange forskjellige måter. Ved samlokalisering av 110-sentralene og politiets operasjonssentraler vurderes organisering og selskapsform. Flere ulike organiseringer og selskapsformer blir valgt. Som eksempel skal Asker, Bærum og Oslo ha vertskommunemodell med Oslo som vertskommune. For Øst 110 i Ski velges interkommunalt selskap (IKS). For Innlandet er vertskommunemodell valgt videreført inntil videre. En vurdering om å kombinere to organiseringer en for lovpålagte oppgaver og en for sekundærtjenester pågår. Dette har sammenheng med lov om offentlige anskaffelser og offentlig støtte (mer om dette i kapittel 4.3). I vurderingen av selskapsform er det noen viktige forhold som må vurderes. I neste kapittel omtaler vi de viktigste temaene. Andre tema er benyttet i beskrivelsene og vurderingene av hver selskapsform i kapittel Oppsummering For organisering av 110-sentralene benyttes mange ulike organiseringer og selskapsformer. Oppmerksomheten på 110-sentralenes salg av tjenester og lov om offentlige anskaffelser og offentlig støtte har økt i forbindelse med etableringen av færre sentraler

152 4 Sentrale vurderingstema I dette kapitlet omtales noen viktige tema ved vurdering av organisering og selskapsform. 4.1 Primær- og sekundæroppgaver for 110 Sør-Øst Beslutning om selskapsform må fattes med bakgrunn i hvilke tjenester 110-sentralen skal yte; og til hvem. I dette kapitlet beskriver vi 110-sentralens tjenester, og prosjektgruppas forslag til tjenesteprofil for kommunene i 110 Sør-Øst. 110-sentralen er en lovpålagt oppgave i henhold til brann- og eksplosjonsloven med forskrift. I dimensjoneringsforskriften 4-5 Mottak av nødmelding står det: «Kommunene innenfor en region skal være tilsluttet felles nødalarmeringssentral som til enhver tid skal kunne ta imot meldinger om brann- og andre ulykker og iverksette nødvendige tiltak. Nødalarmeringssentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være organisert slik at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp. Nødalarmeringssentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters nødalarmeringssentraler.» 110-sentralen er nødalarmeringssentral for brann- og redningstjenesten i de 52 kommunene. Kjerneoppgaver er mottak av nødmeldinger og utalarmering av ressurser fra de lokale brannvesen. Samlokaliseringen med politiets operasjonssentral vil styrke samordningen mellom politiets operasjonssentral. 110-sentralens viktigste formål er å gi trygghet for ca innbyggere. Det er en vanlig oppfatning at det er god samfunnsøkonomi at 110-sentralen og brannog redningstjenestene arbeider for både skadeforebygging og brann- og skadebegrensende arbeid ved å yte tjenester ut over de lovpålagte som gjelder brann og andre ulykker. Det er derfor vanlig å sortere tjenestene i 110-sentralene i lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. De lovpålagte oppgavene omtales her som primæroppgaver. Disse er brann- og nødmeldinger til 110 og lovpålagte automatiske brannalarmer. Eksempel på lovpålagte automatiske brannalarmer er direkte varsling fra brannobjekt med et vedlikeholds- og kontrollregime, og hvor brannobjektet har vedtak om tilknytning til 110-sentralen i medhold av plan- og bygningsloven eller brannloven. Lovpålagte oppgaver utføres i kommunal egenregi for kommunene tilknyttet sentralen. Sekundæroppgaver, eller tilleggstjenester, er alle ikke lovpålagte oppgaver. Sekundæroppgavene deles i to kategorier: tjenester utført for kommunene, og finansiert gjennom innbyggerandel eller som en betalt tjeneste etter avtale med hver kommune. Dette er tjenester som vil kunne sees på som utført for kommunen i utvidet egenregi. Eksempel på slike tjenester er direkte brann- og heisalarmvarsling fra kommunale bygg. Et annet eksempel er direkte brannvarsling fra privat bolig for person med for eksemplet funksjonshemming og der det er fattet enkeltvedtak i kommunen. tjenester utført etter avtale med private næringsdrivende, og betalt av kunden. En del tjenester i denne kategorien leveres også av private selskap. Dette berører gjeldende konkurranseregler om offentlige anskaffelser og offentlig støtte 6 152

153 Egenregi og utvidet egenregi er omtalt i kapitlet 4.2. Prosjektgruppa for 110 Sør-Øst har laget forslag til tjenesteyting til kommunene. Forslaget bygger på nåværende planer for hver av de to 110-sentralene. Årsmøtet for 110 Telemark har tiltrådt følgende innstilling: «Styret er av den oppfatning at bare lovpålagte oppgaver overføres tik ny 110-sentral for Buskerud, Telemark og Vestfold i Tønsberg.» (Kilde: Årsberetning 2016 Brannalarmsentralen 110-Telemark) Telemarkskommunene planlegger nå å delta i 110 Sør-Øst for de lovpålagte oppgavene, automatiske brannalarmer fra vaktselskap, mottak av brannmelding fra flyklubber og koordinering av hendelse ved skogbrann. Alle øvrige oppgaver som i dag utføres ved 110 Telemark planlegges videreført i et responssenter for Telemark - Alarmsentralen Telemark. Representantskapet i Vestviken 110 IKS er godt informert om etableringen av ny 110- sentral i Tønsberg. Av prosjektgruppas forslag til oppgaver og tjenester i 110 Sør-Øst framgår det at kommunene i Buskerud, Vestfold og Jevnaker i Oppland vil videreføre alle oppgavene i dagens Vestviken 110 i den nye sentralen. Tabell 1 viser prosjektgruppas forslag for tjenesteyting. (ja, betyr at tjenesten skal utføres av 110 Sør-Øst; nei, betyr at oppgavene ikke skal utføres i den nye 110-sentralen). Oppgaver og tjenester Lovpålagt Betjener kommuner i Buskerud* og Telemark Vestfold Brann og nødmeldinger til 110 JA JA JA Lovpålagte automatiske brannalarmer (LABA) JA JA JA Automatiske brannalarmer (ABA) - JA NEI Heisalarmer - JA NEI Teknisk alarmer/sikkerhetsalarmer - JA NEI Trygghetsalarmer - NEI NEI Røykvarsler fra Trygghetsalarmer - JA NEI ABA fra vaktselskap, med og uten avtale - JA JA Mottak av brannmelding fra Flyklubber, - JA JA koordinering Hendelse (Skogbrann) Mottak Sikringsradio - JA NEI Varsling Kriseledelse - JA NEI Innbruddsalarm fra kommunale bygg - NEI NEI Utvarsling av Skogbranntropper og lederstøtte - JA NEI Teknisk sentralbord kommunene - NEI NEI * Inkl. Jevnaker kommune Tabell 1 Prosjektgruppas forslag til tjenesteyting i 110 Sør-Øst (Kilde: prosjektgruppa) Ut fra ovenstående kan vi gruppere oppgaveporteføljen i tre hovedmodeller: 110-sentralen utfører de lovpålagte nødmeldetjenestene for de 52 kommunene. 110-sentralen vil utføre lovpålagte kommunale oppgaver i egenregi for kommunene. Ut fra prosjektgruppas forslag vil Telemarkskommunene ha en slik modell for 110 Sør-Øst. 110-sentralen er nødmeldesentral for de 52 kommunene, og yter tilleggstjenester til en, flere eller alle kommunene 7 153

154 En slik tjenesteprofil der 110-sentralen kun utfører lovpålagte oppgaver og sekundærtjenester til kommunene, vil ikke være aktuell ut fra prosjektgruppas forslag. 110-sentralen er nødmeldesentral for de 52 kommunene, yter tilleggstjenester til en, flere eller alle kommunene og selger tjenester i det private, konkurranseutsatte markedet. Ut fra prosjektgruppas forslag, vil kommunene i Buskerud, Vestfold og Jevnaker i Oppland kjøpe kommunale tjenester fra 110-sentralen. Innhold og omfang på tjenestene vil være ulike fra kommune til kommune. Det antas at tjenestene vil være utført i utvidet egenregi. 110-sentralen foreslås også å selge tjenester i det private konkurranseutsatte markedet. Dette øker den forretningsmessige virksomheten og konkurransemessige forhold vil gjelde. Det samme gjelder kravet om å skille monopol- og forretningsmessig virksomhet, og å ha balanse i å drive i egenregi og konkurranseutsatt virksomhet. 110-Telemark og Vestviken 110 driver begge etter denne modellen i dag. Dette gjenspeiles i henholdsvis vedtekter og selskapsavtalen. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) ønsker et tydelig skille mellom lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. Dette viser seg blant annet ved dimensjonering av antall operatørplasser og anskaffelser staten bekoster i de nye 110-sentralene. Om, og eventuelt, når det kommer nye føringer eller bestemmelser for salg av tjenester til private fra 110-sentralene er ikke kjent. Oppsummering KS-Konsulent bygger sine vurderinger på forslaget fra prosjektgruppa. Organisering og selskapsform blir derfor vurdert ut fra at 110-sentralen skal være nødmeldesentral for de 52 kommunene, og skal yte tilleggstjenester til flertallet av kommunene og selge tjenester i det private, konkurranseutsatte markedet. Formålet for 110 Sør-Øst vil måtte omfatte lovpålagte oppgaver, sekundæroppgaver utført for kommuner og salg av tjenester i det private markedet. 4.2 Egenregi og utvidet egenregi Egenregi er når kommunene selv produserer sine varer og tjenester. Tjenester i egenregi vil ikke omfattes av regelverket om offentlige anskaffelser. Utvidet egenregi er der oppdrag tildeles en interkommunal enhet som kontrolleres av deltakerkommunene på en tilsvarende måte som den kontroll kommunene utøver over egen virksomhet - kontrollkravet. Denne kontrollen kan utøves av flere deltakerkommuner i felleskap. I tillegg må hovedvirksomheten for enheten være å betjene deltakerkommunene omsetningskravet. Andel av omsetningen til deltakerkommunene må være mer enn 80 % for å være innenfor kravet til utvidet egenregi. Dette er regulert i forskrift om offentlige anskaffelser

155 Etter vår kjennskap til 110-sentralene og brann- og redningstjenestene kommer samfunnsansvaret om å drive brann- og skadeforebyggende og skadereduserende arbeid i en «konflikt» med omsetningskravetom å drive i egenregi eller utvidet egenregi. Samtidig ser vi at samarbeidet og arbeidsfordelingen mellom de lokale brannvesen og 110-sentralene er organisert på forskjellige måter både de i mellom; og overfor kundene. Dette påvirker 110-sentralens andel omsetning i utvidet egenregi og andel for salg av tjenester. Det er utenfor vårt oppdrag, og for tidlig, å beskrive nåværende og framtidig omfang og organisering av tjenester i egenregi og salg av tjenester i det private markedet. Å foreslå en økonomimodell, rolle- og ansvarfordeling vil være en del av prosjektets videre arbeid når tjenesteomfanget er avklart. Oppsummering Ved valg av organisering og selskapsform må det tas hensyn til at 110-sentralen både skal utføre lovpålagte oppgaver, utføre tjenester for kommunene og selge tjenester i det private markedet. Selskapsformen må derfor kunne drive forretningsdrift. 4.3 Næringsvirksomhet og offentlig støtte Kommunene står etter kommuneloven fritt til å engasjere seg i næringsvirksomhet. Kommuneloven inneholder ingen bestemmelser om hvordan virksomheten må organiseres dersom kommunen driver med næringsvirksomhet. EØS-avtalen legger ingen begrensninger på det offentliges adgang til å eie og å drive næringsvirksomhet, så lenge virksomheten drives innen rammen av EØS-avtalens bestemmelser. Dette innebærer at offentlig eid næringsvirksomhet hverken kan diskrimineres, eller kan gis konkurransefordeler til privat eid virksomhet. Etter EØS-avtalen, som i hovedsak gjelder som norsk lov etter EØS-loven, er det på visse vilkår forbudt å tildele offentlig støtte til enheter som utøver økonomisk virksomhet. Dette innebærer at dersom kommunene enten selv, eller via andre rettssubjekter, utøver økonomisk aktivitet i markedet, må de gjøre dette på en slik måte at det ikke innebærer tildeling av ulovlig støtte til virksomheten. Statsstøttereglene kan legge begrensninger på kommunenes adgang til å utøve økonomisk aktivitet i kommunen, inkludert i kommunale foretak, eller i interkommunale samarbeid som er egne rettssubjekter. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har i flere saker uttalt at enten må den kommersielle aktiviteten skilles ut i egne rettssubjekter, eller så må det etableres regler som sikrer at det ikke kan foregå slik kryssubsidiering. Følgende samlede tiltak antas å være tilstrekkelig for å unngå kryssubsidiering: Det må i den interne kontoføringen skilles klart mellom forvaltningsoppgaven og den virksomhet som tilbys i markedet. Alle inntekter og kostnader skal fordeles mellom de ulike delene av virksomheten etter konsekvent anvendte og objektivt begrunnede prinsipper. Prinsippene for føring av separate regnskaper skal være klarlagt. Oppsummering Organiseringen av ny 110-sentral må ta hensyn til at virksomheten finansieres gjennom kommunale tilskudd og inntekter fra salg av tjenester i konkurranse med private. Dette 9 155

156 gjelder uavhengig av selskapsform. Kommunene er sammen ansvarlige for å etablere selskapet og gjennom drift å ha tiltak som hindrer kryssubsidiering. 4.4 Styring og eierskap - 52 kommuner I et hvert samarbeid må kommunene gi fra seg noe av sin direkte myndighet og innflytelse til de samarbeidende organene. Dette er helt nødvendig for å kunne gjennomføre et samarbeid. De ulike samarbeidsmodellene gir ulikt rom for styring for de folkevalgte organene. Jo mer selvstendig et samarbeid kan opptre, dess mer indirekte er den folkevalgte styringen og kontrollen. Derfor er det i begrenset grad mulighet til å delegere lovpålagte oppgaver som innebærer offentlig myndighetsutøvelse til forskjellige selskapsformer. 110 Sør-Øst skal dekke 52 kommuner i fire fylker. Selv om det er vedtatt noen kommunesammenslåinger, og antall kommuner vil bli redusert, vil en felles eierstyring for så mange kommuner medføre noen utfordringer. Dette gjelder både ved etablering, vedtak i kommunestyrene om likelydende avtaler, vedtekter eller selskapsavtale, og i den løpende eieroppfølgingen. Tydelig og gjennomarbeidet avtale mellom kommunene; eventuell selskapsavtale, vedtekter og aksjonæravtale vil legge et godt grunnlag for ønsket styring av valgt organisasjonsform. Interkommunalt samarbeid med så mange kommuner, må løses gjennom gjensidig forståelse for rollene, felles ansvar for å følge opp og delta i selskapets øverste organ. 5 Økonomi og forretningsmessige forhold I dette kapitlet er de økonomiske og forretningsmessige forhold vurdert ut ifra hvilke økonomiske forpliktelser kommunene vil ha samt skatte- og avgiftsmessige forhold. 5.1 Økonomiske forpliktelser Som en del av vurderinger av selskaps-/organisasjonsform er det hensiktsmessig å se på økonomisk ansvar og risiko med henblikk på selskapets forpliktelser. Kommunen vil for eksempel hefte ubegrenset for samtlige forpliktelser til et interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27 og 28), og hefte ubegrenset for en andel av forpliktelsene til et interkommunalt selskap (IKS). Kommunen vil derimot ha et begrenset ansvar overfor kreditorene til et aksjeselskap (AS). Dette gjelder også for et samvirke hvor risikoen kun er eventuelt innskutt kapital. Dette presenteres ytterligere for hver organisering og selskapsform. 5.2 Skatte og avgiftsmessige forhold Selskapsform er av betydning for hvorvidt selskapet er berettiget for momskompensasjon (kompensasjonsloven). Selskapsform kan også være av betydning ved vurdering av begrensninger i skatteplikt, herunder ved en helhetlig vurdering av hvorvidt selskapet har erverv til formål. Se også eget punkt under de ulike selskapsformer samt eget avsnitt om skatt. Denne rapporten behandler ikke kostnadsberegning eller kostnadsfordeling mellom kommunene

157 6 Forhold av betydning for ansatte herunder pensjonsrettigheter 6.1 Virksomhetsoverdragelse Etableringen av ny 110-sentral der to eksisterende sentraler avvikles, er en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven med de rettigheter dette innebærer for de ansatte. Uavhengig av selskapsform vil dette gjelde for den nye arbeidsgiveren. Hver enkelt medarbeider kan velge å takke nei til å bli med i det nye selskapet. For ny arbeidsgiver er det viktig å sikre kompetanse og kapasitet til å utføre lovpålagte og avtalte tjenester fra oppstart for den nye sentralen. 6.2 Arbeidsgiver De ansatte vil få ny arbeidsgiver. Dette vil være enten Tønsberg kommune eller en organisering som gjør 110-sentralen til et eget rettssubjekt. Det vil være individuelle forskjeller på hva medarbeiderne foretrekker. I 110-Telemark er Skien kommune arbeidsgiver. For Vestviken 110 er det interkommunale selskapet arbeidsgiver. I og med at en del medarbeidere vil få lengre reise mellom bolig og arbeidsplass, vil konsekvenser av slike forhold måtte vektlegges for nye arbeidsgiver. Det vil være naturlig å foreta en harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår for at kollegaer i samme sentral skal ha mest mulig like betingelser. Et eget rettssubjekt kan i noen tilfelle gjennomføre dette lettere enn i en kommune. 6.3 Sikkerhetsklarering Den samlokaliserte sentralen anses som et "beskyttet område" i medhold av informasjonssikkerhetsforskriften 6-5. Beskyttet område er et område hvor det behandles eller oppbevares sikkerhetsgradert informasjon eller sikkerhetsgodkjente informasjonssystemer. Det følger av informasjonssikkerhetsforskriften 6-8 at "Personell som gis permanent adgang" til beskyttet område skal være sikkerhetsklarert. I dette ligger at samtlige 110-operatører (faste ansatte og vikarer) må sikkerhetsklareres. Når det gjelder andre funksjoner på sentralen utover 110-operatørfunksjonen, vil det være opp til anmodende myndighet å vurdere om disse funksjonene skal sikkerhetsklareres. Så lenge funksjonene ikke har "permanent adgang" til beskyttet område vil det ikke være et krav om sikkerhetsklarering. Medarbeidere i dagens to sentraler som ikke blir sikkerhetsklart kan ikke arbeide i 110- sentralens beskyttede område. Iverksetting av sikkerhetsklarering bør skje så snart det er formelt og praktisk mulig. DSB har avklart følgende om ansvarsfordelingen i sikkerhetsklareringen: Anmodende myndighet: 110-sentralen i Tønsberg Klareringsmyndighet: Sør-Øst politidistrikt Autorisasjonsmyndighet: Fylkesmannen i Oslo og Akershus for Vestre Viken og Fylkesmannen i Rogaland for 110 Telemark. 6.4 Pensjon særaldersgrense Pensjon og særaldersgrenser er tema som drøftes for brann- og redningstjenesten og 110-sentralene i KS, KS Bedrift og KLP for tiden. Innenfor brann- og redningstjenestene

158 praktiseres ulike særaldersgrenser. Det samme gjelder i 110-sentralene. Til sammenlikning er særaldergrensen 60 år i politiets operasjonssentral, og 65 år i helsetjenestens 113-sentral. For 110-sentraler er aldersgrensen 70 år for alle ansatte. Aldersgrensene praktiseres ulikt for vaktmannskapene i 110-sentralene i landet. Aldersgrensen for disse varierer mellom 60 og 70 år. Uavhengig av organisering vil dette være et tema for 110 Sør Øst. For begge dagens sentraler er det inngått personlige avtaler om særaldersgrense for alarmoperatørene. 110-Telemark har pensjon gjennom Skien kommunale Pensjonskasse og aldersgrense 60 år for operatørene, og 65 og 70 år for administrasjonen. Vestviken 110 IKS har pensjon gjennom Drammen kommunale pensjonskasse og aldersgrense 65 år for operatørene, og 70 år for administrasjonen. Individuelle pensjonsrettigheter vil ved en virksomhetsoverdragelse normalt følge med over til ny arbeidsgiver. I og med at dette gjelder uavhengig av selskapsform, og det krever kjennskap til de enkelte avtalene, har vi ikke gått nærmere inn på dette. En vurdering av framtidig pensjonsleverandør, og samordning med de to kommunale pensjonskassene og eventuell ny pensjonskasse, tilhører ny arbeidsgiver. Ny arbeidsgiver må påregne kostnader til en slik egenfinansiert lokal pensjonsordning. 7 Forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder for all virksomhet som drives innenfor kommunen som eget rettssubjekt. Selskaper omfattes som utgangspunkt ikke av forvaltningsloven. Dersom de har så tett tilknytning til forvaltningen at de kan anses å være «organer for stat eller kommuner», vil forvaltningsloven likevel gjelde. Grensedragningen beror på en helhetsvurdering. Relevante vurderingstemaer er selskapsform, formålet og bakgrunnen for opprettelsen, hva slags virksomhet selskapet driver, om selskapet har monopolvirksomhet, og om den må regnes som et ledd i gjennomføringen av kommunal politikk. Det sentrale vurderingstemaet vil være hvor sterk reell tilknytning det er mellom selskapet og forvaltningen. Primæroppgavene for 110-sentralen er lovpålagt offentlig tjenesteproduksjon utført i en rettslig monopolsituasjon finansiert med offentlige midler. Oppsummering 110-sentralen omfattes av forvaltningsloven uavhengig av selskapsform. 8 Offentlighetsloven Offentlighetsloven gjelder for kommunalt eide selskaper dersom det offentlige har eierandeler som gir rett til mer enn halvparten av stemmene i det øverste organet, eller direkte eller indirekte har rett til å velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett i det øverste organet. Offentlighetsloven gjelder likevel ikke for offentlig eide selskaper som hovedsakelig driver næringsvirksomhet i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private. Uavhengig av selskapsform vil offentlighetsloven gjelde for 110-sentralen. To sentrale konsekvenser er at protokoller fra styremøter er offentlige og at det er journalføringsplikt

159 etter arkivloven. Offentlighetsloven åpner for å unnta offentlighet ut fra lovens bestemmelser om dette. Oppsummering 110-sentralen omfattes av offentlighetsloven uavhengig av organisering og selskapsform. 9 Pågående utredninger om mulige lovendringer Det pågår arbeid med å endre lover og forskrifter. Noe har pågått over tid, og det er ukjent når endringene fremmes for Stortinget. Dette gjelder i denne sammenheng: Lov om interkommunale selskap blant annet med tanke på å unngå kryssubsidiering. Forslag som har vært på høring innebærer at interkommunale selskap blir mer lik dagens aksjeselskap. Kommuneloven i denne sammenheng forhold som gjelder kommunen som markedsaktør og interkommunale samarbeid. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Dimensjoneringsforskriften er det juridiske grunnlaget for hvordan Kommune- Norge skal organisere og dimensjonere brann- og redningstjenesten. Den er derfor styrende for handlefriheten som kommunene har med hensyn til hvordan de ønsker å organisere brann- og redningstjenesten. DSB skal levere sin innstilling til Justis- og beredskapsdepartementet innen utgangen av oktober Det er klare tendenser til å danne større brann- og redningstjenester og å styrke kompetansen både faglig, operativt og innenfor ledelse. Dette omfatter også personalet i 110-sentralene. Et eksempel på dette er etableringen av fagskole også for 110-operatører. 10 Alternative organisasjonsformer I kapittel omtaler vi alternative organisasjonsformer som benyttes eller er aktuelle for 110 Sør-Øst. Vi vurderer de mest aktuelle styrkene og svakhetene og gir anbefaling. I kapitlene nedenfor skriver vi «Tønsberg kommune» som er vertskommunen ved eventuelle vertskommunesamarbeid. Vi har ikke foretatt noen vurdering av Tønsberg kommune. Formuleringen benyttes kun fordi det i dette tilfellet er én aktuell vertskommune ut fra samlokaliseringen med politiet i Tønsberg, og ut fra oppdraget Tønsberg kommune har fått fra DSB. 11 Kommunalt foretak Kommunalt foretak, regulert i kommunelovens kapittel 11, er ikke eget rettssubjekt. Det vil være en del av Tønsberg kommune. Kommunestyret selv vedtar opprettelsen, fastsetter vedtekter og velger styret på minst tre medlemmer. Foretaket ledes av styret

160 og daglig leder. Styret kan være sammensatt av personer fra kommunene som inngår i 110 Sør-Øst. Vedtektene regulerer foretakets formål og styrets ansvar og myndighet. Vurdering Tønsberg kommune vil være arbeidsgiver, og alene forplikte 110-sentralen juridisk og økonomisk. Hver av de 51 kommunene må inngå en avtale med foretaket om 110-tjenestene. Dette må reguleres gjennom vedtektene og en tjenesteavtale. I henhold til kommuneloven vil kommunene ikke ha påvirkning gjennom et eget eierorgan. Dette kan løses gjennom avtale om et samarbeidsmøte med alle kommunene samlet en eller flere ganger i året. Styringen og eierskapet for kommunene vil likevel være begrenset. Et kommunalt foretak er tilrettelagt for å drive forretningsmessig virksomhet. Foretaket kan gis anledning til å eie et interkommunalt selskap eller aksjeselskap som kan drive den forretningsmessige virksomheten mens foretaket er ansvarlig for de lovpålagte tjenestene. Dette gir mulighet til å skille lovpålagte oppgaver fra de forretningsmessige oppgavene. 110-sentralen er en liten virksomhet både hva gjelder antall ansatte og økonomisk. En deling av virksomheten i to organisasjonsformer mener vi fører til stor ressursbruk til styring og kontroll og til å administrere selskapene. Rådmannen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Rådmannen skal ha anledning til å uttale seg om saker som skal behandles av kommunestyret før styret fatter vedtak. Vår erfaring er at kommunale foretak krever en god forståelse av rollene til kommunestyret, styret, daglig leder og rådmannen for en optimal drift av de kommunale oppgavene. Denne kompleksiteten øker når så mange andre kommuner skal være avtaleparter og finansiere 110-sentralen. Anbefaling KS-Konsulent legger vekt på at de deltakende kommunene skal ha en bedre mulighet til eierstyring enn kommunalt foretak gir anledning til. Vi anbefaler ikke å organisere som kommunalt foretak. 12 Avtalebasert samarbeid Kommunene står fritt til å inngå privatrettslige avtaler seg imellom om kjøp og salg av tjenester. Det kan gjelde både tjenester for å oppfylle lovpålagte og frivillige kommunale oppgaver. Slike avtalebaserte samarbeidsordninger har ikke noen organisatorisk overbygning, og vil kun være regulert gjennom den konkrete avtalen. For 110 Sør-Øst vil en samarbeidsavtale mellom Tønsberg kommune og de øvrige kommunene regulere samarbeidet. Det finnes ingen regulering av avtalens minimumsinnhold. Avtalen må vise hvilke oppgaver som skal løses, hva kommunen skal betale, hvordan dette årlig skal reguleres og ansvar og roller partene i mellom. Et alternativ er at noen kommuner inngår samarbeidsavtale, mens andre er deltakere i et samarbeid eller et selskap. Dette kan være aktuelt for de kommunene som velger å utføre de fleste ikke lovpålagte oppgavene på annen måte enn i 110-sentralen. Vurdering Tønsberg kommune vil være arbeidsgiver, og vil alene forplikte 110-sentralen juridisk og økonomisk. Merverdiavgiftskompensasjonsloven gjelder på lik linje med den øvrige kommunale driften

161 Tønsberg kommune vil organisere 110-sentralen i den kommunale organisasjonsstrukturen. Tønsberg kommune kan opprette et aksjeselskap for å drive den forretningsmessige delen av 110-sentralen. Dette gir mulighet til å skille lovpålagte oppgaver fra de forretningsmessige oppgavene. 110-sentralen er en liten virksomhet både hva gjelder antall ansatte og økonomisk. En deling av virksomheten i to organisasjonsformer mener vi fører til en for stor ressursbruk til styring og kontroll og til å administrere selskapene. Denne måten å organisere på gir Tønsberg kommune stor frihet til å organisere tjenesten. Løsningen kan medføre store variasjoner i avtalestrukturen for kommunene; og dermed tjenesteleveransen fra 110-sentralen. Dette kan gi en krevende arbeidssituasjon både administrativt og for alarmoperatørene. Deltakerkommunene vil ikke ha formell styring og kontroll med 110-sentralen. Anbefaling KS-Konsulent legger vekt på at de deltakende kommunene skal ha en bedre mulighet til eierstyring enn avtalebasert samarbeid gir anledning til. Vi anbefaler ikke å dele virksomheten i en kommunal enhet og et eget rettssubjekt. 13 Vertskommune-modellen Vertskommunesamarbeid er organisert slik at en vertskommune får overført myndighet til å utføre oppgaver på vegne av en eller flere deltakerkommuner. Vertskommunemodellen er en lovfestet samarbeidsmodell i kommunelovens kapittel 5. Formålet med denne samarbeidsmodellen er samarbeid for lovpålagte og individrettede tjenester. Samarbeidet kan være administrativt organisert eller gjennom folkevalgt nemnd. Disse to samarbeidsformene er regulert i henholdsvis kommunelovens 28-1 b og 28-1 c. En folkevalgt nemnd skal være representert med to eller flere representanter fra hver av deltakerkommunene. Vertskommunesamarbeid er ikke eget rettssubjekt, men en del av vertskommunen som subjekt. Vurdering Tønsberg kommune vil være arbeidsgiver, og vil alene forplikte 110-sentralen juridisk og økonomisk. Tønsberg kommune vil organisere 110-sentralen i den kommunale organisasjonsstrukturen. Merverdiavgiftskompensasjonsloven gjelder på lik linje med den øvrige kommunale driften. Det økonomiske oppgjøret mellom kommunene og vertskommunen skal angis i samarbeidsavtalen. Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet skal også angis i samarbeidsavtalen. Hver deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med ett års skriftlig varsel, men er deltakerkommunene enige, kan samarbeidsforholdet oppløses raskere. Tønsberg kommune kan opprette et aksjeselskap for å drive den forretningsmessige delen av 110-sentralen. Dette gir mulighet til å skille lovpålagte oppgaver fra de forretningsmessige oppgavene

162 Ingen av de to vertskommunemodellene er egnet til forretningsmessig virksomhet. Anbefaling KS-Konsulent anbefaler ikke vertskommune som organisering for 110 Sør-Øst. Vi anbefaler ikke å dele virksomheten i et vertskommunesamarbeid og et eget rettssubjekt. 14 Kommunesamarbeid 27 som egen enhet i Tønsberg kommune. Kommuneloven 27 gir hjemmel for kommunene til å etablere et interkommunalt styre for å løse felles oppgaver. Loven stiller krav til at det skal være vedtekter for det interkommunale styret. Et felles interkommunalt styre kan få myndighet til å treffe avgjørelser som gjelder virksomhetens drift og organisering. Vurdering Alle deltakerne skal være med i styret. Det er anledning til å velge et underutvalg under styret. På denne måten er styret det overordnede organet med møte 1 2 ganger per år. Underutvalget velges av styret, og får ansvar innenfor rammen av avtalen som bør regulere styrets ansvar og myndighet. Et slikt styre som overordnet organ med 52 medlemmer, og et underutvalg som det operative styret, vil være en ordning som kan sammenliknes med representantskapet og styret i et Interkommunalt selskap. Vedtektene kan gi bestemmelser om styret tilsvarende som for et representantskap Telemark er organisert som et interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven. Årsmøtet med en representant fra hver kommune er øverste organ. Årsmøtet er beslutningsdyktig dersom halvparten av de deltakende kommunene er til stede. Loven må forstås slik at vertskommunen rapporterer til årsmøtet. Styret er å betrakte som et folkevalgt organ i henhold til KL 29 nr. 3, og saksbehandlingsreglene i kommuneloven gjelder dermed som utgangspunkt. Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet, som kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, der samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette. Tønsberg kommune vil være vertskommune og arbeidsgiver. Tønsberg kommune vil organisere 110-sentralen i den kommunale organisasjonsstrukturen. 27 i kommuneloven inneholder ikke bestemmelser om deltakernes ansvar for virksomhetens forpliktelser. Dette anbefales regulert i vedtektene. Hvis ikke, vil Tønsberg kommunen alene forplikte 110-sentralen juridisk og økonomisk. Minimumskravet til vedtektene regulerer blant annet at det skal avtales hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, og hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakere økonomiske forpliktelser

163 Om ikke vedtektene sier noe annet, kan den enkelte kommune med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i et interkommunalt samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. Et interkommunalt samarbeid er en del av kommunen, og ikke i skatteposisjon. Samarbeidet vil være omfattet av merverdiavgiftskompensasjonsloven på lik linje med den øvrige kommunale driften. Organisering etter 27 som kommunal enhet er planlagt for et oppgavesamarbeid; og ikke forretningsmessig drift. Med den tjenesteprofilen som foreslås, vil ikke denne organiseringen være aktuell. Modellen passer bedre for lovpålagte oppgaver og tjenester utført i utvidet egenregi. Vertskommunen kan eie et eget rettssubjekt for forretningsmessige formål. I forslag til ny kommunelov foreslås endringer for 27. Som ny betegnelse foreslås kommunalt oppgavefellesskap. Kravene til innhold i avtalen øker; herunder at det avklares om det er et eget rettssubjekt. Videre foreslås en fire års overgangsperiode for å omdanne til et kommunalt oppgavefellesskap. Anbefaling KS-konsulent anbefaler ikke interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 fordi 110 Sør Øst også skal drive forretningsmessig virksomhet. 15 Kommunesamarbeid 27 som egen selvstendig juridisk enhet Et 27-samarbeid kan være en del av den enkelte deltakerkommunen eller et eget rettssubjekt. Dette må framgå av vedtektene. I dette kapitlet omtales organiseringen som eget rettssubjekt. For øvrig vises til foregående kapittel. Vurdering Som eget rettssubjekt vil styret, hvis ikke annet er nedfelt i vedtektene, være arbeidsgiver og kunne forplikte juridisk og økonomisk. Det samme gjelder muligheten til å eie et annet selskap. Selv om modellen er tenkt for lovpålagte oppgaver og tjenester utført i utvidet egenregi, er det mulig for et 27-samarbeid som eget rettssubjekt å drive forretningsmessig virksomhet. Anbefaling KS-Konsulent mener at 27-samarbeid som eget rettssubjekt er bedre egnet for 110 Sør-Øst enn et 27-styre med Tønsberg kommune som vertskommune. Hvis denne modellen velges, må vedtektene omfatte flest mulig av kravene til et interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskap. Når vi ikke anbefaler denne organiseringen, skyldes det lovens avgrensning til å løse felles oppgaver og ikke å drive forretningsdrift. Når styrets myndighet i tillegg er avgrenset til virksomhetens drift og organisering, mener vi dette ikke er den beste organiseringen

164 Vi anbefaler ikke å dele virksomheten i et 27-samarbeid og et eget rettssubjekt. 16 Interkommunalt selskap - IKS Et selskap for interkommunalt samarbeid kan opprettes etter lov om interkommunale selskaper. Deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskap. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt som er utskilt fra den enkelte deltakerkommune. Lov om interkommunale selskap er utformet med tanke på virksomhet som har egne inntekter, typisk næringsvirksomhet. Eksempler på virksomhet organisert som interkommunalt selskap er revisjon, renovasjon, energi, brannvesen, havnevesen og vann- og avløp. Det er et krav om at det interkommunale selskapet har egen selskapsavtale; IKS-loven 4. Det er minimumskrav til innhold, og hvert kommunestyre må selv vedta avtalen. Representantskapet er øverste organ og har minst én representant fra hver av deltakerkommunene. Denne skal ha personlig varamedlem. Hver representant har én stemme med mindre noe annet er fastsatt i selskapsavtalen. I så tilfelle benyttes stemmeandel tilsvarende innbyggerandelen for hver deltaker. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredjedeler av stemmene. Representantskapet skal ha minimum 2 møter i året, og det er regulert hvilke saker organet skal vedta. Dette er årsbudsjett og økonomiplan, samt årsregnskap og årsrapport. Selskapsavtalen kan regulere flere saker som skal behandles i representantskapet. Styret er et obligatorisk organ med minst tre medlemmer, og velges av representantskapet. Styret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Hvis ikke annet er bestemt, ansetter styret daglig leder. Kommunens økonomiske forpliktelser Den enkelte deltakerkommune hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelsene svarer til deltakerens eierandel i selskapet med mindre annet fremgår av selskapsavtalen. At den enkelte deltakers ansvar er ubegrenset innebærer at deltakeren hefter med hele sin formue - både andel av selskapsformen og den øvrige formuen - for sin del av selskapets totale forpliktelser. En selskapskreditor må først gjøre sitt krav gjeldende mot selskapet. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av selskapet innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltaker direkte for deltakerens andel av forpliktelsen. Den enkelte deltaker plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet i større utstrekning enn det som følger av selskapsavtalen eller loven. Selskapene kan derfor ikke uten særskilt hjemmel i selskapsavtalen kreve at deltakerne f.eks. skal dekke underskudd eller bidra med nye midler til utvidelse av virksomheten. Omfanget av en eventuell innskuddsplikt skal være uttømmende regulert i selskapsavtalen. Plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet må også være avtalt og ligge innenfor rammene av gjeldende lovgivning. Interkommunale selskap skal sette opp et årsbudsjett slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultatet av driften. Er det grunn til å anta budsjettavvik, skal styret straks gi melding til representantskapet som skal behandle saken. Styret skal redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge frem forslag til revidert budsjett. Representantskapet skal en gang i året vedta selskapets økonomiplan

165 som skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, samlede gjeldsbyrde og prioriterte oppgaver de 4 neste regnskapsårene. Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i selskapsavtalen at selskapet skal ha slik adgang. Når det foreligger slik adgang, skal det i selskapsavtalen være fastsatt en høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, og for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan ikke tas opp lån for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift. Selskapet kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet. Selskapets samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for selskapets samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for selskapets anleggsmidler ved siste årsskifte. Selskapets likviditetslån skal være gjort opp senest når årsregnskapet fastsettes. Ved regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan løpetiden for likviditetslånet forlenges tilsvarende inndekningsperioden. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Selskapet skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at selskapet skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Utdeling av selskapets midler besluttes av representantskapet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt. Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. Utdeling kan ikke besluttes ensidig av representantskapet, herunder utdeling utover det beløp som er foreslått eller akseptert av styret. Representantskapet kan imidlertid redusere utdelingen eller beslutte at et forslag om utdeling ikke skal etterkommes. Det skal i så fall gjøres vedtak om ny disponering av midlene. Skatte og avgiftsmessige forhold I tråd med skatteloven 2.2 er interkommunale selskap, jfr. lov om interkommunale selskap, skattepliktige. Selskapet vil være omfattet av kompensasjonsloven (Lov av 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.). Avhengig av omfanget av salg av andre tjenester må en vurdere om selskapet omfattes av lov om merverdiavgift i tillegg og vurdere tilleggsregistrering. Vurdering IKS er eget rettssubjekt. Selskapsformen er egnet for forretningsmessig virksomhet i et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskap. Denne selskapsformen gir kommunene god mulighet til eierstyring og kontroll med selskapet. Dette skjer gjennom utarbeidelse av selskapsavtalen, lovens krav til saker som skal behandles i representantskapet, valg av styremedlemmer, leder og nestleder og ved revidering av selskapsavtalen. Antall deltakere er imidlertid en utfordring både ved første gangs behandling, og fordi revidering skal vedtas i så mange kommunestyrer. Der det er interkommunale brann- og redningstjenester organisert som IKS, kan disse være deltakere i et eventuelt 110 Sør-Øst IKS. Dette kan redusere antall deltakere noe. Selskapets styre vil være formell arbeidsgiver. På samme måte som i aksjeselskap kan de ansatte kreve å få velge styremedlemmer av og blant de ansatte dersom det er flere enn 30 ansatte. Ved færre en 30 ansatte har representant for de ansatte møte og talerett i henhold til kommunelovens 26. nr. 1. Alle kommunene får ved IKS en lik rolle. Kommunene forholder seg til representantskapet som likeverdige deltakere, og ikke til en vertskommune

166 Lov om interkommunale selskap er under vurdering for å kunne forhindre en skjult subsidiering eller ulovlig og konkurransevridende offentlig støtte til IKSene. Forslagene til endring er blant annet at det blir stilt krav til egenkapital og likviditet slik som i aksjeselskap. Dersom de foreslåtte endringene blir vedtatt, vil IKS bli mer likt et aksjeselskap enn i dag. Etter vår vurdering er interkommunalt selskap en meget godt egnet selskapsform for 110 Sør-Øst. Anbefaling KS-Konsulent anbefaler interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskap som selskapsform for 110 Sør Øst. 17 Utvidelse av Vestviken 110 IKS Det er fullt mulig å utvide dagens Vestviken 110 IKS med flere deltakere ved at Telemark-kommunene går inn i selskapet. En utvidelse med flere deltakere Vestviken 110 IKS har skjedd tidligere. Ved opptak av nye deltakere må ansvarsdelen endres, og nye deltakere vil bli ansvarlige etter sin andel også for selskapets eldre gjeld dersom inkke annet framgår av selskapsavtalen. Vurdering Vi antar at en utvidelse av nåværende Vestviken IKS vil være lettere å gjennomføre fordi selskapet allerede eksisterer, har gjennomført slike utvidelser tidligere, og er et selskap som har erfaring med denne organiseringen og med den samlede tjenesteporteføljen i den nye 110-sentralen. Nåværende ansatte i Vestviken 110 beholder samme arbeidsgiver. Ansatte i 110 Telemark kommer under bestemmelsen om virksomhetsoverdragelse. For ytterligere vurderinger viser vi til kapitlet foran. Et moment til vurdering blant kommunene er et eventuelt ønske om å starte et helt nytt selskap. Å starte med «blanke ark» er noen ganger viktigere enn å bygge videre på eksisterende organisering. Anbefaling KS-Konsulent anbefalte i forrige kapittel interkommunalt selskap (IKS) som selskapsform. Så sant det ikke er tungtveiende grunner til noe annet blant flertallet av deltakende kommuner, anbefaler vi å utvide Vestviken 110 IKS. 18 Aksjeselskap AS Interkommunalt samarbeid gjennom aksjeselskaper er regulert av aksjeloven. Loven er utformet med tanke på virksomheter som har egne inntekter og som driver næringsvirksomhet. Oppgaver som kan løses gjennom aksjeselselskaper er begrenset og brukes ofte på områder der det er åpnet for privat oppgaveløsning. Særlov åpner i liten grad for bruk av aksjeselskap. Offentlig myndighetsutøvelse kan ikke delegeres til slike aksjeselskap

167 Kommuner kan delta i aksjeselskaper sammen med andre kommuner og fylkeskommuner, men også sammen med andre offentlige rettssubjekter eller private. Vedtak om å etablere et aksjeselskap ved å overføre en eksisterende kommunal virksomhet til aksjeselskapet, vil som regel være en så sentral beslutning at vedtaket må treffes av kommunestyret selv. Organisering av samarbeid i et aksjeselskap innebærer at den demokratiske styring og kontroll skjer indirekte gjennom generalforsamlingen og oppnevning av styret for virksomheten. Kommunestyret vil kunne treffe vedtak om hvordan kommunen skal stemme i en bestemt sak. Vedtaket vil være bindende for kommunens representanter på generalforsamlingen. Kommunestyret har ingen direkte innflytelse på hvordan et aksjeselskap skal forvaltes. Det kan imidlertid vedtektsfestes at visse saker skal behandles av generalforsamlingen. Kommunestyret kan øve innflytelse på selskapets drift på andre måter. For eksempel ved å stille vilkår for eventuelt kommunalt tilskudd til selskapet. Kommunens økonomiske forpliktelser Aksjelovens 1-2 innehar bestemmelser om ansvarsbegrensning for aksjeeierne. Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. Aksjeeierne plikter ikke å gjøre innskudd i selskapet eller i tilfelle i selskapets konkursbo i større utstrekning enn det som følger av grunnlaget for aksjetegningen. Kommunens økonomiske ansvar og risiko vil således i utgangspunktet kun være knyttet til den innskutte kapitalen. Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Aksjelovens kapittel 8 regulerer utdeling av utbytte. Beslutning om utdeling av utbytte treffes av generalforsamlingen etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskudd. Det kan ikke besluttes utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar. Generalforsamlingen kan etter godkjenning av årsregnskapet for siste regnskapsår, gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. Fullmakten kan ikke gjelde for lengre tid enn frem til første ordinære generalforsamling. Innenfor rammen av aksjeloven kan det vedtektsfestes handlingsregler for disponering av, herunder utdeling av utbytte. Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning. Skatte og avgiftsmessige forhold I tråd med skatteloven 2.2 er alle aksjeselskap skattepliktige. Selskapet vil selge 110- tjenester og eventuelt andre tjenester til kommunene. Lov om merverdiavgift omfatter salg av varer og tjenester og vil komme til anvendelse. Merverdiavgiftskompensasjonsloven kommer ikke til anvendelse. Denne gjelder i det vesentlige der kommunestyret er overordnet organ, eller organisasjonsformer omfattet av kommunale særlover. Vurdering Et aksjeselskap er egnet for 110 Sør-Øst slik oppgaveporteføljen er foreslått. Selskapets styre vil være formell arbeidsgiver. De ansatte kan kreve å få velge styremedlemmer av og blant de ansatte dersom det er flere enn 30 ansatte. Eierstyringen vil skje gjennom vedtekter, aksjonæravtale og generalforsamling. Kommunestyrene må fatte vedtak om etableringen og vedtektene. Kommunene vil påvirke gjennom generalforsamling. I IKS må representanten eller vararepresentant

168 møte i representantskapet. Kommunene kan til generalforsamling la andre møte med fullmakt. Når så mange kommuner skal delta, vil dette gjøre det lettere å sikre innflytelse for hver kommune. Representantskapet i et IKS kan oppleve ikke å være beslutningsdyktig. Sjansen for dette er betydelig mindre i et aksjeselskap. Anbefaling KS Konsulent mener aksjeselskap er bedre egnet til 110 Sør-Øst enn alle former for interkommunalt samarbeid etter kommunelovens bestemmelser. Aksjeselskapet er egnet for forretningsmessig virksomhet i et marked. Den sikrer god eierstyring, men likevel svakere enn for IKS. IKS-loven har krav om vedtak av årsbudsjett og økonomiplan i representantskapet. Dette gir mulighet for en tettere kontroll og oppfølging av selskapets utvikling gjennom et IKS. 19 Anbefalinger KS Konsulent anbefaler ut fra en samlet vurdering interkommunalt selskap som organisering og selskapsform. Vestviken 110 er IKS i dag, og 110-Telemark har organisert sitt 27-styre med klare likhetstrekk til et interkommunalt selskap. Dette er derfor en kjente organiseringer for kommunene, og for 110-sentralenes ledere og medarbeidere og brann- og redningstjenestene. Når vi anbefaler IKS fram for AS, skyldes det i hovedsak vår erfaring. Denne viser at kommunene som deltar i selskap der de selv skal yte et betydelig tilskudd til driften, ønsker en best mulig eierstyring og kontroll med selskapets drift og utvikling. Lov om interkommunale selskap, og særlig bestemmelsene om representantskapet, gir dette grunnlaget. Uavhengig av organisering vil det faktum at 52 kommuner skal ha en best mulig felles eierstyring av selskapet være en utfordring. Antallet kommuner vil bli færre; likevel vil antallet kommuner by på koordineringsutfordringer i forkant av representantskapsmøtene. Å sikre felles formål, mål og resultatkrav vil gjelde alle organiseringer der 110-sentralen er eget rettssubjekt. I et administrativt vertskommunesamarbeid eller et rent avtalebasert samarbeid om kjøp og salg av tjenester vil slik felles eierstyring være uaktuelt. Når det gjelder organisering og daglig drift av selskapet mener vi det er en fordel å organisere 110-sentralen uavhengig av et brannvesen. Dette kan skje for alle modeller. I en vertskommunemodell vil imidlertid organisering knyttes til kommunens ledelses- og organisasjonsstruktur. Vår begrunnelse er at med 26 brannvesen i 110-regionen, vil det være en fordel ikke å ha bindinger til ett brannvesen. Det er imidlertid faglige fordeler ved å tilhøre et brannfaglig kompetansemiljø; også med tanke på rekruttering. I og med den endelige tjenesteporteføljen ikke er vedtatt, kan vi vanskelig være eksakte på anbefalinger om kryssubsidiering og offentlig støtte. Det samme gjelder for skatt og avgiftsmessige forhold knyttet til salg av tilleggstjenester. Vi har i våre beskrivelser ønsket å vise forhold som må vektlegges, og har benyttet disse ved å anbefale interkommunalt selskap. Spørsmål om kommunen som markedsaktør, offentlig støtte, skatt og avgifter er tema som har stor oppmerksomhet for 110-sentralene. Vi anbefaler derfor en egen vurdering av disse forholdene når tjenesteprofilen og selskapsform er valgt. Videre er det mulig å be om en bindende forhåndsuttalelse fra skatteetaten om skatt, merverdiavgifts og kompensasjon for merverdiavgift. En slik uttalelse er bindende for skatteetaten dersom

169 selskapet innretter seg helt etter hvordan det er skissert i forespørselen til skatteetaten. For de kommunene som har vedtatt slå seg sammen, anbefales det å behandle saken i fellesnemnda før den legges fram for kommunestyrene. 20 Kilder Brev DSB til kommuner, brannsjefer og ledere av 110-sentralene, «Vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten», datert Årsberetning 2016 Brannalarmsentralen 110-Telemark Prosjektgruppas forslag til tjenester i 110 Sør-Øst, datert Stortingsvedtak Innstilling 306 S ( ) Proposisjon 61 LS ( ) Brann- og eksplosjonsvernloven Kommuneloven Lov om interkommunale selskap Lov om aksjeselskap Forskrift om offentlige anskaffelser Skatteloven Lov om merverdiavgift Kompensasjonsloven NOU 2016: 4 Ny kommunelov

170 Tønsberg kommune Rådmannens stab Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Steinar Lien /74530 FA - M75 Dato: Lier kommune Sør-Øst 110-nødalarmsentral. Valg av organisasjonsform. Høringsfrist 20.des.2017 Det vises til tidligere henvendelser om at Tønsberg kommune er pålagt å etablere en nye 110 nødalarmsentral for region Sør-Øst. Alle kommunene i regionen er pliktige til å knytte seg til sentralen og gjennom avtale delta i finansering av drift og etablering. (jf Brannloven 16). Dagens Vestviken 110 i Drammen og 110 Telemark i Skien vil opphøre. Vestviken 110 har besluttet å overføre alle oppgaver og tjenester til den nye sentralen i Tønsberg. 110 Telemark vil kun overføre de lovpålagte oppgavene. (Se nærmere beskrivelse nedenfor). Organisasjonsform/eierskap Sentralt ifm etableringen av en nye 110-sentral i Tønsberg, står spørsmålet om hvilken organisasjonsform/eierform den nye sentralen skal ha. På oppdrag fra Tønsberg kommune har KS Konsulent AS utredet flere alternativ og kommet med en anbefaling. Utredningen ble presentert på kommunemøtet om dette temaet i Tønsberg Utredningen følger vedlagt sammen med KS Konsulent AS sin gjennomgang. Styringsgruppa for Sør-Øst 110 har behandlet utredningen og konkludert med at de tre mest aktuelle organisasjonsformene er: 1. Nytt interkommunalt selskap (IKS) 2. Videreføring og endring av dagens Vestviken 110 IKS (flere deltakere, nytt navn osv) 3. Nytt aksjeselskap (AS) Etter anbefaling fra styringsgruppa ønsker rådmannen i Tønsberg å høre synspunkter på disse alternativene fra kommunene i regionen. Medvirkning og mer tid var også det flere kommuner ytret ønske om på kommunemøte i juni. Videre framdrift: 20.des Høringsfrist blant kommunene om valg av organisasjonsform Januar 2018 Administrativ høring av utkast til selskapsavtale Feb-apr 2018 Behandling i kommunene av forslag til felles politisk sak om selskapsavtale og deltakelse i Sør-Øst 110. Mai-Juni 2018 Konstituering av ev. nytt selskap (evt. nødvendige endringsvedtak) Tentativ dato for «Go Live» Sør-Øst 110 Oppgaver og tjenester ved Sør-Øst 110 Postadresse: Postboks 2410 E-post: postmottak@tonsberg.kommune.no Bank: Tønsberg Besøksadresse: Halfdan Wilhelmsens allé 1c Internett: Org.nr Telefon:

171 Mottak av brann- og nødmeldinger samt lovpålagte automatiske brannalarmer skal etter loven utføres ved 110 nødalarmsentralen herunder alle de oppgaver som følger av dette, som utkalling av brannvesen, oppfølging, loggføring osv. Sør-Øst 110 skal utføre dette for kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold pluss Jevnaker kommune i Oppland. Videre vil Sør-Øst 110 kunne tilby tilleggstjenester for de kommuner ev. andre som ønsker dette. Styringsgruppa har besluttet at følgende tjenester kan utføres av Sør-Øst 110: Automatiske brannalarmer (ABA) Heisalarmer Teknisk alarmer/sikkerhetsalarmer Røykvarsler fra trygghetsalarmer Automatiske brannalarmer (ABA) fra vaktselskap med og uten avtale Mottak av brannmeldinger fra flyklubber, koordinering hendelse skogbrann Mottak sikringsradio Varsling av kriseledelse Utvarsling av skogbranntropper og lederstøtte Ved etablering av Sør-Øst 110 vil kommunene i de tre fylkene (pluss Jevnaker kommune) fortsatt kunne få utført sine tilleggstjenester som før, enten ved Sør-Øst 110 eller ved alarm- /responssentralen i Skien (tidligere 110 Telemark). Økonomi. Etableringskostnader: Etablering av en ny sentral vil medføre kostnader til utstyr og infrastruktur i ny operasjonssentral. DSB vil dekke det aller meste av kostnadene til dette, men noe faller også på Sør- Øst 110 ettersom DSB kun dekker kostnader relatert til de lovpålagte oppgavene. Det er så langt anslått at den kommunale andelen av etableringskostnader til utstyr, overgangsordninger og prosjektomkostninger kan bli ca. 2,5 mill kr. og forskutteres av Tønsberg kommune inntil ny eier er klar. Driftskostnader: Det er for tidlig å kunne si noe nærmere om driftskostnadene. Prosjektgruppa og arbeidsgruppene arbeider nå med kartlegging av bemanningsbehov og andre kostander. Styringsgruppa har også bestilt en risiko- og sårbarhetsanalyse når det gjelder bemanningsbehovet og turnusordning. Inntekter fra tilleggstjenester vil kunne redusere det beløpet hver kommune må bidra med til driften av 110-sentralen. Styringsgruppa har anbefalt at kommunenes bidrag kun fordeles etter innbyggertall. En regner med å kunne ha en bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene når rådmannen i Tønsberg i februar 2018 sender ut et forslag til felles sak til behandling i kommunene. De kommunene som har synspunkt på valg av organisasjonsform bes om å formidle dette innen 20. des Det vises for øvrig til informasjon på vår nettside Side 2 av 3

172 Med hilsen Geir Viksand Rådmann Steinar Lien seniorrådgiver Steinar Lien Seniorrådgiver Vedlegg 1. Utredning om organisasjonsform av 110-sentralen Sør Øst KS konsulenten AS 23.mai sentralen SørØst-Tønsberg-informasjonsmøte Arild Sørum Stana Referat Sør Øst 110.docx Kopi til: 110 Telemark DSB Ordfører i Tønsberg Vestviken 110 IKS 172 Side 3 av 3

173 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/4489 Arkiv: Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 79/2017 Miljøutvalget /2017 Formannskapet Energilagringsteknologi for landbruket - utrede mulighet for FOU-prosjekt på Foss Gård Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen velger å legge fram tre alternative forslag til vedtak: Alternativ 1: Initiativet fra Foss Gård v/styret oversendes Buskerud Bondelag med en oppfordring om å klargjøre prosjektideen med et forslag til prosjektplan og budsjett. Det må også knyttes forskningskompetanse til prosjektet, og legges til grunn at det også søkes tilskudd fra andre enn Lier kommune. Kommunen ønsker å bidra som samarbeidspart, og vil vurdere en detaljering av søknaden nærmere når denne foreligger. Alternativ 2: Det kjøpes inn forsknings- og utviklings kompetanse for å gjennomføre en utredning og utarbeidelse av en søknad til for eksempel forskningsrådet. Finansiering av en slik stilling vurderes i 1.tertial 2018, som grunnlag for eventuelt videre arbeid. Alternativ 3: Initiativet sendes over til et nasjonalt kompetansemiljø (eks. NMBU, NIBIO) som har solid forsknings- og utviklingserfaring med prosjektutvikling og styring. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Ved behandling av melding nr. 39: «Energiøkonomisering og varmegjenvinning i veksthus» i møte i Miljøutvalget , ble følgende sak bestilt: «Rådmannen skal se på mulighetene for å gjennomføre et FOU-prosjekt på Foss Gård med tanke på energilagringsteknologi for landbruket. Rådmannen bes om å ta kontakt med Innovasjon Norge, Bondelaget, Enova og andre relevante samarbeidspartnere for finansiering av prosjektet.» 173

174 Rådmannen har gjort innledende undersøkelser og mener at det kan ligge til rette for et prosjekt på dette område, men vil presisere at hvis kommunen skal ha regien, vil det være behov for innkjøp av rett utviklings- og forskningskompetanse for å kunne definere et klart prosjektmål og utarbeide en god søknad til for eksempel forskningsrådet. Parallelt med at rådmannen har gjort innledende undersøkelser har kommunen også mottatt en søknad om tilskudd til et slikt prosjekt fra Foss Gård v/styret. Et alternativ til videre arbeid kan derfor være å utfordre Buskerud Bondelag til å videreutvikle sitt utkast til prosjekt på dette område, eller sende en henvendelse til et nasjonalt forskningsmiljø med spørsmål om de kan ta tak i en slik problemstilling. Vedlegg: - Søknad fra Buskerud Bondelag/Foss Gård om midler for å utrede en mulig energipilot på Foss Gård. Utredning: Bakgrunn: Landbruksnæringa i Lier har lange tradisjoner og godt fagmiljø for veksthusproduksjon av veksthusgrønnsaker, blomster, urter og utplantingsplanter av grønnsaker og blomster. De siste årene har det også vært en utvikling av bærproduksjon og produksjon av moreller i enklere veksthus og plasttuneller. Antall produsenter er redusert de siste 10 år, men veksthusarealet er forholdsvis stabilt og det er et sterkt fagmiljø. Det totale veksthusarealet ligger i dag på ca. 180 daa. Plasttuneller som brukes til produksjon av jordbær, bringebær og moreller er ikke inkludert. Oppvarming av veksthusene foregår hovedsakelig med elektrisitet både som lys og oppvarmingskilde, men også med biobrensel som flis og hestegjødsel. Gass og olje brukes hovedsakelig som reservekilde. Landbruksmyndighetene har kjennskap til 3-4 anlegg som har mulighet for lagring av varme på buffertanker med vann. Hva er gjort: Landbrukskontoret har hatt dialog med energirådgiver i Norsk Gartnerforbund våren 2017 for å få en oversikt over hva som rører seg på veksthusområde. Det er flere interessante tema som kan tas opp, men det er ikke enkelt å få finansiering. Det ble i 2016 søkt om et nasjonalt prosjekt på dette området, der det inngikk utprøving i et planlagt veksthus i Lier, men det nådde ikke opp i konkurransen om å få finansiering. Mære landbruksskole har et pågående prosjekt på dette tema som nå nærmer seg slutten, men det er lite deling av informasjon til andre deler av gartnernæringa foreløpig. Det foregår også spennende utvikling i forbindelse med den magiske fabrikken i Vestfold og en mulig etablering av et større bobleveksthus med energilagring. Det er videre tatt kontakt med Buskerud Bondelag for å få innspill på aktuelle tema. Svein Guldal er Norges Bondelags energirådgiver og han nevnte blant annet følgende temaer som de jobber med: På Apelsvoll, Lena på Toten er vi med på en søknad til Forskningsrådet som går ut på å montere solceller på låvetaket, batteri i låven, ladestasjon i gårdsrommet og selvkjørende traktor. Vi har arbeidet litt med solfangersystemer og dette gir mye varmt vann gjennom året. Jeg besøkte nylig en gårdbruker i Østfold som tok ut kwh med et enkelt solfangeranlegg på taket. Han lagret vannet i en utrangert melketank i kjelleren og lurte på hva han skulle gjøre med all overskuddsvarmen. Jeg 174

175 anbefalte han å legge noen varmesløyfer i gårdsplassen slik at han slipper snømåking. Det var en meget kreativ gårdbruker som også ville montere opp solceller. Vips så er han selvforsynt med stasjonær energi. Vi har arbeidet i ti år med biogass. Har man husdyrgjødsel så har man lager av drivstoff. Jeg har anbefalt bønder i Lier å sette opp en biogassreaktor basert på grøntavfall. Det har så langt ikke blitt noe av, men vi samarbeider også tett med Lindum og har bidratt til at de har satt opp et fullskala anlegg for hypertemiksbakterien. Dette er en bakterie som produserer hydrogen av matavfall og som vi etter hvert skal teste på en blanding av matavfall og husdyrgjødsel. Får vi til det endrer vi konseptet for produksjon av hydrogen som krever mye energi. Hypertemiksbakterien arbeider på 80 C. Det er utviklet to mindre reaktortyper: Antec som produseres i Østfold, og Tel Tek reaktoren som produseres i Telemark. Dette er mindre reaktorer som koster litt over en million. Antec er for alle typer gjødsel, mens Tel Tec er best på gjødsel fra gris. Det skjer mye på biogassfronten om dagen. Det er utviklet en teknologi for å lage gassen flytende som visstnok skal være relativt billig. Med en slik teknologi får vi et industriprodukt som gir stor verdiskapning og som er lett å lagre. Vi arbeider også med å utvikle protein av biogass, og på labben på Ås har vi blandet husdyrgjødsel med dampeksplodert bjørkeflis og fått ut 35 % mer gass. På det samme laboratoriet arbeider vi med å oppgradere biogass ved hjelp av hydrogengass. Vi har arbeidet noe med vind og jeg har kontakt med en småskala vind produsent på Smøla som selger mindre gårds og husholdningsvindmøller. Vi har en mastergradsoppgave som viser at kobling solcelle og vindmølle gir jevn lading av batterier året rundt i Aurskog Høland. For veksthus så har vi vært med på å utvikle et dynamisk termisk energilager på Mære Landbruksskole ved Steinkjær. Med samme teknologi har firmaet Gether AS nylig vunnet anbudet på energianlegg for det nye drivhuset til 500 millioner på Botanisk Hage på Tøyen. I korthet går teknologien ut på å lukke igjen drivhuset og lagre all varmen planten ikke trenger i et korttidslager med veske under veksthuset. Når det er behov for mer varme, for eksempel om natten, tas varmen opp igjen fra lageret. Det høres enkelt ut, men er svært avansert kybernetikk. Denne teknologien gjør det også mulig å få kontroll på luftfuktigheten i drivhuset og man kan derfor produsere tilnærmet økologisk. Innsparingen på energi er på 80 % så langt. Tomatavlingen har doblet seg, men det er på en svak avlingssort. CO2 forbruket er redusert med 95 %. Driftstiden på anlegget er på 99.1 %. I kalde områder anvendes også borehull for vinterlagring. Henvendelsen til Buskerud bondelag har resultert i en søknad til Lier kommune om midler til et samarbeidsprosjekt for å utrede en utvikling av en klimapilot på Foss Gård. Utredningen skal gi en oversikt over kostnadene forbundet med å: Installere solceller og solfangere på taket av driftsbygningen Bygge et forsknings og utstillingsveksthus for veksthusnæringen og befolkningen, med varmegjenvinningsteknologi som er utviklet ved Mære Landbruksskole av firmaet Gether AS. Utvikle et forskningsanlegg for biogassproduksjon basert på restavfall fra den omfattende frilandsproduksjonen av grønnsaker og veksthusnæringen i kommunen. Dersom kommunen stiller seg positiv til denne søknaden vil Stiftelsen Foss Gård sende en tilsvarende søknad til fylkeskommunen og til Innovasjon Norge med forespørsel om samme beløp, noe som vil gi et samlet beløp til utredningen på kroner. 175

176 Vurdering av FOU-prosjekt Energilagringsteknologi for landbruket er et svært vidt fagområde, og et tema for et eventuelt FOU-prosjekt må defineres og forankres før man eventuelt bestemmer seg for om man ønsker å gå videre for å skaffe samarbeidspartnere og finansiering. Planlegging av Klimaforum for landbruket i Lier, Røyken og Hurum ligger i startgropa, og energilagringsteknologi vil være et aktuelt tema for dette forumet. Dette vil også kunne sikre god forankring til næringa lokalt. Utvikling av en søknad om et FOU-prosjekt på dette område er svært krevende, og landbrukskontoret/administrasjonen innehar ikke den forsknings- og utviklingskompetanse som trengs for å lage en søknad som tilfredsstiller de krav som stilles fra for eksempel Norges Forskningsråd. Landbrukskontoret har heller ikke kapasitet til å ta ansvar for et slikt søknadsarbeid nå, da kommunereformen krever mye arbeid, men Landbrukskontoret deltar gjerne som samarbeidspartner. Rådmannen mener at det må kjøpes kompetanse for en eventuell utvikling av et prosjekt i kommunens regi, og det anslås at det kan dreie seg om et årsverk for å utrede mulighetene, utarbeide søknaden og skaffe samarbeidspartnere og finansiering. Ønske om et slikt prosjekt må i såfall legges inn i handlingsprogrammet for En annen vei å gå kan være å utfordre Buskerud Bondelag med utgangspunkt i søknaden om midler til å utvikle Foss Gård til en energipilot. Ideen er god, men prosjektideen må defineres nærmere og budsjett m.m. må utarbeides. Hvis Buskerud Bondelag tar på seg dette, kan Lier kommune være samarbeidspartner sammen med andre relevante miljøer. Det kan også være en ide å sende en forespørsel til et nasjonalt forskningsmiljø som har vært ansvarlig for lignende søknader tidligere, som NIBIO og NMBU ref. tidligere prosjektet om dynamisk veksthusproduksjon. Dette var et stort samarbeidsprosjekt der blant annet NMBU (prosjektleder), NIBIO, Norsk Gartnerforbund m.fl, samt flere internasjonale forskningsmiljøer deltok. På denne måten vil man kunne sikre bred deltagelse og forankring i næringa nasjonalt. Rådmannens vurdering Landbrukskontoret/Administasjonen innehar ikke den utviklings- og forskningsbaserte kompetansen som trengs for å utvikle et prosjekt på dette nivået. Hvis kommunen skal ha regien må det kjøpes inn kompetanse gjennom en prosjektstilling som legges inn i Handlingsprogrammet Søknaden fra Stiftelsen Foss Gård er interessant, men det må mer detaljerte planer på plass før man kan støtte et slikt prosjekt. Buskerud bondelag kan utfordres på dette og inviteres til et samarbeid om å utvikle et prosjekt. En tredje mulighet er å sende initiativet over til et nasjonalt kompetansemiljø som har solid forsker og utviklingserfaring med prosjektutvikling. 176

177 Til Lier kommune v/ rådmannen, Bente Gravdal. Stiftelsen Foss gård i Lier kommune søker herved om kroner av kommunen til en utredning for utvikling av eiendommen til en energipilot for jordbruket i regionen. Utredningen skal gi oversikt over kostnader forbundet med å: installere solceller og solfangere på taket av driftsbygningen bygge et forsknings og utstillingsveksthus for veksthusnæringen og befolkningen, med varmegjenvinningsteknologi som er utviklet ved Mære Landbruksskole av firmaet Gether AS. utvikle et forskningsanlegg for biogassproduksjon basert på restavfall fra den omfattende frilandsproduksjonen av grønnsaker og veksthusnæringen i kommunen. Dersom kommunen stiller seg positiv til denne søknaden vil vi sende en tilsvarende søknad til fylkeskommunen og til Innovasjon Norge med forespørsel om samme beløp, noe som vil gi et samlet beløp til utredningen på kroner. Stiftelsen Foss gård har vært igjennom en periode med omfattende utbedringer av bygningsmassen. Driften gikk for fire år siden med en million i minus, men etter fire år med opprydding i avtaler og økonomi ser det ut til at vi i inneværende år vil få et lite, men positivt driftsresultat. Gjeldsgraden er imidlertid fortsatt høy, noe det arbeides med for å få redusert. Lier kommune er en stor leietaker i bygningsmassen. Landbruksavdelingen og Lier Eiendom og Drift er meget verdifulle leietagere. I tillegg har det i mange år vært en stor naturbarnehage i vestre del av bygningen. Dette er en barnehage med stort uteareal og gode fasiliteter inne. Jordarealet på eiendommen ca. 150 da har lenge vært bruk til dyrking av gras, men er nå overtatt av ny leietager med en 10 års kontrakt på bruk av arealet til frilandsproduksjon av grønnsaker. Bygningen har også en rekke andre leietagere blant annet Lærlingeordningen for landbruksutdanningen i Vestre Viken og Landbruksrådgivningen. Bygget er fullt utleid. En ytterligere utvikling kan skje ved å legge inn en ny etasjeskiller i 2 etasje noe som kan gi 1000 nye kvadratmeter med leieareal. Mandatet til Stiftelsen Foss gård er FOU innen landbruk for gårdbrukere i regionen. Som en konsekvens av klimaendringene arbeides det mye nasjonalt med fornybar energi til drivstoff, varme og strøm i landbrukets forskningsinstitusjoner. Grønne Lier bør kunne bli en viktig aktør og formidler i dette arbeidet overfor bønder i regionen. Foss gård kan utvikles til å bli et senter i Lier kommune for fornybar energi og sette grønne Lier på kartet i det skiftet vi alle er på vei inn i. Styreleder i stiftelsen Foss gård Svein Guldal 177

178 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/2197 Arkiv: K20 Saksbehandler: Erling Eri Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 83/2017 Miljøutvalget /2017 Formannskapet Miljøutvalget Formannskapet Lahelldammen - tiltak Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lier Eiendomsselskap gis følgende oppdrag: a. Gjennomføre tiltak 2 (etablere terskel) i Lahelldammen i tråd med anbefaling fra Norsk institutt for naturforskning. b. Relevante anlegg med drenering og overvannshåndtering som er utført i dammens nedslagsområde, gjennomgås for å kartlegge mulige tiltak som igjen kan gi økt vanntilgang til dammen. c. Tiltak 4 (boring etter vann) utsettes og vurderes på nytt senere. d. Landbrukskontoret og Lier Eiendomsselskap utarbeider og etablerer en omforent løsning for videre skjøtsel og forvaltning av Lahelldammen i samråd med Norsk institutt for naturforskning, rettighetshaver på uttak av vann fra dammen og Lahelldammen Vel. 2. Tiltakene utføres innenfor en kostnadsramme på 1,5 mill Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Saken har sitt utgangspunkt i Formannskapets behandling av sak 52/2017, Forprosjekt Lahelldammen. Det er nå gjennomført et forprosjekt for å finne en løsning for dammen som både ivaretar salamanderen og dammen som vanningsdam. Forslag til anbefalt løsning innebærer å stenge av ca 1,5 daa av den østre delen av dammen, slik at det her opprettholdes et permanent vannspeil uten nedtapping. Vedlegg: - Tiltaksplan

179 - Brev fra avtalepart/gårdbruker Bakgrunn Saken har sitt utgangspunkt i Formannskapets behandling av sak 52/2017, Forprosjekt Lahelldammen, hvor det ble fattet følgende vedtak: Det gjennomføres et forprosjekt for å finne en løsning for Lahelldammen, som både ivaretar salamanderen, og dammen som vanningsdam. Alternativene som skal undersøkes er: 2. Senke bunnen i hele dammen, samtidig som det etableres en terskel. 3. Fastsette nedre grense for uttak av vann, og i tillegg senke bunnen i dammens grunne områder i nord/øst. 4. Se på muligheten om å bore etter vann i nærheten av Lahelldammen, for enten å lede borevannet over bakken til dammen, eller benytte det direkte til vanning. Forprosjektet skal utrede alternativ 4, samt kostnadsberegne de tre alternativene, og komme med en anbefalt løsning. Lier Eiendomsselskap gis i oppdrag å kostnadsberegne de ulike alternativene. Administrasjonen kommer tilbake med en anbefaling innen utgangen av 2017, med finansiering i HP Lahelldammen ligger på eiendommen gnr/bnr 116/21 som eies av Lier kommune. Dammen ligger omkranset av boliger etablert på 70-tallet, og brukes som vanningsvann på jordbruksarealer beliggende på andre siden av Grimsrudveien. Dammen får sitt tilsig hovedsakelig gjennom grunnvann, i tillegg til at noe overflatevann ledes ned i dammen. Som underlag til Formannskapsbehandlingen i sak 52/2017, ble det vist til tiltaksplan fra 2015, utarbeidet av Børre Dervo (fra Norsk institutt for naturforskning NINA). Formannskapets vedtak tok utgangspunkt i de tiltak som Børre Dervo hadde skissert og anbefalt. Børre Dervo ble på nytt kontaktet (medio august 2017) for bistand inn i en ny vurdering og kostnadsberegning av de nevnte tiltak. Ut ifra ny vurdering foreligger det klare råd på at kommunen anmodes om å gå nærmere inn i tiltak nr 2, senke bunnen, og etablere en terskel. Anbefalte tiltak med kostnader (tiltaksbeskrivelsen er gjengitt fra Børre Dervo - NINA sin oppdaterte tiltaksplan fra 2017) - Det anbefales å stenge av ca 1,5 daa av den østre delen av dammen, slik at det her opprettholdes et permanent vannspeil uten nedtapping. Det vil sikre en tilfredsstillende rekruttering av storsalamander i dammen. De voksne dyrene er mer mobile og tåler en større variasjon i vannstanden. De vil kunne benytte begge bassengene, selv om kvaliteten som leveområde i det vestre bassenget blir redusert ift. situasjonen før Larveproduksjonen vil kun bli optimal i det østre bassenget. - Bassenget deles i to med en terskel like vest for der det er en naturlig terskel i dag. Østre basseng blir på omkring 1,5 daa og den vestre delen på rundt 4,5 daa. I østre basseng renskes det opp langs damkanten og bunnen. Det anbefales å ta ut rundt 750 m3 med masse. Denne massen kan deponeres langs kantene, i terskelen og eventuelt 179

180 heve terrenget i øst ved på fotballbanen. Høyden på terskelen legges på nivået til det som er fult basseng i dag (heving med ca 2 m ift dagens terskel). Terskelen bygges skrånende på begge sider, med en kjerne av stein, grus og duk. Damkronen må være steinsatt på toppen for å hindre erosjon. Terskelen vil føre til at det østre bassenget ikke kan tappes helt for vann. I dette området bør det også lages en flytende øy for vannfugler. - I vestre delen bør tilføres vann i perioder med omfattende nedtapping for å redusere de negative effektene på plante og dyrelivet i dammen. I det vestre bassenget bør det også fastsettes en nedre grense for nedtapping på 2,0 meter i den mest kritiske perioden i mai og juli. Dette betyr at vann må tilføres i perioder med stort vanningsbehov. Tilgjengelig vannmengde til vanning i dammen vil med dette alternativet bli på rundt m3, avhengig av hvor mye som renskes opp. I tillegg bør arealene i deler av dammen restaureres for å erstatte tapet av leveområde for amfibiene og vannfugl. Oppgravd masse kan deponeres på sidene. I tillegg vil en restaurering og forskjønning av området kompensere visuelt for perioder med lavt vann i deler av dammen. Økonomiske konsekvenser Utgraving: 750 m3, med deponering langs kantene, i terskel og på fotballbanen i øst. Terskelbygging: Deling av Lahelldammen i to med en terskel hvor østre basseng blir på ca 1500m2 og vestre basseng på ca 4 500m2. Tappegrense: 2,0 m i mai til juli i vestre basseng. Vanningsvolum: m3 + tilsig og tilført vann. Kostnad (inkl. mva): Utgraving, etablering av terskel og restaurering ca kr Brønnboring ca kr Tilrettelegging, uforutsett, gjerder, parkområde ca kr Totalt kr Dialoger og fremdrift Det er ble gjennomført møte mellom Lier kommune (Kommunalsjef Samfunn og næring, Landbrukssjef og leder av Lier Eiendomsselskap KF) og avtalepart/gårdbruker knyttet til vanningsrett fra dammen. Følgende forslag og initiativ fra kommunen sin side ble presentert i møtet: 180

181 - Etablering av terskel i dammen som deler i prinsippet dammens areal i 4. 3/4 av dammen (vestre basseng på ca m2 og m3) vil være forbeholdt vanningsbehov i tråd med avtale var 1977 og ikke lenger være underlagt krav om tilrettelegging for storsalamander. 1/4 av dammen (østre basseng på ca m2 og m3) vil være sikret et minimum av vann og vil ikke bli tappet lavere enn den aktuelle «terskelen». Terskelen anlegges med en høyde som ligger 30 cm under dagens høyeste regulerte vannivå (HRV), og vil bidra til å sikre ivaretakelse av en akseptabel bestand av storsalamanderen. - Det iverksettes forundersøkelse og gjennomføres boring etter vann. Vannet som borehullet kan levere tilføres dammens vestre basseng. Lier kommune bekoster boring og installasjon. Videre drift, vedlikehold og ansvar for installasjonen bæres av den part som benytter den. - Kommunen åpner dialog med Statens vegvesen (SVV) før utgangen av året, for å gjennomgå hva de har gjort av tiltak knyttet til overvannshåndtering (RV23) og sikring av vanntilførsel for Lahelldammen. - Kommunen går i dialog med VIVA før utgangen av året, om eventuell relevante tiltak som er utført på egne kommunaltekniske anlegg i området. - Kommunen vil vurdere å engasjere ekstern bistand (nøytral) for gjennomgang av tiltak utført av SVV og VIVA. - Målsetningen med kommunes aksjon og tiltak, er å forsøke å avdekke årsaken til at Lahelldammen synes ikke å fylle seg som tidligere, samt kartlegge muligheter for hva som eventuelt kan gjøres for å øke vannbidraget inn i dammen. Kommunen mottok tilbakemelding fra avtalepart/gårdbruker (vedlagt saken) Tilbakemeldingen støtter gjennomgang av de anleggsarbeid som er gjort de senere år for å se om det kan være mulighet for å øke vanntilgangen til dammen fra omkringliggende områder. Den støtter ikke tiltak om å bore etter vann med tilhørende driftsansvar. Tiltaket knyttet til etablering av terskel er ikke kommentert. Det er i tillegg dialog med Lahelldammen Vel v/leder. Kommunens initiativ og skisse for løsning er presentert. Leder av vellet gir positiv tilbakemelding på at kommunen viser aktiv tilnærming til utfordringene med dammen og at vellets interesser er hørt. Anbefalt løsning: Lier Eiendomsselskap anbefaler å gjennomføre tiltak nr. 2 (beskrevet over). Løsningen vil kunne gi akseptable forhold for en levedyktig forekomst av storsalamander i dammens østre del (1/4 del av arealet og avgrenset med en «terskel» ) på grunn av at nedtapping av dammen ikke vil innvirke på dette indre bassenget. Dammens vestre del (3/4 av størrelsen) vil med opprensking kunne ha et akseptabelt vannmagasin. Brønnboring vil bli vurdert på nytt etter tilbakemelding fra avtalepart/gårdbruker, men det vil bli foretatt en gjennomgang av anleggsarbeidene som kan være relevant for tilsiget mot dammen. Hensynet til levevilkår for storsalamanderen vil ikke være avgjørende og prioritert i det største bassenget (vestre del). Den totale løsningen anses å kunne bidra til at området totalt sett vil fremstå med høyere kvalitet. 181

182 Tiltaksplan Amfibiene ved Lahelldammen - med vekt på storsalamander Børre K. Dervo Norsk institutt for naturforskning 182

183 Sammendrag Denne planen har som mål å opprettholde bestanden av storsalamander på samme nivå som i perioden 2010 til Vi antar at dette også vil sikre bestanden av de andre amfibieartene i Lahelldammen. Samtidig skal Lahelldammen kunne opprettholdes som vanningslokalitet på samme nivå som for perioden 2010 til Lahelldammen ble i 2014 tappet ned nest 3 meter. I 2016 og 2017 har den vært tappet ned rundt 2 meter. Vinteren ble dammen ikke fylt opp slik at vannstanden var 1 meter under normalen om våren. Nedtapping av Lahelldammen i 2014, 2016 og 2017 har medførte redusert rekruttering og økt dødelighet for amfibiene, med svært svake årsklasser i og I 2014 og 2016 ble rekruteringen redusert med 80 prosent. Bestanden av kjønnsmodne storsalamander er i 2017 halvert sammenlignet med bestanden i Problemet for salamanderne er at vannet tappes for rask ned i perioden mai-juni når eggene klekkes. De fører til at eggene tørker inn og produksjon av larver blir sterkt redusert. Nedtappingen har i tillegg til å halvere bestanden av voksne kjønnsmodene storsalamander, samtidig som det har skjedd en kraftig gjengroing og sterk endring av vannvegetasjonen. Vi anbefaler å stenge av ca 1,5 daa av den østre delen av dammen, slik at det her opprettholdes et permanent vannspeil uten nedtapping. Det vil sikre en tilfredsstillende rekruttering. De voksne dyrene er mer mobile og tåler en større variasjon i vannstanden. De vil kunne benytte begge bassengene, selv om kvaliteten som leveområde i det vestre bassenget blir redusert ift. situasjonen før Larveproduksjonen vil kun bli optimal i det østre bassenget. Bassenget deles i to med en terskel like vest for der det er en naturlig terskel i dag. Østre basseng blir på omkring 1,5 daa og den vestre delen på rundt 4,5 daa. I østre basseng renskes det opp langs damkanten og bunnen. Det anbefales å ta ut rundt 750 m 3 med masse. Denne massen kan deponeres langs kantene, i terskelen og eventuelt heve terrenget i øst ved på fotballbanen. Høyden på terskelen legges på nivået til det som er fult basseng i dag (heving med ca 2 m ift dagens terskel). Terskelen bygges skrånende på begge sider, med en kjerne av stein, grus og duk. Damkronen må være steinsatt på toppen for å hindre erosjon. Terskelen vil føre til at det østre bassenget ikke kan tappes helt for vann. I dette området bør det også lages en flytende øy for vannfugler. I vestre delen bør tilføres vann i perioder med omfattende nedtapping for å redusere de negative effektene på plante og dyrelivet i dammen. I det vestre bassenget bør det også fastsettes en nedre grense for nedtapping på 2,0 meter i den mest kritiske perioden i mai og juli. Dette betyr at vann må tilføres i perioder med stort vanningsbehov. Tilgjengelig vannmengde til vanning i dammen vil med dette alternativet bli på rundt m 3, avhengig av hvor mye som renskes opp. I tillegg bør arealene i deler av dammen restaureres for å erstatte tapet av leveområde for amfibiene og vannfugl. Oppgravd masse kan deponeres på sidene. I tillegg vil en restaurering og forskjønning av området kompensere visuelt for perioder med lavt vann i deler av dammen. Utgraving: 750 m 3, med deponering langs kantene, i terskel og på fotballbanen i øst. Terskelbygging: Deling av Lahelldammen i to med en terskel hvor østre basseng blir på ca 1 500m 2 og vestre basseng på ca 4 500m 2. Tappegrense: 2,0 m i mai til juli i vestre basseng. Vanningsvolum: m 3 + tilsig og tilført vann. Kostnad: Utgifter til utgraving, etablering av terskel og restaurering på kr. Kostnader til eventuell boring etter vann er ikke inkludert

184 Forord Denne tiltaksplanen er utarbeidet på oppdrag fra Lier kommune. Prosjektet har mottatt tilskudd fra Lier Kommune, Fylkesmannen i Buskerud og NINA. Børre K. Dervo har hatt ansvaret for å utarbeide tiltaksplanen. Jan og Thomas Mjåland, beboere ved Lahelldammen, har bidratt med datainnsamling. Kim Magnis Bærum, NINA, har gjennomført datamodelleringen. Håkon Bergø har vært kontaktperson i Lier Kommune i første fase. Åsmund Tysse har vært kontaktperson hos Fylkesmannen i Buskerud. Alle takkes for viktige bidrag. I siste fase med valg av løsning og prosjektering har Erling Eri vært kontaktpersonen i Lier kommune. Lillehammer, 25. september Børre K. Dervo, Norsk institutt for naturforvaltning Prosjektleder Figur. Amfibieartene ved Lahelldammen. Storsalamander hann oppe til høyre. Storsalamander hunn i midten til høyre. Småsalamander hunn (øverst) og hann /nederst oppe til venstre. Buttsnutefrosk i midten til venstre. Padde nede til venstre

185 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 3 Målsetninger... 5 Bakgrunn for tiltaksplanen... 5 Lokalitetsbeskrivelse... 7 Lahelldammen som amfibielokalitet og vanningsdam Status for amfibiebestanden Tiltaksplan Aktuelle tiltak Anbefalte tiltak Restaurering av landarealer Redusert trafikkdød Kostnader Refferanseliste Vedlegg Storsalamanderne livssyklus Bestandsutviklingen av storsalamander

186 Vannhøyde i m Målsetninger Hovedmål Opprettholde bestanden av storsalamander på nivå. Opprettholde Lahelldammen som kilde for jordbruksvanning på nivå. Delmål Fastsette et bestandsmål for storsalamander. Foreslå regler og rammer for vannuttak til jordbruksvanning. Foreslå avbøtende tiltak som veier opp økt dødelighet og redusert rekrutering for storsalamander. Bakgrunn for tiltaksplanen Lahelldammen er en viktig ynglelokalitet for fire ulike amfibiearter, hvor spesielt bestanden av små- (Lissotriton vulgaris) og storsalamander (NT, Triturus cristatus) er stor i norsk målestokk. I tillegg til disse to artene hvor storsalamander er rødlistet (NT), er det registrert korsandmat (VU, Lemna trisulca), usikker observasjon av kranstusenblad (NT, Myriophyllum verticillatum), en eldre observasjon av blodigle (VU, Hirudo medicinalis) og to observasjoner av dvergdykker (NT, Tachybaptus ruficollis). I 2014 ble dammen i løpet av juni og første halvdel av juli tappet ned med omkring 3 meter (figur 1, neste side). Denne vannstanden hadde dammen fra siste del av juli til slutten av september. Figur 2 viser utviklingen av vannstanden i Lahelldammen i I 2015 var mye nedbør og dammen var tappet ned kun 1 meter på det laveste I 2016 var det også mye nedbør og dammen ble den tappet ned med rundt 1,5 m på det laveste. Nedtappingen i juni 2016 var imidlertid så rask at eggene ble liggende over vann og tørket ut. Svært få larver ble produsert i Høsten og vinteren var tørr og vannstanden forble 1 meter under fult basseng. I 2017 har det i perioden mai til ut august vært 86 prosent mer nedbør enn normalt. Vannstanden har på det laveste vært nede på 2 meter under fult basseng. Høsten 2017 har det kommet mye nedbør, men vannstanden er i slutten av september 1,4 meter under fult basseng. 0,5-0,5-1,5-2,5-3,5-4, Figur 2. Vannøyde (VH) i m i Lahelldammen i 2014 (blå strek) og normal-vannhøyden for årstiden (rød strek). Null meter tilsvarer helt full dam. «Normalvannhøyden» og vannhøyde før og etter baserer seg på estimat med bakgrunn i foto Normal 5 186

187 Figur 1. Lahelldammen med ulik vannstand i Øverst fra venstre 30 cm under fult basseng 16. juni 2014, øverst til høyre 2,5 m under fult basseng 20. juli 2014, nest øverst til venstre 2,8 meter under fult basseng 14 august 2014, nest øverst til høyre 2,7 m under fult basseng 6. september 2014, nest nederst til venstre 1,9 m under fult basseng 30 september, nest nederst til høyre 1,8 m under fult basseng 2. oktober 2014, nederst til venstre 1,4 m under fult basseng 8. oktober 2014 og nederst til høyre 0,9 m under fult basseng 21 oktober

188 Lokalitetsbeskrivelse Lahelldammen ligger i Lier kommune i Buskerud fylke (UTM 33N: 23669, 33S: ). Den har et areal på m 2 når den er helt fylt med vann, ligger 31 m oh. og har et største dyp på omkring 4,3 m. Største lengde er 152 m og største bredde 66 m. Vannvolumet er på omkring m 3 (Figur 3; tabell 1). Figur 4 viser dybdekart og dybdeprofil for Lahelldammen. Midlere årlig lufttemperatur er 5,0 C og midlere årsnedbør er 860 mm. Midlere månedlig lufttemperaturen i mars, april og mai er henholdsvis -1,0, 3,9 og 10,1 C (eklima.no). Figur 3. Kart og flyfoto over Lahelldammen. Skravert område er mindre tilgjengelig for amfibiene pga. trafikkerte veier og en bekk (Flyfoto: Digital Norge). Tabell 1. Volum og areal for ulike dybdelag i Lahelldammen i Dybdeag Volum (m 3 ) Areal (m 2 )* 0 til -1 m til -2 m til -3 m til -4 m ,3 m 300 Totalt *Målt på toppen av vannflaten, dvs 0, -1, -2 og -3 m dybde

189 Figur 4. Dybdekart for Lahelldammen (A) og dybdeprofil for henholdsvis østre bassenget (B -øverste snitt i figur A), vestre bassenget (C- nederste snittet i figur A) og hele dammen i 2015 (D). Størrelsen og plasseringen til Lahelldammen tilsier at den kan ha en naturlig opprinnelse. Historiske kilder tyder på at den også kan være kunstig anlagt i 1765, da Lier første teglverk ble bygd, og eventuelt utvidet i 1875 da verket på nytt startet opp etter 100 år uten aktivitet (Lier Historielag 1998). Det siste teglverket ble nedlagt rundt Utover på 1800-tallet ble dammen også brukt til isproduksjon. På bilde fra 1949 (vedlegg 1) ses utgravde groper i kanten av dammen som kan tyde på at det er tatt ut leire til teglverket. På begynnelsen av 1970-tallet ble det anlagt et boligfelt rundt dammen. Lier kommune overtok da eiendomsretten til dammen og arealene rundt, mens tidligere grunneier beholdt en vanningsrett. Dammen ble ved anleggelse av boligfeltet, fylt igjen noe i øst. Arealet til dammen har siden vært uforandret. I Vedlegg finnes bilder av dammen fra ulike tidsperioder tilbake til Vanntilførselen består av overflatevann, grunnvannstilsig og drenering fra arealene i nord og øst. Nærmeste bekk er Dauerudbekken i øst som ligger fra 11 m (øvre del av boligfeltet) til 16 m (nedre del av boligfeltet) under høyeste vannhøyde i Lahelldammen

190 Lahelldammen er sterkt påvirket av menneskelig bruk (Fig. 5). Arealet innenfor en sone på 300 meter fra kanten på dammen er på totalt 392 daa. Av dette utgjør landbruk 33 prosent av arealet, veier 6 prosent av arealet og boliger 17 prosent av arealet (GIS-basert analyse av FKB-kart fra norsk kartverk). Skog utgjør 44 prosent av arealet. Kun 29 prosent av arealet er lett tilgjengelig for amfibiene på grunn av to veier (Røykenveien og Grimsrudveien) med mye biltrafikk og en nærliggende bekk. Omtrent 10 prosent av arealet er karakterisert som "godt egnet" salamanderhabitat. R Figur 5. Arealdekke for soner på 50, 150 og 300 m fra breddene på Lahelldammen. Det er ikke gjennomført skjøtselstiltak av betydning i selve Lahelldammen de siste årene. I perioden 2005 til 2013 er det fjernet kantvegetasjon jevnlig rundt dammen, bl.a. med hogst av store trær og rydding av kratt. Mye av dette trevirket er fylt ut i dammen, spesielt i den nord-østlige enden av dammen. Vannvegetasjonen slås hvert år på sensommeren i selve dammen for at isen skal bli bedre som skøytebane. For storsalamanderen er det etablert fire kunstige overvintringsplasser («salamanderhotell») i september 2012; ett ved leikeplassen i øst, to i skogen helt vest i dammen og ett utenfor veien i sør-øst

191 Lahelldammen som amfibielokalitet og vanningsdam Det er registrert fire arter amfibier i Lahelldammen; buttsnutefrosk (Rana temporaria), padde (Bufo bufo), småsalamander (Lissotriton vulgaris), storsalamander (Triturus cristatus). Merking-gjenfangstforsøk viser at bestanden av voksne (kjønnsmodne) storsalamander var på omkring dyr i Lahelldammen i For småsalamander eksisterer det ikke merkinggjenfangstdata, men basert på forholdet mellom små- og storsalamander fanget, ble bestanden av voksne småsalamander anslått å omtrent individer i Det foreligger ikke noe bestandsberegning for buttsnutefrosk og padde. I forbindelse med de årlige tellingene av små- og storsalamander som skjer om kvelden og natta, blir det registrert rundt 200 frosk pr år. Mye frosk går om dagen. Tellingene om natta utgjør derfor trolig en begrenset del av den totale bestanden. Årlig er det kun observert 3 til 6 individer av padde. Lahelldammen blir brukt til vanning av jordbruksarealer. Spesielt fra 2014 er uttaket av vann økt. Vanningsbehovet i dag er på ca. 20 m 3 /t eller 250 til 300 m 3 /døgn. Dette betyr at vannstanden under vanning synker med 5 til 7 cm pr døgn ved tilnærmet fult magasin. Status for amfibiebestanden Bestandsutviklingen for amfibiene ved Lahelldammen har siden 2014 vært negativ. Rask nedtapping i mai og juni har ført til at egg blir liggende over vann og tørker. Antall årsunger som kryper på land i september og oktober er årlig i gjennomsnitt redusert med 70 til 80 prosent for perioden , sammenlignet med Samtidig som dødeligheten i overvintringsfasen blant de voksne øker, trolig fordi sommerfasen ikke gir tilstrekkelig mattilgang og kondisjonen blir for dårlig når de legger seg i dvale. Bestandsstatus sommeren 2017 er halvering av bestanden ift Det har også skjedd dramatiske endringer i kantvegetasjonen ved oppblomstring av elvesnelle på bekostning av vannvegetasjon. Kantvegetasjonen har blitt lite egnet for egglegging og larveutvikling. Med bakgrunn i den sviktende rekrutteringen siden 2014, forventes det en ytterligere nedgang i bestandene av amfibier generelt og salamander spesielt. Eventuelle tiltak nå vil først ha effekt på antall kjønnsmodne individer av salamander om 3 til 5 år. Bestandsmodelleringen av storsalamander viser at bestanden vil fortsette med å synke, hvis ikke rekruteringen øker og kvaliteten på leveområdet bedres. For nærmere beskrivelse av bestandsutvikling se vedlegg. Tiltaksplan Aktuelle tiltak Denne tiltaksplanen har fokus på storsalamander. Det er kun storsalamanderen som har tilstrekkelig med data for bestandsmodellering slik at effektene av vannuttaket kan vurderes. Tiltak som opprettholder bestanden av denne arten vil også gjøre dette for de tre andre artene. I tiltaksplanen er det brukt data som er samlet inn i perioden 2009 til Det ble i tiltaksplanens første versjon ( ) tatt utgangspunkt i tre alternativer for restaurering av Lahelldammen for både å optimalisere den som en ynglelokalitet for amfibiene og sikre tilstrekkelig jordbruksvanning. De tre alternativene er:

192 Alternativ 1: Begrensning av vannuttak med nedre grense for nedtapping med 1,5 m i begynnelsen av juli og 2,0 meter i begynnelsen av august. Alternativ 2: Renske opp kantene i Lahelldammen, grave ut og senke bunnen med ca. 1 meter i det vestre hovedbassenget, senke bunnen med 0,5 m i det østre lille bassenget og dele inn i to bassenger med en terskel. Alternativ 3: Utgraving av bassenget med rundt m 3, dvs. under halvparten av alternativ 2 og uten bygging av terskel. Dette alternativets har en nedre grense for nedtapping på vannhøyde -1,5 m i begynnelsen av juli og -2,0 m i begynnelsen av august. Boring etter grunnvann har i ettertid kommet opp som et fjerde alternativ (4), eventuelt som et supplement til de tre andre alternativene. Anbefalte tiltak Restaurering av Lahelldammen Ut fra hensynet til behovet for strakstiltak for amfibiene, anleggskostnader og praktisk gjennomføring, anbefaler vi å gå videre med en revidert utgave av alternativ 2. Dette alternativet består av en deling av Lahelldammen i to basseng med en terskel. Vi ønsker å restaurere hovedsakelig østre basseng for å sikre gode forhold for rekrutering av amfibier. Dette betyr å renske opp kantene og ta ut omkring totalt 750 m 3 masse fra bassenget. Det er spesielt når eggene klekkes det er behov for en mer stabil vannstand med gunstig temperatur. Både stor- og små salamander legger sine egg i vegetasjonen like under overflaten. Det betyr at vannstanden i yngledammen maksimalt kan endres med 10 til 20 cm pr 14 dager i juni. Eggene bruker 10 til 15 dager på å klekke. I vestre basseng foreslår vi hovedsakelig opprenskning av kantene nærmest det østre bassenget. I tillegg anbefaler vi å bore etter vann for å skape en mer stabil vannstand i det vestre bassenget. Dette vil også skaffe nok vann til landbruksvanning og gi en mer stabil vannstand for amfibiene her. Grunnvann vil imidlertid ha en for lav temperatur for en optimal larveutvikling og vekst hos voksne dyr. Tilførsel av grunnvann i perioder med stort vanningsbehov vil trolig heller ikke greie å skape en tilstrekkelig stabil situasjon for klekking av egg. Samlet vil imidlertid tiltakene i de to bassengene gi tilstrekkelig effekt til å kunne opprettholde bestanden av amfibier på 2013 nivå. Figur 6 viser en skisse over foreslåtte tiltak ved Lahelldammen. Det er gitt en punktvis beskrivelse av de ulike tiltakene og hvordan de kan gjennomføres: Tidspunkt: Tiltaket anbefales å gjennomføres seint på høsten, gjerne når den første frosten har kommet. Da er de fleste amfibiene gått ut av dammen. Skadene på annen flora og fauna blir også minst. Tiltaket må være gjennomført innen utgangen av februar. Da begynner amfibiene å våkne av dvalen og trekker ned i dammen igjen. Det betyr at dammen også må være fylt opp til dette tidspunktet. Tømming av dam: Før arbeidet med graving starter må dammen tømmes. Dette bør skje i begynnelsen av november og gjøres i samarbeid med de som har vanningstrettighetene i dammen. Da kan eksisterende anlegg brukes. Skader på flora og fauna ved graving: En del individer av spesielt frosk og stor- og småsalamander vil overvintre i damkanten. Disse vil kunne stryke med ved graving. Dette er ikke til å unngå hvis man ønsker å restaurere en eksisterende dam. Det er viktig å ikke fjerne alle damkantene. Fra uberørte områder i dammen vil flora og fauna vil kunne spre seg til de nyrestaurerte områdene

193 Graving i østre basseng: Det anbefales å grave opp arealet slik figur 6 antyder, dvs. rundt m 2. Det bør graves opp i gjennomsnitt 0,5 meter av sedimentene på denne flaten. Det kan graves noe mer i midten (0,7 til 1 m) og mindre på sidene nærmest vannlinjen. Damkanten mot nord kan ha samme form som i dag, dvs. relativt bratt. Siden mot øst, sør og vest (terskelen) lages med en slak helning (10-20 ). Den slake sonen bør være 2 til 5 meter bred (variasjon). På land skaves det øvre lage med røtter av. Grovt organisk materiale (hogstavfall, trestammer, røtter etc) bør kjøres bort og deponeres på et egnet sted. Løsmasser og letter organisk materiale (delvis nedbrutte planter etc). Løsmasser forøvrig kan deponeres i terskel og brukes til å rette opp terrenget ved fotballbanen. Dette må eventuelt avklareres med beboerne ved Lahelldammen. Se figur 7 for eksempel på hogstavfall som er lagt ut i dammen. Bredden på det østre bassenget vil være rundt 32 meter. Det vil derfor kreve en gravemaskin med en gravearm på rundt m. På Nordsiden kan graving skje fra veien. På sørsiden bør det etableres en enkel transportvei inn på det som er fastmark i dag. Det antas at denne er fast nok til å bære gravemaskinen. Hvis ikke må det eventuelt gjøres tiltak her for å få tilstrekkelig bæreevne. Steinmasser til terskel kan eventuelt hentes fra pukkverket på Lierskogen. Disse kan levere egnede masser. «Dampark»: Det foreslås å etablere et platå/hylle ved dammen i øst som kan gi beboerne lettere tilgang til dammen og det plante og dyrelivet som er der (Se figur 6). Her kan det plasseres en benk/bord. Denne flaten kan være tilsådd med gras som slås med jevne mellomrom. Formen på denne flaten må tilpasses terreng og ønsket bruk. Fotballbanen: I øst ligger det i dag en plen som blir brukt som fotballbane. Bakken er her slakt hellende ned mot dammen. Det har fra beboerne både vært ønske om bedre drenering og heving/utjevning av terreng slik at arealet ble mer egnet som fotballbane. Bruk av massene som tas ut av dammen vil være egnet til dette og redusere behovet for bortkjøring av masser. Kostandene for et slikt tiltak er ikke regnet inn i kostnadene til restaurering av dammen utover plassering av masser. Dette arealet må da i ettertid jevnes ut og sås til. Pynting av damkanten i vestre basseng: Det er behov for å renske opp damkanten på en m lang strekning på nord- og sørsiden i vestre basseng utenfor foreslått plassering av terskel (figur 6). Det er plassert mye hogstavfall ute i dammen her som bør fjernes. Figur 7 viser deler av arealet på damkanten i nord. Bygging av terskel: Det må bygges en terskel for å skille det vestre og østre bassenget. Se figur 8 for konstruksjon. Terskelen lages ca. 3 meter bred på toppen og svakt skrånende ned på hver side. Terskelen lages med en kjerne av grov drenerende masser (5 til 30 cm i diameter) og overdekket med fiberduk. Over fiberduken brukes massene fra utgravning av det østre bassenget. Dette er leire som vil være godt tettende. Det legges også fiberduk undermassene. Høyden på terskelen bær være rundt 3 m. Toppen av terskelen legge ca 30 cm under dagens høyeste regulerte vannivå (HRV). Terskelen må plastres med stein på toppen for å hindre erosjon. Den plastrede sonen på terskelen vil fungere som overløp. Drenering fra boligområdet: Dreneringen munner ut i dammen midt på det som vil bli det østre bassenget (Merket med rødt kryss på figur 6). I tillegg kommer det drenering fra «salamanderhotelelt» som er etablert på leikeplassen like nord for porten. Ved graving må begge disse avløpene bli ivaretatt. Tabell 2: viser vannvolum for de ulike dybdelagene med tilhørende areal på dammen etter en utgraving, slik figur 6 viser. Dette vil kunne gi tilgang til et vannvolum på størrelsesorden m 3 vann til vanning (nedre tappegrense på 2 m). I tillegg må det tilføres vann via nettet eller lokalt borevann

194 Figur 6. Enkel prinsippskisse for foreslåtte tiltak ved Lahelldammen. Hovedtiltaket vil være å renske opp dammen i øst (blå farge) og etablere en permanent terskel (svart tykk linje). I det vestre bassenget renskes kantene opp for hogstavfall og vegetasjon (rødt skravert område). I øst er det merket av en «dampark» (grønne punkter) og et skravert grønt areal for deponering av utgravd masse. Utløpene for drenering er merket med rødt kryss. Figur 7. Hogstavfall plasserte ute i dammen på nordsiden i området hvor terskelen er planlagt.. Figur 8. Prinsippskisse på oppbygging av en terskel. Illustrasjon hentet fra Vedum m. fl

195 Tabell 2. Volum og areal for ulike dybdelag i Lahelldammen etter en utgraving. Østre basseng er dammen innenfor terskelen i øst og vestre basseng er utenfor terskelen i vest. Østre basseng Vestre basseng Dybdelag Volum (m3) Areal (m2)* Volum (m3) Areal* (m2) 0 til 1 m til 2 m til 3 m til 4 m til 4,2 m Totalt *Målt på toppen av vannlaget, dvs ved 0, 1, 2, 3 og 4 m dyp. Restaurering av landarealene Utgraving av dammen vil kunne redusere framtidig tap av rekruttering av storsalamanderlarver på grunn av vanning. I tillegg bør det gjennomføres restaureringstiltak på land. Slike tiltak vil kunne redusere dødeligheten i landfasen for både juvenile og for voksne storsalamander. Målet med slike tiltak vil være å bedre habitatet slik at flere storsalamandere lever lengre. Dette vil på sikt påvirke størrelsen på bestanden av storsalamander positivt og erstatte noe av den tapte rekrutteringen som vanning er årsaken til. Storsalamanderen vil normalt bruke et areal rundt Lahelldammen som er på ca. 300 daa. Den foretrekker landarealer som ligger i åpen skog med høyt gress og som er litt fuktig. I tillegg er det viktig med sikre vandringskorridorer mellom ynglelokaliteten og områdene den oppholder seg i på sommerstid og overvintringsplassene. Aktuelle tiltak vil være bedre kvaliteten på sommerhabitatet, redusere trafikkdød under vårvandringene og øke antall overvintringsplasser. Landarealene med god habitatkvalitet for amfibiene er generelt små ved Lahelldammen. Det mest aktuelle tiltaket på land vil være å drive skjøtsel av landarealene rundt selve dammen. Innenfor gjerdet som omkranser Lahelldammen er arealene relativt optimale for salamanderne i dag. Her kunne det eventuelt vært aktuelt å lagt ut dagskjul i form av steinrøyser eller plater. I dette området er to av salamanderhotellene plasser. Utenfor gjerde i vest er det et lite område bevokst med høye bjørker som også er relativt godt. Til sammen utgjør disse arealene omkring m 2, eller 1/300 del av storsalamanderens «funksjonsområde» ved Lahelldammen. Det er også et område nedenfor husrekka sør i dammen (hus 1 til 12) som utgjør rundt 3 daa. Dette er hovedsakelige private hager. Radiotelemetriprosjektet viste at dette er et mye brukt område for storsalamanderne. Det er et potensiale til å øke arealet med god kvalitet rundt Lahelldammen med ca. 800 m 2. Ved la være å klippe graset på et større areal, vil storsalamanderen få tilgang til nye områder. Ved flytting av gjerdet og redusere klippingen i «trekanten» i nord-vest og på plenen midt på dammen i sør, er det et potensiale for å øke det optimale arealet for salamanderne med rundt 800 m 2. Dvs. nær en dobling av dagens optimale areal ved dammen. Erfaringene med overvåkingen av storsalamanderens habitatbruk ved dammen i 2014 og 2015 kan illustrere betydningen av å la graset være uslått i sommerhalvåret. I den østre delen av dammen er det på en 100 m lang strekning utplassert antenner som registrerer PIT-merkede individer. I 2014 ble området der antennene ligger klippet. Det ble da kun registrert ett individ som brukte antenneområdet som dagleie. I 2015 ble ikke dette arealet kun klippet i juli. I august var det langt gras her og det ble registrert hele 15 individer som brukte området som dagleie. Etablering av overvintringsplasser er allerede gjennomført ved Lahelldammen. Fire «salamanderhotell» på henholdsvis 10, 8, 3 og 2 m 3 ble bygd i september Tre av hotellene er

196 plasser i vest, fra 15 til 40 m fra damkanten. Et hotell er plassert på leikeplassen i øst. Disse overvintringsplassene består av grov stein (fra 5 til 30 cm), dekket med veiduk og jord. Tiltakene har ført til en betydelig økt tilgang på egnede overvintringsplasser. Våren 2014 og 2015 ble det registrert henholdsvis 150 og 242 individer av både små- og storsalamander i disse hotellene. Effekten av disse hotellene bør evalueres før eventuelt nye bygges. Disse hotellene fungerer både som dagleie i sommerhalvåret og som overvintringsplasser. I tillegg til disse, er det aktuelt i hele området som brukes av storsalamander i dag å lage kunstige dagleier i form av steinrøyser eller plater. Disse er mindre og av en mye enklere konstruksjon enn hotellene. Det er erfaring med etablering av slike dagleier i flere europeiske land med storsalamander. Hvis det er aktuelt å utbedre landarealene, bør det lages en mer detaljert plan for dette. Det er ikke gjort noe forsøk på å beregne den bestandsmessige effekten av utbedring av landarealene. Både omfang og kvalitetene på de ulike tiltakene må avklares før dette eventuelt kan tas med i betraktning ved simulering av bestandsstørrelse. Tiltak for å redusert trafikkdød I perioden 2011 til 2015 er det årlig drept mellom fire og 12 voksne storsalamander på vegen som går rundt Lahelldammen. Andelen trafikkdrepte dyr av alle observerte var henholdsvis 2 prosent i 2011 som det laveste og fire prosent i 2015 som det høyest. Et aktuelt tiltak kunne være å sette opp ledegjerde langs vegen på den mest utsatte strekningen og lede dyrene over vegen på noen få punkter. Ved å informere om tidspunkt hvor mange dyr vandrer, og pålegge biltrafikken å ta hensyn, kunne trafikkdøden reduseres. Tiltaket vil imidlertid kreve samarbeid med beboerne i området. Kostnader Tabell 3 gir et grovt overslag over kostnadene ved å restaurere selve Lahelldammen (alternativ 2). Prisene er grove overslag ut i fra erfaringer ved lignende prosjekter i Hedmark. Hvis entreprenører uten erfaring fra lignende prosjekt velges, må økte kostnader til bistand fra konsulenter påregnes og eller det må påregnes utarbeidelse av mer detaljert plan. For prosjektet vil det være lønnsomt både økonomisk og faglig å benytte seg av kompetanse hos personer som har jobbet med lignende prosjekter. Kostandene ved å opparbeide fotballbanen utover å deponere masser etter utgraving er ikke med i kostnadsoverslaget. Kostander ved boring etter vann, restaurering av landarealene er heller ikke tatt med i overslaget. Tabell 3. Kostnadsoverslag over kostander ved restaurering av Lahelldammen. Tiltak Kostnadsoverslag Utgraving og transport av masser for østre basseng (1 500 m 2 ) Kr Opprensking av kantene i vestre basseng Kr Etablering av terskel (graving, fiberduk og steinmasser) Kr Etablering av «dampark» med nytt gjerde i øst Kr Konsulentjenester under restaureringsarbeidet Kr Sum Kr

197

198 Referanseliste Caswell, H. Matrix population models. Sinauer Associates, Sunderland, Mass. Dervo, B.K., Skei, J.K., van der Kooij, J., Olstad, K., Sloreid, S. og & Kraabøl, M Nasjonalt overvåkingsprogram for storsalamander. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, rapportnummer 9/2012. Lier Historielag Årbok nr 8, Lier historielag. Skei, J.K., Dervo, B.K., van der Kooij, J. & Kraabøl, M Evaluering av registreringsmetoder for nasjonal overvåkning av storsalamander Triturus cristatus i Norge. - NINA Rapport 589: 76 pp + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer. Vedum, T. V., Hofstad, H., Åstrøm, S., Ødegaard, R., Dolmen, D., Sørensen, S., Vold, K. F. & Bryhn, K. Ø Dammer i kulturlandskapet - til glede og nytte for alle., Fylkesmannen i Hedmark, rapport 03/04. Værdata:

199 Vedlegg Bilder av Lahelldammen Lahelldammen i 1947 Lahelldammen i

200 Lahelldammen i 1980 Lahelldammen i

201 Lahelldammen i 2015 Storsalamanderne livssyklus Storsalamanderen veksler mellom et liv i vann og et liv på land. Parring, egglegging og larveutvikling skjer i vann, mens arten tilbringer deler av den øvrige tiden på land. Om høsten og vinteren ligger storsalamanderen i vinterdvale. Typiske steder for overvintring er jordhuler for små pattedyr, andre hulrom i bakken i forbindelse med steinrøyser, vindfall av trær, bygningsstrukturer etc. Dvalen er en tilpasning til lang tids matmangel ved å redusere kroppsfunksjonene (metabolismen) til et minimum gjennom vinteren. Egenskaper ved selve overvintringsstedet har betydning for både overlevelse og når vandringen starter opp om våren. Utpå våren, når frosten har sluppet taket, forlater de voksne sine overvintringsplasser og legger ut på vandring mot yngledammen. Vår-vandringen over land til yngledammen skjer hovedsakelig i døgnets mørke timer. I begynnelsen av vandringsperioden ser kveldstemperaturen ut til å spille en viktig rolle for vandringens omfang, mens det senere i vandringsperioden er større sammenheng mellom nedbør og vandringsaktiviteten. Ved Lahelldammen er det registret vandringsstart så tidlig som 27. februar og de siste vandrende individene i slutten av mai, dvs. en vandringsperioden på nesten tre måneder. Også en andel av de juvenile dyrene, som ikke skal delta i årets reproduksjon, vil etter hvert begynne på en næringsvandring til vannet. Etter ankomst til dammen, skjer en fysiologisk tilpasning til liv i vann. Huden blir glattere og mer velegnet for hudrespirasjon. I tillegg utvikles de sekundære kjønnskarakterer, som hannens rygg- og halekam. Kurtisen starter normalt ved en vanntemperatur på ca. 10 ºC. Fra slutten av april til begynnelsen av juni, samles hannene i grupper på spillplasser i strandsonen på ca cm dyp. Storsalamanderens kurtise kan beskrives som «ekte lek», som vi fra fugleverdenen kjenner bl.a. hos tiur og orrfugl. Aktiviteten på leken er størst i skumringen og fram mot midnatt. Hannene svømmer eller går omkring på bunnen, og hunnene oppsøker spillplassene. Vanligvis er det omtrent like mange