ODIN Kreditt. Årskommentar 2015

Transkript

1 ODIN Kreditt Årskommentar 2015

2 ODIN Kreditt desember 2015 Avkastning siste måned og hittil i år Fondet leverte siste måned en avkastning på -0,11 prosent. Referanseindeksens avkastning var -0,12 prosent. Hittil i år er fondets avkastning 3,4 prosent. Referanseindeksens avkastning er 1,6 prosent hittil i år. Større kjøp og salg siste måned Siste måned har vi deltatt i en nyutstedelse fra forsikringsselskapet Eika Forsikring. Vi har solgt obligasjoner i bankene JPMorgan, Credit Suisse og Yorkshire Building Society. Vi har også solgt oss ut av Det tyske kjemiselskapet Bayer og den tyske mobiloperatøren O2 Telefonica Prisforandring siste måned Kursvinner i desember var vår obligasjon i råvareselskapet Tizir og fondsobligasjoner i BN Bank og sveitsiske UBS. Dårligst kursutvikling hadde en sikret obligasjon i Pacific Drilling og en subordinert obligasjon i det australiske energiselskapet Santos.

3 ODIN Kreditt desember 2015 Fond data Fondet har en yield på 4,4 % (forrige måned 4,2 %) Fondets rentedurasjon er 2,6 (2,4) Fondets eksponering mot NOK er 90 % (94 %) Fondet har 156 (165) obligasjoner fra 102 (110) utstedere Fondets high yield-andel er 17 % (18 %) Rente og valutamarkedet Tysk 10 års statsrente er 0,63 % (0,47 % forrige måned) Amerikansk 10 års statsrente er 2,27 % (2,21 %) Én euro koster NOK 9,60 (9,18) og én amerikansk dollar koster NOK 8,84 (8,70) Kredittindeksen itraxx Europe Crossover ligger på 316 bps (289 bps) Data per 31. des 2015

4 Finansmarkedene i 2015 Den globale veksten antas å bli 2,9 prosent i 2015, noe svakere enn 3,3 prosent året før. Veksten i Kina, India og Brasil var svakere i 2015 enn i 2014, mens eurosonen og Japan hadde høyere vekst enn året før. I USA var veksten på 2,4 prosent i 2015 nøyaktig det samme som i Også i aksjemarkedet har det vært store variasjoner. De brede britiske og amerikanske aksjeindeksene hadde en liten nedgang i 2015, mens flere europeiske børser steg mellom 5 og 10 prosent. Børsene i Kina var preget av store svingninger, med et spesielt bratt fall i sommer, men for året som helhet hadde Shanghai-børsen en oppgang på over 9 prosent. Oslo Børs steg med 6 prosent, til tross for at oljeprisen falt fra 67 til 37 USD pr. fat i løpet av året. Lange tyske og amerikanske renter steg marginalt i I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av obligasjoner, såkalte kvantitative lettelser, med mål om å holde rentene nede og stimulere økonomien. Inflasjonen i eurosonen er imidlertid fortsatt godt under målet på 2 prosent. I USA, derimot, har økonomien lenge vært i bedring, og i desember kom omsider Federal Reserves lenge varslede renteøkning. Perioden med nullrentepolitikk i USA er dermed over. I Norge har sentralbanken kuttet styringsrenten to ganger, til 0,75 prosent, i Det er negative effekter av fallet i oljeprisen og nedgang i oljeinvesteringene som er bakgrunnen for rentekuttene, og det forventes at styringsrenten skal videre ned i Real GDP, annual percentage changes World 3,3 2,9 3,3 3,6 United States 2,4 2,4 2,5 2,4 Euro Area 0,9 1,5 1,8 1,9 Japan -0,1 0,6 1 0,5 China 7,3 6,8 6,5 6,2 India 7,3 7,2 7,3 7,4 Brazil 0,2-3,1-1,2 1,8 Source: OECD Den norske kronen har svekket seg kraftig, og mens oljeindustrien sliter, har kronesvekkelsen bidratt positivt for eksportrettet norsk industri. Geopolitisk uro har preget året som gikk, blant annet gjennom konflikten mellom Russland og Ukraina, og ved Islamsk Stats fremmarsj i Midtøsten. Finansielle ubalanser i Kina har skapt frykt i finansmarkedene, men med unntak av det kraftige aksjefallet i sommer, har det så langt vært mer en oppbremsing enn et krakk. Oppbremsingen i Kina har imidlertid hatt stor negativ effekt på verdens råvaremarkeder. I Europa ble Hellas og dets kreditorer endelig enige om en gjeldsavtale i juli, og et viktig fokus for EU etter det har vært den store flyktningestrømmen til Europa.

5 Forvalters årskommentar ODIN Kreditt hadde et greit år i 2015 og registrerte en oppgang på 3,28 prosent. Fondets referanseindeks, 3-årig norsk stat, var opp 1,59 prosent. Det betyr at fondet genererte en meravkastning på 1,69 prosentpoeng var et begivenhetsrikt år, både i de finansielle markedene generelt og for ODIN Kreditt. Risikonormaliseringen og gjeninnhentingen etter finanskrisen fortsatte i takt med at sentralbankene fortsatte med å stimulere økonomien. Hellaskrisen fikk en løsning, eller i hvert fall en midlertidig løsning, og amerikanske Federal Reserve satte endelig opp renten i desember. Det var mange som ventet en renteheving allerede i begynnelsen av Imidlertid viste det seg at Fed var opptatt av og ikke å starte for tidlig og dermed risikere å kvele tegnene til gjeninnhentning i amerikansk økonomi. Disse tegnene var svake i begynnelsen av Et volatilt år 2015 var et volatilt år med flere nedturer og oppgangsperioder. Vi hadde ventet oss volatilitet, og vi tror det kommer til å fortsette i I april var det en kraftig økning i tyske renter som førte til negative resultater i mange investment grade-fond. Rentene steg etter å ha falt vel mye på ECBs obligasjonskjøp. Det var litt mye spekulativ kapital inne som presset rentene ned i forkant av ECBs kjøp. Pendelen slo dog tilbake og vi så en kraftig økning i lange renter. Siden det har rentenivået kommet ned til hvor vi var ved begynnelsen av Den kraftige oppgangen i lange renter rammet mange investorer med durasjon i porteføljen. ODIN Kreditt ble også rammet, da fondet hadde en durasjon på litt over tre år. Vår referanseindeks har 3 års durasjon, mens de fleste europeiske kredittindekser opererer med en durasjon rundt 5 år. Jo høyere durasjon, desto mer taper man på en renteoppgang. Det er verd å nevne at kreditspreadene, eller risikopåslaget, for obligasjoner ikke beveget seg nevneverdig under denne renteoppgangen. I så måte var det mer en naturlig markedsreaksjon. Ved flere andre nedgangsperioder, for eksempel i juni, august og september var det nettopp kredittspreader som beveget seg utover, slik at kredittporteføljer falt i verdi. Dette var på uro omkring Hellassituasjonen, og da i ytterste konsekvens euroens eksistens (juni). Eller på generell risikoaversjon trigget av enkelthendelser, som Volkswagen-skandalen og problemene i gruveselskapet Glencore (august/september).

6 Forvalters årskommentar Året hadde også flere oppgangsperioder. Da Hellas fikk en løsning fikk man tidenes rally i finansmarkedet, også i kredittmarkedet. Det var spesielt banker som gjorde det bra, og i og med at banksektoren er et tungt segment i ODIN Kreditt gjorde fondet det godt i juli. Oktober var en annen sterk måned, og fondet tok tilbake alt det som ble tapt i september. Så det volatile året endte med en oppgang på litt over tre prosent. Investment grade gjorde det bedre enn high yield 2015 var et greit år for investment grade, og spesielt for BBB-segmentet, mens det var et tøft år for high yield i USA og i Norge. Det amerikanske high yield-markedet endte ned over fire prosent, mens det norske var ned mer enn åtte prosent. Det europeiske markedet klarte seg bedre og var noe opp. Den dominerende årsaken til den dårlige avkastningen for high yield i USA og i Norge var oljeprisfallet, som påvirket obligasjoner innen energisektoren svært negativt. Energi er en stor sektor i det norske og amerikanske high yield-markedet. Det finnes også tegn på at nedgangen i energisektoren spredte seg til andre sektorer og til det europeiske markedet. Selv om ODIN Kreditt er et norsk fond forvaltet fra Norge, har vi vært forsiktig med å investere i norske high yield-obligasjoner. Det er egentlig to grunnleggende årsaker til det. For det første, vi er skeptiske til energisektoren generelt, i hvert fall for et fond med daglig likviditet, slik ODIN Kreditt er. Det finnes obligasjoner innen energisektoren som fremstår som attraktive, forutsatt at en ikke kan bli tvunget til å selge. Et fond med daglig likviditet risikerer alltid å måtte selge. Vi holder oss derfor unna. Det finnes flere obligasjoner i andre sektorer som er interessante. Problemet der er dog at mange ønsker å diversifisere seg bort fra energi. Konsekvensen blir da at disse andre obligasjonene blir svært etterspurte, og avkastningen blir ikke like attraktiv. Den andre årsaken til at vi er forsiktig med norsk high yield har med låneavtalene å gjøre. Norske high yieldobligasjoner har en dokumentasjon som er mindre omfattende enn for de som utstedes i euromarkedet. Det finns mange fordeler med dette, først og fremt fordeler for de selskapene som utsteder. Vi ser at selskapene tenderer til å bruke dette systemet for å skaffe seg fordeler, på bekostning av oss obligasjonseiere. På en måte har det blitt for lett for selskapene og deres aksjonærer å få obligasjonseierne til å betale, når det egentlig burde vært aksjonærene som skulle bla opp. Dessuten er minoritetsbeskyttelsen svak. Det betyr at vi som en mindre obligasjonseier sitter i hendene på de store eierne, og er avhengige av at de agerer rasjonelt og til obligasjonseiernes beste.

7 Forvalters årskommentar Det har vist seg ved flere tilfeller at de ikke alltid er i stand til å gjøre det. Dette gjør at vi er forsiktige med å investere i norsk high yield. Vi jobber med å få til en holdningsendring og bedre dokumentasjon i det norske markedet. Gode investeringer i finanssektoren Noen av våre beste investeringer i 2015 har vært subordinerte obligasjoner innen bank og forsikring. De har vært volatile, men takket være den høye kupongrenten har de gitt en god totalavkastning. Vi er investert i denne sektoren både fordi vi ser at de nyter godt av sentralbankenes stimulansetiltak, og fordi bankledelser rundt omkring blir mer eller mindre tvunget til å gjøre ting som er gunstig for obligasjonseiere. Det er tilsynsmyndigheter som ønsker at bankene skal styrke sine balanser og ikke dele ut for mye av overskuddet. Dette er gode nyheter for oss som obligasjonseiere. Dessuten gjør stresstester at svake banker blir tvunget til å hente inn mer egenkapital. Også dette er bra for obligasjonseiere. Utsikter for blir et mer krevende år enn De gode tidene i kredittmarkedet har vart lenge nå, og det vil snu på et tidspunkt. Dog skal det sies at ECB forsetter å være i stimulansemodus, og det i seg selv gir kredittmarkedene brensel. Vi tror at obligasjoner i finanssektoren fortsatt kommer til å nyte godt av stimulansene fra sentralbankene. Tilsynsmyndighetene kommer til å fortsette med å sette krav til at kapitalen styrkes og at til ny egenkapital hentes inn der det trengs. Det gjør at vi fortsatt er positive til subordinerte obligasjoner i banker og forsikringsselskaper. I 2016 kommer vi antageligvis til å se mer divergens innen sektoren enn hva vi så i Det betyr at valg av de riktige obligasjonene blir mer viktig, og vi tror at det vil gi muligheter til å hente inn meravkastning. High yield er også interessant. Som subordinerte finansobligasjoner, gir high yield en god kupongbetaling. Vi tror i stor grad det er kupongen som kommer til å gi avkastningen i Kredittspreader risikerer å gi negativ avkastning hvis de går ut i løpet av året, og da er det bra med en høy kupongrente som veier opp for dette. Innen high yield får man en slik kupong. Vi vil takke våre investorer for tilliten gjennom 2015 og lover å gjøre det vi kan for å fortsette å genere god avkastning også i 2016.

8 Nøkkeltall og nyheter fra porteføljen - presentert på engelsk

9 Portfolio Return Since Inception % (NOK) ODIN Kreditt Benchmark Historical Returns % (NOK) * Last month YTD 1 Y 3 Y 5 Y Portfolio -0,11 3,41 3,41 6,10 6,52 Benchmark -0,12 1,59 1,59 2,52 3,16 Excess Return 0,01 1,82 1,82 3,58 3,36 * Returns for periods exceeding 12 months are annualized. Benchmark is ST4X, index for Norwegian Government bond with 3 year duration

10 ODIN Kreditt Årlig avkastning siden start 18% 16% 15,5 % 14% 12% 10% 8,8 % 8% 7,4 % 7,6 % 6% 4% 3,3 % 4,4 % 6,1 % 5,1 % 3,4 % 2% 1,3 % 2,1 % 0,9 % 1,6 % 0% -2% -0,5 % ODIN Kreditt Indeks Indeks er 3 årig norsk stat (ST4X) er fra fondets start (01. sept) til 30. des. 2009, ikke annualisert er hittil i år, ikke annualisert.

11 Sektor allokering 70% 60% 59,0 % 50% 40% 30% 30,0 % 20% 10% 2,9 % 2,1 % 1,8 % 1,8 % 1,3 % 0,7 % 0,2 % 0,2 % 0,1 % 0% Bank Forsikring Industri Infrastruktur Energi Telekom Råvarer Stat, kommune Konsum Teknologi Kapitalvarer Per 31. des 2015

12 Geografisk allokering 25% 23,1 % 20% 15% 11,0 % 10,7 % 10,3 % 10% 8,3 % 7,7 % 5% 5,9 % 5,8 % 4,7 % 3,9 % 2,2 % 1,7 % 1,4 % 1,0 % 1,0 % 0,6 % 0,6 % 0,3 % 0% Per 31. des 2015

13 De 20 største investeringene 6% 5,5 % 5% 4% 4,6 % 4,2 % 3,6 % 3,4 % 3,4 % 3% 2% 3,0 % 3,0 % 2,6 % 2,5 % 2,5 % 2,2 % 1,9 % 1,9 % 1,8 % 1,8 % 1,7 % 1,5 % 1,5 % 1,4 % 1% 0% Per 31. des 2015

14 Credit Rating 80% 70% 74,1 % 17% 60% 50% 40% 30% 20% 13,0 % 10% 0% 0,0 % 0,8 % 8,5 % 2,7 % AAA AA A BBB BB B CCC / lavere 0,2 % 0,7 % NR Investment grade 83% High yield Per NR=Not rated, har ikke noen rating. Rating er rating fra Moody s, S&P s eller Fitch. Hvis slik rating ikke foreligger brukes rating fra minst to norske meglerhus.

15 Government bond yields

16 Currency rates

17 Global High Yield Spreads Kilde: Swedbank

18 OECD Leading indicator Level above 100 indicates expanding activity in OECD area

19 The International Monetary Fund (IMF) Economic growth forecast

20 Om ODIN Kreditt ODIN Kreditt er et aktivt forvaltet rentefond som investerer i renteinstrumenter, samt norske og utenlandske UCITS og non- UCITS rentefond, herunder både børshandlede fond, indeksfond og aktivt forvaltede rentefond globalt. En mindre del av porteføljen (maks 20 prosent) kan ha en lavere kredittvurdering enn BBB- eller ikke ha noen offisiell kredittvurdering. Resten av renteinstrumentene er utstedt av selskaper med offisiell kredittvurdering (Standard & Poor s, Moody s og/eller Fitch) på BBB- eller høyere. For norske rentepapirer kan skyggerating fra finansinstitusjoner i Norge brukes hvis utsteder ikke har offisiell kredittvurdering. Fakta om fondet Etableringsdato Referanseindeks Basisvaluta Norske statsobligasjoner 3 år (ST4X) NOK Forvaltningshonorar 0,75 % Tegn.-/innløsningsgebyr 0 % Minste tegningsbeløp NOK

21 Om Mariann Stoltenberg Lind begynte i ODIN 1. november Mariann er utdannet sivilingeniør fra NTNU, og har i tillegg gjennomført AFA-studiet. Mariann har forvaltet ODIN Kreditt siden 1. november Mariann har tidligere jobbet for Storebrand Kapitalforvaltning i 14 år. I Storebrand har hun også jobbet som kredittanalytiker innen Norske Renter og Kreditt. Nils Hast kom til ODIN i februar Han er utdannet Master of Science fra Kungliga Tekniska högskolan og har vært ansvarlig forvalter i ODINs kombinasjonsfond og ODIN Kreditt siden deres etablering 1. september Nils lange erfaring fra finansmarkedene i Norge og internasjonalt har gitt ham solid faglig bakgrunn innen porteføljeforvaltning generelt og det internasjonale kredittmarkedet spesielt.

22 Vi minner om Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning, som blant annet vil avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Uttalelser i denne rapporten reflekterer ODINs markedssyn på det tidspunktet den ble utarbeidet. Vi har gjengitt kilder som vurderes som pålitelige, men vi kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Ansatte i ODIN Forvaltning AS kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i ODIN Forvaltning AS kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i denne rapporten, samt andeler i ODINs verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til ODIN Forvaltning AS interne retningslinjer for ansattes egenhandel, som er utarbeidet i henhold til verdipapirhandelloven og Verdipapirfondenes forenings bransjestandard. Du finner mer informasjon på

23