Gjeld for alle yrkesfaglege utdanningsprogram MAT1001 Matematikk 1P-Y

Transkript

1 Eksamensrettleiing Gjeld for alle yrkesfaglege utdanningsprogram MAT1001 Matematikk 1P-Y Gjeld frå våren 2018 Rettleiinga inneheld informasjon om eksamen, beskriving av mål og vurdering av. Målgruppa er elevar, privatistar, lærarar og sensorar. Rettleiinga tek utgangspunkt i følgjande dokument frå Utdanningsdirektoratet: Rettleiing for skriftleg sentralgitt eksamen i matematikk matematikn på tvers av måla i læreplanen og måla i matematikk

2 Innhald 1. Gjennomføring av eksamen Eksamensordning Innlevering av eksamenssvaret Hjelpemiddel i Del Hjelpemiddel i Del Kommunikasjon Særskild tilrettelegging Innhaldet i eksamensoppgåvene Språket i eksamensoppgåvene Innhaldet i Del Innhaldet i Del Framgangsmåte og forklaring Bruk av digitale verktøy på Del 2 av eksamen Rekneark (obligatorisk) Andre digitale verktøy Symbolbruk Kjenneteikn på måloppnåing Matematikk fellesfag og programfag Matematikk MAT Vurdering av Formlar som skal vere kjente ved Del 1 av eksamen...18 Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 2 av 19

3 1. Gjennomføring av eksamen Eksamen varar i 4 timar og består av to delar, Del 1 og Del 2, slik oversikten nedanfor viser. Eksamenskode Del 1 Del 2 MAT1001 Matematikk 1P-Y 1,5 timer Ingen hjelpemiddel. 2,5 timer Alle hjelpemiddel unnateke kommunikasjon. Krav til rekneark på datamaskin. 1.1 Eksamensordning Eksamen har ingen førebuingsdel. Del 1 og Del 2 av eksamen blir delt ut og kan begynnast på ved eksamensstart. Del 1 skal leverast seinast etter 1,5 timar. Etter 1,5 timar kan eleven ta fram alle hjelpemiddel til bruk på Del 2. Del 2 skal leverast inn seinast etter 4 timar. Eksamensoppgåvene i MAT1001 Vg1P-Y er tilpassa dei ulike programområda. Omtrent 80 % av oppgåvene er dei same for alle programområda, og resten er tilpassa det aktuelle programområdet. 1.2 Innlevering av eksamenssvaret Del 1 av eksamen er papirbasert og skal skrivast med blå eller svart penn. Eventuelle figurar og hjelperekningar kan gjerast med blyant. Del 2 kan leverast som ein papirbasert eksamen, og skal då skrivast med blå eller svart penn. I tillegg må eleven ta utskrifter frå programvare på datamaskinen. Det er også mogleg å skrive heile Del 2 på datamaskin i eit tekstdokument, for så å ta utskrift. Ved papirbasert innlevering må eleven ha utskriftsmoglegheiter. For nokre elevar kan det vere mogleg å levere Del 2 digitalt i PGS (Utdanningsdirektoratet sitt prøvegjennomføringssystem). Eleven får utdelt eit brukarnamn og passord for pålogging i PGS. Svaret på Del 2 blir levert som eitt dokument. Sjå brukarrettleiing for digital eksamen på Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 3 av 19

4 1.3 Hjelpemiddel i Del 1 Tillatne hjelpemiddel er skrivesaker, passar, linjal og vinkelmålar. Merk at ved særskild tilrettelegging av eksamen er det ikkje tillate å bruke andre hjelpemiddel enn dei som er nemnde ovanfor. 1.4 Hjelpemiddel i Del 2 Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Det er ikkje tilgang til Internett i eksamenslokalet. Eleven må ha med eigen datamaskin med rekneark. Det vil gå klart fram av oppgåveteksten når eleven skal bruke rekneark. Eleven må sjølv velje passande hjelpemiddel for å løyse oppgåvene. Eksempel på hjelpemiddel kan vere datamaskin med filer og digitale verktøy, lommereknar, lærebok, gamle prøvar, notater, utskrifter frå Internett og formelbok. Alle digitale verktøy som eleven vil bruke, må vere installert på datamaskinen før eksamen. 1.5 Kommunikasjon Det er ikkje lov å kommunisere med andre under eksamen. Dette gjeld også all kommunikasjon ved bruk av datamaskin eller andre mobile einingar. 1.6 Særskild tilrettelegging Ein viser til rundskriv Udir om særskild tilrettelegging av eksamen. Rundskrivet er publisert på Utdanningsdirektoratet sine nettsider, Det finst også informasjon på heimesidene til mange av fylkeskommunane. Eleven må sjølv ta kontakt med eksamenskontoret i sitt fylke i god tid før eksamen for å søke særskild tilrettelegging under eksamen. Elevar som har fått innvilga særskild tilrettelegging på eksamen, må ha med dette vedtaket på eksamensdagen. Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 4 av 19

5 2. Innhaldet i eksamensoppgåvene Eksamensoppgåvene blir laga med utgangspunkt i måla i læreplanen. Dei fem grunnleggande ferdigheitene er ein del av måla: å kunne uttrykke seg munnleg (gjeld ikkje på skriftleg eksamen) å kunne uttrykke seg skriftleg å kunne lese matematikk å kunne rekne matematikk å kunne bruke digitale hjelpemiddel Oppgåvesettet er bygd opp slik at eksamenssvaret skal gi grunnlag for å vurdere den individuelle n til eleven. Eksamensoppgåvene vil derfor ha ulik vanskegrad. Samla sett vil eksamen innehalde oppgåver frå alle hovudområda i læreplanen, men ikkje nødvendigvis frå alle måla. Oppgåvene kan vere delt inn i fleire delspørsmål. Dei fleste delspørsmåla vil kunne løysast uavhengig av kvarandre. 2.1 Språket i eksamensoppgåvene Oppgåvene i både Del 1 og Del 2 skal vere formulerte med eit enkelt og tydeleg språk. Setningane skal vere korte, og faguttrykk skal berre brukast der det er nødvendig. Det blir forventa at eleven kjenner vanlege ord, uttrykk og omgrep frå det norske språket. Bilete og teikningar skal understøtte lesinga og forståinga av oppgåvene. Når oppgåva seier «Finn», «Løys» eller «Bestem», kan eleven sjølv velje framgangsmåte. Dersom eleven bruker digitale verktøy, må framgangsmåten bli forklart. Det skal då komme klart fram kva kommandoar eleven har brukt, i tillegg til ein konklusjon (svarsetning). Når oppgåva seier «Finn/Løys/Bestem ved rekning» eller «Rekn ut», skal eleven løyse oppgåva ved utrekning. Ein alternativ metode vil likevel kunne gi noko utteljing. Eleven må vise mellomrekningar, slik at sensor kan følge det matematiske resonnementet til eleven. Ved tvil om tolkinga av oppgåveteksten, må eleven grunngi tolkinga si. Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 5 av 19

6 2.2 Innhaldet i Del 1 Oppgåvene gir eleven moglegheit til å vise rekneferdigheiter, grunnleggande matematikkforståing, omgrepsforståing og tallforståing, samt evne til å resonnere og vise fagforståing. Det er derfor viktig at eleven viser alle utrekningar på innføringsarket. Det blir forventa at eleven kan gjere berekningar innan alle hovudområda i læreplanen og at eleven beherskar grunnleggande framgangsmåtar og formlar frå tidlegare kurs og skulegang. Kva formlar ein forventar at eleven skal kjenne, er spesifisert i formelsamlinga i kap. 7. i rettleiinga. Formlane er felles for alle programområda. Andre formlar kan bli oppgitte i oppgåveteksten. Merk at formelarket ikkje kan brukast under Del 1 av eksamen. 2.3 Innhaldet i Del 2 I Del 2 er oppgåvene noko meir samansette enn i Del 1, fordi eleven kan bruke hjelpemiddel. Det kan komme oppgåver med nye og kanskje ukjente problemstillingar. Slike oppgåver vil innehalde ei forklaring for å hjelpe eleven til å forstå problemstillinga. Våren 2015 innførte Utdanningsdirektoratet eit krav til bruk av digitale verktøy på datamaskin i matematikk. Digitale verktøy er nemnt i to hovudområde i læreplanen for MAT1001: eleven skal kunne rekne praktiske oppgåver med og utan digitale verktøy (Tal og algebra) eleven skal kunne sette opp budsjett og rekneskap ved hjelp av rekneark (Økonomi) I eksamen for MAT1001 er det eit krav til bruk av rekneark som digitalt verktøy på datamaskinen. Eksamen vil derfor innehalde oppgåver med bruk av rekneark knytta til praktiske oppgåver innan hovudområdet økonomi, og ikkje berre til budsjett og rekneskap. Se elles kapittel 4 om bruk av digitale verktøy på eksamen. Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 6 av 19

7 3. Framgangsmåte og forklaring I alle oppgåver skal eleven grunngi løysinga eller vise utrekninga. Det blir gitt lite utteljing dersom eleven berre har korrekt svar. Der oppgåveteksten ikkje seier noko anna, kan eleven sjølv velje framgangsmåte og hjelpemiddel. Viss oppgåva krev ein bestemt løysingsmetode, vil også ein alternativ metode kunne gi noko utteljing. I nokre oppgåver kan ein «prøve-og-feile-metode» vere ein mogleg løysingsstrategi. Eleven må då vise nokre eksempel på utrekning for å få full utteljing. Sjølv om svaret ikkje er rett, vil framgangsmåte, utrekning og forklaring bli lønna. Ved følgefeil vil eleven få utteljing dersom den vidare framgangsmåten er rett og oppgåva ikkje blir urimelig forenkla. Løysinga skal presenterast på ein ryddig, oversiktleg og tydeleg måte. For å få full utteljing, må løysinga innehalde tydelege reknestykke, nødvendige mellomrekningar og svar med nemning. Bruk av digitale verktøy i Del 2 skal dokumenterast. Dette kan gjerast ved å bruke for eksempel skjermdump (PrintScreen) eller utklippsverktøy saman med ei beskriving av kva kommandoar som er brukte. Dersom eleven ikkje bruker digitale verktøy (rekneark) der ei oppgåve krev dette, vil utteljinga bli lågare. Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 7 av 19

8 4. Bruk av digitale verktøy på Del 2 av eksamen Ein går ut ifrå at eleven er kjent med grafteiknar og kan bruke det. I tillegg kan eleven bruke andre digitale verktøy, for eksempel CAS (Computer Algebra System). Alle utskrifter frå digitale verktøy skal innehalde oppgåvenummer, namnet på skulen og kandidatnummeret. Sjølv om det er det faglege innhaldet som primært skal vurderast, vil også presentasjonen av løysinga bli vurdert, slik det går fram av kap Rekneark (obligatorisk) Det er eit krav at eleven har med eigen datamaskin der rekneark er installert (for eksempel Excel eller rekneark i GeoGebra). I reknearket skal eleven i størst mogleg grad bruke formlar slik at løysinga blir dynamisk, altså at resultatet blir endra dersom verdien i ei celle blir endra. Eleven kan levere ei løysing med utskrift direkte frå reknearket. Utskrifta må då tilpassast til eitt eller to utskriftsark. Reknearket kan også koperast til eit tekstdokument, som deretter kan skrivast ut. Rad- og kolonneoverskrifter og bruk av formlar må komme tydeleg fram i dei dokumenta som eleven skal levere. 4.2 Andre digitale verktøy Det er mogleg å bruke andre digitale verktøy på datamaskinen, som for eksempel CAS, grafteiknar eller geometri-program. Eleven må då skrive ei forklaring av framgangsmåten og kva kommandoar som er brukte. I tillegg kan eleven ta ein skjermdump eller bruke utklippsverktøy for å kopiere figurar til eit tekstdokument. CAS CAS (Computer Algebra System) er ein symbolbehandlande kalkulator som blant anna kan brukast i staden for ein lommereknar eller til å løyse likningar. CAS er eit verktøy som er integrert i GeoGebra. Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 8 av 19

9 Graftegner Grafteiknarar finst i mange variantar, for eksempel GeoGebra, og blir brukte til å teikne grafar. Det er viktig å skrive skala og namn på aksane, og vise kva storleik som blir målt på kvar av aksane. Dynamisk geometriprogram Dynamiske geometriprogram, for eksempel GeoGebra, kan brukast til å teikne og berekne geometriske figurar. 4.3 Symbolbruk I digitale verktøy kan den matematiske symbolbruken avvike noko frå symbola som står i lærebøker og formelsamlingar. Eksempel på dette er /, *, ^ og så vidare. Dette er godkjent skrivemåte, og eleven får full utteljing ved bruk av desse symbola. Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 9 av 19

10 5. Kjenneteikn på måloppnåing Kjenneteikna på måloppnåing skal gi informasjon om kva som blir lagt vekt på i vurderinga av prestasjonane til eleven. Dei skal vidare beskrive kvaliteten på den n eleven viser. Matematikn til eleven skal vurderast på tvers av læreplanen og måla i læreplanen. Kjenneteikna på måloppnåing uttrykker i kva grad eleven har nådd desse måla. Matematikn som kjenneteikna beskriv, er delt inn i tre kategoriar: Omgrep, forståing og ferdigheiter Her blir det beskrive i kva grad eleven kjenner, forstår og handterer matematiske omgrep. Ein forventar at eleven kan setje om og behandle symbol og formlar, som for eksempel talsymbol, matematiske teikn og formelle sider ved elementær rekning. Problemløysing Her blir det beskrive i kva grad eleven bruker kunnskapar og ferdigheiter på ulike matematiske problemstillingar, og ser samanhengar i faget og mellom hovudområda i læreplanen. Kommunikasjon Her blir det beskrive i kva grad eleven klarer å sette seg inn i ein matematisk tekst, og i kva grad eleven kan uttrykke matematikken. Det er viktig at eleven viser framgangsmåten og forklarer den matematiske løysinga. Innhaldet i desse kategoriane beskriv kvaliteten på den matematiske n til eleven på tvers av hovudområda og måla i læreplanen. Dei tre kategoriane kan ikkje forståast åtskilt, men er oppgitte slik for oversikten si skuld, slik at sensor lettare skal få eit heilskapsinntrykk av svaret til eleven. Kjenneteikna for alle dei tre kategoriane gjeld for både Del 1 og Del 2 av eksamen. Kategoriane av matematikn er knytta til tre ulike karakternivå: låg (karakteren 2) nokså god / god (karakterane 3 og 4) mykje god / framifrå (karakterane 5 og 6) Kap. 5.1 beskriv n for alle matematikkfaga i vidaregåande opplæring. I kap. 5.2 er denne n sett i samanheng med måla for matematikk på yrkesfaglege programområder, og gjeld spesifikt for MAT1001. Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 10 av 19

11 5.1 Matematikk fellesfag og programfag Kompetanse Omgrep, forståing og ferdigheiter Problemløysing Kommunikasjon Karakteren 2 Eleven forstår ein del grunnleggande omgrep meistrar ein del enkle, standardiserte framgangsmåtar Eleven viser eksempel på å kunne løyse enkle problemstillingar med utgangspunkt i tekstar, figurar og praktiske situasjonar klarer iblant å planlegge enkle løysingsmetodar eller utsnitt av meir kompliserte metodar kan avgjere om svar er rimelege i ein del enkle situasjonar viser eksempel på bruk av hjelpemiddel knytta til enkle problemstillingar kan bruke hjelpemiddel til å sjå ein del enkle mønster Eleven presenterer løysingar på ein enkel måte, for det meste med uformelle uttrykksformer Karakterane 3 og 4 Eleven forstår dei fleste grunnleggande omgrepa og viser eksempel på forståing av samanhengar i faget meistrar dei fleste enkle, standardiserte framgangsmåtane, har middels god rekneteknikk og bruk av matematisk formspråk, viser eksempel på logiske resonnement og bruk av ulike matematiske representasjonar Eleven løyser dei fleste enkle og ein del middels kompliserte problemstillingar med utgangspunkt i tekstar, figurar og praktiske situasjonar, og viser eksempel på bruk av fagkunnskap i nye situasjonar klarer delvis å planlegge løysingsmetodar i fleire steg og formulere fornuftige hypotesar kan ofte vurdere om svar er rimelege bruker hjelpemiddel på ein hensiktsmessig måte i ein del ulike samanhengar klarer delvis å bruke digitale verktøy til å finne matematiske samanhengar Eleven presenterer løysingar på ein relativt samanhengande måte med forklarande tekst i eit delvis matematisk formspråk Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært låg i faget. Karakterane 5 og 6 Eleven forstår alle dei grunnleggande omgrepa, kombinerer omgrep frå ulike område med sikkerheit og har god forståing av djupare samanhengar i faget viser sikkerheit i rekneteknikk, logiske resonnement, bruk av matematisk formspråk og bruk av ulike matematiske representasjonar Eleven utforskar problemstillingar, stiller opp matematiske modellar og løyser oppgåver med utgangspunkt i tekstar, figurar og praktiske situasjonar viser sikkerheit i planlegging av løysingsmetodar i fleire steg og formulering av hypotesar knytta til løysinga, viser kreativitet og originalitet viser sikkerheit i vurderinga av svar, kan reflektere over om metodar er hensiktsmessige viser sikkerheit i vurdering av moglegheitene og avgrensingane til hjelpemidla, og i val mellom hjelpemiddel kan bruke digitale verktøy til å finne matematiske samanhengar, og kan sette opp hypotesar ut frå dette Eleven presenterer løysingar på ein oversiktleg, systematisk og overbevisande måte med forklarande tekst i eit matematisk formspråk Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 11 av 19

12 5.2 Matematikk MAT1001 Læreplanen i matematikk på yrkesfaglege utdanningsprogram har tre hovudområde: Tal og algebra Geometri Funksjonar Nedanfor er måla innanfor desse hovudområda beskrive kvar for seg og nivådelt etter kjenneteikn på måloppnåing på tvers av læreplanen. Det er matematikknivået på yrkesfaglege utdanningsprogram som er utgangspunktet for tolkinga av måla knytta til dei ulike karakternivåa. Kompetansemåla i læreplanen for MAT1006 kan finnast på Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 12 av 19

13 Tal og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan digitale verktøy, presentere resultata og vurdere kor rimelege dei er tolke, bearbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv rekne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekstfaktor behandle proporsjonale og omvendt proporsjonale storleikar i praktiske samanhengar Kompetanse Omgrep, forståing og ferdigheiter Karakteren 2 kan gjere enkle overslag og rekne enkle praktiske oppgåver med og utan digitale verktøy Karakterane 3 og 4 kan gjere overslag og regne praktiske oppgåver med og utan digitale verktøy Karakterane 5 og 6 kan bruke overslag og rekne samansette praktiske oppgåver med og utan digitale verktøy kan lese av enkle grafar og diagram kan lese av og tolke grafar og ulike diagram kan bruke samanhengen mellom graf, formel og tabell i ulike problemstillingar kan trekke saman enkle uttrykk kan forenkle fleirledda uttrykk kan forenkle komplekse fleirledda uttrykk kan løyse enkle førstegradslikningar kan løyse førstegradslikningar og enkle potenslikningar kan sette opp og løyse likningar i ulike problemstillingar kan sette inn i verdiar i enkle formlar og rekne ut desse kan snu på formlar kan lage og bruke formlar i ulike samanhengar kan rekne med enkle forholdstall, regne med prosentpoeng og finne prosentdel av eit tal kan sette opp og regne med forholdstal, finne prosenttall og bruke vekstfaktor kan bruke forhold og prosentrekning i ulike problemstillingar kan avgjere proporsjonale storleikar ut frå ein graf eller ein tabell kan behandle proporsjonale storleikar kan avgjere og rekne med proporsjonalitet i ulike problemstillingar Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 13 av 19

14 Geometri Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke og grunngje bruken av formlikskap, målestokk og Pytagoras setning til berekningar og i praktisk arbeid løyse problem som gjeld lengd, vinkel, areal og volum rekne med ulike måleiningar, bruke ulike målereiskapar, vurdere kva for målereiskapar som er formålstenlege, og vurdere kor usikre målingane er tolke, lage og bruke skisser og arbeidsteikningar på problemstillingar frå kultur- og yrkesliv og presentere og grunngje løysingar Kompetanse Omgrep, forståing og ferdigheit Karakteren 2 bruke oppgitt forholdstall, målestokk og Pytagoras' setning til å berekne lengda i enkle figurar Karakterane 3 og 4 bruke formlikskap, målestokk og Pytagoras' setning til å berekne lengda i samansette figurar Karakterane 5 og 6 bruke formlikhet, målestokk og Pytagoras' setning for å berekne storleik i ulike oppgåver berekne lengde, vinklar, areal og volum i enkle figurar og tekstoppgåver berekne lengde, vinklar, areal og volum i samansette figurar og problemstillingar berekne lengde, vinklar, areal og volum i komplekse problem gjere om og rekne med enkle måleeiningar oppgi måleresultat med absolutt usikkerheit gjere om og rekne med ulike måleeiningar oppgi måleresultatet med absolutt usikkerheit og med relativ usikkerheit bruke formålstenelege måleeiningar for å gjere berekningar i komplekse problem vurdere usikkerheiten i målingar og berekningar tolke og lage enkle skisser og arbeidsteikningar, og bruke de til å gjere enkle berekningar tolke og lage skisser og arbeidsteikningar, og bruke dei til å gjere berekningar tolke, lage og begrunne skisser og arbeidsteikningar, og bruke dei til å gjere berekningar i komplekse problem Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 14 av 19

15 Økonomi Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere greie for og rekne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og berekne inntekt, skatt og avgifter vurdere forbruk og bruk av kredittkort og setje opp budsjett og rekneskap ved hjelp av rekneark undersøkje og vurdere ulike former for lån og sparing Kompetanse Omgrep, forståing og ferdigheit Karakteren 2 berekne prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn der oppgåva gjer løysingsmetoden tydeleg Karakterane 3 og 4 velje formålstenelege løysingsmetodar for å berekne prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn Karakterane 5 og 6 gjere greie for og berekne prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn i komplekse oppgåver gjere enkle berekningar av inntekt, skatt og avgifter med og utan rekneark gjere berekningar av inntekt, skatt og avgifter med og utan rekneark gjere berekningar av inntekt, skatt og avgifter med og utan rekneark i samansette oppgåver berekne forbruk berekne kostnad ved bruk av kredittkort vurdere forbruk og samanlikne ulike inntekter og kostnader vurdere kostnad ved bruk av kredittkort drøfte moglege endringar i forbruk i komplekse problemstillingar drøfte ulike alternativ ved bruk av kredittkort bruke rekneark til å lage enkle budsjett og rekneskap bruke rekneark til å lage budsjett og rekneskap bruke rekneark til å lage omfattande budsjett og rekneskap, samt å gjere justeringar på desse berekne avdrag og renter for serielån rekne ut avdrag og renter for annuitetslån drøfte ulike låne- og sparemodellar berekne renter for lån undersøke enkle låne- og sparemodellar berekne renter og rentes rente for lån vurdere og samanlikne låne- og sparemodellar lage dynamisk rekneark med bruk av enkle kommandoar/funksjonar lage dynamisk rekneark som inneheld formlar lage komplekse og dynamiske rekneark som inneheld formlar Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 15 av 19

16 Problemløysing og kommunikasjon (felles for alle hovudområda) Kompetanse Problemløysing Karakteren 2 kan løyse enkle problemstillingar med utgangspunkt i tekstar, figurar og praktiske situasjonar Karakterane 3 og 4 Kan løyse middels kompliserte problemstillingar kan sette opp enkle matematiske modellar kan vise løysingsmetodar i fleire steg Karakterane 5 og 6 kan løyse kompliserte problemstillingar kan sette opp matematiske modellar viser sikkerheit i ulike løysingsmetodar viser eksempel på bruk av fagkunnskap i nye situasjonar kan avgjere om svar er rimelege i ein del enkle situasjonar kan skrive inn verdiar og bruke enkle kommandoar i eit rekneark kan ofte vurdere om svar er rimelege kan bruke rekneark og gjere bruk av formlar viser sikkerheit i vurdering av svar og vel formålstenelege hjelpemiddel kan sette opp dynamiske og komplekse rekneark med formlar Kommunikasjon kan vise utrekning med noe logisk resonnement presenterer løysingar på ein enkel måte, for det meste med uformelle uttrykksformer og til dels utan nemningar har middels god rekneteknikk og bruk av matematisk formspråk, viser eksempel på logiske resonnement presenterer løysingar på ein forholdsvis samanhengande måte med forklarande tekst i eit delvis matematisk formspråk viser sikkerheit i rekneteknikk, logiske resonnement og bruk av matematisk formspråk kan kombinere omgrep frå ulike område og har god forståing av samanhengar i faget presenterer løysingar på ein samanhengande, oversiktleg og systematisk måte med forklarande tekst i eit matematisk formspråk kan dokumentere bruk av rekneark kan dokumentere formlar i rekneark kan gi svar med korrekt måleeining og rimeleg tal av desimalar Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 16 av 19

17 6 Vurdering av Karakteren på eksamen blir fastsett etter ei samla vurdering av den oppnådde n i læreplanmåla. Sensor vurderer i kva grad svaret viser at eleven: viser rekneferdigheiter og matematisk forståing gjennomfører logiske resonnement ser samanhengar i faget, er oppfinnsom og kan anvende fagkunnskapar i nye situasjonar kan bruke hensiktsmessige hjelpemiddel vurderer om svar er rimelege forklarer framgangsmåtar og grunngir svar skriv oversiktleg og er nøyaktig med utrekningar, nemningar, tabellar, figurar og grafar Den endelege karakteren skal bygge på sensor si vurdering av prestasjonen til eleven basert på kjenneteikna på måloppnåing. Karakterfastsetjinga er derfor ikkje utelukkande basert på ein poengsum eller på talet på feil og manglar i eksamenssvaret. Poenggrensene ved sensuren er rettleiande og må stå i eit rimeleg forhold til kjenneteikna på måloppnåing, jf. tabellane i kap 5. karakterar Karakteren 6 uttrykker at eleven har framifrå i faget Karakteren 5 uttrykker at eleven har mykje god i faget Karakteren 4 uttrykker at eleven har god i faget Karakteren 3 viser at eleven har nokså god i faget Karakteren 2 viser at eleven har låg i faget Karakteren 1 viser at eleven har svært lav i faget Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 17 av 19

18 7 Formlar som skal vere kjente ved Del 1 av eksamen Formlar som skal vere kjente ved Del 1 av eksamen i MAT1001 Matematikk Vg1P-Y (Formelarket kan ikkje brukast ved Del 1 av eksamen) Rektangel A g h Trekant gh A 2 Parallellogram A g h Trapes a b h A ( ) 2 Sirkel A r Prisme V G h Sylinder V r 2 h Geometri Proporsjonalitet Formlikskap Målestokk Pytagoras 2 O 2 r Proporsjonale storleikar Omvendt proporsjonale storleikar p Vekstfaktor p Prisindeks Økonomi Kroneverdi Reallønn Eksamensoppgåvene blir laga ut frå måla i læreplanen. Utvalet av formlar ovanfor gir derfor ikkje avgrensingar av dei måla som kan prøvast i Del 1. Formlane er felles for alle programområda. Dersom oppgåva krev det, kan andre formlar knytte til eit spesifikt programområde bli oppgitt som ein del av oppgåveteksten. Ein føreset at eleven meistrar grunnleggande formlar for framgangsmåtar frå tidlegare kurs og skulegang. Eksamensrettleiing MAT1001, P-Y Side 18 av 19

19