BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Rune Snildal Saksansvarlig: Morten Svarverud Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eldrerådet /16 Hovedutvalg for bistand og omsorg /16 Behov for plasser med heldøgns pleie- og omsorgstjenester Hovedutvalg for bistand og omsorg /16 Vedtak: Rådmannens redegjørelse om behov for plasser med heldøgns pleie- og omsorgstjenester legges til grunn for arbeidet med behovsanalyse og langsiktig driftsanalyse og investeringsplan. Eldrerådet /16 Vedtak: Rådmannens forslag ble enstemmig tatt til orientering. Eldrerådet ønsker at det fremlegges egen sak om hva som er optimal funksjon for tilpassing og innhold for plasser ved sykehjem. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens redegjørelse om behov for plasser med heldøgns pleie- og omsorgstjenester legges til grunn for arbeidet med behovsanalyse og langsiktig driftsanalyse og investeringsplan. SAKEN I KORTE TREKK Behovet for plasser med heldøgns omsorg de neste 20 årene vil påvirkes av en rekke forhold. Det er derfor ikke åpenbart hva det reelle behovet vil være i Rådmannen beskriver i denne saken ulike utviklingsbaner for antall plasser med heldøgns omsorg frem til Rådmannen foreslår å bygge framskrivningen på to viktige faktorer: antall personer med demens og behovet for korttidsplasser. Disse faktorene er nærmere beskrevet i hovedutvalgssakene 90/16 «Korttidsplasser i institusjon» og 91/16 «Tjenester til personer med demens». Rådmannens framskrivning innebærer at dekningsgraden definert som antall plasser per 100 innbygger 80 år og

2 eldre synker fra dagens 26 til 22. Investeringer i plasser med heldøgns omsorg er langsiktige og det er vanskelig å forutse de løsninger fremtidens brukere ønsker. Vi ser at i tillegg til bygningsmessig rehabilitering oppstår behovet for å endre institusjonenes funksjonalitet. Det er derfor fornuftig å holde igjen på veksten i antall plasser. For å sikre et forsvarlig nivå, foreslår rådmannen at denne type vurdering foretas hvert 4. år. De prosjektene som er konkretisert og omtalt i handlingsprogram , vil i all hovedsak erstatte eksisterende institusjonsplasser. Dette er fornuftig i fht. til omleggingen av Husbankens tilskuddordning som etter hvert bare vil gjelde netto nye plasser. Det er også godt i samsvar med rådmannens anbefaling i foreliggende sak. Tidligere behandling Vedtatt målsetting i Mestrings- og omsorgsmeldingen er at «vi skal ha % dekningsgrad av kommunale plasser med mulighet for heldøgns tjenester.» Målsettingen ble redusert fra 30 % i Eldremeldingen (vedtatt i kommunestyret ). Mestrings- og omsorgsmeldingen Vedtatt av kommunestyret 29. januar 2014, bygger på sektorutvalgssak 47/12 «Behov for plasser med heldøgns pleie- og omsorgstjenester». Foreliggende sak bygger også på hovedutvalgssakene 90/16 «Korttidsplasser i institusjon» og 91/16 «Tjenester til personer med demens». Begge ble behandlet i hovedutvalgsmøtet Beslutningspunkter Denne saken vil være utgangspunktet for behovsplan for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger. Her utarbeides løsningsskisser som steds- og tidfester ulike prosjekter. Dette materialet skal i neste omgang inngå i kommunens langsiktige driftsanalyse og investeringsplan (LDIP). DEL 2 MER OM SAKEN: 1. Bakgrunn Vedtatt målsetting i Mestrings- og omsorgsmeldingen er at «vi skal ha % dekningsgrad av kommunale plasser med mulighet for heldøgns tjenester.» Målsettingen ble redusert fra 30 % i Eldremeldingen Mestrings- og omsorgsmeldingen Vedtatt av kommunestyret 29. januar 2014, bygger på sektorutvalgssak 47/12 «Behov for plasser med heldøgns pleie- og omsorgstjenester». Foreliggende sak bygger også på hovedutvalgssakene 90/16 «Korttidsplasser i institusjon» og 91/16 «Tjenester til personer med demens». Begge ble behandlet i hovedutvalgsmøtet Disse to sakene gjør rede for viktige forhold som påvirker behovet for plasser med heldøgns omsorg. Trygghetsskapende (velferds-)teknologi og pårørendeomsorg er også to sentrale områder som påvirker behovet for plasser med heldøgns omsorg. Rådmannen vil fremme saker med disse temaene 1. halvår 2017.

3 2. Heldøgns omsorg En plass med heldøgns omsorg, innebærer som hovedregel at bygningen må ha tjenesteyter til stede hele døgnet. Unntaksvis kan tjenesteyter foreta kortvarige tilsyn i nærliggende bygg. Dette er SSBs definisjon. Heldøgns omsorg innebærer selvsagt ikke at bruker mottar tjenester hele døgnet, men har tilsyn og personale lett tilgjengelig. Helsepersonell skal kunne stille på kort varsel dersom det skjer noe med bruker, uansett når behovet oppstår. Bruker (og pårørende) er opptatt av at de får nødvendig bistand dersom det skulle skje noe. 75 % av langtidsplassene er ordinære langtidsplasser. De øvrige er skjermet demensplass, psykiatri og forsterket enhet demens. En ordinær langtidsplass har en pleiefaktor på 0,76. Det er altså 0,76 årsverk pleiepersonell per plass. Med 35,5 timers uke tilsvarer 0,76 årsverk 27 timer per uke per beboer, eller knappe 4 timer per døgn. Bare en andel av årsverket er direkte brukerrettet tid. En andel brukes til dokumentasjon, møter, planlegging, sosial tid mm. Andelen som er direkte brukertid varierer fra ansatt til ansatt, fra avdeling til avdeling og mellom de ulike institusjonene. Det er lenge siden dette er kartlagt (2000). Som illustrasjon kan det anslås at mens det er pleiepersonell tilsvarende 27 timer per uke per beboer, er 16 timer per uke direkte brukertid. Dette tilsvarer 2 timer og 15 minutter per døgn. Beregningen er basert på en andel direkte brukertid på 60 %. Ved institusjon innebærer altså «heldøgns omsorg» i gjennomsnitt 2 timer og 15 minutter tjeneste per dag. Ettersom mye av tjenestetilbudet gis sammen med andre, vil hver beboer ha mer kontakt med personale enn dette. Som illustrasjon av hvordan den direkte brukertiden brukes, gjengis følgende oversikt fra en tidskartlegging Trondheim kommune gjennomførte i 2004:

4 Der institusjonsplassene budsjetteres med samme pleiefaktor, vil hjelpen den enkelte beboer mottar ikke bare avhenge av den enkelte beboers funksjonsnivå, men også av funksjonsnivået til de andre beboerne ved avdelingen. I omsorgsboliger gir de individuelle vedtakene et tidsestimat for utførelsen av de oppgaver vedtaket angir. Det er grunn til å tro at det er større variasjon i tjenestevolum mellom beboerne i omsorgsbolig enn i institusjon. Dette samsvarer forhåpentligvis godt med variasjon i funksjonsnivå. I omsorgsboligene er gjennomsnittlig tildelt tid 9,4 timer per uke. Dette er stipulert direkte brukertid. Hvor stor andel av tildelt tid som faktisk leveres, vil variere. Variasjonen vil dels skyldes variasjon i brukerens behov og dels variasjon i produktivitet. Registrert direkte brukertid i omsorgsboligene varierte mellom 59 % og 72 % ved de ulike boliganleggene (2012). I budsjettsammenheng forutsettes at 80 % av den tiden som er stipulert i vedtak, blir levert. I Bærum er det omkring 20 brukere som bor hjemme og mottar mer enn 25 timer i uka hjemmetjeneste. Dette er et omfang som minner om heldøgns omsorg og som er dyrere for kommunen enn en plass på bo- og behandlingssenter. Denne gruppen omtales ikke nærmere i omtalen av heldøgns omsorg. Dersom det legges til grunn at bruker (og pårørende) er opptatt av at de får nødvendig bistand dersom det skulle skje noe, vil trygghetsskapende teknologi kunne få stor betydning for hva

5 heldøgns omsorg innebærer i framtiden. Uten teknologi er det vanlig med tilsynsrunder på natt hver 2. eller 3. time. Med teknologi vil nattevakten kunne komme umiddelbart, dersom det skjer noe. Teknologi kan derfor føre til økt kvalitet og mindre ressursbruk. Forutsetningen for dette handler om kommunikasjon, hvordan registrer personell at det skjer noe med brukeren, og hvor lang avstand (i tid) er det til brukeren. Velferdsteknologi kan skyve grensen for hvor lenge brukeren (og pårørende) opplever det som trygt å bo hjemme. Teknologi kan i praksis føre til at du mottar «heldøgns omsorg» i ditt eget hjem, uten at tjenestevolumet blir uforholdsmessig høyt. 3. Status i Bærum 3 av 4 institusjonsplasser benyttes av brukere som er 80 år og eldre. I omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, er bare 40 % av beboerne 80 år og eldre. Forskjellen på dekningsgrad definert som andel plasser i prosent av befolkningen 80 år og eldre, og dekningsgrad definert som andel beboere 80 år og eldre i prosent av befolkningen 80 år og eldre, blir derfor stor. I kommunens vedtatte planer, er det andel plasser som er benyttet. Dette ivaretar hensyn til framskrevet utvikling i behov, særlig knyttet til utvikling i personer med demens, jfr. sektorutvalgssak 47/12 «Behov for plasser med heldøgns pleie og omsorgstjenester». Vedtatt målsetting i Mestrings- og omsorgsmeldingen er at «vi skal ha % dekningsgrad av kommunale plasser med mulighet for heldøgns tjenester.» Målsettingen ble redusert fra 30 % i Eldremeldingen I perioden har dekningsgraden vært mellom 28 % og 29 %. I 2015 var dekningsgraden 26,0 %. Andelen av innbyggerne 80 år og eldre som bor på heldøgnsbemannet plass har vært stabil de siste årene.

6 I Mestrings- og omsorgsmeldingen står det også at kommunen bør ha et omfang på korttidsplasser som minimum tilsvarer en dekningsgrad på 3,5-4,0 % (3,5-4,0 korttidsplasser pr 100 innbyggere 80 år +). I overkant av 20 % av institusjonsplassene er satt av til tidsbegrensede opphold. Dette tilsvarer 3,6 korttidsplasser per 100 innbyggere 80 år og eldre (2015). Kommunen er mao. innenfor målsettingen. 4. Perspektiver 4.1 Norske kommuner Det er svært stor variasjon i dekningsgrad mellom norske kommuner.

7 Også blant landets 10 største kommuner (ASSS-kommunene) er det stor variasjon. Trondheim har 70 % høyere dekning enn Fredrikstad. Figuren under inkluderer også Asker kommune. Kommunene vist i figuren over har et ikke-vektet gjennomsnitt på 16,5 %. Bærum er blant de med høyere dekning, med sine 18 %. Dette er også litt over landsgjennomsnittet. Bærum bruker mao. institusjonsplass til å dekke et antatt likt behov oftere enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene. 4.2 Nordiske sammenligninger VID vitenskapelige høgskole og Agenda Kaupang har i 2016 utarbeidet rapporten «Heldøgns omsorg kommunens dekningsgrad» på oppdrag fra KS. Ett av hovedpoengene i rapporten er en sammenligning mellom dekningsgrader i Norge og våre naboland. Som det fremgår, ligger Norge vesentlig over våre naboland.

8 Det er ingen grunn til å tro at sykdomsbildet eller pårørendeomsorg forklarer denne forskjellen. Det kan være at bosettingsmønster og boligstruktur kan ha en viss betydning. Høyere grad av urbanisering og høyere andel leiligheter, kan innebære at flere kan bo hjemme lenger. Rapporten mener det er grunn til å tro at dekningen i Norge vil nærme seg nivået i de andre nordiske landene. Planleggingen på nasjonalt nivå bør derfor primært rettes mot en reduksjon av institusjonsplasser og ikke en økning. Slik er det som kjent ikke. Staten oppfordrer kommunene til å satse på forebygging, styrke hjemmetjenester og øke antall institusjonsplasser. Litt satt på spissen, ber staten kommunene prioritere mer av alt. 4.3 Eldrebølge og offentlige finanser Eldrebølgen er ingen bølge men er varig vekst. Dette er SSBs framskriving av antall innbyggere 80 år og eldre fram til år 2100:

9 Selv om kommunen har vært gjennom flere runder med innsparinger og kutt, er hovedbildet allikevel at nye behov er møtt med mer ressurser. I tillegg har krav om og realisering av økt kvalitet også blitt løst med mer penger. Offentlig sektor har siden 70-tallet økt fra årsverk til nær årsverk i dag. Det er ingen tvil om at veksten i antall eldre og dermed vekst i behov for pleie og omsorg, ikke (bare) kan løses med mer penger. Det er ikke bærekraftig. Det finnes ikke sikker kunnskap om det er en lineær sammenheng mellom antall eldre og behov for pleie og omsorg. Håpet er at flere leveår, gir flere friske år. Det som imidlertid er relativt sikkert, er at det ikke vil være en lineær sammenheng mellom antall eldre og penger til disposisjon. Veksten i behov vil det ikke være mulig å finansiere med dagens kostnadsnivå. Samtidig vil kravene til rettighetsfesting og kvalitetsheving neppe avta. 5. Plasser med kommunal tildeling 5.1 Befolkningsprognose Befolkningsprognosen viser en vekst i antall innbyggere på 31 % fra 2016 til De ulike aldergruppene har ulik veksttakt. I Bærum, som i landet for øvrig, vokser antall eldre vesentlig mer enn det samlede innbyggertallet. Antall innbyggere 67 år og eldre vokser med 91 %. 5.2 Langtidsplasser Som beskrevet i hovedutvalgssak 91/16 «Tjenester til personer med demens», har omkring 80 % av beboerne i institusjon demens og anslagsvis 50 % av beboerne i omsorgsbolig en grad av kognitiv svikt. Forekomsten av demens er derfor en svært viktig driver for behovet for institusjonsplasser. Per i dag kan vi anslå at nær halvparten av alle med demens i Bærum, har en heldøgnsbemannet bolig. Basert på nasjonale tall og generell styrking av hjemmetjenestene, er det rimelig å benytte 40 % av alle med demens som planleggingstall for antall heldøgnsplasser de kommende 20 år.

10 Trolig vil det, som ledd i oppfølging av den statlige demensplan 2020, blir foretatt en nærmere kartlegging av forekomst og tjenestetilbud til personer med demens. Personer med demens som har behov for heldøgns omsorg, har behov for små bofellesskap (eller avdelinger). Den fysiske utformingen av anleggene, vil være omtrent den samme, uavhengig av om boligene defineres som institusjon eller ikke. Det vil derfor være kommuneøkonomi og brukerøkonomi som bør avgjøre om slike bofellesskap defineres som omsorgsboliger eller institusjon. 5.3 Korttidsplasser Kommunestyret vedtok i 2014 Mestrings- og omsorgsmelding I meldingen står det at kommunen bør ha et omfang på korttidsplasser som minimum tilsvarer en dekningsgrad på 3,5-4,0 korttidsplasser per 100 innbyggere 80 år +. Kommunens korttidsplasser tilsvarer i dag 3,6 plasser per 100 innbyggere 80 år og eldre. Som beskrevet i hovedutvalgssak 92/16, «Korttidsplasser i institusjon» er det mange utviklingstrekk som peker i retning av økende behov for korttidsplasser. I rådmannens hovedalternativ, benyttes 4 plasser per 100 innbyggere 80 år og eldre som planleggingstall. 5.4 Utviklingsbaner Nedenfor vises behov for plasser med heldøgns omsorg for ulike alternativer. De alternativer som er vist er følgende: a. Gjeldende måltall: Opprettholde dagens dekningsgrad, definert som antall plasser per 100 innbyggere 80 år og eldre (=26,0 %). b. Andel 80+: Dette alternativet viderefører dekningsgrad definert som dagens andel beboere i prosent av befolkningen 80 år og eldre (= 17,9 %). Ettersom antall innbyggere 80 år og eldre vokser mye mer enn gjennomsnittet, gir det et lavere behov enn alternativet over. Her blir de plassene som bebos av yngre, bare fremskrevet med den generelle befolkningsveksten. c. Nordisk nivå: Dette er som «Andel 80+», men her senkes andelen gradvis ned til gjennomsnittet for de øvrige nordiske landene. Plasser som bebos av yngre, er fremskrevet med den generelle befolkningsveksten. d. 5-årsgrupper: Bruksratene stiger kraftig med økende alder. For eksempel er omkring 40 % i aldersgruppen år på institusjon, mens hele 70 % av de over 95 år er på institusjon. I dette alternativet fremskrives dagens dekningsgrad for 5-årsgrupper. Dette alternativet tar derfor høyde for at prognosene viser størst vekst i de eldste aldersgruppene. e. Demens: I dette alternativet benyttes 40 % av alle personer med demens som plantall for langtidsplasser. Antall korttidsplasser er tilsvarer 4,0 plasser per 100 innbyggere 80 år og eldre. I underkant av 500 plasser benyttes i dag til personer som ikke har demens. Et flertall av disse bor i omsorgsbolig. I dette alternativet, holdes dette tallet konstant i perioden. Økningen i antall plasser knyttes mao. til økningen i antall personer med demens og til økt antall korttidsplasser.

11 5.5 Anbefaling Etter rådmannens vurdering er alternativ E: Demens, det alternativ som i denne omgang bør benyttes som grunnlag for behovsanalyser og langsiktig driftsanalyse- og investeringsplan (LDIP). Rådmannen mener det i denne sammenheng ikke er grunn til å vektlegge skillet mellom langtidsplass institusjon og omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Langtidsplass i institusjon eller bolig bør uansett bygges som bofellesskap for demente, gjerne organisert som demenslandsby. Måltallet tilsvarer en dekningsgrad på 22 plasser per 100 innbygger 80 år og eldre i 2035.

12 Det er grunn til å tro at dette tallet vil synke til under 20 i løpet av de kommende 20 årene. Pårørendeomsorg, gode hjemmetjenester og ikke minst trygghetsskapende teknologi vil være viktige bidragsfaktorer. Antall heldøgnsplasser innebærer store investeringsutgifter, bygningsmessige løsninger som skal være tilpasset tjenestene på lang sikt og ikke minst binder opp store driftsutgifter. Det er derfor både naturlig og nødvendig å foreta en ny vurdering av behov med jevne mellomrom. Rådmannen foreslår at en slik vurdering foretas hvert 4. år. Rådmannens anbefaling bygger i stor grad på antall personer med demens og hvor stor andel av disse som har behov for heldøgns omsorg. Dersom forekomsten av demens endres og/eller andelen med behov for heldøgns omsorg endres, vil det også være grunnlag for å endre kommunens måltall. 6. Konsekvens for hjemmebaserte tjenester Endring i måltall for heldøgnsplasser, betyr ikke at tjenestebehovet forsvinner, men kommunens investering- og driftsutgifter vil bli lavere. Over halvparten av brukerne av hjemmetjenestene mottar i gjennomsnitt mindre enn 2 time per uke. Fordelingen er vist nedenfor. Figuren viser at 1,0 % av brukerne mottar mer enn 30 timer tjeneste per uke. Den ene prosenten av brukerne som mottar mer enn 30 timer tjeneste per uke mottar 5 % av det samlede timetallet. Det er for gruppen i beregningen, benyttet et gjennomsnitt på 32,5 timer per uke. 32,5 timer per uke tilsvarer omkring kr per år. Beboere i omsorgsbolig er ikke med i oversikten over. En del av disse er trolig yngre brukere, der institusjon verken er et egnet eller ønsket tilbud. Over halvparten av brukerne mottar i gjennomsnitt mindre enn 2 time tjeneste per uke. Mange av disse mottar kun praktisk bistand. Disse får 16 % av alle timer som produseres. Dette er de brukerne

13 som reduseres i antall dersom vilkårene for å motta praktisk bistand strammes inn. Innsparingspotensialet ved å redusere tjenestene til denne gruppen er svært begrenset, både fordi andelen ressurser som brukes til denne gruppen er relativt lav og fordi brukerbetalingen er tilnærmet selvkost. Det er sannsynlig at den forebyggende effekten av å bruke 16 % av timene på denne gruppen, er en god investering. Det må forventes at antall brukere som mottar med enn 5 timer tjeneste per uke, stiger når dekningsgraden på heldøgns plasser går ned. 7. Andre boliger tilrettelagt for eldre og andre med pleie- og omsorgsbehov I Mestrings- og omsorgsmeldingen ble det vedtatt en strategi om at «Vi skal gjennom former for OPS legge til rette for at selveierleiligheter/borettslagsleiligheter som er tilrettelagt med mulighet for heldøgns tjenester, tilsvarer en dekningsgrad på 3 5 %.» Dette er fulgt opp i handlingsprogrammet for , tiltak 14, side Kilder Variations in levels of care between nursing home patients in a public health care system, Øystein Døhl, Helge Garåsen, Jorid Kalseth and Jon Magnussen Heldøgns omsorg kommunenes dekningsgrad, VID - vitenskapelige høgskole og Agenda Kaupang, 2016 Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Forslag fremmet av Bjørn Agnar Larsen, R Langsiktige planer for utarbeiding av sykehjemsplasser og omsorgsboliger baseres på en gradvis økning fra 26 til 30. Forslag fremmet av Kari Brodin Seljelid, Ap Rådmannens redegjørelse om behov for plasser med heldøgs pleie og omsorgsplasser legges til grunn for arbeidet med behovsanalyse og langsiktig driftsanalyse og investeringsplan med den endring at dekningsgraden definert som antall plasser per 100 innbyggere over 80 år og eldre, reduseres fra dagens 26 til 24 plasser. Det foretas ny evaluering om kapasitet om senest 4 år. Arbeiderpartiet v Kari Seljelid Votering: Bjørn Agnar Larsens forslag fikk 1 stemme (R) Seljelids forslag fikk 3 stemmer (Ap) Rådmannens forslag ble vedtatt med 11 mot 4 stemmer (Ap, R) Hovedutvalg for bistand og omsorg /16:

14 Vedtak: Rådmannens redegjørelse om behov for plasser med heldøgns pleie- og omsorgstjenester legges til grunn for arbeidet med behovsanalyse og langsiktig driftsanalyse og investeringsplan. Behandlingen i møtet Eldrerådet Eldrerådet ønsker at det fremlegges egen sak om hva som er optimal funksjon for tilpassing og innhold for plasser ved sykehjem. Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig tatt til orienteirng. Eldrerådet /16: Vedtak: Rådmannens forslag ble enstemmig tatt til orientering. Eldrerådet ønsker at det fremlegges egen sak om hva som er optimal funksjon for tilpassing og innhold for plasser ved sykehjem.