420 kv ledning Ertsmyra Solhom

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 420 kv ledning Ertsmyra Solhom Sirdal og Kvinesdal kommune r i Vest - Agder f ylke

2 Tiltakshaver Statnett SF Referanse Dato Notatnummer KN-notat 31/14 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Anette Ødegård Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetlig vurdering gi Statnett SF konsesjon til å bygge og drive en ny 420 kv ledning fra Ertsmyra transformatorstasjon til Solhom transformatorstasjon i Sirdal og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder fylke. Kraftledningen erstatter dagens 300 kv-ledning mellom Tonstad og Solhom, som skal rives. NVE gir konsesjon til traséalternativ NVE mener at fordelene i form av at ledningen fjernes fra bebyggelse og kulturmiljøer samt tilrettelegger for videre utvikling av Josdalsdalen er tungtveiende. Dette alternativet er også driftsteknisk enklere fordi eksisterende ledning må være i drift under bygging av ny. Tiltaket vil øke kapasiteten i nettet, bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for ny kraftproduksjon. Bygging av 420 kv-ledningen mellom Ertsmyra og Solhom er en del av et større oppgraderingsprosjekt for kraftledningene mellom Kristiansand og Sauda, kaldt «Vestre korridor». NVE mener oppgraderingen vil opprettholde forsyningssikkerheten ved høyere utveksling til utlandet, gi ytterligere rom for utkobling av anlegg for revisjon, øke forsyningssikkerheten ved feilhendelser, tilrettelegge for ny fornybar produksjon og redusere nettap. Disse nyttevirkningene er etter NVEs vurdering større enn kostnadene i form av investerings-, drift- og vedlikeholdskostnader og lokale virkninger for nærmiljøet. I forbindelse med prosjektet «Vestre korridor» har NVE i dag også gitt konsesjon til oppgradering av 300 kv-ledningen mellom Tonstad og Lyse til 420 kv. Riving av dagens 300 kv kraftledning mellom Tonstad og Solhom vil være positivt for bebyggelsen i Josdal og for hyttebebyggelse i Josdalsdalen. NVE setter vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan, denne planen skal ivareta blant annet miljøhensyn og trafikk under anleggsarbeidet. Med utgangspunkt i kjente hubrolokaliteter skal Statnett kartlegge i hvilke reir det eventuelt foregår hekking før anleggsarbeidet starter. Hvis det er hekking i reir nær traseen eller anleggsveien, skal Statnett i miljø-, transport- og anleggsplanen beskrive hvordan ulempene kan reduseres i anleggsfasen NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anlegget utvilsomt vil være større enn de skader og ulemper som påføres andre. NVE vil av den grunn meddele Statnett SF ekspropriasjonstillatelse for nødvendig grunn og rettigheter til å bygge og drive det omsøkte anlegget. Sirdal og Kvinesdal kommune har fremmet innsigelse til den konsesjonsgitte ledningen. NVE mener at innsigelsesgrunnlaget i all hovedsak er imøtekommet, men dersom innsigelsene opprettholdes, vil saken bli sendt til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse.

4 Side 2 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Innledning Søknaden Beskrivelse av tiltaket NVEs behandling av søknaden Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Innkomne merknader Teknisk og økonomisk vurdering Samfunnets behov for sikker strømforsyning Vestre korridor kv Ertsmyra Solhom NVEs vurdering av miljø, naturressurser og samfunn Introduksjon til fagtemaer Kraftledningen Vurdering av virkninger for naturmangfold og forholdet til naturmangfoldloven Samlet vurdering av eventuelt traséalternativer 420 kv Ertsmyra Solhom og 420 kv Ertsmyra Lyse Vurdering av vilkår Varsel om innsigelse NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs vedtak NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A: Oversikt over lovverk. Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden. Vedlegg C: Oversikt over høringsinstanser

5 Side 3 1 Innledning Statnett SF har søkt om konsesjon for å oppgradere eksisterende 300 kv-ledning mellom Tonstad og Solhom til 420 kv. Oppgraderingen er en del av en større ombygging av flere ledninger på Sør- Vestlandet, benevnt «Vestre korridor». Spenningsoppgraderingene av Vestre korridor strekker seg fra Kristiansand transformatorstasjon til Feda. Et oversiktskart over hvilke ledninger som er en del av Vestre korridor er vist i figur 1. Statnett planlegger å oppgradere alle ledningene som er en del av Vestre korridor til 420 kv. NVE har mottatt konsesjonssøknader for følgende ledninger Vestre korridor: 420 kv Kristiansand Feda (meddelt konsesjon) 420 kv Feda (Kvinesdal) Tonstad (Ertsmyra) I og II (meddelt konsesjon) 420 kv Tonstad (Ertsmyra) Lyse 420 kv Lyse Saurdal (klagebehandling OED) 420 kv Solhom Arendal (meddelt konsesjon) 420 kv Tonstad (Ertsmyra) Solhom 420 kv Lyse Duge I tillegg har NVE mottatt melding for bygging av 420 kv Lyse Sauda og riving av eksisterende 300 kv fra Sauda til Førre. Statnett har ikke søkt om å oppgradere forbindelsen Duge Solhom. Figur 1: oversiktskart over kraftledningsnettet i vestre korridor.

6 Side 4 Begrunnelsen for oppgradering av Vestre korridor er knyttet til tilrettelegging for nye konsesjonsgitte strømkabler til kontinentet, utbygging av fornybar kraft i Sør-Norge, opprettholdelse av forsyningssikkerhet på Sørlandet, bedret driftsituasjon under vedlikehold og langvarige ombygginger av andre ledninger på Sør-Vestlandet og et ledd i omlegging til en mer rasjonell kraftoverføring på 420 kv. 2 Søknaden Statnett søkte den i medhold av energiloven 3-1 om konsesjon for følgende tiltak i Sirdal og Kvinesdal kommuner: - En 20 km lang 420 kv kraftledning fra Ertsmyra transformatorstasjon til Solhom transformatorstasjon. - Tilkobling i Ertsmyra transformatorstasjon og Solhom transformatorstasjon. - Rive dagens 20 km lange 300 kv kraftledning mellom Tonstad transformatorstasjon og Solhom transformatorstasjon. Det er allerede gitt konsesjon til riving og nybygging av ny 420 kv-ledningen mellom Tonstad og Ertsmyra. Statnett søker om ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 for anskaffelse av nødvendige rettigheter for å bygge anleggene. Samtidig søker Statnett om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, for at arbeider kan begynne før skjønn er avholdt. 2.1 Beskrivelse av tiltaket Eksisterende ledning mellom Tonstad og Solhom transformatorstasjon ble bygget i 1974 som en 300 kv simplex ledning (en line per fase). Statnett søker om å spenningsoppgradere denne til 420 kv. Det er i prinsippet mulig å drive en simplex ledning med 420 kv spenning, men på grunn av lav overføringskapasitet ønsker ikke Statnett dette. Statnett mener at den teknisk beste løsningen er å erstatte dagens simplex ledning med en ny triplex ledning, som har tre liner per fase. Kraftledningen planlegges bygd med selvbærende portalmaster i stål, med innvendig bardunering og glassisolatorer med V-kjedeoppheng. Statnett søker om å bruke strømførende liner av typen triplex Grackle. Det søkes om to toppliner, hvorav den ene er med fiberoptisk kommunikasjonskabel (OPGW). Byggeforbudsbelte vil være ca. 40 meter bredt. Ryddebeltet vil normalt være lik byggeforbudsbeltet, men i for eksempel skråterreng kan det være behov for å øke ryddebeltet noe for å holde ledningen sikker mot trefall. Den nye ledningen er hovedsakelig søkt parallelt, og på sørsiden av dagens 300 kv ledning som skal rives. Den nye 420 kv-ledningen må bygges før dagens 300 kv ledning kan rives. Mellom Ertsmyra og Ribjalsvatn søkes det om to traséalternativer, alternativ 2.0 og 2.1. Figur 2 viser et oversiktskart over de omsøkte traséalternativene, blå streker viser omsøkte traséalternativer og grønn strek viser dagens 300 kv ledning.

7 Side 5 Figur 2: Omsøkte traséalternativer 420 kv ledning Ertsmyra-Solhom På den 6,9 km lange strekningene mellom Ertsmyra transformatorstasjon og Ribjalsvatn søker Statnett altså om to traséalternativer. Det er liten forskjell på lengden på disse alternativene. På den ca. 13 km lange strekningen mellom Ribjalsvatn og Solhom transformatorstasjon er det kun søkt ett alternativ, alternativ 1.0. Ledningen er på hele strekningen planlagt på sørsiden av eksisterende 300 kv ledning. Statnett prioriteter alternativ Tonstad koblingsstasjon skal fortsatt være i drift. Ertsmyra transformatorstasjon, og ledningen mellom Tonstad og Ertsmyra er konsesjonsgitt av NVE. Solhom transformatorstasjon skal erstattes med ny Fjotland transformatorstasjon. Statnett forventer at en søknad for ny Fjotland transformatorstasjon vil foreligge første kvartal NVE viser til kapitel 4.8 for en vurdering av transformatorstasjonene. 3 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 3.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknaden om ekspropriasjon ble sendt på høring Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til Statnett ble bedt om å orientere berørte grunneiere og rettighetshavere om søknaden om konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse og

8 Side 6 fristen for uttalelse, jf. energiloven 2-1 og oreigningslova 12. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. NVE gjorde søknaden tilgjengelig på sine internettsider og kunngjorde søknaden i Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Avisen Agder, Sirdølen og Norsk Lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring fremgår av vedlegg C. NVE arrangerte informasjonsmøte med Kvinesdal og Sirdal kommuner den Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Vest-Agder var invitert til disse møtene. NVE arrangerte også et offentlig møte den Møtet ble holdt på rådhuset i Tonstad, og ca. 30 personer deltok på folkemøtet. I løpet av de samme dagene som NVE holdt kommune- og folkemøte, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseene. 3.2 Innkomne merknader Det har kommet inn 13 høringsuttalelser til søknaden. Alle de innkomne høringsuttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Statnett har kommentert uttalelsene i brev av Statnetts uttalelser er sammenfattet under de aktuelle høringsuttalelsene. NVE har mottatt to varsler om innsigelse til søknaden. Sirdal kommune varslet innsigelse i brev av Kvinesdal kommune varslet innsigelse i brev av For en beskrivelse av innsigelsene og NVEs vurdering og behandling av disse vises det til kapitel 6. Flere av høringspartene mener at Statnett bør vurderer et nytt traséalternativ for ledning Ertsmyra Lyse parallelt med ledningen Ertsmyra Solhom etter alternativ 2.0. Dersom Statnett tilleggssøker en løsning i felles trasé mellom Ertsmyra og Lyse bør disse sakene koordineres og vurderes samlet. Fylkeskommunen i Vest-Agder skriver at vertskommunens innspill må bli tillagt betydelig vekt, og ønsker at alternativ 2.0 velges. Flere av høringsinnspillene vektlegger at alternativ 2.0 vil ha en større påvirkning på miljø og natur enn alternativ 2.1, og mener alternativ 2.1 bør velges. Hytteeiere ved Mågevatn ønsker ikke ledning i dette området. Det er en frykt for at terskelen for flere fremtidige inngrep i denne urørte naturen senkes dersom ledningen bygges. Fylkesmannen er kritisk til hvordan en miljørapport kan konkludere med at den visuelle opplevelsen fra Josdalen er så viktig at den uten videre anbefaler alternativ 2.0 når det åpenbart gir en negativ påvirkning på en rekke miljøtema. Hytteeier ved Øyulvsvatn i Kvinesdal kommune er i mot fremlagt planer, og frykter at 420 kvledningen kan påvirke planene om fremtidig utvidelser av hytta. 4 Teknisk og økonomisk vurdering I dette kapittelet vil vi gjøre en vurdering av behov, kostnader og teknisk løsning for den omsøkte 420 kv-kraftledningen mellom Ertsmyra og Solhom. NVE vil også gjøre en teknisk og økonomisk vurdering av Vestre korridor trinn 1b. Først vurderes samfunnets behov for strøm og en robust infrastruktur og deretter gjøres det vurderinger av det konkrete behovet som utløser Statnetts søknad om en ny 420 kv ledning mellom Ertsmyra og Solhom. Videre ser vi på spenningsoppgraderingen av Ertsmyra og Solhom til 420 kv som en del av Vestre korridor, og NVE vil vurdere teknisk/økonomiske virkninger av de relevante utbyggingstrinnene i Vestre korridor. I kapitel 4.6 diskuteres Statnetts begrunnelse for søknaden og

9 Side 7 behovet for ledningen, og i kapittel 4.7 presenteres NVEs vurderinger og kostnader ved tiltaket. Til slutt ser vi på berørte transformatorstasjoner. 4.1 Samfunnets behov for sikker strømforsyning I pressemeldingen til regjeringens Nettmeldingen St.meld 14 ( ) Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet oppsummeres regjeringens mål med følgende: Sikker tilgang på strøm i alle deler av landet Høy fornybar elektrisitetsproduksjon Næringsutvikling som krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petroleumsvirksomheten og industrivirksomhet Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner, slik at det blant annet ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris mellom områder Et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser I NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst kategoriseres kraftsystemet som kritisk infrastruktur: Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Kraftsystemet består av kraftproduksjon, overføring, distribusjon og handelssystemer. En kontinuerlig levering av kraft har livsviktig og avgjørende betydning for husholdninger, offentlig tjenesteyting, industri og annet næringsliv. Norsk elektrisitetsproduksjon karakteriseres ved sterk avhengighet av vannkraft med tilhørende store årlige tilsigsvariasjoner. I 2013 ble det totalt produsert ca. 134 TWh elektrisk kraft i det norske kraftsystemet, hvorav ca. 128,7 TWh fra vannkraft, ca. 3,4 TWh vindkraft og i underkant av 1,87 TWh termisk kraft (inkludert varmekraftverk på Mongstad og Kårstø). Vannkraftproduksjonen vil variere med tilsigsforholdene, fra ned mot 90 TWh i ekstreme tørrår til opp mot 150 TWh i spesielt våte år. Det er særlig muligheten for at det i enkelte år blir betydelig reduksjon i tilsiget som bekymrer. Bortfall av TWh i forhold til normalen vil med dagens avhengighet av elektrisitet, være krevende å håndtere. Det er altså viktig å fremme ny produksjon, men samtidig er de fleste muligheter for kapasitetsøkning uten at det bygges nye ledninger brukt opp. Ny produksjon forutsetter med andre ord ofte utbygging av nye kraftledninger eller oppgradering av eksisterende nett for at kraftsystemet skal kunne utnyttes og driftes optimalt. Det er flere årsaker til at det planlegges forsterkninger av kraftledningsnettet i Norge: Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet handler om kraftforsyningens evne til å dekke forbrukernes etterspørsel etter kraft uten vesentlige avbrudd eller begrensninger. På grunn av det vannkraftbaserte kraftsystemet vi har i Norge, er det vanlig å dele forsyningssikkerhet i tre undergrupper: Energisikkerhet som omfatter evnen til å takle energiknapphet pga. begrenset tilsig og begrenset import, og effektsikkerhet som omfatter evnen til

10 Side 8 å håndtere toppforbruk i kraftsystemet. Kraftsystemets evne til å håndtere ekstraordinære hendelser er også en del av forsyningssikkerhetsbegrepet. Et robust kraftsystem bør kunne ivareta kraftforsyning uten større eller langvarige avbrudd. På effektsiden må nettet være utbygd slik at en for alle større regioner normalt oppnår dette uten ekstratiltak som langvarige høye regionale prisforskjeller eller rasjonering. Det er av vesentlig betydning for forsyningssikkerheten at kraftledningsnettet har nødvendig robusthet og fleksibilitet for å håndtere årlige variasjoner i produksjon og forbruk. Kraftnettet planlegges slik at viktig forsyning skal kunne opprettholdes selv ved utfall av enkeltkomponenter. Bedre forsyningssikkerhet i kraftsystemet kan oppnås ved å bygge nye anlegg som gir økt reservekapasitet til flere punkter i nettet, eller vedlikehold og reinvesteringer av eksisterende nett og produksjonsanlegg som reduserer sannsynligheten for feil. En gradvis økning i forbruket uten at det gjøres nettforsterkninger vil over tid kunne gi svekket forsyningssikkerhet, og øke sårbarheten ved feil i nettet. Kvaliteten på strømleveransen er også viktig. I kraftnettet i Norge skal det leveres vekselstrøm med frekvensen 50 Hz med avtalte eller regulerte grenser for blant annet spenning. Avvik i frekvens eller spenning kan skade kundenes utstyr. Forsyningssikkerhet handler derfor ikke bare om sannsynlighet for avbrudd og tid for gjenoppretting av strømleveransen, men også om leveringskvalitet. Hensynet til forsyningssikkerhet til regioner og enkeltkunder har fått større fokus de siste årene. Dette skyldes blant annet erfaringer med store regionale ubalanser mellom forbruk og produksjon, og enkeltepisoder som for eksempel utfall av kraftforsyningen i Steigen vinteren 2007 og i forbindelse med stormen Dagmar i romjulen Kritisk infrastruktur, som kraftledningsnettet og kraftforsyningen er en del av, er sårbare ved svikt. Kortvarige eller lengre avbrudd i kraftforsyningen kan få konsekvenser for en rekke viktige samfunnsfunksjoner som er avhengige av sikker og stabil forsyning av kraft. Dette gjelder for eksempel helseinstitusjoner, tele- og radiokommunikasjon, samferdsel, olje- og gassproduksjon, vann og avløp, næringsliv og finansinstitusjoner, med tilknyttede samfunnsfunksjoner. Lengre avbrudd vil få store økonomiske konsekvenser, men vil også føre til fare for liv, helse og miljø. Spesielt kan institusjoner og kommunale helsetjenester bli hardt rammet. Flere kraftledninger bidrar til å sikre at slike hendelser ikke får alvorlige konsekvenser for kraftforsyningen. Økt forbruk Det totale kraftforbruket i TWh økte kraftig fram mot år Etter dette har veksten flatet ut, men det er store regionale/lokale forskjeller avhengig av befolkningsutvikling og nyetableringer av industri. Også nedleggelse av industri vil kunne skape behov for nettinvesteringer da dette kan føre til et lokalt overskudd av kraft som må fraktes ut av området. Mer om utviklingstrekkene i energibruk i Fastlands-Norge kan leses i NVE Rapport; 2014:11. Det forventes en fortsatt vekst i kraftforbruket framover, men omfanget er usikkert. Veksten forventes i tillegg primært å komme i de områder som de siste 10 år har hatt den største vekst og er sterkt knyttet til befolkningsutvikling. Det er også en større vekst i maksimalt effektuttak enn energiuttaket, og effekt er dimensjonerende for behovet for nettforsterkninger. I løpet av de siste 20 årene har årlig maksimal forbruksbelastning i nettet økt med 26 prosent. Disse forholdene gir større behov for nettforsterkninger enn det som følger kun av total vekst i energiforbruket på landsbasis.

11 Side 9 Fra 1997 har kraft fra land vært vurdert for alle nye utbygginger og større ombygginger på kontinentalsokkelen. Jf. Meld. St. 28 ( ) er det et mål for regjeringen at det skal legges til rette for nytt kraftforbruk fra land til petroleumssektoren, da dette anses som et viktig klimapolitisk tiltak. Dette gjentas også i Meld. St. 14 ( ), men det legges til en forutsetning om at tilknytning av nytt forbruk ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten i kraftsystemet regionalt eller nasjonalt. Dette kan utløse behov for nettinvesteringer. Tilrettelegge for ny kraftproduksjon Utbygging av ny kraftproduksjon, som bl.a. vindkraft og vannkraft, krever tilknytning til eksisterende kraftnett, og eksisterende nett må ofte forsterkes i områder som allerede har kraftoverskudd i store deler av året. Det er flere forhold som trekker i retning av økte investeringer i kraftproduksjon sammenliknet med tidligere. Som en del av den nasjonale klimapolitikken legges det til rette for ordninger som sikrer fortrinn til fornybar elektrisitet. Det norsk-svenske markedet for elsertifikater har avklart myndighetenes mål og støttesystem for fornybar kraftproduksjon for de nærmeste årene. Fram til 2020 skal Sverige og Norge sammen øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Norge skal også oppfylle et fornybarmål på 67, 5 % innen 2020 for å oppfylle målsetningene i EUs fornybardirektiv. Samfunnsmessig rasjonell drift av kraftsystemet Oppgradering av nettet og utbygging av nye ledninger vil kunne gi større fleksibilitet og færre flaskehalser, gjøre systemet mindre sårbart ved feil, redusere tap i nettet, bedre utnyttelsen av produksjonsressursene og gi muligheter for sanering av gamle anlegg. Kraftnettet har vanligvis en levetid på mer enn 50 år og mange faktorer som påvirker kraftsystemet er usikre. Det er derfor viktig at kraftnettet er robust og kan håndtere ulike framtidsscenarioer. I nettmeldingen fra Regjeringen som ble lagt frem i februar 2012 står det bl.a.: Verdien av et slikt fleksibelt og robust system er større når omgivelsene utviklingen i produksjon og forbruk er omskiftelige. Den kritiske betydningen av strøm tilsier, etter regjeringens vurdering, at konsekvensene ved å bygge for lite nett er større enn konsekvensene ved å overinvestere. Det planlegges for tiden mange store kraftledninger i Norge. Dette er et resultat av at kraftnettet i liten grad har blitt utbygd de siste årene og dessuten et svar på samfunnets krav om en sikker og stabil strømforsyning. Konsesjonssøknaden for bygging av 420 kv-ledningen Ertsmyra Solhom er en del av et større oppgraderingsprosjekt, Vestre korridor. Dette omfatter oppgradering av sentralnettet fra Kristiansand til Sauda/Saurdal, og inkluderer også Tonstad/Ertsmyra Solhom Arendal. Behandlingen av søknaden må derfor ses i sammenheng med øvrige relevante oppgraderingsprosjekter i Vestre korridor. I det etterfølgende vil NVE vurdere teknisk og økonomiske virkninger av de relevante utbyggingstrinnene i Vestre korridor i tillegg til konsesjonssøkte 420 kv Ertsmyra Solhom. 4.2 Vestre korridor Konsesjonssøknaden for oppgradering av eksisterende 300 kv ledning mellom Ertsmyra og Solhom til 420 kv er en del av oppgraderingsprosjektet Vestre korridor. Behandlingen av søknaden for oppgradering av Ertsmyra Solhom må derfor ses i sammenheng med øvrige relevante oppgraderingsprosjekter i Vestre korridor. I det etterfølgende vil NVE vurdere teknisk/økonomiske virkninger av de relevante utbyggingstrinnene i Vestre korridor.

12 Side Statnetts begrunnelse for oppgradering av Vestre korridor Statnett har startet bygging av neste generasjon sentralnett, og et viktig tiltak er å øke spenningen i nettet fra 300 kv til 420 kv. Spenningsoppgradering anses som en teknisk god løsning og en miljøvennlig løsning som fornyer nettet og redusere tapene med små inngrep i naturen. Alternativet til spenningsoppgradering er å bygge nye kraftledninger i nye traseer. En oppgradering, med gjennomgående 420 kv nett fra Sauda til Kristiansand vil bidra til: Omlegging av mer rasjonell kraftoverføring på 420 kv ved økt overføringskapasitet i bestående traseer. Forbedret driftssituasjon i sentralnettet under vedlikehold og langvarige ombygginger av andre ledninger på Sørvestlandet. Opprettholdt forsyningssikkerhet på Sørlandet. Utbygging av mer fornybar kraft i Sør-Norge. Etablering av konsesjonsgitte likestrømsforbindelser til kontinentet. Økt driftsfleksibilitet Statnett opplyser at det er et stort potensial for videre utvidelse av kraftproduksjonen på Sør- og Vestlandet, og tiltaket vil tilrettelegge for dette ved å øke kapasiteten i nettet. Det forventes at markedet for grønne sertifikater og de forpliktelser som følger med EUs fornybardirektiv vil stimulere til at produksjonsressursene blir bygd ut. For at energi fra den nye kraftproduksjonen skal komme frem til forbrukere i Norge og Europa er det ifølge Statnett nødvendig å styrke overføringsnettet Beskrivelse av Vestre korridor Vestre korridor er delt opp i tre hovedtrinn, trinn 1, trinn 2 og trinn 3. Trinn 1 vil legge til rette for full utnyttelse av eksisterende utenlandsforbindelser. I tillegg vil kriterier for sikker drift av sentralnettet ivaretas. Den legger også til rette for ny fornybar produksjon på Sørlandet. Trinn 1 er i sin tur delt opp i to deler, henholdsvis a og b. Trinn 1a sikter til etablering av en gjennomgående 420 kv forbindelse fra Sauda til Feda, mens trinn 1b sikter til økning av overføringskapasiteten i Dugeringen (ledningene Ertmsyra Lyse, Lyse Duge, Duge Solhom og Ertmyra Solhom, se figur 3) ved økt kapasitet i de to tverrforbindelsene Ertsmyra Solhom og Lyse Duge, som i dag er simplexledninger. Duge Solhom er duplex, og har en høyere kapasitet enn simplexledningene som blir flaskehalser. Oppdelingen er først og fremst betydningsfull med tanke på fordelingen av nyttevirkningen knyttet til fjerning av begrenset handelskapasitet under anleggsarbeider og revisjoner på Sørlandet. Trinn 1b sikter til å fjerne handelsbegrensninger også ved revisjoner av andre forbindelser i sentralnettet på Sørlandet. NVE har i forbindelse med konsesjonssøknader for Feda Ertsmyra NVE ref , Lyse Saurdal NVE ref og Ertmsyra Lyse NVE ref med oppdaterte kostnader, tatt stilling til Vestre korridor trinn 1a og funnet det sannsynliggjort at dette er rasjonelle tiltak, trinn 1b er imidlertid ikke vurdert tidligere. Forbindelsen i trinn 1b vil forberedes for 420 kv, men drift på dette spenningsnivået vil ikke være mulig før Solhom transformatorstasjon er oppgradert. Dette innebærer at ytterligere investeringer er nødvendige før nyttevirkningen av søkt tiltak kan realiseres fullt ut. Spenningsoppgradering av Solhom transformatorstasjon er av Statnett planlagt gjennomført først i tredje, og siste, trinn av Vestre korridor.

13 Side 11 Trinn 2 vil ifølge Statnett i tillegg til de samme nyttevirkninger som alternativ 1, legge til rette for en ny likestrømskabel fra Kvilldal. Trinn 3 vil ifølge Statnett i tillegg til nyttevirkningene i trinn 1 og 2 legge til rette for en ny likestrømskabel fra Tonstad/Ertsmyra eller Feda. Figur 3: Viser de ulike trinn for utbygging/oppgradering av vestre korridor. Venstre: trinn 1, midten: trinn 2, høyre: trinn 3. Kilde: Statnett SF Konseptvalgutredning Vestre korridor NVEs vurdering av Vestre korridor trinn 1b NVEs tekniske og økonomiske vurderinger er i tillegg til konsesjonssøknaden basert på rapportene «Samfunnsøkonomisk analyse av Vestre korridor», «Vestre korridor Forsterkningsbehov og gjennomføringsstrategi», «Sparte reinvesteringer i stasjoner som følge av Vestre korridorprosjektet» og «Tilrettelegging for fornybar produksjon i Vestre korridor». Med bakgrunn i at det er oversendt nyere opplysninger velger NVE å se bort fra opplysninger om samfunnsøkonomisk lønnsomhet som gjengitt i søknadens kapittel 3.6 og i KVU. NVE basere sin vurdering på tekniske opplysninger i Sørlandsstudien og samfunnsøkonomiske vurderinger oversendt NVE den NVE mener søkt tiltak utvilsomt er å betrakte som en viktig del av trinn 1b. Dette gjelder spesielt om begrensninger i større grad kan forventes å oppstå på den sørlige tverrforbindelsen i Dugeringen. For at søkt tiltak skal kunne være samfunnsmessig rasjonelt må det imidlertid være sannsynliggjort at trinn 1b er samfunnsmessig rasjonelt, at tiltaket kan tilskrives en andel av nyttevirkningene i trinn 1b, og at nytten av å tilrettelegge for trinn 3 er stor nok til å motivere merkostnaden ved å forberede for 420 kv allerede på dette tidspunkt. NVE har tidligere lagt en samfunnsøkonomisk diskonteringsrente på 4,5 % til grunn for nettinvesteringer, men har etter nye signaler fra blant annet Direktoratet for økonomistyring revurdert denne praksisen og bruker nå 4 % diskonteringsrente for nettinvesteringer. Vestre korridor trinn 1b har en estimert investeringskostnad på 310 millioner kroner. Statnett opplyser i Samfunnsøkonomisk analyse av Vestre korridor at man etter gjennomføring av trinn 1a vil ha behov for å begrense handelskapasiteten på eksisterende utenlandsforbindelser i perioder med revisjoner.

14 Side 12 Denne ulempen er av Statnett tallfestet til 390 millioner kroner. Trinn 1b vil løse deler av disse begrensningene og nyttevirkningen knyttet til reduserte handelsbegrensninger er verdsatt til 235 millioner kroner. Sparte reinvesteringer sammenlignet med nullalternativet er tallfestet til 100 millioner og restverdiene, som er restverdien av komponenter, er estimert til 5 millioner kroner. Samlet gir dette en netto tallfestet nytte av trinn 1b på 30 millioner kroner. Tallene er diskontert nåverdi, altså verdien av alle fremtidige årlige besparelser. Statnett opplyser at det er gjennomført analyser som viser at forventede tapsbesparelser er små. NVE anser imidlertid at en økning av tverrsnitt og eventuelt også spenning vil medføre reduserte tap. Statnett har vurdert trinn 1b sin betydning for tilrettelegging for nye utenlandsforbindelser som stor. Sørlandsstudien bekrefter dette ved å påvise begrensninger i Dugeringen etter idriftsettelse av nye utenlandsforbindelser, men avdekker ikke omfanget av begrensningene. Selv om det ikke kan konkluderes med at oppgradering av Dugeringen er avgjørende for tilknytning av ytterligere utenlandsforbindelser på Sørlandet mener NVE at det kan legges til grunn at trinn 1b vil bidra til høy utnyttelse av forbindelsene. Statnett har anslått at handelsbegrensninger vil kunne oppstå i 30 % av året ved intakt nett og tilknytning av ytterligere en kabel. NVE tar ikke på dette tidspunkt stilling til hvordan tilrettelegging for nye utenlandsforbindelser skal fordeles mellom de ulike trinnene, men vurderer trinn 1b legger til rette for nye utenlandsforbindelser til Tyskland og England. Det er alltid noe usikkerhet forbundet med forholdet mellom planlagt flyt og resulterende flyt i driftstimen. Utfall av viktige forbindelser i et høyt belastet sentralnett vil medføre potensielt alvorlige og uoversiktlige konsekvenser. Dersom det er liten margin til sikker drift kan det være rasjonelt å tilpasse handelskapasiteten i planleggingsfasen slik at man tåler noe avvik, uten at det blir nødvendig med omfattende, dyr og praktisk utfordrende spesialregulering for å sikre akseptabel driftssikkerhet. Samfunnsøkonomisk kan redusert handelskapasitet være et gunstig alternativ til både omfattende spesialregulering og redusert driftssikkerhet med potensielt store avbruddskostnader. Dette innebærer at driftssikkerheten, som en forenkling, kan betraktes som en fast størrelse i områder der kraftflyten preges sterkt av import eller eksport på mellomlandsforbindelser. Dette innebærer at Vestre korridor trinn 1b vil føre til at handelskapasiteten økes uten at det påvirker forsyningssikkerheten. Vestre korridor Merknad

15 Side 13 Trinn 1b Investeringskostnader -310 Samfunnsøkonomiske virkninger [MNOK] (ref nullalternativ, 2013) Sparte reinvesteringskostnader 100 Restverdi 5 Drifts- og vedlikeholdskostnader Fjerning av handelsbegrensninger Netto tallfestede virkninger Nytte nye kabler + En viktig forutsetning Leveringspålitelighet + Noe nyttevirkning Reduserte tap + Liten nyttevirkning Tabell 1. Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger av Vestre korridor trinn 1b De tallfestede virkningene av Vestre korridor trinn 1b er positive. I tillegg er det identifisert ikketallfestede positive nyttevirkninger, der det først og fremst er nødvendig for å tilrettelegge for konsesjonsgitte utenlandsforbindelser. NVE konkluderer med dette at det er sannsynliggjort at Vestre korridor trinn 1b er teknisk og økonomisk rasjonelt kv Ertsmyra Solhom I det etterfølgende vil NVE vurdere teknisk/økonomiske virkninger av den omsøkte 420 kv ledningen Ertsmyra Solhom Statnetts begrunnelse for søknaden Ertsmyra Solhom Statnett begrunner søknaden om oppgraderingen av Ertsmyra Solhom med at tiltaket vil forbedre forsyningssikkerheten i området og øke kapasiteten i nettet. Tiltaket vil også gi Statnett økt fleksibilitet for fremtidig utvikling av nettet. Dagens ledning mellom Tonstad og Solhom inngår i Dugeringen, som består av ledningene Ertmsyra Lyse, Lyse Duge, Duge Solhom og Ertmyra Solhom. Omsøkt ledning er begrensende i forhold til full utnyttelse av duplex-ledningen fra Duge til Solhom. På grunn av produksjonsinnmating i Dugeringen blir dagens forbindelsen Tonstad Solhom normalt høyere belastet enn den andre simplexledningen, Lyse Duge. Statnett opplyser videre at forbindelsen er begrensende for eksport på mellomlandsforbindelsene i perioder med lav produksjon i Tonstadområdet, og at det i slike situasjoner er nødvendig med spesialregulering for å unngå at handelskapasiteten må reduseres. Etter at Skagerak 4 (den fjerde kabelen til Danmark) er idriftsatt vil det ved full eksport kunne forventes at

16 Side 14 det oppstår en flaskehals på dagens Tonstad Solhom, dette er estimert å gjelde % av året. Ved utkoblinger grunnet revisjoner av andre forbindelser vil begrensningen knyttet til dagens Tonstad Solhom være større. Statnett mener at etablering av triplexledning som driftes på 300 kv innebærer at Ertsmyra Solhom ikke lenger vil bli overbelastet ved intakt nett. Det vil ikke heller være behov for redusert handelskapasitet på mellomlandsforbindelsene fra Sørlandet, inkludert Skagerak 4, grunnet termiske begrensninger på denne forbindelsen. På grunn av spenningsmessige begrensninger i nettet vil det imidlertid fortsatt kunne være behov for redusert eksport etter utfall. Statnett fremhever at dersom søkt tiltak ikke realiseres vil det hindre at man får utnyttet resten av oppgraderingene i Vestre korridor. Etter etablering av en eventuell mellomlandsforbindelse til Tyskland fra Ertsmyra transformatorstasjon mener Statnett at det vil være behov for ytterligere kapasitet mellom Ertsmyra og Solhom. Dette er tiltenkt å skje ved spenningsheving av forbindelsen til 420 kv. Det påpekes at det etter tilknytning av en 1400 MW forbindelse til Tyskland ikke vil være mulig å tilknytte Ertsmyra Solhom med en enkelt autotransformator, og at det på dette tidspunkt vil være nødvendig med etablering av ny 420 kv transformator i Solhom/Fjotland transformatorstasjon. Statnett fremhever at dersom søkt tiltak ikke realiseres vil det innebære sterkt begrenset utnyttelse av konsesjonsgitt forbindelse til Tyskland tilknyttet i Ertsmyra transformatorstasjon i tråd med vurderingene gjort for Vestre korridor trinn 1b NVEs vurdering av 420 kv-ledningen Ertsmyra Solhom Dagens ledning blir høyt belastet, og det er nødvendig med tiltak for å øke kapasiteten. NVE mener at økt overføringsevne ved spenningsoppgradering på Ertsmyra Solhom vil kunne opprettholde forsyningssikkerheten ved høyere utveksling til utlandet. I tillegg vil det gi ytterligere rom for utkobling av anlegg for revisjon, øke forsyningssikkerheten ved feilhendelser, tilrettelegge for ny fornybar produksjon og gi reduserte nettap. Selv om Ertsmyra Solhom er en del av Vestre korridor, og fordelene av spenningsoppgraderingen må ses i sammenheng med andre prosjekter, vil oppgradering av Ertsmyra Solhom også gi ringvirkninger for det omkringliggende nettet. Ertsmyra Solhom er som nevnt en del av Dugeringen, men denne ledningen og ledningen mellom Lyse og Duge er bygd som simplex ledninger, mens de resterende ledningene i Dugeringen er sterkere duplex ledninger. De svake delene begrenser kraftoverføringen, og slik situasjonen er i dag får man ikke utnyttet de sterkeste delene av Dugeringen fullt ut. Oppgradering av omsøkt ledning vil derfor etter NVEs vurdering medføre at det blir en jevnere kraftflyt og at det eksisterende tilgrensende nettet kan utnyttes bedre. Et av traséalternativne innebærer at ledningen bygges i ny trasè mellom Ertmsyra transformatorstasjon og Ribjalsvatn. Dette er begrunnet med blant annet et ønske om å unngå langvarige utkoblinger av forbindelsen i anleggsperioden hvilket vil påvirke den samlede overføringskapasiteten i Vestre korridor negativt. Fra et systemteknisk perspektiv mener NVE at det er fordelaktig dersom anleggsarbeidet kan gjennomføres uten at det oppstår behov for utkoblinger av dagens ledning. NVE legger imidlertid til grunn at anleggsarbeidene for alternativ 2.1 også kan gjennomføres uten store utkoblinger selv om ledningen planlegges parallelt med eksisterende. Investeringskostnader Investeringskostnaden er i søknaden opplyst å være i utfallsrommet millioner kroner. NVE har lagt til grunn forventningsverdien av investeringskostnader, som presentert i søknaden, 170 millioner kroner. Dette samsvarer med detaljerte opplysninger oversendt i forbindelse med konsesjonsbehandling av Ertsmyra Kvinesdal.

17 Side 15 Tverrsnitt Det søkes om etablering av en triplex Grackle forbindelse. Merkostnaden ved å investere i triplex sammenliknet med duplex ved nybygging av ledninger anslås å være i størrelsesorden 15 %. En triplexledning vil gi en markant økt termisk overføringskapasitet på forbindelsen fra dagens 800 MVA til godt over 2000 MVA så lenge forbindelsen driftes på 300 kv. Etter spenningsoppgradering vil den samme ledningen ha en termisk overføringsevne på 3000 MVA. Det må imidlertid påpekes at begrensninger i komponenter i Solhom transformatorstasjon medfører at den termiske overføringskapasiteten på Ertsmyra Solhom etter idriftsettelse av søkt tiltak begrenses til ca MVA. NVE mener overføringskapasiteten vil kunne utnyttes fullt med en ny Fjotland transformatorstasjon. Ertsmyra Solhom er en av mange prosjekter Statnett har på Sør- og Vestlandet, og en langsiktig planlegging av nettet er avgjørende. NVE mener derfor at det er fornuftig at ledningen bygges med triplex. Kostnadsøkningen vil etter NVEs vurdering være akseptabel sett i lys av økt overføringskapasitet. Om forberedelse for 420 kv systemspenning på forbindelsen Statnett foretar også i andre regioner omfattende spenningsoppgraderinger og har som overordnet strategi å bygge om de fleste av dagens anlegg dimensjonert for 300 kv til 420 kv. I tilfeller der nettet er eller forventes å bli høyt belastet mener NVE at spenningsoppgradering i utgangspunktet er et rasjonelt tiltak da det øker overføringskapasiteten i eksisterende traseer. NVE mener også at standardisering av spenningsnivå i en region vil ha en selvstendige nyttevirkninger, som eksempelvis reduserte beredskapslager og økt forsyningssikkerhet ved at antallet transformatorledd mellom spenningsnivåer kan reduseres. NVE anser at merkostnaden for tilleggsisolering av en kraftledning for 420 kv istedenfor 300 kv når det uansett er behov for nybygging er beskjeden i forhold til den økte nytten som kan forventes. For spenningsheving i Vestre korridor er det særlig relevant at det er påvist begrensninger i dagens nett etter idriftsettelse av Skagerak 4. Det kan også forventes ytterligere belastning av korridoren som følge av utbygging av ny fornybar kraft på Vest- og Sørvestlandet samt eventuelle ytterligere utenlandsforbindelser. NVE anser at merkostnader forbundet med spenningsoppgradering i en overgangsfase ikke er så store at andre alternativer kan forventes å utgjøre en bedre løsning på lang sikt. I tillegg vurderer NVE at forholdene er slik at oppgraderingen bør foretas før nettet blir ytterligere anstrengt. Realisering av disse nyttevirkningene er imidlertid avhengig av ytterligere investeringer i Vestre korridor, som NVE ikke tar stilling til på dette tidspunkt. Spørsmålet om en eventuell spenningsheving av Solhom/Fjotland transformatorstasjon vil vurderes når en konsesjonssøknad foreligger. For å lette oversikten gis sammenfatning av teknisk og økonomisk vurdering av søkt tiltak i en tabell. Tabellen oppsummerer både de tallfestede og ikke tallfestede virkningene av ledningen Ertsmyra Solhom. Ertsmyra Solhom Merknad

18 Side 16 Samfunnsøkonomiske virkninger [MNOK] (ref nullalternativ, 2013) Investeringskostnader -170 Statnetts forventningsverdi Sparte reinvesteringskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader 50 Statnetts estimat 0 Fjerning av handelsbegrensninger Netto tallfestede virkninger Jevn fordeling av trinn 1b sin samlede nyttevirkning Nytte nye kabler + Vesentlig nyttevirkning Leveringspålitelighet + Noe nyttevirkning Reduserte tap + Liten nyttevirkning Tabell 2. Sammenfatning av samfunnsøkonomiske virkninger av søkt tiltak som del av Vestre korridor trinn 1b De ikke-tallfestede virkningene er i denne sak betydelige og det må derfor gjøres en skjønnsmessig vurdering som kompletterer tabell 2. De nyttevirkninger som ikke kan tallfestes er i utgangspunktet jevnt fordelt mellom søkt tiltak og Lyse Duge. På grunn av nettstrukturen og forventet kraftflyt forventes imidlertid søkt tiltak å ha størst betydning, og kan følgelig tilskrives en forholdsvis større andel av nyttevirkningen. NVE anser grunnlaget å være tilstrekkelig for en konklusjon om at det er sannsynliggjort at søkt tiltak er teknisk og økonomisk rasjonelt Berørte transformatorstasjoner Ertsmyra transformatorstasjon Statnett fikk den konsesjon av NVE til å bygge nye Ertsmyra transformatorstasjon. Stasjonene er planlagt ca. 2 km fra Tonstad koblingsstasjon, og Statnett fikk samtidig konsesjon til å legge om ledningen Tonstad Solhom inn til nye Ertsmyra transformatorstasjon. NVEs vedtak ble påklaget, og endelig vedtak ble fattet av OED den , NVE ref Ertsmyra transformatorstasjon er forventet idriftsatt i Solhom/Fjotland transformatorstasjon I konsesjonssøknaden skriver Statnett at det i forbindelse med at nettet mellom Ertsmyra, Solhom og Arendal skal spenningsheves til 420 kv, vil det være behov for å etablere et nytt 420 kv anlegg ved dagens anlegg. Solhom transformatorstasjon planlegges erstattet av Fjotland transformatorstasjon. Statnett skriver i e-post av at Fjotland transformatorstasjon er planlagt konsesjonssøkt

19 Side 17 Kvinesdal kommune skriver i sin høringsuttalelse at de er klar over at det på et senere tidspunkt skal etableres en ny Solhom transformatorstasjon. Kommunen ønsker at denne plasseringen ikke blir skjemmende for eksisterende eller planlagte hytter i området. Statnett skriver i kommentarer til høringsuttalelsene at fremtidige Fjotland transformatorstasjon er planlagt ved Landsløk. Statnett vurderer at ledningsinnføring til Fjotland ikke vil være synlig fra hyttene i Nesjenområdet. NVE mener at sammenfallende prosjekter bør søkes samtidig slik at behandling av prosjektene kan gjøres samlet. I dette tilfellet skal imidlertid søknaden Ertsmyra Lyse behandles samtidig med denne søknaden, og en utsettelse av konsesjonsvedtak i denne saken vil dermed ha konsekvenser for behandlingen av Ertsmyra Lyse. Selv om en samtidig behandling av søknadene ville vært å foretrekke, vurderer NVE at det er riktig å fatte vedtak i denne saken selv om Fjotland transformatorstasjon ikke er konsesjonssøkt. NVE mener at et vedtak i denne saken ikke vil påvirke eller binde plasseringen av en ny Fjotland transformatorstasjon. 5 NVEs vurdering av miljø, naturressurser og samfunn Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapitelet vil vi først vurderer de generelle virkningene ledningen vil ha på de forskjellige fagtemaene. Deretter diskuteres areal- og miljømessige virkninger av det omsøkte tiltaket. NVE har også søknaden om en ny 420 kv kraftledning mellom Ertsmyra og Lyse til behandling. Statnett søker om tre traséalternativer til Lyse, hvor to av alternativene innebærer delvis felles trasé med omsøkte løsninger til Solhom. Det innebærer to sentralnettsledninger ut fra Ertsmyra transformatorstasjon. I kapittel har NVE sett på hvilken effekt og påvirkningen to parallelle 420 kv ledninger kan ha på relevante fagtemaer dersom det gis konsesjon til delvis samme trasé. I kapittel 7 konkluderer NVE, og foretar en avveiing mellom fordeler og ulemper som er beskrevet og vurdert. 5.1 Introduksjon til fagtemaer I dette kapittelet vil NVE først vurdere hvilke generelle virkninger kraftledningen har for ulike fagtemaer. Deretter vil vi vurdere de ulike traseene og strekningene hver for seg. NVE vil også vurdere de aktuelle traséalternativene for ledningen til Lyse som kan gi to parallelle 420 kv ledninger fra Ertsmyra transformatorstasjon til Ribjalsvatn Visuelle virkninger Utgangpunktet for vurdering av visuelle virkninger er tiltakets virkninger for landskapet. Kraftledningens synlighet avhenger av hvilken landskapstype den går gjennom, i hvilken grad omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor mennesker ferdes. Noen landskap tillegges større verdi enn andre og konsekvensene for landskapet vil variere. Omfanget av landskapspåvirkningen må også vurderes i lys av hvor mange som ferdes i landskapet og hvor ofte. Områder hvor mennesker bor og ferdes daglig og som er mye brukte friluftsområder er eksempler på områder hvor de visuelle virkningene vil være større enn mindre brukte områder. Verdifulle kulturmiljø kan også være et viktig kriterium for å vurdere graden av

20 Side 18 landskapspåvirkningen. Både kulturmiljøer, kulturlandskapsområder som benyttes mye til friluftsliv kan være viktige både for landbruket, friluftsliv og reiseliv. Disse interessene og påvirkningen av dem vil derfor overlappe hverandre og bør sees i sammenheng. Det er viktig å understreke at opplevelsen av visuelle virkninger i stor grad er subjektiv. For noen mennesker vil en kraftledning oppleves sjenerende så lenge den er mulig å se, mens andre opplever andre landskapselementer som mer fremtredende og legger mindre merke til kraftledninger. Ofte oppleves denne typen inngrep som mindre iøynefallende etter noen år, når omgivelsene har vennet seg til inngrepet. I beskrivelsen av visuelle virkninger må det derfor skilles mellom synligheten av anlegget og opplevelsen av det som et landskapselement. Hva som skal tillegges vekt når det gjelder visuelle virkninger av en 420 kv kraftledning mellom Ertsmyra og Solhom er avhengig av hvilke interesser som er knyttet til de ulike delstrekningene ledningen går igjennom. I noen tilfeller vil landskapsverdiene i seg selv utgjøre det viktigste vurderingsgrunnlaget, i andre tilfeller vil brukerinteresser knyttet til kulturmiljø, friluftsliv eller annet tillegges vesentlig vekt ved vurdering av de ulike alternativene og delstrekningene. I NVEs vurdering av visuelle virkninger for de ulike delstrekningene nedenfor inngår også vurdering av landskap, friluftsliv, kulturmiljø, som har en sammenheng med synlighet av kraftledningen. For å vurdere konsekvensgraden av omfanget av landskapspåvirkningen er det viktig å inkludere dagens situasjon som sammenligningsgrunnlag. Det går i dag en 300 kv ledning fra Tonstad, forbi Josdal, gjennom Josdalsdalen, forbi hyttefeltet ved Øyulvsvatn til Solhom transformatorstasjon, som skal rives. Dagens ledning ble bygget i 1974 med gaffelmaster i stål og med én line per fase, også kalt simplex. Mastene er meter høye, og ledningen har et byggeforbudsbelte på 38 meter. Isolatorkjedene er tre meter lange l-kjeder. På strekningen mellom Tonstad og Solhom står det i dag 60 master, hvorav 8 er forankringsmaster. Den nye 420 kv-ledningen er planlagt med selvbærende portalmaster i stål, med V-kjeder og tre liner per fase, også kalt triplex. Disse er meter høye og har et byggeforbudsbelte på 40 meter. I snitt blir det tre master per km. Høyden og antall master vil være tilnærmet lik dagens situasjon. Portalmastene vil imidlertid bli ca. syv meter bredere i travers sammenliknet med dagens master. Figur 4 viser en oversikt over dagens master og omsøkte master. Statnett har vurdert to typer master som de mener er egnet på 420 kv spenningsnivå, selvbærende portalmaster som omsøkt eller utvendig bardunert portalmast. Utvendig bardunerte master egner seg i rolig landskap med lite helling i side- og lengderetning, og det forutsetter god veiadkomst pga. byggemetode. Terrenget langs traseen er dels kupert og noe sidebratt, og Statnett vurderer at utvendig bardunerte master ikke er aktuelt på denne strekningen. Det er begrenset veiadkomst langs deler av traseen, og NVE er enige i Statnetts vurderinger om at de omsøkte master vil være de beste i det aktuelle terrenget. For konkrete vurderinger av visuelle virkninger for de ulike alternativer og delstrekninger, vises det til kapittel til

21 Side 19 Figur 4: Dagens 300 kv gaffelmast t.v., omsøkt 420 kv selvbærende portalmast t.h Kulturminner og kulturmiljøer Virkninger for kulturminner og kulturmiljø vil være enten direkte inngrep i kulturminner eller at kraftledningene vil bli synlige fra kulturminnene eller kulturmiljøene og således kunne redusere opplevelsesverdien. NVEs vurderinger av kulturminner og kulturmiljøer er basert på konsesjonssøknaden med fagrapporter/konsekvensutredning, riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden og bygningsregisteret SEFRAK-registeret. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har på oppdrag fra Statnett utarbeidet en kulturminne- og kulturmiljørapport. NIKU har også innhentet informasjon fra muntlige og skriftlige kilder, i tillegg bygger utredningen på NIKUs befaring av planområdet. Hvorvidt opplevelsen av et kulturminne blir ødelagt av at en kraftledning går i nærheten avhenger av type kulturminne og menneskers ulike oppfatning av og opplevelser rundt kulturminnet. Noen mennesker kan oppleve at en kraftledning virker visuelt skjemmende på et kulturminne og opplevelsen av dette, mens andre ikke vil tenke over at en kraftledning går i nærheten. Det at traseen går i nærheten av et kulturminne vil derfor ikke nødvendigvis være avgjørende for trasévalget. Ifølge fagrapport om kulturminner er det liten sannsynlighet for at det vil bli direkte konflikt med kulturminner og at eventuelle direkte konflikter kan avbøtes ved å justere mastepunktene. Fagrapporten konkluderer med at det er de visuelle innvirkningene som gir utslag i konsekvenser og ikke direkte innvirkning. NVE støtter fagrapportens vurdering av at eventuell direkte konflikt med ukjente kulturminner kan løses gjennom justering av mastepunkter. For en beskrivelse av ledningens påvirkning på kulturminner og kulturmiljøer langs trasé vises det til kapitlene til I fagrapporten fra NIKU rangeres alternativ 2.0 foran alternativ 2.1. Vest-Agder fylkeskommune skriver at arkeologiske registreringer må gjennomføres i henhold til kulturminneloven 9. Statnett skriver at de vil gjennomføre undersøkelser i henhold til kulturminneloven. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om en miljø-, transport- og

22 Side 20 anleggsplan, for at planene skal bli godkjent skal tiltakshaver avklare undersøkelsesplikten etter kulturmiljøloven 9. Kvinesdal kommune skriver at Statnett må finne et trasévalg som gir minst mulig skjemmende virkning for kulturminner ved Øyulvsvatn og Salmeli. NVE mener en god detaljplanlegging og en dialog med fylkeskommunen er viktig for å redusere tiltakets påvirkning på kulturminner. Under selve rivingsarbeidet er det viktig at Statnett tar hensyn til eventuelle kulturminner som er lokalisert nær traseen slik at disse ikke skades under rivingen av ledningen. Skulle Statnett støte på ukjente automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet skal alt arbeid øyeblikkelig stanses, jf. kulturminneloven 8, annet ledd, og kommunale myndigheter varsles. NVE forutsetter at Statnett oppfyller kravene i kulturminneloven, og gjør oppmerksom på at det er tiltakshaver som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades Naturmangfold For vurdering av kraftledningens virkninger for naturmangfold og vurdering opp mot naturmangfoldloven, vises det til vurderinger av hver delstrekning nedenfor kapittel til 5.2.3, og til kapittel 5.3 som også ser på forholdet til naturmangfoldloven. Virkninger for villrein er omtalt i kapittel INON INON-områdene som berøres av alternativ 2.0 og 2.1 i Sirdal kommune består av sone 1 og 2- områder. Kartet nedenfor viser tap av områder for de to alternativene som er omsøkt. Figur 5 kart som viser tap av INON-områder som følge av de ulike alternativer.

23 Side 21 En ledning etter alternativ 2.0 eller 5.0 mellom Ertsmyra og Ribjalsvatn vil medføre et tap i INON sone 2-område (1-3 km fra tekniske inngrep) på 5,2 km 2 og nedklassifisering av 0,8 km 2 innenfor sone 1. Alternativ 2.1 innebærer et tap av 0,7 km 2 INON sone 2-område og en ubetydelig nedklassifisering av sone 1. Fra Ribjalsvatn til Solhom vil ikke INON bli berørt Bebyggelse Statnett har kartlagt all bebyggelse langs traseene. Kartleggingen er basert på offentlig matrikkeldatasett. Det er ikke registrert boliger innenfor 100 meters beltet for dagens 300 kv ledning, men det er registrert 9 fritidsboliger. NVE vil påpeke at 100 metersbelte er en avstand Statnett bruker for å kartlegger bebyggelse langs traseer, og dette er ikke en byggeforbudsgrense. Forvaltningsstrategien for elektromagnetiske felt, som er beskrevet i St.prp. nr. 66 ( ) anbefaler at det ved etablering av nye kraftledninger bør søkes å unngå nærhet til boliger, skoler, barnehager mv., ut fra et forsvarlighetsprinsipp. Ved planer om nye slike bygninger eller nye kraftledninger ved bygninger av denne typen stilles det følgende utredningskrav: - Omfanget av eksponeringen for bygninger som kan få over 0,4 µt i årsgjennomsnitt skal kartlegges - Mulige tiltak og konsekvenser ved tiltaket skal drøftes. - Det skal henvises til oppdatert kunnskapsstatus og sentral forvaltningsstrategi. Strategien legger opp til at 0,4 µt blir et utredningsnivå. Dersom nye bygg eller ledninger gir magnetfeltnivåer over 0,4 µt i berørte bygg (boliger, skoler og barnehager), skal mulige tiltak og konsekvensene av disse drøftes. Utredningsnivået på 0,4 µt betyr ikke at det ikke kan etableres kraftledninger som medfører at en bygning kan få en magnetfelteksponering over utredningsnivået. Det fokuseres i forskning og forvaltningsstrategi på bygninger der mennesker har opphold over lenger tid, det vil i hovedsak si helårsboliger, skoler og barnehager. Fritidsbebyggelse vil normalt ikke omfattes av de bygninger der det skal vurderes tiltak fordi en ikke oppholder seg her hele året og vurderingene gjøres på bakgrunn av gjennomsnittlig magnetfeltbelastning over året. Ved bebyggelsen i Josdal går dagens ledningen relativ tett på gårdsbrukene og er godt synlig i landskapet. Eksisterende ledning følger Josdalsdalen, og er på enkelte strekk et blikkfang. Ledningen går i dag nær flere fritidseiendommer gjennom dalen. Alternativ 2.1 vil følge eksisterende ledning gjennom dalen, og vil dermed kommen nær fritidsbebyggelsen. Alternativ 2.0 er planlagt på sørsiden av Josdalsdalen, og bortsett fra 7-8 hytter ved Mågevatn er det ingen bebyggelse frem til Ribjalsvatn. Fra Ribjalsvatn er det ingen bebyggelse før langs Homstølsvatnet, Øylvsvatnet og Salmeloni. Hyttene ved Homstølsvatnet og Salmeloni vil ligge i god avstand fra ledningen. Ved Øyulvsvatn ligger det hytter, og ledningen vil komme nær flere av disse. Den nærmeste fritidseiendommen vil være meter unna, mens to andre fritidseiendommer er innenfor 100 meters beltet. Statnett har vurdert alternative løsninger på dette strekket, men på grunn av tekniske årsaker har det ikke vært mulig å endre trasé.

24 Side 22 Sammenliknet med dagens situasjon vil det mellom Ertsmyra og Ribjalsvatn, uansett hvilke av alternativene som velges, føre til at ledningen trekkes lenger unna bebyggelse. Med tanke på bebyggelse mener NVE at en ledning etter alternativ 2.0 er den beste løsningen, da ledningen vil fjernes fra Josdalsdalen med mye hyttebebyggelse. Mellom Ribjalsvatn og Solhom vil ledningen legges noe nærmere hyttebebyggelsen ved Øyulvsvatnet. NVE har vurdert eventuelle avbøtende tiltak i kapittel 5.5. Statnett har beregnet elektromagnetiske felt fra ledningen mellom Ertsmyra og Solhom. Det ligger lite bebyggelse langs traseene, og beregningen viser at ingen boliger vil bli eksponert for elektromagnetiske felt over utredningsnivået på 0,4 µt. NVE vil derfor ikke omtale elektromagnetisk felt noe videre i denne saken da det ikke anses som beslutningsrelevant. Videre omtale er knyttet til visuelle virkninger for bebyggelse Luftfart Det er vedtatt en ny forskrift om merking av luftfartshindre som Statnett må følge. Av denne går det frem at kraftledninger med høyde på 60 meter eller mer er merkepliktige, med unntak av luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde er over merkepliktig høyde. Luftspenn med høyde inntil 150 meter over terreng eller vann skal merkes med markører på luftspenn og farge på endemaster. Luftspenn over 150 meter skal i tillegg ha lys på endemaster. Statnett har utarbeidet oversikt, basert på laserdata og kart med 5 meter koter, over hvilke spenn som vil være merkepliktige. En foreløpig vurdering tilsier at det kan bli behov for merking av spenn ved Mågevatn, Bergeheii, nord for Flaksdalsheii, Trestøltjødn, Øyulvsvatn og innføringen til Solhom transformatorstasjon. Virkningen vil generelt være økt synlighet av ledningen som følge av at mastene må fargesettes. I vurderingen av de ulike delstrekningene nedenfor vurderes også virkningen i relevante områder hvor det er aktuelt med merking. 5.2 Kraftledningen NVE vil i dette kapittelet vurdere de ulike trasealternativer mellom Ertsmyra og Solhom transformatorstasjoner. For å gjøre dette mener NVE det er viktig å vurdere tiltakets påvirkning sett i lys av at det søkes om å rive like mye nett som skal bygges. Dagens sentralnettsledning mellom Tonstad og Solhom er 22 km lang og går øst for Tonstadli og Josdalen før den fortsetter opp Josdalsdalen og over Reidalsheii. Fra Reindalsheii/Ribjalsvatn går ledningen på nordsiden av Øyulvsvatnet. Ledningen passerer Solhom og Øysteinsetet før Solhom transformatorstasjon Statnett har søkt om to traséalternativer mellom Erstmyra Ribjalsvatn og et mellom Ribjalsvatn Solhom. NVE har derfor delt trasévurderingene opp i to delstrekninger. Ledningen vil på deler av strekket gå parallelt, og på sørsiden av eksisterende sentralnettsledning, som skal rives etter at den nye ledningen er idriftsatt. Omsøkt ledning er 20 km lang Ertsmyra Ribjalsvatn - Alternativ 2.0 I dette kapitelet vil NVE vurdere traséalternativ 2.0 mellom Ertsmyra og Ribjalsvatnan. Dette er det sørligste alternativet og traseen vil avvike fra dagens trasé.

25 Side 23 Figur 6: Delstrekning Ertsmyra Ribjalsvatn Ut fra Ertsmyra transformatorstasjon går alternativ 2.0 i nordlig retning parallelt med dagens 300 kv ledning forbi Josdalen, gjennom Josdalsdalen og opp mot Ribjalsvatn. Ledningen vil gå østover forbi Daureknuten sør for Josdalsdalen. Ved Daureknuten vil ledningen vinkles, og føres inn fjellskaret sør for Daureknuten. Ledningen er planlagt i uberørt fjellterreng, ca. 600 meter over havet. Ledningen vil gå øst for Flakstadheii, over den nordre delen av Mågevatn, øst for Bergheii før den føres i nordøstlig retning mot Ribjalsvatn. På denne strekningen har NVE også Statnetts søknad om spenningsoppgradering av Ertsmyra Lyse til behandling. I to av Statnetts traséalternativer, 5.0 og 5.1, er ledningen planlagt delvis parallelt med ledningsalternativene mellom Ertsmyra og Solhom. For å få en helhetsvurdering av tiltakenes påvirkning har NVE samordnet behandlingen av søknadene. Traséalternativ 5.0 for ledningen Ertsmyra Lyse innebærer en parallelføring over en strekning på cirka 8 kilometer fra Ertmsyra til Ribjalsvatn, og traséalternativ 5.1 som innebærer en parallelføring fra Ertmsyra til Daureknuten For de to søknadene foreligger det flere alternative løsninger på strekningen mellom Ertsmyra og Ribjalsvatn. Følgende alternative løsninger en mulighet: Ertsmyra Solhom bygget etter alternativ 2.0 og Ertsmyra Lyse bygget etter alternativ 5.0, som innebærer at ledningene blir parallelført forbi Mågevatn (svart og blå strek i figur 7). Ertsmyra Solhom bygget etter alternativ 2.0 og Ertsmyra Lyse bygget etter alternativ 5.2 eller 5.1 (svart strek og grønn eller rød strek i figur 7). Ertsmyra Solhom bygget etter alternativ 2.1 og Ertsmyra Lyse bygget etter alternativ 5.2. (rød strek og grønn strek i figur 7).

26 Side 24 Ertsmyra Solhom bygget etter alternativ 2.1 og Ertsmyra Lyse bygget etter alternativ 5.0. Dette gir en ledning over Mågevatn og en ledning gjennom Josdalen (blå strek og rød strek i figur 7). I denne delen vil derfor NVE vurdere virkningene av å ha en ledning bygget etter alternativ 2.0 og en ledning etter alternativ 5.1. Deretter vurderes virkningen av å ha to ledninger i felles trasé forbi Mågevatn og frem til Ribjalsvatn. I kapittel 5.4 vil NVE vurdere totalt sett hvilken løsning vi anser som mest rasjonell i området fra Ertsmyra Ribjalsvatn. Figur 7: Omsøkte løsninger fra Ertsmyra til Ribjalsvatn. Svart strek: Ertsmyra Solhom alternativ 2.0. Gul strek: Ertsmyra Solhom alternativ 2.1. Blå strek: Ertsmyra Lyse alternativ 5.0. Rød strek: Ertsmyra Lyse alternativ 5.1. Grønn strek: Ertsmyra Lyse alternativ 5.2. Landskap og friluftsliv Landskapet på fjellet langs omsøkte traséalternativer 2.0 og 5.0 er kupert med et mosaikkpreget terreng preget av små vann, myr, lyng, knauser og bart fjell. Inn til Ertsmyra transformatorstasjon vil ledningene være synlig fra vestre deler av Tonstad. Opp lia til sørsiden av Daureknuten vil ledningene bli synlig fra nærmeste bebyggelse i Josdalen. På resterende del av strekningen frem til Ribjalsvatn vil ikke ledningen være synlig fra helårsboliger. Østover fra Mågevatn blir landskapet mer åpent. Det er lite vegetasjon i landskapet, noe NVE vurderer som positivt med hensyn til at det ikke vil etableres et markant ryddebelte under ledningen, men dette vil medføre at ledningene vil være synlig over store avstander. Flaksedalsheii og Bergheii er i dag fritt for tekniske inngrep, og opplevelsen av det urørte landskapet kan derfor etter NVEs mening påvirkes. Traseen vil imidlertid ikke bryte opp nye større heiområder sør for Josdalsdalen. To 420 kv ledninger

27 Side 25 i et åpent fjellområde vil etter NVEs vurdering øke den visuelle effekten av tiltaket. Ved Øvre Mågevatn ligger det 7-8 hytter. Den nærmeste hytta vil være ca. 350 meter fra ledningen og 475 meter fra nærmeste synlige mast. De andre hyttene ligger om lag 540 meter fra ledningen, og nærmeste mast vil være 575 meter fra hyttene. Ledningen vil derfor være synlig fra de fleste av disse hyttene fra nedføringen på vestsiden av Øvre Mågevatn og to til tre mastepunkter østover. Tre mastepunkter vil stå i silhuett. Ifølge Statnett kan en av mastene på østsiden av Mågevatn også måtte merkes for luftfart, noe som vil gjøre ledningen synligere. Flere av hytteeierne ved Mågevatn skriver at ledningen vil bli svært dominerende enkelte steder i det åpne viddelandskapet. De påpeker at ut i fra en faglig vurdering av visuelle ulemper for landskapet, og opplevelsen av naturen, vil det være feil å legge ledningen til Mågevatn. Innspillene vektlegger også at den visuelle virkningen og den negativ landskapspåvirkning i et verdifullt friluftsområde og utfartsområde sør for Josdalen må vektlegges tyngre enn de visuelle effektene i Josdalsdalen. Hytteeierne frykter er at terskelen for andre/flere fremtidige inngrep slipper til i denne urørte naturen senkes dersom ledningen bygges igjennom det urørte området. I fagrapporten for landskap utarbeidet i forbindelse med tilleggssøknaden for Ertsmyra Lyse er det vurdert at ledningen går parallelt med en allerede planlagt ledning og at det ikke vil gi inngrep i nye uberørte områder. NVE er uenig i denne metodikken, da det ikke går kraftledninger forbi Øvre Mågevatn i dag, og at det foreligger tre alternative løsninger med enten ingen, en eller to kraftledninger forbi området. Utgangspunktet for vurderingen av landskapspåvirkning bør derfor være at det i dag er et inngrepsfritt område, og NVE mener at den visuelle effekten av tiltaket, spesielt for hyttene ved Mågevatn vil være negativ. NVE mener at to nye 420 kv ledninger i dette området vil kunne endre opplevelsen. Alternativ 2.0 vil krysse en turløype til Mågevatn og skiløype fra Josdalsdalen til Bergheii. Turområdene sør for Josdalsdalen utgjør et relativt åpent landskap, og ledningen vil være godt synlig. Store deler av trasé vil imidlertid legges i områder hvor det ferdes lite folk, men NVE mener at ledningen vil kunne ha en negativ virkning for de som ferdes i området. Nord for Josdalsdalen ligger Hovsknuten. Hovsknuten og områdene rundt er av de mest populære utfartsstedene i Sirdal kommune, og er mye brukte turområder både sommer- og vinterstid. Josdalsdalen er et av startpunktene for turen mot Hovsknuten. Det går en også ferdselsvei mellom Josdalsdalen og Salmeli. Ved alternativ 2.0 vil ledningen legges lenger unna disse områdene, noe NVE mener vil være positivt for områdene ved Josdalsdalen og nordover.

28 Side 26 Figur 8: Oversikt over friluftslivsområder mellom Ertsmyra og Solhom. Dersom alternativ 5.0 for Ertsmyra Lyse velges på denne strekningen, vil det bli to parallelle ledninger. Dette vil påvirke landskapet ved nordre deler av Øvre Mågevatn, som er å anse som starten på et turområde innover heiene på sørsiden av vannet. For de nærmeste hyttene på vestsiden av Øvre Mågevatn vurderer NVE at det vil bli en vesentlig tilleggseffekt av å ha to ledninger sammenlignet med en. Marianne og Terje Børsheim har hytte ved Mågevatn, og ønsker alternativ 2.1. Dersom alternativ 2.0 velges må mastene plasseres så lavt i terrenget som mulig ved at en følger dalsøkket. Spennet over Mågevatn må bli så langt at ingen master står nær vannet. Foreløpig prosjektering av masteplassering ved Mågevatn tilsier at det ikke vil bli mastepunkter nede ved vannet. NVE mener at en god detaljplanlegging i samråd med lokale myndigheter og brukere av området vil kunne redusere tiltakets negative konsekvenser, og NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan. Børsheim skriver videre at det bør kompenseres med turvei opp til Mågeskaret for snøscooter og lettere gangadkomst til området. Erstatning er et privatrettslig forhold og det er opp til partene å komme til enighet om dette. Børsheim ønsker ikke det det blir bilvei opp til området. Statnett har ikke søkt bilvei opp til Mågevatn. For etablering av master ved Mågevatn vil Statnett etablere en riggplass ved Mågestølen. Mastene er tenkt premontert på riggplass som ligger ved eksisterende bilvei til Mågestølen. Deretter blir fundamentene fløyet dirkete med helikopter til mastepunktene og montert på ferdige fundamenter.

29 Side 27 På strekningen fra Øvre Mågevatn til Ribjalsvatn er landskapet åpent og småkupert og ledningen vil derfor kunne bli synlig fra avstand, men det er ingen bebyggelse langs kraftledningstraseen. Tilleggseffekten av to ledninger vurderes ikke til å gi vesentlige negative virkninger i dette området. Alternativ 5.1 vil i likhet med alternativene 2.0 og 5.0 gå i områder som er lite berørt av tekniske inngrep. Ledningen vil krysse Josdalsdalen og det må etableres en vinkelmast eller forankringsmast på fjellkanten sør for Guddal. Kulturminner og kulturmiljøer I følge fagrapporten vil traséalternativ 2.0 påvirke kulturmiljøet på Josdal visuelt i noe større grad enn dagens ledning. Josdal grend er et av drøyt 20 kulturlandskap i Sirdal kommune. Kulturmiljøet består av et jordbrukslandskap i utkanten av bygdene. Eldre bygg og veistruktur er delvis bevart, men området er preget av nyere bebyggelse. Området er i konsekvensutredningen gitt liten-middels verdi. Konsekvensene av alternativ 2.0 vurderes i fagrapporten å ha liten til ubetydelig negativ konsekvens for kulturmiljøet. Naturmangfold Fugl Norconsult har på oppdrag fra Statnett utarbeidet en miljørapport av NVE har lagt denne til grunn i våre vurderinger. NVE har også tatt i bruk rapporten «Undersøkelse av faste fugleforekomster med hovedvekt på rovfugl i deler av Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal kommune» som er laget av Grimsby Naturtjenester i forbindelse med prosjektet Nordlink. Denne rapporten er fra I rapporten fra Norconsult står det at det er registrert en hekkelokalitet for hubro nær Ertsmyra. Grimsby Naturtjenester skriver i sin rapport at det er registrert en lokalitet ved Ertsmyra, men at det ikke ble gjort bekreftende funn. Grimsby Naturtjenester har gjennomført tre kartleggingsbesøk med lytting etter ropende fugl. Arten ble ikke funnet på lokaliteten. Grimsby Naturtjenester skriver at status for arten er mer usikker etter foretatt søk på denne aktuelle lokaliteten. Ut fra at det ikke er registrert aktivitet i habitatet som blir betegnet som reirplass, er det regnet som mindre sannsynlig at det er fast forekomst av arten i dette området i dag. NVE vurderer ut fra funnene i den nyeste rapporten fra 2013 at det er liten sannsynlighet for hubro i området. NVE utelukker imidlertid ikke at lokaliteten ikke lenger eksisterer i dette området. Alternativene 5.0 og 5.1, 2.0 og 2.1 går i samme trasé fra Ertsmyra transformatorstasjon til Daureknuten, og NVE vurderer at en eventuell påvirkning på lokaliteten vil være lik uavhengig i hvilket av disse alternativene som velges. I kapitel 5.3 har NVE vurdert hubroens flygeferdigheter, og sett på faren for at den kan kollidere med 420 kv ledninger. Ved Daureknuten er det kartlagt et mindre leveområde for storfugl, sannsynligvis er området brukt til vinterbeite og muligens lekområde. Alternativ 2.0 krysser ytterkanten av dette leveområdet, og konsekvensene vurderes i fagrapporten utarbeidet av Norconsult som middels negativ. Ledningen er planlagt gjennom det nordvestre hjørnet av et registrert et yngleområde for lirype ved Langtjørn, og tiltaket er i fagrapporten vurdert til å ha middels negativ konsekvens. Ledningstraseene vil hovedsakelig gå over åpne fjellområder eller glisen bjørkeskog. I slike områder er fugletettheten mindre enn i skogsområder, og kollisjonsfrekvensen vurderes som lav. Alternativene 2.0 og 5.0 vil kunne utgjøre et potensielt kollisjonshinder for storfugl og lirype, og alternativene vil ha en liten negativ effekt. NVE mener imidlertid at kollisjonsfaren ikke vil øke betraktelig dersom det går to parallelle ledninger på denne strekningen sammenliknet med en. Ved å parallellføre ledningene vil de bli mer synlige for fugl, noe NVE mener kan redusere kollisjonsfaren. Dersom mastepunktene

30 Side 28 planlegges ved sidene av hverandre, og linene er i tilnærmet samme høyde, vil to parallelle ledninger etter NVEs vurdering ikke øke kollisjonsfaren for fugl. Dersom en samler inngrepene kan en få en mindre påvirkning på fugl dersom alternativet er to ledninger i to forskjellige traseer. Dette forutsetter imidlertid at parallellføringen ikke medfører at trasélengden til de to ledningene øker, og at det ikke er fugleområder som er spesielt viktig i det nye området. NVE mener at en ledning etter alternativ 2.0 ikke vil medføre særlig økt negativ påvirkning i driftsfasen sammenliknet med dagens situasjon. Villrein Både ledningen til Lyse og Solhom vil berøre «hensynssone villrein» som er et viktig leveområde for reinen. Alternativ 2.0 har om lag 8 kilometer av traseen i «hensynssone villrein». Området regnes som landets mest marginale område for villrein, i hovedsak på grunn av mangel på gode vinterbeiter, og dyra preges av lave vekter og liten kalveproduksjon. Det er gjort store inngrep i området, med blant annet vannkraftutbygging med magasiner, kraftledninger og veinett. Disse områdene benyttes i liten grad av dagens bestand, men området utgjør potensielle beiteområder ved bestands- og/eller klimaendringer. Fagrapporten fra Norconsult konkluderer med at alternativ 2.0 kan gi noe økte negative virkninger for villrein. NVE kan ikke utelukke at en parallellføring etter alternativ gjennom villreinområdet kan gi noe økte virkninger for villreinen. Fordelen med trasékombinasjon er at inngrepene samles i ett område i hensynssonen og at en kortere del av alternativ 5.0 alene går i villreinområde/hensynssone villrein sammenlignet med alternativ Alternativ 5.1 går imidlertid i ytterkant av villreinområdet i motsetning til alternativ 5.0, og NVE mener at ulempene ved dette ikke veier opp for fordelen ved å samle inngrepene. Figur 9: «Hensynssone for villrein» og «nasjonalt villreinområde» Blå strek viser alternativ 2.0 (t.v.) og alternativ 2.1 (t.h.) mellom Ertsmyra og Solhom. Alternativ 5.0 og 5.1 er alternativene mellom Ertsmyra og Lyse.

31 Side 29 INON En ledning ved Flaskedalsheii og Bergeheii, etter alternativ 2.0 eller 5.0 vil medføre et tap i INON sone 2-område på 5,2 km 2 og nedklassifisering av 0,8 km 2 innenfor sone 1. Siden alternativ 5.0 i tilleggssøkt løsning til Lyse følger parallelt med allerede planlagt ledning til Solhom, vil inngrepene være samlet, og ledningene vil ikke berøre nye INON områder. Trasékombinasjonene vil derfor kun føre til at nedklassifiseringen av sone 1 øker med ca. 40 meter langs parallelføringen (20 meter mellom mastene og 20 meter brede master). Trasékombinasjonen vil føre til en større reduksjon av INON enn alternativene NVE vurderer konsekvensene for INON av en parallelføring som lavere enn to ledninger i hver sin trasé Ertsmyra Ribjalsvatn - Alternativ 2.1 I dette kapitelet vil NVE vurdere traséalternativ 2.1 mellom Ertsmyra og Ribjalsvatnan. Alternativ 2.1 er identisk med alternativ 2.0 frem til Daureknuten. Ved Daureknuten skrår ledningen ned dalsiden mot Skjerbutjødn, og er planlagt på sørside, ca. 40 meter fra eksisterende 300 kv ledning. Ledningen går delvis i fjellterreng. NVE har ikke vurdert trasékombinasjonene som aktuell. Dette gir en ledning over Mågevatn og en ledning gjennom Josdalsdalen, og NVE mener at dette verken gir positive virkninger for Josdalsdalen eller området rundt Mågevatn. Det vil være to inngrep på et relativ lite området som ikke gir noen nyttevirkninger andre steder. De totale ulempene med denne kombinasjonen for Josdalsdalen og Mågevatn vurderes som store og unødvendig og NVE finner ikke grunnlag til å vurdere denne trasékombinasjonen ytterligere. I det foreliggende vil dermed traséalternativ 2.1 bli vurdert. NVE har også vurdert den samlede påvirkningen av trasékombinasjonen Ut fra Ertmsyra transformatorstasjon og til Daureknuten vil alternativ 2.1 gå i samme trasé som alternativ 2.0. På denne strekningen vises det til kapitel for NVEs vurderinger av de forskjellige fagtemaene. Landskap og friluftsliv En ledning etter alternativ 2.1 vil i stor grad ligge parallelt med eksisterende 300 kv ledning. Dagens 300 kv ledning går i dag nær bebyggelsen i Josdal. Siden den nye ledningen skal gå fra Ertsmyra transformatorstasjon, og ikke Tonstad koblingsstasjon som dagens ledning, vil ikke ledningen lenger gå nær Josdal. Det vil i stedet for legges en ledning ned fra Daureknuten, som vil skrå ned fjellsiden i retning Skjørbutjødn og mot dagens 300 kv ledning til Solhom. Statnett mener dette vil være uheldig landskapsmessig, spesielt dersom denne føringen kombineres med omsøkt traséalternativ 5.1 til Lyse som vil krysse dalen i et høyt spenn. Fra Josdalsdalen vil ledningen legges parallelt og på sørsiden av dagens 300 kv-ledningen. Ledningen er for det meste planlagt i skogsterreng, noe som vil kunne redusere synligheten på avstand. Det er en del hytter lenger opp Josdalsdalen, og traseen vil på enkelte steder komme nær fritidsbebyggelsen og gamle stølsområder, som ved Mågestølen. Det ligger ca. 60 hytter i hyttefeltet ved Mågestølen, og det er regulert for bygging av flere hytter i området. Ny ledningen vil legges lenger unna fritidsbebyggelsen enn dagens ledning på dette streket, men vil være godt synlig i det meste av dalen

32 Side 30 og fra hyttene. I dag ligger den nærmeste hytta ved parkeringsplassen ved Mågestølen meter fra ledningen. Rett øst for denne hytten ligger en annen eiendom ca. 50 meter fra ledningen. Selv om ledningen vil ha grovere dimensjoner og mastekonstruksjon enn dagens ledning, vurderer NVE at ledningen vil ha ikke vil medføre vesentlig endringer sammenliknet med dagens situasjon. Josdalsdalen er i dag preget av mange typer ulike inngrep, veier, tippområder og kraftledninger i tillegg til hytteområdet i den øvre delen av Josdalsdalen. Dersom ledningen fjernes fra Josdalsdalen mener NVE at dette vil oppleves som positivt i dette området. Det er knyttet en del friluftslivinteresser til Josdalsdalen, som er et utgangspunkt for turer i heiområdet nord og sør for dalen, både skiløyper og turer til fots på sommertid. Parkeringsplassen på Josdalstippen er utgangspunktet for flere av turene. Det er turløyper både gjennom selve dalen, nordover til Hovsknuten og sørover gjennom hyttefeltet ved Mågestølen videre til Mågevatn. Ledningen vil gå rett over turløypen til Mågevatn. Trasékombinasjonene går parallelt frem til Daureknuten. Alternativ 5.1 krysser Josdalsdalen på vestsiden av Skjørbutjødn, og fra dette punktet vil begge ledningen bli synlig. NVE mener kombinasjonen kan ha negativ landskapspåvirkning sett fra dette punktet. Sammenliknet med 0-alternativet, som er dagens 300 kv ledning fra Tonstad til Solhom, vil virkningene på landskap og friluftsliv etter NVEs vurdering ikke bli vesentlig endret ved å velge alternativ 2.1. For bebyggelsen i Josdal vil situasjonen forbedres siden ledningen forsvinner fra dette området. For enkelte av hyttene i hyttefeltet i Josdalsdalen vil situasjonen ytterligere bedres dersom ledningen ikke legges etter alternativ 2.1 og dagens ledning rives. Kulturminner og kulturmiljøer Traséalternativ 2.1 vil gå forbi Josdal, Hellerstølsvatnet, Lega, Solhom og Øysteinseter. Lega er registrert brudler (en rekke av steiner lagt etter hverandre) der noen er oppført som automatisk fredete og andre ikke-automatisk fredete. Området er i konsekvensutredningen gitt middels verdi. Hellerstøl er et område med få bevarte stølsbygninger, og domineres i dag av hytter fra nyere tid. Ramnestølen, som ligger noe lenger nord har samme karakter, og områdene er i konsekvensutredningen gitt litenmiddels verdi. Traséalternativet er planlagt nær kulturminnet ved Heimre Ribjalsvatn. Kulturminnet er lokalisert i eksisterende kraftledningstraseen for dagens 300 kv ledning. Kulturminnet er ikke fredet. Kulturminnet er omtalt som «brudgomsteinen» og er en steinblokk som danner heller. Alternativet er i konsekvensutredningen gitt liten negativ konsekvens som følge av nærføring til kulturmiljøet på Josdal. I fagrapporten vurderes konsekvensene av tiltaket å ha liten negativ konsekvens sammenliknet med dagens situasjon Naturmangfold Fugl Ut fra Ertsmyra transformatorstasjon til Daureknuten er traséalternativ 2.1 og 2.0 søkt i samme trasé. Fugleforekomster på denne strekningen er vurdert og beskrevet i kapitel Ved Daureknuten skiller de to traséalternativene lag, og her vil ledningen etter alternativ 2.1 gå vest for et mindre leveområde for storfugl. Det går en ledning på dette strekket i dag, og konsekvensen vurderes i fagrapporten som middels negativ.

33 Side 31 Ved Skjørbutjørnan i Josdalsdalen er det registrert et leveområde for måke-, vade- og alkefugl. Svartand (NT) er observert sør for Skjørbutjørnan. Dagens 300 kv ledning går i dag sør for Skjørbutjørnan, og alternativ 2.1 vil legges parallelt med denne. Det anses som positiv for vade- og andefugl dersom eksisterende ledning gjennom dalføret blir revet. Dagens 300 kv ledning går nær flere hekkelokaliteter for rovfugl, både hubro og kongeørn, og rivningsarbeidet av eksisterende ledning og alternativ 2.1 vil kunne berøre disse. Ved Åmlevatnet er to reirplasser for hubro markert. Dagens ledning går nær lokaliteten. Anleggsarbeidet, både i etablering av ledningen og riving av eksisterende ledning vil kunne forstyrre hekkende hubro i dette området. Dersom det etableres en ledning etter alternativ 2.1 vil anleggsarbeidet i det området bli mer omfattende og gå over en lengere periode enn om man velger alternativ 2.0. Villrein Om lag 5 kilometer av traseen til alternativ 2.1 vil gå i «hensynssone villrein». I og med at ledningen skal parallellføres med eksisterende ledning vil ikke tiltaket føre til en vesentlig endring i inngrepssituasjonen for villrein. Anleggsarbeidet kan imidlertid føre til forstyrrelser, og det er viktig å ta hensyn i denne periode. For mer omtale se kapitel INON Alternativ 2.1 innebærer et tap av 0,7 km 2 INON sone 2-område og en ubetydelig nedklassifisering av sone Ribjalsvatn Solhom - Alternativ 1 Ribjalsvatn Solhom transformatorstasjon Fra Ribjalsvatn til Solhom transformatorstasjon er ett alternativ søkt, alternativ 1.0. Ledningen er på hele strekningen planlagt på sørsiden av eksisterende 300 kv ledning.

34 Side 32 Figur 10: Delstrekning Ertsmyra Ribjalsvatn Landskap og friluftsliv Fra Ribjalsvatn til Homstølsvatnet vil ledningen gå oppe på et fjellplatå ca. 700 meter over havet. Det er ingen bebyggelse på denne strekningen. Videre vil ledningen legges langs Øyulvsvatn, hvor ledningen vil bli liggende nær fritidsbebyggelse. Fritidsbebyggelsen er i dag på sørsiden av 300 kvledningen, og omsøkt ledning vil derfor komme nærmere enn dagens ledning. Fra området hvor de nærmeste hyttene er vil åtte mastepunkter være synlig. Fire mastepunkter vil stå i silhuett. Ledningen vil derfor bli godt synlig for flere av disse hyttene. Fra den nærmeste hytta vil tre mastepunkt komme tett, men på grunn av terrenget vil flere av mastepunktene østover være skjult fra hytta. Ifølge Statnett kan det også være aktuelt at en av mastene må merkes for luftfart, noe som vil gjøre ledningen synligere. Karen Sofie og Svein Eivind Narvestad skriver i sin uttalelse at deres fritidsbolig vil ved Øyulvsvatnet ligge innenfor 100 meterbelte. De ønsker på sikt å utvikle hytten med anneks og vedbod, og de er bekymret for at ledningen vil gi tomten deres økt byggeforbudsbelte med påfølgende verdiforringelse. De foreslår at Statnett ser på et alternativ trasé for 420 kv-ledningen. Statnett skriver at 100 metersbeltet ikke utgjør et byggeforbusbelte. Kvinesdal kommune krever at Stantett går i dialog med grunneiere for å finne best mulig trasé ved Øyulvsvatnet. NVE ba Statnett om mer informasjon om hvilken kontakt de har hatt med de berørte hytteierene i dette området, og om det eventuelt kan gjøres avbøtenende tiltak. Stantett skriver at alle grunneiere er informert, i tillegg holdt Statnett et åpent møte med berørte grunneiere den Området nordøst for Øyulvsvatnet er regulert for fremtidig hyttebygging. Ledningen vil berøre dette området, men det er vanskelig å endre trasé her. I e-post av skriver Statnett at de har lagt ned betydelig arbeid i for å finne best mulig trasé forbi

35 Side 33 Øyulvsvatnet, men av tekniske årsaker er det ikke mulig å endre dette. Statnett skriver de har vært i dialog med Kvinesdal kommune. NVE har mottatt ønske om at dagens 22 kv ledning kables, slik at 420 kv-ledningen vil kunne legges nærmere dagens 300 kv ledning. NVE ba Statnett om mer informasjon angående en eventuell kabling av 22 kv-ledningen tilhørende Sira-Kvina kraftselskap. Statnett skriver i e-post av og at de har vurdert dette, og etter å ha befart området med Sira-Kvina kraftselskap ble det inngått en avtale om at det skal kables ca. 500 meter av 22 kv-ledningen. Statnett skriver at kablingen er nødvendig for å opprettholde forskriftsmessig avstand til den nærmeste hyttebebyggelsen. Ledningen vil legges parallet med 300 kv ledningen som skal rives. Det er ikke knyttet kjente friluftsliv- eller reiselivsinteresser til strekningen fra Øyulvsvatnet og inn mot Solhom transformatorstasjon, se figur 8. Ledningen går i nokså kupert terreng og det er ikke registrert stier i nærområdet. NVE mener ledningen vil gi negative konsekvenser for hyttene ved Øyulvsvatnet. Ledningen skal imidlertid legges parallelt med eksisterende på denne strekningen, og NVE mener at tiltaket ikke vil medføre vesentlig endret påvirkning for fritidsbebyggelsen, friluftsliv og landskap sammenliknet med dagens situasjon. NVE mener en kabling av 22 kv-ledningen vil bidra til å redusere den visuelle påvirkningen i området. Kulturminner og kulturmiljøer Alternativ 1.0 er planlagt sør for dagens ledning forbi Lega, Øyulvsvatn og Solhom. Lega er registrert brudler (en rekke av steiner lagt etter hverandre) der noen er oppført som automatisk fredete og andre ikke-automatisk fredete. Området er i konsekvensutredningen gitt middels verdi. I følge fagrapporten kan synligheten av kraftledningen ved kulturmiljøet Lega reduseres gjennom detaljplanlegging. Ledningen fortsetter ca. 900 meter sør for Salmeli. Setermiljøet Salmeli er en fjellgard nord i Kvensdal som utgjør nyere tids kulturmiljøer med inn og utmarksstruktur, fegater og historiske bygninger, og definerer et intakt kulturmiljø. Området er i konsekvensutredningen gitt stor verdi. Ledningen legges på sørsiden av dagens ledningen, og avstanden til setermiljøet vil dermed øke. En tilpassing av ny ledning vurderes i fagrapporten å kunne redusere synligheten fra Salmeli, og NVE mener dette kan gi en viss positiv effekt på setermiljøet Salmeli. Naturmangfold Fugl Rundt Langtjørn, på grensen til Kvinesdal kommune, er det registrert yngleområde for lirype. På nordsiden av Øyulvsvatn er det registrert et større leveområde for storfugl. I miljørapporten utarbeidet av Norconsult vurderes konsekvensene av den nye ledningen som ubetydelig sammenliknet med dagens situasjon. NVE mener tiltaket ikke vil endre situasjonen vesentlig i driftsfasen, men i anleggsarbeidet kan forstyrrelser føre til at hekkelokaliteter for rovfugl blir berørt. På østsiden av Homstølsvatnet og Øyulvsvatn er det to hubro lokaliteter, og ledningen vil gå ca. 1 km fra disse. Ved Øyulvsvatn går det en 22 kv ledning parallelt med dagens 300 kv ledning. Statnett har inngått en avtale om skal kables på en 500 meter lang strekning. Produksjonsledningen og sentralnettsledningen har linene i forskjellig høyder, og NVE mener en kan redusere kollisjonsrisiko ved å fjerne produksjonsledningen. Nord for Botnedal skal det ifølge fylkesmannen i Vest-Agder hekke kongeørn. Kongeørn er klassifisert som livskraftig (LC) på norsk rødliste og er ikke ansett som truet. Dagens ledning går om

36 Side 34 lag en kilometer unna, og alternativ 1.0 skal legges noe lenger mot sør. Kongeørn regnes omtrent like sky som hubro i hekkeperioden. Ved Steinulvsstøl er det en hubrolokalitet, og dagens ledning går tett på denne. Ny ledning er planlagt noe lenger sør. For å redusere ulempene for fugl i disse områdene mener NVE at det er viktig med en nøye planlegging og gjennomførelse av anleggsarbeid. Kvinesdal kommune krever at Statnett kartlegger hubro og kongeørn langs ledningstrasé, og at NVE vurderer avbøtende tiltak i form av en MTA-plan. NVE vil sette vilkår om en MTA-plan, for ytterligere vurderinger av avbøtende tiltak og vilkår vises det til kapittel 5.5 Villrein Fra Ribjalsvatn og til Solhom vil traseen så vidt berøre «hensynssone villrein» øst for Øyulvsvatn Riving av eksisterende ledning Bygging av den nye 420 kv-ledningen mellom Ertsmyra og Solhom innebærer også at dagens 300 kv-ledning skal rives. Riving av eksisterende 300 kv-ledning mellom Tonstad og Ribjalsvatn vil være positivt særlig for bebyggelsen i Josdalen. Videre vil riving av dagens ledning ut fra dagens koblingsanlegg på Tonstad være positivt for Tonstad sentrum, da ledningen i dag er synlig herfra. NVE har tidligere vurdert at etablering av Ertsmyra transformatorstasjon legger til rette for en rasjonell omstrukturering av nettet rundt Tonstad. Ved fjerning av denne ledningen og et eventuelt valg av alternativ 2.0 vil det innebære at også dagens ledningen forsvinner fra Josdalsdalen, noe som vurderes som positivt, spesielt for fritidsbebyggelsen ved Mågestølen. For å ha en god forsyningssikkerhet under oppgraderingsarbeidet i Vestre korridor, er det nødvendig at dagens 300 kv-ledning er i drift inntil spenningsoppgraderingsarbeidet er ferdig utført. Det vil derfor i en periode være flere kraftledninger i området enn i dag. 5.3 Vurdering av virkninger for naturmangfold og forholdet til naturmangfoldloven I dette kapittelet gis en vurdering av hvordan nettanlegg skal behandles etter naturmangfoldloven, kunnskapsgrunnlaget og samlet belastning. For vurdering av kraftledningens virkninger for naturmangfold og vurdering opp mot naturmangfoldloven, vises det til vurderinger av hver delstrekning i kapitel 5.3. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Vurderinger av konsekvenser for naturmangfold av bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i all hovedsak til risiko for fuglekollisjoner, direkte arealbeslag og påvirkning på naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturområder kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplassering. Risiko for fuglekollisjon vil være avhengig av hvilke arter som finnes i området, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng Naturmangfoldloven 8 - kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av konsekvenser for naturmangfold omfatter registreringer fra tilgjengelig databaser fra Direktoratet for naturforvaltning, Artsdatabanken og Norges geologiske undersøkelser. I tillegg til eksisterende kunnskap og dokumentasjon, er vurderingene bygget på

37 Side 35 kontakt og/eller befaringer med lokale, regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. NVE mener at kunnskapsgrunnlaget i denne saken er tilstrekkelig for å gjøre en vurdering av mulig skade på naturmangfoldet, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. Miljørapporten er utarbeidet av Norconsult og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). I tillegg har NVE tatt i bruk rapporten «Undersøkelse av faste fugleforekomster med hovedvekt på rovfugl i deler av Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal kommune» laget av Grimsby Naturtjenester i forbindelse med prosjektet Nordlink Vurdering av virkninger for naturmangfoldet Vurdering av konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller sårbar vegetasjon. Direkte inngrep i viktige naturtyper kan ofte unngås med justering av traseen eller masteplassering. Risiko for fuglekollisjoner vil være avhengig av hvilke arter som finnes i et område, ledningens plassering i terrenget og mastetype/lineoppheng. NVEs vurderinger viser til Norsk rødliste for arter Ei rødliste er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge. Rødlista er basert på dagens kunnskap om arter i Norge. Norsk rødliste 2010 opererer med 6 kategorier (kilde: Miljødirektoratet): Regionalt utdødd RE Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet. Kritisk truet CR Arter som i følge kriteriene har ekstremt høy risiko for utdøing Sterkt truet EN Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing Sårbar VU Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing Nær truet NT Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. Datamangel DD Arter som med stor sannsynlighet ble med på rødlista, dersom det fantes tilstrekkelig informasjon. Begrepet "truet art" omfatter kategoriene CR, EN og VU. I tillegg har en tre kategorier som skal dekke arter som ikke inkluderes i rødlisten: sikre bestander - LC (levedyktige), kan ikke vurderes NE og ikke egnet, skal ikke vurderes - NA. I anleggsfasen vil aktivitet og terrenginngrep kunne forstyrre fugl og annet dyreliv, og medføre at fugl og annet vilt trekker bort fra områdene hvor aktiviteten foregår. Fuglearter som er sårbare for forstyrrelser vil kunne oppgi hekkingen dersom aktiviteten vedvarer. Fugle- og dyrearters yngletid vil generelt være en særlig sårbar periode. Forstyrrelser kan også føre til at rastende fugler ikke finner ro, og i langvarige kuldeperioder vil overvintrende fuglearter være ekstra sårbare.

38 Side 36 I driftsfasen er det hovedsakelig fugl som kan bli negativt påvirket gjennom fare for kollisjon med linene. Kraftledningsgaten kan ha en positiv virkning på hjortevilt, ved at lauvoppslag i ryddebeltet gir forbedret beite sammenlignet med tilstanden før ledningen ble anlagt. Hva som faktisk vil skje dersom en ledning bygges langs de traseene det er søkt om er vanskelig å forutsi, fordi graden av forstyrrelse vil kunne ha stor betydning. Fugl reagerer også ulikt på forstyrrelse. I noen tilfeller er det registrert at rovfugl fortsetter hekking selv om anleggsarbeid pågår, mens det i andre tilfeller er registrert at reir blir forlatt. NVEs vurdering av kraftledningens virkning for fugl Av hekkelokaliteter langs traseen er det hubro som står på norsk rødliste Hubro er kategorisert som sterkt truet (EN) på norsk rødliste Norsk bestand er nå vurdert til å være individer. I Artsdatabanken antas det en bestandsnedgang på minst 20 % de siste 18 år. Av andre rovfuglarter som kan bli berørt av ledningsbyggingen er det registrert kongeørnreir i nærheten av traseen. I området der alternativ 2.1 og 2.0 går i felles trasé mellom Ertsmyra til østsiden av Daureknuten, er det registrert en reirplass for hubro i området ved Ertsmyra transformatorstasjon. Ved Daureknuten er det kartlagt et mindre leveområde for storfugl, sannsynligvis er området brukt til vinterbeite og muligens lekområde. Alternativ 2.0 krysser ytterkanten av dette leveområdet. Ledningen er planlagt gjennom det nordvestre hjørnet av et registrert et yngleområde for lirype ved Langtjørn. På vestsiden av Selandsfjellet er det lokaliteter med vandrefalk og kongeørn. Alternativ 2.1 vil komme nærmest disse, og kollisjonsfaren vil kunne øke, dersom disse artene bruker arealet øst for Selandsfjellet som jaktområder. Alternativ 2.1 vil gå i nærheten av to registrerte reirplasser for hubrolokaliteter ved Åmlevantnet. Ved Skjørbutjørnan i Josdalsdalen er det registrert et leveområde for måke-, vade- og alkefugl. Svartand er observert sør for Skjørbutjørnan. Dagens 300 kv ledning går nær flere hekkelokaliteter for rovfugl, både hubro og kongeørn, og rivningsarbeidet av eksisterende ledning og alternativ 2.1 vil kunne berøre disse. Alternativ 1.0 berøre antatte hekkeområder for hubro. Ledningen vil gå ca. 1 km nord for antatt hekkeområde ved Homstølsvatnet, ved Øyulvsvatnet, ved Botnedal og ved Steinulvsstøl. Rundt Langtjørn er det registrert yngleområde for lirype. På nordsiden av Øyulvsvatn er det registrert et større leveområde for storfugl. Etter NVEs vurdering er det i første rekke støy fra anleggsarbeidet som vil kunne ha negative virkninger for de rødlistede fuglearter. Dette gjelder både støy fra bygging av ny ledning og riving av eksisterende 300 kv-ledning. NVEs vurdering av kraftledningens virkning for villrein Villrein i Norge utgjør siste rest av denne arten i Europa, og Norge er forpliktet til å ta vare på villreinen (Bern-konvensjonen). Som et ledd i arbeidet med å ivareta villreinen er Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen) vedtatt av de Fylkestingene i de fylkeskommunene. Heiplanen ble i løpet av sommeren 2012 underskrevet av alle involverte fylkeskommuner (Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Rogaland og Hordaland). Planens mål er å fastsette grenser for et nasjonalt villreinområde, hensynssone for villrein (buffersone), hensynssone for trekkleder og hensynssone for bygdeutvikling. Miljøverndepartementet besluttet det endelige plankartet i brev til berørte fylkeskommuner av Retningslinjene i heiplanen sier følgende om kraftledninger:

39 Side 37 «Nye eller utvidelser av eksisterende kraftanlegg eller kraftlinjer bør unngås. Unntak kan gjøres for tiltak som ikke innebærer vesentlig negativ betydning for villreinen. Disse vurderingene forutsettes avklart gjennom konsekvensutredninger etter relevant lovverk». Den regionale planen er en overordnet retningsgivende plan. Planen skal legges til grunn ved kommunes, fylkenes og Statens behandling av plan- og byggesaker og andre saker inne areal- og ressursforvaltning. NVE legger til grunn at Heiplanen er et nyttig virkemiddel som ledd i å sikre leveområdene for villrein, men konstaterer at Heiplanen ikke er rettslig bindende. Deler av alternativ 2.0 går i hensynssone for villrein over en lengre strekning på cirka 8 kilometer. Deler av alternativ 2.1 går i hensynssone for villrein over en strekning på ca. 5 kilometer, og ledningen følger dagens trasé. Fylkesmannen i Vest-Agder foretrekker av denne grunn alternativ 2.1. Ifølge fagrapportens omtale om villrein er de sørlige delene av kommunen historisk sett vært vinterbeite og barmarksbeite for bukk. De senere år har bruken av de sørlige områdene vært lave, men enkeltindivider og småflokker av bukker kan oppholde seg periodevis i områdene. Med hensyn til hvordan en kraftledning kan påvirke villrein, er det viktig å skille mellom anleggs- og driftsfase. Reinen er sky av natur og vil trekke unna menneskelig aktivitet. Anleggsfasen vil derfor alltid være negativ for reinen. Generelt er det derfor også viktig at anleggsarbeid forsøkes gjennomført i perioder hvor reinen ikke er i området. Hvordan en kraftledning i driftsfasen kan påvirke reinsdyr er mer sammensatt og usikkert, men det kan være ulike faktorer som spiller inn. Noe forskning viser til at ledningens lineære struktur på avstand kan fremstå som en barriere for reinen og at rein derfor dreier unna og følgelig beiter mindre ved kraftledninger. Slik adferd hos reinen omtales gjerne som unnvikelse. En annen faktor som kan påvirke rein er coronastøy. I fuktig vær kan coronastøy være fremtredende på høye spenningsnivåer, og forskning har avdekket at rein hører coronastøy nesten på lik linje som mennesker. En tredje faktor er at kraftledningen i seg selv ikke hindrer reinen i bruk av et område, men at rydding av vegetasjon i traseen medfører at busker og kratt vokser opp og blir tettere enn tidligere. Dette kan føre til at reinen får vanskeligheter med å passere. NVE anser ikke dette som særlig relevant for de alternative traseene for Ertsmyra Solhom, da de hovedsakelige går over tregrensen. Vedrørende unnvikelse og indirekte beitetap er det gjennom de siste 15 årene gjort en rekke studier på hvordan kraftledninger i driftsfasen kan påvirke rein. Konklusjonene fra forskningen er ikke entydige. Forsøk gjort med tamrein i kontrollerte omgivelser ved kraftledninger har vist ingen eller svært liten effekt av ledningene. Observasjoner av arealbruk hos tamrein og målinger av lavdekker har vist at kraftledninger kan føre til at reinen unnviker områder nærmest ledningene. Hvorvidt en kraftledning vil påvirke villrein negativt er omdiskutert og uklart. Tidligere studier av kraftledningers påvirkning av vill- og tamrein har hatt motstridende konklusjoner. Enkelte studier har konkludert med at rein skyr områder med kraftledninger og at den negative påvirkningen har vært målbar hele fire kilometer fra kraftledningen. Andre studier har ikke funnet noen negative konsekvenser for villrein i det hele tatt. I motsetning til studiene av tamrein, som omtalt over, har telling fra fly, observasjoner av villrein og analyser av lavdekker i Ottadalsområdet vist at villrein ikke har vært hindret i å krysse traseen til en 132 kv-ledning der. Fordi forskermiljøene har kommet til så sprikende konklusjoner er det vanskelig å si sikkert hvilken påvirkning kraftledninger reelt har på rein. NVE har bidratt økonomisk og vært en pådriver for at ny forskning skal gi økt kunnskap og sikrere beslutningsgrunnlag for forvaltningen. Av nylig avsluttede forskningsprosjekter kan nevnes KraftRein, VindRein og et GPS-merkeprosjekt i

40 Side 38 Langfjella. KraftRein/VindRein prosjektet, som har studert kraftledningers påvirkning på tamrein, konkluderer blant annet med at det kun er anleggsarbeid og menneskelig aktivitet knyttet til kraftledninger og vindkraftverk som virker negativt inn på dyrenes arealbruk. Dette er forskning på tamrein som ikke automatisk kan videreføres på villrein. GPS-merkeprosjektet studerte nesten 150 villrein blant annet i Nordfjella. Konklusjonen i en artikkel fra prosjektet som fokuserte på negative virkninger av menneskelig forstyrrelse er at kraftledninger i seg selv ikke ser ut til å ha signifikant effekt på villrein. Imidlertid fant forskerne ut at veger i fjellet har en negativ effekt på villrein, og at kraftledninger som går i samme område vil forsterke effekten av veiene. NVE har også støttet et forskingsprosjekt som har undersøkt effekten av anleggsarbeid ved bygging av en kraftledning på villreinens valg av kalvingsområde i Setesdalen. Studiet er gjennomført av forskere ved UiO/NMBU. Studiet ble gjennomført ved at rein ble merket med GPS-sendere da Statnett bygget ny 420 kv kraftledning mellom Skåreheia og Holen. Ledningen lå 3-6 kilometer unna kjente kalvningsområder i Setesdal-Ryfylke og Setesdal Austhei villreinområder. Studiet konkluderte med at anleggsarbeidet ikke påvirket reinens valg av kalvingsområde. Hvor stor effekt et inngrep vil ha for villrein vil trolig variere ut fra villreinens bruk av området. Det er vist at simler med kalv er mer sårbar for forstyrrelse enn for eksempel bukkeflokker. Dette gjør det sannsynlig at et inngrep vil kunne ha større betydning i et kalvingsområde enn det samme inngrepet ville hatt dersom er lokalisert i et høstbeite- eller vinterbeiteområde. Av den grunn er NVE av den oppfatning at man bør være mer forsiktig med å foreta inngrep i kalvingsområder og viktige trekkområder, enn andre steder. Basert på eksisterende kunnskap, og for å ta høyde for den usikkerheten som er knyttet til forskningsresultatene, legger NVE til grunn at kraftledninger kan påvirke rein. Traséalternativer som i mindre grad berører villreinområdene vil uavhengig av usikkerheten i forskningen gi mindre negative virkninger for villrein og være i mindre konflikt med heiplanen, og NVE slutter seg derfor til prioriteringene i fagrapporten som omtaler alternativ 2.1 som det beste med hensyn på villrein. Ledningsalternativene legges imidlertid i utkanten av villreinområdet, og NVE antar uavhengig av hvilket traséalternativ som velges små negative virkninger, unntatt i anleggsfasen dersom det er rein i området. Naturtyper Ledningen vil i all hovedsak gå over snaufjellområder og glisne skogsområder. Det er ingen kartlagte verdifulle naturtyper i influensområdet til vurderte traséalternativer. De nærmeste som er registrert ligger om lag 1 km nord og vest for eksisterende ledning. Det dreier seg om en slåttemark i nedre deler av Josdalsdalen, en slåtte- og beite myr i indre deler av Josdalsdalen og naturbeitemark og slåttemark nord for Øyulvsvatn i Kvinesdal kommune. NVE vurderer at tiltaket ikke vil påvirke disse naturtypene. Oppsummering virkninger for naturmangfoldet I anleggsfasen vil støy kunne påvirke hekkende fugl i negativ grad. I driftsfasen vil ingen av alternativene medføre ytterligere negative virkninger for fugl enn det dagens kraftledning allerede gjør. Alternativ 2.1 anses totalt sett å gi mest negative virkninger for fugl, da flest lokaliteter kan bli forstyrret av anleggsarbeid ved eventuell hekking. Kraftledningstraseene berører for øvrig ingen viktige naturtyper eller prioriterte arter. For villrein anser NVE at alternativ 2.0 vil gi størst negative virkninger da dette alternativet berører et større villreinområde enn alternativ 2.1.

41 Side Naturmangfoldloven 9 føre-var prinsippet NVE mener at kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold er tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i denne saken. NVE har vurdert at kraftledningen i driftsfasen ikke vil true arter, verdifulle naturtyper, verneområder eller økosystem som sådan. I anleggsfasen er det vurdert at støy kan forstyrre hekkende rovfugl. NVE mener det ikke er behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, tatt i betraktning at vi mener at kunnskapsgrunnlaget er godt nok, og at konsekvensene for naturmangfold er godt nok utredet Naturmangfoldloven 10 samlet belastning Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkningene av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen det er eller vil bli utsatt for. I følge forarbeidene (Ot.prp. 52 ( ) s ) er det effekten på naturmangfoldet som skal vurderes i prinsippet om samlet belastning, ikke det enkelte tiltaket som sådan. For å kunne gjøre dette er det nødvendig med kunnskap om andre tiltak og påvirkningen på økosystemet, hvor det både skal tas hensyn til allerede eksisterende inngrep og forventede fremtidig inngrep. Samlede virkninger av energianlegg vil være et relevant hensyn som vil bli vektlagt av NVE i vurderingen av den enkelte konsesjonssøknad. Dette er i tråd med Naturmangfoldloven 10, jf er en retningslinje for skjønnsutøvelse, og ikke absolutte krav til resultatet i skjønnsutøvelsen. Hvilke utredningskrav som skal stilles av hensyn til 10 må vurderes ut i fra blant annet hva som er forholdsmessig, tatt i betraktning tiltakenes karakter, tiltakenes mulige virkninger for miljøet og kostnader med utredninger, jf. loven 8 første ledd, annet punktum. Kraftledninger og transformatorstasjoner Andre kraftledningsprosjekter som er meddelt konsesjon, men ennå ikke bygget er nettilknytning av Tonstad vindkraftverk (klagebehandling OED), ny likestrømsledning mellom Norge og Tyskland, oppgradering av sentralnettet fra Feda til Tonstad. Statnett har startet arbeidene med spenningsoppgradering av sentralnettet videre østover til Solhom og Arendal. I tillegg er det søkt konsesjon for bygging av Buheii vindkraftverk i Sirdal kommune, med nettilknytning på Ertsmyra. For ledningen mellom Ertsmyra og Solhom, er det ledningen Ertsmyra Lyse, og en eventuell nettilknytning av Buheii vindkraftverk som vil være relevant i vurderingen av samlet belastning på naturmangfoldet. Ved en gjennomgang av disse sakene, ser NVE at hubro og kongeørn vil kunne bli påvirket. Det er i første rekke økt kollisjonsrisiko og forstyrrelser fra anleggsarbeid som vil kunne påvirke disse artene. Kollisjonsrisiko gjelder særlig der regionalnett/produksjonsledninger fra kraftverk etableres parallelt med sentralnett, da linene vil ligge i forskjellig høyde. Vindkraftverk I Sirdal kommune har Tonstad vindkraftverk fått konsesjon av NVE, med planlagt nettilknytning på Ertsmyra transformatorstasjon. NVE har til behandling Buheii vindkraftverk i Kvinesdal kommune, som også har søkt om tilknytning til Ertsmyra transformatorstasjon. Et av de omsøkte alternativene for nettilknytningen går parallelt med alternativ 2.0 ut fra Ertsmyra transformatorstasjon frem til Mågevatn. Vindkraftverk vil i likhet med kraftledninger, kunne påvirke fugl ved kollisjoner. I influensområdet til Buheii vindkraftverk er det registrert hekkelokalitet for bl.a. hubro, og flere rødlistede arter er lokalisert i planområdet. Buheii vindkraftverk ligger i samme område som kraftledningene og vil derfor kunne berøre de samme artene. En eventuell etablering av de planlagte

42 Side 40 vindkraftverkene, sammen med de omsøkte kraftledninger vil samlet sett kunne øke kollisjonsfaren for fugl, herunder rødlistede arter i området. Vannkraftverk I Sirdal kommune har NVE til behandling ett O/U-prosjekt på 7,7 GWh. Fra 2013 er det gitt konssjon til et O/U-prosjekt tilsvarende 3,26 GWh. I Kvinesdal kommune har NVE til behandling Vatland kraftverk, Hamrebakken kraftverk og Gjelmestad kraftverk på til sammen 15 MW. Spenningsoppgradering og nye transformatorer øker kapasiteten i sentralnettet og muligheten for å koble til ny produksjon øker. Dette vil tilrettelegge for mer bruk av naturressurser i dette området, i form av vann- og vindkraftutbygging. Med hensyn til forvaltningsmålene i naturmangfoldloven 4 og 5 innebærer vannkraftverkene forskjellige påvirkningsfaktorer enn kraftledningene, som i det vesentlige vil ha virkninger for helt ulike arter og funksjoner i økosystemet. Vannkraftverk påvirker i hovedsak flora og fauna tilknyttet i umiddelbar nærhet av vannstrengen som berøres. NVE mener på bakgrunn av dette at eksisterende og nye vannkraftverk ikke direkte vil forsterke virkningen av kraftledningene og at det dermed ikke oppstår sumvirkninger av tiltakene. NVEs vurdering av samlet belastning på naturmangfoldet I Vest-Agder er det planlagt en rekke utbygginger av vannkraft, vindkraft og kraftledninger. NVE vurderer at eksisterende og nye vannkraftverk ikke direkte vil forsterke virkningen av kraftledninger. Etablering av nye vindkraftverk, eksempelvis Buheii og Tonstad vindkraftverk, vil sammen med eksisterende og nye kraftledninger kunne øke den samlede belastningen på fugl som følge av støy og økt kollisjonsrisiko. NVE har sammenstilt konsekvensutredningene for saker til behandling i NVE og NVEs vurderinger i konsesjonsvedtak for relevante energianlegg. Tabellen nedenfor angir hvilke rødlistede fuglearter som forventes å bli berørt av energianlegg i området. Artene som er listet opp er hekkelokaliteter, og ikke observasjoner/registrerte fugletrekk trekk. Prosjekt Tonstad vindkraftverk Buheii vindkraftverk 420 kv kraftledninger Kvinesdal Ertsmyra og Nord.Link Art hubro, svartand, strandsnipe, hønsehauk, hubro, hønsehauk, strandsnipe, myrhauk, svartand, tårnseiler, fiskeørn hubro, fiskeørn, hønsehauk 420 kv kraftledning Ertsmyra Lyse hubro, jaktfalk 420 kv kraftledning Ertsmyra Solhom hubro Som det går frem av tabellen ovenfor vil de nye ledningene 420 kv Ertsmyra Solhom og 420 kv Ertsmyra Lyse gå i nærheten av lokaliteter med hubro, som også er registrert i planområdet til de omtalte vindkraftverkene og for konsesjonsgitte kraftledninger mellom Kvinesdal og Ertsmyra. NVE mener den samlede belastningen på hubro ikke vil øke i driftsfasen som følge av Ertsmyra Solhom og Ertsmyra Lyse, da det ikke skal bygges vesentlig mer kilometer kraftledning enn i dag. En eventuell etablering av de planlagte vindkraftverk, sammen med de omsøkte kraftledninger vil samlet sett kunne øke kollisjonsfaren for stedfaste og trekkende rødlistede arter som blant annet vist til i tabellen over.

43 Side 41 Kollisjonsrisiko vil også kunne øke som følge av at produksjonsledninger fra kraftverk etableres parallelt med sentralnett. Dersom alle prosjektene realiseres kan det forventes en omfattende anleggsaktivitet. Gjennomgangen av energiprosjektene viser at det i første rekke er hubro kan bli berørt av eventuelle utbygginger av kraftledninger og vindkraftverk. Hubro er varsom for støy og vil derfor kunne bli påvirket av anleggsarbeid. Selv om energianleggene ikke berører de samme hubroindividene, kan det forventes at anleggsarbeid fra alle prosjektene samlet sett vil kunne forstyrre mange hubroer. Dette kan gi en regional nedgang i bestanden dersom artene oppgir hekkingen eller lar vær å hekke en eller flere sesonger på grunn av støy Naturmangfoldloven 11 og 12 - kostnadene ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Naturmangfoldloven 11 tilsier at tiltakshaver skal bære kostnadene ved miljøforringelse. NVE har anledning til å legge føringer i konsesjoner for eventuelle avbøtende tiltak som reduserer virkninger for naturmangfoldet. I følge naturmangfoldloven 12 skal skader på naturmangfoldet unngås ved bruk av driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultatene. NVE legger til grunn at konsesjonsbehandlingen skal medføre at tiltaket lokaliseres der de samfunnsmessige ulempene blir minst, jf. energilovsforskriften 1.2. Samtidig vil NVE i en eventuell konsesjon legge føringer for hvilke avbøtende tiltak Statnett må gjennomføre for å minimere skadene på blant annet naturmangfoldet. På bakgrunn av dette mener NVE at naturmangfoldloven 11 og 12 er hensyntatt. 5.4 Samlet vurdering av eventuelt traséalternativer 420 kv Ertsmyra Solhom og 420 kv Ertsmyra Lyse NVE mener at i vurderingen av hvilken trasé som vil gi minst ulemper totalt sett må også ledningen fra Ertsmyra til Lyse inkluderes i totalvurderingen, da det er søkt om parallelføring for de to ledningene østover fra Ertsmyra transformatorstasjon. For vurdering av 420 kv ledning Ertsmyra Lyse se «Bakgrunn for vedtak», NVE ref: Som nevnt i kapittel 5.2 er det flere mulige løsninger i området fra Ertsmyra og nordover mot Lyse. Det er totalt fem alternative løsninger som kan velges. Sirdal kommune har i sin høringsuttalelse vektlagt viktigheten av parallelføring av de to ledningene ut fra Ertsmyra transformatorstasjon. Dette betyr at alternativ 2.0 for Ertsmyra Solhom og alternativ 5.0 for Ertsmyra Lyse velges, under forutsetning av at Ertsmyra Lyse bygges helt øst til Åsmundskaret, og ikke kun til Ribjalsvatnet som Statnett har søkt, før den vinkler nordover mot Tjørhom. Hensynet til samlokalisering er tungtveiende for kommunen. Det er samlokalisering av Ertsmyra Lyse og Ertsmyra Solhom, sammen med parallellføring med eksisterende 22 kv fra Åsmundskaret som legges til grunn i kommunens uttalelse til søknaden Ertsmyra Lyse. NVE vil i dette kapittelet oppsummere virkningene for de to omsøkte alternativene for Ertsmyra Solhom og se disse i sammenheng med konsesjonssøkte alternativer for Ertsmyra Lyse Sammenligning av alternativ 2.0 og 2.1 Statnett har i konsesjonssøknaden prioritert alternativ 2.0 foran 2.1. Dette begrunnes med at de vektlegger hensynet til nærliggende bebyggelse, kulturminner og til anleggs- og driftssikkerhet. For bebyggelse vurderer NVE at alternativ 2.1 vil gi størst ulemper, da alternativ 2.0 vil legges lenger unna fritidsboligbebyggelsen i Josdalsdalen. Selv om traséalternativ 2.1 planlegges parallelt med

44 Side 42 dagens ledning, og virkningene av ledningen derfor ikke vil endre seg vesentlig sammenliknet med dagens situasjon, mener NVE at traséalternativ 2.0 vil ha positive effekter for bebyggelsen i Josdalsdalen. Dersom dagens ledning rives gjennom Josdalsdalen, vil det etter NVEs vurdering gi positive visuell virkning ettersom ledning vil flyttes lenger vekk fra bebyggelsen. For landskap mener NVE at alternativ 2.0 vil ha større negative konsekvenser enn 2.1. Ledning vil gå i fjellområdet sør for Josdalsdalen, som i dag er uten særlig inngrep fra før. Begge alternativene vil ha negativ påvirkning på områder med viktige friluftslivinteresser. NVE vurderer imidlertid at alternativ 2.0 kan ha noe mer negativ konsekvens fordi ledningen vil krysse flere turløyper og legges i områder som i dag ikke er preget av tekniske inngrep. NVE vurderer imidlertid alternativ 2.1 til å ha visse negative konsekvenser på friluftslivet i dag, ved at Josdalsdalen er et populært startpunkt for mange friluftslivturer både nord og sør for dalen. For naturmangfold vil begge alternativene ha negativ påvirkning på naturmangfoldet. Alternativ 2.0 vil i større grad berøre INON og villrein, mens alternativ 2.1 vil gå nærmere hubro og kongeørnlokaliteter. For kulturminner og kulturmiljøer vil alternativ 2.1 ha større negative konsekvenser. Fylkesmannen i Vest-Agder er kritisk til hvordan en miljørapport kan konkludere med at den visuelle opplevelsen fra Josdalen ene og alene er så viktig at den uten videre anbefaler alternativ 2.0 når alternativ 2.0 åpenbart gir en negativ påvirkning på en rekke miljøtema. NVE er enig i Fylkesmannens vurderinger om at alternativ 2.0 vil ha større konsekvenser for villrein og INON. For fugl mener NVE at alternativ 2.0 vil gi minst påvirkning. Ingen av alternativene er uten konflikt, og NVEs oppgave er å avveie hvilket av alternativene som samlet, alle fagtemaer tatt i betraktning, gir minst negativ påvirkning. Sirdal kommune ønsker i høringsinnspill til Ertsmyra Solhom at Statnett søker om at ledningen fra Ertsmyra til Lyse legges parallelt med forslag til trasé for Ertsmyra Solhom. Vest-Agder fylkeskommune ønsker at kommunes valg skal vektlegges, og ønsker at alternativ 2.0 velges. Hytteiere ved Mågevatn ønsker at traséalternativ 2.1 velges, mens Tonstad grendeutvalg og Josdal grend ønsker at ledningen legges vekk fra dalen og opp på fjellet. Høringsinnspillene, både fra myndigheter og privatpersoner er derfor delt i hvilken løsning en ønsker. NVE mener alternativ 2.0 vil medføre en bedre situasjon for de som er berørt av dagens ledning i Josdalsdalen. For hytteierene ved Mågevatn og de som bruker dette turområdet, som i dag ikke er berørt av tekniske inngrep, vil en ny ledning ha negative konsekvenser for opplevelsesverdien. Begge traséalternativene vil medføre negative konsekvenser, og avveiingen i denne saken er om ledning i et skal gå over høyfjellet, som i stor grad er uberørt, og som det i store deler er lite ferdsel, eller om ledningen skal legges nær annen infrastruktur og bebyggelse. NVE mener de at de negative effektene ved å legge ledningen etter alternativ 2.1 er større en alternativ 2.0. NVE mener at fordelene i form av at ledningen fjernes fra bebyggelse og kulturmiljøer samt tilrettelegger for videre utvikling av Josdalsdalen er tungtveiende. I tillegg til at det er en bedre teknisk løsning med tanke på anleggsog driftssikkerhet i og med at anleggsarbeidet kan gjennomføres uten at det oppstår behov for utkoblinger av dagens ledning. NVE mener at virkningene for lokalmiljøet i Josdalsdalen totalt sett minst med alternativ 2.0.

45 Side Samlet vurdering av Ertsmyra Solhom og Ertsmyra Lyse Som nevnt i kapittel 5.3 er det fem ulike kombinasjoner for valg av trasé for Ertsmyra Solhom og Ertsmyra Lyse på strekningen fra Ertsmyra til Ribjalsvatn. I dette kapittelet vil NVE vurdere nytten av å samle traseene fra Ertsmyra og østover opp mot de øvrige alternative kombinasjonene. Trasekombinasjonen vil gi en ledning over Mågevatn og en ledning gjennom Josdalsdalen, og NVE mener at dette verken gir positive virkninger for Josdalsdalen eller området rundt Mågevatn. De totale ulempene for denne trasékombinasjonen er så store at NVE ikke finner grunnlag til å vurdere denne ytterligere. Trasékombinasjonen 5.0 og 2.0 gir mest parallelføring. Nytten av parallelføring vil for denne kombinasjonen være at strekningen der ledningen går i egen trasé begrenses til sju kilometer for alternativ 5.0 mot elleve kilometer for alternativ 5.1. Alternativ 5.0 er det lengste alternativet fra Ertsmyra til Tjørhom på 23 kilometer og har derfor en merkostnad sammenlignet med alternativ 5.2 og 5.1. Parallelføring forbi Mågevatn vil gi ytterligere økt synlighet av ledninger i hytte- og turområdet. NVE mener nytten av at kraftledningene samles i stor grad veies opp av økt ledningslengde og dermed økte kostander og økt arealbeslag. NVE mener trasékombinasjonen i all hovedsak vil påvirke friluftslivet, INON, villrein og at det medføre en økt visuell effekt for hytteområdet ved Mågevatn. NVE vurderer at i enkelte områder vil to 420 kv ledninger vil ha en viss negativ betydning, f.eks krysningspunktene med turløypa til Mågevatn og skiløypa fra Josdalsdalen til Bergeheii. NVE mener at to parallelle 420 ledninger vil bli godt synlig i det åpne landskapet, og i de områdene med store friluftslivinteresser vil ledningene være et synlig inngrep. For de andre fagtemaene vurderer NVE at det ikke vil være stor forskjell på om det går en eller to ledninger parallelt. For fagtema naturmangfold kan det ha en positiv effekt siden ledningen vil bli mer synlig i terrenget og faren for fuglekollisjon kan reduseres. Alternativet til to parallelle ledninger er imidlertid at ledningene legges i hvert sitt område. Fra visse punkter vil, som beskrevet under visuelle virkninger, to ledninger i hvert sitt trasé være synlig fra samme holdepunkt. Kombinasjonen med alternativ vil samle kraftledningstraseen ut fra Ertsmyra transformatorstasjon, noe NVE anser som positivt, særlig for bebyggelsen i Josdal. Kombinasjonen med alternativ vil etter NVEs vurdering gi ulemper for villrein, INON og friluftsliv i tillegg til de ulempene alternativ 5.2 er vurdert å gi for blant annet bebyggelse, fugl og næringsareal på Ertsmyra. Avveiningen i denne saken når det kommer til friluftslivhensyn er å konsentrere inngrepet i et område, som vil få en forsterket effekt av tiltaket, eller la ledningene påvirke flere friluftslivs områder ved å legge de i forskjellige traséer. For Ertsmyra Solhom har NVE vurdert at alternativ 2.0 gir minst ulemper totalt sett. For Ertsmyra Lyse har NVE vurdert at alternativ 5.1 vil være det beste traséalternativet. Da NVE har vurdert at parallellføring ved alternativ 5.0 ikke anses å gi noen vesentlig nyttegevinst, mener NVE at den løsningen som gir minst ulemper totalt sett, alle omsøkte kombinasjoner av kraftledningstraseene tatt i betraktning, er kombinasjonen av alternativ 2.0 for Ertsmyra Solhom, og 5.1 for Ertsmyra Lyse 5.5 Vurdering av vilkår Miljø- transport- og anleggsplan Energimyndighetene har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette hvilke vilkår en kraftledning skal bygges og drives etter. Dette kan for eksempel være pålegg om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan, tiltak i form av kamuflering av deler av ledningen eller traséjusteringer for å redusere estetiske eller andre ulemper. Vilkår om såkalte avbøtende tiltak tiltak som reduserer antatt negative virkninger vurderes konkret i hver sak basert på de opplysninger som

46 Side 44 foreligger om virkningene av kraftledningen. I mange tilfeller kan ulemper ved en kraftledning reduseres innenfor akseptable kostnadsrammer. Kvinesdal kommune krever at Statnett kartlegger hubro og kongeørn langs ledningstrasé, og at NVE vurderer avbøtende tiltak i form av en MTA-plan. NVE mener at det ikke er behov for ytterligere kartlegging av nye lokaliteter, og mener kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å fatte et vedtak. NVE mener imidlertid at for unngå berøring i anleggsfasen er det viktig å vite hvilke av reirene som er i bruk. Statnett bør derfor kartlegge hvilke reir som har hekking det året anleggsarbeidene skal i gang. Dersom det er hekking mener NVE anleggsarbeidene, så langt det er mulig, legges utenom hekkeperioden, og at Statnett inkluderer dette som viktig når de planlegger anleggsarbeidene. Dersom det gis konsesjon vil det etter NVEs vurdering være fornuftig med et vilkår om en miljø-, transport, og anleggsplan. Vi mener dette vil bidra til hensynet til blant annet naturmangfold og lokalmiljø kan ivaretas på en god måte under anleggsarbeidet. For å kunne redusere negative virkninger for hubro vil NVE be Statnett få en oversikt over om det foregår hekking på kjente lokaliteter for hubro. Dersom Statnett finner at det foregår hekking i reirlokalitetene skal det beskrives hvordan ulempene for hubro kan reduseres. Hvordan dette skal foregå skal inkluderes i miljø-, transport-, og anleggsplanen. NVE har utarbeidet en veileder for utforming av miljø-, transport- og anleggsplan. Der går det frem at blant annet nødvendig transport og anleggstrafikk skal beskrives og plan for istandsetting skal inkluderes. NVE forutsetter at denne veilederen følges Kamuflering Synligheten av en kraftledning kan reduseres ved å kamuflere kraftledningskomponentene. De viktigste tiltakene er farging/matting av liner, riktige maste- og isolatortyper og farging av master. NVE har erfaring med at slike tiltak kan dempe fjernvirkningen av en kraftledning. Gjennomførte kamufleringstiltak som følge av pålegg fra NVE er evaluert i rapporten Kamuflasjetiltak på kraftledninger (NVE-rapport nr ). Rapporten er tilgjengelig på og gir også råd om tiltak på kraftledninger for å redusere det visuelle inntrykket i landskapet. Kostnadene beskrevet nedenfor er basert på opplysninger fra Statnett i juni 2012 i forbindelse med NVEs behandling av 420 kv-ledningen Storheia-Trollheim. Hovedhensikten med kamuflerende tiltak er å redusere den visuelle fjernvirkningen. Effekten av kamuflerende tiltak er klart best der kraftledningen har bakgrunnsdekning mot mørkt terreng, for eksempel skog. NVE mener derfor at slike tiltak bør begrenses til områder med god bakgrunnsdekning og der en kraftledning vil være særlig synlig i landskapet for beboere eller brukere av områdene. I Meld.St. 14 ( ) fremheves betydningen av bruk av kamuflerende tiltak på kraftledninger, men at dette må avveies mot hensynet til å unngå fuglekollisjoner og behovet for tilstrekkelig skogrydding av sikkerhetsmessige årsaker. Kamuflering av en kraftledning kan blant annet foretas ved å benytte grønnmalte master og armaturer. På steder der master har god bakgrunnsdekning av skog eller fjell vil en kamuflering på denne måten gi mindre synlighet på avstand. Enkelte steder kan bruk av malte master og armaturer i kombinasjon med andre kamuflerende tiltak være så effektivt at det kan være vanskelig å se kraftledningen på avstand. Merkostnaden ved å bruke malte master og armaturer er ca kroner per kilometer, eller cirka 30% mer enn vanlige master.

47 Side 45 Glassisolatorer kan gi refleksjon av sollyset og dermed bli mer synlig i fint vær. Komposittisolatorer er matte og mindre av omfang, og vil i liten grad gi gjenskinn og refleksjon i sollyset. Fordi de er mindre, er komposittisolatorer å foretrekke av hensyn til synligheten av anlegget. Dette gjelder særlig i områder hvor mastene kan ses i silhuett, eller det er generelt åpent og lite vegetasjon og solen derfor lett vil skinne på isolatorene. NVE er kjent med at bruk av komposittisolatorer kan ha driftsmessige ulemper, fordi det er vanskeligere å oppdage feil i isolatorene, og de er mer utsatt for skade i forbindelse med transport, bygging og vedlikehold. Komposittisolatorer har ingen vesentlig merkostnad i forhold til vanlige glassisolatorer. Alternativt kan silikonbelagte isolatorer benyttes. Disse er dyrere enn kompositt- og glassisolatorer, men effekten i form av redusert refleksjon er tilsvarende som ved bruk av komposittisolatorer. Kostnadene til farging av armatur og silikonbelagte glassisolatorer gir en merkostnad på ca per kilometer for triplexledninger sammenliknet med glass- eller komposittisolatorer. For å redusere synligheten av liner kan disse mattes eller males mørke. Mattede liner gir mindre refleksjon av sollyset. Refleksvirkningen kan være synlig fra store avstander, og matting har vist seg å gi god effekt. Selv mattede liner vil ha betydelig lysere farge enn skogsvegetasjon og mørke elementer i omgivelsene, og vil ofte være synlige selv om mastene og isolatorene ikke synes så godt. For å oppnå best mulig kamuflering av en kraftledning mot mørk bakgrunn må alle komponentene farges mørke, inkludert linene. Det er også mulig å male linene for å oppnå en betydelig mørkere farge og redusere skinn og refleksjon i enda større grad enn ved matting av linene. NVEs vurdering om bruk av kamuflerende tiltak Kraftledningen mellom Ertsmyra og Solhom går hovedsakelig gjennom områder over tregrensen. NVE vurderer at det området det vil være mest aktuelt med kamuflering er ved Mågevatn og Øyulvsvatn. Da kryssingen ved Mågevatn er vurdert til å måtte merkes med hensyn til luftfart, vil det etter NVEs vurdering være liten nytte av å kamuflere ledningen fra den merkede spennmasten på øststiden av Mågevatn. Denne vil i tillegg stå i silhuett uten bakgrunnsdekning. Ved Øyulvsvatn mener NVE at effekten av kamuflering vil ha liten effekt fordi hyttene er så nær mastene, kamuflering har størst effekt for fjernvirkningen. Statnett skriver at mast må flymerkes ved Øyulsvatn. I tillegg står flere av mastene i silhuett uten bakgrunnsdekning. NVE finner ikke grunnlag for å sette vilkår i en eventuell konsesjon da ledningen hovedsakelig går over tregrensen med lite bakgrunnsdekning. I områdene hvor ledningen er synlig fra hytteområder er det dårlig bakgrunnsdekning og behov for merking for luftfart, og det vil derfor ikke være noen hensikt å kamuflere ledningen Justering av trasé ved Øyulvsvatn Hytteeiere ved Øyulvsvatn ønsker at omsøkt ledning flyttes nærmere dagens 300 kv ledning. Statnett har vurdert dette i flere omganger, men på grunn av tekniske årsaker er det vanskelig å endre trasé i dette området. Statnett har også hatt åpent møte med berørte grunneiere i området. Statnett har imidlertid, i samråd med Sira Kvina kraftlag besluttet at dagens 22 kv ledning ved Øyulvsvatnet skal kables på en 500 meter lang strekning. NVE legger til grunn at dette gjennomføres. NVE mener det vil være et godt avbøtende tiltak siden 22 kv ledningen i dag går parallelt med dagens 300 kv ledning. Ved å kable dagens 22 kv ledning vil en redusere antall ledninger, og rydde opp i ledninger på ulikt spenningsnivå. NVE mener dette vil kunne redusere tiltakets negative påvirkning for de berørte fritidseiendommene ved Øyulvsvatnet.

48 Side 46 6 Varsel om innsigelse Vedtak om kraftanlegg som krever anleggskonsesjon fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter har innsigelsesrett og klagerett til konsesjonssøknader etter energiloven, jf. plan- og bygningsloven Sirdal kommune Sirdal kommunen har i sitt innspill til søknaden varslet innsigelse dersom kommunes krav om samordning av konsesjonssøknadene for Ertsmyra Solhom og Ertsmyra Lyse ikke blir ivaretatt, og dersom NVE ikke stiller vilkår om at transport til Ertsmyra for Statnetts prosjekter skjer via fylkesvei 977, med nødvendige utbedringer av og trafikksikkerhetstiltak. NVE inviterte Sirdal kommune til et felles innsigelsesmøte med sakene Ertsmyra Lyse og Ertsmyra Solhom. Sirdal varsler i begge sakene innsigelse dersom de ikke blir foretatt en felles behandling av de nevnte søknadene, og NVE mener derfor det er hensiktsmessig med et felles innsigelsesmøte. Innsigelsesmøte bli avholdt På møtet deltok NVE, Sirdal kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Innsigelsen fra fylkeskommunen gjelder ledningen Ertsmyra Lyse. NVE har ivaretatt Sirdal kommunens ønske om at søknadene fra Ertsmyra til Lyse og Solhom behandles samtidig. Kommunen krever også at det iverksettes trafikksikringstiltak og at transport for alle Statnetts prosjekter til Ertsmyra skjer via fylkesvei 977. Dette har vært et tema i OEDs klagebehandlingen av 420 kv-ledningen Kvinesdal Ertsmyra, og NVE viser til OEDs vedtak av (NVE ref.: ). I kapittel 4.3 «Adkomstvei til Ertsmyra transformatorstasjon» finner OED at det ikke er grunnlag for å pålegge Statnett å benytte fylkesvei 977 til spesialtransport. Det gis adgang til å anlegge adkomstvei både fra nord og sør. Departementet legger til grunn at det utføres betydelig tiltak, så som nødvendig sikt- og møteplassutbedringer på fylkesvei 977 slik at hensynet til anleggstrafikk, øvrig privat, offentlig transport og trafikksikkerhet blir ivaretatt. NVE mener veispørsmålet til Ertsmyra er avklart gjennom OEDs vedtak. Kvinesdal kommune Kvinesdal kommune krever at Statnett går i dialog med hytteeiere som blir berørt ved Øyulvsvatn og Salmeli for å finne det trasévalget som er minst mulig skjemmende for bebyggelse og kulturminner, vurdere hvorvidt omleggingen av trasé ved Nesjen påvirker innsyn til ledningen fra hyttene i Nesjenområdet og gjennomfører en kartlegging av hubro og kongeørn langs ledningstrasé og vurderer avbøtende tiltak i en MTA-plan. Kommunen har varslet innsigelse dersom de ovennevnte kravene ikke bli ivaretatt. NVE har vært i kontakt med Kvinesdal kommune angående et eventuelt innsigelsesmøte. Kommune orienterte om at de ikke ønsket et møte, men de krever at NVE sørger for at Statnett overholder de merknadene kommunen har spilt inn. I Kvinesdal kommune skriver Statnett at de har lagt ned betydelig arbeid i å få til en best mulig trasé forbi Øyulvsvatn, men trasé kan ikke endres av tekniske årsaker. Statnett skriver at ledningen ikke vil være synlig fra Nessjenområdet. Statnett holdt et åpent møte for berørte hytteeiere den , i tillegg ble alle berørte grunneiere/rettighetshavere invitert til folkemøtet NVE arrangerte. For å gjennomføre en kartlegging av hubro og kongeørn i tiltaksområdet har Statnett skrevet at de vil engasjere en ekstern konsulent. NVE vil følge opp dette, og vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om dette i miljø-, transport- og anleggsplanen.

49 Side 47 7 NVEs konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert Statnetts søknad om å få bygge en 420 kv Ertsmyra Solhom. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering. 7.1 Oppsummering av NVEs vurderinger I dette kapittelet vil vi gi en oppsummering av fordeler og ulemper ved realisering av den omsøkte kraftledningen og foreta den endelige avveiingen mellom disse. I sammenstillingen av alternativene har NVE konkludert med at alternativ totalt sett er det beste alternativet for å bygge ny ledning mellom Ertsmyra og Solhom. NVE mener at oppgradere kraftledningen mellom Ertsmyra og Solhom transformatorstasjoner er et godt teknisk og økonomisk tiltak som vil gi økt overføringsevne. Tiltaket fører til at en vil kunne opprettholde forsyningssikkerheten ved høyere utveksling til utlandet, øke forsyningssikkerheten ved feilhendelser, gi ytterligere rom for utkobling av anlegg for revisjon, tilrettelegge for ny fornybar produksjon og gi reduserte nettap. NVE finner alternativ 2.0 som fordelaktig ettersom anleggsarbeidet kan gjennomføres uten at det oppstår behov for utkoblinger av dagens ledning. I tillegg vektlegger NVE at standardisering av spenningsnivå i en region har nyttevirkninger som reduserte beredskapslager og økt forsyningssikkerhet. NVE mener alternativ 2.0 er det alternativet som gir minst virkninger for miljønaturressurser og samfunn. NVE finner fordelene ved at ledningen legges vekk fra område med bebyggelse og kulturmiljø er større enn de ulempene en får ved å legge ledningen i et mer uberørt område. NVE mener den samlede virkningen av tiltaket sammenliknet med 0-alternativet ikke vil føre til vesentlig nye negative konsekvenser. Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og naturinteresser som er basert på traséalternativ , som NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger, og riving av eksisterende 300 kv ledning. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 5.

50 Side 48 Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad Investeringskostnader 170 millioner kroner. Sparte reinvesterinskostnader Fjerning av handelsbegrensinger Forsyningssikkerhet utover avbruddskostnader Fornybar produksjon Styrket kraftsystem i Sør- Norge Visuelle virkninger Friluftsliv 50 millioner kroner. 130 millioner kroner. Øker kapasiteten i nettet. Større fleksibilitet for fremtidig nettutvikling. Økt forsyningssikkerhet. Tilrettelegger for at ny kraftproduksjon kan tilknyttes nettet. Forutsetning for et mer robust kraftsystem med større driftsfleksibilitet. Tilrettelegger for nye mellomlandsforbindelser. Ledningen fjernes fra området Josdal og Josdalsdalen, og den den visuelle opplevelsen vil bedres. 500 meter av dagens 22 kv ledning ved Øyulsvatnet kables. Ledningen legges lenger unna turområdet nord for Josdalsdalen, med Hovsknuten som turmål. Ledningen fjernes fra Josdalsdalen som er et populært startpunkt for flere turer i nord og sør for dalen. Ledningen vil legges på høyfjellet og vil være synlig over store områder. Berører hyttefelt ved Mågevatn. Ledningen kommer nærmere hyttene ved Øyulvsvatn Ledningen kommer nærmere turområdet rundt Mågevatn og Bergheii. Kulturminner Ledningen legges lenger unna kulturmiljøer. Naturmangfold Villrein INON Ledningen legges lenger unna hubrolokaliteter. 8 kilometer av traseen i berøre «hensynssone villrein». I motsetning til 5 km dersom alternativ 2.1.velges. Tap i INON sone 2-område på 5,2 km 2 og nedklassifisering av 0,8 km 2 innenfor sone 1. Tabell 3. NVEs samlede vurdering av 420 kv ledning mellom Ertsmyra og Solhom etter alternativ

51 Side 49 NVE mener at omsøkt oppgradering av ledningen mellom Ertsmyra og Solhom er en nødvendig del for å realisere nyttevirkningene av spenningsoppgraderingene av hele sentralnettet på Sør- og Vestlandet, kalt Vestre korridor av Statnett. Tiltaket innebærer ikke flere kilometer med ledning enn i dag da eksisterende ledning skal rives. Flytting av deler av traseen til alternativ 2.0 sammenlignet med at eksisterende ledning, vil gi positive virkninger for Josdalen og Josdalsdalen, samt gi positive effekter for kulturminner og kulturmiljøer. Samtidig vil nye områder ved Mågevatn, Flaksadheii og Bergheii bli berørt og noe INON blir borte. NVE mener disse virkningene er akseptable sett i lys av nyttevirkningene for samfunnet totalt i form av bedre forsyningssikkerhet, fleksibel nettdrift, til rette for ny fornybar energi og tilrettelegger for utenlandsforbindelser. 7.2 NVEs vedtak NVE vil i medhold av energiloven gi Statnett konsesjon til å bygge og drive en ca. 20 km lang 420 kv kraftledning mellom Ertsmyra og Solhom transformatorstasjoner, etter traséalternativ , i Sirdal og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder fylke. I tillegg gis det konsesjon til å rive eksisterende 300 kv ledning mellom Ertmsyra og Solhom. NVE setter vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan, denne planen skal ivareta blant annet miljøhensyn og trafikk under anleggsarbeidet. Med utgangspunkt i kjente fuglelokaliteter skal Statnett kartlegge i hvilke reir det er hekking før anleggsarbeidet starter. Hvis det er hekking i reir nær traseen eller anleggsveien, skal Statnett beskrive hvordan ulempene kan reduseres i anleggsfasen. Sirdal og Kvinesdal kommune har fremmet innsigelse til den konsesjonsgitte ledningen. NVE mener at innsigelsesgrunnlaget i all hovedsak er imøtekommet, men dersom innsigelsene opprettholdes, vil saken bli sendt til Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse. 8 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova Hjemmel Statnett SF har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter av de omsøkte anlegg. Totalt har 42 grunneierne vært berørt av de alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. 36 grunneiere blir berørt av tiltaket som NVE meddeler konsesjon til.

52 Side Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Statnett søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kraftledningsgaten Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en ca. 40 meter bred trasé for 420 kv luftledning. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget. Riggplasser Rett til å etablere/bygge riggplasser i forbindelse med anleggsvirksomhet. 8.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningsloven 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Statnett har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt om konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé Virkningene for grunneiere av konsesjonsgitte alternativ er etter NVEs vurdering i hovedsak knyttet til ulemper for friluftsliv grunnet synlighet av ledningen, og visuell påvirkning for berørte hytteeierene ved Mågevatn og Øyulvsvant. NVE mener at kraftledningen ikke vil legge begrensninger for utøvelse av friluftsliv men kan påvirke opplevelsen for brukeren av området som kraftledningen er synlig fra. Ved Mågevatn vil ledningen ligge 350 meter fra nærmeste hytte, og NVE mener i hovedsak at det vil medføre en visuell påvirkning. Ved Øyulvsvatn vil ledningen erstatte eksisterende 300 kv ledning, og NVE mener at tilleggseffekten vil være moderat. For øvrige vurderinger av virkninger vises det til kapittel 5.3 og Vurdering av alternative løsninger Når det gjelder valg av løsninger for fremføring av de omsøkte anleggene det søkes ekspropriasjonstillatelse for, er vurdering av alternativer knyttet til trasévalg.

53 Side 51 Hovedbegrunnelsen for at disse alternative løsningene ikke har fått konsesjon er nærmere beskrevet i kapittel 5.3. NVE mener øvrige alternativer vil gi større negative virkninger for blant annet kulturmiljø og bebyggelse Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet, sammen med høyere utveksling til utlandet, tilrettelegge for ny fornybar produksjon og reduserte energitap avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 5. Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anlegg det er gitt konsesjon for. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon for utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. Vilkåret i oreigningsloven 2, annet ledd er derfor oppfylt. 8.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordeler som vinnes ved anleggene utvilsomt må antas å være overveiende i forhold til de skader og ulemper som påføres andre. Det foreligger derfor grunnlag etter oreigningsloven 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Statnett har søkt om. NVE vil på denne bakgrunn meddele Statnett SF ekspropriasjonstillatelse for de omsøkte anleggene. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Statnett forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 8.5 Forhåndstiltredelse Statnett søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært, men i tilfeller hvor det vil innebære urimelige forsinkelser å vente til skjønn er begjært, kan det gis samtykke til forhåndstiltredelse. Da skal det settes en frist for å begjære skjønn som ikke er lengre enn tre måneder, ifølge oreigningslova. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når eventuelt skjønn er begjært.