Registrering av IPLOS-data i kommunen

Transkript

1 1112 Veiledere Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS- Sist endret

2 Om veilederen Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

3 Innholdsfortegnelse 1 Rapportering av person og boforhold 2 Rapportering av om personen er vurdert av tannhelsepersonell/lege 3 Om funksjonsvurdering og skårinndeling 4 Funksjonsvariablene 5 Behov for bistand og transport til arbeid, utdanning og fritid 6 Rapportering av diagnose 7 Rapportering av risiko for underernæring 8 Rapportering av legemiddelgjennomgang for beboere på sykehjem 9 Rapportering av tjenester med definisjoner og rapporteringskrav 10 Rapportering av velferdsteknologi 11 Boligopplysninger beboer har inngått husleiekontrakt og betaler husleie 12 Rapportering av timer per uke på de ulike tjenestene 13 Rapportering av organisasjonsnummer på tjenestene 14 Skal friskliv, lavterskeltilbud, fysioterapi, ergoterapi og psykisk helsetjeneste rapporteres? 15 Rapportering av individuell plan 16 Rapportering av koordinator 17 Rapportering av kommunalt øyeblikkelig døgnopphold 18 Rapportering om bruk av tvang 19 Rapportering av opphold i spesialisthelsetjenesten Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

4 1 Rapportering av person og boforhold 1.1 Fødselsnummer Fødselsnummer skal alltid registreres med 11 siffer. Har personen midlertidig fødselsnummer (D-nummer) skal dette registreres inntil vedkommende får permanent fødselsnummer. Midlertidig fødselsnummer (D-nummer) tildeles fra Skatteetaten. 1.2 Dødsdato Rapporteringskrav: Dato (2 siffer) Mnd (2siffer) År (4 siffer) 1.3 Husstand Husstand skal alltid rapporteres. 1. Bor alene 2. Bor sammen med andre 3. Bor sammen med foreldre Alt. 1: Personer som bor i egen leilighet (med kjøkken og bad) i bofellesskap. Hvis leiligheten har utgangsdør som går ut i felllesareal skal personen registreres som bor alene hvis vedkommende har kjøkken og bad i leiligheten. Alt. 2: Personer i bofellesskap der den enkelte ikke har egen leilighet (dvs. uten kjøkken og bad) og for institusjonsbeboere. Alt. 3: Personer som bor sammen med både foreldre og andre (feks fosterforelde). 1.4 Omsorg for barn under 18 år Omsorg for barn skal alltid rapporteres med enten ja eller nei. 1.5 Får personen privat ikke-betalt hjelp til nødvendige daglige gjøremål? Privat hjelp til nødvendige daglige gjøremål som ikke er betalt skal alltid rapporteres. Hjelpen skal rapporteres uavhengig av hvor personen oppholder seg, og gjelder også institusjonsbeboere. Det skal rapporteres på følgende alternativer: Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

5 1. Ja, inntil 3 t/uke 2. Ja, 3 inntil 9 t/uke 3. Ja, 9 inntil 15 t/uke 4. Ja, 15 t/uke og mer 5. Ja, ukjent omfang 6. Nei Utdyping: Familie, venner/personer fra nærmiljøet/frivillige kan gi bistand i dagliglivet (eks. skaffe varer som klær/sko, rydde på rommet og tørke litt støv, følge til lege/tannlege, hjelp til å betale regninger etc). Bistand fra verge Vergen kan få dekket tapt arbeidsfortjeneste og utlegg i rimelig utstrekning fra overformynderiet eller fra den det gjelder. Hvis vergen får økonomisk kompensasjon for hjelpen er det å betrakte som betalt hjelp og skal ikke registreres her. Yter vergen hjelp utover det som kompenseres for (det må være nødvendig hjelp i dagliglivet), skal dette rapporteres som «privat ikke betalt hjelp». Det må med andre ord alltid gjøres en individuell vurdering. Omsorgstønad og hjelpestønad Hjelp som dekkes av omsorgsstønad fra kommunen eller hjelpestønad fra NAV er betalt hjelp og skal ikke rapporteres her. Den tiden som ikke dekkes av omsorgsstønaden skal rapporteres som privat ikke betalt hjelp, og det må vurderes individuelt. Les mer om hjelpestønad (nav.no). 1.6 Er boligen egnet? Om boligen er egnet skal alltid rapporteres med enten ja eller nei. Rapporteringen gjelder for alle typer boliger og institusjoner, og det skal gjøres en individuell vurdering. Boligen anses egnet dersom den fungerer for søker/tjenestemottaker, og planløsning/tekniske innretninger ivaretar vedkommende sine behov i dagliglivets aktiviteter. 1.7 Kommunenummer Søkers/tjenestemottakers bostedskommune skal registreres med 4 siffer. Søkers/tjenestemottakers bydelsnummer (der det er aktuelt) skal registreres med 2 siffer. 1.8 Ferieopphold i annen kommune Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

6 1.8 Ferieopphold i annen kommune Rapporteringsrutine for ferieopphold i annen kommune: Ved ferieopphold i annen kommune, skal også søker/tjenestemottakers bostedskommune registreres. Hvor tjenesten ytes, fremkommer av organisasjonsnummer og ved innsending av data fra kommunen som yter tjenester. Ved ferieopphold i annen kommune stoppes tjenesten i bostedskommunen, og feriekommunen saksbehandler og tildeler tjenester. Feriekommunen registrerer søker/tjenestemottakers faste bostedskommune. Feriekommunens ytelser vises ved kommunens innsending av IPLOS-data til registeret. Når ferien er over registreres tjeneste stopp i feriekommunen og bostedskommunen starter sine tjenester igjen. Feriekommunen vil da kunne dokumentere hvor mange tjenestemottakere de har hatt i løpet av sommeren, inklusive mottakere som kommer fra andre kommuner. 1.9 Kjøp av tjenester fra private leverandører eller andre kommuner Det er tjenestemottakers bostedskommune som er ansvarlig for tjenestetilbudet, også når det kjøpes tjenester i en annen kommune (tjenesten blir ytt i en annen kommune). Rutiner for registrering: Ved kjøp/salg av tjenester i annen kommune er det fortsatt bostedskommunens kommunenummer som skal rapporteres. Det er kommunen der søker/tjenestemottaker bor i henhold til folkeregisteret som skal behandle søknaden, dokumentere og fatte vedtak. Ved endringer i bistandsbehov, skal oppholdskommunen (kommunen som yter tjenestene) registrere disse og melde fra til bostedskommunen om behov for endringer og eventuelt behov for nytt vedtak. Ansvarlig kommune synliggjøres gjennom bostedskommunen. Ved rapportering av organisasjonsnummer vil det komme fram hvor tjenestene ytes (annen kommune eller privat leverandør). Ved langtidsopphold, der folkeregistrert adresse endres, er det fortsatt kommunenummeret til den kommunen som har forvaltningsansvaret som skal benyttes Tjenester ved opphold i annen kommune enn hjemkommune Oppholdsprinsippet gjelder, det vil si personen har rett på nødvendig tjenester i den kommunen vedkommende oppholder seg. Les mer om oppholdsprinsippet (regjeringen.no). 2 Rapportering av om personen er vurdert av tannhelsepersonell/lege Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

7 2.1 Vurdert av tannhelsepersonell Informasjonen har betydning for vurdering av helsetilstand og behov for tannhelsetjenester. Opplysningen er obligatorisk dersom søker/tjenestemottaker har vært til vurdering hos tannhelsepersonell. Opplysningen innhentes fra søker/tjenestemottaker. Tidspunkt for siste vurdering av tannhelsehelsepersonell registreres med mnd/år. Om personen takker nei til å bli vurdert, kommer dette ikke fram i rapporteringen. De som har rett til offentlig tannhelsetjeneste uten å betale egenandel, er: barn og unge i alderen 0 18 år rusavhengige som mottar tjenester fra kommunen personer med utviklingshemning mottakere som har mottatt hjemmesykepleie i mer enn tre måneder sammenhengende beboere som har bodd i sykehjem mer enn tre måneder andre grupper som den enkelte fylkeskommune velger å prioritere 2.2 Vurdert av lege 1. Opplysningen er obligatorisk dersom søker/tjenestemottaker har vært til vurdering av lege. 2. Opplysningene innhentes fra søker/tjenestemottaker. 3. Med vurdert av lege menes at personen har vært i direkte kontakt med lege (konsultasjon/sykebesøk), har gjennomgått undersøkelse eller er/har vært til behandling. 4. Tidspunkt for siste vurdering av lege registreres med mnd/år. Utdyping av punkt 3: oppdateres med ny dato når legen har gjort en vurdering ved direkte kontakt/undersøkelse/behandling. 2.3 Hvorfor er vurdering av lege/tannhelsepersonell nyttig informasjon? Lov om tannhelsetjenesten fastsetter at den offentlige tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og mottakere av helsehjelp i kommunen. Det er likeledes viktig at personer som mottar helse- og omsorgstjenester har nødvendig tilsyn av lege for å sikre at pasientene får riktig medisinsk oppfølging. Informasjonen brukes til nasjonale kvalitetsindikatorer som publiseres på Helsenorge.no per kommune. Kvalitetsindikator for vurdert av lege i sykehjem. Kvalitetsindikator for vurdert av tannhelsepersonell på sykehjem. 2.4 Har hjemmetjenesten krav på opplysninger om legebesøk? Legen har taushetsplikt. Fritak fra taushetsplikt er basert på samtykke fra søker/tjenestemottaker, eller annen med samtykkekompetanse (helsepersonelloven 22), eller som ledd i nødvendig samarbeid om tjenestemottakeren (helsepersonelloven 25 og 45). Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

8 Har tjenestemottaker gitt samtykke til utveksling av informasjon, kan informasjon gis til hjemmetjenesten. 3 Om funksjonsvurdering og skårinndeling 3.1 Bruk av kodeverk Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) er vedtatt av Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er en klassifikasjon som utfyller ICD-10 (diagnosekodeverk). ICF er særlig egnet til å beskrive funksjoner som kroppsstruktur, kroppsfunksjon, aktiviteter, deltakelse og miljøfaktorer. Hovedvekten legges ikke på sykdom og diagnose, men på den enkeltes funksjonsevne i samspill med omgivelsene. ICF er et felles fagspråk som er egnet i tverrfaglig individrettet arbeid, tverretatlig og internasjonal virksomhet. I 2001 ble det besluttet at IPLOS skulle benytte ICF som klassifikasjon i funksjonsvurderingen. Noen variabler ble valgt ut, tilpasset ICF-standard og testet for rapportering. Les mer om bruk av ICF (who.int) 3.2 Om funksjonsvurdering Funksjonsvurdering gir informasjon: om aktiviteter i dagliglivet, kroppsfunksjoner og noen kognitive funksjoner om personens ressurser og funksjon på registreringstidspunktet og grad av behov for bistand og helsehjelp Alle opplysningene om funksjon skal registreres uavhengig av: om personen har behov for bistand på registreringstidspunktet årsak, diagnose, alder og hvor personen befinner seg 3.3 Rutiner for registrering av funksjon Brukermedvirkning og faglig vurdering Innhenting av opplysninger skal alltid gjøres med respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverdi og livsførsel. Dette sammen med den faglige vurderingen skal ligge til grunn for skår. Eventuell uenighet skal journalføres jf. lov om helsepersonell 42 (lovdata.no) Funksjonsvariablene skal registreres og ajourføres av saksbehandlere og dokumentasjonspliktige i tjenesten jf. lov om helsepersonell 39 (lovdata.no). Personens faktiske funksjon skal vurderes på bakgrunn av følgende kriterier: Det skal alltid gjøres individuell vurdering av hver enkelt søker/tjenestemottaker. Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

9 Det er funksjon, ressurser og behov på registreringstidspunktet som skal registreres. Ved endring i funksjon skal det alltid foretas en ny registrering. Der det ikke er endring gjelder siste registrering. Det skal kun være en gyldig registrering for hver søker/tjenestemottaker. Brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for riktig registrering. I noen tilfeller kan det være nødvendig å be om opplysninger fra pårørende, verge, eventuelt andre nærpersoner. Det er den reelle funksjonen som skal vises i skår uavhengig av hvem som yter bistand. Hvis bistanden ytes av private eller pårørende vil det komme frem av variabelen "Får privat ikke betalt hjelp". Der situasjonen gjør at det er vanskelig å vurdere personens funksjon (f.eks. ved institusjonsopphold) skal man likevel forsøke å vurdere hva personen mestrer for å synliggjøre den faktiske funksjon. Informasjonen er viktig for å vedlikeholde personens funksjoner. Oppdatert registrering skal alltid foreligge ved nytt vedtak eller avgjørelse. 3.4 Oversikt over skårinndelingen Alle variablene skal registreres med skår på en skala fra 1-5. Registreringen skal ta utgangspunkt i personens funksjon uavhengig av om det brukes hjelpemidler. Ved bruk av hjelpemidler skal det settes skår 2, men utover det blir ikke bruk av hjelpemidler "synlig" i rapporteringen. Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

10 Ved vurdering av behov for bistand/assistanse/helsehjelp skal personens egne ressurser og selvstendige delhandlinger/aktiviteter vurderes ut fra beskrivelsene i hver variabel. Det skal alltid foretas en individuell vurdering. Les teksten i skårinndelingen grundig i forhold til hver enkelt variabel. Spørsmål du kan stille deg: Hvilke delhandlinger/aktiviteter kan tjenestemottakeren utføre selv? Hvilke delhandlinger/aktiviteter er det behov for bistand til? Er det behov for bistand til alle delhandlinger/aktiviteter eller kun noen? Kan tjenestemottakeren utføre delhandlinger/aktiviteter selv, men har behov for assistanse/veiledning/tilrettelegging samt være tilstede i alle handlinger/aktiviteter? Har tjenestemottakeren behov for personbistand til alle aktivitetene? 3.5 Tips for funksjonsvurdering og bruk av skår Skårmetodikk Ta utgangspunkt i søker/tjenestemottakers ressurser her og nå, ikke hvordan personen har fungert tidligere eller hvordan det kan bli når tiltak er iverksatt. Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

11 Sett en skår som representerer søker/tjenestemottakers ressurser og funksjon ut i fra en helhetlig vurdering. Skår 1 betyr ingen problemer og vil synliggjøre personens ressurser. Skår 2 betyr at personen ikke har behov for personbistand til noen av aktivitetene beskrevet i variablene. Personen klarer alle aktivitetene selv (eventuelt med hjelpemidler). Hver variabel skal vurderes ut ifra beskrevne aktiviteter. Det skal foretas individuelle vurderinger og vurderingene vil derfor variere fra person til person. Skår 9 ikke relevant, gir ingen informasjon om personens funksjon på området. Selv om en person på registreringstidspunktet ikke har behov for bistand knyttet til alle områdene som skal kartlegges, er det relevant å kjenne til om personen kan klare å gå på toalettet, ser og hører. Eksempel på vurdering og bruk av skår For eksempel "Ta daglige beslutninger" med beskrivelsen "Har behov for bistand/assistanse til å ta avgjørelser og organisere daglige gjøremål, gjøre valg mellom alternativer, disponere tiden gjøremålene tar og integrere uforutsette hendelser". Del opp veiledningsteksten på de ulike delaktivitetene og sett et skår for «nåsituasjonen»: ta avgjørelser (vurdere om personen faktisk tar avgjørelser og i hvilken grad) organisere daglige gjøremål gjøre valg mellom alternativer disponere tiden gjøremålene tar integrere uforutsette hendelser Skår 1: Selvstendig? Skår 2: Med endret standard, usikkert? Skår 3-4: Med hjelp? "Med hjelp" menes i hvor stor grad kan personen utføre noe selv og i hvor stor grad må personen ha veiledning/tilrettelegging. Hvis personen klarer delhandlinger selv uten hjelp eller veiledning og tjenesteyter kan gå til og fra, er skår 3 riktig. Må tjenesteyter stå ved siden av og bistå under hver delhandling, er skår 4 riktig. Skår 5: Trenger bistand til alle aktivitetene som er beskrevet i variabelen. ICF- kodeverket - fysisk funksjon og mobilitet ICF- kodeverket som funksjonsvariablene er hentet fra er inndelt i ulike områder. Bevege seg utendørs og innendørs er hentet fra den delen av kodeverket som beskriver fysisk funksjon og mobilitet. Bevege seg utendørs og innendørs skal kun beskrive den fysiske funksjonen, og vise om personen trenger bistand til selve mobiliteten. Hver variabel brukes for å vise den reelle funksjonen innenfor hvert område, og skal synliggjøre hva du kan forvente deg når du møter personen for første gang (for eksempel om personen kan gå selv). Les mer om bruk av ICF-kodeverk her. 3.6 Funksjonsvurdering av barn Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

12 Barn gis skår etter forventet aldersadekvat utvikling. Det er viktig å få frem barnets ressurser og vurdere dette i forhold til aldersadekvat utvikling. Utredning av bistandsbehov for barn vil som oftest skje i et samarbeid med barnet selv, foresatte, helsestasjon, fastlege med videre, og på bakgrunn av dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten. Innenfor det vi betrakter som normalt vil det være store svingninger blant barn generelt. Et viktig stikkord i denne sammenheng er aldersadekvat utvikling. Det skal registreres dersom et barn mottar noe/mye privat ikke betalt hjelp av foreldre/foresatte på grunn av et faktisk behov utover det som er forventet normalt i forhold til alder (pga. en funksjonsnedsettelse/funksjonssvikt/sykdom). Den hjelpen/de oppgaver som er forventet at foreldre/foresatte vanligvis ivaretar i en familiesetting skal ikke registreres. 4 Funksjonsvariablene 4.1 Alminnelig husarbeid Beskrivelse: Om personen klarer å utføre vanlig husarbeid som å gjøre rent, vaske klær, bruke husholdningsapparater, lagre matvarer og kaste avfall. Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5). Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være at personen gjør de fleste aktivitetene selv, men har problemer med å gjøre rent. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg. Bor tjenestemottaker i institusjon slik at det er vanskelig å få gjort en reell vurdering av hvordan personen utfører dagliglivets aktiviteter (eks. alminnelig husarbeid, skaffe seg varer og tjenester, lage mat), skal personen likevel vurderes på bakgunn av hva han/hun klarer. Informasjonen er viktig for å vedlikeholde funksjoner hos tjenestemottakere på institusjon. Vurderingen som lå til grunn for vedtak om institusjonsplass kan være veiledende for senere vurdering av bistandsbehov. 4.2 Skaffe seg varer og tjenester Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å skaffe seg varer som mat/drikke, klær/sko, husholdningsartikler, tekniske tjenester og husholdningstjenester, som er nødvendige og relevante i dagliglivet (enten via Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

13 internett/telefon eller direkte i butikk). Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være der personen vet hva som trengs, skriver handlelister og kan bestille varer over telefon og nett, og litt bistand tll å hente pakker på posten. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg. Bor tjenestemottaker i institusjon slik at det er vanskelig å få gjort en reell vurdering av hvordan personen utfører dagliglivets aktiviteter (eks. alminnelig husarbeid, skaffe seg varer og tjenester, lage mat), skal personen likevel vurderes på bakgrunn av hva han/hun klarer. Informasjonen er viktig for å vedlikeholde funksjoner hos tjenestemottakere på institusjon. Vurderingen som lå til grunn for vedtak om institusjonsplass kan være veiledende for senere vurdering av bistandsbehov. 4.3 Personlig hygiene Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å vaske og stelle hele kroppen inkl. pusse tenner/munnhygiene. Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være der personen trenger noe bistand til dusj, men ingen utfordringer knyttet til de andre aktivitetene. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg. 4.4 På- og avkledning Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å ta på og av seg klær og fottøy, finne fram og velge i overensstemmelse med årstid, vær og temperatur. Eksempel: Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

14 Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være der personen fint kan kle på seg selv når klærne er lagt fram, eller trenger bistand til å få av og på strømper og ellers klarer alle andre aktiviteter i beskrivelsen. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg. 4.5 Toalett Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å utføre toalett besøk/-funksjoner. Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 kan være at personen får hjelp til å tørke seg, men klarer resten selv. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg. 4.6 Lage mat Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å planlegge, organisere og tilberede enkle og sammensatte måltider, skjære opp maten, smøre brødskiver og tilberede annen tørrmat, varme opp mat og lage kaffe og te. Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være der personen trenger noe bistand til å varme opp mat, men ingen utfordringer knyttet til de andre aktivitetene. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg. Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

15 4.7 Spise Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å innta servert mat og å drikke. Eksempel: Eksempel: Det er selve funksjonen "å spise" som er gjenstand for skåring (innta servert mat og drikke ved å bruke bestikk og putte mat i munnen, tygge, svelge osv.). Servert mat kan være oppskåret mat. Det er selve spisefunksjonen som skal vurderes uavhengig av personens matlyst. Sondeernæring betyr at man får skår 2 eller høyere, avhengig av om personen kan drikke eller spise. Får personen bistand benyttes skår 3 eller høyere. Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger noe bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel kan være der personen trenger noe hjelp til å spise og drikker uten bistand. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg. 4.8 Bevege seg innendørs Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å gå, bevege eller forflytte seg på ett plan innendørs på: flatt gulv, over terskler, ut og inn av seng, opp og ned av stol. Trapper innendørs er ikke med. Vurder de ulike aktivitetene i variabelen ut fra skårinndelingen (1-5). Presisering Bevege seg utendørs og innendørs er hentet fra den delen av ICF-kodeverket som beskriver fysisk funksjon og mobilitet. Bevege seg utendørs og innendørs skal kun beskrive den fysiske funksjonen, og vise om personen trenger bistand til selve mobiliteten. Andre faktorer som for eksempel hukommelse og å styre egen atferd skal ikke vurderes her. Les mer om bruk av ICF-kodeverket. 4.9 Bevege seg utendørs Beskrivelse: Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

16 Har behov for bistand/assistanse til å gå, bevege eller forflytte seg utenfor egen bolig, opp og ned trapper, fortauskanter, på ujevne underlag mv. Med utenfor egen bolig menes her alt utenfor egen inngangsdør. Trappeoppganger og trapper ute er utendørs. Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5). Presisering Bevege seg utendørs og innendørs er hentet fra den delen av ICF kodeverket som beskriver fysisk funksjon og mobilitet. Bevege seg utendørs og innendørs skal kun beskrive den fysiske funksjonen, og vise om personen trenger bistand til selve mobiliteten. Andre faktorer som for eksempel hukommelse og å styre egen atferd skal ikke vurderes her. Les mer om bruk av ICF-kodeverket Ivareta egen helse Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å håndtere egen sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, til å ta kontakt med behandlingsapparatet når symptomer eller skade oppstår, følge behandlingsopplegg og håndtere egne medisiner. Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 er hvis personen kun trenger hjelp til sårskift, men ivaretar alle de andre aktivitetene selv. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg Hukommelse Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å huske nylig inntrufne hendelser, finne fram i kjente omgivelser, være orientert om tid og sted, gjenkjenne kjente personer, huske avtaler og viktige hendelser den siste uken. Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 er hvis personen kun trenger hjelp til å huske avtaler, men ivaretar alle de andre aktivitetene selv. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

17 Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg Kommunikasjon Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å kommunisere med andre personer. Med kommunikasjon menes å forstå og uttrykke seg verbalt/nonverbalt, og ved bruk av kommunikasjonsutstyr, tolk og teknikker. Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg Beslutninger i dagliglivet Beskrivelse: Har behov for bistand/assistanse til å ta avgjørelser og organisere daglige gjøremål, gjøre valg mellom alternativer, disponere tiden gjøremålene tar og integrere uforutsette hendelser. Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 er hvis personen klarer å ta noen enkle avgjørelser og valg på egenhånd, men trenger bistand når avgjørelsene blir mer kompliserte. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg Ivareta egen økonomi Beskrivelse Har behov for bistand/assistanse til å betale regninger, prioritere mellom utgifter, betale for seg med kontanter og kort. Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

18 Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 er hvis personen klarer å betale med kontanter, men ikke med kort. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg Sosial deltakelse Beskrivelse Har behov for bistand/assistanse til å styrke og opprettholde et sosialt nettverk, ha/ta kontakt med familie, venner, kollegaer og personer i nærmiljøet. Eksempel: Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Skår 3 skal benyttes hvis personen trenger bistand til en eller flere av disse aktivitetene. Ett eksempel på bruk av skår 3 er hvis personen klarer å ha kontakt med famiie, men trenger bistand til å opprettholde et sosialt nettverk utover dette. Personens uttrykte behov eller en faglig vurdering skal legges til grunn. Skår 4 skal benyttes hvis personen trenger bistand til alle aktiviteter og er delaktig sammen med bistandsyter. Skår 5 skal benyttes hvis personen trenger hjelp til alt og ikke er delaktig. Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske hindringer eller hvor personen oppholder seg Styre atferd Beskrivelse Har behov for bistand/assistanse til å styre egen atferd. Med dette menes å ha kontroll over impulser, verbal og fysisk aggresjon overfor seg selv og andre. Råd til vurderingen: Skår 3 skal benyttes hvis personen har noe manglende kontroll over egen atferd som for eksempel over verbal aggresjon. Skår 4 skal benyttes hvis personen har lite kontroll over egen atferd som betyr at personen må ha bistand til å styre sine impulser eller kontrollere sin aggresjon. Skår 5 skal benyttes hvis personen har fullt bistandsbehov til å styre egen atferd. Vurder de ulike aktivitetene i variabelen - ut fra skårinndelingen (1-5) Det er personens faktiske funksjon som skal komme frem i skår uavhengig av diagnose, fysiske/psykiske Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

19 hindringer eller hvor personen oppholder seg Syn Beskrivelse: Sanse lys og farge, se størrelse, form og avstand. 1. Ser godt/har ingen problemer 2. Har noe redusert syn Ser godt med hjelpemidler som briller, godt lys, evt. lupe ved lesing. Ingen problemer å synsorientere seg i eget hjem eller nye omgivelser. 3. Har dårlig syn Kan ikke lese aviser, egen post, innkomne regninger, oppskrifter, bruke redskaper som litermål o.l. Kan synsorientere seg i eget hjem og nye omgivelser. 4. Har svært dårlig syn Kan ikke lese aviser, egen post, innkomne regninger, oppskrifter, bruke redskaper som litermål ol. Kan synsorientere seg i eget hjem men ikke i nye omgivelser. 5. Blind 4.18 Hørsel Beskrivelse: Sanse lyd og skille mellom lyders tonehøyde, styrke, egenart og sted. Skille mellom ulike lyder, steds- og sidebestemmelse av lyd og talegjennkjenning. 1. Hører godt/har ingen problemer 2. Har noe redusert hørsel Ikke til vesentlig hinder for samtale en til en og i gruppe. Lettere vansker når det ikke er stille i omgivelsene/flere snakker i samme rom. Hører godt med hjelpemidler som høreapparat/hørat og lignende. 3. Har dårlig hørsel Hører kun når det blir snakket høyt, klart og tydelig. Har noe problemer selv ved bruk av hjelpemidler som høreapparat/hørat og lignende. Vansker med å føre samtale en til en og i grupper. 4. Har svært dårlig hørsel Kan ikke høre verbal kommunikasjon og har store problemer selv ved bruk av høreapparat/hørat og lignende. Må se den som prater. 5. Døv Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

20 5 Behov for bistand og transport til arbeid, utdanning og fritid 5.1 Har personen ønsker eller behov for praktisk bistand til arbeid og utdanning? Det er personens egne ønsker og behov for praktisk bistand som skal ligge til grunn for vurderingen. Det er kun bistand regulert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav b som skal vurderes. Vurderingen gjøres uavhengig av alder, og er også relevant for eldre hvis behovet eller ønsket om bistand er tilstede. Behovet skal alltid vurderes individuelt og ikke for grupper av personer som for eksempel pensjonister. Med arbeid menes: ordinært arbeid kvalifiseringsprogram varig tilrettelagt arbeid (VTA bedrifter) generell arbeidstrening og lignende Arbeids- og aktivitetstilbud for trygdemottakere som kun mottar "oppmuntringspenger" er ikke ordinært arbeid. Med utdanning menes: barnehage grunnskole videregående utdanning høyskole/universitet Har personen ønsker eller behov er svaret ja. Har personen ikke et har et ønske eller behov er svaret nei. 5.2 Mottar personen bistand til arbeid og utdanning? Det er personens egne ønsker og behov som skal vurderes. Dersom det er krysset av for ja på behov for bistand/assistanse, skal et av følgende alternativ fylles ut: Ja Ja, men udekket behov Nei Hva er arbeid og utdanning i denne sammenheng? Arbeid er ordinært arbeid, ikke kommunalt aktivitetstilbud eller varig tilrettelagt arbeid. Utdanning er kun ordinær utdanning i denne sammenheng. Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

21 Har ikke personen ordinært arbeid eller utdanning, er svaret på behov nei. 5.3 Har personen behov for transporttjeneste i forbindelse med arbeid og utdanning? Det er personens egne ønsker og behov for transport som skal ligge til grunn for vurderingen. Personen trenger transport fordi vedkommende selv ikke klarer å komme seg til aktuelt sted ved hjelp av kollektivt transporttilbud, egen bil osv. Svaralternativene er: Ja, behov for transport Nei, har ikke behov for transport Hva er definisjon av transport? Transport i denne sammenheng er en tjeneste som det offentlige formidler som feks. servicetransport, taxi og servicebusser. Hva er arbeid og utdanning i denne sammenheng? Arbeid er ordinært arbeid, ikke kommunalt aktivitetstilbud eller varig tilrettelagt arbeid. Utdanning er i denne sammenheng kun ordinær utdanning. Har ikke personen ordinært arbeid eller utdanning så er svaret på behov nei. 5.4 Mottar personen transport til arbeid og utdanning? Dersom det er krysset av for ja på behov for transport, skal denne fylles ut med svaralternativer: Ja, Ja, men udekket behov Nei Er det behov eller ønske for transporttjeneste ut over det som ytes av kommunen, registreres "Ja, men udekket behov" Her registreres kun transport til ordinær utdanning og inntektsgivende arbeid. Transportbehov i forbindelse med tjenesten dagsenter eller varig tilrettelagt arbeid skal ikke registreres. 5.5 Har personen behov for bistand og assistanse til å delta i organisasjonsarbeid, kultur og fritid? Det er personens egne ønsker og behov for praktisk bistand som skal ligge til grunn for vurderingen. Vurderingen gjøres uavhengig av alder. Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

22 Har personen ønsker eller behov er svaret ja. Har personen ikke et ønske eller behov er svaret nei. Det er kun bistand som er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav b som skal vurderes. Bistanden kan for eksempel være en støttekontakt eller en personlig assistent. Med fritidstilbud menes tiltak som for eksempel svømming, ungdomsklubb, kafe mv. Bistanden kan være for å skape trygghet for demente eller andre brukergrupper, bistand til å komme seg på toalett eller kan gå utover det kommunen tilbyr. Ønske/behov kan dekkes av kommunens tjenester eller være i tillegg til det kommunen kan tilby. Det må derfor gjøres en vurdering av om kommunen skal dekke behovet eller om frivillige eller private kan bistå. Det er ingen kriterier for hvor aktiviteten skal foregå. 5.6 Mottar personen bistand/assistanse til organisasjonsarbeid, kultur og fritid? Det er personens egne ønsker og behov som skal vurderes. Dersom det er krysset av for ja på behov for bistand/assistanse, så skal ett av følgende alternativ fylles ut: Ja Ja, men udekket behov, Nei Det er kun praktisk bistand som er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6 bokstav b som skal vurderes. Bistanden kan: ytes av for eksempel en støttekontakt eller en personlig assistent være for å skape trygghet for demente eller andre brukergrupper være bistand til å komme seg på toalett, spise, kjøpe biletter osv. Ønsker og behov for bistand vil være individuelt og kan dekkes av kommunens tjenester eller andre aktører. Det må derfor gjøres en vurdering av om kommunen eller andre skal dekke behovet. Det er ingen kriterier for hvor aktiviteten skal foregå. 5.7 Har personen behov for transport til organisasjonsarbeid, kultur og fritid? Det er personens egne ønsker og behov for transport som skal ligge til grunn for vurderingen. Personen trenger transport fordi vedkommende selv ikke klarer å komme seg til aktuelt sted ved hjelp av kollektiv transporttilbud, egen bil osv. Svaralternativene er: Ja, behov for transport Nei, har ikke behov for transport Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

23 Hva er definisjon av transport? Transport i denne sammenheng er en tjeneste som det offentlige formidler som feks. servicetransport, taxi og servicebusser. 5.8 Mottar personen transport til organisasjonsarbeid, kultur og fritid? Dersom det er krysset av for ja på behov for transport, skal denne fylles ut med svaralternativer: Ja Ja, men udekket behov Nei Er det behov eller ønske for transporttjeneste ut over det som ytes av kommunen, registreres "Ja, men udekket behov". 6 Rapportering av diagnose 6.1 Registreringskrav til diagnoseopplysninger Dersom det foreligger en diagnose, skal den rapporteres til registeret. Tidspunkt for sykdomsdebut registreres når dette er kjent, med dato og årstall. Det skal registreres fra dato og til dato. Relevant(e) diagnose(r) skal registreres med siste versjon av ICPC- eller ICD-kode og navn. Begge klassifikasjoner kan benyttes. 6.2 Hvordan innhentes diagnoseopplysninger? Diagnoseopplysningene innhentes fra lege i samarbeidet mellom lege og helse- og omsorgstjenesten. Diagnoseopplysningene skal påføres den tilhørende kode (ICPC eller ICD). ICPC: I kommunehelsetjenesten brukes primært Internasjonal Classification of Primary Care (ICPC ICD: I spesialisthelsetjenesten brukes International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD). Diagnosene kan også hentes fra meldingene (meldingsutveksling). Husk at utveksling av informasjon krever samtykke fra tjenestemottaker. 6.3 Hvilke diagnoseopplysninger skal rapporteres og hvorfor? Hvilke diagnoseopplysniger skal rapporteres Diagnoser som: Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

24 Hvorfor? sammen med funksjonsvurderingen er nødvendig for å vurdere tjenestetildeling er relevante for å vurdere hva slags kompetanse som trengs for å yte tjenesten er nødvendig for å ivareta tjenestemottakers behov mens tjenesten ytes kan føre til funksjonstap Diagnoseopplysninger kan benyttes til å følge med på: hvilke brukergrupper de kommunale omsorgstjenestene har ansvaret for, hvilke behov disse gruppene har og utviklingen i behovet. viktige for å planlegge tjenestetilbud, ressurstildeling og nødvendig fagkompetanse. hvilket helseproblem som er av størst betydning for brukerens evne til å utføre egenomsorg og dagliglivets gjøremål (bistandsbehovet). utvikling i bistandsbehov og tjenester for brukergrupper med særskilt statlig fokus, som demente, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser. ha relevant datagrunnlag for tiltak knyttet til forebygging, behandling, rehabilitering etc. ha oversikt over relevante helseproblemer for de som hvert år er mottakere av tidsbegrenset opphold (i sykehjem). 7 Rapportering av risiko for underernæring 7.1 Hvem skal vurderes for risiko for underernæring? Alle søkere/mottakere av helsehjelp, tidsbegrensede opphold i institusjon og langtidsopphold i institusjon skal risikovurderes. Søkere/mottakere av andre tjenester bør også risikovurderes. Dette følger av plikten til forsvarlighet i helsepersonelloven 4 og helse- og omsorgstjenesteloven om pasientsikkerhet og kvalitet. Ernæringsmessig risiko skal vurderes månedlig i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. Unntak: Er personen terminal, under 18 år, gravid eller ammende er det i følge Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring ikke krav til å vurdere risiko for underernæring. 7.2 Hvordan vurdere risiko for underernæring? Vurdering av risiko for underernæring gjøres ved å besvare følgende spørsmål: 1. Vekttap siste måned (ja eller nei)? 2. Redusert næringsinntak siste måned (ja eller nei)? 3. Er KMI (Kroppsmasseindeks) for lav? (mindre enn 22 for eldre over 65 og mindre enn 20 for yngre) KMI = Vekt/høyde 2 (vekt (kg) delt på høyde (meter) ganger høyde (meter)) Risiko for underernæring skal vurderes månedlig i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

25 Er svaret "Nei" på første og andre spørsmål, må også det tredje spørsmålet stilles. Er svaret "Ja" på første innledende spørsmål er det ikke nødvendig å stille de andre to spørsmålene. Da er personen i ernæringsmessig risiko og det skal utarbeides en ernæringsplan med tiltak. 7.3 Hva er krav til innhold i en ernæringsplan? Planen skal være en del av tjenestemottakers tiltaksplan og krav til innhold er: ernæringsstatus ernæringsbehov (tjenestemottakers energi- og væskebehov) tiltak mål plan for evaluering Ernæringsvurdering og næringsinntak skal ligge til grunn for konkrete tiltak i planen, for eksempel berikning av vanlig mat, ekstra mellommåltider eller tilskudd av næringsdrikker. I institusjon skal en ernæringsplan i tillegg omfatte valg av mattilbud, for eksempel energi- og næringstett kost eller spesialkost. Om evaluering av planen: Evaluering er en forutsetning for å vurdere om tiltakene har hatt ønsket effekt eller om det er behov for revidering av ernæringsplanen. Evalueringen av ernæringstiltakene bør fastsettes til for eksempel daglig, ukentlig eller månedlig. Se mer om plan i Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring. 7.4 Hva hvis personen ikke ønsker en vurdering eller plan? Retningslinjene er et hjelpemiddel for de avveininger helsepersonell må gjøre for å gi forsvarlige tjenester. I de tilfellene der det er åpenbart at personen er i risiko for underernæring eller er underernært, og ikke ønsker innblanding eller vurdering er det likevel en faglig, etisk og juridisk plikt å forsøke å forhindre underernæring. Hvis det er tvil om samtykkekompetanse så må det også vurderes. Fagpersonene har plikt til å lage en plan for hvordan situasjonen skal håndteres. Vurderingen, planen og resultater skal dokumenteres. 8 Rapportering av legemiddelgjennomgang for beboere på sykehjem 8.1 Skal legemiddelgjennomgang rapporteres for alle hjemmetjenestemottakere? Nei, legemiddelgjennomgang (LMG) er kun obligatorisk for personer på langtidsopphold på sykehjem i Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

26 henhold til Endr. i forskrift om legemiddelhåndtering (lovdata.no) 8.2 Rapportering av legemiddelgjennomgang for sykehjemsbeboere Rapportering av LMG for personer på sykehjem Skal registreres med avkrysning 1. ja 2. nei Teksten under er hentet fra forskrift om legemiddelhåndtering (lovdata.no). " 5a. Legemiddelgjennomgang i sykehjem Legemiddelgjennomgang skal sikre god kvalitet ved behandling med legemidler i sykehjem. Virksomheten skal sørge for en systematisk legemiddelgjennomgang for pasient med langtidsopphold i sykehjem ved innkomst og minst en gang årlig. Utover dette skal legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling. Legemiddelgjennomgang utføres av lege, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell." Rapportering av LMG for personer i terminalfasen Personer i terminalfasen er et unntak, selv om de mottar bistand til legemiddelhåndtering er det ikke nødvendig med en full LMG. Det skal registreres "nei". 8.3 Hva er kravene til en legemiddelgjennomgang? Krav til legemiddelgjennomgang (LMG): LMG er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk. LMG kan gjøres av behandlende lege alene eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet. LMG skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger. Svaralternativ "Ja" kan ikke rapporteres før det foreligger sikker informasjon fra lege om at LMG er gjennomført og dato for gjennomføring. Alle beboere på langtidsopphold skal ha en LMG. Inntil den er gjennomført, registreres det "nei". Opplysningene innhentes fra lege. Les mer i Veileder om legemiddelgjennomganger. 9 Rapportering av tjenester med definisjoner og Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

27 9 Rapportering av tjenester med definisjoner og rapporteringskrav 9.1 Lovgrunnlaget for tjenestene som skal rapporteres Lovgrunnlaget for tjenestene som skal rapporteres til registeret finnes primært i: pasient- og brukerrettighetsloven som regulerer pasienters og brukeres rettigheter til nødvendige helse- og omsorgstjenester, og helse- og omsorgstjenesteloven som regulerer kommunens plikter og overordnede ansvar. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a gir pasienter og brukere rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Vedtakene skal hjemles i pasient- og brukerettighetsloven. Det skal foretas en individuell vurdering av den enkeltes bistandsbehov. Kommunens plikt til å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester er nærmere regulert i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3. Etter 3-1 har kommunen et overordnet ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, og i 3-2 første ledd er enkelte konkrete tjenester nevnt. Det er ikke skarpe grenser mellom de ulike tjenestetypene, og helse- og omsorgspersonell vil normalt yte tjenester som er omfattet av flere av bestemmelsene i nummeralternativene. For eksempel vil sykepleiere, vernepleiere og fysioterapeuter mv. kunne yte tjenester omfattet av flere av tjenestetypene nevnt i 3-2, enten alene eller i samarbeid med annet personell, og en og samme form for hjelp eller bistand kan samtidig falle inn under flere alternativer. Videre er de konkrete tjenestetypene nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 flg. heller ikke uttømmende med hensyn til hvilke tjenester kommunen er forpliktet til å yte, jf. formuleringen "blant annet" i 3-2 første ledd. Kommunens ansvar etter kapittel 3, og tjenestene nevnt i 3-2 flg., gjelder alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Tjenestene som skal rapporteres til registeret er de som fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 pkt. 4, 5 og 6 bokstav a d, 3-6 og 3-8 (uavhengig av om det skal fattes vedtak). I tillegg omfattes: Opplysninger om omsorgsbolig og annen bolig Melding om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner og vedtak om bruk av tvang og makt (jf. helse - og omsorgstjenesteloven 9-5 tredje ledd bokstav a c), samt helsehjelp med tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Opplysninger om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi, jf. pasient og brukerrettighetsloven 4-6 a (her avgrenset til GPS) Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold, jf. lov om helse- og omsorgstjenester 3-2 nr. 6 bokstav c, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav e Døgnopphold i institusjon under spesialisthelsetjenesten Opplysninger om individuell plan og koordinator Av tjenester som skal rapporteres til registeret inngår både lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester. Kommunene står fritt til å organisere tjenestene. Dersom tjenestene som er omfattet av opplistingen nedenfor forventes å vare mer enn i to uker skal det fattes enkeltvedtak (jf. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-7). Forvaltningslovens kap. IV og V gjelder da for tildelingsvedtaket. 3-2 første ledd nr. 6 a) helsetjenester i hjemmet b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS

28 c) plass i institusjon, herunder sykehjem 3-6 omsorgsstønad og avlastningstiltak 3-8 brukerstyrt personlig assistanse 9.2 Hvilke tjenester krever enkeltvedtak? Saksbehandlingsveilederen side 42, beskriver nærmere hvilke tjenester som krever enkeltvedtak. 9.3 Skal tjenester uten vedtak rapporteres? Ja, dersom det tas en beslutning om at tjenesten skal ytes, og den har ett av formålene i opplistingen under skal det rapporteres: Praktisk bistand - daglige gjøremål Praktisk bistand - opplæring:daglige gjøremål Praktisk bistand - brukerstyrt personlig assistanse Dagaktivitetstilbud Matombringing Helsetjenester til hjemmeboende Avlastning utenfor institusjon Støttekontakt Trygghetsalarm Lokaliseringsteknologi (GPS m.v.) Les i Saksbehandlingsveilederen om enkeltvedtak og 14 dagers regel. 9.4 Hva er søknadsdato/dato for henvendelse om behov og hvordan skal det rapporteres? Søknadsdato skal rapporteres til registeret for alle tjenester. En kommune har plikt til å iverksette utredning og tjenester så snart de er oppmerksomme på et mulig tjenestebehov, enten opplysningene har kommet til veie muntlig, skriftlig, på søknadsskjema, i et møte, på telefon, via en intern henvisning el. Det vil si at «Søknadsdato» som skal rapporteres til registeret, er den dagen kommunen ble oppmerksom på det mulige tjenestebehovet. I registeret skal denne datoen brukes til for eksempel å se på tiden fra et behov ble oppdaget til en tjeneste starter (iverksettingstid). Når tjenesten utvikles til en ny tjeneste, som ikke omfattes av eksisterende vedtak, må det treffes et nytt vedtak med en ny søknadsdato. For eksempel der det oppdages et nytt behov som må dekkes med en annen tjeneste enn den man har fra før. Alle tjenester skal være dynamiske og utvikle seg i tråd med brukerens behov og den faglige utviklingen på feltet. Registrering av IPLOS-data i kommunen IS-IS