Møteprotokoll. Formannskapet

Transkript

1 Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: kl Til stede på møtet Medlemmer: Varamedlemmer: Meldt forfall: Ikke møtt: Fra administrasjonen: Ordfører Rita Ottervik, varaordfører Knut Fagerbakke, Ole Kristian Lundereng, Geir Waage, Sissel Trønsdal, Yngve Brox, Merethe Baustad Ranum, Kristian Dahlberg Hauge, Jon Gunnes Elin Kvikshaug Berntsen, Harald Nissen Aase Sætran, Tone Sofie Aglen Fung.rådmann Elin Rognes Solbu, kommunaldirektørene Thorbjørn Bratt, Jorid Midtlyng, Helge Garåsen, Carl-Jakob Midttun, Morten Wolden, rådgiver Hilde Aunebakk Møteleder: Fra sekretariatet: Ordfører Rita Ottervik Knut Ole Bleke Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste: Godkjent Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte : Godkjent Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt: a. Yngve Brox om kutt i Trondheimspolitiet b. Kristian Dahlberg Hauge om diverse forhold vedr boligområdene Meieribakken og Esptunet på Klett. c. Kristian Dahlberg Hauge om salgstillatelser på Torget. d. Jon Gunnes vedr enslige mindreårige asylsøkere. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 1

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. 182/10 10/24815 ORIENTERING OM GRUNNERVERVSPROSESSER OG AREALERS VERDI 188/10 10/18889 MELDING TIL FORMANNSKAPET - IVERKSETTING AV VEDTAKSPROTOKOLL 189/10 10/25172 HØRINGSUTTALELSE TIL: NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 190/10 10/19011 HØRING OM FØRING AV FRAVÆR PÅ VITNEMÅLET 191/10 10/25104 BRUKERBETALING TRONDHEIM KOMMUNALE KULTURSKOLE 192/10 09/6286 SØKNAD OM UTESERVERING - NORMEKANIKK AS - HJÆM TE OSS Normekanikk AS - Hjæm te oss 193/10 09/42820 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - OFFISERSMESSEN, NIDAROS PILEGRIMSGÅRD KJØPMANNSGATA 1 194/10 07/45496 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEAREAL UTE VENEZIA PIZZERIA KEBAB HOUSE AS - VENEZIA PIZZERIA KEBAB HOUSE 195/10 10/19396 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING OLAVSFESTDAGENE BORGGÅRDEN OG DELER AV ERKEBISPEGÅRDEN 197/10 10/25327 BELASTNING AV FOND KONSESJONSAVGIFT TIL DRIFT AV NETTVERKSKREDITTORDNINGEN 187/10 10/24863 ORIENTERING OM ANSKAFFELSE AV SNØSIKRINGSNETT OG HEIS I GRANÅSEN 198/10 08/3934 Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 2

3 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKE - OG ÅPNINGSTID - CAFE VIVALDI AS - CAFE VIVALDI 199/10 10/ ETASJE I ISHALLEN 200/10 10/24924 MEDARBEIDEUNDERSØKELSEN /10 10/18983 OPPNEVNING AV REPRESENTANT TIL CITY MANAGER AS`STYRE 202/10 10/26812 RESTRUKTURERINGSFORSLAG AV OBLIGASJONSFORETAKET V AS 203/10 09/50619 GRAVERETNINGSLINJER /10 10/16660 Unntatt offentlighet iht Ofl 13, jf.fvl 13 første ledd nr.1 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - OVERDRAGELSE BAR CIRCUS AS Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 3

4 Sak 182/10 ORIENTERING OM GRUNNERVERVSPROSESSER OG AREALERS VERDI Formannskapet tar rådmannens redegjørelse om grunnervervprosesser og arealers verdi til orientering Yngve Brox (H) foreslo slikt tillegg til innstillinga: Rådmannen bes legge frem en sak med vurdering av mulighetene for å innføre et såkalt strøksprinsipp ved prising av arealer. Votering. Innstillinga enstemmig vedtatt Brox tilleggsforslag enstemmig vedtatt Formannskapet tar rådmannens redegjørelse om grunnervervprosesser og arealers verdi til orientering Rådmannen bes legge frem en sak med vurdering av mulighetene for å innføre et såkalt strøksprinsipp ved prising av arealer. Sak 188/10 MELDING TIL FORMANNSKAPET - IVERKSETTING AV VEDTAKSPROTOKOLL Formannskapet tar saken om iversetting av vedtaksprotokoll for våren 2009 til orientering. Votering. Innstillinga enstemmig vedtatt Formannskapet tar saken om iversetting av vedtaksprotokoll for våren 2009 til orientering. Sak 189/10 HØRINGSUTTALELSE TIL: NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 4

5 Trondheim kommune avgir følgende høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementets forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor: Forhold som Kunnskapsdepartementet spesifikt har bedt om høringsinstansenes syn på: Kommunale barnehager med særskilt høye kostnader til ordinær drift Kommunale barnehager med særskilt høye kostnader til ordinær drift må kunne holdes utenfor beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dette kan for eksempel være midlertidige barnehager som har ekstra driftskostnader til etablering og tilbakeføring av lokaler, barnehager spesielt tilpasset for barn med funksjonshemminger og mottaksbarnehager for flyktninger. Særskilt høye kostnader kan også være knyttet til spesielle tilbud eller driftsformer, som f eks friluftsbarnehager. Forskrift om foreldrebetaling må revideres slik at den gir bedre retningslinjer for når kommunale og ikke-kommunale barnehager kan ta høyere foreldrebetaling for å finansiere mer kostnadskrevende tilbud som ikke inngår i et basistilbud i barnehage. Beregning av kapitaltilskudd I Trondheim har barnehageutbyggingen etter barnehagereformen hovedsakelig skjedd i kommunal regi. Som følge av dette er de gjennomsnittlige kapitalkostnadene i den kommunale barnehagesektoren høyere enn i den ikke-kommunale sektoren. En lokalt beregnet gjennomsnittssats vil i Trondheim overkompensere de ikke-kommunale barnehagene. Kommunen bør derfor kunne velge mellom å bruke en gjennomsnittssats for kommunens egne barnehager og en nasjonal gjennomsnittsats som utgangspunkt for å beregne gjennomsnittlige kapitalkostnader i kommunale barnehager. Beregningsgrunnlaget for kapitaltilskudd må presiseres bedre med hensyn til avskrivningsgrunnlag og grunnlag for beregning av rentekostnader. Det må avklares hvordan husleie og investeringer i leide lokaler skal behandles i modellen. Departementet bør utrede en alternativ modell til modell 1 og 2 for kapitaltilskudd, som er mer fleksibel og som fanger opp ulike kostnadssituasjoner i ikke-kommunale barnehager. Samtidig må modellen sørge for at kommunen gjennomsnittlig ikke må yte høyere tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene enn til sine egne barnehager. Telletidspunkt For bedre å fange opp antall barn og aldersfordeling i det året tilskuddet skal gjelde for, bør telletidspunktet endres fra 15. desember til 1. januar. De innrapporterte data pr barnehage vil være grunnlaget for budsjettvedtaket, og må være tilgjengelig i det de er innrapportert. Ytterligere antall telletidspunkt i løpet av året bør være opp til kommunen. Kommunen er uansett forpliktet til å beregne tilskudd på nytt ved større aktivitetsendringer. Balansen mellom forenkling og korrekthet Beregning av driftstilskudd og administrasjonstilskudd med utgangspunkt i budsjett for kommunale barnehager representerer en betydelig forenkling på nasjonalt nivå. Den foreslåtte modellen for kapitaltilskudd er relativt enkel, men har dårlig treffsikkerhet i forhold til variasjonene i de enkelte ikke-kommunale barnehagers kortsiktige behov. Dette bør løses ved en alternativ modell for kapitaltilskudd. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 5

6 Familiebarnehager og åpne barnehager har enklere driftsformer som tilsier at det er mulig å samle tilskuddene i én og ikke tre ulike satser. Dette ville være en ytterligere forenkling. Behovet for regulering av uttak av verdier i ikke-kommunale barnehager I Trondheim har det hittil ikke vært noe registrert problem med ikke-kommunale barnehager som har urimelig store uttak av verdier fra barnehagedriften. Trondheim kommunes erfaringer tyder på at bruk av vilkår knyttet til driften i de ikkekommunale barnehagene, er et godt alternativ til rettslig regulering av uttak av verdier. Ved salg, opphør eller kommunal overtakelse av ikke-kommunale barnehager er det et rimelig vilkår at opparbeidet egenkapital fordeles forholdsmessig mellom eierne og kommunen. Bruk av vilkår som alternativ til rettslig regulering forutsetter at ny forskrift om likeverdig behandling gir en tydeligere og mer utdypende presisering av hva som er rimelige og relevante vilkår. Ved innføring av ny forskrift om likeverdig behandling bør det inngås avtaler mellom kommunen og de ikke-kommunale barnehagene som regulerer plikter og rettigheter når det gjelder drift, kvalitet og økonomi. Avtalen mellom kommunen og de ikke-kommunale barnehagene må være i tråd med EØS-reglementet. Forslaget til rettslig regulering av uttak av verdier i ikke-kommunale barnehager Dersom uttak av verdier skal være gjenstand for rettslig regulering, er det viktig med et balansert regelverk som legger til rette for at ikke-kommunale aktører ønsker å etablere og drive barnehager, uavhengig av organisasjonsform. Samtidig må regelverket sikre at offentlige midler og foreldrebetaling kommer barna (samfunnsinteressene) til gode. Trondheim kommune vurderer departementets forslag til regulering av uttak av verdier som for strengt i forhold til eiers avkastning på egenkapital og i forhold til å stimulere til god ressursutnyttelse og forvaltning av verdier. Følgende momenter kan trekkes fram for å belyse dette: o I høringsnotatet defineres egenkapital som innbetalt egenkapital (innskutt egenkapital). Det finnes også andre måter å bygge opp egenkapital på, men den er vanskelig kvantifiserbar i forbindelse med løpende drift (ubetalt egeninnsats mv). o Effektiv ressursutnyttelse og god forvaltning vil også påvirke oppbygging av egenkapital. Den foreslåtte modellen gir ikke gode nok insentiver til effektiv ressursutnyttelse og god forvaltning av egenkapitalen. o Dersom beregningstilskuddet for kapitaltilskudd blir basert på en gjennomsnittsmodell som i departementets forslag, vil private barnehager i ulik grad bli kompensert for sine reelle kostnader, som igjen gir ulikt rom for å ta ut verdier. o En risikopremie på 2 % av egenkapitalen må anses som lite attraktivt for eiere av ikke-kommunale barnehager. En forventet utvikling med en slik regulering vil være 100 % lånefinansiering av investeringer i ikke-kommunale barnehager. Ved salg, opphør eller kommunal overtakelse av ikke-kommunale barnehager er det rimelig at ikke bare kommunen, men også eierne, får tilbake sin forholdsvise andel av opparbeidet egenkapital i barnehagen. Ved rettslig regulering av uttak av verdier bør det opprettes registre etter en sentral norm over eierstrukturen i barnehageselskapet, eiere og deres nærstående og deres interesser i selskaper som er involvert i barnehagesektoren. Det bør pålegges barnehageeierne å Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 6

7 innrapportere og vedlikeholde disse opplysningene. Andre forhold som Trondheim kommune vil gi sitt syn på: Beregning av driftstilskudd Trondheim kommune støtter forslaget om beregning av driftstilskudd som gjennomsnitt av budsjetterte driftsutgifter i kommunens egne barnehager. Det bør presiseres nærmere hva som ligger i begrepet basistilbud. Kommunens oppgaver som barnehagemyndighet må holdes utenfor beregningsgrunnlaget for driftstilskudd. Årlig fastsetting av forholdstall for tilskuddssatser over og under tre år er upraktisk med tanke på konsekvensene for variasjoner i bemanningen i barnehagene. Fastsatt forholdstall bør holdes fast for en periode på f eks 3-5 år før det endres. Begrepet vesentlig merforbruk må presiseres og bør konkretiseres til et prosentvis avvik fra budsjett. Beregning av administrasjonstilskudd Administrasjonstilskuddet bør beregnes ut fra selvkost for fellesadministrasjon for kommunale barnehager. Dette gir bedre insitament for å effektivisere administrasjonen både i kommunale og ikke-kommunale barnehager, enn tilfellet blir dersom tilskuddet til administrasjon skal avhenge av nivået på driftsutgiftene i de kommunale barnehagene. Rimelige og relevante vilkår Det er behov for en tydeligere og mer utdypende presisering av hva som kan regnes som rimelige og relevante vilkår. Prinsippet bør være at det settes samme krav til de ikkekommunale barnehagene som til kommunens egne barnehager. Dette må følges opp med nødvendige endringer i barnehageloven med forskrifter. Vilkår for prioritering av barn 1-5 år og utnyttelse av godkjent leke- og oppholdsareal tilsvarende som i kommunale barnehager er viktig for å oppnå forutsigbarhet i barnehageopptaket og slik at kommunen ikke må bygge ut flere barnehageplasser enn det som følger av å ivareta barn med lovfestet rett til plass. Interkommunale løsninger for finansiering av barn fra kommuner Storbyer og sentrale kommuner vil i større grad enn andre kommuner være vertskommuner for barnehagetilbud til barn der hjemkommunen får uttelling i inntektssystemet. Trondheim har et visst omfang av studentbarn både i de kommunale barnehagene og Studentsamskipnadens barnehager, der barna har rett på plass i Trondheim i kraft av sin bostedsadresse, men der Trondheim ikke får uttelling gjennom inntektssystemet fordi barna er folkeregistrert i andre kommuner. Dette er en konsekvens av forslaget til kostnadsnøkkel for innlemming av barnehagesektoren i inntektssystemet. Bedriftsbarnehager kan ta opp barn som har bostedsadresse i andre kommuner enn kommunen der bedriftsbarnehagen ligger. Ikke-kommunale barnehagers rett til å definere sin egen opptakskrets er hjemlet i barnehageloven. Samtidig har kommunen plikt til å finansiere barn i ikke-kommunale barnehager uavhengig av barnas hjemkommune. Det kan bli utfordrende å få til interkommunale avtaler om refusjon, f eks hvis hjemkommunen selv har kapasitet til å tilby plass til alle barn med rett til plass bosatt i egen kommune. Trondheim Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 7

8 kommune forventer at departementet ser nærmere på problemstillingen og gir klarere retningslinjer for finansiering av barn bosatt i andre kommuner. Økonomiske og administrative konsekvenser Trondheim kommune forutsetter at barnehagesektoren er fullfinansiert når rammefinansiering blir innført. Det vises i denne sammenheng til Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) sin beregning som viser at barnehagesektoren er betydelig underfinansiert på nasjonalt nivå. I Trondheim kommune er den samlede underfinansieringen anslått til om lag 200 millioner kroner. Videre forutsettes at staten fullfinansierer opptrappingen av økonomisk likebehandling av de ikke-kommunale barnehagene til 100 %. Den totale finansieringen av barnehagesektoren i kommunene avhenger også av hvordan kostnadsnøkkelen for fordeling av barnehagetilskuddene i inntektssystemet slår ut for den enkelte kommune. Forslaget til modell for kapitaltilskudd er dyrere enn den modellen som Trondheim kommune benytter i dag. Departementets forslag betyr i praksis at kommunen må yte høyere tilskudd til kapitalkostnader i de ikke-kommunale barnehagene enn gjennomsnittskostnadene i kommunens egne barnehager tilsier. Det er vanskelig på nåværende tidspunkt å anslå hvor mye dette vil utgjøre. Trondheim kommune har i fire år praktisert en tredelt tilskuddsmodell som ligner, og som er like enkel å praktisere som den modellen departementet nå foreslår. For Trondheim kommune vil selve forslaget til nytt finansieringssystem derfor ikke medføre reduserte administrative kostnader i forhold til i dag. Omlegging av rutiner i forbindelse med overgangsordningen og økt kontroll av regnskap og øvrig dokumentasjon i de ikkekommunale barnehagene i forbindelse med forslag til regulering av uttak av verdier vil imidlertid medføre økt administrasjon. Yngve Brox (H) la fram slik merknad på vegne av H, FrP og V Formannskapet ser med stor bekymring på regjeringens underfinansiering av barnehagesektoren i Trondheim kommune, som er anslått til om lag 200 millioner kroner. Også på nasjonalt nivå er barnehagesektoren underfinansiert, jf beregninger fra KS. Formannskapet forutsetter at barnehagesektoren fullfinansieres før rammefinansiering innføres. Dersom dette ikke kommer på plass må endringen fra øremerkede tilskudd til rammefinansiering av barnehagesektoren utsettes. Videre må det forutsettes at staten fullfinansierer opptrappingen av økonomisk likebehandling av de private barnehagene til 100 prosent. Votering. Innstillinga enstemmig vedtatt Ingen andre parti sluttet seg til Brox med fleres merknad, som dermed ble en mindretallsmerknad. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 8

9 Trondheim kommune avgir følgende høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementets forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor: Forhold som Kunnskapsdepartementet spesifikt har bedt om høringsinstansenes syn på: Kommunale barnehager med særskilt høye kostnader til ordinær drift Kommunale barnehager med særskilt høye kostnader til ordinær drift må kunne holdes utenfor beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dette kan for eksempel være midlertidige barnehager som har ekstra driftskostnader til etablering og tilbakeføring av lokaler, barnehager spesielt tilpasset for barn med funksjonshemminger og mottaksbarnehager for flyktninger. Særskilt høye kostnader kan også være knyttet til spesielle tilbud eller driftsformer, som f eks friluftsbarnehager. Forskrift om foreldrebetaling må revideres slik at den gir bedre retningslinjer for når kommunale og ikke-kommunale barnehager kan ta høyere foreldrebetaling for å finansiere mer kostnadskrevende tilbud som ikke inngår i et basistilbud i barnehage. Beregning av kapitaltilskudd I Trondheim har barnehageutbyggingen etter barnehagereformen hovedsakelig skjedd i kommunal regi. Som følge av dette er de gjennomsnittlige kapitalkostnadene i den kommunale barnehagesektoren høyere enn i den ikke-kommunale sektoren. En lokalt beregnet gjennomsnittssats vil i Trondheim overkompensere de ikke-kommunale barnehagene. Kommunen bør derfor kunne velge mellom å bruke en gjennomsnittssats for kommunens egne barnehager og en nasjonal gjennomsnittsats som utgangspunkt for å beregne gjennomsnittlige kapitalkostnader i kommunale barnehager. Beregningsgrunnlaget for kapitaltilskudd må presiseres bedre med hensyn til avskrivningsgrunnlag og grunnlag for beregning av rentekostnader. Det må avklares hvordan husleie og investeringer i leide lokaler skal behandles i modellen. Departementet bør utrede en alternativ modell til modell 1 og 2 for kapitaltilskudd, som er mer fleksibel og som fanger opp ulike kostnadssituasjoner i ikke-kommunale barnehager. Samtidig må modellen sørge for at kommunen gjennomsnittlig ikke må yte høyere tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene enn til sine egne barnehager. Telletidspunkt For bedre å fange opp antall barn og aldersfordeling i det året tilskuddet skal gjelde for, bør telletidspunktet endres fra 15. desember til 1. januar. De innrapporterte data pr barnehage vil være grunnlaget for budsjettvedtaket, og må være tilgjengelig i det de er innrapportert. Ytterligere antall telletidspunkt i løpet av året bør være opp til kommunen. Kommunen er uansett forpliktet til å beregne tilskudd på nytt ved større aktivitetsendringer. Balansen mellom forenkling og korrekthet Beregning av driftstilskudd og administrasjonstilskudd med utgangspunkt i budsjett for kommunale barnehager representerer en betydelig forenkling på nasjonalt nivå. Den foreslåtte modellen for kapitaltilskudd er relativt enkel, men har dårlig treffsikkerhet i forhold til variasjonene i de enkelte ikke-kommunale barnehagers kortsiktige behov. Dette bør løses ved en alternativ modell for kapitaltilskudd. Familiebarnehager og åpne barnehager har enklere driftsformer som tilsier at det er mulig å samle tilskuddene i én og ikke tre ulike satser. Dette ville være en ytterligere forenkling. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 9

10 Behovet for regulering av uttak av verdier i ikke-kommunale barnehager I Trondheim har det hittil ikke vært noe registrert problem med ikke-kommunale barnehager som har urimelig store uttak av verdier fra barnehagedriften. Trondheim kommunes erfaringer tyder på at bruk av vilkår knyttet til driften i de ikkekommunale barnehagene, er et godt alternativ til rettslig regulering av uttak av verdier. Ved salg, opphør eller kommunal overtakelse av ikke-kommunale barnehager er det et rimelig vilkår at opparbeidet egenkapital fordeles forholdsmessig mellom eierne og kommunen. Bruk av vilkår som alternativ til rettslig regulering forutsetter at ny forskrift om likeverdig behandling gir en tydeligere og mer utdypende presisering av hva som er rimelige og relevante vilkår. Ved innføring av ny forskrift om likeverdig behandling bør det inngås avtaler mellom kommunen og de ikke-kommunale barnehagene som regulerer plikter og rettigheter når det gjelder drift, kvalitet og økonomi. Avtalen mellom kommunen og de ikke-kommunale barnehagene må være i tråd med EØS-reglementet. Forslaget til rettslig regulering av uttak av verdier i ikke-kommunale barnehager Dersom uttak av verdier skal være gjenstand for rettslig regulering, er det viktig med et balansert regelverk som legger til rette for at ikke-kommunale aktører ønsker å etablere og drive barnehager, uavhengig av organisasjonsform. Samtidig må regelverket sikre at offentlige midler og foreldrebetaling kommer barna (samfunnsinteressene) til gode. Trondheim kommune vurderer departementets forslag til regulering av uttak av verdier som for strengt i forhold til eiers avkastning på egenkapital og i forhold til å stimulere til god ressursutnyttelse og forvaltning av verdier. Følgende momenter kan trekkes fram for å belyse dette: o I høringsnotatet defineres egenkapital som innbetalt egenkapital (innskutt egenkapital). Det finnes også andre måter å bygge opp egenkapital på, men den er vanskelig kvantifiserbar i forbindelse med løpende drift (ubetalt egeninnsats mv). o Effektiv ressursutnyttelse og god forvaltning vil også påvirke oppbygging av egenkapital. Den foreslåtte modellen gir ikke gode nok insentiver til effektiv ressursutnyttelse og god forvaltning av egenkapitalen. o Dersom beregningstilskuddet for kapitaltilskudd blir basert på en gjennomsnittsmodell som i departementets forslag, vil private barnehager i ulik grad bli kompensert for sine reelle kostnader, som igjen gir ulikt rom for å ta ut verdier. o En risikopremie på 2 % av egenkapitalen må anses som lite attraktivt for eiere av ikke-kommunale barnehager. En forventet utvikling med en slik regulering vil være 100 % lånefinansiering av investeringer i ikke-kommunale barnehager. Ved salg, opphør eller kommunal overtakelse av ikke-kommunale barnehager er det rimelig at ikke bare kommunen, men også eierne, får tilbake sin forholdsvise andel av opparbeidet egenkapital i barnehagen. Ved rettslig regulering av uttak av verdier bør det opprettes registre etter en sentral norm over eierstrukturen i barnehageselskapet, eiere og deres nærstående og deres interesser i selskaper som er involvert i barnehagesektoren. Det bør pålegges barnehageeierne å innrapportere og vedlikeholde disse opplysningene. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 10

11 Andre forhold som Trondheim kommune vil gi sitt syn på: Beregning av driftstilskudd Trondheim kommune støtter forslaget om beregning av driftstilskudd som gjennomsnitt av budsjetterte driftsutgifter i kommunens egne barnehager. Det bør presiseres nærmere hva som ligger i begrepet basistilbud. Kommunens oppgaver som barnehagemyndighet må holdes utenfor beregningsgrunnlaget for driftstilskudd. Årlig fastsetting av forholdstall for tilskuddssatser over og under tre år er upraktisk med tanke på konsekvensene for variasjoner i bemanningen i barnehagene. Fastsatt forholdstall bør holdes fast for en periode på f eks 3-5 år før det endres. Begrepet vesentlig merforbruk må presiseres og bør konkretiseres til et prosentvis avvik fra budsjett. Beregning av administrasjonstilskudd Administrasjonstilskuddet bør beregnes ut fra selvkost for fellesadministrasjon for kommunale barnehager. Dette gir bedre insitament for å effektivisere administrasjonen både i kommunale og ikke-kommunale barnehager, enn tilfellet blir dersom tilskuddet til administrasjon skal avhenge av nivået på driftsutgiftene i de kommunale barnehagene. Rimelige og relevante vilkår Det er behov for en tydeligere og mer utdypende presisering av hva som kan regnes som rimelige og relevante vilkår. Prinsippet bør være at det settes samme krav til de ikkekommunale barnehagene som til kommunens egne barnehager. Dette må følges opp med nødvendige endringer i barnehageloven med forskrifter. Vilkår for prioritering av barn 1-5 år og utnyttelse av godkjent leke- og oppholdsareal tilsvarende som i kommunale barnehager er viktig for å oppnå forutsigbarhet i barnehageopptaket og slik at kommunen ikke må bygge ut flere barnehageplasser enn det som følger av å ivareta barn med lovfestet rett til plass. Interkommunale løsninger for finansiering av barn fra kommuner Storbyer og sentrale kommuner vil i større grad enn andre kommuner være vertskommuner for barnehagetilbud til barn der hjemkommunen får uttelling i inntektssystemet. Trondheim har et visst omfang av studentbarn både i de kommunale barnehagene og Studentsamskipnadens barnehager, der barna har rett på plass i Trondheim i kraft av sin bostedsadresse, men der Trondheim ikke får uttelling gjennom inntektssystemet fordi barna er folkeregistrert i andre kommuner. Dette er en konsekvens av forslaget til kostnadsnøkkel for innlemming av barnehagesektoren i inntektssystemet. Bedriftsbarnehager kan ta opp barn som har bostedsadresse i andre kommuner enn kommunen der bedriftsbarnehagen ligger. Ikke-kommunale barnehagers rett til å definere sin egen opptakskrets er hjemlet i barnehageloven. Samtidig har kommunen plikt til å finansiere barn i ikke-kommunale barnehager uavhengig av barnas hjemkommune. Det kan bli utfordrende å få til interkommunale avtaler om refusjon, f eks hvis hjemkommunen selv har kapasitet til å tilby plass til alle barn med rett til plass bosatt i egen kommune. Trondheim kommune forventer at departementet ser nærmere på problemstillingen og gir klarere retningslinjer for finansiering av barn bosatt i andre kommuner. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 11

12 Økonomiske og administrative konsekvenser Trondheim kommune forutsetter at barnehagesektoren er fullfinansiert når rammefinansiering blir innført. Det vises i denne sammenheng til Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) sin beregning som viser at barnehagesektoren er betydelig underfinansiert på nasjonalt nivå. I Trondheim kommune er den samlede underfinansieringen anslått til om lag 200 millioner kroner. Videre forutsettes at staten fullfinansierer opptrappingen av økonomisk likebehandling av de ikke-kommunale barnehagene til 100 %. Den totale finansieringen av barnehagesektoren i kommunene avhenger også av hvordan kostnadsnøkkelen for fordeling av barnehagetilskuddene i inntektssystemet slår ut for den enkelte kommune. Forslaget til modell for kapitaltilskudd er dyrere enn den modellen som Trondheim kommune benytter i dag. Departementets forslag betyr i praksis at kommunen må yte høyere tilskudd til kapitalkostnader i de ikke-kommunale barnehagene enn gjennomsnittskostnadene i kommunens egne barnehager tilsier. Det er vanskelig på nåværende tidspunkt å anslå hvor mye dette vil utgjøre. Trondheim kommune har i fire år praktisert en tredelt tilskuddsmodell som ligner, og som er like enkel å praktisere som den modellen departementet nå foreslår. For Trondheim kommune vil selve forslaget til nytt finansieringssystem derfor ikke medføre reduserte administrative kostnader i forhold til i dag. Omlegging av rutiner i forbindelse med overgangsordningen og økt kontroll av regnskap og øvrig dokumentasjon i de ikkekommunale barnehagene i forbindelse med forslag til regulering av uttak av verdier vil imidlertid medføre økt administrasjon. Sak 190/10 HØRING OM FØRING AV FRAVÆR PÅ VITNEMÅLET Trondheim kommune mener det er viktig å se fravær og frafall i skolen i sammenheng. Trondheim kommune mener det er viktig med klare regler for hva som er akseptable fraværsgrunner. Trondheim kommune mener alt fravær skal føres på vitnemålet. Det må gis adgang til å føre årsakene til fraværet på eget tillegg til vitnemålet. Trondheim kommune er ikke enig i at det skal være egne regler for fratrekk av fravær som skal føres på vitnemålet. (Første, andre og tredje ledd i den nye forskriften beholdes og fjerde og femte ledd i forslag til ny forskrift 3-41 strykes) Trondheim kommune mener en innføring av særskilte regler for fratrekk av fravær på vitnemålet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser samt øke kravet til dokumentasjon og saksbehandling. Ole Kristian Lundereng (Ap) foreslo på vegne av Ap og SV: Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 12

13 Trondheim kommune mener det er viktig å se fravær og frafall i skolen i sammenheng. Trondheim kommune mener det er nødvendig med klare regler for hva som er akseptable fraværsgrunner. Det må gis adgang til å føre årsakene til fraværet på eget tillegg til vitnemålet. Trondheim kommune mener også at dagens ordning med fratrekk av fravær bør videreføres (14 dager), men er enig i at krav om dokumentasjon kan innskjerpes. Votering Lunderengs forslag ble vedtatt med 10 stemmer (4Ap, 2SV, MDG, FrP, 2H) mot 1 stemme (V) avgitt for innstillinga. Trondheim kommune mener det er viktig å se fravær og frafall i skolen i sammenheng. Trondheim kommune mener det er nødvendig med klare regler for hva som er akseptable fraværsgrunner. Det må gis adgang til å føre årsakene til fraværet på eget tillegg til vitnemålet. Trondheim kommune mener også at dagens ordning med fratrekk av fravær bør videreføres (14 dager), men er enig i at krav om dokumentasjon kan innskjerpes. Sak 191/10 BRUKERBETALING TRONDHEIM KOMMUNALE KULTURSKOLE Formannskapet vedtar å øke satsen for brukerbetaling ved Trondheim kommunale kulturskole fra og med Ny brukerbetaling per elevplass blir kr 2 884,00. Gjeldende moderasjonsordninger vedtatt i sak nr 75/2009 om Plan for Trondheim kommunale musikk- og kulturskole opprettholdes. Votering Innstillinga enstemmig vedtatt Formannskapet vedtar å øke satsen for brukerbetaling ved Trondheim kommunale kulturskole fra og med Ny brukerbetaling per elevplass blir kr 2 884,00. Gjeldende moderasjonsordninger vedtatt i sak nr 75/2009 om Plan for Trondheim kommunale musikk- og kulturskole opprettholdes. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 13

14 Sak 192/10 SØKNAD OM UTESERVERING - NORMEKANIKK AS - HJÆM TE OSS Normekanikk AS - Hjæm te oss Formannskapet innvilger skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til Normekanikk AS, org.nr , for utøvelse ved Hjæm te oss i Jakobslivegen 53, for bevillingsperioden til og med 30.juli Dette med hjemmel i alkoholloven 1-7, jf. 4-2, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger pkt Utendørs skjenkeareal godkjennes slik det fremkommer av vedlagte tegning. Det tas forbehold om eventuelle innskrenkninger foretatt av politiet eller grunneier. Skjenkearealet skal være avgrenset med gjerde eller lignende, jf. retningslinjene pkt nr 4. Med hjemmel i serveringsloven 15, jf. åpnings- og skjenketidsforskriften 1, 4. ledd, 2. pkt. innskrenkes åpningstiden på uteserveringen til kl grunnet lokalisering i bomiljø utenfor Midtbyen. Det er fare for at naboene kan sjeneres av støy. Med hjemmel i alkoholloven 4-4, jf. forskriften 2, 5. ledd, jf. 2, 4. ledd, 1. pkt., innskrenkes skjenketiden til kl av samme grunn. Det vises for øvrig til nærmere begrunnelse i saksfremlegget. Med hjemmel i alkoholloven 4-3 settes som vilkår at det fremlegges dokumentasjon på at uteserveringen er meldt til Mattilsynet. Nødvendige offentlige godkjennelser skal foreligge til enhver tid. Votering Innstillinga enstemmig vedtatt Formannskapet innvilger skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til Normekanikk AS, org.nr , for utøvelse ved Hjæm te oss i Jakobslivegen 53, for bevillingsperioden til og med 30.juli Dette med hjemmel i alkoholloven 1-7, jf. 4-2, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs- og skjenkebevillinger pkt Utendørs skjenkeareal godkjennes slik det fremkommer av vedlagte tegning. Det tas forbehold om eventuelle innskrenkninger foretatt av politiet eller grunneier. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 14

15 Skjenkearealet skal være avgrenset med gjerde eller lignende, jf. retningslinjene pkt nr 4. Med hjemmel i serveringsloven 15, jf. åpnings- og skjenketidsforskriften 1, 4. ledd, 2. pkt. innskrenkes åpningstiden på uteserveringen til kl grunnet lokalisering i bomiljø utenfor Midtbyen. Det er fare for at naboene kan sjeneres av støy. Med hjemmel i alkoholloven 4-4, jf. forskriften 2, 5. ledd, jf. 2, 4. ledd, 1. pkt., innskrenkes skjenketiden til kl av samme grunn. Det vises for øvrig til nærmere begrunnelse i saksfremlegget. Med hjemmel i alkoholloven 4-3 settes som vilkår at det fremlegges dokumentasjon på at uteserveringen er meldt til Mattilsynet. Nødvendige offentlige godkjennelser skal foreligge til enhver tid. Sak 193/10 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - OFFISERSMESSEN, NIDAROS PILEGRIMSGÅRD KJØPMANNSGATA 1 1.Formannskapet innvilger skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk til Nidaros Pilegrimsgård, org.nr , for utøvelse ved offisersmessen i Kjøpmannsgata 1, for bevillingsperioden til og med 30.juni Skjenkebevilling innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7, jf. 4-2, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt. 5.0 jf. pkt Som styrer godkjennes Berit Lånke og som stedfortreder Cathrine Ronca. Skjenkearealet godkjennes slik det fremkommer av vedlagte kart og tegninger. Skjenketiden settes i tråd med søknaden til kl , dog slik at skjenking skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge, jf. åpnings og skjenketidsforskriften 2, 4.ledd. Konsum av alkoholholdig drikk må opphøre senest kl , jf. alkoholloven 4-4, 6.ledd. Åpningstiden er til kl jf. forskriften 1, 2.ledd. Offisersmessen er et overnattingssted. Det følger av alkoholloven 4-4, 7.ledd at det på overnattingssteder kan skjenkes alkoholholdig drikk under 22 volumprosent til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i skjenketiden. Det er en forutsetning av skjenkingen skjer til overnattingsgjester utenfor overnattingsstedets ordinære skjenkesteder, for eksempel på rommene. Med hjemmel i alkoholloven 4-3, jf. retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt. 5.2, 2.ledd settes som vilkår at det ikke skal være pengeautomatspill på eller i tilknytning til skjenkestedet. Nødvendige offentlige godkjenninger skal foreligge til enhver tid. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 15

16 2. Formannskapet innvilger søknad om uteservering for all alkoholholdig drikk til offisersmessen ved Nidaros Pilegrimsgård i Kjøpmannsgata 1, for bevillingsperioden til og med 30.juni Dette med hjemmel i alkoholloven 1-7, jf. 4-2, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt Utendørs skjenkeareal godkjennes slik det fremkommer av vedlagte kart og tegninger. Det tas forbehold om eventuelle innskrenkninger foretatt av politiet eller grunneier (Statsbygg). Skjenkearealene skal være avgrenset med gjerde eller lignende, jf. retningslinjene pkt. 10.3, nr. 4. Uteserveringen skal i henhold til åpningstidsforskriften 1, 4.ledd stenge senest kl All skjenking av alkoholholdig drikk må opphøre senest kl , jf. forskriften 2, 4.ledd, 1.ledd. Alkoholholdig drikk gruppe 3 kan kun skjenkes etter kl , jf. forskriften 2, 3.ledd, 2.pkt. Harald Nissen meldte seg innhabil etter forvaltningslovens 6e da han sitter i styret i selskapet, og selskapet ikke er fullt ut eid av kommunen. Votering Innstillinga enstemmig vedtatt. 1.Formannskapet innvilger skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk til Nidaros Pilegrimsgård, org.nr , for utøvelse ved offisersmessen i Kjøpmannsgata 1, for bevillingsperioden til og med 30.juni Skjenkebevilling innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7, jf. 4-2, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt. 5.0 jf. pkt Som styrer godkjennes Berit Lånke og som stedfortreder Cathrine Ronca. Skjenkearealet godkjennes slik det fremkommer av vedlagte kart og tegninger. Skjenketiden settes i tråd med søknaden til kl , dog slik at skjenking skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge, jf. åpnings og skjenketidsforskriften 2, 4.ledd. Konsum av alkoholholdig drikk må opphøre senest kl , jf. alkoholloven 4-4, 6.ledd. Åpningstiden er til kl jf. forskriften 1, 2.ledd. Offisersmessen er et overnattingssted. Det følger av alkoholloven 4-4, 7.ledd at det på overnattingssteder kan skjenkes alkoholholdig drikk under 22 volumprosent til overnattingsgjester Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 16

17 uten hensyn til begrensningene i skjenketiden. Det er en forutsetning av skjenkingen skjer til overnattingsgjester utenfor overnattingsstedets ordinære skjenkesteder, for eksempel på rommene. Med hjemmel i alkoholloven 4-3, jf. retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt. 5.2, 2.ledd settes som vilkår at det ikke skal være pengeautomatspill på eller i tilknytning til skjenkestedet. Nødvendige offentlige godkjenninger skal foreligge til enhver tid. 2. Formannskapet innvilger søknad om uteservering for all alkoholholdig drikk til offisersmessen ved Nidaros Pilegrimsgård i Kjøpmannsgata 1, for bevillingsperioden til og med 30.juni Dette med hjemmel i alkoholloven 1-7, jf. 4-2, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt Utendørs skjenkeareal godkjennes slik det fremkommer av vedlagte kart og tegninger. Det tas forbehold om eventuelle innskrenkninger foretatt av politiet eller grunneier (Statsbygg). Skjenkearealene skal være avgrenset med gjerde eller lignende, jf. retningslinjene pkt. 10.3, nr. 4. Uteserveringen skal i henhold til åpningstidsforskriften 1, 4.ledd stenge senest kl All skjenking av alkoholholdig drikk må opphøre senest kl , jf. forskriften 2, 4.ledd, 1.ledd. Alkoholholdig drikk gruppe 3 kan kun skjenkes etter kl , jf. forskriften 2, 3.ledd, 2.pkt. Sak 194/10 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEAREAL UTE VENEZIA PIZZERIA KEBAB HOUSE AS - VENEZIA PIZZERIA KEBAB HOUSE Formannskapet innvilger søknad om utvidet skjenkeareal til Venezia Pizzeria Kebab House AS, org.nr , for utøvelse i Heimdalsvegen 3, for bevillingsperioden til og med 30.juni Det utvidede skjenkearealet gjelder en planlagt terrasse på vestsiden av bygget. Søknaden innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7, jf. 4-2, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt Det utvidede skjenkearealet godkjennes slik det fremkommer av vedlagte kart og tegninger. Det tas forbehold om innskrenkninger foretatt av politiet eller grunneier. Skjenkearealet skal være avgrenset med gjerde eller lignende, jfr. retningslinjene pkt. 10.3, nr.4. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 17

18 Med hjemmel i serveringsloven 15, jf. åpnings og skjenketidsforskriften 1, 4.ledd, begrenses åpningstiden på uteserveringen til kl fordi særlige grunner tilsier det. Med særlige grunner menes her hensynet til naboer som bor i nærheten av skjenkestedet. Med hjemmel i alkoholloven 4-4, jfr. forskriften 2, 5.ledd jfr. 2, 4.ledd, 1.pkt., innskrenkes skjenketiden til kl av samme grunn. Det vises for øvrig til nærmere begrunnelse i saksframlegget. Med hjemmel i alkoholloven 4-3 settes som vilkår at alle beboere ved barneverninstitusjonen Rabitasenteret er fraflyttet sine lokaler før bevillingen for det utvidede skjenkearealet kan benyttes. Det vises til nærmere redegjørelse vedrørende dette vilkåret i saksframlegget. Med hjemmel i alkoholloven 4-3 settes som vilkår at det, om det er nødvendig, fremlegges midlertidig brukstillatelse/ferdigattest for terrassen på vestsiden før den tas i bruk som skjenkeareal. Med hjemmel i alkoholloven 4-3 settes som vilkår at det gis melding til Mattilsynet om utvidelsen av skjenkearealet. Nødvendige offentlige godkjenninger skal foreligge til enhver tid. Votering Innstillinga enstemmig vedtatt Formannskapet innvilger søknad om utvidet skjenkeareal til Venezia Pizzeria Kebab House AS, org.nr , for utøvelse i Heimdalsvegen 3, for bevillingsperioden til og med 30.juni Det utvidede skjenkearealet gjelder en planlagt terrasse på vestsiden av bygget. Søknaden innvilges med hjemmel i alkoholloven 1-7, jf. 4-2, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt Det utvidede skjenkearealet godkjennes slik det fremkommer av vedlagte kart og tegninger. Det tas forbehold om innskrenkninger foretatt av politiet eller grunneier. Skjenkearealet skal være avgrenset med gjerde eller lignende, jfr. retningslinjene pkt. 10.3, nr.4. Med hjemmel i serveringsloven 15, jf. åpnings og skjenketidsforskriften 1, 4.ledd, begrenses åpningstiden på uteserveringen til kl fordi særlige grunner tilsier det. Med særlige grunner menes her hensynet til naboer som bor i nærheten av skjenkestedet. Med hjemmel i alkoholloven 4-4, jfr. forskriften 2, 5.ledd jfr. 2, 4.ledd, 1.pkt., innskrenkes skjenketiden til kl av samme grunn. Det vises for øvrig til nærmere begrunnelse i saksframlegget. Med hjemmel i alkoholloven 4-3 settes som vilkår at alle beboere ved barneverninstitusjonen Rabitasenteret er fraflyttet sine lokaler før bevillingen for det utvidede skjenkearealet kan benyttes. Det vises til nærmere redegjørelse vedrørende dette vilkåret i saksframlegget. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 18

19 Med hjemmel i alkoholloven 4-3 settes som vilkår at det, om det er nødvendig, fremlegges midlertidig brukstillatelse/ferdigattest for terrassen på vestsiden før den tas i bruk som skjenkeareal. Med hjemmel i alkoholloven 4-3 settes som vilkår at det gis melding til Mattilsynet om utvidelsen av skjenkearealet. Nødvendige offentlige godkjenninger skal foreligge til enhver tid. Sak 195/10 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING OLAVSFESTDAGENE BORGGÅRDEN OG DELER AV ERKEBISPEGÅRDEN Formannskapet innvilger søknad om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 fra Olavsfestdagene i Trondheim, org.nr , for utøvelse i Borggården og deler av Erkebispegården i perioden 28.juli til 3.august 2010, i forbindelse med historisk marked og konserter. Skjenkebevillingen er innvilget med hjemmel i alkoholloven 1-7 jf. 4-2 jf. 1-6, 2.ledd, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt Som styrer godkjennes Eva Graf Andersen. Skjenkearealene godkjennes i tråd med framlagte tegning. Under konsertene er hele Borggården skjenkeareal. Under historisk marked er skjenkearealet begrenset, jf. vedlagte tegning. I sistnevnte tilfelle må skjenkearealet være avgrenset med gjelde eller lignende, jf. retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt nr.4. Inne i Erkebispegården er østfløyen (backstageområde), lavetthuset, herresalen og museet skjenkeareal i forbindelse med sponsorarrangementer. I tråd med søknaden settes skjenketiden på det historiske markedet for perioden 28.juli 3.august: fra kl til kl I tråd med søknaden fastsettes skjenketiden på kveldstid i forbindelse med konsertene for perioden 28.juli 3.august slik: Borggården (konsertarena): Skjenketid fra kl til kl Østfløyen (backstageområde og sponsorarrangement): Skjenketid fra kl For Lavetthuset (sponsorarrangement), Herresalen (sponsorarrangement), Museet (sponsorarrangement) i Erkebispegården settes skjenketiden fra kl Konsum av all alkoholholdig drikke må opphøre senest ½ time etter skjenketidens utløp, jf. alkoholloven 4-4, 6.ledd. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 19

20 Votering Innstillinga enstemmig vedtatt Formannskapet innvilger søknad om skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 fra Olavsfestdagene i Trondheim, org.nr , for utøvelse i Borggården og deler av Erkebispegården i perioden 28.juli til 3.august 2010, i forbindelse med historisk marked og konserter. Skjenkebevillingen er innvilget med hjemmel i alkoholloven 1-7 jf. 4-2 jf. 1-6, 2.ledd, samt retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt Som styrer godkjennes Eva Graf Andersen. Skjenkearealene godkjennes i tråd med framlagte tegning. Under konsertene er hele Borggården skjenkeareal. Under historisk marked er skjenkearealet begrenset, jf. vedlagte tegning. I sistnevnte tilfelle må skjenkearealet være avgrenset med gjelde eller lignende, jf. retningslinjer for tildeling av kommunale salgs og skjenkebevillinger pkt nr.4. Inne i Erkebispegården er østfløyen (backstageområde), lavetthuset, herresalen og museet skjenkeareal i forbindelse med sponsorarrangementer. I tråd med søknaden settes skjenketiden på det historiske markedet for perioden 28.juli 3.august: fra kl til kl I tråd med søknaden fastsettes skjenketiden på kveldstid i forbindelse med konsertene for perioden 28.juli 3.august slik: Borggården (konsertarena): Skjenketid fra kl til kl Østfløyen (backstageområde og sponsorarrangement): Skjenketid fra kl For Lavetthuset (sponsorarrangement), Herresalen (sponsorarrangement), Museet (sponsorarrangement) i Erkebispegården settes skjenketiden fra kl Konsum av all alkoholholdig drikke må opphøre senest ½ time etter skjenketidens utløp, jf. alkoholloven 4-4, 6.ledd. Sak 197/10 BELASTNING AV FOND KONSESJONSAVGIFT TIL DRIFT AV NETTVERKSKREDITTORDNINGEN Formannskapet som fondsstyre bevilger ,- kroner til Enhet for voksenopplæring, EVO. Beløpet dekkes av avkastningen på Fond konsesjonsavgift for årene , konto nr Bevilgningen skal dekke EVO sine kostnader til etablererkurs 2010 og drift av Etablererforum og nettverksgrupper i Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 20

21 Votering Innstillinga enstemmig vedtatt Formannskapet som fondsstyre bevilger ,- kroner til Enhet for voksenopplæring, EVO. Beløpet dekkes av avkastningen på Fond konsesjonsavgift for årene , konto nr Bevilgningen skal dekke EVO sine kostnader til etablererkurs 2010 og drift av Etablererforum og nettverksgrupper i Sak 187/10 ORIENTERING OM ANSKAFFELSE AV SNØSIKRINGSNETT OG HEIS I GRANÅSEN Formannskapet tar saken om anskaffelse av snøsikringsnett og heis i Granåsen til orientering. Knut Fagerbakke (SV) la fram slikt forslag på vegne av SV, MDG og Ap. Anskaffelse av snøsikringsnett og heis i Granåsen til en kostnad av kroner 2,5 mill finansieres slik: Generell innsparing på kroner 1,5 mill til drift av Granåsen som foreslått av rådmannen. Det presiseres at dette er en innsparing for budsjettåret Egenandel spillemidler reduseres med kroner 0,5 mill. Budsjettposten økes tilsvarende for Rådmannen bes omdisponere kroner 0,5 mill innafor investeringsbudsjettet, primært innafor idrettsområdet. Rådmannen bes komme tilbake til fullfinansiering av heisanlegget i forbindelse med budsjettframlegget for Jon Gunnes (V) foreslo på vegne av V, H og FrP: Formannskapet finansierer anskaffelse av snøsikringsnett i Granåsen ved omdisponering innenfor vedtatt investeringsramme. Heisanlegget kan eventuelt innarbeides i budsjettet for Votering Innstillinga fikk ingen stemmer og falt Gunnes forslag fikk 4 (2H, FrP, V) stemmer og falt. Fagerbakkes forslag ble vedtatt enstemmig. Anskaffelse av snøsikringsnett og heis i Granåsen til en kostnad av kroner 2,5 mill finansieres slik: Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 21

22 Generell innsparing på kroner 1,5 mill til drift av Granåsen som foreslått av rådmannen. Det presiseres at dette er en innsparing for budsjettåret Egenandel spillemidler reduseres med kroner 0,5 mill. Budsjettposten økes tilsvarende for Rådmannen bes omdisponere kroner 0,5 mill innafor investeringsbudsjettet, primært innafor idrettsområdet. Rådmannen bes komme tilbake til fullfinansiering av heisanlegget i forbindelse med budsjettframlegget for Sak 198/10 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKE - OG ÅPNINGSTID - CAFE VIVALDI AS - CAFE VIVALDI Formannskapet innvilger søknad om utvidet skjenke og åpningstid for uteservering i bakgården til Cafe Vivaldi AS, org.nr , i Thomas Angells gate 10B, for bevillingsperioden til og med 30.juli Skjenke - og åpningstiden settes, i tråd med søknaden, fra kl Det kan som før skjenkes til kl med konsumtid til kl Votering. Innstillinga enstemmig vedtatt Formannskapet innvilger søknad om utvidet skjenke og åpningstid for uteservering i bakgården til Cafe Vivaldi AS, org.nr , i Thomas Angells gate 10B, for bevillingsperioden til og med 30.juli Skjenke - og åpningstiden settes, i tråd med søknaden, fra kl Det kan som før skjenkes til kl med konsumtid til kl Sak 199/10 2. ETASJE I ISHALLEN 1. Bygging av styrketreningsrom og møtelokaler i nye Leangen ishall gjennomføres i kommunalt regi. 2. Prosjektet gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 2,5 millioner kroner 3. Prosjektet finansieres ved omdisponering innenfor vedtatt investeringsramme og spillemidler. Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 22

23 Knut Fagerbakke (SV) la på vegne av SV, Ap og MDG fram slik merknad. I forbindelse med budsjettet for 2011 vil merknadsstillerne komme tilbake til prioriteringer vedr investeringer innafor idrettsområdet. Rådmannen bes i god tid før han legger fram budsjettet, komme med en oversikt over hvordan budsjetterte investeringsmidler innafor idrettsområdet og posten nærmiljøanleggsmidler er brukt og hvilke prosjekt som ikke er gjennomført. Votering. Innstillinga fikk ingen stemmer og falt. Fagerbakke med fleres merknad fikk støtte også fra H, FrP og V, og følger saken som en flertallsmerknad. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Ap, SV, MDG, V, FrP, H følger saken: I forbindelse med budsjettet for 2011 vil merknadsstillerne komme tilbake til prioriteringer vedr investeringer innafor idrettsområdet. Rådmannen bes i god tid før han legger fram budsjettet, komme med en oversikt over hvordan budsjetterte investeringsmidler innafor idrettsområdet og posten nærmiljøanleggsmidler er brukt og hvilke prosjekt som ikke er gjennomført. Sak 200/10 MEDARBEIDEUNDERSØKELSEN 2010 Forslag til innstilling: Formannskapet tar medarbeiderundersøkelsen 2010 til orientering. Votering. Innstillinga enstemmig vedtatt. Formannskapet tar medarbeiderundersøkelsen 2010 til orientering. Sak 201/10 OPPNEVNING AV REPRESENTANT TIL CITY MANAGER AS`STYRE Møteprotokoll for Formannskapet, (10/25912) 23