INTERNASJONALE ERFARINGER

Transkript

1 APRIL 2012 KLIMA- OG FORURENSNINGSDIREKTORATET INTERNASJONALE ERFARINGER DELRAPPORT 4 AV POTENSIALET FOR OG OMFANGET AV UTSLIPP AV MILJØGIFTER FRA BRUKSFASEN VED GJENVINNINGSFORMER SOM BRUKER GUMMIGRANULAT FRA KASSERTE BILDEKK

2

3 INTERNASJONALE ERFARINGER 3 INNHOLD 1 Innledning 5 2 Nasjonale virkemidler for innsamling av dekk Produsentansvar på bildekk Skattesystemer Frie markeder 7 3 Status på behandling av dekk i et internasjonalt perspektiv Europa USA Canada 10 4 Lovgivning vedrørende materialgjenvinning av bildekk Internasjonale standarder EU Sverige Danmark Storbritannia USA 15 PROJEKTNR. P A-1 DOKUMENTNR VERSION 4 UDGIVELSESDATO 12. april 2012 UDARBEJDET Janus Søgård Kirkeby KONTROLLERET Camilla Østerlie Borgersen GODKENDT Lizzi Andersen

4 4 INTERNASJONALE ERFARINGER 5 Vurdering av initiativer 16 6 Referanser 17 BILAG Bilag A Behandling av brukte bildekk i Europa, ETRMA,

5 INTERNASJONALE ERFARINGER 5 1 Innledning Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å vurdere miljøkonsekvensene av ulike gjenvinningsformer som benytter gummigranulat fra kasserte bildekk med fokus på utslipp av miljøgifter. Dette oppdraget er satt ut til COWI Danmark med COWI Norge som underleverandør. Denne rapporten er en delrapport til overnevnte oppdrag. Denne delrapporten skal gi en oppdatert oversikt over hvordan kasserte bildekk brukes og behandles i andre land, særlig i EU, men også i land utenfor EU, eksempelvis USA og Canada, og hvilke betingelser som stilles for at det blir gitt tillatelse til bruk. Den skal også gi en kort oversikt over krav og forutsetninger som gjelder for bruken av gummigranulat fra brukte bildekk i andre land, samt en status på hvordan utslipp av miljøgifter fra denne typen gjenvinningsprodukter håndteres internasjonalt, og om dette påvirker valg av gjenvinningsformer. Rapporten baserer seg på informasjon innhentet via litteratur, hjemmesider og telefonsamtaler med relevante nasjonale myndigheter.

6 6 INTERNASJONALE ERFARINGER 2 Nasjonale virkemidler for innsamling av dekk 2.1 Produsentansvar på bildekk I flere land eksisterer en produsentansvarsordning, hvor dekkfabrikanter og importører i samarbeid med distributører og detaljhandlere påtar seg ansvaret for gjenvinning, ombruk eller sluttdisponering av brukte dekk, samt for finansieringen av disse i forhold til antallet solgte dekkenheter i det gjeldende land. I noen land har dekkprodusenter fremmet brukte dekk som en viktig ressurs. De har derfor valgt et produsentansvarssystem, slik at regjeringen kan sikre at brukte dekk samles inn og behandles forsvarlig og med et mål om høy materialgjenvinning. De fleste land i Europa har produsentansvarssystem og representerer over 50 % av mengden brukte dekk i Europa. Kollektive produsentansvarsordninger administrerer og organiserer innsamling og gjenvinning. De dokumenterer at forpliktelsene om innsamling og gjenvinning er oppnådd og fremmer innføring av produktstandarder, som setter krav til kvalitet og anvendelse av gjenvunnet materiale. Den Europeiske dekk og gummi produsentforening (ETRMA) har opprettet "The Used Tyre Group" til å fremme prinsippet om brukte dekk som en ressurs og til å foreslå forordninger og direktiver for bærekraftig behandling av brukte dekk. I Korea skal produsenter og importører betale et depositum for hvert dekk som kommer på markedet. Depositumet tilbakebetales hvis de samler inn de brukte bildekkene igjen. Styringssystemer med miljømyndigheters involvering finnes også i Sør-Afrika og rundt halvdelen av de canadiske provinser. Nigeria og Tyrkia har også systemer, og Russland overveier for øyeblikket et slikt forslag (CWB, 2008). Land som Belgia, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Ungarn, Italia, Holland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovenia, Spania, Sverige og Tyrkia har produsentansvar på dekk.

7 INTERNASJONALE ERFARINGER Skattesystemer Flere land har pålagt spesifikke avgifter på salg av dekk. Avgiften går til staten som sørger for betaling av miljømessig forsvarlig håndtering av kasserte bildekk. Det er derfor staten eller lokale myndigheter som har ansvaret for innsamling og behandling av brukte dekk. Innsamling og behandling foregår normalt i samarbeid med private virksomheter, men grunnleggende er det staten som finansierer systemet. Blant annet har land som Danmark, Kroatia, Latvia og Slovakia også skattefinansierte systemer, hvor det betales en avgift på dekkjøp (CWB, 2008). 2.3 Frie markeder I et fritt marked opererer virksomhetene uavhengig av hverandre. I land der har en passende infrastruktur, kan disse virksomhetene ombruke og gjenvinne brukte dekk på frie markedsvilkår. I land som Østerrike, Tyskland, Irland, New Zealand, Sveits, Storbritannia og USA opererer gjenvinningsvirksomhetene på frie markedsprinsipper. Aktørene må forholde seg til nasjonalt regelverk som regulerer transport, bruk, sluttbehandling og oppbevaring av brukte dekk. Gjennom Rubber Manufacurers' Association (RMA) arbeider dekkfabrikanter i USA sammen for å fremme forvaltning av brukte dekk og utvikle markeder og teknologier som nyttiggjør brukte dekk (CWB, 2008 og ETRMA, 2011).

8 8 INTERNASJONALE ERFARINGER 3 Status på behandling av dekk i et internasjonalt perspektiv 3.1 Europa I Europa blir nesten alle dekk materialgjenvunnet eller energiutnyttet. Kun 4 % blir deponert (ETRMA, 2011). Ca. 38 % av alle brukte dekk energiutnyttelse, og den faktiske materialegjenvinningen er på ca. 58 % (se Bilag A for detaljerte opplysninger). Land som ikke gjenvinner en så stor andel av dekkene, er blant annet Italia og Ungarn, mens en rekke land nyttiggjør 100 %. Figur 1 viser utnyttelsesgraden av brukte dekk i Europa, og at de fleste land i Europa har en høy gjenvinningsgrad. Materialgjenvinning dekker både direkte ombruk, eksport, regummiering og annen materialgjenvinning som eksempelvis granulering. Mengden som anvendes til annen materialgjenvinning har vært kraftig stigende fra 2000 til 2010, hvor granulat anvendes til diverse formål som eksempelvis kunstgressbaner, fallunderlag og øvrige produkter. Figur 1 Behandling av brukte bildekk i EU, Kilde: ETRMA2011

9 INTERNASJONALE ERFARINGER Figur Gjenvinningsprosenter av brukte dekk i EU, Kilde: ETRMA2011, merknad: energiutnyttelse inkl. i gjenvinning USA I USA er det estimert at det produseres ca. 3,3 millioner tonn dekkavfall årlig. Av disse materialene gjenvinnes ca. 35 %, mens den resterende del deponeres eller anvendes til energiformål (US EPA, 2010). Tabell 1 Behandling av brukte dekk i USA i 2010 (US EPA; 2010) Produsert Tonn Gjenvinning Tonn Sluttdisponering (deponering og energiutnyttelse) Tonn Gjenvinningsgrad ,5 %

10 10 INTERNASJONALE ERFARINGER 3.3 Canada I Canada materialgjenvinnes ca. 85 %, mens ca. 13 % forbrennes som RDF (også kalt TDF = tire derived fuel). Dessuten anvendes en mindre mengde som ballepressing og anvendes som fyll i erosjonssikrede konstruksjoner langs elver og kyster (CATRA, 2006). Mengden som energiutnyttes har vært fallende, da en større mengde strimles og anvendes i nye produkter. Tabell 2 Behandling av brukte dekk i Canada i 2006, Kilde: CATRA, 2006, 1 estimert fra WBC, Produseres totalt Tonn/år Gjenvinning Energiutnyttelse Ballepressing (erosjonsstabiliserende) Gummi fra dekk Ca % 13 % 2 % Tonn 1 Gjenbruk av dekk blir fremmet av Catraonline, som har medlemmer i hele Canada og har til formål å kommunisere og legge til rette for at dekk i stigende omfang blir gjenbrukt (

11 INTERNASJONALE ERFARINGER 11 4 Lovgivning vedrørende materialgjenvinning av bildekk 4.1 Internasjonale standarder EUs direktiv om deponering (EU, 1999) definerer i artikkel 5 at medlemsstatene skal treffe tiltak for at brukte dekk ikke deponeres. Det betyr at brukte dekk skal utnyttes enten ved energiutnyttelse eller materialgjenvinning. Baselkonvensjonen definerer den tekniske veiledningen om identifikasjon og håndtering av brukte bildekk (Basel, 1999). Her (Anneks 5) angis det at brukte dekk kan brukes til miljømessige sikre anvendelser i hele, skåret eller i knust form: i anleggsarbeider f.eks. autovern, lydabsorberende vegger og båtfendere på havnevegger som kystsikring; som isolering av fundamenter og som basismateriale i veier; til bratte skråninger ved veier; som dekkmateriale i landbruket og på deponi; som kunstige rev som gir husly eller yngleplasser for havets liv; som materialer som skal skjæres opp til matter, gulv, dokkfendere, bøyler støtputer, stoppeklosser, bremseklosser, lette vekter og fleksible tanker, som tilbehør, blant annet belter, håndvesker, skosåler og knapper; som midlertidige veier for å flytte tunge entreprenørmaskiner; i vanningssystemer som reservoarer eller til å kanalisere vann 4.2 EU REACH er forordningen som gjelder i EU om anvendelse av kjemiske stoffer. Når brukte bildekk er opparbeidet til granulat eller andre produkter, skal disse generelt oppfylle REACH reguleringen vedlegg XVII med hensyn på innhold av farlige stoffer. De skal også oppfylle opplysningsplikten for kandidatlistestoffer. Produsenten skal kunne gi informasjon om sammensetningen av produktet for på denne måten å identifisere mulige risikoer (ECHA, 2010). Ifølge Eco-Rubber er det utover REACH ingen generelle regler i EU om hvilke krav produktet skal oppfylle for å kunne brukes. Reglene kan være vesentlig forskjellige i de enkelte EU medlemslandene (Eco-rubber, 2012). For å sikre seg en folkelig støtte og anerkjennelse av produktene som miljømessig bæredyktige, har Eco-Rubber søkt om å få miljømerket sine produkter. Der er imidlertid ingen faste grenseverdier på nåværende tidspunkt som produktene skal oppfylle, så det Europeiske Miljømerkesekretariatet (EU Ecolabel) vurderer at Eco-Rubbers søknad skal sette standarden for lignende produkter (Eco-Rubber, 2012).

12 12 INTERNASJONALE ERFARINGER EUs regler (som også gjelder i Norge) vedrørende PAH i mykningsoljer til dekk er gitt i REACH, som bestemmer at fra 2010 skal innholdet av PAHer i bløtgjørere til dekk begrenses til maksimalt 10 mg/kg (EU, 2009). Dette betyr at det fremover forventes et lavere innhold av PAH'er i produkter fra brukte bildekk. Dette kan medføre en redusert risiko for utvasking av disse ved gjenbruk. 4.3 Sverige Generelt anbefaler ikke Kemikalieinspektionen i Sverige at gummigranulat fra brukte bildekk skal anvendes på kunstgressbaner (Kemi, 2011). Argumentet for denne anbefaling er at gummigranulat fra brukte bildekk inneholder en rekke skadelige stoffer som er kreftfremkallende og skadelige for reproduksjonen. Stoffene som nevnes er PAH og tungmetaller, som ikke ønskes spredt i naturen. 4.4 Danmark I Danmark kreves et gebyr fra importører og produsenter av alle nye dekk som markedsføres. Gebyret dekker innsamling og bearbeiding av brukte dekk, sånn at disse gjenbrukes. Ordningen er regulert i henhold til Bekendtgørelse nr. 148 av 16/02/2009. Den sikrer at kun godkjente behandlingsanlegg får støtte til innsamling og bearbeiding av brukte bildekk. Kravene til virksomhetene er at de skal være i drift, bearbeide dekk til gummipulver eller gummigranulat med en kornstørrelse på maks 5 mm og at virksomheten selv gjenbruker gummipulveret eller gummigranulatet i produksjonen eller avsetter gummipulveret eller gummigranulatet til virksomheter som skal gjenbruke det. Produktene i form av pulver eller gummigranulat skal oppfylle den danske produktsikkerhetslovginingen og EUs REACH forordning. Produktsikkerhetslovginingen inneholder ikke spesifikke grenseverdier, men en generell bestemmelse om at produkter ikke må utgjøre en helsemessig risiko (Miljøstyrelsen, 2012). 4.5 Storbritannia I Storbritannia er det utviklet standarder for behandling, oppbevaring og anvendelse av brukte dekk. Standarden PAS 107 dekker produksjon og oppbevaring av knust dekk mens PAS 108 beskriver hvordan ballepressede dekk skal anvendes i konstruksjoner som påfyll (BSI, 2007a og BSI, 2007b). Standarden PAS 107 dekker alle typer dekk fra både sykler, motorsykler, biler og firmakjøretøy. Standarden spesifiserer blant annet at dekkmaterialet som brukes skal være fri for urenheter og avfall som kan forhindre en oppkverning av dekkene. Dessuten skal ikke dekkene ha vært utsatt for brann. Knuste dekk skal oppbevares under tak og på et fast underlag, som for eksempel betong. Dessuten skal det knuste dekkmateriale pakkes inn for å unngå at fukt siver inn (BSI, 2007a).

13 INTERNASJONALE ERFARINGER 13 I Storbritannia gjelder en rekke standarder for anvendelse av granulert dekk (WRAP, 2009): BS EN 13043:2002 Aggregates for bituminous mixtures and surface treatments for roads, airfields and other trafficked areas BS EN :2004 Lightweight aggregates part 2: lightweight aggregates for bituminous mixtures and surface treatments and for unbound and bound applications materials BS EN 13242:2002 Aggregates for unbound and hydraulically bound materials for use in civil engineering work and road construction BS EN 13285:2003 Unbound mixtures. Specifications BS EN 13450:2002 Aggregates for railway ballast DD CEN/TS 14243:2010 Materials produced from end of life tyres. Bortsett fra den sistnevnte CEN standard, dekker disse standardene primært bruk i anleggsarbeid. I Storbritannia er det grenseverdier for utvasking av materiale r som brukes til konstruksjonsformål. Grenseverdiene tilsvarer grenseverdiene for avfall som deponeres på deponeringsanlegg uten membran (UNEP, 2011).

14 14 INTERNASJONALE ERFARINGER Tabell 3 Grenseverdier for utvasking fra brukte dekk til konstruksjon i Storbritannia (UNEP, 2011) Bruk Kjemisk egenskaper Grenseverdi, µg / l, med mindre annet angitt* Anvendelse på deponeringsanlegg ph 5,5-9,5 Lett fyllmasse Konduktivitet DOC 1000 µs/cm 30 mg/l Forsterkninger Ammoniakk 0,5 mg/l Støtte til broer, bropilarer Avløp Etterfylling av voller Støyskjerming Isoleringsmateriale Dekkprodukter og slitebaner Arsen 10 Kadmium 1 Krom (total) 50 Bly (total) 50 Kvikksølv 1 Selen 10 Bor 2000 Kobber 20 Nikkel 50 Sink 500 Cyanid (fritt) 50 Sulfat (SO 4) 150 mg/l Sulfitt 150 Fritt svovel 150 Fenol 0,5 Jern 100 Klorid 200 mg/l PAH 0,2 Demninger Som ovenfor (om nødvendig) Kunstige rev *Grenseverdiene relaterer seg til akseptable konsentrasjoner av materialer inn ufôret fyllplasser i England og Wales

15 INTERNASJONALE ERFARINGER 15 Grenseverdiene i Tabell 3 må overholdes for de fleste parametre. Imidlertid kan utvasking av sink overskrides, da utvaskingsforsøk av oppdelte dekk har vist konsentrasjoner opp mot µg / l. Verdien avhenger imidlertid av om utvaskingsforsøket skjer med deionisert vann eller forsuret vann. En bør under alle omstendigheter være oppmerksom på utvasking av sink. 4.6 USA I USA reguleres bruken av gummigranulat i de enkelte delstatene. Ca. en tredjedel av gummigranulat fra bildekk gjenvinnes eller ombrukes, mens resten deponeres eller anvendes til energiutnyttelse Reguleringene omfatter både innsamling, lagring, opparbeiding og bruk av brukte bildekk. Noen delstater har forbud mot deponering av brukte bildekk. Andre stater fremmer energiutnyttelse av brukte bildekk (US EPA, 2012).

16 16 INTERNASJONALE ERFARINGER 5 Vurdering av initiativer Hvordan brukte bildekk brukes, er det store forskjeller på mellom landene det er sett på. Størstedelen blir enten materialgjenvunnet eller energiutnyttet nyttiggjort til energifremstilling. De store forskjellene ligger hovedsakelig i om dekkene blir energiutnyttet eller brukt til produksjon av andre produkter og formål. Innenfor EU er det store variasjoner mellom medlemslandene, selv om de samme reglene gjelder på kjemikalieog avfallsforbrenningsområdet. Det antas derfor at den endelige behandling ikke direkte skyldes lovgivningen, men heller om det har vært den nødvendige bearbeidelseskapasiteten, viljen til materialgjenvinning, eller om materialgjenvinning har været konkurransedyktig i forhold til deponering eller energiutnyttelse. I Storbritannia materialgjenvinnes ca. 76 % (se bilag 1) av brukte bildekk, mens resten anvendes til energiproduksjon eller eksporteres. I Storbritannia er det mange standarder for behandling og bruk av brukte dekk. Det oppnås allikevel en relativ høy andel av materialgjenvinning. I USA, som ellers ikke har mye avfallsforbrenning, er det interessant å se at mesteparten av innsamlede dekk energiutnyttes. I USA er det opp til delstatene å regulere dette området. Tilsynelatende er det kun mindre mengder som materialgjenvinnes. Denne andelen er imidlertid stigende. I Canada, der det også er opp til de enkelte provinser å regulere området, er det en vesentlig høyere andel av materialgjenvinning. I Canada har det vært stort fokus på programmer som medfører større gjenvinning.

17 INTERNASJONALE ERFARINGER 17 6 Referanser BSI, 2007a: PAS 107:2007, Specification for the manufacture and storage of size reduced tyre materials, British Standards and WRAP BSI, 2007b: PAS 108:2007, Specification for the production of tyre bales for use in construction, British Standards and WRAP CATRA (2006): Scrap tire recycling in Canada - From scrap to value, Eco-Rubber (2012): Personlig kommunikasjon med Valentín Polo Ramírez, Instituto Tecnológico del plástico (AIMPLAS) ETRMA (2011): End of life tyres - A valuable resource with growing potential, 2011 edition, European Tyre & Rubber Manufacturers' Association EU (2009): Kommisjonens Forordning (EF) Nr. 552/2009 av 22. juni 2009 om ændring av bilag XVII til Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering, vurdering og godkendelse av samt begrænsninger for kemikalier (REACH) ECHA (2010): Guidance on waste and recovered substances, version 2, May 2010 kemi.se, (2011): Miljøstyrelsen (2012): Personlig kommunikasjon med Sidsel Dyekjær UNEP (1999): Basel convention; Technical guidelines on the identification and management of used tyres, Basel Convention on the control of transboundary movements on hazardous wastes and their disposal, No. 10, UNEP UNEP (2011): Technical guidelines, Technical guidelines for the environmentally sound management of used and waste pneumatic tyres, Note by the Secretariat, Addendum, UNEP/CHW.10/6/Add.1/Rev November 2011

18 18 INTERNASJONALE ERFARINGER US EPA (2010): Municipal Solid Waste Generation, Recycling, and Disposal in the United States: Facts and Figures for et.pdf; f US EPA, 2012: det amerikanske miljødirektoratets hjemmeside WBCSD (2008): Managing end-of-life tires, World Business Council for Sustainable Development WRAP, 2009: Quality protocol: Tyre-derived rubber materials - End of waste criteria for the production and use of tyre-derived rubber materials, Environment Agency og WRAP

19 INTERNASJONALE ERFARINGER 19 Bilag A Behandling av brukte bildekk i Europa, ETRMA, 2011 Brukte bildekk totalt Ombruk, eksport og regummiering Materialgjenvinning Energiutnyttelse Deponering Gjenvinning i alt (ombruk, eksport, regummiering og materialgjenvinning) Gjenvinningsgrad (ekskl. energiutnyttelse) Belgia % Bulgaria % Danmark % Estland % Finland % Frankrike % Hellas % Holland % Irland % Italia % Kypros % Latvia % Litauen % Malta % Norge % Polen % Portugal % Romania % Slovakia % Slovenia % Spania % Sveits % Sverige % Tsjekkia % Tyrkia % Tyskland % UK % Ungarn % Østerrike % EU27 + No+Ch %