Bethesda, resurssenter for sjelesorg i Nepal, 20.

Transkript

1 Bethesda, resurssenter for sjelesorg i Nepal, juni 2013 Kjære dere derhjemme, Det har regnet non-stop i fire dager, og temperaturen gikk ned fra 30 til 22 grader. Det er ikke helt som monsunregnene vanligvis beter seg, og jeg begynte å få de samme følelsene som en regnig juli i Norge kan gi. Men idag skinner solen igjen og fjellene som tårner seg opp i Nord er hvitere og mer majestetiske enn noensinne. Men de store vannmasser som har kommet disse dagene har ikke gått upåaktet hen. Elvene har gått over sine bredder og i vest har myndighetenes katastrofeberedskap ikke vært nok. Flere hundre hus har blitt svøpt med og minst 20 mennsker har mistet livet. Mange er islolerte på grunn av jordskred og blokkerte veier. Reddningsoperasjoner er satt igang for å nå de rammede med mat og medisiner. Ja slik er hverdagen her påvirket av både naturens krefter og den politiske situasjonen. For politisk urolig er det på grunn av de utlyste valgene som skal skje i løpet av høsten. Enn er det den ene gruppen enn den andre som annonserer streiker og blokkerer veier for å gjøre seg hørt på den større politiske arenaen i dette landet. Jeg har jo kontakter på grassrotnivå og hører noe av det almenne missmotet. Det virker dessverre være få som tror at det skal bli bedre. Men allikevel er det tegn på fremgang i samfunnet. Det bygges som aldri før, store, fine hus, i Kathmandu utrolige skyskraper. Et eller annet sted må det finnes penger i dette landet. Dessverre er det også steder der det aller nødvendigste mangler. Bilde: Hele 37 deltakere meldte seg på sjelesorgskurset i Pokara denne gangen Og midt opp i alt dette vokser også kirkene i antall. Og det er ikke feil å si at behovet for Bethesdas arbeid også vokser i samme takt. Vi trenger ikke å annonsere vår virksomhet. Vi får nå

2 forespørsler om kurs fra både nær og fjerne distrikter i Nepal. Nylig startet vi en ny kursomgang i Pokhara for å gi mulighet for ny stab å delta. Det meldte seg utrolige 37 kirkeledere fra de nå 40 kirkene i Pokhara. Tatt i beaktning at vi allerede har kurset 52 ledere fra de samme kirkene er det ikke dårlig. Denne gangen hadde vi flere pastorer og eldste enn i tidligere grupper. Det sier noe om at man nå har skjønt hva dette handler om. Det er et behov for å øke Bethesda s kapasitet både på grunn av de økte forespørselene og på grunn av at jeg teoretisk har kun 2 år igjen før jeg etter planene skulle reise hjem til Norge og bli pensjonist. Det siste betyr at vi må trene ny stab som kan ta over mine arbeidsoppgaver. Bilde: Ramu Rayamajhi, Jeevan Thakuri, Daod Sai (voluntør), Bal Krishna KC, Kristina Tamang, Ganga Khatri og undertegnet. Ram tok bildet. Og vi har faktisk vokst de siste månedene fra 6 til 11 stab og 3 voluntører. Vi har ansatt to nye kursledere (trainers) som nå skal læres opp til å ta over den del av mine arbeidsoppgaver som er ren undervisning i sjelesorgskursene. I tillegg til Kristina Tamang, som jeg har presentert tidligere, har vi nå Ramu Rayamajhi og Jeevan Thakuri. Alle tre er straks under 40 år og har med seg en viktig ingrediens i arbeidet, livserfaring og personlig modenhet. Ramu har også teologisk bakgrunn og sjelesorgsutdanning fra Filippinene. Be for disse tre kurslederne som alle skal jobbe deltid for Bethesda. På grunn av arbeidets karakter med mye feltarbeid kan de fleste kun gjøre denne jobben på deltid. De har også familieplikter som vi ikke vil ta dem vekk fra. Ram Prasdad Pandey, vår administrator, blir oppgradert til kontorsjef (Office manager) fra juli måned. Han jobber nå heltid. Som dere husker har vi i lang tid strevd med å få etablert den delen av Bethesda som skal være inntektsbringende. I August kommer Doug Sadler, sjefen for Ungdom i Oppdrag i

3 Winnipeg i Kanada, for å hjelpe oss med som er hans spesialitet, TESOL training (TESOL - Teaching English to Speakers of Other Languages). Det er opplæring av kursledere som skal kunne lede konversasjonskurs i engelsk. Etter det kurset har vi forhåpentligvis en gruppe kursledere på plass. Vi takker Gud for Doug Sadler som har sagt han vil gjøre dette som voluntør. Men det er ikke nok. Vi har også nylig ansatt en leder for språkseksjonen, Yam Bahadur Rana. Han er 52 år, og har lang erfaring både av administrative oppgaver i INF (International Nepal Fellowship), misjonsorganisasjonen som har hovedkvarter for sin Nepalseksjon her i Pokhara, og de siste 8 årene som rektor for en privat skole i nabolaget. Han er også eldste i menigheten jeg går i. Jeg spurte Yam en dag om han ville sitte i intervjukomiteen når vi skulle intervjue kandidater for stillingen som Language coordinator. Han sa ja, men spurte litt forsiktig om han var kvalifisert til å søke stillingen.!! Vi måtte finne andre som kunne sitte i komiteen og både jeg og Krishna «gikk på gangen» når Yam skulle intervjues siden vi hører til samme menighet og kjente ham vel. Slik fikk vi da Yam til medarbeider. Og jeg er meget takknemlig. Jeg føler nå vi har en kompetent leder for språkseksjonen til Bethesda. Men han kommer ikke før et stykke inn i juli måned og allerede da har det begynt å skje mange ting, så be for ham at han kommer raskt inn i jobben. Enda en utvikling innenfor språkavdelingen må jeg fortelle om. I februar begynte vi samtaler med INF om å ta over deres språkundervisning i Nepali for misjonærer. Det ville bety en ytterst beskjeden inntekt til å begynne med, men vi følte at det i det lange løp kunne være fordelaktig for oss å også ha Nepaliundervisning i språkavdelingen vår. Det er sannsynlig at ikke bare misjonærer ville benytte seg av dette tilbudet. Det kommer stadig også andre som skal jobbe med utviklingsarbeid i Nepal, fra Japan, Korea, og mange andre land. Og kan vi bli dyktige på dette så kan det bli en viktig del av inntektene. Det passer inn i vår profil og vi trenger ikke be om tillatelse noen steder for å gjøre det. Det finnes tre erfarne språklærere som vi kan ansette fra dag en. Jeg hadde samtaler med dem og de ga uttrykk for glede over å få bli del av Bethesda. Men det var ikke lett å komme til enighet med misjonen om pris og hvordan det skulle gjøres. Vi må høye prisnivået betydelig. Det er ikke nok for oss å bare få utgiftene dekket. Det var tross alt manglende lønnsomhet som gjorde at den forrige eieren til språkskolen ga opp og flyttet til Kathmandu. Etter samtaler og mailer fram og tilbake har vi nå endelig en kontrakt med misjonen som vi har kunnet bli enige om. Det betyr at vi nå får tre dyktige språklærere i staben, Jyoti Pariar, som har 16 års erfaring av å undervise i Nepali, Basudev Paudel som har 9 års erfaring og Mohan Bhujel som har 6 års erfaring. De skal alle jobbe direkte under Yam. Denne virksomheten tar vi over om bare noen uker og da kommer det en stor gruppe nye misjonærer som skal bli språkstudenter ved Bethesda. Vi trenger deres forbønner for at vi skal få dette til å flyte godt. Nestkommende mandag flytter vi inn i større lokaler litt nærmere sentrum enn der vi nå er. Vi får åtte rom i steden for fire. Om vi er framgangsrike med engelskundervisningen (som vi

4 jo håper) så er ikke det nok i det lange løp. Men det er det huset vi har funnet og da starter vi med det. Nå er jo dette mye gledelig utvikling, men det skjer veldig raskt. Listen over ting som må gjøres har vært meget lang for både Ram og meg i flere måneder. Det ville ikke være sant å si at det har holdt for meg med å jobbe på kontortid. Men om bare et par uker skal jeg allikevel levere Bilde: Mohan Bhujel, Basudev Paudel, Yam Rana og Jyoti Pariar utenfor den nye kontorbygningen. over nøklene til min gode venn og økonomiske rådgiver, Krishna Adhikari, og ta 3 ukers ferie for å reise til Norge og Sverige. (Resten av ferien tar jeg i desember måned.) Før jeg reiser til Norge må listen min være nedkortet til nesten null. Be for det også, vær så snill! Men jeg har også sett Guds omsorg midt i alt dette. Når jeg kontaktet en tidligere Nepalmisjonær i England, Hilary Jones, for å spørre om hun kunne hjelpe oss med å rekruttere voluntører for TESOL-kurset og for å jobbe med engelskundervisning i 9 måneder etter det, fortalte hun meg at hun selv er TESOL utdannet og har som sitt yrke å jobbe med dette i innvandrergrupper i England. Ikke bare ble hun entusiastisk og prøver å hjelpe oss med rekruttering av voluntører, men sier spontant: «Jeg kan komme i fem uker og hjelpe deg». Og så blir det. Hun kommer og overlapper en uke med Doug Sadler og kan deretter være med og veilede (coache) de nye grupplederne når de gjør sine første erfaringer med konversasjonskurser. Dette er en stor gave. Yam kommer å være ny i sin jobb og fullt opptatt med å sette seg inn i alt som skjer i de begge underavdelingene av språkskolen, som da også vil ha de nye misjonærene til stede. Og jeg vil være opptatt med kjernevirksomheten og opplæring av nye kursledere for sjelesorgsundervisningen og ikke ha så mye tid og energi å legge inn i språkdelen av Bethesda. Så dette er et takkeemne. Som dere skjønner vil vi øke utgiftene betydelig i månedene som ligger foran. Vi får tre ganger så høy kontorleie og vi må gjøre en del investeringer i nye møbler siden vi flytter inn i større lokaler. Vi må øke eloppbakkningen med solpanel på taket for å klare de lange tidene (opp til 16 timer i døgnet) uten strøm i den mørke årstiden når vi skal ha morgen og

5 kveldskurser, og vi må utøke med en datamaskin og en printer til, etc. Og så dobler vi lønnsutgiftene. Vi vil derfor tære hardt på kapitalen vår. Be for oss at vi klarer å få opp inntektene raskt, for det er jo det som er hensikten med alt dette. Jeg har tenkt at om vi skal være dristige så skal vi be om at vi med Guds hjelp skal klare å gjøre vår språkskole til den beste i Pokhara. Da kan vi høye prisene et skritt til og da vil vi også få god tilgang på kursdeltakere, både som vil lære Nepali og som vil lære Engelsk. Da skal jeg sammenfatte takkeemner og bønneemner som vanlig. Takke Gud for Doug Sadler og Hilary Jones som kommer for å hjelpe oss igang med språkdelen av Bethesda. Takke for de 4 deltaker vi har til TESOL kurset i August og be om 2-4 til. Doug ønsker seg 6-8 deltakere. Det kan være både betalende kursdeltakere og de som får kurset gratis mot å jobbe for oss etterpå. Takke for de to nye kurslederne, Ramu Rayamajhi og Jeevan Thakuri og be om at de får en god inngang i Bethesda, slik at de raskt kan begynne å ta ansvar for undervisningen i sjelesorg. Takke for Yam Rana, som sier opp en trygg og sikker jobb som rektor for å komme og jobbe for oss i Bethesda. Skolen han jobber på er ikke så glad for å gi slipp på ham. Be om at han raskt kommer inn i de nye arbeidsoppgavene i Bethesda og at han får oppleve mye glede i den nye jobben. Takke for kontrakten vi nå har i boks med INF om språkundervisning i Nepali for misjonærer og be for de tre språklærerne som skal bli del av staben vår. Be om at vi får dette opp og gå på en måte som gjør at misjonærene føler de blir godt tatt imot i en tid med mange nye inntrykk og erfaringer. Be om at vi (Yam og medarbeiderne hans) klarer markedsføringen slik at vi får de nye kursdeltakere vi trenger for å raskt få opp inntekter. Dere som vil være dristige, be med meg om at Bethesda blir kjent som en god språkskole, den beste i Pokhara, og at vi derifra skal få nok inntekter til å kunne både dekke utgifter og utvide arbeidet med sjelesorgskursene. Dette er vel litt av et trosprosjekt nå, ikke sant? Så vil jeg si at jeg takker Gud for alle dere som er med og støtter med midler og forbønn. Vi trenger begge per idag. Og vi ber for dere at dere skal få oppleve mye glede og velsignelse i gjengjeld. Med hilsen fra Mirjam og teamet i Bethesda. Ps. Vinjettbildet er fra en soloppgang over Himalaya. Det er en raritet i monsunen, men skjedde morgenen etter det langa skyfallet. Ellers er det mye skyer denne årstiden. Dere som ønsker å støtte arbeidet, HimalPartner s gavekonto er