Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Styret i Dyrøyseminarsenteret KF. Utvalg: Møtested:, Læringshagen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Styret i Dyrøyseminarsenteret KF Utvalg: Møtested:, Læringshagen Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Det settes av 1,5 time fra kl til et dialogmøte mellom ansatte i DSS og styret.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr RS 12/13 RS 13/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Avslag på søknad om sentrale bygdeutviklings- og omdømmemidler Fårikålfestivalen - Faglig utvikling av lokalmatkultur - Dyrøyseminarsenteret KF Innovasjonsinfrastruktur - driftsstøtte Dyrøyseminarsenteret / /459 RS 14/13 Forskningsdagene Algedyrking 2013/356 RS 15/13 Prosjekt «Sammen om en bedre kommune» -Eventuell videreføring av prosjektet i /119 RS 16/13 Halvårsrapport Saman om ein betre kommune 2011/119 RS 17/13 RS 18/13 Søknad om regionale utviklingsmidler (RUP) til prosjektet kompetansesenter for Stedsuavhengig arbeid (Bolyst) Møte om prosjektsøknad Utviklingsprogrammet fredag Saker til behandling 2010/ /546 PS 8/13 Dyrøyseminarsenteret KF - strategisk diskusjon 2012/459 PS 9/13 Fremtidig organisering - Dyrøyseminarsenteret KF - Endring av selskapsform 2012/459 PS 10/13 Dyrøyseminarsenteret KF - Intern organisering 2012/459 PS 11/13 Dyrøyseminaret /459 PS 12/13 Orienteringssak - Økonomirapport pr. 1.oktober /459 PS 13/13 Orienteringssak - Budsjett /459 PS 14/13 Eventuelt 2012/459 Randi Lillegård ordfører

4 Referatsaker

5 Referatsaker

6 Dyrøyseminaret KF Dyrøy kommune 9311 BRØSTADBOTN Deres ref Vår ref Dato Brev Avslag på søknad om tilskudd fra sentrale bygdeutviklingsmidler og omdømmemidler fra Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv 2013 Det vises til søknad av 27. februar 2013 hvor Dyrøyseminaret KF søker om kroner fra sentrale bygdeutviklingsmidler og omdømmemidler fra Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv. Søknaden gjelder videreføring av Fårikålfestivalen til et større, regionalt arrangement for kompetanseheving i landbruket. Vi har fått over 40 søknader om tilskudd på til sammen mer enn 18 millioner kroner. Etter en samlet vurdering av prosjektene finner Landbruks- og matdepartementet dessverre ikke å kunne prioritere deres søknad. Begrunnelse for vedtaket: Omdømmemidlene som departementet forvalter skal i første rekke gå til nasjonale og fylkesovergripende tiltak. Vi mener at ansvaret for utvikling av fylkesvise matfestivaler først og fremst bør ligge til fylkesmannen og det regionale partnerskapet. Vi gjør derfor oppmerksom på at det også er mulig å søke om tilskudd til ulike tiltak fra fylkesvise bygdeutviklingsmidler som blir forvaltet av Innovasjon Norge og fylkesmennene i de enkelte fylkene. Postadresse Besøksadresse Telefon Landbrukspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata Nina Mosseby 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

7 Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd etter Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. En eventuell klage skal sendes til Landbruksog matdepartementet. Merk at et vedtak fattet av Kongen i statsråd avskjærer senere klage til Sivilombudsmannen, jf Sivilombudsmannsloven 4 første ledd bokstav b. Vi ønsker dere lykke til med kommende festivaler. Med hilsen Anne Marie Glosli (e.f.) ekspedisjonssjef Nina Mosseby seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

8 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\58367_fix.html Page 1 of Se vedlagte saksdokumenter. Denne e-posten er sendt på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Vennligst ikke svar direkte tilbake til avsender, men bruk postmottak@lmd.dep.no som mottaker dersom det er behov for å svare på denne e-posten.

9

10

11

12

13 Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøyseminarsenteret 9311 BRØSTADBOTN Melding om vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2013/356 Frank Moldvik, tlf.: Forskningsdagene Algedyrking I formannskapsmøte sak 56/13 ble det fattet slikt vedtak: Dyrøyseminarsenteret innvilges tilskudd inntil kr ,- for å gjennomføre et algeseminar i Dyrøy. Seminaret er Dyrøy kommunes bidrag i forbindelse med Forskningsdagene Tilskuddet utbetales etter dokumenterte utgifter ihht. prosjektbeskrivelse og belastes næringsfondet regional andel. Med hilsen Frank Moldvik rådgiver plan og næring Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no

14 Prosjekt «Sammen om en bedre kommune» -Eventuell videreføring av prosjektet i 2014 Vedlegg: 1. Behandling i formannskapsak 73/12 2. Årsrapport 2012 og regnskap m Revisorgodkjenning (Ligger i ephorte) 3. Rapporteringsskjema KRD arsrapportering_pulje1_2013.docx 4. Tilbakemelding om bruk av tilskudd og fortsettelse i ding_bruk_av_tilskudd_og_fortsettelse_2014.docx Saksopplysninger Dyrøy kommune ble som kjent tatt opp i programmet «Sammen om en bedre kommune i november Kommunen er blitt bevilget et tilskudd på kr pr år i 2012 og i 2013 fra kommuneal og regionaldepartementet. Tilskuddet skal bidra til engasjement av prosjektleder. Det er satt en frist fra KRD på at kommunene skal rapportere om tilskuddet er brukt i september 2013, samtidig skal kommunen gi tilbakemelding om man skal delta videre i prosjektet. Administrasjonens vurderinger Etter en famlende start i prosjektet i 2012, så er man er kommet en god del på vei nå i 2013, der man har endret fokus over mot arbeidsmiljøet, og helsefremmede ledelse. Det har det siste halve året vært progresjon både i barnehagen og i PLO, men samtidig har man måttet endret arbeidsmåte for å komme videre på begge enhetene, men spesielt i barnehagen har dette vært nødvendig fra mai Det har vært gjennomført arbeidsmiljøkartlegging i barnehagen desember 2012, og Telemarksforskning har gått gjennom tjenestene og arbeidsmiljøet i PLO vinteren 2013, begge disse rapportene gir rådmannenl tilbakemeldinger om at det må jobbes videre med bevisstgjøring på og sette inn målrettede tiltak på arbeidsmiljø, og hvordan arbeidshverdagen er ute i enhetene. Her kan det nevnes at prosjektet kan implementeres inn mot Lederutviklingprogrammet og søknad om HMS midler for å nå tiltakene som er skissert i disse rapportene. Funnene gir også tilbakemelding om at lederne trenger ressurser til å kunne være en enda mer tilstedeværende leder for sine medarbeidere. Derfor mener rådmannen at det kun vil være positive sider ved å fortsette i prosjektet også i Det er viktig at de funnene og de tiltakene som er startet i prosjektet kan jobbe videre med de målrettede satsingene på arbeidsmiljø og helsefremmede ledelse i Det legges derfor ikke opp til nye satsinger i programmet i 2014.

15 Sammen om en bedre kommune har som nevnt i innledningen hatt en ramme på kr til prosjektledelse i 2013 fra eksterne tilskudd, og Dyrøyseminarsenteret KF økte rammen til kr slik at man hadde 100% stilling i prosjektet. Rapporteringen til KRD er således at Kommunen har brukt tilskuddet for inneværende år. For 2014 ser man på muligheter for å oppnå en samfinansiering med HMS midler, Velferdsteknologisatsingen og lederutviklingsprogrammet, siden disse henger godt sammen for å oppnå KRDs målsetning om en bedre kommune. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det meldes tilbake til Kommunal og regionaldepartementet at Dyrøy Kommune ønsker å videreføre programmet «sammen om en bedre kommune» i Ordførerens innstiling:

16 Halva rsrapportering, pulje 1 Frist 1.september Kan sendes per postmottak@krd.dep.no. Merkes Sak 12/977 Saman om:halvårsrapportering 2013 Vi tar forbehold om endringer i opplegget for halvårsrapporteringen. Eventuelle endringer vil formidles til prosjektleder i god tid før rapporteringen. Følger prosjektet planlagt fremdrift Dersom nei: Hvorfor følger ikke prosjektet fremdrift? Forsinkelser Annet: Beskriv Innenfor Pleie og omsorg er vi i rute slik prosjektplanen ble satt. I Barnehagen har vi hatt forsinkelser på enkelte deler av gjennomføringen, men vi ser ut til innen utgangen av 2013 til å nå de oppsatte målene jmfr fremdriftsplanen. Ja X X Nei Hvilke aktiviteter er gjennomført siden forrige rapportering? Barnehagen: - Sammen med ledelsen i barnehagen jobbet med strukturering av arbeidsdagene, samt at man har satt faste tidspunkt til planleggingstid etc, for å hjelpe på for å få bedre organisering av tjenesten, og lette arbeidsmiljøet i barnehagen - Det utprøves IKT verktøy for å lette planlegging og bedre kommunikasjonen mot foreldre/brukere av tjenesten. - Det jobbes videre med å implementere IKT i barnehagehverdagen og i pedagogikken. - Utarbeidelse av nye stillingsbeskrivelser for de ansatte er startet og skal være ferdig innen utgangen av PLO: I PLO har vi etter hvert kommet til to kafédialoger, altså trinn 2 i AI / HFL. Under "Tiltak for kompetanse/rekruttering, Kultur for læring" stod i rapportering 2012: "felles verdigrunnlaget som skal inneholde bla vitebegjær" Vi er på vei dit i PLO (jfr ovenfor).

17 Under "Tiltak for omdømme, Identitet og bevissthet hos medarbeidere" stod i rapportering 2012: "helsefremmende lederskap planlegges utfoldet i enhetene" Vi er der i PLO (jfr ovenfor). Hva ønsker vi å fremheve av prosjektet så langt? Vi implementerer prosjektet inn mot og jobber mot arbeidsmiljøet innenfor avdelingene i BHG og PLO Det har vært gjennomført kartlegginger av arbeidsmiljøet i begge disse avdelingene og vi bruker nå «Sammen om en bedre kommune» til å jobbe med de funnene som ble gjort i arbeidsmiljøet og mot de rapportene som er levert til kommunen våren Det har som nevnt i aktivitetene blitt avholdt kafêdialogmøter innenfor PLO, som er et nyttig arbeidsverktøy, som man også vil bruke inn mot barnehagen høsten 2013.

18 SØKNAD OM REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER (RUP) TIL PROSJEKTET KOMPETANSESENTER FOR STEDSUAVHENGIG ARBEID (BOLYST) Prosjektnavn Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid (Bolyst) Prosjekteier Dyrøyseminarsenteret KF Støtteordning Regionale utviklingsmidler (RUP) Omsøkt beløp Totalbudsjett Søknadsnummer Org. nummer Innsendt dato SMS aktivert Av E-post aktivert På Kort beskrivelse Denne søknaden er ikke ny. Dette er Troms fylkeskommune og Dyrøy kommune sin søknad om midler til Bolyst (KRD) fra våren Søknaden legges inn i portalen etter avtale med Gunnar Davidsson som grunnlag for å utstede tilsagnsbrev på fylkets andel (1,5 milloner) av totalsummen (6 millioner). Ved å søke i 2011 aksepterte Troms fylke å bidra med 25% av prosjektets totalbeløp. KRD har gitt tilsagn på sin andel med hhv 1,5 millioner 2001 og 1,5 millioner i Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse Poststed E-post Søker/ Dyrøyseminarsenteret Dyrøy kommune marit.espenes@dyroy.k prosjekteier KF 9311 BRØSTADBOTN ommune.no Kontaktperson Daglig leder Marit Alvig Dyrøy kommune Espenes 9311 BRØSTADBOTN marit.espenes@dyroy.k ommune.no Prosjektleder Ulrike Naumann Dyrøyseminarsenteret KF, Tverrveien BRØSTADBOTN ulrike.naumann@dyroy.kommune.no Mobil Telefon Prosjektbeskrivelse Midlenes søkes til fase III av prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser, som startet opp i med forprosjekt (fase I) og i 2011 med første år av hovedprosjekt (fase II). Midlene skal gå til hovedprosjektet i årene : Prosjektet går nå inn i en avgjørende fase. Ei solid kartlegging i forprosjektet har gitt ny kunnskap. Erfaringene skal konkretiseres og tiltak iverksettes, flere skal se resultat av jobben som er gjort. Vi har etablert et Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid. Dette er et virtuelt senter for hele landet med en fysisk base i Dyrøy. Ved hjelp av hjelpemidler som videotelefon, videokonferanse og eget nettsted skal vi dele erfaringer, verktøy og modeller med arbeidsgivere og arbeidstakere som ønsker assistanse ved flytting av jobb. Individstyrte initiativ følges opp herfra. 1

19 I tillegg blir bygget opp, en kunnskapsbase for vertskommunene, arbeidsgivere og arbeidstakere. Her samles dokumentasjon og erfaringer fra stedsuavhengig arbeid (metodikk og sjekklister), samtidig som det foregår en dialog mellom erfarne og uerfarne aktører (forum, blogg, grupper). Kompetansesenteret bidrar til å systematisere og fremskaffe ny forskning på området; hva skaper arbeidsflyt, produktivitet og tilhørighet. Finne balansen mellom digitale hjelpemidler og menneskelige tiltak. Allerede er det igangsatt arbeid på master- og doktorgradsnivå i vår region som følger satsinga. Nettverksarbeid mot FoU-miljøer er sentralt. Kompetansesenteret lokaliseres i et kontorhotell som i seg selv er en utprøving av virkemidler for stedsuavhengige arbeidere, studenter og forskere. Her knyttes næring og læring tett sammen i et kontormiljø med høyhastighets fiber og fellesfunksjoner. Målet er å tilrettelegge for kunnskapsdeling og flere kompetansearbeidsplasser i distriktskommuner i hele landet. Det vet vi at skaper bolyst! Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Prosjektet har fra starten hatt et 5-årig løp. Gjennomført til nå: Forprosjekt, fase I: høst høst fra KRD (nasjonal småsamfunnssatsing) fra Troms fylke i egenandel fra kommuner/partnere. Fase II: høst 2010 høst Midler fra Bolyst I fra KRD, fra Troms fylkeskommune, i egenandel fra kommune/partnere. Denne søknaden til Bolyst II gjelder siste tre år fra KRD, fra Troms fylke, fra kommune/partnere. Fra høst 2011 (oppstart ) ut året Spesifikasjon Bakgrunn Prosjektet Stedsuavhengige arbeidsplasser går nå inn i en avgjørende fase. Ei solid kartlegging i forprosjektet har gitt ny kunnskap. Erfaringene skal konkretiseres og tiltak iverksettes, flere skal se resultat av jobben som er gjort. Vi har etablert et Kompetansesenter for stedsuavhengig arbeid. Dette er et virtuelt senter for hele landet med en fysisk base i Dyrøy. Ved hjelp av hjelpemidler som videotelefon, videokonferanse og eget nettsted skal vi dele erfaringer, verktøy og modeller med arbeidsgivere og arbeidstakere som ønsker assistanse ved flytting av jobb. Individstyrte initiativ følges opp herfra. 2

20 I tillegg blir nettstedet bygget opp, en kunnskapsbase for vertskommunene, arbeidsgivere og arbeidstakere. Her samles dokumentasjon og erfaringer fra stedsuavhengig arbeid (metodikk og sjekklister), samtidig som det foregår en dialog mellom erfarne og uerfarne aktører (forum, blogg, grupper). Kompetansesenteret bidrar til å systematisere og fremskaffe ny forskning på området; hva skaper arbeidsflyt, produktivitet og tilhørighet. Finne balansen mellom digitale hjelpemidler og menneskelige tiltak. Allerede er det igangsatt arbeid på master- og doktorgradsnivå i vår region som følger satsinga. Nettverksarbeid mot FoU-miljøer er sentralt. Kompetansesenteret lokaliseres i et kontorhotell som i seg selv er en utprøving av virkemidler for stedsuavhengige arbeidere, studenter og forskere. Her knyttes næring og læring tett sammen i et kontormiljø med høyhastighets fiber og fellesfunksjoner. Målet er å tilrettelegge for kunnskapsdeling og flere kompetansearbeidsplasser i distriktskommuner i hele landet. Det vet vi at skaper bolyst! Prosjektmål Mål: At flere skal kunne bo og arbeide der de ønsker Delmål: Flere kompetansearbeidsplasser i distrikts-norge. Skape attraktive lokalsamfunn. Kompetanseflyt mellom regioner i landet. Nye arbeids- og læringsformer. Øke bevissthet om reell valgfrihet for bosetting. Økt kunnskap om fjernjobbing og fjernledelse (eliminere eller kompensere for følelsen av avstand) Forankring Målene er solid forankret på alle nivå; lokalt i foretak og kommune, regionalt i regionråd og fylkeskommune og nasjonalt. Målene er forankret i Dyrøyseminarsenterets rolle som lokal utviklingsaktør og regional samarbeidspart: samtidig er vi en pådriver for økt kontakt og utviklingsrettet samarbeid mellom Dyrøysamfunnet og omgivelsene, for eksempel stat, fylkeskommune, FoU-miljøer og næringsliv. Målene er forankret i Dyrøy kommune som har valgt ut tre næringsfyrtårn i kommende periode, derav Kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid. I vedtaket står det: Et viktig mål er å senke terskelen for arbeidsgiver og arbeidstaker til å prøve flytting av jobb. Dette senteret trenger forutsigbarhet og legitimitet, det bør forankres i noe mer varig enn en 3

21 prosjektorganisasjon slik at man har trygge rammer for å prøve ut modeller. (se vedtak). Målene er også forankret i Midt-Troms regionråd (8 kommuner) som felles satsingsprosjekt for regionen (se vedtak) Målene er forankret i fylkesrådet i Troms sin tiltredelseserklæring fra desember 2009, der de sier at fylkesrådet vil arbeide for å frigjøre ressurser til nye måter å jobbe på, og videre: må den videregående skolen også gjennom omstilling og fornying, samt i betoning av viktigheten av desentralisert struktur, der også kunnskapsparker og studiesentre holdes fram. Forankret i NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser, drivkraft for vekst i hele landet Se eget vedlegg med lenker i. Prosjektorganisering Prosjekteier: Dyrøy kommune, som etablerer kontorhotell i eget utleiebygg Prosjektansvarlig: Marit A Espenes, Dyrøyseminarsenteret KF, overordnet ansvar for forankring, budsjett og framdrift Prosjektleder: Ulrike Naumann, ansvar for strategi, ledelse og kommunikasjon Referansegruppe: Seniorrådgiver Terje Hellemo (avdeling for Infrastruktur og basistjenester, Helse Nord IKT), lege Bente Skipenes Østrem (ansvarlig lege i Statoil/plattform), daglig leder Dag-Kjetil Hansen (Bredbåndsfylket Troms AS) m.fl. Om Dyrøyseminarsenteret: Dyrøyseminarsenteret har siden 1997 vært en regional utviklingsaktør, med Dyrøyseminaret som nasjonal arena for småsamfunnssatsing. Gjennom 14 år har vi synliggjort resultater fra utviklingsprogrammer og prosjekter. Senteret har siden 2010 hatt en fylkeskommunal status på linje med næringshagene, med særlig ansvar for læring, inspirasjon og erfaringsdeling. Det siste året har vi bygget opp under begrepet Digitale Dyrøy gjennom etablering av det største digitale senteret i Nord-Norge (utenom UiT). Vi har sterkt fokus på digitale verktøy i læring og næring. Samarbeidspartnere Relevans for Troms/Tromsøregionen: Prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser har allerede stor intervenering og samhandling med Tromsø; som motor i utviklingsarbeid i Nord-Norge, og som en avgjørende aktør i forskningsarbeid og næringsutvikling. Noen eksempler: 4

22 Næringsforeningen i Tromsøregionen ved Grete Kristoffersen har vært samarbeidspart med Dyrøyseminaret Et parallellseminar med temaet Stedsuavhengige arbeidsplasser foregikk i Tromsø. I næringssammenheng er behovet for å rekruttere og beholde høy kompetanse en felles utfordring både i by og distrikt. Viktige næringsaktører i Tromsø deltok via digitalt studio direkte inn på årets Dyrøyseminar i en debatt der bl.a. statsråd Liv Signe Navarsete var fysisk til stede i Dyrøy. Leder av Tromsøbedriften Finale Systemer AS, Eivind Simonsen, er samarbeidspart i prosjektet og bidratt med sin store erfaringskompetanse gjennom foredrag, og som case i kartleggingen av erfaringer. Finale Systemer AS har hatt stor suksess med å beholde kompetanse i bedriften gjennom å tilby stedsuavhengige arbeidsplasser. Universitetet i Tromsø er på flere måte aktivt deltakende i kompetanseflyt og forskning knyttet til satsinga med stedsuavhengig tenking: Institutt for samfunnsmedisin (ISM) har tatt steget der de i dag vurderer om ei hver ny stilling kan utlyses stedsuavhengig. Årsaken er utfordringer med å skaffe riktig kompetanse til stillinger. Kunnskapen vi har avdekket i forprosjektet har bidratt til denne praksisen. Kvinner og kreft-prosjektet som ledes av Eiliv Lund er ett av våre case i forprosjektet, og har bidratt med viktig og relevant informasjon om fjernledelse og rekrutteringsstrategier. ISM har per i dag to stedsuavhengig ansatte lokalisert i Dyrøy/Nordavindshagen. Institutt for helse- og omsorgsfag, desentralisert sykepleierutdanning og Senter for omsorgsforskning er sterkt involvert i ei egen satsing på helse og stedsuavhengig tenking, der de skal prøve ut digitale hjelpemidler i hjemmet. Eksempel på slik velferdsteknologi er sensorer, og toveis lyd og bilde, med direkte kommunikasjon fra hjemmet til vaktrommet på omsorgssenteret. Målet er økt trygghet i heimen for brukerne, samt forskning på bedre arbeidsmetoder blant de ansatte/organisasjonsutvikling. Forskere på både master- og doktorgradsnivå forsker på vår stedsuavhengige satsing innenfor helsesektoren. Stor overføringsverdi! Tromsøbedriften Avikom AS selger og installerer komplette møterom for videokonferanser i tillegg til velutviklete og brukervennlige tjenester slik som streaming, support og møtebroer. I Dyrøy har vi etablert flere digitale studioer, bl.a. det største digitale studioet i Nord-Norge gjennom prosjektet. I et kompetanseflytperspektiv er en digital infrastruktur avgjørende. Avikom er en viktig samarbeidspart når vi skal vise fram mulighetene teknologien skaper. Bredbåndsfylket Troms (BBFT) har ført Troms til det fylket i Norge som har best infrastruktur. Nettet bidrar til effektiv samhandling, offentlig fornying og økonomiske gevinster ved samordning av tjenester. Gjennom prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser vil vi gå i front for å høste flere gevinster, både innenfor helse og arbeid. BBFT er en viktig samarbeidspart i velferdsteknologiprosjektet vårt. 5

23 Lederopplæring av unge og ungdomsforskerdimensjon i satsinga er avgjørende for framtida. Professor Tom Tiller v/universitetet i Tromsø er faglig mentor der unge mennesker, år, har blitt knyttet mot ledelsen på UiT, næringslivsledere i flere bedrifter i Tromsø og ikke minst knyttes sammen i et nettverk både i Norge og også mot ungdomsforskere i Sverige. Aktiviteter Tiltak 1. Websted (forum), relasjoner og integrasjoner mot dyroyseminaret.no og aktuelle nettsteder og næringsaktører /bedrifter. Nettstedet er etablert, i tiltak er videre avklaring av formål, planlegging/prosjektering, designavklaring og oppbygging av forum, reglement og moderatorer. Ekstern kompetanse brukes. 2. Utarbeidelse av konsept for etablering, drift og leie av kontorhotell i "Læringshagen" Kontorhotell er en annerledes måte å skape innovative miljøer. Skjæringspunkt -mellom næring, innovasjonsprosjekter både i offentlig og privat regi, forskere og studenter, vil representere nytenking og en framtidsrettet satsing. Kontorhotell er en bred sammensetning av aktører der det er avgjørende å lage fleksible løsninger. - Tradisjonelle egne kontorer for bedrifter som ønsker det. Disse kontorene er fullt innredet. - Åpne kontorløsninger (lettvegger/skillevegger) som kan være permanente eller leid for en periode. Disse kontorene er delvis møblerte. - Åpne plug and play kontorplasser. Disse består av bord/stol og fibertilgang. Prosjektet skal KUN jobbe med en innholdsmessige biten av kontorhotellet, ikke fysisk etablering, ei heller en driftsfunksjon. Konseptet er relevant for utviklingsmiljø i flere deler av Norge 3. Offisiell åpning av kontorhotellet 4. Igangsetting av studier/forskning ved Studiesenteret Finnsnes/UiT/ Narvik Ingeniørhøgsskole Flere mastergradstudenter og forskere også på doktorgradsnivå vil følge deler av vår satsing / program. Det er avgjørende at FOU integreres sterkt slik at forskning og dokumentasjon når ut og bidrar til nødvendige endringer 6

24 5. Publiseringstiltak Aktiv publisering er en del av kommunikasjonsstrategien til prosjektet. I løpet av prosjektperioden utgis en ny utgave av magasinet FLYT (første gang utgitt til Dyrøyseminaret 2010) som inneholder artikler og intervjuer om stedsuavhengig tankegang. Fagstoffet gjenbrukes i sosiale medier, på hjemmeside osv. Magasinet har også den hensikt å knytte nettverk og forbindelser med miljøer som er sentrale for oss. Prosjektet bruker sosiale medier (blogg, forum osv) aktivt. 6. Igangsetting av ungdomsforskerprosjekt 7. Samling- / prosessarbeid pilotarbeid videregående skole Midt Troms Hvordan kan videregående skoler i større grad dele på lærerressurser gjennom bruk av ny teknologi? Troms generelt og Midt-Troms spesielt er inne i relativt store strukturelle endringer av struktur i videregående skole. Kompetansen knyttet til stedsuavhengig tenking vil vi bidra med på forskjellig vis. Dyrøyseminarsenteret har hatt en person med Strukturutvalget, og vi har hatt et ansvar for Framtid det pedagogiske mulighetsrommet. Prosjektet vil jobber videre med det. 8. Videreutvikle samarbeid med hovedaktører i prosjektet, mtp. roller/eierskap i framtida. Læringshagekonseptet sammen med stedsuavhengig tenking må kommuniseres til næringsaktører, offentlige etater, kommuner og utdanningsinstitusjoner. Vi vil etablere sterke strukturer lokalt og regionalt, i tillegg til å bidra i en nasjonal sammenheng 9. Presentasjon av nye forskningsfunn Gjennom stedsuavhengig.no vil vi formidle fortløpende forskning på emnet. En høy bevissthet på publisering og mediearbeid vil være avgjørende for å aktivere andre miljø på fagfeltet. UiT vil være en sentral samarbeidspart for presentasjon. Målgrupper 1. Enkeltindivider/familier som kan ta jobben med på flyttelasset 2. Arbeidsgivere/bedrifter 3. Kommuner i Norge 4. Kompetansemiljøer/FOU-miljøer/masterstudenter/stipendiater Ikke prioritert rekkefølge 7

25 Slik når vi målgruppene: Gjennom nettstedet stedsuavhengig.no - Samling av artikler, lenker og publikasjoner om stedsuavhengig arbeid, læring og ledelse. Dialogforum (grupper, forum, blogg). Booking av kontorplass (kontorhotell) osv. Gjennom aktiv publisering og annonsering - Magasinet FLYT ble spredt i alle relevante kompetansemiljøer (i forprosjektet). Behovet for kunnskap er stort og vi produserer og sprer artikler i fagtidsskrifter, media og egne publikasjoner. Gjennom sosiale medier - Dyrøyseminarsenteret har stor kompetanse om strategisk bruk av sosiale medier. Stedsuavhengigprosjektet er aktiv på bl.a SlideShare, Flickr, Twitter, Facebook, LinkedIN Gjennom deltakelse i nettverk/foredrag - Troms fylkeskommune, KRD og andre har ved flere anledninger brukt Dyrøyseminarsenteret i foredrag, i paneler, seminar osv. Gjennom samarbeidspartnere - Eksempelvis Karrieresenteret ved Universitetet i Tromsø som er bindeledd mellom studenter og regionalt arbeidsliv Resultat Resultatindikatorer for måloppnåelse: Flytting (av personer/familier og deres base for utøvelse av arbeidet). - Kan måles ved å gjøre en kartlegging i forkant og etterkant blant arbeidsgivere, større bedrifter og organisasjoner, eksempelvis Troms fylke og Universitetet i Tromsø. Flere kompetansearbeidsplasser i distriktet. - SMART-måles lokalt gjennom utleie av fleksible kontorer og arbeidsstasjoner (måneds-/døgnleie). - Må kartlegges i flere kommuner som ligger i relativ nærhet til by/regionsenter og flyplass (for det er her det er best forutsetning for vekst), av student/trainee som integrerer det i masteroppgave. 8

26 Økt bruk av digitale sentra. - Måles av Avikom AS som drifter Digitale Senter for Bredbåndsfylket Troms. Mastergradsavhandling på området Lringseffekt for andre prosjekter/kommuner: Modellutprøving lokalt/regionalt som kan implementeres av mange Lokal, rural kompetanse kan selges nasjonalt (og globalt) Endrings- og innovasjonstenkning i kommuneorganisasjonen(e) og i kommunale tjenester Forvaltning/drift vs. utvikling/innovasjon, samarbeid mellom prosjektorganisasjon og øvrig driftsorganisasjon Effekten kommer i eget fylke, samt i andre fylker og/eller utenfor Norge Hvordan arbeidet eventuelt er tenkt sluttført/videreført etter prosjektets slutt: Nettstedet stedsuavhengig.no skal i løpet av prosjektperioden bli det foretrukne sted for informasjonsog erfaringsutveksling omkring stedsuavhengig arbeid. Nettstedet kan kommersialiseres. Dyrøyseminarsenteret vil med bakgrunn i sin regionale og nasjonale rolle, kunne ivareta flere oppgaver i det videre arbeidet. Dyrøyseminarsenteret leder Kompetansesenteret for stedsuavhengig arbeid. Kompetansesenteret eies og driftes av interessenter i offentlig (kommunalt, regionalt/fylkeskommunalt, statlig) og privat regi (regionalt næringsliv). I prosjektperioden vil vi arbeide fram modeller der aktører inkluderes og evt. gis roller som sikrer framtidig interesser og eierskap. Effekter Nasjonalt perspektiv: 9

27 Stabilisere eller øke befolkningen Høy kompetanse til lokalsamfunnene, som også brukes på stedet i frivillig arbeid, lag, organisasjoner Kunnskapsflyt Tydelige gevinster av bredbåndsutbyggingen Andre arbeidsmetoder i kommuneorganisasjonene Andre læringsmetoder i skolen (stedsuavhengige studier/bruk av digitale verktøy), som motvekt mot frafall i videregående skole. Nyetableringer (i attraktive arbeidsmiljø) Kvalitet i tjenesteproduksjonen Skape nye identiteter for distrikts-norge Stolthet Fokus på miljø-/ressursbesparende arbeidsmetoder, spare reisetid/penger Skape et miljø og nettverk rundt de lokale ungdomsforskerne Regionalt perspektiv: Relevans for Troms/Tromsøregionen Prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser har allerede stor intervenering og samhandling med Tromsø; som motor i utviklingsarbeid i Nord-Norge, og som en avgjørende aktør i forskningsarbeid og næringsutvikling. Noen eksempler: Næringsforeningen i Tromsøregionen ved Grete Kristoffersen har vært samarbeidspart med Dyrøyseminaret Et parallellseminar med temaet Stedsuavhengige arbeidsplasser foregikk i Tromsø. I næringssammenheng er behovet for å rekruttere og beholde høy kompetanse en felles utfordring både i by og distrikt. Viktige næringsaktører i Tromsø deltok via digitalt studio direkte inn på årets Dyrøyseminar i en debatt der bl.a. statsråd Liv Signe Navarsete var fysisk til stede i Dyrøy. Leder av Tromsøbedriften Finale Systemer AS, Eivind Simonsen, er samarbeidspart i prosjektet og bidratt med sin store erfaringskompetanse gjennom foredrag, og som case i kartleggingen av erfaringer. Finale Systemer AS har hatt stor suksess med å beholde kompetanse i bedriften gjennom å tilby stedsuavhengige arbeidsplasser. 10

28 Universitetet i Tromsø er på flere måte aktivt deltakende i kompetanseflyt og forskning knyttet til satsinga med stedsuavhengig tenking: Institutt for samfunnsmedisin (ISM) har tatt steget der de i dag vurderer om ei hver ny stilling kan utlyses stedsuavhengig. Årsaken er utfordringer med å skaffe riktig kompetanse til stillinger. Kunnskapen vi har avdekket i forprosjektet har bidratt til denne praksisen. Kvinner og kreft-prosjektet som ledes av Eiliv Lund er ett av våre case i forprosjektet, og har bidratt med viktig og relevant informasjon om fjernledelse og rekrutteringsstrategier. ISM har per i dag to stedsuavhengig ansatte lokalisert i Dyrøy/Nordavindshagen. Institutt for helse- og omsorgsfag, desentralisert sykepleierutdanning og Senter for omsorgsforskning er sterkt involvert i ei egen satsing på helse og stedsuavhengig tenking, der de skal prøve ut digitale hjelpemidler i hjemmet. Eksempel på slik velferdsteknologi er sensorer, og toveis lyd og bilde, med direkte kommunikasjon fra hjemmet til vaktrommet på omsorgssenteret. Målet er økt trygghet i heimen for brukerne, samt forskning på bedre arbeidsmetoder blant de ansatte/organisasjonsutvikling. Forskere på både master- og doktorgradsnivå forsker på vår stedsuavhengige satsing innenfor helsesektoren. Stor overføringsverdi! Tromsøbedriften Avikom AS selger og installerer komplette møterom for videokonferanser i tillegg til velutviklete og brukervennlige tjenester slik som streaming, support og møtebroer. I Dyrøy har vi etablert flere digitale studioer, bl.a. det største digitale studioet i Nord-Norge gjennom prosjektet. I et kompetanseflytperspektiv er en digital infrastruktur avgjørende. Avikom er en viktig samarbeidspart når vi skal vise fram mulighetene teknologien skaper. Bredbåndsfylket Troms (BBFT) har ført Troms til det fylket i Norge som har best infrastruktur. Nettet bidrar til effektiv samhandling, offentlig fornying og økonomiske gevinster ved samordning av tjenester. Gjennom prosjektet stedsuavhengige arbeidsplasser vil vi gå i front for å høste flere gevinster, både innenfor helse og arbeid. BBFT er en viktig samarbeidspart i velferdsteknologiprosjektet vårt. Lederopplæring av unge og ungdomsforskerdimensjon i satsinga er avgjørende for framtida. Professor Tom Tiller v/universitetet i Tromsø er faglig mentor der unge mennesker, år, har blitt knyttet mot ledelsen på UiT, næringslivsledere i flere bedrifter i Tromsø og ikke minst knyttes sammen i et nettverk både i Norge og også mot ungdomsforskere i Sverige. 11

29 Tids- og kostnadsplan Tidsplan Framdriftsplan og milepælsplan, - Fase 2 av hovedprosjektet, høst 2011 høst 2014 Periode Høst 11 Vår 12 Høst 12 Vår 13 Høst 13 Vår 14 Aktivitet Tiltak 1 Tiltak 2 x x Tiltak 3 x x Tiltak 4 x x Tiltak 5 x x x x x Tiltak 6 x x x x Tiltak 7 x x Tiltak 8 x x x x Tiltak 9 x x (ligger som xcel-fil blant vedleggene) Budsjettplan SUM Fagutvikling, konseptutvikling Innkjøp av tjenester Møter og reiser Prosjektledelse og administrasjon Publisering Rapportering og dokumentasjon Samling og prosessarbeid Sum kostnad

30 Finansieringsplan SUM Dyrøy kommune/partnere KRD (Bolyst 2) Regionale utviklingsmidler (RUP) Sum finansiering Geografi Troms, Dyrøy Vedlegg Filstørrelse Dato Hvordan er målene forankret.docx Rapportering_bolyst_stedsuavhengig_kun_rapport.docx red_søknadsskjema_bolyst2011.docx Sluttrapport Stedsuavhengige arbeidsplasser fase II.pdf Sluttrapport_forprosjekt_Stedsuavhengige_arbeidsplasser.pdf Vedlegg Bolyst 2011.doc

31 Møte om prosjektsøknad Utviklingsprogrammet fredag kl 13:00 Tilstede: Rådmann Ørjan Higraff, Ragnvald Storvoll og Kjell-Sverre Myrvoll Kartlegging og føringer for søknad om utviklingsprogrammet Det ble diskutert strategiske valg for arbeidet videre og hvilke avgrensinger man bør gjøre for å få et spisset og klart utviklingsprogram i Dyrøy Kommune. Med bakgrunn i de diskusjonene som ble tatt kom man frem til følgende: - Utviklingsprogrammet vil ta for seg: 1. Dyrøy kommune deltar i programmet omdømmeskolen. a. Som et ledd i kommuneplanens samfunnsdel b. Samarbeid med næringsliv i kommunen c. Tillitsvalgte fra kommunen med i programmet. 2. Lederteamene og jobben de skal utføre. Hvordan få best mulig organisering og utvikling av: - Rådmanns ledergruppe - Enhetslederteamet med mellomledere. 3. Innføringsopplegg for nyansatte i Dyrøy kommune - Praktisk og enkelt opplegg for alle nyansatte. Tillitsvalgte er viktige momenter i alle de tre punktene over, og skal ta del i prosessene. - Det jobbes videre med prosjekter på: o Etterarbeid av Telemarksforknings rapporten på PLO. Prosjekt som tiltak på dette spesielt på Deltid/Heltid. o Arbeidsmiljømidler/HMS midler fra KLP Som en del av sammen om en bedre kommune søke KLP om HMS midler med søknadsfrist 1.november Videre fremdrift: Kjell-Sverre tar kontakt med Magne Nicolaisen, regionleder i KS Nord-Norge. For å finne inngangspunktet for et samarbeid med KS på lederutviklingsprogrammet. Det jobbes videre med søknader på Deltid/Heltid og sykefravær for å få egne prosjekt på dette jmfr strekpunkt om prosjekt som det jobbes videre. Rådmannen og ordfører diskuterer opptak i omdømmeskoleringen.

32 Ragnvald tar kontakt og tar påmelding videre mtp omdømmeskolen etter avklaring med Ordfører/Rådmann Kjell-Sverre Myrvoll Referent

33 Sakertilbehandling

34 Sakertilbehandling

35 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 031 Saksmappe: 2012/459 Saksbehandler: Kjell-Sverre Myrvoll Dato: Saksframlegg Dyrøyseminarsenteret KF - strategisk diskusjon Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret i Dyrøyseminarsenteret KF 8/ Saksopplysninger I arbeidet med sak om ny organisasjonsform kom det frem noen andre problemstillinger som burde drøftes og vedtas i styret og deretter kommunestyret. Dette tilknytter seg i denne saken til hvor vil vi med Dyrøyseminarsenteret og deretter om navnet Dyrøyseminarsenteret. Mange av de oppdragene som Dyrøyseminarsenteret KF har i dag dreier seg mot regionale og nasjonale satsinger, samtidig som vi gjør oppdrag for enkeltkommuner og fylkeskommunen. Administrasjonens vurdering Daglig leder i Dyrøyseminarsenteret mener at tiden er moden for å ta en diskusjon i styret om hva styret ønsker at Dyrøyseminarsenteret skal være videre fremover. Undertegnende mener videre at det blir feil av daglig leder å komme med forslag til vedtak på nåværende tidspunkt, men ønsker at styret tar en åpen diskusjon på dette temaet og gir innspill til Daglig leder. Rådmannens forslag til vedtak: Ingen forslag til vedtak. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann

36 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 031 Saksmappe: 2012/459 Saksbehandler: Kjell-Sverre Myrvoll Dato: Saksframlegg Fremtidig organisering - Dyrøyseminarsenteret KF - Endring av selskapsform Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret i Dyrøyseminarsenteret KF 9/ Saksopplysninger Det har over tid blitt etterspurt om det er hensiktsmessig og fortsette driften av Dyrøyseminaret KF som kommunalt foretak, eller om man skal vurdere andre selskapsformer for selskapet. Det er videre også stilt spørsmål om organiseringen innenfor det kommunale foretaket er den mest optimale for fremtiden. Daglig leder har i flere omganger fått tilbakemelding om en sak til styret der man ønsker å ta en prinsipiell diskusjon på hvordan man best mulig kan organisere driften ved Dyrøyseminarsenteret. Pr i dag er det sysselsatt 3,5 årsverk i Foretaket fordelt på 5 ansatte. Disse stillingene er i hovedsak knyttet opp til prosjekt og er midlertidige stillinger. Historikken for selskapet går tilbake til 2003 da det i kommunestyresak 19/2003 ble vedtatt å opprette Dyrøyseminarsenteret KF. Vedtaket i denne saken var som følgende: Vedtak i Kommunestyret : 1. Dyrøy kommunestyre vedtar å opprette Dyrøyseminarsenteret som et kommunalt foretak. 2. Formannskapet velges som styre, med ordfører som leder og varaordfører som nestleder. Styret velges for valgperioden, dvs fire år. 3. Rådmann er daglig leder i foretaket. 4. Vedtekter vedtas ihht til vedlagt utkast. 5. Administrasjonen følger opp registrering av foretaket i foretaksregisteret. 6. Kommunestyrets intensjon er at frigjorte midler etter avdragene på Dyrøybrua, skal gå til å sikre drift av Dyrøyseminarsenteret og til påfylling av det kommunale næringsfondet. Administrasjonen integrer dette som et innspill i den kommende budsjett- og økonomiplanprosessen. Som det fremgår av vedtaket fungerte Rådmannen i Dyrøy Kommune som daglig leder i foretaket og Formannskapet har vært styret for Foretaket. Det ble i 2011 foretatt en vedtektsendring som gjorde at det ble ansatt egen daglig leder i foretaket. Saksutredningen fra 2003 da Foretaket ble opprettet tok opp spørsmålet og vurderingene av forskjellige modeller for organisering av Dyrøyseminarsenteret. Det ble valgt Kommunalt foretak modell av flere årsaker, der det ble vektlagt politisk kontroll, samt at skatte og avgiftsregimet tilsa at det var best tjenlig med et kommunalt Foretak. Viser for øvrig til saksutredningen i sak 19/2003 som følger som vedlegg til denne saken.

37 Vedtektene og formålet: Foretaket har siden oppstarten hatt som formål å: - fremme, tilrettelegge og drive erfaringsformidling mellom distriktskommuner - gjennom samarbeid med interesserte forskningsmiljøer i landsdelen, arbeide for å styrke forskning som dokumenterer distriktskommuners situasjon og muligheter - på oppdragsbasis utføre erfaringsformidling, utviklingsarbeid, undersøkende og rådgivende arbeid for distrikts basert næringsliv, offentlig myndighet, organisasjoner og andre. Det er i grunnen det siste punktet av dette formålet som gjør at spørsmålet om organisering på nytt reiser seg nå. Dyrøyseminarsenteret får med jevne mellomrom spørsmål om å utføre oppdrag fra Statlige, regionale og lokale myndigheter. Dette er i dagens organisasjonsform litt utfordrende med tanke på fakturering etc for disse oppdragene. Samtidig som det er fornuftig å se på organisasjonsformen i foretaket, har styret i Foretaket gitt innspill på at man ønsker en bredere drøfting av formål, organisasjonsform, styresammensetning og møtestruktur. Derfor vil daglig leder legge opp til en bred drøfting av alle disse forholdene i denne saksutredningen. Administrasjonens vurdering Daglig leder vil i sine vurderinger ta for seg de forskjellige organisasjonsmodellene som er aktuelle, samt komme med forslag på intern organisering i Dyrøyseminarsenteret. Det er fire hovedmodeller som etter daglig leders mening er de mest tjenlige løsningene for Dyrøyseminarsenteret videre fremover. Direkte eierskap: Dyrøysemiarsenteret blir en egen enhet i Dyrøy Kommune. Kommunestyret ivaretar de strategiske og finansielle sidene ved driften, sammen med de andre lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgavene i kommunen. Kommunalt Foretak: En selvstendig enhet innenfor den kommunale organisasjonen, regulert av kommunelovens kapittel 11. Denne modellen har vært valgt siden Interkommunalt selskap (IKS): Er et selvstendig selskap som eies av flere kommuner, og som er regulert i lov om interkommunale selskap. Aksjeselskap: Et selvstendig selskap og rettssubjekt opprettet og drevet etter aksjelovens bestemmelser. Dyrøy kommune kan eie selskapet alene eller sammen med næringslivet eller andre kommuner. Skal kommunen ha kontroll i selskapet må den stå som eier av minimum 51 % av aksjene. Fordelen med et eget AS er at man i større grad enn i dag kan delta i anbudskonkurranser og være med på andre typer jobber enn det man tradisjonelt har gjort i dag. Vurderinger: Daglig leder har laget en sammenstilling av de tre selskapsformene som er aktuelle i den videre prosessen: Sammenstilling av alternative selskapsformer i Dyrøyseminarsenteret KF: Forhold som omtales: Direkte eierskap Kommunalt foretak/iks Aksjeselskap

38 Lovhjemmel Krav/mulighet til eierskap Hensikten med selskapsformen Besluttende organer: Styrets ansvar myndighet Forholdet til Kommunen Ingen lov utover at kommunen som juridisk person/rettsubjekt kan eie boliger Kommunen eier senteret alene Integrere senteret som en del av kommunens ordinære drift. Kommunestyret, formannskap, faste utlalg og rådmannen, slik de er definert i kommuneloven Ikke eget styre Senteret eies av kommunen som juridisk person. Senteret er en ordrinær del av kommunens virksomhet, på lik linje med annen tjenesteyting, og forvaltningsoppgaver. Kommunelovens kapittel 11. / lov om interkommunale selskap. Kommunen(e) må eie virksomheten fullt ut Egnet for kommunal virksomhet med forretningsmessig preg Egne vedtekter for foretakes vedtas av kommunestyret. Kommunestyret er foretakets øverste organ. Kommunestyret velger styre for foretaket. Daglig leder rapporterer til styret uavhengig av rådmannen. I utgangspunktet samme ansvar som i et aksjeselskap. Fullt personal/-og budsjettansvar innenfor rammene gitt av kommunestyret. Foretaket er en del av kommunen som juridisk person. Kommunen er juridisk og økonomisk ansvarlig for foretaket. Foretaket er imidlertid mer fristilt styringsmessig enn i den ordinære kommunale driften. Hjemlet i aksjeloven Kommunen kan eie aksjene alene eller sammen med andre Drive selskap/virksomhet hvor ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskpets forpliktelser Generalforsamlinge n er selskapets øverste organ. Generalforsamlinge n velger selskapets styre. Styret ansetter daglig leder. Styret har ansvaret for daglig drift. Daglig leder rapporterer til styret. Styremedlemmer er personlig ansvarlig ovenfor selskapet eller andre Kommunen er formelt ikke ansvarlig for annet enn sin innskutt aksjekapital

39 Kommunestyrets og Rådmannens posisjon overfor selskapet Muligheter for konkurs Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven Momsrefusjon til virksomheten? Offentlige anskaffelser Kommunestyret er øverste organ, Rådmannen er øverste administrative leder Kan ikke gå konkurs Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder for kommunens virksomhet Kommunestyret fastsetter vedtekter og angir rammer for foretaket. Rådmannen kan delta i styremøter og kan kreve utsettelser av saker Foretaket er en del av kommunen og kan ikke gå konkurs Styremøter holdes i utgangspunktet for lukkede dører. Saksbehandlingen må følge forvaltningsloven og offentlighetslovens bestemmelser Er kommunen aksjeeier i selskapet må kommunestyret gi ordfører eller annen person myndighet til å representere seg i generalforsamlingen. Kommunestyret kan instruere personen før generalforsamlingen. Verken kommunestyret, kommunale utvalg eller rådmannen kan instruere selskapets styre eller daglig leder direkte. Et aksjeselskap kan gå konkurs. Disse lovene gjelder i utgangspunktet ikke for selskapets virksomhet Ja Ja Nei, men er MVA pliktig EØS-avtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser må følges EØS-avtalens bestemmelser om offentlige anskaffelser må følges. Leveranser fra foretaket til kommunen betraktes som leveranser i egenregi og er untatt regelverket Eget rettssubjekt som ikke omfattes av regelverket. Men vil komme i betraktninger om leveranser til kommunen. Valg av selskapsform: Etter Daglig leders mening sitter vi igjen etter de vurderingene som er satt ovenfor på forskjellige selskapsformer med to alternativer som jeg anbefaler bør drøftes videre. Dette er en debatt som styret i foretaket må ta etter man har drøftet hva Dyrøyseminarsenteret skal være fremover, og hvilke oppgaver som skal være tilknyttet senteret. Dyrøyseminarsenteret driver fram en del prosjekter på vegne av Dyrøy Kommune og regionrådet. For å være søkere på mange av disse midlene må det være kommunen(e) som står som søker og som prosjektet. Ved å for eksempel omdanne Dyrøyseminarsenteret til f.eks et AS,

40 vil det bli vanskeligere for kommunen(e) å kunne gi disse prosjektene direkte videre til senteret, samtidig som det blir vanskeligere med tanke på konkurransesituasjonen for Dyrøyseminarsenteret og utarbeide søknader for kommunen(e) uten da å låse seg til å ikke kunne være med videre i prosjektene. Det vil derfor etter daglig leders vurdering være videreføring av KF modellen som vi har i dag som vil være den mest aktuelle hvis Dyrøy Kommune skal være eneeier av foretaket videre. Denne modellen må videreutvikles litt med tanke på regnskapsføring og MVA problematikken, som man har diskutert tidligere. I det siste punktet av formålet i vedtektene står det følgende: - på oppdragsbasis utføre erfaringsformidling, utviklingsarbeid, undersøkende og rådgivende arbeid for distrikts basert næringsliv, offentlig myndighet, organisasjoner og andre. Dette punktet medfører allerede i ordlyden at foretaket skal selge tjenester til andre aktører enn Dyrøy Kommune, og derfor er det allerede her en forståelse av at man skal ta oppdrag mot betaling, og man kommer da under MVA plikt, siden man selger tjenester for over kr pr år til eksterne kunder. Allerede i dag selger Dyrøyseminarsenteret KF tjenester til blant annet Fylkesmannen i Troms, Lenvik Kommune, og senteret holder en del foredrag rundt om i landet på småsamfunnssatsing etc. Kommuneregnskapet er tilknyttet ordningen med MVA refusjon, og at man får refundert MVA fra Staten etter gitte regler, mens man ved å selge tjenester fra Dyrøyseminaret må svare for både utgående og inngående MVA. Den måten vi kan løse dette på er at man i regnskapet skiller mellom kommunen og det kommunale foretaket, slik at all fakturering og innkjøp som er knyttet til Dyrøyseminarsenteret KF blir adskilt fra Dyrøy kommunes regnskap, slik at det blir svart MVA av dette. Det blir selvsagt en merbelastning både på Daglig leder i Foretaket og kommunens regnskapsavdeling, men dette vil være mulig, og gi foretaket muligheter til å videreutvikle den kommersielle delen av virksomheten. Et annet alternativ som daglig leder mener at kan være aktuelt er å drøfte videre er om man i samarbeid med andre kommuner skal danne et Interkommunalt selskap, med røtter i Dyrøyseminarsenteret KF. Vi har i dag flere oppgaver som går over flere kommuner, og et interkommunalt selskap kan være med på å styrke posisjonen til Dyrøyseminarsenteret. Et interkommunalt Selskap kan også ses i sammenheng med for eksempel et interkommunalt plankontor som er lansert som et innspill fra andre kommuner i regionen. I prinsippet er denne selskapsformen ganske lik KF-modellen med de fordelene og ulempene som er skissert tidligere i dette saksfremlegget, bare at det er flere kommuner som er eiere. Uansett organiseringen bør man se på om Dyrøyseminarsenteret er det mest hensiktsmessige navnet vi kan bruke videre på foretaket. Daglig leder er gjennom denne prosessen kommet til at jeg vil innstille på to foretaksmodeller i denne saksutredningen: Alternativ 1. Videreføring av Kommunalt Foretak, med justeringer på MVA problematikken Alternativ 2. Dannelse av et Interkommunalt Selskap, med tilknytting til Dyrøy Kommune. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ Dyrøyseminarsenteret KF forblir et kommunalt foretak 2. Det inngås drøftinger med økonomiavdelingen i Dyrøy Kommune om regnskapstjenester for å ivareta MVA-plikt. 3. Viser for øvrig til sak om intern organisering i Dyrøyseminaret.

41 Alternativ Styret i Dyrøyseminarsenteret KF ønsker å omdanne Foretaket til et interkommunalt Selskap (IKS) 2. Det inngås drøftinger med de øvrige kommunene i Midt-Troms/Midt-Troms regionråd om eierskap i det nye selskapet. 3. Eierkommunene fastsetter vedtekter for foretaket, som blant annet skal inneholde: - Foretaksnavn - Formål - Representantskap - Styresammensetning 4. Det inngås drøftinger med økonomiavdelingen i Dyrøy Kommune om å ivareta regnskapstjenestene for det interkommunale selskapet 5. Hvis sonderingene viser at det ikke er mulig med å danne et Interkommunalt selskap, vil Dyrøyseminarsenteret organisert etter forslag 1, i sak XX/XX Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann