MONO. Spiller kortene riktig. Klart språk Det er lov å ha en høflig og vennlig tone, slår SI fast i sin nye språkprofil. Side 6-7

Transkript

1 MONO EN kanal for næringslivet 2/2012 Klart språk Det er lov å ha en høflig og vennlig tone, slår SI fast i sin nye språkprofil. Side 6-7 Harry? Norske hytteeiere over grensen oppfører seg så annerledes enn svenske hytteeiere, at Storuman kommune bestemte seg for å kartlegge oppførselen. Side Spiller kortene riktig Selv om konkursen i Miras satte en støkk i samfunnet, har Rana ett og annet ess i ermet, og går godt på mange områder. Side Et medlemsmagasin fra:

2 LEDER Veien videre Avinor og Statens vegvesen har nå gitt sine overordnede innspill til Nasjonal Transportplan. Denne skal behandles av Stortinget neste vår. For vår regions del betyr det bedre E6, ny storflyplass, samt en utvidelse av Stokka flyplass i Sandnessjøen, hvis det som ligger i NTP i dag blir vedtatt. Det blir i så fall ei kraftig forbedring av infrastrukturen på Helgeland som vil gagne hele regionen. Det er en etterlengtet opprustning som helgelendingene har venta lenge på. At ikke alle ropte halleluja med det samme Avinor presenterte sitt syn på en pressekonferanse i slutten av februar, er ikke rart. De færreste av oss klarer å applaudere når noe blir tatt fra oss. Det gjør heller ikke Ranas naboer i sør når Avinor foreslår at flyplassen på Kjærstad skal legges ned. Det skjønner vi godt. Men like fullt er det planene for framtidas flyplasstruktur som behandles, og da må de beste løsningene vedtas. Denne løsningen er samfunnsøkonomisk lønnsom, samtidig som den totale befolkningen på Helgeland vil få et godt flytilbud. Helgeland er en region som har sakket akterut i samferdselssammenheng sammenliknet med de fleste andre steder i landet. Bloggene i Rana Blad og Helgeland Arbeiderblad bidrar ikke til vekst og utvikling i regionen, men folk generelt og næringslivet spesielt, lar seg heldigvis ikke påvirke for mye av dette. Men det blir nye diskusjoner om både samferdsel og andre tema. Heldigvis. For vi må hele tiden omstille oss, ellers stopper utviklingen. Vi skal være uenige, ha debatt, men når konklusjonene dras, må vi stille oss bak vedtakene. Dessuten bør vi hele tiden være bevisst språket og handlingene våre, slik at vi hele tiden forbedrer klimaet mellom oss. Vi er i en spennende tid og Helgeland har alle forutsetninger for å være en region som får etterlengtet vekst og utviking. Og jo mer vi jobber sammen og spiller hverandre gode, jo bedre blir resultatet! Utgiver: Rana Næringsforening (RNF) Ansvarlig redaktør: Anita Sollie Opplag: 1200 Redaksjon: Mye i media AS; Elin Rønning Rigmor Nygård Hansen Eldbjørg Fagerjord Tonje Anette Vonstad Grafisk produksjon: Visuell Design - VIDE0385 Foto: Rami Abood Skonseng Neste utgave: juni 2012 Distribusjon: Alle medlemsbedrifter i RNF, politikere og Mo i Rana Lufthavn MONO et magasin for næringslivet i Rana-regionen Annonsepriser: 1/1 side ,- 1/2 side 8 300,- Bakside ,- Kvartside 5 550,- Annonsereportasjer ,- Pris for medlemskap i RNF: 1 årsverk: 1 800, pr år 2 5 årsverk: 2 400,- pr år 6 10 årsverk: 4 500,- pr år årsverk: 7 000,- pr år årsverk: 9 100,- pr år årsverk: ,- pr år årsverk: ,- pr år årsverk: ,- pr år over 300 årsverk: ,- pr år Nyetablere får gratis medlemsskap første året. Personlige medlemmer og organisasjoner 1 600,- pr år Rana Næringsforening Halvor Heyerdahls v 48, 8626 Mo i Rana. Telefon: Postadresse: Postboks Mo i Rana e-post: post@rananf.no Annonsekontakt Hege Reinholdtsen heger@polarfakta.no Tlf.: Gi tips Har du en sak du mener vi bør skrive om? Tips oss gjerne! Ta kontakt med Mye i media på telefon eller på e-post post@myeimedia.no eller kontakt RNF.

3 innhold Litt om mye Side 4 Nytt styre Side 5 Hvordan sier du det? Side 6 9 Blander bransjer Side 10 Utvikling av løypenett Side 11 Hvor er Harry? Side Flyr til RU Side Opptur i nedgangstider Side Nytt om navn Side 18 Ny i foreninga Side 19

4 KOMMENDE LUNSJER Sparebank 1 Nord-Norge skal legge frem konjunkturbarometeret. Kunnskapsparken Helgeland forteller om Kvinnovasjon og sykkelrittet Arctic Race of Norway presenteres. RNF har også startet med næringslivslunsjer i Hemnes kommune. En gang i måneden inviteres det til faglig påfyll og mat på Hemnesberget og i Korgen etter tur. Helgeland Sparebank spanderer maten. Helgeland offshore Den 2. mars overtok Merete Karlsen, direktør i Helgeland offshore, nøklene til bygget MIP har satt opp til bedriften. Bygget skal huse verksted og kontorer. Lasersveisemaskinen er straks på plass i bygget og gründerbedriften som nå har fem ansatte, er klare til å sette i gang produksjonen etter måneder med planlegging og opplæring hos verdens ledende spesialister innen lasersveising i Europa og USA. LUNSJER OM SPORT OG KULTUR Det har vært mange interessante temaer på lunsjene den siste tiden. På næringslivslunsjen 1. mars la Roy Millerjord og Stein Kyrre Ulstad fra IL Stålkameratene frem tall og interessante fakta rundt Blåvegenløpet. 16. februar fortalte direktør Ove Bromseth om Meyergården Hotell, dens historie og utbyggingsplaner. 9. februar ble lunsjen holdt på teaterkafeen på Nordland Teater. Her presenterte Wenche Bakken Vinterlysfestivalen, som fikk hele 8530 besøk i år. Det er en økning på 1130 publikummere fra fjoråret. Sigridkongressen Næringslivet i Rana var godt representert på Sigridkongressen i Sandnessjøen den 20. februar. 50 kvinner fra Rana reiste sammen til kongressen. Den norske komikeren Herodes Falsk holdt en inspirerende appell om å gripe dagen, ta styring over hverdagen og ikke skylde på andre. Det som stakk dypeste var da Unni Espeland Marcussen fortalte sin gripende historie om da hun mistet datteren, Andrine (16), i terrorangrepet på Utøya 22. juli. MONO EN KANAL FOR NÆRINGSLIVET 2/2012 Klart språk Det er lov å ha en høflig og vennlig tone, slår SI fast i sin nye språkprofil. Side 6-7 Harry? Norske hytteeiere over grensen oppfører seg så annerledes enn svenske hytteeiere, at Storuman kommune bestemte seg for å kartlegge oppførselen. Side SPILLER KORTENE RIKTIG Et medlemsmagasin fra: Selv om konkursen i Miras satte en støkk i samfunnet,har Rana ett og annet ess i ermet, og går gått på mange områder. Side Mono, det ferske magasinet du holder i hånda, er næringslivets eneste felleskanal i distriktet derav navnet Mono. Her får Rana Næringsforenings medlemmer komme til orde og du kan lese om stoffområder som er aktuelle for næringslivet i Rana og omegn. Administrerende direktør i Helgeland offshore Merete Karlsen og produksjonsleder Tor Vidar Skar. Info om støtteordninger Forskningsrådet og Innovasjon Norge har støtteordninger for å bidra til å finansiere forsknings- og utviklingsarbeid i bedrifter og offentlige virksomheter. 28. mars kommer Forskningsrådet og Innovasjon Norge til Kunnskapsparken Helgeland for å informere om disse aktuelle støtteordningene og gi innblikk i erfaringer med utviklingsprosjekter fra en lokal bedrift. Seminaret er rettet mot næringslivet på Helgeland. POPULÆR JOBBMESSE Det er alltid populært med sommerjobbmessen, som RNF og NAV arrangerte 27. mars i år. Arbeidssøkende ungdom fra regionen ble invitert, og på messen var det bedrifter som til sammen søker etter 500 sommervikarer. TENKE, SKAPE, GJØRE Håndverk- og industridagen i Mosjøen går av stabelen mai. Dette er en messe som omhandler kreativitet, innovasjon og gründerånd. Fokuset i år rettes mot Kreativ Næringsutvikling. Hvordan kan vi utvikle mellomrommet mellom kultur og industri og næring? Hvordan kan vi lære av hverandre og gjøre hverandre bedre? Minigallaria Temaet Reklame og design - kun en utgift eller en god investering? med Iren Beathe Teigen, Spiren Design og Foto, sto på plakaten under Minigallaria like før påske. AKTIVITET I RNF Den 12. mars holdt Anita Sollie i RNF et innlegg på Hemnes om det å drive en næringsforening. 8. og 9. mars deltok Sollie på en transportkonferanse i Bodø. Før påske skal hun være med Henrik Johansen og Arne Langset til Oslo for å ha møte med rutesjefen i Widerøe, Tina Staven, om rutetilbudet til Widerøe. I begynnelsen av mai skal Sollie delta på en samling i Tromsø sammen med næringsforeningene i Nord-Norge. Byutvikling Bransjegruppe Handel møtte plansjef Sverre Selfors (t.v.) fra Rana kommune for en briefing over regulerings-planene for sentrum. Det har aldri vært så mye regulering i Rana som nå. Det er større tilstrømning fra Mosjøen og Sandnessjøen, handelslekkasjen har redusert og omsetningen øker hos handelsstanden. I lyset av flyplassen ser man muligheter for ytterligere utvidelse av handelsnæringen. Det er blant annet snakk om utvidelse av Byporten og et hotell på 16. etasjer like ved.

5 Anne Berit Loe Arnbjørn Olsen Espen Haaland Stig Frammarsvik Toril Valla Veronica Ugedal Wiggo Dalmo Klar til dyst Veronica Ugedal, avdelingsleder ved Rana Produkter, er nytt medlem i Rana Næringsforenings styre. Ugedal ble valgt inn i styret da Rana Næringsforening avholdt generalforsamling på Meyergården 21. mars. Hun tok over etter Merete D. Land, som er flyttet. Dette var et verv jeg hadde veldig lyst på. Det spesielle med å være i styret i Rana Næringsforening, er at det favner over så mange forskjellige bransjer. Det synes jeg er veldig spennende, sier Ugedal, som har bakgrunn innen markedsføring. Siden hun har vært vara i en periode, er hun allerede godt kjent med styrets arbeid. Jeg har vært på stort sett alle møtene, og gleder meg til fortsettelsen her er dyktige folk å samarbeide med, og jeg lærer mye, sier Ugedal. Saker hun brenner spesielt for er Kunnskapssenteret og flyplassen. Jeg har et genuint ønske om å få folk til å flytte tilbake hit, og både utdannings- og reisemuligheter er viktige i så måte. Rana er en god plass å bo, og jeg bruker hver anledning til å framheve det, sier Ugedal. Torbjørn Tråslett, Helgeland Reiseliv, gikk inn som vara i styret etter Ugedal. Vedtektsendring Det ble gjort ei vedtektsendring under Rana Næringsforenings generalforsamling; serviceavgiften ble tatt bort, da dette er et misvisende begrep, all den tid foreninga ikke yter spesiell service for enkeltbedrifter. Heretter skal det kun betales en ren medlemskontingent. Medlemsutvikling I 2005 hadde Rana Næringsforening 279 medlemmer. I 2011 hadde dette tallet steget til 445. Underskudd ble overskudd Det var opprinnelig budsjettert med et underskudd på nær kroner i Rana Næringsforening for Ved årets slutt viste imidlertid regnskapet et overskudd på kroner. Årsaken til dette er at foreninga har fått tilbakebetalt moms de har hatt til gode helt tilbake fra En til ansatt Rana Næringsforening skal ansette en person til, og utlyser i disse dager stillingen. Vi ser at vi trenger å få inn en ekstra person for å opprettholde ønsket servicegrad. De siste to årene har vi løst dette med traineeordningen, men nå satser vi på å få inn en fast ansatt. Dette er et stort og spennende løft for RNF, sier styreleder Stig Frammarsvik.

6 kommunikasjon SIer det klart Godt språk skal bli lønnsomt for SI, både økonomisk og menneskelig. SI har utarbeidet en egen språkprofil. Med SI det klart skal det sikres at de når fram med budskapet uansett hvem leseren er og hva teksten handler om. Språkambassadører På SI har vi erkjent for lenge siden at vi har utfordringer på språk. Mange havner i verre uføre enn nødvendig på grunn av dårlig språk i brevene fra oss. Folk forstår ikke, og gir opp. Dette handler om å bruke et språk som mottakeren forstår, sier informasjonssjef Tore Bratt i SI. Gjennom prosjektet Klart språk i staten har innkrevingssentralen fått midler til å drive med språkarbeid. Språk er tidkrevende og ressurskrevende. Gjennom dette prosjektet har vi fått avsatt de ressursene som skal til for at vi skal få et godt prosjekt. 300 av 370 ansatte har vært på kursing. Vi har språkambassadører her på huset, som har fått frikjøpt tid for å arbeide med dette. Slik er det til enhver tid språkfolk å henvende seg til, sier Bratt. Språkprofilen er nå bibelen, som er forankret helt til topps i organisasjonen. Høflig og vennlig Tekstene fra SI skal være formelle og juridisk holdbare, samtidig som de er både forståelige, imøtekommende og høflige. Blant annet blir det helt feil å begynne med jussen i et brev. Det går an å skrive brevene på en måte som stimulerer mottakeren til å ta mer ansvar. Det er lov å være høflig og vennlig, sier Bratt.

7 Klarspråksarbeid i andre land I andre nordiske land, særlig i Sverige, har de drevet aktivt klarspråksarbeid lenge. Også EU arbeider systematisk med å forbedre og forenkle språket i blant annet rettsaker. Blant de andre landene som driver med klarspråksarbeid, finner vi Australia, Belgia, Canada, Frankrike, Italia, New Zealand, Spania, Storbritannia, Sør-Afrika, Tyskland og USA. fakta Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har siden 2009 samarbeidet om et prosjekt for å forbedre språket i staten. Initiativet kommer fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), men det er Difi og Språkrådet som gjennomfører tiltakene. Hvorfor si det enkelt når du kan si det vanskelig? Tåkeprat Fra sammendraget i en offentlig utredning: «Vi håper at utvalget har lyktes med å legge til grunn et gjennomgående perspektiv hvor forløp og systemer ses i en helhetlig sammenheng.» Navn på forskrift fra departement: Forskrift om endring i visse forskrifter som følge av forskrift om sporbarhet av svin. Informasjonsansvarlig på SI, Tore Bratt. Godt språk er lønnsomt. Skjønner leserne på første forsøk hva SI vil dem, unngår de at skyldnerne må ringe for å få forklart hva tekstene betyr, og de unngår at de gjør feil eller ikke gjør noe i det hele tatt. Dette er ikke en enkel endring vi er i ferd med å gjøre. Vi bruker mye tid på at det vi presenterer i tekst skal være klart og forståelig. Brevene vi sender ut skal være helt tydelig på hva mottakerens rettigheter og plikter er, sier Bratt. Klare ambisjoner SI har en klar ambisjon om at de skal bli så gode på språk at de tar Klart språk-prisen til Nord-Norge, kanskje allerede til neste år? Språk er makt. Det er et betydelig forbedringspotensial i statlig virksomhet generelt. Vi må lære å formulere oss klart og godt med en vennlig tone, sier Bratt. Fra et direktorat med substantivsyke og voksesmerter: «Betydelig vekst de siste årene har medført at vi stadig har måttet utvide våre lokaliteter. Dette er i hovedsak gjort ved innleie av nye arealer i omliggende lokaliteter. Imidlertid er vekstpotensialet her etter hvert uttømt og vi står i fare for å måtte foreta lokaliseringer hvor avstanden blir betydelig større.» Ny jordskiftelov i gjerde: «Skal kostnadene bli fordelt etter nytte, og kostnader berre gjeld nokre eigedommar eller partar, kan kostnaden fullt ut bli lagt på dei.» Fra kulturlivet: «Formgivingen har et risikoelement i seg gjennom stor fallhøyde i forhold til vellykkethet i det endelige resultat.» Fra Statsbygg: Rapporten for universell utforming viser at bygget har store mangler og at det må tas en del hovedgrep som kan løse flere behov. I det ligger en del omfattende tiltak og prioriteringer av løsninger på den vertikal kommunikasjonen (heis). (Kilde: Meyership AS Toraneskaia, 8600 Mo i Rana Postboks 218, 8601 Mo i Rana Telefon: Mer enn 140 års erfaring Tilbyr effektive transportløsninger til lands, til vanns, på bane og i luften

8 Nyttige sider: Korrekturavdelingen.no Sprakradet.no Klarsprak.no Lix.se (lesbarhetsberegner) Leketøy eller kommunikasjonsverktøy? Det er mange spennende måter å bruke QR-koder på. QR er forkortelse for Quick Response, utviklet i Japan i Det er med andre ord ikke helt nytt men nå når alle går rundt med en mobiltelefon i lomma er de plutselig blitt høyaktuelle, og det er utrolig hva som kan skjule seg av informasjon i et slikt bilde. Ta opp mobilen, og skan inn QR-koden oppe til høyre på denne sida, da vel. Skal du bruke QR-kode som kommunikasjonsverktøy, er det endel å huske på. Det å bruke en QR-kode for å sende en person inn på en ikkemobiltilpasset hjemmeside, er for eksempel en ganske dårlig ide. Det er viktig at landingssiden er tilpasset mobil. Før du sprer QR-kodene om deg råder Øyvind Solstad i Carat deg til å spørre deg selv: Hvorfor vil man skanne? Hvor er kunden og hva gjør de? Hvis du har koden på utendørsboards eller lignende: Er det mulig å skanne koden fra der man står, eller må man huke seg ned, stå på tå eller gå flere meter unna for å få det til? I tillegg må du tenke på dekning, da kodeleseren sender leseren videre til innhold som ligger på nettet. Forholdsreglene Irriterer du deg over «i forhold til»-viruset, eller kanskje du er angrepet av viruset selv? Fatt mot. Nå kan du ta forholdsregler. De ni forholdsreglene 1. Bruk ikke «i forhold til» dersom det ikke er forhold du snakker eller skriver om. Uttrykket «i forhold til» betyr i de fleste tilfeller «sammenlignet med». Svært mange bruker det i utide. 2. Meld fra når andre bruker «i forhold til» feil. Si fra til en kollega på en hyggelig måte. Påpek at det er mange som irriterer seg over dette uttrykket, og at mange der ute vil juble hvis han slutter å bruke det. 3. Vis respekt for tradisjonelle preposisjoner og uttrykk. Som regel er det best å bruke en preposisjon (for, i, om, på osv.), «når det gjelder» eller «med tanke på». Noen ganger må du omformulere helt. Det koster litt, men du vil framstå som en bedre skribent eller taler. Eksempler: Det pågår en debatt i forhold til denne saken. Det pågår en debatt om denne saken. Vi har et ansvar i forhold til dette problemet. Vi har et ansvar for dette problemet. Temperaturen vil synke ytterligere i forhold til helgen. Temperaturen vil synke ytterligere i helgen. 4. Vær rustet mot forholdismen, selv i korte tekster. Skal du delta i et møte, ta alltid med blyant og papir og det utstyret som situasjonen krever. På møter: Ikke vær med på unotene, men bruk alternativer. Se også forholdsregel 2. I tekster: Unngå uttrykket selv om teksten er kort og bare skal brukes internt. Husk at uvaner sprer seg. 5. Lytt til erfarne språkfolk. 6. Bruk ordbøker og hjelpemidler. 7. Husk at du ikke er alene. Det er mange andre som strever, og det er mange andre som irriterer seg. 8. Snu i tide. Det er ingen skam å bruke en preposisjon. Se forholdsregel Spar på kruttet, men slå alarm om nødvendig. Du kan for eksempel kjøpe et sykkelhorn og klemme i vei hver gang noen sier «i forhold til». (Kilde: Vi kan reklame, media og kommunikasjon Mye i media AS Halvor Heyerdals vei 1, 8626 Mo i Rana Rundingen ved Mo Industripark Telefon:

9 kommunikasjon 9 Omdømmeoppskrift på avveie Forsker ved Rokkansenteret og Universitetet i Oslo, Haldor Byrkjeflot. Det er ikke sikkert at det riktige for alle er å være synlig, åpen og spesiell. I de senere år har det kommet omdømmerankinger i offentlige virksomheter, etter mønster fra det private. Til og med nasjonen Norge skal jobbe for et bedre omdømme. Popularitet ingen nødvendighet Konsulentbransjen og litteraturen har utviklet en oppskrift for omdømme som er ment å passe like godt for offentlige som private virksomheter. Her er det et stort fokus på å være synlig, åpen og spesiell. Disse bestrebelsene kan drive blikket fra det langsiktige arbeidet som skaper tillit, mot det flyktige og medieskapte som skal gi resultater her og nå, sier forsker Haldor Byrkjeflot ved Rokkansenteret og Universitetet i Oslo. Han har sammen med Arild Wæraas og Svein Ivar Angell publisert Substans og framtreden. Omdømmehåndtering i offentlig sektor. Dersom man går høyt ut på banen for å bygge omdømmet, kan det vekke motreaksjoner og mistenksomhet om at her er det noen som har noe å skjule. For en del virksomheter som f.eks. har kontroll- og tilsynsmyndighet, og ofte skal ta upopulære beslutninger, er det kanskje en fordel å ikke være så synlig og populær, utdyper Byrkjeflot. Vi skal ikke være en kommune Et viktig premiss i omdømmeoppskriften er å utvikle en egen identitet for virksomheten. Her støter offentlige virksomheter på en stor hindring, siden de fyller en gitt oppgave og ikke fritt kan velge sin identitet. Handlingsrommet er derfor begrenset. Bestrebelsen på å bli unik og eksellent kan drive virksomheten vekk fra sitt formål. Det ble tydelig illustrert da en kommune i sin streben etter å bli kvitt det kommunegrå kom fram til: «vi skal ikke være en kommune». Hvis alle de 430 kommunene vil bli unike ut fra samme oppskrift, kan resultatet fort bli slående likt, avslutter Byrkjeflot. Mye i media AS Halvor Heyerdals vei 1, 8626 Mo i Rana Rundingen ved Mo Industripark Telefon: Det kreative strategibyrået

10 bransjemiks En helt vanlig onsdagskveld, etter ordinær stengetid; det er fullt av folk inne på Johansen & Michalsen. De ser på møbler, klær og briller, blir sminket, spiser tapas og mingler På tvers av bransjer Johansen & Michalsen, Clinique 82, 6633 Sport, Ellen Havdal, Tamo Rana, Din Optiker og No3 gikk sammen for å vise at det går an å tenke i andre baner og samarbeide på tvers av bransjer for å markedsføre seg selv og hverandre. Dette gjorde de første gang i februar, ved å spesialinvitere et knippe mennesker på god mat, stands og foredrag. God respons Hele 72 stykker kom på crossover-arrangementet, som hadde trender, inspirasjon og design som tema. Bjørn Ove Michalsen ved Johansen & Michalsen er svært fornøyd med initiativet. Når vi vet hvor vanskelig det er til å få folk til å komme på arrangement selv på dagtid, er jeg overveldet over responsen vi fikk. Dette var et veldig interessant prosjekt. Vi får vist oss fram på en annen måte enn vanlig, sier han. Stor tro på miksing Man kan gå på Johansen & Michalsen for å handle møbler privat, man trenger ikke å være superfeminin for å komme til oss, og det er ikke bare spesielt interesserte som kan ha glede av designtjenestene Ellen Havdal har å tilby, fastslår Sissel Granmo, daglig leder ved Clinique 82. Sammen med Michalsen og Havdal er hun en av initiativtakerne bak arrangementet, og suksessen frister til gjentakelse. Jeg har stor tro på denne miksinga. Neste gang havner vi kanskje i industri-parken, hvem vet. sier Granmo. Med foredrag fra Yvonne Haugen i Fora Form, som viste spennende nyheter innen møbler, og Eldbjørg Fagerjord, som fortalte om gevinstene man kan oppnå med annerledestenking, ble det en innholdsrik kveld. FOTO: Ketil Monsen Vi kan reklame, media og kommunikasjon Mye i media AS Halvor Heyerdals vei 1, 8626 Mo i Rana Rundingen ved Mo Industripark Telefon:

11 Næringsutvikling i løypa Løypenett for scooter kan bli en realitet også i Rana. I Hattfjelldal har de allerede testa ut dette gjennom ei årrekke. Hattfjelldal har i forsøksperioden etablert og driftet et løypenett i kommunen med tilknytning til kommunens reiselivsbedrifter og over grensen til Sverige. Til tross for at scooterløypene kun er til utprøving i forsøksprosjektet, har det ifølge Hattfjelldal kommune bidratt til positiv utvikling innen handel, overnatting og service: Nye bedrifter er etablert. Større belegg på utleiehytter i vintersesongen. Nye turistprosjekt gror fram, guiding med mer. Større etterspørsel etter hytter, hyttetomter i områder med scooterløyper. Økt interesse for campingvognoppstilling. Næringslivet har vært noe tilbakeholdne med å investere i tilbud som er forbundet med scooter så lenge man ikke vet om man vil få beholde løypenettet etter forsøksprosjektet. Trine Bolstad ved Furuheim gård i Susendalen, der de driver med servering, overnatting og guiding i tillegg til melkeproduksjon, har tilførselsløype til gården - men har ikke satset noe særlig på scooter ennå. Videreføringen har vært fra år til år, og da har det vært litt usikkert. Vi har ved en del anledninger snakket om hva som kunne gått an å fått til. Vi har prøvd oss på et produkt, der vi har overnatting og servering og Daleng scooter og service har hatt guidede turer med scooter. Dette ble vellykket, sier Bolstad. Blir løypenettet permanent vil det være naturlig å vurdere mer næringsutvikling rundt det, for den driftige gårdbrukeren. Kommunen har jo satt av penger til å satse på dette, men vi som aktører har ennå ikke hørt hva disse konkret skal brukes til. Vi planlegger et prosjekt, der vi skal ta tak i salg og produkter bedrifter er med, og søknad om finansiering er inne hos Innovasjon Norge nå. Her vil vi nok jobbe med eventuelle planer framover når det gjelder løypene også, forteller Bolstad. fakta Beregninger gjort av Länsstyrelsen i Jämtland viser at snøscooterturisme i fjellområdene mellom Åre og Funäsdalen skaper årlige inntekter på cirka en milliard svenske kroner. Hattfjelldal kommune har sammen med kommunene Vinje, Sirdal, Lom, Fauske, Stor-Elvdal og Røros deltatt i en forsøksordning med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark. Ordningen har vært på plass i ti år, og i desember 2008 forlenget KRD fristen for forsøksordningen til å gjelde fram til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er avklart og trer i kraft. Hattfjelldal kommune konkluderer med at dette er en måte å utvikle vinterturismen på indre Helgeland, men at dagens begrensninger ved at tillatelsen stopper ved kommunegrensen hindrer dette. Nå har også kommunene Hemnes og Rana søkt om løypenett, for å bidra til at små-skalaog lokalbasert næringsutvikling kan videreutvikles gjennom et interkommunalt løypenett og i forbindelse med det svenske løypenettet. Mye i media AS Halvor Heyerdals vei 1, 8626 Mo i Rana Rundingen ved Mo Industripark Telefon: Det kreative strategibyrået

12 Grenseløst forbruk Det er deilig å være svensk når nordmenn inntar stadens hytter, leiligheter og fritidshus. Har du et krypinn i Sverige? Der du gjerne tilbringer all den fritid du bare kan? Da er du blant dem som har oppført seg så annerledes i forhold til svenske hytteeiere selv, at Storuman kommune bestemte seg for å kartlegge oppførselen din. Hva som var så annerledes? Nordmenns konsummønster i forhold til svenskenes. Resurs AB fikk oppdraget, og nesten halvparten av fritidshuseierne svarte på en enquete med spørsmål for å gjøre turistøkonomiske effektbetraktninger på hvor mye fritidshuset benyttes og kanskje mest interessant hvor mye penger som ble brukt i Sverige og på hva. Konklusjonen: Nordmenn var 113 netter i fritidshuset, og da husholdet besto av 2,4 personer i gjennomsnitt, innebar dette at familien overnattet 47 netter i huset. Dessuten ble huset lånt ut til slekt og venner. Dette innebar ytterligere 31 overnattinger i hvert hus, totalt 144 overnattinger i løpet av et år. I gjennomsnitt brukte hver person 786 svenske kroner per person i døgnet nesten fire ganger mer enn en svensk!

13 Mange anga innkjøp av snøscooter, og innkjøp av byggematerialer både til renovering av fritidshuset, men også innkjøp av varer til bostaden i Norge. I resultatet for Storuman kommune er det antatt at alle norske fritidshus ligger i Tärna forsamling (Storuman har to forsamlinger, Tärna og Stensele). Noen som sa handelslekkasje?

14 Flysaken Fokus på samarbeid og utvikling Jobben som RU-direktør passer som hånd i hanske med jobben som daglig leder i Polarsirkelen Luftfartsutvikling (PLU). Dette mener nyinnsatt administrerende direktør i Rana Utviklingsselskap, Henrik Johansen. RUs prioritet nummer én er å få stor flyplass til Helgeland og å skape arbeidsplasser. Dette henger sammen. Samarbeid RU har virkemidler som legger til rette for bedre rammevilkår nettopp for utvikling og vekst i hele regionen. Johansen skal fortsette som daglig leder i PLU. Selskapet har eget styre og egen økonomi. I RU skal jeg jobbe med et bredere fokus og involvere meg i flere ting enn flyplass, på den annen side får jeg styringen over flere ressurser og ta del i et større utviklingsmiljø og seks ansatte. Dette gir en vinn-vinn situasjon og gode muligheter for samarbeid mellom Rana og nabokommunene og samspill mellom RU og andre utviklingsmiljø som Kunnskapsparken og Inkubator Helgeland. Vi kan samarbeide på tvers av miljøene. Det er godt å komme i et større utviklingsmiljø, også fysisk. Vi blir personer som jobber med utviklingsoppgaver under samme tak. Det ligger mye kraft i samarbeid, sier Johansen. Dialog I første omgang vil Johansen i dialog med styret, kommunen og næringslivet om hva RU skal være. Han har også ansatt to nye personer, en av dem er Øyvind Karlsen, som kommer til RU fra stillingen som banksjef for personmarkedet i Sparebank1 Nord- Norges avdeling på Mo. Dette blir et godt utgangspunkt for å skape god vitalitet i RU. Vi må legge en strategi for hva RU skal være og hvordan RU vil fremstå. RU er et godt verktøy for vekst og utvikling, sier Johansen. Hva nå, plu? Avinor vil at den nye flyplassen på Helgeland skal ligge på Hauan. Konklusjonen betyr likevel ikke at PLU kan senke skuldrene. Det er ingen grunn til å slappe av nå, snarere tvert i mot, sier daglig leder i PLU, Henrik Johansen. Det er enda mange runder å gå før flyplassen er en realitet. For PLU er første milepæl innspill på høring i fylke og kommune i forhold til prosessen rundt Nasjonal transportplan. Vi har ingen fasit og få andre prosjekter å høste erfaring fra, sier Johansen. Tomt Første prosjekt PLU tar fatt på lokalt, er å ta initiativ overfor kommunen for å gjennomføre grunnervervet kjøpe opp flytomta fra grunneierne. Johansen er opptatt av at dette skal være en god prosess. Det er flere grunneiere involvert og prosessen kommer til å ta tid. Planverk I forhold til Avinor er det arbeidet med å utvikle et mer detaljert planverk for å skape nødvendig grunnlag i forhold til politiske beslutninger, som har førsteprioritet. Vi må følge opp merknadene fra siste statsbudsjett. Det betyr at vi må sikre at analysebudsjettet er på et tilfredsstillende detaljnivå. Det er det som skal være grunnlaget for politiske beslutninger. Deretter må vi utvikle alternative finansieringsmodeller, som også kan danne grunnlag for politiske beslutninger. Finansieringen blir et spleiselag mellom stat og kommune. Disse prosessene håper vi å være ferdige med i løpet av ett år, sier Johansen.

15 15 Henrik Johansen fortsetter som leder i PLU

16 Bjørn Bjørkmo Anfrid Olsen Arnbjørn Olsen Opptur i nedgangstider Konkursen i Miras satte en støkk i Rana-samfunnet. Over 200 sto uten jobb. Konkursen i den størrelsesorden får gjerne innvirkninger på resten av samfunnet også. Vi har spurt sentrale aktører med oversikt over næringslivet om hvordan de tolker det som skjer i Rana nå. Direktør i Mo industripark, Bjørn Bjørkmo, mener utviklinga i dag er bedre enn forventet. Opprenskinga etter konkursen i Miras har gått bedre enn ventet og mange av de over 200 som ble rammet, har fått seg nytt arbeid. MIP har også opplevd en betydelig interesse for lokalene som ble stående tomme etter konkursen, noe som er et godt tegn. Prosessindustrien er avhengig av internasjonale konjunkturer og valutautviklingen. Det som skjer i Europa er ikke positivt. Vi er også avhengige av investeringene innen offshore, og der er utsiktene lysere. Totalt sett vil jeg betegne stemningen i industriparken som positiv, men litt avventende. Mange gründere Etterspørselen fra nyetablerere er større enn på lenge, kan Annfrid Olsen i RU fortelle. Vi ser spesielt en økning i etterspørselen etter etablererkurs og veiledningstimer. På etablererkurset vi arrangerte i høst, hadde vi 20 plasser og fikk 40 søkere, derfor arrangerer vi et ekstra kurs nå i vår. I etablerersenteret har vi flere vellykkete etableringer, noe som betyr at en del bedrifter har flyttet ut og frigjort plass til flere, sier Olsen. Økt omsetning Kapitalvarer er gjerne et barometer i økonomien, sier daglig leder i Møbelringen og styremedlem i Rana Næringsforening, Arnbjørn Olsen. Han ser ingenting som tyder på at befolkningen i Rana er avventende i forhold til den økonomiske utviklingen. Møbelbransjen i Rana har alltid vært veldig stabil og upåvirket av svingningene i samfunnet ellers. Når det er sagt så fikk mange seg jo en støkk da Miras gikk konkurs. For Møbelringen har vi faktisk opplevd en økt omsetning så langt i år. Det samme vet jeg gjelder salg av biler og scootere og hvitevarer. Når det gjelder resten av handelsstanden, så har jeg ingen tall å vise til, men har snakket med mange som mener at noen bransjer har det litt stille nå. Med tanke på at arbeidsledigheta i Rana er lav og renta lav, så mener jeg at vi ikke har noe å frykte, sier Olsen.

17 høy aktivitet Aktiviteten i havna er en indikator på aktiviteten i industrien i Rana. Den er høyere enn noen sinne. 17 ligget noen dager i Rotterdam og ventet på Jeg snakket nettopp med en kaptein for det hollanske rederiet Wijnne Barends. Han hadde last. Der var det helt stille. Han mente det var godt å komme til Mo, for her så han båter som kom og gikk og stor aktivitet. Dette forteller daglig leder i Strand Shipping, Tom Engø. Egen liga Markedsundersøkelser Strand Shipping har gjort, viser at budsjett og aktivitetsmessig er Norge i en egen liga. Markedsundersøkelser med rederi-, meglerog industribransjen i England, kontinentet og Baltikum, viser at alle forventer et dårlig resultat i Men i Norge er forventningene helt annerledes. Her tror bransjen 2012 blir et bra år. Aktivitet og lønnsomhet henger jo ikke nødvendigvis sammen, men god aktivitet er uansett et godt tegn, sier Engø. Gunstig pris Engø forklarer Norges tilstand med at prisen på både olje og råvarer er gunstig. I tillegg driver Norge effektivt. Vi får bare håpe at tiltakene som er i gang i Europa er nok til å heve den økonomiske situasjonen der raskt, slik at vi ikke blir mer berørt av tilstandene der, sier Engø. Kvalifiserer for offshore Kunnskapsparken Helgeland leder et prosjekt som har som mål å kvalifisere flere for jobb innen offshore. Sammen med seg har de Rana Utviklingsselskap, Mo industriinkubator, Rana Næringsforening, NAV Rana, NAV Nordland og Nordland fylkeskommune. Innovasjon Norge er også involvert og er positive til initiativet. Dette gjør vi for å møte framtida på Helgeland. Vi jobber aktivt med NAV for å få i gang flere AMO-kurs for industriarbeidere som er uten arbeid og for å utvikle en kompetanserekke tilpasset bedriftene på Helgeland. Dette vil gi bedriftene mulighet til å sysselsette flere folk, sier daglig leder i Kunnskapsparken, Bjørn Audun Risøy. Elena Maricheva er ansatt som prosjektleder. FOTO: Tonje Vonstad Lavere ledighet enn fylket Ved utgangen av februar 2012 var 347 personer registrert helt ledige i Rana, i følge NAV Nordland. Dette var 33 færre enn samme periode i fjor. Til sammenligning var tallet for januar 292 personer. I prosent utgjør dette en ledighet på 2, 7 prosent i februar, noe som er 0,2 prosent mindre enn snittet i Nordland, men på lik linje med landsgjennomsnittet. Utskipingsrekord for Rana gruber Siden jul og til slutten av februar, altså temmelig nøyaktig to måneder, har vi skipet ut tonn med jernmalmkonsentrat. Det er ganske sikkert rekord for Rana Gruber. Vi planlegger å skipe ut totalt sett 1,3 mill tonn i løpet av 2012, noe som også er ny rekord. Produksjonen har ikke vært så god siden 1986, det beste året for Rana Gruber i jernverkstida, sier direktør Gunnar Moe.

18 nytt om navn KIRSTI BAADSTRAND er ansatt som produksjonssjef på Bakeriet Mo i Rana AS. Hun har svennebrev både som baker og konditor, og har vært ansatt på Bakerietsiden ODD WILLY MIKKELSEN skal begynne jobbe som leder i NAV-Rana 10. april. Mikkelsen har jobbet som daglig leder i Rana Produkter i fem år, og ligningssjef på Helgeland i fem år før dette. Han er utdannet data- og elektronikkingeniør og har tidligere jobbet som leder i IT-bransjen. LAILA GAUP REMMEN begynte som prosjektleder hos itet 1. mars. Remmen har tidligere jobbet ved NAV Servicesenter og de siste årene har hun jobbet ved EDB Card Services som prosjektleder og avdelingsleder. I itet skal hun jobbe som prosjektleder og med leveranser. ELLEN HENRIETTE HAVDAL, har startet opp L1 Design AS hvor hun skal jobbe som interiørkonsulent samt drive salg av gardiner og bilder. L1 Design holder til i Strandgata. Havdal har tidligere jobbet som interiørkonsulent hos Rana Produkter. ANITA MIKALSEN startet som personalsjef hos Rana Gruber den 1. februar. Mikalsen har blant annet 23 år som saksbehandler i politiet, først i Oslo og siden 1994 i Mo i Rana. De siste fem årene har hun vært leder av Politiets Fellesforbund Helgeland. TERJE DITLEFSEN startet som HR-sjef ved Fesil Rana Metall den 1. januar. Han var Personal-/HMS leder ved MIT, har jobbet som daglig leder for ROI Eiendom AS i 2 år og 12 år som daglig leder ved Treningsverksted BA. Ditlefsen har fagbrev som industrimekaniker med videreutdanning i både teknisk og adm/øk/ledelse. CHRISTIAN HOLTHE KRISTIANSEN ble 31. januar ansatt som industrimekaniker ved Fesil Rana Metall. Han kommer hjem etter endt førstegangstjeneste, før dette var han lærling og tok fagbrev hos Rana Gruber AS. DANIEL RAMSKJELL SANDE ble 1. februar ansatt som elektriker ved Fesil Rana Metall, Daniel kommer fra stilling i Miras V&M AS. Han tok læretiden og fagbrev hos Ruukki Profiler. FREDRIK SKAUG JOHANSEN ble 1. mars ansatt som industrimekaniker ved Fesil Rana Metall. Johansen har fagbrev som platearbeider og kommer fra Ranasmia AS hvor han har jobbet som platearbeider og mekaniker. ROLF ÅGE RAMBERG er fra 1. mars ansatt som salgs/markedskonsulent hos Nordic Comfort Products AS. Ramberg er opprinnelig fra Trondheim, men har bosatt seg i Rana med familien sin. Han har salgsbakgrunn fra byggmakkerkjeden, Netglass og Tryg forsikring. GEIR OLAF GRUNDSTRØM begynte som salgskonsulent hos AEO Nordland as den 1. mars. Han kom fra stillingen som produksjonsleder hos O. Olsen Snekkerfabrikk. Grundstrøm har fagbrev innenfor trelastfaget. CARINA HEIMLAND ble ansatt hos VIA Travel/VIA Tours Mo i Rana 15. november Heimland har jobbet innenfor serviceyrket i Mo i Rana i flere år. Hun har reist mye rundt i verden, og er en fin tilvekst til byrået. RBBS har tatt over Modul Anlegg og i den forbindelse er HUGO MØLLERSEN og TOM FALLHEI kommet inn i RBBS. Det samme har BJØRN LINDGREN etter at RBBS kjøper opp Norbygg. PER GUNNAR ISAKSEN er ansatt i VVSplan AS. Han kommer fra Miras, hvor han har stått for prosjekt- og personalledelse for rørseksjonen. Per Gunnar vil, med sin kompetanse fra industrien, styrke VVSplan sin kapasitet mot sine industrikunder. STIG NAUSTVOLL er ansatt som proffselger hos Byggmakker Wulfsberg. Dette som ledd i å styrke vår satsing mot fag og proffmarkedet. Stig har bred erfaring fra byggevarebransjen og har de siste årene jobbet hos Nesna Entreprenør. KENT ØSTERDAL er ansatt som byggevareselger mot forbrukermarkedet hos Byggmakker Wulfsberg. Kent har jobbet som håndverker hos firma Tømmermester Andersen og Forestia. Han har også en periode bak seg som medarbeider i lokal byggevarebutikk. HANS KRISTIAN ASPEN har begynt som analytiker hos Polarfakta. Aspen kommer fra stillingen som daglig leder i Skala Analyse & Rådgivning og har arbeidet som rådgiver og analytiker siden STEIN WINGE, en av landets beste regissører, jobber for tiden ved Nordland Teater. Han har regi på Ibsen-klassikeren, Hedda, som skal turnere Nordland i vår. TORUNN SUND-OLSEN er ansatt ved NIKS som HMS-rådgiver. Sund-Olsen skal jobbe med stressmestring, krav og funksjonsavklaringer, arbeidsplasskartlegginger og helsefremmende nærværsarbeid. Hun har erfaring fra Sør-Varanger BHT, Friskhuset Bedriftshelse og med arbeidsrettet rehabilitering ved Rana Produkter. TRYGVE ULSET er ansatt ved NIKS som HMS-rådgivere. Ulset har blant annet kompetanse på sikkerhetsrådgiving, ranskurs, førstehjelp, beredskapsplanlegging og yrkeshygiene. Han har tidligere jobbet som politi i 20 år. Tom Fallhei Bjorn Lindgren Hugo Møllersen PER HELGE HANSEN startet 1. mars som investeringsanalytiker i Helgeland Invest AS, i Sandnessjøen. Hansen er utdannet siviløkonom fra NHH. Han kjenner næringslivet på Helgeland godt og har bl.a. erfaring fra sjømatbransjen og verkstedindustrien. De seneste seks årene har han jobbet i Miras, sist som ERP-leder. GYRID GRØNBÆK er tilsatt som rådgiver mot personmarkedet ved Helgeland Sparebank sitt kontor i Korgen. Grønbæk har lang erfaring som kundebehandler hos Aetat og NAV og konsulent både i Rana og Hemnes kommune. Grønbæk har både teknisk og økonomiske fag samt veilederutdannelse. Anita Mikalsen Ellen Havdal Geir Olaf Grundstrøm RENEE KRISTIN BERGERSEN er ansatt i avdeling for Depot og Etterbehandling ved Helgeland Sparebank sitt kontor på Mo. Siden 2005 har Bergersen vært ansatt som konsulent på SI, de siste årene i team for brukerstøtte opp mot økonomisystemene til politi- og lensmannsetaten. Hun har utdanning innenfor økonomi og regnskap. KRISTIN HOLGERSEN begynte i stillingen som salgssjef 27. februar i EDB Card Services AS. Hun kommer fra stillingen som Controller i Helgeland Sparebank. Laila G. Remmen Kristin Holgersen Per Gunnar Isaksen

19 ny i foreninga 19 Kjører på Tone Merete Pedersen i nyetablerte Brooom Trafikkskole ser frem til mange timer i sin knallrøde Golf. Hun håper på snøscooteropplæring og generelt positiv utvikling i Rana. Tone Merete Pedersen etablerte Brooom Trafikkskole i januar og flytter snart inn i nye lokaler i Kvartal mars var hun i gang med sine første elever. Det var veldig artig å begynne å ha kjøretimer igjen, smiler Pedersen, som den siste tiden har sittet mye med papirarbeid i forbindelse med etableringen. Nå er hun endelig i gang med kjøreskolen, som foreløpig består av to trafikklærere. Pedersen har tidligere jobbet på Roberts Trafikkskole og Per Steen kommer fra Hemnes Trafikkskole. Brooom har opplæring til B- og BE-sertifikat. Mopedopplæring vil komme med tiden. Pedersen synes det er synd at Rana kommune ikke kan tilby snøscooter- og motorsykkel-opplæring. Vi ønsker å starte snøscooter-opplæring etter hvert, men for øyeblikket kan ikke kommunen tilby et øvingsområde som tilfredsstiller kravene for slik opplæring. Det samme gjelder motorsykkel. Trafikkstasjonen i Rana har ikke en godkjent kjøregård, noe som gjør at nærmeste sted å kjøre opp til MC er Mosjøen, forteller Pedersen. Hvorfor meldte du Brooom inn i Rana Næringsforening? Under oppstartsfasen har jeg hatt kontor på Etablerersenteret. Her fikk jeg mye hjelp av RU, og det var de som fortalte om RNF. Det er fint å være oppdatert på hva som skjer i næringslivet i Rana. Jeg ønsker å bli kjent med andre og lære av deres erfaringer. Hva ønsker du at Rana Næringsforening skal arbeide med? Jeg liker at RNF jobber for en positiv utvikling i næringslivet i Rana. Flyplassen er et godt eksempel på noe RNF har jobbet mye med. Alle vinner om vi får en storflyplass. Et høgskolesenter med et godt og variert tilbud vil være prikken over i-en. Som medlem i RNF får du: Kontakt med det største forumet for bedrifter i Rana. Bidra sammen med andre til næringsutvikling i Rana og omegn. Delta på de viktigste møteplassene for bedrifter i regionen. Tilgang til viktig og nyttig informasjon om det som skjer i næringslivet. Nye medlemmer siden sist: Næringslivets viktigste arena Hvis du jobber i næringslivet, er RNF ditt viktigste nettverk. Her treffer du de fleste og mest toneangivende næringsaktørene i regionen vår. Foreningen arbeider aktivt for utvikling av regionen. Vi tilbyr faglig oppdatering, sosiale møteplasser og ikke minst jobber vi mot det offentlige for å skape best mulig vilkår for medlemsbedriftene. Av 847 (en ansatt eller flere) bedrifter er 445 medlemmer i Rana Næringsforening (RNF) per mars RNF er en interesse organisasjon for næringslivet i Rana og omegn, og er den nærings foreninga med størst prosentvis oppslutning i Nord-Norge. Reidar Bråten Ny kurs Brooom Trafikkskole AS Plantasjen Glassmester J. Eberg Hansen Arctic Resourse Totalt er vi nå 445 medlemmer.

20 Tekstannonse Ledertrening i ditt eget tempo Dynamic management Personlig ledertrening og utvikling Tilpasses din situasjon, ansvar og behov Du setter tidsrammen (3-6 mnd. anbefales) Kosteffektivt slipper samlinger eller reiser Vil du vokse som leder? Dynamic Management gir deg tilpasset ledertrening på fem viktige områder. Fem moduler: Lederadferd Praktisk ledelse Teamledelse Kommunikasjon Organisasjonsledelse Stein Erik B. Myhre I barnehagen sitter en og venter på deg. En som gjerne vil komme seg hjem etter en lang dag. Men det er noe du bare må få gjort ferdig på jobben først. Kjenner du deg igjen? Tenk å kunne senke skuldrene og samtidig ha full kontroll på jobben uten at det går utover familie eller privatliv. En krevende livsstil Ledelse er en spennende og utfordrende livsstil, som setter svært høye krav til oss på en rekke områder. Gjennom Dynamic Management får du kontroll på denne hverdagen. Du lærer å balansere lederansvaret og privatlivet. Vi hjelper deg å få ned stressnivået. Med fokus på fem kjerneområder trener vi opp en leder for å klare å strekke til både hjemme og på jobb, forklarer Stein Erik Myhre. Han er daglig leder i Rett Bemanning, avdeling Nordland og konsulent for Dynamic Management ved EuroAcademy Norge AS. Et fagnettverk, som med 25 års erfaring, tilbyr en bred kompetanse og effektive konsepter innen lederutvikling på alle nivåer. Vi tilpasser ledertreningen til hver enkelt person. Du trener når du vil trene og det du gjør er tilpasset dine mål, din situasjon og din kompetanse, forklarer Myhre. Sterkere målfokus I en hverdag som stadig gir nye utfordringer, er lederens fokus på personlig utvikling et nøkkelelement for bedriftens framtid. Vi tror at ved å skape bedre ledere får vi bedre bedrifter, sier Myhre. Mennesker som utvikler sine ferdigheter, og vokser i sitt lederskap, medfører økt effektivitet, mer trivsel og sterkere målfokus. Sunn balanse Dynamic Managements er et effektivt, praktisk, og personlig tilpasset utviklingsprogram, som inkluderer personlig oppfølging, fagkonsept, samt relevante personlige analyser. Lederskapet tydeliggjøres, og organisasjonen får en leder med en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Myhre håper flere ledere utnytter denne muligheten for å gjøre seg og sin bedrift enda bedre. Programmet er for både etablerte og framtidige ledere, på alle nivåer, både innenfor privat og offentlig sektor. PS: Vi har også tilpasset opplæring for prosjektledere og salgsansvarlige, legger Myhre til. Vikaveien 36, 8622 Mo i Rana Tlf: stein.erik@euro-academy.no