Hva gjør en selunge alene i isødet ved enfarlig råk? ~

Transkript

1 .4 Barnetegning av Anni Langvann Hva gjør en selunge alene i isødet ved enfarlig råk? ~ NR ÅRGANG

2 NORGES KRIGSBARNFORBUND Røtter 4/2002 RØTTER Adr.: Tlf.: Web: E-post: Bank Leder: Adr. E-post: NKBF, Boks 68, 1459 Fjellstrand (etterkl.1700) NB! nytt nr. Gerd-Inger Karlsen Damengveien 14, 1454 Fagerstrand Nestleder: Torstein Bergh Tlf: Adr.: Mandstadfaret 7 A, 1626Manstad Kasserer: Torgeir Johnsen Tlf: Adr.: L. Grønlandsv. 15,3035 Drammen E-post: torgejoh@online.no Sekretær: Rigmor Remers Hanssen Tlf: Adr.: Utveien 22 B, 1430 As E-post: risoki@botmaii.com Redaktør: Tlf: Adr.: E-post Medlemsblad for NKBF. Utkonnner 4 ggr. årlig. Intet løssalg. ISSN: Ann Elise Altennark Altermarkvn, 145,8616 Båsmoen annalter@frisurfno Red.medl.: Sigrun Gjeme Arefjord Tlf: / Adr.: IndreAmavn.llO,5261 IndreAma E-post signma@c2i.net Red.medl: Hans Solberg Holmane, 5650 Tysse Tlf: / E-post hs.holmane@c2i.net 1. styrem. Paul-Erik Vollmerhaus TIL Adr.: Veienmoen 92, 3517 Hønefoss INNHOLD side 2. styrem. Leoni Johansen Tlf: Adr.: Sankerud, 1890 Rakkestad 3. styrem. Siri SeIbo Tlf Adr.: Hyllvegen 6, 3408 Tranby E-post: siselbo@fiisurfno l. vara: Inger Grethe Pettersen Tlf: Adr.: Jacob Buvigspl. 29,1671 Kråkerøy 2. vara: Kåre Larsen Tlf: Adr.: Gam1evn.29, 1642 Saltnes Pressetalsmann: Carl Otto Ingebretsen Tlf: %/ Fra lederstolen 4 Turids møte med Bondevik... 5 Dokument 8/høringer 6 Barn fra Lebensborn 11 Østfold ut i det blå 12 Høstmøte i Nordland 14 Røtter jubilerer også 16 En dråpe i havet 18 Medlemsmøte m/fjelltur 23 Innstilling fra justiskom 24 Amr. soldater satte spor 26 Påmelding landsmøte 27 Annonser, 30 Juli Hans G. Kivle 31 Fylkeskontaktene 32

3 Ann Elise Altennark Røtter 4/2002 Hilsen fra Danmark Henny Granum Fra redaktøren Den som har fulgt nøye med har sikkert lagt merke til at -Røtter nr. 3 ble sterkt forsinket. Det skyldtes tekniske forhold vi ikke helt hadde kontroll over i ut- Boken heter gangspunktet. "Deekname Artisehoeke. Die ge- Og at M&R manglet i referat fra heimen Mensehenversuehe der -Fylkeskontaktmøte CIA" og er skrevet av Egmont R. Møre og Romsdal v/turid B. Koch, utgitt i Onnseth: -Har 22 medlemmer. Ingen møtevirksomhet, bare kontakt pr. brev og telefon "Krigens barn" på tysk Herved vil jeg gjøre dere oppmerksom på en nyutgitt tysk bok som b1.a. omhandler de forsøkene CIA foretok på norske tyskerbarn, og som for en tid siden ble omtalt i danske nyheter. Det er også utgitt en engelskspråklig tittel om disse uetiske forsøk på mennesker, av den amerikanske psykiater Colin A. Ross "Bluebird-Celiberate Creation of Multiple Personality by Psyehiatrists". Kåre Olsens bok "Krigens barn" er nå kommet ut på tysk. Denne boken omhandler dog forskjellige CIA prosjekter som Blue- Fakta om boka: bird, Artichoke, MK Ultra, MK o K Ol V t D ts h Search og snakker ikke spesielt om are sen: a er: eu e er. D S hi ks l d o h forsøkene med norske tyskerbarn. as e le a er norwegisc e.. L b b kind d ih Men disse er nevnt l den tyske ute ens orn er un rer. l o M 1940 b h grve sen. utter von IS eute. B. l finn o Campus Verlag 2002, 398 Seiten. egge tit er d es pa EUR , SFR o e. ISBN: hvor ~an ogsa kan lese innholdso D b k o et star mer om o en pa ti or l agets beskrivelsen. hjemmeside kan søke "på Olsen". der en for eksempel 3 Henny Granum sekretær og webmaster DKBF

4 Fra Lederstolen A v Gerd-Inger Karlsen Kjære medlemmer! Høsten er en travel tid, også for oss i styret. Utfordringene står i kø. Fortsatt håper vi på respons fra statsministeren på hva som skjer videre i forbindelse med de norske krigsbarna som ble adoptert i Sverige. To henvendelser fra oss til Bondevik er hittil ikke besvart. Utvalget som skal utrede om bl.a. krigsbarn ble brukt i medisinsk forskning har så langt ikke kommet med noen resultater. De jobber fortsatt med saken, og vi håper å kunne si noe mer over nyttår. Dokument 8, forslaget om oppnevning aven krigsbarnkommisjon for videre forberedelse av et nasjonalt krigsbarnoppgjør, ble i høst satt på dagsorden slik vi hadde håpet. Den 22. oktober var vi invitert til høring i Stortingets justiskomite. Rigmor hadde gjort et glimrende forarbeide og la frem krigsbarnas sak på en måte vi alle er stolt av. Tusen takk, Rigmor. Representanter for Krigsbarnforbundet Lebensborn og Stiftelsen Rettferd for Taperne var også til stede. Alle tre fikk veldig klart frem behovet for en oppreisning for krigsbarna. Gledelig er det da at en samlet justiskomite går inn for å be Regjeringen komme med en erstatningsordning. Dette har satt følelser i sving hos mange krigsbam. Det knytter seg naturlig nok stor spenning til hva utfallet vil bli. I skrivende stund er dette ikke kjent. Se for øvrig stoff om saken, bl.a. høringsnotatet, annet sted i bladet. Det nærmer seg landsmøtetid med stormskritt. Du kommer vel? Sett av helgen januar, og husk å melde deg på innen 27. desember. Styret i Norges Krigsbarnforbund ønsker dere alle en God jul og et Godt nytt år. Vennlig hilsen Gerd-Inger Julehilsen fra Berlin: Ragnhild Eiihrer ønsker alle medlemmer God Jul og Godt Nyttår! 4

5 Mitt møte med Bondevik Jeg hadde den ære å treffe den norske statsministeren 2S juni i år! Innsendt av Turid Eden, Sverige. Til norsk ved red som forte mig inn til Bondevik. Jeg ble buden kaffe og kaker, og det viste seg at mine tilmålte tjue minutter ble for lite. Det hele begynte med med at jeg ble intervjuet av Bergens Tidende i april, da boken Overlatt til svenske Jeg fikk intrykk av statsministeren var myndigheter/de norske krigs barna godt orientert og vi hadde en meget som ble sendt til Sverige i 1945 av interessant samtale. Han spurte om Lars Borgersrud kom. min oppvekst og om hvordan jeg hadde opplevd min situation. Jeg sa Reporteren som het Jan Landero spurte om jeg hadde lyst til å treffe den norske statsministeren og det hadde jeg jo. Ikke trodde vel jeg at han hadde tid til lille meg. Men Landero skrev virkelig til Bondevik og fortalte at jeg var også at jeg syntes unnskyldningen som han kom med i sin nyttårstale var dårlig, og han beklaget at jeg hadde oppfattet det slik. Han lovet å forsøke å tale med vår statsminister i Sverige, så vi får vel se om det blir noe av. interessert i å treffe ham. Tenk deg Men skal jeg være ærlig tror jeg nok min forbauselse da Landero ringte og heller at jeg selv skal sende et brev til sa at jeg skulle få 20 minutter med vår statsminister - og vedlegge avis- Bondevik! utklippet Mitt møte med Bondevik! Det var en nervos Turid som trasket opp til statsministerkontoret. Der ble jeg godt mottatt av statssekretæren, Turid Eden, Sverige og statsminister Kjell Magne Bondevik, 25. juni S

6 Høringer om Dokument 8: Forslag fra stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa om oppnemning av ein kommisjon for videre førebuing av eit nasjonalt krigsbarnoppgjer. Justiskomiteens innstilling blir levert Stortinget og behandles den J6.desember Høringsuttalelse fra Norges Krigs- Slik ble det ikke, men etter Bjørn Herbarnforbund ved sekretær Rigmor nes' interpellasjon i Stortinget 1998, Remers Hanssen: ønsket regjeringen, Bondevik l, forskning på en del påstander fremsatt av Historier og dokumentasjonsbehov krigsbarn. Dersom barn kunne be om å bli født Rapporten "Fiendens barn?" kom i og selv velge sine foreldre, hadde juni I NKBFs kommentarer til denne høringen vært unødvendig. Da rapporten, satte vi også frem et krav Norges Krigsbarnforbund ble stiftet i om å få en kommisjon for å granske mars 1986 fikk krigsbarn for første forholdene rundt hjemhentingen av gang møte andre med samme bak- norsk/tyske barn fra Tyskland og hva grunn og sette ord på den hemmelig- som skjedde med de 30, som ble sendt heten hver og en følte å ha båret ale- til Sverige. ne. Krigsbarnas historier er mange og ulike, slik vi mennesker er. Kravet ble avslått, men det ble bevilget midler til videre forskning for å Men... - historiene ble møtt med øke kunnskapsbehovet om krigsbarn. vantro og skepsis og mange har hevdet, Dette kjenner sikkert komiteen til. at krigsbarn har livlig fantasi. Vi opplevde å få et troverdighetsproblem Hva skal forskning brukes til når og hvordan skulle vi dokumentere og resultatet foreligger? bevise, at historiene ikke var diktet? Pågående forskningsprosjekt startet høsten 200 l og allerede i april i år forelå forsker Lars Borgersruds rapport om "Fiskebodabarna". 30 barn med norsk statsborgerskap, som ble gitt falsk identitet og adoptert i Sverige. Dette med velsignelse fra norske Historiker Kåre Olsen utga boken "Krigens barn" i 1998 og han er den første, som har gitt oss krigsbarn vår egen historie. Her finnes mange bekreftelser på statlig utredning om krigsbarnas fremtid og "mørklegging" av identitet. Som krigsbarnorganisasjon hadde vi en viss forventning til, at disse nye kunnskapene kunne være "døråpner" for å få en politisk debatt om krigsbarnsaken. politikere og uten at de norske mødrene hadde godkjent adopsjonen. Mødrene visste ikke hvor barna var blitt av. Denne saken krever noen politiske grep og statsministeren har sagt han vil ta det opp med sin svenske kollega. 6

7 6 måneder etter at saken ble kjent, har ferdsproblemer. Det ble ikke iverksatt ingen ting skjedd og statsministeren spesielle tiltak for at de skulle finne har heller ikke svart på brev fra seg til rette og det ble ingen oppfølging NKBF der vi spør om hva som er av dem videre gjennom skoleti- gjort i forhold til svenske myndigheterden. I et intervju med journalist Landro i I 1945 kom Krigsbarnutvalget med en Bergens Tidende 25. juni i år, vil innstilling til en lov om krigsbarn som statsministeren heller ikke svare på aldri ble realisert. Innstillingen gjenga spørsmålet om et oppgjør/erstatning, mange av de sterkt negative holdningene men henviser til avslutning av pågående til krigsbarna i samfunnet. Som en forskningsprosjekt i Kunnskap motvekt til all fordømmelsen og for- om vår egen historie trenger akten står det i både vi krigsbarn og våre etterkommere. "Krigsbarnutvalgets innstilling" på side 80 og 81: "Barna er i dag norske borgere og uten skyld i at de er blitt Samfunnet har også behov for å få denne siden av etterkrigstiden belyst og tiden er moden for dette. Det ene utelukker ikke det andre og dagens kunnskaper er gode og nok dokumentert til at en kommisjon kan starte arbeidet parallelt med at forskergruppen arbeider med sin del. De første årene etter freden var det mange ulike synspunkter på krigsbarnas rettigheter og i 1947 måtte norske myndigheter gi etter for presset fra internasjonale hjelpeorganisasjoner i Tyskland og vedtok å hente hjem norske barn fra Tyskland. Dette er et trist kapittel i krigsbarnas historie. Kun få mødre ønsket å få barnet sitt tilbake og barna fikk et brutalt møte med det norske samfunnet. Etter mange år i Tyskland, snakket barna kun tysk og det var verken tolker eller krisepsykiatere til å ta hånd om dem. Det var store problemer knyttet til å få plassert barna, flere var i skolepliktig alder og hadde store ad- satt til verden, og det vil stride mot elementære rettferdsgrunnsetninger å la dem lidefor feiltrinn som mødrene måtte ha begått". Slik gikk det ikke og i år 2002 er det ikke lett å sette seg inn i de sterke følelsene og stemningene som var i årene etter krigen og som var knyttet til det som var tysk. Mange følte seg berettiget til å hate og forakte. I slike sammenhenger blir det å lure seg selv, dersom en tror at dette ikke berører også den uskyldige part i saken. Mødrenes feiltrinn ble en byrde for det enkelte krigsbarn, som ble synliggjørelsen av morens skam og feiltrinn. En mor, og i mange tilfeller en hel familie, som lever med slik skam, er ute av stand til å gi barnet den omsorgen og beskyttelsen det har krav på. Oppgjøret etter krigen stemplet samtlige kvinner, som hadde fått barn med fienden, skyldige i et grovt uverdig forhold. Det ble aldri satt i verk 7

8 Røtter feiltrinn som mødrene måtte ha blant åndssvake å gjøre? Hvorfor begått n. ble de framstilt slik av norske psykiatere? Hvilke interesser lå bak? Slik gikk det ikke og Og hvilke følger fikk det for krigs- - i år 2002 er det ikke lett å sette barna? seg inn i de sterke følelsene og sternningene som var i årene etter Norges Krigsbarnforbund har krigen og som var knyttet til det mange slike eksempler på mangsom var tysk. Mange følte seg be- lende skolegang og plassering i rettiget til å hate og forakte. I slike spesialskole, uten at den det angår sammenhenger blir det å lure seg vet hvorfor det ble slik. Dette er selv, dersom en tror at dette ikke også tabubelagt å snakke om. Vi berører også den uskyldige part i snakker om normalt utrustede saken. mennesker, som har fungert i arbeidslivet, men er uten de mest Mødrenes feiltrinn ble en byrde elementære grunnleggende kunnfor det enkelte krigsbarn, som ble skaper. Barn ble flyttet over i spesynliggjøreisen av morens skam sialskole uten annen begrunnelse og feiltrinn. En mor, og i mange enn, at barnet har tysk far. tilfeller en hel familie, som lever med slik skam, er ute av stand til å Det er snakk om en gruppe barn, gi barnet den omsorgen og be- som i utgangspunktet var svært skyttel sen det har krav på. Opp- sårbar i forhold til andre gjøret etter krigen stemplet samtli- sammenlignbare grupper. Mange ge kvinner, som hadde fått barn mennesker forutså problemer som med fienden, skyldige i et grovt kunne komme, men fikk ikke uverdig forhold. Det ble aldri satt i gjennomslag for sine synspunkter. verk tiltak for å hindre at krigsbar- Lærere kunne vært en viktig na nettopp ble ofre for dette feil- gruppe å gi retningslinjer og trinnet. pålegg om å sørge for å hindre overgrep i skolesituasjonen. Da Eva Simonsen, en av forskerne Dessverre ble nettopp skolen et i Krigsbarnprosjektet, arbeidet mareritt for mange og lærerens med sin doktorgrad om norsk negative holdning åpnet for, at det åndssvakhistorie, slo det henne var greit og lovlig å mobbe som både overraskende og påfal- tyskerunger. lende hvordan krigsbarna og mødrene deres dukket opp i denne Mobbingens mange sider, har sammenhengen. Hva hadde de krigsbarn gode kunnskaper om. Vi 8

9 kunne stille disse til rådighet, når Resultatet for krigsbarna, ble et regjeringen ønsker å bli kvitt mob- stempel med "Krigsbarnsak" på bing i skole i løpet aven toårsperi- alle våre papirer. Dette stempelet ode. Mange kan kjenne på krop- har ført mange ut på en endeløs pen hvordan det føles å ha levd vandring på jakt etter papirer, som mange år med dette uhyret. Det kan fortelle noe om identitet. nyere tids forskning forteller angående senskader på grunn av mob- Da forskerne Lars Borgersrud og bing, har vi visst i mange år, men Bård Borge startet arbeidet med ikke klart å formidle slik at det har "Fiendens Barn" i februar 1999, blitt forstått. fikk de et uventet problem. Det finnes ingen enkeltinstans, ikke en Krigsbarn som en belastning i gang Riksarkivaren, som har full det norske samfunnet oversikt over hvilke offentlige in- Allerede før krigen var slutt, var stitusjoner som oppbevarer materidet opplest og vedtatt fra norske ale vedrørende krigsbarn. Jeg kan styresmakter, at krigsbarna var en nevne noen steder: belastning for det norske samfun- UD, Justisdepartement, Rikstrygdenet. Disse politiske holdningene verk, Riksarkivet, statsarkiver, spredde seg i befolkningen og ga kommunearkiver, lensmenn og en slags aksept for å kunne be- trygdekontorer. handle barna deretter. Forslaget om å deportere 8000 Denne. dyrekjø~t~ erfaringen?ar krigsbarn til Australia, var ingen alle kngsbarn pa Jakt etter pa~lier spøk. (Fiendens Barn? 1999). ve~øren~e egen sak allerede gjort. Hadde disse barna blitt vurdert Hvilken tidkrevende og belastende som en kommende ressurs i sam- prosess det er å finne ut hvor du funnet, ville man neppe prøve å bli skal lete, når det ikke finnes retkvitt dem? ningslinjer, eller du knapt nok vet hva du skal lete etter, unner jeg Tausheten ble valgt som ingen av tilhørerne å oppleve. "løsning" på krigsbarnsaken Denne historien, som mange har Hver uke rar NKBF nye henve~problem med å forstå faktisk har delser fra folk, som har o spørsm~ skjedd, viser noe om en kollektiv vedrørende.fremgan~,~mate f~: a angst, som må ha sin rot i et eller finne frem l. de~e Jungelen.! annet. Politiske tiltak handlet om å løpet av de SIste arene har det ogsa legge taushetens slør over denne kommet mange henvendelse~ fra skampletten i Norgeshistorien bamebarn, som leter etter biolo-. gisk familie 9

10 Erkjennelse av at slik var det synspunkt, er saken i dag kommet dit er dokumentert gjennom ulike den hører til. Dere, medlemmer av forskningspro sjekter. Under rettsaken Justiskomiteen, har ikke vært med på i Oslo Byrett for et år siden, de avgjørelsene som ble tatt i krigspoengterte regjeringsadvokat Frode barnsaken, men dere innehar verv, Elgesem flere ganger, at det er hevet som gir dere myndighet til å å sette over enhver tvil, at krigsbarn har hatt punktum. Vi foreslår derfor: det vanskelig nettopp på grunn aven Nedsettelse aven kommisjon, far tilhørende okkupasjonsmak-ten og som skal vurdere hvilken form norsk mor. Det samme sier Bondevik et krigsbarnoppgjør skal ha. i et brev til medlemmer i NKBF. Sitat: Kommisjonen bruker forsker- "Barnfikk lidefordi de er født av en gruppens kunnskaper og dokunorsk mor, men med tysk far under mentasjoner underveis i arbeiandre verdenskrig. Løgn og fortielser det. om egen identitet og opphav har vært Krigsbarnorganisasjonene blir resultatet for mange av disse barna." brukt der kommisjonen finner Dette ble skrevet 2. juli i år etter at det nødvendig. statsministeren hadde møtt Turid Eden, som representerte de svenske Noen forslag til hva et oppgjør kan "Fiskebodabarna". inneholde: Et pengefond til krigsbarn som I en så stor gruppe som ca søker erstatning på grunn av lidelser. registrerte krigsbarn og med ukjente Et fastsatt beløp, som kan søkes uten mørketall, har det vært ulike opp- krav til dokumentasjon av lidelse. vekstforhold. Det har blitt fokusert på' Fri rettshjelp for krigsbarn som de verst stilte, men graden av belast- søker billighetserstatningfor tapt skoninger for den enkelte, er det vanske- legang, plassering i spesialskole osv. lig å sette målestokk på. For krigsbarn Etfondfor krigsbarn som ikke har generelt vil det føles som en oppreis- økonomi til å besøke familie i Tyskning, at det bli fattet et politisk vedtak land. om sette en sluttstrek for det som he- En serie forsoningskonferanser ter KRIGSBARNSAKEN og som har eller møter, der det er anledning til en blitt arvegods fra den ene regjeringen dialog mellom krigsbarn og myndigtil neste. Politikere oppfordrer stadig hetene. vekk mennesker til dialog og forso- Pengestøtte til organisasjonene, ning og det trenger vi før det blir for som kan sikre driften. sent for mange av dem saken angår. Penger til opplysningsvirksomhet Som mennesker gjør vi feil, å ikke om krigsbarnas historie. Dette kan brukes som ledd i antimobbkampanjen vedkjenne oss dette, er utilgivelig. Jeg til Regjeringen. har vist til uttalelser fra både statsadvokat og statsminister, som vedkjenner det faktiske forholdet. Fra NKBFs la

11 BARN FRA "LEBENSBORN" HVORDAN HAR DE BEARBEIDET SIN FORTID? Rapport fra workshop v/anita Kobler Røtter 4/2002 Tilfeldigvis fikk vi høre om ovennevnte en samling om "Lenensborn"- barn. Det virket så interessant at vi ønsket å delta. Det var en lett beslutning å ta, siden det hele skulle foregå i Hadamar som ligger i nærheten av De samme spørsmålene gjentok seg vårt hjemsted; en times med biltur. liksom en rød tråd: Hvorfor vet vi så Et tidligere NKBF-medlem, som også lite om våre første leveår? Hvorfor viste sin interesse, skulle dra sammen tidde våre mødre? Hvorfor fortalte de med oss, men hun skulle først inter- ikke sannheten om oss? vjues av Eva Simonsen fra Norsk Etter lunsj talte Gisela Heidenreich. Forskningsråd. Derfor kom hun litt Hun ble født i Norge. Hennes mor var senere, men ikke for sent. tysk, men arbeidet i Norge under kri- Da vi kom til hotellet, ble vi kjent gen. Gisela Heidenreich ble etter hvert med Thor Finnskog som vi pratet sendt til Tyskland hvor hun vokste sammen med i to timer på rommet opp hos morens søster. Det tok lang vårt. tid før hun skjønte at tanta ikke var Samlingen ble ledet av Georg Li- hennes mor. Ingen hadde noen gang lienthal og skulle gjennomføres for svart skikkelig på noen av spørsmåleannen gang etter ønske fra de delta- ne hennes. Om dette har hun skrevet kerne som var med første gangen. Li- en bok: "Das endlose Jahr" (Det endelienthal var overrasket over at det var løse året). så mange som kom. Han hadde regnet Det Dorothee Schmitz-Koster, som med maksimalt deltakere mens har gitt ut boken "Deutsche Mutter, det faktisk kom over 40 mennesker. bist du bereit?" (Tysk mor, er du pa- Til og med fra Norge var det kommet rat?), fortalte om samtaler og etterfem personer selv om det ikke var forskninger hos berørte mødre og blitt sendt ut noen ekstra invitasjoner. barn, gjorde et sterkt inntrykk. Fra dagsavisen "Yarden" i Skien var Anne Spånem til stede. Dessuten hadde vi med et kamerateam fra "Spiegel blant alle krigsbarna, kunne vi ha lyt- Josef Focks, som antakelig er kjent TY" og en amerikansk radiojournalist. tet til i flere timer, da han på sin rolige Etter middagen, som besto av et fremragende koldtbord, presenterte alle en etter fedrene og annen familie til og saklige måte rapporterte fra leting- deltakerne seg selv med sin egen krigsbarna. Det arbeidet han utfører livshistorie. Det var utrolig hvor er veldig intenst og tar mye tid. Han mange spørsmålstegn det fremdeles var i hver enkelt skjebne. Den kvelden ble det sent før alle var ferdige med sin historie. Lørdag formiddag ble vi delt inn i tre grupper; to for "Lebensborn"-barn og en for pårørende, som jo ikke var direkte berørt. Hver gruppe fikk tildelt en ordstyrer. Også i gruppene var alle deltakerne mer enn villige til ~ fortelle om opplevelser de hadde i barndommen. har hjulpet veldig mange krigsbarn med å lete etter faren. Fortsetter på side

12 Østfoldinger Røtter 2/2002 ut i det blå Innsendt av Wenche L. På våre medlemsmøter selger vi alltid sen tok seg fram på ikke altfor trafikmye lodd, og pengene brukes til spon- kerte veier. Etter en halv times kjøring sing av forskjellige aktiviteter for ble det gitt tegn til å stoppe, Wenche medlemmene. var sulten og ba sjåføren finne et egnet plass for rast. Stedet han så stopr år vedtok styret å arrangere en tur pet ved var kjempefint. Her var et lite UT r DET BLA - kun 2-3 stykker vann, og de medbrakte sitteunderlag var på forhånd informert om dagens kom nå godt med på dette naturornråprogram. det. Den 24. august ble det innleid turbuss Her fikk alle utdelt hver sin nistepakmed en koselig sjåfør. ke bestående av deilige snitter, spise- Påstigningen startet opp fra Halden, bestikk og krus, delikat pakket i små videre Sarpsborg og Fredrikstad, hvor kakeesker. Til og med en liten kakebit i alt 18 påmeldte steg om bord. De ble var å finne j pakka. Alle ble mette og ønsket velkommen av vår leder Inger etter at vi hadde ryddet opp etter Grethe, som i likhet med oss andre var oss, kunne bussen kjøre videre. spent på hva dagen skulle bringe. Været var kjempefint og humøret som Nå ble det delt ut et utvalg sanger, og vanlig på topp hos alle. alle stemte i og sang av hjertens lyst. Nå fikk vi en velkomstdrikk av Hans Trolig har det ikke vært slik allsang Terje, og turen kunne begynne. Bus- Her fikk alle utdelt hver sin nistepakke Østfoldinger ved vannet 12

13 på denne bussen tidligere, det syntes Vi hadde merket oss en liten svart sky som også sjåføren kom i stemning av på himmelen, men hvem tok vel hensyn det. til slikt en dag som dette? Men så viste det seg at skyen hadde skumle Nå hadde bussen retning mot Rakkestad, hvor dagens eneste oppsatte program hensikter, for plutselig slapp den hele sitt innhold rett ned over oss. Og der var lagt; nemlig et besøk på satt vi bløte som katter, alle plutselig Hjemmefrontmuseet. Her fikk vi en med samme hårsveis, og spiste pølser fantastisk omvisning på lih time med så lenge vi klarte å holde varme på krigsveteraner som visste hva de grillen. snakket om. Det ble stilt mange spørsmål underveis, og svare kunne de på det meste. Her kunne vi uten tvil ha tilbrakt minst en time til! Røtter 4/2002 Og så plutselig var sola der igjen og vi kunne nyte kaffe og deilig kake før vi på nytt ryddet og pakket sammen. Men dagen var ikke slutt med dette. Nå gikk turen mot Halden hvor det Vi fikk nå bussen til å stoppe ved en var tenkt at vi skulle gå en tur ut på butikk, hvor det ble kjøpt inn pølser vollene i festningen. Men så viste det med tilbehør. Sjåføren fikk i oppdrag seg at de fleste var fornøyd med daå finne et egnet sted til grilling. Der- gen og lengtet hjem til en frivillig dusj med havnet vi langt innpå skauen. og tørre klær. Noen ble vel litt betenkt og lurte på hvor vi ende opp. Men omsider stoppet bussen ved ei perle i skogen. heljer en runde i festningen, på de vei- Vår utmerkede sjåfør kjørte oss derfor er som er tillatt å kjøre. Og etter en Her var det også et lite vann, og tydelig en rasteplass av ypperste klasse. Det var et stort bord med benkeplass til ca. 20 stykker, og fine grillplasser. Her var det bare å tenne grillen og kose seg! liten røykestopp med oppsummering av dagen, ble vi kjørt tilbake til utgangspunktet der vi hadde steget på - etter en meget vellykket dag - UT IDET BLÅ! Her var det bare å tenne grillen og kose seg! Østfoldinger på langbenk i skogen. 13

14 Høstmøte (m/litt stas) i Nordland av A. Altermark Dette var på noen måter et historisk Det var så sterkt at jeg tror det ble litt møte siden det vel var norgeshistori- ekstra vått i sausen på tallerkenen... ens første organiserte samling av krigs barn i Sandnessjøen - på Petter Under medlemsmøtet lørdag hadde vi Dass' hjemmebane så å si. en seanse hvor vi gjorde litt stas på Franek - foranledningen var NKBFs Folk som ikke hadde vært denne IS-års jubileum i vinter. Franck er den strekka før syntes landskap og scenarier var meget vakkert. (Det synes vi arten. Han var fylkeskontakt i Il han er og vi har bare ett eksemplar av år, andre og, men vi glemmer å tenke over det). og satt langt unna 'begivenhetenes sentrum', og det kostet. Så derfor. Etter en liten halvtime hvor Franck redegjorde for NKBF Nordlands historie, kunne seansen begynne: Vi hadde værgudene med oss og arriverte Sandnessjøen utpå ettermiddagen fredag - hvor vi så vidt hadde tid til å 'sjaine hårtjafsene' (uten at det hjalp) før avtalt møte med reporteren Først fikk han et 'ordførerkjede' (jfr. for Helgeland Blad. verv som lokal varaordfører og ikke minst landsmøtets ordstyrer) beståen- Utover kvelden og natten kom da resten av de påmeldte, til og med et lo- for at jeg skulle nå opp og feste det... de av femkroner. Da måtte han sitte kalt medlem som aldri før hadde deltatt på samling til tross for at han har Deretter fikk han stå og ble av Laila vært medlem nesten siden begynnelsen. Bare det var jo verd turen "ut i medbrakte bjørk- og rognkvister. overrakt et hjemmelaget 'pengetre' av periferien", spør du meg. Dessverre hadde kvistene symbolsk nok tapt noe av sin spenst under over- Vi hadde i det hele tatt en utmerket farten. Men altså, på disse engang helg hvor latteren satt løst. Slikt er vakre naturvekster med dangelbær god terapi. hang diverse penger og annet småtteri for pyntens skyld. Men alvoret ligger også i bunnen, hvilket det må for balansens skyld. Deretter kunne han åpne den egentlige Ved middagsbordet satt jeg og betrak- gaven: en tønne for fludium uten flute mine medfeller, da en slags visjon dium. Da gråt han av lykke og hadde oppsto: bak alle disse kjente og kjære ikke ant vi ville ham så vel... ansikter så jeg deres personlige historie folde seg ut som en vifte. 14

15 (forts.) Til en avholdt medarbeider (Franck Monheim Kristiansen) For det du har bruka av kraft og ressursa - alt ifra tannkrem til penga og tusja - på tyskernes avkom de her femten åran, fortjen du så visst at nån stryk deg på håran, (- akk fleipen sett laust når vi kjenne på tåran og geipen sig bremselaus ned imot låran - ) og gir deg litt ros for din innsats for saka; det har kanskje kosta litt mer enn det smaka enkelte ganga; men då braut du båran og stampa i motvind med krampe i låran! Forbundet var dog det største og fremste; og der har du deltatt med ihuga hjerte: Kontroll over tungbandet har du, må vite, og styrer ditt ordvalg med full conduite! Du sto som en påle - når vi and'ran famla - krystallklar i tanken og med bakføtn' samla. Smått e du "hestkuk" og sta som et asen, men stol på deg kan vi, for du klarer brasen. Du har så mange talenter i toppen; lett blir det rovdrift på kreftan og kroppen. Takk for din innsats, for meg og oss alle som trengte en plattform som var våres å kalle Vi trengte et pusthøl, et sted å fornemme den felles kulturarv du er med å fremme. No har vi skrytt denne stilige herre langt opp i skyan og lenger dessverre, men: det meste e sant, og det e det verste - Pass på deg sjøl, så'kje virus far feste... Takk, Franek! hilsen NKBF Nordland 15

16 Også Røtter jubilerer i år En hilsen/ra "gammel-gammel" redaktøren Bjørn Myrvold I forbindelse med at NKBF feiret sitt Det ble utgitt to nummer i Utfø- 15. landsmøte i år har Ann Elise Al- reise og trykking ble gjort på enkleste tennark bedt meg berette litt om bla- måte. Sidene ble skrevet med maskin i dets opprinnelse. A4 fonn at, kopiert på kopieringsmaskin, Noe av det som skjedde de hektiske og fikk en stift i øvre venstre hjørne. dagene høsten 1986 har gått i glemmeboken, men noe husker jeg ennå. Telemarkmøtet sommeren 1986 var det første møte hvor krigs barn møttes i NKBF's regi. Det var allerede nedsatt et styre med stifteren, Per-Arne Løhr Meek i spissen. Arbeidsforholdene i utvalget var ikke de beste. Flere trakk seg og nye kom inn etter hvert. Fram mot høsten holdt forsøket på å rakne. på å danne et forbund Selv har jeg ikke blad nr. 1 og husker ikke om dette ble utgitt av arbeidsutvalget. * (*Det ble gjort av Per Arne Lehr Meek, red anm.) Men blad nr. 2 var jeg med på å lage. Det innholder bl.a. innkallelse til årsmøte 7 februar i Oslo, en orientering fra arbeidsutvalgets leder, viktige adresser, klipp fra pressen, brev og personlige beretninger fra medlemmene. Noen av medlemmene tok da affære Under det første landsmøte (7.2) ble og sammenkalte til et møte som ble det demokratisk valgt et styre i holdt på Esso Hotell i Trondheim. Her NKBF. Leder ble den gang som nå ble det dannet et arbeidsutvalg som Gerd Inger Karlsen. skulle arbeide mot et årsmøte med demokratisk valg av styre. Selv ble jeg redaktør av Røtter for en kort periode. Å innhente stoff til bla- Undertegnede som ble valgt som leder det var et problem. Spesielt var det av utvalget innså tidlig at behovet for problematisk å finne forsidebilde. informasjon var stort. Medlemstallet vokste daglig og de samme gjorde Til nr "stjal" jeg et bilde fra antall henvendelser fra medlemmer, oppslagsverket "Verden i krig", et media og andre. Det ble derfor nedsatt meget godt bilde aven soldat idet han en redaksjonskomite bestående av blir truffet aven dødelig kule. Ikke Anne Karin Wedde og Svein Ska- noe oppbyggelig bilde til årets julehjem, med hensikt å gi ut et medlems- nummer akkurat, men dog et illustreblad. rende bilde fra krigen. 16

17 Røtter Dette falt noen av medlemmene tungt Fortsatt/ra side l J.. for brystet. Jeg fikk masse kjeft og ble Som han kunne slå fast, lyktes han anmodet om å møte på landsmøtet og selv i våre dager i 90% av sakene. stå til rette for min brøde. Kanskje Byfogden i Steinhoring, som ligger i hadde Jeg brutt noen romantiske fore- nærheten av Munchen, og en rep restillinger om hva krig er. Jeg trakk sentant for historielaget i samme by, meg fra redaktørjobben. fortalte om det første "Lebensbom"- hjemmet i Tyskland. Det lå nettopp i Ny redaktør ble Else B. Rustad. Hun Steinhoring. Disse to innlederne har gjorde en meget bra jobb fram til 1991 vært veldig opptatt av dette hjemmet da jeg på nytt ble anmodet om å over- og barna som bodde der. ta, noe jeg gjerne gjorde. Jeg savnet kontakten med forbundet og alle vennene jeg hadde fått. Einar Bangsund innledet om forberedelsene til fotoutstillingen "Krigsbarn". Til tider var det vanskelig å skaffe nok stoff for å få ut bladet. Som redaktør De som var med på denne samlingen, var jeg valgt av årsmøtet, og var an- konkluderte helt entydig med at man i svarlig kun overfor årsmøtet. Det alle tilfelle måtte møtes en gang til i gjorde at jeg kunne skrive artikler som dette forumet. Alle følte seg sikre på ikke alltid ble like godt mottatt av det at de hadde lært mer om seg selv og sittende styre. Jeg liker å sette tingene temaet "krigsbarn". Det gjorde godt å "på spissen" for å provosere. Ikke alle møte så mange likesinnede. likte det like godt, men jeg har inntrykk av at bladet engasjerte medlem- Jeg vil enda en gang rette en hjertelig mene, det ble savnet hvis det var forsinket. Etter hvert ble det mange blad, og kvaliteten ble bedre både teknisk og stoffmessig. Jeg har i de årene jeg virket som redaktør hatt mange gode bidragsytere som har støttet med godt stoff og gode ideer. Men etter hvert sluknet brannen, og gleden som jeg alltid følte ved å lage dette produktet. Det var på tide for nye krefter å trå til. Fra og med nr ble Reidun Svensson redaktør - et godt valg. Bjørn Myrvold takk til Georg Lilienthal for den vellykkede gjennomføringen av arrangementet. DEN LYKKES SOM VIL KAN IKKE KOM- ME SEG OVER KL0FrAMED TO SMÅ HOPP. 17

18 En dråpe ihavet Røtter 4/2002 Fra 'Rødder '2/2002. Gjengitt med tillatelse av forfatteren til norsk og bearbeidet ved A. A. Hella Aarup, DKBF Vårkveld i København 1942: Problemene starter Tross tidene er livet herlig når man er En dag var kjærlighetsbarnet på vei. frisk og energisk og bare 16 år. Pikens navn er Karin. Hun er den eldste Tidene gjorde at dette var en ulykke, deres land var i krig, han var tysk, hun av 10, hvorav 6 lever. Barndom har dansk. Likevel valset han rundt gulvet det forståelig nok ikke vært mye av, av glede, han hadde aldri trodd han med nye søsken hvert år, en stefar som skulle bli far; hans lykke ville ikke ta ikke vet hva kjærlighet er, og en mor ende. Da dro han hjem til Hamburg en som må klare dagen og veien for de dag for å avsluttet forholdet til sin mange små ved å vaske for folk. kone. For han hadde møtt sin engel, som han kalte sin kjæreste. Karin har tilkjempet seg realeksamen, skolen er ferdig, man er "voksen" og Karin så ingen vei ut av problemene. klar til å begynne livet. Sto en kveld på en stein ved Langelin- Hun tar på sitt fineste tøy. Sammen je. Kun ett skritt og alle problemer med venninnen skal de ut og danse. ville være løst. Men plutselig hadde Mange ganger har hun danset seg glad hun to armer rundt seg. Det var hennes i den livlige by. elskede som var kommet tilbake for å Men denne kvelden er han der, han være hos henne; han hadde fornemmet som blir hennes livs skjebne. Hans at noe var helt galt. Der sto de så. Og navn er Werner. Han er blid og vak- sånn ble det. Da tiden nærmet seg fikk ker, beleven og godheten selv, 16 år han organisert en flukt til Sverige, eldre enn Karin. men Karins mor tryglet dem om å bli. Og de ble. Kjærlighet ved første blikk Det var kjærlighet ved første blikk, og I mars 1943 ble deres datter født. Dette det var gjensidig. Forholdet utviklet var for ham innbegrepet på et mira- seg. Han ble en del av hennes familie; elsket av dem alle. De levde nå nesten kel. De fikk sitt eget lille krypinn på to rom hvor de kunne være en liten familie, så mye som hans situasjon et normalt liv, med hennes familie og tillot som kjærester. Men han var gift. det. Der ble det holdt barnedåp med hele familien. De ville gifte seg men Hvor jeg vet alt dette fra? fikk avslag. Hans brev til henne er i dag i min varetekt. En filmmaker kunne ikke diktet En dag ble han kalt hjem for å "tjene en vakrere kjærlighetshistorie. fedrelandet". Sorgen var grenseløs. 18

19 Nå hadde Karin kun et feltpostnummer å forholde seg til. Ikke visste ikke hun hvor Werner var og deres barn var bare 6 måneder. Så brevvekslet de. I krig og kjærlighet gjelder alle knep, og det levde de til fulle opp til. De skrev og de lengtes og de gråt. skjebne. Dermed fortalte hun at de hadde nummerert brevene og i hvert brev fremhevet en enkelt bokstav, som hun tilslutt kunne sette sammen til et stedsnavn. Laaang pause. Men så sa offiseren at han var imponert over deres ungdoms LIVET GLIMT ER ET LITE MELLOM TO EVIGHETER Til Tyskland vågemot, og belønnet dette med Så en dag tok Karin beslutningen om passerseddel til både Karin og Hella, å ta seg nedover til sin elskede, koste som babyen het hva det koste ville. Hennes mor tryg- Nå begynte et sant helvete: reisen let igjen men Karin dro, gudene må gjennom det krigsherjede Tyskland til vite hvordan - 18 år gammel og med Østpreussen (i dag Polen). Karin så og en baby på armen - gjennom krigsher- opplevde ting så gruoppvekkende at jet fiendeland ned til sine "sviger- vår fantasi ikke strekker til. Men fram foreldre". Der ble imidlertid situasjo- til målet kom de. nen litt spent. Farfar var nemlig venn- Endelig, endelig var de gjenforenet de lig stemt overfor en viss hr. Hitler. tre. Mor og barn ble innlosjert hos Farmors sinn var i kaos. Her sto hun kjærlige mennesker ved havnen der mellom det dyrebare barnebarnet og Werner hadde sin arbeidsplass, som mannen. Deres egne barn, 2 sønner, kokk på generalens skip. Her i den var begge ute i krigens helvete. Hel- tyske sonen levde man rimelig bra. digvis seiret hensynet til barnet Mor og datter gikk lange turer langs Det er ikke mye som er uoverkomme- stranden, og dagene gikk med til å lig når man er 18, og elsker over alt vente på mann og far. Hella var nå annet. Karin søkte og fikk foretrede begynt å snakke tysk. for øverste SS-offiser på stedet. Og han ville først og fremst vite hvordan Jorden forsvinner hun hadde fått greie på hvor hennes Men en dag forsvant jorden under Kamann befant seg! Pause. rin. Skipet som hennes elskede var på Karin følte nå at svaret hun ga ville bli kom ikke tilbake. Hun ventet noen avgjørende for hennes og barnets dager, han kom nok. Uker gikk, han kom nok. Måneder, han kom nok. Karin blev kastet ut av "de kjærlige \:; , menneskene" nå da de ikke fikk diverse fødevarer av Werner lenger. Mor og barn ble så innlosjert hos en krigsenke med 5 barn. Hvor stor nøden var er overflødig å beskrive. Ingen mat og ingen varme, sengen måtte stå fritt for å unngå isen på veggene. Nå nærmet russerne seg fra øst og det 19

20 var om å gjøre å komme seg vekk. reidrene på et kort opphold, og så til Hjem til Danmark. Men togene kjørte Danmark. jo ikke akkurat hver time, hver dag eller hver uke i dette krigshelvetet. Hjemme igjen Hva Karin overhodet kunne skaffe av Karin er nå 20 år. Sent en kveld ringer brød ga hun sin lille magre datter. Selv hun på døren hos sin mor. Døren åplevde hun utelukkende av det øl hun nes av 13-årige Ebba. kunne tiltuske seg, der hun arbeidet Uforståelig. Helt umulig. Her står de for å opprettholde livet. jo, de to som moren frykter de aldri skal se igjen. Moren er ikke hjemme, Tilbake til Danmark hun er ute med venner og det blir sent En dag lysnet det. Karin hadde i sin før hun kommer. Ulidelig venting. desperasjon søkt hjelp fra en nær venn Endelig kommer hun. fra havnetiden, og han fortalte at den - "Mor, kom og se hvem som ligger i og den dag klokken det og det skulle sengen din!" sier Ebba. Moren kommer, et skip seile mot København; om hun ser, skriker høyt - og besvimer! ville være med? Gjett om hun ville! Men stor ble hennes skuffelse. Der var En ny tid intet skip - det var allerede seilt! Det Nå begynte en ny tid. Jeg, Hella, som var ikke til å holde ut, nesten like så nå skriver ned denne historien som uutholdelig som savnet etter Werner. mor fortalte meg for kun år Da hun til sist fikk sammenhengen å siden, kan intet huske av disse voldvite, kunne hun ikke tro sine egne somme begivenheter. Men jeg har en ører. For denne venn av Karin og erindring om at alt var veldig lyst, og Werner hadde holdt så meget av henne at alle smilte. og barnet at hans samvittighet påbød ham å lyve for henne. For det omtalte Fra da av brevvekslet mor med sine skip, fylt med kvinner og barn, skulle svigerforeldre. De ventet alle på misenkes av tyskerne selv ute i Østersjø- raklet at far en dag skulle komme en. Derfor ga han henne feil tidspunkt. hjem. Selv levde jeg hele barndom- Karins fluktreise hjem til Danmark tok men med et bittelite håp om at far en siger og skriver 3 lange uker. Det var dag skulle ringe på vår dør. Jeg hadde å stige på et tilfeldig godstog, sove jo hørt de voksne fortelle om russiske hvor man kunne når dette tog ikke krigsfangeleire, og jeg må bare kjørte lengre eller kjørte en annen veg. innrømme at jeg i mitt stille sinn Vente. Kjøre igjen. Menneskene de tenkte "bare han er i en sånn en - for møtte var uthungret, magre og avkref- da kommer han vel hjem engang?" tet som de selv. Det var å gjemme sitt barn under madrassen hun selv satt på, Farmor levde med uvissheten om av frykt for å røpe seg når Gestapo begge sønnenes skjebne. I brevene plutselig dukket opp for å undersøke mellom mor og farmor som jeg fikk stedet. Men - ad uransakelige veger av mor for ca. 6 år siden, fremgår det kom hun seg til Hamburg til svigerfo- tydelig at de bevarte håpet i noen år. 20

21 Røtter 2/2002 Død på havet år tidligere. Den skjelvende I dag vet jeg at først i 1951 fikk håndskriften var like rørende som farmor (som enke) brev om sønnens innholdet. Brevet var nemlig fra formodede død på havet. Etter farmor som ville gi livstegn fra seg. sigende skulle skipet på turen hjem - Hun var 81 år, ensom og trett, hun etter å ha lagt ut miner på turen ut - ville bare ha sagt at det kunne være vi være gått på en av disse. Dessverre hadde glemt henne, men hun hadde for far var han så god kokk at han tenkt på oss HVER dag siden vi hadde fått tjeneste på generalens skip, besøkte henne i og det seilte forrest. Dette skipet gikk ned med mann og mus, som det Når jeg i begynnelsen av denne beretningen kunne postulere at far var els- eneste av de 3 skipene i denne lille flåten ket av alle i mors familie, så er det fordi jeg vet det. Jeg har nemlig alltid "Heksen i skogen" hørt for et herlig menneske han var, Mor giftet seg da jeg var 5 år. hvor hyggelig de hadde det sammen Sammen reiste vi 3 ned og besøkte farmor. Jeg må bare innrømme at jeg trodde vi var kommet til (unnskyld) en slags heks som bodde i skogen. Akk ja. Naturligvis var farmor ikke en heks, men merket av sin skjebne. Begge sønnene var borte, hennes mann død, og hun bodde alene i en liten hytte i skogen ved Luneburger Heide utenfor Hamburg. Men hva forsto vel jeg om hennes liv på det tidspunkt. Dessverre stanset brevvekslingen opp omkring Farfar døde i Farmor var heit alene i verden. Hun omtaler mor som "en engel på jord". Fra brevene forstår jeg hvorfor. Mor hadde nemlig etter krigen sendt all mat hun kunne skaffe ned til de to gamle i deres kalde hytte. Hvilket farmor lovpriser i hvert eneste brev. I Tyskland ingenting å kjøpe. var det Voksen alder Min barndom gikk. Jeg ble gift i 1964, samme året som mor en dag fikk et brev adressert dit hun bodde 3 og hvor mye alle ungene elsket ham. Mormor har gjort dette levende for meg. Mor snakket også om far. Det er litt rart, men det var som om jeg ble sjenert når hun snakket om ham, og ønsket at hun snart var ferdig. Men aldri, aldri har jeg vært i tvil om at jeg er et kjærlighetsbarn, og at mor sin unge alder til tross alltid priste seg lykkelig for at hun i meg hadde noe etter far. Kanskje på grunn av alt dette har forholdet mellom mor og meg livet igjennom vært litt spesielt. Med kun 17 års aldersforskjell er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at vi ble hverandres beste venninner, hvilket alle omkring oss måtte leve med. Hun døde i I 1964 ble jeg som sagt gift. I 1969 besluttet min mann og jeg å reise ned til Luneburger Heide for å oppsøke farmor. Jeg var voksen nå og mor til en herlig liten gutt. Livets alvor var plutselig helt tydelig. Vi fikk den nøyaktige adresse av mor og tok av sted. 21

22 Det gikk glatt å finne vegen i skogen, som nå i 1969 var blitt et yndet sommerhusområde avstand til Liineburger Heide. Kun et fotografi av deres gravsted er det jeg for hamburgerne. har i dag. Vi fant en gammel mann som viste seg å være nabo til min farmor. Har nettopp mottatt meddelelse fra Da ble vi glad. tysk Røde Kors om at min far ble - Å nei, hva er det han sier - hva er meldt savnet i Finskebukten og sannhun? - Død? synligvis død den 12. desember Hun var jo gammel det visste jeg. Slutt. Intet mer. Godt jeg har så Men allikevel. Han fortalte at hun all- mange fortellinger og fotografier fra tid snakket om sitt dypt savnete barne- de siste år av hans liv. barn, Hella. Alltid! Ja hva kan man lære av dette? Et halvt års tid etter at hun hadde At selv om vi er mange såkalte tyskerskrevet til mor i 1964, ble farmor unger, føler hver enkelt av oss at vår drept aven motorsykkel like utenfor historie er spesiell, hvilket den også huset sitt. er, for den fyller mye av vårt liv. Der sto jeg. Aldri, aldri har jeg følt Og dog er hver historie, og kanskje noe var så for sent som dette. Tenk, min især kun hun fikk aldri den glede å se meg "EN DRÅPE I HA VET". igjen. Vi fikk aldri den glede å ha hverandre. Og nå for tiden er det jo nesten ingen Hvem senket de tyskejlyktningeskipene? av Arne Øland Etter foredragene på landsmøtet i Korsør var det mange spørsmål fra salen. En av deltagerne, Hella Aarup, spurte om der var noen som kjente til rykter om at tyskerne selv skulle ha senket sine egne skip med flyktninger mot slutten av krigen? Det var det ikke. Men mange kjente til historien om skipet Wilhelm Gustloff, som russerne senket i slutten av januar 1945, og som nå er blitt dratt fram i lyset med Giinther Grass' roman. Hella Aarup refererte deretter en historie hennes mor hadde hørt mens hun oppholdt sig i Gotenhaven på slutten av krigen. Jeg oppfordret da Hella til å skrive ned historien. 22

23 Medlemsmøte Røtter 4/2002 med fjelltur En hilsen fra Hordaland, innsendt av Sigrun. Oppstart etter ferien var 15. september. Været var flott og vi var Il medlemmer som hadde tatt turen Samnanger. Helga og Hans hadde grillmat klar som kunne nytes både inne og ute. Lederen vår, Agnes, ga så en orientering fra fylkeskontaktmøtet og ellers saker som opptar oss. Også ha turtreff (noe sosialt) med ektefeller/samboere en og annen gang. Vi gir ideen videre til våre fylkeslag! I skogen: Alvhild, Agnes, Willy, Hans og Kari Så var det anledning for de som ønsket det, å få seg en fjelltur, og det ble full klaff! Alle ønsket å bruke sine føtter og nyte naturen der høstfargene så vidt var begynt å vise seg. Som dere ser hadde vi en fantastisk tur fra Holmane til Kikedalsvannet. På det høyeste var vi på en høyde på over 500 m. Å stå der og se utover Samnanger var litt av et syn! Dette ga mersmak, så vi har snakket om å begynne å gjøre noe nytt når det gjelder noen våre samlinger. Kanskje vi da kan nå de av våre medlemmer som vi aldri ser. På toppen: Else Evy Willy Alvhild Agnes Sigrun Gerhard og Hans 23

24 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa om oppnevnelse aven kommisjon for videre forberedelser av et nasjonalt krigsbarnoppgjør. Innst. S. nr. 36 ( ) Dokument nr. 8:109 ( ) Til Stortinget 1. Sammendrag Stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa har den 10. april 2002 fremsatt følgende forslag: gikk til sak fordi de mente at staten var ansvarlig for den fornedrende behandlingen de hadde vært utsatt for. Saksøkerne fikk ikke medhold. Forslagsstilleren mener Stortinget må ta sin del av ansvaret for å se til at den uretten som er gjort både direkte fra det offentlige, men også fra samfunnet for øvrig mot disse barna, blir rettet opp. "Stortinget ber Regjeringa oppnemne ein kommisjon som skal vurdere eit særskilt krigsbarnoppgjer. Kommisjo-. nen skal vurdere grunnlaget for ei 2. Komiteens merknader oppreisning mot desse barna og tilrå K o m It e e n.. m e d / e m m e ne fr a kv fi. likt. kal h Il Arbeiderpartiet. Gunn Kann Grul. Anne a orm elt s l oppg;er s a. Helen Rui og Knut Storberget. fra Høyre. I b l ti ti l t' d t lederen Trond Helleland. Carsten Dybevig. egru~e sen or. ors ~ge. vises e. og Linda Cathrine Horstad. fra Fremtil at ~ng~barnas situasjon I N~rge ~ skrittspartiet. Jan Arild Ellingsen og Anetterkrigstida er et dystert kapittel I dre Kvakkestad. fra Kristelig Folkeparti. vår nære fortid. Mange tusen barn Einar Ho/stad og Finn Kristian Marthinfødt med tysk far og norsk mor er blitt sen og (ra Sosialistisk Venstreparti. Inga utsatt for en kollektiv urett som Marte Thorkildsen, er kjent med at samfunnet må rette opp. Det er snart mange barn som ble født under eller 60 år siden 2. verdenskrig tok slutt. like etter den andre verdenskrig med Forslagsstilleren mener at det således norsk mor og tysk far (krigsbarn) hader på høy tid at denne saken kommer de en meget vanskelig oppvekst. Ertil sin ende. Forslagsstilleren kjennelsen av at mange krigsbarn har understreker at det tidligere har lidd urett, var bakgrunnen for at statskommet frem at slett ikke alle minister Kjell Magne Bondevik i sin krigsbarna er interesserte i at det blir nyttårstale 1. januar 2000 beklaget "rippa opp" i denne delen av den behandling mange krigsbarn har krigshistorien. Dette bør likevel ikke vært utsatt for i etterkrigstiden. være til hinder for en gjennomgang for de mange som ennå sliter med Komiteen viser til at mange krigs barn vonde minner og påkjenninger. uforskyldt har blitt utsatt for ord og handlinger som har preget oppveksten Høsten 2001 ble det ført en rekke negativt. Også komiteen beklager detrettssaker mot staten hvor krigs barn te og tar sterkt avstand fra den urett 24