606 SHOS Forstudie nytt sykehjem og omsorgsboliger. Rapport fra forstudie

Transkript

1 606 SHOS Forstudie nytt sykehjem og omsorgsboliger Rapport fra forstudie Levert prosjektsjef

2 INNLEDNING HR Prosjekt AS (HRP) har på oppdrag fra Gran kommune, ved Gaute Øvrebotten, ledet et prosjektarbeid for å undersøke i en forstudiefase hvordan det er mulig å realisere kommunestyrets vedtak. Til grunn for arbeidet ligger to vedtak: Budsjettvedtaket som avsetter midler til å bygge et nytt sykehjem på Skjervum, og ombygge eksisterende bygg til omsorgsboliger med heldøgns tjeneste. Kommunestyrets vedtak k-sak 67/16 fra som angir et sett utredningstemaer som ønskes særskilt belyst. Prosjektnavn er 606 Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum (kortversjon 606 SHOS). Arbeidet har foregått over en periode fra april til september Denne rapporten skal være et vedlegg til saksfremlegg som skal til behandling i Kommunestyret 13. oktober SG Arkitektur AS og Agenda Kaupang AS har hatt ansvar for hver sine delprosjekter. Delområdene har vært henholdsvis vurdering av og muligheten for gjenbruk av eksisterende bygg på Skjervum og Marka, og utarbeidelse av nødvendig underlag og innspill fra fagområdet helse og omsorg. Det har vært et stramt tidsskjema for gjennomføringen av forstudien, men engasjementet har vært stort. Dette har preget arbeidet, som har vært spennende og lærerikt for alle parter. Vi tar forbehold om at ikke alle relevante forhold er blitt avdekket i løpet av den korte prosjektperioden, og ser frem til at et forprosjekt vil dra arbeidet med nytt sykehjem og omsorgsboliger videre i Gran kommune. Med vennlig hilsen HR Prosjekt AS Silja Selven Moe og Trond Lode Svendsen Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon Telefaks E-post postmottak@gran.kommune.no Internett GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

3 Innholdsfortegnelse Innledning Konklusjon og sammendrag Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse Kostnad bygging og midlertidige plasser Risiko Lokalisering og fremdrift Flom Bakgrunn og status Hensikt med prosjektet Prosjektorganisasjon Prosjektarbeidet Historikk Politisk behandling Kommunens økonomiske situasjon Strategi, styrings/prosjektmål og førende dokumenter Strategi Styringsmål/prosjektmål Førende dokumenter Behov for heldøgns omsorg på kort og lang sikt Plasser for heldøgns omsorg Dagens status Hva har skjedd siden 2009? Behovsframskriving Velferdsteknologi GAP mellom behov og antall plasser Oppsummering Samarbeid med Lunner kommune om helse- og omsorgstjenester Hvordan har prosjekt 606 SHOS jobbet med dette når det gjelder byggeprosjektet? 22 6 Eksisterende anlegg Skjervum tilstand og gjenbruk Marka tilstand og gjenbruk Oppsummering Tomtevurdering Tomteanalyse Aktuelle tomter og krav til ny reguleringsplan Fremdrift Vilkår for å ta tomtene i bruk av Gran kommune Flom Oppsummering Alternativene Skjervum Sagatangen Hovslia Livssykluskostnader LCC budsjettramme MNOK 194 (Alt. 1, alle tomter) GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

4 8.4.2 LCC totalt ALle primær- og SEKUNDÆRFUNKSJONER (alt 2, alle tomter) Bygge nytt eller rehabilitere gammelt? Veien videre Gjennomføringsmodell Gjennomføringstid Kommunens kostnader ved forprosjektet Alternativ bruk av eksisterende sykehjem på Skjervum Alternative vurderinger Byggemåter Vedleggsoversikt GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

5 1 KONKLUSJON OG SAMMENDRAG Kommunestyret har flere hensyn å ta når det skal fatte vedtak vedrørende nytt sykehjem og omsorgsboliger på Gran. Behov og ønsker fra Helse og omsorg er en ting, et ønske om samarbeid om forsterkede sykehjemsplasser og desentraliserte spesialisthelsetjenester fra Sykehuset Innlandet en annen. Likevel vil mål om å holde kostnaden nede på MNOK 194 være førende for det vedtak som kan fattes og anbefalinger som gis. Prosjekt 606 SHOS har fokusert på løsninger som gir flest plasser for heldøgns omsorg i forhold til, raskest fremdrift og minst risiko. Når det er sagt har vi også belyst at prosjekt 606 SHOS alene ikke løser Gran kommunes fremtidige behov for plasser til heldøgns omsorg. Den kommende Helse- og omsorgsstrategien må finne andre løsninger i tillegg til å bygge sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Prosjekt 606 SHOS viser også at det vil være behov for å vurdere et byggetrinn II om ikke lang tid. Ingen av de tre tomtene prosjektet har lagt til grunn klarer å løse prosjektets to måltall samlet, det vil si 70 plasser til heldøgns omsorg til en sum av MNOK 194. Basert på nedenstående oppsummeringer, denne rapporten og dens vedlegg, tør prosjektgruppen anbefale Kommunestyret følgende alternativ: Ombygging av Skjervum, alternativ 1: Skjervum er det alternativet som i riskomatrisen synes å ha høyest risiko og samtidig noe lenger byggetid enn de øvrige alternativene. Dette alternativet gir ikke 70 plasser for heldøgns omsorg innenfor måltall MNOK 194, men synes likevel å være det alternativet som gir lavest kostnad og «mest omsorg for pengene» da kommunen får desidert flest plasser for MNOK 194. Her er utfordringer knyttet til midlertidige lokaler og en noe lengre byggetid. Eiendommen anses å ha potensiale for et byggetrinn II. Dersom Kommunestyret ønsker å bevilge mer enn MNOK 194 vil vi anbefale å vurdere nybygg på Hovslia, alternativ 2. Dette fordrer at kommunen får med seg en samarbeidspartner for forretningene og deler av parkeringskjeller. Dette alternativet koster mer enn måltall MNOK 194, men gir helt nytt bygg i sentrum av Gran. Kode Forklaring Ok/Mulig Kan løses Vanskelig/Umulig Tabell 1: Fargekoding av oppsummeringsmatrise Tomt Midlertidighet Kostnad Fremdrift Beliggenhet 1 Flom Sagatangen Hovslia Skjervum Tabell 2: Sammendrag/konklusjon 1 Basert på mulighetene for samarbeid med Lunner kommune, som ønsker beliggenhet i sentrum GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

6 1.1 GJENBRUK AV EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE Skjervum er vurdert opp mot rom- og funksjonsprogrammet med tanke på gjenbruk av bygningsmassen. Det har noen utfordringer, spesielt etasjehøyde, men det anses å kunne løses. Sykehjem på Marka, bortsett fra Markatun III, anses uegnet for ombygging til sykehjem. Årsaken er i hovedsak at etasjehøyde på 2,50 meter ikke er forenelig med ombygging og oppfylling av dagens tekniske krav. 1.2 KOSTNAD BYGGING OG MIDLERTIDIGE PLASSER Investeringskostnadene ved å bygge og rehabilitere på Skjervum antas å være lavere enn å bygge nybygg. Det er likevel viktig å merke seg at det vil tilkomme kostnader knyttet til midlertidig flytting av beboere i byggeperioden, og permanent flytting av beboere i barneavlastningen (som i dag er i nordfløyen). Nybygg antas å være dyrere, men vil kunne gi andre kvaliteter som bedre tilrettelegger for sykehjemsdrift. Ingen av de tre tomtene prosjektet har lagt til grunn klarer å løse prosjektets to måltall samlet, det vil si 70 plasser til heldøgns omsorg til en sum av MNOK RISIKO Det er gjennomført en overordnet risikovurdering knyttet til Skjervum, Sagatangen og Hovslia. I sum er risikoen knyttet til Hovslia vurdert som lavere enn de to andre. Overordnet kan vi si at alle tre tomter har risiko knyttet til det å bygge 70 plasser for heldøgns omsorg innenfor måltall MNOK 194. Utover det legger vi til grunn at den største risikoen på Skjervum er at man faktisk kan rehabilitere eksisterende eiendom med dagens takhøyde. På Sagatangen er den største risikoen fremdrift og reguleringsplan, samt usikkerhet i forhold til flomnivå og utnytting. For Hovslia er den største usikkerheten at man må ha med seg en samarbeidspartner i prosjektet for å bygge deler av parkeringshus og forretninger i 1. etasje, gitt at ikke kommunen bygger dette selv. 1.4 LOKALISERING OG FREMDRIFT Skjervum fremstår som mest egnet til formålet, og med minst risiko knyttet til fremdrift og kostnader. I dette ligger at man har plass til desentraliserte spesialist-helsetjenester fra Sykehuset Innlandet (SI) og IMA, men det erkjennes at Skjervum ikke har den sentrumsbeliggenhet Lunner kommune har etterlyst. Eiendommen er regulert til sykehjem, men dagens reguleringsplan er gammel. Eiendommen må omreguleres, og det legges til grunn ny byggehøyde. Ny reguleringsplan påvirker fremdriften. Hovslia har spennende kvaliteter som bør løftes frem. For å bygge her forutsettes det at kommunen søker en samarbeidspartner som kan bygge forretninger i 1. etasje og deler av p- kjeller. Eiendommen er godt egnet til formålet, men har noe risiko knyttet til gjennomførbarhet. Hovslia er en tomt med god kapasitet til sykehjem og omsorgsboliger. Lunner kommunes ønske om sentrumsbeliggenhet for DSI imøtekommes. Nytt sykehjem og omsorgsboliger i sentrum vil kunne bidra positivt til sentrumsutvikling, samt at sykehjemmet/omsorgsboligene gis tilgang til flere tjenester ved å ligge i sentrum. Sentrumsnær plassering er også framhevet i Helse og Omsorgs strategiarbeid. Husbankens veileder gjør det samme. Eiendommen er nylig regulert til sentrumsformål, likevel vil man måtte vurdere en omregulering for å tilpasse et sykehjemsbygg på eiendommen. Sagatangen fremstår som egnet til formålet, men med høyest risiko knyttet til fremdrift. Med landlige omgivelser og sentrumsnærhet fremstår Sagatangen som en god miks av Hovslia og Skjervum. Eiendommen må omreguleres, og vil kunne gi utfordringer knyttet til et eventuelt byggetrinn II opp mot 1000-årsflom. Sagatangen har likevel en spennende beliggenhet og bygging av sykehjem og omsorgsboliger her vil kunne bidra til at friområdet mot Jarenvatnet tilgjengeliggjøres for allmennheten. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

7 1.5 FLOM Skjervum ligger utenfor hensynssone for 1000-årsflom, de to øvrige tomter ligger til dels innenfor hensynssonen og krever ekstra fokus på dette i forbindelse med videre prosjektering. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

8 2 BAKGRUNN OG STATUS 2.1 HENSIKT MED PROSJEKTET Hensikten med prosjektet er å realisere kommunestyrets budsjettvedtak som innebærer å bygge et nytt sykehjem på Skjervum, og ombygge eksisterende bygg til omsorgsboliger med heldøgns tjeneste. Budsjettvedtaket ble 12. mai supplert med vedtak om utredningstemaer. Forstudien skal gi kommunestyret grunnlag for å gjøre nødvendige vedtak om videre arbeid i et forprosjekt som ferdigstilles tidsnok til at kommunen kan gjøre byggevedtak som sikrer investeringstilskudd, og starte byggearbeidet innenfor Husbankens frister. 2.2 PROSJEKTORGANISASJON Arbeidet har vært organisert som et prosjekt med Gaute Øvrebotten, Gran kommune, som prosjektansvarlig og Trond Lode Svendsen, HR Prosjekt, som prosjektleder. Prosjektgruppen har bestått av Gaute Øvrebotten, prosjektsjef Gran kommune Trond Lode Svendsen, HR Prosjekt AS Tone Reidem, helse- og omsorgssjef, Gran kommune Gard Olsen, eiendomssjef, Gran kommune Per Schanke, Agenda Kaupang Ove Mork, SG Arkitektur AS Silja Selven Moe, HR Prosjekt AS Prosjektets styringsgruppe har bestått av Gaute Øvrebotten (leder av styringsgruppen) Helse- og omsorgssjef Tone Reidem Teknisk sjef Trygve Rognstad Samfunnsutviklingssjef Leif Arne Vesteraas Fagforbundet ved leder Else Randi Kolby Eldrerådet ved leder Helge Thorleif Hulbak Deltema HO-behov Styringsgruppe PL-Ressurs Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Prosjektgruppe Deltema Bygggjennomgang Figur 1 Prosjektorganisasjon Øvrige utredningstemaer Trond Lode Svendsen har deltatt som sekretær i styringsgruppemøtene og Silja Selven Moe invitert inn med møte- og talerett. For mer informasjon, se vedlegg 1 for organisatorisk oppbygging av prosjektet. 2.3 PROSJEKTARBEIDET Prosjektarbeidet er gjennomført i regi av Gran kommune med ekstern bistand fra blant andre HR Prosjekt, Agenda Kaupang og SG Arkitektur. Det har vært et tett samarbeid mellom partene. Det har vært avholdt ukentlige møter, med tillegg av arbeidsmøter og tre styringsgruppemøter i regi av prosjektansvarlig. Prosjektoppstart var Tidspress i prosjektet har gitt behov for tett og effektiv dialog om arbeidsprosesser. I forbindelse med tomteanalysen har prosjektet fått god bistand fra fagleder arealplan Sigrid Lerud ved kommunens planavdeling. Deler av prosjektgruppen deltok på HOs folkemøte i GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

9 forbindelse med arbeidet med helse- og omsorgsstrategien, og prosjektgruppa orienterte kommunestyret om foreløpige funn i kommunestyrets temamøte Byggeprosjektet har avhengigheter til et utviklingsarbeid sammen med Lunner, som har pågått siden Her har kommunene arbeidet fram forslag om samarbeid på flere tjenesteområder, også støttefunksjoner. I innspurten av dette arbeidet ser det ut til at det er samarbeid om sengepost IMA og om tjenester fra Sykehuset Innlandet som er aktuelt. Begge kan ha betydning for byggeprosjektets arealbehov. Under kapittel 5 i dette dokumentet står mer om samarbeid med Lunner kommune om helse- og omsorgstjenester. 2.4 HISTORIKK Prosjektet har som følge av kommunestyrets vedtak (referert over) med seg følgende historikk: Opptur et utviklingsprosjekt for gode omsorgstjenester i Gran ( ) Mer tjeneste nær brukeren Ombygging og nybygging på Skjervum og på Marka Samhandlingsreformen i Lunner og Gran ( ) med påfølgende fase 2 i 2014; gjenopptatt mars 2016 (k-sak 41/16) Deler av helse- og omsorgstjenesten bør bli interkommunal for å best kunne møte dagens og fremtidens helseutfordringer. Et felles lokalmedisinsk senter der også Sykehuset Innlandet deltar med desentraliserte tjenester, ved nødetatsbygget i Gran sentrum. KST 20. juni 2013 (91/13): Nytt sykehjem bygges i Gran sentrum med IMA. Ja til interkommunalt samarbeid om IMA (og andre tjenester som utredes). Ett bygg, med areal også for Sykehuset Innlandet KST 12. mai 2016 Kommunestyret ønsket å få belyst saken ytterligere, og ba rådmannen innen kommunestyremøtet 13. oktober 2016 å svare ut seks punkter. Dette omhandler bl.a. mulighetene for gjenbruk av eksisterende bygningsmasse, alternativ plassering og endrede forutsetninger for helse og omsorg siden Hele vedtaket er gjengitt i punkt 2.5 under. 2.5 POLITISK BEHANDLING Siste politiske behandling er kommunestyrets behandling av sak 67/16 ( ), som ga følgende vedtak: Kommunestyret s vedtak : 1. Det skal belyses om endrede forutsetninger og rammebetingelser siden 2009 innvirker på måltall og behovsvurderinger med hensyn til kapasitet og driftsmodell. 2. Som en del av forprosjektet skal det gjøres en avklaring om muligheten for å gjenbruke hele eller deler av bygningsmassen på Marka og Skjervum til sykehjemsformål. 3. Det vurderes nybygging av omsorgsboliger opp mot ombygging av eksisterende sykehjemslokaler på Skjervum til omsorgsboliger. 4. Det bes avklart aktuelle tomter og lokaler, samt vilkår for å ta i bruk disse av Gran kommune. 5. Det vurderes behov for og fordeler ved samlokalisering av Lokalmedisinsk senter (LMS) med sykehjem. Det vurderes mulige lokaliseringer for et LMS, om dette legges uavhengig av sykehjem. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

10 6. Investerings- og driftskostnader vurderes i et 30-årsperspektiv for Gran kommune, sett i sammenheng med mulige samarbeidsløsninger med Lunner kommune og Sykehuset Innlandet. Denne rapporten skal svare ut disse spørsmålene for fremlegging i kommunestyret KOMMUNENS ØKONOMISKE SITUASJON Gran kommunes økonomiske utvikling de senere årene har vist at driftsnivået i de store tjenestene er for høyt i forhold til budsjettrammene. Dette gjelder særlig helse og omsorg. Kommunestyret har ikke avsatt økonomiske buffere av betydning for å takle endringer som skjer i løpet av året i 2016, men det er i gjeldende økonomiplan lagt opp til noe bedring i driftsresultatet i perioden. Oppsummert er det utfordringer for å få samsvar mellom økonomien og driftsnivå i økonomiplanperioden. Forslaget til økonomiplan for viser at netto driftsresultat vil fortsette å være svakere enn anbefalt, hvis ikke kommunen gjør vesentlige endringer i form av lavere investeringstakt eller reduserte driftsutgifter på bakgrunn av et redusert tjenestenivå. Alternativt må inntektene økes i form av gebyrer og eiendomsskatt. Se Gran kommunes Budsjett og økonomiplan for mer informasjon. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

11 3 STRATEGI, STYRINGS/PROSJEKTMÅL OG FØRENDE DOKUMENTER 3.1 STRATEGI Gjennom bedre tidligfaseutredninger kan kommunen bli i stand til å avvise prosjekter som ikke er en del av langsiktige strategier, som ikke møter et reelt behov eller som representerer en unødig økonomisk risiko 2. Resultatet fra Handlingsplan Opptur (2009) har vært førende for utviklingsarbeidet i Helse og omsorg i Gran kommune. Kommunen vil nå se på framtidig behov og hvordan kommunen skal organisere helse- og omsorgstjenestene for å best og mest kostnadseffektivt kunne drive tjenestene i fremtiden. Helse og omsorg (HO) startet våren 2016 arbeidet med å utarbeide ny strategi som etter planen skal sluttføres første halvår Det er av praktiske hensyn lagt til grunn en modell for å dimensjonere prosjektet på tomten i våre analyser, samt vurdere kostnader. Dette innebærer totalt 70 plasser for heldøgns omsorg, fordelt med 45 sykehjemsplasser og 25 omsorgsboliger (omsorgsboliger kategori 1, jfr. Boligplan i vedlegg 2). Det er parallelt gjort vurderinger knyttet til fremtidig behov for heldøgns omsorg (67 år+) i Gran kommune. Forstudien løser ikke et eventuelt gap mellom et fremtidig behov innen heldøgns omsorg og antall plasser som tilbys på sykehjem eller i omsorgsboliger (dette belyses nærmere i punkt 4.5). Den kommende HO-strategien vil ta for seg den endelige fordelingen mellom sykehjem, omsorgsboliger og hjelp i eget hjem. Figur 2 Måltall for antall plasser til heldøgns omsorg Prosjektet har også lagt til grunn varslede endringer i Husbankens investeringstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem, jfr. pressemelding nr. 14/2016 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016, se vedlegg 3. Av dette følger en foreslått endring som innebærer at det kun gis tilskudd til netto nye, og ikke rehabilitering av eksisterende plasser. Det foreslås en gradvis innfasing av den nye ordningen i budsjettene for 2017 og Kritisk her er vedtak om bygging og søknad før nytt regime trer i kraft. 3.2 STYRINGSMÅL/PROSJEKTMÅL Det er ikke definert spesifikke samfunns- og effektmål i prosjektet, men prosjektet har likevel tatt hensyn til følgende i sitt arbeid: Samfunnsmål Det er i prosjektet ikke definert eget samfunnsmål. Kommuneplanens samfunnsdel beskriver de overordnede målene for «Omsorg og livskvalitet» og «Kommunale tjenester». Kapittel 8 Omsorg og livskvalitet: I 2030 har Gran kommune offentlige tjenester for personer med bistandsbehov som ivaretar brukernes selvstendighet og styrker deres evne til å hjelpe seg selv 2 Concept rapport Nr 45, 2015 GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

12 Kapittel 9 Kommunale tjenester: I 2030 har Gran kommune kostnadseffektive offentlige tjenester av god kvalitet, med færre og mer robuste tjenestesteder med evne til nyskaping og utvikling Effektmål Prosjektet skal medvirke til at kommunen: gir mennesker med pleie- og omsorgsbehov i Gran kommune et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne i samarbeid med brukeren utformer et tjenestetilbud som synliggjør en god nok kvalitet på tjenestene og viser respekt for den enkelte er fleksibel og robust nok til å møte fremtidens behov gir ansatte i pleie- og omsorgstjenesten gode og trygge arbeidsforhold arbeider og bygger innenfor forsvarlige økonomiske rammer Resultatmål I kommunens prosjektbestilling av 2. juni 2016 fremgår følgende prosjektmål, som bestilling gjennom budsjettvedtak: Bygge nytt sykehjem på Skjervum. Ombygging av eksisterende bygg til omsorgsboliger med heldøgns tjeneste. Løse 45 sykehjemsplasser og 25 omsorgsboliger innenfor rammen av MNOK 194. Rådmannen la i februar fram sak om mulig innhold i en første fase, en forstudie, av utredningsarbeidet. Kommunestyrets behandling av sak 67/16 ( ) ga vedtak som endrer på prosjektbestillingen gjennom å utvide utredningstemaene kraftig. Vedtaket er gjengitt i punkt FØRENDE DOKUMENTER Prosjektet har i henhold til prosjektbestilling av 2. juni 2016 lagt til grunn følgende dokumenter for arbeidet: Budsjett og økonomiplan Kommunens prosjektbestilling av 2. juni 2016 Prosjekt 606 SHOS Nytt sykehjem og omsorgsboliger på Skjervum Kommuneplanens samfunnsdel, 18. juni 2015 Prosjektet har i tillegg støttet seg på følgende dokumenter i gjennomføringen: Kommunedelplan sentrum Boligplan Kommunedelplan for Gran sentrum 13/00648 revisjon Evaluering av handlingsplan i Opptur , 11/00403 Prosjekt 949 Helsehus i Gran , utredning av driftsalternativer. Inkludert romprogram, 13/00841 Helsehus i Gran skisseprosjekt vedtatt , arbeidet stoppet ved vedtak Øvre Romerike Prosjektering konsekvensutredning i forbindelse med nytt helsehus i Gran kommune 2012/revisjon 2015 Helsehus i Gran: Sagatangen, Tomtevurdering og situasjonsplan, SG arkitektur, oktober /0175 Samhandlingsreformen interkommunalt prosjekt Lunner og Gran GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

13 Utredning av pasienttilbud og faglig innhold i lokalmedisinske sentre/desentraliserte tilbud, Sykehuset Innlandet HF, 1. februar 2016 Pressemelding regjeringen.no nr 14/2016 om Forslag til endringer i investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Veileder for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger HB 8.C.8 GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

14 4 BEHOV FOR HELDØGNS OMSORG PÅ KORT OG LANG SIKT Helse- og omsorg påbegynte arbeidet med Strategiplan 2040 våren Målet er at kommunestyret får strategien til behandling våren Så langt er hovedfunnene i Helse og omsorgssjefens arbeid følgende: Fortsatt dreining av tjenester fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg gjennom styrking av kapasitet og faglighet. Bygge omsorgsboliger. Fleksibel grad av bemanning tilpasset brukernes behov. Lettstelte selveide boliger som reduserer behovet for kommunal utbygging. Ett sykehjem. Dette vil medføre samling av fagmiljø, sykehjem med ulike tilbud og dreining fra langtidsplasser til korttidsplasser. Vedlagt denne rapporten (vedlegg 4) følger fem artikler utarbeidet av Agenda Kaupang som belyser både dagens og fremtidig situasjon. I korte trekk kan disse artiklene oppsummeres som følger: I Norge og de andre nordiske landene blir det flere som får tilbud i eget hjem og færre som får tilbud på institusjon. Utviklingen har skjedd over flere tiår, også i Gran kommune. Endringene er et resultat av tiltak i regi av «Opptur» og andre forhold som man naturlig nok ikke visste så mye om i De fleste vil bo hjemme lengst mulig. For å oppfylle dette ønsket er det nødvendig å styrke kapasiteten til hjemmetjenesten. Det foreslås økt spesialisering, slik at det kan bli gitt bedre tjenester innen områder som rehabilitering, rus, demens, kreft, lindrende behandling (palliasjon) mv. For å gi rom for spesialiseringen, bør de to største geografiske sonene slås sammen. Gran kommune tilbyr i dag få omsorgsboliger til eldre. Slike boliger med ulik grad av bemanning vil kunne redusere behovet for bygging av plasser på sykehjem. Økt satsing på boliger med mulighet for nattjeneste gjør at hjemmetjenestene styrkes, fordi et slikt tilbud regnes som hjemmetjeneste. Det kan være lurt å utvikle en boligpolitikk hvor kommunens ansvar blir sett i sammenheng med de eldres ansvar for å skaffe en lettstelt egnet bolig. Det er foretatt beregninger av fremtidig behov i to alternativer. Et alternativ viser effekten av flere eldre og videreføring av dagens dekning. Et annet alternativ illustrerer muligheten av å erstatte langtidsplasser på institusjon med bolig med døgnbemanning og å øke antallet korttidsplasser. I dette alternativet blir den samlede dekningen redusert til et nivå som er vanlig i Sverige og Danmark. Utviklingen er i stor grad avhengig av fremtidige beslutninger foretatt av Gran kommune. Se også vedlegg 5 og historien om den fiktive personen Bjørn på Bleiken. Historien illustrerer dagens utvikling og prinsippet for framtidens omsorgstjenester. 4.1 PLASSER FOR HELDØGNS OMSORG Det finnes ingen entydig definisjon av hva «heldøgns omsorg» innebærer. I henhold til KSrapport «Heldøgns omsorg kommunenes dekningsgrad» opererer sentrale aktører som Statistisk Sentralbyrå (SSB), Husbanken og kommunene med ulike definisjoner. De ulike definisjonene relaterer seg hovedsak til særskilt tilrettelagte omsorgsboliger (for heldøgns omsorg) og kravet til nærhet mellom omsorgsbolig og personalbase. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

15 Prosjekt 606 SHOS tar utgangspunkt i en modell som innebærer at prosjektet utreder bygging av 70 plasser for heldøgns omsorg fordelt på 45 sykehjemsplasser og 25 omsorgsboliger. Omsorgsboligene er tenkt benyttet for å gi et tilbud til eldre over 67 år og forutsettes å ha personalbase i samme komplekset eller i umiddelbar nærhet. Boligplanen definerer omsorgsboliger i tre kategorier. Prosjektet jobber med utgangspunkt i at det skal bygges boliger i kategori 1. Andre forhold som vil bli sentrale deler av overnevnte strategi er fordelingen mellom kort- og langtidsplasser. Prosjektet har ikke tatt stilling til hvordan de 70 plassene fordeler seg i så måte. Behovsframskrivninger tilsier at måltallet på 70 plasser, som gir netto tilvekst på 8 plasser, ikke vil kunne dekke hele kommunens behov. Omsorgstrappen i Gran kommune er illustrert i Figur 3 under og viser de ulike nivåene for helseog omsorgstjenester i kommunen. Tjenestene strekker seg fra hjelp i hjemmet til tjenester på langtidsplasser i institusjon. Utfordringen for Gran kommune er at det mangler et trinn i omsorgstrappen. Dette er trinnet før sykehjem som inkluderer omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Konsekvensen av det manglende trinnet er at flere enn nødvendig havner på institusjon når de heller kunne klart seg med en bolig som nevnt over. Sykehjem er normalt også dyrere å drive enn omsorgsboliger kategori 1. Brukere skifter mellom de ulike omsorgsnivåene, og tjenestene benyttes ofte ikke lineært. Mange hjemmeboende som mottar ulike hjemmetjenester har periodevis tidsbegrenset behov for heldøgns tjenester i institusjon. Andre igjen kommer direkte fra sykehus og til tidsbegrenset opphold i institusjon før man kommer hjem. Omsorgstrappen er ikke utfyllende, men ment å overordnet illustrere de ulike tjenestene i Gran kommune. Figur 3: Omsorgstrappen i Gran kommune 4.2 DAGENS STATUS Helse- og omsorgstjenesten driver i dag heldøgnsomsorg i institusjon på to steder, Marka helseog omsorgssenter (MHOS) og Skjervum helse- og omsorgssenter (SHOS). Tilbudet omfatter både langtidsplasser og korttidsplasser, herunder forsterket sykehjemsavdeling med KAD- senger (kommunal akutt døgnenhet) hvorav en seng gjelder tjenestesalg til Lunner kommune. I tillegg ytes det hjemmesykepleie og dagaktivitetstilbud. I oktober utvides tjenestetilbudet med 16 særskilt tilrettelagte omsorgsleiligheter i Markadumpa. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

16 I 2016 disponerer kommunen 150 plasser i institusjon. I egne sykehjem disponerer kommunen 127 plasser fordelt med 65 på Marka og 62 på Skjervum. Vedlegg 6 illustrerer hvordan institusjonsplasser og årsverk med mer fordeler seg på institusjonene. Vedlegg 7 og 8 illustrerer plasseringen av funksjoner i byggene på henholdsvis Skjervum og Marka. I tillegg leier kommunen to plasser på Villa Skaar på Jevnaker og 21 plasser på Granhøi aldershjem. Avtalen med Granhøi går ut i HVA HAR SKJEDD SIDEN 2009? En del av Kommunestyrets vedtak fra omhandlet ønske om å få synliggjort hvorvidt endringer i forutsetninger og rammebetingelser siden 2009 innvirker på måltall og behovsvurderinger med hensyn til kapasitet og driftsmodell. Agenda Kaupang har utarbeidet en artikkel som kan leses i Vedlegg 4. Denne tar for seg en del hendelser siden Oppsummert handler dette om: Opptur Samhandlingsreform fra 2012 Sykehjemsplasser lagt ned Styrking av hjemmetjenester Etablering av tildelingsenhet Etablering av bemanningsenhet En stor del av utgiftene til institusjon 4.4 BEHOVSFRAMSKRIVING En stadig eldre befolkning vil i fremtiden stille større krav til Gran kommunes tjenester innenfor eldreomsorg. Kommunen skal ha et apparat som står klart til å ta imot alle som har en lovfestet rett til hjelp. Prosjektet har ikke vurdert hvordan kommunen skal løse det totale behovet for heldøgns omsorgsplasser, men ønsker å se bygging av 70 enheter opp mot det totale behovet i årene som kommer. Prosjektet har gjennomført to behovsframskrivninger, utført av henholdsvis HR Prosjekt og Agenda Kaupang. Hovedfunn i fra dette arbeidet er gjengitt under. For ytterligere detaljer henvises det til notater i vedlegg 4 og 9 utarbeidet i denne sammenheng. I notatet fra HR Prosjekt er det forsøkt å sette et tall på fremtidig forventet behov for heldøgns omsorgsplasser i Gran kommune frem mot Det er tatt utgangspunkt i statistikk fra Kommunehelsa-statistikkbank og prognoser fra SSB (MMMM). Dette er en enkel analyse som baserer seg på etterspørselen etter omsorgsplasser i dag og framskrivinger av innbyggermassen i Gran kommune. Det er diskutert mulige påvirkninger på behovet grunnet ulike utviklingsbaner. For eksempel en forventning om utvikling i velferdsteknologi og en forventning om bedre helse hos den eldre befolkningen. For å belyse hvordan dette kan påvirke behovet er det utarbeidet et lav- medium- og høy-alternativ. Dette for å belyse usikkerheten i framskrevet forventet behov. I denne oppsummeringen er det valgt å trekke frem resultatet fra medium-alternativet. I tabellen nedenfor er resultatene fra alle alternativene presentert og resultatene fra mediumløsningen er uthevet. Som vi kan se fra tabellen er det en forventning om et gradvis stigende behov etter heldøgns omsorgsplasser i Gran kommune frem mot Inkludert de under 67 år vil behovet i 2040 vil ligge på i overkant av 230 plasser, hvis vi får den utviklingen i velferdsteknologi og forbedret helse som medium-løsningen representerer. Sett bort i fra de under 67 år vil behovet ligge på i overkant av 200. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

17 År Lav Medium Høy Tabell 3: Oversikt over forventet fremtidig etterspørsel etter heldøgns omsorgsplasser i Gran kommune for alternativene lav, medium og høy. Utarbeidet av HR Prosjekt. Det er likevel viktig å fremheve usikkerheten i disse anslagene. Større teknologisk utvikling og stor grad av forbedret helse hos eldre, representert av høy-alternativet, eller mindre teknologisk utvikling og forbedret helse, representert av lavalternativet vil føre til henholdsvis lavere og større behov. Ulike forutsetninger spenner ut et relativt stort variasjonsområde for etterspørselen etter heldøgns omsorgsplasser frem mot I tillegg er det en rekke andre faktorer som vil kunne være med å påvirke behovet. I notatet er det trukket frem areal- og transportløsninger og endret befolkningssammensetning som to slike usikre faktorer. Det er uvisst hvordan disse vil kunne slå ut for Gran og disse er dermed ikke tatt med i prognosene. Prosjektet har innhentet en alternativ vurdering av framtidig behov for Helse og omsorg, utarbeidet av Agenda Kaupang. Denne er gjengitt i nærmere detalj i siste artikkel i vedlegg 4, og kan oppsummeres på følgende måte: Det har skjedd betydelige endringer i tilbudet de siste årene. Flere får tilbud hjemme og færre på institusjon, blant annet som følge av strategier og tiltak utviklet i Opptur. Den langsiktige utviklingen i Norge og de nordiske landene har gått samme vei. Tabellen under illustrerer hva som kan skje dersom disse trendene fortsetter. År I alt Langtid institusjon Korttid institusjon Bolig med døgnbemanning Tabell 4: Oversikt over forventet fremtidig etterspørsel etter heldøgns omsorgsplasser i Gran kommune. Utarbeidet av Agenda Kaupang. 4.5 VELFERDSTEKNOLOGI Desember 2015 ga Helsedirektoratet ut første gevinstrealiseringsrapport med konkrete veiledninger til bruk av velferdsteknologi. Kunnskap om gevinster har lenge vært splittet og det har vært vanskelig å isolere disse effektene kun til bruk av velferdsteknologi, selv om det har vært klare sammenhenger. Tilbakemeldinger fra utviklingskommunene som Helsedirektoratets rapport bygger på, viser til konkrete gevinster ved bruk av velferdsteknologiske løsninger og at erfaringene er så entydige at de ønsker å gi ut de første anbefalingene 3. De teknologiområdene som nå anbefales av Helsedirektoratet er tilstrekkelig testet ut til at kommuner som skal i gang med velferdsteknologiprosjekter bør integrere de i ordinære helse- og omsorgstilbud. Disse er elektroniske dørlåser (e-lås), lokaliseringsteknologi (GPS) og elektronisk medisineringsstøtte. Erfaringene fra de ulike kommunene i rapporten beskriver hvordan velferdsteknologi gir økt kvalitet, spart tid og unngåtte kostnader. Samtidig poengterer Helsedirektoratet hvor viktig det er at hver enkelt kommune danner seg et bilde av de mest aktuelle utfordringene i deres miljø, for så å se om tjenesten kan effektiviseres ved bruk av teknologi. 3 Ref. GEVINSTREALISERINGSRAPPORT NR. 1, 12/2015 GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

18 Ved heldøgnsomsorg på institusjon kan det være naturlig å se på hvilke deler av tjenesten som har større utfordringer og behov for effektivisering. Det kan være nyere varslingssystemer vil gjøre sykehjemmene bedre tilpasset behovet til de forskjellige pasientene, gi bedre oversikt og mer pålitelige alarmer. Bruk av for eksempel digitalt tilsyn kan gjøre tjenesten mer aktiv og tryggere. På den måten trenger de ansatte kun håndtere alarmer som løses ut på forhåndsbestemte handlinger. For hjemmetjenesten kan det være et behov for innføring av elektronisk nøkkelsystem som skal bidra til å effektivisere nøkkelhåndtering og sikre at nøkler ikke blir borte, eller det kan være behov for elektronisk medisineringsstøtte som kan redusere antall hjemmebesøk og bedrer helsen gjennom en mer korrekt medisinering. Behovene er ulike i de forskjellige kommunene. Geografiske forhold kan for eksempel utgjøre at bruk av logistikkløsninger for mer optimale kjøreruter, er mer effektivt i noen kommuner enn andre. Kjente, trygge omgivelser med frihet til å kunne mestre eget liv er noe mange eldre ønsker, og velferdsteknologi kan bidra til å tilrettelegge for dette. Velferdsteknologi bidrar til økt effektivitet og trygghet for bruker og personell, der bruker har institusjonsplass. Gjennom økt benyttelse av velferdsteknologi i omsorgsbolig uten heldøgns tilsyn eller i brukers egen bolig, sammen med tilpasset utforming og interiør kan det også være mulig å utsette innleggelse til heldøgnsomsorgsplass ved institusjon. Kommunen må ta til betraktning om Helsedirektoratets anbefalinger til velferdsteknologi og om andre velferdsteknologiske løsninger er gode nok til å kunne fungere forsvarlig innenfor de helseog omsorgstjenestene kommunen tilbyr. Den endelige gevinsten vil avhenge av den brukerdemografien kommunen har ved ethvert tidspunkt, disse brukerens behov og pleietyngde, opplæring og kompetanse av helsepersonell. Det vises til lengre notat om velferdsteknologi vedlagt denne rapporten i vedlegg GAP MELLOM BEHOV OG ANTALL PLASSER Uansett hvilken behovsframskriving som legges til grunn vil ikke byggeprosjektet 606 SHOS dekke behovet Gran kommune antas å ha på lang sikt oppleves muligens langt frem, men behovsframskrivningene synliggjør at gapet mellom behov og antall plasser er økende. Det er strategien til Helse- og omsorg som skal beskrive hvordan Gran kommune skal løse sine behov som nevnt i Tabell 5. Strategien foreligger ikke, men det er grunn til å tro at kommunen ikke kan løse hele behovet med kommunal utbygging. Ved å utvide Skjervum med åtte 4 plasser øker det totale kommunale tilbudet fra 127 til 135, fordelt på 70 plasser på Skjervum og 65 på Marka. Dersom vi legger til grunn medium framskriving fra Tabell 4 5 over får vi følgende differanse mellom behov og plasser for heldøgns omsorg for personer over 67 år: År Behov Plasser Skjervum og Marka Gap mellom antall plasser og behov Tabell 5: Gap mellom behov og antall plasser 4 Som tilsvarer måltallet 45 sykehjemsplasser + 25 omsorgsboliger = 70 5 Tall fra Agenda Kaupang benyttes som behovsframskriving også HOs strategiarbeid GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

19 Det kan tenkes ulike måter dekke gapet mellom plasser i kommunens eie og behovet for heldøgns omsorg. Mulige måter å løse dette på er blant annet som følger: Institusjon (kort og langtidsplasser) Bygging av ytterligere plasser kan vurderes i forlengelsen av dette prosjektet. Dette er en kostnadskrevende måte å løse behovet på, men må vurderes ut fra hvilke alternativer som finnes. Omsorgsboliger kategori 1 Det er disse boligene som mangler i dagens omsorgstrapp, og som kommunen ønsker å kunne tilby. Det anslås i framskrivninger av behov at disse type boliger i økende grad vil, og bør, tilbys som en del av løsningen. Hjemmetjenesten. En styrking av hjemmetjenesten vil kunne bidra til å begrense kommunens behov for bygging av plasser for heldøgns omsorg. En effektiv hjemmetjeneste kan hjelpe flere til å bo hjemme lengre. Her vil for eksempel velferdsteknologi kunne være en bidragsyter, jfr. punkt 4.5 over, sammen med økende grad av praktisk tilrettelegging i hjemmet. Kjøp av plasser. Det kan vurderes om kjøp av plasser fra andre kommuner eller private tilbydere skal videreføres. o Det kjøpes et lite antall plasser i dag på Villa Skar. Hvor mange plasser det er realistisk å leie på Villa Skaar eller andre lignende institusjoner er ikke vurdert. o Kommunen leier i dag 18 plasser på Granhøi. Kontrakten utløper i 2019, og en forlengelse av denne avtalen kan avhjelpe behovet for plasser kommunen må bygge. 4.7 OPPSUMMERING En standard definisjon av «heldøgns omsorg» finnes i dag ikke. Husbanken og Statistisk sentralbyrå definerer dette forskjellig. Prosjektet har forholdt seg til at det er sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilsvarende kategori 1 i Boligplan som ligger til grunn for bestillingen, og at det er det nest øverste trinnet i omsorgstrappen som i dag mangler. I 2016 disponerer kommunen 150 plasser i institusjon, hvilket tilsvarer antatt behov i I egne sykehjem disponerer kommunen 127 plasser fordelt med 65 på Marka og 62 på Skjervum. I tillegg kjøper kommunen to plasser på Villa Skaar på Jevnaker og 21 plasser på Granhøi aldershjem. Avtalen med Granhøi går ut i Det er flere ting som har skjedd siden 2009 som har hatt betydning for utviklingen i behovet for heldøgns omsorgsplasser. Samhandlingsreformen er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren i dette bildet. Behovsframskrivninger prosjektet har bestilt viser en klar økning av antall personer over 80 år fra rundt 2021 og det er en klar økning i behovet for heldøgns omsorg frem mot Helse- og omsorgsstrategien som er under utarbeidelse antas å beskrive hvordan Gran kommune skal møte dette behovet. Dette prosjektet vil uansett kun tilby ett av flere mulig verktøy for å komme i mål med dette arbeidet. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

20 5 SAMARBEID MED LUNNER KOMMUNE OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Parallelt med dette prosjektet pågår det et arbeid for å avklare forhold vedrørende samarbeid med Lunner kommune om blant annet desentraliserte spesialisthelsetjenester og felles forsterket sykehjemsavdeling. Utredning av spørsmålet hører derfor ikke til i dette prosjektet, men konklusjonen vil likevel få betydning for prosjekt 606 SHOS. Dersom Gran kommune skal være vertskommune for disse tjenestene må byggeprosjektet ta høyde for nødvendige arealer til formålet. Kommunens investering og eventuelle utgifter til tjenester forutsettes refundert av henholdsvis Sykehuset Innlandet og Lunner kommune, vilkår fastsatt i avtale. Tanken om et samarbeid om en forsterket sykehjemsavdeling ble fremmet i samhandlingsprosjektet som Lunner og Gran samarbeidet om i Avdelingen var tiltenkt en bærende rolle, bl.a. i behandlingen av utskrivningsklare pasienter og som rehabiliteringstjeneste. Forsterkningen ligger dels i bemanningsfaktor, men framfor alt i kompetanse. Avdelingen huser også senger for kommunal akutt døgnenhet (KAD). Forslaget ble tatt opp og inkludert i «Helsehus i Gran» i Da kommunene høsten etter satte utviklingsarbeidet her på vent, har saken ligget på vent til den ble gjenopptatt ved vedtak i begge kommunestyrene i mars Desentraliserte spesialisthelsetjenester fra Sykehuset Innlandet HF (SI) er en samlebetegnelse på polikliniske tjenester SI tilbyr lokalt, i dette tilfellet i Gran og/eller Lunner kommuner. Eksempler på desentraliserte spesialisthelsetjenester er gynekologi, ortopedi, nevrologi og dialyse. Hvilke tjenester som inngår i et slikt tilbud må utredes i hvert tilfelle og nedfelles i en avtale Tjenester fra Sykehuset Innlandet i denne sammenheng må ikke forveksles med begrepet lokalmedisinsk senter (LMS). Heller ikke en interkommunal forsterket sykehjemsavdeling vil være et LMS. Et LMS er en samlokalisering av helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med et sykehus om tjenester, samlet under samme tak som kommunens helse- og omsorgstjeneste, for eksempel et sykehjem. Valdres lokalmedisinske senter på Fagernes er et eksempel på et LMS: Her er SIs tjenester, interkommunal legevakt og forsterket sykehjemsavdeling samlet sammen med Nord-Aurdal kommunes omsorgsboliger og korttidsavdeling. Tilsvarende vil en eventuell samlokalisering av Grans sykehjem, interkommunal forsterket sykehjemsavdeling og desentraliserte tjenester fra Sykehuset Innlandet i det som bygges nå, skape et lokalmedisinsk senter. Utredningsarbeid oppsummerer de faglige anbefalingene fra kommunenes helse- og omsorgstjenester slik: Fagmiljøene anbefaler primært å etablere et lokalmedisinsk senter der både ordinære sykehjemsavdelinger, forsterket sykehjemsavdeling og spesialisthelsetjenester inngår. o De fraråder å etablere den forsterkede sykehjemsavdelingen som en frittliggende enhet. o Det samme gjelder om forslag om å etablere kontorer og tjenester for Sykehuset Innlandets spesialisthelsetjenester sammen med den frittliggende forsterket sykehjemsavdelingen. Sekundært anbefales å etablere felles forsterket sykehjemsavdeling og arealer for spesialisthelsetjenesten samlokalisert, bygget sammen med særskilt tilrettelagte omsorgsboliger med heldøgns tilsyn. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

21 Forstudien har inkludert nødvendig areal og støttefunksjoner både til en interkommunal forsterket sykehjemsavdeling på 20 senger (modellert etter 2013-vedtaket for enkelhets skyld) og til kontorer og spesialrom for tjenester fra Sykehuset Innlandet i de analyser og kalkyler som er gjort. Modelleringene viser at det er mulig å legge ett eller begge tjenesteområdene som tillegg minimumsløsningen som kun inneholder 70 plasser og tilhørende fellesfunksjoner. I det følgende er deler av fellesnotatet tatt inn for å belyse fordelene ved å samlokalisere disse med et sykehjem eller tilsvarende. Det vises for øvrig til vedlegg 11 for helheten og for detaljer. Vurdering av en felles forsterket sykehjemsavdeling som del av sykehjem Gjelder felles forsterket sykehjemsavdeling med kommunale akutte døgnplasser (KAD), rehabiliteringstjeneste, og lindrende (palliativ) tjeneste, som interkommunalt samarbeid. Hvorfor felles forsterket sykehjemsavdeling med KAD? En slik avdeling krever høyere bemanningsnivå og kompetanse enn en ordinær sykehjemsavdeling. Kommunene bør samarbeide om denne, da vi antar det er lettere å rekruttere kompetanse til et sterkere fagmiljø enn om avdelingene hadde ligget hver for seg. Avdelingen vil sikre et robust, forsterket tilbud med fleksibel bruk av ansatte, kostbart utstyr og areal samt mulighet til kompetanseoverføring til kommunens øvrige tjenester. Kommunene står også bedre rustet til å møte framtidige utfordringer. Rehabiliteringstjeneste med treningsrom mest kostnadseffektivt når den forsterkede sykehjemsavdelingen er samlokalisert med et sykehjem. Avdelingen vil ha fagkompetanse og kapasitet tilliggende avdelinger vil nyte godt av, det gjelder særlig legetjenesten som kreves for avdelingen, inkludert egne krav til KAD-sengene. Ved å ha flere stillingshjemler for eventuelle spesialiteter og ved å være samlokalisert med vanlige sykehjemsavdelinger vil avdelingen åpne for langt flere hele heltidsstillinger. En forsterket sykehjemsavdeling er samlokalisert med spesialisthelsetjenestene forventes å bygge nettverk mellom sykehjemslegen(-e) og sykehuslegene, og kunne gi faglig støtte til kommunens tjenester. Tilknytningen til Sykehuset Innlandets tjenester gir bedre utnyttelse av laboratoriet som sykehjemmet, og bidra til attraktive laborantstillinger. Hvor? Tomtealternativene synes å ligge i aksen Roa (nord) Gran sentrum (forstått som kommunedelplanområdet, helt nord til Sagatangen). Da er det Grans prosjekt «Nytt sykehjem og omsorgsboliger» (på Skjervum) som er aktuelt. Valg av tomt avgjør: Kan Lunner akseptere Skjervum? Velger Gran en sentrumstomt for prosjektet, antas tomtespørsmålet å være løst. Plasseres tjenestene i Gran sentrum, understøtter det regionsenterfunksjonen. Vurdering av samarbeid med Sykehuset Innlandet HF om desentraliserte spesialisthelsetjenester lokalisert sammen med kommunale helse- og omsorgstjenester. Gjelder samarbeid mellom Lunner og Gran for å få avtale med Sykehuset Innlandet HF (Gjøvik sykehus, SI om flere desentraliserte spesialisttjenester til Hadeland (Lunner og Gran). GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

22 Hvorfor? En lokal «poliklinikk» med bredt tilbud er et gode for innbyggerne i de to kommunene våre. Reiseveien for behandlinger og kontroller blir kortere og mindre belastende. Dette gjelder særlig pasienter som har mange, hyppige og tunge behandlinger av typen dialyse. Samlokalisert med sykehjem og forsterket sykehjemsavdeling, for eksempel, skapes det et lokalmedisinsk senter (LMS). Et lokalmedisinsk senter er et helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med et sykehus om tjenester. Hvor? Sykehuset Innlandet venter at lokaler tilbys sammen med annen kommunal helsetjeneste. Utredningsarbeidet har tidligere lagt til grunn at gevinsten er størst inn i et kompleks der kommunen har både sin forsterkede sykehjemsavdeling og sine ordinære sykehjemsavdelinger samt dagsenter. Arbeidet har vist at lokaliseringsalternativene synes å ligge i aksen Roa (nord) Gran sentrum (forstått som kommunedelplanområdet, helt nord til Sagatangen). Det gir disse mulighetene: Faglig supplement og styrke ved tilknytning til sykehjem. Faglig supplement og styrke ved tilknytning til omsorgsboliger. Faglig supplement og styrke ved tilknytning til forsterket sykehjemsavdeling. Plassert i Gran sentrum, understøtter det regionsenterfunksjonen. 5.1 HVORDAN HAR PROSJEKT 606 SHOS JOBBET MED DETTE NÅR DET GJELDER BYGGEPROSJEKTET? Prosjektet har forholdt seg til tjenester fra Sykehuset Innlandet på samme måte som andre sekundærfunksjoner, se definisjon av primær- og sekundærfunksjoner i Tabell 11. Det er vurdert hvorvidt det er mulig å plassere arealer for Sykehuset Innlandet på tilgjengelige tomter. Det er også beregnet antatte kostnader for å etablere dette. Gran kommune vil kunne kreve Sykehuset Innlandet (SI) for husleie og andel av driftskostnader for lokalene. Kommunen vil måtte forskuttere investeringskostnadene og dermed ta risiko for at en ikke får leid ut alt. Enten at SI ikke trenger alle lokaler eller at leieperioden blir så kort at man risikerer tomgang senere. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

23 6 EKSISTERENDE ANLEGG 6.1 SKJERVUM TILSTAND OG GJENBRUK Gran Sykehjem Skjervum er oppført i to byggetrinn. Hovedfløyen ble ferdigstilt i 1975 mens nordfløyen ble ferdigstilt i Byggene har ikke vært gjenstand for vesentlig ombygging og fremstår i all hovedsak i original stand. Prosjektet har ved hjelp av SG Arkitektur vurdert bygningsmassen på Skjervum, med fokus på følgende hovedpunkter: Brannsikkerhet Bæresystem Klimaskall Tekniske anlegg Bygningsmessig tilstand innvendig Hovedkonklusjonen er at Skjervum er i en slik forfatning av det tåler ombygging/rehabilitering. Etasjehøydene på 2,70 til 2,75 er utfordrende, men rådgivere engasjert av prosjektet vurderer det som fullt mulig. Ombygging/rehabilitering vil gå på bekostning av arealeffektiviteten, som betyr at man vil få færre plasser ved gjenbruk enn man har i dag. Det antas også å være noe mer kostnadskrevende å rehabilitere et bygg med lav etasjehøyde. Tabell 6: Oversikt Skjervum Vedlegg 12 utdyper mulighetene for gjenbruk. 6.2 MARKA TILSTAND OG GJENBRUK Marka Sykehjem består av fire bygningskropper. Bygg A er oppført i 1956, og er ombygd og tilbygd flere ganger. Bygg B og C er administrasjon og sykehjemsavdelinger oppført i perioden Markatun III er et nyere anlegg som ikke vurderes her. Prosjektet har sammen med SG Arkitektur vurdert bygningsmassen på Marka og hatt fokus på følgende hovedpunkter: Brannsikkerhet Bæresystem Klimaskall Tekniske anlegg Bygningsmessig tilstand innvendig Figur 4: Oversikt Marka Hovedkonklusjonen er at Marka ikke egnet for gjenbruk til sykehjem. Bygg A (det eldste bygget) er anbefalt revet. Bygg B og C har for lav etasjehøyde (2,50 meter) til at de lar seg bygge om til sykehjem eller omsorgsboliger kategori 1, jfr. Boligplan Det er likevel tenkelig at det er mulig å vurdere Marka for gjenbruk til andre typer omsorgsboliger. Vedlegg 12 utdyper utfordringene knyttet til gjenbruk. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

24 6.3 OPPSUMMERING Hovedkonklusjonen er at: Skjervum er i en slik forfatning av det tåler ombygging/rehabilitering. Etasjehøyder på 2,70 til 2,75 er utfordrende, men rådgivere engasjert av prosjektet vurderer det som fullt mulig. Ombygging/rehabilitering vil gå på bekostning av arealeffektiviteten, som betyr at man vil få færre plasser ved gjenbruk enn man har i dag. Det antas også å være noe mer kostnadskrevende å rehabilitere et bygg med lav etasjehøyde. Marka ikke egnet for gjenbruk til sykehjem. Bygg A (det eldste bygget) er anbefalt revet. Bygg B og C har for lav etasjehøyde (2,50 meter) til at de lar seg bygge om til sykehjem. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

25 7 TOMTEVURDERING 7.1 TOMTEANALYSE Vi har i forbindelse med forstudien sett på aktuelle tomter for plasser til heldøgns omsorg i Gran. Vi har vurdert tomter, ikke leie av lokaler eller bygg. Når det gjelder alternativer for felles forsterket sykehjemsavdeling og lokaler for Sykehuset Innlandets tjenester, se felles notat, vedlegg 11. På bakgrunn av nedenstående kvaliteter ble alle tomtefelt i kommunedelplan sentrum og tomten på Skjervum, gjennomgått av prosjektet. Tidspunkt for gjennomgangen var i juni Tomtekvaliteter Antall plasser Modell IMA/Sykehuset Innlandet Areal pr plass 100 kvm BTA (inkludert andel av alle fellesfunksjoner) Parkering 1,6 parkeringsplass pr sengeplass 6 Utomhusareal Nok plass til sansehage, vareadkomst mv Topografi Flat eller bratt? Tomtens utnyttelsesgrad Lav eller høy? Flom Forholdet til 1000-årsflom Fremdrift Antall eiere? Dagens reguleringsformål? Beliggenhet Nærhet til andre tjenester, støy, utsikt mm Vi har lagt til grunn et likt arealtall for sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Omsorgsboligene vil være noe større enn et sykehjemsrom, men på den annen side vil sykehjemmet kreve noe mer areal pr pasient til fellesfunksjoner. I dette ligger at spørsmålet i Kommunestyrets vedtak 67/16 pkt 5 besvares på følgende måte: En sykehjemsplass og en omsorgsboligplass krever like mye areal, nødvendige fellesarealer inkludert Som et resultat av første kulepunkt er de bygningsmessige kostnadene, i stort, for en boenhet det samme, enten det er sykehjem eller omsorgsbolig. Vi sier dermed at dagens hovedfløy på Skjervum kan bygges om både til sykehjem og omsorgsboliger. Antall plasser for heldøgns omsorg, krav til parkering og utomhusareal ble lagt til grunn for vurdering av behov for tomteareal. Analysen viser at det i sentrum er behov for tomter med størrelse ca. 6-9 daa, og ca daa utenfor sentrum. Sistnevnte med Skjervum i tankene som er regulert 7 til maksimum to etasjer bygg og en utnyttelsesgrad som gir tilnærmet et grunnplan på ca. 30% av tomtearealet, og på to etasjer. Etter første siling satt prosjektet igjen med åtte antatt aktuelle tomter, med tillegg av Skjervum. Etter andre runde med siling satt man igjen med følgende fem tomter: Hovslia («Møllertomten»), eies av Gran Boligbygg AS Sagatangen, eies av Gran Almenning Morstadjordet, eies av Henrik Morstad Framtun, eies av Vassenden Park AS 6 Jfr Kommunedelplan for Gran sentrum, Vassenden 7 Eldre reguleringsplan, «Skjervumfeltet » GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

26 TG Eiendom + kommunens tomt, eies av TG Eiendom (samt Gran kommune) Skjervum, festet av Gran kommune Ovenstående tomteeiere ble invitert til felles informasjonsmøte på Gran Rådhus Kommunen informerte om behov for tomt til sykehjem og omsorgsboliger, fremsatte ønske om å få tilbakemelding på mulighetene for erverv av tomter, og til hvilke vilkår. Det ble anmodet om svar på dette innen Følgende to tomteeiere kom med tilbud på kjøp/leie: Gran Boligbygg AS (Hovslia («Møllertomten»)) Gran Almenning (Sagatangen) Disse to, sammen med Skjervum, legges til grunn for det videre arbeidet. 7.2 AKTUELLE TOMTER OG KRAV TIL NY REGULERINGSPLAN Under vises en tabell med bakgrunnsinformasjon om de tre eiendommene Sagatangen, Hovslia og Skjervum. Sammen med planavdelingen i Gran kommune har vi gjennomgått gjeldende reguleringsplaner. Vi har vurdert status og krav til ny reguleringsplan for å kunne bygge sykehjem og omsorgsboliger. Skjervums reguleringsplan er gammel, og eiendommen må derfor påregnes omregulert. For å bygge i henhold til rom- og funksjonsprogrammet er det foreslått en løsning som inkluderer en bygning i tre etasjer mot vest. Dagens reguleringsplan tillater kun to etasjer. Dersom man omregulerer eiendommen bør man vurdere å samtidig regulere for et fremtidig byggetrinn II. Hovslia er regulert til bolig og forretning og består av feltene A til D. Vi har i arbeidet lagt til grunn at prosjektet kan løses innenfor felt A. Man må gjennom en reguleringsendring for å innlemme «Offentlig tjenesteyting» i formålet. For å løse sykehjem og omsorgsboliger på en hensiktsmessig måte tror vi bygningsformen må endres noe i forhold til det som ligger til grunn for gjeldende reguleringsplan. Dersom man vil endre på bygningsform/volum legger vi til grunn at man må ha en ny reguleringsplan. Sagatangen er regulert til blant annet forretning og park. Planen er gammel, og eiendommen må omreguleres før nytt bygg kan oppføres. Tomten ble utredet med tanke på sykehjem i forbindelse med rullering av kommunedelplanen, men den utredningen ble ikke politisk behandlet. Utredningen vil kunne følge, og vedtas sammen med, en ny reguleringsplan. I forbindelse med GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

27 oppstart av en reguleringsplan vil det også vurderes om det er behov for ytterligere konsekvensutredninger. Tomt Feltareal Regulering Reg.-dato Utnytting Byggehøyde Krav til ny reguleringsplan? Flom Sagatangen ca 16 daa Forretning (herunder kontor, hotell mv) og park/lekeområde/ badeplass U=0,5 Hovslia ca 10,5 daa Forretning og bolig % 2 etasjer + underetasje (der mulig) Forretningsetasje + hhv 3 og 4 etasjer bolig Ny reguleringsplan kreves. Området ligger i KDP som forretning/bolig 2,5-3 etasjer. Ny plan kan gi høyere bygg, som er antatt nødvendig, og nytt formål. Reguleringsendring, evt reguleringsplan, kreves. Endre formål fra Bolig/forretning til Bolig/Forretning/off. tjenesteyting og muligens også form. Store deler av eiendommen ligger i hensynssone for årsflommen. Sikker adkomst til sykehjem må sikres i prosjektering. Store deler av eiendommen ligger i hensynssone for årsflommen. Sikker adkomst til sykehjem må sikres i prosjektering, bl.a. ved adkomst til bygningsmassen fra øst Skjervum ca 25 daa Sykehjem U=0,3 Inntil 2 etasjer Ny reguleringsplan kreves. Behov for ny byggehøyde og en vurdering av dagens adkomstforhold. Eiendommen ligger utenfor henssynssonen for 1000-årsflom. Tabell 7: Aktuelle tomter for sykehjem og omsorgsboliger Felles for alle tre eiendommer er at de må gjennom enten en reguleringsendring eller er ny reguleringsplan. 7.3 FREMDRIFT En ny reguleringsplan kan ta ca. et år, men det er fullt mulig å kjøre flere prosesser parallelt slik at man prosjekterer mens man jobber med ny reguleringsplan. Slik vil man også kunne nyttiggjøre seg av de beregninger og illustrasjoner som må utarbeides som følge av reguleringsplanen også til byggeprosjektet. Av de tre eiendommene er det Sagatangen som vi antar vil kreve mest tid knyttet til omregulering, men alle er markert med gult i Tabell 8. I det ligger at vi tror de vil kunne omreguleres til formålet, men at det vil kreve tid. Fremdrift Sagatangen Ny reguleringsplan Skjervum vil kreve tid til omregulering, men i og med at Hovslia Ny reguleringsplan formålet er tilnærmet likt (Sykehjem/omsorgsbolig) Skjervum Ny reguleringsplan antar vi at dette vil kunne ta noe mindre tid enn Tabell 8: Antatt fremdrift Sagatangen. Hovslia kan muligens bli løst ved en endring av gjeldende reguleringsbestemmelser, men om det skal endres form og høyde på bygget tror vi ny reguleringsplan må til. Det er viktig å merke seg at skulle det komme innsigelser til søknad om reguleringsendring/-plan, vil dette medføre ytterligere behov for tid. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

28 7.4 VILKÅR FOR Å TA TOMTENE I BRUK AV GRAN KOMMUNE Skjervum er dels festet på lang kontrakt til Gran kommune, og dels eid av Gran kommune. Festesummen ligger under kr pr år. Når festekontrakten utløper leser vi kontrakten slik at kommunen kan kjøpe eiendommen. Tomtens størrelse tilsier at det nord på tomten vil kunne være plass til et byggetrinn II. Hovslia: Gran kommune har mottatt tilbud fra Gran Boligbygg AS. Tilbudet omfatter både felt A og felt B, og samlet pris er MNOK 45. Prosjektet har lagt til grunn å løse hele tiltaket på felt A, slik at kommunen ikke har et behov for å kjøpe felt B. Felt B kan derfor selges videre, og av korrespondanse med tomteeier fremgår det en antatt tomteverdi for felt B alene på MNOK 20. Det vil gi en ekstra sikkerhet for prosjektet å eie felt B frem til man har prosjektert ferdig. Felt B har påstående hus, disse er leid ut og gir en årlig leieinntekt på ca Om kommunen ikke ser seg tjent med å eie eiendommen på sikt vil den kunne selges videre som utviklingseiendom. Det er viktig å merke seg at Hovslia har rekkefølgebestemmelser knyttet til utbyggingsrekkefølge. Byggene mot sør på felt A skal bygges ut før byggene i nord og øst på felt A. Hele første etasje må inneholde forretning- /aktivitetsskapende fasader, og varelevering og parkering skal skje under bakken. Første etasje må (naturlig nok) bygges før eventuelt sykehjem/omsorgsboliger kan bygges oppå, med mindre eiendommen omreguleres til kun offentlig tjenesteyting. Dette betyr at Gran Figur 5: Hovslia Felt A-D kommune enten må søke en samarbeidspartner for første etasje og deler av kjeller (seksjonere eiendommen), eller at kommunen selv investerer, leier ut og så selger denne delen senere. Dette for å sikre fremdrift i prosjektet. Det vil være nødvendig at kommunen legger denne delen av prosjektet inn i et eget investeringsbudsjett slik at man synliggjør de reelle kostnadene knyttet til forretningsdelen kontra sykehjem/omsorgsboliger. Ved at sykehjemmet bygges fra andre etasje og opp sikres sykehjemsfunksjonene mot årsflommen. Man må i detaljprosjekteringen sikre en flomsikker adkomst fra øst. Sagatangen: Gran kommune har mottatt tilbud fra Gran Almenning om å kunne kjøpe eiendommen som i KDP omtales som Felt 2 og Felt 3. Tilbudet er på MNOK 27,5. Eiendommen har leieavtaler som løper frem til og med 2018, men vi legger til grunn at leiekontraktene kan sies opp med 6 måneders varsel slik at dette ikke skal påvirke tidspunkt for oppstart av gravearbeider. Eiendommen har ikke uten videre rom for et byggetrinn II, så fremt man ikke bygger i hensynssone for flom. Eiendommen er delvis utsatt for 1000-årsflom. Adkomst og lokaler som er kritiske for sykehjemsdriften må legges på flomsikker grunn. Volumstudie utført av SG Arkitekter i 2013 viser at det er mulig med flomsikker (sekundær-)adkomst. Det antas at det er mulig å bygge omsorgsboliger, men ikke sykehjem, innenfor hensynssonen for flom. Oppsummering tomtekostnader: I tabellen under vises en oppstilling av de overordnede kostnadene, og mulige inntektene, knyttet til hver av tomtene. Det er også vist en mulig salgsgevinst knyttet til enten salg av Skjervum eller felt B på Hovslia. GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

29 Tomt Kjøpesum Midlertidige lokaler Adkomstvei Salg av tomt* SUM Hovslia ( ) Sagatangen Skjervum ( ) * Hovslia: Tilbudt kjøpesum er MNOK 45, men det fremkommer av korrespondanse at antatt verdi på Felt B kan være Skjervum: det er i forbindelse med Helsehus 2013 vurdert at Skjervum har en mulig salgsverdi på Tabell 9: Oppsummering tomtekostnader: 7.5 FLOM Både Sagatangen og Hovslia ligger delvis innenfor sonen for 1000 års-flom. På kartene under er 1000 års-flom markert med rosa stiplet linje. Det er viktig at ingen funksjoner som er kritiske for sykehjemsdrift ligger på grunnplan i denne flomsonen, og at alle nødvendige funksjoner sikres adkomst fra flomsikker side. Skjervum ligger utenfor flomsonen. Både Sagatangen og Hovslia har mulighet for adkomst til eiendommen fra flomsikker side. Senere prosjektering vil måtte vise hvordan man skal løse dette i praksis. Sagatangen; kartet viser mulighet for adkomst fra syd: Figur 6: Sagatangen Felt 2 og 3 - og markert 1000 års-flom med rosa skravur GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger

30 Hovslia; kartet viser mulighet for adkomst fra øst, Figur 7: Hovslia - felt 24 - og markert 1000 års-flom med rosa skravur 7.6 OPPSUMMERING Skjervum fremstår som mest egnet til formålet, og med minst risiko knyttet til fremdrift og kostnader. I dette ligger at man har plass til desentraliserte spesialist-helsetjenester fra Sykehuset Innlandet (DSI) og IMA, men det erkjennes at Skjervum ikke har den sentrumsbeliggenhet Lunner kommune har etterlyst. Eiendommen er regulert til sykehjem, men dagens reguleringsplan er gammel. Eiendommen må omreguleres, og det legges til grunn ny byggehøyde. Ny reguleringsplan påvirker fremdriften. Hovslia har spennende kvaliteter som bør løftes frem. For å bygge her forutsettes det at kommunen søker en samarbeidspartner som kan bygge forretninger i 1. etasje og deler av p- kjeller. Eiendommen er godt egnet til formålet, men har noe risiko knyttet til gjennomførbarhet. Hovslia er en tomt med god kapasitet til sykehjem og omsorgsboliger. Lunner kommunes ønske om sentrumsbeliggenhet for DSI imøtekommes. Nytt sykehjem og omsorgsboliger i sentrum vil kunne bidra positivt til sentrumsutvikling, samt at sykehjemmet/omsorgsboligene gis tilgang til flere tjenester ved å ligge i sentrum. Sentrumsnær plassering er også framhevet i Helse og Omsorgs strategiarbeid. Husbankens veileder gjør det samme. Eiendommen er nylig regulert til sentrumsformål, likevel vil man måtte vurdere en omregulering for å tilpasse et sykehjemsbygg på eiendommen. Sagatangen fremstår som egnet til formålet, men med høyest risiko knyttet til fremdrift. Med landlige omgivelser og sentrumsnærhet fremstår Sagatangen som en god miks av Hovslia og Skjervum. Eiendommen må omreguleres, og vil kunne gi utfordringer knyttet til et eventuelt byggetrinn II opp mot 1000-årsflom. Sagatangen har likevel en spennende beliggenhet og bygging av sykehjem og omsorgsboliger her vil kunne bidra til at friområdet mot Jarenvatnet tilgjengeliggjøres for allmennheten. Fargekoder i Tabell 10 skal forstås på følgende måte: GRAN KOMMUNE SHOS nytt sykehjem og omsorgsboliger