Overordnet plan mot rus for fylkeskommunale videregående skoler i Aust-Agder

Transkript

1 Overordnet plan mot rus for fylkeskommunale videregående skoler i Aust-Agder rammeverk for rusforebyggende arbeid og tiltak ved mistanke om rusmisbruk hos elever

2

3 Innhold 1. Visjon og hjemmel s Formålet med planen s Virkeområde og avgrensninger s Skolens egne planer og skolebaserte prosedyrer s Definisjoner s Målgrupper s Overordnet ansvar s. 7 Vedlegg 1: Eksempel på skolebasert plan mot rus s. 8 Vedlegg 2: Juridiske vurderinger ved rustesting s. 11 Vedlegg 3: Kjernegruppe tiltaksskjema s. 12 Vedlegg 4: Samtykkeerklæring for kjernegruppe s. 14 Rusplanen er også tilgjenglig på

4 1. Visjon og hjemmel Visjonen for det rusforebyggende arbeidet i Aust-Agder fylkeskommune er at de videregående skolene er rusfrie. Prinsippet er nedfelt i Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder, jfr. 5e: Det er forbudt å bruke, omsette eller oppbevare doping- og rusmidler på skolens område. Det er også forbudt å møte til undervisningen påvirket av rusmidler. Dette gjelder også ved ekskursjoner. Ingen skal være påvirket av rusmidler på skolen. Fra en sikkerhetssynsvinkel er dette spesielt viktig når elevene deltar i praktisk opplæring på bygge- og anleggsplasser, i verksteder, biler og kjøretøy, ved helseinstitusjoner, barnehager, skoler og så videre. For å hindre ulykker er det sentralt at det rusforebyggende arbeidet retter særlig oppmerksomhet mot opplæring som medfører sikkerhetsrisiko. Visjonen er at de videregående skolene er rusfrie Side 4

5 2. Formålet med planen Forebygging er å forebygge for å skape et rusfritt miljø Trygghet er å avdekke rusmisbruk slik at alle elever, ansatte på skolen og på praksisplasser skal ha et trygt klasse- og arbeidsmiljø Hjelpe er å hjelpe eleven som ruser seg til å slutte med det er å hjelpe eleven til å kunne fortsette opplæringen er å hjelpe eleven til å få en velordnet tilværelse Avklaring er å avklare ansvarsforhold i behandlingen av russaker er å være et rammeverk for de enkelte videregående skolenes egne prosedyrer Side 5

6 3. Virkeområde og avgrensninger Planen omfatter ikke tiltak ved mistanke om rusmisbruk hos ansatte ved de videregående skolene. I slike tilfeller følger skolene AKAN-reglementet (Arbeidslivets Kompetanse-senter for rus- og avhengighetsproblematikk): 4. Skolenes egne planer og skolebaserte prosedyrer Alle skoler skal, med utgangspunkt i dette overordnede rammeverket, utarbeide egne skolebaserte planer og prosedyrer for det rusforebyggende arbeidet. I vedlegg 1 finnes et eksempel på hvordan en skolebasert plan kan se ut. Planene skal bl.a. inneholde: Tiltaks- og prosedyrebeskrivelser med klar ansvarsfordeling En beskrivelse av det forebyggende arbeidet og tiltak ved enkelthendelser Beskrivelse av samhandlingsarenaer mellom skolen og eksterne aktører som politi, barnevern, skolehelsetjeneste etc. for eksempel kjernegrupper eller tilsvarende De skolebaserte planene skal godkjennes av utdanningssjefen. Side 6

7 5. Definisjoner Rus er i denne planen en betegnelse på de mentale og fysiske tilstandene som oppstår når en person er ruset på rusmidler. Rusmidler er kjemiske stoffer som for eksempel alkohol, narkotiske stoffer eller ulovlige medikamenter. 6. Målgruppe Denne planen beskriver håndtering av elevers rusproblemer. Målgruppen er elever og ansatte ved de videregående skolene og fylkesrådmannens administrasjon. 7. Overordnet ansvar Fylkesrådmannen ved utdanningssjefen har det overordnede ansvaret for det rusforebyggende arbeidet ved de videregående skolene i Aust-Agder. Rektorene har ansvar for det rusforebyggende arbeidet ved den enkelte skole og konkret oppfølging av elever ved mistanke om bruk og/eller omsetning av rusmidler. Ansatte har ansvar for å handle i tråd med overordnet rusplan, skolensprosedyrer og ordensreglementet ved mistanke om bruk og/eller omsetning. Alle har et ansvar Side 7

8 Vedlegg 1: Eksempel på skolebasert plan mot rus Forebyggende arbeid 1. Innføring ved skolestart for elever Kontaktlærer har ansvar for å presentere ordensreglementet for elevene ved skolestart. Samtidig presenteres også de overordnede prinsippene i rusplanen for elevene. 2. Systemisk rusforebyggende arbeid for elever Rektor har ansvar for at skolen arbeider systemisk med rusforebyggende arbeid for elevene. Systemisk betyr at man jobber på systemnivå og ikke kun på individnivå. Dette innebærer at man arbeider i grupper, klasser og trinn med rusforebyggende opplæring og tiltak over tid. Dette kan for eksempel ivaretas gjennom VIP-programmet (Veiledning i psykisk helse) eller tilsvarende. 3. Opplæring for ansatte Rektor har ansvar for at: alle ansatte ved tiltredelse får innføring i overordnet rusplan, skolens rusplan og ordensreglementet alle ansatte kjenner til og kan handle i tråd med overordnet rusplan, skolens rusplan og prosedyrer det blir iverksatt særskilte kompetansehevingstiltak for nøkkelpersonell 4. Andre tiltak Andre tiltak ved skolen kan være: miljøpatruljering ulike undervisningsopplegg fra - politiet - «Si i fra!» fra Statens vegvesen - «Kampanjen for livet!» fra Trygg Trafikk dialog og møter med russen Kunnskapsplattform for forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen med særlig fokus på rusmidler og tobakk i regi av Utdanningsdirektoratet gir utfyllende ideer for hvordan skolene kan arbeide med forebyggende tiltak: pdf?epslanguage=no Side 8

9 5. Tiltak ved enkelthendelser - Prosedyre ved mistanke om rusmisbruk Det er viktig at det skrives referat fra hendelser, samtaler eller møter som er nevnt nedenfor: ANSVARLIG OPPGAVE NÅR Alle tilsatte som oppdager eller har mistanke om at elever er ruspåvirket. Sørger for at vedkommende tas ut av opplæringen og tas med til kontaktlærer og rådgiver. Ledelsen orienteres omgående. Umiddelbart Kontaktlærer Rådgiver Rektor Kontaktlærer og rådgiver tar umiddelbart en samtale med eleven. Rektor kalles inn hvis samtalen styrker mistanken. Hvis mistanken er bekreftet eller styrket, utelukkes eleven fra opplæring i verksteder eller aktiviteter der eleven kan være til skade for seg selv eller andre. Rektor tar stilling til om eleven skal utelukkes for resten av dagen. Hvis eleven er under 18 år, kontakter kontaktlærer elevens foresatte så raskt som mulig, og de innkalles til møte sammen med eleven. Samme dag Rektor og rådgiver - i samarbeid med kontaktlærer Kjernegruppe (se nedenfor): Rektor og rådgiver vurderer oppfølging fra skolens kjernegruppe som tiltak. Alle kan melde inn potensielle saker til kjernegruppa, men det er rektor som formelt kan beslutte at oppfølging fra kjernegruppa er et skoletiltak ved mistanke om rusmisbruk for eleven. Det åpnes først sak når en elev gir samtykke til å møte i kjernegruppa. Hvis eleven er under 18 år skal også foresatte signere samtykkeskjemaet. Kjernegruppa bestemmer videre oppfølgingstiltak for den enkelte elev. Kjernegruppa kan vurdere rustesting som ett av flere virkemidler i en tverrfaglig oppfølging av den enkelte elev. Beslutning om rustesting fattes av kompetent personell som politi eller skolehelsetjenesten. Forutsetningen er at det gjøres en forholdsmessighetsvurdering i det enkelte tilfelle og at det foreligger skriftlig samtykke fra eleven og eventuelt foresatte hvis eleven ikke er myndig. Se vedlegg 2 Juridiske vurderinger ved rustesting for nærmere rammer. Hvis eleven er myndig, skal det bes om samtykke til å informere foresatte. Neste dag/ påfølgende dager Side 9

10 ANSVARLIG OPPGAVE NÅR Rektor og rådgiver - i samarbeid med kontaktlærer Forts. kjernegruppe (se nedenfor): Ved gjentatte mistanker om at en elev er påvirket, vurderes det å nekte eleven permanent tilgang til verksteder eller aktiviteter der eleven kan være til skade for seg selv eller andre. I disse timene gis eleven alternativ undervisning. Ved gjentatte mistanker vurderes det å reise sak om utelukkelse i samsvar med ordensreglementet 8. Sanksjoner for elever som bryter bestemmelsene. Neste dag/ påfølgende dager Rektor Omsetning på skolen: Umiddelbart Rektor kontakter alltid politiet ved mistanke om omsetning, besittelse og bruk av rusmidler på skolens område. Skolen samarbeider med politiet for å kartlegge problemet og iverksette tiltak. Kjernegruppe Kjernegruppa er sammensatt av representanter fra politi, barnevern, skolehelsetjenesten, rektor og rådgivningstjenesten og er et sentralt virkemiddel i pågående russaker hvor det mistenkes eller foreligger bekreftet rusmisbruk. I enkelte saker kan det også være aktuelt å samarbeide med representanter fra andre instanser som helsetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien, PP-tjenesten, fritidsetaten, NAV og så videre. Formålet er å bygge et apparat rundt eleven som kan bidra til at rusmisbruket avvikles. Gruppa møtes regelmessig (minst fire ganger i halvåret). Alle kan melde inn potensielle elevsaker til kjernegruppa, som basert på opplysningene som gis, vurderer om den vil anbefale for rektor at det åpnes sak. Det er kun rektor som formelt kan beslutte at oppfølging fra kjernegruppa er et skoletiltak ved mistanke om rusmisbruk for eleven. Det åpnes deretter først sak når en elev gir samtykke til å møte i kjernegruppa (hvis eleven er under 18 år skal også foresatte signere). På første møte i kjernegruppa skrives det avtale med eleven om tiltak, som følges opp i nytt avtalt møte. Tiltak kan være rustesting, samtaler, tettere fraværsoppfølging og så videre. Når det foreligger en elevsak til kjernegruppa, møter gruppa før eleven kommer og setter opp forslag til avtaletekst. Hvis ingen har meldt inn elevsaker, holder gruppa likevel møte. Det er viktig å holde medlemmene oppdatert på for eksempel ungdomskontrakter, grenser for barnevernets inngripen og rusaksjon på skoler. På denne måten etableres kjennskap og tillit. Side 10

11 Vedlegg 2: Juridiske vurderinger ved rusteting Av juridisk rådgiver Anne Kristin Lindseth ved fylkesrådmannens kontor En har sett nærmere på to mulige hjemmelsgrunnlag for rustesting av elever, henholdsvis samtykke og testing med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. 1. Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet skal ha antydet at det er hjemmel i Arbeidsmiljøloven 9-4 for testing av elever: Medisinske undersøkelser av arbeidssøkere og arbeidstakere (1) Arbeidsgiver kan bare kreve at medisinske undersøkelser skal foretas: a) når det følger av lov eller forskrift, b) ved stillinger som innebærer særlig risiko, c) når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse. (2) Departementet kan gi forskrift om vilkårene for å kreve medisinske undersøkelser etter denne paragraf. I følge Arbeidsmiljøloven 1-6 (1) bokstav a) skal: følgende personer anses som arbeidstakere i forhold til lovens regler om helse, miljø og sikkerhet når de utfører arbeid i virksomhet som går inn under loven: a) Elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål. I henhold til Arbeidsmiljøloven 1-6 (3) kan Arbeids- og sosialdepartementet i forskrift fastsette hvilke av lovens øvrige bestemmelser som gjelder for personer nevnt i første ledd. Departementet har følgelig i forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere 1 fastslått at: Elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål skal når de utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring, og arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for deres liv og helse, anses som arbeidstakere i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 18 og 19, med unntak av Arbeidstilsynet har som nevnt ovenfor vist til Arbeidsmiljøloven 9-4, som hjemmelsgrunnlag for rus-testing av elever. I følge denne bestemmelsen kan arbeidsgiver kreve at det foretas medisinske undersøkelser (for eksempel rustesting) av arbeidstakere, når gitte vilkår er oppfylt. I følge forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse 1, som det er vist til overfor, kommer altså ikke kapittel 9 i Arbeidsmiljøloven til anvendelse for elever. Arbeidsmiljøloven 9-4 kan følgelig ikke benyttes som hjemmelsgrunnlag for rustesting/helseundersøkelser av elever. 2. Samtykke Spørsmålet er så om samtykke er tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for rustesting av elevene? Personvernkommisjonen har kommet med følgende uttalelse om ovennevnte spørsmål i NOU individ og integritet, pkt : Personvernkommisjonen mener at tvungne urinprøver er et alvorlig inngrep i elevers privatsfære som krever klar rettslig forankring. [ ] Side 11

12 Adgangen til å gjennomføre rusmiddelkontroll på en arbeidsplass (vaktselskap) har vært gjenstand for vurdering i Personvernnemnda (klagesak PVN ). I et arbeidsforhold vil iverksettelse av kontrolltiltak måtte følge reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 9. Her er det krav om at tiltaket er saklig begrunnet og at det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Videre behandling av personopplysninger som utledes etter analyse av urinprøver reguleres av personopplysningsloven. I ovennevnte sak kom Personvernnemnda til at samtykke ikke var tilfredsstillende hjemmelsgrunnlag for behandling av personopplysninger etter rusmiddelkontroll på generelt grunnlag, da det kan stilles spørsmål ved om samtykket er avgitt frivillig. De konkluderte også med at rustesting av samtlige ansatte ikke kunne anses som saklig begrunnet i virksomheten. Personvernkommisjonen mener at skoleelever ikke skal ha noe dårligere vern mot inngripende kontrolltiltak enn det arbeidstakere har, og at samtykke fra elevene er tvilsomt som rettslig grunnlag. Elevene står i et avhengighetsforhold til skolen, og det er vanskelig å tenke seg at noen vil nekte når konsekvensen av dette er at politiet innblandes. Det kan følgelig stilles spørsmål ved om samtykket kan anses frivillig. Personvernkommisjonen mener at dagens praksis i enkelte videregående skoler må opphøre inntil rettstilstanden på området er avklart. Personvernkommisjonen vil uansett anbefale at myndighetene utviser stor forsiktighet med å lovhjemle en eventuell adgang til å foreta rustesting i skolen, da det kan stilles spørsmål ved om et slikt inngrep er forholdsmessig og nødvendig sett hen til kravene i EMK. Det må vurderes om ikke rusmisbruk blant skoleelever kan avdekkes og avhjelpes gjennom mindre inngripende metoder. En anbefaler ikke at samtykke benyttes som eneste hjemmelsgrunnlag for å rusteste elever ved hjelp av urinprøver. Dersom det skal anvendes rustesting må en ha elevens/foresattes samtykke og det må foretas en forholdsmessighetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Testing kan imidlertid foretas som ett av flere virkemidler ved en tverrfaglig oppfølging av den enkelte elev, dersom det foreligger samtykke fra eleven og eventuelt dennes foresatte. Side 12

13 Vedlegg 3: Kjernegruppe - tiltaksskjema Skjemaet er også tilgjenglig på KJERNEGRUPPE - TILTAKSSKJEMA Navn: Født: Adresse: Tlf: Mobil: Mor: Adresse: Tlf priv jobb mobil Far: Adresse: Tlf priv jobb mobil Samtykkeskjema underskrevet: Oppmøte i gruppa: Skolegang: Intresser/hobbyer: Ønsker/mål: Møter i kjernegruppa ved...vgs,...dato Tilstede: Tiltak Ansvarlig Gj.ført Kommentar Side 13

14 Vedlegg 4: Samtykkeerklæring for kjernegruppe Skjemaet er også tilgjenglig på Samtykkeerklæring for kjernegruppe ved videregående skole Kjernegruppa består av representanter fra følgende etater:... vgs, skolehelsetjenesten, barnevernet, oppfølgingstjenesten og politiet. I enkelte saker kan det også være aktuelt å samarbeide med representanter fra andre partnere. Det kan være helsetjenesten, PP-tjenesten, Barne- og ungdomspsykiatrien, fritidsetaten, NAV osv. Jeg gir med dette tillatelse til at min sak blir drøftet/behandlet i kjernegruppa og at den enkelte fritas for taushetsplikten. Jeg forplikter meg også til å møte opp i gruppa når jeg blir innkalt. Sted, dato: Elevens underskrift Adresse:.. Telefon hjem:... Mobiltelefon: Foresattes underskrift (kun hvis eleven er under 18 år) Jeg har fått tilbud om at min sak blir behandlet i kjernegruppa ved vgs, men velger å si nei til tilbudet Sted, dato:... Elevens underskrift.. Foresattes underskrift (kun for unge under 18 år) Side 14

15

16 Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei Arendal Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr.: E-post: postmottak@austagderfk.no