PGS og VERN AV det marine miljøet
|
|
- Gudrun Arntsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PGS og VERN AV det marine miljøet
2
3 PGS og det marine miljøet Petroleum Geo-Services (PGS) er et ledende, verdensomspennende geofysikkselskap og tilbyr en rekke seismikktjenester og produkter til oljeindustrien. Tjenestene inkluderer seismisk datainnsamling og prosessering, reservoaranalyser, tolkning og elektromagnetiske studier i alle miljøer. Selskapet har også verdens mest omfattende multiklient databibliotek. PGS har kontorer i over 30 land, med hovedkontor i Oslo og større regionkontorer i London, Houston og Singapore. Selskapet er notert på Oslo Børs. Alle selskaper må i dag ta miljøansvar. Det å beskytte miljøet er et kollektivt ansvar for enkeltpersoner, myndigheter, selskaper og samfunnet generelt. PGS gjennomfører et oppdatert miljøledelsesprogram i hele konsernet, basert på retningslinjene i ISO Over tid vil programmet forbedre PGS evne til å måle, overvåke og evaluere selskapets virksomhet verden over. PGS ønsker å forebygge miljøskader ved å redusere risikoen knyttet til selskapets virksomheter til et minimum. Alle PGS fartøy følger strenge avfallshåndteringsprosedyrer for å hindre at avfallet forurenser miljøet: Sortering/isolering av avfall Resirkulering av papirprodukter, glass, metall, plast og flasker Redusert forbruk av drivstoff PGS undersøker og evaluerer kontinuerlig alternativer som kan bedre drivstoffutnyttelsen, gi lavere forbruk av drivstoff og redusert utslipp av drivhusgasser. Selskapets mål er å redusere forbruket av drivstoff per kabel eller per kilometer innsamlede seismiske data i selskapets marine flåte. De nye S-klasse Ramform-skipene, Ramform Sovereign og Ramform Sterling, er designet og bygget med mer effektive fremdriftssystemer. Det har gitt en prosents reduksjon i utslippene, sammenlignet med V-klasse Ramform-skipene. S-klasse design Høyeffektive seismikkskip med høy kapasitet på seismiske kabler og trekkraft 25 prosent lenger levetid og 60 prosent større produksjonskapasitet sammenlignet med den eksisterende Ramform-flåten Designet og bygget i samsvar med DNV CLEAN, klassenotasjonen for oversjøiske skip Skipet har dobbelt skrog, slik at olje eller drivstoff ikke lagres med direkte tilgrensning til havet S-klasse fremdrift Større diameter og spesialformede dyser forbedrer fremdriftseffektiviteten. Spesialutviklede ror gir en mer effektiv propell, noe som igjen fører til lavere forbruk av drivstoff. Hva er seismiske undersøkelser? Marine seismiske undersøkelser er en metode som brukes for å samle geofysiske data. Dataene gir et detaljert bilde av de geologiske strukturene under havbunnen. Informasjonen kan brukes til å identifisere aktuelle områder for leting etter og utvinning av olje og gass. Bruk av seismiske data reduserer usikkerheten om hvorvidt det finnes hydrokarbonressurser i et område eller ikke. En seismisk undersøkelse genererer et todimensjonalt (2D) eller tredimensjonalt (3D) bilde av den geologiske strukturen under havbunnen. Seismisk bildediagnostikk kan sammenlignes med ultralydteknologien, som innen medisin blir brukt for diagnostisering av kroppen.
4 Utslipp av nitrogenoksid (NOx) 14 næringslivsorganisasjoner og Miljøverndepartementet undertegnet 14. mai 2008 en klimaavtale (Næringslivets NOx-fond) med mål om å redusere utslipp av nitrogenoksid. Avtalen var et resultat av Gøteborgprotokollen, undertegnet av den norske regjeringen i 1999, hvor målet er at Norges nitrogenoksidutslipp skal reduseres til tonn per år innen Som et av verdens ledende geofysikkselskaper, med hovedkontor i Norge, forplikter PGS seg til å investere i prosjekter som fører til lavere utslipp av nitrogenoksid. PGS gjennomfører et oppgraderingsprogram for eksisterende skip, som innebærer at skipene får oppgradert maskinene til lav-nox-versjoner, med samme eller bedre ytelse mens de er på større verftsopphold: PGS deltar i forsknings- og konseptutviklingsaktiviteter, som blant annet ser på bruk av fornybar energi som supplement til konvensjonelt drivstoff og reduksjon av motorkraft som kreves ombord. Forskning på gasskraft PGS finansierer et forskningsprogram for studenter som skal evaluere muligheten for å bruke gassdrevne motorer i seismikkskip i fremtiden. De potensielle miljøgevinstene ved bruk av naturgasskraft sammenlignet med vanlig drivstoff er: Betydelig reduserte utslipp av drivhusgassene karbondioksid og nitrogenoksid Ingen utslipp av drivhusgassen svoveloksid Ingen blyutslipp Ingen synlig røyk Atlantic Explorer: Ombygging av hovedmaskinen for å redusere utslipp av nitrogenoksid med prosent. Ramform V-klasse: Hovedmaskineriet for alle skip i V-klassen oppgraderes til de beste lav-noxspesifikasjonene på markedet for denne typen maskiner. Ramform S-Klasse: Ramform Sterling-maskinene bygges i samsvar med miljøklassenotasjonen DNV CLEAN DESIGN. Miljøklassen krever 20 prosent reduksjon i utslipp fra dieselmotorer sammenlignet med standardkrav. Seilteknologi PGS har i samarbeid med Norges forskningsråd undersøkt fordelene ved å bruke vingeseilteknologi som et supplement til konvensjonell motorkraft. Selskapet evaluerer også SkySailkonseptets potensielle fordeler med tanke på redusert forbruk av drivstoff. PGS flerskrogskonsept PGS undersøker kontinuerlig ny teknologi som kan forbedre drivstoffutnyttelsen og redusere utslipp. To av forskningsområdene er skipsdesign og flerskrogskonsept.
5 Ramform driftseffektivitet Ramform-teknologiens eksepsjonelle ytelse gjennom et høyere antall kabler, har redusert varigheten på undersøkelsene og dermed også utslippene betydelig. For eksempel kan et konvensjonelt skip, som tauer seks 6-kilometers kabler, gjennomføre en kvadratkilometers undersøkelse på rundt 140 dager. Et Ramform-skip som tauer 12 kabler kan utføre den samme undersøkelsen på 75 dager. Økt antall kabler reduserer antall ganger seismiske kilder aktiveres under en typisk 3D seismisk undersøkelse, og reduserer samtidig den totale bruken av lydenergi. For eksempel vil et skip med 12 kabler og dobbel kilde bare kreve halvparten som mye kildeeffekt for å kartlegge det samme området som et konvensjonelt 6-kabelskip med samme kilde. Forbedret taueteknologi PGS investerer i forskning for å kartlegge og utvikle nye teknologiske løsninger som bidrar til å redusere det geofysiske utstyrets motstand i vannet. Dette omfatter reduksjon av motstand i vann for alt sjøutstyr, noe som vil gi mindre forbruk av drivstoff i seismikkflåten: Tauekabler med mindre diameter og strømlinjeformede akterbøyer er to nye løsninger som har blitt introdusert de siste årene Det er utviklet og innført strømlinjeformede, spesialutviklede kabler for sjøutstyr, som på grunn av formen reduserer motstanden i vannet bak skipene Et program for å erstatte alle væskefylte kabler med massive kabler er snart gjennomført PGS er det eneste seismikkselskapet som tauer opptil 16 kabler. Det gir mer effektive datainnsamlinger, kortere undersøkelsesperioder og redusert kildeeffekt i et gitt undersøkelsesområde. Hvordan utføres seismiske undersøkelser? En typisk marin seismisk undersøkelse krever en kilde som består av flere akustiske kildeelementer og en mottaker, vanligvis en kabel med mange sensorer som kalles hydrofoner. Både kilden og signalmottakerne utplasseres fra og taues bak et seismikkskip. Kilden avgir en lydbølge som går gjennom vannmassene, treffer havbunnen og går videre under overflaten. Når lydbølgen treffer ulike sedimentære formasjoner, blir noe av energien reflektert tilbake til signalmottakerne, hvor signalene overføres digitalt og registreres om bord på seismikkskipet.
6 Seismiske undersøkelser og det marine miljøet Interessen for å verne det marine miljøet, spesielt i forhold lydnivåer, har økt betydelig de siste årene. Nye reguleringer og retningslinjer for marine seismiske undersøkelser, har som mål å redusere risikoen for marine dyr, spesielt pattedyr, skilpadder og fisk. PGS har erfaring fra seismiske undersøkelser i mange av disse områdene, og selskapet forplikter seg til å gjennomføre sine undersøkelser på en miljøansvarlig måte. Generisk overvåking og miljøtiltak regnes som grunnelementene i strategier for vern av marine pattedyr og inkluderer: Planlegging av seismiske undersøkelser Identifisere perioder med egnet vær for effektiv gjennomføring av seismiske undersøkelser og dermed redusere risikoen for marint liv Overvåking av marine pattedyr Soft-start kildeprosedyrer Sikkerhetssoner Ramform S-klassen har spesialbygde observasjonsdekk, hvor marine pattedyr-observatører kan følge undersøkelsene. Reguleringskrav for slike tiltak varierer mellom ulike geografiske regioner og er basert på kombinasjonen av varsomhetsprinsipper og resultater fra vitenskapelig forskning på ulike nivåer. Vitenskapelige miljøer, regulerende myndigheter og industrien erkjenner at det fortsatt er mange usikkerhetsmomenter i forståelsen av det marine miljøet og de potensielle virkningene menneskeskapt lyd under vann kan ha på livet i havet. Videre investering i vitenskapelig forskning og forståelse av miljøet, vil gjøre myndigheter, industri og allmennheten i stand til å eliminere noe av denne usikkerheten. PGS støtter og tar aktivt del i industriens initiativer gjennom International Association of Geophysical Contractors og International Association of Oil & Gas Producers. Selskapet bidrar med finansiering av vitenskapelig forskning på dette området. Hva er en seismisk kilde og hvordan virker den? Bruk av eksplosiver i marin seismikk ble på 1980-tallet erstattet med lydkilder basert på vann eller luft under høyt trykk. Kildene er langt sikrere for mannskapet å håndtere og drifte i felten og mindre skadelig for omgivelsene. Høytrykks lydkilder er i dag den mest brukte kilden i marine seismiske undersøkelser. Et kildeelement består av to høytrykks luftkamre et øvre kontrollkammer og et avfyringskammer. Høytrykksluft tilføres fra en kompressor om bord på seismikkskipet. Når kilden aktiveres, sendes høytrykksluft ned i vannet gjennom åpninger i lydkilden. Luften lager umiddelbart bobler. Når boblene sprekker som en ballong, skapes lydbølger i vannet.
7 Når aktiveres seismikkilder? Lydbølger genereres i regelmessige intervaller etter forhåndsdefinerte seilingslinjer. Kilden stanses vanligvis mens skipet vender mellom seilingslinjer. Tiden det tar å gjennomføre en undersøkelse påvirkes av faktorer som hindringer, tidevann, vær og vendinger mellom seilingslinjer. Derfor er ikke seismikkilden aktiv hele dagen hver dag, selv om et seismikkskip i teorien kan være i drift 24 timer i døgnet. Godt vær og bølgehøyde under 2 4 meter er normalt påkrevd for å sikre signal- og bildekvalitet
8
4. Kan CO 2 lekke fra reservoaret? og hva vil konsekvensene i så fall være?... 12
Innhold Klimaendring og behovet for geologisk lagring av CO 2.......................................................... 4 1. Hvor og hvor mye CO 2 kan vi lagre under jorden?.........................................................
Detaljerklimakrisen kan løses
2007 Bellonas klimaarbeid Det er mulig å gjøre noe med global oppvarming bare vi starter nå. Foto: istock 02 frederic hauge Miljøstiftelsen Bellona Foto: Dag thorenfeldt Arktis som kanarifugl Før i tiden
DetaljerSosiale forhold, miljø og finansiell avkastning
89 Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning I Norges Banks strategi for utøvelse av eierskap 2007 2010 er det spesifisert seks satsingsområder for arbeidet. Fire av disse gjelder grunnleggende eierrettigheter,
DetaljerVerdier må skapes før de deles
Verdier må skapes før de deles Samfunnsrapport OLF Oljeindustriens Landsforening OLF er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel. 2 Samfunnsrapport
DetaljerRapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn
Geografisk minsteavstand mellom seismiske undersøkelser/ testing og fiskeriaktivitet/ fangst som ett ytterligere virkemiddel i regulering av seismisk aktivitet Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet
DetaljerBatteridrift av ferger
Batteridrift av ferger ZERO-RAPPORT november 2010 Olav Andreas Opdal Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense de menneskeskapte klimaendringene. Vårt
DetaljerEr økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig?
Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Rapport fra Naturvernforbundet Hordaland september 2003 NATURVERNFORBUNDET HORDALAND Sammendrag All energiproduksjon skaper miljøproblemer i større eller
DetaljerOECD-innsikter: Bærekraftig utvikling: forholdet mellom økonomi, samfunn, miljø
OECD Insights Sustainable Development: Linking Economy, Society, environment Summary in Norwegian OECD-innsikter: Bærekraftig utvikling: forholdet mellom økonomi, samfunn, miljø Sammendrag på norsk Uttrykket
DetaljerNettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo
Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent
DetaljerEn veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger
En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger Utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste Sikkerhetsråd 01 Gjennomfør en risikovurdering
DetaljerHvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport?
RAPPORT TIL GIEK Hvor mye og på hvilken måte påvirker GIEK norsk eksport? MENON-PUBLIKASJON NR. 12/2014 Av Sveinung Fjose, Magnus Guldbrandsen, Gjermund Grimsby og Christian Mellbye Innhold 1. Innledning
DetaljerAktuell kommentar. Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? Nr. 4 2013. Pengepolitikk
Nr. 4 213 Aktuell kommentar Pengepolitikk Hvordan vil omsetningen i norske bedrifter bli påvirket av et fall i oljeprisen? En analyse basert på Norges Banks regionale nettverk Av Anna Sandvig Brander,
DetaljerLange spor CO ². Resultater fra over 20 år med forskning på CO ². -håndtering. Et temahefte fra Norges forskningsråd
Lange spor Et temahefte fra Norges forskningsråd Resultater fra over 20 år med forskning på håndtering Om Norges forskningsråd Her står en kort tekst om Norges forskningsråd. Alismolenis estionsenibh et
DetaljerKonseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo
Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus
DetaljerKlima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT
Kommunedelplan Klima og energi 2011-2020 AREAL OG TRANSPORT ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER KUNNSKAPS- BYGGING OG HOLDNINGS- SKAPENDE ARBEID ii Forord Klimaendringene
DetaljerNotat 7/02. Sammenligning mellom livsløpsanalyse og nytte-kostnadsanalyse
Notat 7/02 Sammenligning mellom livsløpsanalyse og nytte-kostnadsanalyse ECON-notat nr. 7/02, Prosjekt nr. 32261 KIB/HLI/pil, HVE, 7. november 2002 Offentlig Sammenligning mellom livsløpsanalyse og nytte-kostnadsanalyse
DetaljerDet handler om tillit. - en veileder fra NHO om næringslivets samfunnsansvar
Det handler om tillit - en veileder fra NHO om næringslivets samfunnsansvar Det handler om tillit - en veileder fra NHO om næringslivets samfunnsansvar Denne veilederen er laget for å motivere ledere og
DetaljerPotensial- og barrierestudie
Energieffektivisering i norske bygg Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg enova rapport 2012:01 201 Drivkraften for fremtidens energiløsninger Innhold Rapporten bringer frem
DetaljerSILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER
SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense de menneskeskapte klimaendringene.
DetaljerFORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL435 ZIDANE
FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL435 ZIDANE Innhold 1 FORORD... 4 2 INNLEDNING... 4 2.1 LOVVERKETS KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNING... 4 2.2 KONSEKVENSUTREDNINGSPROSESSEN... 5 2.3 FORHOLDET
DetaljerOslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi
Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial Oslo Smart City Smartere bruk av energi Forord Oppskrift på en miljøsmart hovedstad Innhold Oslo står overfor en rekke utfordringer i årene fremover.
Detaljertekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt
tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet
DetaljerGod praksis for å hindre. eksterne misligheter
Fédération des Experts Comptables Européens God praksis for å hindre eksterne misligheter November 2005 Et notat fra FEEs Public Sector Committee (FEEs komité for offentlig sektor) Oversatt til norsk i
DetaljerEN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV N 2010
RAPPORT N 2010 EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV LØVSKOGEN I TROMS KNUT FALK QVIGSTAD/WWF-NORGE EN
DetaljerDerfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter
Norsk vindkraft Vi gir Norge flere ben å stå på Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter En vind-vind-situasjon for distriktene Kartlegging
DetaljerMot en videre horisont Color Lines engasjement for miljø, kultur og opplæring
Kaja Reegård og Jon Rogstad Mot en videre horisont Color Lines engasjement for miljø, kultur og opplæring Kaja Reegård og Jon Rogstad Mot en videre horisont Color Lines engasjement for miljø, kultur og
DetaljerABB frekvensomformere. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet
ABB frekvensomformere Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet 2 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10 Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet Copyright 2011 ABB. Alle rettigheter forbeholdt.
DetaljerSynspunkter på bilavgiftssystemet
Synspunkter på bilavgiftssystemet Utredning fra NHO Som en oppfølging av Næringslivets klimapanels rapport fra desember 2009, satte NHO i gang et videre arbeid om fremtidig innretning på bilavgiftene.
DetaljerBEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT. Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm?
BEHOV- OG LØSNINGSRAPPORT Hvordan skal vi sikre at Sør-Rogaland har nok strøm? Innhold Spørsmål og svar. Det er et betydelig behov for oppgradering og utbygging av strømnettet. 46 Fem forslag til løsning.
DetaljerITS på veg. En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger
ITS på veg En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger ITS veileder En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger Produksjon: Statens Vegvesen i samarbeid med Sweco Layout & grafisk produktion:
Detaljer