ABB frekvensomformere. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ABB frekvensomformere. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet"

Transkript

1 ABB frekvensomformere Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet

2 2 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

3 Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhet Copyright 2011 ABB. Alle rettigheter forbeholdt. Spesifikasjoner kan endres uten varsel. 3AUA REV D NO #15974 Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhety 3

4 4 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

5 Innhold Om dette dokumentet... 7 Del 1 Teori og bakgrunn... 8 Sikkerhet og funksjonssikkerhet... 9 Maskindirektiv... 9 Endringer i det nye maskindirektivet...11 Hierarki i det europeiske systemet for harmoniserte standarder...12 Del 2 Ny tilnærming...14 To standarder IEC og ISO...15 Standarder for å minimere risiko...16 Standarder for elektroniske sikkerhetssystemer...16 Produktspesifikke sikkerhetsstandarder (standarder type C)...18 Spesifikk standard for sikkerhetsrelaterte frekvensomformersystemer...18 Standardiserte sikkerhetsfunksjoner...19 Del 3 Metoder for å oppfylle kravene i maskindirektivet...22 TRINN 1: Administrering av funksjonssikkerhet...23 TRINN 2: Risikovurdering...24 TRINN 3: Risikoreduksjon...26 TRINN 4: Opprette sikkerhetskrav...28 TRINN 5: Implementering av funksjonssikkerhetssystem...32 TRINN 6: Verifisere et funksjonssikkerhetssystem...33 TRINN 7: Validering av funksjonssikkerhetssystem...37 TRINN 8: Dokumentere funksjonssikkerhetssystem...37 TRINN 9: Bevise samsvar...38 Ordliste...40 Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhety 5

6 Ansvarsbegrensning Dette dokumentet er en informasjonsveiledning som skal hjelpe brukerne, rådgivere og produsentene av maskiner til bedre å forstå kravene i EUs maskindirektiv, og hvilke tiltak som er nødvendig for å oppnå samsvar med direktivet og de harmoniserte standardene under det. Dette dokumentet er ikke beregnet på å brukes ordrett, men det er ment som et informativt hjelpemiddel. Informasjonen og eksemplene i denne veiledningen er kun beregnet for generelt bruk, og inneholder ikke alle nødvendige detaljer for å implementere et sikkerhetssystem. ABB påtar seg ikke noe ansvar for direkte eller indirekte personskader eller materielle skader som skyldes bruk av informasjon i dette dokumentet. Produsenten av maskinen er alltid ansvarlig for sikkerheten til produktet, at det egner seg til sitt bruk, og at gjeldene lover og regler er oppfylt. ABB fraskriver seg herved alt ansvar som kan tilbakeføres til dette dokumentet. 6 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

7 Om dette dokumentet Dette dokumentet presenterer maskindirektivet og standardene som må det må tas hensyn til ved konstruksjon av en maskin, dette for å garantere driftssikkerheten. Hensikten med dokumentet er å forklare i generelle vendinger hvordan prosessen for å oppfylle kravene i maskindirektivet utføres og hvordan CE-merking oppnås. CE-merking indikerer at maskinen er i samsvar med kravene i direktivet. Dette dokumentet gir bare en oversikt over prosessen med å oppfylle viktige krav i maskindirektivet. Produsenten av maskinen er alltid til sjuende og sist ansvarlig for sikkerheten og samsvaret til produktet. Dokumentet er delt inn i tre deler: Del 1 Teori og bakgrunn introduserer idéen bak funksjonssikkerheten og hvordan man etterkommer maskindirektivet. De kommende endringene i det nye maskindirektivet blir også presentert, og hierarkiet til det europeiske harmoniserte standardsystemet blir forklart. Del 2 Ny tilnærming presenterer de nye standardene i maskindirektivet som erstatter gamle standarder. De to standardsystemene blir også introdusert, og flere sikkerhetsrelevante standarder og sikkerhetsfunksjoner blir listet opp. Del 3 Metoder for å oppfylle kravene i maskindirektivet introduserer ni trinn som bidrar i prosessen med å oppfylle viktige krav i maskindirektivet. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhety 7

8 Del 1 Teori og bakgrunn De nasjonale lovene i EU krever at maskiner oppfyller Helse, Miljø og Sikkerhets krav (HMS) definert i maskindirektivet og i de harmoniserte standardene under direktivet. Dette betyr at alt nytt maskineri må oppfylle de samme lovmessige kravene når de leveres i EU. De samme standardene er også anerkjent mange steder utenfor Europa, for eksempel ved hjelp av ekvivalensdiagrammer, som forenkler handel med maskiner og forsendelse av maskiner med skip mellom land i og utenfor EU. Hvorfor må maskiner oppfylle disse kravene? Fordi samsvar bidrar til å hindre ulykker og personskader. Ved å oppfylle maskindirektivet og relevante harmoniserte standarder kan produsenter dessuten være sikre på at de har oppfylt forpliktelsene sine til design og levere sikre maskiner som oppfyller nasjonale lover. For produsenter er nye og forbedrede sikkerhetsstrategier blitt en måte å øke produktiviteten og konkurranseevnen sin i markedet på. Målet med konvensjonelle sikkerhetssystemer har vært å oppnå omfattende driftssikkerhet og oppfylle rettslige forpliktelser. Dette er gjort ved hjelp av ekstra elektriske og mekaniske komponenter, selv på bekostning av produktiviteten. Under visse omstendigheter kan operatører overstyre disse systemene når de forsøker å øke produktiviteten, noe som kan føre til ulykker. Med moderne sikkerhetssystemer kan det tas hensyn til sikkerheten til prosessene og operatøren, samtidig som produktiviteten opprettholdes. Ett eksempel på dette er å holde maskinen i gang, men med lavere hastighet for å opprettholde sikker drift. Med moderne sikkerhetsløsninger kan sikkerheten være en integrert del av maskinens funksjonalitet, og ikke bare lagt til for å oppfylle forskriftene. Sikkerhetssystemer kan implementeres effektivt gjennom definerte prosesser for å oppnå spesifikk sikkerhetsytelse og bruke sertifiserte undersystemer som byggesteiner for sikkerhetssystemer. I industrien forventes det at sikkerhetsstandardene er oppfylt, og sertifiserte undersystemer som frekvensomformere er blitt et must i markedet. Maskinsikkerhet er et av de viktigste og raskest voksende områdene innen industriell automasjon. 8 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

9 Del 1 Teori og bakgrunn Sikkerhet og funksjonssikkerhet Maskindirektiv Hensikten med sikkerhet er å beskytte mennesker og miljø mot ulykker, og i dette tilfellet mot maskiner. Funksjonelle sikkerhetssystemer gjør dette ved å redusere sannsynligheten for uønskede hendelser, slik at uhell ved betjening av maskiner reduseres til et minimum. Sikkerhetsstandarder definerer sikkerhet som frihet fra uakseptabel risiko. Hva som er akseptabelt defineres av samfunnet. Maskinbyggere skal alltid bruke de samme (de strengeste) aksept-kriteriene for alle markedsområder, uansett regionale forskjeller. Den mest effektive måten å eliminere risikoer på er å designe dem bort. Men hvis risikoreduksjon ved design ikke er mulig eller praktisk, er sikring med statiske vern eller funksjonssikkerhet ofte det beste alternativet. Når maskiner stoppes raskt og sikkert eller drives med redusert hastighet i bestemte tidsrom for å redusere risiko, kan man oppnå høyere maskinproduktivitet, oppetid og færre avbrudd i sikkerhetssystemet. Samtidig er de lovmessige forpliktelsene oppfylt, og sikkerheten til mennesker og miljø er garantert. Funksjonssikkerhet i maskineri betyr vanligvis systemer som sikkert overvåker og, ved behov, tar styringen over maskinapplikasjonene for å garantere sikker drift. Et sikkerhetsrelatert system er et system som implementerer ønskede, nødvendige sikkerhetsfunksjoner. Funksjonelle sikkerhetssystemer er konstruert for å detektere farlige forhold og for å bringe driften tilbake til en sikker tilstand, eller for å sikre at den ønskede handlingen, som f.eks. sikker stopp, finner sted. Overvåking kan omfatte hastighet, stopp, rotasjonsretning og stillstand. Når sikkerhetssystemet utfører en aktiv sikkerhetsfunksjon, for eksempel overvåker en krabbehastighet, og systemets atferd avviker fra hva som forventes (systemet går f.eks. for fort), detekterer sikkerhetssystemet avviket og bringer aktivt maskindriften tilbake til en sikker tilstand. Dette kan for eksempel gjøres ved å stoppe maskinen trygt og senke momentet til motorakslingen. Et sikkerhetssystem er ikke en del av en standard maskindrift, men enhver feil i sikkerhetssystemet vil umiddelbart øke risikoene som er knyttet til driften av maskinen. Maskindirektivet, med de harmoniserte standardene som er listet opp nedenfor, definerer Essential Helse og Sikkerhetskrav (HMS) for maskineri på EU-nivå. HMS er listet opp i vedlegg I i maskindirektivet. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhety 9

10 Del 1 Teori og bakgrunn Idéen bak maskindirektivet er å sikre at en maskin er sikker og at den er designet og konstruert slik at den kan brukes, konfigureres og vedlikeholdes hele levetiden, og forårsake minimal risiko for mennesker og miljø. HMS krav fastslår at når man søker etter løsninger for å designe og bygge sikre maskiner, må maskinprodusentene overholde følgende prinsipper i den gitte rekkefølgen (også kjent som 3-trinns metoden): 1. Eliminere eller minimere farene som mye som mulig ved å vurdere sikkerhetsaspekter i maskinens design- og konstruksjonsfaser. 2. Benytte nødvendige beskyttelsestiltak mot farer som ikke kan elimineres. 3. Informere brukerne om farene som gjenstår til tross for at gjennomførbare beskyttelsestiltak er iverksatt, mens det spesifi seres krav om opplæring eller personlig beskyttelsesutstyr. Når HMS krav i maskindirektivet overholdes, har maskinprodusenten lov til å feste CE-merket på maskinen. Med CE-merke garanterer produsenten at produktet oppfyller alle forskrifter om fri flyt av varer, samt de viktigste kravene i gjeldende EU-direktiver, i dette tilfellet maskindirektivet. Andre direktiver kan også gjelde, f.eks. lavspenningsdirektivet og EMC-direktivet. Kun kravene i maskindirektivet er omtalt i denne veiledningen. CE-merke iht. maskindirektivet festes bare på en komplett maskin, ikke på komponenter som maskinen består av. Derfor er produsenten av produktet, eller representanten til produsenten, ansvarlig for CE-merkingen, ikke produsenten av komponentene som utgjør en del av sluttproduktet. Maskinprodusenten er ansvarlig for å utføre den tilhørende risikoanalysen ved å følge trinnene som er presentert i del 3, samt å sikre samsvar med kravene. Komponentprodusenten er ansvarlig for å realisere sikkerhetsytelsen (SIL / PL-nivå) til den nevnte komponentens sikkerhetsfunksjon når komponenten er riktig brukt. En komponent i dette tilfellet kan være et sikkerhetsrelé eller en frekvensomformer med integrert sikkerhetsfunksjon. 10 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

11 Del 1 Teori og bakgrunn Endringer i det nye maskindirektivet Fra 29. desember 2009 erstattet et nytt maskindirektiv 2006/42/ EC det gamle direktivet 98/37/EC. Det er ingen dramatiske endringer mellom det gamle og det nye, reviderte direktivet. Målet med det nye direktivet er å forsterke virkningene til det gamle maskindirektivet og sikkerheten til maskineriet, og gjøre det lettere å anvende. De viktigste endringene i det gjeldende maskindirektivet sammenlignet med det forrige direktivet, er som følger: Endringer i hvordan overensstemmelse evalueres for farlige maskiner som er listet opp i maskindirektivets vedlegg IV. Sammen med det nye direktivet kan produsenten utføre selvsertifisering uten et godkjent testsenter. For å gjøre dette må produsenten ha en kvalitetssikringsprosedyre som er blitt implementert i henhold til kravene som er presentert i maskindirektivets vedlegg X. Endringer i Helse, Miljø og Sikkerhetskrav som er presentert i maskindirektivets vedlegg I. Nå må produsenten utføre en risikovurdering på HMS. Endringer i å bevise sikkerheten til ulike produkter. De samme maskinforskriftene vil gjelde for maskiner, utbyttbart utstyr, sikkerhetskomponenter etc. Produktene må inkludere CE samsvarsvurdering, samsvarserklæring og nødvendig brukerinformasjon. Endringer i kravene for deler av, eller ufullstendige maskiner. En del eller en ufullstendig maskin er en komponent eller en serie med komponenter som ikke selv kan utføre en bestemt funksjon. En slik del er festet til andre deler, ufullstendige maskiner eller maskiner for å utgjøre en maskin i henhold til definisjonen i maskindirektivet. I tillegg til produsenterklæringen må produsenten nå også levere en monteringserklæring som definerer hvilke krav i direktivet som gjelder for delen eller den ufullstendige maskinen. Produktdokumentasjon må også inkludere instruksjoner om installasjon. Endringer vedrørende lavspenningsdirektivet. Omfanget av lavspenningsdirektivet er nå relatert til et produkt i stedet for en risiko. Nå er det også en tydeligere differensiering mellom maskindirektivet og lavspenningsdirektivet. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhety 11

12 Del 1 Teori og bakgrunn Endringer i fareanalyse. Fareanalysen erstattes av obligatorisk risikovurdering og risikoevaluering. Endringer i produksjonsstyring. Nå har seriemaskiner interne produksjonskontroller som er spesifisert i maskindirektivets vedlegg VIII. Endringer i gyldighet til EC type sertifiseringer. Et anerkjent testsenter må inspisere sertifikatene hvert femte (5) år. Produsenter og testsentre må ta vare på relevante tekniske dokumenter i 15 år. Hierarki i det europeiske systemet for harmoniserte standarder Den europeiske komitéen for standardisering CEN, og den europeiske komitéen for elektroteknisk standardisering CENELEC, satte opp de harmoniserte standardene. Alle harmoniserte standarder har prefikset EN. Du finner en liste over de harmoniserte standardene på EUkommisjonens internettsider De fleste av de harmoniserte standardene blir henvist til av ett eller flere direktiver. For å sikre at de viktigste kravene i maskindirektivet overholdes anbefales det å bruke egnede harmoniserte europeiske standarder. Ved å designe maskiner i henhold til disse standardene kan produsenter vise at de følger maskindirektivet, og generelt ikke krever sertifisering av tredjepart. Legg merke til unntakene for maskinene som er oppført i vedlegg IV i maskindirektivet. 12 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

13 Del 1 Teori og bakgrunn A GRUNNLEGGENDE SIKKERHETSSTANDARDER B GRUPPE SIKKERHETSSTANDARDER Konkrete uttalelser om grunnleggende standarder C PRODUKTSTANDARDER Figur 1-1 Hierarki til de europeiske harmoniserte standardene Type-C standarder er spesifikke for en maskin eller maskinklasse. Hvis det er en type-c standard for en maskin, blir de tilhørende type-b og muligens også type-a standardene sekundære. Når man utformer sikkerhetsfunksjoner, definerer type-c standarder ekstra obligatoriske krav for maskinene de er beregnet for. Hvis det ikke finnes noen type-c standard for maskinen, tilbyr type-b og type-a standarder hjelp til å designe og konstruere maskiner som oppfyller kravene i maskindirektivet. Type-B standarder tar for seg sikkerhetskrav som er felles for designen av de fleste maskiner. Disse standardene gir informasjon om mulige risikoer og hvordan man håndterer dem ved hjelp av en risikoreduksjonsprosess. Type-B standarder kan deles inn i to grupper, B1 og B2. Type-B1 standarder tar for seg spesifikke sikkerhetsaspekter og type-b2 standarder tar for seg sikkerhetsrelatert utstyr generelt. Type-B1 standarder er for eksempel EN 62061:2005 og EN ISO :2008. Type-B2 standarder inkluderer standarder for å definere nødstopper, som EN ISO 13850:2008. Type-A standarder tar for seg designprinsipper og grunnleggende konsepter for maskinen. Ett eksempel på en type-a standard er den grunnleggende sikkerhetsstandarden EN ISO Det er ikke obligatorisk å bruk standardene, men de kommer med anbefalinger og veiledning for å oppfylle kravene i maskindirektivet, som må følges. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhety 13

14 Del 2 Ny tilnærming Den gamle standarden EN ble avløst av standardene EN ISO og EN i EN954-1 forutsetter fortsatt samsvar parallelt med de nye standardene EN ISO og EN i en overgangsperiode som slutter den 31. desember 2011 (den opprinnelige overgangsperioden på tre år fra 2006 til 2009 ble forlenget med to år, til slutten av 2011). 12/ /2011 Maskinbyggere EN Overgangsperiode 3 år EN ISO /2006 EN To års forlengelse 2005 Nytt maskindirektiv 2006/42/EC Figur 2-1 Overgangsperiode fra gamle til nye standarder Å erstatte EN standarden med EN ISO og EN (som kun gjelder for elektriske styresystemer), er et skifte fra en bestemt tilnærming, hvor forholdene mellom årsak og virkning var godt kjent, mot en sannsynlighets- eller pålitelighetstilnærming i sikkerhetsrelaterte systemer. De nye standardene vurderer sannsynligheten for feil for hele sikkerhetsfunksjonen, ikke bare til komponentene. Forskjellig fra den gamle standarden EN 954-1, er at disse nye standardene også tillater bruk av programmerbare sikkerhetssystemer. Den nye tilnærmingen fortsetter å bruke det angitte arkitektur konseptet til EN 954-1, og introduserer i tillegg nye konsepter, som livssyklus tenking, kvantifisering komponentpålitelighet og testkvalitet og felles årsak feil-analyse. Standard EN ISO har opprettholdt kategoriene som ble introdusert i EN Den gir metoder for design og verifisering basert på de nevnte kategoriene. Standard EN inneholder lignende angitte arkitekturer og metodikk. 14 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

15 Del 2 Ny tilnærming EN har vært en relativt enkel standard som har tilbudt en enkel og rask prosess for å bestemme en sikkerhetskategori for en maskin. Prosessen i standard EN ISO er lik, men noe mer kompleks. I tillegg til å bestemme kategorien eller arkitekturen til systemet, må maskinprodusenten nå også garantere maskinens sikkerhet ved å foreta vurderinger og beregninger. Det anbefales å bruke sertifiserte undersystemer for å bygge sikkerhet, da de spesifiserer prosessen raskere og krever færre beregninger. Grunnleggende konsepter og terminologi: EN ISO Risikovurdering: ISO Standard for å opprette sikkerhetssystem: EN ISO Standard for å opprette sikkerhetssystem: EN Prosess for å opprette sikkerhetssystem Prosess for å opprette sikkerhetssystem Sikkerhetssystem Sikker maskin CE-merking Figur 2-2 Introduserer standarder To standarder IEC og ISO Det er to alternative standarder som kan følges ved implementering av funksjonelle sikkerhetssystemer i overensstemmelse med maskindirektivet: ISO-standarden og IEC-standarden. Uansett hvilken standard man følger, fører det til svært like resultater, og de resulterende sikkerhetsintegritetsnivåene (SIL) og ytelsesnivåene (PL) er faktisk sammenlignbare. For mer informasjon, se sammenligningstabellen i del 3, punkt 6. I EN ISO and EN finner du en tabell som forklarer egnetheten til de to nye standardene for å designe systemer med bestemte teknologier. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhety 15

16 Del 2 Ny tilnærming Det er opp til maskinprodusenten å bestemme hvilken om noen sikkerhetssystemstandard som skal brukes (EN ISO eller EN 62061), og deretter må de følge den samme, valgte standarden hele veien fra begynnelse til slutt for å sikre samsvar med den nevnte standarden. CEN-standarder er basert på ISO-standarder, og er hovedsakelig for mekanisk utstyr nye standarder har nummer i serien. CENELEC-standarder er basert på IEC-standarder nye standarder har nummer i serien. EN ISO-standarder presenteres i dette dokumentet ved hjelp av ISO -merket. EN IEC-standarder presenteres imidlertid uten IEC -merke, i henhold til konvensjonene som brukes i listen over harmoniserte standarder. Standarder for å minimere risiko Grunnleggende sikkerhetsstandarder for minimering av risiko inkluderer: EN ISO :2003 (Maskinsikkerhet Grunnleggende konsepter, generelle prinsipper for design) og EN ISO :2007 (Maskinsikkerhet Risikovurdering). EN ISO gir designere et generelt rammeverk og veiledning, med en strategi for risikoreduksjon (tre-trinns metoden). EN ISO definerer den grunnleggende terminologien som brukes for å oppnå maskinsikkerhet. EN ISO er en ny standard for risikovurdering som brukes i risikoreduksjonsprosessen som presenteres i EN ISO standarden. EN ISO har erstattet EN 1050:1996 standarden som utløp den 24. juni Alle andre referanser til disse standardene i dette dokumentet gjelder alltid de ovenfor nevnte versjonene av standardene. Standarder for elektroniske sikkerhetssystemer Standardene for elektroniske sikkerhetssystemer er som følger: EN ISO :2008 (Maskinsikkerhet Sikkerhetsrelatert deler til styresystem Del 1: Generelle prinsipper for design), 16 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

17 Del 2 Ny tilnærming EN ISO :2008 (Maskinsikkerhet Sikkerhetsrelaterte deler til styresystem Del 2: Validering) EN 62061:2005 (Maskinsikkerhet Funksjonssikkerhet til sikkerhetsrelaterte elektriske, elektroniske og programmerbare elektroniske styresystemer), IEC ver. 2.0:2010 (Funksjonssikkerhet til elektriske / elektroniske / programmerbare elektroniske sikkerhetsrelaterte systemer), og EN :2006 (Maskinsikkerhet Elektrisk utstyr til maskiner Generelle krav). Alle andre referanser til disse standardene i dette dokumentet gjelder alltid de ovenfor nevnte versjonene av standardene. EN ISO er en standard som gir instruksjoner til designere om å gjøre maskiner sikre. Disse instruksjonene inkluderer anbefalinger for design, integrering og validering av systemene. Den kan brukes for de sikkerhetsrelaterte delene i styresystemer og forskjellige typer maskiner, uansett hvilken teknologi og energi de bruker. Standarden inkluderer også spesielle krav til sikkerhetsrelaterte deler som har programmerbare elektroniske systemer. Denne standarden dekker hele sikkerhetsfunksjonen for alle enheter som er inkludert (en fullstendig sikkerhetskjede, for eksempel sensor logikk aktuator). Standarden definerer hvordan nødvendig ytelsesnivå (PL) er bestemt og oppnådd PL verifisert i et system. PL beskriver hvor bra et sikkerhetssystem kan utføre en sikkerhetsfunksjon, under forutsigbare forhold. Det er fem mulige ytelsesnivåer: a, b, c, d og e. Ytelsesnivå e har den høyeste sikkerhetspåliteligheten, mens PL a har den laveste. EN ISO spesifiserer valideringsprosessen for sikkerhetsfunksjoner som er designet iht. EN ISO EN er en standard for å designe elektriske sikkerhetssystemer. Det er en maskinsektor spesifikk standard innenfor rammeverket til IEC EN inkluderer anbefalinger for design, integrering og validering av sikkerhetsrelatert elektrisk, elektronisk og programmerbare elektroniske styresystemer for maskineri. Hele sikkerhetskjeden for eksempel sensor logikk aktuator dekkes av denne standarden. Individuelle undersystemer må sertifiseres så lenge hele sikkerhetsfunksjonen oppfyller de definerte kravene. Det anbefales imidlertid på det sterkeste å bruke sertifiserte undersystemer som byggesteiner, da dette kan spare betydelige anstrengelser i designprosessen. I motsetning til EN ISO , dekker ikke EN kravene for ikke-elektrisk sikkerhetsrelatert kontrollutstyr for maskineri. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhety 17

18 Del 2 Ny tilnærming Denne standarden definerer hvordan et sikkerhetsintegritetsnivå (SIL) defineres. SIL representerer påliteligheten til sikkerhetsfunksjonene. Det er fire mulige sikkerhetsintegritetsnivåer: 1, 2, 3 og 4. SIL 4 er det høyeste sikkerhetsintegritetsnivået og SIL 1 er det laveste. Kun nivå 1-3 brukes i maskineriet. IEC er en grunnleggende funksjonssikkerhetsstandard. Den dekker livssyklusen til systemer som består av elektriske og/ eller elektroniske og/eller programmerbare elektroniske komponenter som brukes til å utføre sikkerhetsfunksjoner. IEC er ingen harmonisert standard, men det er hovedstandarden som skisserer kravene og metodene for å designe sikkerhetsrelaterte kontrollsystemer med kompleks maskinvare og programvare. IEC brukes generelt ved design av sikkerhetsundersystemer som kan sertifiseres. Standarder EN ISO og EN er basert på prinsippene i IEC EN kommer med anbefalinger og krav til det elektriske utstyret i maskiner for å øke sikkerheten og anvendeligheten. Produktspesifikke sikkerhetsstandarder (standarder type C) Produktspesifikke sikkerhetsstandarder, kjent som type-c standarder, håndterer en bestemt maskin eller maskinklasse, og er basert på en antakelse av samsvar med tanke på HMS dekket av standarden. Man må være oppmerksom på at: Kravene som er spesifisert i type-c standardene generelt overstyrer kravene som er satt av de generelle sikkerhetsstandardene (EN 62061, EN ISO , etc.). Type-C standarder kan ha satt SIL / PL krav for noen sikkerhetsfunksjoner. I det minste må disse kravene oppfylles, uansett resultatene av risikoanalysen. Selv om listene over farer som kan påvirke maskinen, satt sammen under risikovurderingen, og type-c standarden er identiske, er det ikke sikkert at standarden vurderer alle relevante HMS aspekter. Standarden må alltid undersøkes grundig for å fastslå hvilke farer som kan være unntatt fra listen. Spesifikk standard for sikkerhetsrelaterte frekvensomformersystemer En spesifikk standard for sikkerhetsrelaterte frekvensomformersystemer er: EN :2007 (Elektriske drivsystemer med variabel hastighet - krav til funksjonssikkerhet). 18 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

19 Del 2 Ny tilnærming Alle andre referanser til disse standardene i dette dokumentet gjelder alltid de ovenfor nevnte versjonene av standardene. EN gir spesifikasjoner og anbefalinger for drivsystemer i sikkerhetsrelaterte applikasjoner. Det er en produktstandard som presenterer sikkerhetsrelaterte aspekter når det gjelder rammeverket til IEC 61508, og introduserer krav for slike systemer når de brukes som undersystemer i sikkerhetssystemer. Standardiserte sikkerhetsfunksjoner Standard EN inkluderer definisjoner for flere sikkerhetsfunksjoner. Et drivsystem kan ha én eller flere av disse funksjonene. Her er noen eksempler: Sikker momentutkobling (Safe torque-off - STO) Denne funksjonen bringer maskinen sikkert i en tilstand hvor den ikke har noe drivmoment og / eller hindrer den i å starte utilsiktet. n Funksjon forespurt 0 t Sikkerhetsstopp 1 (Safe stop 1 -SS1) Denne funksjonen stopper motoren sikkert, initierer STO-funksjonen under en angitt hastighet eller etter en definert tidsgrense. n Funksjon forespurt 0 t Sikker stopp 2 (Safe stop 2 -SS2) Denne funksjonen stopper motoren sikkert, initierer SOS-funksjonen under en angitt hastighet eller etter en definert tidsgrense. Sikker driftsstopp (Safe operation stop - SOS) Denne funksjonen holder motoren i en sikker stillstand mens motormomentet opprettholdes. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhety 19

20 Del 2 Ny tilnærming Sikkerhetsbegrenset hastighet (Safe limmited speed - SLS) Denne funksjonen hindrer motoren i å overskride den definerte hastighetsgrensen. n Funksjon forespurt 0 t Sikker retning (Safe direction - SDI) Denne funksjonen hindrer motorakslingen i å bevege seg i uønsket retning. n Funksjon forespurt 0 t Sikkerhets-bremsestyring (Safe brake control - SBC) Denne funksjonen sørger for en sikker utgang for å styre eksterne (mekaniske) bremser. Sikker hastighetsovervåking (Safe speed monitoring - SSM) Denne funksjonen gir en sikker utgang som indikerer at hastigheten er under den angitte hastighetsgrensen. n Funksjon forespurt 0 Utgang aktiv t Se standard EN for flere eksempler om sikkerhetsfunksjoner. Nødstoppdrift Standard EN introduserer to nødoperasjoner, nødavstenginger og nødstopp. Nødutkobling Nødutkoblings-funksjonen kobler fra strømmen til et system eller del av det hvis det oppstår en fare for elektrisk støt. Denne funksjonen krever eksterne svitsjekomponenter, og kan ikke oppnås med frekvensomformerbaserte funksjoner som Sikker momentutkobling (STO). 20 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

21 Del 2 Ny tilnærming Nødstopp En nødstopp må når den aktiveres fungere på en slik måte at den farlige bevegelsen til maskineriet stoppes, og at maskinen ikke kan starte under noen som helst omstendighet, selv etter at nødstoppen er frigjort. Utløsing av nødstoppen tillater kun at maskinen restartes. Nødstoppen kan stoppe en farlig bevegelse på følgende måter: optimal retardasjonshastighet til maskinen stopper ved å bruke én eller to nødstoppkategorier, 0 eller 1, eller ved å benytte en forhåndsdefinert nedstengingssekvens. Nødstoppkategori 0 betyr at effekten til motoren kuttes umiddelbart. Stoppkategori 0 tilsvarer sikkerhetsutkoblings (STO)-funksjonen, som definert av standard EN Nødstoppkategori 1 betyr at maskinhastigheten er stanset via kontrollert retardasjon og deretter ble strømmen til motoren kuttet. Stoppkategori 1 tilsvarer sikkerhetsstopp (SS1)- funksjonen, som definert av standard EN Når nødstoppfunksjonen aktiveres, må den ikke utgjøre tilleggsfarer eller kreve ytterligere involvering av maskinoperatøren. Prinsippene for design av en nødstoppfunksjon introduseres i standard EN ISO 13850:2008. Hindring av uventet oppstart Å sikre at en maskin forblir i ro når det befinner seg personer i fareområdet er en av de viktigste betingelsene i sikre maskiner. Funksjonen Sikker momentutkobling (STO) kan brukes til effektivt å implementere forebygging av uventet oppstart, og dermed gjør stopp trygt ved å hindre strømmen bare til motoren, mens det fortsatt er strøm til hoveddrifts-styrekretsene. Forebygging av uventet oppstart krever for eksempel en låsbar bryter i tillegg til STO-funksjonen. Prinsippene og kravene for å forebygge uventet oppstart er beskrevet i standarden EN 1037:1995+A1. Teknisk veiledning nr. 10 Funksjonssikkerhety 21

22 Del 3 Metoder for å oppfylle kravene i maskindirektivet Maskindirektivet krever at maskinen er sikker, men det eksisterer ingen nullrisiko. Målet er å minimere risikoen. Samsvar med maskindirektivet kan oppnås: ved å oppfylle kravene som er fastsatt av de harmoniserte standardene eller ved å få utført en maskin godkjenning av en autorisert tredjepart. Prosessen for å oppfylle HMS krav i maskindirektivet ved å bruke harmoniserte standarder kan deles inn i ni trinn: Trinn 1: Håndtering av funksjonssikkerhet håndtere funksjonssikkerhet så lenge maskinen varer. Trinn 2: Risikovurdering analysere og evaluere risikoer. Trinn 3: Risikoreduksjon eliminere eller minimere risikoer gjennom design og dokumentasjon. Trinn 4: Etablere sikkerhetskrav definere hva som er nødvendig (funksjonalitet, sikkerhetsytelse) for å eliminere risikoen eller redusere den til et akseptabelt nivå. Trinn 5: Implementere funksjonelt sikkerhetssystem designe og skape sikkerhetsfunksjoner. Trinn 6: Verifisere sikkerhetssystem sikre at sikkerhetssystemet oppfyller de definerte kravene. Trinn 7: Validere sikkerhetssystem gå tilbake til risikovurderingsprosessen og sørge for at sikkerhetssystemet virkelig lyktes i å redusere risikoer som angitt. Trinn 8: Dokumentere dokumentere designen, produsere brukerdokumentasjon. Trinn 9: Samsvar bevise maskinens samsvar med HMS krav i maskindirektivet gjennom samsvarsvurdering og en teknisk fil. Hvert av disse trinnene blir forklart nærmere i de følgende kapitlene. 22 Funksjonssikkerhet Teknisk veiledning nr. 10

Harmoniserte standarder

Harmoniserte standarder Aktuelle standarder Harmoniserte standarder Utgis av CEN eller CENELEC Utarbeides av tekniske komitéer. Kran heter CEN/TC 147 Gyldige i hele EU/EØS fra publiseringsdato, utgis i Norge av Standard Norge

Detaljer

MASKINER og ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER

MASKINER og ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER REGELVERK SOM GJELDER FOR MASKINER og ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for elektriske anlegg 17.10.2008 07:11 Oversikt Ansvar

Detaljer

Harmonisert/Ikke harmonisert. Maskinforskriften 1 innlegg EU EØS

Harmonisert/Ikke harmonisert. Maskinforskriften 1 innlegg EU EØS Harmonisert/Ikke harmonisert PRODUKTSIKKERHETSDIREKTIV 2003/19 EN EN Trykk-direktivet EMC-direktivet Lavspenning-direktivet EN EN EN ATEX-direktivet PVU-direktivet Maskindirektivet Sektordirektiv Den Ny

Detaljer

Drivteknikk \ Automatisering \ Systemløsninger \ Service. MOVITRAC B Sikker utkobling applikasjoner. Håndbok. Utgave 06/2007 11468734 / NO

Drivteknikk \ Automatisering \ Systemløsninger \ Service. MOVITRAC B Sikker utkobling applikasjoner. Håndbok. Utgave 06/2007 11468734 / NO Drivteknikk \ Automatisering \ Systemløsninger \ Service Sikker utkobling applikasjoner Utgave 06/007 687 / NO Håndbok SEW-EURODRIVE Driving the world Innhold Viktig informasjon... Utkobling av enkeltdrifter...

Detaljer

SPESIELLE FORHOLD FOR ELEKTRISKE MASKINER ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER

SPESIELLE FORHOLD FOR ELEKTRISKE MASKINER ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER SPESIELLE FORHOLD FOR ELEKTRISKE MASKINER ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER Jostein Ween Grav Sjefingeniør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for elektriske anlegg Formann NEK NK44

Detaljer

Når gjelder EN 60 204? Stein Kristiansen

Når gjelder EN 60 204? Stein Kristiansen Når gjelder EN 60 204? Direktiver Retter seg mot myndighetene i de respektive land Disse forplikter seg til å innføre nasjonale lover ( = forskrifter ) som avspeiler kravene i direktivene. Hvilke maskindirektiver

Detaljer

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning IEC 61508 Hovedprinsipper og veiledning Stein Hauge SINTEF Tlf: 75 17 33 70 / 930 18 395 haustein@online.no / stein.hauge@sintef.no 1 Bare måtte bruke IEC 61508 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1010 1 1212 1313 1414

Detaljer

KURS i CE-merking, maskinsikkerhet, risikovurdering og tiltak

KURS i CE-merking, maskinsikkerhet, risikovurdering og tiltak Safety of Machinery KURS i CE-merking, maskinsikkerhet, risikovurdering og tiltak Ekeberg Marine AS tilbyr igjen kurs i maskinsikkerhet, risikoanalyse og CE-merking i samarbeid med JL Safety AB. Dette

Detaljer

KURS i CE-merking, maskinsikkerhet, risikovurdering og tiltak

KURS i CE-merking, maskinsikkerhet, risikovurdering og tiltak KURS i CE-merking, maskinsikkerhet, risikovurdering og tiltak Ekeberg Marine AS tilbyr igjen kurs i maskinsikkerhet, risikoanalyse og CE-merking i samarbeid med JL Safety AB. Dette er et populært kurs

Detaljer

KURS Maskinsikkerhet & CE (4 deler)

KURS Maskinsikkerhet & CE (4 deler) KURS Maskinsikkerhet & CE (4 deler) Ekeberg Marine AS, i samarbeid med JL Safety AB, tilbyr igjen kurs i maskinsikkerhet, risikoanalyse og CE merking. Dette er et populært kurs som JL Safety AB har avholdt

Detaljer

Maskinsikkerhet. Maskinforskriften. Maskindirektivet Relevante standarder. Tor Onshus

Maskinsikkerhet. Maskinforskriften. Maskindirektivet Relevante standarder. Tor Onshus 1 Maskinsikkerhet Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor 2 Maskinforskriften

Detaljer

Utgave. Sikker utkobling for MOVIDRIVE MDX60B/61B applikasjoner 03/2004. Supplement til driftsveiledningen 1125 4823 / NO

Utgave. Sikker utkobling for MOVIDRIVE MDX60B/61B applikasjoner 03/2004. Supplement til driftsveiledningen 1125 4823 / NO Sikker utkobling for MOVIDRIVE MDX60B/6B applikasjoner Utgave 0/00 Supplement til driftsveiledningen 5 / NO SEW-EURODRIVE Innhold Viktig informasjon... Frakobling av gruppedrivenheter... 5 Tilkoblingsvarianter...

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Medisinsk utstyr. Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler

Medisinsk utstyr. Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler Medisinsk utstyr Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler Nasjonal fagmyndighet for medisinsk utstyr Forvaltnings- og rådgivningsoppgaver Tilsynsmyndighet

Detaljer

Håndbok. MOVIDRIVE MDX60B/61B Sikker utkobling applikasjoner. Utgave 01/2005 FA363000 11322624 / NO

Håndbok. MOVIDRIVE MDX60B/61B Sikker utkobling applikasjoner. Utgave 01/2005 FA363000 11322624 / NO Girmotorer \ Industrigir \ Kraftelektronikk \ Automatisering \ Service MOVIDRIVE MDX60B/6B Sikker utkobling applikasjoner FA6000 Utgave 0/005 6 / NO Håndbok SEW-EURODRIVE Driving the world Innhold Viktig

Detaljer

KURS Maskinsikkerhet & CE (4 deler)

KURS Maskinsikkerhet & CE (4 deler) KURS Maskinsikkerhet & CE (4 deler) Ekeberg Marine AS, i samarbeid med JL Safety AB, tilbyr igjen kurs i maskinsikkerhet, risikoanalyse og CE merking. Dette er et populært kurs som JL Safety AB har avholdt

Detaljer

Velkommen. Maskindirektivet. Når kompetanse teller.. Innhold

Velkommen. Maskindirektivet. Når kompetanse teller.. Innhold Velkommen Maskindirektivet Lillestrøm 10. nov. 2016 Foredragsholder: Navn: Jørn Erik Andersen Mob. 95 08 30 83 Når kompetanse teller.. Innhold Direktiv forskrift og norm Forskjell på elektrisk anlegg og

Detaljer

IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel

IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 IV. Løfteinnretning og varmtvannskjel Innledning Kapittel IV inneholder krav til dokumentasjon og CE-merking

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for risk evaluation and assessment 1 2 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING

Detaljer

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY

Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY. Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Fakta September 2013 SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY SIKKERHETSKRAV TIL LEKETØY Barn skal ha den best tenkelige beskyttelse Det finnes ca. 80 millioner barn under 14 år i EU/EØS og rundt 2 000 virksomheter

Detaljer

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET ISO 9001 hadde behov for endring for å: tilpasse seg til en verden i endring forbedre en organisasjons evne til å tilfredsstille kundens

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Innhold. Helsedirektoratet. Etablert 1. januar 2002 Organ for iverksetting av nasjonal politikk på helseområdet

Innhold. Helsedirektoratet. Etablert 1. januar 2002 Organ for iverksetting av nasjonal politikk på helseområdet Regelverket for in vitro diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr Bjørn Kristian Berge Innhold Kort om Helsedirektoratet Regelverket for in vitro diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr Helsedirektoratets rolle Definisjoner

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R1078.ame OJ L 320/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 1078/2012 of 16 November 2012 on a common safety method for monitoring to be applied by railway undertakings, infrastructure managers

Detaljer

Maskinsikkerhet. Maskinforskriften. Maskindirektivet Relevante standarder. Tor Onshus

Maskinsikkerhet. Maskinforskriften. Maskindirektivet Relevante standarder. Tor Onshus 1 Maskinsikkerhet Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor 2 Maskinforskriften

Detaljer

KURS Maskinsikkerhet & CE (4 deler)

KURS Maskinsikkerhet & CE (4 deler) KURS Maskinsikkerhet & CE (4 deler) Ekeberg Marine AS og svenske JL Safety AB arrangerer sammen et kurs i maskinsikkerhet & CE. Dette er et populært kurs som JL Safety AB har avholdt i en årrekke. Det

Detaljer

Presentasjon av Masteroppgave

Presentasjon av Masteroppgave 1 Presentasjon av Masteroppgave State of the Art Electrical Driven Winches for Offshore Cranes Årsmøte Kranteknisk Forening 2008 Sivilingeniør Margrethe Aven Storheim, DNV 2 Oppgaven Kartlegge state of

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

EU MEPS for elektriske lavspenningsmotorer

EU MEPS for elektriske lavspenningsmotorer EU MEPS for elektriske lavspenningsmotorer Kort om EU MEPS EU MEPS-ordningen (European Minimum Energy Performance Standard) angir pålagte minimums er for elektriske motorer som brukes på det europeiske

Detaljer

SØKNADSSKJEMA EF-TYPEPRØVING SERTIFISERINGSAVTALE

SØKNADSSKJEMA EF-TYPEPRØVING SERTIFISERINGSAVTALE Notified Body number 0572 Side 1 av 5 Rev.nr 03 Dato 27.03.2014 Firmanavn: SØKNADSSKJEMA EF-TYPEPRØVING SERTIFISERINGSAVTALE Postadresse: Firmaets representant/ ansvarlig: Stilling i firmaet: Merk at alle

Detaljer

Ønsker du et trygt og sikkert lager? Benytt deg av vår kompetanse innen reolkontroll!

Ønsker du et trygt og sikkert lager? Benytt deg av vår kompetanse innen reolkontroll! Ønsker du et trygt og sikkert lager? Benytt deg av vår kompetanse innen reolkontroll! 1 Innhold Er lageret ditt utsatt for store påkjenninger? Forebygg skader med riktige tiltak 4 Er lagerinnretningene

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 6 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april 2007 1 Innhold

Detaljer

SIKKERHETSVURDERINGSRAPPORT for

SIKKERHETSVURDERINGSRAPPORT for <PROSJEKT> <Tittel linje 1> <Tittel linje 2> SIKKERHETSVURDERINGSRAPPORT for 000 Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Detaljer

Maskinsikkerhet - risikovurdering. Botnane Bedriftsutvikling AS

Maskinsikkerhet - risikovurdering. Botnane Bedriftsutvikling AS Maskinsikkerhet - risikovurdering Hva er en maskin? Et system av deler eller komponenter som er forbundet med hverandre Hvorav minst en del er bevegelig Som har de nødvendige drivanordninger, styringskretser

Detaljer

Bygg produktforskriften

Bygg produktforskriften Bygg produktforskriften Obligatorisk 1. juli 2013 -merking CE-merking er et pass som gjør at et produkt kan plasseres lovlig på markedet i noen medlemsland. Fra 1. juli 2013 starter CE-merkingen som skal

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Sikkerhetsstyring

Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Sikkerhetsstyring Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering

Detaljer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 2 Definisjon Autorisert representant Byggevare Byggesett Byggevareinfo.no

Detaljer

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. CSM i NSB Morgenmøte om risikovurderinger Oslo, 22. august 2012 En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. Bakgrunn o A common framework for

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

COWI AS COWI AS. Jørgen H. Walther. Ledende i Norge innen rådgivning og prosjektering - kundeforståelse og kompetanse. en del av COWIgruppen

COWI AS COWI AS. Jørgen H. Walther. Ledende i Norge innen rådgivning og prosjektering - kundeforståelse og kompetanse. en del av COWIgruppen COWI AS Jørgen H. Walther COWI AS en del av COWIgruppen Ledende i Norge innen rådgivning og prosjektering - kundeforståelse og kompetanse 1 26.11.2011 Maskin-, styringa- og automatikktavler Firma Norge

Detaljer

Badeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss?

Badeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? Badeteknisk 2011 Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? v/britt Stokke Lønaas Standard Norge Torsdag 10 mars 2011 Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 1 Standard Norge (SN) Privat

Detaljer

Kort orientering: Direktiv 97/23/EC om trykkpåkjent utstyr

Kort orientering: Direktiv 97/23/EC om trykkpåkjent utstyr Kompositavdelningen Komposit-sektionen Informasjonsspredning Nordisk komposittindustri Info no. 6: Kort orientering: Direktiv 97/23/EC om trykkpåkjent utstyr Direktivet om trykkpåkjent utstyr har betydning

Detaljer

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret til bruk i Forsvaret Oslo, 10. desember 2010 Harald Sunde General Forsvarssjef

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 7 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

Utvidelsesmodul EM 110

Utvidelsesmodul EM 110 Utvidelsesmodul EM 110 N Håndbok for montering og betjening 1. Forklaring av symbolene 2. Innholdsfortegnelse Merknader 1. Forklaring av symbolene......2 2. Innholdsfortegnelse..........2 3. Allmenne sikkerhetsinstrukser.3

Detaljer

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett.

Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv i gjeldende rett. FORSLAG TIL SIKRINGSBESTEMMELSER I FORM AV ENDRINGER I SIKKERHETSSTYRINGSFORSKRIFTEN (sif) Tilleggsendringer i sif i kursiv. Selve begrepene i 1-3 første ledd og overskriftene står imidlertid i kursiv

Detaljer

Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien

Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien Praktisk installasjonstesting med Fluke 1650 serien Veiledning for installasjonstest Installatørens fokuspunkter : Jeg må gjøre dette for loven sier det Jeg må følge reguleringene/standardene Jeg må lage/arkivere

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 9 Forholdet til maskinforskriften, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om maskiner Bestilling 522 Fastsatt av Arbeids- og inkluderings departementet

Detaljer

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens Teknisk datablad NVKC24A-SZ-TPC Modulerende aktuator for 2-veis og 3-veis seteventiler Skyvekraft 1000 N Nominell spenning AC/DC 24 V Regulering: modulerende DC (0) V...10 V Nominelt slag 20 mm Gangtid

Detaljer

Regelverket for medisinsk utstyr status og kommende endringer. seniorrådgiver Ingeborg Hagerup-Jenssen avdeling medisinsk utstyr og legemidler

Regelverket for medisinsk utstyr status og kommende endringer. seniorrådgiver Ingeborg Hagerup-Jenssen avdeling medisinsk utstyr og legemidler Regelverket for medisinsk utstyr status og kommende endringer seniorrådgiver Ingeborg Hagerup-Jenssen avdeling medisinsk utstyr og legemidler Regelverket i dag Nært forestående endringer og mulige implikasjoner

Detaljer

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens

Elektriske data Nominell spenning AC/DC 24 V Nominell frekvens Teknisk datablad NVK24A-SZ-TPC Modulerende aktuator for 2-veis og 3-veis seteventiler Skyvekraft 1000 N Nominell spenning AC/DC 24 V Regulering: modulerende DC (0) V...10 V Nominelt slag 20 mm Levetid

Detaljer

Innkjøp av løfteutstyr. KTF s Årsmøte 2012 Hermod Pettersen / Bo Kenneth Berg

Innkjøp av løfteutstyr. KTF s Årsmøte 2012 Hermod Pettersen / Bo Kenneth Berg Innkjøp av løfteutstyr Valg av utstyr Du skal ringe? En dyktig innkjøper velger den billigste?? Valg av utstyr Du skal borre hull? 12V 14,4V 18V Ca: 300kr 1000kr 3000kr En dyktig innkjøper velger den billigste??

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/26/EF. av 2. mars 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/26/EF. av 2. mars 2006 Nr. 63/207 KOMMISJONSDIREKTIV 2006/26/EF 2009/EØS/63/47 av 2. mars 2006 om endring, med sikte på tilpasning til den tekniske utvikling, av rådsdirektiv 74/151/EØF, 77/311/EØF, 78/933/EØF og 89/173/EØF

Detaljer

BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57

BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57 BRUKERMANUAL NORSK 2011 EMS-56/EMS-57 1 Vidhaugen 114 7550 Hommelvik Norway Tele: +47 73979017 E-mail: post@tgelectronics.no Web: www.tgelectronics.no TG Electronics/ Beckmann GmbH er ikke ansvarlig overfor

Detaljer

Til operasjonsstua OPERASJONSSTUE DAGKIRURGI

Til operasjonsstua OPERASJONSSTUE DAGKIRURGI Til operasjonsstua OPERASJONSSTUE DAGKIRURGI Hva er Merivaara INTEGRA? servicekonsept for å danne funksjonelle arbeidssteder sammen integrerer utstyr og systemer forbedrer arbeidsflyt, øker effektivitet

Detaljer

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER.

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER. Utskriftsstyring Kjennetegn Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER Utskriftsstyring Fargestyring Web til utskrift Variabel

Detaljer

Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i heismontørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 10. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Europakommisjonen Enterprise and Industry. CE-merking gjør Europa til ditt marked!

Europakommisjonen Enterprise and Industry. CE-merking gjør Europa til ditt marked! Europakommisjonen Enterprise and Industry CE-merking gjør Europa til ditt marked! Innholdsfortegnelse Hva er CE-merking? Hva er CE-merking? 3 Juridiske krav til produsenter 4 Juridiske krav til importører

Detaljer

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Disposisjon Arbeidsmiljøregelverket Arbeidsgiverens ansvar for

Detaljer

Kjøp og bruk av maskiner

Kjøp og bruk av maskiner Kjøp og bruk av maskiner Arbeidsmiljøloven og maskinforskriften stiller krav til maskiner når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Som arbeidsgiver må du alltid forsikre deg om at de maskinene du kjøper

Detaljer

Din bruksanvisning SAMSUNG MZ-7PC128D http://no.yourpdfguides.com/dref/4546387

Din bruksanvisning SAMSUNG MZ-7PC128D http://no.yourpdfguides.com/dref/4546387 Du kan lese anbefalingene i bruksanvisningen, de tekniske guide eller installasjonen guide for SAMSUNG MZ-7PC128D. Du vil finne svar på alle dine spørsmål på SAMSUNG MZ-7PC128D i bruksanvisningen (informasjon,

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE.

INNHOLDSFORTEGNELSE. INNHOLDSFORTEGNELSE. 1. Beskrivelse av betjeningspanel.... 2 1.1 Funksjoner... 2 1.2 Beskrivelse av funksjoner... 2 1.3 Betjenings funksjons parametere.... 5 1.3.2 Sagblad hastighet....5 1.3.3 Kjølevæske

Detaljer

NOK 435,00 (eks. mva) Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 1: Elektriske heiser

NOK 435,00 (eks. mva) Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 1: Elektriske heiser NS-EN 81-1:1998+A3:2009 NOK 1 449,00 (eks. mva) Sikkerhetsregler for konstruksjon og installasjon av heiser - Del 1: Elektriske heiser Språk: NS-EN 474-1:2006+A4:2013 NOK 621,00 (eks. mva) Masseforflytningsmaskiner

Detaljer

Common Safety Methods

Common Safety Methods Common Safety Methods Johan L. Aase Sikkerhets- og Kvalitetssjef Utbyggingsdivisjonen Jernbaneverket ESRA - 11.11.09 Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no CSM Common Safety methods Common Safety Method on Risk

Detaljer

Maskinforskriften. Hermod Pettersen

Maskinforskriften. Hermod Pettersen Maskinforskriften Vedlegg 1 punkt 1.1.2. Prinsipper for integrering av sikkerhet a) Maskiner skal være konstruert og utformet slik at de kan fungere, innstilles og vedlikeholdes uten at personer utsettes

Detaljer

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene

Detaljer

Maskinforskrift - standarder

Maskinforskrift - standarder Maskinforskrift - standarder Lars Røise Daglig leder/faglig leder i Norsk Kranpartner Norsk Kranpartner er engineeringsbedrift spesialisert på løfteinnretninger Fagområde maskin/mekanisk ingeniør 15 års

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

MULTILIFT XR lavtbygde krokløftere

MULTILIFT XR lavtbygde krokløftere MULTILIFT XR lavtbygde krokløftere Høy kvalitet, lav høyde og vekt www.hiab.com MULTILIFT XR lavtbygde krokløftere Høy kvalitet, lav høyde og vekt De lavtbygde modellene MULTILIFT XR17SL, XR20SL, XR24SL

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring

FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS tilgjengelighets- og kapasitetsstyring Innhold TKS 1 Introduksjon... 1 TKS 2 Oversikt...

Detaljer

Risikoanalyse: Utslipp som kan medføre miljøskade

Risikoanalyse: Utslipp som kan medføre miljøskade Risikoanalyse: Utslipp som kan medføre miljøskade Tittel Utslipp som kan medføre miljøskade Avdeling ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP Lokasjon alle anlegg Dato 13.12.2013 Gjennomført av,tone BEATE MAURSTAD

Detaljer

Revisjonsskjema for administrasjon av kjøretøy og fotgjengere

Revisjonsskjema for administrasjon av kjøretøy og fotgjengere Revisjonen skal begynne med et oppstartmøte hvor revisjonsprosessen blir forklart og hvilke ressurser som trengs for revisorene (se AMS revisjonsforberedelsesdokument) 1.0 Standard for kjøretøy og fotgjengere

Detaljer

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Jan Karlsen/Kontrollrådet NTNU KURSDAGENE 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670 - Utførelse av betongkonstruksjoner (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring

Detaljer

Typegodkjenning av. radioterminaler

Typegodkjenning av. radioterminaler Typegodkjenning av radioterminaler Prosedyrer og regelverk Versjon 4, 16.10.2015 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse 1. Typegodkjenningens hensikt... 3 2. Gjennomføring av typegodkjenning... 3 2.1. Sikkerhetsmessige

Detaljer

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg Willy Røstum Thelin Seniorforsker,, Vann og Miljø Avløpskonferansen 2016 Ås, 24.05.2016 1 Innhold Hva innebærer CE merking av byggevarer?

Detaljer

Livsløpstesting av IT-systemer

Livsløpstesting av IT-systemer Livsløpstesting av IT-systemer Testing, validering og evaluering Teste Undersøke ved hjelp av tester om systemet fungerer slik det er beskrevet Validere Bekrefte hvordan systemet virkelig fungerer, om

Detaljer

Leketøyseminar 2013. Nytt og viktig!

Leketøyseminar 2013. Nytt og viktig! Leketøyseminar 2013 Nytt og viktig! Berit Jaritz, DSB 1 Leketøyforskriften = fellesforskrift To myndigheter å forholde seg til: DSB: Fysiske, mekaniske, brann- og eksplosjon, elektriske og radioaktive

Detaljer

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014. av 21. februar 2014

KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014. av 21. februar 2014 KOMMISJONENS DELEGERTE FORORDNING (EU) Nr. 574/2014 av 21. februar 2014 om endring av vedlegg III til Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) nr. 305/2011 hva angår malen som skal benyttes for utarbeidelse

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../2011 NO NO NO KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP Forslag til Utferdiget i Brussel, C KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR..../2011 av [ ] om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2042/2003 om kontinuerlig

Detaljer

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om styreinnretninger for motorvogner og deres tilhengere

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om styreinnretninger for motorvogner og deres tilhengere 370L0311.NOR/1 370L0311.NOR Council Directive of 8 June 1970 on the approximation of the laws of the Member States relating to the steering equipment for motor vehicles and their trailers RÅDSDIREKTIV

Detaljer

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring Stavanger 16.oktober 2008 Petroleumtilsynet Entreprenørseminar Frank S.Schieldrop Weatherford Norge AS 0 West Epsilon - Løfteklave hendelse

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

DL 26 NDT. Manual 9000-608-32/31

DL 26 NDT. Manual 9000-608-32/31 DL 26 NDT Manual NO 9000-608-32/31 NO 2 9000-608-32/31 2008/12/10 Innhold Viktig informasjon 1. Generelt...4 1.1 Retningslinjer...4 1.2 Generelle merknader...4 1.3 Deponering av apparatet...4 1.5 Forskriftsmessig

Detaljer

Produktnøkkel Vedlagte produktnøkkel kan bare skrives inn én gang (1 *) sammen med personopplysningene dine.

Produktnøkkel Vedlagte produktnøkkel kan bare skrives inn én gang (1 *) sammen med personopplysningene dine. Sluttbrukeravtale ("avtalen") Embroidery Plus-oppgradering til B880 og B790 Sist oppdatert: 5. juli 2017 Vennligst les denne sluttbrukeravtalen ("avtalen") nøye før du markerer med et klikk i avmerkingsboksen

Detaljer

F-Secure Mobile Security for S60

F-Secure Mobile Security for S60 F-Secure Mobile Security for S60 1. Installasjon og aktivering Tidligere versjon Installasjon Du trenger ikke å avinstallere den tidligere versjonen av F-Secure Mobile Anti-Virus. Kontroller innstillingene

Detaljer

Systemutviklingen er ferdig når et system er operativt. Med operativt menes når systemet blir brukt av brukerne på et faktisk arbeidssted.

Systemutviklingen er ferdig når et system er operativt. Med operativt menes når systemet blir brukt av brukerne på et faktisk arbeidssted. Presentasjon nummer 5 The changing system and the nature of maintenance Silde 1 Gruppen introduseres Slide 2 The changing system and the nature of maintenance The Changing system Systemutviklingen er ferdig

Detaljer

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift 2007. Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift 2007. Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter Vegdrift 2007 Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland Mer fokus på kvalitet Riksrevisjonen: Tidligere krav i våre

Detaljer

1 Tekniske data: 2 Sendere:

1 Tekniske data: 2 Sendere: Ref. 000071 No INSTALLASJONS guide Altus RTS Elektronisk styrt rørmotor med RTS radiomottaker, sol- & vindautomatikk SOMFY Altus RTS er en rørmotor med innebygd RTS radiomottaker, sol- & vindautomatikk

Detaljer

RÅDSDIREKTIV. av 19. februar om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser

RÅDSDIREKTIV. av 19. februar om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser 373L0023.NOR Council Directive of 19 February 1973 on the harmonization of the laws of Member States relating to electrical equipment designed for use within certain voltage limits 373L0023.NOR/1 RÅDSDIREKTIV

Detaljer

UniPro garasjeporter

UniPro garasjeporter UniPro garasjeporter Velkommen til verdenen til WIŚNIOWSKI-garasjedører WIŚNIOWSKI er laget med lidenskap i 25 år. Merkevaren er oppkalt etter grunnleggeren og eieren Andrzej Wiśniowski. Hans drøm om funksjonelle,

Detaljer

SERVICEMANUAL INVERTER V2-2009. Feilkoder alle modeller ASY9LSACW ASY12LSACW. Utvidet feilsøkingsrutiner. Inverter utedeler ASY9LSACW ASY12LSACW

SERVICEMANUAL INVERTER V2-2009. Feilkoder alle modeller ASY9LSACW ASY12LSACW. Utvidet feilsøkingsrutiner. Inverter utedeler ASY9LSACW ASY12LSACW Feilkoder alle modeller ASY9LSACW ASYLSACW Utvidet feilsøkingsrutiner på Fujitsu Inverter utedeler ASY9LSACW ASYLSACW ASY9LSBCW ASYLSBCW SERVICEMANUAL ASYA0LCC ASYA09LCC ARCTIC LCC ARCTIC 9LCC ASYALCC

Detaljer

People. Passion. Performance. RX hydrauliske hammere for alle de tøffe jobbene

People. Passion. Performance. RX hydrauliske hammere for alle de tøffe jobbene People. Passion. Performance. RX hydrauliske hammere for alle de tøffe jobbene Chicago PNEUMATIC RIGGMONTERTE HYDRAULISKE PIGGHAMMERE ER PÅLITELIGE, ROBUSTE OG BYGD FOR Å VARE. Det er ikke tid til nedetid

Detaljer

TESS Hose Management konseptet

TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management konseptet TESS Hose Management (THM) er et svært fleksibelt og avansert risikobasert vedlikeholdssystem for slanger. THM er et komplett konsept for vedlikehold av fleksible slanger

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer