Mot en videre horisont Color Lines engasjement for miljø, kultur og opplæring

Transkript

1 Kaja Reegård og Jon Rogstad Mot en videre horisont Color Lines engasjement for miljø, kultur og opplæring

2

3 Kaja Reegård og Jon Rogstad Mot en videre horisont Color Lines engasjement for miljø, kultur og opplæring Fafo-rapport 2012:42

4 Fafo 2012 ISBN (papirutgave) ISBN (nettutgave) ISSN Omslagsfoto: Colourbox.no Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord... 5 Sammendrag Innledning Data og metode Reiselivsstrømmer fra sjø til land Et knutepunkt mellom maritim samferdsel og reiseliv En videre horisont: miljø og utvikling, reiseliv og kultur, utdanning og opplæring Miljø og innovasjon Reiseliv og kultur Utdanning og opplæring Avslutning visjon om å utgjøre en forskjell Litteratur Vedlegg 1 Intervjuguide

6 4

7 Forord I denne rapporten belyser vi Color Lines bredde i aktiviteter utover deres kjerneaktivitet, som er gods- og passasjertransport. Formålet er todelt: både å gi en deskriptiv kartlegging av Color Lines aktiviteter og å analysere implikasjonene av deres virke på samfunnsområdene miljø og utvikling, reiseliv og kultur samt opplæring og utdanning. Rapporten er et resultat av et forskningsprosjekt finansiert av Color Line, gjennom ført i perioden februar til mai Vi har flere å takke for råd, korrigeringer og innspill vi har mottatt underveis. En særlig takk rettes til Helge Otto Mathisen i Color Line. En stor takk går også til kvalitetssikrer Svein Erik Moen ved Fafo og vår informasjonsavdeling for ferdigstilling av rapporten. Størst takk går til alle informantene som har tatt seg tid til å snakke med oss. Som alltid er alle feil og mangler forfatternes ansvar. Oslo, mai 2012 Kaja Reegård og Jon Rogstad (prosjektleder) 5

8 6

9 Sammendrag Color Line er en betydelig aktør i norsk reiseliv. Årlig reiser mer enn 4 millioner passasjerer med Color Lines seks skip, og selskapet har en markedsandel på nær 70 prosent av passasjertrafikken sjøveien til og fra Norge. Det største av selskapets skip, «Color Magic», har sengekapasitet tilsvarende det tiende største hotellet i Europa. Temaet for denne rapporten er Color Lines aktiviteter utover kjernevirksomheten, som er gods- og passasjerfergetransport. Denne hovedoppgaven forhindrer ikke at en betydelig del av selskapets visjon er å skape nettverk og relasjoner mellom Color Line og virksomheter som befinner seg i andre næringsklynger. I rapporten ser vi særlig på tre områder: miljø og innovasjon reiseliv og kultur utdanning og opplæring Rapporten er basert på intervjuer med representanter for Color Line så vel som aktører i selskapets omgivelser. I tillegg har vi hentet inn dokumenter og arbeider som forholder seg til Color Lines virksomhet. Selskapets involvering i de tre samfunnsområdene miljø og utvikling, reiseliv og kultur samt utdanning og opplæring er eksempler på hvordan samfunnsengasjement og verdiskaping og innovasjon kan gå side om side. Under miljø og innovasjon så vi særlig på landstrømprosjektet. Dette representerer en miljørelatert innovasjon ved at skipene ikke benytter hjelpemotorer, men strøm fra land mens de ligger i havn. Løsningen Color Line har utviklet, har nå blitt en internasjonal standard. Et annet prosjekt er bruk av gass (LNG-teknologi) som drivstoff. Til denne løsningen er det imidlertid knyttet noe ulike oppfatninger. Vi refererer både aktører som støtter opp om denne teknologien, og andre som hevder at den ikke representerer et svar på klimamessige utfordringer. Under det andre punktet, reiseliv og kultur, ser vi særlig på det engasjementet Color Line har for å utvide egen virksomhet til også å omhandle opplevelser. En stor del av dette er knyttet til kultur og friluftsliv. I tillegg kanaliserer selskapet betydelige spillemidler som går til formål som er verdige ut fra lotteriloven. Selskapets engasjement er tydelig og betydelig i flere av landets distrikter. Analysene indikerer at selskapet får 7

10 til mye, men det mobiliseres også kritiske stemmer som hevder at konsentrasjonen av markedsmakt blir for stor. Det tredje og siste punktet, utdanning og opplæring, omhandler Color Line som en aktør i norsk utdanning. Et særlig viktig moment er den betydningen virksomheten har som Norges største opplæringsbedrift til sjøs. 8

11 1 Innledning I biografien Sjokoladekongen av Erik Rudeng (1989) tilbys leseren en sanselig fortelling fylt med lukter. Boka handler om grunnleggeren av Freia sjokoladefabrikk, Johan Throne Holst. Men mer enn å være en beretning om en fabrikks tilblivelse, handler boka om visjonære gründere i Norge på slutten av 1800-tallet. Først og fremst Throne Holst, som hadde en drøm om å lage verdens beste sjokolade, noe han mente krevde arbeidslokaler som kunne få fram det beste i arbeidstakerne. Derfor fikk han Edvard Munch til å dekorere veggene i det som senere ble hetende Freiasalen. Omtalt er også Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro, som bygget Solheisen på Rjukan for at arbeidstakerne skulle komme seg ut av skyggen og opp i sola når de hadde fri. Historiene om Throne Holst og Eyde eksemplifiserer hvordan visjonær forretningsdrift tidvis kan flettes sammen med ambisjoner om å ta ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø og et bedre samfunn. Vi innleder denne rapporten med fortellingen om to historiske gründere, fordi de på noen områder fortsatt representerer et ideal. De var bærere av en visjon om å etablere hver sin fabrikk, men de skjønte at deres suksess var avhengig av at de også så utover fabrikkens virksomhet. Temaet for denne rapporten er et selskap av langt nyere dato, men som også er bærer av visjoner om å kombinere forretningsdrift, og som ikke umiddelbart er assosiert med deres daglige virke. I litteraturen og i det offentlige ordskiftet brukes gjerne begrepet bedriftens samfunnsansvar, corporate social responsi bility (CSR), for å fange inn bedriftens medansvar for å bidra til allmennhetens beste. Begrepet brukes på litt ulike måter, men innebærer gjerne at bedriftene frivillig gjør en innsats i tillegg til sin primære virksomhet som strekker seg utover det minimum som er fastsatt av lovverket (se for eksempel Gjølberg 2010). 1 Googler du Color Line, får du treff. Ikke at statistikk er sannhetsvitne, men denne størrelsen gir inntrykk av et selskap som har satt avtrykk, nasjonalt så vel som internasjonalt. I dag er Color Line det eneste norskregistrerte rederiet som opererer i den internasjonale fergetrafikken til og fra Norge. Sett i lys av utflaggingen innenfor den maritime næringen de seneste tiårene, er det i seg selv bemerkelsesverdig. 1 The concept of corporate social responsibility (CSR) the notion that business has a responsibility to contribute to social and environmental goals on a voluntary basis has gained widespread popularity and legitimacy over the past two decades. CSR is originally a business-driven concept focusing on actions beyond compliance, thus almost by definition precluding a role for government (Gjølberg 2010:203). 9

12 Man kan spørre seg hvorfor Color Line har valgt å bli værende, og hvorvidt de vil velge Norge som base også i framtiden. I denne rapporten er vi imidlertid ikke først og fremst interessert i hvorfor Color Line har valgt å drive sin virksomhet på andre måter enn konkurrerende rederier, vi er snarere opptatt av hvordan. Kort sagt er vi interessert i hva som kjennetegner Color Lines virksomhet. I boka Et kunnskapsbasert Norge hevder Reve og Sasson (2012) at maritime næringer er det området der Norge har sitt fremste fortrinn i en global sammenheng. De konkluderer derfor med at myndighetene bør legge spesielt til rette for innovasjon innen de relevante områdene for videreutvikling av den maritime næringen. Samtidig konkluderer de med at reiseliv ikke er egnet som «satsingsnæring» i Norge (Reve & Sasson 2012:271). De begrunner dette med lav produktivitet, varierende kvalitet, frambrakt av mange små og lite lønnsomme bedrifter. Skillet mellom reiseliv og maritim virksomhet utgjør et bakteppe for denne rapporten. Mens Reve og Sasson tilsynelatende ser at de to næringene har ulike framtidsutsikter, synes det nettopp å være synergieffekten av å kombinere maritimt virke og et utvidet reiseliv som er kjernestrategien Color Line tufter sin virksomhet på. Rapporten er organisert ut fra følgende spørsmål: Hva er Color Lines aktiviteter utover gods- og passasjerfergetransport? Hvilke implikasjoner har Color Lines virke for sentrale samfunnsmessige forhold som (i) miljø og innovasjon, (ii) reiseliv og kultur, (iii) utdanning og opplæring? Dataene består av intervjuer med strategiske aktører som har til felles at de befinner seg i randsonen for Color Lines virksomhet. Aktørene er valgt ut fordi de kan belyse Color Lines virksomhet med henblikk på problemstillingene over. Mens Color Line har svært god oversikt over egne aktiviteter (problemstilling 1), er ikke selskapets egne vurderinger tilstrekkelige i den andre problemstillingen. For å innhente svar på disse spørsmålene har vi derfor intervjuet sentrale aktører som kan fortelle om sine vurderinger. Blant disse aktørene er det en gruppe som befinner seg innenfor reise liv og kulturvirksomheter, og som samarbeider med Color Line. En annen gruppe er innenfor det politiske feltet, mens en tredje er innenfor organisasjonslivet. Herunder er miljøvernorganisasjoner de mest sentrale og framtredende i datamaterialet. 1.1 Data og metode Rapporten er basert på bruk av ulik typer av data. For det første har vi samlet inn en rekke dokumenter som omtaler, beskriver og i noen grad analyserer Color Lines virke. Dels består dokumentene av rapporter som er utarbeidet av selskapet selv, dels er det omtaler og analyser som er utarbeidet eksternt. 10

13 Et viktig hensyn har vært at vi ønsker å ha synspunkter utenfra. Det vil si fra aktører som ikke er en del av Color Line-systemet eller i direkte relasjon med Color Lines aktiviteter. Hensikten er å sikre at vi samlet får et bredt bilde og derigjennom kan vurdere situasjonen på et bedre grunnlag. Vi har derfor gjennomført kvalitative intervjuer med strategisk plasserte representanter på ulike nivåer og med ulik tilknytning til selskapet. En svakhet ved tilnærmingen er at flere av informantene har en relasjon til Color Line. Vi har imidlertid lagt vekt på også å hente inn andre stemmer, som kan bidra til å nyansere deres oppfatninger. Det har samtidig vært nødvendig å intervjue strategisk plasserte informanter som har særlig kunnskap om selskapets mange ulike engasjement. Vi har valgt å anonymisere informantene og deres institusjonelle tilknytning av personvernhensyn. I det følgende vil vi kort beskrive og diskutere de ulike kildene som blir benyttet i denne rapporten. Dokumentanalyse Dokumentanalyse innebærer at vi har samlet inn og gjennomgått en rekke ulike typer dokumenter og nettsider. Dokumentene kan inndeles i tre hovedtyper: 1. Offentlige dokumenter (for eksempel stortingsmeldinger og strategidokumenter) 2. Interne dokumenter fra Color Line (for eksempel årsrapporter, evalueringer og notater) 3. Forskning og utredning (for eksempel analyser gjennomført av forskningsinstitutter og konsulentselskaper) Dokumenter er viktige i kraft av at det er mange beregninger og oversikter som vi har hatt nytte av for å forstå Color Lines virksomhet. I tillegg er det en rekke vurderinger som vi har nytte av når vi skal vurdere selskapets strategier. Herunder er hva de formidler, hvordan det formidles, og hvem som er mottakere. Kvalitative intervjuer Intervjuer ble valgt som metodisk tilnærming for å få dybdekunnskap om Color Lines aktiviteter, og om hvordan samarbeidspartnere og politiske aktører oppfatter Color Lines rolle og det samfunnsansvaret de har og tar. Intervjuene er ikke gjennomført ut fra den hensikt å framskaffe representative data i statistisk forstand. Styrken ved kvalitative intervjudata er at de gir dybdeforståelse av erfaringer og subjektive oppfatninger av problemstillingene som ikke er mulige å fange opp gjennom kvantitative tilnærminger. Vi utarbeidet en semistrukturert intervjuguide med faste temaer som ble tatt opp med alle informantene, men som samtidig ga rom for at informantene selv kunne ta opp 11

14 temaer de fant relevante (se vedlegg). Til sammen har vi gjennomført ti individuelle intervjuer. Alle er gjennomført over telefon. Informantene ble valgt ut basert på et såkalt strategisk grunnlag. Det vil si at informantene har kvalifikasjoner eller egenskaper som er strategiske og relevante for studiens problemstillinger. Et viktig hensyn var at hvert av de tre temaene, (i) miljø og innovasjon, (ii) reiseliv og kultur og (iii) utdanning og opplæring, skulle dekkes, noe som fordret intervjuer med ulike informanter. I tillegg ønsket vi å ha informanter både på nasjonalt og lokalt nivå. 12

15 2 Reiselivsstrømmer fra sjø til land Reiselivsnæringen består av opplevelses-, overnattings-, serverings-, transport- og formidlingsbedrifter ( Jakobsen & Enger 2011). På verdensbasis er reiselivsnæringen den raskest voksende næringen. Reiselivsnæringen har også stor økonomisk betydning i Norge, selv om reiseliv har tapt internasjonale markedsandeler de siste årene ( Jakobsen & Espelien 2011, Nærings- og handelsdepartementet 2012). Reiseliv ble i Soria Moriaerklæringen utpekt som ett av fem næringsområder i tillegg til maritim sektor hvor Norge har kompetanse eller særskilte fortrinn. Målene for satsingen er økt verdiskaping og produktivitet, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser og utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål (Regjeringen 2005; Nærings- og handelsdepartementet 2012; Prop. 1 S ( )). Reiselivsnæringen opererer i et internasjonalt konkurranseutsatt turistmarked, der Norge konkurrerer med et stort antall utenlandske destinasjoner. For å styrke Norges reiselivsstrategi og Norges attraktivitet overfor turister generelt, er det viktig å tilrettelegge for økt produktivitet, lønnsomme bedrifter, flere helårs arbeidsplasser i næringen samt flere unike turistopplevelser. 2 I 2010 ankom 4,8 millioner overnattingsgjester og 1,4 millioner dagsbesøkende til Norge (hvorav mange av disse til Oslo). I tillegg kom passasjerer på cruiseskip (Farstad et al. 2011). Cruisetrafikken i Europa har økt betydelig det siste tiåret, og det forventes også stigende trafikkutvikling i Norge. Cruisepassasjerer forventer å øke sitt økonomiske forbruk i Norge framover i tid. Det er sterkest vekst i cruisegjester fra Tyskland. Tyskere stod for 34 prosent av det totale antallet cruisepassasjerer på besøk i norske havner. Stadig flere havner konkurrerer om cruiseturistene. Cruiseturismen utgjør en vesentlig økonomisk faktor, både for byer med cruiseanløp og for mindre byer og bygder. Cruiseturismens totale bidrag til sysselsettingen ble i 2009 anslått til å være 3184 årsverk i sesongen og 2176 utenfor sesongen (Grontmij 2012). Samlet sett er reiselivsnæringen viktig for utvikling og sysselsetting i distriktene (Samferdselsdepartementet 2012). Norske havner er hovedinngangsport for reiselivsstrømmer fra Europa. Effektive havner og tilknytningsveier er avgjørende for god og miljøvennlig drift. I dag opererer Color Line fra egen terminal ved de norske kaiene Hjortneskaia i Oslo, Larvik, Sandefjord og Kristiansand. I flere av disse byene har cruiseanløp stor betydning. En

16 undersøkelse gjennomført av Horwath Consulting i 2007 vurderte cruiseturismens betydning for Oslo. Cruiseanløp har først og fremst betydning for fire forhold: Direkte forbrukseffekter gjennom passasjerenes, skipets og mannskapets forbruk i Oslo. Gjenkjøpseffekt 3 : 90 prosent av cruisepassasjerene til Oslo er førstegangsbesøkende, og mange blir fristet til å komme tilbake. Cruise bidrar til en sterkere profil for Oslo både blant andre besøkende og innbyggere. Cruiseanløp har betydning for opprettholdelse og utnyttelse av infrastruktur. Cruisepassasjerer er storforbrukere av busstransport og er viktige for de store attraksjonene. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland, har uttalt at «Color Lines skip er en viktig del av det daglige bybildet i hovedstaden [ ]» (Color Lines jubileumsmagasin 2011). At Color Lines skip legger til ved havner sentralt plassert i byer og ikke kun benytter dem som snuhavner (start og slutt i samme havn) gjør at selskapet velger å satse på miljøvennlige og støysvake løsninger. Dette har i Oslo bidratt til å etablere landstrøm, nullutslippsløsninger samt signering av en frivillig miljøavtale med Oslo kommune. 2.1 Et knutepunkt mellom maritim samferdsel og reiseliv Color Line er et knutepunkt mellom transport og reiseliv og representerer således en egen kategori innen skipsfart. Ett bein i hver leir bidrar til gjensidig positive forsterkende effekter, ved at reiselivsnæringen er avhengig av at turister fraktes til norske attraksjoner, mens økt etterspørsel etter Norge som reisemål igjen øker passasjergrunnlaget. Color Lines arbeid med merkevarebygging faller på denne måten sammen med arbeid med å skape oppmerksomhet om Norge som reisemål. Color Line har dermed interesser både i reiselivspolitikken, transportpolitikken og den maritime politikken. 3 De samlede forbrukseffektene inklusive gjenkjøp er beregnet til cirka 286 millioner koner for Fordelt per skip eller per passasjer er dette lavere tall enn for eksempel for København og Stockholm. Dette har først og fremst sammenheng med at disse byene har relativt betydelig antall anløp av snuhavnbesøk. Under slike besøk legger både passasjerer, skip og mannskap igjen høyere beløp. Det kan også ha noe sammenheng med andre forhold, som at Oslo-anløp ofte er siste eller første anløp som snuhavn på en rundreise. Dette totalforbruket i Oslo utgjør cirka 1,83 millioner koner per skip og cirka 1380 kroner per passasjer (Horwath Consulting 2010). 14

17 Åttetallsknuten og båtsmannsknuten har til felles at de er solide, enkle og forutsigbare. Forskjellen dem imellom er da også bare navnet. Til sjøs heter den båtsmannsknuten, til lands særlig kjent blant fjellklatrere heter den åttetallsknuten. I dag er selskapet en betydelig reiselivsaktør i Norge. I regjeringens reiselivsstrategi fra 2007 heter det at Color Line «knytter det europeiske kontinentet til Norge» (Næringsog handelsdepartementet 2007b:14). De utenlandske turistene som er passasjerer med Color Lines skip, representerer årlig omkring 3,5 millioner overnattinger. Det er 15 prosent av utenlandsovernattingene. Årlig reiser mer enn 4 millioner passasjerer med Color Lines seks skip, og selskapet har en markedsandel på nær 70 prosent av passasjertrafikken på sjøveien til og fra Norge. Totalt antall reisende med Color Lines skip var i passasjerer. 4 Dette utgjør 8 prosent av det totale turistforbruket i Norge (Horwath 2010). Selskapets visjon er å bli Europas beste selskap innen cruise og transport. Utfordringene innen reiseliv faller sammen med norsk reiselivs hovedutfordring knyttet til internasjonalt konkurransedyktig helårsturisme. «Color Line AS er Norges største og et av Europas ledende cruise- og transportrederier med ca årsverk i fire land. Årsomsetningen er rundt 4,5 milliarder kroner. Rederiet har i dag en moderne flåte på seks skip og opererer fire internasjonale linjer mellom sju havner i Norge, Tyskland, Danmark og Sverige. Selskapets visjon er å bli Europas beste innen cruise og transport.» 5 Color Line har en proaktiv og offensiv reiselivsstrategi (Color Line 2009). Her heter det at målsettingen både er å få «en styrket posisjon i reiselivsnæringen og samtidig bidra til å øke totalmarkedet ved å styrke næringens attraktivitet og rammebetingelser i markedene hvor Color Line opererer». I tråd med den nasjonale reiselivsstrategien (Nærings- og handelsdepartementet 2012) er Color Line en sentral aktør i å markedsføre Norge i utlandet 6 samt å bidra til et bærekraftig reiseliv og miljø. Det er særlig gjennom tre områder at selskapet skal sikre utvikling av en offensiv, koordinert og lønnsom reiselivssatsing: i) produktutvikling, ii) kommunikasjon og samarbeid og iii) teknologi og distribusjon i I perioden investerte Color Line totalt årlig rundt 50 millioner kroner i markedsføring av Norge i utlandet. Color Line er dermed en betydelig bidragsyter til fellesmarkedsføringen av Norge i utlandet. 15

18 i) Produktutvikling handler om attraktive destinasjoner, reiseopplevelser og skip som skal bidra til å øke etterspørselen etter Color Lines kjerneprodukt overfart. For de lengre strekningene er det vekt på kvalitetscruise, mens på de kortere strekningene legges det vekt på effektiv overfart, da hovedmotivet for reisen ofte ligger i opplevelsene på land. ii) Kommunikasjon og samarbeid er nødvendig for å skape et koordinert og enhetlig arbeid på tvers av avdelinger innad i selskapet samt med andre selskaper. Selskapet har et hundretalls eksterne samarbeidspartnere. iii) Ny teknologi og distribusjon skal til enhver tid bidra til en markedsrettet, fleksibel og effektiv distribusjon. Selvbetjeningssystem for bestilling av reiser og opplevelsespakker er et eksempel. Color Line er et fergerederi og kompletterer den unike norske maritime klynga. Selskapet er Oslos tredje største bedrift i omsetning og nest størst målt i verdiskaping. I regjeringens maritime strategi heter det at «Color Line AS har utviklet seg til å bli en av Europas ledende cruisefergerederier [ ] og er en viktig aktør for å trekke utenlandske turister til Norge» (Nærings- og handelsdepartementet 2007b:5). 16

19 3 En videre horisont: miljø og utvikling, reiseliv og kultur, utdanning og opplæring Kjernevirksomheten i Color Line er knyttet til transport av mennesker og gods i nasjonalt og internasjonalt farvann. Denne hovedoppgaven forhindrer ikke at en betydelig del av selskapets visjon er å skape nettverk og relasjoner mellom Color Line og virksomheter som befinner seg i andre næringsklynger. I det følgende setter vi søkelys på denne delen av virksomheten. Vi har valgt å se på tre sentrale områder: miljø og innovasjon reiseliv og kultur utdanning og opplæring Vi har valgt ut disse tre arenaene ettersom de er av vesentlig samfunnsmessig betydning. Mer konkret bruker man bedriftens samfunnsansvar (CSR) for å løfte fram en situasjon hvor bedriftene velger å gjøre noe de strengt talt ikke hadde trengt å gjøre, og som kommer allmennheten til gode mer enn det synes på budsjettene. 3.1 Miljø og innovasjon Jakten på tiltak for å redusere klimautslippene og bedre miljøet står høyt på den politiske dagsordenen. Dette utfordrer alle samfunnsområder, men transport er et område som står i sentrum. I denne delen av rapporten ser vi på hvordan Color Line har arbeidet med å bli en pådriver innen miljøarbeidet i maritim sektor. Innen maritim transport generelt arbeides det for å fremme skipsfarten som en miljøvennlig transportform. 7 Bakgrunn Miljøvennlige og bærekraftige løsninger, både innenfor reiseliv og transport, er utfordringer som ethvert transportselskap står overfor i dag. Tallene er usikre, men

20 beregninger viser at rundt 3,5 prosent av menneskeskapt CO 2 stam mer fra nasjonal og internasjonal skipsfart (NHO 2009). I regjeringens Klimamelding (Meld. St. 21 ( )) heter det at: «skip er ansett som et miljøvennlig transportmiddel for frakt av gods på grunn av frakt i store volum og relativt få inngrep og vedlikeholdskostnader i infrastruktur. I henhold til NTP ( ) vil regjeringen legge til rette for at sjøtransport kan ta økt andel av godstransporten.» EUs mål er at 50 prosent av varetransporten skal overføres til sjø og bane innen Sjø- og banetransportenes markedsandel i innenlandsk transportarbeid har i Norge sunket fra 57 prosent i 1990 til 54 prosent i 2000 og 50 prosent i 2010 (Samferdselsdepartementet 2012; Vågane & Rideng 2011). Det er dermed et klart miljøpolitisk mål å få en større andel av godstransporten over på skip, for å oppnå en mer miljøeffektiv transportform. På grunn av overbelastning på veinettet, økt forurensning samt økning i antall trafikkulykker som følge av sterk vekst i bil- og godstrafikk på veier, er det både i EUs transportpolitikk 8 og forslag til Nasjonal transportplan ( ) ønskelig å forflytte mer av godstransporten fra vei til bane og sjø (Samferdselsdepartementet 2012; St. meld. nr. 16 ( )). Slik forflytning setter høye krav til effektive terminaler og tilpassede havneanlegg for å bedre infrastruktur som forbinder kai og bane. 9 Til tross for at skip kan transportere store mengder gods og passasjerer med lave utslipp og begrensede naturinngrep, er miljøutfordringene for internasjonal skipsfart betydelige (Nærings- og handelsdepartementet 2007a:1). Utfordringen er først og fremst knyttet til utslipp til luft og sjø. I regjeringens maritime strategi ble det foreslått en rekke tiltak for å sikre en mer miljøvennlig maritim næring. Tiltakene omhandlet blant annet reduksjon av klimagasser, håndtering av ballastvann 10 samt bidrag til overgang av gods fra vei til sjøtransport (Nærings- og handelsdepartementet 2007, 2009). I tillegg er internasjonale miljøregler og krav fra EU og IMO (International Maritime Organization, FNs organisasjon for maritim transport) styrende. 8 EU-kommisjonen publiserte i mars 2011 «Veikart til et helhetlig europeisk transportområde: Hvitbok om konkurransedyktig og bærekraftig transport». Her legger kommisjonen fram en langsiktig strategi for europeisk transportpolitikk fram mot EU har utviklet godsklynger med tett samlokalisering av samlastere (transportbedrifter som kombinerer forsendelser fra ulike leverandører til én enkeltsending for å redusere de totale fraktkostnader). 10 Ballastvann er sjøvann som fylles i tanker for å gi bedre flytestabilitet på skip. Forflytning av store mengder sjøvann, og dermed organismer, innebærer forstyrrelser i økosystemer. 18

21 I tillegg har Norges Rederiforbund utarbeidet en nullutslippsvisjon: «Norsk skipsfart skal ikke ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft». 11 Denne har Color Line sluttet seg til. En pådriver i miljøarbeidet? Color Line har satt i gang en rekke ulike prosjekter som er rettet mot miljø og klima. Hovedutfordringen synes å dreie seg om hvordan man kan redusere utslippene mest mulig. I 2011 underskrev selskapet en frivillig miljøpakt med Oslo kommune. Men Color Line har hatt en langvarig miljøinnsats en innsats som har blitt lagt merke til. Allerede i 2001 mottok Color Line Oslo Havns miljøpris. I det følgende skal vi presentere tre ulike prosjekter. Landstrøm innovasjon ved kaianleggene Hovedaktiviteten til Color Line er og forblir forflytting mellom ulike havner. Samtidig er en vesentlig del av selskapets drift knyttet til den aktiviteten som skjer når båter ligger i havn. Dette dreier seg om alt fra belysning, ventilasjon samt varme og drift av tekniske installasjoner. Tilgang på kraft er ikke minst viktig for det store konferansemarkedet, som i stor grad skjer mens skipet ligger ved kai. Tradisjonelt er nødvendig kraft framskaffet gjennom egne kraftverk om bord i fartøyene. Dette er aggregater som produserer strøm, men som drives av diesel eller andre typer fossilt brennstoff. Det innebærer forurensning av luftrom så vel som lydforurensning i form av støy fra maskinene. Dette er et generelt problem ved skipsfarten og blir særlig aktualisert der hvor kaianleggene ligger ved et tettbebygget strøk. 10. oktober 2011 ble Norges første anlegg for landstrøm for større skip åpnet på Color Lines terminal på Hjortnes i Oslo. 12 Color Line er det første selskapet i Norge som benytter strøm fra land når skipene ligger ved kai. Landstrømprosjektet i Oslo er et samarbeid mellom Oslo Havn, Transnova (finansiering), Enova (finansiering) 13, Hafslund Nett, Bellona, AAB Marine (leverandør) og NG2 New Generation Natural Gas (leverandør). Landstrøm er et eksempel på miljøinnovasjonen i skipsfart. I den sammenheng skal det også trekkes fram at den løsningen Color Line har utviklet, ble gjort til internasjonal standard i mai At løsningen er standardisert, er av stor betydning, fordi det bidrar til at skip ikke er avhengig av å gå inn til en havn som er tilpasset den løsningen som er valgt på akkurat det skipet Investeringen i landstrøm er en del av miljøpakten med Oslo kommune som ble underskrevet i Transnova og Enova bidro til å dekke en fjerdedel av kostnadene på totalt 23 millioner kroner. De øvrige kostandene er fordelt med 2 millioner kroner på Oslo havn og vel 15 millioner på Color Line selv. 19

22 Med strøm fra land kommer elektrisiteten i all hovedsak fra ren, fornybar energi. Landstrøm innebærer at høyspent strømforsyning fra land kobles til skipet som transformerer denne til lavspenning gjennom en egen transformator. Ved åpningen av landstrømprosjektet sa konsernsjef i Color Line, Trond Kleivdal, blant annet følgende: «I dag utgjør Color Line en viktig del av samfunnet, og vi har klare ambisjoner i årene som kommer. I det perspektivet er miljø og samfunnsansvar viktig. Gjennom en bærekraftig utvikling sikrer vi vår egen framtid også som rederi.» Åpningstaler vil alltid inneholde store ord med bud om betydelige visjoner. Det er likevel to signaler som framkommer i sitatet over, som det er verdt å framheve. Det første er betoningen av at Color Line skal og bør ta samfunnsansvar. Det andre er at dette ansvaret, i form av å bidra til bærekraftig utvikling, kobles til økonomiske vurderinger av å sikre egen framtid som rederi. Kort sagt kan talen leses som et argument for at samfunnsansvar og lønnsomhet kan gå side om side. I intervjuene vi har gjennomført, går det likevel fram at det ikke vil være mulig å hente ut en direkte økonomisk gevinst fra landstrømprosjektet på kort sikt. Samtidig er det nærliggende å anta at prosjektet både har en reklameverdi, i og med at miljø er trendy, og at en slik investering er med på å skape en god relasjon mellom Oslo kommune, Oslo havnevesen og Color Line. Men før landstrøm var etablert, hadde Color Line inngått en langsiktig avtale med Oslo havnevesen om å leie Hjortnes kai. En av informantene legger stor vekt på betydningen av langsiktighet som en forutsetning for at Color Line skulle investere i landstrøm. «En fordel for Color Line er jo at de visste at de ville være på Hjortnes i lang tid framover. Dermed var investeringene ganske trygge. Men ikke for det, det er svært lenge til de begynner å tjene penger på landstrømsprosjektet. Det er jo ikke et tiltak av en type som raskt synes på kvartalsrapportene.» Det er nærliggende å forutsette at denne informanten har rett i vurderingen av at langsiktighet er av betydning. I den sammenheng kan det imidlertid understrekes at langsiktighet er et relasjonelt forhold. For Oslo kommune og Oslo havnevesen er det også av betydning at de har forutsigbarhet med hensyn til hva og hvem som bruker Hjortneskaia. Når det gjaldt landstrøm, var denne gjensidige forutsigbarheten avgjørende for at de logistiske forholdene kunne legges til rette. Dette dreide seg i første omgang om tillatelser og gjennomføring av å legge kabler fram til kaia, som Color Line deretter kunne koble til skipene. Dermed er det ikke sagt at Oslo havnevesen er negative til landstrøm, tvert om. På et seminar, gjennomført i februar 2012, utfordret havnedirektør Anne Sigrid Hamran fergerederiene i Oslo Havn til å følge Color Lines eksempel. Her uttalte hun at: 20