FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL435 ZIDANE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL435 ZIDANE"

Transkript

1 FORSLAG TIL PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING FOR PL435 ZIDANE

2 Innhold 1 FORORD INNLEDNING LOVVERKETS KRAV TIL KONSEKVENSUTREDNING KONSEKVENSUTREDNINGSPROSESSEN FORHOLDET TIL EKSISTERENDE UTREDNINGER FOR OMRÅDET Tidsplan for konsekvensutredningen NØDVENDIGE SØKNADER OG TILLATELSER PLANER FOR UTBYGGING OG DRIFT HELSE, MILJØ OG SIKKERHET RETTIGHETSHAVERE OG EIERFORHOLD FELTBESKRIVELSE ANDRE FUNN OG PROSPEKT I OMRÅDET RESERVOARBESKRIVELSE RESERVER OG UTVINNINGSPLANER FORESLÅTT UTBYGGINGSLØSNING Nærmere om hovedalternativet med tilknytning til Heidrun TLP Utbygging med en frittstående TLP- løsning ANDRE VURDERTE UTBYGGINGSLØSNINGER BORING OG BRØNN INVESTERINGER OG KOSTNADER PROSJEKTPLAN AVSLUTNING OMRÅDEBESKRIVELSE NATUR OG MILJØ FISKERI OG AKVAKULTUR KULTURMINNER MILJØKONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK AREALBESLAG OG FYSISKE INNGREP Koraller og andre sårbare bunnhabitater Kulturminner UTSLIPP TIL LUFT Bore- og anleggsfase Marine operasjoner Driftsfase Utslippsreduserende tiltak UTSLIPP TIL SJØ Bore- og anleggsfase Utslipp fra klargjøring av rørledninger Driftsfase Utslippsreduserende tiltak Akutte utslipp Utslippsreduserende tiltak Avfall KONSEKVENSER FOR FISKERIENE OG ANDRE NÆRINGER TIL HAVS FISKERI OG AKVAKULTUR SKIPSTRAFIKK SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER PLANLAGTE UTREDNINGER Side 2 av 29

3 8.1 PLANER FOR UTBYGGING OG DRIFT BESKRIVELSE AV NATURRESSURSER OG RESSURSUTNYTTELSE UTSLIPP TIL LUFT REGULÆRE UTSLIPP TIL SJØ AKUTTE UTSLIPP TIL SJØ AVFALL KONSEKVENSER VED AREALBESLAG OG FYSISKE INNGREP GRUNNLAGSUNDERSØKELSER OG MILJØOVERVÅKNING SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER REFERANSER Side 3 av 29

4 1 FORORD RWE Dea Norge (RDN) er operatør for funnene Zidane East and West påvist i utvinningstillatelsene PL 435 innenfor blokkene 6507/7 og 8 i Norskehavet. Rettighetshaverne til disse funnene, RWE Dea Norge AS (40%), OMV (Norge) AS (20%), Maersk Oil Norway AS (20 %) og Edison International Norway Branch (20%), planlegger utbygging av disse funnene og har som mål å levere Plan for utbygging og drift til myndighetene i slutten av Som fastsatt i Petroleumsloven skal det før utbygging kan finne sted utarbeides en konsekvensutredning med tilhørende utredningsprogram for konsekvensutredningen. RDN legger på vegne av lisenshaverne fram forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen for utbygging og drift av Zidane-prosjektet. Forslaget til utredningsprogram sendes på offentlig høring hos relevante høringsinstanser, etter avklaring med Olje- og energidepartementet (OED). Etter at OED har fastsatt programmet vil dette være styrende for konsekvensutredningen, som inngår som en del av Plan for Utbygging og Drift (PUD) for Zidane. Konsekvensutredningen er planlagt sendt på høring i august INNLEDNING Zidane er et gassfelt som ligger innenfor PL435 i Norskehavet om lag 15km nordvest for Heidrun. Zidane planlegges bygget ut med en brønnramme med fire brønner som knyttes opp mot Heidrun, eller med en egen plattform (TLP) lokalisert på Zidane-feltet. Investeringene er anslått til milliarder norske kroner avhengig av type utbygging. Dette forslaget til program for konsekvensutredning omhandler utbygging og drift av Zidane feltutbygging; rørledning og eventuelle tilknytninger til eksisterende felt. Formålet er å gi myndighetene og høringsinstansene informasjon om og varsel om planlagt utbygging, samt å gi dem mulighet til å påvirke hva som skal utredes. Programmet er basert på foreløpige prosjektplaner, som vil bli videreutviklet fram til oversending av Plan for Utbygging og Drift (PUD) for feltet. 2.1 Lovverkets krav til konsekvensutredning Petroleumslovens 4-2 pålegger en rettighetshaver som vil starte en utbygging av en petroleumsforekomst å framlegge for OED en plan for utbygging og drift av forekomsten (PUD). Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, næringsmessige og miljømessige forhold samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum. Det kreves også at det utarbeides en konsekvensutredning som en del av PUD. Konsekvensutredningen (KU) skal beskrive utbyggingen og redegjøre for virkningen utbyggingen kan ha for nærings- og miljømessige forhold og hva som kan gjøres for å redusere og avbøte eventuelle skader og ulemper som utbyggingen kan medføre. Videre skal det klargjøres hvordan miljøkriterier og -konsekvenser har vært lagt til grunn for valg av tekniske løsninger. Side 4 av 29

5 Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet samt gi omgivelsene anledning til å uttrykke sin mening og gi grunnlag for å påvirke utformingen av prosjektet. 22 i Forskrift til Petroleumsloven inneholder følgende bestemmelser om utredningsprogram: "Rettighetshaver skal i god tid før fremleggelse av plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst utarbeide forslag til utredningsprogram. Forslaget skal gi en kort beskrivelse av utbyggingen, av aktuelle utbyggingsløsninger og på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap, av antatte virkninger for andre næringer og miljø, herunder eventuelle grenseoverskridende miljøvirkninger. Videre skal forslaget klargjøre behovet for dokumentasjon. Dersom det er utarbeidet en konsekvensutredning for det området hvor utbyggingen planlegges gjennomført, skal forslaget klargjøre behovet for ytterligere dokumentasjon eller oppdatering. Forslaget til utredningsprogram bør i nødvendig grad inneholde en beskrivelse av hvordan utredningsarbeidet vil bli gjennomført, særlig med sikte på informasjon og medvirkning i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til utredningsprogram skal baseres på rammene for dokumentasjon i 22a. Rettighetshaver sender forslaget til utredningsprogram til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Det skal settes en rimelig frist for uttalelser. Fristen bør ikke være kortere enn seks uker. Departementet fastsetter utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Kopi av fastsatt program skal sendes til dem som har avgitt uttalelse i saken. Avgjørelser etter denne bestemmelsen er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Departementet sender forslag til utredningsprogram på høring." Forurensingslovens 13 har bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensing. Foreliggende forslag til program for konsekvensutredning er utarbeidet med sikte på å dekke kravene i begge lovverk. 2.2 Konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredningsprosessen starter med at rettighetshaver oversender forslag til konsekvensutredningsprogram til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og innhenter uttalelser fra disse. OED fastsetter det endelige utredningsprogrammet for konsekvensutredningen på bakgrunn av forslaget sammen med en redegjørelse for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt. På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil operatøren utarbeide konsekvensutredningen som den del av PUD (Plan for utbygging og drift) og/eller PAD (Plan for anlegg og drift). Rettighetshaver vil, på tilsvarende måte som for forslaget til utredningsprogram, sende konsekvensutredningen på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og innhente uttalelser fra disse. Samtidig tinglyses det i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på offentlig høring. Konsekvensutredningen, og underlagsdokumentasjon i Side 5 av 29

6 den grad det er mulig, legges i tillegg ut på internett. OED vil forestå den videre behandling av konsekvensutredningen og til slutt ta stilling til hvorvidt utredningsplikten er oppfylt. Prosjekter med en investeringsramme som overskrider 10 milliarder NOK skal godkjennes av Stortinget. Mindre prosjekter godkjennes av regjering i statsråd. Figur 2-1 Myndighetenes behandling av PUD og PAD (Oljedirektoratet 2010 (1)) 2.3 Forholdet til eksisterende utredninger for området Zidane ligger innenfor området som dekkes av forvaltningsplanen for Norskehavet, jf. St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (2). Grunnlagsrapporter fra arbeidet med forvaltningsplanen gir en oversikt over naturressursene i området og beskriver miljøkonsekvenser av planlagte utslipp til luft og sjø samt uhellsutslipp, konsekvenser som følge av fysiske inngrep og konsekvenser for fiskerinæringen av petroleumsvirksomhet i dette området. Sommeren 2012 ble det gjennomført konsekvensutredning for bygging av Polarled (tidligere: Norwegian Sea Gas Infrastructure - NSGI), en rørledning fra Aasta Hansteen-feltet på Vøringsplatået til Nyhamna gassanlegg i Møre og Romsdal. Denne rørledningen krysser området der den planlagte Zidane-utbyggingen vil foregå. Konsekvensutredningen inneholder blant annet en beskrivelse av naturressurser og fiskeriaktivitet i området langs traséen (Statoil 2012 (3)). Videre ble det i 2006 utarbeidet en konsekvensutredning for utbygging av feltene Skarv og Idun, som ligger nord for Zidane. Side 6 av 29

7 Grunnlagsrapporter og annen dokumentasjon fra disse arbeidene vil bli benyttet i arbeidet med konsekvensutredningen for Zidane. Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet fra 2003 (RKU Norskehavet) behandler de samlede konsekvensene av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel mellom 62 og 69 N. RKU Norskehavet ble godkjent av myndighetene i I henhold til retningslinjer gitt av OED, kan konsekvensutredningsplikten ved nye utbyggingsprosjekter oppfylles enten ved en feltspesifikk konsekvensutredning, ved en kombinasjon av en feltspesifikk utredning og en regional utredning eller i enkelte tilfeller gjennom en regional konsekvensutredning alene. Ved vurderingen av konsekvenser av planlagt aktivitet i Norskehavet vil dokumentasjon utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet og nyere utbyggings- og rørledningsprosjekter være mer oppdaterte dokumenter enn RKU Norskehavet fra Disse dokumentene vil bli lagt til grunn i konsekvensutredningen for Zidane. For Zidane-prosjektet vil det bli utarbeidet en spesifikk konsekvensutredning, men denne vil så langt mulig bygge på tidligere konsekvensutredninger og fagrapporter. I kapittel 8 er det vist nærmere hvilke tema som vil bli utredet særskilt Tidsplan for konsekvensutredningen Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er en foreløpig plan for konsekvensutredningsprosessen for Zidane etablert, Tabell 2-1. Beskrivelse Tidsplan Forslag til program for Januar 2013 konsekvensutredning sendes ut Høring av forslag til program for Januar 2013 april 2013 konsekvensutredning Fastsettelse av program for April 2013 konsekvensutredning Utarbeidelse av PUD/PAD Del 2 Januar 2013 juni 2013 Konsekvensutredning Utsendelse av PUD/PAD Del 2 KU August/september 2013 Høring av Konsekvensutredning August/september november 2013 Innsendelse av PUD/PAD Del 1 Desember 2013 Antatt beslutning i Stortinget Vår 2014 Tabell 2-1 Foreløpig tidsplan for konsekvensutredingsprosessen for Zidane OED vil sette en rimelig frist for uttalelser fra berørte myndigheter og interesseorganisasjoner på utredningsprogrammet. 2.4 Nødvendige søknader og tillatelser En detaljert liste over nødvendige søknader og tillatelser vil bli avklart i den videre planprosessen og gjennom konsekvensutredningen for Zidane. Foreløpig liste over nødvendige søknader og tillatelser er gitt under. - Plan for Utbygging og Drift (PUD) - Plan for Anlegg og Drift (PAD) - Program for konsekvensutredning - Konsekvensutredning (KU) - Søknader om tillatelse til virksomhet for boring, drift og klargjøring Side 7 av 29

8 - Samtykkesøknad - Eventuell produksjonssøknad med tillatelse til fakling 3 PLANER FOR UTBYGGING OG DRIFT 3.1 Helse, miljø og sikkerhet Myndighetenes overordnede miljømål og rammebetingelser for aktivitet på norsk sokkel vil være retningsgivende for utbyggingen. RWE Dea Norge (RDN) har som overordnet mål å redusere utslipp så langt som mulig. Uten hensyn til valg av utbyggingsløsning vil disse målsettingene bli ivaretatt ved at konkrete miljømål vil bli lagt til grunn for utvikling og drift av Zidane. RDNs mål for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er forankret i RDNs overordnede styringssystem. Målene er: Ingen skader på personell Ingen utilsiktete utslipp og utslipp av skadelige konsentrasjoner At ingen påføres sykdom som følge av vår virksomhet RDN anstrenger seg for å minimere skadelig innvirkning på miljøet for på denne måten bidra til en bærekraftig utvikling, og er forpliktet til følgende: Overholde gjeldende lover, forskrifter og nasjonale/internasjonale standarder innen miljø Holde fast ved våre miljøprinsipper samt sterk ledelsesutøvelse Anvende beste tilgjengelige teknikker (BAT) Samarbeide med industri, myndigheter og informere allmennheten om programmer for å verne miljøet Begrense og dempe effektene av forurensing knyttet til våre operasjoner. RDN har målsetting om nullutslipp av miljøskadelige forbindelser til sjø og luft Påse at fastlagte miljømål blir ivaretatt Konsekvensutredningen vil oppsummere tiltakene som er gjort for å sikre at relevante lover og forskrifter blir ivaretatt. Det er utarbeidet et eget program for helse og arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet for utbyggingen av Zidane. HMS programmet omfatter overordna mål og strategi, definerer spesielle krav til arbeidsmiljø, ytre miljø og teknisk sikkerhet samt planlagte sikkerhets- og risikoevalueringer. HMS programmet vil bli oppdatert for å dekke de ulike prosjektfasene i prosjektgjennomføringen. 3.2 Rettighetshavere og eierforhold Rettighetshaverne som omfattes av planene for utbygging av PL435 fremgår av Tabell 3-1 sammen med de respektive eierandelene i lisensen. RWE Dea er utbyggings- og driftsoperatør for lisensen. Side 8 av 29

9 Selskap Prosentandel RWE Dea Norge AS 40 Maersk Oil Norway AS 20 OMV (Norge) AS 20 Edison International Norway Branch 20 Tabell 3-1 Rettighetshavere og eierandeler i produsjonslisens PL Feltbeskrivelse Zidane-feltet (PL435) er lokalisert på kanten av Halten- og Donnaterrassen i Norskehavet. Lisensen er på 243 km 2 innenfor blokkene 6507/7 og 6507/8. Feltet ligger mellom Victoria (vest) funnet og Heidrunfeltet (øst). Vanndypet i området er på 360 til 400m. Figur 3-1 Plassering av Zidanefeltet (PL435) i forhold til nærliggende felt og infrastruktur Zidanefeltet ligger i et område med nærhet til eksisterende infrastruktur. Heidrun ligger 15km sør-øst, i tillegg vil den nye Polarled-rørledningen passere nær Zidanefeltet. 3.4 Andre funn og prospekt i området Det er til nå ikke gjort andre funn enn de to Zidanefunnene (6507/7-14S og 6507/7-15S) i PL435. Som nevnt befinner Total sitt Victoriafunn seg rett vest for Zidanefunnene. Det eksisterer per i dag ingen kjente planer for utbygging av Victoria. Sørvest for PL435 i PL433 har Centrica Energy gjort funn i Fogelberg-brønnen (6506/9-2S). Det jobbes med utbyggingsløsninger for dette funnet, men per dags dato foreligger ingen godkjent plan. RWE har i tillegg til de to Zidanefunnene to gjenværende leteprospekter i PL435. Disse er prospektene Maradona og Zico (se Figur 3-2), henholdsvis øst og nord for Zidanefunnene. Begge prospektene tar sikte på Jurasiske reservoarbergarter av samme type som de på Side 9 av 29

10 Zidanefunnene (Garn- og Ileformasjonen). Zico er definert av en mindre strukturell lukning rett nord for, og på samme trend som, Zidane-strukturene. I østlig retning og oppflanks for Zidane ligger Maradona-prospektet, et nedforkastet prospekt som befinner seg nordvest for den regionale Revfallet forkastningssone. Maradonaprospektet er har en betydelig risiko knyttet til utfordringer med kartleggingen av fellegeometrien på eksisterende seismiske data. Ny og forbedret seismikk er nylig tilgjengelig for dette området og RWE jobber nå aktivt med å redusere den nevnte usikkerheten. Det jobbes aktivt med å modne Zico- og Maradona-prospektene, men per dags dato foreligger ingen konkrete boreplaner. Figur 3-2 Kartutsnitt som viser prospektene Maradona og Zico i produksjonslisens Reservoarbeskrivelse De to funnbrønnene 6507/7-14S og 6507/7-145S påtraff gass i de samme geologiske formasjoner. Reservoarbergartene er den jurasiske Garnformasjonen (tilhørende Båtgruppen). Disse reservoarbergartene er godt kjent fra Haltenbankenområdet og utgjør hovedreservoaret på flere av de produserende feltene i nærheten (for eksempel Heidrun). Reservoarbeskrivelsen som følger er basert på data fra de tre brønnene som er boret på de to Zidanesegmentene (hhv øst og vest), som samlet definerer Zidanestrukturen (Zidane feltet). De tre brønnene er; 6507/7-1 (boret i 1984, tørr), 6507/7-14S (boret i 2010, funn) og 6507/7-15S (boret i 2012, funn). Av de to geologiske formasjonene er det Garnformasjonens sandsteiner som utgjør hoveddelen av reservoaret, både hva gjelder opprinnelig tilstedeværende gass og utvinnbare reserver. Garnformasjonen består av medium kornede sandsteiner avsatt i et grunnmarint avsetningsmiljø. Denne typen avsetningsmiljø har gjort at Garnformasjonen i dette området har en bemerkelsesverdig stabil avsetningssekvens med av stor lateral utbredelse. Side 10 av 29

11 Hovedreservoaret i Garnformasjonen varierer i tykkelse fra m over feltet. Toppen av reservoaret spenner i dyp fra ca mtvdss (True Vertical Depth SubSea dybde målt fra gjennomsnittlig havnivå)). Reservoartrykket varierer fra 620 bar (i øst) til 720 bar (i vest) og de to segmentene er ikke i kommunikasjon med hverandre. Reservoartemperaturen varierer fra 150 C til 160 C. 3.6 Reserver og utvinningsplaner Figur 3-3 Forventet produksjonsprofil med fire brønner, to i hver struktur. Den forventede produksjonsprofilen er vist i Figur 3-3. Maksimal daglig gassrate er 7MSm³ og vi har et minimum ankomsttrykk på Heidrun på 80 bar som senkes til 55 bar for haleproduksjon. 3.7 Foreslått utbyggingsløsning Det foreligger to alternative utbyggingsløsninger for Zidane. Hovedalternativet er en havbunnsutbygging med tilknytning til Heidrun TLP (strekkstagplattform). Som alternativ løsning vurderes selvstendig utbygging med en frittstående TLP- løsning. For begge alternativer vil gassen bli eksportert til Polarled og videre til Nyhamna Nærmere om hovedalternativet med tilknytning til Heidrun TLP Det er planlagt en brønnramme med fire brønnslisser på Zidane. Den foreløpige boreplanen innebærer å gjennomføre boreprogrammet av brønnene i 2016 og Utbyggingsplanen er å knytte brønnrammen opp mot Heidrun-plattformen ved hjelp av en 15 km lang rørledning. En kontrollkabel legges parallelt med rørledningen fra plattformen til brønnrammen. På Heidrun vil man installere en ny modul som har nødvendig utstyr for prosessering av brønnstrømmen fra Zidane. På den nye modulen vil det være følgende utstyr: Side 11 av 29

12 - Et nytt stigerør for mottak av brønnstrømmen fra Zidanefeltet og et nytt stigerør for eksport av gass fra den nye modulen - Et separasjonssystem som separerer vann/kondensat fra gass. Kondensatet og vannet sendes videre til det eksisterende anlegget på Heidrun. - Gassen blir videre duggpunkts-behandlet for å tilfredsstille krav til gasseksport - En gasskompressor vil installeres for å komprimere gassen opp til nødvendig eksporttrykk. Kompressoren vil bli drevet an en gassturbin. Det er i dag ikke nok elektrisk kraft tilgjengelig på Heidrun til å benytte en elektrisk motor. Det vil så langt som mulig benyttes kapasitet i eksisterende systemer på Heidrun - Kondensat vil som nevnt bli behandlet i eksisterende prosesseringsanlegg og eksportert sammen med Heidrun sin olje. - Produsert vann fra Zidane vil bli behandlet i eksisterende anlegg, og reinjisert med produsert vann fra Heidrun. - Det må bygges ett nytt kjølesystem om bord i den nye modulen, og noen eksisterende støttesystemer (instrument luft etc.) må utvides, ellers vil eksisterende støtte systemer være tilstrekkelige for å dekke behovet til Zidane. - Den nye modulen vil kobles opp mot eksisterende kontrollrom på Heidrun Figur 3-4 Zidanes tilknytning til Heidrun Etter nødvendig kondisjonering av gassen, vil eksporten skje via Polarled. En 3 kilometer lang rørledning legges til ett forhåndsinstallert forgreningspunkt på Polarled. Dette tilkoblingspunktet har nødvendig kapasitet til å ta imot gass fra Zidane og andre tilkoblinger fra området om dette skulle være aktuelt på ett senere tidspunkt. Polarled vil opereres av GASSCO og vil føre gassen inn til Nyhamna, hvor den vil bli ytterligere behandlet til salgskvalitet (tørket og rekomprimert) før den sendes videre til markedet via Langeled til Storbritannia. Side 12 av 29

13 Figur 3-5 Illustrasjon av Zidanes tilknytning til Heidrun Utbygging med en frittstående TLP- løsning Det er planlagt fire separate brønner på Zidane. Hver brønn vil ligge innenfor sikkerhetssonen (radius 500m). Den foreløpige boreplanen innebærer å gjennomføre boreprogrammet for brønnene i 2016 og Utbyggingsplanen er å knytte brønnene opp mot en nybygd strekkstagplattform (TLP plattform) ved hjelp fire individuelle stigerør i tillegg til en kontrollkabel. Side 13 av 29

14 Figur 3-6 Undervannsarrangementet for TLP utbygging for Zidane På TLPen vil man installere nødvendig utstyr for prosessering av brønnstrømmen fra Zidane. Brønnstrømmen vil bli behandlet og separert i rik-gass og vann/kondensat. Prosessutstyret vil i hovedsak bestå av separasjons- og gasstørkeutstyr samt gasskompressorer for eksport av rikgass. Vann/kondensatstrømmen vil bli drevet av prosesstrykket eller alternativet pumpet til en nærliggende fasilitet som kan viderebehandle væskestrømmen. Støttesystemene vil i hovedsak være elektrisk kraft og sjøvann for kjøling. Det er minimalt med varmebehov så det er ikke planlagt å gjenbruke varmen fra gassturbinen som er planlagt å stå for kraftproduksjonen. TLPen vil i normalt drift ha et mannskap på 30 personer som kan økes til 45 ved behov og 60 personer under store vedlikeholdskampanjer. Etter nødvendig behandling av gassen, vil eksporten skje via Polarled. En 3 kilometer lang rørledning legges til ett forhåndsinstallert forgreningspunkt på Polarled. Dette tilkoblingspunktet har nødvendig kapasitet til å ta imot gass fra Zidane og andre tilkoblinger fra området om dette skulle være mulig på et senere tidspunkt. Produsert væske i form av ustabilisert kondensat og produsert vann er tenkt eksportert videre til en annen produksjonsenhet i området (f.eks. Heidrun) for videre behandling, prosessering og eksport av kondensat. Polarled er operert av GASSCO og vil føre gassen inn til Nyhamna, hvor den vil bli ytterligere behandlet til salgskvalitet (tørket og rekomprimert) før den sendes videre til markedet via Langeled til Storbritannia. Selve plattformen vil være en TLP med en fleksibel topside-løsning forberedt på mulig tilknytning av andre prospekter i Zidane-lisensen og andre nærliggende lisenser. Side 14 av 29

15 TLP-skroget vil ikke ha noe utstyr som trenger vedlikehold, kun nedsenkbare pumper for ballastering. Figur 3-7 Zidane TLP-illustrasjon Plattformen vil være forankret med 12 strekkstag som hver er festet i et koblingspunkt som er pelet fast i sjøbunnen. 3.8 Andre vurderte utbyggingsløsninger Andre konseptene som har blitt vurdert har vært som følger: Havbunnsutbygging med rørledning og tilknytning til mulig fremtidig Maria FPSO Havbunnsutbygging med rørledning og tilknytning til Åsgard A FPSO Havbunnsutbygging med rørledning og tilknytning til Skarv FPSO Etter kommunikasjon med lisensene bak Åsgard A og Skarv FPSO har det ikke vært tilgjengelig kapasitet eller mulighet for tilkobling til disse innretningene. Skarv kom i produksjon ved utgangen av Maria FPSO er en mulig fremtidig utbygging, og basert på usikkerhet om dette vil bli gjennomført har en ikke vurdert denne muligheten som et mulig konsept for Zidaneutbyggingen. Avstanden til Maria, cirka 60 km, vanskeliggjør utbyggingsløsningen og vil føre til ett lavere utvinnbart ressursvolum for Zidane. På bakgrunn av overnevnte hensyn har det blitt konkludert med å gå videre med tilknytning til Heidrun eller en frittstående strekkstagplattform (TLP). 3.9 Boring og brønn Det er planlagt fire produksjonsbrønner boret fra en brønnramme plassert sentralt over Zidane øst og vest. Side 15 av 29

16 Topphullet er planlagt boret med sjøvann tilsatt noe vektmateriale, mens de dypere delene av brønner er planlagt boret med oljebaserte brønnvæsker. Ved boring av topp hullet vil returen gå direkte til sjø, mens det for de seksjonene som blir boret med oljebaserte borevæsker vil gå i retur til riggen og transport til land for gjenvinning. Det er ikke valgt borerigg for produksjonsboringen på Zidane ennå, men det er etablert en kravspesifikasjon som blant annet inneholder følgende. Rigg for å kunne håndtere det forventede høye trykket i reservoaret God kapasitet for håndtering av bore- og kompletteringsvæsker Nødvendig krankapasitet for å løfte inn brønnhoder og annet tyngre utstyr relatert til komplettering og boreoperasjonen Lukket rigg for en sikker håndtering av borevæsker for å hindre utslipp En av de mulige riggkandidatene er Leiv Erikson, da RDN har en opsjon på forlengelse av nåværende riggavtale. Nåværende boreprogram summerer seg til ca 400 dagers bore- og kompletteringsarbeid Investeringer og kostnader Investeringsomfanget vil bli presentert i PUD og konsekvensutredningsrapporten. Investeringene er foreløpig anslått å være i størrelsesorden milliarder NOK avhengig om det velges en havbunnsutbygging med tilknytning til Heidrun eller en selvstendig utbygging. De årlige driftskostnadene er i størrelsesorden mill. NOK avhengig av hvilken utbyggingsløsning som velges Prosjektplan Zidane-prosjektets tidsplan forutsetter at konseptvalg tas mars 2013 og at PUD/PAD leveres i desember Samme milepæler gjelder for begge utbyggingsalternativene. I tidsplanen er det tatt høyde for at regjeringen godkjenner utbyggingen i vårsesjonen Større kontrakter og leveranser vil tildeles straks myndighetene har godkjent utbyggingsplanene. Aktivitet Tidsplan Godkjenning i Stortinget April/mai 2014 Engineering/fabrikasjon Februar 2014-Juni 2016 Offshorearbeid oppstart September 2014 Subsea installasjon April/mai 2016 og 2017 Legging av rørledning Mai/juni 2016 og 2017 Produksjonsstart Oktober 2017 Figur 3-8 Foreløpig tidsplan for utbygging av Zidan- prosjektet. Planen vil kunne bli justert Produksjonsstart for Zidane er antatt å bli oktober Avslutning Etter at produksjonen er avsluttet og stengt ned vil innretningene på feltet bli fjernet. Side 16 av 29

17 Alle brønner vil bli plugget og etterlatt i henhold til gjeldende regler. I samsvar med dagens praksis vil rørledninger og kabler som ligger nedgravd i havbunnen bli etterlatt etter rengjøring og forsvarlig sikring av endene. Sikringen gjennomføres ved nedgraving eller tildekking av grus, slik at de ikke kan forårsake ulemper for fiskeriene i området. I tråd med gjeldende vedtak vil det i god tid før avslutning av produksjonen bli lagt fram en plan for avslutning med forslag til disponering av innretninger, felt- og transportrørledninger. 4 OMRÅDEBESKRIVELSE Beskrivelse av dagens situasjon i området er primært basert på grunnlagsdokumenter fra arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet, jf. St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan). 4.1 Natur og miljø Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet og en nokså enkel næringskjede, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. Norskehavet har høy biologisk produksjon og huser en meget stor biomasse (mengde) av organismer, ca. 200 millioner tonn. Nesten ¾ av denne store biomassen utgjøres av dyreplankton, hovedsakelig små krepsdyr (f. eks. raudåte og krill). Bunnfauna og -flora i Norskehavet er variert på grunn av den store dybdevariasjonen og andre geologiske, fysiske og kjemiske forhold. De store dyphavsbassengene har flate partier med begrenset, men variert dyphavsfauna. De grunne bankområdene kjennetegnes av både bunnfauna og -flora med høy biologisk produksjon. På kontinentalsokkelen langs Norskekysten finnes kaldtvannskorallene på dyp mellom meter. Store korallrev kan danne samfunn av høy diversitet bestående blant annet av fastsittende bunndyr. Sjøfugler er helt eller delvis avhengige av havet for å skaffe næring. Det er stor sesongvariasjon i sjøfugl utbredelsen på grunn av deres avhengighet av byttedyrenes utbredelse. Norskehavet har flere økologiske funksjoner for nordatlantisk sjøfugl, og innbefatter beiteområde for hekkende arter, samt trekkområde og overvintringsområde for mange arter Visse arter av hvaler vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom forplantningsområdene i varmere farvann, og sommerbeite ved polarfronten og iskanten, og bruker området primært som beiteområde. De vanligste hvalartene i området er nise, spekkhogger, vågehval og spermhval. Langs norskekysten finns flere viktige leveområder for kystartene havert og steinkobbe. De betegnes som kystseler fordi de er knyttet til kystsonen gjennom hele året. 4.2 Fiskeri og akvakultur Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet, og det blir i denne sammenheng fokusert mest på disse artene. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter som utgjør en stor andel av den samlede norske fangsten i Norskehavet, men volummessig betyr disse artene mindre enn de tre førstnevnte. Fiskeriene i Norskehavet har en fangstverdi på ca. 4 milliarder kroner, og et kvantum på ca. 1,5 millioner tonn. Side 17 av 29

18 Figur 4-1 De viktigste gytefeltene for sild (venstre), torsk(midten) og sei (høyre) (www.imr.no). Norsk vårgytende sild (NVG sild) utgjør den største fiskebestanden i norske farvann lever langs norskekysten, i Norskehavet og i den sørlige delen av Barentshavet. Norsk vårgytende sild er en vandrende bestand som beiter i Norskehavet om sommeren, men gyter langs norskekysten og vokser for det meste opp i Barentshavet. 4.3 Kulturminner Marine kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet som nå ligger under vann. Det skilles mellom to spesifikt ulike kulturminnekategorier: Spor etter menneskelig aktivitet fra den tid da deler av nåværende sjøbunn var tørt land, dvs. fra tiden under og rett etter siste istid Skipsvrak, eller rester etter slike. Skipsvrak som er eldre enn 100 år er automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven Det er ingen registrerte kulturminner i Zidane-området. 5 MILJØKONSEKVENSER OG AVBØTENDE TILTAK 5.1 Arealbeslag og fysiske inngrep Fysisk påvirkning på sjøbunnen fra feltutbygging og rørleggingsvirksomhet omfatter blant annet mekanisk forstyrrelse på sjøbunnen. For selve feltutbyggingen gjelder det tilstedeværelsen av borerigg og utslipp av borekaks fra boring av brønner på feltet. For rørleggings-aktivitetene vil det være fysisk påvirkning som følge av tilstedeværelse av oppankring av rørleggingsfartøy, grøfting av rørledning samt overdekking ved steindumping for å beskytte de undersjøiske strukturene. Aktivitetene vil påvirke det arealet hvor det faktisk installeres en ny struktur. Potensielt kan også et omkringliggende belte bli påvirket på grunn av mekanisk påvirkning eller som følge av oppvirvling og re-sedimentering av bunnsedimenter. Generelt er den fysiske påvirkningen i forbindelse med rørleggingsoperasjoner avgrenset til lokale forhold. I hovedsak vil dette være midlertidige konsekvenser i anleggsfasen. Side 18 av 29

19 5.1.1 Koraller og andre sårbare bunnhabitater Det er identifisert korallforekomster gjennom havbunnsundersøkelser av områder som kan bli berørt av den planlagte utbyggingen. Fysiske inngrep i sjøbunnen som plassering og oppankring av havbunnsutstyr og legging av rørledning og kabler har et potensial for å skade korallrev og andre bunnlevende organismer. Koraller er svært skjøre strukturer med lav toleranse for ytre påvirkning. Ved utbyggingsoperasjoner er det spesielt mekanisk påvirkning og sedimentasjon av oppvirvlete sedimenter som kan virke negativt på korallforekomster. Mekanisk påvirkning kan komme fra installasjon av rørledningen og ankerhåndtering fra installasjonsfartøy. Sjøbunnsarbeid i forkant av rørleggingen vil også kunne påvirke korallforekomster negativt med steindumping og oppvirvling av sedimenter. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om rørledningene vil bli installert med ankerbasert leggefartøy eller med dynamisk posisjoneringsfartøy. Dette vil blant annet avhenge av fartøyenes tilgjengelig og kommersielt tilbud. For ankerbaserte leggefartøy vil ankerkjettingene ha bunnkontakt nær ankeret og sjøbunnen kan bli påvirket i en begrenset sektor nær ankeret etter hvert som leggefartøyet trekker seg fremover ved hjelp av ankerkjettingene. Konflikt med korallforekomster begrenses med kartlegging av anker traséen og planlegging av ankerposisjoner. Det planlegges gjennomført detaljert kartlegging av sårbare arter og naturtyper i utbyggingsområdet og i området langs foreslått rørledningstrase våren og forsommeren Resultatene vil bli presentert i konsekvensutredningen og legges til grunn for videre planlegging. Nødvendige tiltak for å begrense skade på korallforekomster planlegges i samarbeid med leggekontraktor når kontraktene for installasjon av ledninger er tildelt. Avbøtende tiltak og videre håndtering for å unngå skade på koraller vil bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningen Kulturminner Det er ikke kjente forekomster av kulturminner i områdene som vil bli berørt av utbyggingen. Dersom det gjennom detaljerte undersøkelser av lokasjoner for havbunnsutstyr, rørledning og kabler avdekkes funn som kan bli påvirket av aktivitetene, vil kulturminnemyndighetene bli kontaktet og videre håndtering avklart. 5.2 Utslipp til luft Utbyggingen av Zidane vil kunne ha utslipp til luft knyttet til følgende aktiviteter: Boring og brønnoperasjoner Marine operasjoner Drift og prosessering Gass- og kondensateksport I konsekvensutredningen vil det bli gitt en detaljert beskrivelse av utslippene til luft som følge av utbyggingen, og tilhørende konsekvenser vil vurderes. Utslippene vil ses i sammenheng med de totale utslippene i regionen, fra sokkelen og nasjonalt i forhold til internasjonale forpliktelser Bore- og anleggsfase I forbindelse med boring av brønner vil det bli utslipp til luft fra borerigg. Boreoperasjonen vil medføre utslipp av CO 2 og NO x samt mindre mengder SO 2 fra dieselmotorer på riggen. Side 19 av 29

20 Eventuell testing og opprenskning av brønner vil også kunne gi utslipp til luft. Boreperioden er anslått til omlag 13 måneder i perioden Marine operasjoner Det vil også bli utslipp fra kraftgenerering på fartøy knyttet til marine operasjoner i forbindelse med installasjon av brønnrammer samt legging av rørledninger og kabler. Dieselmotorer på fartøyene vil gi utslipp av CO 2, NO x og SO 2. Disse aktivitetene planlegges gjennomført i Driftsfase Utslipp til luft vil avhenge av hvilken utbyggingsløsning som velges. For hovedalternativet vil kilder til utslipp av CO 2 og NO x i driftsfasen være knyttet til merutslipp fra gassturbiner på Heidrun-plattformen knyttet til generering av kraft til drift av Zidane. I tillegg vil det være mindre utslipp av nmvoc, SO 2 og diffuse utslipp. Det planlegges ingen fakling under normal drift, men det kan bli behov for fakling på Heidrunplattformen ved oppstart og nedstenging av brønner på Zidane. Det forventes ikke merutslipp knyttet til supply- og beredskapsfartøy for Heidrun som følge av eventuell tilknytning av Zidane. Foreløpige, konseptuelle anslag for ekstra kraftbehov og brenngassbehov på Heidrun i forbindelse med regulær drift av Zidane-prosjektet er vist i Figur 5-1. Tilsvarende vises foreløpige anslag på merutslipp av CO 2 og NO x i Figur 5-2 Figur 5-1 Ekstra kraftbehov (MW) og brenngassbehov (mill. Sm 3 /år) på Heidrun-plattformen ved drift av Zidane i årene Side 20 av 29

21 Figur 5-2 Årlige merutslipp av CO 2 (tonn/år) og NO x (tonn/år) fra Heidrun-plattformen ved drift av Zidane i årene For alternativet med selvstendig utbygging vil type utslipp som beskrevet ovenfor komme fra egen plattform. Konseptuelle anslag over utslippenes størrelse for dette alternativet er gitt i figurene under. Dette alternativet vil også medføre noe utslipp til luft fra marine operasjoner knyttet til supply- og beredskapsfartøy. Figur 5-3 Brenngassbehov (mill. Sm 3 /år) og kraftbehov (MW) på frittstående TLP ved drift av Zidane i årene Side 21 av 29

22 Figur 5-4 Årlige utslipp av CO 2 (tonn/år)og NO x (tonn/år) fra frittstående TLP ved drift av Zidane i årene Utslippsreduserende tiltak Utslippsreduserende tiltak som vil bli implementert vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. For hovedalternativet vil imidlertid tilknytning til eksisterende plattform legge begrensninger mht. hvilke tiltak som kan gjennomføres. 5.3 Utslipp til sjø Utbyggingen av Zidane vil føre til utslipp til sjø, normalt bestående av følgende: Utslipp ved bore- og brønnoperasjoner Utslipp fra klargjøring av rørledninger Produsert vann Hydraulikkvæske Kjølevann Metanol Bore- og anleggsfase Til boring og komplettering vil det mest trolig bli benyttet en oppankret borerigg og utslipp til sjø vil skje fra denne. Miljøkonsekvensene knyttet til utslipp fra boring på Zidane vil i hovedsak avgrense seg til den direkte effekten på bunndyr som følge av den fysiske overdekningen av bunnsedimenter. Brønnene planlegges boret med vannbasert borevæske i de øvre seksjonene og oljebasert i den nederste seksjonene. I tillegg kommer utslipp i forbindelse med komplettering av brønnene. Ved bruk av vannbasert borevæske/kompletteringsvæske vil utslippet skje ved havbunnen. Miljøeffekter fra utslipp av vannbasert borevæske og -kaks vil i hovedsak være knyttet til Side 22 av 29

23 lokal fysisk tildekking av bunnen. Problemstillingen er godt kjent fra omfattende miljøovervåking av sedimenter rundt installasjonene på norsk sokkel. Problemstillingen vil bli behandlet i konsekvensutredningen. Borekaks med vedheng av oljebasert borevæske vil ikke bli sluppet ut, men brakt til land for gjenbruk eller deponering. Bunnfaunasamfunnet generelt vil mest sannsynlig starte rekolonisering i løpet av det nærmeste året. På enkeltbrønner har det tidligere vært registrert mindre effekter på faunaen ca. 50 m fra utslippspunktet når det bores med vannbasert borevæske (OLF 2007 (4)). I disse boringene har det vært utslipp fra topphullseksjoner ved havbunnen. Det er identifisert korallforekomster gjennom havbunnsundersøkelser, og det er planlagt mer detaljerte undersøkelser. Plassering av utstyr og trasévalg for rørledning og kabler vil basere seg på detaljerte havbunnsundersøkelser. Eventuelle funn vil bli tatt opp med relevante myndigheter og håndtert etter gjeldende regelverk. Tiltak for å unngå skade på koraller vil bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningen. Endelige opplysninger om forventede utslipp vil bli gitt i en egen søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven Utslipp fra klargjøring av rørledninger I forbindelse med rørlegging, klargjøring av rørledningen, trykktesting og tilkopling vil det bli et kortvarig utslipp av kjemikalieholdig sjøvann. Aktuelle kjemikalier er biocid, fargestoff, oksygenfjerner og korrosjonshemmer. Mengde og type kjemikalier som vil bli benyttet er avhengig av hvor lenge rørledningene vil stå vannfylte før de blir tatt i bruk. Det meste av kjemikaliene brytes ned i løpet av den tiden det kjemikalieholdige sjøvannet blir stående i rørledningene før tømming. Utslippssted og -tidspunkt vil bli diskutert med Havforskningsinstituttet og fastsatt i samråd med myndighetene for å begrense eventuelle skadevirkninger, og vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. Endelige opplysninger om forventede utslipp vil bli gitt i en egen søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven Driftsfase For Zidane er det planlagt å transportere alt kondensert vann til Heidrun for videre behandling. Det er målsetting om minimum 90% driftsregularitet på reinjeksjonsutstyret. Ved utslipp vil oljeinnholdet i produsert vannet være maksimalt 30 mg/l iht. myndighetskrav. For betjening av Zidane havbunnsbrønner vil det brukes et hydraulikksystem for fjernstyring av brønnene. Dette systemet vil være basert på vannbasert hydraulikkvæske og ha åpen retur til sjø. Teknologi for lekkasjedeteksjon vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. Utfyllende informasjon om kjemikaliene som planlegges brukt vil bli gitt i egen søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven Utslippsreduserende tiltak Følgende tiltak i forbindelse med utslipp til sjø vil bli vurdert i konsekvensutredningen: Alle kjemikaliene som skal benyttes skal være testet mht giftighet, nedbrytbarhet og potensial for bioakkumulering. Det skal legges vekt på å redusere mengden kjemikalier og bruke mest mulig miljøvennlige kjemikalier iht. myndighetenes kriterier for klassifisering av kjemikalier. Side 23 av 29

24 For fjernstyring av havbunnsbrønner vil elektrisk styrte systemer bli vurdert å erstatte hydraulisk styrte systemer Akutte utslipp Utilsiktede utslipp kan forekomme som uhell forårsaket av blant annet: Utblåsninger fra feltinnretninger under boring og drift Lekkasjer fra rør Lekkasjer fra undervannsinstallasjoner Prosesslekkasjer De største akuttutslippene er assosiert med utblåsninger under boring og drift. Dette er hendelser med svært lav sannsynlighet. Konsekvensene av et utilsiktet utslipp til sjø avhenger av type utslipp (gass, kondensat), overflateutslipp/havbunnsutslipp, størrelse på utslipp, vind, strømretning og sårbare naturressurser i området. For hendelser som kan medføre større utslipp av kondensat vil sannsynligheten bli beregnet og konsekvensene bli vurdert basert på beregnede utslippsrater og eksisterende kunnskap om forvitring og drift av kondensat. Akutt utslipp av gass er i hovedsak en sikkerhetstrussel, siden effekter på marint miljø er kortvarige og lokale Utslippsreduserende tiltak Utslippsreduserende tiltak som vil bli implementert vil bli beskrevet i konsekvensutredningen. Følgende tiltak vil bli implementert for å minimere utslipp til sjø: Unngå miljøfarlige kjemikalier Optimal rensing av produsert vann før utslipp Optimal rensing av drenasjevann Avfall Avfall fra utbygging og drift av Zidane vil bli håndtert i henhold til gjeldende retningslinjer. Det vil bli utarbeidet en plan for avfallshåndtering som beskriver avfallstyper, sortering, lagring og håndtering. Det vil bli utarbeidet separat plan for avfallshåndtering for boreriggen. 6 KONSEKVENSER FOR FISKERIENE OG ANDRE NÆRINGER TIL HAVS 6.1 Fiskeri og akvakultur Konsekvensene for fiskerivirksomheten av eksisterende petroleumsvirksomhet i Norskehavet er i hovedsak knyttet til arealbeslag fra faste installasjoner og til eventuelle problemer i forbindelse med tråling over rørledninger og havbunnsinstallasjoner. Det ble i 2012 gjennomført en kartlegging av fiskeriaktivitet i området omkring den planlagte traséen for Polarled, som krysser området der Zidane-utbyggingen vil foregå (Statoil 2012). Denne kartleggingen viste at det bare foregår et begrenset fiske med konvensjonelle redskaper som garn og line i området som berøres av den planlagte feltutbyggingen. Det Side 24 av 29

25 fiskes ikke med bunntrål i dette området. Resultater fra Fiskeridirektoratets satellittsporing av fiskefartøyer i 2011 vises i Figur 6-1. I samsvar med norsk regelverk skal havbunnsinstallasjonene og rørledninger være overtrålbare. Figur 6-1 Fiskeriaktivitet i 2011 området omkring den planlagtre utbyggingen. Fiske med bunntrål til venstre, og fiske med andre redskaper enn trål til høyre (Basert på data fra Fiskeridirektoratet). Polarled er tegnet inn som en gul linje som går nord-sør i figurene 6.2 Skipstrafikk I arbeidet med for forvaltningsplanen for Norskehavet ble det gjennomført flere utredninger om skipstrafikk og konsekvenser av skipstrafikk i Norskehavet. Hensikten med denne var å etablere et overordnet bilde av den samlede skipstrafikken i området, og hvordan denne fordeler seg i forhold til eksisterende offshoreinstallasjoner og trafikken til og fra disse. Flere trafikkleder går gjennom Haltenbanken-området. Det er også offshore trafikk i regionen, knyttet både til forsyninger til ulike felt/områder og transport av olje ut av regionen. En eventuell plattformutbygging representerer en risiko for kollisjon med skipstrafikk. Generelt er det lav sannsynlighet for kollisjoner med påfølgende utslipp fra skip eller innretninger. Side 25 av 29

26 Figur 6-2 Skipstrafikk, petroleumsaktivitet og fiskeriaktivitet i Norskehavet (Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet 2009) I konsekvensutredningen for Zidane vil forhold knyttet til skipstrafikken i området bli beskrevet, inkludert oppdatert trafikkbilde. 7 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER Utbygging og drift av Zidane-feltet vil gi samfunnsmessige konsekvenser for det norske samfunnet. Feltet har en planlagt oppstart i oktober 2017, og hovedtyngden av investeringene vil komme i Utbyggingen av Zidane feltet vil medføre totalinvesteringer på rundt milliarder kroner, som inkluderer tilknytning til Polarled gasseksportrørledning. Inntektene av utbyggingen av Zidane-feltet vil bidra til å øke den norske stats inntekter i form av skatt, inkludert avgifter knyttet til utslipp av CO 2. Videre kan aktivitetene medføre generering av oppgaver for norsk leveranseindustri, noe som vil gi både inntekter og økt sysselsetting. I forbindelse med konsekvensvurderingen vil det bli gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av prosjektet som belyser virkninger nasjonalt og regionalt på leveranser og sysselsetting. Det ventes ikke vesentlige lokale virkninger av utbyggingen siden utbyggingen er planlagt som en tilknytning til den eksisterende Heidrun-plattformen. Drift av Zidane vil medføre en økning av bemanningen med noen få personer hos RDN. Drift og støttefunksjoner på Heidrun vil bli dekket gjennom Statoils eksisterende infrastruktur. Side 26 av 29

Avvikling av Valhall QP. Forslag til program for konsekvensutredning

Avvikling av Valhall QP. Forslag til program for konsekvensutredning Februar 2015 FORORD Valhallfeltet består i dag av seks separate stålplattformer som er bundet sammen med gangbroer. I tillegg har feltet to ubemannede flankeplattformer. Valhallfeltet har vært i produksjon

Detaljer

INNHOLD... 1 1 INNLEDNING... 5

INNHOLD... 1 1 INNLEDNING... 5 Veiledning til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Februar 2010. INNHOLD INNHOLD...

Detaljer

Verdier må skapes før de deles

Verdier må skapes før de deles Verdier må skapes før de deles Samfunnsrapport OLF Oljeindustriens Landsforening OLF er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter på norsk kontinentalsokkel. 2 Samfunnsrapport

Detaljer

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A

Boring av brønn 6406/12-4 S&A og 6406/12-5 S&A VNG Norge AS Postboks 720 Sentrum 4003 STAVANGER v./ Rolf Håkon Holmboe Oslo, 27.04.2015 Deres ref.: 01.15-VNG-GK-DRG-012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11436 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Boring

Detaljer

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER

SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER SILJE LUNDBERG KARI ELISABETH KASKI STRØM FRA LAND TIL OLJE- OG GASSPLATTFORMER Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense de menneskeskapte klimaendringene.

Detaljer

Operatørenes arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø

Operatørenes arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø Operatørenes arbeid for å nå målet om nullutslipp til sjø TA-1996/23 Innhold 1. Innledning 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Generelle kommentarer. 5 2. Status for utslipp av olje, kjemikalier og naturlig forekommende

Detaljer

Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur

Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur Rapport 42/2011 Utgitt november 2011 Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur Otto Andreassen, Roy Robertsen, Bjørn Hersoug og Petter Holm Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt

Detaljer

VEILEDNING TIL AKTIVITETSFORSKRIFTEN. (Sist oppdatert 16. desember 2014) Petroleumstilsynet Miljødirektoratet Helsedirektoratet Mattilsynet

VEILEDNING TIL AKTIVITETSFORSKRIFTEN. (Sist oppdatert 16. desember 2014) Petroleumstilsynet Miljødirektoratet Helsedirektoratet Mattilsynet VEILEDNING TIL AKTIVITETSFORSKRIFTEN (Sist oppdatert 16. desember 2014) Petroleumstilsynet Miljødirektoratet Helsedirektoratet Mattilsynet 1 Veiledning til aktivitetsforskriften KAP I INNLEDENDE BESTEMMELSER...

Detaljer

Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Utforskingshistorikk og konsesjonspolitikk... 6 Geologiske hovedtrekk... 8 Datagrunnlag...

Detaljer

Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg

Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Det kongelige miljøverndepartement Det kongelige olje- og energidepartement Retningslinjer Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Det kongelige miljøverndepartement Det kongelige

Detaljer

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo

Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus. Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning for ny sentralnettløsning i Oslo og Akershus Nettplan Stor-Oslo Konseptvalgutredning Kort om prosjektet Rapportnavn: Konseptvalgutredning for ny sentralnett løsning i Oslo og Akershus

Detaljer

Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge

Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge Sónia Arrepia Photography - Visitnorway.com - Åpen Rapport Sektoranalyse for de marine næringene i Nord-Norge - statusbeskrivelse og fremtidsutsikter

Detaljer

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo

Nettplan Stor-Oslo. Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Fremtidens nett i Stor-Oslo Gammelt skal bli nytt De gamle kraftledningene. De aldrende mastene. De robuste stasjonene. Koblingene som har bundet landet sammen. De har tjent

Detaljer

Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn

Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn Geografisk minsteavstand mellom seismiske undersøkelser/ testing og fiskeriaktivitet/ fangst som ett ytterligere virkemiddel i regulering av seismisk aktivitet Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen.

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen. Rapport Miljørisikoanalyse (MRA) for utbygging og drift av 16/2-6 Johan Sverdrup feltet i PL265 og PL501 i Nordsjøen Statoil ASA Rapportnr./ Rev. 00, 2014-06-20 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet

Konseptvalgutredning. Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet Konseptvalgutredning Neste generasjon sentralnett på Sør-Vestlandet 2012 2 STATNETT har som målsetning å sikre god forsyningssikkerhet i alle deler av landet, bidra til økt verdiskapning for det norske

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

UTREDNING UTVALG NEDSATT AV FISKERIDIREKTØREN. MTB: Nytt system for produksjonsreguleri ng og avgrensning av matfiskoppdrett

UTREDNING UTVALG NEDSATT AV FISKERIDIREKTØREN. MTB: Nytt system for produksjonsreguleri ng og avgrensning av matfiskoppdrett UTREDNING UTVALG NEDSATT AV FISKERIDIREKTØREN MTB: Nytt system for produksjonsreguleri ng og avgrensning av matfiskoppdrett FORSLAG TIL NYTT SYSTEM FOR PRODUKSJONSREGULERING OG AVGRENSNING AV MATFISKOPPDRETT

Detaljer

EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV N 2010

EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV N 2010 RAPPORT N 2010 EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV LØVSKOGEN I TROMS KNUT FALK QVIGSTAD/WWF-NORGE EN

Detaljer

Hareid Fastlandssamband AS. Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Utgave: 1 Dato: 2012-12-20

Hareid Fastlandssamband AS. Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula. Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave: 1 Dato: 2012-12-20 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planprogram - E39 Flytebruløsning mellom Hareid og Sula Utgave/dato:

Detaljer

Nye Etne. Økt produksjon ved kraftverkene i Litledalen Etne kommune, Hordaland Fylke

Nye Etne. Økt produksjon ved kraftverkene i Litledalen Etne kommune, Hordaland Fylke Nye Etne Økt produksjon ved kraftverkene i Litledalen Etne kommune, Hordaland Fylke Melding med prosjektbeskrivelse og forslag til konsekvensutredningsprogram 2 Sammendrag Haugaland Kraft AS er et regionalt

Detaljer

Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter?

Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter? Pilotprosjektet i Trondheim havn Hva er nytte og kostnader ved tiltak i sedimenter? - et arbeidsdokument om samfunnsøkonomisk analyse for tiltak i sedimenter Rapport nr.: 2006-024 Rev.: 0 Dato: 30.01.2006

Detaljer

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Et veiledningshefte om planprosess, organisering, medvirkning og erstatning Forord Hvert år skjer det en rekke inngrep i grunneieres

Detaljer

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Regionalplan for Jæren 2013-2040 Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013 Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren 1 Forside: Smeaheia, Sandnes kommune foto: Jon G. Ingemundsen, Stavanger Aftenblad 2

Detaljer

DEL II: Retningslinjer

DEL II: Retningslinjer Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag 2008-2020 Vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting 16.12.2008 DEL II: Retningslinjer for vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag Vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting 16. des.2008

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2013; Statfjordfeltet AU-DPN OS SF-00133

Årsrapport til Miljødirektoratet 2013; Statfjordfeltet AU-DPN OS SF-00133 Årsrapport til Miljødirektoratet 2013; Statfjordfeltet Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2024-03-01 Side 1 av 117 Tittel: Årsrapport til Miljødirektoratet 2013; Statfjordfeltet Dokumentnr.: Kontrakt:

Detaljer

TEMA TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND

TEMA TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND TEMA TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND TEMAVEILEDNING OM TRANSPORT OG DISTRIBUSJON AV PETROLEUM I RØRLEDNING OVER LAND INNHOLD INNLEDNING...5 SØKNADSPLIKT

Detaljer

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger Utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste Sikkerhetsråd 01 Gjennomfør en risikovurdering

Detaljer

REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON. Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE

REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON. Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND FLYSTASJON Planprogram FORSVARSBYGG KAMPFLYBASE 15.01.2013, REV. 1, 28.01.2013 REV 2 24.04.2013 1 Forord Stortinget vedtok i 2009 innkjøp av nye kampfly

Detaljer

Laks på land En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann

Laks på land En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann En utredning om egne tillatelser til landbasert matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret med bruk av sjøvann Utført av en hurtigarbeidende arbeidsgruppe på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer