Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRINGSUTTALSE TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO JFU-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / Stavanger formannskap AU / Stavanger formannskap / HØRINGSUTTALSE TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Høring og offentlig ettersyn av «Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland, vannområde Jæren for perioden » Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Stavanger kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Stavanger kommune vil etterlyse behov for styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Det bør legges til rette for et nasjonalt planprogram med lokale tiltaksplaner som gir muligheter for tverrsektorielle prioriteringer slik at de mest kostnadseffektive tiltak gjennomføres. 4. Tiltakene som fremgår av planen samsvarer i hovedsak med eksisterende planer i Stavanger kommune, men fremdriften er utfordrende og vil kunne kreve økte ressurser også for Stavanger. For Stavanger fremstår oppfølgingen av tiltak knyttet til forurensede sedimenter som særlig utfordrende. ::: Sett inn innstillingen over denne linja 1

2 Sammendrag Formålet med den regionale vannforvaltningsplanen er å sikre helhetlig beskyttelse og fremme bærekraftig bruk av vassdrag, kystvann og grunnvann. Planen skal fastsette miljømål som vil gi alle sektorer grunnlag for å jobbe systematisk for å forbedre vannmiljøet. Planen skal også gjøre det lettere å samordne tiltak på tvers av sektorene. Det kan stilles spørsmål om planen burde vært mer strategisk. Det virker noe uklart hvordan man ser for seg å sikre at tiltakene som blir foreslått faktisk blir fulgt opp innenfor de ulike sektorene. På transportsektoren har man gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan kommet lenger ved at det er mulig å prioritere ressurser på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Arbeidet med NTP har også høy politisk oppmerksomhet både nasjonalt og lokalt, og rulleres nå hvert fjerde år. Tiltaksplanen bærer preg av at man trekker fram tiltak som allerede finnes i eksisterende planer innen hver sektor uten at det vurderes om dette er tilstrekkelig for å bedre resipienten, eller at det i tilstrekkelig grad foretas tverrsektorielle prioriteringer. Den regionale vannforvaltningsplanen kan bli tydeligere på hvordan man tenker å sikre at man velger de rette/mest kostnadseffektive tiltakene for hver resipient. Etter rådmannens oppfatning er helhetlig vannforvaltning et viktig tema som vil få økende betydning i årene som kommer. Av den grunn bør det søkes å etablere en enda bedre tverrsektoriell planlegging, gjerne etter modell fra arbeidet Nasjonal transportplan. Stort sett er tilstanden til våre resipienter godt kartlagt, og det er rutiner for jevnlige undersøkelser som ivaretar kontrollprogrammet det legges opp til. Mange av tiltakene i planen samsvarer med eksisterende planer i Stavanger kommune, men framdriften er utfordrende og vil kreve økte ressurser med tanke på bemanning og finansiering. Etter rådmannens oppfatning er det lite realistisk å endre kjemisk og/eller økologisk tilstand i alle vannforekomstene innen 2021, og det må derfor settes opp mer realistiske framdriftsplaner.... Sett inn saksutredningen under denne linja 2

3 1. Hva saken gjelder: Fylkesutvalgene i Rogaland - fylkeskommune har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Jæren » ut til høring og offentlig ettersyn. Høringsfrist er Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene. 2. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand. 3

4 Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. 3. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Rogaland og vannområde Jæren. Organisering av vannområde Jæren Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. I Stavanger er det vedtatt et tak på kostnadene ved pålegg om tilknytning offentlig nett (kr kr indeksregulert, tilsvarer ca i 2014). Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram og må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finnes på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Jæren finnes under vannregionen sine sider: Beskrivelse av kostnader/finansiering Kostnadene til foreslåtte tiltak er i liten grad beregnet. Det som er klart er at det er behov for 4

5 styrkede økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. I tillegg er det i forslagene til forvaltningsplaner primært definert tiltak som faller inn under kommunens sektoransvar. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. Det er en risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. 4. Vurderinger som berører Stavanger (tabellene viser prioriterte tiltaksområder i første tiltaksfase for Vannregion Rogaland, hentet fra planprogrammet) 1. Forsuring Ikke aktuelt for Stavanger 2. Landbrukssektoren Planforslaget er vel omfattende og ambisiøst i forhold til tidsrammene, men de foreslåtte tiltakene i planen er meget relevante. Mange av tiltakene er igangsatt gjennom Regionalt miljøtiltaksprogram (RMP), Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og andre tilskuddsordninger. Landbrukskontoret har økt fokus på kontroll og tilsyn. For å oppnå målene for vannkildene må det etableres renseparker som håndterer avrenningen fra områder med beite og landbruksvirksomhet. Dette må inn i tiltaksplanen for Stavanger. Det er behov for innføring av tilskudd til utskifting av gjødselporter som et ledd i kartlegging av mulige punktkilder til forurensning. Noen kommunale friområder blir skjøttet ved at man inngår avtaler om å la beitedyr benytte områdene. En forutsetning i avtalene er at områdene ikke blir gjødslet. Avrenning fra slike områder vil likevel bidra til økt belastning på resipientene, samtidig som beitingen bidrar til å holde områdene tilgjengelige. Grunneier må ta ansvar for avrenning fra arealer som brukes til landbruksvirksomhet eller beiting uavhengig om beitedyrene kommer fra nabokommuner eller andre steder i kommunen. 5

6 3. Vannkraftreguleringer Ikke aktuelt for Stavanger 4. Habitatforbedrende tiltak Tiltakene som er foreslått samsvarer med kommunens planer. Det er behov for statlige midler til å heve kunnskapsnivået gjennom kartlegging og til gjennomføring av tiltak. Generelt gjelder for alle tiltak at det må vurderes eventuelle negative innvirkninger for andre organismer. Et tiltak som kan være aktuelt i Møllebekken er å se på muligheten til å etablere rensetiltak i forbindelse med Statens Vegvesen sine planer om å bygge nytt kryss mellom Regimentsveien og Madlaveien. 5. Vann- og avløpssektoren I Stavanger er rundt 99% av boligene tilknyttet godkjente renseanlegg. Det gjenstår kun et fåtall direkte kloakkutslipp, og disse representerer liten forurensningsbelastning. Årsaken til at disse utslippene ikke er sanert er at de ligger i områder hvor det er planlagt ny utbygging/ byomforming, og det er mest hensiktsmessig at nye anlegg tilpasses den nye utbyggingen. Hovedutfordringene i kommunen er knyttet til utslipp fra overløp og feilkoblinger. Påvirkning fra forurensning i overvann er lite kjent, og overvann fra betydelig forurensede arealer må enten renses før utslipp, eller føres til renseanlegg. Det gjenstår noen få enkeltutslipp som det arbeides med å få oppgradert eller tilknyttet kommunalt nett, blant annet i nedslagsfeltet til Hålandsvannet. Forslagene i planen samsvarer godt med Vann- og avløpsverkets langsiktige målsetninger og strategier som også er beskrevet i gjeldende Hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp. Vann og avløp har med sin fagkompetanse et ansvar for å sikre at overvannshåndtering og klimatilpasning ivaretas i arealplanleggingen. Det vises også til tiltak vedrørende 6

7 overvannshåndtering beskrevet under Arealplanlegging (jfr. Høringsutkast kommuneplan ). 6. Forurensa sedimenter For Stavanger Stavangers kommune har landets høyeste befolkningstetthet innenfor sine grenser. Byen har hatt forurensende industri i et bysentrum sentrert i og ved et sund siden slik industri ble etablert. Byen har så bredt seg innover land og ut på nærliggende øyer med økende arealbehov. Det er forurenset grunn inne på land, ut mot sjø og områder med forurenset sjøbunn. Stavanger har ingen elv, og kun en åpen bekk til sjø. Ellers er mye ferskvannsavrenning med den forurensning som fraktes der, ført i rør til sjø. I tillegg er det diffus avrenning og områder hvorfra også overvann går til renseanlegg. Sterkt modifisert(e) vannforekomst(er) For hele Stavanger havn sitt område og all strandlinje på Byfjord- og Gandsfjordsiden, er over 50% av strandlinjen endret/bygget om av mennesker (definisjonen for sterkt modifisert vannforekomst). Kommersielle havneanlegg tar store arealer. Ombygd strandlinje gjelder også eller store partier inn mot smule farvann på mange av øyene i øst som inngår i byen. Flere våger og større bukter er omgjort eller bebygd slik at de utgjør store småbåtmarinaer. Store deler av kommunen kan derfor bli vurdert til å bli karakterisert som sterkt modifisert mht vannforekomster med de konsekvenser dette har for utformingen av miljømål, tiltaksutforming og framtidig miljøovervåking. Miljømål Hvor mye av kommunen som kan/vil bli karakterisert som en sterkt modifisert vannforekomst, de store partier med forurenset sjøbunn, usikkerhet forbundet med effekter av nye miljøgifter, og utfordringene forbundet med å klarlegge hva som utgjør de viktigste forurensningskildene, gjør det vanskelig å utforme miljømål for sjø og sjøbunn i Stavanger. Miljøovervåking av vannforekomster og større enheter Avsatte statlige midler til denne type overvåking og utvikling av målemetoder står ikke i forhold til miljømål satt i Vanndirektivet og Vannforskriften. For sjøbunnen er det ikke samsvar mellom kjemiske og biologiske karakteriseringsparametere, se siste NIVA rapport på dette feltet. Dette vanskeliggjør utforming av egnede overvåkingsprogram for Stavanger. Kostholdsrestriksjoner i sjø og anbefalinger som tiltaksform Miljøgiftfaren ved konsum av sjødyr og planter samlet ved fritidsaktiviteter må overvåkes. Det beskrives ofte observerte sprik mellom kjemisk og biologisk tilstandskarakterisering av sjøbunnen. Nåværende overvåkingsmetoder gir også i mange tilfeller forskjellige tilstandsklasser for vann og sjøbunn. Selv om verste tilstandsklasse her skal være retningsgivende, gjør sprikende informasjon i flere henseende det vanskelig å karakterisere og kommunisere en potensiell miljøfare, og å få denne ut på forståelig vis med områdeavgrensninger for kostholdsrestriksjoner, og å anbefale av hva som kan fanges hvor og spises av forskjellige sjødyr. 7

8 Stavanger har intet yrkesfiske innenfor kommunegrensene, men det foregår et omfattende til intensivt fritidsfiske. Mattilsynet overvåker kun kommersielle omsetningskanaler. Ingen overvåker miljøgiftinnholdet i hva som plukkes, graves, fiskes eller fanges av sjøplanter og sjødyr av privatpersoner. Øket fare for inntak av miljøgifter via sjømat øker med innvandringen fra mer fjerne kulturer siden de kan spise organismer som har vært viet liten oppmerksomhet i Norge. Kommunikasjon av miljøfarene blir vanskeligere både med artsutvalget, språk og kulturbarrierer gitt ved å forstå hva som menes med for eksempel forbud, anbefalinger og råd og dette satt sammen med områdeavgrensninger, og miljøgiftspesifikk utbredelse i en nyansemosaikk. Bedre veiledere bør inkluderes i utviklingen av vannforvaltningen. Forurenset sjøbunn og habitatforbedrende tiltak Mye av vannbåren forurensning ender til slutt opp i sjøbunnens sedimenter. Tilstandskarakterisering, miljørisikovurderinger og tiltaksutforming for forbedring av områder med forurenset sjøbunn er utformet i et eget program som administreres av Miljødirektoratet. Miljødirektoratets veiledere oppdateres med mellomrom med utviklingen av Vannforskriften. I Stavanger kommunes arbeid med forurenset sjøbunn følger vi den til enhver tid gjeldende versjon av Miljødirektoratets veiledere. Den omfattende nedbyggingen av kystlinjen, mye både nedlagt og igangværende industri og den høye befolkningstettheten gjør det ekstra krevende å klarlegge forurensningskilder og å oppnå tilstrekkelig kildekontroll til at tiltak i sjøbunnen kan forsvares både miljømessig og økonomisk i Stavanger. Usikkerheten rundt fastsetting av miljømål når vannforvaltningen utvikles bidrar også til vansker med å avgrense reduksjoner i forurensningskilders utslipp. Småbåthavner Undersøkelser har vist at områder både på land og i sjø i småbåthavner er blant de mest forurensede områdene i Stavanger. I samband med utviklingen av vannforvaltningen trenger Stavanger bedre statlige forskrifter og veiledere for hvor og hvordan småbåtvedlikehold kan gjennomføres, samt hvordan anlegg for slikt vedlikehold skal utformes og bygges på marinaer. Alle de største marinaene i byen er på/ved kommunal grunn med leieavtaler til foreninger. Tiltaksutformingen har vært forsinket/stoppet av forskrift/veileder fraværet. Stavangers bygningsmasse Stavanger er også den by i Norge som har mest PCB i bygg per arealenhet i Norge ut fra det NGU har beskrevet. Innholdet av tungmetaller er også, etter samme kilde, høyt. For å redusere forurensningen i form av avrenning av forurenset overvann til sjø ved rehabilitering, oppussing eller riving av bygg, vil det derfor også være et forbedrende tiltak å få strengere utslippsregler og kontroll med hva som kan resultere i vannbåren forurensning fra den beskrevne byggeaktiviteten. 8

9 7. Fremmede arter i ferskvann Tiltakene er i tråd med kommunens planer, men framdrift og kostnad må vurderes nærmere. Det er behov for økt kunnskap på temaet, blant annet forekomsten av sik i Mosvannet. Kartlegging av forekomst og av fremmede arter og påvirkninger på naturmiljøet må det også settes av midler til. Ved etablering av renseparker må det brukes stedegne arter. 8. Arealplanlegging Stavangers befolkning dekker sine behov for rekreasjon innenfor kommunegrensene, men også utenfor, særlig i nabokommunene. Hålandsvatnet er et godt eksempel på dette. Stavangers befolkning har dermed en objektiv interesse av hva som skjer i nabokommuner og så godt som alle andre kommuner i vannregionen. Tilsvarende for innbyggere i de andre kommunene er tilstanden i regionsenteret av interesse. Planen må bli tydeligere på at den også lages med utgangspunkt i at brukerinteresser til vannforekomstene må ivaretas. Spesifikt for Stavanger - Tildekking av forurensede sedimenter kan medføre behov for planavklaring, helst på kommuneplannivå. Dette må planen og programmet peke på. - Staten «krangler med seg selv» om utslipp fra havbruk er problematiske eller ei. Stavanger kommune mottar utslipp fra oppdrettsanlegg like utenfor kommunegrensa, bl.a. i Sandnes, øst for Kalvøy. Det oppfattes som faglig feil å bruke ressurser på å fjerne de siste direkte utslippene til fjordsystemet når ett enkelt oppdrettsanlegg kan slippe ut så mye som personekvivalenter (pe) urenset i fjorden. Problemstillingen kan løses ved at det stilles krav om håndtering av utslipp fra slike anlegg. For eksempel kan dette løses med lukkede flyteanlegg som samler opp utslipp slik at denne fosforkilden kan nyttes til gjødsel i landbruket eller andre formål. 9. Sektorovergripende tiltaksplaner og utredninger Plan og bygningsloven er anvendbar til å regulere godkjente entrepriser. Vi mangler lovverk som regulerer planlegging av større entrepriser som berører flere kommuner. For eksempel har Statens Vegvesen stor makt til å avgjøre hvor og hvordan sprengmasse fra store tunnel prosjekter skal 9

10 disponeres. Hvis kommunal offentlig forvaltning fra andre sektorer kunne delta i vurderingene ville det være mulig å oppnå større miljømessige og samfunnsmessige gevinster. Det pågår arbeid med ny Hafrsfjord bro. Dersom eksisterende veifylling erstattes av ny bro, kan dette bidra til å forbedre vannutskifting i Hafrsfjord. Tiltaket er kostnadsberegnet i bro-utredningen. Isolert sett vil tiltaket fordyre Hafrsfjord bro vesentlig, men kan gi svært god samfunnsnytte totalt sett. Vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet bør adressere behovet for samfinansiering slik at Statens vegvesen kan bygge en god løsning som også bidrar til bedret vannkvalitet i Hafrsfjord. Videre pågår arbeid med tiltaket Lyse-Stølheia 420kV hvor det skal bores tunnel fra Mariero til Stølaheia i Stavanger kommune. I denne forbindelse er det viktig å vurdere samfunnsnyttig bruk av tunnelmasser, herunder bruk som fyllmasse ved eventuelle tiltak som må gjennomføres på sjøbunnen. Det kan oppstå konflikt mellom tiltak som gjennomføres i forbindelse med forurenset sjøbunn og bevaring av naturmangfold. Det er for eksempel gjort funn av viktige arter i Bangarvågen som også ligger «på lista» over forurenset sjøbunn. Det samme kan være tilfelle med Ålegress øst for Jadarholm. (Ny marin biologisk kartlegging er tilgjengelig i Miljødirektoratets Naturbase) Det er eksempler på at tiltak innenfor en sektor kan ha betydning for en annen sektor. Et eksempel er når man bygger dreneringssystemer ved turveier så må det sikres at disse ikke fører til økt avrenning fra for eksempel landbruk (kortslutter rensetiltak). Derimot kan slike løsninger ved god tverrsektoriell planlegging bidra til å redusere næringstilførselen til resipient. 10. Klimatilpasning Dette temaet er ikke tatt med som prioritert tiltaksområde i første tiltaksfase. Økt nedbør og nedbørintensitet medfører større erosjon og utvasking av løsmasser og næringsstoffer. Det medfører også større belastning på avløpssystemene og fare for økt utslipp fra overløp. Vi må finne gode løsninger i eksisterende områder, og planlegge gode løsninger for nye utbyggingsområder. Konklusjon Formålet med den regionale vannforvaltningsplanen er å sikre helhetlig beskyttelse og fremme bærekraftig bruk av vassdrag, kystvann og grunnvann. Planen skal fastsette miljømål som vil gi alle sektorer grunnlag for å jobbe systematisk for å forbedre vannmiljøet. Planen skal også gjøre det lettere å samordne tiltak på tvers av sektorene. Det kan stilles spørsmål om planen burde vært mer strategisk oppbygget. Det virker noe uklart hvordan man ser for seg å sikre at tiltakene som blir foreslått faktisk blir fulgt opp innenfor de ulike sektorene. På transportsektoren har man gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan kommet lenger ved at det er mulig å prioritere ressurser på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Tiltaksplanen bærer preg av at man trekker fram tiltak som allerede finnes i eksisterende planer innen hver sektor uten at det vurderes om dette er tilstrekkelig for å bedre resipienten, eller at det foretas tverrsektoriell prioritering. Man risikerer å gjennomføre mange tiltak på enkelte sektorer med liten effekt mens andre mer vesentlige sektorer ikke bidrar i samme grad. Den regionale vannforvaltningsplanen kan bli tydeligere på hvordan man tenker å sikre at man velger de rette/mest kostnadseffektive tiltakene for hver resipient. Ved å beskrive tiltak på detaljnivå er det stor risiko for at viktige tiltak blir utelatt eller oversett, og man risikerer å prioritere tiltak som har liten effekt. 10

11 En alternativ struktur kunne være å fokusere på resipientenes tilstand i regionen, og beskrive sett av virkemidler innen hver sektor for å bedre miljøtilstanden. En løsning kan være å utvikle de prioriterte tiltaksområdene fra første tiltaksfase gjennom lokalt samarbeid og knytte dem mot de konkrete resipientene. Inger Østensjø rådmann Leidulf Skjørestad direktør Jarle Furre saksbehandler Vedlegg: Trykte vedlegg: Vesentlige tabeller for Stavanger kommune Mail fra landbruskkontoret - Stavanger Høringsbrev, datert Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Rogaland ( ) Regionalt tiltaksprogram for Vannregion Rogaland ( ) Notat: Kortversjon av høringsdokumentene Utrykte vedlegg (kan lastes ned fra ): Planprogram for Vannregion Rogaland, godkjent av FT Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Rogaland, godkjent av VRU Tiltaksanalyse for Jæren vannområde... Sett inn saksutredningen over denne linja Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 11