ETABLERING OG REALISERING AV ALLMENNRETTET FORMIDLINGSSENTER PÅ CAMPUS ÅS (FØRSTEGANGS BEHANDLING)

Transkript

1 US-SAK NR: 35/2012 SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER: VICTORIA SANDBERG-KRISTOFFERSEN, KRISTIN KREUL UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN ARKIVSAK NR: 03/3652 ETABLERING OG REALISERING AV ALLMENNRETTET FORMIDLINGSSENTER PÅ CAMPUS ÅS (FØRSTEGANGS BEHANDLING) Dokumenter a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Vurderingsgrunnlag for valg av selskapsform 2. Utkast til nye vedtekter for Norsk Landbruksmuseum 3. Dokumentert effekt av vitensentermetodikk fra foreningen norske vitensentre Forslag til vedtak Universitetsstyret gir sin tilslutning til å sluttføre forhandlinger med Norsk Landbruksmuseum, slik at en etablering og realisering av et allmennrettet formidlingssenter, med basis i stiftelsen Norsk Landbruksmuseum, kan iverksettes. Universitetsdirektøren legger frem forhandlingsresultatet, og en redegjørelse for detaljene knyttet til etablering og realisering, til beslutning på neste styremøte. Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 SAKSFRAMLEGG 2 SAKSFRAMLEGG 1. Hensikt Hensikten er en førstegangsbehandling av saken for å: drøfte forhold knyttet til realisering av et museum og formidlingssenter (heretter kalt M&F), med basis i stiftelsen Norsk Landbruksmuseum (NLM) få avklart hvilken eierskaps-/selskapsform UMB ønsker å gå inn i (en endret stiftelse eller etablere aksjeselskap) Saken legges frem for universitetsstyret for beslutning på neste styremøte. 2. Sammendrag av saken UMB og NLM har kommet til enighet om felles målsettinger og hensikter, og har et omforent virkelighetsbilde av hvor man står og hva som bør gjøres. M&Fs formidlingskonsept står uforandret og utvikles som forutsatt i US sak 87/2011. Innholdet og den tematiske vinkling er siden forrige gjennomgang i US blitt koblet opp mot UMBs satsing på matområdet (i et bredt og globalt perspektiv), og universitetets kunnskaps-, vitenskaps-, og kulturhistorie (herunder suksesshistorier fra UMBs forskning). Partene har gjennom forhandlingene kommet frem til at den best egnete organisering er en styrking av UMBs involvering i, og styring av, stiftelsen NLM. Forhandlingene har generert optimisme og støtte utenfra. NLMs Venneforening, Ås kommune, Akershus Fylkeskommune og Landbruks- og matdepartementet stiller seg positive til partenes bestrebelser med å komme frem til en avtale om en mer formålstjenlig og fremtidsrettet virksomhet. 3. Sakshistorikk Universitetsstyret vedtok i sak 87/ juni 2011 følgende: 1. Universitetsstyret gir tilslutning til å inngå sluttforhandlinger med Norsk Landbruksmuseum, for i fellesskap å utvikle en arena for moderne formidling av forskning og kulturhistorie innen miljø, biovitenskap og bioproduksjon. Formidlingssatsingen skjer innenfor rammen av LIV Levende-prosjektet, men styret forutsetter at administrasjonen vurderer et samarbeid med det planlagte Innovasjonssenteret, og også at prosjektet forankres med veterinærmiljøene og instituttene på Campus. 2. Styret forutsetter at satsingen kan organiseres i aksjeselskaps form med UMB og Norsk Landbruksmuseum som aksjonærer i startfasen. 3. Administrasjonen skal forelegge Universitetsstyret en sak til beslutning som redegjør for detaljene knyttet til etableringen av aksjeselskapet. Forhandlingsutvalget har bestått av: Hans Fredrik Hoen, Siri Margrethe Løksa, Jan Ove Holmen (ny styreleder i NLM) og Yngve Astrup (nestleder NLM). Utvalget har hatt 6 møter. Partene har gjennom sluttforhandlinger kommet til enighet om at satsingen bør foregår gjennom; en revitalisering og aktualisering av Norsk landbruksmuseums stiftelse og virksomhet at UMB oppnevner flertall (4/7) i stiftelsens nye styre at UMB inntar en medvirkende rolle i utvikling, realisering og drift UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 SAKSFRAMLEGG 3 Parallelt med forhandlingene har UMB: vært i møte med Landbruks- og matdepartementet (nov v/ rektor og universitetsdirektør) representert på representantskapsmøte i stiftelsen NLM (nov 2011 v/universitetsdirektør) skaffet seg oversikt over status for UMBs historiske arkiv og samlinger innhentet ekstern vurdering knyttet til valg av selskapsform (Ernst & Young) forankret satsingen mot UMBs satsing på MATområdet knyttet satsingen til UMBs Skoletjeneste og UMBs Skoleutvalg knyttet satsingen til UMBs to historiske utvalg (ved Institutt for matematiske realfag og teknologi og Institutt for plante- og miljøvitenskap) justert forslag til innhold og elementer i Trinn 1 foretatt en første sondering av mulighetene for bidrag til oppstartmidler for utviklingsfasen og driftstilskudd 3. Hva er målet 3.1 Virksomhet (hva) M&F skal: drive allmennrettet/populærvitenskapelig forsknings- og vitenskapsformidling av UMB og Campus Ås sine fagområder formidle UMBs kulturhistorie generelt og norsk landbruks- og naturvitenskapshistorie spesielt være en formidlings- og dialogarena mellom UMB og allmennhet, ungdom og lærere være en sosial møteplass på Campus Ås for allmennhet, studenter og ansatte være et rekrutterings- og relasjonsverktøy for UMB 3.2. Formål og hensikter (hvorfor) M&F skal (eksternt): imøtekomme samfunnets interesse for miljø, biovitenskap og landbruk øke forståelsen i samfunnet for biofagenes og landbrukets sentrale rolle i samfunnsutviklingen bedre allmennhetens og skoleelevers tilgang til universitetets kunnskapsproduksjon bidra til en mer hensiktsmessig omdømmebygging av grønne utdanninger og yrkesretninger UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4 SAKSFRAMLEGG 4 M&F skal (internt): bidra til å synliggjøre UMBs fagområder for allmennhet, ungdom og lærere bidra til å styrke og fornye UMBs allmennrettede formidlingsvirksomhet (fra monolog til dialog) bidra til en hensiktsmessig grenseoppgang mellom universitetets allmennrettede formidling og annen utadrettet virksomhet (informasjonsarbeid, markedsføring og nyttebasert formidling knyttet til innovasjon) bidra til å styrke bevisstheten om Campus Ås som Norges viktigste forsknings- og utdanningsklynge innen mat og biofag 3.3. Faglig begrunnelse for satsingen For å gi et bilde av hvilke effekter og gevinster UMB bør forvente av satsingen, har universitetsdirektøren valgt å legge ved en fersk rapport (fra april 2012, se vedlegg 3) fra Foreningen norske vitensentre. Rapporten gir en oversikt over effekter knyttet til det formidlingskonseptet («learning by doing») partene har valgt for M&F (interaktive utstillinger og utforskende arbeidsmetoder, heretter omtalt som vitensentermetodikk). Rapporten underbygger viktigheten av å realisere en tilsvarende formidlingsarena for fagområder knyttet til miljø og biovitenskap, og gir videre begrunnelser for hvorfor metodikken utgjør en så sentral del av det moderne utdanningssystemet. Norsk Landbruksmuseum er nå medlem av Foreningen norske vitensentre og vil, forutsatt UMBs involvering og medvirkning, utvikles i tråd med forskningsbasert formidlings- og vitensentermetodikk. Forskning knyttet til vitensentermetodikk foregår ved UMB og UiB, knyttet til næringsfinansierte PhD prosjekter, lærerutdanning og vitensentrene INSPIRIA (finansiert av Statoil) og VILVITE (finansiert av Forskningsrådet og Vilvite AS). Viktige målsettinger ved de to forskningsmiljøene (UMB og UiB) er å dokumentere effektene av vitensentermetodikk og videreutvikle utforskende læringsmetodikk. M&Fs valgte formidlingsmetodikk (vitensentermetodikk) engasjerer, endrer holdninger og gir lærerike opplevelser: - blant førsteårs studenter i realfag ved norske universiteter og høgskoler oppgir 20 % at vitensenter har inspirert/motivert eget utdanningsvalg. Vitensenter ble oppgitt som mer styrende for valg enn rådgivere på skolen og reklamekampanjer (Schreiner et al, 2010) - vitensentre har varig effekt på den besøkendes holdninger og adferd, og bidrar til minneverdige læringsopplevelser (ECSITE 2008 og Rennie 2007) - Av 11 mulige naturfaglige undervisningsformer mener ungdom at vitensentre er mest motiverende, og rangerer dem som nr. 5 i forhold til læringsutbytte (Brund og Reiss 2006) - 94 % av canadiske universitetsstudenter oppgir at besøk på vitensenter/museer økte deres interesse for naturfag og teknologi (The Strategic Counsel 2008) - Følgende utstillinger gir mest læringsutbytte og holdningsendringer: - interaktive utstillinger basert på publikums interesseområder (Quistgaard 2006) - utstillinger som inviterer til utforskning og dialog (Rennie 2007) - utstillinger som problematiserer og åpner for flere svar (Pedretti 2004) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

5 SAKSFRAMLEGG Målsettinger for Trinn 1 ( ) M&F skal: drive allmennrettet formidling knyttet til matområdet (ref. UMBs matsatsing) vise utviklingen innen ulike sider av norsk landbruk i fortid, samtid og framtid etter 2. driftsår være en foretrukket regional attraksjon og læringsarena utvikles i henhold til nyskapning knyttet til neste generasjon vitensentre og norsk museumsutvikling etter 5. driftsår ha en robust og bærekraftig økonomi, med driftsmarginer som sikrer fornyelse og videreutvikling 3.5. Innholdsskisse - Trinn 1 Forslag til komponenter og innhold for Trinn 1 er justert siden US sak 87/2011, og er nå koblet opp mot UMBs satsing på matområdet og UMBs kulturhistorie. Utkast - Åpningsutstilling - The Human Food Race (foreløpig arbeidstittel). Interaktiv utstilling, som inviterer til utforskning og dialog, med en hovedtematisk vinkling knyttet til matområdet i et bredt og globalt perspektiv. Den vil inkludere suksesshistorier 1 fra UMBs forskning og kulturskatter (autentiske og digitaliserte) fra UMBs historiske arkiv, foto og gjenstander. Skolelab - for skolebesøk, kurs og Forskerfabrikken Debattstudio - tilrettelagt for debatter, presentasjoner og foredrag (tilrettelagt for nett og TV) Eksperimenthager (1 3 mål) dyrkingsfelt og hager som inviterer til utforskning Campus Digital - interaktiv formidling i parken (i første omgang knyttet til plantesamlinger, bygningene og parkens historie) Spisested Butikk NLMs nye styre må vurdere om finansieringskampanjen og prosjekteringen for Trinn 1 skal skaleres opp til å omfatte Matsmia (Smia + tilbygg/kjøkken). 1 F.eks. UMBs forskningsbidrag og historiene bak utviklingen av landbruks- og fiskeoppdrettsnæringen og matindustrien som Salma, norsk oppdrettsnæring, Jarlsbergosten, selskapet Diagenic og Keep-it Technologies med mer. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

6 SAKSFRAMLEGG 6 4. Utgangspunkt (situasjonsanalyse) 4.1. UMB UMB har i dag verken et universitetsmuseum eller et robust nok formidlingsapparat til å imøtekomme samfunnets interesse og etterspørsel etter kunnskaper innen miljø og biovitenskap. Etterspørsel etter skolerettede formidlingstilbud overskrider Skoletjenestens kapasitet og ressurser Kunnskapsproduksjonen og kompetansen innen utforskende læringsmetoder/vitensenterpedagogikk ved Seksjon for læring og lærerutdanning utgjør en unik kompetanseressurs. Denne bør involveres under realisering og drift av M&F (utforskende læringsmetodikk innen: biologi, geofag, naturfag, naturbruk, matematikk, fysikk, kjemi og bærekraftig utdanning) NLM NLM har i dag en formålsparagraf som stiftelsen ikke har vært i stand til å oppfylle. NLM har over lengre tid hatt en vanskelig arbeidssituasjon, knyttet til omstillinger og dialog/forhandlinger med aktuelle samarbeidspartnere som Follo museum, Akershus Fylkesmuseum, Norsk Folkemuseum og UMB. Skal Stiftelsen NLM bestå som institusjon, må ambisjonene bli mer realistiske og fremtidsrettede, og virkemidlene mer målrettede, skreddersydde og formålstjenlige. NLM trenger en samarbeidspartner for å utvikle seg videre UMBs historiske arkiv og samlinger UMB har gjennom forhandlingene skaffet seg oversikt over situasjonen knyttet til UMBs totale arkiv og samlinger. Egen US-sak vedrørende UMBs arkiv og samlinger legges frem for universitetsstyret på neste styremøte. UMB har i dag et arkiv på 2500 løpemeter, og ca historiske gjenstander, hvor store deler ikke oppbevares etter nasjonalt godkjent standard. Det må påregnes et betydelig arbeid knyttet til faglig vurdering av bevaring, kassasjon, katalogisering og deponering. En strategi for forvaltning, formidling og avhending må utformes et arbeid som vil kreve spesialkompetanse, ressurser og tid. UMBs historiske arkiv og samlinger utgjør en komponent av UMBs totale samlinger. Det er bl.a. utarbeidet en sluttrapport for prosjekt «UMBs historiske samlinger» (utført av NLM), inngått dialog med UMBs to historiske fagutvalg (ved Institutt for matematiske realfag og teknologi og Institutt for plante- og miljøvitenskap) og blitt avholdt ulike drøftinger mellom dokumenttjenesten, prosjektleder for UMBs fjernarkiv, UMBs historiske utvalg, NLM og UMBs ledelse. 5. Veien frem Partene har kommet til enighet om at partenes forhandlingsresultat på en formålstjenlig måte både besvarer partenes behov for en mer realistisk og fremtidsrettet formidlingsvirksomhet, og omverdens UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

7 SAKSFRAMLEGG 7 behov for at Campus Ås inntar en aktiv og profesjonell rolle i formidlingen av forskning og utdanning innen mat, biovitenskap og landbruk. Forutsatt at UMB involverer seg i stiftelsen NLM og en vellykket gjennomføring av finansieringskampanjen, kan M&F åpnes i Organisering Gjennom forhandlingene har partene vurdert ulike selskapsformer for å identifisere den best egnede og mest formålstjenlige organisering, for å sikre styringskraft og gjennomføringsevne. Partene har kommet til enighet om at en videreføring av stiftelsen NLM, som inkluderer vedtekts- og administrative endringer, er den best egnede organiseringen av samarbeidet. Kunnskapsdepartementets reglement for statlige universitetet og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer, av 1. januar 2008 punkt 4.3, innebærer at universitetets ikke kan delta i opprettelsen av nye stiftelser. Forbudet mot å opprette stiftelser anses likevel ikke til hinder for at UMB kan samarbeide med eksisterende stiftelser, så lenge samarbeidet ligger innenfor rammene i universitetsloven 12-4 og Kunnskapsdepartementets reglementer. UMB er allerede involvert i museet gjennom samarbeidsavtaler, oppnevnelsen av ett styremedlem og er representert i stiftelsens representantskap. Endringen innebærer i så måte en styrking av UMBs involvering og styringsmulighet. Konklusjonen er basert på vurderinger underveis i forhandlingene, der partene kom frem til at det ikke var opplagt at aksjeselskap er best egnet som selskapsform. Man valgte etter interne vurderinger på begge sider å innhente profesjonell bistand (se vedlegg 1) for en faglig vurdering av fordeler og ulemper ved henholdsvis aksjeselskap og en evt. videreføring av stiftelsen NLM. Med henvisning til vedlegg 1, er hovedkonklusjonen at valg av stiftelse eller aksjeselskap i utgangspunktet ikke handler om reelle hindringer eller begrensninger, men om hvilke konkrete former for eierskap- og samarbeidsform partene er komfortable med. Det er fullt mulig å realisere ambisjoner, innhold og attraksjonskraft innenfor begge selskapsformene. Det er fullt akseptert (og etterlyst) både faglig og politisk at museer tar i bruk vitensenter- og formidlingsmetodiske grep for aktualisering og agering som samfunnsaktør. Det kan også fremheves at en stiftelse ofte signaliserer et mer ideelt formål, og at eksterne aktører som ønsker å støtte prosjektet finansielt kan oppleve det tryggere og mer profilmessig riktig å yte midler til en stiftelse, fremfor en helkommersiell selskapsform med sikte på økonomisk avkastning Finansiering Detaljene knyttet til etablering og realisering legges frem til på neste styremøte. Som foreløpig redegjørelse kan det legges frem at partene har kommet til enighet om at det vil være hensiktsmessig at det nye styret i NLM tar ansvaret for gjennomføring av finansieringskampanjen for Trinn 1, som inkluderer forberedelser, relasjonsbygging og gjennomføring. Det vil være nødvendig at UMBs ledelse inntar en synlig og forpliktende rolle underveis i kampanjen, for å medvirke til et vellykket kampanjeresultat, noe som vil utdypes nærmere på neste styremøte. I lys av myndighetenes vitenssenterprogram, og Kulturdepartementets signaler om at etatsmuseene (som f.eks. NLM) bør styrkes gjennom «sine» departementer, vil det være hensiktsmessig å drøfte med Landbruks- og matdepartementet om ytterligere bidrag til drift og utvikling. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

8 SAKSFRAMLEGG Styringsevne NLM og UMB har sammen kommet frem til at det er formålstjenlig at UMB oppnevner flertallet av styremedlemmene. Partenes forslag er som følger Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum skal ha et styre med 7 medlemmer som oppnevnes slik: 4 styremedlemmer og 2 varamedlemmer på liste oppnevnes av Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 styremedlem med 1 varamedlemmer oppnevnes av Landbruks- og matdepartementet 1 styremedlem med 1 varamedlemmer oppnevnes av Norsk Landbrukssamvirke 1 styremedlem med 1 varamedlemmer oppnevnes av og blant de ansatte Både styremedlemmer, styreleder og nestleder oppnevnes for 1 år (med mulighet for forlengelse) Leveringsevne Partene har identifisert enkelte suksessfaktorer for å sikre fremdrift, gjennomføring og leveringsevne: styringskraft (etablere en formålstjenlig drifts- og selskapsmodell) styringsevne (etablere et proaktivt og bredt sammensatt styre) kompetent stab (fag- og samhandlingskompetanse, herunder ledelse) operative bindeledd (mellom styre og ledelse) nettverk og tilgang til spesialkompetanse (spesialister, samarbeidspartnere, Advisory Board, frivillige) brukerbasert utvikling (rutiner for jevnlig bruk av publikums- og markedsundersøkelser, og tilpasning til resultatene av disse ) 5.5. Representantskap NLMs eksisterende vedtekter har bestemmelser knyttet til representantskap og representantskapsmøte. I et nytt opplegg for stiftelsen NLM anses det som hensiktsmessig at representantskapet avvikles (se begrunnelser i forslag til nye vedtekter, vedlegg 2) Vedtektsendringer NLMs øverste organ er Lotteri- og stiftelsestilsynet (LST), og søknad om vedtektsendringer skal følgelig sendes LST for godkjenning. I forslag til nye vedtekter har partene bl.a. kommet til enighet om at det er behov for: å formulere vedtektene på en slik måte at Stiftelsen NLM både blir i stand til å oppfylle sin ønskede rolle og til enhver tid er en aktiv pådriver for å løse sitt oppdrag. språklige justeringer knyttet til mandat og formål at styrets oppgaver i større grad blir tydeliggjort at stiftelsens virksomhet i større grad blir tydeliggjort UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

9 SAKSFRAMLEGG Stab, ansatte og personressurser Den faste staben i NLM vil bestå av ansatte i nåværende NLM og nyansatte. Dette vil være både faste fulltids- og deltids- og sesongansatte. Det legges opp til nært samarbeid med UMBs Skoletjeneste, hvor samlokalisering bør vurderes. NLMs Venner og UMBs to historiske utvalg står i en særstilling knyttet til frivillig innsats, historisk og faglig kompetanse og engasjement for museet. Forhandlingsutvalget har kommet til enighet om at det er viktig å legge til rette for en god samhandling mellom NLMs faste stab, museets Venneforening og UMBs historiske utvalg Trinn 0 "oppstartsfase Forhandlingsutvalget foreslår at NLM legger ned sin nåværende museumsaktivitet, konstituerer nytt styre og foretar nyansettelser. Frem til desember 2012 foreslås det at det nye styret i NLM konsentrerer seg om følgende oppstartaktiviteter: etablere strategi for finansiering/hovedkampanjen omstillingsprosess ved NLM i henhold til avtaler og planer (inkl. nyansettelser) sikre oppstartsmidler (mål: 10 mill. NOK) ferdigstille Masterplan for Trinn 1 av M&F («forretningsplan») utforme kommunikasjonsmateriell for finansiering av Trinn 1 rekruttere medlemmer til Advisory Board for hovedkampanjen (finansiering) planlegge midlertidige aktiviteter ( appetittvekkere /teasere for 2013) I perioden mellom jan 2013 frem til åpning av Trinn 1 foreslås det at styret i NLM konsentrerer seg om følgende oppgaver: planlegge og gjennomføre finansieringskampanje planlegge og gjennomføre prosjektering planlegge og utvikle formidlingstilbud prosjektere komponenter (utstillinger og enheter) planlegge og gjennomføre markeds- og PR kampanje detaljprosjektere bygg og anlegg kvalitetssikre innhold og konsept gjennomføre rehabilitering og byggeperiode ansette formidlingsressurser 6 mnd. før åpning (gjennomføre opplæring) teste anlegg/klargjøre for åpning UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

10 SAKSFRAMLEGG Budsjett Partene har kommet til enighet om at det er formålstjenlig at partene utarbeider egen rammeavtale for UMBs kjøp av tjenester fra NLM i størrelsesorden 1 2 mill. NOK knyttet til forskningsformidling. I tillegg vil det være aktuelt å inkludere forvaltning av UMBs historiske gjenstander som en museumsfaglig tjeneste UMB kjøper av stiftelsen. Detaljene knyttet til samlingsforvaltning legges frem for styret på neste møte. UMB er som nevnt i pkt. 5.1 forhindret fra å bidra med driftstilskudd til etablering av stiftelser, men kan kjøpe tjenester av og samarbeide med en eksisterende stiftelse. UMBs bidrag i Trinn 0 vil også innebære å bidra til en vellykket finansiering av både oppstartsfasen og hovedkampanjen. 6. Forankring til NVH og norsk veterinærmedisinsk museum (NVM) Som det tidligere er argumentert for (både i UMBs styre og Fellesstyret) ville det være en berikelse for etableringen av et felles formidlings- og museumssenter om NVHs fagområder og museum innlemmes i satsingen. UMB har valgt å avvente partenes konkrete samtaler med NVH til fordel for fokus på å komme frem til en felles løsning på Ås først. NVHs utgangspunkt har vært at museet bør forbli en integrert del av veterinærfakultetet, og at en slik organisasjonsmodell er best egnet til å formidle et kvalifisert og representativt historisk bilde av den veterinærmedisinske fagdisiplin og yrkesgjerning, samt til å bidra til utvikling av studentenes profesjonsidentitet. UMB er åpen for å inngå drøftinger med NVH om det er mest formålstjenlig både for Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) og for NVH at museet innlemmes i NLM på sikt. 7. Kortsiktige og langsiktige kostnader for UMB Budsjettmessige konsekvenser på kort sikt ( ): overføring av eksterne midler fra Akershus Fylkeskommune til NLM-satsingen administrasjonen må belage seg på time- og ressursbruk i sin medvirkning til relasjonsbygging knyttet til finansieringskampanjen (detaljer legges frem på neste styremøte) Budsjettmessige konsekvenser på lang sikt (fra og med åpningen av Trinn 1) - Partene ser for seg at det er hensiktsmessig å inngå rammeavtale for kjøp av tjenester knyttet til allmennrettet forskningsformidling, og fasiliteter og formidlingstilbud knyttet til ulike arrangementer, Forskerfabrikken og ulike skoleopplegg innenfor rammen av 1-2 mill. pr år (avhengig av omfang på trinn 1). I forbindelse med forvaltning av UMBs historiske gjenstander vil det påløpe kostnader. Dette er et oppdrag som kan være aktuelt for UMB å overdra til NLM i form av kjøp av tjenester (fagekspertise, m.m). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

11 SAKSFRAMLEGG Forventninger til partene Det forventes av UMB at: midler fra Akershus Fylkeskommune (2 mill. NOK) til oppstart overføres til NLM grunnlagsmateriale knyttet til forprosjekt LIV Levende (vitensenter på UMB) overføres til NLM for fri tilgang og bruk rammevilkår for Skoletjenesten og seksjon for læring og lærerutdanning sikres for medvirkning etablerer en professor 2-stilling (20 %) i landbrukshistorie rammeavtale for årlige bestillinger til NLM knyttet til forskningsformidling i størrelsesorden 1-2 mill. NOK pr. år, og evt. samlingsforvaltning, avklares, utformes og sikres Det forventes av NLM at: museet klargjøres for omstilling i henhold til partenes avtaler og målsettinger (NLMs styre, representantskap og administrasjon) innen 1.juli 2012 søknad om nye vedtekter oversendes til Lotteri- og stiftelsestilsynet i henhold til lovpålagt søknadsprosedyre innen 1.juli 2012 søknad til Landbruks- og matdepartementet om driftsmidler for 2013 formuleres i henhold til partenes avtaler og målsettinger nytt styre i NLM er operativt innen 1.juli Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren legger frem saken til en førstegangsbehandling på dette møtet. Det er av betydning for det videre arbeidet at US drøfter ulike forhold knyttet til realisering av M&F og at US avklarer hvilken eierskaps-/selskapsform satsingen bør organiseres under. Det har vært tatt til orde for, underveis gjennom forprosjekt LIV Levende og i andre sammenhenger, at UMBs allmennrettede formidling på viktige områder (inkludert matområdet) er for svak, for lite strukturert og styres av en for ensidig tradisjonell tilnærming. Dagens kunnskapssamfunn etterspør åpne, rause og tilgjengelige kunnskapsinstitusjoner. Norsk UH-sektor svarer med formidling kjennetegnet av dialog, interaksjon, kreativitet og målgruppeforståelse. Universitetsdirektøren mener det er helt nødvendig å utvikle en kommunikasjonsstrategi i lys av dagens formidlingsutvikling, slik at UMBs kunnskapsproduksjon formidles på en måte som skaper engasjement, refleksjon og nysgjerrighet ute i samfunnet. Universitetsdirektøren er av den oppfatning at UMBs involvering i NLM under gitte forutsetninger (ref. pkt. 5.4.), bør utnyttes som et ledd i utviklingen av en mer fremtidsrettet allmennrettet formidling ved UMB. Problemstillinger - 1. Universitetsdirektøren ønsker US tilbakemelding på hvorvidt tiltak og utviklingsprosesser (i Trinn 0 og Trinn 1) anses å være i tråd med UMBs hensikter og ambisjoner med satsingen, og videre i tråd med UMBs øvrige strategier og satsingsområder. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

12 SAKSFRAMLEGG Universitetsdirektøren ser fordelene ved å organisere satsingen gjennom stiftelsen NLM, og at UMB inntar en mer aktiv, styrende og involverende rolle bl.a. gjennom å oppnevne flertallet av det nye styrets medlemmer. Universitetsdirektøren anbefaler videre at forutsetninger nevnt under pkt. 5.4 (knyttet til stiftelsens leveringsevne) tydeliggjøres fra US som forutsetning for UMBs involvering i stiftelsen. 3. Universitetsdirektøren ønsker US tilbakemelding på hvorvidt US anser stiftelsen NLM som robust og leveringsdyktig for gjennomføring av finansieringskampanjen, og ønsker videre konkrete innspill til hvordan UMB evt. kan medvirke til å styrke kampanjen. Partene har gjennom forhandlingene ansett det som en formålstjenlig løsning at ansvaret for gjennomføring av kampanjen legges til NLM, men er samtidig enige om at UMB må medvirke til relasjonsbyggingen med aktuelle investorer og givere for å styrke den eksterne forståelsen av UMBs styrkede relasjon til NLM. 4. Universitetsdirektøren er inneforstått med at det foreligger en viss usikkerhet internt knyttet til hvorvidt UMBs involvering i NLM vil føre til ønskede resultater og gevinster, og har forståelse for det. Universitetsdirektøren er samtidig av den oppfatning at usikkerheten knyttet til NLMs leveringsevne er godt ivaretatt. Dette har vært en sentral problemstilling som har blitt drøftet grundig underveis i forhandlingene. Det bør også nevnes at NLM fikk 3 nye medlemmer i styret i desember 2011 (inkl. styreleder). Dette har bidratt til konstruktive og løsningsfokuserte forhandlinger. Etter universitetsdirektørens syn har partene kommet frem til formålstjenlige løsninger, virkemidler og organisatoriske grep som både legger til rette for reell måloppnåelse og som bør kunne etablere nødvendig tillit både internt på UMB og hos potensielle samarbeidspartnere, givere og bidragsytere. 5. Universitetsdirektøren ønsker US tilbakemelding på hvorvidt det er formålstjenlig for UMB å investere 1 2 mill. pr år i kjøp av tjenester knyttet til allmennrettet forskningsformidling fra NLM og tjenester knyttet til arbeid med UMBs historiske samlinger, og om dette anses å være i tråd med UMBs strategier og satsingsområder. 6. Universitetsdirektøren ønsker tilbakemelding på hvorvidt satsingens Trinn 1, og valget av tema (knyttet opp mot UMBs matsatsing) er i tråd med US ønsker, og hvorvidt utviklingen som er skissert i saksfremlegget anses å være i samsvar med utviklingen av det fremtidige NMBU (Norges miljø og biovitenskapelige universitet). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

13 VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK LANDBRUKSMUSEUM - NLM 1 (Vedtekne på representantskapsmøte den 6. juni 2007, med forslag til endringer og begrunnelse for forslagene pr april 2012) Formål Norsk Landbruksmuseum (NLM) er ein alminnelig stiftelse som har til oppgåve å få i stand og drive vitskapeleg, koordinerande og informerande arbeid og andre museumstenester med sikte på å vise utviklinga innan dei ulike sider av det norske landbruket i fortid og samtid. NLM skal samarbeide med andre institusjonar og organisasjonar, skal samordne og styrke det arbeidet som blir drive ved lokale og regionale museum med landbrukshistoriske samlingar og stimulere til nye tiltak og ny verksemnd innafor det landbrukshistoriske området. NLM skal arbeide etter dei faglige og etiske retningslinjene gitt av det internasjonale museumsforbundet (ICOM). NLM skal følgje det offentlege og andre allment godtekne reglane som gjeld for museumsverksemd. Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum er skipa ved desse formuesoverføringane til grunnkapital for stiftelsen: Bøndernes Bank A/S kr 700,- A/L Gartnerhallen kr 1 600,- Gjensidige Norsk Skadeforsikring kr 700,- Landteknikk A/L kr 700,- Landbrukets Emballageforretning og Gartnernes Fellekjøp S/L - LOG kr 700,- Norges Kjøtt og Fleskesentral - NKF kr ,- Norges Pelsdyralslag kr 1 300,- Norske Eggsentraler S/L kr 2 200,- Norske Felleskjøp kr 7 000,- Norske Melkeprodusenters Landsforbund kr ,- NRF - Avlslaget for Norsk Rødt Fe kr 700,- Norske Potetindustrier kr 700,- NSA - Norsk Svinealvslag kr 700,- Norges Bondelag kr ,- Norsk Bonde- og Småbrukarlag kr 5 000,- Det Kgl. Selskap for Norges Vel kr ,- Norsk Landbruksakademikerforbund kr ,- A/S Landbruksforlaget kr 5 000,- Norges Bondekvinnelag kr 2 000,- Norsk Bonde- og Småbrukarlags Kvinnegruppe 2 kr 2 000,- Norges Bygdeungdomslag kr 2 000,- Norske 4H kr 2 000,- Sum kr ,- Ved skipingsmøtet den 23. mars 1984 utgjorde grunnkapitalen i alt kr ,00. Grunnkapitalen kan til kvar tid utvidast gjennom gåver, testamentariske disposisjonar og andre overføringar av pengar, verdipapir, fast eigedom og lausøyre så framt styret i kvart einskilt tilfelle finn det forsvarleg å ta imot donasjonen. 1 Samrøystes vedtekne på skipingsmøte 23. mars 1984, siste gang revidert rep.møtet Norsk Bonde- og Småbrukarlags Kvinnegruppe er nedlagt. 1

14 1 Forslag til endring 1 Formål Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum (SNLM) er ein alminnelig stiftelse som har til oppgåve å få i stand og drive vitskapeleg, koordinerande og allmennretta forskingskommunikasjon, og andre museumstjenester, med sikte på å visa utviklinga innan ulike sider av norsk landbruk i fortid, samtid og framtid. Det skal legges vekt på den innverkinga som forsking og opplæring har hatt på utviklinga i landbruket, og bruk av dialogbasert og læringsfremmende forskingskommunikasjon. SNLM skal arbeide etter faglige og etiske retningslinjene gitt av det internasjonale museumsforbundet (ICOM). SNLM skal følje de offentlege og andre allment godtekne reglane som gjeld for museumsverksemd. Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum har en grunnkapital på kr ,-. skipa ved formuesoverføringar frå 22 organisasjoner og bedrifter innafor norsk landbruk. Grunnkapitalen kan til kvar tid utvidast gjennom gåver og donasjoner, så framt styret i kvart einskilt tilfelle finn det formålstjenelig og forsvarleg å ta imot donasjonen. 1 Begrunnelse Gjennom den gamle 1 har Stiftelsen NLM en krevende formålsparagraf, som stiftelsen ikke har klart å oppfylle. Det var lagt opp til at stiftelsen NLM skulle ha en samordnende rolle for norske museer som driver innenfor det landbrukshistoriske området. Dette har vært en rolle NLMs stiftere har ønsket seg, uten at det har vært avklart med andre museer. Stiftelsen NLM har ikke vært i stand til å fylle en slik rolle. Skal Stiftelsen NLM bestå som institusjon må ambisjonene bli mer realistiske og fremtidsrettede. Tilknytningen til UMB gjør det naturlig at det legges vekt på den historiske utviklingen innen forskning og utvikling, herunder UMBs rolle i utviklingen av landbruket. Alminnelige stiftelser er ikke næringsdrivende, hvilket innebærer at de stiftelser som ikke er å regne som næringsdrivende etter loven, regnes som alminnelige. NLM skal være en næringsdrivende stiftelse som skal drive næringsvirksomhet i form av salg av billetter, kurs, mat, varer osv. Når det gjelder virksomheten som vitensenter kan den drives innenfor et vanlig museumsformål, slik som eksisterende vedtekter er utformet. Det skjer ved andre museer, for eksempel på Jærmuseet. Det er fullt akseptert at museer bruker vitensenterpedagogikk og at det arbeides med fortid, nåtid og framtid. UMB ønsker imidlertid at det fremheves i vedtektene en formulering som i større grad tydeliggjør en fremtidsrettet og mer formålstjenlig formidlingsform, da eksisterende 1 åpner for videreføring av en enveiskommuniserende og til dels foreldet formidlingsmetodikk. UMB mener derfor at det vil være hensiktsmessig at begrepet «informasjon» erstattes med en mer fremtidsrettet formulering, både som en del av virkelighetsorienteringen av NLM og for å oppdatere ordlyden i formålet i tråd med dagens språkbruk. For å bygge opp langvarige (min. 4-5 år) relasjoner mellom museer/stiftelser med ideelle formål og filantropiske aktører og næringsliv, arbeides ved både museer og andre kunnskapsinstitusjoner med strategisk og strukturert relasjonsbygging en type egenaktivitet en antar vil øke. For å evne å generere gaver og donasjoner ønskes NLMs planer om å gå i gang med en tilsvarende tilnærming synliggjort gjennom vedtektene - for å tydeliggjøre et aktivt fokus på en tettere samhandling mellom stiftelsen, samfunn og næringslivet. 2 Styringsorgan Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum skal ha eit representantskap og eit styre. 2 Forslag Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum skal ledes av eit styre på syv medlemmer. 2 Begrunnelse De gamle vedtektene har bestemmelser om representantskap og representantskapsmøte. Bruk av representantskap er ikke Stiftelseslovens hovedgrep, men altså mulig. Stiftelsesloven gir stor makt til styret, mens representantskapets rolle vanligvis er valg av styremedlemmer og vedtektsendringer. I et nytt opplegg for SNLM er det hensiktmessig at representantskapet avvikles, og at eksisterende vedtek utgår. 2

15 3 Representantskapet I representantskapet skal vere ein representant for kvar av dei institusjonar og organisasjonar som skaffar grunnkapital til stiftelsen i samsvar med paragraf 1. Andre institusjonar, organisasjonar og enkeltpersonar kan gjevast plass i representantskapet etter serleg vedtak i representantskapsmøte. 3 Ingen representant kan røyste med meir enn ein stemme. 3 Forslag Utgår 3 Begrunnelse I et nytt opplegg (ref. vedtak 2) for Stiftelsen NLM er det hensiktmessig at eksisterende vedtek utgår. 4 Representantskapsmøte Ordinært representantskapsmøte (årsmøte) skal haldast innan 1. juli. Innkalling skjer skriftleg med minst 3 vekers varsel. Med innkallinga følgjer saksliste, årsmelding frå styret, rekneskapssamandrag og planer med budsjett. Omframt representantskapsmøte skal haldast når ordføraren eller 1/3 av medlemmene i representantskapet krev det. Styret kan også krevje at det blir halde omframt representantskapsmøte. Innkalling til slikt møte skal òg skje skriftleg og med minst 10 dagars varsel. Møtet kan berre gjere vedtak i saker som er nemde i innkallinga. Representantskapet er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stades. Vedtak kan gjerast med vanleg fleirtal. Står røystene likt, gjeld som vedtak det møtestyraren har røysta for. Styremedlemmene kan møte i representantskapet med røysterett unnteke ved handsaming av årsmelding og rekneskap. 4 Forslag Utgår 4 Begrunnelse I et nytt opplegg (ref. vedtak 2) for Stiftelsen NLM er det hensiktmessig at at eksisterende vedtek utgår. 5 Representantskapet har desse oppgåvene 4 Representantskapet skal: 1. Velje sin eigen ordførar og varaordførar. 2. Gjennomgå og komme med fråsegn om årsmelding og rekneskapssamandrag frå styret og melding frå revisor. 3. Gjennomgå og komme med fråsegn om planer og budsjett. 4. Velje styremedlemmer med varamedlemmer. 5. Velje leiar og nestleiar for eitt år mellom styremedlemmene. 6. Tilsette og seie opp revisor og fastsetje godtgjersla hans. 7. Velje ei nemd på 3 medlemmer til å førebu alle val på kommande ordinære representantskapsmøte. 8. Drøfte og gjere vedtak i andre saker som styret eller revisor legg fram. 9. Ta opp saker som representantskapet finn av interesse og komme med tilråing til styret. 5 Forslag Utgår 3 Norges Landbrukshøgskole fikk plass etter enstemmig vedtak på representantskapets møte den 15. juni Etter vedtak i representantskapet 17. juni

16 5 Begrunnelse I et nytt opplegg (ref. vedtak 2) for Stiftelsen NLM er det hensiktmessig at at eksisterende vedtek utgår. 6 Styret 5 Styresamansetjinga: 4 styremedlemmer og 3 varamedlemmer i rekkefølgje valde av representantskapet. 1 styremedlem med personleg varamedlem vald av og mellom dei tilsette ved Norsk Landbruksmuseum. 1 styremedlem med personlig varamedlem oppnemnes av Landbruks- og mat- departementet. 1 styremedlem med personleg varamedlem oppnemnd av Universitet for miljø- og biovitenskap. Funksjonstida for kvart medlem er 2 år. Av dei representantskapsvalde styremedlemmene er 2 medlemmer på valg kvart år. Varamedlemmer blir valde kvart år. Leiar og nestleiar i styret er valde av årsmøtet for eitt år. Det er høve til attval. Styret er vedtaksført når 4 medlemmer (medrekna varamedlemmer) møter. For at eit vedtak skal vere gyldig må minst 4 medlemmer (medrekna varamedlemmer) røyste for. Ved likt røystelal, gjeld som vedtak det som møteleiearen har røysta for. Den daglege leiaren for Norsk Landbruksmuseum er med på styremøte, men har ikkje røysterett. 6 Forslag Stiftelsen Norsk Landbruksmuseum skal ha eit styre med sju medlemmer som oppnemnes slik: 4 styremedlemmer og 6 varamedlemmer på liste utnemnes av Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 styremedlem med 2 varamedlemmer på liste oppnemnes av Landbruks- og matdepartementet 1 styremedlem med 2 varamedlemmer på liste oppnemnes av Norsk Landbrukssamvirke 1 styremedlem med 2 varamedlemmer på liste oppnemnes av og blant de ansatte Funsksjonstida er 2 år. Oppnemninga skjer med virkning frå 1.juni. Leiar og nestleiar i styret oppnevnes for 2 år. Det er høve til attoppnevning. Styret er vedtaksført når 4 medlemmer (medrekna varamedlemmer) møter. For at eit vedtak skal vere gyldig må minst 4 medlemmer (medrekna varamedlemmer) røyste for. Ved like røystetal, gjeld som vedtak det som møteleiaren har røysta for. For å løse de oppgaver som er nemde i 1 ovanfor må styret ha en formålstjenlig sammensetning som gjenspeiler stiftelsens behov for kompetanse, kapasitet og mangfold (kjønn, kultur og fagbakgrunn). Den daglege leiaren for Norsk Landbruksmuseum er med på styremøter, men har ikkje røysterett i styret. 6 Begrunnelse Stiftelsen NLM og UMB har sammen kommet frem til at det er formålstjenlig at UMB utnevner flertallet av styremedlemmene. 7 Styret sine oppgåver Styret representerer stiftelsen og plikter i si verksemd å følje LOV nr 59: Lov om stiftelser (stiftelsesloven). Ei hovudoppgåve for styret er å sørge for at stiftelsen arbeider for å løyse dei oppgåver som er nemde i paragraf 1 ovanfor. For å kunne gjennomføre dette må styret gå inn for å sikre Norsk Landbruksmuseum nødvendige midlar i form av tilskott frå offentlege og andre kjelder slik at museet til kvar tid kan løyse oppgåvene sine. 5 Etter vedtak i representantskapet 28. juni

17 7 Forslag Styrets oppgaver Styret representerer stiftelsen og plikter i si verksemd å følje lov av 15.juni 2001 nr.59 om stiftelser (Stiftelsesloven). Styret er ansvarlig for utvikling og gjennomføring av visjoner, målsettinger, strategier og intern motivering, og å sørge for at stiftelsen arbeider for å løyse dei oppgåver som er nemde i 1 ovanfor. Styret skal sikre Stiftelsen NLM nødvendige midlar i form av tilskott frå offentlege og andre kjelder, og sørge for generering av egeninntekter og en langsiktig bærekraftig økonomi slik at museet til en kvar tid kan løyse oppgåvene sine, fornye seg og inneha en proaktiv rolle knyttet til 1. 7 Begrunnelse Gjennom den gamle 1 har Stiftelsen NLM en krevende formålsparagraf, som stiftelsen ikke har klart å oppfylle. Skal Stiftelsen NLM bestå som institusjon må ambisjonene bli mer realistiske, og styrets oppgaver må formuleres tydeligere. Bl.a. er det behov for å formulere vedtektene på en slik måte at Stiftelsen NLM både blir i stand til å oppfylle sin ønskede rolle og til enhver tid være en aktiv pådriver for å løse sitt oppdrag. 8 Endring av vedtektene. Oppløysing Framlegg til endring av vedtektene som ikkje går ut på oppløysing av stiftelsen, kan leggjast fram på ordinært representantskapsmøte med tilråding frå styret. Til slik vedtektsendring trengst 2/3 fleirtal i representantskapsmøtet. Framlegg om oppløysing av stiftelsen Norsk Landbruksmuseum skal først handsamast i styret. Vedtak der blir lagt fram for representantskapet, der det kan handsamast når minst ¾ av representantane er til stades. Vedtak om oppløysing er gyldig dersom minst ¾ av dei frammøtte røyster for det. I samsvar med LOV nr 59: Lov om stiftelser (stiftelsesloven), skal vedtak om endringer og oppløysing straks sendast Lotteri- og stiftelsestilsynet der saka blir endeleg avgjort. 8 Forslag Styret kan med minst 5 av styrets 7 stemmer foreslå å endre vedtektene i stiftelsen. Ei endring skal godkjennes av Stiftelsestilsynet. Tilsvarende gjelder for eventuell oppløysing av stiftelsen. 8 Begrunnelse I et nytt opplegg for Stiftelsen NLM er det hensiktmessig at det som omhandler representantskapet utgår fra vedtektene. 9 Verksemdas adresse (ny paragraf) 8 Forslag Verksemda til Stiftelsen NLM skal leias frå Ås kommune i Akershus. 9 Begrunnelse Kommer 5

18 Sats på VITENSENTRENE

19

20 Vi hadde besøk fra Karmsund rett før jul. Da kom en entusiastisk rektor og fortalte om en elev. Eleven var deprimert og det var første gang på ½ år de hadde sett han smile. Rektors konklusjon var at: «Vi skulle hatt besøk til Vitensenter på grønn resept!» vitenfabrikken Sats på vitensentrene for å styrke realfagene Vitensentrene kan forsterke og effektivisere realfagsatsningen og tiltakene i ungdomsmeldingen. Et nasjonalt oppdrag Vitensentrene har fått et oppdrag fra regjeringen 1,2 : Saman skal dei regionale vitensentra utg jere eit heilskapleg nasjonalt tilbod. Tilbodet skal vere knytt til g jeldande læreplanar i realfag, og medverke til å auke interessa og motivasjonen for realfag blant skoleelevar, studentar og lærarar.. Vitensentra er eit viktig verkemeddel for å styrkje holdningar til og kunnskap i realfag, og for rekruttering til eit kompetanseområde Noreg treng både no og i framtida. Forutsetter økte bevilgninger For å kunne oppfylle dette oppdraget må dagens beskjedne bevilgninger fra Staten fordobles. KUF komiteen etterlyser økt satsning på vitensentre i sin Instilling til stortinget En slik fordobling vil bidra til at vitensentrene ikke bare overlever fra år til år, men faktisk kan være et regionalt kompetansesenter og en møteplass som til sammen utgjør et nasjonalt tilbud. Viktig for Realfagstrategien og Ungdomsmeldingen En slik styrking av vitensentrene vil også gjøre det mulig for dem å samarbeide tettere seg i mellom, og få til et bredt samarbeid med de nasjonale sentrene 4. Dette vil gi: A Mer helhetlig Realfagsatsning 5 : Økt realfagskompetanse i barnehagen gjennom kurs for ansatte og pedagogisk tilbud til barna Økt realfagskompetanse blant grunnskolelærere gjennom etter- og videreutdannings tilbud (i samarbeid med universiteter og høyskoler), kurs og veiledning. Økt realfagsinteresse blant barn og unge gjennom spennende og motiverende skoleprogram, SFOtilbud, familietilbud og annen virksomhet i helger og fritid. B Økt kompetanse i utforskende aktiviteter slik Ungdomsmeldingen 6 etterlyser: Bistå skolen med å komme i gang med de nye valgfagene gjennom lærerkurs i «Teknologi i praksis» og «Forskning i praksis» (i samarbeid med Naturfagsenteret), samt tilrettelagt skoleprogram for de to valgfagene. Være et kompetansesenter for skolen i praktiske og utforskende arbeidsformer (i samarbeid med Naturfagsenteret). Være et redskap for å forebygge frafall i videregående opplæring, gjennom samarbeid med aktører i Ny GIV prosjektet 7. 1 Statsbudsjettet for 2012, Post 71 under «Tilskott til vitensenter Naturfagsenteret Matematikksenteret Renate STM DDDPDFS.pdf 7 3

21 Evaluering av matematikk tema ORIGO med 301 elever fra Gjøvik videregående skole: 295 av 301 elever svarer JA på spørsmålet: Vil du ha flere matematikkøkter her i ORIGO dette skoleåret? Hvorfor/hvorfor ikke? Flertallet begrunner svaret med at de lærer mer og på en annen måte enn i klasserommet. vitensenteret innlandet Begrunnelse for satsningen Vitensentrene er en svært viktig arena for å vise vei og motivere barn og unge til kunnskap innenfor realfag 8. Vitensentrenes tilbud til allmennheten og skolen er med på å utvikle reflekterte medborgere med framtidsrettede holdninger, som er nødvendig for å skape et framtidig bærekraftig samfunn. 8 Med realfag mener vi matematikk, naturfag og teknologi Det er minst to tungtveiende grunner til å satse på vitensentrene: Begrunnelse 1: Vitensentre motiverer og gir lærerike opplevelser Kunnskapsdepartementet har etterlyst dokumentasjon på effekten av vitensentersatsingen i Norge. Internasjonalt viser undersøkelser at vitensentrene har positiv effekt. Kort oppsummert finner vi at: vitensenterbesøk gir minneverdige læringsopplevelser til et bredt publikum vitensenterbesøk inspirerer ungdom til å velge realfag skolen får utvidet klasserommet med lærerike, inspirerende og annerledes aktiviteter. Gjennom godt forberedt forarbeid og etterarbeid får elevene en type læringsopplevelser skolen alene ikke kan gi. Resultater fra mindre undersøkelser i Norge bekrefter disse funnene (Nordal, 2010). Når Grenland innen et år er på plass med bygg, innhold og ansatte, er tiden inne til å starte et bredere arbeid med effektmålinger i Norge. Det har ikke vært mulig å få til dette før, fordi 5 av de 8 regionale vitensentrene kom først gang med sin virksomhet de siste 5 årene. Begrunnelse 2: Vitensentrene gir mye for pengene Med økte bevilgninger får vitensentrene styrket sitt personale, både i forhold til antall ansatte, kunnskapsmangfold og faglig fornyelse utviklet og oppdatert sine interaktive utstillinger, skoleprogram og øvrig publikumstilbud utviklet vitensentrepedagogikken gjennom undersøkelser og forskning I den videre teksten har vi utdypet disse to begrunnelsene. 8 Med realfag mener vi matematikk, naturfag og teknologi 4

22 5

23 Vitensentrene motiverer og gir lærerike opplevelser Vitensentrene motiverer og bidrar til rekruttering Vitensentrene er et fruktbart læringsmiljø fordi de har interaktive utstillinger, som inviterer publikum til å være aktive på ulike måter og til å samarbeide og diskutere med hverandre (Frøyland 2010). Publikumsundersøkelser på vitensentre dokumenterer at: Besøket kan bidra til rekruttering I en norsk spørreundersøkelse blant førsteårs studenter i realfag ved universiteter/høgskoler oppgir 20 % at vitensenter har inspirert/motivert eget utdanningsvalg. Vitensentrene ble oppgitt som mer styrende for valg enn rådgivere på skolen og reklamekampanje (Schreiner et al, 2010). Av 11 mulige naturfaglige undervisningsformer mener unge at Vitensentre er mest morsomme, og rangerer dem som nr. 5 når det gjelder læringsutbytte (Braund og Reiss 2006). 94% av 482 canadiske universitets studenter sier at besøk til vitensentre/museer økte deres interesse for naturfag og teknologi (The Strategic Counsel 2008) «Dette var interessant og gøy. Går det an å bytte studieretning?» elev etter besøk på inspiria Besøket kan bidra til læring Interaktive utstillinger øker de besøkendes kunnskap om realfagene (ECSITE 2008 og Rennie 2007). «Vitensenterets innfallsvinkel gir elever økt forståelse i matematikk» 15 av 15 lærere på gjøvik videregående Besøket kan gi minneverdige opplevelser Vitensentre bidrar til minneverdige læringsopplevelser, som kan ha varig effekt på den besøkendes holdninger og adferd (ECSITE 2008 og Rennie 2007). Hva er gjort i Norge? Vitensentrene arbeider med å innføre et system for å kartlegge publikums opplevelse av besøket. Foreløpige funn gjort på de norske vitensentrene viser at publikum stort sett er svært fornøyd med tilbudet. Kvaliteten på utstillingene avgjørende Publikumsundersøkelsene er ikke entydige, fordi læring er kontekstavhengig. Publikums utbyttet av et vitensenterbesøk er avhengig av minst tre forhold (kontekster) (Falk og Dierking 2000): 1. Den personlige - hvem den besøkende er og hva hun eller han kan 2. Den sosiale - hvem besøkende kommer sammen med, venner, klassen eller familien 3. Den fysiske - kvaliteten på utstillingene 6