SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK

Transkript

1 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK

2 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - REVISJONER Denne side er blank 1-32

3 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - REVISJONER 1 REVISJONER Kapittelversjon Dato Merknad Ver. 1.0 okt 1987 Første utgave Ver. 1.2 mai 1988 Kap. 3.6 omarbeidet Kap 5: Nytt Kap 6: Tidligere kap 5. Ver 1.3 Juni 1989 Hele delen omarbeidet Ver 1.4 Mars 1990 Små opprettinger Ver 2.0 April 1992 Foreløpig - små endringer Ver 2.1 Januar 1994 Små endringer Ver 2.2 Januar 1995 SOSI-arb.gr 1. Full gjennomgang med nye mekanismer og forbedringer Ver 2.21 Mai 1996 SOSI-arb.gr 1, rettelser og tilføyelser Aktuell ansvarlig: SOSI-sekretariatet IT-tjenesten Tlf Endringslogg fra SOSI-versjon 2.2 Det er skjedd en del endringer / rettelser i SOSI-del 1, praktisk bruk. De fleste endringene er tatt med i endringsloggen. Handtering av tekst er flyttet, men selve endringene er dekket her. 4.1 Hodet på SOSI-fila Følgende er tatt med som en presisering: NB. Ved dårlig synbarhet er det ønskelig å beskrive korrekt nøyaktighet, ikke bare henvise til tidligere verdi. 4.5 Innholdsfortegnelse FKB-versjon er lagt, for å kunne skille mellom en syntaktisk oppdatering og en innoldsmessig...innhold *...FKB-DATA *...FKB-NAVN T8 Kapittelnavn...FKB-STD T1 bokstav for FKB-standard (A,B,C,D)...FKB-OPSJ T1 hvis opsjoner er med, er verdien O...FKB-VERSJON T5 F.eks FKB-VERSJON BEGRENSNINGER...MAX_ELEMENT_PKT H5 Max antall punkter i grafisk element...max_objekt_pkt H5 Max antall punkter i grafisk objekt...max_ref_objekt H5 Antall referenser (i flate/trase) 1-33

4 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - REVISJONER Eksempelet med FKB-versjon over sier at innholdet er i overensstemmelse med DEL3 i SOSI-versjon 2.1. Dvs. at enkelte objekter som f.eks er standard i SOSI-versjon 2.2 forstatt ikke nødvendigvis finnes i fila dersom disse f.eks var opsjon i versjon 2.1. Denne mekanismen er lagt inn for å muliggjøre syntaktisk oppgradering mellom versjoner. 4-7 Opplysning om eier og produsent Med EIER forstås her rettighetshaver Sammenknytning i ulike dimensjoner. I utgangpsunktet skal objekter knyttes sammen i den dimensjon de er representert i.. Objekter med 3 dimensjoner skal knyttes sammen i nord, øst og høyde, og objekter i 2D knyttes sammen i nord og øst. Imidlertid vil det i enkelte tilfeller være behov for å knytte sammen 2D med 3D objekter, uten at høydene midles. I disse tilfellene vil punktene være knytta sammen kun i grunnriss. Eksempel på dette finnes i bygningsdata. I disse tilfellene trenger ikke 2D-objekter å arve høyden. ) Objekter knyttes i enkelte sammenhenger sammen i grunnriss selv om høydene er ulike. Dette er da beskrevet i de respektive databeskrivelsekapitlene, kartleggingsstandarden (SOSI-DEL3) eller eventuelt registreringsinstruks(sosi- DEL5), eller som merknad i hodet på SOSI-fila. 6.7 Grafisk element: BUEP Bedre koordinater i eksempelet 6.9 Grafisk element: SIRKEL Bedre koordinater i eksempelet 6.12 Grafisk element: TEKST. Skrevet om, noen opprettinger, presisering, bedre eksempler : SOSI-basisnavn-definisjoner DIM beskriver bokstavenes eller symbolenes bredde og høyde i millimeter på kartet pr. bokstav. Høyde regnes fra bunnlinje til øvre kant. Se TREF. ) Dersom bredde ikke er oppgitt, benyttes standard bredde for den gitte teksthøyden jfr. fonten. Topplinje fjernet fra TREF. For SYMBOL er ØK erstattet med FKB for Grafisk standard for ØK og TK 8.3 KVALITET ) Flater representert ved et sentralpunkt trenger ikke kvalitetskoding. Kvaliteten på flate kan avledes fra de objektene som danner flata. ) Koding av nøyaktighet er ikke begrenset til nøyaktighetskodene i tabellen. i standarden 8.4 DATO ) Alle objekter beskrevet i henhold til SOSI-versjon 2.2 skal ha dato. En del eldre data vil vanskelig kunne tidfestes. For disse kan en benytte..dato *, dvs at dato er vurdert, men ikke tallfeste Avblending 1-34

5 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - REVISJONER Avblendingsdata er kodet med en spesiell egenskap (..AVBLEND) som forteller hvilken primærdata som skal bli avblenda...avblend T6 Benytter kodrnavnet på databeskrivelseskapitlene: DEK, VBASE, VSIT, ETC Benyttes kun for avblendinsdata / presentasjonsdata 9.1 Rutenett, ramekant, etc. Fritekst_kart benytter det grafiske element TEKST, samt TTEMA Presentasjonsdata Dette er et nytt kapittel, som inneholder noe av det som lå under TEKST tidligere. I en presentasjon inngår objekter fra ett eller flere primærdatakapitler, ikke geografiske objekter og mekanismer samt presentasjonsdata i form av tekststrenger og symbler. Primærdatasett Kyst Vann Høyde DEK DMK Bygning VBASE Vegsit Navn Annet Avblending Presentasjonsdata Tekst Utvalg Tekst Redigering Rammekant/ Rutenett Annet Kartprodukter ØK1:5000 svart/hvitt ØK1:5000 farge Presentasjonsdata Ikke geografiske objekter mekanismer TK 1:2000 TK 1:1000 Utvalg Tegneregler FKB- Spesialkart Med presentasjonsdata mener her tilleggsdata som er nødvendig for å produsere presentasjoner, og som ikke lar seg fornuftig generere automatisk i en uttegningsprosess. Eksempler på presentasjonsdata er tekstdata der tekst og symboler er ferdig plassert i kartbilde for et aktuelt kartprodukt. 1-35

6 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - REVISJONER Tekst på kartet som er generert automatisk i uttegningsprosessen fra f.eks primærdatasett omfattes ikke av det vi her kaller presentasjonsdata. Beskrivelsesteknikker for presentasjonsdata er beskrevet under det grafiske element.tekst. Formålet med tekstdataspesifikasjonen er å ta vare på det redaksjonelle arbeidet ved manuell plassering og redigering av alt tekstmateriell i en produksjonsprosess. Med tekst forstås også utplasserte symboler (eks. markslagssymboler). Tekstdata inngår ikke i primærdatabeskrivelsene, men er presentasjonsdata som er spesifikk for en enkelt kartserie (eller endog et enkeltstående kartblad). Symboler i en presentasjon tegnes ut fra tekstobjekter (som ofte er generert fra primærdatabaser) eller tegnes direkte fra primærdatabaser. I forbindelse med fotogrammetrisk konstruksjon har en bl.a behov for å legge ut markslagssymboler uten at en oppfatter dette som representasjonspunkt for flaten. Disse må da referes til et symbolbibliotek. 1-36

7 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - INNLEDNING 2 INNLEDNING SOSI-formatets syntaksbeskrivelse åpner mulighet for nær sagt uendelig mange måter å beskrive samme informasjonen på. Mange brukere ønsker mye fastere definering av formatet, slik at programmer som skal lese/skrive SOSI-data har en fastere struktur å forholde seg til. I tillegg er det behov for standard metoder for å beskrive geografiske forekomster (punkt,linjer,buer,flate etc.) Dette kapittel av SOSI-formatet har som mål å definere standard måter å angi ulike fenomener på innenfor en SOSI-syntaks. Dette innebærer blant annet at en her innfører standard kompaktifisering og konkatenering. Skal formatet svare til hensikten, - det å kunne transportere data mellom ulike systemer -, må det også defineres hvordan punkt, linjer, buer, sirkler, flater etc. skal beskrives og hvordan egenskapsdata skal kunne tilknyttes. Således kan en si at DEL-2 av SOSI-manualen beskriver en datastruktur for geografiske data som importører og eksportører av SOSI-data må forholde seg til. 1-37

8 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - OPPBYGNING AV SOSI-FILA 3 OPPBYGNING AV SOSI-FILA Her gis en kort gjennomgang av hvordan en SOSI-fil er oppbygd, inklusivt et noe omfattende eksempel som viser en del av de mulighetene formatet gir. SOSI-fila har denne hovedstruktur:.hode (Innledende opplysninger) (Brukerstyrte definisjoner - se syntaksdelen.selve dataene (Datagrupper).SLUTT (Avslutning ) Hodet på SOSI-fila innledes alltid med gruppeelementet.hode. Hodet inneholder opplysninger som gjelder for hele fila. Noen opplysninger i hodet gjelder koordinatene slik som opplysning om koordinatsystem, origo for data, dekningsområde etc. Andre hodeopplysninger er egenskapsinformasjon som gjelder for alle objekter i hele fila med mindre disse er angitt spesielt i de enkelte datagrupper nede i fila. Mere detaljert gjennomgang av.hode kommer senere. Brukerstyrte definisjoner () benyttes hvis en ønsker å definere spesielle egenskapsnavn som ikke er definert i den offisielle SOSI-standarden. Datagruppene innledes alltid med et SOSI-gruppeelementnavn, som for kartdatas vedkommende alltid vil være enten et grafisk element, eller et grafisk objekt. Grafiske elementer består av ett eller flere punkt (koordinatsett). (Eksempel: PUNKT, LINJE, KURVE, BUE, TEKST, SIRKEL, SVERM, KLOTOIDE, BEZIER,...) Grafiske objekter består av flere grafiske elementer eller andre grafiske objekter og er knyttet sammen med referansenummer. (Eksempel: TRASE, FLATE,) Datagruppene nummereres med serienummer for identifisering innen SOSI-fila, men det er ikke nødvendig at nummereringen er fortløpende eller sortert. Serienummerne benyttes ikke direkte i data med lavere SOSI-NIVÅ enn 4, men bør alltid brukes for å kunne identifisere de enkelte grafiske elementer. (Ved feilrapportering.) Videre kan datagrupper logisk knyttes sammen ved hjelp av referansenummer som peker til serienummer for andre datagrupper. Dette benyttes av de grafiske objektene. Hver datagruppe kan ha en eller flere egenskapsopplysninger. Med begrepet egenskapsopplysninger forstår vi det en tradisjonelt har kalt TEMA, samt andre egenskapsopplysninger. Merk at vi nå kaller alt bortsett fra koordinatene for egenskapsopplysninger. Tema-begrepet i SOSI ( PTEMA, LTEMA, FTEMA og TTEMA) blir derfor en spesiell egenskap benyttet til primærklassifisering av data. Mer nyansert koding foregår ved å beskrive objektenes virkelige egenskaper. Historiske årsaker gjør at for enkelte datatyper er tema benyttet i større utstrekning enn kanskje ønskelig. Egenskaps-informasjon kan knyttes både til hele datagrupper (gruppeinformasjon) og til enkeltpunkt innen en datagruppe (punktinformasjon). 1-38

9 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - OPPBYGNING AV SOSI-FILA Egenskapsopplysninger angis med et SOSI-navn og tilhørende verdi (eks:..ptema 1000, eller..kvalitet ). Både gruppeinformasjon og punktinformasjon kan opptre i ulike mengder. Samme egenskapstype kan opptre flere ganger med ulik verdi (multiple egenskapsopplysninger). Eksempel på dette er eiendomsgrense som både er eiendomsgrense og bekk samtidig. Merk videre at samme SOSI-navn kan benyttes både i gruppe- og punktinformasjonsdelen. I tillegg til vanlig egenskapsinformasjon inneholder gruppe- og punktinformasjonsdelen spesielle funksjons- opplysninger slik som RADIUS, STORSIRKEL etc. Før en går mer i detalj i beskrivelsen av SOSI-fila, følger her et eksempel på sosi-fil (skissemessig). (Husk at! er kommentartegn i SOSI) SOSI-filens hode..hode..transpar...koordsys 5...ORIGO-NØ Innhold...ENHET VERT-DATUM NN54 SJØ0 behandles senere..område...min-nø MAX-NØ SOSI-VERSJON 2.2..SOSI-NIVÅ 4!..DATO KVALITET ! Kommentar i hode! data er bare delvis synfart.!..eier "Statens Kartverk"..PRODUSENT "NORKART A/S"! Grafisk element.punkt 1: PUNKT...PTEMA 1000 (fastmerke) Grafisk element.linje 250: LINJE...LTEMA 4003 (eiendomsgrense..ltema 4011 og kommunegrense)..kvalitet

10 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - OPPBYGNING AV SOSI-FILA Punktinfo: PTEMA KVALITET (Grensetre) Punktinfo: PTEMA 4072 (kors i fjell) Knutepunkt KP Grafisk element.kurve 223: KURVE (bekk)..ltema KVALITET hvor den ene.h enden er KP 1 knutepunkt Grafisk element.bue 312: BUE...LTEMA 4011 (Eiendomsgrense)..RADIUS RADIUS alltid i meter Grafisk element.tekst 298:..TTEMA 3101 TEKST..STRENG "Valbjørg-vatnet" Teksten definert med STRENG Skal skrives ved - punkt Grafisk objekt.flate 305: FLATE..FTEMA 4011 (Eiendomsteig..KOMM 0412 m/sentralpunkt:..ekode 1..ARKODE 1 Gnr 5 Bnr 7..GID 5 7 Ringsaker komm)..ref :3 :-5 : Slutt på data.slutt 1-40

11 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 4 HODET PÅ SOSI-FILA 4.1 Generelt Hodet på SOSI-fila inneholder opplysninger som gjelder for hele fila. Noen opplysninger i hodet gjelder koordinatene, mens andre gjelder egenskapsopplysninger for data på fila. Opplysningene som gjelder koordinatene (..TRANSPAR og..område ) må alltid være med i en SOSI-fil. ) Forholdet mellom informasjon i HODE og gruppeinfo og punktinfo er slik at det som står i HODE gjelder for alle datagrupper på fila hvor aktuell informasjon ikke er endret i gruppeinfo eller punktinfo. Tilsvarende fungerer forholdet mellom gruppeinfo og punktinfo. Det er altså slik at hvis en fil inneholder data om en egenskap (f.eks kommunenummer) vil kommunen kunne angis i filens hode i stedet for på hver datagruppe nede på fila. Skulle så noen få datagrupper ligge i en annen kommune vil dette kunne spesifiseres direkte på de aktuelle datagrupper. Alle andre datagrupper vil tilhøre kommunen angitt i hodet. Kanskje det mest aktuelle eksempel på denne teknikk er bruken i forbindelse med kvalitetsopplysningene, på data fra en type datafangst. ) Informasjon på gruppenivå overstyrer informasjon i hodet. I en del tilfeller kan det være bare en eller flere verdier innen et SOSI-gruppelement som overstyres, som f.eks ved kvalitet. Her benyttes * for å angi at verdi mangler, for å henvise til tilsvarende verdi på neste høyere nivå..hode..transpar...koordsys 3...ORIGO-NØ ENHET OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ KVALITET SOSI-NIVÅ 4.KURVE 1:..LTEMA DATO KVALITET * * 2 * *!(Ukjent målemetode og nøyaktighet i grunnriss og høyde, men middels synlig i flybilde, UMULIG) KURVE 2!(Målem. 22 og nøy. 60, men middels synl. NB. Ved dårlig synbarhet er det ønskelig å beskrive korrekt nøyaktighet, ikke bare henvise til tidligere verdi. Nedenfor følger et eksempel på et SOSI-hode for kartdata..hode..transpar...koordsys 3 NGO48 NGO48...ORIGO-NØ ENHET ENHET-D ENHET-H VERT-DATUM NN54 SJØ0 HSH O 1-41

12 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA..OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI- VERSJON 2.2..SOSI-NIVÅ 4..TEGNSETT DOSN8..KARTID CX DATO KVALITET PRODUSENT "Viak A/S"..EIER "Statens Kartverk" En del elementer skal ligge i hodet på en SOSI-fil, her vist som et eksempel:.hode..transpar...koordsys 3...ORIGO-NØ ENHET OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI- VERSJON 2.2..SOSI-NIVÅ 4..TEGNSETT DOSN8 ) I de SOSI-filer som ikke har...høyde-ref ligger det implisitt at det er benyttet NN54 / NNN57. Det oppfordes imidlertid til alltid å lagre informasjon om høydereferensen i SOSI-fila. 1-42

13 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 4.2 Transformasjonsparametre Hensikten med transformasjonsparametre i hodet er å definere horisontalt og vertikalt datum, origo og oppløsning (enhet) for de koordinater som ligger på fila, slik at den som leser koordinatene nedenfor blir i stand til å beregne METER i terrengmålestokk (evt geografiske sekunder) i et aktuelt koordinatsystem. TRANSPAR defineres slik:..transpar *...KOORDSYS *...SYSKODE H4...DATUM T35! Forklarende tekst...projek T35! Forklarende tekst...origo-nø *...ORIGO-N H8...ORIGO-Ø H8...ENHET D6! Enhet generelt...enhet-h D6! Enhet høyde...enhet-d D6! Enhet dybde...vert-datum *...HØYDE-REF T5...DYBDE-REF T5...FRISEIL-REF T5...HØYDETYPE T KOORDSYS KOORDSYS angir hvilket koordinatsystem (eller akse) koordinatene på fila tilhører. Hele fila må inneholde koordinater fra bare ett koordinatsystem. Overgangen til WGS84 muliggjør ulike projeksjoner basert på dette datum, i tillegg til de tidligere kjente. Den spesifiserte form av WGS84 som brukes i Norge betegnes EUREF89. Tidligere var f.eks UTM alltid basert på ED50, mens en nå kan få UTM basert på WGS84. Imidlertid er ikke alle kombinasjoner av datum og projeksjon lovlige, slik at lovlige kombinasjoner kan beskrives entydig gjennom KOORDSYS. For en del spesielle kombinasjoner av datum og projeksjon kan det implementeres en brukerdefinert definisjon av kombinasjonen, samt transformasjonsparametere for transformasjon over til en kjent kombinasjon av datum og projeksjon. Koord sys Beskrivelse Datum Projeksjon Akse/- sone 1 NGO-akse I NGO1948 Gauss-Krüger 1 2 NGO-akse II NGO1948 Gauss-Krüger 2 3 NGO-akse III NGO1948 Gauss-Krüger 3 4 NGO-akse IV NGO1948 Gauss-Krüger 4 5 NGO-akse V NGO1948 Gauss-Krüger 5 6 NGO-akse VI NGO1948 Gauss-Krüger 6 7 NGO-akse VII NGO1948 Gauss-Krüger 7 8 NGO-akse VIII NGO1948 Gauss-Krüger

14 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 9 NGO 48 NGO48 Geografisk Ingen Ingen 21 UTM-Sone 31 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 32 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 33 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 34 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 35 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 36 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 31 ED50 UTM UTM-Sone 32 ED50 UTM UTM-Sone 33 ED50 UTM UTM-Sone 34 ED50 UTM UTM-Sone 35 ED50 UTM UTM-Sone 36 ED50 UTM Lokalnett, uspes. 42 Lokalnett, uspes. 50 ED50 Geografisk ED50 Ingen Ingen 51 NGO-56A (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 52 NGO-56B (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 53 NGO-64A (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 54 NGO-64B (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 72 WGS72 Geografisk WGS72 Ingen Ingen 84 WGS84 Geografisk WGS84 Ingen Ingen 87 ED87 Geografisk ED87 Ingen Ingen 99 Egendefinert 101 Lokalnett, Oslo 102 Lokalnett, Bærum 103 Lokalnett, Asker 104 Lokalnett, Lillehammer 105 Lokalnett,Drammen 106 Lokalnett, Bergen / Askøy 107 Lokalnett, Trondheim 1-44

15 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Eksempel: Eksempel 1 Eksempel 2.HODE 0:..TRANSPAR...KOORDSYS 31.HODE 0:..TRANSPAR...KOORDSYS 99 "WGS84" "Lambert's ekv.asimut"...origo-nø ORIGO-NØ ENHET OMRÅDE...ENHET OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ MIN-NØ MAX-NØ UTM-akse 31 basert på ED 50 Ortografisk ekvivalent asimutal projeksjon basert på datum WGS TRANSSYS I tilfeller der de foreslåtte kodene ikke er tilstrekkelig, benyttes et annet SOSIelement for å gi en beskrivelse av overgang til kjent datum og projeksjon. Definisjon Kodeverdi Forklaring..TRANSSYS...TILSYS...KONSTA1...KONSTB1...KONSTA2...KONSTB2...KONSTC1...KONSTC2 * H4 D20 D20 D20 D20 D20 D20 Offisiell SYSKODE Transformasjonsparameter Transformasjonsparameter Transformasjonsparameter Transformasjonsparameter Transformasjonsparameter Transformasjonsparameter Det forutsettes at den valgte tilsys-koden er en standard SYSKODE. Transformasjonsformelen : NTIL = KONSTC1 + KONSTA1 * NORD + KONSTA2 * ØST ØTIL = KONSTC2 + KONSTB1 * NORD + KONSTB2 * ØST NTIL er nord-koordinat i TILSYS ØTIL er øst-koordinat i TILSYS NORD er eksisterende nord-koordinat i fila. ØST er eksisterende øst-koordinat i fila. Denne transformasjonen er er affin transformasjon. Transformasjon mellom ulike projeksjoner bør kun skje i lokale områder ORIGO Origo er en addisjonsfaktor som må benyttes for alle koordinater nede i fila for å få reelle terrengkoordinater. Origo(..ORIGO-NØ) består av en nord-verdi(...origo-n) og en øst-verdi(origo-ø). 1-45

16 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Både ORIGO-N og ORIGO-Ø angis i hele meter i terrengkoordinater (eller sekunder for geografiske koordinater) innenfor det koordinatsystem som er angitt. Origo for høyde er alltid 0 (aktuell for H) ENHET Med ENHET forstås den faktor som koordinatene nede på på SOSI-fila (FIL-N, FIL- Ø og FIL-H) må multipliseres med for å få meter. Formelen for beregning av terrengkoordinater blir da: NORD = ORIGO-N + FIL-N * ENHET ØST = ORIGO-Ø + FIL-Ø * ENHET HØYDE = 0 + FIL-H * ENHET Dersom ENHET-H er satt er HØYDE = 0 + FIL-H * ENHET-H ) Dersom ENHET-H og ENHET-D ikke er satt, gjelder verdien for ENHET generelt. ENHET på gruppenivå overstyrer ikke eventuell ENHET-H eller ENHET-D i filhode. ) ENHET kan opptre som gruppeinfo på enkeltgrupper nede på selve fila, og gjelder da bare den aktuelle datagruppe. Dette betyr i praksis at en kan ha ulik oppløsning/nøyaktighet på koordinater på samme fil. Dette er spesielt aktuelt når bare noen data har høy nøyaktighet, mens storparten har lav nøyaktighet eller motsatt VERT-DATUM Det er naturlig å beskrive topografien på land ved den vertikale avstand fra havets overflate. Det har likeledes vært naturlig å velge havets gjennomsnittelige overflate, men også andre vannstandsnivåer inngår som informasjon på enkelte kartserier. Denne vertikale avstanden kalles høyde. Under havflaten betegnes avstanden til havbunnen dybde. Denne har stort sett en annen referanseflate. Fram til i dag har SOSI-data sjelden hatt informasjon om vertikalt datum. Dette har ligget implisitt i form av det offisielle høydesystemet, som har vært Norsk null av 1954 og Nord-norsk null av Innføringen av EUREF89 samt bedre geoideberegninger gir nå større valgmuligheter. Et norsk sjøkart har flere referensenivåer: referensenivå for dybder (sjøkartnull), referensenivå for friseilingshøyder og referansenivå for kystkonturen. Den siste er beskrevet under kyst og sjø-kapittelet, og innlemmes ikke her. Noen begrepsoppklaringer: Dybde Høyde Høyvann Lavvann Den vertikale avstanden fra et gitt referensenivå til sjøbunnen/innsjøbunnen. Uttrykk for punkters beliggenhet i vertikal retning. Høyde regnes vanligvis relativt til en fysisk eller matematisk definert referanseflate som ligger eksakt eller tilnærmet horisontalt. Den høyeste vannstand som inntreffer på et sted i løpet av en tidevannsperiode Den laveste vannstand som inntreffer på et sted i løpet av en tidevannsperiode. 1-46

17 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Midlere vannstand Nivået midt mellom middel høyvann og middel lavvann.dette nivået kan være noe forskjellig fra middelvann. Sjøkartnull Vårjevndøgn spring lavvann...vert-datum *...HØYDE-REF T5!NN54 Norsk Null av 1954!NNN57 Nord-Norsk Null av 1957!ELLIP Ellipsoide jfr KOORDSYS!NKG89 Geoide bestemt av NKG i 1989!<cm> Lokal referenseflate, angitt i det! antall cm som må legges til høyde-! referensen for å få NN54/NNN57!...DYBDE-REF T5!SJØ0 Sjøkartnull!HREF Høyeste vannstand i reg. vann!lref Laveste vannstand i regulert vann...friseil-ref T5!HSH Høstjevndøgns spring høyvann!href Høyeste vannstand i reg. vann!lref Laveste vannstand i regulert vann...høyde-type T1!O Ortometrisk (Standard)!N Normal!D Dynamisk ) I de SOSI-filer som ikke har...høyde-ref ligger det implisitt at det er benyttet NN54 / NNN57. Det oppfordes imidlertid til alltid å lagre informasjon om høydereferensen i SOSI-fila. HØYDE-REF beskriver referenseflate for høydene, dvs. den refersnseflate som er utgangspunkt for høydefastsettelsen. DYBDE-REF beskriver referenseflate for dybdene, dvs. den referenseflate som er utgangspunkt for dybdefastsettelsen. FRISEIL-REF beskriver referenseflate for friseilingshøyde, dvs. den referenseflate som er utgangspunkt for friseilingshøyden. HØYDETYP beskriver ulike typer høyder: Ortometrisk høyde Et punkts avstand fra geoiden, målt langs loddlinjen, basert på stedets lokale tyngdefelt.. Med høyde over havet menes i Norge ortometrisk høyde. Normal høyde Ortometrisk høyde beregnet med den forutsetning at jordens tyngdefelt er normalt, dvs refererer seg til en idealisert jordellipsoide. Dynamisk høyde Differense mellom geopotensialet i et punkt og geopotensialet i havnivå, dividert med en konstant gitt ved normaltyngden i havnivå ved 45 graders bredde. Regnes positiv fra havnivå og oppover. Det er snakk om små differanser mellom ortometrisk og normal høyde, og er bare nødvendig der høydene er oppgitt med stor nøyaktighet (presisjonsnivellement). Skisse over sammenheng mellom definisjoner 1-47

18 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Dybde MV MHV Høyde Geoiden SJØKARTNULL Sj.null m NN54 Dybde Ellipsoiden MV Midlere vannstand MHV Midlere høyvannstand Geoiden er stort sett sammenfallende med middelvannstand. Det vil imidlertid forekomme mindre avvik grunnet vannopphoping som blant annet skyldes coreolis kraft. Middelvannstanden kan være opp mot 1 meter fra geoiden. Frihøyde: 4.3 Område-definering Hensikten med områdeangivelsen i hodet er at mottakere av data på SOSI-fila skal vite hvilket område data ligger innenfor slik at man kan utnytte dette ved base-genereringer e.t.c. Området angis i hele meter i det aktuelle koordinatsystem. Formelt defineres OMRÅDE slik:..område *...MIN-NØ *...MIN-N H8...MIN-Ø H8...MAX-NØ * 1-48

19 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA...MAX-N H8...MAX-Ø H8 Område skal alltid være med i hodet på en SOSI-fil, og skal se slik ut:..område...min-nø MAX-NØ Kartbladident (kartbladindeks) Ofte vil en SOSI-fil bestå av et område avgrenset av et kartblad i en eller annen serie. Dette bør i så fall angis med SOSI-navnet KARTID. Ønsker du å angi flere kart, eller deler av kart kan dette gjøres med å skrive teksten inni " ". Husk at du har inntil 35 posisjoner til disposisjon innefor begrepet KARTID. KARTID defineres slik:..kartid T35 Merk ellers at kartbladindekser skal skrives uten mellomrom. Her er noen eksempler:..kartid CX ! Tekn. kart 1:500..KARTID CX ! Tekn. kart 1:1000..KARTID CX ! ØK 1:5000..KARTID ! M711-serien 1: Innholdsfortegnelse Det er ofte aktuelt og nyttig å kunne angi innholdet av en fil på SOSI-format i form av hvilke geografiske objekter en kan vente å finne der. Dette er muliggjort ved HODEopplysningen INNHOLD. Dette er informasjon som ikke kan legges ned på den enkelte objektene..innhold *...FKB-DATA *...FKB-NAVN T8 Kapittelnavn...FKB-STD T1 bokstav for FKB-standard (A,B,C,D)...FKB-OPSJ T1 hvis opsjoner er med, er verdien O...FKB- VERSJON T5 F.eks FKB-VERSJON BEGRENSNINGER...MAX_ELEMENT_PKT H5 Max antall punkter i grafisk element...max_objekt_pkt H5 Max antall punkter i grafisk objekt...max_ref_objekt H5 Antall referenser (i flate/trase) FKB-versjon er lagt inn for å kunne skille mellom en syntaktisk og en innoldsmessig oppdatering. 1-49

20 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Eksempelet med FKB-versjon over sier at innholdet er i overensstemmelse med DEL3 i SOSI-versjon 2.1. Dvs. at enkelte objekter som f.eks er standard i SOSI-versjon 2.2 forstatt ikke nødvendigvis finnes i fila dersom disse f.eks var opsjon i versjon 2.1. Teksten i FKB-NAVN skal være navn på kapitler definert i objekt-katalogen. Eksempler :..INNHOLD...FKB-DATA BYGG A O! Bygn.data, standard A med opsj....fkb-data HDB A! Høydedata, std. A uten opsj....fkb-data DEK! Digitalt eiendomskartverk! standard og opsj. ikke relevant...fkb-data VSIT B * 2.0! VSIT innhold jfr ver 2.0 Begrensninger er bare nødvendig å føre opp hvis antall punkter / referenser overstiger følgende verdier: MAX_ELEMENT_PKT 2000 MAX_OBJEKT_PKT MAX_REF_OBJEKT 500 ) Hensikten med denne mekanismen er å sikre at antall punkter og referenser ikke er så høyt at det skaper problemer ved konvertering til ulike systemer. Dersom antallet overstiger disse verdiene skal dette avtales mellom leverandør og mottaker og dokumenteres i hodet på SOSI-fila. Eksempler :..INNHOLD...MAX_PKT_ELEMENT MAX_PKT_OBJEKT MAX_REF_OBJEKT Tegnsett I henhold til dette eksempelet garanterer leverandøren at det ikke er flere enn 3000 punkter pr grafisk element, ikke mer enn punkter i et grafisk objekt, og ikke mer enn 600 referenser i et objekt. Denne egenskapen angir hvilken tegnrepresentasjon som er benyttet på fila. (Dvs. hvilke 8(7)-bits koder tegnene har). Dette kommer spesielt til anvendelse ved tolkning av ÆØÅ, samt valg av tegnsett som støtter samiske tegn...tegnsett T10 Følgende verdier gjelder:..tegnsett DOSN8 (MS-DOS norsk 8-bits) (Standard)..TEGNSETT ND7 (Norsk Data 7-bits)..TEGNSETT DECM8 (DEC Multinational 8-bits)..TEGNSETT DECN7 (DEC Norsk 7-bits)..TEGNSETT ISO (Unix-tegnsett ) 1-50

21 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA..TEGNSETT ISO TEGNSETT ANSI (Samisk tegnsett) (Windows-tegnsett) De særnorske tegnene ÆØÅ er plassert på følgende koder: Æ Ø Å æ ø å DOSN ND7,DECN ISO Hvis ikke tegnsett er angitt i filhodet gjelder DOSN8. Flere tegnsett kan defineres etterhvert. 4.7 Opplysning om eier og produsent SOSI-formatet er tenkt benyttet til datautveksling og lagring av digitale data, og det er da ganske aktuelt å kunne gi opplysninger om produsent og eier av data. Dette gjøres ved hjelp av basisnavnene PRODUSENT og EIER slik:..produsent..eier "Viak A/S" "" Med EIER forstås her rettighetshaver. Definert slik:..produsent T35..EIER T35 Oftest vil dette være en opplysning som skal ligge i hodet på en SOSI-fil, men det kan også være aktuelt å spre det ut på de enkelte datagrupper for data med ulike produsenter - eiere. 4.8 Opplysning om SOSI-versjon For å ha oversikt over hvilken versjon av SOSI-formatet som er benyttet ved produksjon av fila, er det definert SOSI-navnet SOSI-VERSJON som skal legges i hodet på fila. Definert:..SOSI-VERSJON T5! Eksempel (..SOSI-VERSJON 2.2) 1-51

22 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 4.9 Opplysning om SOSI-nivå SOSI-formatet gir anledning til å beskrive kompleksitetsnivået. Det er definert 4 ulike nivåer som data kan opptre i...sosi-nivå 1 : Dette er den enkleste form en kan overføre data på i SOSI. Her er det bare tillatt med en egenskapsopplysning pr. grafisk element, og det er ikke lov med punktinformasjon. (Etter de kodeprinsipper som er brukt i DEL-3 er denne metoden nærmest ubrukbar selv til vanlige kart.)..sosi-nivå 2 : Dette nivået dekker alt som har med koding av data å gjøre. I dette nivå finner en multiple egenskaper samt punktinformasjon. Nivået dekker ikke bruk av knutepunkt og definering av grafiske objekter...sosi-nivå 3 : Dekker nivå 2, men i tillegg er knutepunkt implementert. Data på SOSI-NIVÅ 3 indikerer altså at data er renset i krysningspunkt, og at krysningspunktene er etablert som...kp..sosi-nivå 4 : Dekker nivå 3. I tillegg er det på dette nivå mulig å overføre grafiske objekter. (FLATE, TRASE osb.) I nivå 4 er bruk av serienummer/ referansenummer innført. ) SOSI-NIVÅ legges inn i SOSI-filens hode, og angir høyeste kompleksitet som kan påtreffes i fila. Det er derimot ikke noen garanti for at alt i fila er på ønsket nivå. Definert:..SOSI-NIVÅ H1! Eksempel (..SOSI-NIVÅ 2) 4.10 Merknader Andre opplysninger som kan være bekvemme å ha i hodet på SOSI-fila kan enten legges inn som merknader, eller som verdier til egne definerte basiselementer. Merknader kan forøvrig komme hvor som helst i SOSI-fila hvis de er innledet med merknadstegnet "!". ) Merknader kan legges hvor som helst i fila, men fortrinnsvis i hodet. Merknader andre steder i fila er vanskelig tilgjengelig for brukerne, og anbefales ikke benyttet. 1-52

23 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Merknader er det eneste i SOSI som må avsluttes med linjeskifttegn; for alle andre steder oppfattes blank som linjeskift 1-53

24 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - Geometrimodell 5 Geometrimodell Figuren viser en fullstendig geometrimodell for SOSI, både med tanke på grafiske elementer og grafiske objekter. 1-54

25 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6 BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6.1 Innledning Selve dataene i SOSI-formatet for beskrivelse av objektene består av grafiske elementer eller grafiske objekter. Et grafisk element er et gruppeelement som består av et gruppenavn (eks. PUNKT, LINJE, KURVE etc) med serienummer, tilhørende koordinater og aktuell egenskapsinformasjon. Et grafisk element kan også beskrives som geometrisk element. Hvert grafisk element definerer ved hjelp av koordinater en geometri som skal benyttes ved all databehandling. I tillegg til koordinatene benyttes i noen tilfeller noen spesielle egenskapsnavn til å beskrive geometriske forhold. (Eks. RADIUS i BUE) Koordinater Koordinater nede i fila (dvs. innen de grafiske elementer) er som før nevnt underlagt transformasjonsparameterene i HODE på fila. Det er et prinsipp at alle koordinater er heltall med en oppløsning lik den som defineres av ENHET. Med en ENHET = 1.0 blir da koordinatene i hele meter (evt sekunder for geografiske koordinater), mens med ENHET = blir koordinatene i millimeter (millisekunder). (ENHET kan også som nevnt unntaksvis forekomme på enkelt-datagrupper.) Koordinater kan angis med tre gruppenavn avhengig av om vi benytter to eller tre dimensjoner : H D...NORD NORD NORD ØST ØST ØST H D 1234 Dette skal struktureres slik: H D eller når flere koordinater: H D Formelt er koordinat gruppe-elementene definert slik: * H * D *...NORD H10...NORD H10...NORD H10...ØST H10...ØST H10...ØST H10...H H8...D H8 1-55

26 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER Høydeverdien kan for enkeltpunkt, eller linjer/kurver med samme høyde (eks. høydekurver) angis med det spesielle egenskapsnavnet HØYDE som er definert til å være punktets høyde over høydereferensen angitt i meter med eventuelle desimaler. Et punkt kan angis i de 3 dimensjoner på en av disse metodene:..høyde H D For grafiske elementer med flere enn en koordinat (linje,kurve etc) og med samme høydeverdi (eks. høydekurver) eller dybdeverdi, skal en benytte HØYDE eller DYBDE. Innen en og samme datagruppe tillates at koordinatene kan være både med og uten høyde, se følgende eksempel:.linje 133:..LTEMA H Knutepunkt Knutepunkt er en spesiell opplysning (mekanisme) knyttet til i prinsippet alle de grafiske elementer. Med knutepunkt har vi i SOSI flere ulike mekanismer. Nodepunkt mellom 2 eller flere grafiske elementer. Disse elementene er sammenknyttet i nodepunktet, og har felles koordinater. Konnekteringspunkt. Dette er en geometrisk sammenknytning mellom to eller flere grafiske elementer, men konnekteringspunktet er ikke lagt inn på alle elementene. Et eksempel på dette er en bygningslinje som konnekteres mot en husvegg, uten at denne får lagt inn konnekteringspunktet. Kontrollpunkt med reservert betydning. både for ekstern og intern bruk. Lovlig endepunkt. Dvs. endepunkter i datagrupper som ikke skal knyttes mot andre datagrupper. Punkt innen et grafisk element som er knutepunkt markeres med den spesielle punktinformasjonen...kp samt et lagnummer som kan variere hvis fila inneholder flere lag med knutepunkt. KP er i SOSI definert slik:..kp H3!<1-899> Lagnummer for ulike nodepunkt-lag!< > Konnekteringspunkter!< > Kontrollpunkt/Reservert betydning!<999> Lovlig endepunkt/løs ende 1-56

27 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER Lagnummer har ikke definerte verdier i SOSI-databeskrivelseskapitlene. Disse må evt. avtales mellom avsender og mottaker. Eksempel:.LINJE 53:.LINJE 55:..LTEMA LTEMA KP KP KP KP KP 8 Oftest vil data bare inneholde ett knutepunktslag, og da benyttes verdien...kp 1. I andre tilfeller vil en kunne avgrense sammenknytning mot ulike knutepunktslag hvor f.eks. alle tellekurver tildeles lag 10, mens depresjonskurver tildeles lag 11. ) Et nodepunkt representeres altså på SOSI-fila ved at punktet har...kp med samme lagnummer og at punktet ligger lagret med eksakt samme koordinat på alle aktuelle datagrupper. Kodene 990 til 998 er ment for intern bruk i en kvalitetskontrollprosess eller produksjonsprosess. Disse har ingen standard betydning, men benyttes ulikt av ulike aktører. benytter følgende for internt bruk: 993 Samme knutepunkt har ulik punktinformasjon i de respektive datagrupper 994 Høydefeil i felles knutepunkt 995 Korte (små) datagrupper ( Antageligvis rusk) 996 Skjæring mellom linjer nær knutepunkt (småpolygon) 997 Parallelle linjer ut fra knutepunktet 998 Konsistensfeil / løs ende ved endepunkt. Knutepunkt kan ligge enten på endene av datagruppene eller inni datagruppene. En datagruppe kan altså ha ingen, ett eller flere knutepunkt. ) Kodene skal ikke være benyttet på en SOSI-fil som distribueres, kun for internt bruk Sammenknytning i ulike dimensjoner. I utgangpsunktet skal objekter knyttes sammen i den dimensjon de er representert i.. Objekter med 3 dimensjoner skal knyttes sammen i nord, øst og høyde, og objekter i 2D knyttes sammen i nord og øst. Imidlertid vil det i enkelte tilfeller være behov for å knytte sammen 2D med 3D objekter, uten at høydene midles. I disse tilfellene vil punktene være knytta sammen kun i grunnriss. Eksempel på dette finnes i bygningsdata. I disse tilfellene trenger ikke 2Dobjekter å arve høyden (*NB - Sjekk med syntaksen) ) Objekter i enkelte sammenhenger knyttes sammen i grunnriss selv om høydene er ulike. Dette er da beskrevet i de respektive databeskrivelsekapitlene, 1-57

28 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER kartleggingsstandarden (SOSI-DEL3) eller eventuelt registreringsinstruks(sosi- DEL5), eller som merknad i hodet på SOSI-fila Tema- og egenskaps-informasjon Egenskapsinformasjon legges inn i hvert grafisk element eller grafisk objekt etter behov ved hjelp av SOSI-formatets konkateneringsmekanisme. Dette kan gjøres både i form av gruppeinfo og punktinfo. Egenskapsopplysninger med tilhørende koder er nærmere behandlet annet sted i dokumentet. 6.2 Grafisk element: PUNKT Det grafiske elementet PUNKT er et enkelt punkt ( frittstående) som kan være enten 3- dimensjonalt (nord,øst og høyde) eller 2- dimensjonalt (Nord og øst). PUNKT kan ha både gruppeinfo og punktinfo, men mest vanlig er at PUNKT bare har gruppeinfo. 2- dimensjonalt 3- dimensjonalt.punkt 5:.PUNKT 5:..PTEMA PTEMA KOMM KOMM FMID KOMM FMID KOMM ENHET ENHET KVALITET KVALITET H PUNKT 5:.PUNKT 5:..PTEMA PTEMA GID GID KVALITET KVALITET H Grafisk element: SVERM Det grafiske elementet SVERM benyttes for å angi flere frittstående punkt med nøyaktig samme gruppeinformasjon. Punktene i en sverm kan være enten 3- eller 2- dimensjonale. SOSI-layout på SVERM ligner på LINJE, men for SVERM skal altså ikke forbindelsen mellom punktene trekkes opp. For store enkeltpunktmengder med samme egenskaper vil SVERM kunne kompaktifisere SOSI-fila kraftig. Her er et eksempel: 2- dimensjonalt 3- dimensjonalt.sverm 5:.SVERM 5:..PTEMA PTEMA KVALITET KVALITET H

29 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6.4 Grafisk element: LINJE Det grafiske elementet LINJE består av flere punkt i en sekvens der hvert punkt har en bestemt posisjon. Hvert punkt i linja er kartlagt spesielt slik at en ikke uten videre kan flytte punkt langs linja, selv om geometrien (avbildningen) av linja ikke forandres. LINJE kan være enten 3 dimensjonal eller 2 dimensjonal. En LINJE vil se slik ut LINJE kan ha både gruppeinfo og punktinfo. For LINJE er det spesielt vanlig med punktinfo for å fortelle om beskaffenheten til enkeltpunkt i linja. Det er også vanlig med knutepunkt på linjer. Nedenfor er et eksempel på to linjer med tilhørende koding. Pilene angir i hvilken rekkefølge koordinatene ligger på fila. 37: 47: Dette kodes i SOSI slik:.linje 37:..LTEMA KVALITET PTEMA PTEMA PTEMA PTEMA KP 1.LINJE 47:..LTEMA KVALITET PTEMA KP 1...PTEMA

30 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER PTEMA KVALITET PTEMA 4061 ) Legg her merke til hvor det er nødvendig å skrive gruppenavnet for koordinater ( eller H). Dette følger av de kompaktifiseringsregler og konkateneringsregler som SOSI- syntaksen har. 6.5 Grafisk element: KURVE Det grafiske elementet KURVE er en kontinuerlig krum linje som er representert med en punktsekvens hvor hvert enkelt punkt i linjen ikke har noen spesiell betydning. Et punkt i en kurve kan altså flyttes uten videre hvis bare den geometriske avbildning av kurven ikke endres. En KURVE vil det være naturlig å glatte ved uttegning. KURVE kan være både 3- og 2- dimensjonal. KURVE har gruppeinfo. Punktinfo på kurve har ingen mening. Derimot vil det i dataene kunne være aktuelt å merke enkelte "posisjoner" i en kurve som knutepunkt (både på enden og inne på kurven). Nedenfor følger en kurve i begge dimensjoner..kurve 59:.KURVE 59:..LTEMA LTEMA KVALITET KVALITET H KP KP 1 H KP KP Grafisk element: BUE Det grafiske elementet BUE definerer en sirkelbue mellom 2 punkt A og B. For å få dette til innføres to spesielle SOSI basiselementnavn, i tillegg til koordinater (NØ) RADIUS Radius angis i meter med passelig mange desimaler. Hvis positiv radius krummer buen mot høyre mellom A-B. Hvis negativ radius krummer buen mot venstre mellom A-B. (Eller sagt på en annen måte: Hvis sentrum er til høyre for deg når du beveger deg fra A-B er radius positiv.) RADIUS er basiselement og defineres slik: 1-60

31 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER..RADIUS D STORBUE Storbue benyttes bare når vi ønsker å angi at det er den største av de to mulige buene vi vil ha. Dette angis da med..storbue 1. STORBUE er basiselement og er definert slik...storbue H Koordinater (NØ) I prinsippet er bare to koordinater aktuelle i en BUE, endepunktene A og B. Imidlertid kan man tillate seg å forenkle sirkelbuen med enkelte punkt på denne hvis en ønsker dette. Slike punkt legges da mellom første og siste punkt, slik at det er første og siste punkt i datagruppa BUE som gjelder. Disse sammen med RADIUS og evt. STORBUE gir eksakt definisjon av sirkelbuen..bue 598:..LTEMA RADIUS BUE 599:..LTEMA RADIUS Figur med bue som svinger mot høyre Fra A mot B Figur med bue som svinger mot venstre Fra A mot B +B + A + B.BUE 600:..LTEMA RADIUS STORBUE Figur med bue som svinger mot høyre, og storbue valgt + A + B + A Hvis vi ønsker noen punkt på sirkelbuen blir altså dette slik:.bue 600:..LTEMA RADIUS !Ikke fornuftige verdier

32 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER Grafisk element: BUEP Det grafiske elementet BUEP (BUEPeriferi) definerer en sirkelbue mellom 2 punkt A og B ved hjelp av 3 koordinater, inkl. koordinatene for A og B..BUEP 601..LTEMA 4011 Figur med bue fra A via N til B N+ +B Punkt A Via Punkt N Punkt B +A 6.8 Grafisk element: SIRKEL Det grafiske elementet SIRKEL definerer en full sirkel med en gitt radius omkring ett punkt med oppgitt koordinat. SIRKEL angis tilsvarende BUE slik:.sirkel 533:.SIRKEL 533:..LTEMA LTEMA RADIUS RADIUS H Her er RADIUS definert som i BUE, men her er bare positive verdier aktuelle. 1-62

33 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6.9 Grafisk element: SIRKELP Det grafiske elementet SIRKELP (SIRKELPeriferi) definerer en full sirkel ved hjelp av 3 koordinater..sirkelp 1:..LTEMA 6313 H Vi kan også generelt tilnærmet beskrive en sirkelbue/sirkel ved hjelp av mange koordinater på buen. Dette gjøres da v.h.a. grafisk element.kurve eller.linje Grafisk element: KLOTOIDE Klotoide er benyttet bl.a. innen veg- og jernbanebygging, og er en matematisk beskrivelse av en spesiell overgang mellom rettlinje og sirkelbue. For matematisk definering av klotoiden henvises til lærebok. Klotoiden beskrives med et startpunkt og et sluttpunkt, samt en startradius og en sluttradius og en parameter som forteller om krumningen. Nedenfor gis et eksempel hvor klotoiden beskriver en eiendomsgrense..klotoide 511:..KLOTRAD KLOTRAD KLOTPAR LTEMA På samme måte som for BUE er det anledning til å angi punkt på buen som klotoiden danner. I så fall vil første og siste punkt bli å oppfatte som de som eksakt beskriver klotoiden. (For klotoider er nok dette svært aktuelt, da de færreste systemer har spesialhåndtering av klotoider). KLOTRAD1 og KLOTRAD2 defineres tilsvarende RADIUS slik: De angis i meter med passelig mange desimaler. Hvis positiv radius krummer buen mot høyre. Hvis negativ radius krummer buen mot venstre. KLOTRAD1 og KLOTRAD2 er basiselement og defineres slik:..klotrad1 D10..KLOTRAD2 D10 KLOTPAR definerer klotoideparameteren som et desimaltall:..klotpar D

34 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6.11 Grafisk element: BEZIER Dette er en 4 punkts bezier-kurve. Bezier-kurven beskrives med et startpunkt og et sluttpunkt, samt to hjelpepunkter som beskriver tangentvektorene til endepunktene. Disse hjelpepunktene ligger ikke på kurven. Lengden av vektorene styrer utformingen av kurven mellom endepunktene. For matematisk definering av bezier-kurven henvises til lærebok, Computer graphics, principles and practice av Foley, van Dam, Feiner og Hughes s 488. Flere bezier-kurver kan henges sammen til lengre kurver. Hvis den sammensatte kurven skal få et glatt utseende må det være felles tangent i overgangen mellom hver kurve. Antall koordinater i gruppen må være 1 + (3*n), der n er antall bezierkurver i gruppen. Knutepunkt kan bare forekomme i første og siste punkt i datagruppen. Nedenfor gis eksempler på enkle og sammensatte bezier-kurver..bezier 511:..LTEMA !(P1) 15 94!(P2) 84 12!(P3) 88 67!(P4) 1-64

35 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 1-65

36 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 1-66

37 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER Denne side er blank 1-67

38 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER Denne side er blank 1-68

39 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6.12 Grafisk element: TEKST Tekstdata forutsettes i det alt vesentlige generert fra primærdatasett, og der hvor det er nødvendig, editert for å passe til det aktuelle formål. Det grafiske elementet TEKST kan deles inn i 2 hovedgrupper Tekst i form av en tekststreng Tekst i form av symbol Se eksempler under presentasjonsdatakapitlet. For å klassifisere teksten benyttes vanligvis egenskapsopplysningen TTEMA og da med de samme kodeverdier som for PTEMA/LTEMA/FTEMA. Disse egenskaper vil jo ofte definere hva slags objekt teksten er benyttet på (eksempelvis vann, elv, kommune, veger etc.) Tekst som genereres ut fra egenskaper i en presentasjonssammenheng og som ikke benytter det grafiske elementet TEKST er ikke beskrevet i standarden. Eksempel: Tekst generert for kartproduksjon fra SSR..TEKST 1:..TTEMA STRENG 124 Spesifikasjonen av tekstdata omfatter presentasjonsegenskaper knytta til tekst. Spesifikasjonen omfatter ikke fontvalg, eller helning på bokstaver etc. Dette forutsettes generert med tegneverktøy ut fra hva slags "tema" teksten omhandler. Alle tekster vil være grafisk element TEKST, og får SOSI-egenskapen TTEMA, med samme verdier som primærdatabeskrivelsene tilhørende PTEMA, FTEMA eller LTEMA Koordinaters betydning Hvordan en tekst skal skrives på en presentasjon bestemmes av hvor mange koordinater det er på TEKST datagruppa Koordinat - Objektkoordinat Objekt-koordinat er det punktet som angir det geografiske objektet som teksten står til, f.eks i bygningen for gårdsbruk. Dette er en målestokksuavhengig opplysning. Ved redigering skal objektkoordinaten tas vare på Bredde Tirilltoppen høyde Tekstens refreansepunkt Tirilltoppen høyde Koordinat - tekstplasseringskoordinat 1-69