SOSI standard - versjon 2.2 Side 51 DEL 1 PRAKTISK BRUK

Transkript

1 SOSI standard - versjon 2.2 Side 51 DEL 1 PRAKTISK BRUK

2 SOSI standard - versjon 2.2 Side 52 DEL 1 PRAKTISK BRUK - REVISJONER Denne side er blank 52

3 SOSI standard - versjon 2.2 Side 53 DEL 1 PRAKTISK BRUK - REVISJONER 1 REVISJONER Kapittelversjon Dato Merknad Ver. 1.0 okt 1987 Første utgave Ver. 1.2 mai 1988 Kap. 3.6 omarbeidet Kap 5: Nytt Kap 6: Tidligere kap 5. Ver 1.3 Juni 1989 Hele delen omarbeidet Ver 1.4 Mars 1990 Små opprettinger Ver 2.0 April 1992 Foreløpig - små endringer Ver 2.1 Januar 1994 Små endringer Ver 2.2 Januar 1995 SOSI-arb.gr 1. Full gjennomgang med nye mekanismer og forbedringer Aktuell ansvarlig: SOSI-sekretariatet IT-tjenesten Tlf Endringslogg fra SOSI-versjon 2.1 STRUKTUR fjernet. Endret betydning av DATO...REF satt inn istedetfor.._ i eksemplene. Nye reserverte knutepunktslag. Nytt kapittel om generelle mekanismer. Kraftig forbedring av TEKST-beskrivelsen, forbedringer forøvrig i det meste av teksten. Redigering / generalisering tatt ut. Nytt element på..kvalitet (MAX-AVVIK) Vertikalt datum innført. Nye koder for koordinatsystem. Randsoneproblematikk Begrensninger i antall punkter i grafiske elementer og objekter, samt referenser i grafiske objekter. 53

4 SOSI standard - versjon 2.2 Side 54 DEL 1 PRAKTISK BRUK - INNLEDNING 2 INNLEDNING SOSI-formatets syntaksbeskrivelse åpner mulighet for nær sagt uendelig mange måter å beskrive samme informasjonen på. Mange brukere ønsker mye fastere definering av formatet, slik at programmer som skal lese/skrive SOSI-data har en fastere struktur å forholde seg til. I tillegg er det behov for standard metoder for å beskrive geografiske forekomster (punkt,linjer,buer,flate etc.) Dette kapittel av SOSI-formatet har som mål å definere standard måter å angi ulike fenomener på innenfor en SOSI-syntaks. Dette innebærer blant annet at en her innfører standard kompaktifisering og konkatenering. Skal formatet svare til hensikten, - det å kunne transportere data mellom ulike systemer -, må det også defineres hvordan punkt, linjer, buer, sirkler, flater etc. skal beskrives og hvordan egenskapsdata skal kunne tilknyttes. Således kan en si at DEL-2 av SOSI-manualen beskriver en datastruktur for geografiske data som importører og eksportører av SOSI-data må forholde seg til. 54

5 SOSI standard - versjon 2.2 Side 55 DEL 1 PRAKTISK BRUK - OPPBYGNING AV SOSI-FILA 3 OPPBYGNING AV SOSI-FILA Her gis en kort gjennomgang av hvordan en SOSI-fil er oppbygd, inklusivt et noe omfattende eksempel som viser en del av de mulighetene formatet gir. SOSI-fila har denne hovedstruktur:.hode (Innledende opplysninger) (Brukerstyrte definisjoner - se syntaksdelen.selve dataene (Datagrupper).SLUTT (Avslutning ) Hodet på SOSI-fila innledes alltid med gruppeelementet.hode. Hodet inneholder opplysninger som gjelder for hele fila. Noen opplysninger i hodet gjelder koordinatene slik som opplysning om koordinatsystem, origo for data, dekningsområde etc. Andre hodeopplysninger er egenskapsinformasjon som gjelder for alle objekter i hele fila med mindre disse er angitt spesielt i de enkelte datagrupper nede i fila. Mere detaljert gjennomgang av.hode kommer senere. Brukerstyrte definisjoner () benyttes hvis en ønsker å definere spesielle egenskapsnavn som ikke er definert i den offisielle SOSI-standarden. Datagruppene innledes alltid med et SOSI-gruppeelementnavn, som for kartdatas vedkommende alltid vil være enten et grafisk element, eller et grafisk objekt. Grafiske elementer består av ett eller flere punkt (koordinatsett). (Eksempel: PUNKT, LINJE, KURVE, BUE, TEKST, SIRKEL, SVERM, KLOTOIDE, BEZIER,...) Grafiske objekter består av flere grafiske elementer eller andre grafiske objekter og er knyttet sammen med referansenummer. (Eksempel: TRASE, FLATE,) Datagruppene nummereres med serienummer for identifisering innen SOSI-fila, men det er ikke nødvendig at nummereringen er fortløpende eller sortert. Serienummerne benyttes ikke direkte i data med lavere SOSI-NIVÅ enn 4, men bør alltid brukes for å kunne identifisere de enkelte grafiske elementer. (Ved feilrapportering.) Videre kan datagrupper logisk knyttes sammen ved hjelp av referansenummer som peker til serienummer for andre datagrupper. Dette benyttes av de grafiske objektene. Hver datagruppe kan ha en eller flere egenskapsopplysninger. Med begrepet egenskapsopplysninger forstår vi det en tradisjonelt har kalt TEMA, samt andre egenskapsopplysninger. Merk at vi nå kaller alt bortsett fra koordinatene for egenskapsopplysninger. Tema-begrepet i SOSI ( PTEMA, LTEMA, FTEMA og TTEMA) blir derfor en spesiell egenskap benyttet til primærklassifisering av data. Mer nyansert koding foregår ved å beskrive objektenes virkelige egenskaper. Historiske årsaker gjør at for enkelte datatyper er tema benyttet i større utstrekning enn kanskje ønskelig. 55

6 SOSI standard - versjon 2.2 Side 56 DEL 1 PRAKTISK BRUK - OPPBYGNING AV SOSI-FILA Egenskaps-informasjon kan knyttes både til hele datagrupper (gruppeinformasjon) og til enkeltpunkt innen en datagruppe (punktinformasjon). Egenskapsopplysninger angis med et SOSI-navn og tilhørende verdi (eks:..ptema 1000, eller..kvalitet ). Både gruppeinformasjon og punktinformasjon kan opptre i ulike mengder. Samme egenskapstype kan opptre flere ganger med ulik verdi (multiple egenskapsopplysninger). Eksempel på dette er eiendomsgrense som både er eiendomsgrense og bekk samtidig. Merk videre at samme SOSI-navn kan benyttes både i gruppe- og punktinformasjonsdelen. I tillegg til vanlig egenskapsinformasjon inneholder gruppe- og punktinformasjonsdelen spesielle funksjons- opplysninger slik som RADIUS, STORSIRKEL etc. Før en går mer i detalj i beskrivelsen av SOSI-fila, følger her et eksempel på sosifil (skissemessig). (Husk at! er kommentartegn i SOSI) SOSI-filens hode..hode..transpar...koordsys 5...ORIGO-NØ Innhold...ENHET VERT-DATUM NN54 SJØ0 behandles senere..område...min-nø MAX-NØ SOSI-VERSJON 2.2..SOSI-NIVÅ 4!..DATO KVALITET ! Kommentar i hode! data er bare delvis synfart.!..eier "Statens Kartverk"..PRODUSENT "NORKART A/S"! Grafisk element.punkt 1: PUNKT...PTEMA 1000 (fastmerke) Grafisk element.linje 250: LINJE...LTEMA 4003 (eiendomsgrense..ltema 4011 og kommunegrense)..kvalitet

7 SOSI standard - versjon 2.2 Side 57 DEL 1 PRAKTISK BRUK - OPPBYGNING AV SOSI-FILA Punktinfo: PTEMA KVALITET (Grensetre) Punktinfo: PTEMA 4072 (kors i fjell) Knutepunkt KP Grafisk element.kurve 223: KURVE (bekk)..ltema KVALITET hvor den ene.h enden er KP 1 knutepunkt Grafisk element.bue 312: BUE...LTEMA 4011 (Eiendomsgrense)..RADIUS RADIUS alltid i meter Grafisk element.tekst 298:..TTEMA 3101 TEKST..STRENG "Valbjørg-vatnet" Teksten definert med STRENG Skal skrives ved - punkt Grafisk objekt.flate 305: FLATE..FTEMA 4011 (Eiendomsteig..KOMM 0412 m/sentralpunkt:..ekode 1..ARKODE 1 Gnr 5 Bnr 7..GID 5 7 Ringsaker komm)..ref :3 :-5 : Slutt på data.slutt 57

8 SOSI standard - versjon 2.2 Side 58 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 4 HODET PÅ SOSI-FILA 4.1 Generelt Hodet på SOSI-fila inneholder opplysninger som gjelder for hele fila. Noen opplysninger i hodet gjelder koordinatene, mens andre gjelder egenskapsopplysninger for data på fila. Opplysningene som gjelder koordinatene (..TRANSPAR og..område ) må alltid være med i en SOSI-fil. ) Forholdet mellom informasjon i HODE og gruppeinfo og punktinfo er slik at det som står i HODE gjelder for alle datagrupper på fila hvor aktuell informasjon ikke er endret i gruppeinfo eller punktinfo. Tilsvarende fungerer forholdet mellom gruppeinfo og punktinfo. Det er altså slik at hvis en fil inneholder data om en egenskap (f.eks kommunenummer) vil kommunen kunne angis i filens hode i stedet for på hver datagruppe nede på fila. Skulle så noen få datagrupper ligge i en annen kommune vil dette kunne spesifiseres direkte på de aktuelle datagrupper. Alle andre datagrupper vil tilhøre kommunen angitt i hodet. Kanskje det mest aktuelle eksempel på denne teknikk er bruken i forbindelse med kvalitetsopplysningene, på data fra en type datafangst. ) Informasjon på gruppenivå overstyrer informasjon i hodet. I en del tilfeller kan det være bare en eller flere verdier innen et SOSI-gruppelement som overstyres, som f.eks ved kvalitet. Her benyttes * for å angi at verdi mangler, for å henvise til tilsvarende verdi på neste høyere nivå..hode..transpar...koordsys 3...ORIGO-NØ ENHET OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ KVALITET SOSI-NIVÅ 4.KURVE 1:..LTEMA DATO KVALITET * * 2 * *!(Ukjent målemetode og nøyaktighet i grunnriss og høyde, men middels synlig i flybilde, UMULIG) KURVE 2!(Målem. 22 og nøy. 60, men middels synl. 58

9 SOSI standard - versjon 2.2 Side 59 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Nedenfor følger et eksempel på et SOSI-hode for kartdata..hode..transpar...koordsys 3 NGO48 NGO48...ORIGO-NØ ENHET ENHET-D ENHET-H VERT-DATUM NN54 SJØ0 HSH O..OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI-VERSJON 2.2..SOSI-NIVÅ 4..TEGNSETT DOSN8..KARTID CX DATO KVALITET PRODUSENT "Viak A/S"..EIER "Statens Kartverk" En del elementer skal ligge i hodet på en SOSI-fil, her vist som et eksempel:.hode..transpar...koordsys 3...ORIGO-NØ ENHET OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI-VERSJON 2.2..SOSI-NIVÅ 4..TEGNSETT DOSN8 ) I de SOSI-filer som ikke har...høyde-ref ligger det implisitt at det er benyttet NN54 / NNN57. Det oppfordes imidlertid til alltid å lagre informasjon om høydereferensen i SOSI-fila. 59

10 SOSI standard - versjon 2.2 Side 60 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 4.2 Transformasjonsparametre Hensikten med transformasjonsparametre i hodet er å definere horisontalt og vertikalt datum, origo og oppløsning (enhet) for de koordinater som ligger på fila, slik at den som leser koordinatene nedenfor blir i stand til å beregne METER i terrengmålestokk (evt geografiske sekunder) i et aktuelt koordinatsystem. TRANSPAR defineres slik:..transpar *...KOORDSYS *...SYSKODE H4...DATUM T35! Forklarende tekst...projek T35! Forklarende tekst...origo-nø *...ORIGO-N H8...ORIGO-Ø H8...ENHET D6! Enhet generelt...enhet-h D6! Enhet høyde...enhet-d D6! Enhet dybde...vert-datum *...HØYDE-REF T5...DYBDE-REF T5...FRISEIL-REF T5...HØYDETYPE T KOORDSYS KOORDSYS angir hvilket koordinatsystem (eller akse) koordinatene på fila tilhører. Hele fila må inneholde koordinater fra bare ett koordinatsystem. Overgangen til WGS84 muliggjør ulike projeksjoner basert på dette datum, i tillegg til de tidligere kjente. Den spesifiserte form av WGS84 som brukes i Norge betegnes EUREF89. Tidligere var f.eks UTM alltid basert på ED50, mens en nå kan få UTM basert på WGS84. Imidlertid er ikke alle kombinasjoner av datum og projeksjon lovlige, slik at lovlige kombinasjoner kan beskrives entydig gjennom KOORDSYS. For en del spesielle kombinasjoner av datum og projeksjon kan det implementeres en brukerdefinert definisjon av kombinasjonen, samt transformasjonsparametere for transformasjon over til en kjent kombinasjon av datum og projeksjon. 60 Koord sys Beskrivelse Datum Projeksjon Akse/- sone 1 NGO-akse I NGO1948 Gauss-Krüger 1 2 NGO-akse II NGO1948 Gauss-Krüger 2 3 NGO-akse III NGO1948 Gauss-Krüger 3 4 NGO-akse IV NGO1948 Gauss-Krüger 4 5 NGO-akse V NGO1948 Gauss-Krüger 5

11 SOSI standard - versjon 2.2 Side 61 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 6 NGO-akse VI NGO1948 Gauss-Krüger 6 7 NGO-akse VII NGO1948 Gauss-Krüger 7 8 NGO-akse VIII NGO1948 Gauss-Krüger 8 9 NGO 48 NGO48 Geografisk Ingen Ingen 21 UTM-Sone 31 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 32 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 33 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 34 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 35 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 36 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 31 ED50 UTM UTM-Sone 32 ED50 UTM UTM-Sone 33 ED50 UTM UTM-Sone 34 ED50 UTM UTM-Sone 35 ED50 UTM UTM-Sone 36 ED50 UTM Lokalnett, uspes. 42 Lokalnett, uspes. 50 ED50 Geografisk ED50 Ingen Ingen 51 NGO-56A (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 52 NGO-56B (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 53 NGO-64A (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 54 NGO-64B (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 72 WGS72 Geografisk WGS72 Ingen Ingen 84 WGS84 Geografisk WGS84 Ingen Ingen 87 ED87 Geografisk ED87 Ingen Ingen 99 Egendefinert 101 Lokalnett, Oslo 102 Lokalnett, Bærum 103 Lokalnett, Asker 104 Lokalnett, Lillehammer 105 Lokalnett,Drammen 106 Lokalnett, Bergen / Askøy 107 Lokalnett, Trondheim 61

12 SOSI standard - versjon 2.2 Side 62 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Eksempel: Eksempel 1 Eksempel 2.HODE 0:..TRANSPAR...KOORDSYS 31.HODE 0:..TRANSPAR...KOORDSYS 99 "WGS84" "Lambert's ekv.asimut"...origo-nø ORIGO-NØ ENHET OMRÅDE...ENHET OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ MIN-NØ MAX-NØ UTM-akse 31 basert på ED TRANSSYS Ortografisk ekvivalent asimutal projeksjon basert på datum WGS84. I tilfeller der de foreslåtte kodene ikke er tilstrekkelig, benyttes et annet SOSIelement for å gi en beskrivelse av overgang til kjent datum og projeksjon. Definisjon Kodeverdi Forklaring..TRANSSYS...TILSYS...KONSTA1...KONSTB1...KONSTA2...KONSTB2...KONSTC1...KONSTC2 * H4 D20 D20 D20 D20 D20 D20 Offisiell SYSKODE Transformasjonsparameter Transformasjonsparameter Transformasjonsparameter Transformasjonsparameter Transformasjonsparameter Transformasjonsparameter Det forutsettes at den valgte tilsys-koden er en standard SYSKODE. Transformasjonsformelen : NTIL = KONSTC1 + KONSTA1 * NORD + KONSTA2 * ØST ØTIL = KONSTC2 + KONSTB1 * NORD + KONSTB2 * ØST NTIL er nord-koordinat i TILSYS ØTIL er øst-koordinat i TILSYS NORD er eksisterende nord-koordinat i fila. ØST er eksisterende øst-koordinat i fila. 62

13 SOSI standard - versjon 2.2 Side 63 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Denne transformasjonen er er affin transformasjon. Transformasjon mellom ulike projeksjoner bør kun skje i lokale områder ORIGO Origo er en addisjonsfaktor som må benyttes for alle koordinater nede i fila for å få reelle terrengkoordinater. Origo(..ORIGO-NØ) består av en nord-verdi(...origo- N) og en øst-verdi(origo-ø). Både ORIGO-N og ORIGO-Ø angis i hele meter i terrengkoordinater (eller sekunder for geografiske koordinater) innenfor det koordinatsystem som er angitt. Origo for høyde er alltid 0 (aktuell for H) ENHET Med ENHET forstås den faktor som koordinatene nede på på SOSI-fila (FIL-N, FIL-Ø og FIL-H) må multipliseres med for å få meter. Formelen for beregning av terrengkoordinater blir da: NORD = ORIGO-N + FIL-N * ENHET ØST = ORIGO-Ø + FIL-Ø * ENHET HØYDE = 0 + FIL-H * ENHET Dersom ENHET-H er satt er HØYDE = 0 + FIL-H * ENHET-H ) Dersom ENHET-H og ENHET-D ikke er satt, gjelder verdien for ENHET generelt. ENHET på gruppenivå overstyrer ikke eventuell ENHET-H eller ENHET-D i filhode. ) ENHET kan opptre som gruppeinfo på enkeltgrupper nede på selve fila, og gjelder da bare den aktuelle datagruppe. Dette betyr i praksis at en kan ha ulik oppløsning/nøyaktighet på koordinater på samme fil. Dette er spesielt aktuelt når bare noen data har høy nøyaktighet, mens storparten har lav nøyaktighet eller motsatt VERT-DATUM Det er naturlig å beskrive topografien på land ved den vertikale avstand fra havets overflate. Det har likeledes vært naturlig å velge havets gjennomsnittelige overflate, men også andre vannstandsnivåer inngår som informasjon på enkelte kartserier. Denne vertikale avstanden kalles høyde. Under havflaten betegnes avstanden til havbunnen dybde. Denne har stort sett en annen referanseflate. Fram til i dag har SOSI-data sjelden hatt informasjon om vertikalt datum. Dette har ligget implisitt i form av det offisielle høydesystemet, som har vært Norsk null av 1954 og Nord-norsk null av Innføringen av EUREF89 samt bedre geoideberegninger gir nå større valgmuligheter. 63

14 SOSI standard - versjon 2.2 Side 64 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Et norsk sjøkart har flere referensenivåer: referensenivå for dybder (sjøkartnull), referensenivå for friseilingshøyder og referansenivå for kystkonturen. Den siste er beskrevet under kyst og sjø-kapittelet, og innlemmes ikke her. Noen begrepsoppklaringer: Dybde Høyde Høyvann Lavvann Den vertikale avstanden fra et gitt referensenivå til sjøbunnen/ innsjøbunnen. Uttrykk for punkters beliggenhet i vertikal retning. Høyde regnes vanligvis relativt til en fysisk eller matematisk definert referanseflate som ligger eksakt eller tilnærmet horisontalt. Den høyeste vannstand som inntreffer på et sted i løpet av en tidevannsperiode Den laveste vannstand som inntreffer på et sted i løpet av en tidevannsperiode. Midlere vannstand Nivået midt mellom middel høyvann og middel lavvann.dette nivået kan være noe forskjellig fra middelvann. Sjøkartnull Vårjevndøgn spring lavvann...vert-datum *...HØYDE-REF T5!NN54 Norsk Null av 1954!NNN57 Nord-Norsk Null av 1957!ELLIP Ellipsoide jfr KOORDSYS!NKG89 Geoide bestemt av NKG i 1989!<cm> Lokal referenseflate, angitt i det! antall cm som må legges til høyde-! referensen for å få NN54/NNN57!...DYBDE-REF T5!SJØ0 Sjøkartnull!HREF Høyeste vannstand i reg. vann!lref Laveste vannstand i regulert vann...friseil-ref T5!HSH Høstjevndøgns spring høyvann!href Høyeste vannstand i reg. vann!lref Laveste vannstand i regulert vann...høyde-type T1!O Ortometrisk (Standard)!N Normal!D Dynamisk ) I de SOSI-filer som ikke har...høyde-ref ligger det implisitt at det er benyttet NN54 / NNN57. Det oppfordes imidlertid til alltid å lagre informasjon om høydereferensen i SOSI-fila. 64

15 SOSI standard - versjon 2.2 Side 65 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA HØYDE-REF beskriver referenseflate for høydene, dvs. den refersnseflate som er utgangspunkt for høydefastsettelsen. DYBDE-REF beskriver referenseflate for dybdene, dvs. den referenseflate som er utgangspunkt for dybdefastsettelsen. FRISEIL-REF beskriver referenseflate for friseilingshøyde, dvs. den referenseflate som er utgangspunkt for friseilingshøyden. HØYDETYP beskriver ulike typer høyder: Ortometrisk høyde Normal høyde Dynamisk høyde Et punkts avstand fra geoiden, målt langs loddlinjen, basert på stedets lokale tyngdefelt.. Med høyde over havet menes i Norge ortometrisk høyde. Ortometrisk høyde beregnet med den forutsetning at jordens tyngdefelt er normalt, dvs refererer seg til en idealisert jordellipsoide. Differense mellom geopotensialet i et punkt og geopotensialet i havnivå, dividert med en konstant gitt ved normaltyngden i havnivå ved 45 graders bredde. Regnes positiv fra havnivå og oppover. Det er snakk om små differanser mellom ortometrisk og normal høyde, og er bare nødvendig der høydene er oppgitt med stor nøyaktighet (presisjonsnivellement). Skisse over sammenheng mellom definisjoner Dybde MV MHV Høyde Geoiden SJØKARTNULL Sj.null m NN54 Dybde Ellipsoiden MV MHV Midlere vannstand Midlere høyvannstand Geoiden er stort sett sammenfallende med middelvannstand. Det vil imidlertid forekomme mindre avvik grunnet vannopphoping som blant annet skyldes coreolis kraft. Middelvannstanden kan være opp mot 1 meter fra geoiden. 65

16 SOSI standard - versjon 2.2 Side 66 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Frihøyde: 4.3 Område-definering Hensikten med områdeangivelsen i hodet er at mottakere av data på SOSI-fila skal vite hvilket område data ligger innenfor slik at man kan utnytte dette ved basegenereringer e.t.c. Området angis i hele meter i det aktuelle koordinatsystem. Formelt defineres OMRÅDE slik:..område *...MIN-NØ *...MIN-N H8...MIN-Ø H8...MAX-NØ *...MAX-N H8...MAX-Ø H8 Område skal alltid være med i hodet på en SOSI-fil, og skal se slik ut:..område...min-nø MAX-NØ

17 SOSI standard - versjon 2.2 Side 67 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 4.4 Kartbladident (kartbladindeks) Ofte vil en SOSI-fil bestå av et område avgrenset av et kartblad i en eller annen serie. Dette bør i så fall angis med SOSI-navnet KARTID. Ønsker du å angi flere kart, eller deler av kart kan dette gjøres med å skrive teksten inni " ". Husk at du har inntil 35 posisjoner til disposisjon innefor begrepet KARTID. KARTID defineres slik:..kartid T35 Merk ellers at kartbladindekser skal skrives uten mellomrom. Her er noen eksempler:..kartid CX ! Tekn. kart 1:500..KARTID CX ! Tekn. kart 1:1000..KARTID CX ! ØK 1:5000..KARTID ! M711-serien 1: Innholdsfortegnelse Det er ofte aktuelt og nyttig å kunne angi innholdet av en fil på SOSI-format i form av hvilke geografiske objekter en kan vente å finne der. Dette er muliggjort ved HODE-opplysningen INNHOLD. Dette er informasjon som ikke kan legges ned på den enkelte objektene..innhold *...FKB-DATA *...FKB-NAVN T8 Kapittelnavn...FKB-STD T1 bokstav for FKB-standard (A,B,C,D)...FKB-OPSJ T1 hvis opsjoner er med, er verdien O...BEGRENSNINGER...MAX_ELEMENT_PKT H5 Max antall punkter i grafisk element...max_objekt_pkt H5 Max antall punkter i grafisk objekt...max_ref_objekt H5 Antall referenser (i flate/trase) Teksten i FKB-NAVN skal være navn på kapitler definert i objekt-katalogen. Eksempler :..INNHOLD...FKB-DATA BYGG A O! Bygningsdata, standard A med opsj....fkb-data HDB A! Høydedata, std. A uten opsj....fkb-data DEK! Digitalt eiendomskartverk! standard og opsj. ikke relevant Begrensninger er bare nødvendig å føre opp hvis antall punkter / referenser overstiger følgende verdier: 67

18 SOSI standard - versjon 2.2 Side 68 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA...MAX_ELEMENT_PKT MAX_OBJEKT_PKT MAX_REF_OBJEKT 500 ) Hensikten med denne mekanismen er å sikre at antall punkter og referenser ikke er så høyt at det skaper problemer ved konvertering til ulike systemer. Dersom antallet overstiger disse verdiene skal dette avtales mellom leverandør og mottaker og dokumenteres i hodet på SOSI-fila Eksempler :..INNHOLD...MAX_PKT_ELEMENT MAX_PKT_OBJEKT MAX_REF_OBJEKT 600 I henhold til dette eksempelet garanterer leverandøren at det ikke er flere enn 3000 punkter pr grafisk element, ikke mer enn punkter i et grafisk objekt, og ikke mer enn 600 referenser i et objekt. 4.6 Tegnsett Denne egenskapen angir hvilken tegnrepresentasjon som er benyttet på fila. (Dvs. hvilke 8(7)-bits koder tegnene har). Dette kommer spesielt til anvendelse ved tolkning av ÆØÅ, samt valg av tegnsett som støtter samiske tegn...tegnsett T10 Følgende verdier gjelder:..tegnsett DOSN8 (MS-DOS norsk 8-bits) (Standard)..TEGNSETT ND7 (Norsk Data 7-bits)..TEGNSETT DECM8 (DEC Multinational 8-bits)..TEGNSETT DECN7 (DEC Norsk 7-bits)..TEGNSETT ISO (Unix-tegnsett )..TEGNSETT ISO (Samisk tegnsett)..tegnsett ANSI (Windows-tegnsett) De særnorske tegnene ÆØÅ er plassert på følgende koder: Æ Ø Å æ ø å DOSN ND7,DECN ISO

19 SOSI standard - versjon 2.2 Side 69 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Hvis ikke tegnsett er angitt i filhodet gjelder DOSN8. Flere tegnsett kan defineres etterhvert. 4.7 Opplysning om eier og produsent SOSI-formatet er tenkt benyttet til datautveksling og lagring av digitale data, og det er da ganske aktuelt å kunne gi opplysninger om produsent og eier av data. Dette gjøres ved hjelp av basisnavnene PRODUSENT og EIER slik:..produsent..eier "Viak A/S" "" Definert slik:..produsent T35..EIER T35 Oftest vil dette være en opplysning som skal ligge i hodet på en SOSI-fil, men det kan også være aktuelt å spre det ut på de enkelte datagrupper for data med ulike produsenter - eiere. 4.8 Opplysning om SOSI-versjon For å ha oversikt over hvilken versjon av SOSI-formatet som er benyttet ved produksjon av fila, er det definert SOSI-navnet SOSI-VERSJON som skal legges i hodet på fila. Definert:..SOSI-VERSJON T5! Eksempel (..SOSI-VERSJON 2.2) 69

20 SOSI standard - versjon 2.2 Side 70 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 4.9 Opplysning om SOSI-nivå SOSI-formatet gir anledning til å beskrive kompleksitetsnivået. Det er definert 4 ulike nivåer som data kan opptre i...sosi-nivå 1 : Dette er den enkleste form en kan overføre data på i SOSI. Her er det bare tillatt med en egenskapsopplysning pr. grafisk element, og det er ikke lov med punktinformasjon. (Etter de kodeprinsipper som er brukt i DEL-3 er denne metoden nærmest ubrukbar selv til vanlige kart.)..sosi-nivå 2 : Dette nivået dekker alt som har med koding av data å gjøre. I dette nivå finner en multiple egenskaper samt punktinformasjon. Nivået dekker ikke bruk av knutepunkt og definering av grafiske objekter...sosi-nivå 3 : Dekker nivå 2, men i tillegg er knutepunkt implementert. Data på SOSI-NIVÅ 3 indikerer altså at data er renset i krysningspunkt, og at krysningspunktene er etablert som...kp..sosi-nivå 4 : Dekker nivå 3. I tillegg er det på dette nivå mulig å overføre grafiske objekter. (FLATE, TRASE osb.) I nivå 4 er bruk av serienummer/ referansenummer innført. ) SOSI-NIVÅ legges inn i SOSI-filens hode, og angir høyeste kompleksitet som kan påtreffes i fila. Det er derimot ikke noen garanti for at alt i fila er på ønsket nivå. Definert:..SOSI-NIVÅ H1! Eksempel (..SOSI-NIVÅ 2) 4.10 Merknader Andre opplysninger som kan være bekvemme å ha i hodet på SOSI-fila kan enten legges inn som merknader, eller som verdier til egne definerte basiselementer. Merknader kan forøvrig komme hvor som helst i SOSI-fila hvis de er innledet med merknadstegnet "!". 70

21 SOSI standard - versjon 2.2 Side 71 DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA ) Merknader kan legges hvor som helst i fila, men fortrinnsvis i hodet. Merknader andre steder i fila er vanskelig tilgjengelig for brukerne, og anbefales ikke benyttet. Merknader er det eneste i SOSI som må avsluttes med linjeskifttegn; for alle andre steder oppfattes blank som linjeskift 71

22 SOSI standard - versjon 2.2 Side 72 DEL 1 PRAKTISK BRUK - Geometrimodell 5 Geometrimodell Figuren viser en fullstendig geometrimodell for SOSI, både med tanke på grafiske elementer og grafiske objekter. 72

23 SOSI standard - versjon 2.2 Side 73 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6 BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6.1 Innledning Selve dataene i SOSI-formatet for beskrivelse av objektene består av grafiske elementer eller grafiske objekter. Et grafisk element er et gruppeelement som består av et gruppenavn (eks. PUNKT, LINJE, KURVE etc) med serienummer, tilhørende koordinater og aktuell egenskapsinformasjon. Et grafisk element kan også beskrives som geometrisk element. Hvert grafisk element definerer ved hjelp av koordinater en geometri som skal benyttes ved all databehandling. I tillegg til koordinatene benyttes i noen tilfeller noen spesielle egenskapsnavn til å beskrive geometriske forhold. (Eks. RADIUS i BUE) Koordinater Koordinater nede i fila (dvs. innen de grafiske elementer) er som før nevnt underlagt transformasjonsparameterene i HODE på fila. Det er et prinsipp at alle koordinater er heltall med en oppløsning lik den som defineres av ENHET. Med en ENHET = 1.0 blir da koordinatene i hele meter (evt sekunder for geografiske koordinater), mens med ENHET = blir koordinatene i millimeter (millisekunder). (ENHET kan også som nevnt unntaksvis forekomme på enkeltdatagrupper.) Koordinater kan angis med tre gruppenavn avhengig av om vi benytter to eller tre dimensjoner : H D...NORD NORD NORD ØST ØST ØST H D 1234 Dette skal struktureres slik: H D eller når flere koordinater: H D

24 SOSI standard - versjon 2.2 Side 74 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER Formelt er koordinat gruppe-elementene definert slik: * H * D *...NORD H10...NORD H10...NORD H10...ØST H10...ØST H10...ØST H10...H H8...D H8 Høydeverdien kan for enkeltpunkt, eller linjer/kurver med samme høyde (eks. høydekurver) angis med det spesielle egenskapsnavnet HØYDE som er definert til å være punktets høyde over høydereferensen angitt i meter med eventuelle desimaler. Et punkt kan angis i de 3 dimensjoner på en av disse metodene:..høyde H D For grafiske elementer med flere enn en koordinat (linje,kurve etc) og med samme høydeverdi (eks. høydekurver) eller dybdeverdi, skal en benytte HØYDE eller DYBDE. Innen en og samme datagruppe tillates at koordinatene kan være både med og uten høyde, se følgende eksempel:.linje 133:..LTEMA H Knutepunkt Knutepunkt er en spesiell opplysning (mekanisme) knyttet til i prinsippet alle de grafiske elementer. Med knutepunkt har vi i SOSI flere ulike mekanismer. Nodepunkt mellom 2 eller flere grafiske elementer. Disse elementene er sammenknyttet i nodepunktet, og har felles koordinater. Konnekteringspunkt. Dette er en geometrisk sammenknytning mellom to eller flere grafiske elementer, men konnekteringspunktet er ikke lagt inn på alle 74

25 SOSI standard - versjon 2.2 Side 75 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER elementene. Et eksempel på dette er en bygningslinje som konnekteres mot en husvegg, uten at denne får lagt inn konnekteringspunktet. Kontrollpunkt med reservert betydning. både for ekstern og intern bruk. Lovlig endepunkt. Dvs. endepunkter i datagrupper som ikke skal knyttes mot andre datagrupper. Punkt innen et grafisk element som er knutepunkt markeres med den spesielle punktinformasjonen...kp samt et lagnummer som kan variere hvis fila inneholder flere lag med knutepunkt. KP er i SOSI definert slik:..kp H3!<1-899> Lagnummer for ulike nodepunkt-lag!< > Konnekteringspunkter!< > Kontrollpunkt/Reservert betydning!<999> Lovlig endepunkt/løs ende Lagnummer har ikke definerte verdier i SOSI-databeskrivelseskapitlene. Disse må evt. avtales mellom avsender og mottaker. Eksempel:.LINJE 53:.LINJE 55:..LTEMA LTEMA KP KP KP KP KP 8 Oftest vil data bare inneholde ett knutepunktslag, og da benyttes verdien...kp 1. I andre tilfeller vil en kunne avgrense sammenknytning mot ulike knutepunktslag hvor f.eks. alle tellekurver tildeles lag 10, mens depresjonskurver tildeles lag 11. ) Et nodepunkt representeres altså på SOSI-fila ved at punktet har...kp med samme lagnummer og at punktet ligger lagret med eksakt samme koordinat på alle aktuelle datagrupper. Kodene 990 til 998 er ment for intern bruk i en kvalitetskontrollprosess eller produksjonsprosess. Disse har ingen standard betydning, men benyttes ulikt av ulike aktører. benytter følgende for internt bruk: 75

26 SOSI standard - versjon 2.2 Side 76 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 993 Samme knutepunkt har ulik punktinformasjon i de respektive datagrupper 994 Høydefeil i felles knutepunkt 995 Korte (små) datagrupper ( Antageligvis rusk) 996 Skjæring mellom linjer nær knutepunkt (småpolygon) 997 Parallelle linjer ut fra knutepunktet 998 Konsistensfeil / løs ende ved endepunkt. Knutepunkt kan ligge enten på endene av datagruppene eller inni datagruppene. En datagruppe kan altså ha ingen, ett eller flere knutepunkt. ) Kodene skal ikke være benyttet på en SOSI-fil som distribueres, kun for internt bruk Tema- og egenskaps-informasjon Egenskapsinformasjon legges inn i hvert grafisk element eller grafisk objekt etter behov ved hjelp av SOSI-formatets konkateneringsmekanisme. Dette kan gjøres både i form av gruppeinfo og punktinfo. Egenskapsopplysninger med tilhørende koder er nærmere behandlet annet sted i dokumentet. 6.2 Grafisk element: PUNKT Det grafiske elementet PUNKT er et enkelt punkt ( frittstående) som kan være enten 3- dimensjonalt (nord,øst og høyde) eller 2- dimensjonalt (Nord og øst). PUNKT kan ha både gruppeinfo og punktinfo, men mest vanlig er at PUNKT bare har gruppeinfo. 2- dimensjonalt 3- dimensjonalt.punkt 5:.PUNKT 5:..PTEMA PTEMA KOMM KOMM FMID KOMM FMID KOMM ENHET ENHET KVALITET KVALITET H PUNKT 5:.PUNKT 5:..PTEMA PTEMA GID GID KVALITET KVALITET H

27 SOSI standard - versjon 2.2 Side 77 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6.3 Grafisk element: SVERM Det grafiske elementet SVERM benyttes for å angi flere frittstående punkt med nøyaktig samme gruppeinformasjon. Punktene i en sverm kan være enten 3- eller 2- dimensjonale. SOSI-layout på SVERM ligner på LINJE, men for SVERM skal altså ikke forbindelsen mellom punktene trekkes opp. For store enkeltpunktmengder med samme egenskaper vil SVERM kunne kompaktifisere SOSI-fila kraftig. Her er et eksempel: 2- dimensjonalt 3- dimensjonalt.sverm 5:.SVERM 5:..PTEMA PTEMA KVALITET KVALITET H Grafisk element: LINJE Det grafiske elementet LINJE består av flere punkt i en sekvens der hvert punkt har en bestemt posisjon. Hvert punkt i linja er kartlagt spesielt slik at en ikke uten videre kan flytte punkt langs linja, selv om geometrien (avbildningen) av linja ikke forandres. LINJE kan være enten 3 dimensjonal eller 2 dimensjonal. En LINJE vil se slik ut LINJE kan ha både gruppeinfo og punktinfo. For LINJE er det spesielt vanlig med punktinfo for å fortelle om beskaffenheten til enkeltpunkt i linja. Det er også vanlig med knutepunkt på linjer. Nedenfor er et eksempel på to linjer med tilhørende koding. Pilene angir i hvilken rekkefølge koordinatene ligger på fila. 77

28 SOSI standard - versjon 2.2 Side 78 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 37: 47: Dette kodes i SOSI slik:.linje 37:..LTEMA KVALITET PTEMA PTEMA PTEMA PTEMA KP 1.LINJE 47:..LTEMA KVALITET PTEMA KP 1...PTEMA PTEMA KVALITET PTEMA 4061 ) Legg her merke til hvor det er nødvendig å skrive gruppenavnet for koordinater ( eller H). Dette følger av de kompaktifiseringsregler og konkateneringsregler som SOSI- syntaksen har. 6.5 Grafisk element: KURVE 78

29 SOSI standard - versjon 2.2 Side 79 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER Det grafiske elementet KURVE er en kontinuerlig krum linje som er representert med en punktsekvens hvor hvert enkelt punkt i linjen ikke har noen spesiell betydning. Et punkt i en kurve kan altså flyttes uten videre hvis bare den geometriske avbildning av kurven ikke endres. En KURVE vil det være naturlig å glatte ved uttegning. KURVE kan være både 3- og 2- dimensjonal. KURVE har gruppeinfo. Punktinfo på kurve har ingen mening. Derimot vil det i dataene kunne være aktuelt å merke enkelte "posisjoner" i en kurve som knutepunkt (både på enden og inne på kurven). Nedenfor følger en kurve i begge dimensjoner..kurve 59:.KURVE 59:..LTEMA LTEMA KVALITET KVALITET H KP KP 1 H KP KP Grafisk element: BUE Det grafiske elementet BUE definerer en sirkelbue mellom 2 punkt A og B. For å få dette til innføres to spesielle SOSI basiselementnavn, i tillegg til koordinater (NØ) RADIUS Radius angis i meter med passelig mange desimaler. Hvis positiv radius krummer buen mot høyre mellom A-B. Hvis negativ radius krummer buen mot venstre mellom A-B. (Eller sagt på en annen måte: Hvis sentrum er til høyre for deg når du beveger deg fra A-B er radius positiv.) RADIUS er basiselement og defineres slik:..radius D10 79

30 SOSI standard - versjon 2.2 Side 80 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER STORBUE Storbue benyttes bare når vi ønsker å angi at det er den største av de to mulige buene vi vil ha. Dette angis da med..storbue 1. STORBUE er basiselement og er definert slik...storbue H Koordinater (NØ) I prinsippet er bare to koordinater aktuelle i en BUE, endepunktene A og B. Imidlertid kan man tillate seg å forenkle sirkelbuen med enkelte punkt på denne hvis en ønsker dette. Slike punkt legges da mellom første og siste punkt, slik at det er første og siste punkt i datagruppa BUE som gjelder. Disse sammen med RADIUS og evt. STORBUE gir eksakt definisjon av sirkelbuen..bue 598:..LTEMA RADIUS BUE 599:..LTEMA RADIUS Figur med bue som svinger mot høyre Fra A mot B Figur med bue som svinger mot venstre Fra A mot B +B + A + B.BUE 600:..LTEMA RADIUS STORBUE Figur med bue som svinger mot høyre, og storbue valgt + A + B + A Hvis vi ønsker noen punkt på sirkelbuen blir altså dette slik:.bue 600:..LTEMA RADIUS !Ikke fornuftige verdier 80

31 SOSI standard - versjon 2.2 Side 81 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER Grafisk element: BUEP Det grafiske elementet BUEP (BUEPeriferi) definerer en sirkelbue mellom 2 punkt A og B ved hjelp av 3 koordinater, inkl. koordinatene for A og B..BUEP 601..LTEMA 4011 Figur med bue fra A via N til B N+ +B Punkt A Via Punkt N Punkt B +A 6.8 Grafisk element: SIRKEL Det grafiske elementet SIRKEL definerer en full sirkel med en gitt radius omkring ett punkt med oppgitt koordinat. SIRKEL angis tilsvarende BUE slik:.sirkel 533:.SIRKEL 533:..LTEMA LTEMA RADIUS RADIUS H Her er RADIUS definert som i BUE, men her er bare positive verdier aktuelle. 81

32 SOSI standard - versjon 2.2 Side 82 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6.9 Grafisk element: SIRKELP Det grafiske elementet SIRKELP (SIRKELPeriferi) definerer en full sirkel ved hjelp av 3 koordinater..sirkelp 1:..LTEMA 6313 H Vi kan også generelt tilnærmet beskrive en sirkelbue/sirkel ved hjelp av mange koordinater på buen. Dette gjøres da v.h.a. grafisk element.kurve eller.linje Grafisk element: KLOTOIDE Klotoide er benyttet bl.a. innen veg- og jernbanebygging, og er en matematisk beskrivelse av en spesiell overgang mellom rettlinje og sirkelbue. For matematisk definering av klotoiden henvises til lærebok. Klotoiden beskrives med et startpunkt og et sluttpunkt, samt en startradius og en sluttradius og en parameter som forteller om krumningen. Nedenfor gis et eksempel hvor klotoiden beskriver en eiendomsgrense..klotoide 511:..KLOTRAD KLOTRAD KLOTPAR LTEMA På samme måte som for BUE er det anledning til å angi punkt på buen som klotoiden danner. I så fall vil første og siste punkt bli å oppfatte som de som eksakt beskriver klotoiden. (For klotoider er nok dette svært aktuelt, da de færreste systemer har spesialhåndtering av klotoider). KLOTRAD1 og KLOTRAD2 defineres tilsvarende RADIUS slik: De angis i meter med passelig mange desimaler. Hvis positiv radius krummer buen mot høyre. Hvis negativ radius krummer buen mot venstre. KLOTRAD1 og KLOTRAD2 er basiselement og defineres slik:..klotrad1 D10..KLOTRAD2 D10 KLOTPAR definerer klotoideparameteren som et desimaltall:..klotpar D10 82

33 SOSI standard - versjon 2.2 Side 83 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6.11 Grafisk element: BEZIER Dette er en 4 punkts bezier-kurve. Bezier-kurven beskrives med et startpunkt og et sluttpunkt, samt to hjelpepunkter som beskriver tangentvektorene til endepunktene. Disse hjelpepunktene ligger ikke på kurven. Lengden av vektorene styrer utformingen av kurven mellom endepunktene. For matematisk definering av bezier-kurven henvises til lærebok, Computer graphics, principles and practice av Foley, van Dam, Feiner og Hughes s 488. Flere bezier-kurver kan henges sammen til lengre kurver. Hvis den sammensatte kurven skal få et glatt utseende må det være felles tangent i overgangen mellom hver kurve. Antall koordinater i gruppen må være 1 + (3*n), der n er antall bezierkurver i gruppen. Knutepunkt kan bare forekomme i første og siste punkt i datagruppen. Nedenfor gis eksempler på enkle og sammensatte bezier-kurver..bezier 511:..LTEMA !(P1) 15 94!(P2) 84 12!(P3) 88 67!(P4).BEZIER 511:..LTEMA !(P1) 15 94!(P2) 84 12!(P3) 88 67!(P4) 90 79!(P5) !(P6) !(P7) 83

34 SOSI standard - versjon 2.2 Side 84 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER Denne side er blank 84

35 SOSI standard - versjon 2.2 Side 85 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER Denne side er blank 85

36 SOSI standard - versjon 2.2 Side 86 DEL 1 PRAKTISK BRUK - BESKRIVELSE AV GRAFISKE ELEMENTER 6.12 Grafisk element: TEKST Tekst på kartet kan deles inn i to hovedtyper: Stedsnavn og tekst generert ut fra egenskaper på andre objekter. Eksempel på dette vil være vanlige stedsnavn, høydetall m.v. Det er for denne teksttypen vi forutsetter at det benyttes det spesielle grafiske elementet.tekst Eksempel: Tekst generert for kartproduksjon fra SSR..TEKST 1:..TTEMA STRENG 124 Tekst som er generert ut fra en geografisk opplysning som finnes i kartet (og på SOSI-fila). Eksempelvis vil gnr/bnr være påført som en opplysning ut fra SOSIbetegnelsen..GID 5 7 Tekst av denne typen kan være lagret som egenskaper under alle typer grafiske elementer og grafiske objekter. Det vil da være presentasjonsverktøyene som må kunne velge ut tekst som ønskes påført ut fra de opplysninger som ligger som gruppeinformasjon. Her benyttes ikke det grafiske elementet TEKST. Denne type tekst omtales ikke nærmere her. For å klassifisere teksten benyttes vanligvis egenskapsopplysningen TTEMA og da med de samme kodeverdier som for PTEMA/LTEMA/FTEMA. Disse egenskaper vil jo ofte definere hva slags objekt navnet er benyttet på (eksempelvis vann, elv, kommune, veger etc.) Det grafisk element TEKST kan ha 1, 2, 3 eller flere koordinater og dette bestemmer hvordan teksten skal lokaliseres. Den første koordinaten er alltid objekt-koordinat. Hvis det er mer enn en koordinat skal koordinat nr. 2 angi hvor tekst skal begynne, mens evt. koordinat nr. 3 bestemmer retning på teksten. Flere enn tre koordinater vil gi mulighet for å beskrive en kurve som teksten skal slynge seg etter. For å angi selve teksten (navnet), benyttes SOSI-navnet..STRENG. Se forøvrig kapitlet om presentasjonsdata. 86

37 SOSI standard - versjon 2.2 Side 87 DEL 1 PRAKTISK BRUK - GRAFISKE OBJEKTER 7 GRAFISKE OBJEKTER Grafiske objekter består av egenskaper, og referanser til andre grafiske objekter eller til grafiske elementer. Kan også beskrives som geometriske objekter. Referansenummer vil ligge som en del av gruppeinfo og peke til andre datagruppers serienummer. (se foran.) ) Det er spesielt viktig å huske å oppdatere disse referansenummer hvis en renummererer serienummer på en SOSI-fil. Det er definert 2 spesielle grafiske objekter, TRASE og FLATE. (Det generelle grafisk objekt STRUKTUR er tatt ut i påvente av bedre mekanismer.) 7.1 Grafisk objekt: TRASE Traséer defineres som en sekvens av PUNKT, LINJE, KURVE, BUE, BUEP, KLOTOIDE, BEZIER som tilsammen danner en sammenhengende enhet med endimensjonal utstrekning. Defineringen foregår ved referering til de datagruppene som inngår i traseen. Gruppene refereres i en beskrivende rekkefølge. Det skal være knutepunkt og lik koordinat mellom de grafiske elementene. TRASE kan ikke referere annen trase. TRASE har ikke koordinater. For eksempel kan et vegstykke beskrives som en TRASE som består av flere linjer/kurver. Eksempel: 38:.TRASE 436: > KP..LTEMA REF :38 :-45 :98 ^ 45: KP > : Fortegnet på referansenummerne forteller retningen som punktene ligger lagret på i SOSI-fila (jfr. pilene). 87

38 SOSI standard - versjon 2.2 Side 88 DEL 1 PRAKTISK BRUK - GRAFISKE OBJEKTER 7.2 Grafisk objekt: FLATE FLATE er et sammenhengende areal begrenset av LINJE, KURVE, BUE, BUEP, KLOTOIDE, SIRKEL og BEZIER. Defineringen foregår ved referering til de datagruppene som avgrenser flaten. Gruppene refereres i en beskrivende rekkefølge. Det skal være knutepunkt og lik koordinat mellom de grafiske elementene. Fortegnet på referansenummerne forteller retningen som punktene ligger lagret på i SOSI-fila (jfr. pilene). Datagruppene som danner avgrensningen av flaten skal ikke krysse. En datagruppe kan bare inngå en gang i beskrivelsen av en flate. En flate kan ha øyer (dvs. andre flater) inni seg. Dette blir da angitt ved at en refererene til hver øy ved å sette referansenummerene i parantes. Er øya et eget objekt, så skal en referere til.flate, men er det ikke noe eget objekt i øya så skal det refereres til de grafiske elementene som beskriver hullet. Alle referanser til grupper som danner ytre avgrensing av flaten skal komme som en sammenhengende enhet, og før eventuelle referanser til øyer i flaten. Gruppeinformasjonen kan inneholde bare en linje med..ref, og denne skal inneholde hele beskrivelsen av flaten. Hvis denne blir for stor til å skrives på en linje på SOSI-filen skal den fordeles over flere linjer, men da uten..ref på de påfølgende linjene. Eksempel på hvordan referansene fordeles over flere linjer på SOSI-filen:.FLATE 679:..FTEMA REF :2 :-48 :5 :78 :-34 :238 :450 :356 :-26 :35 :-93 (:45 :-46 :47) (:52 :53 :54 :-56 :57) (:465 :-466 :467) (:352 :533 :334) (:472 :473) ) I tidligere versjoner av SOSI ble.. benyttet som referense-element. For å sikre bakoverkompatibilitet vil denne også bli tillatt benyttet i versjon 2.2. FLATE skal ha en koordinat. Denne er et representasjonspunkt for flaten. Representasjonspunktet skal ligge inne på flaten. FLATE kan ikke ha mer enn en koordinat. 88

39 SOSI standard - versjon 2.2 Side 89 DEL 1 PRAKTISK BRUK - GRAFISKE OBJEKTER Eksempel på flate med løse ender:.flate 51:..FTEMA ATIL 11..REF : Merk at datagruppene 48, 49 og 50 ikke skal være med i beskrivelsen av flate 51 Eksempel på sammenhengende flater: Begge disse tilfellene skal handteres som to adskillte flater. En øy kan tangere ytteravgrensingen av flaten. Dette skal beskrives som en øy og ikke som en del av flatens ytre avgrensing. Den skraverte flaten beskrives på en av to følgende måter:.flate 49:.FLATE 52:..FTEMA FTEMA REF :47 :-48..REF :50 :51 (:48 :-47) FLATE 52:..FTEMA REF :50 :51 (:49)

40 SOSI standard - versjon 2.2 Side 90 DEL 1 PRAKTISK BRUK - GENERELLE EGENSKAPER 8 GENERELLE EGENSKAPER Under dette kapittel defineres en del generelle egenskapsnavn som benyttes gjennomgående for flere kategorier data. I og med at navnene er definert her kan de benyttes generellt i kodingsøyemed uten videre defineringer under hver anvendelse. 8.1 PTEMA, LTEMA, FTEMA og TTEMA Som før nevnt benyttes xtema til en grovkoding av data. Dessuten er en del av de mest vanlige opplysninger i dagens standardkart detaljkodet med xtemaverdier. Temakoding utføres med et 4-sifret tall og 4 basisnavn, ett for hver grafisk "dimensjon": PunktTema LinjeTEMA FlateTEMA TekstTEMA PTEMA H4..LTEMA H4..FTEMA H4..TTEMA H4 Kodesystemet er bygd opp slik at samme fysiske objekt vil ha samme kodeverdi i de ulike dimensjoner : Eksempel: PTEMA 4011 : Sentralpunkt for en eiendomsteig LTEMA 4011 : Eiendomsgrense FTEMA 4011 : Den flata som danner en eiendomsteig. TTEMA 4011 : Denne teksten gjelder en grunneiendom, f.eks. gårdsnavn. Kodeverdier for xtema finnes forøvrig i SOSI-kodeliste. 8.2 ENHET Med ENHET forstås den faktor som koordinatene nede på på SOSI-fila (FIL-N, FIL-Ø og FIL-H) må multipliseres med for å få meter...enhet D6! Enhet generelt..enhet-h D6! Enhet høyde..enhet-d D6! Enhet dybde ENHET er også definert under TRANSPAR, men kan også forekomme på gruppenivå. For nærmere beskrivelser, se under TRANSPAR. 90

41 SOSI standard - versjon 2.2 Side 91 DEL 1 PRAKTISK BRUK - GENERELLE EGENSKAPER 8.3 KVALITET Det er ofte av stor viktighet å kunne angi nøyaktighet på digitale data både på filnivå, men ikke minst på datagruppe- og punktnivå. ) Alle geografiske objekter i henhold til SOSI-standarden skal inneholde tilstrekkelig kvalitetsinformasjon. Kvalitetsbegrepet i SOSI består nå av fire begreper: MÅLEMETODE, NØYAKTIGHET,SYNBARHET og MAX-AVVIK, hvorav de to første er mest brukt. MÅLEMETODE forteller hvordan data er fremkommet, NØYAKTIGHET forteller antatt nøyaktighet oppgitt i cm, og SYNBARHET benyttes hvis det kartlagte objektet ikke lot seg godt definere under registrering. MAX-AVVIK uttrykker absolutt toleransegrense for geometriske avvik. KVALITET blir således et gruppe-element og defineres slik: Definisjon Kodeverdi Forklaring..KVALITET...MÅLEMETODE.YAKTIGHET...SYNBARHET...H-MÅLEMETODE...H-NØYAKTIGHET...MAX-AVVIK * H2 H5 H2 H2 H5 H6 Målemetode for grunnriss Nøyaktighet for grunnriss Synbarhet for grunnriss Målemetode for høyden, angis hvis annen målemetode enn for grunnriss. Nøyaktighet for høyden i cm, angis hvis annen nøy. enn for grunnriss. Maksimalt avvik fra korrekt verdi. Koder for MÅLEMETODE: Her klassifiseres hvordan koordinatene er fremkommet. Hovedgruppene (eks 10, 20, 30 ) benyttes hvis en ikke er i stand til bedre spesifisering. Målemetode grunnriss Målemetode høyde Forklaring Målt i terrenget Terrengmålt Totalstasjon Teodolitt med elektronisk avstandsmåler Teodolitt med målebånd Ortogonal-metoden 15 Nivellement Annet Tatt fra plan Annet 91