SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK

Transkript

1 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK

2 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - REVISJONER Denne side er blank 1-44

3 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - REVISJONER 1 REVISJONER Kapittelversjon Dato Merknad Ver. 1.0 okt 1987 Første utgave Ver. 1.2 mai 1988 Kap. 3.6 omarbeidet Kap 5: Nytt Kap 6: Tidligere kap 5. Ver 1.3 Juni 1989 Hele delen omarbeidet Ver 1.4 Mars 1990 Små opprettinger Ver 2.0 April 1992 Foreløpig - små endringer Ver 2.1 Januar 1994 Små endringer Ver 2.2 Januar 1995 SOSI-arb.gr 1. Full gjennomgang med nye mekanismer og forbedringer Ver 2.21 Mai 1996 SOSI-arb.gr 1, rettelser og tilføyelser Ver 3.0 SOSI-arb.gr 1, rettelser og tilføyelser, samt konvergering mot internasjonale standarder fra CEN og ISO. Et nytt SOSI-element:.OBJEKT og dets definisjon med.objdef, relasjoner, beskrivelsesgrupper og utvalgsregler Ansvarlig: SOSI-sekretariatet IT-tjenesten Tlf.: SOSI-sekretariatet@statkart.no 1.1 Endringslogg fra SOSI-versjon 2.21 Ny struktur på kapittel 4.2 TRANSSPAR. Hensynet til bruk av SOSI internasjonalt fremtvinger utvidelse av datum og projeksjoner, m.m. Kompatibilitet med forrige versjon er ivaretatt GEOSYS - Angir internasjonale datum jfr. IHO/DIGEST. Både datum, projeksjon og sone. Denne kan benyttes som en erstatning for KOORDSYS TRANSSYS - Denne fantes også tidligere, men nå lagt inn under TRANSPAR. KOORDSYS, TRANSPAR eller GEOSYS angir nå koordinatsystem ENHET. Datatype endret fra D6 til D8. VERT-INT. Denne gir mulighet for å angi internasjonale referanser for høyde og bredde i henhold til IHO/DIGEST. VERT-DELTA. Angir min/max forskjell mellom middelvann og midlere høyvann for det geografiske området fila dekker. Bedre forklaring av samisk tegnsett. GEOKOORD - Nytt element som beskriver koordinatenes enhet, meter, sekunder, desimalgrader, etc. Dersom denne ikke benyttes, må denne enheten tolkes ut fra KOORDSYS. F. eks SYSKODE 21 betyr UTM-sone 31 basert på EUREF 89 med meter som angivelse (projeksjon) SYSKODE 50 betyr ED50 geografiske koordinater. Denne angis med sekunder. Verdiene i både ORIGO og OMRÅDE er i henhold til GEOKOORD eller den implisitte tolkingen av denne. Det er lagt inn eksempler som viser både norske og internasjonale referanser. For å ivareta utvidete behov for metadata/kvalitet jfr. internasjonale standarder, samt arbeidet rundt geodatanormen, er det innført 5 nye kapitler: Kapittel 9. Spesifikasjon av datasett/utvalg. Kapittel 10 Metadata Kapittel 11 Kvalitet Kapittel 12 Eksempler på bruk av utvalg Følgende kapittel inneholder det nye SOSI-elementet OBJEKT: Kapittel 7. Geometriløse objekter / OBJEKT 1-45

4 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - REVISJONER Nytt SOSI-element for tekstforskyving langs kurve - TSKYV Nye målemetoder under MÅLEMETODE (KVALITET) Presisering av DATO Nye SOSI-element TIDREF, TID og PERIODE. Nytt SOSI-element RETNING, NAVN og INFORMASJON 1-46

5 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - INNLEDNING 2 INNLEDNING SOSI-formatets syntaksbeskrivelse åpner mulighet for nær sagt uendelig mange måter å beskrive samme informasjonen på. Mange brukere ønsker mye fastere definering av formatet, slik at programmer som skal lese/skrive SOSIdata har en fastere struktur å forholde seg til. I tillegg er det behov for standard metoder for å beskrive geografiske forekomster (punkt,linjer,buer,flate etc.) Dette kapittel av SOSI-formatet har som mål å definere standard måter å angi ulike fenomener på innenfor en SOSI-syntaks. Dette innebærer blant annet at en her innfører standard kompaktifisering og konkatenering. Skal formatet svare til hensikten, - det å kunne transportere data mellom ulike systemer -, må det også defineres hvordan punkt, linjer, buer, sirkler, flater etc. skal beskrives og hvordan egenskapsdata skal kunne tilknyttes. Således kan en si at denne delen av SOSI-standarden beskriver en datastruktur for geografiske data som importører og eksportører av SOSI-data må forholde seg til. Kapittel 10, 11 og 12 inneholder en utvidet liste med metadata og kvalitetsparametere, hovedsakelig fra arbeid innen CEN/TC 287 og ISO/TC 211. Dette signaliserer en ny epoke hvor det vil legges stadig sterkere krav på denne type informasjon i tilknytning til geografisk informasjon. Disse kapitlene vil utvikle seg videre i tråd med internasjonal standardisering i regi av ISO/TC 211. Spesielt for kvalitetsmålene vil dette i så stor grad som mulig harmoniseres med arbeidet rundt Geodatanormen. Denne versjonen inneholder en helt ny struktur for å tilordne en rekke egenskaper en eller flere datagrupper(eller enkeltelementer innen datagrupper). Denne strukturen er kalt UTVALG og beskrevet i kapittel 9. Det forutsettes at det kan ta noe tid før en slik mekanisme vil bli implementert og tatt i bruk. Hvorvidt UTVALG er en lovlig mekanisme for de respektive standardiserte datasett er angitt i Objektkatalogen (SOSI Del 2) eller i Produktbeskrivelser / FKB (SOSI Del 3). 1-47

6 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - OPPBYGNING AV SOSI-FILA 3 OPPBYGNING AV SOSI-FILA Her gis en kort gjennomgang av hvordan en SOSI-fil er oppbygd, inklusivt et noe omfattende eksempel som viser en del av de mulighetene formatet gir. SOSI-filen har denne hovedstruktur:.hode (Innledende opplysninger) (Brukerstyrte definisjoner - se syntaksdelen).objdef (Objekttypedefinisjoner - se syntaksdelen).selve dataene (Datagrupper samt eventuelle beskrivelsesgrupper).slutt (Avslutning ) Hodet på SOSI-filen innledes alltid med gruppeelementet.hode. Hodet inneholder opplysninger som gjelder for hele fila. Noen opplysninger i hodet gjelder koordinatene slik som opplysning om koordinatsystem, origo for data, dekningsområde etc. Andre hodeopplysninger er egenskapsinformasjon som gjelder for alle objekter i hele fila med mindre disse er angitt spesielt i de enkelte datagrupper nede i fila. Mere detaljert gjennomgang av.hode kommer senere. Brukerstyrte definisjoner () benyttes hvis en ønsker å definere spesielle egenskapsnavn som ikke er definert i den offisielle SOSI-standarden. Definisjoner av objekttyper (.OBJDEF) med tilhørende egenskaper og relasjoner. Standardiserte definisjoner finnes i SOSI DEL 2 - Objektkatalog Datagruppene innledes alltid med et SOSI- gruppeelementnavn, som vil være enten et grafisk element, et grafisk objekt, eller et geometriløst objekt. Grafiske elementer består av ett eller flere punkt (koordinatsett). (Eksempel: PUNKT, LINJE, KURVE, BUE, TEKST, SIRKEL, SVERM, KLOTOIDE, BEZIER,...) Grafiske objekter består av flere grafiske elementer eller andre grafiske objekter og er knyttet sammen med referansenummer. (Eksempel: TRASE, FLATE) Geometriløse objekter har ikke egen geometri, men har relasjoner til disse. (Eksempel: OBJEKT) Datagruppene nummereres med serienummer for identifisering innen SOSI-filen, men det er ikke nødvendig at nummereringen er fortløpende eller sortert. Serienummerene benyttes ikke direkte i data med lavere SOSI-NIVÅ enn 4, men bør alltid brukes for å kunne identifisere de enkelte grafiske elementer. (Ved feilrapportering.) Videre kan datagrupper logisk knyttes sammen ved hjelp av referansenummer som peker til serienummer for andre datagrupper. Dette benyttes av de grafiske objektene. Hver datagruppe kan ha en eller flere egenskapsopplysninger. Med begrepet egenskapsopplysninger forstår vi det en tradisjonelt har kalt TEMA, samt andre egenskapsopplysninger. Merk at vi nå kaller alt bortsett fra koordinatene for egenskapsopplysninger. Temabegrepet i SOSI ( PTEMA, LTEMA, FTEMA og TTEMA) blir derfor en spesiell egenskap benyttet til primærklassifisering av data. Mer nyansert koding foregår ved å beskrive objektenes virkelige egenskaper. Historiske årsaker gjør at for enkelte datatyper er tema benyttet i større utstrekning enn kanskje ønskelig. Egenskapsinformasjon kan knyttes både til hele datagrupper (gruppeinformasjon) og til enkeltpunkt innen en datagruppe (punktinformasjon). Egenskapsopplysninger angis med et SOSI-navn og tilhørende verdi (eks:..ptema 1000, eller..kvalitet ). 1-48

7 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - OPPBYGNING AV SOSI-FILA Både gruppeinformasjon og punktinformasjon kan opptre i ulike mengder. Samme egenskapstype kan opptre flere ganger med ulik verdi (multiple egenskapsopplysninger). Eksempel på dette er eiendomsgrense som både er eiendomsgrense og bekk samtidig. Merk videre at samme SOSI-navn kan benyttes både i gruppe- og punktinformasjonsdelen. I tillegg til vanlig egenskapsinformasjon inneholder gruppe- og punktinformasjonsdelen spesielle funksjons- opplysninger slik som RADIUS, STORSIRKEL etc. Før en går mer i detalj i beskrivelsen av SOSI-filen, følger her et eksempel på en sosi-fil (skissemessig). (Husk at! er kommentartegn i SOSI) Eksemplene er fiktive..hode!sosi-filens hode...transpar...koordsys 5...ORIGO-NØ ENHET VERT-DATUM NN54 SJØ0..OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI-VERSJON 3.0..SOSI-NIVÅ 5!..DATO KVALITET !! data er bare delvis synfart.!kommentar i hode!..eier ""..PRODUSENT "SØRKART A/S"!.PUNKT 1:!Grafisk element PUNKT...PTEMA 1000!(fastmerke) !.LINJE 250:!Grafisk element LINJE...LTEMA 4011!(eiendomsgrense..LTEMA 4003! og kommunegrense)..kvalitet PTEMA KVALITET !Punktinfo:(Grensetre) PTEMA 4072!Punktinfo:(kors i fjell) KP 1!Knutepunkt !.KURVE 223:!Grafisk element KURVE..LTEMA 3211!(bekk)..KVALITET H KP 1!den ene enden er knutepunkt

8 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - OPPBYGNING AV SOSI-FILA!.BUE 312:!Grafisk element BUE...LTEMA 4011!(Eiendomsgrense)..RADIUS !RADIUS alltid i meter !.TEKST 298:!Grafisk element TEKST..TTEMA STRENG "Valbjørg-vatnet" !Teksten definert med STRENG!Skal skrives ved punkt 2.!.FLATE 305:!Grafisk objekt FLATE..FTEMA 4011!(Eiendomsteig)..KOMM 0612!(Hole kommune)..ekode 1..ARKODE 1..GID !Gnr 202 Bnr 27..REF :3 :-5 :58!m/sentralpunkt: !.OBJEKT 505:!Geometriløst objekt OBJEKT..OBJTYPE Eiendom!Fiktivt eksempel..komm GID TEIG :305!Relasjon til sin geometri.objekt 506:!Geometriløst objekt..objtype Innehaver!Fiktivt eksempel..pers-id NAVN "Kent Jonsrud"..EIENDOM :505!Logisk relasjon.slutt!slutt på data 1-50

9 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 4 HODET PÅ SOSI-FILA 4.1 Generelt Hodet på SOSI-filen inneholder opplysninger som gjelder for hele fila. Noen opplysninger i hodet gjelder koordinatene, andre gjelder egenskapsopplysninger for data på fila. Opplysningene som gjelder koordinatene (..TRANSPAR og..område ) må alltid være med i en SOSI-fil. ) Forholdet mellom informasjon i HODE og gruppeinfo og punktinfo er slik at det som står i HODE gjelder for alle datagrupper på fila hvor aktuell informasjon ikke er endret i gruppeinfo eller punktinfo. Tilsvarende fungerer forholdet mellom gruppeinfo og punktinfo. Det er altså slik at hvis en fil inneholder data om en egenskap (f. eks kommunenummer) vil kommunen kunne angis i filens hode i stedet for på hver datagruppe nede på fila. Skulle så noen få datagrupper ligge i en annen kommune, vil dette kunne spesifiseres direkte på de aktuelle datagrupper. Alle andre datagrupper vil tilhøre kommunen angitt i hodet. Kanskje det mest aktuelle eksempel på denne teknikk er bruken i forbindelse med kvalitetsopplysningene, på data fra en type datafangst. ) Informasjon på gruppenivå overstyrer informasjon i hodet. I en del tilfeller kan det være bare en eller flere verdier innen et SOSI-gruppelement som overstyres, som f. eks ved kvalitet. Her benyttes * for å angi at verdi mangler, for å henvise til tilsvarende verdi på neste høyere nivå..hode..tegnsett ISO TRANSPAR...KOORDSYS 3...ORIGO-NØ ENHET OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ KVALITET SOSI-VERSJON 3.0..SOSI-NIVÅ 4.KURVE 1:..LTEMA DATO KVALITET * * 2 * *!(Ukjent målemetode og nøyaktighet i grunnriss! og høyde, men middels synlig i flybilde) KURVE 2!(Målem. 22 og nøy. 60, men middels synl.! NB. Ved dårlig synbarhet er det ønskelig å beskrive korrekt! nøyaktighet, ikke bare henvise til tidligere verdi. Nedenfor følger et eksempel på et SOSI-hode for kartdata..hode..tegnsett DOSN8..TRANSPAR...KOORDSYS 3 NGO48 NGO48...ORIGO-NØ ENHET ENHET-D ENHET-H

10 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA...VERT-DATUM NN54 SJØ0 HSH O..OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI-VERSJON 3.0..SOSI-NIVÅ 4..KARTID CX DATO KVALITET PRODUSENT ""..EIER "" En del elementer skal ligge i hodet på en SOSI-fil, her vist som et eksempel:.hode..tegnsett DOSN8..TRANSPAR...KOORDSYS 3...ORIGO-NØ ENHET OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ SOSI-VERSJON 3.0..SOSI-NIVÅ 5 ) I de SOSI-filer som ikke har...høyde-ref ligger det implisitt at det er benyttet NN54 / NNN57. Det oppfordres imidlertid til alltid å lagre informasjon om høydereferansen i SOSIfilen. 4.2 TRANSPAR - Transformasjonsparametre Hensikten med transformasjonsparametre i hodet er å definere horisontalt og vertikalt datum, origo og oppløsning (enhet) samt forskjellen mellom middelvann og midlere høyvann for de koordinater som ligger på fila, slik at den som leser koordinatene nedenfor blir i stand til å beregne de aktuelle verdier i henhold til den enhet som er valgt for angivelse av koordinaten(meter, desimalgrader, buesekunder, 1/100 millimeter på kartet, fot eller favner). TRANSPAR defineres slik:..transpar *...KOORDSYS *...SYSKODE H4...DATUM T35! Opsjon...PROJEK T35! Opsjon...TRANSSYS *...TILSYS H4...KONSTA1 D20...KONSTB1 D20...KONSTA2 D20...KONSTB2 D20...KONSTC1 D20...KONSTC2 D20...GEOSYS *...GEO-DATUM H3...GEO-PROJ H1...GEO-SONE H1...GEOKOORD H1 1-52

11 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA...ORIGO-NØ *...ORIGO-N H8...ORIGO-Ø H8...ENHET D8...ENHET-H D8...ENHET-D D8...VERT-DATUM *...HØYDE-REF T5...DYBDE-REF T5...FRISEIL-REF T5...HØYDETYPE T1...VERT-INT *...H-REF-INT H2...D-REF-INT H2...VERT-DELTA *...V-DELTA-MIN H2...V-DELTA-MAX H2 Må velge mellom KOORDSYS, TRANSSYS eller GEOSYS. Kun en av disse kan benyttes i filhodet. KOORDSYS er den mest vanlige måte å definere sitt referansesystem. TRANSSYS har vært tillatt i de sendere versjoner av SOSI-standarden. GEOSYS er ment å dekke behovet for internasjonal bruk av SOSI, og er en ny mekanisme fra og med versjon 3.0. Må velge mellom VERT-DATUM eller VERT-INT. VERT-DATUM er den mest vanlige beskrivelsesmåten, og VERT-DATUM er ment å dekke bruk av SOSI i internasjonal sammenheng. GEOKOORD skal benyttes for GEOSYS og for TRANSSYS Dersom KOORDSYS er benyttet uten GEOKOORD, brukes sekunder for geografiske koordinater, meter for projeksjonene KOORDSYS KOORDSYS angir hvilket koordinatsystem (eller akse) koordinatene på fila tilhører. Hele fila må inneholde koordinater fra bare ett koordinatsystem. Overgangen til WGS84 muliggjør ulike projeksjoner basert på dette datum, i tillegg til de tidligere kjente. Den spesifiserte form av WGS84 som brukes i Norge betegnes EUREF89. Tidligere var f. eks UTM alltid basert på ED50, mens en nå kan få UTM basert på WGS84. Imidlertid er ikke alle kombinasjoner av datum og projeksjon lovlige, slik at lovlige kombinasjoner kan beskrives entydig gjennom KOORDSYS. For en del spesielle kombinasjoner av datum og projeksjon kan det implementeres en brukerdefinert definisjon av kombinasjonen, samt transformasjonsparametre for transformasjon over til en kjent kombinasjon av datum og projeksjon. Bruk av SOSI andre steder enn i Norge og dets kystnære områder, krever helt andre datum og projeksjoner enn det som tidligere har vært med i SOSI-standarden. Se SYSKODE SYSKODE SYSKODE Beskrivelse Datum Projeksjon Akse/-sone 1 NGO-akse I NGO1948 Gauss-Krüger 1 2 NGO-akse II NGO1948 Gauss-Krüger 2 3 NGO-akse III NGO1948 Gauss-Krüger 3 4 NGO-akse IV NGO1948 Gauss-Krüger 4 5 NGO-akse V NGO1948 Gauss-Krüger 5 6 NGO-akse VI NGO1948 Gauss-Krüger 6 7 NGO-akse VII NGO1948 Gauss-Krüger 7 8 NGO-akse VIII NGO1948 Gauss-Krüger 8 9 NGO 48 NGO48 Geografisk Ingen Ingen 1-53

12 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 21 UTM-Sone 31 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 32 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 33 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 34 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 35 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 36 EUREF89/WGS84 UTM UTM-Sone 31 ED50 UTM UTM-Sone 32 ED50 UTM UTM-Sone 33 ED50 UTM UTM-Sone 34 ED50 UTM UTM-Sone 35 ED50 UTM UTM-Sone 36 ED50 UTM Lokalnett, uspes. 42 Lokalnett, uspes. 50 ED50 Geografisk ED50 Ingen Ingen 51 NGO-56A (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 52 NGO-56B (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 53 NGO-64A (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 54 NGO-64B (Møre) NGO1948 Gauss-Krüger 72 WGS72 Geografisk WGS72 Ingen Ingen 84 WGS84 Geografisk WGS84 Ingen Ingen 87 ED87 Geografisk ED87 Ingen Ingen 99 Egendefinert * 101 Lokalnett, Oslo 102 Lokalnett, Bærum 103 Lokalnett, Asker 104 Lokalnett, Lillehammer 105 Lokalnett,Drammen 106 Lokalnett, Bergen / Askøy 107 Lokalnett, Trondheim * Denne angir at koordinatsystemet er egendefinert. Benytter da TRANSSYS for å angi transformasjonsparametre fra lokalt over til et kjent koordinatsystem DATUM Tekststreng som gir en tekstlig beskrivelse av datum. Denne skrives i fritekst, ikke standardisert. Opsjon PROJEK Tekststreng som gir en tekstlig beskrivelse av Projeksjon. Denne skrives i fritekst, ikke standardisert. Opsjon Eksempel: Eksempel 1:.HODE 0:..TRANSPAR...KOORDSYS 31...ORIGO-NØ ENHET OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ UTM-akse 31 basert på ED 50 Eksempel 2:.HODE 0:..TRANSPAR...KOORDSYS 99 "WGS84" "Lambert's ekv.asimut"...origo-nø ENHET OMRÅDE...MIN-NØ MAX-NØ Ortografisk ekvivalent asimutal projeksjon basert på datum WGS

13 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA TRANSSYS I tilfeller der KOORDSYS eller GEOSYS ikke gir en tilstrekkelig beskrivelse, eller det ikke finnes eksisterende koder, benyttes SOSI-element TRANSSYS for å gi en beskrivelse av overgang til en kjent kombinasjon av datum og projeksjon. Denne fordrer da at denne kombinasjonen finnes i SYSKODE Definisjon Kode Forklaring..TRANSSYS *...TILSYS H4 SYSKODE(Jfr.KOORDSYS)...KONSTA1 D20 Transformasjonsparameter...KONSTB1 D20 Transformasjonsparameter...KONSTA2 D20 Transformasjonsparameter...KONSTB2 D20 Transformasjonsparameter...KONSTC1 D20 Transformasjonsparameter...KONSTC2 D20 Transformasjonsparameter Det forutsettes at den valgte TILSYS-koden er en standard SYSKODE i henhold til KOORDSYS. Transformasjonsformelen : NTIL = KONSTC1 + KONSTA1 * NORD + KONSTA2 * ØST ØTIL = KONSTC2 + KONSTB1 * NORD + KONSTB2 * ØST NTIL er nord-koordinat i TILSYS ØTIL er øst-koordinat i TILSYS NORD er eksisterende nord-koordinat i fila. ØST er eksisterende øst-koordinat i fila. Denne transformasjonen er en affin transformasjon. Transformasjon mellom ulike projeksjoner bør kun skje i lokale områder GEOSYS (For bruk av SOSI i internasjonal sammenheng) Som et alternativ til KOORDSYS kan koordinatsystemet beskrives med GEOSYS. Denne angir datum, projeksjon og sone i henhold til IHO/DIGEST, og dekker spesielt bruken av SOSI i internasjonal sammenheng GEO-DATUM Denne lista gir en oversikt over kjente datum. Både datum og projeksjon kan angis med SYSKODE dersom en jobber med vanlige norske datum. Denne benyttes hovedsakelig for å angi utenlandske datum. Definisjon Kode Forklaring (IHO S57 v 3 og Digest2.1)..GEO-DATUM H3 1 WGS 72 2 WGS 84 3 European Potsdam Datum 5 Adindan 6 Afgooye 7 Ain el Abd Anna 1 Astro Antigua Island Astro Arc Arc

14 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 12 Ascension Island Astro beacon "E" Astro DOS 71/4 15 Astro Tern Island (FRIG) Astronomical Station Australian Geodetic Australian Geodetic Ayabelle Lighthouse 20 Bellevue (IGN) 21 Bermuda Bissau 23 Bogota Observatory 24 Bukit Rimpah 25 Camp Area Astro 26 Campo Inchauspe Canton Astro Cape 29 Cape Canaveral 30 Carthage 31 Chatam Island Astro Chua Astro 33 Corrego Alegre 34 Dabola 35 Djakarta (Batavia) 36 DOS Easter Island European Fort Thomas Gan Geodetic Datum Graciosa Base SW Guam Gunung Segara 45 GUX 1 Astro 46 Herat North 47 Hjorsey Hong Kong Hu-Tzu-Shan 50 Indian 51 Indian Indian Ireland ISTS 061 Astro ISTS 073 Astro Johnston Island Kandawala 58 Kerguelen Island Kertau Kusaie Astro L. C. 5 Astro Leigon 63 Liberia Luzon 65 Mahe Massawa 67 Merchich 68 Midway Astro Minna 70 Montserrat Island Astro M'Poraloko 72 Nahrwan 73 Naparima, BWI 74 North American North American Observatorio Meteorologico

15 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 77 Old Egyptian Old Hawaiian 79 Oman 80 O. S. of Great Britain Pico de las Nieves 82 Pitcairn Astro Point Pointe Noire Porto Santo Provisional South American Provisional South Chilean 1963 (also known as Hito XVIII 1963) 88 Puerto Rico 89 Qatar national 90 Qornoq 91 Reunion 92 Rome Santo (DOS) Sao Braz 95 Sapper Hill Schwarzeck 97 Selvagem Grande South American South Asia 100 Tananarive Observatory Timbalai Tokyo 103 Tristan Astro Viti Levu Wake-Eniwetok Wake Island Astro Yacare 108 Zanderij 109 American Samoa Deception Island 111 Indian Indonesian North Sahara Pulkovo S-42 (Pulkovo 1942) 116 S-JYSK 117 Voirol Average Terrestrial System Compensation GJodJsique du QuJbec Finnish (KKJ) 121 Ordnance Survey of Ireland 122 Revised Kertau 123 Revised Nahrwan 124 GRS 76 (Greece) 125 Nouvelle Triangulation de France 126 RT 90 (Sweden) 127 Geocentric Datum of Australia (GDA) 128 BJZ54 (A954 Beijing Coordinates) 129 Modified BJZ GDZ Local datum 1-57

16 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA GEO-PROJ Denne lista gir en oversikt over vanlig benyttet projeksjoner. Både datum og projeksjon kan angis med SYSKODE dersom en jobber med vanlige norske datum. For andre, spesielt i internajsonal sammenheng, kan PROJEK benyttes Definisjon Kode Forklaring..GEO-PROJ H1 1 utm 2 merkator 3 gauss krúger 4 polarstereografisk 5 Lamberts konforme koniske projeksjon GEO-SONE Denne lista gir en oversikt over vanlig benyttet projeksjoner. Både datum og projeksjon kan angis med SYSKODE dersom en jobber med vanlige norske datum. For andre kan PROJEK benyttes Definisjon Kode Forklaring..GEO-SONE H3 sone Sonenummer GEOKOORD GEOKOORD forteller hva slags enhet som er benyttet ved angivelse av koordinaten. Dersom denne ikke er angitt, er denne å oppfatte som meter, med unntak av de tilfeller hvor SYSKODE angir geografiske koordinater (50,72,84,89) Definisjon Kodeverdi Forklaring..GEOKOORD H1 1 meter (default) 2 desimalgrader 3 sekund 4 1/100-dels millimeter på kart 5 fot (norske?) 6 favner Bruken av GEOKOORD 4 benyttes sammen med TRANSSYS, som muliggjør transformasjon fra et lokalt system (f. eks kartbladinkrementer) til en kjent kombinasjon av datum og projeksjon. Dette er en mekanisme som kan benyttes for å overføre tegnforklaring, etc. Kan ikke ligge på samme fil som geografisk informasjon i henhold til annet datum/projeksjon. ) Alle koordinater kan angis med desimaler, benytt ENHET for å angi antall desimaler ORIGO Origo er en addisjonsfaktor som må benyttes for alle koordinater nede i fila for å få reelle terrengkoordinater. Origo(..ORIGO-NØ) består av en nordverdi(...origo-n) og en østverdi(origo-ø). Både ORIGO-N og ORIGO-Ø angis i forhold til den enhet som GEOKOORD spesifiserer. Dersom GEOKOORD ikke er angitt, brukes sekunder for geografiske koordinater, meter for projeksjonene. 1-58

17 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA ENHET Med ENHET forstås den faktor som koordinatene nede på SOSI-filen (FIL-N, FIL-Ø og FIL-H) må multipliseres med for å få meter. Formelen for beregning av terrengkoordinater blir da: NORD = ORIGO-N + FIL-N * ENHET ØST = ORIGO-Ø + FIL-Ø * ENHET HØYDE = 0 + FIL-H * ENHET Dersom ENHET-H er satt er HØYDE = 0 + FIL-H * ENHET-H ) Dersom ENHET-H og ENHET-D ikke er satt, gjelder verdien for ENHET generelt. ENHET på gruppenivå overstyrer ikke eventuell ENHET-H eller ENHET-D i filhode. ) ENHET kan opptre som gruppeinfo på enkeltgrupper nede på selve fila, og gjelder da bare den aktuelle datagruppe. Dette betyr i praksis at en kan ha ulik oppløsning/nøyaktighet på koordinater på samme fil. Dette er spesielt aktuelt når bare noen data har høy nøyaktighet, mens storparten har lav nøyaktighet eller motsatt VERT-DATUM Det er naturlig å beskrive topografien på land ved den vertikale avstand fra havets overflate. Det har likeledes vært naturlig å velge havets gjennomsnittlige overflate, men også andre vannstandsnivåer inngår som informasjon på enkelte kartserier. Denne vertikale avstanden kalles høyde. Under havflaten betegnes avstanden til havbunnen dybde. Denne har stort sett en annen referanseflate. Fram til i dag har SOSI-data sjelden hatt informasjon om vertikalt datum. Dette har ligget implisitt i form av det offisielle høydesystemet, som har vært Norsk null av 1954 og Nordnorsk null av Innføringen av EUREF89 samt bedre geoideberegninger gir nå større valgmuligheter. Et norsk sjøkart har flere referansenivåer: referansenivå for dybder (sjøkartnull), referansenivå for friseilingshøyder og referansenivå for kystkonturen. Den siste er beskrevet under kyst og sjø-kapittelet, og innlemmes ikke her. Definisjon Kode Forklaring..VERT-DATUM *...HØYDE-REF T5 NN54 Norsk Null av 1954 NNN57 Nord-Norsk Null av 1957 ELLIP ELLIP Ellipsoide jfr KOORDSYS NKG89 NKG89 Geoide bestemt av NKG i 1989 <cm> Lokal referanseflate, angitt i det antall cm som må legges til høydereferansen for å få NN54/NNN57...DYBDE-REF T5 SJØ0 Sjøkartnull HREF Høyeste vannstand i reg. vann LREF Laveste vannstand i regulert vann...friseil-ref T5 HSH Høstjevndøgns spring høyvann HREF Høyeste vannstand i reg. vann LREF Laveste vannstand i regulert vann...høyde-type T1 O Ortometrisk (Standard) N Normal D Dynamisk Noen begrepsoppklaringer: Dybde Den vertikale avstanden fra et gitt referansenivå til sjøbunnen/innsjøbunnen. 1-59

18 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Høyde Uttrykk for punkters beliggenhet i vertikal retning. Høyde regnes vanligvis relativt til en fysisk eller matematisk definert referanseflate som ligger eksakt eller tilnærmet horisontalt. Høyvann Den høyeste vannstand som inntreffer på et sted i løpet av en tidevannsperiode. Lavvann Den laveste vannstand som inntreffer på et sted i løpet av en tidevannsperiode. Midlere vannstand Nivået midt mellom middel høyvann og middel lavvann. Dette nivået kan være noe forskjellig fra middelvann. Sjøkartnull Vårjevndøgn spring lavvann. ) I de SOSI-filer som ikke har...høyde-ref ligger det implisitt at det er benyttet NN54 / NNN57. Det oppfordres imidlertid til alltid å lagre informasjon om høydereferansen i SOSIfilen. HØYDE-REF DYBDE-REF FRISEIL-REF HØYDETYP beskriver referanseflate for høydene, dvs. den referanseflate som er utgangspunkt for høydefastsettelsen. beskriver referanseflate for dybdene, dvs. den referanseflate som er utgangspunkt for dybdefastsettelsen. beskriver referanseflate for friseilingshøyde, dvs. den referanseflate som er utgangspunkt for friseilingshøyden. beskriver ulike typer høyder: Ortometrisk høyde: Et punkts avstand fra geoiden, målt langs loddlinjen, basert på stedets lokale tyngdefelt. Med høyde over havet menes i Norge ortometrisk høyde. Normal høyde: Ortometrisk høyde beregnet med den forutsetning at jordens tyngdefelt er normalt, dvs refererer seg til en idealisert jordellipsoide. Dynamisk høyde: Differanse mellom geopotensialet i et punkt og geopotensialet i havnivå, dividert med en konstant gitt ved normaltyngden i havnivå ved 45 graders bredde. Regnes positiv fra havnivå og oppover. Det er snakk om små differanser mellom ortometrisk og normal høyde, og er bare nødvendig der høydene er oppgitt med stor nøyaktighet (presisjonsnivellement). Skisse over sammenheng mellom definisjoner Dybde MV MHV Høyde Geoiden SJØKARTNULL Sj.null m NN54 Dybde Ellipsoiden MV Midlere vannstand MHV Midlere høyvannstand Geoiden er stort sett sammenfallende med middelvannstand. Det vil imidlertid forekomme mindre avvik grunnet vannopphoping som blant annet skyldes coreolis kraft. Middelvannstanden kan være opp mot 1 meter fra geoiden. Frihøyde: 1-60

19 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA VERT-INT H-REF-INT og D-REF-INT benyttes hovedsakelig i forbindelse med leveranser i henhold til internasjonale standarder. Begge er å anse som opsjoner. Benyttes sammen med GEOSYS. Definisjon Kode Forklaring..VERT-INT *...H-REF-INT H2 1 Mean low water springs 2 Mean lower low water springs 3 Mean sea level 4 Lowest low water 5 Mean low water 6 Lowest low water springs 7 Approximate mean low water springs 8 Indian spring low water 9 Low water springs 10 Approximate lowest 11 Nearly lowest low water 12 Nearly lowest low water 13 Low water 14 Approximate mean low water 15 Approximate mean lower low water 16 Mean high water 17 Mean high water springs 18 High water 19 Approximate mean sea level 20 High water springs 21 Mean higher high water 22 Equinoctial spring low water 23 Lowest astronomical tide 24 Local datum 25 International Great Lakes Datum Mean water level 27 Lower low water large tide 28 Higher high water large tide 29 Nearly highest high water 1-61

20 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA...D-REF-INT H2 (Som over) Definisjoner: Følgende definisjoner er på engelsk, da disse ofte benyttes i forbindelse med internasjonale leveranser: ) Disse definisjonene er hentet fra S57. Med utgangspunkt i at de som er mest interessert i disse ønsker å benytte SOSI i forbindelse med utenlandsoppdrag, er disse definisjonene ikke oversatt fra engelsk. mean low water springs:(mlws) - the average height of the low waters of spring tides. Also called spring low water. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 3150) mean lower low water springs:(mllws) - the average height of lower low water springs at a place. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 3146) mean sea level: (MSL) - the average height of the surface of the sea at a tide station for all stages of the tide over a 19-year period, usually determined from hourly height readings measured from a fixed predetermined reference level. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 3156) lowest low water: an arbitrary level conforming to the lowest tide observed at a place, or some what lower. mean low water: (MLW) - the average height of all low waters at a place over a 19-year period. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 3147) lowest low water springs:an arbitrary level conforming to the lowest water level observed at a place at spring tides during a period of time shorter than 19 years. (Hydrographic Service, Royal Australian Navy) approximate mean low water springs:an arbitrary level, usually within " 0.3m from that of mean low water springs (MLWS). (Hydrographic Service, Royal Australian Navy) Indian spring low water: (ISLW) - an arbitrary tidal datum approximating the level of the mean of the lower low water at spring tides. Also called Indian tidal plane. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 2427) A tidal datum approximating the lowest water level observed at a place, originated by G.H. Darwin for the tides of India at a level below MSL being equal to the sum of amplitudes of the harmonic constituents M2, S2, K1 and O1; usually below that of the lower low water at spring tides. Also called Indian tide plane. (Hydrographic Service, Royal Australian Navy). low water springs:an arbitrary level, approximating that of mean low water springs (MLWS). (Hydrographic Service, Royal Australian Navy) approximate lowest astronomical tide:an arbitrary level, usually within " 0.3m from that of lowest astronomical tide (LAT). (Hydrographic Service, Royal Australian Navy) nearly lowest low water:an arbitrary level approximating the lowest water level observed at a place, usually equivalent to the Indian spring low water (ISLW). (Hydrographic Service, Royal Australian Navy) mean lower low water: (MLLW) - the average height of the lower low waters at a place over a 19-year period. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 3145) low water: an approximation of mean low water adopted as the reference level for a limited area, irrespective of better determinations at a later date. Used mostly in harbour and river engineering. 1-62

21 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA used in inland (non-tidal) waters. It is generally defined as a level which the daily mean water level would fall below less than 5% of the time and by no more than 0.2 metres during the navigation season. A single level surface is usually chosen as the low water datum for a whole lake. On a river, low water datum is a sloping surface which approximates the river surface at a low state. (Canadian Hydrographic Service) approximate mean low water:an arbitrary level, usually within " 0.3m from that of mean low water (MLW). (Hydrographic Service, Royal Australian Navy) approximate mean lower low water:an arbitrary level, usually within " 0.3m from that of mean lower low water (MLLW). (Hydrographic Service, Royal Australian Navy) mean high water: (MHW) - the average height of all high waters at a place over a 19-year period. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 3141) mean high water springs:(mhws) - the average height of the high waters of spring tides. Also called spring high water. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 3144) high water: the highest level reached at a place by the water surface in one tidal cycle. Also called high tide. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 2251) when used on inland (non-tidal) waters it is generally defined as a level which the daily mean water level exceeds less than 5% of the time. approximate mean sea level:an arbitrary level, usually within " 0.3m from that of mean sea level (MSL). (Hydrographic Service, Royal Australian Navy) high water springs: an arbitrary level, approximating that of mean high water springs (MHWS). (Hydrographic Service, Royal Australian Navy) mean higher high water:(mhhw) - the average height of higher high waters at a place over a 19-year period. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 3140) equinoctial spring low water:the level of low water springs near the time of an equinox. lowest astronomical tide:(lat) - the lowest tide level which can be predicted to occur under average meterological conditions and under any combination of astronomical conditions. (IHO Dictionary, S-32, 5th Edition, 2936) local datum: an arbitrary datum defined by a local harbour authority, from which levels and tidal heights are measured by this authority. international great lakes datum 1985:(IGLD 1985) - a vertical reference system with its zero based on the mean water level at Rimouski/Pointe-au-PPre, Quebec, over the period 1970 to mean water level: the average of all hourly water levels over the available period of record. lower low water large tide:(llwlt) - the average of the lowest low waters, one from each of 19 years of observations. higher high water large tide: (HHWLT) - the average of the highest high waters, one from each of 19 years of observations. nearly highest high water: an arbitrary level approximating the highest water level observed at a place, usually equivalent to the high water springs. When the vertical datum is unknown, such as water areas above locks, the value >local datum= is to be used. 1-63

22 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA VERT-DELTA VERT-DELTA benyttes for å angi forskjellen mellom midlere høyvannstand (MHV) og middelvann. Denne varierer langs kysten fra noen få cm i Sør-Norge til ca 1 meter i Nord-Norge. Det er spesielt viktig å ta hensyn til denne når høyder og dybder skal møtes, f. eks i forbindelse med en terrengmodell i kystsonen. VERT-DELTA angir bare minimum og maksimum forskjellen innenfor det geografiske området som fila dekker, og sier ikke noe om variasjonene innenfor dette området. kan gi nærmere informasjon om dette. Se også oversikt i databeskrivelseskapitlet for KYST. Definisjon Kode Forklaring..VERT-DELTA * Forskjellen angis i cm....v-delta-min H3 <verdi> Minimumsverdi...V-DELTA-MAX H3 <verdi> Maksimumsverdi Standard kompaktifisering For å lette forståelsen av TRANSPAR er det her satt opp standard kompaktifisering, dvs hvordan dette skal se ut i filhodet...transpar...koordsys <SYSKODE> <DATUM> <PROJEK>...TRANSSYS <TILSYS> <par1> <par2> <par3> <par4> <par5> <par6>...geosys <GEO-DATUM> <GEO-PROJ> <GEO-SONE>...GEOKOORD <nr>...origo-nø <ORIGO-N> <ORIGO-Ø>...ENHET <verdi>...enhet-h <verdi>...enhet-d <verdi>...vert-datum <HØYDE-REF> <DYBDE-REF> <FRISEIL-REF> <HØYDETYPE>...VERT-INT <H-REF-INT> <D-REF-INT>...VERT-DELTA <V-DELTA-MIN> <V-DELTA-MAX> Eksempler på TRANSPAR Eksempel 1. Vanlig anvendelse i Norge. UTM-projeksjon basert på EUREF89,sone 31, samt dybder i henhold til sjøkartnull og høyder i henhold til Norsk Null av 1954, friseilingsreferanse ikke oppgitt, ortometrisk målt..hode..transpar...koordsys 21 EUREF89 UTM...GEOKOORD 1!(Default ut fra SYSKODE 21)...ORIGO-NØ ENHET ENHET-H 1...ENHET-D 1...VERT-DATUM NN54 SJØ-0 * O...VERT-DELTA etc,etc. 1-64

23 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Eksempel 2. Internasjonalt angitt. WGS 84, UTM-projeksjon, sone 31. høyder i henhold til mean sea level, samt dybder i henhold til mean low water spring..hode..transpar...geosys GEOKOORD 1...ORIGO-NØ ENHET ENHET-H 1...ENHET-D 1...VERT-INT 5 1 Eksempel 3. Lokalt datum og projeksjon. Har transformasjonsparametre for å gå over fra lokalt system til UTM sone 31 basert på EUREF 89 (SYSKODE 21), angitt i meter..hode..transpar...transsys GEOKOORD 4...ORIGO-NØ ENHET ENHET-H 1...ENHET-D 1...VERT-DATUM NN54 Har her ingen opplysning om dybdereferanse eller friseilingsreferanse. 4.3 Område-definering Hensikten med områdeangivelsen i hodet er at mottakere av data på SOSI-filen skal vite hvilket område data ligger innenfor slik at man kan utnytte dette ved base-genereringer etc. Området angis i hele meter i det aktuelle koordinatsystem. Område angis i forhold til den enhet som GEOKOORD spesifiserer. Dersom GEOKOORD ikke er angitt, brukes sekunder for geografiske koordinater, meter for projeksjonene. Formelt defineres OMRÅDE slik:..område *...MIN-NØ *...MIN-N H8...MIN-Ø H8...MAX-NØ *...MAX-N H8...MAX-Ø H8 Område skal alltid være med i hodet på en SOSI-fil, og skal se slik ut:..område...min-nø MAX-NØ

24 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 4.4 Kartbladident (kartbladindeks) Ofte vil en SOSI-fil bestå av et område avgrenset av et kartblad i en eller annen serie. Dette bør i så fall angis med SOSI-navnet KARTID. Ønsker du å angi flere kart, eller deler av kart kan dette gjøres med å skrive teksten inne i " ". Husk at du har inntil 35 posisjoner til disposisjon innefor begrepet KARTID. KARTID defineres slik:..kartid T35 Merk ellers at kartbladindekser skal skrives uten mellomrom. Her er noen eksempler:..kartid CX ! Tekn. kart 1:500..KARTID CX ! Tekn. kart 1:1000..KARTID CX ! ØK 1:5000..KARTID ! N50-serien 1: Innholdsfortegnelse Det er ofte aktuelt og nyttig å kunne angi innholdet av en fil på SOSI-format i form av hvilke geografiske objekter en kan vente å finne der. Dette er muliggjort ved HODE-opplysningen INNHOLD. Dette er informasjon som ikke kan legges ned på den enkelte objektene..innhold *...FKB-DATA *...FKB-NAVN T8!Kapittelnavn...FKB-STD T1!bokstav for FKB-standard (A,B,C,D)...FKB-OPSJ T1!hvis opsjoner er med, er verdien O...FKB-VERSJON T5!F.eks FKB-VERSJON BEGRENSNINGER...MAX_ELEMENT_PKT H5!Max antall punkter i grafisk element...max_objekt_pkt H5!Max antall punkter i grafisk objekt...max_ref_objekt H5!Antall referanser (i flate/trase) FKB-versjon er lagt inn for å kunne skille mellom en syntaktisk og en innholdsmessig oppdatering. Eksemplet med FKB-versjon over sier at innholdet er i overensstemmelse med DEL3 i SOSI-versjon 2.1. Dvs. at enkelte objekter som f. eks er standard i SOSI-versjon 3.0 ikke nødvendigvis finnes i fila dersom disse f. eks var opsjon i versjon 2.1. Teksten i FKB-NAVN skal være navn på kapitler definert i objektkatalogen. Eksempler :..INNHOLD...FKB-DATA BYGG A O! Bygn.data, standard A med opsj....fkb-data HDB A! Høydedata, std. A uten opsj....fkb-data DEK! Digitalt eiendomskartverk! standard og opsj. ikke relevant...fkb-data VSIT B * 2.0! VSIT innhold jfr ver

25 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Begrensninger er bare nødvendig å føre opp hvis antall punkter / referanser overstiger følgende verdier: MAX_ELEMENT_PKT 2000 MAX_OBJEKT_PKT MAX_REF_OBJEKT 500 ) Hensikten med denne mekanismen er å sikre at antall punkter og referanser ikke er så høyt at det skaper problemer ved konvertering til ulike systemer. Dersom antallet overstiger disse verdiene skal dette avtales mellom leverandør og mottaker og dokumenteres i hodet på SOSIfilen. Eksempler :..INNHOLD...MAX_PKT_ELEMENT MAX_PKT_OBJEKT MAX_REF_OBJEKT 600 I henhold til dette eksemplet garanterer leverandøren at det ikke er flere enn 3000 punkter pr grafisk element, ikke mer enn punkter i et grafisk objekt, og ikke mer enn 600 referanser i et objekt. 4.6 Tegnsett Denne egenskapen angir hvilken tegnrepresentasjon som er benyttet på fila. (Dvs. hvilke 8(7)-bits koder tegnene har). Dette kommer spesielt til anvendelse ved tolkning av ÆØÅ, samt valg av tegnsett som støtter samiske tegn...tegnsett T10!Følgende verdier gjelder:..tegnsett DOSN8!(MS-DOS norsk 8-bits)..TEGNSETT ND7!(Norsk Data 7-bits)..TEGNSETT DECN7!(DEC Norsk 7-bits)..TEGNSETT ISO8859-1!(Det mest benyttede internasjonale tegnsett.)..tegnsett ISO !(Samisk tegnsett, utvidelse av )..TEGNSETT ANSI!(Identisk med ISO for de fleste! anvendelser, bruk heller dette. ) For koder over 127 er kun følgende tillatt benyttet i en SOSI-fil. De særnorske tegnene ÆØÅ er plassert på følgende koder: Æ Ø Å æ ø å DOSN ND7,DECN ISO ISO De samiske tegnene har fått tildelt sine koder i SOSI via ISO Koder ut over 7-bits tolkes ulikt i - 2 til -10, men ÆØÅæøå er plassert på samme sted i ISO og ISO , og også på samme sted i Windows tegnsettet. Den samiske varianten er ikke implementert i Windows, som benytter en egen variant (utvidelse) av ISO En må derfor installere en fontbeskrivelse som i visse forberedte programmer viser korrekt symbol for samiske tegn selv om koden har annet utseende i ISO

26 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA Kodene som benyttes, og de samiske tegnenes utseende er beskrevet i tabellene nedenfor: 8-bits kode ifølge ISO Tegnets symbol ved bruk av samisk font (Sk Serif normal) ª «¹ º» ¼ Á Tegnets symbol ved bruk av standard Windows font ª «¹ º» ¼ Á 8-bits kode ifølge ISO Tegnets symbol ved bruk av samisk font (Sk Serif normal) Ä È Ï Ñ Ö á ä è ï ñ ö Tegnets symbol ved bruk av standard Windows font Ä È Ï Ñ Ö á ä è ï ñ ö TEGNSETT skal alltid være oppgitt i SOSI-filen. (I tidligere versjoner har DOSN8 vært betraktet som standard hvis ikke annet har vært oppgitt.). 4.7 Opplysning om eier og produsent SOSI-formatet er tenkt benyttet til datautveksling og lagring av digitale data, og det er da viktig å kunne gi opplysninger om produsent og eier av data. Dette gjøres ved hjelp av basisnavnene PRODUSENT og EIER slik:..produsent..eier "Virak A/S" "" Med EIER forstås her rettighetshaver. Definert slik:..produsent T35..EIER T35 Oftest vil dette være en opplysning som skal ligge i hodet på en SOSI-fil, men det kan også være aktuelt å spre det ut på de enkelte datagrupper for data med ulike produsenter - eiere. 4.8 Opplysning om SOSI-versjon For å ha oversikt over hvilken versjon av SOSI-formatet som er benyttet ved produksjon av fila, er det definert SOSI-navnet SOSI-VERSJON som skal legges i hodet på fila...sosi-versjon T5! Eksempel (..SOSI-VERSJON 3.0) 1-68

27 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - HODET PÅ SOSI-FILA 4.9 Opplysning om SOSI-nivå SOSI-formatet gir anledning til å beskrive kompleksitetsnivået. Det er definert 5 ulike nivåer som data kan opptre i...sosi-nivå 1 Dette er den enkleste form en kan overføre data på i SOSI. Her er det bare tillatt med en egenskapsopplysning pr. grafisk element, og det er ikke lov med punktinformasjon. (Etter de kodeprinsipper som er brukt i DEL-3 er denne metoden nærmest ubrukbar selv til vanlige kart.)..sosi-nivå 2 Dette nivået dekker alt som har med koding av data å gjøre. I dette nivå finner en multiple egenskaper samt punktinformasjon. Nivået dekker ikke bruk av knutepunkt og definering av grafiske objekter...sosi-nivå 3 Dekker nivå 2, men i tillegg er knutepunkt implementert. Data på SOSI-NIVÅ 3 indikerer altså at data er renset i krysningspunkter, og at krysningspunktene er etablert som...kp...sosi-nivå 4 Dekker nivå 3. I tillegg er det på dette nivå mulig å overføre grafiske objekter. (FLATE, TRASE osv.) I nivå 4 er bruk av serienummer/ referansenummer innført...sosi-nivå 5 Dette nivået indikerer at fila inneholder geometriløse objekter (OBJEKT) med relasjoner og egenskaper..sosi-nivå 6 Dette nivået indikerer at mekanismen UTVALG er benyttet. Dette nivået impliserer også at OBJEKT er benyttet (SOSI-NIVÅ 5). ) SOSI-NIVÅ legges inn i SOSI-filens hode, og angir høyeste kompleksitet som kan påtreffes i fila. Det er derimot ikke noen garanti for at alt i fila er på ønsket nivå. Definert:..SOSI-NIVÅ H1! Eksempel (..SOSI-NIVÅ 5) 4.10 Merknader Andre opplysninger som kan være bekvemme å ha i hodet på SOSI-filen kan enten legges inn som merknader, eller som verdier til egne definerte basiselementer. Merknader kan forøvrig komme hvor som helst i SOSI-filen hvis de er innledet med merknadstegnet "!". ) Merknader kan legges hvor som helst i fila, men fortrinnsvis i hodet. Merknader andre steder i fila er vanskelig tilgjengelig for brukerne, og anbefales ikke benyttet. ) Merknader er det eneste i SOSI som må avsluttes med linjeskifttegn; alle andre steder oppfattes linjeskifttegn som vanlig skilletegn. 1-69

28 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - Geometrimodell 5 Geometrimodell Figuren viser en fullstendig geometrimodell for SOSI, både med tanke på grafiske elementer og grafiske objekter. 5.1 Innledning Selve dataene i SOSI-formatet for beskrivelse av objektene består av grafiske elementer eller grafiske objekter. Et grafisk element er et gruppeelement som består av et gruppenavn (eks. PUNKT, LINJE, KURVE etc) med serienummer, tilhørende koordinater og aktuell egenskapsinformasjon. Et grafisk element kan også beskrives som geometrisk element. Hvert grafisk element definerer ved hjelp av koordinater en geometri som skal benyttes ved all databehandling. I tillegg til koordinatene benyttes i noen tilfeller noen spesielle egenskapsnavn til å beskrive geometriske forhold. (Eks. RADIUS i BUE) Koordinater Koordinater nede i fila (dvs. innen de grafiske elementer) er som før nevnt underlagt transformasjonsparametrene i HODE på fila. Det er et prinsipp at alle koordinater er heltall med en oppløsning lik den som defineres av ENHET. Med en ENHET = 1.0 blir da koordinatene i hele meter (evt sekunder for geografiske koordinater), mens med ENHET = blir koordinatene i millimeter (millisekunder). (ENHET kan også som nevnt unntaksvis forekomme på enkelt-datagrupper.) Koordinater kan angis med tre gruppenavn avhengig av om vi benytter to eller tre dimensjoner : H D...NORD NORD NORD ØST ØST ØST H D

29 SOSI standard - versjon DEL 1 PRAKTISK BRUK - Geometrimodell Dette skal struktureres slik: H D eller når flere koordinater: H D Formelt er koordinat gruppe-elementene definert slik: * H * D *...NORD H10...NORD H10...NORD H10...ØST H10...ØST H10...ØST H10...H H8...D H8 Høydeverdien kan for enkeltpunkt, eller linjer/kurver med samme høyde (eks. høydekurver) angis med det spesielle egenskapsnavnet HØYDE som er definert til å være punktets høyde over høydereferansen angitt i meter med eventuelle desimaler. Et punkt kan angis i de 3 dimensjoner på en av disse metodene:..høyde H D For grafiske elementer med flere enn en koordinat (linje, kurve etc) og med samme høydeverdi (eks. høydekurver) eller dybdeverdi, skal en benytte HØYDE eller DYBDE. Innen en og samme datagruppe tillates at koordinatene kan være både med og uten høyde, se følgende eksempel:.linje 133:..LTEMA H Knutepunkt Knutepunkt er en spesiell opplysning (mekanisme) knyttet til i prinsippet alle de grafiske elementer. Med knutepunkt har vi i SOSI flere ulike mekanismer. Nodepunkt mellom 2 eller flere grafiske elementer. Disse elementene er sammenknyttet i nodepunktet, og har felles koordinater. Konnekteringspunkt. Dette er en geometrisk sammenknytning mellom to eller flere grafiske elementer, men konnekteringspunktet er ikke lagt inn på alle elementene. Et eksempel på dette er en bygningslinje som konnekteres mot en husvegg, uten at denne får lagt inn konnekteringspunktet. Kontrollpunkt med reservert betydning, både for ekstern og intern bruk. Lovlig endepunkt. Dvs. endepunkter i datagrupper som ikke skal knyttes mot andre datagrupper. 1-71