MOHAIRGEITA INFORMASJONSHEFTE. Mohairgeita er et flokk-dyr, med sterke familiære bånd og det er viktig at dette blir tatt. VERSJON NR 1 / oktober 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOHAIRGEITA INFORMASJONSHEFTE. Mohairgeita er et flokk-dyr, med sterke familiære bånd og det er viktig at dette blir tatt. VERSJON NR 1 / oktober 2009"

Transkript

1 MOHAIRGEITA INFORMASJONSHEFTE VERSJON NR 1 / oktober 2009 På årsmøtet 2008 ble det foreslått å lage et kompendium om mohairgeita til veiledning og hjelp for mohairgeit-holdere. Kompendium høres veldig fint og stort ut så vi kaller det informasjonshefte og håper at du forhåpentlig kan finne svar på noen spørsmål -. Stoffet er mest tatt ut fra Mohairposter gjennom lagets eksistens, noe fra danske utgivelser og noe fra medlemmers erfaringer. Du vil finne: Generell informasjon om mohairgeita, Retningslinjer for anskaffelse av mohairgeit, Innredninger og inngjerdinger / beite, Foring, Klaustell, Brunst og kjeeing, Mohairfiberen : klipping og sortering, Sykdom og sykdomsbekjempelse Merking / registrering. Det er gjengitt en del regelverk, vi tar forbehold om at disse kan forandres uten at vi rekker å oppdatere info.heftet, men du finner til alle tider dagens regelverk ved å gå inn på vedlagte linker. Mohairgeita er et flokk-dyr, med sterke familiære bånd og det er viktig at dette blir tatt hensyn til ved deling av flokken. Det er en sterk rangordning i flokken. Den sterkeste geita spiser den beste maten og får den beste plassen å ligge på når de tygger drøv, det er gjerne en høytliggende plass. Geitene kjemper om leder plassen og de andre plassene på rangstigen. Følg godt med hvis det settes en ny geit inn i flokken. Geita er egentlig ikke et gress-spisende dyr, men er ikke kresen, den spiser det meste og egner seg derfor veldig godt som landskaps-pleier, hvis den ikke har tilgang til bark, busker og trær bør den ha fri tilgang til halm. Rent vann er viktig, den tørster heller enn å drikke dårlig vann. Mer om foring senere. Anskaffelse av mohairgeit. Anbefalte retningslinjer for salg/kjøp av livdyr: Følgende offentlige regelverk er gjeldende: Dersom dyr selges/flyttes fra en besetning til en annen skal det ved kryssing av fylkesgrenser alltid innhentes godkjenning fra Mattilsynet før dyr forflyttes. Sjekk i tillegg nøye (kjøper bør kreve dokumentasjon) helsetaus og overvåkingsklasse. Kjøp dyr som har stamtavle og veterinærattest. Husk at du omregistrerer dyr og setter dine egne merker i øret. Les om forskrifter om merking av småfe annet sted Kontakt mattilsynet selv om du bare skal ha geit til hobbybruk, det er viktig at regler om dyrehelse og sykdomsbekjempelse blir fulgt. Ved import fra utlandet gjelder særskilt regelverk, kontakt alltid KORIMP, Mattilsynet og Tollvesenet FØR import foretas. Kjøp fra eksportgodkjent besetning slik at karantene og nedklassing av hele besetningen unngås..

2 .. Lån av dyr (bukk): Anbefalte retningslinjer for lån/bytte av bukk: 1) Dersom det skal lånes/leies bukk fra en annen besetning skal det alltid ved kryssing av fylkesgrenser innhentes godkjenning fra Mattilsynet. 2) Sjekk uansett mottagende besetnings helsestatus på forhånd for å sikre at smitte ikke spres. 3) Det anbefales å inngå en formell avtale med uleier/utlåner der følgende punkter er med: * Forsikring- hvem har ansvaret i den tiden bukken er ute av eiers besittelse (også transport) * Konkret pris-avtale : pris pr kje eller for jobben eller kombinasjoner * Oppgjørsform * Avtalens varighet * Ansvar for bukkens helse og tilstand hvem dekker evt veterinær, medisiner underveis. Hva om vekt og almenntilstand er redusert? * Om bukken ikke tillates flyttet tilbake av Mattilsynet eller dør vederlag eller erstatning? Mohairgiter: utvelgelse av avlsdyr Frank Hvaal mars 2007 Kilde: Veterinær Birgit A. Petersen, Skanderborg, Danmark Hva karakteriserer en god mohairgeit? Det er viktig å finne de faktorer som påvirker verdien av det mohairgeita produserer, nemlig MOHAIR-fiber. Funksjonskrav til en mohairgeit; Produksjon av mest mulig mengde (vekt) mohair av høy kvalitet Effektiv og uproblematisk reproduksjon God vekst God gresningsadferd og forutnyttelse uten problematisk røkt

3 Stor motstandsdyktighet mot sykdom- god sunnhet og styrke Det er viktig å velge dyr med disse egenskaper for å sikre en god utvikling. Ved kjøp av dyr finnes det intet alternativ til å kjøpe det beste som finnes tilgjengelig, middelmådige dyr vil aldri gi topp kvalitetsutvikling. Ved primær inspeksjon av et dyr er det to parametre som til sammen skal gi inntrykk av BALANSE nemlig; Dyrets legemsbygning og eksteriør Mohairen/fiberhammen Da det jo er på Mohairen det kan tjenes penger er det meget viktig at det er mohair overalt på dyrets overflate, og at fiberen er av god kvalitet. Dyrets størrelse er også viktig, større dyr har større overflate for mohairproduksjon. Mohairvurderingen skal telle 60%, mot legemsbygning/eksteriør 40% ved vurderingen av dyrets totale kvalitet. Selekterbare egenskaper En vurdering av dyrets mohairproduksjon må baseres på hensyntagen til følgende faktorer; Tid siden siste klipping Mohairtest fiberdiametre, %kemp, %, medullert fiber Kroppsvekt Mohairmengde/vekst pr. måned Eventuelle hendelser (stress, sykdom, diende kid, drektighet etc. som påvirker fiberproduksjonen Formålet med å trekke slike faktorer inn i vurderingen, er å justere våre vurderinger i tråd med ytre faktorer som har påvirket dyrets utvikling og produksjon - altså dyrets FENOTYPE. Sammen med mohairtesten skal denne vurderingen danne grunnlag for en bedømmelse av dyrets faktiske arveegenskaper, GENOTYPE. Dette er jo det som vil gi utslag i fremtidige generasjoner etter det aktuelle dyret.

4 Prioritet 1 Objektiv (målbar) Subjektiv (visuell/manuell) Mohair vekt Kroppsvekt Vekt i kilo Justering for antall vekst dager Vekt i kilo, tilvekst pr. dag Korrigeres for tvillingkje som veier mindre inntil 12 mnd. Lokk-lengde, tetthet, % av dyrets overflate dekket av mohair, dyrets størrelse Estimert kroppsvekt eller størrelse Ikke velg for små eller for store dyr. Fiberdiameter Fiberdiameter i mikrometer Justering for alder, positiv korrelasjon med total fibervekt Visuell estimering av fiberdiameter Kemp % kemp og medullerte fiber i test Avhengig av hvor på kroppen og på hvilken årstid prøven er tatt Dyr med mye kemp velges bort Finnes enklest ved horn, langs rygglinje, i akterspeil og på sidene av kroppen. Tilsynelatende positiv korrelasjon mellom ; Prioritet 2 Subjektiv (visuell/manuell) 21Mohairdekke på hodet Mohairdekke på hals Lokk-lengde Stil, glans og karakter 1. Dekke på hode og dekke på kroppsoverflaten generelt 2. Finhet i mohair på hodet og dekke generelt 3. Mengde av kemp ved horn % kemp for øvrig =>Sjekk hodet nøye det kan fortelle mye Prosentvis stor del av fibervekten kommer fra halsen Måling av lokk-lengden i cm. Skal være 9-15 cm ved 6 måneders klipp Av disse egenskaper kan kun glansen gjenfinnes i bearbeidet mohair. Ingen av disse egenskaper har betydning for prisen, men har betydning for at mohairen ikke skal filtre seg og bli møkkete. Dyr uten stil, karakter og glans bør velges bort, vær dog obs på at sykdom, drektighet, stress mv. kan bevirke at mohairen mister disse egenskaper- dette er imidlertid fenotypisk og ikke genotypisk og derfor ikke arvelig. Uprioritert liste Kroppslemmer Klauver Vurdering/kommentarer Sterke og like, ikke for kuhaset, ikke for mye vinkling i hasene Velformede, ikke for smale, ikke medfødt skjeve, ikke mørke Størrelse Dersom 2 dyr er like gode med hensyn til mohair og eksteriør for øvrig bør man velge det største av dem Grov legemsbygning synes å gi grov mohair Det bør være både lengde og dybde på kroppen gir gode flater for mohair Kjeveparti Ikke grove underbitt/overbitt er arvelig Undermunnens tenner skal møte forkanten av overmunnens tannplate Pigmentering Sorte pigmentflekker større enn fregner er uønsket kan gi sort mohair Om det finnes kun på mule, ører og under hals tillegges det liten betydning. Ører ingen betydning skyldes eksponering mot sollys

5 Horn Ingen direkte økonomisk betydning Ønskelig med god avstand mellom basis av velformede bakut-gående horn. Kunne legge 2 fingre mellom basis OBS; Stor og vill hornvekst kan indikere innkryssing av Saahnen-geiter i tidligere generasjoner. Type Dyret skal gi et tydelig rasepreg. Ansikt med lang kraftig neserygg tyder på saahnen innkryssing kan gi mer kemp Rasepreg er et fint ansikt, hengende ører, lyserød hud, lyse klauver, og lyse horn som buer seg bakover. Jur Testikler Dyr med abnorm jur-størrelse, oppheng eller spene fasong, liten melekytelse bør velges bort fra videre avl. Ingen eller 1-stensdyr skal velges bort. Testiklene skal være store og velformede Alle disse parametere kan synes vesentlige; noen for dyrets helse og normal atferd, andre for reproduktive egenskaper. Til sammen bør de dog ikke tillegges større betydning enn at man unngår abnormitetene. Man skal huske på at kroppsfasong har stor arvbarhet, og utillatelige feil som sterk underbitt, manglende steiner på bukker, kroppsdeformiteter, store mengder kemp osv., straks skal tas ut av avlen. Besetningen suppleres hele tiden med det best tilgjengelige bukkematerialet. Viktig å sikre at innkjøpte bukker kun har uvesentlige feil, og at bukkene er gode der ens egne geiter har svake egenskaper. Det anbefales ikke å bruke samme bukk i mer enn 2 sesonger. Rasestandard Mohairgeiter Frank Olav Hvaal, april 2008 Kilde; Veterinær Birgit A. Petersen, Skanderborg, Danmark Selekterbare egenskaper Dyrets FENOTYPE preges av levekår/tid på året/drektighet/tid siden klipping/hold etc. Disse vurderingene vil naturlig nok variere og ikke være arvelige. GENOTYPE er arvbare egenskaper som gir utslag i fremtidige generasjoner. Førsteprioritets egenskaper; Mohairmengde, dekning av overflaten, dyrets størrelse, fiberdiameter, innslag av kemp. Andre prioritet; Mohairdekke på hodet, ben og hals, lokklengde, stil, glans og karakter Uprioritert; Kroppslemmer, klauver, bitt, horn, type, jur og testikler. Viktig å fokusere på godt bukkemateriale bukker som brukes bør ikke ha vesentlige feil. Viktig å forsøke å kombinere svakhet/styrke hos geit/bukk for best mulig utvikling. I det følgende vil det gis illustrasjoner på de ulike bedømmingsområdene inkl. et samlet vurderingsskjema.

6

7 Mohairtesting:Med 60% av selekteringen knyttet til fiber(kvalitet og mengde) er dette et viktig område å sikre god utvikling på. En enkel test av fiberdiameter og kemp kan gjøres ved å sende fiberprøver av de aktuelle dyrene til: Landbrukshøyskolen på Ås, Ullaboratoriet. Klipp ut ullfiber fra midt på dyrets side en håndsbredde fra rygglinjen. Klipp så tett til skinnet som mulig, bør være minst 5 cm lengde. Legg fiberprøven i konvolutt merket med dyrets nummer. Prisen er ca. 200,- pr. prøve.

8 Du vil da få tilbake et skjema der diameteren på 50 ulike fibre i prøven er gitt, middelverdi, standard avvik etc. For dyr under 2 år bør middelverdien ikke være over 25 my.

9 Husrom: Mohairgeita trenger 2-2,5m2 fjøsplass, de vil ha det tørt og trekkfritt. Vegetabiler i fiberen er et problem, spesielt timotei-hamsen, lager du høy-hekk selv bruk gjerne ruter (netting eller armeringsmatte med små ruter) slik at de ikke får dratt ut så mye fòr om gangen, økonomisk og renslig. Lurt å ha rett vegg i stedet for skrå, da faller det mindre bøss på killingene som ofte står ved mora når hun eter. Du kan også kjøpe ferdig: Fjøsinnredning for Mohairgeiter Frank Hvaal Vi har fra starten i 2002 innredet vårt gamle melkefjøs med mur/ tre skillevegger, løse forhekker for høy og trerenner eller metallrenner for kraftfor/havre. Dyrene går i kaldt fjøs på talle, og den delen av det gamle fjøset som brukes til dyrene er ca 80 m2. Det er en stor dobbel dør som gir god adkomst til beitarealer utenfor enden av fjøsrommet og enkel adkomst til høy/for inngangen til fjøsrommet. Vår årssyklus er at vi styre inn kjeingen normalt 2-5 uker etter Påske - i år fra 1.mai og utover, da kan vi raskt åpne dørene slik at dyrene kan gå ut og inn som de vil utover i mai. Behov for bingeinndeling er avhengig av sesong. Høst og vinter er det behov for 1-3 geitebinger og 2-3 øvrige binger til bukker og ungdyr. Med tidligere innredning, opplevde vi ofte at enkeltindivider jagde vekk andre ved forrenna/forhekken. I tillegg var det et gjentagende problem med avføring i renna, og at enkelte av dyra tok oppstilling med alle 4 bein i renna. Det var likeledes en utfordring at det ble mye spill med høyet, fordi våre forhekker innebar at dyrene trakk høyet ut på talla når de spiste. Det er automatiske drikkekar i hovedbingene - 4 stk. Valgt løsning

10

11 Vårt valg ble å sette inn galvaniserte etefronter såkalte kirkestoler. Beitearea l 10 meter 8 m et er Vask,klæ r medisin Vindfang / sluse Fo r Fjøsgan g Underlåve/høylage r Løse bingedelere Kirkestol/etefron t Det er to rekker med kirkestoler en på hver side av et cm opphøyet forbrett. Kirkestolene har bredde nederst på 8 cm for halsen, og er satt opp med cc30 cm. Frontene er faste elementer på 4 m., laget av galvanisert firkantjern (30 mm) og rør (ø=20 mm). Det er satt inn 1 dør med geitesikker lås i hvert element.

12 I vårt tilfelle er 2 elementer satt etter hverandre til 8 meters lengde på hver side av det ca. 90 cm brede forbrettet. Dette gir 40 adskilte spiseplasser i de til sammen 16 meter lange frontene. På forbrettet (ca.90 cm bredt) er det skrudd fast lekter som gir en grunn renne for kraftfor og korn på hver side. Ved foring fordeles kraftfor og korn langs hele renna, og høy legges løst på forbrettet. Fjøset oppleves mer renslig, åpent og luftig enn ved tidligere mur/treinnredning. Er så alle problemer løst for effektiv og god foring? De fleste geitene ble raskt (faktisk første dag),vant til å finne maten gjennom å tre hodet og horna inni kirkestolen. Det er mye mer ro og mindre slåssing rundt foringssituasjonen, og spillet av høy er betydelig redusert. Forbrettet er i praksis rent for høy mellom hver foring, og dette betyr enkle og rene foringsforhold. 2 av dyrene måtte vi kappe litt av hornene på. Bukker med store horn må naturligvis fores i bøtte/renne utenfor kirkestolen, men kan fint fores med høy gjennom metallfronten. Hvem har levert løsningen? Ulike leverandører i Danmark og Norge ble kontaktet, og innsikten i behov og løsning varierer etter min erfaring en god del. Etter noen vurderinger valgte vi Disserud Fjøs og Maskin, (Feiring, tlf , som leverandør. Kompetanse, funksjonell og enkel løsning, kort leveringstid, enkel montasje og lav pris var hovedkriterier for vårt valg. Pris for vist løsning inkl. komplett innfesting/stolper er ca. NOK 2.500,- pr. løpemeter + mva. (i år 2003) Materialer til forbrett kommer i tillegg. Monteringen var enkel, og med hjelp kun til å bære modulene på plass, klarte jeg jobben alene på ca. 3 timer. Alle skruer, plugger og bolter var med. Jeg anslår montering/demonteringstiden til 1-2 timer høst/vår i forbindelse med utkjøring av tallen. Konklusjon Vi føler vi har fått bedre plassutnyttelse og oversiktlighet i fjøset. Kun bukker med store horn sliter med løsningen. Bedre ro ved foring, bedre forutnyttelse og renere for. Enkel montering/demontering. Men.. det koster jo litt. Bildene viser fjøsinnredningen hos Frank Hvaal.

13 Foring av Mohairgeiter Av: Frank Olav Hvaal Det har vært etterspurt enkel og lettfattelig informasjon om foring og stell av Mohairgeiter. Artikkelen har ikke noen vitenskaplig basis, men er basert på tallmateriale fra danske kilder, og erfaring med egen besetning. De skisserte forplaner må derfor ikke sees på som noen fasit, men må vurderes nøye av den enkelte dyre-eier før bruk. Det tas forbehold om feil i tallmaterialet. Geita er annerledes Geita har en annen fordøyelse enn sau og andre drøvtyggere, og er det man kaller en toppgresser. Med dette menes at geita liker det øverste fiberrike grove gresset og busk, kratt og løv. Geit og storfe har en relativt likeartet fordøyelse, men geita spiser langt flere arter enn storfe. Sau skal ikke ha kobber i maten - geiter trenger dette for styrking av hårlag/fiber dette gjelder selvsagt spesielt for Mohairgeit som jo holdes nettopp for fiberproduksjonen. Formidlenes innhold Det er viktig å påpeke at det vil kunne være betydelige variasjoner i de ulike formidlenes innhold avhengig av kvalitet, jordsmonn etc, de oppgitte verdier er normalverdier. Formiddel KG/FE FE / KG Råprotein Calsium Fosfor Magnesium Grovfor Tørrstoff Gram pr kilo tørrsoff Bygghalm 5,07 0, ,5 0,8 0,9 Kløverhøy 1,94 0, ,5 3,2 1,8 Grassensilage 4,13 0, ,4 1,7

14 Konsentrerte formidler Bygg 1,04 1, ,7 4,1 1,2 Havre 1,26 0, ,5 4,1 1,3 Hvete 0,96 1, ,5 3,8 1,2 Drøv Gromkalv 0, ,1 6,1 2,5 FE = Forenhet Generelt kan bygg, havre og hvete som formidler anses som synonymer, selv om det er noe variasjon som tabellen viser, havre har blant annet noe mindre generell forverdi. Høy kan delvis erstattes av god halm, men mengden må da økes med % avh. av halmens kvalitet. Det anbefales Drøv Gromkalv (eller annen storfeblanding) i stedet for kraftfor til sau. Dette med bakgrunn i ønske om et visst kobberinnhold, og fordi geita har en noe annen fordøyelse enn sau. En generell økning av høy (evt. av god kvalitet), på bekostning av havre/bygg/hvete er et valg flere danske avlere anbefaler. Anbefalt innhold av mineraler og vitaminer for Mohairgeiter er som følger: Anbefalte fornormer Totalbehov pr. dyr/dag Dyr Fase FE Råprotein Calsium Fosfor Magnesium Voksne geiter (40 kg) Vedlikehold 0,6 63 4,10 2,40 0,60 Voksne geiter Flush*) og tidlig drektig 0,8 92 5,30 3,00 0,80 Voksne geiter Midt drektighet 0,6 63 4,10 2,40 0,60 Voksne geiter Sen drektighet *) 0,8 92 5,30 3,00 0,80 Voksne geiter 1 kje Diegivning 0-60 dager 1, ,80 5,60 1,40

15 Voksne geiter 2 kje Diegivning 0-60 dager 1, ,30 7,60 1,90 Kje kg 2-4 måneder 0,6 61 2,00 1,40 0,50 Kid kg 4-7 måneder 0,6 51 2,20 1,40 0,50 Ungdyr 6-24 måneder 0,6 54 4,40 2,50 0,60 Bukk (50 kg) Vedlikehold 0,7 67 3,00 2,10 0,70 Bukk (50 kg) Flush*) /brunst 0,8 99 5,00 3,50 0,80 *)Flush = oppforing til brunst Kombinasjon av formidler vil bidra til å dekke behovet for vitaminer og mineraler En diett med bare havre/bygg/hvete og høy vil måtte suppleres av blant annet tilskudd av calsium. Den skisserte forplan er derfor sammensatt også med noe Drøv Gromkalv eller tilsvarende. Nivået på anbefalt FE (forenhet) pr. dag varierer +/ % i litteraturen, de ovenfor nevnte mengder oppgis å gi 4-5 kg. mohair pr. voksent dyr/år. Det kan anbefales å gi geitene tilgang til mineralblanding (for geit og storfe). Foring i årets faser Angitt formengde i årets ulike faser er basert på at dyrene har normalt hold som utgangspunkt. Dersom dyr generelt skal opp i vekt kombinert med for eksempel flushing/brunstsesong/drektighet må de angitte formengder økes i takt med ønsket generell vektøkning. I inneperioden er det gunstig om dyr med samme forbehov kan settes i samme binge, og at foringsplassene er atskilt, slik at dyrene ikke får anledning til påvirke hverandre. Mohairgeiter har sterk rangordning og de svakere dyrene vil med atskilte spiseplasser kunne spise mer uforstyrret. Det anbefales at grovfor alltid gies før korn/kraftfor fordi grovforet hindrer ph-fall i tarmen og derav sur mage. Dette gjelder spesielt bukker som erfaringsmessig har en noe lavere toleranse for kraftfor. Har man høy/grovfor av varierende kvalitet anbefales det å spare noe av det beste foret til de perioder av årets der næringsbehovet ser størst. I uteperioden anbefales det sterkt at dyrene skal ha tilgang til grovfor (halm eller høy), slik at de kan regulere væskeopptaket for en optimal fordøyelse. Det er ikke uvanlig at geiter som går på godt sommerbeite kan bli løse i magen.

16 Andelen av forbehovet som dekkes ved beiting er selvsagt avhengig av kvaliteten på beitearealet. Ved meget gode forhold kan mohairgeitene klare seg godt uten tilleggsforing store deler av beitesesongen, dog er det ønskelig med noe grovfor og tilleggsfor i alle fall sist på beitesesongen når forverdien på gressmarkene avtar. For å oppnå optimal fiberproduksjon/kvalitet anbefaler danske mohairavlere noe tilleggsforing også gjennom sommeren. Sist på sesongen anbefales at beitarealet dobles i forhold til tidlig på sommeren. Etterbeiting med hest/storfe gir god nedbeiting på de vekster som geita ikke liker spesielt godt og kan anbefales. Deg anbefales å flytte dyrene til nytt for sesongen ubrukt beiteareal medio juli- dette for å redusere risiko for innvollsparasitter. Det er viktig at dyrene alltid har tilgang til slikkestein og rent vann. Mohairgeiter bør ha tilgang til både rød(med kobber) og grå slikkestein. Geiter er ekstremt følsomme for rent vann og tørster heller enn å drikke forurenset vann. Det anbefales ormekur profylaktisk ved utslipp på beite og evt. ved innsetting om høsten eller for øvrig ved symptomer/test. Risiko for innvollsorm reduseres ved bytte beite slik t det ikke bli snauspist. Forplaner Ved å utarbeide forplaner for årets ulike faser vil man planmessig kunne tilpasse forbehovet. Det er foruten næringsmengden (FE), viktig å se på hvor godt behovene for mineraler og råprotein dekkes. Mohairrasene i Norge; SydAfrika (SAF), Texas (TEX) og Asiatisk (ASI), kan også variere noe både med hensyn til vekt og dermed forbehov. ASI-dyr er normalt noe større, har normalt flere tvillinger, og kan derfor kreve noe mer foring for vedlikehold av vekt. I det følgende er det skissert forplaner for ulike dyr i ulike faser av året. Årsplan ( alle tall er pr. dyr av angitt type) Flush/ tidlig drektighet FE Kg Havre Høy Gromkalv Voksne geiter i produksjon(40 kg) 0,8 Kg 0,32 0,58 0,24 Bukk i flush/brunst 0,8 Kg 0,32 0,58 0,24 Bukkekje /kastrater/ungdyr 0,6 Kg 0,25 0,58 0,10

17 Tidlig/midt drektighet FE Voksne geiter i produksjon(40 kg) 0,6 Kg 0,25 0,58 0,10 Bukk vedlikehold(50 kg) 0,6 Kg 0,25 0,58 0,19 Bukkekje /kastrater/ungdyr 0,6 kg 0,25 0,58 0,10 Sen drektighet FE Voksne geiter i produksjon(40 kg) 0,8 kg 0,32 0,58 0,24 Bukk vedlikehold(50 kg) 0,6 kg 0,25 0,58 0,19 Bukkekje /kastrater/ungdyr 0,6 kg 0,25 0,58 0,10 NB: Ved indikasjon 2 kje ; Økt dose + 15% Ammeperiode FE Voksne geiter(40 kg) i ammeperiode 1 kje 1,4 kg 0,45 0,78 0,34 Voksne geiter(40 kg) i ammeperiode 2 kje 1,9 kg 0,50 1,40 0,38 Bukk vedlikehold(50 kg) 0,6 kg 0,20 0,47 0,15 Bukkekje /kastrater/ungdyr 0,6 kg 0,20 0,47 0,08 NB: Ved indikasjon 2 kje ; Økt dose + 15% Beiteandelen er beregnet til 20% av totalt forbehov- mai/juni. Ammeperiode/fravenning /utegang FE Voksne geiter i ammeperiode(40 kg) 0,8 kg 0,08 0,15 0,06 Bukk vedlikehold(450 kg) 0,6 kg 0,06 0,15 0,05 Bukkekje /kastrater/ungdyr 0,6 kg 0,06 0,15 0,02 Beiteandelen er beregnet til 75% av totalt forbehov i sommersesongen kan i noen tilfeller /perioder være 100% FE = antall forenheter pr. døgn, de oppgitte mengder er antall kg av hvert formiddel pr. dyr. Ved å benytte de angitte mengdene og sette samme type dyr sammen, vil man enkelt kunne beregne tilnærmet korrekt formengde. Det er viktig at dette kun er retningsgivende planer/mengder og at den enkelte selv må vurdere. Dersom noen ønsker tilsendt excel regneark som kan brukes for enkelt å kalkulere forplan til egen

18 besetning, kan jeg sende dette over pr.mail. Det enkleste er om jeg får en mail til adressen: så sender jeg regnearket i retur. Killinger som ikke får mat /nok mat av moren les under brunst og kjeing. Mohairfiberen: For mange av oss er det fiberen som er den viktigste årsaken til å holde mohairgeit og da er det en del vi bør huske på. Velg dyr som gir mye, men også fin fiber. Dyr med mye kemp (dyrehår) bør ikke avles på, kempen oppdager du ved å dra ut en fiber lokk og legge på mørkt underlag, de skiller seg ut som blanke, strie hår uten krøll, de vil gli ut av garnet og tar heller ikke farge. Alle dyr vil ha noe kemp langs ryggen, men sidene bør være frie. Se omtale av utvelgelse av dyr. Hvis dyrene fryser vil energien gå med til å holde varme og ikke gi fin fiber med lokker, det kan være lurt å sy dekken å sette på, klipp til størrelsen på dyret og sy strikk i hjørnene til bena. Enten vi skal bruke fiberen selv eller selge den vil vi gjerne ha mest mulig tilbake, dette oppnår vi ved å følge nedenstående huskeliste. Fiberen sorteres i flere kvaliteter fra kid til gammel geit. En fin fell kan fort bli nedklasset pga dårlig sortering. HUSKELISTE FOR KLIPPING: Når du klipper: Rent underlag Klipp helt inn til skinnet Unngå dobbeltklipp Rent sted å legge fellen / Lurt å lage en rist av netting, rist fellen oppå denne slik at bosset og dobbelklipp faller ned. Søppelbøtte til ubrukbar mohair Plukk ren for høyrester, missfarget mohair og annet rusk. Langs ryggen vil det gjerne være mye boss og kan være lurt å ta bort. Hals har fine lange lokker, men er ofte grovere enn resten og bør legges for seg, også fiber på bena. Legger du alt samlet kan fellen bli nedklasset. Råd fra ett av våre medlemmer: sett sko-tørkeren ned i posen som fellen ligger i og bosset lar seg lettere riste ut av den tørre fellen. Når du pakker: Bruk papirsekk/poser eller pappeske aldri plast. Legg avis el. l. Mellom fellene. Merk med 1.,2., 3. Klipp osv. Legg også ved navn/nr. på dyret. (kan hende mottaket har kommentarer om dyret). Lagre mohairen tørt og luftig.

19 For levering av mohair se på Telespinn.no Hilsen Spinnegruppa Randi Sandberg og Anga Sæthern Klauvstell Når vi klipper er det greit å se på klauvene samtidig. Hvor ofte de må stelles er avhengig avhengig av underlaget de går på. Går de på mye grus eller stenet underlag slites klauvene og trenger ikke stell så ofte, er underlaget mykt må de kanskje klippes 4 ganger i året. Klauvsaks fås kjøpt der de har annet utstyr til små-fe, men har hørt at rose-saks også kan benyttes. Klauvene skal ikke klippes ned så mye at dyret blør, det skal stå rett på foten etter klipping. Se på rasestandarden, kvalitetsbedømming av dyr for nærmere informasjon om kodestilling og klauver. Beredning av mohairskinn. Og litt til. Mohairskinn blir virkelig nydelig etter beredning hvite, blanke og med nydelige lokker! Det er bare ett problem og det er at skinnet er tynt og utsatt for å revne under beredningen. Det hjelper selvfølgelig at dyret er eldre. Men det er jo et problem å sitte med mange bukker over sommeren om man ikke har et eget beite til dem. Du får et nydelig skinn av en 1 år gammel bukk, men et større skinn er selvfølgelig attraktivt, og kostnaden med beredningen er den samme! Har du mulighet, ville jeg anbefale å vente til bukken er to år gammel. Å levere dyr på slakteriet er dårlig butikk. Geitekjøttet er svært dårlig betalt, dessuten blir skinnet lett revet i stykker under flåing. Sats på hjemmeslakting. Kjøttet bruker du opp selv (om du ikke har for mange dyr)! (Fenalår, rull, geitikål, pølse, pinnekjøtt.) Og dyret slipper stress med transport osv. Det er sikrest å slakte på våren for å unngå brunsttida som kan gi kraftig smak på kjøttet. Husk at kjøttet bør henge for mørning. Behandling av skinnet: Vær forsiktig under flåing, det er fort gjort å skjære i stykker skinnet. Kniven bør ha lang bue på eggen og være skarp. Unngå blodsøl i ulla. Fjern det verste av urinbrent ull. Legg skinnet på en pall eller lignende med ullsida ned. Strø på rikelig med salt (2-4kg) over hele skinnet. Dette er viktig, ellers starter forråtningsprosessen og skinnet er ødelagt! Det bør ligge med salt min. en uke. Strø gjerne på mer salt etter et par dager ved behov. Du kan bruke både grovt og fint salt men det fine trekker seg best inn i huden. Skinnet bør ligge kjølig, men ikke fryse, da trekker ikke saltet inn. Før sending, rister du av skinnet, og heng det gjerne til tørk et døgn, rull det sammen og pakk det godt inn. Husk å legge inn ditt navn og adresse i pakka! På hjemmesida til Granberg Garveri, finner du en fin bruksanvisning!

20 En fordel med slakting om våren, er at da er det kjølig i været. Det er bra både for mørninga og handtering av skinnet. Vi kjenner til to garverier i Norge: Roars Pels i Sandvika utenfor Oslohttp://www.roarpels.no/ og Granberg Garveri i Ølensvåg ved Haugesund. Du kan sende skinn med posten, men annen transport blir fort billigere om du skal sende flere skinn. Sjekk dine nærmeste transportselskaper. Det tar tid å få tilbake skinn så smør deg med tålmodighet! Brunst og kjeing: Normalt kommer geitene i brunst om høsten og killingene blir født om våren. Det kan synes som våre geiter er litt års-ville, kje kommer til verden både høst, vinter og vår. Kan dette skyldes at geitene opprinnelig kommer fra land som har motsatte årstider enn vi har? (Tyrkia, Tibet /Australia) Noen som vet? Før bukking må både geiter og bukk være i god kondisjon. Vanligvis trenger ikke bukken så mye mat som geitene som bruker mange måneder på å produsere killinger og melk, men nå er det viktig at også bukken blir godt fòret, han skal jobbe hardt dersom han har flere geiter å bukke. Før paring bør dyra klippes. Se etter lus!! Har de lus, må dette behandles. Lus klør og er så absolutt en stress faktor for dyra som kan unngås. Snakk med veterinæren for å få et egnet lusmiddel. Det er spesielt om høsten at lus kan være et problem. Lusa lever i naturen og dyra kommer i kontakt med dem ute. Lusa legger egg i mohairen og disse formerer seg lynraskt og klekkes i store mengder. Følg godt med og noter dato for bukking. Har ikke geita tatt seg, kommer hun i ny brunst etter dager. Ved å skrive ned bukkungsdatoen, vet vi når vi kan vente kje og de slipper å komme som julekvelden på kjerringa. Dersom geitene har vanskelig for å komme i brunst, er det lurt å skille bukken fra geitene 2-3 uker. De skal hverken se eller lukte hverandre i den tiden. Når de slipper sammen igjen, kommer som oftest geitene i brunst i løpet av er par dager. 4-8 uker før kjeing skal geitene klippes. OBS: Skal du bruke en ung bukk på eldre geiter vær obs på rett tidspunkt, hvis ikke geita vil kan den være ganske avvisende og kanskje skremme bukken slik at den kvier seg for å prøve igjen/på lenge. Noen helsetips fra Birgitta Blohmann /årsmøte 2008 Strandsjø Potetkafe. Geita går drektig i 149 dager + -. Kjeingen går vanligvis normalt, men feilstillinger kan forekomme. Frykter du at noe er galt, kan du kjenne etter. Vær forsiktig, skjede og livmor er ikke laget av gummi. Ha klart hansker og glidemiddel på forånd. Er noe galt, blir det verre ettersom tiden går. Husk at geita blir kald under en komplisert fødsel. Vær også oppmerksom på geita de første dagene etter en komplisert fødsel. Normal temperatur på geit er 39 gr. Får hun feber de første par dagene er det tegn på en infeksjon. Ha riklig med tørr, ren halm i fødebingen. Nyfødte killinger trenger varme og råmelk så fort som mulig. Klarer geita seg selv er det det beste. Følg med på om begge killingne får i seg melk Abort kan forekomme. En årsak kan være toksoplasmose. Smittekilden er katter og mus. Dette

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003 19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 2009/EØS/10/07 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Brukerveiledning for skjemaet for Melding om utlevering av legemidler fra dyrehelsepersonell

Brukerveiledning for skjemaet for Melding om utlevering av legemidler fra dyrehelsepersonell Brukerveiledning for skjemaet for Melding om utlevering av legemidler fra dyrehelsepersonell Dette skjemaet benyttes for melding om utlevering/bruk av legemidler til matproduserende dyr og hest fra dyrehelsepersonell.

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24.01. 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 260/2003 av 12. februar 2003 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 om utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos sau og geit samt

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Avlivning av sau og geit på gården

Avlivning av sau og geit på gården NSG - Norsk Sau og Geit Avlivning av sau og geit på gården Forfatter Fornavn Etternavn, Animalia - HT-sau Sammendrag Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles, skal avlives så fort

Detaljer

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 Dag 1 (parring) 21. 02.2015 I dagene før parring vil hunden ovulere, dvs eggene slippes fra eggstokkene. Eggene er ennå umodne, og vil modnes på vei ned egglederne.

Detaljer

Parasitter og parasittkontroll hos geit

Parasitter og parasittkontroll hos geit Parasitter og parasittkontroll hos geit Geitedagene 2013 Vinstra Atle V. Meling Domke Veterinær, PhD Geiter er drøvtyggere! - men ingen sau eller ku - kan vi gjøre med geitene sånn som med sauen eller

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Helse og Velferd for småfe

Helse og Velferd for småfe Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis. Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis. Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Mikromineraler - Sporstoffer kroppen trenger i små mengder for å fungere optimalt - Mangler

Detaljer

Jurvurdering geit. Veileder og instruks

Jurvurdering geit. Veileder og instruks Jurvurdering geit Veileder og instruks Innhold 1. Innledning...3 2. Instruks...3 3. Beskrivelse av juregenskapene og poengsetting...3 3.1 Eksteriør...3 3.1.1 Kodebruk ved rapportering til Geitkontrollen...4

Detaljer

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift NSG - Norsk Sau og Geit Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift Forfatter Grethe Ringdal, Sauekontrollen, Animalia Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau, Animalia Sammendrag Det

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR UTEGANG

LEIEKONTRAKT FOR UTEGANG LEIEKONTRAKT FOR UTEGANG Nedenstående kontrakt er i dag,, inngått mellom utleier og leietaker for utegangsplass på Stall Gaustad. 1. UTLEIER Stall Gaustad DA v/john-anders Johnsrud og Trine Bøhnsdalen

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003 1 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003 av 10. juli 2003 om endring av vedlegg I, IV og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 og forordning (EF) nr. 1326/2001 med hensyn til overførbar

Detaljer

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel

Detaljer

Anvendelse av elektroniske øremerker

Anvendelse av elektroniske øremerker Anvendelse av elektroniske øremerker Innhold Oppdatering om OS ID Merkereglene for sau Bruk av elektroniske øremerker i drifta Oppdatering om OS ID Status OS ID Omsetning 2013: NOK 68 mill. 48 medarbeidere

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986. Tertnes & Gården Dyreklinikker

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986. Tertnes & Gården Dyreklinikker Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin 1986 Tertnes & Gården Dyreklinikker SNYLTERBEHANDLING HEST en oversikt over sykdomssymptomer ved endoparasittisme på hest, deres livssyklus og bekjempelse via korrekt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Enkel fremdrift i klippinga

Enkel fremdrift i klippinga Enkel fremdrift i klippinga Vi viser her endel skisser som er utarbeidet av ullmiljøene i New Zealand og Storbritannia i samarbeid. De kan brukes som kort repetisjon og huskeliste av strøk-rekkefølgen

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

GROM HUS PRISLLISTE 11.092008

GROM HUS PRISLLISTE 11.092008 GROM HUS PRISLLISTE 11.092008 Priser kan endres uten varsel. OBS! NYE VARENUMRE Det tas forbehold om feil i prislisten. Org. 980 249 816 MVA Fredheimveien 20 B 1087 Oslo GROM HUS BASIS MODELLER FASADER

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Dysect vet 12,5 g/l påhellingsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Alfacypermetrin 12,5 g/l Hjelpestoffer: Klorofyll-kobberkompleks

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 90:5 /666% Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår

Detaljer

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker:

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker: PAKKING AV SEKK Pakking av ryggsekk. Uansett om det er første gangen du pakker sekken din eller du har gjort det hundre ganger før, er det noen teknikker for pakking av sekk som vil å gjøre turen mye bedre

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

Medlemstilbud på øremerker

Medlemstilbud på øremerker Øremerker - bjøller - klaver - merkeflagg Medlemstilbud på øremerker Øremerker - bjøller - klaver - merkeflagg Informasjon Ved å bestille på nettbutikk, epost eller vedlagte bestillingskjema oppnår du

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Monteringsanvisning For RT-9909 og RT-9911

Monteringsanvisning For RT-9909 og RT-9911 Monteringsanvisning For RT-9909 og RT-9911-1 - Kjære bruker: Takk for at dere kjøpte dusjkabinett hos oss. For din sikkerhet, vær vennlig og les manualen nøye før montering og bruk av dusjkabinettet Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink.

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. FELTSKYTING Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. Finfelt For klassene: ASP, R, ER, J, V65, V73 5 hold 6 skudd pr figur, totalt 30 skudd Ikke alltid innskyting (prøveskudd)

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK

TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK RUNE LEANDER HANSEN 5568 VIKEBYGD Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2013/202279 26.11.2013 985399077 r» TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK Mattilsynet gjennomførte 22.10.2013 inspeksjon hos RUNE LEANDER HANSEN.

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Sauekontrollen kurs i Hordaland

Sauekontrollen kurs i Hordaland Sauekontrollen kurs i Hordaland Innlogging Innlogging via www.animalia.no/husdyrproduksjon/sauekontrollen/ Felles brukernavn og passord i landbruket, administeres via Produsentregisterert. Er du ny medlem

Detaljer

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Kaffe-Espresso-Bar (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Les instruksjonene nøye før du tar i bruk maskinen, og spar på denne. Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

MONTERINGSANVISNIG Naturstein og komposittstein 2013

MONTERINGSANVISNIG Naturstein og komposittstein 2013 MONTERINGSANVISNIG Naturstein og komposittstein 2013 INNHOLD Kontroll av mottatt vare... 3 Forbredelser... 4 Montering... 6 Fug og lim... 8 Impregnering... 9 Reklamasjonsrett...10 Notater... 11 2 KONTROLL

Detaljer

Drakter og medlemsfordeler hos Sport 1. Informasjon til medlemmene i CK Elverum 27.april 2016

Drakter og medlemsfordeler hos Sport 1. Informasjon til medlemmene i CK Elverum 27.april 2016 Drakter og medlemsfordeler hos Sport 1 Informasjon til medlemmene i CK Elverum 27.april 2016 Om draktene: Alle som har forhåndsbestilt drakter via webshop kan nå hente disse i butikken. Gjør dette så snart

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer