MOHAIRGEITA INFORMASJONSHEFTE. Mohairgeita er et flokk-dyr, med sterke familiære bånd og det er viktig at dette blir tatt. VERSJON NR 1 / oktober 2009

Transkript

1 MOHAIRGEITA INFORMASJONSHEFTE VERSJON NR 1 / oktober 2009 På årsmøtet 2008 ble det foreslått å lage et kompendium om mohairgeita til veiledning og hjelp for mohairgeit-holdere. Kompendium høres veldig fint og stort ut så vi kaller det informasjonshefte og håper at du forhåpentlig kan finne svar på noen spørsmål -. Stoffet er mest tatt ut fra Mohairposter gjennom lagets eksistens, noe fra danske utgivelser og noe fra medlemmers erfaringer. Du vil finne: Generell informasjon om mohairgeita, Retningslinjer for anskaffelse av mohairgeit, Innredninger og inngjerdinger / beite, Foring, Klaustell, Brunst og kjeeing, Mohairfiberen : klipping og sortering, Sykdom og sykdomsbekjempelse Merking / registrering. Det er gjengitt en del regelverk, vi tar forbehold om at disse kan forandres uten at vi rekker å oppdatere info.heftet, men du finner til alle tider dagens regelverk ved å gå inn på vedlagte linker. Mohairgeita er et flokk-dyr, med sterke familiære bånd og det er viktig at dette blir tatt hensyn til ved deling av flokken. Det er en sterk rangordning i flokken. Den sterkeste geita spiser den beste maten og får den beste plassen å ligge på når de tygger drøv, det er gjerne en høytliggende plass. Geitene kjemper om leder plassen og de andre plassene på rangstigen. Følg godt med hvis det settes en ny geit inn i flokken. Geita er egentlig ikke et gress-spisende dyr, men er ikke kresen, den spiser det meste og egner seg derfor veldig godt som landskaps-pleier, hvis den ikke har tilgang til bark, busker og trær bør den ha fri tilgang til halm. Rent vann er viktig, den tørster heller enn å drikke dårlig vann. Mer om foring senere. Anskaffelse av mohairgeit. Anbefalte retningslinjer for salg/kjøp av livdyr: Følgende offentlige regelverk er gjeldende: Dersom dyr selges/flyttes fra en besetning til en annen skal det ved kryssing av fylkesgrenser alltid innhentes godkjenning fra Mattilsynet før dyr forflyttes. Sjekk i tillegg nøye (kjøper bør kreve dokumentasjon) helsetaus og overvåkingsklasse. Kjøp dyr som har stamtavle og veterinærattest. Husk at du omregistrerer dyr og setter dine egne merker i øret. Les om forskrifter om merking av småfe annet sted Kontakt mattilsynet selv om du bare skal ha geit til hobbybruk, det er viktig at regler om dyrehelse og sykdomsbekjempelse blir fulgt. Ved import fra utlandet gjelder særskilt regelverk, kontakt alltid KORIMP, Mattilsynet og Tollvesenet FØR import foretas. Kjøp fra eksportgodkjent besetning slik at karantene og nedklassing av hele besetningen unngås..

2 .. Lån av dyr (bukk): Anbefalte retningslinjer for lån/bytte av bukk: 1) Dersom det skal lånes/leies bukk fra en annen besetning skal det alltid ved kryssing av fylkesgrenser innhentes godkjenning fra Mattilsynet. 2) Sjekk uansett mottagende besetnings helsestatus på forhånd for å sikre at smitte ikke spres. 3) Det anbefales å inngå en formell avtale med uleier/utlåner der følgende punkter er med: * Forsikring- hvem har ansvaret i den tiden bukken er ute av eiers besittelse (også transport) * Konkret pris-avtale : pris pr kje eller for jobben eller kombinasjoner * Oppgjørsform * Avtalens varighet * Ansvar for bukkens helse og tilstand hvem dekker evt veterinær, medisiner underveis. Hva om vekt og almenntilstand er redusert? * Om bukken ikke tillates flyttet tilbake av Mattilsynet eller dør vederlag eller erstatning? Mohairgiter: utvelgelse av avlsdyr Frank Hvaal mars 2007 Kilde: Veterinær Birgit A. Petersen, Skanderborg, Danmark Hva karakteriserer en god mohairgeit? Det er viktig å finne de faktorer som påvirker verdien av det mohairgeita produserer, nemlig MOHAIR-fiber. Funksjonskrav til en mohairgeit; Produksjon av mest mulig mengde (vekt) mohair av høy kvalitet Effektiv og uproblematisk reproduksjon God vekst God gresningsadferd og forutnyttelse uten problematisk røkt

3 Stor motstandsdyktighet mot sykdom- god sunnhet og styrke Det er viktig å velge dyr med disse egenskaper for å sikre en god utvikling. Ved kjøp av dyr finnes det intet alternativ til å kjøpe det beste som finnes tilgjengelig, middelmådige dyr vil aldri gi topp kvalitetsutvikling. Ved primær inspeksjon av et dyr er det to parametre som til sammen skal gi inntrykk av BALANSE nemlig; Dyrets legemsbygning og eksteriør Mohairen/fiberhammen Da det jo er på Mohairen det kan tjenes penger er det meget viktig at det er mohair overalt på dyrets overflate, og at fiberen er av god kvalitet. Dyrets størrelse er også viktig, større dyr har større overflate for mohairproduksjon. Mohairvurderingen skal telle 60%, mot legemsbygning/eksteriør 40% ved vurderingen av dyrets totale kvalitet. Selekterbare egenskaper En vurdering av dyrets mohairproduksjon må baseres på hensyntagen til følgende faktorer; Tid siden siste klipping Mohairtest fiberdiametre, %kemp, %, medullert fiber Kroppsvekt Mohairmengde/vekst pr. måned Eventuelle hendelser (stress, sykdom, diende kid, drektighet etc. som påvirker fiberproduksjonen Formålet med å trekke slike faktorer inn i vurderingen, er å justere våre vurderinger i tråd med ytre faktorer som har påvirket dyrets utvikling og produksjon - altså dyrets FENOTYPE. Sammen med mohairtesten skal denne vurderingen danne grunnlag for en bedømmelse av dyrets faktiske arveegenskaper, GENOTYPE. Dette er jo det som vil gi utslag i fremtidige generasjoner etter det aktuelle dyret.

4 Prioritet 1 Objektiv (målbar) Subjektiv (visuell/manuell) Mohair vekt Kroppsvekt Vekt i kilo Justering for antall vekst dager Vekt i kilo, tilvekst pr. dag Korrigeres for tvillingkje som veier mindre inntil 12 mnd. Lokk-lengde, tetthet, % av dyrets overflate dekket av mohair, dyrets størrelse Estimert kroppsvekt eller størrelse Ikke velg for små eller for store dyr. Fiberdiameter Fiberdiameter i mikrometer Justering for alder, positiv korrelasjon med total fibervekt Visuell estimering av fiberdiameter Kemp % kemp og medullerte fiber i test Avhengig av hvor på kroppen og på hvilken årstid prøven er tatt Dyr med mye kemp velges bort Finnes enklest ved horn, langs rygglinje, i akterspeil og på sidene av kroppen. Tilsynelatende positiv korrelasjon mellom ; Prioritet 2 Subjektiv (visuell/manuell) 21Mohairdekke på hodet Mohairdekke på hals Lokk-lengde Stil, glans og karakter 1. Dekke på hode og dekke på kroppsoverflaten generelt 2. Finhet i mohair på hodet og dekke generelt 3. Mengde av kemp ved horn % kemp for øvrig =>Sjekk hodet nøye det kan fortelle mye Prosentvis stor del av fibervekten kommer fra halsen Måling av lokk-lengden i cm. Skal være 9-15 cm ved 6 måneders klipp Av disse egenskaper kan kun glansen gjenfinnes i bearbeidet mohair. Ingen av disse egenskaper har betydning for prisen, men har betydning for at mohairen ikke skal filtre seg og bli møkkete. Dyr uten stil, karakter og glans bør velges bort, vær dog obs på at sykdom, drektighet, stress mv. kan bevirke at mohairen mister disse egenskaper- dette er imidlertid fenotypisk og ikke genotypisk og derfor ikke arvelig. Uprioritert liste Kroppslemmer Klauver Vurdering/kommentarer Sterke og like, ikke for kuhaset, ikke for mye vinkling i hasene Velformede, ikke for smale, ikke medfødt skjeve, ikke mørke Størrelse Dersom 2 dyr er like gode med hensyn til mohair og eksteriør for øvrig bør man velge det største av dem Grov legemsbygning synes å gi grov mohair Det bør være både lengde og dybde på kroppen gir gode flater for mohair Kjeveparti Ikke grove underbitt/overbitt er arvelig Undermunnens tenner skal møte forkanten av overmunnens tannplate Pigmentering Sorte pigmentflekker større enn fregner er uønsket kan gi sort mohair Om det finnes kun på mule, ører og under hals tillegges det liten betydning. Ører ingen betydning skyldes eksponering mot sollys

5 Horn Ingen direkte økonomisk betydning Ønskelig med god avstand mellom basis av velformede bakut-gående horn. Kunne legge 2 fingre mellom basis OBS; Stor og vill hornvekst kan indikere innkryssing av Saahnen-geiter i tidligere generasjoner. Type Dyret skal gi et tydelig rasepreg. Ansikt med lang kraftig neserygg tyder på saahnen innkryssing kan gi mer kemp Rasepreg er et fint ansikt, hengende ører, lyserød hud, lyse klauver, og lyse horn som buer seg bakover. Jur Testikler Dyr med abnorm jur-størrelse, oppheng eller spene fasong, liten melekytelse bør velges bort fra videre avl. Ingen eller 1-stensdyr skal velges bort. Testiklene skal være store og velformede Alle disse parametere kan synes vesentlige; noen for dyrets helse og normal atferd, andre for reproduktive egenskaper. Til sammen bør de dog ikke tillegges større betydning enn at man unngår abnormitetene. Man skal huske på at kroppsfasong har stor arvbarhet, og utillatelige feil som sterk underbitt, manglende steiner på bukker, kroppsdeformiteter, store mengder kemp osv., straks skal tas ut av avlen. Besetningen suppleres hele tiden med det best tilgjengelige bukkematerialet. Viktig å sikre at innkjøpte bukker kun har uvesentlige feil, og at bukkene er gode der ens egne geiter har svake egenskaper. Det anbefales ikke å bruke samme bukk i mer enn 2 sesonger. Rasestandard Mohairgeiter Frank Olav Hvaal, april 2008 Kilde; Veterinær Birgit A. Petersen, Skanderborg, Danmark Selekterbare egenskaper Dyrets FENOTYPE preges av levekår/tid på året/drektighet/tid siden klipping/hold etc. Disse vurderingene vil naturlig nok variere og ikke være arvelige. GENOTYPE er arvbare egenskaper som gir utslag i fremtidige generasjoner. Førsteprioritets egenskaper; Mohairmengde, dekning av overflaten, dyrets størrelse, fiberdiameter, innslag av kemp. Andre prioritet; Mohairdekke på hodet, ben og hals, lokklengde, stil, glans og karakter Uprioritert; Kroppslemmer, klauver, bitt, horn, type, jur og testikler. Viktig å fokusere på godt bukkemateriale bukker som brukes bør ikke ha vesentlige feil. Viktig å forsøke å kombinere svakhet/styrke hos geit/bukk for best mulig utvikling. I det følgende vil det gis illustrasjoner på de ulike bedømmingsområdene inkl. et samlet vurderingsskjema.

6

7 Mohairtesting:Med 60% av selekteringen knyttet til fiber(kvalitet og mengde) er dette et viktig område å sikre god utvikling på. En enkel test av fiberdiameter og kemp kan gjøres ved å sende fiberprøver av de aktuelle dyrene til: Landbrukshøyskolen på Ås, Ullaboratoriet. Klipp ut ullfiber fra midt på dyrets side en håndsbredde fra rygglinjen. Klipp så tett til skinnet som mulig, bør være minst 5 cm lengde. Legg fiberprøven i konvolutt merket med dyrets nummer. Prisen er ca. 200,- pr. prøve.

8 Du vil da få tilbake et skjema der diameteren på 50 ulike fibre i prøven er gitt, middelverdi, standard avvik etc. For dyr under 2 år bør middelverdien ikke være over 25 my.

9 Husrom: Mohairgeita trenger 2-2,5m2 fjøsplass, de vil ha det tørt og trekkfritt. Vegetabiler i fiberen er et problem, spesielt timotei-hamsen, lager du høy-hekk selv bruk gjerne ruter (netting eller armeringsmatte med små ruter) slik at de ikke får dratt ut så mye fòr om gangen, økonomisk og renslig. Lurt å ha rett vegg i stedet for skrå, da faller det mindre bøss på killingene som ofte står ved mora når hun eter. Du kan også kjøpe ferdig: Fjøsinnredning for Mohairgeiter Frank Hvaal Vi har fra starten i 2002 innredet vårt gamle melkefjøs med mur/ tre skillevegger, løse forhekker for høy og trerenner eller metallrenner for kraftfor/havre. Dyrene går i kaldt fjøs på talle, og den delen av det gamle fjøset som brukes til dyrene er ca 80 m2. Det er en stor dobbel dør som gir god adkomst til beitarealer utenfor enden av fjøsrommet og enkel adkomst til høy/for inngangen til fjøsrommet. Vår årssyklus er at vi styre inn kjeingen normalt 2-5 uker etter Påske - i år fra 1.mai og utover, da kan vi raskt åpne dørene slik at dyrene kan gå ut og inn som de vil utover i mai. Behov for bingeinndeling er avhengig av sesong. Høst og vinter er det behov for 1-3 geitebinger og 2-3 øvrige binger til bukker og ungdyr. Med tidligere innredning, opplevde vi ofte at enkeltindivider jagde vekk andre ved forrenna/forhekken. I tillegg var det et gjentagende problem med avføring i renna, og at enkelte av dyra tok oppstilling med alle 4 bein i renna. Det var likeledes en utfordring at det ble mye spill med høyet, fordi våre forhekker innebar at dyrene trakk høyet ut på talla når de spiste. Det er automatiske drikkekar i hovedbingene - 4 stk. Valgt løsning

10

11 Vårt valg ble å sette inn galvaniserte etefronter såkalte kirkestoler. Beitearea l 10 meter 8 m et er Vask,klæ r medisin Vindfang / sluse Fo r Fjøsgan g Underlåve/høylage r Løse bingedelere Kirkestol/etefron t Det er to rekker med kirkestoler en på hver side av et cm opphøyet forbrett. Kirkestolene har bredde nederst på 8 cm for halsen, og er satt opp med cc30 cm. Frontene er faste elementer på 4 m., laget av galvanisert firkantjern (30 mm) og rør (ø=20 mm). Det er satt inn 1 dør med geitesikker lås i hvert element.

12 I vårt tilfelle er 2 elementer satt etter hverandre til 8 meters lengde på hver side av det ca. 90 cm brede forbrettet. Dette gir 40 adskilte spiseplasser i de til sammen 16 meter lange frontene. På forbrettet (ca.90 cm bredt) er det skrudd fast lekter som gir en grunn renne for kraftfor og korn på hver side. Ved foring fordeles kraftfor og korn langs hele renna, og høy legges løst på forbrettet. Fjøset oppleves mer renslig, åpent og luftig enn ved tidligere mur/treinnredning. Er så alle problemer løst for effektiv og god foring? De fleste geitene ble raskt (faktisk første dag),vant til å finne maten gjennom å tre hodet og horna inni kirkestolen. Det er mye mer ro og mindre slåssing rundt foringssituasjonen, og spillet av høy er betydelig redusert. Forbrettet er i praksis rent for høy mellom hver foring, og dette betyr enkle og rene foringsforhold. 2 av dyrene måtte vi kappe litt av hornene på. Bukker med store horn må naturligvis fores i bøtte/renne utenfor kirkestolen, men kan fint fores med høy gjennom metallfronten. Hvem har levert løsningen? Ulike leverandører i Danmark og Norge ble kontaktet, og innsikten i behov og løsning varierer etter min erfaring en god del. Etter noen vurderinger valgte vi Disserud Fjøs og Maskin, (Feiring, tlf , som leverandør. Kompetanse, funksjonell og enkel løsning, kort leveringstid, enkel montasje og lav pris var hovedkriterier for vårt valg. Pris for vist løsning inkl. komplett innfesting/stolper er ca. NOK 2.500,- pr. løpemeter + mva. (i år 2003) Materialer til forbrett kommer i tillegg. Monteringen var enkel, og med hjelp kun til å bære modulene på plass, klarte jeg jobben alene på ca. 3 timer. Alle skruer, plugger og bolter var med. Jeg anslår montering/demonteringstiden til 1-2 timer høst/vår i forbindelse med utkjøring av tallen. Konklusjon Vi føler vi har fått bedre plassutnyttelse og oversiktlighet i fjøset. Kun bukker med store horn sliter med løsningen. Bedre ro ved foring, bedre forutnyttelse og renere for. Enkel montering/demontering. Men.. det koster jo litt. Bildene viser fjøsinnredningen hos Frank Hvaal.

13 Foring av Mohairgeiter Av: Frank Olav Hvaal Det har vært etterspurt enkel og lettfattelig informasjon om foring og stell av Mohairgeiter. Artikkelen har ikke noen vitenskaplig basis, men er basert på tallmateriale fra danske kilder, og erfaring med egen besetning. De skisserte forplaner må derfor ikke sees på som noen fasit, men må vurderes nøye av den enkelte dyre-eier før bruk. Det tas forbehold om feil i tallmaterialet. Geita er annerledes Geita har en annen fordøyelse enn sau og andre drøvtyggere, og er det man kaller en toppgresser. Med dette menes at geita liker det øverste fiberrike grove gresset og busk, kratt og løv. Geit og storfe har en relativt likeartet fordøyelse, men geita spiser langt flere arter enn storfe. Sau skal ikke ha kobber i maten - geiter trenger dette for styrking av hårlag/fiber dette gjelder selvsagt spesielt for Mohairgeit som jo holdes nettopp for fiberproduksjonen. Formidlenes innhold Det er viktig å påpeke at det vil kunne være betydelige variasjoner i de ulike formidlenes innhold avhengig av kvalitet, jordsmonn etc, de oppgitte verdier er normalverdier. Formiddel KG/FE FE / KG Råprotein Calsium Fosfor Magnesium Grovfor Tørrstoff Gram pr kilo tørrsoff Bygghalm 5,07 0, ,5 0,8 0,9 Kløverhøy 1,94 0, ,5 3,2 1,8 Grassensilage 4,13 0, ,4 1,7

14 Konsentrerte formidler Bygg 1,04 1, ,7 4,1 1,2 Havre 1,26 0, ,5 4,1 1,3 Hvete 0,96 1, ,5 3,8 1,2 Drøv Gromkalv 0, ,1 6,1 2,5 FE = Forenhet Generelt kan bygg, havre og hvete som formidler anses som synonymer, selv om det er noe variasjon som tabellen viser, havre har blant annet noe mindre generell forverdi. Høy kan delvis erstattes av god halm, men mengden må da økes med % avh. av halmens kvalitet. Det anbefales Drøv Gromkalv (eller annen storfeblanding) i stedet for kraftfor til sau. Dette med bakgrunn i ønske om et visst kobberinnhold, og fordi geita har en noe annen fordøyelse enn sau. En generell økning av høy (evt. av god kvalitet), på bekostning av havre/bygg/hvete er et valg flere danske avlere anbefaler. Anbefalt innhold av mineraler og vitaminer for Mohairgeiter er som følger: Anbefalte fornormer Totalbehov pr. dyr/dag Dyr Fase FE Råprotein Calsium Fosfor Magnesium Voksne geiter (40 kg) Vedlikehold 0,6 63 4,10 2,40 0,60 Voksne geiter Flush*) og tidlig drektig 0,8 92 5,30 3,00 0,80 Voksne geiter Midt drektighet 0,6 63 4,10 2,40 0,60 Voksne geiter Sen drektighet *) 0,8 92 5,30 3,00 0,80 Voksne geiter 1 kje Diegivning 0-60 dager 1, ,80 5,60 1,40

15 Voksne geiter 2 kje Diegivning 0-60 dager 1, ,30 7,60 1,90 Kje kg 2-4 måneder 0,6 61 2,00 1,40 0,50 Kid kg 4-7 måneder 0,6 51 2,20 1,40 0,50 Ungdyr 6-24 måneder 0,6 54 4,40 2,50 0,60 Bukk (50 kg) Vedlikehold 0,7 67 3,00 2,10 0,70 Bukk (50 kg) Flush*) /brunst 0,8 99 5,00 3,50 0,80 *)Flush = oppforing til brunst Kombinasjon av formidler vil bidra til å dekke behovet for vitaminer og mineraler En diett med bare havre/bygg/hvete og høy vil måtte suppleres av blant annet tilskudd av calsium. Den skisserte forplan er derfor sammensatt også med noe Drøv Gromkalv eller tilsvarende. Nivået på anbefalt FE (forenhet) pr. dag varierer +/ % i litteraturen, de ovenfor nevnte mengder oppgis å gi 4-5 kg. mohair pr. voksent dyr/år. Det kan anbefales å gi geitene tilgang til mineralblanding (for geit og storfe). Foring i årets faser Angitt formengde i årets ulike faser er basert på at dyrene har normalt hold som utgangspunkt. Dersom dyr generelt skal opp i vekt kombinert med for eksempel flushing/brunstsesong/drektighet må de angitte formengder økes i takt med ønsket generell vektøkning. I inneperioden er det gunstig om dyr med samme forbehov kan settes i samme binge, og at foringsplassene er atskilt, slik at dyrene ikke får anledning til påvirke hverandre. Mohairgeiter har sterk rangordning og de svakere dyrene vil med atskilte spiseplasser kunne spise mer uforstyrret. Det anbefales at grovfor alltid gies før korn/kraftfor fordi grovforet hindrer ph-fall i tarmen og derav sur mage. Dette gjelder spesielt bukker som erfaringsmessig har en noe lavere toleranse for kraftfor. Har man høy/grovfor av varierende kvalitet anbefales det å spare noe av det beste foret til de perioder av årets der næringsbehovet ser størst. I uteperioden anbefales det sterkt at dyrene skal ha tilgang til grovfor (halm eller høy), slik at de kan regulere væskeopptaket for en optimal fordøyelse. Det er ikke uvanlig at geiter som går på godt sommerbeite kan bli løse i magen.

16 Andelen av forbehovet som dekkes ved beiting er selvsagt avhengig av kvaliteten på beitearealet. Ved meget gode forhold kan mohairgeitene klare seg godt uten tilleggsforing store deler av beitesesongen, dog er det ønskelig med noe grovfor og tilleggsfor i alle fall sist på beitesesongen når forverdien på gressmarkene avtar. For å oppnå optimal fiberproduksjon/kvalitet anbefaler danske mohairavlere noe tilleggsforing også gjennom sommeren. Sist på sesongen anbefales at beitarealet dobles i forhold til tidlig på sommeren. Etterbeiting med hest/storfe gir god nedbeiting på de vekster som geita ikke liker spesielt godt og kan anbefales. Deg anbefales å flytte dyrene til nytt for sesongen ubrukt beiteareal medio juli- dette for å redusere risiko for innvollsparasitter. Det er viktig at dyrene alltid har tilgang til slikkestein og rent vann. Mohairgeiter bør ha tilgang til både rød(med kobber) og grå slikkestein. Geiter er ekstremt følsomme for rent vann og tørster heller enn å drikke forurenset vann. Det anbefales ormekur profylaktisk ved utslipp på beite og evt. ved innsetting om høsten eller for øvrig ved symptomer/test. Risiko for innvollsorm reduseres ved bytte beite slik t det ikke bli snauspist. Forplaner Ved å utarbeide forplaner for årets ulike faser vil man planmessig kunne tilpasse forbehovet. Det er foruten næringsmengden (FE), viktig å se på hvor godt behovene for mineraler og råprotein dekkes. Mohairrasene i Norge; SydAfrika (SAF), Texas (TEX) og Asiatisk (ASI), kan også variere noe både med hensyn til vekt og dermed forbehov. ASI-dyr er normalt noe større, har normalt flere tvillinger, og kan derfor kreve noe mer foring for vedlikehold av vekt. I det følgende er det skissert forplaner for ulike dyr i ulike faser av året. Årsplan ( alle tall er pr. dyr av angitt type) Flush/ tidlig drektighet FE Kg Havre Høy Gromkalv Voksne geiter i produksjon(40 kg) 0,8 Kg 0,32 0,58 0,24 Bukk i flush/brunst 0,8 Kg 0,32 0,58 0,24 Bukkekje /kastrater/ungdyr 0,6 Kg 0,25 0,58 0,10

17 Tidlig/midt drektighet FE Voksne geiter i produksjon(40 kg) 0,6 Kg 0,25 0,58 0,10 Bukk vedlikehold(50 kg) 0,6 Kg 0,25 0,58 0,19 Bukkekje /kastrater/ungdyr 0,6 kg 0,25 0,58 0,10 Sen drektighet FE Voksne geiter i produksjon(40 kg) 0,8 kg 0,32 0,58 0,24 Bukk vedlikehold(50 kg) 0,6 kg 0,25 0,58 0,19 Bukkekje /kastrater/ungdyr 0,6 kg 0,25 0,58 0,10 NB: Ved indikasjon 2 kje ; Økt dose + 15% Ammeperiode FE Voksne geiter(40 kg) i ammeperiode 1 kje 1,4 kg 0,45 0,78 0,34 Voksne geiter(40 kg) i ammeperiode 2 kje 1,9 kg 0,50 1,40 0,38 Bukk vedlikehold(50 kg) 0,6 kg 0,20 0,47 0,15 Bukkekje /kastrater/ungdyr 0,6 kg 0,20 0,47 0,08 NB: Ved indikasjon 2 kje ; Økt dose + 15% Beiteandelen er beregnet til 20% av totalt forbehov- mai/juni. Ammeperiode/fravenning /utegang FE Voksne geiter i ammeperiode(40 kg) 0,8 kg 0,08 0,15 0,06 Bukk vedlikehold(450 kg) 0,6 kg 0,06 0,15 0,05 Bukkekje /kastrater/ungdyr 0,6 kg 0,06 0,15 0,02 Beiteandelen er beregnet til 75% av totalt forbehov i sommersesongen kan i noen tilfeller /perioder være 100% FE = antall forenheter pr. døgn, de oppgitte mengder er antall kg av hvert formiddel pr. dyr. Ved å benytte de angitte mengdene og sette samme type dyr sammen, vil man enkelt kunne beregne tilnærmet korrekt formengde. Det er viktig at dette kun er retningsgivende planer/mengder og at den enkelte selv må vurdere. Dersom noen ønsker tilsendt excel regneark som kan brukes for enkelt å kalkulere forplan til egen

18 besetning, kan jeg sende dette over pr.mail. Det enkleste er om jeg får en mail til adressen: så sender jeg regnearket i retur. Killinger som ikke får mat /nok mat av moren les under brunst og kjeing. Mohairfiberen: For mange av oss er det fiberen som er den viktigste årsaken til å holde mohairgeit og da er det en del vi bør huske på. Velg dyr som gir mye, men også fin fiber. Dyr med mye kemp (dyrehår) bør ikke avles på, kempen oppdager du ved å dra ut en fiber lokk og legge på mørkt underlag, de skiller seg ut som blanke, strie hår uten krøll, de vil gli ut av garnet og tar heller ikke farge. Alle dyr vil ha noe kemp langs ryggen, men sidene bør være frie. Se omtale av utvelgelse av dyr. Hvis dyrene fryser vil energien gå med til å holde varme og ikke gi fin fiber med lokker, det kan være lurt å sy dekken å sette på, klipp til størrelsen på dyret og sy strikk i hjørnene til bena. Enten vi skal bruke fiberen selv eller selge den vil vi gjerne ha mest mulig tilbake, dette oppnår vi ved å følge nedenstående huskeliste. Fiberen sorteres i flere kvaliteter fra kid til gammel geit. En fin fell kan fort bli nedklasset pga dårlig sortering. HUSKELISTE FOR KLIPPING: Når du klipper: Rent underlag Klipp helt inn til skinnet Unngå dobbeltklipp Rent sted å legge fellen / Lurt å lage en rist av netting, rist fellen oppå denne slik at bosset og dobbelklipp faller ned. Søppelbøtte til ubrukbar mohair Plukk ren for høyrester, missfarget mohair og annet rusk. Langs ryggen vil det gjerne være mye boss og kan være lurt å ta bort. Hals har fine lange lokker, men er ofte grovere enn resten og bør legges for seg, også fiber på bena. Legger du alt samlet kan fellen bli nedklasset. Råd fra ett av våre medlemmer: sett sko-tørkeren ned i posen som fellen ligger i og bosset lar seg lettere riste ut av den tørre fellen. Når du pakker: Bruk papirsekk/poser eller pappeske aldri plast. Legg avis el. l. Mellom fellene. Merk med 1.,2., 3. Klipp osv. Legg også ved navn/nr. på dyret. (kan hende mottaket har kommentarer om dyret). Lagre mohairen tørt og luftig.

19 For levering av mohair se på Telespinn.no Hilsen Spinnegruppa Randi Sandberg og Anga Sæthern Klauvstell Når vi klipper er det greit å se på klauvene samtidig. Hvor ofte de må stelles er avhengig avhengig av underlaget de går på. Går de på mye grus eller stenet underlag slites klauvene og trenger ikke stell så ofte, er underlaget mykt må de kanskje klippes 4 ganger i året. Klauvsaks fås kjøpt der de har annet utstyr til små-fe, men har hørt at rose-saks også kan benyttes. Klauvene skal ikke klippes ned så mye at dyret blør, det skal stå rett på foten etter klipping. Se på rasestandarden, kvalitetsbedømming av dyr for nærmere informasjon om kodestilling og klauver. Beredning av mohairskinn. Og litt til. Mohairskinn blir virkelig nydelig etter beredning hvite, blanke og med nydelige lokker! Det er bare ett problem og det er at skinnet er tynt og utsatt for å revne under beredningen. Det hjelper selvfølgelig at dyret er eldre. Men det er jo et problem å sitte med mange bukker over sommeren om man ikke har et eget beite til dem. Du får et nydelig skinn av en 1 år gammel bukk, men et større skinn er selvfølgelig attraktivt, og kostnaden med beredningen er den samme! Har du mulighet, ville jeg anbefale å vente til bukken er to år gammel. Å levere dyr på slakteriet er dårlig butikk. Geitekjøttet er svært dårlig betalt, dessuten blir skinnet lett revet i stykker under flåing. Sats på hjemmeslakting. Kjøttet bruker du opp selv (om du ikke har for mange dyr)! (Fenalår, rull, geitikål, pølse, pinnekjøtt.) Og dyret slipper stress med transport osv. Det er sikrest å slakte på våren for å unngå brunsttida som kan gi kraftig smak på kjøttet. Husk at kjøttet bør henge for mørning. Behandling av skinnet: Vær forsiktig under flåing, det er fort gjort å skjære i stykker skinnet. Kniven bør ha lang bue på eggen og være skarp. Unngå blodsøl i ulla. Fjern det verste av urinbrent ull. Legg skinnet på en pall eller lignende med ullsida ned. Strø på rikelig med salt (2-4kg) over hele skinnet. Dette er viktig, ellers starter forråtningsprosessen og skinnet er ødelagt! Det bør ligge med salt min. en uke. Strø gjerne på mer salt etter et par dager ved behov. Du kan bruke både grovt og fint salt men det fine trekker seg best inn i huden. Skinnet bør ligge kjølig, men ikke fryse, da trekker ikke saltet inn. Før sending, rister du av skinnet, og heng det gjerne til tørk et døgn, rull det sammen og pakk det godt inn. Husk å legge inn ditt navn og adresse i pakka! På hjemmesida til Granberg Garveri, finner du en fin bruksanvisning!

20 En fordel med slakting om våren, er at da er det kjølig i været. Det er bra både for mørninga og handtering av skinnet. Vi kjenner til to garverier i Norge: Roars Pels i Sandvika utenfor Oslohttp:// og Granberg Garveri i Ølensvåg ved Haugesund. Du kan sende skinn med posten, men annen transport blir fort billigere om du skal sende flere skinn. Sjekk dine nærmeste transportselskaper. Det tar tid å få tilbake skinn så smør deg med tålmodighet! Brunst og kjeing: Normalt kommer geitene i brunst om høsten og killingene blir født om våren. Det kan synes som våre geiter er litt års-ville, kje kommer til verden både høst, vinter og vår. Kan dette skyldes at geitene opprinnelig kommer fra land som har motsatte årstider enn vi har? (Tyrkia, Tibet /Australia) Noen som vet? Før bukking må både geiter og bukk være i god kondisjon. Vanligvis trenger ikke bukken så mye mat som geitene som bruker mange måneder på å produsere killinger og melk, men nå er det viktig at også bukken blir godt fòret, han skal jobbe hardt dersom han har flere geiter å bukke. Før paring bør dyra klippes. Se etter lus!! Har de lus, må dette behandles. Lus klør og er så absolutt en stress faktor for dyra som kan unngås. Snakk med veterinæren for å få et egnet lusmiddel. Det er spesielt om høsten at lus kan være et problem. Lusa lever i naturen og dyra kommer i kontakt med dem ute. Lusa legger egg i mohairen og disse formerer seg lynraskt og klekkes i store mengder. Følg godt med og noter dato for bukking. Har ikke geita tatt seg, kommer hun i ny brunst etter dager. Ved å skrive ned bukkungsdatoen, vet vi når vi kan vente kje og de slipper å komme som julekvelden på kjerringa. Dersom geitene har vanskelig for å komme i brunst, er det lurt å skille bukken fra geitene 2-3 uker. De skal hverken se eller lukte hverandre i den tiden. Når de slipper sammen igjen, kommer som oftest geitene i brunst i løpet av er par dager. 4-8 uker før kjeing skal geitene klippes. OBS: Skal du bruke en ung bukk på eldre geiter vær obs på rett tidspunkt, hvis ikke geita vil kan den være ganske avvisende og kanskje skremme bukken slik at den kvier seg for å prøve igjen/på lenge. Noen helsetips fra Birgitta Blohmann /årsmøte 2008 Strandsjø Potetkafe. Geita går drektig i 149 dager + -. Kjeingen går vanligvis normalt, men feilstillinger kan forekomme. Frykter du at noe er galt, kan du kjenne etter. Vær forsiktig, skjede og livmor er ikke laget av gummi. Ha klart hansker og glidemiddel på forånd. Er noe galt, blir det verre ettersom tiden går. Husk at geita blir kald under en komplisert fødsel. Vær også oppmerksom på geita de første dagene etter en komplisert fødsel. Normal temperatur på geit er 39 gr. Får hun feber de første par dagene er det tegn på en infeksjon. Ha riklig med tørr, ren halm i fødebingen. Nyfødte killinger trenger varme og råmelk så fort som mulig. Klarer geita seg selv er det det beste. Følg med på om begge killingne får i seg melk Abort kan forekomme. En årsak kan være toksoplasmose. Smittekilden er katter og mus. Dette