Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Mål og tiltak i sykkelbyprosjekter 3. Fakta, resultat og innsats 4. Dokumentasjon og oppfølging

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Mål og tiltak i sykkelbyprosjekter 3. Fakta, resultat og innsats 4. Dokumentasjon og oppfølging"

Transkript

1 Sykkelregnskap 1. Intro om sykkelregnskap 2. Mål og tiltak i sykkelbyprosjekter 3. Fakta, resultat og innsats 4. Dokumentasjon og oppfølging Henrik Duus,

2 KØBENHAVN CYKLERNES BY Cykelregnskabet 2010 Med cykelregnskabet følger vi hele tiden op på, hvor langt vi er nået i forholdtil vores målsætninger. Årets cykelregnskab viser, at de københavnske cyklister føler sig tryggere end tidligere i trafikken, og at der er god grund til det. Cykelhjulene snurrer 4,4 millioner kilometer eller 110 gange rundt om jorden - mellem hver alvorligt tilskadekommen cyklist. Der er en høj sikkerhed og ro i maven hos de forældre, der sender deres børn afsted på cykel til skole og en følelse af tryghed hos alle cyklister. København har et fantastisk brand som en af verdens bedste cykelbyer det skal vi værne om og gøre endnu bedre! Ayfer Baykal Teknik- og miljøborgmester

3 Bakgrunn for Sykkelregnskap Samferdselsdepartementet har gjennom Nasjonal transportplan bedt Vegdirektoratet utarbeide en mal for sykkelregnskap, i kap 9.7 Nasjonal sykkelstrategi og tilrettelegging for gående : Der staten går inn med betydelige midler til tilrettelegging for syklister, vil det bli stilt krav til at kommunene og fylker følger opp sin del av planene. Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til at det i fellesskap med lokale myndigheter etableres et system i form av et såkalt sykkelregnskap for oppfølging av vedtatte planer.

4 Bakgrunn forts: Et slikt system kan for eksempel vise: framdrift i gjennomføring av planen status for gjennomføring av planene etter to år hva som gjenstår og hvem har ansvar for gjennomføringen Samferdselsdepartementet mener at et slikt system kan gi kommunen eierskap til planen, samtidig som det vil klargjøre ansvar. Malen bør omfatte et bredere spekter av tema som er viktig for et attraktivt sykkeltilbud for alle.

5 København.. København har i en årrekke fulgt opp sitt arbeid gjennom Cykelregnskab. Denne byen regnes i dag som en av verdens aller fremste på tilrettelegging for sykkel, Sykkel har en vesentlig rolle i trafikkavviklingen i byen. Et system tilsvarende det som gjøres i København mener vi er en god løsning Malen for vårt sykkelregnskap bygger i det vesentligste på opplegget fra København.

6 Oppfølging av samarbeidsavtaler (Sykkelbyprosjekter) Målene er som regel knyttet til økt sykling, generelt, eller kanskje med spesiell fokus på reiser som erstatter bilturer, eksempelvis til og fra jobb, skole og til ærend i fritiden. Et annet hovedmål er som regel knyttet til reduksjon av ulykker hvor syklist er innblandet, både eneulykker og ulykker hvor andre er involvert. Sykkelregnskapet er en oppfølging av samarbeidsavtaler og politiske vedtak, og det settes fokus på endringer i: sykkelbruk utvikling i ulykker utvikling av infrastruktur annet som har betydning for sykkelbruken.

7 Oppfølging av samarbeidsavtaler forts. (Sykkelbyprosjekter) Innsatsen er de samlede ressurser hver av avtalepartnerne legger inn i prosjektet. Dette er en kombinasjon av: Egeninnsats fra avtalepartnernes organisasjon Økonomiske virkemidler Annen innsats

8 Sykkelbyprosjekter Mål og tiltak

9 Nasjonale må for sykkeltrafikk (Transportetatenes forslag til NTP ) Transportetatene foreslår å beholde det nasjonale målet om 8 prosent sykkelandel. I dag er sykkelandelen 4 prosent (RVU 2009). Antallet sykkelturer må mer enn dobles, fordi det totale antallet reiser øker. Syklingen må øke mest i byene, fordi det der er lettest å få flere til å sykle. Sykkelandelen i byene må trolig ligge på prosent for å nå det nasjonale målet om 8 prosent sykkelandel. Transportetatene mener dette er realistisk å oppnå. Flere byer har vedtatt liknende mål.

10 Virkemidler for økt sykling (Transportetatenes forslag) Utbygging av nye sykkelanlegg, tilrettelegging for sykling på eksisterende trafikkarealer og bedre drift og vedlikehold i samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner er de viktigste virkemidlene for økt sykling. Vinterdriften er særlig viktig. Kompetanseutvikling, lokale og regionale påvirkningsaksjoner og kunnskapsformidling er også viktige tiltak. Økt samarbeid Erfaringer fra samarbeid mellom Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad, Mandal og Statens vegvesen region sør viser at samarbeid og felles innsats gir resultater. i disse byene ble syklingen doblet i perioden Helsedirektoratet har beregnet helsenytten av dette til 250 mill. kr per år. Denne samarbeidsmodellen er videreført til 32 sykkel byer i hele landet. Denne innsatsen bør forsterkes. I nye bypakker må det sikres at sykkelens fortrinn som bytransportmiddel utnyttes effektivt.

11 Sykkelstamveg kan hjelpe (sykkelveg med fortau)

12 Behov for å dokumentere effekt. Sykkelregnskapet skal være en måleindikator på utviklingen for sykkeltrafikken, og en dokumentasjon på den innsats som gjøres. Dette må tilfredsstille kravene om dokumentasjon i forbindelse med tilskuddsordninger og i bypakker (NTP ). Målet er at syklingens andel av reisene skal dobles. Innsatsen må konsentreres om tiltak som bidrar til dette. Derfor er det nødvendig å finne en gunstig sammensetning av flere virkemidler som stimulerer til sykkelbruk. Sykkelregnskapet setter fokus på de tiltak som positivt fremmer sykling (og ikke på restriktive tiltak for andre reisemåter).

13 Sykkelbyavtale Forutsetningen for å lykkes ligger i et nært forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner om det som er de viktigste virkemidlene for økt sykling: Utbygging av nye sykkelanlegg, Tilrettelegging for sykling på eksisterende trafikkarealer Bedre drift og vedlikehold (Inkl. vinterdriften) Kompetanseutvikling Lokale og regionale påvirkningsaksjoner Kunnskapsformidling er også viktige tiltak. Sykkelbyavtalene må være tydelige på mål innen dette, og på hvilken innsats hver avtalepart skal bidra med.

14 Utgangspunktet.. Sykkelbyavtalen må forankres i «dagens situasjon». Viktige element i denne er: Hva er sykkeltrafikken i området Hvordan er den sammensatt Sykkelulykker, hva er status Oversikt over eksisterende infrastruktur En omforent plan for sykkelvegnettet En plan for å realisere sykkelvegnettet Andre rammebetingelser for sykkeltrafikken. Organisatoriske rammer for prosjektet Økonomiske rammebetingelser Geografiske rammer Politiske føringer

15 Prosjektplan Sykkelbyavtalene er tidsavgrenset, og kan med fordel deles opp i «intervaller», eks 4 år + 4. Der hvor utgangspunktet og grunnlaget for arbeid er «svakt», kan man lage en avtale for år, hvor de første 2 år er forprosjekt.. Prosjektplan er nødvendig for et langsiktig og målrettet arbeid og forutsigbarhet for deltakerne. Klar mht organisering Klar mht forpliktelser Klar mht oppfølging (= Sykkelregnskap) Politisk forankret

16 Sykkelregnskap Måle resultat Rapportere innsats Sammenheng mellom mål og innsats?

17 Om bruk av sykkelregnskap Foreløpig er det vanskelig å si om en type innsats gir bedre valuta for pengene enn annen innsats. Ved å sammenligne regnskap mellom byer og deres variasjon i intensitet og innfallsvinkel, kan man på sikt muligens si om noe kan være mer eller mindre virkningsfullt. Sykkelregnskap brukes fortrinnsvis i prosjektenes egeninteresse Utvikling i sykkelbruk og sykkelulykker er hovedfokus. (Det er samtidig viktig at fokuset i prosjektet er meget bevisst på å prioritere innsats der man mener det gir mest sykling for pengene. Der hvor anleggsteknisk samordning av veganlegg og sykkelanlegg prioriteres framfor beregnet økt sykkelbruk, bør det vurderes i hvilken grad den økonomiske innsatsen er relevant for sykkelregnskapet.)

18 Sykkelsatsing er laginnsats Sykkelregnskapet synliggjør forventninger og resultat for hver part og for samarbeidet som helhet.

19 Om sykkelregnskap Sykkelregnskap kan virke omfattende, men i mange tilfeller er det snakk om betydelig økonomisk innsats, og ikke minst er det betydelig samfunnsøkonomisk gevinst av økt sykkelbruk. Det er nødvendig å synliggjøre dette på lik linje med annen dokumentasjon av offentlig virksomhet. Dokumentasjon er en forutsetning der man søker om tilskudd Det må være opp til hvert enkelt prosjekt å vurdere innhold og omfang av regnskapet. Men det er viktig at tall og informasjon kan utveksles og sammenlignes. Det vil gi rom for bedre kunnskaper og mer effektiv innsats. Antakelig vil sykkelregnskap være en stor positiv sak å presentere.

20 Verdsetting av sykling Det er den helsemessige effekten av sykling som er gull verd, både for samfunnet, og for den enkelte. Helsedirektoratets notat «Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse» forklarer hvordan endringer i sykkelbruk kan vurderes sett i lys av verdsetting av fysisk aktivitet. En verdsetting av endret sykkelbruk inngår i sykkelregnskapet.

21 Endring i sykkelbruk Sykkeltrafikkens andel av alle reiser. Denne forteller om sammensetningen av reisevaner i området. Det nasjonale målet er knyttet til denne regnemåten, Byer og tettsteder bør opp i %. Sykkeltrafikkens andel påvirkes av utviklingen i all reiseaktivitet. Transportarbeid på sykkel. Denne forteller om hvor mange km det sykles Det er produktet av: antall personer som sykler x antall turer pr dag x lengde på sykkelturen Det er viktig å få med lengden på sykkelturene for måle effekter eksempelvis til trafikksikkerhet, helseeffekt, klimaeffekter m.m. Andel av befolkningen som sykler daglig/ukentlig Sykling har en betydelig effekt for «personlig helse». Derfor er det et mål at flest mulig sykler ofte.

22 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Larvik Sykler folk? Syklet i år? (andel ja) 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 %

23 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Larvik Syklet du i går? (Spurt om sommeren) 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % %

24 Andel av turer av ulik lengde Under 5 km 5,1-10 km 10,1-15 km 15,1-20 km Over 20 km

25 Syklet km pr innbygger pr dag.. 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1, ,50 0,00 Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Sykkelaktiviteten er økt fra 1,6 til 3,1 km pr innbygger pr dag fra 2006 til

26 Årsvariasjon (2010) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kongsberg Sandefjord Notodden Grimstad Mandal Vår (mars, april, mai) Høst (sept, okt, nov) Sommer (juni, juli, aug) Vinter (des, jan, feb)

27 Sykkelandel i Sykkelbyene Antatt sykkelandel i sykkelbyene, basert på spørreundersøkelsen, og RVU 2005, reiseaktivitet i mindre byer: Notodden Sandefjord 8,1 % Kongsberg 9.9 % Grimstad 10,0 % Mandal 15,2 % 4,3% (har doblet sykkelbruken) (Tallene gjelder for tettstedet, og er justert for årsvariasjon, vår, sommer høst og vinter)

28 Sykkelulykker. Utvikling i sykkelulykker inngår i regnskapet. Antall sykkelulykker sett i sammenheng med sykkeltrafikkens omfang gir grunnlag for å beregne risiko ved sykling relatert til risiko for alvorlig skade. Med mellom 5 og 10 drepte syklister på landsbasis kan man ikke regne dødsrisiko i norske byer Figuren viser utviklingen i hardt skadde syklister på landsbasis

29 Ulykkesstatistikk I mange mindre byer vil ofte ulykkesomfanget være relativt begrenset, og tilfeldigheter kan ofte føre til store variasjoner i ulykkestallene. Det medfører at det kan være vanskelig å se en trend på ulykkesstatistikken. Likevel gir ulykkesanalysene viktig informasjon om hvor man bør vurdere å rette trafikksikkerhetsinnsatsen for syklister.

30 Rapportere innsats Et sammenhengende sykkelvegnett med god kvalitet er en forutsetning for å kunne øke sykkelbruken. Sykkelparkering inngår som en del av infrastrukturen, likeså skilting av ruter Det forutsetter også at infrastrukturen er godt holdt vedlike, og driftes etter forutsatt standard. Sykkelregnskapet rapporterer på utvikling av infrastruktur, inklusiv parkeringsplasser i hht vedtatt plan og skilting av ruter. Likeså bør oppfølging av drift inngå, samt nødvendig utbedring av eksisterende infrastruktur.

31 Eksempel for hovednett sykkel. Utvikling av infrastruktur for sykkel (km): Definert lengde i hht Gjenstående behov, status pr.2012 Syklestad plan Status Realisert i perioden Samlet "godkjent" Utbedring Nyanlegg utbedring Nyanlegg utbedring Hovednett for sykkel Lokalnett for sykkel Tur / fritidsruter Sum Samlet Nyanlegg utbedring Hovednett for sykkel Lokalnett for sykkel Tur / fritidsruter Definert lengde i hht plan Gjenstående behov, status pr.2012

32 Trafikantrettede tiltak I et strukturert opplegg for å endre folks vaner, er god kommunikasjon en forutsetning for å nå fram med budskapet. Satsingen forutsetter at man har et systematisk opplegg for kunnskapsoppbygging gjennom informasjon, kampanjer, mediehåndtering og lignende. En kommunikasjonsstrategi er et egnet virkemiddel for å planlegge denne virksomheten. Plan for kommunikasjon må inngå som en integrert del av det samlede arbeidet for å øke sykkelbruken, øke kunnskapen og for å øke trafikksikkerheten for syklister. Sykkelregnskapet vil fokusere på lokal innsats innen de nasjonale kampanjene, og på lokale aktiviteter.

33 Sykle til jobben-aksjonen Innsats for Sykle til jobben-aksjonen bør inngå i regnskapet. Sykle til jobben-aksjonen gjennomføres fra begynnelsen av mai til slutten av juni hvert år. Det er Bedriftsidretten som arrangerer Sykle til jobben-aksjonen. Bedriftsidretten fører statistikk og gir ut faktaopplysninger om deltakelsen i aksjonen. Antall deltakere i aksjonen rapporteres, evt også antall deltakende bedrifter.

34 Europeisk Mobilitetsuke Europeisk mobilitetsuke (European Mobility Week) gjennomføres i hele Europa i perioden 16. til 22. september hvert år. Aksjonen har godt fotfeste i Europa, og har nå også etablert seg godt i Norge. Statens vegvesen er koordinator for Mobilitetsuka i Norge. Bruk av sykkel har sterkt fokus, og det er naturlig å legge denne aksjonen til grunn i satsingen. Moblitetsuka gjennomføres i samarbeid med lokale og regionale myndigheter, lag og organisasjoner. Tiltak i mobilitetsuka som fremmer sykling kan tas inn i sykkelregnskapet.

35 Lokale sykkelaksjoner Områder som alternativt velger å satse på egne aktiviteter omtaler innsats og resultat for dette. Flere byer har etter hvert tradisjon på egne kampanjer, eksempelvis Jeg kjører grønt. Innsats og deltakelse i disse rapporteres, eksempelvis gjennom rapportering av tiltak og deltakelse.

36 Sammenheng mellom innsats og resultat Sykkelregnskap er ikke forskning på sammenhenger mellom resultat og innsats. Sykkelregnskap er måling av resultat og Rapportering av innsats innen noen vesentlige innsatsområder Forskning på sykkelbyprosjekter kan muligens påvise hva som er mest effektiv innsats for økt sykkelbruk.

37 Lunsj

38 Bruk av sykkelregnskap Faktainnsamling Oppfølging av avtaler og vedtak

39 Sykkelregnskap plankekjøring Regnskapet må i størst mulig grad være sammenstilling av allerede tilgjengelig informasjon Utnytte partnernes interne systemer og rutiner Heller sørge for tillegg til eksisterende undersøkelser framfor å finne opp nye, eksempelvis brukes: Reisevaneundersøkelser Ulykkesanalysegrupper Kostra Timelister Resultatavtaler

40 Nasjonal reisevaneundersøkelser Reisevaneundersøkelsen med tilleggsutvalg for byene gir god dokumentasjon på sykkelbruk og endringer over tid. Spørreundersøkelsene for sykkelregnskapene kan med stor fordel samordnes og gjennomføres for flere byer samtidig. Spørsmålene standardiseres, og rapportene utarbeides slik at det kan sammenlignes byer/områder i mellom. Undersøkelsen gir tilstrekkelig tilleggsinformasjon til at gode analyser kan gjøres, eksempelvis knyttet til formål med turene, lengde på turer, sykling på aldersgrupper med mer. Reisevaneundersøkelsene gjelder reiseaktivitet på veg. Sykkelturer i skog og mark inngår ikke i undersøkelsen.

41 Et eksempel.. Tabellen under er hentet fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen Dette er data som er nødvendig for å beregne endringer i sykkelbruken i byen. Sykkelandel regnes av antall turer pr person pr dag (alle reiseformer på korte reiser). RVU gjennomføres hvert fjerde år..

42 Parameterne gir nok info Endring Populasjon: Innbyggere 13 år eller eldre Datagrunnlag: Antall respondenter (uvektet n) Datagrunnlag: Antall reiser (uvektet n) Andel av innbyggere som reiste med sykkel (pr dag) Sykkelandel av samlet antall reiser Sykkelandel av samlet reiselengde Samlet antall reiser pr innbygger pr dag Antall sykkelreiser pr innbygger pr dag Samlet reiselengde pr innbygger pr dag (km) Reiselengde med sykkel pr innbygger pr dag (km) Reiselengde pr reise med sykkel (km) ,20 % ,14 % ,18 % 10,87 % 11,65 % 6,70 % 7,07 % 8,49 % 16,73 % 2,73 % 2,83 % 3,53 % 3,58 3,51-1,99 % 0,25 0,30 16,67 % 32,08 38,48 16,63 % 0,88 1,09 19,27 % 3,45 3,63 4,96 % Innbyggere i området Sikret tilstrekkelig datagrunnlag Totalt antall reiser Andel som syklet Sykkelandel av alle reiser Sykkelandel av transportarbeid Sum reiser pr innbygger pr dag Sykkelreiser pr innbygger Sum reiselengde Sum reiselengde på sykkel Lengde på sykkelturene.

43 Sykkelbyundersøkelser En del byer har gjennomført egne spørreundersøkelser for å kartlegge sykkelbruk. Dette har vært undersøkelser utelukkende om sykkelbruk. De gir ikke informasjon om andre reisevaner. Undersøkelsene er et godt alternativ, og gir gode muligheter for spesielle analyser og lokale vurderinger. Det forutsettes at det spørres et representativt utvalg, og for en middels norsk by vil det si i størrelsesorden personer. I de største byene, eller i områder med svært liten sykkelandel (få sykkelopplysninger), kan utvalget med fordel være større. Det bør gjennomføres spørreundersøkelser minimum hvert fjerde år..

44 Sykkelbruk etter formål (all bruk) Til jobb Til skole Tur Ærend Trening

45 Automatisk telleutstyr. Sykkeltrafikk registreres også ved hjelp av telleutstyr på noen få utvalgte ruter. Mange av disse teller sykkeltrafikk kontinuerlig og hele året. Dette gir indikasjoner på variasjon i trafikken på den enkelte strekning. Sammenstilling av resultater kan si noe om trender. Mange av sykkeltellerne gir data som inngår i grunnlaget for å beregne en nasjonal sykkelindeks, nasjonal utvikling i sykkelbruk. Sykkelbarometere er blitt populære som en attraksjon. Disse har ikke noen funksjon som telleutstyr.

46 Sykling til skole Det er et mål at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Det må gjennomføres egne undersøkelser om dette i de enkelte byene. Undersøkelsene kan gjennomføres som spørreundersøkelse på et utvalg av skolene. Alternativet kan være telling av sykler utenfor skolen. Tellingene knyttes til grunnskolenivået.

47 Sykkelulykkene.. Med forankring i 0-visjonen konsentreres innsatsen mot å redusere de alvorligste ulykkene (drepte og hardt skadde). Trafikksikkerhetsinnsats spesielt rettet mot gående og syklister er en naturlig del av rapporteringen i sykkelregnskapet. Sett i lys av sykkeltrafikken skal dobles, er det helt nødvendig å legge betydelig innsats i å bedre trafikksikkerheten for syklister. På 1970 tallet ble omtrent 40 syklister drept i trafikken hvert år. Det har sunket jevnt, og i 2010 ble kun 5 syklister drept. Det har vært mellom 5 og 10 drepte de siste årene og omtrent 60 hardt skadde.

48 Pålitelighet i datamaterialet. Sykkelulykker, spesielt dem med mindre personskade, er betydelig underrapportert i statistikk. Dette har nok sammenheng med at mange av ulykkene ikke involverer andre personer eller kjøretøy. Regnskapet må være konsekvent mht bruke av datakilder, politirapporterte ulykker, data fra sykehus/legevakt og eventuelt ulykkesdata fra spørreundersøkelser. Rapporteringen kan begrenses til de alvorligste ulykkene. Sykkelregnskapet skal inneholde en oversikt over sykkelulykkene og utviklingen av disse. Risikoen for å bli involvert i en alvorlig sykkelulykke skal beregnes og utviklingen over tid skal vises. Utviklingen i ulykker med barn skal omtales spesielt.

49 Sykkelulykkespunkt og strekninger Sykkelregnskapet bør ha en oversikt over sykkelulykkespunkt og strekninger, dersom dette er registrert. Trafikksikkerhetsplaner bør gi en oversikt over dette, og en plan for utbedringer. Dette tas med i sykkelregnskapet.

50 Om å ta hensyn til syklistene.

51 Tilfredshet blant syklister Syklistens oppfatning av forholdene er en avgjørende faktor i valg av sykkel som transportmiddel. Er man tilfreds, så er det enklere å ta sykkelen. Er syklistene mindre tilfreds, så kan det være en mulig forklaring på lite bruk av sykkel. Syklistenes Landsforening ( gjennomfører med jevne mellomrom spørreundersøkelser om hvor fornøyd syklistene er med forholdene for sykling i sin by. Denne spørreundersøkelsen er en god indikasjon på tilfredsheten. Det anbefales å bruke denne undersøkelsen i sykkelregnskapet, noe Syklistene er positive til. Spørsmålene besvares med karakter fra 5 1, hvor 5 er svært bra og 1 er svært dårlig

52 I 2010 var spørsmålene som følger: 1. Hvordan synes du forholdene er for sykling? 2. Hvor trygg eller utrygg føler du deg når du sykler? 3. Hvordan synes du fremkommeligheten er med sykkel? 4. Hva synes du om standarden på veganlegg for sykling (sykkelfelt, sykkelveger, gang- og sykkelveger)? 5. Er du tilfreds med sammenhengen i sykkelvegnettet? 6. Hva synes du om vedlikehold av sykkelanleggene om sommeren? 7. Hva synes du om vedlikehold av sykkelanleggene om vinteren (brøyting, strøing)? 8. Er du tilfreds med antall sykkelparkeringsstativ? 9. Er du tilfreds med plasseringen av sykkelparkeringsstativene? 10. Hva synes du om sykkelparkeringsmulighetene ved kollektive transportmidler? 11. Hva synes du om mulighetene til å ta med sykkel på kollektive transportmidler (lokale reiser)?

53 Utvikling for noen byer.. 5,00 4,50 4,00 3,50 3, ,50 2,00 1,50 1,00 Lillestrøm Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø

54 Oppsummering Figuren over viser gjennomsnittlig poeng for de 11 spørsmålene over for undersøkelsene som ble gjort i 2008 og i Laveste poeng som gis er 1. Middels tilfredshet er dermed 3,0. For de fleste er det en positiv utvikling mht til tilfredshet. I sykkelregnskap vil utvikling innenfor de 11 spørsmålene kunne synliggjøres, under forutsetning av at det er et godt grunnlag av besvarelser. Trender innen enkelttema på bakgrunn av dagens omfang av besvarelser må vurderes med forsiktighet. Samlet vurdering for alle spørsmål gir indikasjon på en retning.

55 Økonomi Bidragsytere har langsiktige planer for investeringer, drift og vedlikehold, arbeidsinnsats og andre virkemidler som skal settes inn for å oppnå resultat. Innsatsen må identifiseres, i form av arbeidsinnsats og midler for de samarbeidende parter som inngår i regnskapsområdet, stat, fylke og kommune. Økonomien i sykkelregnskapet må synliggjøres innen følgende områder: Investeringer Drift Vedlikehold Informasjon Medgått arbeidstid (årsverk) Evt annen innsats av betydning

56 Læring Sykkelregnskap skal dokumentere resultat og oppsummere innsats. Det er nyttig for eventuelt å korrigere mål og innsats og for å kunne sammenligne med andre for å utveksle erfaringer. Det er avgjørende at kunnskap om virkningsfulle tiltak dokumenteres og formidles via nettverksarbeid og kan anvendes andre steder. Sykkelregnskapet skal sette fokus på noen innsatsområder som er essensielle for å øke sykkelbruken og redusere trafikkulykker. Dette gjøres gjennom brukerundersøkelser og resultat- og innsatsrapportering.

57 Oppsummering Godt samarbeid om sykkelbyer har gitt gode resultat Resultatmåling er inspirerende faktor i seg selv Sykkelregnskap innføres for å kunne drive systematisk oppfølging sykkelbyer. Sykkelregnskap dokumenterer effekt av tiltak og innsats.

58 Takk for Oppmerksomheten

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging

Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging Sykkelregnskap 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging Verdien av sykling: " Sluttnotat: Implementering av data fra verdsettingsstudien i NKA-verktøyene:

Detaljer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan får vi flere til å sykle? Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER 31.12.2014 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD FORORD s. 4 1. SYKKELTRAFIKK Sykkelreisenes andel av alle reiser Gjennomsnittlig reiselengde Sykkelandelen i norske

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER 31.12.2015 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Transportmiddelfordeling for alle reiser 6 Gjennomsnittlig

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Sykkelbyprosjektet i Region sør

Sykkelbyprosjektet i Region sør Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør Nullvekstmålet i Nasjonal transportplan Bymiljøavtaler i de store byene Foto: Signe Gunn Myre 01.12.2015 Sykkelbysamling Fevik Strategisk hovedplan

Detaljer

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest

Sykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015

Sykkelbynettverket - Region vest mai 2015 Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Hva skjer på sykkel i Region midt?

Hva skjer på sykkel i Region midt? Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy

Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14. Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Regionalsamling for folkehelse, Gamle slakthuset 18.03.14 Torgeir Hellesen, prosjektleder sykkelbyen Haugesund-Karmøy Bakgrunn: Nasjonal Transportplan gav i forrige periode Statens vegvesen i oppgave om

Detaljer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:

Detaljer

Regional Sykkelstrategi Statens vegvesen

Regional Sykkelstrategi Statens vegvesen Regional Sykkelstrategi Statens vegvesen Henrik Duus Veg- og Transportavdelingen 1 Bakgrunn Denne regionale sykkelstrategien tar utgangspunkt i overordnede mål i Nasjonal transportplan 2014-2023 og Nasjonal

Detaljer

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

1. Hvilken by bor du i?

1. Hvilken by bor du i? 1. Hvilken by bor du i? 10 100, 9 8 7 6 0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0, 2. Alder 10 9 8 7 6 33,3% 26,7% 20, 20, 0, Under 30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år Over 70 år

Detaljer

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan? Resultat fra en markedsundersøkelse Tanja Loftsgarden, Urbanet Analyse Frokostseminar 9. desember 2014 Agenda Bakgrunn og formål med prosjektet Resultat

Detaljer

Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER

Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER Nasjonalt sykkelregnskap 2016 PER 31.12.2016 Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 2 INNHOLD 1. SYKKELTRAFIKK 6 Sykkelreisenes andel av alle reiser 6 Gjennomsnittlig reiselengde 6 Transportmiddelfordeling

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Transportplanlegging Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet November 2013. Sykkelregnskap. statens vegvesen rapporter Nr.

Transportplanlegging Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet November 2013. Sykkelregnskap. statens vegvesen rapporter Nr. Transportplanlegging Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet November 2013 Sykkelregnskap statens vegvesen rapporter Nr. 211 Statens vegvesen rapporter NPRA reports Norwegian Public

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13

SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13 Syklistenes Landsforening SLF Lillestrøm og omegn www.slf.no/lillestrom lillestrom@syklistene.no SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13 Tusen takk for at du deltok

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. Seminar vegdrift 11.11.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. Seminar vegdrift 11.11.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim Seminar vegdrift 11.11.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Slik gjør de i andre land

Slik gjør de i andre land Sykkelbynettverket Kurs i planlegging av sammenhengende nett Kristiansand 3. - 4. mai 2011 Slik gjør de i andre land Erfaringer fra noen europeiske byer og et lite blikk på USA Trond Berget Syklistenes

Detaljer

Solveig Meland 10

Solveig Meland 10 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

Regionalt sykkelbynettverk

Regionalt sykkelbynettverk Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to

Detaljer

Hva er dette? Tilskuddsordning for økt sykling. Opprettet ifbm revidert nasjonalbudsjett første tildelingsår

Hva er dette? Tilskuddsordning for økt sykling. Opprettet ifbm revidert nasjonalbudsjett første tildelingsår Hva er dette? Opprettet ifbm revidert nasjonalbudsjett 2014 2015 - første tildelingsår Vegvesenet administrerer ordningen Kommuner og fylkesr inviteres til å søke De som har inngått forpliktende avtale

Detaljer

Kongsberg. Ingebjørg Trandum Prosjektleder

Kongsberg. Ingebjørg Trandum Prosjektleder Sykkelbyen Ingebjørg Trandum 13.01.10 Prosjektleder Sykkelbyen Samarbeide mellom kommune, Statens vegvesen Region Sør, Buskerud Fylkeskommune. utpekt som Buskeruds sykkelby i 2006 av regionrådet for Buskerud,

Detaljer

Nettverkssamling i Region vest Bergen, november 2016

Nettverkssamling i Region vest Bergen, november 2016 Nettverkssamling i Region vest Bergen, 1.-2. november 2016 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator 2016-11-03 2016-11-03 Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet,

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

Overskrift linje Satsing to på sykkeltrafikk -

Overskrift linje Satsing to på sykkeltrafikk - Overskrift linje Satsing to på sykkeltrafikk - Forklarende Oppsummering tittel av eller spørsmål undertittel til medlemmer i Sykkelbynettverket to linje 7 RAPPORTA P P O R T Ve Utbyggingsavdelingen g -

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Noen hovedutfordringer Globaliseringen og det internasjonale perspektivet (store aktører styrer

Detaljer

Tilskudd til gang- og sykkelveger

Tilskudd til gang- og sykkelveger Tilskudd til gang- og sykkelveger Stein-Roger Nilssen Leder av Veg- og transportavdelingen Hva er dette? Opprettet ifbm revidert nasjonalbudsjett 2014 2015 - første tildelingsår Vegvesenet administrerer

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Målene Nå-situasjonen Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Den nye tilskuddsordningen Nye studier om

Detaljer

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi

Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Flere må sykle! Nasjonal sykkelstrategi Temadag «Aktiv transport» Statens vegvesen Region nord 22. oktober 2012 Marit Espeland, Vegdirektoratet Status fysisk aktivitet og helse En stor andel av den norske

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel!

Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel! Nasjonal sykkelstrategi - Sats på sykkel! Grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan 2014-2023 V D r a p p o r t Vegdirektoratet Nr. 7 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (nåværende og neste NTP) Statens vegvesens rolle

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg

Detaljer

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Sykling i Norge et internasjonalt

Detaljer

Sykkel som alternativ hvordan går vi fram?

Sykkel som alternativ hvordan går vi fram? Sykkel som alternativ hvordan går vi fram? Gyda Grendstad Styringsstaben Vegdirektoratet 13.januar 2010 St. meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan (NTP) 2010-19 Regjeringen legger opp til en transportpolitikk

Detaljer

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 FoU-prosjektet «Målrettede sykkeltiltak i norske byer»

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (NTP) Statsbudsjettet Tilskuddsordningen Nye rapporter

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Sykkelregnskap erfaring i Kristiansandsregionen

Sykkelregnskap erfaring i Kristiansandsregionen Sykkelregnskap erfaring i Kristiansandsregionen Alena Bohackova, Kristiansand kommune/atp 7. oktober 2010 Randers Vi samler taler fra alle de seks kommunene (utfordring) Formålet: evaluere og synliggjøre

Detaljer

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794 Til: Kopi: Helsedirektoratet avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 12.11.2010 Saksnr: 10/3962 Notat Fra: Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG Saksbehandler:

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (nåværende og neste NTP) Hvem er vi (Statens vegvesens

Detaljer

SLF Lillestrøm og omegn gratulerer Skedsmo kommune med de gode resultater i sykkelundersøkelsen Syklist i egen by 2012

SLF Lillestrøm og omegn gratulerer Skedsmo kommune med de gode resultater i sykkelundersøkelsen Syklist i egen by 2012 Syklistenes Landsforening SLF Lillestrøm og omegn www.slf.no/lillestrom lillestrom@syklistene.no Til rådmannen i Skedsmo, m/ kopi til ordfører og varaordfører Lillestrøm, 8. oktober 2012 SLF Lillestrøm

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz

Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Samspillskampanjen - Del veien

Samspillskampanjen - Del veien 2013 2017 Samspillskampanjen - Del veien Bakgrunn Hensikt Kreative løsninger Resultat Planer for neste år Signe Gunn Myre - prosjektleder 03. 11. 2016 1 Mål for kampanjen: Forebygge ulykker og dempe konfliktnivået

Detaljer

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet Sammendrag Sykkelbruk i trafikk og terreng Eksponering og uhellsinnblanding TØI rapport 1565/2 Forfatter: Hanne Beate Sundfør Oslo 2 3 sider En undersøkelse blant sykkeleiere i Norge viser at omtrent 15

Detaljer

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 30.november 2012 Status for transportetatenes NTP-forslaget for 2014-2023 Transportetatenes forslag - 29.februar

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Målrettede sykkeltiltak i fire byområder v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Framtidens transportutfordringer Nullvekstmålet All vekst i persontransport i de ni største byområdene

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonale sykkelplaner Hovedtemaer Den nye tilskuddsordningen Bymiljøavtalene Regelverk og håndbøker skal vurderes Utvikle pilotprosjekter for nye løsninger

Detaljer

Miljøbyen Kristiansand og Framtidsbyen Kristiansand. Øystein Holvik Miljøvernsjef Kristiansand kommune

Miljøbyen Kristiansand og Framtidsbyen Kristiansand. Øystein Holvik Miljøvernsjef Kristiansand kommune Miljøbyen Kristiansand og Framtidsbyen Kristiansand Øystein Holvik Miljøvernsjef Kristiansand kommune Miljøby Miljøpakke Aksjon Otra Pilotprosjekt fjordsedimenter Framtidens byer Disposisjon Store miljøprosjekter

Detaljer

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel

Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging og

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Kommunedelplan for sykkel

Kommunedelplan for sykkel Forslag til planprogram Kommunedelplan for sykkel 2017-2030 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1. Mandat og forankring... 4 2.2. Planens rettsvirkning... 5 2.3. Status... 5 3. Hensikt og mål...

Detaljer

Dansk cykelsti Noe for Norge?

Dansk cykelsti Noe for Norge? Dansk cykelsti Noe for Norge? Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Den nasjonale sykkelkonferansen Oslo, 14. oktober 2014 Bakgrunn for presentasjon

Detaljer