Sykkelregnskap. 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging

Transkript

1 Sykkelregnskap 1. Intro om sykkelregnskap 2. Fakta, resultat og innsats 3. Dokumentasjon og oppfølging

2 Verdien av sykling: " Sluttnotat: Implementering av data fra verdsettingsstudien i NKA-verktøyene: >>>> " Tabellen «nedenfor» er hentet fra notat av 10. januar 2011 fra NTP Prosjektgruppe for samfunnsøkonomiske metoder. " Tallene i denne tabellen er basert på rapporter fra Helsedirektoratet og skal benyttes i NKA-verktøyene til erstatning for tallene i tabell 7.1. " I samsvar med dette er det i EFFEKT nå lagt inn helsegevinster: på 3, ,30 = 25, kr/km for gående og 1, ,20 = 12, kr/km for syklende.

3 KØBENHAVN CYKLERNES BY Cykelregnskabet 2010 " Med cykelregnskabet følger vi hele tiden op på, hvor langt vi er nået i forhold til vores målsætninger. Årets cykelregnskab viser, at de københavnske cyklister føler sig tryggere end tidligere i trafikken, og at der er god grund til det. " Cykelhjulene snurrer 4,4 millioner kilometer eller 110 gange rundt om jorden - mellem hver alvorligt tilskadekommen cyklist. Der er en høj sikkerhed og ro i maven hos de forældre, der sender deres børn afsted på cykel til skole og en følelse af tryghed hos alle cyklister. " København har et fantastisk brand som en af verdens bedste cykelbyer det skal vi værne om og gøre endnu bedre! " Ayfer Baykal " Teknik- og miljøborgmester

4 Bakgrunn for Sykkelregnskap " Samferdselsdepartementet har gjennom Nasjonal transportplan bedt Vegdirektoratet utarbeide en mal for sykkelregnskap, i kap 9.7 Nasjonal sykkelstrategi og tilrettelegging for gående : " Der staten går inn med betydelige midler til tilrettelegging for syklister, vil det bli stilt krav til at kommunene og fylker følger opp sin del av planene. " Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til at det i fellesskap med lokale myndigheter etableres et system i form av et såkalt sykkelregnskap for oppfølging av vedtatte planer.

5 Bakgrunn forts: Et slikt system kan for eksempel vise: framdrift i gjennomføring av planen status for gjennomføring av planene etter to år hva som gjenstår og hvem har ansvar for gjennomføringen Samferdselsdepartementet mener at et slikt system kan gi kommunen eierskap til planen, samtidig som det vil klargjøre ansvar. Malen bør omfatte et bredere spekter av tema som er viktig for et attraktivt sykkeltilbud for alle.

6 København.. " København har i en årrekke fulgt opp sitt arbeid gjennom Cykelregnskab. " Denne byen regnes i dag som en av verdens aller fremste på tilrettelegging for sykkel. " Sykkel har en vesentlig rolle i trafikkavviklingen i byen. " Et system tilsvarende det som gjøres i København mener vi er en god løsning. " Malen for vårt sykkelregnskap bygger i det vesentligste på opplegget fra København.

7 Oppfølging av samarbeidsavtaler (Sykkelbyprosjekter) Målene er som regel knyttet til økt sykling generelt, eller kanskje med spesiell fokus på reiser som erstatter bilturer, eksempelvis til og fra jobb, skole og til ærend i fritiden. Et annet hovedmål er som regel knyttet til reduksjon av ulykker hvor syklist er innblandet, både eneulykker og ulykker hvor andre er involvert. Sykkelregnskapet er en oppfølging av samarbeidsavtaler og politiske vedtak, og det settes fokus på endringer i: sykkelbruk utvikling i ulykker utvikling av infrastruktur annet som har betydning for sykkelbruken.

8 Oppfølging av samarbeidsavtaler forts. (Sykkelbyprosjekter) Innsatsen er de samlede ressurser hver av avtalepartnerne legger inn i prosjektet. Dette er en kombinasjon av: Egeninnsats fra avtalepartnernes organisasjon Økonomiske virkemidler Annen innsats

9 Sykkelregnskap Måle resultat Rapportere innsats Sammenheng mellom mål og innsats?

10 Om bruk av sykkelregnskap " Foreløpig er det vanskelig å si om en type innsats gir bedre valuta for pengene enn annen innsats. Ved å sammenligne regnskap mellom byer og deres variasjon i intensitet og innfallsvinkel, kan man på sikt muligens si om noe kan være mer eller mindre virkningsfullt. " Sykkelregnskap brukes fortrinnsvis i prosjektenes egeninteresse " Utvikling i sykkelbruk og sykkelulykker er hovedfokus. " (Det er samtidig viktig at fokuset i prosjektet er meget bevisst på å prioritere innsats der man mener det gir mest sykling for pengene. Der hvor anleggsteknisk samordning av veganlegg og sykkelanlegg prioriteres framfor beregnet økt sykkelbruk, bør det vurderes i hvilken grad den økonomiske innsatsen er relevant for sykkelregnskapet.)

11 Sykkelsatsing er laginnsats Sykkelregnskapet synliggjør forventninger og resultat for hver part og for samarbeidet som helhet.

12 Om sykkelregnskap " Sykkelregnskap kan virke omfattende, men i mange tilfeller er det snakk om betydelig økonomisk innsats, og ikke minst er det betydelig samfunnsøkonomisk gevinst av økt sykkelbruk. " Det er nødvendig å synliggjøre dette på lik linje med annen dokumentasjon av offentlig virksomhet. " Dokumentasjon er en forutsetning der man søker om tilskudd " Det må være opp til hvert enkelt prosjekt å vurdere innhold og omfang av regnskapet. Men det er viktig at tall og informasjon kan utveksles og sammenlignes. Det vil gi rom for bedre kunnskaper og mer effektiv innsats. " Antakelig vil sykkelregnskap være en stor positiv sak å presentere.

13 Verdsetting av sykling " Det er den helsemessige effekten av sykling som er gull verd, både for samfunnet, og for den enkelte. " Helsedirektoratets notat «Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse» forklarer hvordan endringer i sykkelbruk kan vurderes sett i lys av verdsetting av fysisk aktivitet. " En verdsetting av endret sykkelbruk inngår i sykkelregnskapet.

14 Endring i sykkelbruk " Sykkeltrafikkens andel av alle reiser. Denne forteller om sammensetningen av reisevaner i området. Det nasjonale målet er knyttet til denne regnemåten, Byer og tettsteder bør opp i %. Sykkeltrafikkens andel påvirkes av utviklingen i all reiseaktivitet. " Transportarbeid på sykkel. Denne forteller om hvor mange km det sykles Det er produktet av: antall personer som sykler x antall turer pr dag x lengde på sykkelturen Det er viktig å få med lengden på sykkelturene for måle effekter eksempelvis til trafikksikkerhet, helseeffekt, klimaeffekter m.m. " Andel av befolkningen som sykler daglig/ukentlig Sykling har en betydelig effekt for «personlig helse». Derfor er det et mål at flest mulig sykler ofte.

15 Sykler folk? " Syklet i år? " (andel ja)

16 Syklet du i går? (Spurt om sommeren)

17 Andel av turer av ulik lengde..

18 Syklet km pr innbygger pr dag.. " Sykkelaktiviteten er økt fra 1,6 til 3,1 km pr innbygger pr dag fra 2006 til

19 Årsvariasjon (2010)

20 Sykkelandel i Sykkelbyene " Antatt sykkelandel i sykkelbyene, basert på spørreundersøkelsen, og RVU 2005, reiseaktivitet i mindre byer: " Notodden 4,3% (har doblet sykkelbruken) " Sandefjord 8,1 % " Kongsberg 9.9 % " Grimstad 10,0 % " Mandal 15,2 % (Tallene gjelder for tettstedet, og er justert for årsvariasjon, vår, sommer høst og vinter)

21 Sykkelulykker. " Utvikling i sykkelulykker inngår i regnskapet. " Antall sykkelulykker sett i sammenheng med sykkeltrafikkens omfang gir grunnlag for å beregne risiko ved sykling relatert til risiko for alvorlig skade. " Med mellom 5 og 10 drepte syklister på landsbasis kan man ikke regne dødsrisiko i norske byer " Figuren viser utviklingen i hardt skadde syklister på landsbasis

22 Ulykkesstatistikk " I mange mindre byer vil ofte ulykkesomfanget være relativt begrenset, og tilfeldigheter kan ofte føre til store variasjoner i ulykkestallene. Det medfører at det kan være vanskelig å se en trend på ulykkesstatistikken. " Likevel gir ulykkesanalysene viktig informasjon om hvor man bør vurdere å rette trafikksikkerhetsinnsatsen for syklister.

23 Rapportere innsats " Et sammenhengende sykkelvegnett med god kvalitet er en forutsetning for å kunne øke sykkelbruken. " Sykkelparkering inngår som en del av infrastrukturen, likeså skilting av ruter " Det forutsetter også at infrastrukturen er godt holdt ved like, og driftes etter forutsatt standard. " Sykkelregnskapet rapporterer på utvikling av infrastruktur, inklusiv parkeringsplasser i hht vedtatt plan og skilting av ruter. " Likeså bør oppfølging av drift inngå, samt nødvendig utbedring av eksisterende infrastruktur.

24 Eksempel for hovednett sykkel. Syklestad Utvikling av infrastruktur for sykkel (km): Definert lengde i hht plan Status Realisert i perioden Gjenstående behov, status pr.2012 Samlet "godkjent" Utbedring Nyanlegg utbedring Nyanlegg utbedring HovedneJ for sykkel LokalneJ for sykkel Tur / frirdsruter Sum Samlet Nyanlegg utbedring Hovednett for sykkel Lokalnett for sykkel Tur / fritidsruter Definert lengde i hht plan Gjenstående behov, status pr.2012

25 Trafikantrettede tiltak " I et strukturert opplegg for å endre folks vaner, er god kommunikasjon en forutsetning for å nå fram med budskapet. Satsingen forutsetter at man har et systematisk opplegg for kunnskapsoppbygging gjennom informasjon, kampanjer, mediehåndtering og lignende. " En kommunikasjonsstrategi er et egnet virkemiddel for å planlegge denne virksomheten. Plan for kommunikasjon må inngå som en integrert del av det samlede arbeidet for å øke sykkelbruken, øke kunnskapen og for å øke trafikksikkerheten for syklister. " Sykkelregnskapet vil fokusere på lokal innsats innen de nasjonale kampanjene, og på lokale aktiviteter.

26 Sykle til jobben-aksjonen " Innsats for Sykle til jobben-aksjonen bør inngå i regnskapet. Sykle til jobben-aksjonen gjennomføres fra begynnelsen av mai til slutten av juni hvert år. " Det er Bedriftsidretten som arrangerer Sykle til jobben-aksjonen. Bedriftsidretten fører statistikk og gir ut faktaopplysninger om deltakelsen i aksjonen. " Antall deltakere i aksjonen rapporteres, evt også antall deltakende bedrifter.

27 Europeisk Mobilitetsuke " Europeisk mobilitetsuke (European Mobility Week) gjennomføres i hele Europa i perioden 16. til 22. september hvert år. " Aksjonen har godt fotfeste i Europa, og har nå også etablert seg godt i Norge. Statens vegvesen er koordinator for Mobilitetsuka i Norge. Bruk av sykkel har sterkt fokus, og det er naturlig å legge denne aksjonen til grunn i satsingen. Moblitetsuka gjennomføres i samarbeid med lokale og regionale myndigheter, lag og organisasjoner. " Tiltak i mobilitetsuka som fremmer sykling kan tas inn i sykkelregnskapet.

28 Lokale sykkelaksjoner " Områder som alternativt velger å satse på egne aktiviteter omtaler innsats og resultat for dette. " Flere byer har etter hvert tradisjon på egne kampanjer, eksempelvis Jeg kjører grønt. " Innsats og deltakelse i disse rapporteres, eksempelvis gjennom rapportering av tiltak og deltakelse.

29 Sammenheng mellom innsats og resultat " Sykkelregnskap er ikke forskning på sammenhenger mellom resultat og innsats. " Sykkelregnskap er måling av resultat og " Rapportering av innsats innen noen vesentlige innsatsområder " Forskning på sykkelbyprosjekter kan muligens påvise hva som er mest effektiv innsats for økt sykkelbruk.

30 Bruk av sykkelregnskap Faktainnsamling Oppfølging av avtaler og vedtak

31 Sykkelregnskap plankekjøring " Regnskapet må i størst mulig grad være sammenstilling av allerede tilgjengelig informasjon " Utnytte partnernes interne systemer og rutiner " Heller sørge for tillegg til eksisterende undersøkelser framfor å finne opp nye, eksempelvis brukes: Reisevaneundersøkelser Ulykkesanalysegrupper Kostra Timelister Resultatavtaler

32 Nasjonal reisevaneundersøkelser " Reisevaneundersøkelsen med tilleggsutvalg for byene gir god dokumentasjon på sykkelbruk og endringer over tid. " Spørreundersøkelsene for sykkelregnskapene kan med stor fordel samordnes og gjennomføres for flere byer samtidig. Spørsmålene standardiseres, og rapportene utarbeides slik at det kan sammenlignes byer/områder i mellom. " Undersøkelsen gir tilstrekkelig tilleggsinformasjon til at gode analyser kan gjøres, eksempelvis knyttet til formål med turene, lengde på turer, sykling på aldersgrupper med mer. " Reisevaneundersøkelsene gjelder reiseaktivitet på veg. Sykkelturer i skog og mark inngår ikke i undersøkelsen.

33 Et eksempel.. " Tallene er hentet fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) " Dette er data som er nødvendig for å beregne endringer i sykkelbruken i byen. " Sykkelandel regnes av antall turer pr person pr dag (alle reiseformer på korte reiser). " RVU gjennomføres hvert fjerde år..

34 Parameterne gir nok info Endring Populasjon: Innbyggere 13 år eller eldre Datagrunnlag: Antall respondenter (uvektet n) Datagrunnlag: Antall reiser (uvektet n) Andel av innbyggere som reiste med sykkel (pr dag) Sykkelandel av samlet antall reiser Sykkelandel av samlet reiselengde Samlet antall reiser pr innbygger pr dag Antall sykkelreiser pr innbygger pr dag Samlet reiselengde pr innbygger pr dag (km) Reiselengde med sykkel pr innbygger pr dag (km) Reiselengde pr reise med sykkel (km) ,20 % ,14 % ,18 % 10,87 % 11,65 % 6,70 % 7,07 % 8,49 % 16,73 % 2,73 % 2,83 % 3,53 % 3,58 3,51-1,99 % 0,25 0,30 16,67 % 32,08 38,48 16,63 % 0,88 1,09 19,27 % 3,45 3,63 4,96 % " Innbyggere i området " Sikret godt datagrunnlag " Totalt antall reiser " Andel som syklet " Sykkelandel av alle reiser " Sykkelandel av transportarbeid " Sum reiser pr innbygger pr dag " Sykkelreiser pr innbygger " Sum reiselengde " Sum reiselengde på sykkel " Lengde på sykkelturene

35 Sykkelbyundersøkelser " En del byer har gjennomført egne spørreundersøkelser for å kartlegge sykkelbruk. Dette har vært undersøkelser utelukkende om sykkelbruk. De gir ikke informasjon om andre reisevaner. Undersøkelsene er et godt alternativ, og gir gode muligheter for spesielle analyser og lokale vurderinger. " Det forutsettes at det spørres et representativt utvalg, og for en middels norsk by vil det si i størrelsesorden personer. I de største byene, eller i områder med svært liten sykkelandel (få sykkelopplysninger), kan utvalget med fordel være større. " Det bør gjennomføres spørreundersøkelser minimum hvert fjerde år..

36 Sykkelbruk etter formål (all bruk)

37 Automatisk telleutstyr. " Sykkeltrafikk registreres også ved hjelp av telleutstyr på noen få utvalgte ruter. Mange av disse teller sykkeltrafikk kontinuerlig og hele året. Dette gir indikasjoner på variasjon i trafikken på den enkelte strekning. Sammenstilling av resultater kan si noe om trender. " Mange av sykkeltellerne gir data som inngår i grunnlaget for å beregne en nasjonal sykkelindeks, nasjonal utvikling i sykkelbruk. " Sykkelbarometere er blitt populære som en attraksjon. Disse har ikke noen funksjon som telleutstyr.

38 Sykling til skole Det er et mål at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Det må gjennomføres egne undersøkelser om dette i de enkelte byene. Undersøkelsene kan gjennomføres som spørreundersøkelse på et utvalg av skolene. Alternativet kan være telling av sykler utenfor skolen. Tellingene knyttes til grunnskolenivået.

39 Sykkelulykkene.. " Med forankring i 0-visjonen konsentreres innsatsen mot å redusere de alvorligste ulykkene (drepte og hardt skadde). " Trafikksikkerhetsinnsats spesielt rettet mot gående og syklister er en naturlig del av rapporteringen i sykkelregnskapet. Sett i lys av sykkeltrafikken skal dobles, er det helt nødvendig å legge betydelig innsats i å bedre trafikksikkerheten for syklister. " På 1970 tallet ble omtrent 40 syklister drept i trafikken hvert år. Det har sunket jevnt, og i 2010 ble kun 5 syklister drept. Det har vært mellom 5 og 10 drepte de siste årene og omtrent 60 hardt skadde.

40 Pålitelighet i datamaterialet. " Sykkelulykker, spesielt dem med mindre personskade, er betydelig underrapportert i statistikk. Dette har nok sammenheng med at mange av ulykkene ikke involverer andre personer eller kjøretøy. " Regnskapet må være konsekvent mht bruke av datakilder, politirapporterte ulykker, data fra sykehus/legevakt og eventuelt ulykkesdata fra spørreundersøkelser. Rapporteringen kan begrenses til de alvorligste ulykkene. " Sykkelregnskapet skal inneholde en oversikt over sykkelulykkene og utviklingen av disse. Risikoen for å bli involvert i en alvorlig sykkelulykke skal beregnes og utviklingen over tid skal vises. Utviklingen i ulykker med barn skal omtales spesielt.

41 Sykkelulykkespunkt og strekninger " Sykkelregnskapet bør ha en oversikt over sykkelulykkespunkt og strekninger, dersom dette er registrert. " Trafikksikkerhetsplaner bør gi en oversikt over dette, og en plan for utbedringer. Dette tas med i sykkelregnskapet.

42 Om å ta hensyn til syklistene.

43 Tilfredshet blant syklister " Syklistens oppfatning av forholdene er en avgjørende faktor i valg av sykkel som transportmiddel. Er man tilfreds, så er det enklere å ta sykkelen. Er syklistene mindre tilfreds, så kan det være en mulig forklaring på lite bruk av sykkel. " Syklistenes Landsforening ( gjennomfører med jevne mellomrom spørreundersøkelser om hvor fornøyd syklistene er med forholdene for sykling i sin by. " Denne spørreundersøkelsen er en god indikasjon på tilfredsheten. Det anbefales å bruke denne undersøkelsen i sykkelregnskapet, noe Syklistene er positive til. Spørsmålene besvares med karakter fra 5 1, hvor 5 er svært bra og 1 er svært dårlig

44 I 2010 var spørsmålene som følger: 1. Hvordan synes du forholdene er for sykling? 2. Hvor trygg eller utrygg føler du deg når du sykler? 3. Hvordan synes du fremkommeligheten er med sykkel? 4. Hva synes du om standarden på veganlegg for sykling (sykkelfelt, sykkelveger, gang- og sykkelveger)? 5. Er du tilfreds med sammenhengen i sykkelvegnettet? 6. Hva synes du om vedlikehold av sykkelanleggene om sommeren? 7. Hva synes du om vedlikehold av sykkelanleggene om vinteren (brøyting, strøing)? 8. Er du tilfreds med antall sykkelparkeringsstativ? 9. Er du tilfreds med plasseringen av sykkelparkeringsstativene? 10.Hva synes du om sykkelparkeringsmulighetene ved kollektive transportmidler? 11.Hva synes du om mulighetene til å ta med sykkel på kollektive transportmidler (lokale reiser)?

45 Utvikling for noen byer.. 5,00 4,50 4,00 3,50 3, ,50 2,00 1,50 1,00 Lillestrøm Oslo KrisRansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø

46 Oppsummering " Figuren over viser gjennomsnittlig poeng for de 11 spørsmålene over for undersøkelsene som ble gjort i 2008 og i Laveste poeng som gis er 1. Middels tilfredshet er dermed 3,0. For de fleste er det en positiv utvikling mht til tilfredshet. " I sykkelregnskap vil utvikling innenfor de 11 spørsmålene kunne synliggjøres, under forutsetning av at det er et godt grunnlag av besvarelser. Trender innen enkelttema på bakgrunn av dagens omfang av besvarelser må vurderes med forsiktighet. Samlet vurdering for alle spørsmål gir indikasjon på en retning.

47 Økonomi Bidragsytere har langsiktige planer for investeringer, drift og vedlikehold, arbeidsinnsats og andre virkemidler som skal settes inn for å oppnå resultat. Innsatsen må identifiseres, i form av arbeidsinnsats og midler for de samarbeidende parter som inngår i regnskapsområdet, stat, fylke og kommune. Økonomien i sykkelregnskapet må synliggjøres innen følgende områder: Investeringer Drift Vedlikehold Informasjon Medgått arbeidstid (årsverk) Evt annen innsats av betydning

48 Læring " Sykkelregnskap skal dokumentere resultat og oppsummere innsats. Det er nyttig for eventuelt å korrigere mål og innsats og for å kunne sammenligne med andre for å utveksle erfaringer. " Det er avgjørende at kunnskap om virkningsfulle tiltak dokumenteres og formidles via nettverksarbeid og kan anvendes andre steder. " Sykkelregnskapet skal sette fokus på noen innsatsområder som er essensielle for å øke sykkelbruken og redusere trafikkulykker. Dette gjøres gjennom brukerundersøkelser og resultat- og innsatsrapportering.

49 Oppsummering " Godt samarbeid om sykkelbyer har gitt gode resultat " Resultatmåling er inspirerende faktor i seg selv " Sykkelregnskap innføres for å kunne drive systematisk oppfølging sykkelbyer. " Sykkelregnskap dokumenterer effekt av tiltak og innsats.

50 Takk for Oppmerksomheten