NATURTYPEKARTLEGGING I FOSNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG

Transkript

1 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 10/2009 NATURTYPEKARTLEGGING I FOSNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG Harald Bratlie og Gunhild Rønning

2 Oppdragsrapport fra Skog og landskap 10/2009 NATURTYPEKARTLEGGING I FOSNES KOMMUNE, NORD-TRØNDELAG Harald Bratli og Gunhild Rønning ISBN Omslagsfoto: Utsikt ved Salsnes, Fosnes kommune. Fotograf Harald Bratli, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås

3

4 SAMMENDRAG Supplerende kartlegging og kvalitetssikring av naturtyper i henhold til DN-håndbok 13 er foretatt i Fosnes kommune, Nord-Trøndelag. Arbeidet har bestått av innsamling og bearbeiding av eksisterende opplysninger, feltbasert kartlegging av nye lokaliteter og framstilling av digitalt naturtypekart med tilhørende egenskapsdatabase. I tillegg ble det utført kvalitetssikring av tidligere utført naturtypekartlegging, basert på vurdering av lokalitetsinformasjon og feltbefaringer. Feltbefaring er utført med hovedvekt på tilgjengelige områder i vestlige deler, samt spredte besøk lenger øst i kommunen. Også en del kjente lokaliteter kartlagt for lang tid tilbake ble undersøkt. Til sammen 113 naturtypelokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 18 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble kartlagt i naturtypene kystmyr (A08), strandeng og strandsump (G05), naturbeitemark (D04) og kystlynghei (D07). Lokalitetenes verdi er vurdert. Til sammen 16 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 42 er rangert som viktige, mens 55 hadde lokal verdi. En høy andel lokaliteter med kystlynghei og kystgranskog ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med rødlistede arter er også gitt. Kartleggingen er ikke en totalkartlegging av biologisk mangfold i kommunen. Det kan finnes andre områder i Fosnes som er viktige, men som ikke er kartlagt i denne undersøkelsen. Selv om lokalitetene er rangert etter verdi, må det også presiseres at dette ikke innebærer at de med lavest verdi ikke er viktige. Samtlige lokaliteter er viktige for det biologiske mangfoldet og verdsettingen må ikke brukes som en prioritetsliste. SUMMARY A survey of important areas for biodiversity was performed in the municipality Fosnes, Nord- Trøndelag. 113 localities were recorded in 18 different nature types. Most of the localities were found in coastal mires, coastal meadows, pastures and coastal heaths. The localities were classified as nationally important (16 localities), regionally important (42 localities) and locally important (55 localities). Among the nationally important localities most were found within coastal heath and coastal spruce forest. A list of nationally red-listed species occurring in the area is also given. Nøkkelord: Key word: Nord-Trøndelag, Fosnes, naturtype, biologisk mangfold, naturtypekartlegging, rødlistearter Norway, Nord-Trøndelag, Fosnes, nature type, biodiversity survey, red listed species

5 INNHOLD 1. Innledning Områdebeskrivelse Metode Definisjoner Tidligere undersøkelser Kartgrunnlag Feltarbeid og lokalitetsbeskrivelser Verdivurdering Utarbeiding av digitale kart Resultater Vurdering av naturtyper i Fosnes Myr Fjell Kulturlandskap Ferskvann og våtmark Skog Kyst og havstrand Rødlistede arter Videre arbeid Lokaliteter Litteratur i

6 1. INNLEDNING Den kommunale kartleggingen av naturtyper har satt fokus på bevaring av biologisk mangfold i alle landets kommuner. Kartleggingen kom i stand som en oppfølging av Stortingsmelding 58 ( ) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling". Der heter det at "Alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003". Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet en håndbok, DN-håndbok 13, "Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold" (Anonym 2007), som inneholder informasjon om hvordan kommunene bør gjennomføre arbeidet med kartlegging av naturtyper. Håndboka ble revidert i 2007 og den inneholder nå en beskrivelse av 56 utvalgte naturtyper som er spesielt viktige for biologisk mangfold og som skal registreres og kartfestes. Den gir også retningslinjer for verdisetting av naturtypelokalitetene og anbefalinger om hvordan biologisk mangfold kan ivaretas i kommunene. Kommunene har myndighet til å treffe avgjørelser etter plan- og bygningsloven og flere andre lover. Det er derfor viktig at kommunen som forvaltningsmyndighet for store arealer skaffer seg oversikt over det biologiske mangfoldet og et godt redskap til å ta kunnskapen i bruk. Data fra kommuner som har gjennomført naturtypekartlegging overføres til DNs sentrale database Naturbase ( Naturbase er fritt tilgjengelig for offentligheten. Etter hvert som naturtypekartlegging i kommunene blir ferdigstilt viser det seg at både omfang og kvaliteten på data varierer, fra kommune til kommune, og trolig også internt i flere kommuner både tematisk og geografisk. I en del kommuner har det vist seg å være behov for supplerende undersøkelser og nærmere vurdering av dataene før innlegging i Naturbase. I 2005 innledet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen (FMVA) et samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) om evaluering av utvalgte naturtyper i Fosnes kommune. Arbeidet har vært forankret i DN-håndbok 13 og har foregått i nært samarbeid med FMVA. Evalueringen ble foretatt fordi FMVA ønsket nærmere informasjon om et utvalg lokaliteter før disse eventuelt kunne godkjennes for overføring til Naturbase. Resultatene fra evalueringen er levert til Fylkesmannen i eget notat (Bratli & Rønning, upubl. notat). I 2007 fikk Skog og landskap i oppgave å videreføre arbeidet med naturtypekartlegging i Fosnes. Denne rapporten inneholder en redegjørelse for hvordan arbeidet er utført, en beskrivelse av de kartlagte lokalitetene og en vurdering av resultatene. De reviderte lokalitetene fra evualeringen av tidligere naturtypekartlegging er også innarbeidet i rapporten. Kunnskapen om det biologiske mangfoldet er ufullstendig og det tilføres stadig ny viten. Endringer i naturmiljøer skjer over tid både som resultat av naturlige prosesser og menneskelig påvirkning. Ny viten om arters forekomster og sammenhenger i naturen vil medføre behov for nye registreringer. Kartleggingen vil derfor være et bilde av dagens kunnskapsstatus og ingen totalkartlegging av kommunen. Det kan finnes andre områder i Fosnes som også er viktige for det biologiske mangfoldet. Målet med dette arbeidet er å: (1) sammenstille og verdisette kjent informasjon om naturtyper i Fosnes kommune, (2) utføre supplerende feltbasert kartlegging og verdivurdering av ny informasjon og (3) gi en digital og kartbasert presentasjon av lokaliteter som er viktige for det biologiske mangfoldet. 1

7 2. OMRÅDEBESKRIVELSE Fosnes kommune er en kystkommune nordvest i Nord-Trøndelag fylke (figur 1). Kommunen dekker et areal på 545 km 2. Av dette utgjør landarealet 474 km 2, mens 71 km 2 er dekket av ferskvann. Salsvatnet på ca 45 km 2 dominerer landskapet fra Salsnes og østover. Med en dybde på 464 m er det Europas nest dypeste innsjø. Den ligger kun 9 m o.h. og er adskilt fra havet med en smal landstripe ved Salsnes. Andre store innsjøer er Skrøvstadvatnet og Mjosundvatnet i forlengelsen av Salsvatnet mot nordøst. Høyeste punkt er Grønkleppen (765 m o.h.) på grensa til Høylandet helt øst i kommunen. Skog dominerer landskapet med en dekning på drøyt 37 % av landarealet (tabell 1). Fjell i dagen dekker også store arealer, med ca. 19 %, mens jordbruksareal og myr kun dekker henholdsvis 1,9 % og 3 % av landarealet i kommunen. Det resterende arealet utgjøres av annen jorddekt fastmark (3,5 %), grunnlendt mark (0,7 %) og ikke kartlagt areal (21,3 %). Sistenevnte kategori består stort sett av fjellarealer i øst Km Figur 1. Geografisk plassering av Fosnes kommune. Berggrunnen består for det meste av sure bergarter som glimmerskifer, gneiser og tonalitt (Sigmond et al. 1984). Et oseanisk klima med mye og hyppig nedbør, relativt mild vinter, og forholdsvis kjølig sommer preger kommunen. Seierstad på Jøa har gjennomsnittlig 1300 mm nedbør i året (nedbørnormaler , se Gjennomsnittstemperaturen for året ligger på 5,2 C. Typisk for kystklimaet er relativt liten temperaturforskjell mellom sommer og vinter. Innen kommunen er det likevel ulikheter i klima på grunn av størrelse, topografi og vertikal utstrekning. Kommunen dekkes først og fremst av de boreale vegetasjonssonene, men de høyeste fjellene i østre deler når opp i alpin sone (Moen 1998). Samlet dekker sørboreal sone ca.20 %, mellomboreal sone 32 %, nordboreal sone 37 % og alpin sone 11 % av arealet. Sørboreal sone finnes på vestsiden av Jøa og rundt Salsvatnet, mens nordboreal sone først og fremst finnes i høyereliggende deler mot øst. Den nordvestre delen av Jøa dekkes av den sterkt 2

8 oseaniske vegetasjonsseksjonen (3 %), mens resten av kommunen ligger i klart oseanisk vegetasjonsseksjon (97 %). Store arealer særlig i høyereliggende og indre deler av kommunen består av til dels utilgjengelige utmarksarealer uten veiforbindelse. Tabell 1: Areal av markslagstyper og prosent av areal (landareal og ferskvann) i Fosnes kommune basert på markslag i Økonomisk kartverk (data fra Norsk institutt for skog og landskap) og vannareal fra Statens kartverk. Markslag Areal (daa) Areal % Jordbruksmark ,9 Skog ,3 Myr ,0 Annen jorddekt fastmark ,5 Grunnlendt mark ,7 Fjell i dagen ,3 Ferskvann ,1 Ikke kartlagt ,3 Sum fastmark ,0 De undersøkte lokalitetene ligger på forholdsvis lett tilgjengelige steder i de vestre delene av kommunen. I hovedsak omfatter undersøkelsesområdet store deler av øya Jøa, og de vestligste delene av fastlandet omtrent fra Salsnes og sørover til kommunegrensa mot Namsos, samt mindre områder ved Hende og Saksa på sørsiden av Salsvatnet. Strandeng ved Salsnes, Fosnes kommune. Foto: Harald Bratli. 3

9 3. METODE 3.1. Definisjoner I konvensjonen for biologisk mangfold defineres biologisk mangfold som: Variasjonen hos levende organismer av alt opphav, herunder blant annet terrestriske, marine eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser de er en del av; dette omfatter mangfold innenfor artene, på artsnivå og på økosystemnivå. Definisjonen omfatter derved alt levende i naturen, og inkluderer på økosystemnivået også det abiotiske miljøet som artene lever i. Variasjon på artsnivå omfatter antall arter og antall individer innen artene,mens på genetisk nivå uttrykkes mangfoldet innenfor arten. Biologisk mangfold omfatter også de økologiske og evolusjonære prosesser som gir opphav til det biologiske mangfoldet. Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok med retningslinjer for hvordan biologisk mangfold skal kartlegges i kommunene og informasjon om hvilke naturtyper som bør kartlegges (DN-håndbok 13, Anonym 2007). Håndboka ble revidert i 2007 og det er denne som ligger til grunn for denne undersøkelsen. Det er beskrevet 56 naturtyper inndelt i hovedgruppene myr, fjell, rasmark, berg og kantkratt, kulturlandskap, ferskvann og våtmark, skog, og kyst og havstrand. I tillegg finnes en egen uspesifisert type som skal fange opp andre viktige forekomster. Naturtypene er beskrevet i egne faktaark som inneholder en kortfattet beskrivelse av naturtypen sammen med informasjon om viktige utforminger, utbredelse, hvorfor naturtypen er viktig, trusler og sårbarhet. Dessuten finnes kriterier for identifisering og avgrensing og et lite utvalg viktige eller sjeldne arter som er knyttet til typen. I den reviderte håndboka er det også nærmere spesifisert hvilke egenskaper som bør registreres i hver enkelt lokalitet. Boks 1. Definisjon av rødliste-kategorier (fra Kålås et al. 2006) RE Regionalt utryddet En art der det er svært liten tvil om at arten er utdødd. CR Kritisk truet Arter som har ekstremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen tre generasjoner, minimum 10 år). EN Sterkt truet Arter som har svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen fem generasjoner, minimum 20 år). VU Sårbar Arter som har høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år). NT Nær truet Arter som ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær framtid. DD Datamangel En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlig at arten ville blitt med på rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon. I DN-håndboka er lokaliteter med naturtyper prioritert, men naturtypekartleggingen bør i følge håndboka suppleres med forekomster av viktige enkeltarter og deres funksjonsområder. I praksis betyr det først og fremst rødlistede arter, men også regionalt og lokalt viktige arter. Rødlista er en oversikt over dyre- og plantearter som er truet av utryddelse eller som er i sterk tilbakegang. Den er en sammenstilling av ekspertvurderinger over arters risiko for å dø ut. Naturlig sjeldne arter hører også med på rødlista dersom de oppfyller kriteriene. Det er den internasjonale miljøvernorganisasjonen (IUCN) som har utarbeidet kriteriene. I Norge er det Artsdatabanken som utarbeider rødlista i samarbeid med en rekke vitenskapelige institusjoner og enkeltpersoner. Mer enn 100 eksperter har bidratt. Artene er gruppert i kategorier ut fra hvor truet de er (se boks 1). 4

10 Den siste offisielle rødlista kom i 2006 (Kålås et al. 2006). Rødlista omfatter kun et utvalg av det totale artsmangfoldet, dvs. de arter og artsgrupper man har best kunnskap om. I den siste rødlista utgjør dette ca arter fordelt på 29 organismegrupper (Kålås et al. 2006). Totalt er det kjent ca arter i Norge (Kålås et al 2006). Selv om rødlista angir hvilke arter som bør prioriteres i kartleggingen, er det også behov for å tilpasse utvalget av arter, for å fange opp regionalt og lokalt interessante forekomster Tidligere undersøkelser Relevant informasjon om naturtyper ble ettersøkt blant annet gjennom litteraturstudier og databasesøk. Viktige kilder har vært verneplanrapporter og andre utredninger (se litteraturliste for referanser). Fylkesmannens miljøvernavdeling har også bidratt med opplysninger. Kvalitet og presisjon på opplysningene ble vurdert og lokalitetene tilordnet en av de 56 naturtypene i DNhåndboka. Behov for feltarbeid for oppdatering av opplysninger og avgrensing av lokalitetene ble vurdert. I informasjonsgrunnlaget fra Fylkesmannen inngikk også data fra tidligere utført naturtypekartlegging. Fylkesmannen ønsket en nærmere vurdering av disse dataene før de kunne godkjennes for overføring til Naturbase. I 2005 fikk Norsk institutt for skog og landskap i oppdrag å evaluere et utvalg lokaliteter fra denne kartleggingen. Evalueringen ble basert på vurderinger av lokalitetsinformasjon og påfølgende befaring i felt. Til grunn for vurderingene lå generell kunnskap om naturforhold i regionen beskrevet i ulike rapporter og egen erfaring med naturtypekartlegging i flere kommuner i Midt-Norge. Resultater fra vurderingene er beskrevet i eget notat til Fylkesmannen (Bratli & Rønning upubl. notat). Erfaringene var nedslående. Dels var beskrivelsene mangelfulle eller irrelevente, naturtyper var brukt feil og det var behov for revurdering av verdsetting. Siden resultatet av kvalitetssjekken fra de befarte lokalitetene var så vidt dårlig ble det vurdert som nødvendig å sjekke samtlige lokaliteter før innlegging i Naturbase. Unntak var godt beskrevne og nylig kartlagte lokaliteter fra ulike fagrapporter. De feltbefarte lokalitetene fra evalueringen er innarbeidet i denne rapporten. Informasjon om artsforekomster for karplanter, moser, lav og sopp ble søkt ut fra databasene ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Informasjon om karplanter og moser fra Vitenskapsmuseet i Trondheim ble også stilt til disposisjon. Det er viktig å være klar over at dette kun gjelder data som foreligger i digital form. For lav er imidlertid alle data fra de viktigste samlingene digitalisert og søkbare i Norsk LavDatabase (NLD, Også for karplanter, moser og sopp er mye data om rødlistede eller regionalt viktige arter tilgjengelig, men for disse artsgruppene kan det være en del viktige funn som ennå ikke er dataregistrert. Også informasjon fra tjenesten Artskart ved Artsdatabanken er benyttet (se Kartgrunnlag For kartfesting av lokalitetene ble det benyttet kart basert på Økonomisk kartverk (ØK), som er et landsdekkende kartverk i målestokk 1: Kartet inneholder informasjon om markslag, og i ØK er dette opplysninger om både arealbruk og arealtilstand. Skog og landskap har ansvaret for markslagsdelen av ØK, digitalt markslagskart (DMK), som er et landsdekkende digitalt kartverk for arealer under skoggrensa. Markslagsinformasjonen er gruppert i hovedtypene skog, jordbruksareal, myr, annen jorddekt fastmark, grunnlendt mark, fjell i dagen, vann, veier og bebyggelse. Skog deles videre i undertyper etter treslag; løvskog, blandingsskog og barskog, og etter bonitet; impediment, lav, middels og høy. Jordbruksarealer deles inn i fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. I tillegg 5

11 til informasjon om markslagstype gir DMK informasjon om struktur og fordeling av typene i landskapet; arealenes totaldekning, deres størrelse og vekslingene mellom dem. Typene i DMK kan aggregeres til sammensatte enheter. For kartlegging av naturtyper ble de eksisterende arealklassene i DMK omgruppert med tanke på å få fram mest mulig relevant naturtypeinformasjon, i alt 25 forskjellige arealtyper. Dette avledete biologisk mangfoldkartet (benevnt BMK) viser derved en oversiktlig plassering og arealutstrekning av grove arealtyper. En nærmere beskrivelse av kartet og typene er gitt i Bratli (2000). Dette kartet var grunnlag for feltarbeid og digitalisering. I tillegg ble ortofoto benyttet der det var tilgjengelig som støtte ved avgrensing av lokaliteter og forhåndsvurdering av potensielle områder for feltbesøk. For flere naturtyper, for eksempel myrtyper og innmarksbeite, kan endringene som følge av naturlig suksesjon være relativt store. DMK gir heller ingen informasjon om aktuell tilstand Feltarbeid og lokalitetsbeskrivelser Under feltarbeidet ble prioriterte naturtyper i henhold til DN-håndboka lokalisert og kartfestet. Nødvendige opplysninger om lokaliteten og viktige artsobservasjoner ble notert på registreringsskjema. Faktaarkene i DN-håndboka var utgangspunkt for identifisering av lokalitetene. Funn av arter som vurderes som viktige i regionen eller kommunen var et viktig støttekriterium for identifisering av lokaliteter. I tillegg ble en del andre forhold notert, som vegetasjonstype, treslagsfordeling, skogstruktur, forekomst av store, gamle trær, bergvegger, dødt trevirke m.m. For dokumentasjon og sikker identifisering ble en del arter samlet inn. Innsamlingene er levert til offentlig herbarium, noe som medfører etterprøvbarhet og øker kvaliteten på dataene. Håndboka angir hvilke egenskaper som bør registreres i hver lokalitet. Egenskapene omfatter generell informasjon om lokaliteten som navn, naturtype, dato, kilder og inventør. Selve lokalitetsbeskrivelsen bør inneholde informasjon om beliggenhet og avgrensing, naturgrunnlag, naturtyper, artsmangfold, påvirkninger og bruk, tilstand og verdi. Lokalitetsnummeret benyttes som nøkkel for å koble sammen data om lokaliteten med det digitale kartet. Ved navnsetting er det benyttet stedsnavn fra N50 eller Økonomisk kartverk. Det framgår under hver lokalitetsbeskrivelse om beskrivelsen er basert på opplysninger fra andre kilder, eller om opplysningene er framkommet i denne undersøkelsen (eller begge deler). I felt var det ikke et mål å ta fullstendige artslister, men påtrufne karplanter ble notert. Mest vekt ble lagt på regionalt eller lokalt sjeldne arter, rødlistearter, økologiske spesialister og noen typiske arter. Der hvor truede vegetasjonstyper er nevnt, er status og vurderinger basert på Fremstad & Moen (2001) Verdivurdering Verdivurderinger av hver naturtypelokalitet er foretatt ut fra kriterier angitt i DN-håndboka etter en tredelt skala: A svært viktig B viktig C lokalt viktig Kriteriene for verdivurdering omfatter størrelse, grad av tekniske inngrep, kontinuitetspreg (for skjøtselsbetingete habitater innbærer dette kontinuitet i hevd), forekomst av truede vegetasjonstyper, sjeldne utforminger, mangfold av arter og naturelementer, hevd (for kulturbetingete naturtyper) og del av helhetlig landskap (for kulturbetingete naturtyper). Verdivurderingene er også knyttet opp mot forekomster av rødlistede arter. Dersom en art tilhører en av kategoriene CR (kritisk truet) eller EN (sterkt truet) utløser dette verdi A. For arter i kategorien VU (sårbar) gis verdi 6

12 B, mens arter i kategori NT (nær truet) gis verdi C. I verdivurderingen er kriteriene angitt under hver naturtype i DN-håndbok 13 fulgt, men det er vanskelig å unngå en viss grad av subjektivitet i vurderingene. Det er forsøkt i størst mulig grad å gi en helhetlig vurdering av lokalitetene, slik at innbyrdes rangering blir så god som mulig. Videre er erfaringer fra andre kommuner i regionen lagt til grunn Utarbeiding av digitale kart Etter feltarbeidet ble lokalitetene digitalisert ved hjelp av dataprogrammet FYSAK. DMK ble lagt inn som bakgrunn i skjermbildet. Også ortofoto ble benyttet som bakgrunnsinformasjon ved digitalisering der det var tilgjengelig. Dette ga gevinster med hensyn til mer presise grenser, da aktuell tilstand i en del tilfeller var mulig å lese ut fra bildene. De digitaliserte lokalitetene ble lagret i SOSI-format etter retningslinjer fra DN. Galtmyra. Foto: Harald Bratli. 7

13 4. RESULTATER I Fosnes kommune ble det i løpet av dette prosjektet registrert 113 naturtypelokaliteter. En oversikt over lokalitetene er gitt i vedlegg 1 og deres geografiske plassering i vedlegg 2. Av disse 113 lokalitetene hadde 16 verdi svært viktig (A), 42 verdi viktig (B) og 55 verdi lokalt viktig (C) (tabell 2). Det er først og fremst kystlynghei og kystgranskog som bidrar til antallet lokaliteter med verdi svært viktig. 18 ulike naturtyper av DN-håndbokas totalt 56 typer er så langt registrert i kommunen, fordelt på alle hovednaturtyper med unntak av "Rasmark, berg og kantkratt" og "Fjell". Flest lokaliteter ble kartlagt i naturtypene kystmyr (A08), strandeng og strandsump (G05), naturbeitemark (D04) og kystlynghei (D07). Innen flere naturtyper er det bare registrert et fåtall lokaliteter med verdi lokalt viktig. Tabell 2: Fordeling av registrerte naturtypelokaliteter i Fosnes kommune etter naturtype og verdi. Naturtype Kode A B C Totalt Rikmyr A Kystmyr A Artsrik veikant D Naturbeitemark D Hagemark D Kystlynghei D Store gamle trær D Parklandskap D Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti E Dam E Evjer, bukter og viker E Rik edellauvskog F Gammel fattig edellauvskog F Gammel lauvskog F Gammel barskog F Kystgranskog F Sand- og grusstrand G Strandeng og strandsump G Totalt Til sammen dekker naturtypene et areal på 7979,3 daa, 7317,8 daa når bare fastmarksareal tas med. Det tilsvarer omtrent 1,3 % av kommunens landareal. Størst areal dekker naturtypen kystmyr, fulgt av strandeng og kystlynghei (tabell 3). Forholdsvis få rødlistearter er så langt registrert i Fosnes (tabell 4). Av de 25 artene tilhører fire kategorien sterkt truet (EN), mens 12 er regnet som sårbare (VU), og de resterende ni er regnet som nær truet (NT). Rødlistede fugl og pattedyr er ikke tatt med i tabellen og en må også regne med mørketall for en del tradisjonelt dårlig kartlagte artsgrupper som insekter, andre invertebrater, sopp, lav og moser. Flest rødlistede lav, til sammen 17 arter, er funnet i kommunen. Dette er lavarter forbundet med fuktige skogmiljøer, i Nord-Trøndelag først og fremst naturtypen kystgranskog. Ellers er fem rødlistede karplanter, to moser og en amfibieart registrert. 8

14 Tabell 3: Areal av registrerte naturtypelokaliteter i Fosnes kommune etter naturtype og verdi. Naturtype Kode A B C Totalt Rikmyr A05 15,3 11,7 37,6 64,6 Kystmyr A08 31,9 3845,8 831,2 4708,9 Artsrik veikant D03-2,5-2,5 Naturbeitemark D04-71,1 49,9 121,0 Hagemark D ,6 30,6 Kystlynghei D07 418,5 161,6 260,6 840,7 Store gamle trær D ,7 4,7 Parklandskap D ,6 15,6 Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti E ,5 63,5 Dam E09 3,5 3,5 Evjer, bukter og viker E ,7 129,7 Rik edellauvskog F01-201,8-201,8 Gammel fattig edellauvskog F02-89,9-89,9 Gammel lauvskog F07-11,8 12,1 23,8 Gammel barskog F ,9 56,9 Kystgranskog F11 313, ,6 Sand- og grusstrand G ,3 7,3 Strandeng og strandsump G05 61,7 846,2 192,9 1100,7 Totalt 1041,0 5445,8 1692,5 7979,3 Tabell 4: Rødlistearter i Fosnes kommune. Artsgruppe Norsk navn Latinsk navn Status Amfibier Liten salamander Triturus vulgaris NT Karplanter Marinøkkel Botrychium lunaria NT Karplanter Engmarihånd Dactylorhiza incarnata NT Karplanter Bittersøte Gentiana amarella NT Karplanter Bakkesøte Gentianella campestris NT Karplanter Alm Ulmus glabra NT Moser Myrvrangmose Bryum neodamense VU Moser Trøndertorvmose Sphagnum troendelagicum EN Lav Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT Lav Trønderflekklav Arthothelium norvegicum VU Lav Granbendellav Bactrospora corticola VU Lav Rognelundlav Bacidia absistens VU Lav Langnål Chaenotheca gracillima NT Lav Furuskjell Cladonia parasitica NT Lav Meldråpelav Cliostomum leprosum VU Lav Granfiltlav Fuscopannaria ahlneri EN Lav Skorpefiltlav Fuscopannaria ignobilis VU Lav Kastanjefiltlav Fuscopannaria sampaiana VU Lav Kystkantlav Lecanora cinereofusca EN Lav Trøndertustlav Lichinodium ahlneri VU Lav Fossenever Lobaria hallii VU Lav Gullprikklav Pseudocyphellaria crocata VU Lav Trådragg Ramalina thrausta VU Lav Trønderringlav Rinodina disjuncta VU Lav Narreglye Staurolemma omphalarioides EN 9

15 5. VURDERING AV NATURTYPER I FOSNES 5.1. Myr Myr utgjør ca. 3 % av kommunens fastmarksareal (basert på kartlagt areal i digitalt markslagskart). Myrene ligger jevnt fordel over det meste av kommunen. Store og mer eller mindre sammenhengende myrer finnes blant annet på Jøa og sør for Salsnes. På Jøa har det foregått storstilt utnytting av myrene over lang tid både til nydyrking og til torvstrøproduksjon. Det er derfor vanskelig å finne store ugrøftede myrarealer i jordbruksområdene. I følge DN-håndbok 13 er myrer over 50 daa i sørboreal sone og i pressområder prioriterert. En analyse av myrene kartlagt i digitalt markslagskart basert på størrelse viser at 85 myrer totalt dekker et areal på 50 daa eller mer (tabell 5). Av disse ligger 37 i sørboreal sone eller på grensa mellom sørboreal og mellomboreal eller nordboreal. På grunn av det store antallet potensielle myrlokaliteter var det naturlig å konsentrere innsatsen til myrer beliggende i nærheten av jordbruksarealer og i sørboreal sone, i praksis på Jøa og vestre deler av fastlandet i kommunen. Tabell 5. Antall myrer med areal over 50 daa i Fosnes kommune, basert på digitalt markslagskart. Antall kartlagt angir hvor mange av disse myrene som inngår helt eller delvis i naturtypelokaliteter. Sone Antall Antall kartlagt Alpin 1 0 Nordboreal 21 0 Mellomboreal/nordboreal 4 0 Mellomboreal 22 1 Sørboreal/nordboreal 2 2 Sørboreal/mellomboreal 7 1 Sørboreal Totalt Fosnes ligger i sterkt oseanisk og klart oseanisk vegetasjonsseksjon der kystmyr er typisk, og mange av myrene som er avgrenset tilhører denne kategorien. Dette er i hovedsak store myrer over 50 daa dominert av ombrotrof eller fattig minerotrof vegetasjon. Disse skal etter DN-håndbok 13 gis verdi B. Mange er påvirket av grøfting, men ved avgrensing er det forsøkt å utelate de mest påvirkede arealene. På bakgrunn av påvirkninger og fordi myrtypen er relativt vanlig i Fosnes er de fleste gitt lokal verdi. Også noen mindre myrer der små forekomster med intermediær myrvegetasjon eller spesielle artsforekomster inngår, er tatt med. Til sammen er 23 kystmyrer avgrenset, fordelt på én lokalitet med verdi A, åtte med verdi B og 14 med verdi C. Rikmyr utgjør lite av kommunens myrareal på grunn av den fattige berggrunnen. I denne typen inngår både intermediær og rik vegetasjon, og det er intermediære typer som dominerer i de avgrensede lokalitetene. Dette er stort sett mindre myrer. Av de åtte myrene har én verdi A, to verdi B, mens fem har verdi C. To rødlistede moser inngår i myrlokalitetene: myrvrangmose - Bryum neodamense (sårbar, VU) og trøndertorvmose - Sphagnum troendelagicum (sterkt truet, EN). Sistnevnte art er forholdsvis nylig beskrevet, og særlig viktig å ta vare på da dens kjente verdensutbredelse så langt bare omfatter et fåtall lokaliteter i fem kommuner i Nord-Trøndelag. Engmarihånd - Dactylorhiza incarnata (nær truet, NT) ble også funnet i liten rikmyr ved Salsnes. Det er trolig første funn av arten i kommunen. Kun ett individ ble funnet seint på året og etter blomstring. Innsamling ble derfor ikke foretatt, men det antas som rimelig sikkert at individet var engmarihånd. En bør likevel oppsøke lokaliteten i blomstringstida og fastslå om det finnes flere planter i området. 10

16 Ortofoto var en god hjelp ved avgrensing av myrlokalitetene. Flere av myrene var grøftet så pass mye, dels også tilplantet med gran, slik at de ikke lenger var aktuelle som naturtypelokaliteter. Men den finnes også mange store myrer som burde vært oppsøkt og vurdert, blant annet på Jøa og nord for Salsvatnet (jf. tabell 5). Tilsvarende er det flere mindre myrer der potensialet for rikere myrvegetasjon er til stede, som burde vært undersøkt. Utsikt over Steinsmyrene, Jøa, Fosnes kommune. Foto: Harald Bratli Leisåkmyrene, Fosnes kommune. Foto: Harald Bratli 11

17 5.2. Fjell Alpin vegetasjonssone dekker om lag 11 % av kommunens fastlandsareal. Fjellarealene ligger først og fremst i de østlige delene av kommunen. Berggrunnen er fattig og potensialet for viktige naturtypelokaliteter vurderes som lavt, siden det er kalkrike områder i fjellet som skal vektlegges i henhold til DN-håndbok 13. Fjellarealer er derfor ikke undersøkt og vi har heller ikke kjennskap til arealer som burde vært undersøkt. Det behøver ikke bety at kommunens fjellarealer ikke er viktige for biologisk mangfold, men i naturtypesammenheng er det trolig fornuftig å prioritere kartlegging av fjellet lavere enn andre naturtyper Kulturlandskap Kulturlandskap dekker et lite areal i Fosnes. I følge arealberegninger fra markslag i ØK dekkes bare ca. 1,9 % av kommunen av jordbruksarealer. Av dette er nesten alt fulldyrka mark, bare 0,14 % er innmarksbeite. Jordbruksarealene finnes for det meste langs kysten vest i kommunen, særlig ved Salsnes og på Jøa. Tross lite areal står kulturlandskap for en stor andel lokaliteter. Av de 37 lokalitetene har 6 verdi svært viktig, 13 verdi viktig og 18 verdi lokalt viktig. Viktige kulturlandskapslokaliteter finnes først og fremst i utmark (her definert som andre markslag i økonomisk kartverk; fjell i dagen, grunnlendt mark og annen jorddekt fastmark). I Fosnes er dette primært naturtypene kystlynghei, strandeng og naturbeitemark. Faktisk ligger kun 1,6 % av arealet av kulturlandskapslokalitetene på jordbruksmark slik det er definert i ØK, mens det resterende arealet først og fremst ligger på annen jorddekt fastmark (21,8 %), fjell i dagen (47,5 %) og grunnlendt mark (22,5 %). Mye av dette arealet er kystlynghei, men heller ikke for naturbeitemark ser det ut til at jordbruksareal i ØK har stor betydning. Omtrent 9, 9 % av naturbeitemarka faller på jordbruksmark, for det meste innmarksbeite, mens hele 49,3 % ligger på annen jorddekt fastmark, 20,5 % på fjell i dagen og 13,6 % på grunnlendt mark. Trettisju lokaliteter er avgrenset i kulturlandskap, men mange av lokalitetene dekker lite areal. Samlet dekker de 1017 daa, med et gjennomsnitt på 27,5 daa. Flest lokaliteter finnes i naturbeitemark og kystlynghei, med henholdsvis 16 og 13 lokaliteter. I de øvrige fem naturtypene i kulturlandskap er det så langt kun avgrenset mellom en og tre lokaliteter, og de fleste har lokal verdi. Alle kulturlandskapslokaliteter med verdi svært viktig er av typen kystlynghei, mens naturbeitemark står for en stor andel viktige lokaliteter. Dette skyldes mange lokaliteter innenfor det nasjonalt verdifulle kulturlandskapet på Brakstadøyene nord for Jøa (se Nilsen 1996 og Arnesen 2001). Mange viktige naturbeitemarkslokaliteter ligger også på skjellsand nær kysten på Jøa. Skjellsand gir kalkrikt jordsmonn og ofte artsrike vegetasjonstyper med forekomster av sjeldne arter. I områder med kalkfattig berggrunn kan derfor skjellsandforekomster være botaniske oaser. Her er det flere gårder med husdyrbesetninger som også beiter i utmark og bidrar til å holde landskapet åpent slik at artsrike beitemarker ikke gror igjen. Men generelt synes det som om mange arealer har vært sterkere utnyttet før og gjengroing etter opphørt eller redusert hevd er tydelig mange steder. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå var det en nedgang i antall driftsenheter fra 85 i 1989 til 75 i Samtidig økte jordbruksareal i drift noe, vesentlig fulldyrka eng til slått og beite. Antall melkekyr og antall enheter med melkekyr gikk noe ned. Nedgangen var sterkest i enheter med få dyr, mens antall enheter med mange dyr gikk fram. For sau var det en kraftig økning i antall dyr i den samme 10-årsperioden. Antall enheter med sau holdt seg omtrent konstant, men som for melkekyr var det en nedgang i antall enheter med få dyr og en økning i antall enheter med mange dyr (20 eller mer). Endringene gir inntrykk av en polarisering i jordbruket med færre og større driftsenheter på den ene siden og nedlegging av mindre bruk på den andre siden. 12

18 Naturbeitemark og kystlynghei. Langnesodden, Jøa. Foto: Harald Bratli Bakkesøte - Gentianella campestris. Foto: Harald Bratli Strandenger og naturbeitemark, Nordsjøvika, Jøa. Foto: Harald Bratli 13

19 Tre rødlistede karplanter som har kulturlandskap som viktig levested er funnet i Fosnes. Marinøkkel - Botrychium lunaria, bittersøte Gentianella amarella og bakkesøte G. campestre er alle typiske naturengarter. Alle funn er fra artsrike naturbeitemarker på skjellsand på Jøa. På slike steder antas det å være potensial for flere rødlistede arter, ikke minst beitemarksopp, og det bør foretas nærmere undersøkelser. Østover i kommunen dekker kulturlandskap lite areal, men det er behov for å sjekke potensielle lokaliteter. Også langs kysten fra Salsnes og sørover og spredt på Jøa er det nokså sikker fortsatt lokaliteter som gjenstår å finne. Videre bør Skogøya og Fosnes-Nordøya besøkes med tanke på avgrensing av naturtypelokaliteter Ferskvann og våtmark Selv om ferskvann dekker ca. 13 % av kommunens areal er det bare avgrenset fem lokaliteter i ferskvann og våtmark, én med verdi B, de øvrige med verdi C. Lokaliteten med B-verdi er en dam ved Brakstadsundet der det er funnet sjeldne insekter. Lokalitetene med C-verdi er to lokaliteter i naturtypen kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepartier og to i evjer, bukter og viker. Det lave antallet gjenspeiler nok både registreringsinnsats og naturgitte forhold. Langs de større elvene og kanskje spesielt i de østlige delene er det potensial for å finne verdifulle ferskvannsog våtmarksmiljøer. Disse delene ble ikke prioritert i denne undersøkelsen. I følge naturbase (ref. nr. BA i Naturbase) skal liten salamander være funnet ved Salen i Fosnes. Liten salamander er regnet som nær truet (NT). Dette er den eneste rødlistede arten tilknyttet ferskvann som er framkommet gjennom naturtypekartleggingen så langt. Fra Hendevatnet. Foto: Harald Bratli. 14

20 5.5. Skog Skog dekker omtrent 43 % av fastmarksarealet i Fosnes. Barskog dekker omtrent 82 % av arealet, mens blandingsskog og løvskog dekker omtrent 9 % hver (basert på markslag i ØK). Mye av skogarealet ligger nokså utilgjengelig til og er tidkrevende å inventere. Befaringer ble foretatt langs skogsbilveien innover Øverdalen og mot Hende og Saksa. Store arealer i de delene av kommunen som ble befart så ut til å bestå av hogstpåvirket skog (snauflater og yngre plantet skog). Andelen eldre naturskog kjennes ikke, men antas å være lav. Kun mindre lommer med rester av eldre skog ble funnet. Men på grunn av det store og til dels utilgjengelige terrenget må en regne med at det fortsatt er potensial for mange skogslokaliteter. Kystgranskog er en viktig forekommende skogtype i Fosnes. Flere lokaliteter ble kartlagt i forbindelse med verneplan for barskog (Anonym 1997). Ingen av disse er vernet. Med unntak av Gravvika ved Salsvatnet ble ingen av disse lokalitetene oppsøkt i denne undersøkelsen, og status i dag er derfor ukjent. Avstandsvurderinger indikerer imidlertid at skogen fortsatt står i noen av dem. Syv lokaliteter med kystgranskog er med i naturtypekartet og av disse er seks gitt verdi A. Skogtypen inneholder et høyt antall rødlistede lavarter. Samtlige av de 16 rødlistede lavartene som er kjent fra kommunen lever i skog, og av disse er nesten alle knyttet til fuktige skogmiljøer. Noen regnes som typiske kystgranskogsarter og inngår som en viktig del av grunnlaget for karakterisering av typen (Holien & Tønsberg 1996). Granfiltlav Fuscopannaria ahlneri (EN, sterkt truet) og gullprikklav Pseudcyphellaria crocata (VU, sårbar) er to typiske og godt kjente eksempler. Trøndertustlav Lichinodium ahlneri (VU, sårbar) og trønderringlav Rinodina disjuncta (VU, sårbar) er to mindre kjente skorpelav. Skogtypen er sterkt utsatt for hogst og en antar at mange eldre forekomster av rødlistede arter er forsvunnet som følge av dette (Tønsberg et al. 1996). En dags befaring ble også foretatt med båt på Salsvatnet. Samme inntrykk av omfattende hogst som nevnt over var resultatet, men i de bratte liene ned mot vannet fantes også flere steder forekomster med alm og hassel. Dette er sjeldne treslag så langt mot nord. I tillegg er alm nå regnet som nær truet (NT). Almeforekomster finnes flere andre steder i kommunen blant annet på Jøa og i rasmark ved Aksla. Til sammen inneholder naturtypekartet fem lokaliteter med rik edelløvskog, alle med verdi B. Verdien er satt på bakgrunn av at hassel og alm er sjeldne treslag i regionen og i tillegg inneholder lokalitetene gjerne en rik flora med flere andre regionalt sjeldne arter. Flere er varmekjære og får oppfylt sine voksestedsbetingelser i de relativt varme, sørvendte og bratte liene hvor en helst påtreffer edelløvskogselementet i regionen. Bemerkelsesverdig er også flere forekomster med svartor langs strendene av Salsvatnet. I Fosnes er arten nå kjent fra vestsiden av Storøya og to nærliggende lokaliteter ved Bolvika på nordsiden av vannet (Torstein Myhre pers. medd.). Samtlige av disse ble befart i denne undersøkelsen. I tillegg finnes en eldre kjent forekomst ved Hende. Forekomsten i Bolvika er trolig den nordligste som nå er kjent i Norge (se Fremstad 2004). Svartor ser ut til å kunne regenerere i området. Forekomstene er avgrenset som gammel fattig edelløvskog med verdi B. Ospeholt med gammel osp finnes også i Fosnes. Slike steder har stort potensial for sjeldne og rødlistede lavarter. Bare en lokalitet ble avgrenset, men det antas at potensialet er vesentlig større blant annet østover i kommunen. Skorpefiltlav - Fuscopannaria ignobilis (VU, sårbar) er en typisk art i slike miljøer. Det samme gjelder narreglye - Staurolemma omphalarioides (EN, sterkt truet) og flere andre oseaniske lavarter. Narreglye har ett gammelt funn i Fosnes, men søk i området hvor den ble funnet ga negativt resultat. Skogarealene i Fosnes er store og mangelfullt kartlagt. Selv om det er store arealer med hogstpåvirket skog er det opplagt også potensial for å finne flere lokaliteter. På grunn av klima og beliggenhet er det blant annet optimale forhold for kystgranskog i deler av kommunen. 15

21 Svartor Alnus glutinosa langs stranda i Bolvika, Salsvatnet. Foto: Harald Bratli. Hasselforekomst i rasmark, Hasselvika, Salsvatnet. Foto: Harald Bratli. Kystgranskog, Gravvika. Foto: Harald Bratli. 16

22 5.6. Kyst og havstrand Med 187 km har Fosnes den sjette lengste kystlinja av kommunene i Nord-Trøndelag. Det meste av kystlinja, 147 km, ligger på øyer mens de resterende 40 km er på fastlandet. Dette gir gode muligheter for lokaliteter i naturtypene kyst- og havstrand. Men store deler av kysten består av bratt strand på fattig berggrunn, en kysttype som i naturtypesammenheng ofte ikke er så aktuell. Til sammen 21 lokaliteter med strandenger og én med sandstrand ble avgrenset. Én strandenglokalitet er vurdert som svært viktig og åtte som viktige. De øvrige 12 ble gitt lokal verdi. Det var i flere tilfeller gradvise overganger mellom typiske saltpåvirkede strandenger og naturbeitemark noe lenger fra sjøen, der saltpåvirkningen har avtatt og typiske strandengplanter mangler eller forekommer sparsomt. I slike tilfeller ble det forsøkt i skille mellom strandeng og naturbeitemark, men typene glir gradvis over i hverandre og grensa kan være vanskelig å sette nøyaktig. I en del tilfeller der typene forekommer i småmosaikk eller den ene typen dekker lite areal var det heller ikke hensiktsmessig å skille typene. Samtlige områder fra havstrandsregisteringene på slutten av 1980-tallet (Kristiansen 1988) er inkludert, men med avgrensing basert på våre befaringer da detaljkart mangler i havstrandsrapporten. Med unntak av Salsnes-området ser det ut til å ha vært relativt lite nedbygging eller utfylling i disse strandlokalitetene. Strandenger har tradisjonelt blitt beitet og dette er tilfelle fortsatt for en del lokaliteter i Fosnes. Dette hindrer gjengroing med høyvokste arter og fremmer artsmangfoldet. Strandengene ligger gjerne i grunne bukter og utenfor selve strandenga på slike steder er det som regel et større areal med mudderflater som blottlegges ved lavvann. Disse arealene er inkludert i strandenglokalitetene. Det ble ikke registrert rødlistede arter i strandengene, men en del lokalt til regionalt uvanlige arter ble funnet. Heller ikke fra tidligere er det registrert rødlistede strandengplanter, men rødlistede karplanter i beitemark ned mot strandenga ble registrert flere steder (se under kulturlandskap). Strandeng ved Brødhomen. Foto: Harald Bratli. 17

23 5.7. Rødlistede arter Til sammen er 24 rødlistede arter registrert i Fosnes så langt. Av disse er hele 16 rødlistede lav. Denne fordelingen vil nok ganske sikkert endres ved nærmere undersøkelser. For eksempel er ingen rødlistede arter fra de store artsgruppene sopp og insekter registrert så langt. Mange observasjoner av de 17 rødlistede lavartene som er registrert i kommunen er av forholdsvis gammel dato. Samtlige lavarter har skog som sitt levested, og nesten alle finnes primært i kystgranskog eller andre fuktige skogmiljøer. De eldste funnene stammer fra Sten Ahlners undersøkelser av utbredelsesmønstre for nordiske barskogsarter på slutten av 1930-tallet (Ahlner 1948). Ahlner samlet lav på flere lokaliteter ved Salsnes, Gravvika, Storevassvika, og i østenden av Salsvatnet ved Kovabukta og Langvatnet. Til sammen fant han 8 arter som i dag er oppført på rødlista. Gubbeskjegg - Alectoria sarmentosa (nær truet, NT) er den vanligste av disse og arten finnes nok flere steder i kommunen fortsatt. I denne undersøkelsen ble den registert i noen skogslokaliteter. Som en del av vurderingene i forkant av forrige rødliste ble det midt på 1990-tallet inventert en rekke eldre lokaliteter med rødlistede lavarter (Tønsberg et al. 1996). Også Ahlners gamle lokaliteter fra 1938 og 1939 i Fosnes ble oppsøkt. Ahlner fant granfiltlav Fuscopannaria ahlneri (EN, sterkt truet) på fire steder, men arten ble ikke gjenfunnet på noen av de eldre lokalitetene. Senere er det funnet på én ny forekomst. Kastanjefiltlav - Fuscopannaria sampaiana og fossenever Lobaria hallii, som begge er sårbare (VU), ble heller ikke gjenfunnet på de gamle lokalitetene (én lokalitet for hver art). Noe bedre var situasjonen for gullprikklav Pseudcyphellaria crocata (VU, sårbar), som ved reinventeringene midt på 1990-tallet ble gjenfunnet på fire av syv oppsøkte gamle lokaliteter, mens trådragg Ramalina thrausta (VU, sårbar) ikke ble gjenfunnet på to oppsøkte lokaliteter. Samtlige arter er knyttet til fuktige skoger, primært kystgranskog i Fosnes, og resultatene gir en pekepinn på tilstanden for disse skogtypene i kommunen. Mange viktige lokaliteter er hogd og senere tilplantet. Funn av de rødlistede artene meldråpelav - Cliostomum leprosum og granbendellav - Bactrospora corticola, begge sårbare (VU), i denne undersøkelsen viser likevel at det er potensial for å finne verdifulle lokaliteter med truede arter. Funnet med granbendellav er antagelig det første i kommunen. Direktoratet for naturforvaltning har i samarbeid med SABIMA nylig laget en liste over postkort som miljøvernministeren sender til hver kommune. I Fosnes er myrvrangmose - Bryum neodamense (sårbar, VU) plukket ut som en art kommunen bør være spesielt oppmerksom på. Arten ble siste sett på Stormyra på Jøa i På Stormyra er det avgrenset to naturtypelokaliteter, en rikmyr og en kystmyr. Myrvrangmose bør ettersøkes på myra og detaljert avgrensing og status for arten bør utarbeides. Også den endemiske arten trøndertorvmose - Sphagnum troendelagicum (sterkt truet, EN) bør kommunen være oppmerksom på. En større utfordring er det nok å sikre levesteder for den sterkt truede lavarten granfiltlav Fuscopannaria ahlneri og mange av de andre rødlistede lavartene. For de rødlistede karplantene funnet i naturbeitemark er trolig situasjonen bedre, men også for disse er det viktig med detaljert kartlegging og avgrensing. Små inngrep i et område kan ha stor betydning. Et eksempel på det er til retteleggingen for friluftsliv som nylig er foretatt i Rakkavika. Anlegget er plassert omtrent der bittersøte Gentianella amarella (NT, nær truet) ble observert i For naturbeitemarksartene er fortsatt bruk av beitene viktig for å hindre gjengroing. 18

24 6. VIDERE ARBEID Jøa er uten tvil den delen av kommunen som i dag er best dekket med hensyn til naturtypekartlegging (figur 2). Men også på Jøa er det behov for å sjekke en del områder bedre. På Brakstadøyene bør Skogøya og Fosnes-Nordøya sjekkes opp. Videre er det flere arealer på vestsiden av Jøa med potensial for kystlynghei. Flere myrer burde vært sjekket opp, primært noen få større myrer som det ikke var mulig å undersøke i denne undersøkelsen, samt mindre arealer med potensielt rik eller intermediær myr. Flere steder kan det være mindre strandenger og naturbeitemark nær sjøen. Det er også potensial for rike edelløvskoger i flere av de bratte skrentene, samt hagemarkpregete løvskoger. Også rundt Salsnes er kartleggingen rimelig god, men noen skogområder burde vært sjekket nærmere Km Dekning Godt kartlagt Dårlig kartlagt Ikke kartlagt Lokaliteter A-verdi B-verdi C-verdi Figur 2. Dekning av naturtypekartlegging i Fosnes. Områdene langs kysten fra kommunegrensa mot Namsos til Salsnes må sies å være forholdsvis godt undersøkt, men her er det større arealer som ikke er besøkt. Det er verdt å lete etter ulike løvskogsdominerte miljøer både nær gårder og i bratte sør- eller vestvendte skrenter. Mye bratt kyst med berg rett i sjøen gir mindre muligheter for strandenger, men typen bør likvel kunne finnes flere steder. Det ble foretatt en befaring med båt innover Salsvatnet, men på grunn av de store avstandene ble bare stikkprøver langs vannet foretatt. De nærmeste arealene nær vannet er derfor noe undersøkt. Det samme kan en til en viss grad si om de nærmeste arealene langs skogsbilveiene innover Øverdalen og mot Hende og Saksa. Østre deler av kommunen er dårlig undersøkt. Det bør generelt gjøres mer på naturtyper i skog og i da særlig kystgranskog og andre fuktige skogmiljøer. En GIS-analyse av myrer viser at større myrer finnes flere steder. I Skrøyvdalen ble 19

25 det observert flere potensielle gammelskogsområder og fossesprøytsoner langs fosser bør undersøkes. Elvekantskog og våtmarkstyper er også mangelfullt fanget opp og bør undersøkes. Mange av områdene nevnt over er tungt tilgjengelige og en må derfor etter hvert regne med at antallet lokaliteter går ned selv om innsatsen økes. Naturtypekartlegging med små ressurser er en "minumumskartlegging" der informasjon om vegetasjon og særlig artsmangfoldet oftest blir konsentrert om hovedtrekk og et fåtall sjeldne, rødlistede eller økologisk karakteristiske arter. På sikt bør en systematisk bygge opp kunnskapen om lokalitetene ved mer detaljerte undersøkelser. Kartleggingen er ikke en totalkartlegging av biologisk mangfold i kommunen. Det kan finnes andre områder i Fosnes som er viktige, men som ikke er kartlagt i denne undersøkelsen. Selv om lokalitetene er rangert etter verdi, må det også presiseres at dette ikke innebærer at de med lavest verdi ikke er viktige. Samtlige lokaliteter er viktige for det biologiske mangfoldet og verdsettingen må ikke brukes som en prioritetsliste. Salturtstrand ved Langholmen, Jøa. Foto: Harald Bratli. 20

26 7. LOKALITETER Nedenfor følger en beskrivelse av lokaliteter fra naturtypekartleggingen i Fosnes (se også vedlegg 1). Lista er basert på våre registreringer i 2005 og 2007, og bearbeidet informasjon av kjente lokaliteter fra verneplaner og andre naturfaglige rapporter. 1 Stormyra, Salsnes Myr: Kystmyr (A08) Areal (daa): 58,8 UTM (WGS84): PS , Hoh.: 25 m Kilder/undersøkt: Harald Bratli, Gunhild Rønning Områdebeskrivelse: Stormyra ligger rett nordvest for Reppen ved Salsnes. Det er en forholdsvis stor nedbørsmyr omgitt av kulturmark, vesentlig fulldyrka eng. Myra er noe påvirket av grøfting og torvtekt, og det er en del bjørk og furu i kanten, men store deler av myrflata er åpen og inneholder intakt ombrotrof myrvegetasjon. Typiske fattigmyrsarter dominerer. Det ble registrert hvitlyng - Andromeda polifolia, dvergbjørk - Betula nana, røsslyng - Calluna vulgaris, slåttestarr - Carex nigra, krekling - Empetrum hermaphroditum, molte - Rubus chamaemorus, bjønnskjegg - Trichophorum cespitosum, blokkebær - Vaccinium uliginosum og tyttebær - V. vitis-idaea. Verdivurdering: Myra virker mer eller mindre intakt, men er arealmessig ikke blant de største myrene i kommunen. Ut fra dette gis myra lokal verdi. 2 Øyra Kulturlandskap: Naturbeitemark (D04) Areal (daa): 19 UTM (WGS84): PS 162, Hoh.: 1-5 m Kilder/undersøkt: Harald Bratli, Gunhild Rønning Områdebeskrivelse: På odden sør og vest for Øyra, på nordsiden av utløpet av Moselva ligger et område med beitemark i hevd (sauebeite). Med unntak av de midtre delene av engene er dette beitemark som trolig er forholdsvis lite gjødsla. Noen interessante arter ble observert. Det ble funnet arter som ryllik - Achillea millefolium, fjellmarikåpe - Alchemilla alpina, gulaks - Anthoxanthum odoratum, harerug - Bistorta vivipara, blåklokke - Campanula rotundifolia, markjordbær - Fragaria vesca, føllblom - Leontodon autumnalis, tiriltunge - Lotus corniculatus, gjeldkarve - Pimpinella saxifraga, tepperot - Potentilla erecta, engsyre - Rumex acetosa, blåknapp - Succisa pratensis og legeveronika - Veronica officinalis. Mot nord langs stranda er det innslag av bjørk og rogn. Verdivurdering: Området er middels artsrikt og vurderes til lokal verdi. 3 Ryneset, Sørsjøen Kyst og havstrand: Strandeng og strandsump (G05) Areal (daa): 7,8 UTM (WGS84): PS , 773 Hoh.: 0-2 m Kilder/undersøkt: Kristiansen (1988), Harald Bratli, Gunhild Rønning