Bredt samarbeid om nytt samband

Transkript

1 HV BLADET Bredt samarbeid om nytt samband 13: HV med observatører i Bosnia 18: Historien bak «Grebe» 23: Sjøheimevernet tilbake under vann 31: Forsvarsbygg leverer varen nr nye våpen til Heimevernet

2 //LEDER HVBLADET 58. årgang nr. 5 november 2005 FORSIDEN Heimevernet verner om vår frihet. Foto: Torgeir Haugaard, FMS Føringer for 2006 Det er et mål at hele den operative struktur skal trenes i Unntatt er de avdelinger som ikke har mottatt nytt materiell, eller avdelinger med befal som ikke har blitt tilført riktig kompetanse. Disse avdelingene skal innkalles til treninger/oppmøteøvelser for informasjonsutveksling, oppfølging og kontroll. Tjenesten i distriktene skal preges av nøkternhet og profesjonalitet. Hele vårt fundament er bygget på en solid plattform innen forvaltning, herunder personell,- materiell- og økonomiforvaltning. Enhver misligholdelse av disse skal umiddelbart rettes opp før man fortsetter videre. Ressurser skal til enhver tid søkes kanalisert mot den spisse ende og til oppbygging av operative kapasiteter. Fokuset skal for hele Heimevernet dreies fra drift hvor leveransene var styrkeproduksjon, til fokus på leveranser av operative kapasiteter. Det er viktig at alle forstår hva denne dreining innebærer og erkjenner at dette er en ny måte å drive tjenesten på. En naturlig konsekvens av dette er at distriktene, og HVST, skal bruke Guidelines of Operational Planning (GOP) som et verktøy for planlegging og ledelse. Ikke bare i rene feltmessige operasjoner, men også i den daglige tjeneste. Jeg har bestemt at det kun er to prioriterte øvelser for Heimevernet neste år. Dette er: Cold Response 2006 FSJ Reaksjonsøvelse 2006 Ved deltakelse på øvelser i 2006 skal de taktiske mobile kommandoplassene prioriteres høyest. Betydelig vekt skal legges på å tilføre befal kunnskaper og ferdigheter i nytt materiell, konsepter og treningsmetoder. GIHV Brovold Ved utgangen av 2006 skal I,- F- og SHV-kommandoene ha opparbeidet seg kompetanse som setter dem i stand til å utøve troverdig kommando og kontroll over relevante task-oppsetninger. Kommandoene skal kunne lede og gjennomføre operasjoner med den materielloppsetning som de til enhver tid har. Det er viktig å vise for alle at vi leverer troverdige kapasiteter. Dette er avgjørende for om vi blir brukt til annet enn 13-operasjoner. Jeg ønsker derfor at markedsføring av våre kapasiteter skal prioriteres som en del av øvelsene i 2006, samtidig med 60 års markeringen. Dette skal innarbeides som en naturlig del av enhver militær operasjonsplanlegging i forbindelse med øvelser. Kursvirksomheten skal primært søkes gjennomført ved distrikt og i region. HVSKS skal innrette sin virksomhet mot utvikling og reglementsproduksjon samt til oppbygging av nye kapasiteter. HVUV skal utdanne kompetente befal og mannskaper som skal inngå i Heimevernets IFO-struktur. Prioritet skal tillegges produksjon av I-styrkekapasiteter. Enhver ressursmessig reserve vil jeg bruke der hvor jeg ser fremgang. Det vil si i de underlagte avdelinger som driver nøkternt og dreier ressurser til den spisse ende. Jeg understreker viktigheten av at Heimevernets avdelinger under hele omstillingsperioden også skal være i stand til å løse oppdrag med ambisjon tilpasset avdelingenes treningsstatus. REDAKSJONEN Heimevernsbladet Oslo mil/grev Wedelsplass 9, 0015 OSLO e-post: redaksjonen@hvbladet.no Tlf: Fax: ANSVARLIG REDAKTØR Stian Støvland REDAKSJONSLEDER Rune Haarstad I REDAKSJONEN Vpl journalist Eirik Borud Vpl grafiker Jonas M. Rogne Vpl grafiker Sebastian B. Hansen REDAKSJONSKOMITE Brigader Geir Olav Kjøsnes Kommandør Vidar Tollefsen Oberstløytnant Annar Dahlen Gen. sekr. Kolbjørn Schei OPPLAG ANSVARLIG Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV Bladet sendes til: redaksjonen@hvbladet.no ABONNEMENT Heimevernsbladets abonnementsregister for adresseforandringer, e-post: desken@hvbladet.no ANNONSERING For priser og betingelser for annonsering ta kontakt med redaksjonen Verner Vokter Virker 2 HVbladet // november 05

3 //INNHOLD // TERRORTRENING OBSERVATØRER I I BOSNIA BYEN Commy Den 10. nit november nit alit ip ble et ing det alit, holdt senit informasjonsmøte enibh eum quis dunt for pratism de som odolortie vurderte dolore å søke mod stilling som tionullaorem observatør zzriuscin og liaison mod henis i Bosnia. nonum quat. Ut praessim dionseq uamcommy nummoloreet venibh exer autat vel utat. // 23 SHV TILBAKE UNDER VANN Rolf Hetlelid Olsen er tilbake under vann som én av i alt 80 nye kontrolldykkere i Sjøheimevernet (SHV). // 31 FORSVARSBYGG LEVERER I rekordfart har Heimevernsstaben i samarbeid med Forsvarsbygg omsatt ca. 65 millioner kroner fra driftsbudsjettet i investeringer. Mye takket rask responstid fra Forsvarsbygg. // Øvelse Våpenopptur Christiania for I-styrken Forsvarsdepartementet har godkjent Forsvarets angrepsrifle-prosjekt (AGR). Det betyr at Heimevernets I-styrke i løpet av perioden 2006 til 2008 vil få 4000 nye håndvåpen. Vi presenterer tre av kandidatene. Quipisit, vel dunt am inibh eummolor sis acipisl dolore modolen dreetue raesecte feugiam ad tie modionu llandreet do consequat luptate consequ ipsummo diamcorem amconsequi ex eu facidunt nissenit, sim irit duissequisi eleniam irit lute dolobor sim dion veliquate eum velit veliquis nim ex eugiat utat. november 05 //HVbladet 3

4 HV-NORGE PÅ KRYSS OG TVERS Avdukning av fransk minnestein Den 11. november avduket den franske ambassadøren, Chantal Poiret, Frankrikes minnestein til ære for franske soldater som døde i Norge under Den andre verdenskrig. Heimevernet stilte med et korps under seremonien. Avdukningen fant sted under den tradisjonelle markeringen av slutten på Den første verdenskrig og ble etterfulgt av en kransenedleggelse i nærvær av norske og franske foreninger for krigsveteraner. Under seremonien deltok en vakttropp fra H.M. Kongens Garde, et korps fra Heimevernet, samt abassadører fra Nederland, Italia, Canada, Polen, Tyskland, Belgia, USA, Storbritannia, Russland. Forsvarsdepartementet (alle tre forsvarsgrenene), Oslo Rådhus, Generaldirektøren i TOTAL E&P Norge, formannen i den franske minneforeningen (Souvenir français), formannen i Annaleforeningen (norske veteraner og tidligere legionærer), Rektor og lærere fra Lycée René Cassin og en elevklasse fra Den franske skolen i Oslo var også tilstede. Landsrådet i endring Siste møte i perioden for Landsrådet gikk av stabelen i oktober. Det har vært en aktiv fireårsperiode hvor Heimevernet har vært gjennom store endringer. I en utalelse fra Landsrådet etter dette siste møtet heter det: «En aktiv fireårsperiode er nå over for Landsrådet for Heimevernet. Vi har vært med på de største endringene av Heimevernet siden opprettelsen for 60 år siden. En endring som har gitt Heimevernet legitimitet og anerkjennelse. Vår anbefaling til det nye Landsrådet som skal ta fatt er; Grundig drøfting av arbeidsform og ressursbruk. Utarbeide en informasjonsstrategi med handlingsprogram». Harmoniserer strukturen Det har vært en aktiv periode for de 33 representantene i Landsrådet. Heimevernet har endret seg mye, og sakene for råd og utvalg har vært viktige. De viktigste for oss i denne perioden har selvsagt vært å gi innspill til den omstillingsprosessen Heimevernet har vært igjennom, blant annet gjennom å følge opp stortingsvedaket fra juni 2004, sier generalskekretæren for Landsrådet, Kolbjørn Schei. Først høsten 2006 vil et fulltallig nytt landsråd være på plass. Det vil da fremstå i harmoni med den omstillingen som Heimevernet har vært igjennom. Forslag til forskriftsendringer er i disse dager på vei til Forsvarssjefen. Hvis disse endringene til slutt blir godkjent i departementet, vil vi i 2006 ha 27 representanter. Det vil også bli en forandring i sammensetningen da noen organisasjoner går ut av Landsrådet, mens nye kommer inn, forklarer Schei. Rådgivende organ Råd og utvalgsstrukturen i Heimevernet er med som en viktig støttespiller i fred, krise og krig. Det skal de også være i den nye strukturen. Det har vært en spennende periode hvor Heimevernet har vært igjennom den største endringen siden starten i Men det er fortsatt store utfordringer fremover hvor råd og utvalgsstrukturen skal gjøre sitt beste for å være en god rådgiver og støttespiller for Heimevernet også i fremtiden, avslutter Schei. Av Stian B. Støvland, HVST P&I 4 HVbladet // november 05

5 UBHV sett fra lufta Under øvelse Jeger ble elevene på Heimevernets UB-utdanning i Finnmark overrasket av et Sea King-helikopter som plutseling hang over dem. Øvelse Jeger er en øvelse som Heimevernets utskrevene befalskurs i Finnmark (UBHV/F) gjennomfører for at elevene skal lære å klare seg i felt under vinterforhold uten å miste stridsevnen. En av oppgavene under øvelsen var å bygge og drifte en base. Avslørende nysnø Vi ønsket å evaluere kvaliteten på basene og gi elevene en relevant motspiller under øvelsen, og samarbeidet derfor med Luftforsvarets 330-skvadron, forteller sjef for UBHV/F, major Lars Fossberg. En av Sea Kingens redningsmenn kikker ut over området som ble undersøkt. Han ble med en av skvadronens Sea King-helikoptre, og fikk se basene fra lufta. Basene var bra, men mangel på spordisiplin røper basene i nysnøen. De hadde dessuten lite å stille opp med mot helikopterets termiske kameraer, forklarer han. Sea Kingens pilot, løytnant Bjørn Bottolfs, er også enig i Fossbergs karakteristikk. De var vanskelige å se, og de ville ikke vært enkle å få øye på fra lufta uten kameraene, sier han. Kjempeknall opplegg Kai Martin Johnsen fra Finnsnes er en av elevene som ble overrasket av helikopteret. Selv er han godt fornøyd med laget sin base. Vi har etablert base i skjul. Som jegere skal vi ikke bli sett eller hørt, og vi jobber gjerne alene. Det er utfordrene å være her på UBHV Finnmark med jegertjenesten, forklarer han. Han er også godt fornøyd med utdannelsen i Heimevernet. Det er et kjempeknall opplegg her på UBHV. Det blir noe annet enn vanlig førstegangstjeneste. Man får mer ut av tiden, og sitter igjen med en utdanning når man er ferdig, sier han og gjør seg klar til neste oppdrag i øvelsen. Av Øystein Vea, PIO Region 4 November 05 //HVbladet 5

6 //HV-09 HV-09: Vi er i gang! Bergenhus HV-distrikt 09 har startet oppbyggingen av forsterknings- og oppfølgingsstyrken (F- og O-styrken) med kadrekurs for stabsoffiserer i distriktets 19 HV-områder. //TEKST: //FOTO: Fenr Ole-Jacob Abraham PIO HV-09 Fenr Ole-Jacob Abraham PIO HV-09 Med dette kurset er vi i gang med å sette opp operative staber i HV-09 sine HVområder, sier distriktets G-3, major Nils Frode Vindenes. HV-bladet møter Vindenes i Ulven leir ultimo november, der områdesjefer med nestkommanderende, personelloffiserer, etterretningsoffiserer, administrasjonsoffiserer og sambandsoffiserer i HV-distriktets områder er samlet for å kurses. Dette er det første kurset, som omfatter HV-09s sentrale områder. 11 av 19 avdelinger kurses nå, mens det samme kadrekurset kjøres for HV-09s avdelinger i indre områder i desember. Stabsoffiserer i F- og O-styrken Dette er et vesentlig ledd i arbeidet med oppsetning av forsterknings- og oppfølgingsstyrken, forteller Vindenes. HV-09 har valgt å kurse og sette opp F- og O-styrken under ett. Offiserene blir gitt fagrettede kurs, men også noen felleskurs. Hensikten er å etablere et godt forhold mellom distriktsstaben i HV-09 og sjefsnivået i HV-09s krigsstruktur, dvs. områdesjefene og deres respektive staber. Kadretreningen skal gi innkalte områdesjefer og NKer en plattform for arbeidet som sjef og nestkommanderende i en avdeling, forklarer Vindenes. Ved hjelp av foredrag, gruppearbeid, praktiske oppgaver, dialog, erfaringsutveksling og ordregiving skal stabene i hvert enkelt HV-område gis et grunnlag for operativ planlegging og beslutningstagning. Vindenes selv gav leksjoner i ordregivning og planlegging for områdesjefene og deres NKer. I dette forumet heter jeg Nils Frode, sier major Vindenes til kurselevene ved leksjonens begynnelse. Det er mottatt, major, repliseres det straks fra klasserommet. STØRRE PRIORITET Det satses på HV, og det merkes, sier kaptein Genius i HV-09. Det merkes at HV har PRI Kaptein David Genius er områdesjef i Bergen Vest. Til daglig driver han et firma som arrangerer underholdning til diverse bedrifter og arrangementer. Han er et vaskeekte HV-produkt som kom inn i Heimevernet som menig for 17 år siden og har fått all sin befalsutdanning internt i HV. Genius er fornøyd med kurset i Ulven leir. Jeg synes kurset er bra, det merkes at Heimevernet har større prioritet nå enn før. Vi får mye bedre informasjon og materiellet til befal og soldatene blir stadig bedre. Det satses på HV, og det merkes. Jeg synes også å spore god motivasjon hos kursdeltakerne, og det er ingen som er misfornøyde med å ha blitt innkalt. Personlig anser jeg det som et privilegium å få være med på å bygge opp det nye HV. Løytnant Dag Kjøsnes er administrasjonsoffiser (adm.off). i Bergen Øst HV-område. Jeg har tidligere hatt stilling som NK, og vet at adm.off. alltid må tidlig med i prosessen. Vi øver hvert år i Bergen Øst, og det er forsåvidt ikke så mye nytt å lære på kurset. Men jeg har flere konkrete spørsmål til ledelsen i distriktsstaben, som jeg håper å få svar på her i løpet av kurset, sier adm. off Kjøsnes. Søndre Sognefjorden integreres i HV-09 Major Odd Vidar Vigdal er områdesjef i Indre Sogn HV-område. Til daglig er han avdelingsleder i en elektrogrossistforretning. Vigdal er USK-utdannet i Hæren og har vært 20 år i HV, men har også erfaring fra utenlandstjeneste i Libanon og Bosnia. Som HV-mann og som både områdesjef og avsnittssjef fra tidligere HV-10 er han en av nøkkelpersonene når områdene sør før Sognefjorden som del av HV-reformen skal integreres i HV-09s struktur. Kurset er absolutt nyttig, for ting blir gjort litt annerledes i HV-09 enn i HV-10, sier Vigdal. Jeg synes vi har fått et godt samspill med distriktsstaben i Bergen allerede. OPPSTART Vi er glade for å være i gang med oppbyggingen av Forsterknings- og Oppfølgingsstyrken i HV-09, sier G-3 i distriktsstaben, major Nils Frode Vindenes. 6 HVbladet // november 05

7 //NYE VÅPEN Våpenopptur for I-styrken Forsvarsdepartementet har godkjent Forsvarets angrepsrifleprosjekt (AGR). Det betyr at Heimevernets I-styrke i løpet av perioden 2006 til 2008 vil få 4000 nye håndvåpen. //TEKST: Eirik Borud HVST P&I //FOTO: Kapt. Erling S. Kristiansen november 05 //HVbladet 7

8 //NYE VÅPEN I PRAKSIS Tre forskjellige angrepsrifler har blitt testet over lang tid. Her en G-36. I tillegg til de nye våpnene vil Forsvaret oppgradere et visst antall av de allerede eksisterende AG-3. Det skal også anskaffes granatutskytningsrør, nødvendig logistikk og utdanningsmateriell. Denne anskaffelsen vil sammen med tilføring av mørkeutrustning tilføre Forsvarets avdelinger et betydelig løft i den person- KRAFTIG En oppgradert AG-3 er ikke å spøke med! lige utrustningen, uttalte tidligere forsvarsminister Kristin Krohn Devold da godkjennelsen var et faktum. Lettere våpen Kaptein Trond Gehrken, materielloffiser i HV-staben, gleder seg over at HV får 4000 nye våpen. Dette er en voldsom kvalitetsheving av Heimevernet, stråler han. De nye riflene gir soldatene et lettere våpen med gode siktemidler, og en oppgradert AG-3 gir et kraftfullt våpen med tilsvarende økt siktekapasitet. Behovet for nye og oppgraderte våpen er relatert til behovet for å kunne drive strid i mørket. Derfor vil mørkeutrustning bli anskaffet til et begrenset antall våpen i et separat prosjekt. I-styrken får nye våpen Det som er veldig bra med dette er at vi får en mye større kapasitet når det er mørkt. I tillegg vil mulighetene til å treffe under dårlige siktforhold blir atskillig større. 8 HVbladet // november 05

9 //NYE VÅPEN Tre aktuelle våpentyper: DIEMACO C-8 (CANADA) Kaliber: 5,56 mm x 45 Virkemåte: Avgasstyrt Utgangshastighet: ca 900 m/s Total lengde: 850/760 mm Vekt m/tomt mag.: 2,8 kg Magasinkapasitet: 30 patroner Skuddvalg: Enkelt- /flerskudd Sikte, optisk: Valgfritt FN HERSTAL F-2000 (BELGIA) Kaliber: 5,56 mm x 45 Virkemåte: Avgasstyrt Utgangshastighet: ca 900 m/s Total lengde: 694 mm Vekt m/tomt mag.: 3,6 kg Magasinkapasitet: 30 patroner Skuddvalg: Enkelt- /flerskudd Sikte, optisk: Valgfritt HECKLER & KOCH G-36 (TYSKLAND) Kaliber: 5,56 mm x 45 Virkemåte: Avgasstyrt Utgangshastighet: ca 900 m/s Total lengde: 850/615 mm Vekt m/tomt mag.: 3,0 kg Magasinkapasitet: 30 patroner Skuddvalg: Enkelt- /flerskudd Sikte, optisk: Valgfritt SLAGKRAFTIG En soldat viser frem en C-8 med påmontert 40 mm granatkaster. Det er viktig, sier Gehrken. Deler av AG-3-beholdningen har god teknisk kvalitet, og en oppgradert versjon kan ha god operativ verdi i inntil 10 år. Vi ser for oss at I-styrken skal ha nye våpen, mens resten av HV beholder AG-3 og MP-5, forteller materielloffiseren i HVstaben. Åpen utlysning Anskaffelse av nye nærforsvarsvåpen, middelstungt og lett maskingevær vil skje gjennom separate prosjekter på et senere tidspunkt. Hvilket merke eller type våpen som vil bli brukt, er foreløpig ikke bestemt. De tre som imidlertid har blitt testet over lang tid er C-8 fra Diemaco, Colt F-2000 fra FN Herstal og G-36 fra Heckler & Koch. Valget vil skje på grunnlag av en utlysning som skal sendes ut i høst. Den vil være så åpen at andre kandidater også kan komme med tilbud, opplyser kaptein Rune Nesland, prosjektleder for AGR-prosjektet. november 05 //HVbladet 9

10 //ØVELSE VADSØ Første trening for «Delfin» Øvelse Vadsø ble god introduksjon for HV-18s nyopprettede innsatsstyrke Delfin. Med motiverte soldater, godt planlagt trening og mye nytt utstyr, ble ikke en gang vind opp i orkan styrke noen utfordring. FORNØYD Maj. Arnstein Hestnes kunne fortelle at kommandoplasscontaineren fungerte glimrende. //TEKST: //FOTO: Øystein Vea PIO, Region 4 Øystein Vea PIO, Region 4 Det var betydelig høyere nivå på enkeltmannsferdighetene enn forventet. Mannskapene stiller store krav til både seg selv og til kvaliteten på treningen, forteller sjefen i innsatsstyrke Delfin, major Arnstein Hestnes. Som sjef for HV-18s nye spydspiss har han akkurat lagt bak seg Delfins første trening, som ble svært vellykket. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra mannskapene. De har generelt meget høy motivasjon og viste en imponerende våpenkjennskap, særlig på AG3, forteller Hestnes entusiastisk. Før styrken kjørte til Vadsø, var det lagt inn en periode med opplæring og klargjøring i Kirkenes. Vi fikk vi trent både forflytning med kjøretøy, overvåkning, kontroll og objektsikring, lederskap og instruksjon for befalet, vi gjennomførte grunnleggende leksjoner i stridsteknikk enkeltmann og etablerte lager, forklarer Hestnes. Også trening i maktanvendelse med bruk av filmskytebane og etikkundervisning sto på programmet. Alle Heimevernets innsatsstyrker er nå oppsatt med en mobil kommandoplasscontainer, og Hestnes er godt fornøyd med innretningen. Kommandoplassen fungerte aldeles glim- 10 HVbladet // november 05

11 //ØVELSE VADSØ «Jeg får nesten klump i halsen når jeg ser dere står med det beste vi får av utrustning per i dag.» rende, og den var en super arbeidsplass. Vi klarte å rigge opp hele kommandoplassen på 57 minutter, forteller han. I forbindelse med øvelsen ble Delfin også inspisert av Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold. Han ga en klar beskjed til mannskapene om at han var imponert over styrken. Det er en sann fryd for meg å inspisere Delfin. Dette er et synlig bevis på at vi er i gang med kvalitetsreformen. Jeg får nesten klump i halsen når jeg ser dere står med det beste vi får av utrustning per i dag, fortalte Brovold. Innsatsstyrkesjefen er godt fornøyd med utstyret han har fått til Innsatsstyrken. Vi fikk testet utstyret i dårlig vær med opp til orkan styrke i vindkastene. Tilbakemeldingen på bekledningen er meget bra, og været førte ikke til noen begrensning i utførelsen av oppdragene, sier han. GIHV Generalmajor Brovold var selv tilstede for å inspisere de nye innsatsstyrkene. november 05 //HVbladet 11

12 //HVST Skal ut med informasjon NYE PIO-ER Fra venstre: Øystein Vea, Trond Setså, Svein Erling Smolan, Rune Morten Jarwson. Foran: Elisabeth Eikeland. Et Heimevern i kontinuerlig utvikling trenger god informasjonsflyt, både internt og eksternt. Derfor har generalinspektøren i HV, Bernt Iver Ferdinand Brovold, ansatt og kurset fem nye presse- og informasjonsoffiserer. //TEKST: //FOTO: Eirik Borud HVST P&I Eirik Borud HVST P&I Målet er at presse- og informasjonsoffiserene skal bygge opp og lede en proaktiv og imøtekommende lokal pressetjeneste i forbindelse med større operasjoner, øvelser og den daglige driften rundt om i distriktene. Den regionale PIO vil med andre ord få en sentral rolle i å nå frem til våre mange målgrupper, sier Brovold. GIHV er opptatt av at HVs personell blir informert i god nok grad, men også at folket ellers i landet blir gjort oppmerksomme på jobben som gjøres. Det er viktig å få vist fram den gode jobben Heimevernet gjør rundt om i distriktene, fastslår han. Må samarbeide En av oppgavene til PIOene blir derfor å fôre både lokale og riksdekkende mediekanaler med saker som er av allmenn interesse. Samtidig skal presse- og informasjonsoffiserene selv produsere stoff til internett og HV-bladet. Fire av PIOene skal ha ansvaret for hver sin HV-region, mens sistemann, kaptein Trond Setså, er PIO for Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås. Distrikter spredt over store geografiske områder skal dekkes, noe som igjen betyr at presseoffiserene trenger samarbeidspartnere der ute. Meningen er at også distriktene skal produsere interessant stoff og informere, men hele tiden i tett dialog med sin respektive PIO. Viktig arbeid Nyansatt presse- og informasjonsoffiser i region 3, major Svein Erling Smolan, mener det er et viktig arbeid han nå gir seg i kast med. Dette arbeidet er utrolig viktig! Vi må få fram budskapet om det nye HV hva vi egentlig driver med og hva vi bruker midlene våre på. Vi PIOer skal være sjefenes høyre hånd, samt sette presse- og informasjonsarbeidet på dagsorden, forteller Smolan. // Kaptein Trond Setså ALDER: 48 REGION: HVSKS Dombås BAKGRUNN: HYSVT Bil, Helgelandsmoen. Formann M113-verksted infanteribataljonen, Setermoen. Tre kontigenter i Libanon (Nordbat 7 og 9, Nordco 19). Mekaniker, Vatneleiren. LFK Teknisk bakkebil, Kjeller. HSSØ / Sanreg. Formann bilverksted, Lahaugmoen. KVM / Sjef Matriell og drift, Dombås. 12 HVbladet // november 05

13 //INTERNASJONALT HV med observatører i Bosnia // Kaptein Rune M. Jarwson ALDER: 31 REGION 1: HV-01, -02, -03, -05. BAKGRUNN: Førstegangstjeneste, Bardufoss. FN-tjeneste, Libanon. Befalsskole luftvern, Stavern/Ørland. Luftkrigsskole 1, Trondheim/Rygge. Troppsjef / lagfører, Ørland. Vakthavende offiser VOBM-OPS. Luftkrigsskole 2, Trondheim. // Kaptein Elisabeth Eikeland ALDER: 38 REGION 2: HV-07, -08, -09. BAKGRUNN: Bachelorgrad i statsvitenskap. BSHVK, Helgelandsmoen. Ammunisjonsbefal / offiser, Garnisonen i Porsanger. UNPROFOR / IFOR, Bosnia. LVGRP Adm. Off, Bardufoss. OPS-gruppa, Bardufoss. Planoffiser, KNM Harald Hårfagre. // Major Svein Erling Smolan ALDER: 50 REGION 3: HV-11, -12, -14. BAKGRUNN: Befalsskolen for infanteriet, Trøndelag (BSIT). BSØA / KS-1, Gimlemoen. Forsvarets forvaltnings- og stabsskole. Seksjonsleder MOB VPV, Trondheim. Personellsjef VPV, Oslo. BN 2 / Brigade Nord, Skjold. NK / Stabssjef Sør-Trøndelag HV-distrikt 12. Har sittet i Norges Offisersforbunds sentralstyre siden Verdensmester i havfiske. // Øystein Vea ALDER: 25 REGION 4: HV-16, -17, -18. BAKGRUNN: Journalist HV-staben, Oslo. Bachelorgrad mediefag. Den 10. november ble det holdt informasjonsmøte for de som vurderte å søke stilling som observatør og liaison i Bosnia. Tilstede var representanter fra Hærens styrker og det norske liaisonteamet. //TEKST: //FOTO: Rune Morten Jarwson PIO, Region 1 Rune Morten Jarwson PIO, Region 1 Norge har i dag 20 personer i Bosnia. Ni av disse utgjør et av de såkalte Liaison Observation Team (LOT). HV-02 har fått i oppdrag å rekruttere fem personer til LOT. Disse skal erstatte personell som avslutter sin kontingent i februar Deltagende personellet blir i sin helhet avgitt til Hæren; det vil således ikke være Heimevernet som løser oppdrag i utlandet. Flere muligheter Til tross for at det kun er fem stillinger som skal bekles var det over 30 tilhørere i salen. De aktuelle stillingene er sjef for teamet, tre observatør/liaison og en befalsstilling med sersjants grad. Dette medfører at ikke alle kan tilbys stilling i denne omgang, men da HV skal ivareta dette oppdraget frem til 2009 vil det komme flere muligheter. Varsle om uro Stig Rogne fra Hærens styrker var tilstede og informerte om lønn, kontrakter, lover og forskrifter. Det som fenget tilhørerne mest var nok likevel major Erlend Sandals personlige beretninger fra sin tjeneste som misjonssjef for dagens norske liaisonteam. LOT er EU-styrkens kontaktpunkt i distriktene og har blant annet som oppdrag å varsle dersom spenninger bygger seg opp. Utfordringen er å lære seg å forstå hva som egentlig foregår, sier Sandal. Han forteller videre at en observatør må vite hvordan politikk, økonomi og velferdssystem fungerer. På Balkan har de en annen tradisjon enn det vi er vant til. En kan si at man bør ha en sosiopolitisk og økonomisk forståelse. I LOT er det ikke nok å kun være en kløpper på 81mm bombekaster, konkluderer han. FENGENDE Major Erland Sandal tok turen opp til Lutvann for å dele sine erfaringer fra Bosnia. november 05 //HVbladet 13

14 //NYTT UTSTYR Heimevernet får moderne utstyr MYE NYTT Heimevernet prioriteres i disse dager med nytt utstyr. Heimevernet får nye stridsvester, membranuniformer, skuddsikre vester og feltstøvler til en samlet verdi av 107 millioner kroner. //TEKST: //FOTO: Eirik Borud HVST P&I Rune Jarwson PIO, Region 1 Dette er et klart tegn på at nye HV prioriteres med moderne utstyr, sier kaptein Trond Gehrken, materielloffiser i HV-staben. Forsvarsdepartementet har nettopp godkjent materiellprosjektet som vil tilføre HVs mannskap nytt personlig utstyr. Ny membranuniform Hovedvekten av prosjektet ligger på utstyr til den 5000 mann store innsatsstyrken. I første omgang er det soldater fra I-styrken får ny type membranuniform, som «puster» og er vannavstøtende, og de får nye feltstøvler. Membranuniformen er slik laget at et såkalt kullfilterplagg kan festes innvendig til jakken, som et ekstra vern mot ABC-våpen. Uniformen vil ikke være fóret, men fungere som et vind og vannavstøtende ytterplagg. I kaldt vær vil uniformen måtte kombineres med superundertøy eller ullfrotté undertøy, samt eventuelt ullgenser, forklarer Gehrken, og legger til at kombinasjonen ullfrotté undertøy samt genser under en membranuniform er en meget god og fleksibel kombinasjon. HV prioriteres Nye stridsvester kjøpes inn til alt personell i HV, og 5000 håndvåpenbeskyttende vester kjøpes inn som en ressurs til HVs organisasjon. I tillegg inngår også innerbekledning av typen superundertøy i prosjektet. Heimevernet er naturligvis glad for å bli tilført moderne materiell, noe som klart viser at oppbyggingen av HVs nye styrkestruktur prioriteres, sier kaptein Gehrken. Flere gode nyheter Heimevernet er også i ferd med å få nye containerbaserte ledelses/kommandoenheter én til hvert distrikt. Disse sentralene er koblet opp mot nytt moderne sambandsutstyr som Multi Role Radio og Lett Felt Radio, noe som vil gjøre HV langt mer effektivt og slagkraftig. 14 HVbladet // november 05

15 //NYTT UTSTYR Bredt samarbeid for nytt samband I løpet av to uker skal det gjennomføres operative prøver på forsvarets nye digitale kommunikasjonsenhet «Lett feltradio» (LFR). Alle forsvarsgrenene sammen med Heimevernet har deltatt, og snart er utstyret klart til bruk. //TEKST: Øystein Vea PIO, Region 4 //FOTO: Øystein Vea PIO, Region 4 Vi gjennomfører nå operative prøver for å rette på funksjonalitet og kvalitetssikre. Forsvarets logistikkorganisasjon har først gjennomført tekniske tester, og når våre operative prøver er gjennomført, skal radioen testes av grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), forteller kaptein Stein Erik Voldengen ved Heimevernets Skole- og kompetansesenter. LFR-en er teknisk ingen sensasjon, men vil utgjøre en stor forskjell for brukerene av systemet. Det som er nytt er at vi har fått en så liten digital radio som i tillegg har kryptering og er til bruk på lag- tropps- og kompaninivå, forklarer kaptein Morten Juland i Sambandsbataljonen i Hærens styrker. Han forteller også at radioen er fullt kompatibel mot Multi Role Radio (MRR), en av Forsvarets andre kommunikasjonsenheter. Alle forsvarsgrenene kommer etter hvert til å ta i bruk LFR. Først ute er GSV, men også Heimevernet får tilført over 2000 radioer primært øremerket de nye innsatsstyrkene. Det meste av utstyret kommer i løpet av 2006, og i fram til 2008 skal 5000 radioer leveres til hele Forsvaret. PRAKTISK LFR-en vil utgjøre en stor forskjell for brukerne av systemet. november 05 //HVbladet 15

16 //ØVELSE Stor øvelse i Levanger: HV-12 bisto politiet i «terrordrama» Tankbilulykke, busskapring og unormalt mange med hodepine og diaré på legevakta utløste full terroralarm i Levanger. Både politi, brann- og helsevesen, Sivilforsvaret og Heimevernet var involvert da terrorberedskapen for alvor ble testet i Nord-Trøndelag. //TEKST: //FOTO: Svein Erling Smolan & Eirik Borud PIO, Region 3 / HVST P&I Eirik Borud HVST P&I Hele 850 personer deltok i pilotprosjektet som ble ledet av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Både politi, brann- og helsevesen, Forsvaret og Sivilforsvaret deltok. Terrorøvelsen var den største kriseøvelsen i moderne tid i fylket. Den foregikk i Levanger og Verdal, og målet var å teste lokalsamfunnets evne til å takle store kriser. Til sammen deltok 500 personer fra lokale myndigheter. Ville trenge seg inn I tillegg var rundt 250 personer fra frivillige organisasjoner med som statister og markører under øvelsen. Heimevernet var representert ved Trøndelag heimeverns- distrikt 12 (HV-12). HV-12 ytte bistand til politimesteren i Nord-Trøndelag og stilte med rundt 100 personer fra Levanger HV-område, distriktsstab, liaisonoffiserer og observatører. Oppgaven var å hjelpe til ved en skole der terrorister hadde tatt gisler. Mens politiet dannet en indre sirkel, fikk vi ansvaret for å danne en ytre sirkel. Ingen skulle slippe inn, samtidig som vi skulle verne sivilbefolkningen. Utenfra kom sympatisører av terroristene og ville trenge seg inn, forteller major Jostein Hammer, G-2 i HV-12. Nyttige erfaringer Han mener samarbeidet med politiet fungerte utmerket. Samvirket med politiet fungerte meget godt. I tillegg erfarte vi at Levanger HVområde er organisert på en sånn måte at vi kunne reagere på rett plass til rett tid. Ogs vi viste stridsutholdenhet og stod løpet ut, sier Hammer. Under øvelsen ønsket ledelsen å synliggjøre at det er et stort potensiale i å koordinere på tvers av de forskjellige etatene. Selv om øvelsen dreide seg om terrorberedskap denne gang, kan erfaringene herfra lett overføres til andre scenarier. Eventuelle naturkatastrofer som jordskred, flom eller store trafikkulykker er situasjoner hvor erfaringene fra slike beredskapsøvelser vil KLARE Eivind Hagen (f.v.), Knut Erik Henrikø og Jan Arve Svendgård gjør seg klare til å bistå politiet med vakthold. komme godt til nytte. Har tatt lærdom Kun en slik øvelse gjør det mulig å oppøve ansvarsforhold i krisesituasjoner, hevder major Hammer. STOPP Politiet sørget for at ingen slapp inn til skolen der gisseltakerne holdt til. 16 HVbladet // november 05

17 //TRENING HAUGALAND Trening «Haugaland» Motivert forsterkningskommando i HV-08 Planleggingen av øvelse Nord-Trøndelag startet allerede i januar, men underveis har staben tatt med lærdommer fra sommerens mange mindre naturkatastrofer. Blant annet har de fokusert på kommunikasjonen med media og pårørende. I den sammenheng har DSB samarbeidet med medielinjen ved Levanger videregående skole som også deltok i øvelsen. PÅ AVSTAND Nysgjerrige skoleelever ble holdt på behørlig avstand. Årlig trening «Haugaland» gikk av stabelen i Nord-Rogaland i slutten av oktober. 400 innkalte mannskaper møtte til første trening i henhold til kvalitetsreformen. //TEKST: //FOTO: Kapt Elisabeth Eikeland PIO, Region 2 Oblt. Rolf C. Wold Distriktssjef HV-08 Fokus på treningen har vært kvalitet, sier øvingsleder, oberstløytnant Wold. Vi har gjennom god planlegging oppfylt de krav som kvalitetsreformen stiller. Gjennom gode forberedelser og koordinert undervisning har vi utdannet styrkene til å heve det generelle nivået på enkeltmannsog lagsnivå. På denne treningen har vi bevist at kvalitetsreformen er et faktum og vi tillater oss ikke å hvile på våre lauvbær, poengterer distriktssjefen. Et steg videre Major Oddbjørn Erichsen, som er Sjef F-styrken, forteller at øvelsen har vært en suksess. Vi har nå startet en utdanningsprosess som er et steg videre i riktig retning. Vi har oppnådd våre midlertidige målsetninger gjennom denne aktiviteten i Nord-Rogaland. Og viktigst av alt er den positive tilbakemeldingen fra mannskapene, som viser at HV-08 sine anstrengelser for å lykkes i kvalitetsreformen nå bærer frukter. Forsterkningstyrken gjennomførte treningen med innkalte befal og mannskaper fra områdene Karmsund, Karmøy og Kårstø. Karmsund og Karmøy HVområde trente på hele Karmøy mens Karstø HV-område trente med utgangspunkt Tysvær sør. Ser utfordringer Kvalitetsreformen i Heimevernet har stilt krav som vi har lykkes i å oppnå, og samtidig gitt oss en bekreftelse på at vi er på rett vei. Ytterligere treninger vil forsterke hva vi har oppnådd under årets trening, som jeg vil karakterisere som meget vellykket. Gjennom trening Haugaland har vi bevist at vi er i stand til å forsterke innsatsstyrken samtidig som vi bevarer vår utholdenhet. Det har blitt fokusert på kvalitet, fleksibilitet og mobilitet, avslutter han med. Vår erfaring etter denne treningen er at mannskapene er godt motivert og med et uklanderlig humør, forteller G-1 major Geir Lunde. Alle har sett på treningen som en utfordring og jeg har ikke overhørt noen som har klaget på gjennomføringen. Mannskapene har sett utfordringer og ikke problemer, avslutter han. Utålmodige G-2, major Jørn G Meringdal forteller ivrig om trening Haugaland. Han har vært i HV siden 1993, og i følge ham har det har aldri skjedd så mye i Heimevernet som i løpet av de to siste årene. Dette er noe som jeg også har registrert på befal og mannskap. Godt motiverte befal og mannskaper har kanskje ikke vært vårt varemerke tidligere, men jeg ser helt klart et markert skille under denne treningen. Kvalitetsreformen har nådd en målgruppe som nå er positivt utålmodige med å komme i gang med den videre utvikling og oppbygging av IFO strukturen. Befal og mannskap gir uttrykk for at vår reduksjon av Heimevernet har vært nødvendig. Resultatet har de sett i form av nytt materiell og utstyr som igjen har medført motivasjon ønske om videre kurs og utdanning i Heimevernet. november 05 //HVbladet 17

18 // INNSATSSTYRKENE Fire karer tilbake fra avblåst sabotasjeaksjon mot vendetunnelen på Dombås. Fra venstre Kjell Aubert, Dick Zeiner-Henriksen, Arne Ratchje og Rolf Øvergaard. (Foto: Oddvar Dobloug. Utlån: Jo Øvergaard). Kompani Linge-gruppa Grebe: Slit, dramatikk og tragedie mellom Det er et godt valg å gi innsatsstyrken til HV-05 navnet «Grebe». Kompani Linge-gruppa med dette navnet opererte både i Østerdalen og i Gudbrandsdalen men mest mellom dalførene. Gruppas historie strekker seg over det siste halvannet år av andre verdenskrig. // TEKST: Jon Vegard Lunde Det begynte tragisk. 10. oktober 1943 skulle seks mann hoppe ut i fallskjerm i fjellet mellom Atndalen og Østerdalen: Torbjørn Hoff fra Elverum, Henning Løkken fra Stor-Elvdal, Alf Graven og Hans Storhaug fra Rena, Arne Øvergård fra Vang og Jens Beck fra Nittedal. De tre i det første flyet landet etter planen. Det andre flyet med Hoff, Løkken og Beck skulle komme en time senere. Men de første hverken så eller hørte noe til det. De ventet og lette, men etter mer enn to måneder valgte de tre som var i live å legge veien over til Sverige. Først gradvis og til dels flere tiår etter krigen ble de andres skjebne klarlagt: Flyet hadde navigert feil og sluppet dem over Rambergsjøen i Rørosområdet. En dis over vannet skjulte at det ikke var islagt. Alle tre druknet. Først i mars 1944 var Arne «Gubben» Øvergård som leder, Hans «Kyllingen» Storhaug og Alf «Per» Graven klare til innsats igjen, nå med Hans «Diplomaten» Lund fra Askim som ny telegrafist. Nå gikk de på ski fra Sverige. Oppdraget var å rekognosere droppeplasser og lagerplasser, ta imot og lagre våpenslipp fra fly, og planlegge angrep på kommunikasjonslinjene. Det første hovedkvarteret ble lagt til Holmsjøen øst for Sollia i Atndalen, og fra nyttår til frigjøringen holdt de til i «Rudshytta», også kalt «Ambassaden», litt lenger sør i det samme fjellområdet. Sommeren og høsten 1945 var de mye på farten, blant annet i Ringebufjellet. Lingekarene Jon Gunleiksrud og Oddvar Dobloug sluttet seg til gruppa 15. april. De hadde begge drevet som instruktører i de to dalførene siden Den neste som kom var Rolf Øvergaard fra Sollia, som hadde vært kontaktmannen deres på Atnbrua. Han unngikk så vidt å bli arrestert i juni 1944, og ble innlemmet i gruppa. Siden fikk de flere forsterkninger, til de våren 1945 var 14 mann. Alle flyslipp i Nord-Østerdal unntatt ett fant sted i fjella mellom Alvdal og Sollia, og ble tatt imot av «Grebe». Tre av dem kom sommeren Men om høsten, mens de oppholdt seg i Ringebufjellet, mislyktes alle slipp. Dessuten var en «dump», et utstyrslager, blitt oppdaget og mat og klær var stjålet. Det ble mangel på både mat og vinterklær, og av sikkerhetsgrun- 18 HVbladet // november 05

19 GREBE // INNSATSSTYRKE NE Heimevernets nye innsatsstyrker har fått navn etter ulike operasjoner utført av mostandsbevegelsen under krigen. Dette er den første artikkelen i en serie som vil ta for seg historiene bak de nye innsatsstyrke-navnene, og vi starter opp med historien bak «Grebe». ner var de ikke ute av klærne den høsten, hverken natt eller dag. Høsten 1944 var ekstra nedbørrik. Det ble derfor en alminnelig foreteelse å legge seg våt i et vått telt, eller en fuktig jordhule, i ly av steiner eller fjellhamrer. Senere på høsten ble det ofte overnatting på frossen mark og fortsatt med undertøy som mer lignet et panser enn et porøst undertøylag. Etter at Rolf Øvergaard sluttet seg til «Grebe», ble søsteren Marit Øvergaard Erichsen hovedkontakt i Sollia sammen med Helge Nesset. Marit var rundt 30 år gammel og sportslig til tusen, uredd, fanatisk motstander av nazistene, og klok og effektiv. Det var rift om å bli utpekt til turer ned til Marit. Julekvelden 1944 inviterte hun hele «Grebe» ned til seg og alle åtte kom, pluss den påtroppende distriktssjefen Leif Norberg. Julaftens morgen opprant med klarvær og kaldt; en fin, rosa himmel og ellers hvitt, hvitt så langt øyet kunne se. Hvem kunne tro det var krig og elendighet i verden? De smeltet snø og stelte seg så godt de kunne, og beregnet så de skulle komme fram i skumringen. I døra sto Marit og tok imot dem. Hun var kledd i en vakker, rød bunad, og det store, blonde håret hang utslått. Det var varme på peisen, ribbe og pølse, hjemmebrygget øl og dram. En julekveld ingen glemte. at han la seg ned, greide ikke sitte heller for smertene og ville at de andre skulle fortsette uten ham. De andre mer tvang enn overtalte ham til å gå videre, og tok oppakningen hans. De regnet med at hvis han ble igjen, ville han ta «pillen». Etter at de kom tilbake ble det klart at han måtte på sykehus. På Lillehammer hadde de en overlege som han var trygg på han hadde ligget der før. To av de andre måtte følge ham over fjellet til Ringebu. Det må ha vært vanvittig vondt for hvert skritt. Ploge kunne han ikke, så i utforbakker bandt de et tau om livet på ham og holdt igjen. Inne på fjellet møtte de uvær, det var snøfokk imot og nesten uråd å gå. Ei lita bu bygget for veiarbeiderne reddet dem. Ñ Jernbanen angripes 29. desember kom særmeldingen: «Sommerfuglen til ekornet: Forestillingen gikk ganske godt». Det betydde: Begynn Hvorfor ikke undertøy ble skaffet på det angrep mot jernbanen i begge dalfører. sivile marked? Fordi kontakt til sivile til Samtidig kom dette telegrammet til Grebes og med til Milorg bare skulle gripes til sender: «Uten ytterligere ordre skal aksjon som nødhjelp, skrev Jon Gunleiksrud etter igangsettes mot både Dovrebanen og krigen. Rørosbanen, fra tidligst, og helst natt til 6. januar.» Gudbrandsdalen og Østerdalen Dette siste viste seg snart helt urealistisk. Tvert imot ble milorgfolk i Alvdal og Sollia viktige medspillere. Mat ble båret på ryggen fra begge bygdene. Avstandene var større til Alvdal, men det var flere gode skiløpere der dette var landets fremste skiløperbygd på den tiden. I november 1944 dro Arne «Gubben» Øvergård på permisjon til Stockholm, og kom ikke tilbake. 12. juli var han blitt fratatt kommandoen over Grebe. Den ble overtatt av Jon Gunleiksrud med Oddvar Dobloug som NK. «Gubben» var ingen god leder. Det var gnisninger, og det gikk ut over innsats- og arbeidsviljen. Arne Øvergård ble siden sendt til Østfold som instruktør, og tok giftpillen sin etter at han kom til å treffe en av elevene med et vådeskudd. Det verste var at den som ble truffet, bare fikk et uskyldig kjøttsår. Natt til 6. januar sprengte Grebe og Milorg i samarbeid bruene over Tronsåa og ved Nyeggen i Alvdal, og over Tresa nord for Koppang. Karene fra Sollia skulle sprenge jernbanen ved Hanestad. Da de kom fram ved 3-tida om natta, viste det seg at Glomma gikk åpen, så de kom ikke over. Til Gudbrandsdalen dro Jon Gunleiksrud og tre til. Meningen var at sabotasjen der skulle utføres i samarbeid med gruppa «Woodpecker» og med milorg, men de kom ikke i kontakt med noen av dem. De sprengte likevel noen skinner i Bredebygden like sør for Otta. Noe senere sprengte tynsetingene brua over Tela på Telneset. 25. januar tok «Oskar» Dobloug og to til brua over Åsta. Det ble også gjennomført en sprengning ved Ringebu. Men Jon Gunleiksrud fikk ryggproblemer med hekseskudd og isjias. På vei sabotasjeoppdraget i Ringebu ble han så dårlig i ryggen at Hans Storhaug måtte overta ledelsen. Gunleiksrud var til slutt så utkjørt TANTE MARIT Ingen kan være forundret over at det var rift om turene ned til Marit Øvergaard Erichsen på Atnbrua i Sollia. (Utlån: Jo Øvergaard). november 05 //HVbladet 19

20 // INNSATSSTYRKENE snarsinte Fredrik Brandt ville skyte ham på flekken, og temperaturen var høy til Dobloug og Rolf Øvergaard kom inn og fikk dempet det hele med latter og fleip. Harde turer var det ingen mangel på, tobakk, derimot En gang de lå sør i Ringebufjellet kom «Kyllingen» på at han hadde en 20-pakning liggende i en «dump» ved Holmsjøen. Det var jo bare en 10 mils vei, så han la av gårde. En uke senere var han tilbake med røyken sin. Seks mann fra lufta 23. februar 1945 var det ventet fallskjermslipp til Grebe med nye mannskaper. Alle som fikk oppleve et fallskjermslipp under krigen, kunne når som helst senere i livet lukke øynene og se det hele som i en film. Richard Zeiner-Henriksen har beskrevet det slik: «Plutselig, kanskje noen mil unna, ser vi noen skygger mot stjernehimmelen og det blinker av og til litt i lyset fra månen, som svær og gul stiger opp over Gråhøgda bak oss. Og nå hører vi det! Den fine, høye symaskinlyden til de britiske og amerikanske flyene. Oscar roper Tenn lyktene og vi retter dem mot flyene som nå kommer susende mot oss. Det er som de har retning direkte mot oss og vi nesten kneler ned for ikke å bli truffet.» VASKING Grebe-sjefen fra sommeren 1944, Jon Gunleiksrud, mente renslighet var en forutsetning for trivsel og disiplin. Der var det også ovn. Gunleiksrud la seg rett ut og sovnet. De våknet grytidlig og fikk stablet «Sigurd» på beina, hvit i ansiktet, med tau til en foran og en bak. Først i mørkningen var de framme der det heller ned mot Ringebu. Her gjorde de som sist de skulle ned i dalen, hugg hver sin granlegg og satte seg skrevs over. Men forrige gang hadde ingen hekseskudd. Heldigvis bodde Sigurds kontaktmann der tømmerløypa kom ned. De to andre fikk ikke følge ham dit. Det siste de så var Sigurd som nå krabbet alene bortover på veien og forsvant i mørket. Grebe fikk også ubehagelige oppdrag. To ganger var karene ute og likviderte folk de mente truet motstandsbevegelsen ei 37 år gammel barnepleierske i Ulsberg og en jeger og fjellmann på Tretten. I begynnelsen av januar flyttet de til det nye kvarteret, «Ambassaden». I et par grantrær ble det laget en platting som ble brukt som utkikkstårn. Der var det en mann på vakt fra det lysnet om morgenen til det ble mørkt om kvelden. Fra tårnet gikk det en ringeledning inn i hytta. Hele stedet var underminert. De kunne tenne lunter, og de hadde snubletråder som utløste skudd. Hans Storhaug glemte en gang at det var lagt sprengladninger rundt hytta. Han tok glad og fornøyd farvel med de andre og vasset rett i snubletråden så en ladning ble utløst til allmenn latter. Gunleiksrud var nøye med disiplin og renslighet. Men det kunne gå for vidt. «Diplomaten» hadde en gang varmet opp vann til fotbad i den store kjelen de laget mat i. Da karene kom inn til «tea break» var han ikke rask nok til å avslutte. Den «Det er to store, fire-motors Sterling bombefly som kommer susende, svære spøkelsesfugler, og så noen hundre meter borte ser vi et svakt lys fra åpningen i gulvet og ut velter mørke klumper med fallskjermene etter seg som stenglene på en blomst. Og plutselig åpner de seg; et rykk, farten stanser og de svever som løv mot bakken. To fly, og med ett er luften full av skjermer i alle farver; sorte, hvite, røde, blå, grønne. brune og så til slutt kommer, like over oss, seks kakhi skjermer. Så dundrer flyene inn over oss med lange eksosstriper etter de fire motorene i den kalde natteluften; ikke noe symaskinlyd nå, nei, med tordnende brøl fra åtte svære motorer svinger de i en lang bue over Gråhøgda, blir borte og noen minutter senere kommer de tilbake over oss, nå høyt oppe, blinker «Good Luck» og forsvinner vestover i natten, mens symaskinlyden blir svakere og svakere. Til slutt er fjellet stille igjen.» «Men nå hører vi stemmer! Kyllingen hoier oppover i natten og ler høyt med sin karakteristiske latter som har gitt ham oppnavnet, og ovenfra kommer en stemme 20 HVbladet // november 05

21 GREBE i mørket: Jaggu er det ikke Kyllingen som tar imot oss.» Det kommer to fly til en halv time senere, og tidlig neste morgen er det et nesten håpløst syn som møter. I hele dalsøkkets lengde, kanskje en kilometer, ligger fallskjermer i de mest lysende farger, 77 i alt. Kommer det et tysk fly nå, er de solgt! De setter av gårde for å få pakket sammen fallskjermene. De er nesten framme ved de nærmeste, når de bråstopper og blir stående urørlig. Langsetter den andre siden av dalsenkningen kommer to skiløpere. Grebe-karene synker langsomt ned på kne for å bli mindre synlige. Når hele det fargesprakende sceneriet blir oppdaget vil ryktene om en hel hær i fjellet spre seg som ild i tørt gress. Og om de får tak i de to skiløperne, hva skal de gjøre med dem? Ikke skyte dem, ikke ta dem med til «Ambassaden» for kommer de ikke hjem, vil de bli ettersøkt over hele bygda. De venter og ser. Langsomt, langsomt går de to der oppe i lia. Men det er noe som ikke stemmer. De går ikke etter hverandre, men ved siden av hverandre. Når de kommer nærmere, ser de at den ene er ei ung jente og den andre en ung gutt. Og de går nærmest og ser hverandre dypt inn i øynene og har ikke blikk hverken for fargeklattene i snøen eller for mystiske menn i fjellet. Det er bare helt tydelig at de ikke oppdager noe som helst, for de stopper ikke et øyeblikk, snur ikke på hodet bare forsvinner over kanten. Hände hoch! 24. februar dro Oddvar Dobloug og Rolf Øvergaard til Otta. Oppdraget var å sprenge jernbanebrua i Rosten, det trange gjelet i Gudbrandsdalen mellom Sel og Dovre. Men de innså at det ville være ugjørlig. Milorgmannen Ottar Havn mente det ville være effektivt å sprenge pumpehuset der lokomotivene fylte vann. Han fikk laget seg en nøkkel til pumpehuset, gikk inn og tegnet pumpeverket. Rolf og Oddvar gikk inn i pumpehuset. Ottar holdt vakt utenfor. Det var mange bensinkanner i bua. Og dem satte de inntil ladningen. Eksplosjonen lyste opp hele dalen. Bare grunnmuren av huset sto igjen. Så ville Grebe forsøke seg mot vannverkene på Hjerkinn og Fokstua i samarbeid med Woodpecker-gruppa. De overnattet i ei hytte i Kvitdalen ved Hjerkinn og AMBASSADEN Rudshytta eller «Ambassaden» slik kalt bl.a. fordi «Diplomaten» var den mest fastboende der var hovedkvarteret fra januar 1945 og ut krigen. (Utlån: Jo Øvergaard.) rekognoserte. Når alle forberedelser er ferdige blir de overrasket av to tyske feldwebler som er ute på skitur. Oddvar Dobloug, som er i sivil, går ut og begynner å smøre ski. Han har pistolen innenfor buserullen. Den ene tyskeren tar av seg skiene og kommer bort til ham Legitimation! sier tyskeren arrogant. «Oskar» viser legitimasjonskortet sitt. Tyskeren er på vei tilbake til skiene. Så snur han seg og spør om «Oskar» er alene. Han svarer at de er to, men den andre er ute på ski. Men så oppdager tyskerne at det ligger enda et par ski bak hytta, og lurer på hvem som eier dem. Dobloug later som han er overrasket over at kameraten ikke er ute på ski, og roper på Rolf. Da svarer Rolf ja, og Dobloug har ikke annet å gjøre enn å be ham om å komme ut. Han er nemlig også i sivil. Men de har tatt seg inn i hytta gjennom et vindu på baksiden, de har aldri gått gjennom døra. Og døra er fastiset. Dobloug underholder tyskerne med løst prat mens karene jobber med å få opp døra. Rolf finner ei øks i hytta og prøver å bende døra over issvullen nede, men Kåre Hellan fra Woodpecker er utålmodig, tar fart og sparker til. Plutselig spretter døra opp, og den som da er nærmest døra og snubler ut er ikke Øvergaard, men Kåre Hellan i full uniform og med en stengun i hendene. Hände hoch! kommanderer Hellan og Dobloug, samtidig som Dobloug trekker pistolen. Tyskerne rekker først hendene i været, men bråsnur og prøver å stikke av. En salve fra Hellan og tre skudd fra Dobloug gjør ende på dem. Nordmennene drar dem inn i hytta og tar våpen og kikkerter. Angrepet mot jernbanen blir avlyst, og de kommer seg unna. De går sju mil tilbake i ett strekk den natta. Grebe-gjengen hadde en siste idé: Nord for Dombås går jernbanen i en såkalt vendetunnel, en hårnålsving inne i fjellet; Grønbogen heter den. Om de stoppet et sørgående tog på Fokstua, beordret alle ut, satte toget i gang, og avsporet det i full fart i den trange, skarpe svingen i tunnelen, ville det kile seg fast og sperre jernbanen i lange tider. Men før de kommer så langt får de telegram fra London om at alle operasjoner skal avlyses til nærmere ordre. Det skinner gjennom at det er fordi krigen snart er slutt. I bind 2 og 3 av bøkene om hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen, «Det har lett for å gå godt» og «Blod og tårer, men mest svette» kan du lese mer om slit og dramatikk i Lingegruppa «Grebe». november 05 //HVbladet 21