Spesialjegeropptaket Medisinske krav
|
|
- Ada Torgersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Anbefales lagt ut på på avdelingens hjemmeside i redigert format, som informasjon til potensielle søkere. UGRADERT Spesialjegeropptaket Medisinske krav , Rena Generell kommentar: De medisinske kravene for å kunne delta i spesialjereropptaket er tilsvarende kravene forsvaret stiller til personell som skal delta i operasjoner i utlandet. Unntaket for spesialjegeropptaket, er kravet til syn som er litt strengere. Det er ikke tilfeldig at de medisinske kravene ligger tett opp til kravet for å kunne reise ut på internasjonal operasjon. Dette er fordi operasjoner i utlandet er en del av tjenesten som spesialjeger og en medisinsk seleksjon må ta høyde for dette. Kravene er såpass høye fordi dette er påkrevet for å klare tjenesten, og for å redusere sjansen for å skade seg i en risikofylt tjeneste (f.eks ved redusert syn og hørsel). I tidligere år har hver enkelt søker stilt med egen legeerklæring på at de tilfredsstiller de medisinske kravene. Nytt fra i år, er at samtlige kandidater vil måtte gjennomgå en legeundersøkelse ved sykestua Rena leir i forbindelse med opptaket. Det er under denne medisinske seleksjonen på sykestua/rena leir at en militær lege gir en endelig kjennelse på om man er akseptert eller ikke for å delta på opptaket. All legebedømning i forsvaret er regulert av Bestemmelser for militær helsetjeneste og legebedømmelse (P-6). Medisinske krav HELSEPROFIL De medisinske kravene beskrives av kapasitetsprofilen og den medisinske profil, som tilsammen utgjør helseprofilen. Krav til kapasitetsprofil: Fargesyn Alminnelig Fysisk kapasitet Høyde og Vekt evnenivå 6 5 Se tekst under Se tekst under Kravet er angitt som tall (måltall) i kapasitetsprofilen. Dette er først og fremst ment for militære leger og andre som kjenner det militære bedømningssystemet. Fargesyn: Krav til fargesyn ved opptak til spesialjeger er minimum fargesvak, dvs til vurderinssiffer 6 etter P6. Fargesyn testes ved screeningverktøyet: Ishiharas synstavler. Med denne testen følger et instruksjonshefte til bruk for legen som utfører testen. Instruksjonsheftet beskriver hvor mange feil man kan ha på testen. Det kreves at man ser MINST 9 av de første 15 plansjene for å vurderes som fargesvak. Man vurderes å ha normalt fargesyn ved gjenkjennelse av minst 13 av de første plansjene. Det finnes en gråsone mellom de som i følge testen er fargesvake og de som er fargeblinde. Kandidater i denne gråsonen kan testes videre med fargesynstesten Farnsworth 15D. Dette MÅ gjøres sivilt i forkant av opptaket og resultatet bekreftes av spesialist i øyesykdommer. Under opptaket vil rekkefølgen på platene i Ishiharatesten kunne stokkes om, i tillegg til at det kan brukes flere ulike typer Ishihara tester. Dette medfører at man som kandidat ikke kan pugge det riktige resultatet på fargesynstesten, og urettmessig bestå. UGRADERT 1
2 Alminnelig evnenivå: Alminnelig evnenivå bedømmes ut fra de psykologiske prøveresultatene ved sesjon. Dette blir kun brukt veiledende i forhold til spesialjegeropptaket, da det blir utført egne tester på dette området under opptaket. Krav til søknad er 5. Fysisk kapasitet: For å passere fysiske opptakskrav må man naturlig nok ha et minimumsnivå av fysikk. Det som vurderes under dette punktet er hvorvidt man er trenbar eller vanskelig trenbar. Denne vurderingen ble gjort på sesjon av sesjonsoffiser i samarbeid med legen. Kravet er trenbar. Vurderingen gjort på sesjon brukes også kun veiledende da man i løpet av opptaket kan gjøre en bedre og mer oppdatert vurdering av dette, enn det som ble gjort på sesjon. Høyde og vekt: På bakgrunn av høyde og vekt beregnes Body Mass Index. BMI<18 er klart undervektig og BMI >30 er som regel tegn på klar overvekt. Normalt vil BMI over være ekskluderende for en feltsoldat, men BMI skal kun brukes veiledende da muskuløse og veltrente personer kan oppnå høy BMI uten at reell overvekt foreligger. Det avgjørende for kjennelsen er funksjonsdyktigheten. Krav til medisinsk profil: Alm Ford Øyne/Syn Øre/Hørsel Arm Hånd Gang Rygg Hud Psyk 6 6 7* 6/4(6) Kravet er angitt som sifre (vurderingssifre) i den medisinske profilen. Dette er først og fremst ment for militære leger og andre som kjenner det militære bedømningssystemet. Den beskrivende fremstillingen er ikke komplett, da det vil bli for omfattende å ramse opp alle sykdommer og hvordan de vurderes opp mot opptaket. Derimot er det tatt med de vanligste spørsmål og problemstillinger opp mot spesialjegeropptaket og noen generelle betraktninger som danner grunnlaget for kjennelsen. Almen fysikk (Alm): Luftveier: Tilstander som gir kronisk nedsatt luftpassasje i nesen og bihuler vurderes strengt. Har man en slik tilstand vil trykkutlikning under fallskjermhopping og dykking bli problematisk og en kan få trykkskader. Med slike tilstander menes f.eks. slimhinnehevelse, polypper og store halsmandler. Funksjonen er det viktigste og det vil bli undersøke ved den medisinske seleksjonen hvorvidt man klarer å trykkutlikne (man vil bli vist hvordan dette skal gjøres). Til stadighet gjentakende eller kronisk infeksjoner i øvre luftveier (bihuler, nese, hals og mandler) og i nedre luftveier (bronkitt og lungebetennelse) vurderes strengt. Alvorlighetsgrad og funksjonsnivå er viktige faktorer. Astma vil i de fleste tilfeller ekskludere vedkommende, men kan vurderes individuelt der det er helt lette plager og hvor man ikke er avhengig av medisiner. Det kan ikke foreligge funksjonsnedsettelse. Allergisk høysnue vurderes strengt. Det kan godkjennes sesongbetonte, lette til moderate plager hvor man ikke er avhengig av medikamenter. UGRADERT 2
3 Alvorlige allergiske reaksjoner: Tidligere anafylaktisk reaksjon eller annen alvorlig allergisk reaksjon på insektsstikk, matvarer ol. diskvalifiserer. Allergier mot pollen, fødevare, medikamenter og/eller andre allergener vil bli vurdert individuelt, men alle allergier vil som grunnregel vurderes strengt. Pollenallergi: Behov for faste medikamenter gir i utgangspunktet vurderingssiffer som ekskluderer kandidaten fra spesialjegeropptak. Sporadisk medikasjon kan godtas. Medikamenter: Enkeltstående medikamentallergier uten klare tilfeller av anafylaksi eller påvirket respirasjon vil i utgangspunktet bli godkjent. Årsaken til dette er at det er mulig å ha god kontroll på kandidatens kontakt med denne eksponeringsfaktoren gjennom tjenesten. Kandidater med alvorlige medikamentallergier som påvirket respirasjon, gir moderat til sterk kløe til munn, hals eller hud eller som har gitt sykehusinnleggelser eller anafylaxi, vil ikke godkjennes. Matallergi: Matallergi blir vurdert strengt. Mindre kløe og utslett hud kan bli akseptert mens andre med klare symptomer vil bedømmes strengt. Årsaken er at det er langt vanskeligere å beholde oversikt over maten kandidatene får under tjenesten og øvelser, og hvor risiko for eksponering foreligger. Hjerte/Kar: Hjertesykdom diskvalifiserer stort sett alltid. Høyt blodtrykk, som ikke er betinget av stress i undersøkelsesøyeblikket, diskvalifiserer. Hjerterytmeforstyrrelse vurderes strengt. - ventrikulære arytmier vil generelt oppnå vurderingssiffer 1 - paroksysmal tachykardi arytmier vil generelt oppnå vurderingssiffer 4 Nevrologi: Epilepsi diskvalifiserer i de aller fleste tilfeller. Alle som har hatt besvimelser eller bevissthetstap uten åpenbar årsak er diskvalifisert. Slik svekkelse av bevisstheten vil kunne få katastrofale følger under militære operasjoner og trening. Migrene vurderes strengt, men kan godtas ved lette, kortvarige og relativt sjeldne anfall. Ved spesialistuttalelse om barneepilepsi i komplett remisjon over lengre tidsrom kan kandidaten vurderes godkjent. Nyrer og urinveier: Gjentatte infeksjoner i nyrer og urinveier diskvalifiserer. Gjennomgått enkelt episode med urinveisinfeksjon har ingen betydning for kjennelsen. Symptomgivende nyre og urinveissykdom f.eks på grunn av medfødt misdannelse vurderes svært strengt. Eksempelvis vil vurderingssiffer 2 eller 3 bli gitt ved flere akutte anfall, påvist konkrement og tilfeller hvor man er i påvente av behandling. Vurderingssiffer 4-7 vurderes gitt ved episoder med kvittert stein/operasjon. Hormoner: Sukkersyke godtas ikke. Stoffskifteforstyrrelser vurderes svært strengt. Infeksjoner: Bærere av smittsomme sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV ekskluderer. Tilstede eller gjennomgått smitteførende lungetuberkulose diskvalifiserer. Gjennomgått kyssesyke (mononukleose) påvirker i utgangspunktet ikke kjennelsen dersom man er fullt UGRADERT 3
4 restituert og ikke har noen følgetilstander. Det foreligger ingen fast karenstid, dog kan spesialistuttalelse påkreves derom kliniske forhold krever dette. Kreft: Ondartede svulster, selv etter vellykket behandling er som regel ekskluderende. Ved spesialisterklæring som dokumenerer at sykdommen er ansett som helbredet og kontrollene avsluttet, kan hvert enkelt tilfelle vurderes individuelt. Bedømmelsen avhenger også om det foreligger følgetilstander etter sykdommen og/eller behandlingen. Spesielt for noen hudkrefttyper kan man etter behandling ha lavere terskel for godkjenning. Generelt om medikamentbruk: Dersom man bruker og er avhengig av faste medikamenter, er den generelle regelen at dette diskvalifiserer. Bakgrunnen til dette er blant annet at man under tjenesten vil befinne seg i feltmessige situasjoner hvor det ikke vil være mulig å ta medisiner. I tillegg sier det også ofte noe om den underliggende alvorligheten av sykdommen. Fordøyelsessykdommer (Ford): Brokk vurderes strengt i hvert tilfelle, grad av funksjonsnedsettelse er avgjørende. Operert brokk med godt resultat kan ofte godkjennes. Spiserørsbetennelse, og gjennomgått magesår vurderes strengt. Dette kan i noen tilfeller godkjennes etter gjennomgått behandling, hvor pasienten er blitt symptomfri og ikke har behov for faste medisiner. Inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og Ulcerøs Colitt ekskluderer. Cøliaki ekskluderer. Under vurdering av tannstatus legges det vekt på varige funksjonsendringer. Gallesteinsproblematikk vurderes mer liberalt enn nyresteinsplager. Postoperativ status og prognose vil være avgjørende. Eksempelvis vil vurderingssiffer 1 gis ved mislykket operasjon eller hvor denne ikke er aktuell eller ved betydelige symptomer. Vurderingssiffer 4-9 vil settes ved typiske god klinisk fremtoning eller ved operert tilfelle uten følgetilstander. Øyne/Syn: Man kan ha en lett nedsettelse av synet, men man skal ikke være avhengig av briller eller linser. I tjeneste som spesialjeger kan man ikke stole på at briller eller linser sitter på plass. Dessuten er det en potensiell infeksjonsrisiko som gjør at linser ikke skal brukes under militære operasjoner i utlandet. Synet skal kunne måles til minimum 0,8 på begge øyne uten bruk av linser eller briller. Med et syn svarende til 0,8 på begge øyne vil man være kategorisert blant de beste med vurderingssiffer 7 på øyne under den medisinske profilen. FSK vurderer kontinuerlig hvilke øyeoperasjoner som skal godkjennes og inntil videre synes LASIK operasjonstypen tynnlapps femtosecond som mest skånsom for øynene og med lav postoperativ komplikasjonsrisiko. FSK bibeholder inntil videre at laseroperasjon av øyne er tillatt og at operasjonstypene LASEK og LASIK godkjennes hvis resultatet er tilfredsstillende. For personer som har gjennomgått laseroperasjon, skal det fremlegges en erklæring fra øyelege hvor resultatet av operasjonen og prognose fremkommer. Erklæringen må inneholde funn fra før og etter inngrepet med angivelse av synsstyrke, refraksjon, kontrastsyn og operasjonsmetode. Det må ikke foreligge postoperative plager slik som mørkesynsplager, synsforstyrrelser eller andre funn/symptomer som kan hemme synsfunksjonen. For å oppnå vurderingssiffer 6 eller høyere, må pre-operativ brytningsfeil (refraksjon) ligge mellom -5D og +3D. Grad av skjev hornhinnefeil (astigmatisme) skal ikke være over -2D. UGRADERT 4
5 Vernepliktsverket gjør som regel screeningen på dette området. Forøvrig vil tidligere gjennomgått netthinneløsning eller innsatt kunstig øyelinse diskvalifisere. Ved skjeling er det det funksjonelle resultatet ved synstest som er avgjørende. Ved skjeling er det det funksjonelle resultatet ved synstest som er avgjørende. Ører/Hørsel: Trommehinnene bør være hele og ha normal bevegelse. Bevegelsen undersøker legen under såkalt Valsalva- manøver. Legen får da et innblikk i om man klarer å utlikne et økt trykk i mellomøret. For trang øretrompet eller andre årsaker til kroniske trykkutlikningsvansker diskvalifiserer. Trommehinneruptur som følge av postinflammatorisk og vedvarende posttraumatisk anliggende underkjennes og gis alt etter klinisk bilde vurderingssiffer 1-4. Ved tvilstilfeller må spesialistuttalelse foreligge i forkant. Hørselen skal være normal, uten vesentlige nedsettelser. Vurderingssiffer 4 er kravet til hørsel, og betyr at kandidaten kan utsettes for støy når godkjent hørselvern benyttes. Imidlertid kan det gis midlertidig dispensasjon til kandidater der man har en klart forbigående årsak til hørselstapet, men retest avkreves og denne skal være gjennomført inne 2 uker. Dette gjelder særlig der det er pågående mellomørebetennelse eller lignende med væske i mellomøret. Det bør imidlertid foreligge en hørselstest fra tidligere som viser normal hørsel i disse tilfellene. Audiometri: Måling av hørsel utføres i støydempet audiometri boks med audiometer som er kalibrert siste året. Kun Forsvarets kalibrerte audiometribokser godkjennes. Følgende standardfrekvenser blir undersøkt: 250Hz, 500Hz, 1000Hz, 2000Hz, 3000Hz, 4000Hz, 6000Hz og 80000Hz på hvert øre. Det blir foretatt terskelaudiometri for hvert øre. Kravet til det dårligste øret, sees nedenfor, hvor hver hørselsfrekvens har en maksimal hørselsnedsettelse målt i desibel. Krav til dårligste øret, for å oppnå vurderingssiffer 4, målt i decibel (db) maksimalt hørselsnedsettelse for ulike hørselsfrekvenser: 500Hz 1000Hz 2000Hz 3000Hz 4000Hz 35dB 35dB 35dB 40dB 40dB* *Ved ensidig isolert hørselstap på >40dB ved 4000Hz og hørsel forøvrig innenfor vurderingssiffer 4 eller 6 i frekvensområdet Hz, kan det skjønnsmessig vurderes av militærlegen ved medisinsk seleksjon å gi vurderingssiffer 4 eller 6 på hørsel, ettersom det er hørselsfunksjonen som er avgjørende. Arm: Det skal ikke være vesentlig nedsatt funksjon etter gjennomgått brudd. Gjentatte episoder med skulder ut av ledd diskvalifiserer. En enkelt episode, derimot, som er restituert uten funksjonsnedsettelse kan vurderes i hvert enkelt tilfelle. Gjennomgåtte alvorlige frostskader, eller frostskader som gir fortsatt betydelig funksjonsnedsettelse diskvalifiserer. Hånd: Det vesentligste er, som for arm, at funksjonen er god. Gjentatt fingre ut av ledd, betydelig feilstilling etter brudd, nerveskader med funksjonstap og seneskader med funksjonstap vil ofte være diskvalifiserende. Gjennomgåtte alvorlige frostskader, eller frostskader som gir fortsatt betydelig funksjonsnedsettelse diskvalifiserer. UGRADERT 5
6 Gange (Gang): De vektbærende delene av kroppen som rygg og bein utsettes for store påkjenninger under tjenesten. Målbar benlengdeforskjell vurderes strengt etter funksjon. Behov for spesialtilpasset fottøy diskvalifiserer. Selv med en liten asymetri vil det kunne gi store utslag i belastningslidelser under en tjeneste med mye tung bæring og lange marsjer. Tidligere skader, som brudd, som gir betydelig redusert funksjon godtas ikke. Medfødte deformiteter som f.eks plattfot kan godtas i lette tilfeller. Behov for spesialtilpasset fottøy diskvalifiserer. Gjennomgåtte alvorlige frostskader i føtter, eller frostskader som gir fortsatt betydelig funksjonsnedsettelse diskvalifiserer. Gjennomgått meniskskade og korsbåndskade vurderes strengt. For noen slike typer skader kreves over 1 år med symptomfrihet og normal funksjon før man kan godkjennes. Rygg: De vektbærende delene av kroppen som rygg og bein utsettes for store påkjenninger under tjenesten. Medfødte deformiteter i rygg, andre årsasker til skjevhet i rygg ogscheuermanns sykdom vurderes ut i fra funksjon. Operert eller spontant tilhelet prolaps skal normalt ha symptomfrihet og god ryggfunksjon før dette kan godtas, vurderingssiffer inntil 7 kan gis. Bechterews sykdom diskvalifiserer. Gjentatte problemer med smerter fra rygg, diskvalifiserer selv om det ikke kan påvises spesiell sykdom eller skade. Hud: Kroniske lidelser og utbredte eksemer og andre alvorlige hudlidelser som krever langvarig behandling vurderes strengt. Innvirkning på funksjonsevne tillegges stor vekt. Moderate/lette tilfeller av topisk eksem kan godtas. Psoreasis kan godtas, men dette er avhengig av alvorlighetsgrad, behandlingsbehov og funksjonsnedsettelse. Psykisk helse (Psyk): Man må være psykisk frisk. ADHD og Tourettes syndrom diskvalifiserer. Cannabis/Bruk av narkotika og dopingmidler Ihht Forsvarssjefens rusmiddeldirektiver har Forsvaret NULLTOLERANSE for bruk av illegale rusmidler, samt doping. Spørsmål til medisinske krav Dersom man etter å ha lest igjennom dette skrivet om medisinske krav har utfyllende spørsmål eller spørsmål om temaer som ikke er omhandlet, ta kontakt! Instanser som kan kontaktes for spørsmål ang medisinske krav er: - Forsvarets personell og verneplikts senter. - Evt bestill en time hos en militær lege på en sykestue å få en vurdering av din helse opp mot kravene skissert i dette skrivet. Legeundersøkelsen ved Rena Leir / medisinsk seleksjon Det vil nå for første gang foregå en legeundersøkelse i forbindelse med grovsorteringen av spesialjegeropptaket. Det er kun militær lege, under denne medisinske seleksjonen for spesialjegeropptaket som har myndighet til å klarere soldater til opptaket. Ofte vil tvilstilfeller diskuteres med andre militære leger, evt. legen ved FSK, før kjennelsen blir satt. Alle uttalelser fra andre leger, sivile leger, sivile spesialister er veiledende for den militære legen ved opptaket, ikke styrende. Det kan være vanskelig for den militære legen å treffe en riktig UGRADERT 6
7 avgjørelse dersom han har for lite informasjon tilgjengelig. Dersom den militære legen har for lite informasjon om feks en gjennomgått operasjon eller langvarige smerter i en ankel, vil dette kunne føre til at soldaten ikke blir klarert. Lengre utredninger for å finne ut om personen kan bli skikket, vil ikke bli igangsatt på denne militære legesjekken. Det er derfor svært viktig at alle som har gjennomgått operasjoner (inkludert laseroperasjoner på øyne) tar med uttalelse fra spesialist som beskriver operasjonen, resultatet av denne og forventet prognose. Dersom man har et helsemessig problem (feks vondt kne, hoven albue eller flassende utslett) som kan tenkes bli et tema under legeundersøkelsen, oppfordres det til at problemet utredes på forhånd. Soldaten medbringer da spesialisterklæring på det aktuelle forholdet, evt blodprøvesvar og billeddiagnostiske svar til militærlegen. Da har militærlegen mye mer informasjon til å kunne ta en avgjørelse. Det samme gjelder dersom man har hatt en betydelig lidelse eller skade tidligere, men som nå er helt komplett tilhelet. Medbring journalnotater/legeerklæring/spesialisterklæring som bekrefter dette. Hvorfor medisinske krav? Det er gode grunner til å ha relativt strenge medisinske krav for et slikt opptak. Dersom en ikke er helsemessig godt nok skikket, vil en kunne ha problemer med å gjennomføre tjenesten. Et like viktig argument er ivaretakelsen av hver enkelt soldat. Tjenestens fysiske og psykiske harde karakter og krav til ferdigheter under stressende forhold, gjør at ens fysiske og psykiske egenskaper må være intakt for at tjenesten skal være forsvarlig. I den ene enden av skalaen har man de mest åpenbare skavankene som gjør at en ikke kan bli klarert, for eksempel tendens til besvimelse. Det å besvime i luften under et fallskjermhopp kan få store konsekvenser. På den andre siden har en lidelser som det ved første øyekast ikke er så lett å se at diskvalifiserer. Et eksempel på dette kan være større hudutslett. Dette gir ofte en brutt hudbarriære og tendens til sårdannelser og infeksjon, spesielt under kummerlige feltforhold. Det er et personlig ansvar å være ærlig overfor militærlegen. Avdelingen verdsetter ærlighet og sannferdighet høyt. Lykke til med medisinsk seleksjon! Avdelingslegen FSK. UGRADERT 7
Jegertroppopptaket Medisinske krav
Anbefales lagt ut på avdelingens hjemmeside i redigert format, som informasjon til potensielle søkere. UGRADERT Jegertroppopptaket Medisinske krav 23.11.15, Rena Generell kommentar: De fleste som søker
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING AV MEDISINSKE KRAV FOR OPPTAK TIL BACHELORUTDANNINGEN VED POLITIHØGSKOLEN FOR 2018
RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV MEDISINSKE KRAV FOR OPPTAK TIL BACHELORUTDANNINGEN VED POLITIHØGSKOLEN FOR 2018 Fastsatt av Politihøgskolens styre 21.02.2018 med hjemmel i forskrift om opptak til bachelorutdanningen
Detaljer- andres helse og sikkerhet, samt hensynet til samfunnet
RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV MEDISINSKE KRAV FOR OPPTAK TIL BACHELORUTDANNINGEN VED POLITIHØGSKOLEN Fastsatt av Politihøgskolens styre 05.12.2018 med hjemmel i forskrift om opptak til bachelorutdanningen
DetaljerOrientering til legen
Orientering til legen Bakgrunn for legeundersøkelsen Personell som ber om denne legeundersøkelsen (Helseattest for arbeid i tau) ønsker å sertifisere seg eller å opprettholde et gyldig personell sertifikat
DetaljerKOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august 2009. om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)
Nr. 18/512 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF 2015/EØS/18/53 av 25. august 2009 om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*) under henvisning til traktaten om opprettelse av
DetaljerOmfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)
Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk
DetaljerLEGEUNDERSØKELSE FOR FALLSKJERMHOPPERE
LEGEUNDERSØKELSE FOR FALLSKJERMHOPPERE INNHOLD 1. VEILEDNING TIL LEGEN... 1 2. EGENERKLÆRING... 3 3. LEGENS FUNN... 4 VEILEDNING TIL LEGEN I den hensikt å øke sikkerheten ved fallskjermhopping i Norge,
DetaljerKOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)
26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under
DetaljerDet er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.
Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget
DetaljerPrioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
DetaljerTIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage
TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)
DetaljerSkriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerAvdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital
Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Grå stær fører til at synet blir dårligere fordi linsen er uklar. Ved operasjonen byttes den uklare linsen med en ny kunstig linse. Risikoen ved inngrepet er
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier
DetaljerTHE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap
THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerMøte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen
Møte med bedriftshelsetjenesten Foredrag av Kenneth Wangen Kenneth Wangen Utrykningsleder/Brannmester Røykdykkerleder Høreapparatbruker og «Dævvhørt» Hva er støy? Støy er definert som uønsket lyd, og disse
DetaljerEt hørselsproblem (1)
Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer
DetaljerRutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr
Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet
Detaljer2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse
2. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Egenvurdert helse. Hvordan vurderer du din egen helse sånn i alminnelighet? Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig
DetaljerLegeerklæring for adoptivsøker
Legeerklæring for adoptivsøker Ved søknad om adopsjon, skal legeerklæring følge som vedlegg til søknaden. Legeerklæringen skal dokumentere søkers fysiske og psykiske helsetilstand. 1 Søkers fysiske og
DetaljerSE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter
SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerVennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt
Velkommen til fødeavdelingen! Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen via dette skjemaet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i
DetaljerNatalizumab (Tysabri )
Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerVennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt
Velkommen til fødeavdelingen! Fire uker før termin skrives du inn på fødeavdelingen via dette skjemaet. Medisinsk fødselsregister (MFR) er et helseregister som inneholder opplysninger om alle fødsler i
DetaljerRevidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere
Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Overlege i Arbeidstilsynet 03.06.2019 Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk og kjemikaliedykkere
DetaljerBESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) FORSKRIFT OM MEDISINSKE KRAV FOR SEILFLYGERE, MIKROFLYGERE, FØRERE AV FRIBALLONG OG KABINBESETNINGSMEDLEMMER
LUFTFARTSTILSYNET Rådusgata 2 Postboks 8050 Dep., N-0031 OSLO Tlf. : 23 31 78 00 Telefax : 23 31 79 95 AFTN : ENCAYAYA E-mail: postmottak@caa.dep.no BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) C 1 3 FORSKRIFT
DetaljerIfølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus
Ifølge MR er jeg syk Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus Bruk av MR MR kan være en veldig bra og nyttig undersøkelse For oss ortopeder er MR
DetaljerForskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane
Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane Ole Jørgen Hommeren Spes. Arbeidsmedisin Spes i Psykiatri fra 1.8.2007 1 Virkeområder *utfører
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerRapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til
DetaljerPrioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerSikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?
Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering
DetaljerAMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap
NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet
DetaljerTimotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)
Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerFlymedisin. Flyging og helse
Flymedisin Flyging og helse 1 Mål Beskrive uheldige effekter av alkohol i flysammenheng Anslå promille og elimineringstid etter et gitt alkoholinntak Forklare hvorfor flygere kun bør bruke medikamenter
DetaljerPrioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerFagspesifikk innledning - øyesykdommer
Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene
DetaljerSykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig
DetaljerEr du helt frisk og arbeidsdyktig og ikke av noen grad sykemeldt eller mottager av sykepenger, uførepensjon, arbeidsavklaringspenger e.l.?
HELSEERKLÆRING AVTALE NR.: NAVN FØDSELSNUMMER (11 SIFFER) BEDRIFTENS/FORENINGENS NAVN ADRESSE POSTNR POSTSTED TELEFON E-POST Alle spørsmål må besvares. Du trenger ikke ta hensyn til forhold som ligger
DetaljerPASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER
PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige
DetaljerFALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO
Forsvarets Spesialkommando/ Hærens jegerkommando FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO FALLSKJERMJEGER Kontakt Post FSK/HJK Pb 124 2451 Rena Tlf 6240 3363/64 4888 3363/64 SØKNADSFRIST 1. MARS E-post info@fallskjermjeger.no
DetaljerEpilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
Detaljer1. VEILEDNING TIL LEGEN EGENERKLÆRING... 3
LEGEUNDERSØKELSE FOR FALLSKJERMHOPPERE INNHOLD 1. VEILEDNING TIL LEGEN... 1 2. EGENERKLÆRING... 3 3. LEGENS FUNN... 4 VEILEDNING TIL LEGEN I den hensikt å øke sikkerheten ved fallskjermhopping i Norge,
DetaljerUttalelse - anonymisert versjon
Til: Fra: Arshad Khan Dok. ref. Dato: 08/1345-11/SF-//AKH 23.02.2009 Uttalelse - anonymisert versjon UTTALELSE - ANONYMISERT VERSJON Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 25. september
DetaljerFØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON
FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,
DetaljerTungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerÅrskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg
Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg Årskontroll En gang per år gjør vi noen ekstra undersøkelser på sykehuset for å finne tegn til mulige andre sykdommer eller komplikasjoner
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerKRYSSREAKSJONER. Medikament. Dosering SYMPTOMER PÅ ALLERGI
ALLERGIDAGBOKEN Jeg har fått resept på følgende behandling av min lege: Medikament Dosering HVORFOR FØRE ALLERGIDAGBOK? Denne dagboken er ment som et nyttig verktøy for å oppnå symptomkontroll på allergien
DetaljerFØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON
FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som
DetaljerTilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv
Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv
DetaljerPrioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerUtvidet helsekontroll
Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Mor
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerThoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase
DetaljerAAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned
Om statistikken Rapport oppdatert: 02.05.2019 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger
DetaljerAAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned
Om statistikken Rapport oppdatert: 02.07.2019 "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden " Mottakere av arbeidsavklaringspenger
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerRettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
DetaljerØre-nesehalsundersøkelse. flyvende personell. Ole J. Woxen Ø.n.h-lege lege GMS Norsk luftambulanse AS
Øre-nesehalsundersøkelse av flyvende personell Ole J. Woxen Ø.n.h-lege lege GMS Norsk luftambulanse AS Øre-nese-hals undersøkelsens betydning i flymedisin Kommunikasjon, Hørsel Stemme Balanse og orienteringsevne
Detaljerwww.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
DetaljerMANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017
MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerPlexusskade etter fødsel
Plexusskade etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hva er plexusskade? Det fulle navnet på tilstanden er Obstetrisk Plexus Brachialis Parese, det vil si skade i armens nerver, oppstått
DetaljerDenne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er
Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.
DetaljerPrioriteringsveileder ortopedi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerFORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING
FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerNøttefrie Skoler. Er det nødvendig? Seksjonsleder/overlege Martin Sørensen Regionalt senter for Astma, Allergi og Overfølsomhet (RAAO)
NØTTEFRI HURTIGRUTE DET ER FORBUDT Å MEDBRINGE, ÅPNE OG SPISE POSER/PAKNNINGER /MAT SOM INNEHOLDER NØTTER ELLER PEANØTTER. FORBUDET GJELDER OM BORD PÅ ALLE HURTIGRUTENS SKIP OG PÅ KAIOMMRÅDET NÅR SKIPENE
Detaljer