BOMTIKK. Et kurs i å spille rock (for instruktører og veiledere)
|
|
- Aleksander Thomassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BOMTIKK Et kurs i å spille rock (for instruktører og veiledere)
2 Ny utgave våren 2010 Første utgave laget av STICHTING KUNSTZINNIGE VORMING ROTTERDAM, SKVR (Forening kunstnerisk forming Rotterdam) Ide og tekst: Henk Riemersma, Keimpe de Jong, Ineke Bastiaanse og Ton van der Meer Bearbeidet til norske forhold ved Øivind Nordal Jon G. Olsen, Akershus Musikkråd, Ny utgave våren 2010 ved Roy Botten, Akershus musikkråd Forord til den norske utgaven Det har i alle år vært et stort behov for kurstilbud innen pop- og rockesektoren i Norge. Det opprinnelige kursheftet er laget ut fra en nederlandsk modell som ga gode resultater i Nederland. Metodikken er ganske enkel, men samtidig utførlig, og beskriver i detalj hvordan en lærer sammen med en gruppe ungdom tar de første skritt (kanskje de viktigste) i pop- og rockemusikkens verden. Kurset gir innføring i en praktisk arbeidsmåte som stråler av glede, spenning og samspill. Den første norske utgaven var lite endret sett i forhold til den nederlandske modellen, og fungerte godt i mange år. Nå har selvfølgelig verden endret seg litt på 21 år, og det var behov for en redigering av den første norske utgaven. Metodikken er stort sett beholdt, men det er gjort omformuleringer tilpasset dagens situasjon. I tillegg er tidsmessig utdaterte betraktninger enten oppgradert eller strøket. 2
3 Inholdsfortegnelse Innledning Kapittel 1 - Årsaken til, og utvikling av et kurs i pop og rock Innledning 1.2. Ide og bakgrunn 1.3. Popmusikk og Foreningen Musikalsk Forming 1.4. Undervisning i rockemusikk 1.5. I mellomtiden Forening For Eie av Popinstrumenter Kapittel 2 - Oppsett og innhold av kurset 2.1. Innledning 2.2. Første samling 2.3. Andre samling Trommesett 2.4. Tredje samling Bassgitar Gitar 2.5. Fjerde samling Keyboard Saxofon 2.6. Femte til og med åttende samling 2.7. De neste åtte samlinger 2.8. Kurs for jenter 2.9. Avslutning av kurset Kapittel 3 - Utgangspunkter for metodikken 3.1. Innledning 3.2. Ledelse 3.3. Kurs for jenter ledet av jenter Seminar, kurs eller begge deler 3.5. Rettet mot et direkte resultat 3.6. Rytme som utgangspunkt 3.7. Kjennskap til de ulike instrumenter 3.8. Notasjon 3.9. To deler av åtte samlinger Antall og alder for deltakere Tempo på kurset Bandet som resultat Kapittel 4 - Nye muligheter for undervisning i pop og rock 4.1. Fortsettelseskurs 4.2. Eget instrument og øving 4.3. Spredning av tilbudet 3
4 Innledning Dette heftet omtaler undervisning i rock og popmusikk. Et emne som omfattes av mer og mer interesse, bevist ved stadig flere seminarer og rockeprosjekter organisert av kommuner, rockeklubber osv. De eksisterende former for musikkundervisning, i kulturskoler og konservatorier, er ofte ikke innrettet for samspillsundervisning i rockemusikk, og kulturskolene ser en stadig økende etterspørsel etter samspill i rytmiske grupper. Dette heftet er da også til informasjon for de personer som vil skape muligheter for undervisning i rockemusikk. Det er i utgangspunktet basert på erfaringen fra SKVR som har gitt forskjellige kurs og seminarer i sosialkulturelt arbeid. Dette heftet gir ikke bare en detaljert beskrivelse av rockekursene som er gitt av teamet i ungdomssentrene og de lokale klubbene, men ser også detaljert på metodikken. Utgangspunktene for denne metodikken former en tilnærmingsmåte, men det fins naturligvis flere muligheter enn de som er beskrevet her. Erfaringene fra samme type kurs andre steder er også med på å forme innholdet i dette kursheftet. Vi har etter hvert også fått en solid erfaring på slike typer kurs i Norge, og denne erfaringen er tatt med i denne siste norske bearbeidelsen i 2009/2010. Utgangspunktet som er beskrevet her i Bomtikk viser oppfatningen til medarbeiderne i SKVR. Et antall av disse utgangspunktene er etter deres mening også brukbart for andre former for undervisning i pop- og rockemusikk. Videre beskrives utviklingen av kurset i løpet av årene, oppstartingen av Forening for Eie av Popinstrumenter og de nye muligheter for undervisning i rockemusikk, hvor erfaringen med et antall seminarer har tjent som modell. Mye av det opprinnelige materialet er beholdt, mens noe av metodikken er omskrevet for bedre å passe nyere teknikk og metoder. 4
5 Kapittel 1 - Årsaken til og utvikling av et kurs i pop og rock 1.1. Innledning I dette kapittelet ser vi nærmere på opprinnelse og utvikling av kurset i rockemusikk. Kurset begrenser seg først og fremst til begynnergrupper i det sosial/kulturelle arbeidet. I de fleste tilfeller dreier det seg om ungdom som (sett bort fra mange andre umuligheter) selv synes de ikke får et musikkpedagogisk tilbud som interesserer dem. Terskelen for de tradisjonelle institusjoner (kulturskoler) er for høy, ikke bare fordi det er for dyrt, men også kulturelt fremmedgjort. Når de vil lære noe om musikk, må det være pop og rock, alt annet vil være nytteløst Ide og bakgrunn Ideen til dette kurset i pop og rock kom først fra en en ungdomsarbeider i Feyenoord i Nederland. Blant de eldre ungdomsgruppene i ungdomsenteret han jobbet, var det liten interesse for aktiviteter han prøvde å sette i gang. Den ukentlige discokvelden visste seg å være det eneste som bandt dem til klubbhuset. På bakgrunn av erfaringer som gitarist i et band, ville han starte en aktivitet som hadde med pop og rock å gjøre. Han tok gitaren og forsterkeren sin med seg, fikk låne mikrofonen til DJ en, fant noen trommer og cymbaler og satte i gang. Det var ikke mye utstyr, men det viste seg å fungere. De ungdommene han vanligvis ikke nådde, kom nå regelmessig på klubben, de spilte sammen og laget litt musikk, og likte seg ganske bra Popmusikk og Foreningen for Musikalsk Forming Ved SKVR (Foreningen For Musikalsk Forming i Rotterdam, en slags musikk- "skole") jobbet det på samme tidspunkt tre rockemusikere, og en av dem var aktiv utøvende musiker. Han ble umiddelbart interessert i det som skjedde i Feyenoord og bestemte seg for å bruke de muligheter som fantes innen SKVR til å slutte seg til dette arbeidet. Resultatet ble et enkelt, men komplett sett basisinstrumenter, og mulighet for å bruke disse i åtte uker i Feyenoord. I SKVR ble det satt av tid for en medarbeider som skulle være med å arbeide på dette kurset. Seminaret ble forlenget til 16 møtedager, og langsomt men sikkert utviklet det seg mot et kursopplegg. Etterhvert ble kursopplegget forsvart med en del gode argumenter; pop og rock er en god metode i det sosiokulturelle arbeid blant barn og ungdom. Dette er en ny måte å undervise i pop og rock, en musikalsk uttrykksform som er viet liten oppmerksomhet i skolen og i ungdomsarbeid generelt. 5
6 1.4. Undervisning i rockemusikk Det kan ikke sies at mulighetene for lokal pop og rock er optimal, verken i Nederland der kurset ble utviklet, eller i Norge. Likevel kan en se en del positive trekk. Musikere organiseres i større grad i foreninger, og får mer offentlig støtte. Det fins ingen samordnet offentlig politikk for dette området, men det dukker stadig opp flere og flere muligheter. AKKS har drevet bandundervisning i Norge i en årrekke, og Musikkens studieforbund, sammen med blant annet AKKS og bandorg, er i ferd med å lage gode undervisningsopplegg for band. I tillegg har NISS i Oslo i de siste årene hatt stor suksess med helårlig skole for de som vil spille i band. Forsøk på å starte pop- og rockeaktiviteter er gjort på ulike steder. Spesielt i forbindelse med kulturskolene, og i kommunenes kulturkontor er det gjort mange forsøk på å starte rockeprosjekter. Dilemmaet er at det lokalt sjelden finnes lærekrefter som har forutsetning for å undervise i pop og rock, eller godt nok læremateriell. Mange av de bestående organisasjoner er ikke innrettet på å undervise i pop og rock. Denne musikkformen er vanskelig å dele opp i de ulike fagområder som blir presentert i forskjellige klasserom. Popmusikk er historisk sett tvunget inn i en form for selvorganisering og selvundervisning. Dette fremmer den spesielle kvaliteten og den stadige fornyingen innen pop og rock. Det er en forutsetning for god undervisning at disse egenskapene i rockemusikk blir respektert, og at organisasjonen tilpasses dette i mellomtiden... Som følge av den økende etterspørselen til nybegynnerkurset i rockemusikk, var det mulig å øke tilbudet i Nederland. Det ble ansatt nye medarbeidere, og snart var det et team på 6 personer. De var i stand til å gi 8 nybegynnerkurs pr semester, samtidig med at de jobbet med å forbedre det musikkpedagogiske innholdet i kurset. Det ble utarbeidet videregående kurs som skulle vare i et halvt år. Man fikk da en tretrinns kurspakke, der første kurs var et innføringsprøvekurs. På kurs nummer to er det bare en lærer, og deltakerne har egne instrumenter. På det tredje kurset fungerer læreren mer som en bandveileder, og er kanskje ikke tilstede hver gang. Nå har deltakerne fått relativt stor selvstendighet Forening For Eie av Popinstrumenter Ved siden av utviklingen av rockemusikere innen teamet fra SKVR, ble det tatt initiativ fra andre sentre som sammen med SKVR opprettet en forening for eie av rockeinstrumenter. Når kursene var over, viste det seg at det alltid at det var noen som hadde lyst til å fortsette i band, men som manglet det nødvendige utstyret og instrumenter. Derfor anskaffet foreningen et basissett med instrumenter som kunne lånes bort til de ulike avdelingene. I de fleste tilfellene skjedde utlånet samtidig med at ett eller flere kurs ble holdt i den lokale foreningen. Hver avdeling kunne fritt bruke instrumentene etter eget behov, og også leie ut for å tjene penger. På enkelte steder ble det bygd egne øvelseslokaler der grupper kunne øve for en billig penge. Utover øvinger ble disse lokalene også brukt til jamsessions og mindre forstillinger og rockefestivaler. Ungdommen ble selv aktive i å vedlikeholde utstyret og sørget for at alt fungerte. Denne gamle modellen kan kanskje også overføres til norske forhold, da vi blant annet gjennom Frifond har muligheten til å søke støtte til instrumenter. 6
7 Kapittel 2 - Oppsett og innhold for kurset 2.1. Innledning Kurset for pop- og rockemusikk er spesielt tiltenkt litt eldre ungdomsgrupper, fra 14 til 18 år. I løpet av ca seksten samlinger lærer de seg begynnelsen til de forskjellige stilarter innenfor rockemusikk etter egne ønsker. Instrumenteringen er elektriske gitarer, bassgitar, keyboard (alle med tilhørende forsterkere), trommesett, altsaxofoner og et høytaleranlegg med mikrofoner og stativer. Det eneste som er vanskelig å fastslå i denne beskrivelsen er de musikalske resultatene. Etter hvert forandres bildet fra et stort kaos gjennom harde øvelser til to gode låter som skal framføres for et lite publikum mot slutten av kurset Første samling Den første samlingen bør gå med til å prate om opplegget, gjerne spille litt musikk fra forskjellig stilarter. Hensikten bør blant annet være at deltakerne blir kjent med hverandre og lærerne, og at det skapes en positiv stemning til opplegget. Dette gjør det mulig å gjøre et motivert valg hvorvidt man vil fortsette på kurset eller ei. Etterpå blir de nødvendige avtaler gjort. En kan med fordel skrive kontrakt med alle som skal delta på kurset. Ikke for at dette skal være et slags reglement, men en avtale mellom de som skal delta på kurset og de som skal undervise. Denne kontrakten bør innholde noe om disiplin på øvingene, noe om fravær, noe om hva slags musikk gruppa liker og ting som kan være nyttige å vite om hverandre slik at samarbeidet blir best mulig. Når en har kartlagt musikksmak hos deltakerne, bør en ta hensyn til dette når låter skal lages og arrangeres. Denne første samlingen vil ofte kunne være noe kortere enn de andre samlingene Annen samling Begynnelsen er å lære å sette sammen det tekniske utstyret. Dette gjøres for hvert instrument, sammen med en kort forklaring. Hva brukes det til? Hvordan settes det sammen? Hvordan kobles det (og hvor skal det absolutt ikke kobles til)? Hvordan spiller man på instrumentet? Meningen er at fra nå av skal det være kursdeltakerne som setter opp alt utstyret. Når alt sammen står ferdig kan deltakere teste dette litt. På denne måten kan lærerne fort skaffe seg en liten oversikt over hvem av deltakerne som kan noe fra før, og litt om de ulikes forutsetninger til å spille elektrisk musikk Trommesett Etter dette mer eller mindre organiserte muntre kaoset beveger vi oss til trommesettet. Hver del blir tatt opp for seg (hi-hat, skarptromme, stortromme etc.), hvordan spiller man på det og hvordan holdes stikkene. Ved hjelp av en forklaring om hvordan fjerdedelstakten er ("down-beat" på 1. og 3. takt, "afterbeat" på 2. og 4. takt) blir det på tur øvet av to deltakere på trommesettet, mens de andre får stikker og tørrtrener. Meningen er at alle etter hvert kan slå en slik "afterbeat" rytme: Eksempel 1 7
8 Eller: Eksempel 2 Hvis favorittstilen er Ska, velger vi som regel slik: I reggea er den rytmiske underfordelingen av fjerdedelstakten noe mer komplisert. For trommene er det som regel slik: Eller noen kanskje slik: Disco blir slik: 8
9 Eller for noen slik: Det strebes etter: (h=høyre v=venstre) Å lære en slik rytme kan skje på forskjellige måter. Noen ganger er det nok å spille det for noen og vedkommende gjentar det med en gang. I de fleste tilfeller lærer vi de forskjellige deler separat. For eksempel først bare basstromma, hvor det passes på at det gis et hardt slag uten derved å bruke hele kroppen. Så følger skarptromma slik: bom tikk bom tikk. Nå basstromma med hi-hat, så skarptromma med hi-hat, og så prøves alle tre samtidig. Noen ganger lykkes det ikke i det hele tatt å spille på disse tre samtidig. Da vil det noen ganger hjelpe å spille på hi-hat i åttendedels tempo isteden for fjerdedels. Å øve alt dette skjer naturligvis i et langsomt tempo. Kursdeltakere må ha tid til å tenke på hva de skal gjøre. Samtidig kan dette kan også virke fremmedgjørende. Det de spiller ligner ikke det de har hørt før. Det de gjør er blitt så abstrakt at de ikke gidder å være med lenger. Å spille en rolig groove i et rolig tempo kan hjelpe. Som regel er det slik at de fleste deltakerne på kurset nå er i stand til å spille en basisrytme på trommene. Det er viktig å passe på spillestilling, slik at deltakerne ikke sliter seg ut etter første øving Tredje samling På denne samlingen handler det mest om bassgitarer og gitarer. Trommesettet står også oppstilt, men blir foreløpig ikke brukt. Er det flere rom som kan brukes, deles gruppen i to. Den ene gruppen begynner å øve med bassgitaren og den andre med gitaren. Gruppene bytter på å spille på gitar og bassgitar. Er det bare ett rom tilgjengelig spiller hele gruppen først bassgitar og så gitar. Til slutt spiller trommer, basser og gitarer sammen Bassgitar Først forteller vi om bassgitaren, de forskjellige deler (hals, bro, bånd), toneregulering, basspartiets funksjoner (basis for akkordene), bassens plass i rytmen (forbundet med stortromme, down-beat) og bassforsterkeren (knapper etc.). Vi advarer mot å koble bassen på gitarforsterkeren eller mikrofoninngangen på mikseren. Det er da en viss risiko for å sprenge høyttalerne. Bassen spilles ikke ved hjelp av plekter, (det kan jo alltids skje seinere), men man bruker peke- og langfinger på høyre hånd hver sin gang. Dette er ganske vanskelig og derfor begrenser vi bruken av venstre hånd bare til noen få enkle toner. Vi unngår å spille på løse strenger. Det viser seg at det er teknisk vanskelig å spille på åpne strenger, og samtidig dempe strengene med venstre hånd for ikke å få for lange, uklare eller dårlige toner. 9
10 Eller et eksempel der det spilles med åpne og lukkede strenger. Ved spilling av dette prøver vi å lære kursdeltakere å bruke flere fingre på venstre hånd. I første eksempel er det lettest å spille den første A-en med 4. finger (lillefingeren) i 5. bånd på E-strengen. C spilles ved å trykke 1. finger (pekefingeren) i 3. bånd på A-strengen. Til D-en bruker vi 4. finger (lille) i 5. bånd på A-strengen, og F-en spilles med 1. finger (peke) i 3. bånd på D-strengen. Så igjen 4. finger for A-en og 1. finger for C-en. E i siste takt spilles åpen E-streng, og til slutt spilles Giss med 2. finger i 4. bånd på E-strengen. Å presse ned strengen er lettest ved at tommelen på venstre hånd plasseres midt bak på halsen. Hovedregelen for en bassist er å spille den samme rytmiske figuren som basstromma til trommeslageren, downbeaten. Disse eksemplene kan spilles sammen med trommeeksempel 1 og Gitar Første gitarundervisning faller sammen med den til bassen. Funksjonen til instrumentet er naturligvis forskjellig fra bassens. På gitar kan man spille melodier - improvisert eller ikke - samt at man kan spille akkorder. Vi begrenser oss som regel til den siste muligheten. I prinsippet kan man koble instrumentet på alle forsterkere som er tilstede. Akkordene slår man an ved hjelp av et plekter. I motsetning til den tradisjonelle gitarmetodikken begynner vi å spille barreakkorder med en gang. Det betyr at pekefingeren på venstre hånd plasseres flatt på halsen, og med de øvrige fingrene presses de nødvendige strenger ned. Dette har forskjellige fordeler. Ved spilling av barreakkord er holdningen av venstre hånd slik det skal være, ikke skjev eller krum, eller med tommelen langt ovenfor halsen. Dessuten, når du spiller en barreakkord så spiller du alle tonene i akkorden. Samtidig blir alle fingrene brukt, men ikke slik at du må styre dem hver for seg: en etterfølgende akkord kan spilles bare ved å forandre posisjonen, fingerstillingen er den samme, og du slipper å flytte fingrene til andre strenger. Denne måten å lære å spille gitar kan virke vanskelig. Det ser mye mer innviklet ut enn for bass eller tromme. Forenklinger som f eks stemming av gitaren i en akkord eller å spille en halv barreakkord (eksempelvis kun de tre høyeste strengene) viser i praksis bare å være å utsette problemene. Så fort du går over til å stemme gitaren vanlig og spille vanlige akkorder må du likevel begynne helt forfra igjen. 10
11 Romerske tall (V, X etc.) viser posisjonen på gitarhalsen til venstre pekefinger. Andre tall viser posisjon for de øvrige fingrene. (1=pekefinger, 2=langfinger etc.) Grunnrytmen til et gitarparti forbinder vi som regel med rytmen til skarptromme (afterbeat). Noen ganger også med hi-hat, som for eksempel i Ska. Når alle har prøvd seg på bass og gitar, blir det til slutt øvd med vekslende besetning. Ovennevnte eksempel ser da slik ut: 11
12 2.5. Fjerde samling Nå er turen kommet til keyboard og saxofon. Interessen for disse instrumentene varierer fra kurs til kurs, men en del av hele poenget med kurset er at også disse instrumentene skal gjennomgås, prøves av alle og benyttes. De tre mest kjente instrumentene i rockemusikk er blitt vist, og ofte er det slik at deltakere nå har valgt mellom de tre; trommer, bass og gitar. Det vil ikke på alle kurs være slik at instruktørene behersker saxofon, og det kan derfor skje at dette instrumentet ikke tilbys på enkelte kurs. Er det mulig å arbeide i to ulike rom, gjennomgår en av lærerne sax, de andre gjennomgår keyboard. Til slutt prøver vi oss med en samspillsøkt med alle instrumentene Keyboard På keyboard kan man spille akkorder, melodier og basspartier hver for seg, men også samtidig. Etter at det er blitt sagt noe mer om keyboardet (ulike klangmuligheter, tremolo, volum etc.), begrenser vi oss til enkle melodier. I begynnelsen som regel bare med en hånd. eller: (keyboard-parti til eksempelet i kapittelet om gitaren). Det siste enda en gang, men uten å veksle posisjon Saxofon Saxofonen er et melodiinstrument. Er det flere deltakere som spiller saxofon, finnes det utover å spille melodi også andre muligheter. Man kan spille liggende akkorder eller man kan forsterke variasjoner på rytmen. Først fortelles hvordan saxofonen holdes. Her må man passe på at hendene ikke griper alt for krampaktig rundt instrumentet. Det er stor risiko for at klaffene som sitter på siden blir åpnet, og da virker ikke saxen. Videre forteller lærerne litt om stillingen på lepper (munnstilling), tenner og tunge. Nå kan man prøve å få tone, øve på et enkelt "riff", en enkel melodi med tre eller fire toner. Vi passer på at alle tonene ligger i et register (som regel det høye) slik at vekselbruken av oktavklaffen blir unngått, gjerne i intervallet (på instrumentet) fra H til F eller E. Vi bruker heller ikke for høye eller for lave toner. Ved spilling må det passes nøye på blåseteknikk og embrouchure. Saxofonen er et transponerende instrument. Alt-sax, som vi bruker i dette kurset, er stemt i Ess (Diss). Det betyr at musikken som lages må være i samsvar med saxofonens egenskaper. 12
13 (saxofonparti tilhørende eksempel for gitaren, tostemt) Den andre delen av denne samlingen blir det igjen øvet med vekslende besetning Femte til og med åttende samling Noe av det mest spennende er valget av instrumenter. Dette skjer den femte samlingen. Målet er at alle instrumenter skal besettes og at ikke alle vil spille gitar, Det blir ikke noe spennende band med 10 gitarer. Dessuten bør så mange som mulig av deltakerne kunne spille samtidig, og da må jo hele instrumentparken utnyttes. Fra nå av blir musikkutrykket utvidet: Vi lager en intro og et refreng. Det lages en tekst (som regel av deltakere), og en melodi (gjort av oss). En (eller flere) av deltakere må selvfølgelig synge. Basspartiet blir utvidet noe, gitarpartiet blir gjort noe mere friskt, av og til et "fill" på trommene. Nå oppstår det nye problemer: Hvordan er nå rekkefølgen i stykket, hvor mange takter varer dette, og når kommer saxen inn, hvor kommer refrenget etc. Ofte skriver vi stykket på et stort skjema, slik at det blir synlig for alle hvor hver enkelt befinner seg i musikkstykket og hva hver enkelt gjør på de forskjellige stedene. Når kurset er kommet så langt, har gruppa fått en fast besetning. Fins det fortsatt flere interessenter enn det er eksemplarer av et instrument, veksler man på å spille på det. Det ideelle er at alle deltakerne spiller hvert sitt instrument, og at alle instrumenter er benyttet. 13
14 2.7. De neste åtte samlinger På disse samlingene blir det innstudert minst en ny låt. Det viktigste i denne delen av kurset er - ved siden av samspillet - å lære å beherske instrumentene bedre teknisk. Den nye låta bør være litt mer komplisert enn den første. Alle instrumentene blir litt vanskeligere å spille, pluss at skjemaet blir litt mer komplisert. Om det fins flere rom å være i, kan instrumentgruppene øve separat: trommene på ett sted, gitar og bassgitar på ett annet sted, keyboards på ett sted og saxofon på ett sted, men fortsatt legges det størst vekt på at alle spiller samtidig i samme rom. For å utvide mulighetene litt mer, lager vi ulike klanger og lyder på keyboardene. Hver samling blir avsluttet med samspill. I den forbindelse er det viktig å øve dynamisk oppbygging av låta som spilles. Dette er som oftest den største svakheten med nybegynner- og amatørband. Instruktørene går rundt og hjelper til hos de som trenger det for at låta ikke skal stoppe opp Kurs for jenter Kurset for jenter går parallelt med blandingskursene. Det er bare stemningen som skiller kursene. Eksisterende kjønnsmønstre i musikkmiljøet har ofte tidligere i tiden ført til at guttene har vært skeptiske til jentenes ferdigheter, da spesielt på instrumentalt nivå (kvinnelige vokalister har vært mye mer akseptert). Denne skepsisen ser vi heldigvis er i ferd med å forandre seg jo flere jenter som deltar. Organisasjonen AKKS har i en årrekke hatt egne kurs for jenter i tillegg til blandingsgrupper, og det har ofte vist seg å være enklere å ha egne jentegrupper til å begynne med Avslutning av kurset Som avslutning av kurset kan det være en ide å la gruppa spille på et arrangement i fritidsklubben, eller på skolen der kurset er avholdt. En kan ikke forvente at et band skal stå for underholdningen en hel kveld. Det kan være en ide å invitere band fra de andre kursene til å spille. På den måten gir det en mulighet for at bandene på de ulike kursene kan spille for hverandre og publikum flere ganger på ulike steder. Dette er viktige erfaringer for nybegynnerband. En spillejobb kan ofte kompensere for 5 øvinger. Dessuten lærer man litt om å spille sammen en hel låt uten å ha mulighet for å stoppe. Og man lærer noe om å være nervøs før man skal spille, og om hvordan et publikum reagerer på det bandet gjør. Slike arrangementer er som oftest svært hyggelige, særlig for de som har opptrådt. 14
15 Kapittel 3 - Utgangspunkt for metodikken 3.1. Innledning Dette kapittelet går nærmere inn på utgangspunktet for metodikken. Det er spesielt rettet mot nybegynnerkurset slik det er beskrevet i kapittel 1. Denne metodikken kan være et utgangspunkt for andre former for undervisning i pop og rock Ledelse Hvert kurs blir ledet av to instruktører. Det har ofte vist seg at kurs for jenter fungerer bedre hvis de ledes av jenter. Instruktørene bør kunne noe om de fleste instrumentene som det undervises i. En ide er at de to som skal jobbe sammen utfyller hverandre når det gjelder instrumentkunnskap. En som kan trommer, bass og gitar, og den andre keyboards, sang og sax. Hvis dette ikke lar seg gjøre, er det viktigste at instruktørene kan forklare hva som skjer, det kreves ikke at en skal kunne spille alle disse instrumentene godt. For hver samling blir oppgavene fordelt. En måte å gjøre det på hvis kurset er i nybegynnerstadiet; den ene instruktøren gir generell instruksjon, og den andre gir individuell hjelp til deltakerne. Etter noen kurskvelder bør instruktørene avtale seg i mellom hvilke instrumenter de skal ha som hovedområde. En mulig arbeidsdeling er nevnt i avsnittet før, men kan selvfølgelig gjøres på en annen måte. Det viktige er at instruktørene ikke gir forskjellige beskjeder og forklaringer. Det beste er to instruktører som vet at de samarbeider godt, og kan planlegge det som skal skje fra gang til gang. Kursdeltakerne kan lett bli frustrert over instruktører som ikke er riktig sikker på hva de vil formidle. Ved samspill - særlig i begynnelsen, men også seinere i kurset - er det en fordel at en av lærerne spiller på et av instrumentene. Uerfarne nybegynnere faller lett ut av rytmen, da er det fint å ha en instruktør å støtte seg til. Den andre instruktøren løper rundt og hjelper de andre, retter en finger her og en der, bringer afterbeaten på plass for han som spiller trommer og gir et trøstens ord til bassisten osv. Denne arbeidsfordelingen kan avtales på forhånd, eller situasjonen gjør at arbeidsfordelingen bare blir slik Kurs for jenter ledet av jenter. Tidligere har det ofte vist seg at jentene som har begynt på rockekurs med gutter har sluttet fort. Det kan forklares med at terskelen for å gjøre noe med rockemusikk ofte ligger en del høyere for jenter enn for gutter. Pop og rock er historisk sett i stor grad mannsdominert. Deltakelse av jenter som annet enn vokalister ble tidligere først tolerert når de klarte å bevise at de kunne spille like godt som de beste gutta. Selv om mye av dette er i ferd med å forandre seg, så er ideen med å ha egne kurs for jenter er å gi dem mulighet til å lære seg å spille rock på egne premisser. AKKS har gjort dette med stor suksess i en årrekke, og har hovedansvaret for at det nå kryr av kvinnelige musikere og band i Norge. På kurs ledet av jenter blir identifikasjonsmulighetene optimale og resultatet kan bli at jentene jobber målbevist og selvsikkert uten konkurranse fra guttene. AKKS har både egne jentegrupper og blandingsgrupper, og det er både kvinnelige og mannlige instruktører på disse kursene Seminar, kurs eller begge deler? Til å begynne med fikk kursene navnet rockeseminar (workshop). Dette har etter hvert blitt forandret til rockekurs. Forskjellen er ikke altfor stor, men noen ulikheter finnes. Kjennetegnet på et seminar er at det er tilgjengelig for alle og at det går over en avgrenset periode på en til tre dager. Det spiller ingen rolle hva slags instrument man tar med seg (eller på hvilket nivå man spiller). På seminaret erfarer hver deltaker hvor nye muligheter fins, og hver deltaker bestemmer om han vil utnytte dette eller ikke. Dette viktigste er i å spille sammen med andre mennesker, og alle har like muligheter til å lære noe nytt. Et kurs blir kjennetegnet ved sin tydelige målsetting og lærestoff. Deltakeren som ikke klarer å følge med faller utenfor og forlater kurset tidlig. Alle begynner på samme nivå, og det fins ikke særlig plass til ville initiativer. Vår aktivitet kaller vi for 15
16 kurs, med elementer fra seminar. Vi bruker et begrenset antall instrumenter. Vi lærer deltakere bestemte ting med den hensikt at de skal kunne spille til slutt. Går ikke dette forlater vedkommende kurset. Men det fins også elementer fra seminarets ide. Eget initiativ blir hvis mulig stimulert, mennesker kommer også for det sosiale aspektet ved å ha det hyggelig sammen med andre og lage musikk sammen med andre. Den siste delen av kurset er ikke så strengt kurs, men bør ha mer av seminarets ide. Det som er det viktige er at hver enkelt deltaker lærer et minimum av det som skal til for å kunne være med i et rockeband. Fører dette til at det dukker opp nye band etter kursene, er noe av hensikten oppnådd. Men om noen deltar bare fordi de synes det er morsomt, er dette også bra Rettet mot et direkte resultat Fra starten av må det som læres gi direkte resultat. Metodikken er ikke basert på årelange tekniske øvelser før man kan spille eller lage musikk. Tvert om, allerede første kvelden må det være klart for alle at det man lærer har en helt nødvendig funksjon i hele opplegget. Derfor er nesten alle øvinger lagt opp med noe individuell undervisning på et instrument, og mye samspill. I samspillet fins det mange viktige elementer som er viktig for pop og rock. For det første er det naturligvis gøy, men man også må passe på hverandre, høre på hverandre, spille lavere, holde tempo, begynne på riktig sted osv. Det er viktig å gi den enkelte kursdeltaker instrumentale grunnferdigheter, og plukke av dem alle forsøk på triks. Å stemme en gitar i en bestemt akkord for å gjøre spillingen lettere, eller spille bare med en finger på bass, gal munnstilling mm. kan være morsomt, men i lengden vil det ikke føre fram. Alt må lærers på en slik måte at alle forutsetninger for en god utvikling er til stede Rytme som utgangspunkt Taktarten som er mest brukt i rockemusikk er firefjerdedelstakt. Måten denne er fordelt på er ofte bestemmende for stilen: I reggae er denne fordelingen annerledes enn i punk/disco. Dette er ikke bare tydelig på trommene men har også konsekvenser for alle andre instrumenter. I første instans begrenser de forskjellige instrumentene seg til hva vi kaller for dens rytmiske hovedfunksjon, senere blir den videreutdypet. Det er viktig fort å få en oversikt over musikksmaken til deltakerne på kurset, slik at en kan få lagt den rytmiske basis Bekjentskap med de forskjellige instrumenter De første fire kurssamlinger er rettet mot å gjøre seg kjent med de forskjellige instrumentene. Her er det viktig at alle kursdeltakere prøver hvert eneste instrument. De lærer seg mulighetene for hvert instrument og føler hvordan det er å spille på de forskjellige instrumentene. Det er mulig for dem å velge på en mer motivert måte hvilke instrument de vil spille. Det hender ofte at en person begynner med den ideen at han vil spille på trommer. Men etter et par ganger viser det seg at han har liten følelse for dette. Han vil heller spille bass. Denne personen kan velge bass fordi problematikken med de øvrige instrumentene er kjent. Det er en fordel å vite mest mulig om instrumentene som brukes i et band. Det er også ofte slik at instruktøren er med på å påvirke valg av instrument, fordi instruktøren lettest ser hvilket instrument den enkelte egner seg til å spille Notasjon I rockemusikken bruker man sjelden notetegn. I rockekurset arbeides det ikke med det, og det er heller ikke nødvendig. Å lære å spille ved å høre, se og ta etter virker bra. De fleste pop og rockemusikanter har lært seg å spille på akkordskjema. Dette er et hjelpemiddel for å huske hvordan låten går, og for å skaffe seg den totale oversikt over låten. 16
17 3.9. To deler av åtte samlinger Kurslengden av seksten samlinger ble til å begynne med bestemt av lengden på skoleåret. På denne måten er det mulig å gi to sett kurs pr år; ett i høstsemesteret og ett i vårsemesteret. I praksis viser det seg at seksten samlinger er en brukbar lengde. Delingen på to blokker av åtte samlinger er delvis p.g.a. innhold og delvis av praktiske grunner. Innholdet forandres etter 8 ganger, alle har nå valgt et instrument og øving av nye ting kan begynne Antall og alder på deltakerne. Ved begynnelsen av kurset er det fastlagt at minimum ti og maksimum femten kan delta på kurset. Det kan da bli en stor gruppe, men en del av metodikken er å håndtere en relativt stor gruppe med bredt instrumentspekter. De musikalske mulighetene blir også større, og man kan spille på vekslinger deltakerne imellom på en helt annen måte enn om kurset hadde en tradisjonell besetning på 4 personer. Det er også en fordel at man kan lære internt i gruppa, av kameratene på kurset. Er f.eks den ene trommeslageren litt ustø i rytmen til å begynne med, kan det hende at den andre er bra, slik at ikke det hele rakner. På denne måten blir kravene til den enkelte litt mindre den første tida, og man opplever ikke så lett nederlag i den første, viktige, men også vanskelige fasen. Minimumsalderen er fastsatt til 14 år, men det viser seg at mange 12- og 13- åringer er interessert i å være med. Man bør prøve å holde seg til 14-årsgrensen, både av rent fysiske grunner (lengde på fingre mm) og fordi evnen til å konsentrere seg er bedre hos en åring enn hos en åring. Hvis man får en gruppe med en del åringer, må det arbeides litt annerledes enn med en gruppe med årige og eldre. Programmet blir stort sett det samme, det er bare arbeidstempo, til dels metodikk, intensitet og resultater som er forskjellig Tempo på kurset I begynnelsen av kurset gjør man det klart at det er viktig å møte opp hver gang. Kurset skrider fram såpass fort at det er vanskelig å arbeide med deltakere som har vært borte en eller to ganger. Er det en god grunn for ikke å være tilstede hjelper vi så godt vi kan, men blir man bare borte uten grunn, nytter det ikke å fortsette. Som før nevnt går det an å lage kontrakt med hver enkelt medlem på kurset, et av punktene i denne kontrakten bør innholde frammøte, hva som skjer når en er borte uten grunn, med grunn osv Bandet blir resultat På slutten av kurset er deltakerne kommet så langt at de kan spille to eller tre låter ganske godt. Dette er naturligvis veldig tilfredstillende for alle kursdeltakere. I de fleste tilfeller vil de da også helst fortsette å spille i band og lage musikk. Vi stimulerer interessen for å opprettholde og utvikle bandet. Ikke direkte for å øke det allerede store antallet av band, men fordi det å spille i band er den beste måten å utvikle seg videre. 17
18 Kapittel 4 - Nye muligheter for undervisning i pop og rock 4.1. Fortsettelseskursene Som en følge av nybegynnerkurset er det ofte nødvendig å lage nye undervisningsmuligheter og kurs. Det har vist seg at nybegynnerkurset ikke gir nok i forhold til at de ulike gruppene skal kunne fortsette på et selvstendig grunnlag. Innholdet av videregående kurs må bli rettet mot selvstendighet, slik at avhengigheten av ledelse blir mindre og mindre. Nybegynnerkurset er et praktisk opplegg, basert på å spille først og så sammenligne, rettet mot direkte resultater. Videregående kurs må formidle til deltakerne at de må prøve å gjøre ting selv, og øve uavhengig om instruktører er tilstede eller ikke. Det blir derfor nødvendig med noe musikkteori. Denne må legges opp slik at den står i forhold til den musikalske praksis deltakerne er i. Det er nyttig å vite hvor på instrumentet de forskjellige toner er plassert; hvordan en akkord er bygget opp og hvilke toner en kan spille samtidig; forskjellen mellom dur og moll, rytmisk og dynamisk oppbygging av en låt ol. Musikkteori kan best formidles gjennom øving på en ny låt, der deltakerne selv er med på å forme denne låten. Deltakere kan selv bestemme rytmen på bakgrunn av de antall akkorder som er gitt, og hvordan melodien går. Melodien kan læres på grunnlag av lytting og ta etter, en kan lage egne og alternative basslinjer osv. Formen på låta kan også bestemmes av deltakerne, ved å stokke om på vers og refreng og stikk. Når en har lært en ny låt er det kanskje et poeng å spille den samme låta i en annen toneart. På den måten lærer en instrumentet sitt bedre å kjenne, samtidig med at en lærer seg å ta hensyn til sangeren som ikke kan synge i alle tonearter. De som synger kan lære seg noe om fraseringer, intonasjon og klanger i stemmen. Det er sunt for utviklingen av gehøret at en lærer seg å spille ved å ta etter. På den måten lærer en seg rockens indre liv, og lærer seg fort å bli en habil rockemusikant Eget instrument og øving For å kunne gjøre framgang på instrumentet er det viktig å ha et eget instrument. Da kan du forbedre teknikken, og øve hver dag slik at du får opp spillekondisen. Det er viktig. En kan selvfølgelig påvirke deltakerne til å begynne på kulturskolen i kommunen. For noen er dette et riktig alternativ, for andre ikke. Det kan være at kulturskolens metodikk ikke stemmer overens med rockekurset, eller at mange ungdommer rett og slett ikke liker å gå på skole. Istedet kan en arrangere korte seminarer der en tar opp spesielle problemer. Det kan være for et bestemt instrument (gitar, bass, trommer, keyboard osv), seksjoner av instrumenter (blåsere, kor), sjangere, rytmer mm. 18
19 4.3. Spredning av tilbudet Nybegynnerkurset og oppfølgingen ble i første omgang gitt ut fra en sosialkulturell situasjon. Problemet med mangelen på undervisningstilbud kan ikke begrense seg til dette. Det bør strebes etter bredere tilbud som inkluderer flere årsgrupper og flere målgrupper. Alt fra nybegynnere til viderekommende. Dette tilbudet bør preges av allsidighet. Det er allerede understreket at seminaret er den beste måten å lære, og å lære bort pop og rock. På alle nivåer er det mulig med seminarer som tar for seg stilarter eller instrumenttyper. Eksempelvis keyboard, rytmegrupper, funk, blues, punk osv., men også seminarer hvor man behandler praktiske saker, studio, demo, plakater, PR osv.. Skolering i rockemusikk kan ikke formes i en læreplan. Den kan heller ikke evalueres som et fag i skolen. For de som er med på kursene er dette i stor grad basert på frivillighet, derfor er motivasjonen sterkere enn til mye av det som foregår innenfor skolens vegger. Skolering i rockemusikk må holde på med aktuell musikk, og må selv være en faktor i fornying. Fornyingen ligger i tilnærmingen: rockemusikk kan spilles uten årelang øvelse i skalaer og etuder. På seminaret blir det laget musikk. Denne har en verdi i seg selv, og for de som sammen lager denne musikken der og da. 19
20 20
EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.
NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme
DetaljerLæreplan musikkterapi Hammerfest kommune
Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune Utarbeidet av: Torgeir Bitnes Faglærer i musikk /musikkterapeut Hammerfest kommune Nivå på deltakelse: Mål: Sang/stemme og instrumentferdigheter Musikk og bevegelse
DetaljerR E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E
R E B B E s L I L L E G I T A R H E F T E versjon 2.0 21 januar 2013 Til gitarelevene ved Hammerfest kulturskole Av Lars Rune Rebbestad Kontakt: Mobil: 900 91 531 - Epost: lars.rune@rebbestad.no - Nettside:
DetaljerØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP
ØV GITAR (ELLER UKULELE) MED DIGITAL HJELP KORT OM PROSJEKTET Målet med dette undervisningsopplegget er å vise en av mange muligheter med hvordan vi kan bruke digitale verktøy aktivt i musikkundervisningen.
DetaljerBegynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte
Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden
DetaljerFAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole
FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et
DetaljerLag et enkelt akkompagnement på ipad. Del 1
Lag et enkelt akkompagnement på ipad. Del 1 Bilde hentet fra: support.apple.com Produsert av rådgiver Arild Johnsen ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Side 1 av 10 KORT OM RESSURSEN
DetaljerKomponeringshefte Tæruddalen skole
Komponeringshefte Tæruddalen skole Mål Dere skal lage deres egen sang i GarageBand. Det er ingen begrensninger på hvilken type sjanger dere kan lage eller hvordan dere skal løse oppgaven. I dette heftet
DetaljerNannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang
Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.
DetaljerSøgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012
Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå
DetaljerFagplan for gitar Skedsmo musikk- og kulturskole
Fagplan for gitar Skedsmo musikk- og kulturskole Tegnet av Robin Storbråten Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et lokalt
DetaljerFagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole
Fagplan for saxofon: Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Håvard Lund Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være
DetaljerLOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
DetaljerVurderingskjennetegn i musikkfaget
Vurderingskjennetegn i musikkfaget Du kan også søke etter vurderingskriterium og importere disse i faget ditt i itslearning under kompetansemål i musikkfaget. 1. Musisere 1a) musikkens grunnelementer Notasjon
DetaljerFAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole
FAGPLAN FOR GITAR Meløy Kulturskole El-gitar Akkustisk gitar Bass-gitar Western-gitar INNHOLD Fagplan for gitar består av to deler. Første del beskriver forhold som er felles og danner plattform for all
DetaljerÅrsplan musikk, 9.trinn 17/18. Hovedområde (K-06) Avklare forventninger for året fra elev og lærer + Gjennomgang av vurderingskriteri er og årsplan
Årsplan musikk, 9.trinn 17/18 Periode - uke 3 uker Hovedområde (K-06) Avklare forventninger for året fra elev og lærer + Gjennomgang av vurderingskriteri er og årsplan Musikkens grunnelementen introduksjon
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 10. TRINN 2015/2016 Periode Tema Kompetansemål Arbeidsmål Aktiviteter/innhold Vurdering 35-37 Folkemusikk med fokus på Afrika og Amerika. Øve inn og framføre et musikk Komponere: materiale
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
DetaljerOpplæringstilbud Flekkefjord kulturskole
Opplæringstilbud 2017 18 Flekkefjord kulturskole MUSIKK Gitar Gitar er et av kulturskolens mest populære instrumenter og skolen har mange gitarelever. Disse spiller alle sjangre innen gitarmusikken fra
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for tuba
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for tuba Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter og øving 1.5. Formidling; konserter og forestillinger
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida
Skoleåret: 2017/2018 Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Faglærer: Charlotte Nyheim Lambela og Ine Susann Rehnlund ÅRSPLAN
DetaljerMØT VÅRE INSTRUKTØRER!
program høst 2018 MØT VÅRE INSTRUKTØRER! Maria Bjørn Jon Jenny Augusta Maria er låtskriver, sanger og gitarist. Hun har gitt ut soloplater og barneplater, og spilt konserter rundt omkring i Norge og utlandet.
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk
ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar Begynnernivå Mellomnvivå Viderekommet nivå 1.4. Læringsaktiviteter
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder
DetaljerVelkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no
Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning
DetaljerÅrsplan musikk, 9.trinn 18/19 Periode - uke
Årsplan musikk, 9.trinn 18/19 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) HØST Avklare forventninger for året fra elev og lærer + besifring for Gjennomgang av 3 uker vurderingskriterier og årsplan
DetaljerBOMTIKK 1. Et kurs i å spille rock, trinn 1
BOMTIKK 1 Et kurs i å spille rock, trinn 1 Utarbeidet av AKERSHUS MUSIKKRÅD, Fetveien 1E, 2007 Kjeller. Ide og tekst Øivind Nordal Jon G. Olsen Robert Skrolsvik Lillestrøm, mars 1989 Revidert av Roy Botten,
DetaljerFAGPLAN FOR SLAGVERK
FAGPLAN FOR SLAGVERK 1. INNHOLD 1.1. Arbeidsmåter og øving 1.2. Aktuell litteratur 1.3. Formidling; konserter, forestillinger og arrangement 2. MÅL OG LÆRINGSAKTIVITETER 2.1. Begynnernivå 2.2. Mellom/viderekommet
DetaljerKulturskolens tilbud:
Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,
DetaljerFagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:
Fagplan i musikk Faglærar:Aud Trinn: 7. Veke/ periode August Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering: beherske noen norske danser og danser fra andre land
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
DetaljerBommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.
BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅrsplan musikk, 9.trinn 16/17
Årsplan musikk, 9.trinn 16/17 Høst-16 Periode - uke 3 uker 34-36 Hovedområde (K- 06) Avklare forventninger for året fra elev lærer + Gjennomgang av vurderingskriterier årsplan Musikkens grunnelementen
DetaljerKURS VÅREN 2015 TRIKKEHALLEN B A L L E T T PÅ TÅ H E V KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER
KURS FOR BARN OG UNGE I BYDEL NORDRE AKER VÅREN 2015 TRIKKEHALLEN KULTUR- OG UNGDOMSHUS, KJELSÅS foto: stian schioldborg / www.magentastudios.no B A S S /G I TA R / T R O M M E R B A N D Ø V I N G R O
DetaljerLæreplan for gitar og bass
1 MUSIKK: GITAR OG BASS FORVENTNINGER TIL LÆREREN: BEGYNNERNIVÅ MELLOMNIVÅ ØVRE MELLOMNIVÅ VIDEREKOMMENT NIVÅ Setter spilleglede og energi i sentrum. Gjør eleven fortrolig med instrumentet og instrumentets
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
Detaljervirvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg.
info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever virvel 1 første halvår du kan hjelpe Virvel er en slagverkskole som vil lære barn og
DetaljerEt hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere. Årgang 13. Nr. 6/10. Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no
Et hundefaglig tidsskrift for aktive hundeeiere Nr. 6/10 Årgang 13 Canis vi forandrer hundeverden! www.canis.no Adferd & læring FRIVILLIGE STARTER FRA UTGANGSSTILLING Tekst: Cecilie Køste & Morten Egtvedt
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
DetaljerPå ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo
Musikk - 2017-2018 HOVEDOMRÅDE OG KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL ARBEIDSMETODE VURDERING Mål for opplæringen er at elevene skal.. På ukeplan og enkelttimer Musisere Oppfatte og bruke puls, rytme, melodi, klang,
DetaljerUTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON
INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av
DetaljerAverøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:
Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: 1. Fagplanene for hvert instrument bør ikke omfatte mer enn 3 sider 2. Fagplanene skal settes opp etter
DetaljerTiril Pharo Formidling Ca. 20 deltakere Hanne Dahle Formidling deltakere Musikkrådet Dirigenttreff
Norsk Sangerforbund utvider kurstilbudet sitt i 2018. Musikkrådet har jobbet med å finne temaer og kursholdere som kan inspirere og hjelpe medlemskorene og sangerne til fortsatt utvikling. Vi ønsker at
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan saksofon. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth
Kvæfjord kulturskole Fagplan saksofon Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth Kvæfjord kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar
DetaljerSkien videregående skole. Opptaksprøvehefte for musikk.
Skien videregående skole Opptaksprøvehefte for musikk. 1 Til deg som søker Musikk, dans, drama med fordypning Musikk. Vi vet av erfaring at forkunnskapene deres er veldig forskjellige. Noen av dere har
DetaljerNå må alle komme til ro og sette seg på plassen sin (eller tilsvarende) Venter til alle er kommet til ro
Det som står med vanlig skrift, slik som her, skal leses av styremedlemmene og. Det som står med kursiv skrift, slik som her, er forklaringer om hvordan ting skal gjøres under møtet. Nå må alle komme til
DetaljerÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: Faglærer: ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018 Emne/ tema Tidsbruk Dette sier lokal
DetaljerÅrsplan musikk, 10.trinn 19/20
Årsplan, 10.trinn 19/20 Periode - uke HØST 34-45 Hovedområde (K-06) HEL KLASSE Avklare forventninger for året fra elev og lærer + Gjennomgang av vurderingskriterier og årsplan Sanger f. eks: Sørlandsviser/
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
DetaljerTREBLÅS BEGYNNERNIVÅ. Teknikk og teori
BEGYNNERNIVÅ Munnstilling, få lyd, tonedannelse Lære å lese noter / rytmer Oktav-øvelser ( fløyte ) Gehørspill og improvisasjon Spille med og uten noter Rytmeforståelse Øve med innspilt komp og samspill
DetaljerVEDLIKEHOLD AV TROMMER
VEDLIKEHOLD AV TROMMER Har du akkurat begynt, eller planlegger du å begynne å spille trommer? Da har du som elev, eller som foresatt, sikkert lyst til å vite mer om hvordan vi kan ta vare på instrumentet.
DetaljerSøknadsfrist 1. mai 2015 Søknad sendes på www.trysil.kommune.no/selvbetjening
Informasjon til elevene skoleåret 2015/2016 Søknadsfrist 1. mai 2015 Søknad sendes på www.trysil.kommune.no/selvbetjening Velkommen til kulturskolen! Trysil kulturskole er en mangfoldig kulturskole, og
DetaljerHannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.
Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett)
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett) Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Aktuell litteratur 1.4. Formidling; konserter og forestillinger
DetaljerMusikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever
Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike
DetaljerGrete Helle Rasmussen. Spille time bok. P i a n o
Grete Helle Rasmussen Spille time bok 1 P i a n o 1. Hvem er pianoet? 4 Innhold 1 4 Hvem er pianoet? HEI! Du har sikkert spilt mye piano allerede, blitt gode venner med tangentene og hørt på den fine
DetaljerVelkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no
Fagplan Stryk GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning
DetaljerMÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER
MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER «Vi kommer i morra, vi!» Blid og glad reiser Leonora fra barnehagen, og vil bare si i fra at hun kommer i morgen også. Og når en ny dag kommer, er de små klare
DetaljerLOKAL LÆREPLAN for PIANO
LOKAL LÆREPLAN for PIANO Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap med
DetaljerÅrsplan musikk, 10.trinn 16/17
Årsplan musikk, 10.trinn 16/17 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) 34-39 HEL KLASSE Øve inn og framføre et Jeg kjenner innholdet i Avklare forventninger
DetaljerRINGERIKE KULTURSKOLE
2013/14 RINGERIKE KULTURSKOLE FAGPLAN PIANO Velkommen som elev ved Ringerike Kulturskole FAGPLANER FOR RINGERIKE KULTURSKOLE RINGERIKE KULTURSKOLE Ringerike Kulturskole er et kommunalt opplæringstilbud,
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerAlltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år
Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan slagverk. Lærer: Erik Fossen Nilsen
Kvæfjord kulturskole Fagplan slagverk Lærer: Erik Fossen Nilsen Kvæfjord kulturskole Fagplan for slagverk Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Aktuell litteratur
DetaljerLokal læreplan Sokndal skole
Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Musikk Trinn: 6 Lærebok: Musikkisum Uker Tema Kompetanse mål (direkte fra læreplanen) Uke 34-40 Every breath you take (Sting) Lytte Komponere Musisere Komponere: 1. Lage
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerUtviklingsplan for Lindesnes kulturskole
Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring
DetaljerÅrsplan i Musikk 5. klasse 2015-16
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK. TRINN Årstimetallet i faget: 8 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅrsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016
Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok
DetaljerKAN DU SPILLE ET BILDE?
KAN DU SPILLE ET BILDE? Kvinne med blomst i hånden av Pablo Picasso. Hentet fra judaica-art.com KORT OM PROSJEKTET Undervisningsopplegg i musikk for 2.trinnet i barneskolen. Prosjektet er gjennomført og
DetaljerLæreplan gitar og bass
Læreplan gitar og bass Om Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er en offentlig skole som skal gi undervisningstilbud fortrinnsvis til aldersgruppen 0-19 år bosatt i Stavanger kommune. Som elev ved
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske
DetaljerSett ord på det! Tone Elisabeth Bakken
Tone Elisabeth Bakken Sett ord på det! Du ser vel at det er riktig at (2x + 3y) 2 er svaret når vi skal faktorisere uttrykket 4x 2 + 12xy + 9y 2? For kvadratroten av 4x 2 er 2x, kvadratroten av 9y 2 er
Detaljer"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter
"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.
DetaljerLokal læreplan musikk 7.trinn
Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for fløyte Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning. 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter og øving 1.5. Formidling; konserter og forestillinger
DetaljerVedlegg 3: Litt om lyd, mikrofonvalg og kabler.
Vedlegg 3: Litt om lyd, mikrofonvalg og kabler. Veiledningene er utarbeidet i samarbeid med Håvard Christensen, Stormen Konserthus Stig Rune Holien, Nordland Fylkeskommune Arild Johnsen, Nasjonalt senter
DetaljerNYHETSBREV FEBRUAR 2014
1 NYHETSBREV FEBRUAR 2014 Rapport fra klubbkvelden i februar; Megasuksess! 135 solgte billetter og stemningen sto i taket. Første band ut denne onsdagskvelden i februar var Lübeck. Disse gutta har vært
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerÅrsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Heidi M. Bråthen. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget
DetaljerÅrsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Laila Ween. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende
DetaljerJenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.
Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger
DetaljerVerdens beste musikkvideo er en praktisk filmproduksjon, der elevene får delta i alle prosessene med å lage en musikkvideo.
Kompendium Verdens beste musikkvideo er en praktisk filmproduksjon, der elevene får delta i alle prosessene med å lage en musikkvideo. Målet med opplegget er å gi økt innsikt i en filmproduksjon, gjennom
DetaljerKapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet
Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerLokal læreplan «Musikk»
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Lokal læreplan «Musikk» Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Erlend Andresen, Karina Verpe, Åshild Ruud og Cordula Kilfitt Norheim Tidspunkt Tema/Innhold
Detaljer