StuHF-sak 23/13: Godkjenning av emneplan for videreutdanning i tekstilforvaltning og vaskeriøkonomi, 15 sp (jnr 2013/2497)

Transkript

1 Til studieutvalgets medlemmer Dato: Vår ref.: Saksbehandler: Monica Melhus Deres ref.: , INNKALLING TIL MØTE I STUDIEUTVALGET VED FAKULTET FOR HELSEFAG Onsdag 5. juni fra kl i Pilestredet 32, 10. etg. rom N StuHF-sak 19/13: Meldinger a) Møtebok fra møte b) Prodekan fullmakt: endring i opptakskrav for videreutdannning i psykomotorisk fysioterapi (60 sp) c) Prodekan fullmakt: endring i vurderingsordning masterstudiet i rehabilitering og habilitering StuHF-sak 20/13: Orienteringssaker a) HiOA er forespurt om å ta på seg et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) om videreutvikling av paramedic-utdanningen på nasjonalt nivå som ledd i KDs oppfølging av Stortingsmelding 13 b) Sykepleierutdanning ved Kunnskapens hus, Bærum kommune StuHF-sak 21/13: Godkjenning av endringer i programplan for bachelorstudium i ortopediingeniørfag, 180 sp (jnr 2013/2464) StuHF-sak 22/13: Godkjenning av programplan for videreutdanning i velferdsteknologi, 30 sp (jnr 2013/2354) StuHF-sak 23/13: Godkjenning av emneplan for videreutdanning i tekstilforvaltning og vaskeriøkonomi, 15 sp (jnr 2013/2497) Evt. Eventuelle forfall meldes snarest til monica.melhus@hioa.no Vel møtt! Med vennlig hilsen Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , postmottak@hioa.no,

2 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, onsdag 15. mai 2013 kl Til stede: Fra administrasjonen: Forfall: Ingrid Narum (leder av utvalget) Anne Sofie Falck-Ytter Bjørg Fallang Britt Andersen Finn Nortvedt Anne-Lise Nordlie Hilde Kjærnet Haugen Anne Reidun Dahl Sigrun Berge Monica Melhus referent Eva Denison Dorte Lybye Norenberg Ingvild Opsahl Dagsorden StuHF-sak 13/13: Meldinger a) Møtebok fra møte Vedtak fra møtet opprettholdes. b) Prodekan fullmakt: mindre endring bachelorstudiet i fysioterapi StuHF-sak 14/13: Orienteringssaker a) NOKUTs faglige komite anbefaler akkreditering av ph.d. i helsevitenskap b) Oppfølging søknad om senter for fremragende utdanning (SFU) innen helse- og sosialfag c) Deltagelse i intervjupanel om internasjonal strategi StuHF-sak 15/13: Tidligere StuHF-sak 11/13: Ekstern evaluering av masterprogram i klinisk sykepleievitenskap, studieplan (jnr. 2012/675 tidligere HiO-sak 2010/3122) utsatt fra forrige møte StuHF-sak 16/13: Godkjenning av revidert emneplan for «Klinisk sykepleievitenskap 2: Lidelse, verdighet og sårbarhet» (10 sp) i programplan for masterstudium i klinisk sykepleievitenskap (jnr. 2013/ tidl. 2007/586) ) StuHF-sak 17/13: Godkjenning av emneplan for «VERN2110 Datainnsamling, analyse og læringsbetingelser» (20 sp) i programplan for bachelorstudium i vernepleie (jnr 2012/5413) StuHF-sak 18/13: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i kreftsykepleie, 60 sp (jnr. 2013/ tidl. 2009/1533) Evt. Dagsorden ble godkjent. 1

3 StuHF-sak 13/13: Meldinger a) Møtebok fra møte Møteboken ble godkjent. Vedtak fra møtet ble opprettholdt. b) Prodekan fullmakt: mindre endring bachelorstudiet i fysioterapi. Det var ingen merknader til meldingssaken. StuHF-sak 14/13: Orienteringssaker a) NOKUTs faglige komite anbefaler akkreditering av ph.d. i helsevitenskap Kopi av komiteens anbefaling var lagt ved sakspapirene til utvalget. Endelig vedtak om akkreditering blir behandlet i NOKUTs styremøte 13. juni b) Søknad om senter for fremragende utdanning (SFU) innen helse- og sosialfag Søknad om senter for fremragende utdanning med navnet «Health and Social Education: Unlimited» ble sendt 12. mai UiO er vertsinstitusjon i et konsortium bestående av UiO, HiOA ved hhv fakultet for helsefag og fakultet for samfunnsfag og Høgskolen i Gjøvik. Øvrige samarbeidspartnere knyttet til søknaden er bl.a. Oslo kommune, Ullensaker kommune, OUS, Ahus, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og RBUB. Søknaden er rettet mot oppfølging av St.Meld. 13 (Utdanning for velferd. Samspill i praksis). Tematikken er kunnskapstranslasjon mellom praksisfeltet, utdanning og yrkesfeltet. De utvalgte områdene for tverrprofesjonelt samarbeid er barn/barnevern, eldre og personer med kroniske sykdommer eksemplifisert med lungesykdom og muskelog skjelettlidelser. Se vedlagt kopi av søknaden. Finalistene blir offentliggjort i begynnelsen av juli. Det gjennomføres institusjonsbesøk hos alle finalistene i løpet av høsten. Endelig beslutning om hvem som tildeles senterstatus vil skje innen utgangen av året. En av erfaringene man har gjort seg i forbindelse med utarbeidelse av søknaden er verdien av nasjonale priser som dokumentasjon på fremragende studiekvalitet. Fakultet for helsefag bør bli flinkere til å søke slike priser. Se bl.a c) Deltagelse i intervjupanel om internasjonal strategi mai hadde HiOA besøk av EAIE (European Association of Internationalisation in Education) som holder kurs i internasjonal strategi for ledere fra hele Europa. Prodekan for studier ved fakultet for helsefag deltok i et av panelene som ble intervjuet med temaet «Internationalisation of the curriculum». HFs internasjonaliseringsstrategi vil bli satt på dagsorden for første studieutvalgsmøtet høsten StuHF-sak 15/13: Tidligere StuHF-sak 11/13: Ekstern evaluering av masterprogram i klinisk sykepleievitenskap, studieplan (jnr. 2012/675 tidligere HiO-sak 2010/3122) utsatt fra forrige møte Utvalget var forelagt rapport fra Eksternt evalueringsutvalg for master i klinisk sykepleievitenskap, datert , med instituttets oppsummering av rapportens hovedfunn, utdanningsmiljøets vurdering av rapporten og oppfølging 2

4 Følgende momenter fremkom i møtet: så langt. I tråd med retningslinjene for behandling av eksterne evalueringer skal saken sluttbehandles av høgskolens sentrale studieutvalg. Utvalget mener det er foretatt en veldig grundig evaluering av studiet, med interessante betraktninger fra komiteen som kan være overførbare også til øvrige studier ved fakultetet. Eksempler er: - forslag om betydelig mindre omfang av obligatorisk litteratur på masternivå, og at det i stedet blir benyttet referanselitteratur der lærerne anbefaler litteratur innen det aktuelle kunnskapsområdet, og hvor studentene selv utfordres og trenes i å søke relevante artikler og faglitteratur - forslag om bedre kommunisering av det flerkulturelle og de internasjonale perspektivene inn i timeplan og som en kontinuerlig integrert del av undervisningen - merknad om at det er mye fokus på barn og eldre, men hva med «voksne»? - evalueringskomiteens betraktninger vedrørende praksis. Dette er sammenfallende merknader som også passer til bl.a. master i fysioterapi, og viktige innspill for andre relevante masterstudier. Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget tar rapporten fra ekstern evaluering av master i klinisk sykepleievitenskap samt utdanningens redegjørelse til etterretning. Studieutvalget ber om at saken oversendes for videre behandling i sentralt studieutvalg ved HiOA» StuHF-sak 16/13: Godkjenning av revidert emneplan for «Klinisk sykepleievitenskap 2: Lidelse, verdighet og sårbarhet» (10 sp) i programplan for masterstudium i klinisk sykepleievitenskap (jnr. 2013/ tidl. 2007/586) ) Emnet inngår som valgfritt emne i masterstudium i klinisk sykepleievitenskap. Følgende momenter fremkom i møtet: Til siste læringsutbytte under Kunnskap: Utvalget anbefaler en språklig justering av formuleringen «i forhold til» Til første læringsutbytte under Generell kompetanse: Utvalget er usikre på hva som ligger i «formidle» slik læringsutbyttet er formulert. Anbefaler at dette tydeliggjøres. Studieutvalget fattet følgende vedtak: 3

5 «Studieutvalget godkjenner revidert emneplan for «Klinisk sykepleievitenskap 2: Lidelse, verdighet og sårbarhet» (10 sp) i programplanen for masterstudium i klinisk sykepleievitenskap med de merknader som fremkom i møtet.» StuHF-sak 17/13: Godkjenning av emneplan for «VERN2110 Datainnsamling, analyse og læringsbetingelser» (20 sp) i programplan for bachelorstudium i vernepleie (jnr 2012/5413) Emnet inngår som obligatorisk emne i bachelorstudium i vernepleie. Følgende momenter fremkom i møtet: Delen av emneplanen som berører Vurdering må samsvare med fast mal. Sensorbruk må tydeliggjøres ytterligere slik at det fremgår at det er èn ekstern og èn intern. Utvalget anbefaler en klargjøring av «datainnsamling» vs «kartlegging» i læringsutbyttene. Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget godkjenner emneplan for «VERN2110 Datainnsamling, analyse og læringsbetingelser» (20 sp) i programplanen for bachelorstudium i vernepleie med de merknader som fremkom i møtet. Endringen gjøres gjeldende for alle kull fra og med høsten 2013.» StuHF-sak 18/13: Godkjenning av revidert programplan for videreutdanning i kreftsykepleie, 60 sp (jnr. 2013/ tidl. 2009/1533) Følgende momenter fremkom i møtet: I innholdsfortegnelsen mangler emnet i VKRE6200 Vitenskapsteori og metode «Kommunehelsetjenesten» bes brukes som begrep i planen. Til «Obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier» under kap. 7 Kliniske studier: Teksten anbefales å gjøres mer tydelig og strømlinjeformet, for eksempel sitere fra gjeldende paragraf i forskriften. Til Kap. 8 Internasjonalisering: Seks uker gir ikke økonomisk støtte for verken student eller institusjon. Dette er en generell problemstilling. Teksten må klargjøres så studentene ikke villedes til å tro at de får finansiell støtte hvis de drar til samarbeidsinstitusjon. Til «Tilbakemelding» under kap. 9 Arbeidskrav: Utvalget savner noe om kildebruk. Til emne «VKRE6900 Kreftsykepleiens samfunnsvitenskapelig og fenomenologiske kunnskapsgrunnlag»: Læringsutbyttet «har avansert kunnskap om pasientens og de pårørendes opplevelser, 4

6 reaksjoner og behov i alle faser av kreftsykdommen i et alders- og flerkulturelt perspektiv» fremstår som særdeles omfattende for et 10 sp emne. Fagmiljøet anbefales å justere ned omfanget av dette utbyttet. Det anbefales i tillegg å skrive om til ubestemt form«pasienters og pårørendes». Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget godkjenner revidert programplan for videreutdanning i kreftsykepleie med de merknader som fremkom i møtet.» Evt. Det var ingen saker til evt. Ingrid Narum Sigrun Berge 5

7

8

9

10

11 Til studieutvalget HF Dato: 29. mai 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 2013/2464 Journalnr.: Saksbehandler: Anne Sofie Falck-Ytter GODKJENNING AV ENDRINGER I PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIUM I ORTOPEDIINGENIØRFAG (180 SP) FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner programplanen for bachelorstudiet i ortopediingeniørfag med de merknader som fremkom i møtet. BAKGRUNN HiOA er eneste utdanningsinstitusjon med dette tilbudet i Norge, og studiet har derfor ingen rammeplan. Programplanen har derfor innledningsvis en beskrivelse av fagene på samme måte som en rammeplan har. For øvrig følger programplanen HIOAs mal. Programplanen ble vedtatt av studieutvalget , men evalueringer har allerede nå vist at det er ønskelig med endringer. De foreslåtte endringene er drøftet med studentene som ga dem sin støtte. FORSLAG TIL ENDRINGER 1. Det er noen færre læringsutbytter innenfor hver kategori på programnivå. Innholdsmessig er det ikke endringer, men deler av teksten er slått sammen og omformulert. 2. Tekniske fag deles i to fag mot tidligere tre og utvides med 1 studiepoeng. 4 TEKNISKE FAG Gjeldende fagsammensetning Sp Forslag til ny fagsammensetning Sp 4A - Materialteknologi og design 7 4 A - Materialteknologi og design 12 4B - Datateknologi 5 4B - Innovasjon, produksjon- og kvalitetssikring 4C - Produksjons- og kvalitetsteknikk 5 Sum studiepoeng

12 2 Todelingen gir en mer logisk inndeling som samler delfag som bør være en enhet. I den nye programplanen samles det meste av materialteknologi- og design studiepoengene i et eget emne i 3. studieår sammen med innovasjon, produksjon- og kvalitetssikring. Dette muliggjør at emnet også kan tilbys som et etter- og videreutdanningsemne nasjonalt og internasjonalt innenfor et fagområde hvor det etterspørres kompetanseheving i profesjonen/bransjen. 3. Ekstern praksis som egne emner, endret plassering av praksis i 2. år og noen endringer i emnesammensetning Studiet har tre eksterne praksisperioder som blir faglig vurdert; én i hvert studieår. Hver periode var tidligere en del av større emne. Det foreslås at praksisperiodene skilles ut som egne emner. Plasseringen av praksis i 2. studieår flyttes fra 3. til 4. semester etter ønske fra praksisfeltet. Praksisemnet i 3. år erstatter Ortopediingeniørfag i et rehabiliterings- og habiliteringsperspektiv. Den faglige progresjonen blir den samme som nå, men studentene får en «inneblokk»/et emne med teori og ferdighetstrening som avsluttes med eksamen før de starter i praksis. I dag er eksamen etter praksisperioden. Delfot-, ankel-, kne- og hofteeksartikulasjon er i det nye forslaget til programplan flyttet fra 4. semester til nytt emne Underekstremitetsproteser 2 i 3. semester. Dette gir en faglig oppbygging hvor hele fagområdet underekstremitetsproteser henger sammen. UTSKILLING AV EKSTERN PRAKSIS I EGNE EMNER Gjeldende emneinndeling Sp Forslag til ny emneinndeling Sp 1. år 2. år 3. år Emne 4 Proteser til underekstremiteten (inklusiv praksisperiode) Emne 5 Ortopediske hjelpemidler til foten (inklusiv praksisperiode) Emne 6 Ortopediske hjelpemidler til over- og underekstremiteten Emne 9 Ortoser til underekstremiteten og trunkus 20 ORTO1300 Underekstremitetsproteser 1 10 ORTOPRA1 Praksis ORTO2000 Underekstremitetsproteser 2 ORTO2100 Fottøy og fotortoser ORTOPRA2 Praksis 2 10 ORTO2200 Overekstremitetsproteser og ortoser 15 ORTO3100 Underekstremitetsog trunkusortoser Emne 10 Ortopediingeniørfag i et rehabiliterings- og habiliteringsperspektiv (inklusiv praksisperiode) 15 ORTOPRA3 Praksis 3 10

13 3 4. Det er foretatt små justeringer og oppdateringer i læringsutbyttene i flere emner. Ettersom det må sies å gjelde detaljer, er de ikke konkretisert her. 5. Eksamen i ORTO Biomekanikk (gjeldende emne 3 Grunnleggende biomekanikk og materialteknologi) er endret fra 5 timer til 4 timer. 5 timers eksamen er generelt for lenge for et 10 studiepoengsemne, og vi foreslår derfor 4 timer. 6. Endringene fører til antall emner har økt fra 11 til 14. Delingen er resultatet av en pedagogisk vurdering, men medfører ikke ekstra eksamensutgifter. Det blir ikke merkostnader ved at praksisperiodene blir egne emner ettersom den faglige vurderingen er den samme som før. Delingen av det ene emnet i 2. år oppveies av at ett emne i 3. år er erstattet av praksisemnet. 7. Pensumlistene er ikke oppdatert. Med unntak av ORTO3000 IPH som er ferdig, er alle lister fra studieåret 2012/13. Ny emneinndeling fører til såpass store endringer at det ikke gir mening å oppføre listene. Oppdateringsarbeidet blir fullført med det første og vil bli sendt til instituttleder til godkjenning primo juni. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til programplan for bachelorstudiet i ortopediingeniørfag

14 Programplan for bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Bachelor Programme in Prosthetics and Orthotics 180 studiepoeng Heltid Kull Godkjent av studieutvalget ved fakultet for helsefag. Fakultet for helsefag Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag

15 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Målgruppe... 2 Opptakskrav... 2 Læringsutbytte... 3 Innhold... 4 Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Skikkethet Vurdering Studieprogresjon Pensum studieår ORTO1000 Ortopediingeniørfagets grunnlag ORTO1100 Anatomi og fysiologi ORTO1200 Biomekanikk ORTO1300 Underekstremitetsproteser ORTOPRA1 Praksis studieår ORTO2000 Underekstremitetsproteser ORTO 2100 Fottøy og fotortoser ORTOPRA2 Praksis ORTO2200 Overekstremitetsproteser og -ortoser studieår ORTO3000 International Public Health ORTO3100 Underekstremitets- og trunkusortoser ORTO3200 Materialer, design og innovasjon ORTOPRA3 Praksis ORTO3900 Bacheloroppgave... 51

16 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Innledning Ortopediingeniørfaget har til hensikt å fremme funksjon og deltakelse hos pasienter/brukere med behov for ortopediske hjelpemidler. Hjelpemidlene deles i hovedgruppene proteser, ortoser, ortopedisk fottøy og individuelt tilpassede tekniske hjelpemidler. En protese erstatter en tapt legemsdel. En ortose avlaster og/eller støtter en eksisterende kroppsdel som har ført til nedsatt eller tapt funksjon. Hjelpemidler kan være viktige som forebyggende og helsefremmende tiltak for å hindre eller redusere fremtidige funksjonsproblemer. Dette er særlig aktuelt for pasienter/brukere med sirkulasjonssvikt, feilstillinger og/eller belastningsproblematikk. Ortopediingeniørfaget er komplekst sammensatt av elementer fra tekniske, medisinske, helse- og samfunnsfag. Profesjonsutøvelsen bygger derfor på et bredt spekter av kunnskap og ferdighet. Den konkrete arbeidsprosessen er å foreta funksjonsundersøkelse, ta individuelle mål og avstøpninger for deretter å designe og konstruere hjelpemiddelet. Arbeidet krever tett samarbeid med ortopediteknikere som er den yrkesgruppen som produserer de ortopediske hjelpemidlene. Det er nødvendig at ortopediingeniører forstår kompleksiteten i og muligheter for bruk av ulike fremstillingsmetoder, og framstilling er derfor en del av studiet. Samarbeid og samhandling med andre yrkesgrupper er ofte nødvendig når pasienter/brukere har behov for et omfattende treningsopplegg for å kunne nyttiggjøre seg hjelpemiddelet på best mulig måte. Ortopediingeniøren kan også ha en konsultativ rolle i rehabilitering og habilitering De fleste ortopediingeniører arbeider i private bedrifter. Noen av bedriftene har også virksomhet ved ortopeditekniske avdelinger på sykehus. Andre aktuelle arbeidssteder er offentlig administrasjon, funksjonshemmedes organisasjoner samt bedrifter og etater som formidler medisinsk-teknisk utstyr til helsesektoren. I fremtiden vil det sannsynligvis bli et økende behov for ortopediske og tekniske hjelpemidler på grunn av økt levealder i befolkningen. Det er også en stadig økende etterspørsel etter ortopediingeniører som tar oppdrag i utviklingsland. Både i nasjonal og internasjonal sammenheng er det av betydning at ortopediingeniøren har flerkulturelt kompetanse i sin yrkesutøvelse. Videre må ortopediingeniører i større grad enn i dag involvere seg i forsknings- og utviklingsarbeid for å kvalitetssikre og utvikle profesjonsutøvelsen. Fullført studium gir 180 studiepoeng og kvalifiserer til bachelorgrad i ortopediingeniørfag. Fullført studium og to års turnustjeneste gir grunnlag for å søke om offentlig autorisasjon som ortopediingeniør i henhold til lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr og forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for helsepersonell av 21. desember 2000, kapittel 5. Ortopediingeniørstudiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av nr. 15 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Målgruppe Målgruppen er personer som ønsker å utdanne seg til ortopediingeniør. Kreativitet og interesse for å utvikle nye tekniske løsninger er en viktig drivkraft i yrket. Dette krever gode manuelle ferdigheter og teknikkforståelse. Studenter uten disse kvalifikasjonene vil kunne få problemer med den praktiske delen av studiet. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse og matematikk R1 og R2 og fysikk FYS 1.

17 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Læringsutbytte Formålet med ortopediingeniørutdanningen er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Kandidaten skal etter endt utdanning ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav til og behov for ortopediingeniørfaglige tjenester: Kompetanse Kompetansen innebærer at kandidaten etter fullført studium kan designe og konstruere individuelt tilpassede ortopediske hjelpemidler til pasient/bruker med grunnlag i kliniske, biomekaniske og ortopeditekniske analyser anvende nyere material- og bionisk(robot) teknologi i utvikling av ortopediske hjelpemidler arbeide forebyggende, behandlende og re/habiliterende med pasienter og brukere av ortopediske hjelpemidler resonnere profesjonelt, samhandle med pasient/bruker og samarbeide tverrfaglig arbeide kunnskapsbasert og innovativt, og kan utvikle egen kompetanse gjennom livslang læring dokumentere kjennskap til globale helse- og miljøutfordringer i et samfunn i endring formidle, utvikle og promotere ortopediingeniørfaget Kompetansen kan deles inn henholdsvis kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om ortopediingeniørens rolle og funksjon innen forebyggende, behandlende og re-/habiliterende virksomhet, og kjenner til ortopediingeniørfagets utvikling og plass i samfunnet har kunnskap om naturvitenskapelige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige emner, og deres anvendelse i ortopediingeniørfaglig yrkesutøvelse har kunnskap om forvaltningsnivåene og lovverket i helse- og sosialsektoren har kunnskap om betydningen av optimale kvalitetssikringsprosesser, god produksjonsplanlegging og driftsteknikk som ledd i og sikre god kvalitet og høy nytteverdi for bruker Ferdigheter Kandidaten kan utføre og reflektere over kliniske og ortopeditekniske prosedyre og prosesser som inngår i behandling av menneske som trenger proteser/ortoser designe og begrunne valgt design av proteser/ortoser basert på pasient/brukers individuelle behov jobbe kunnskapsbasert anvende relevant materialteknologi og teknisk utstyr som benyttes i ortopeditekniske bedrifter samhandle brukersentrert og tverrprofesjonelt i rehabiliterings/habiliteringsprosessen Generell kompetanse Kandidaten kan følge nasjonale og internasjonale lovverk og retningslinjer for profesjonell yrkesutøvelse innen helse- og sosialtjenesten både på system- og individ nivå arbeide kunnskapsbasert, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og identifisere egne læringsog kompetansebehov for å sikre livslang læring forholde seg profesjonelt til et mangfoldig samfunn og respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller med empati og respekt, samt utøve etisk forsvarlig praksis

18 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL kommunisere profesjonelt med pasienter og tverrfaglige samarbeidspartnere planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver som strekker seg over tid og som bidrar til utvikling av teori og/eller praksis, alene og som deltaker i en tverrprofesjonell gruppe ta en aktiv rolle i kvalitetssikring, forbedring, utvikling og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse og formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig vise innsikt i kreative prosesser og anvende metoder som benyttes i innovasjon og entreprenørskap Innhold Tabell 1 - Oversikt over fagsammensetningen i studiet Fag Studiepoeng 1. Ortopediingeniørfag 105,5 Ortopediteknikk 82 Biomekanikk 23,5 2. Medisinske fag 35,5 Anatomi/fysiologi 15 Sykdomslære 12,5 Rehabilitering/habilitering 8 3. Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag 21 Vitenskapsteori, forskningsmetode og innovasjon 10 Etikk 3,5 Psykologi, samhandling, profesjon og kommunikasjon 3 Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 4,5 4. Tekniske fag 18 Materialteknologi og design 12 Innovasjon, produksjon og kvalitetssikring 6 I det følgende gis en beskrivelse av fagene. Tabellen på siste side i programplanen viser hvordan de enkelte fagene er fordelt og satt sammen i hvert av studiets 14 emner.

19 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL I ORTOPEDIINGENIØRFAG 108,5 studiepoeng Ortopediingeniørfagene består av ortopediteknikk og biomekanikk. De representerer ortopediingeniørens yrkesfunksjon og er derfor en viktig del av mange av emnene i studiet. 1A Ortopediteknikk 82 studiepoeng Ortopediteknikk handler om hvordan kunnskap/ferdigheter i kliniske analyser og framstillingsteknikk omsettes til å kunne designe, konstruere og tilpasse proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. I faget inngår grunnprosessene knyttet til fremstilling av proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. Fokus er på kunnskapsbasert praksis hvor klinikkprosedyrer med pasienter/brukere og riktig anvendelse av klinisk og teknisk utstyr integreres. Klinikkprosedyrene består av samtale med bruker, anamneseinnhenting i samarbeid med lege, funksjonsvurdering, eventuelt ganganalyse og måltaking før det tas en gipsavstøpning, skanning eller avtrykk av aktuell legemsdel. Gips, skanning og avtrykk bearbeides så videre for å oppnå riktig utgangspunkt før det aktuelle ortopediske hjelpemidlet designes, konstrueres og framstilles. Underveis vil det være vekslende behov for prøving, justering og tilpasning i samarbeid med pasient/bruker. Ferdigstillingen av hjelpemidlet vil skje i samarbeid med en ortopeditekniker som står for selve produksjonen av hjelpemiddelet. Faget gir kunnskap og ferdigheter i ortopediingeniørens rolle og profesjonens oppgaver. I dette inngår også kjennskap til virksomheten ved en ortopedisk bedrift og kravene til helse, miljø og sikkerhet knyttet til de enkelte arbeidsoperasjonene, samhandling med pasient/bruker og oppgavefordeling mellom ulike profesjonsutøvere. Faget inngår i 12 emner; se tabell på siste side. 1B Biomekanikk 23,5 studiepoeng Biomekanikk fokuserer på hvordan mekaniske prinsipper anvendes til å studere kroppens muskel- og skjelettsystem og til å velge konstruksjonsmaterialer som kan gi ortopediske hjelpemidler optimale materialegenskaper og god design. Biomekanikk henter sitt grunnlag fra mekanikken. Spesielt viktig er den delen av mekanikken som omfatter statikk, læren om likevekt hvor vi finner de krefter som virker på et legeme som er i ro, og dynamikken, som ser på legemer i bevegelser og de krefter som er årsaken til bevegelsen. Tilpasning av ortopediske hjelpemidler innebærer analyse av mennesker i bevegelser og i ro og med fokus på hvordan ytre og indre krefter påvirker kroppens muskel- og skjelettsystem. Ortopediingeniøren må derfor ha innsikt i menneskekroppens normale og patologiske bevegelsesmønster for å kunne designe og konstruere funksjonelle ortopediske hjelpemidler. Faget inngår i 8 emner; se tabell på siste side. 2. MEDISINSKE FAG 35,5 studiepoeng Ortopediingeniørfaget er et medisinsk-teknisk yrke, og medisinske fag står derfor sentralt. Disse består av anatomi, fysiologi, sykdomslære og rehabilitering og habilitering. I anatomi, fysiologi og sykdomslære fokuseres det på normal og patologisk utvikling og funksjon, med spesiell vekt på bevegelsesapparatet. Rehabilitering og habilitering er helsetjenestens planmessige arbeid for at den

20 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL som er funksjonshemmet skal gjenvinne, bevare eller utvikle funksjonsevnen og/eller mestringsevnen med sikte på størst mulig grad av selvstendighet og livskvalitet på egne premisser. Rehabilitering gjelder som regel voksne, mens habilitering gjelder barn. 2A Anatomi og fysiologi 15 studiepoeng Anatomi og fysiologi omhandler kroppens normale oppbygning og hvordan den fungerer. Disse kunnskapsområdene er helt grunnleggende for planlegging og utforming av gode ortopediske hjelpemidler. Muskel- og skjelettsystemet har sentral plass fordi ortopediske hjelpemidler som regel skal kompensere for sykdom og/eller skade som rammer dette systemet. Fagene utgjør ett eget emne. 2B Sykdomslære 12,5 studiepoeng Kunnskap om sykdomstilstander og skademekanismer i nervesystemet, bevegelsesapparatet og hjerteog karsystemet er grunnleggende for å kunne forstå problemstillingene som ortopediingeniøren står overfor. Kunnskap om sammensatte lidelser og psykososiale konsekvenser av sykdom og skade er like viktig. Sykdom og skade kan føre til tap eller svekkelse av funksjon som nødvendiggjør eller påvirker bruk av ortopediske hjelpemidler. Kunnskap om sykdomslære er også en forutsetning for å kunne bidra med forebyggende tiltak for å hindre at skade eller svekkelse kan begrenses eller hindres. Faget inngår i 7 emner; se tabell på siste side. 2C Rehabilitering og habilitering 8 studiepoeng Problemstillingene ortopediingeniøren møter i sin yrkeshverdag er som regel komplekse og krever innsats fra flere yrkesgrupper for å kunne lede til helhetlige tiltak. Ortopediingeniøren er kliniskteknisk spesialist i tverrprofesjonelle team som sammen bidrar til at pasienten/brukeren skal kunne fungere praktisk i hverdagen, leve et sosialt liv etter eget ønske og oppleve bedring av livskvalitet. Dette fordrer kunnskap om betydningen av brukermedvirkning. I tillegg er det viktig å kunne begreper og klassifiseringssystemer som anvendes i kommunikasjon med andre profesjonsutøvere innenfor re- og habiliteringsfeltet og ha kjennskap til politiske prioriteringer, strategier og organisering av ressurser. Fagene inngår i 6 emner; se tabell på siste side. 3. SAMFUNNSVITENSKAPELIGE OG HUMANISTISKE FAG 21 studiepoeng Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag er bredt sammensatt. De skal bidra til reflektert, brukerorientert yrkesutøvelse basert på et verdigrunnlag og en referanseramme som er felles for alt helse- og sosialfaglig arbeid. Derfor har alle helse- og sosialfagstudier forholdsvis likt innhold på dette området. Følgende fagområder inngår: vitenskapsteori, forskningsmetode, innovasjon, etikk, profesjon, psykologi, samhandling, kommunikasjon, stats- og kommunalkunnskap samt helse- og sosialpolitikk.

21 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL A Vitenskapsteori, forskningsmetode og innovasjon 10 studiepoeng Vitenskapsteori omhandler vitenskapens betydning for generell fagkunnskap, fagkritikk og forskningsetikk. Forskningsmetode gir en innføring i vitenskapelige metoder som benyttes i forsknings- og utviklingsarbeid. Kunnskap innenfor disse fagområdene er nødvendig både for å kunne nyttiggjøre seg forskningsresultater og for selv å kunne utføre prosjekt- og utviklingsarbeid. Kunnskap om innovasjon og innovasjonsprosesser er nødvendig for å utvikle nye løsninger og produkter. Fagene inngår i fem emner; se tabell på siste side. 3B Etikk 3,5 studiepoeng Faget omhandler etisk teori, ulike verdioppfatninger, menneskesyn, livssyn og menneskerettigheter. Brukere skal møtes med forståelse og respekt, og brukerens unike situasjon skal fanges best mulig opp av etisk reflekterte yrkesutøvere. Etikk er kunnskap som, sammen med yrkesetiske retninger, skal ligge til grunn for yrkesutøverens refleksjon og valg av handling, særlig i forhold til etiske dilemmaer. Etikk inngår i fire emner; se tabell på siste side. 3C Profesjon, psykologi, samhandling og kommunikasjon 3 studiepoeng Fagene fokuserer på grunnlaget for samhandling og samarbeid med brukere og med samarbeidspartnere. Kjennskap til rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helseog sosialfaggruppene er viktig for kvaliteten av tjenesteutøvelsen. Psykologi skal bidra til å forstå samspillet mellom mennesker, mens profesjonell kommunikasjon har fokus på hvordan brukerens behov, problemer og ønsker skal kunne fanges opp for å gi god hjelp. Et mangfoldig og flerkulturelt samfunn gir helsearbeidere store utfordringer. Fagene inngår i 3 emner; se tabell på siste side. 3D Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 4,5 studiepoeng Dette fagområdet er bredt sammensatt. Stats- og kommunalkunnskap fokuserer på forvaltningsnivåene og beslutningsstrukturene i helse- og sosialsektoren og på lovverk, forskrifter og avtaler som regulerer tjenesteøvelsen. Helse- og sosialpolitikk fokuserer på samfunnsutvikling, bakgrunnen for politiske føringer og prioriteringer og hvilke konsekvenser prioriteringene fører til. Både nasjonale og internasjonale perspektiver trekkes inn. Fagene inngår i to emner; se tabell på siste side. 4. TEKNISKE FAG 18 studiepoeng Ortopediingeniøren er alene om å ha formell teknisk fagkunnskap innen helsefaglige re- og habiliteringsteam. De tekniske fagene er basis for den ingeniørrelaterte delen av studiet, ortopediteknikk. Valg av materialer, dimensjonering og konstruksjonsteknikk er avgjørende for

22 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL hjelpemidlers funksjon, styrke og vekt. For å designe og konstruere hjelpemidler av god kvalitet og med kort leveringstid, er det nødvendig med kunnskap om både produksjonsplanlegging, driftsteknikk og kvalitetssikringsprosesser. 4A Materialteknologi og design 12 studiepoeng Materialteknologi omfatter generell materiallære, materialprøving, standardisering og kvalitetssikring. Design omfatter designprosesser, metoder for framstilling av komponenter og prøving av protese- og ortosekomponenter. Kunnskap om materialer er nødvendig for å tilegne seg en totalforståelse av hvilke muligheter som ligger innenfor materialteknologien og sammenhengen mellom god design og konstruksjon. Eksempler på materialer er metaller, termoplast-, herdeplast-, og komposittmaterialer. Innblikk i utviklingstrender innen materialteknologi og framstilling metode inngår også. Eksempler på dette kan være komposittmaterialer, biologiske materialer og forbedring av materialer som allerede er i bruk og Data assistert konstruksjon/data assistert produksjon (DAK/DAP) og 3D-skriving. Kunnskap og forståelse av hvordan krefter og bevegelse påvirker legemer er viktig for å forstå betydningen av riktig design, konstruksjonsteknikk og dimensjonering av proteser og ortoser. Fokus er på den sentrale delen av mekanikken som benevnes som fasthetslære. Det vil si å se på hvordan et legeme eller en konstruksjon er i stand til å tåle belastninger som det blir utsatt for ved knekking, bøying, strekking og vridning. Bruk av enkelte materialer innebærer helsefare. Riktig anvendelse og behandling av disse i ortopediteknisk virksomhet vil derfor være et sentralt tema. Dette krever kunnskap om arbeidsmiljøog helseaspekter når materialene anvendes i produksjon. Fagene inngår i 2 emner; se tabell på siste side. 4B Innovasjon, produksjon og kvalitetssikring 6 studiepoeng For å kunne gi brukerne hjelpemidler av god kvalitet, gi god oppfølging og yte god service, er kunnskap om og forståelse for produksjonsplanlegging, driftsteknikk og kvalitetssikringsprosesser av stadig større betydning. Fokus på disse områdene er nødvendig av hensyn til brukeren, bedrifter og samfunnet for å unngå unødige feil, forsinkelser og kostnader. Kvalitetskontroll og fokus på forbedringskunnskap er derfor viktig og må sees i sammenheng med brukernes behov for ortopediske hjelpemidler. Samfunnets økende krav til dokumentasjon gjør at kjennskap til relevante måleinstrumenter innen produksjons- og kvalitetsteknikk får stadig større betydning innen ortopediingeniørfaget. Innovasjon i form av ulike måter å håndtere utfordringene på, vil også bli dekket innenfor dette fagområdet. Faget omfatterogså grunnleggende kunnskap om drift av en ortopediteknisk avdeling og om viktige faktorer som påvirker produksjonsforhold og kvalitet på de ortopediske hjelpemidler og tjenester som bedriften tilbyr. Fagene utgjør ett eget emne.

23 Tabell 2 Organisering av emnene År Høst Vår 1 ORTO1000 Ortopedifagets grunnlag 15 sp ORTO1300 Underekstremitetsproteser 1 10 sp ORTOPRA1 Praksis 10 sp ORTO1100 Anatomi og fysiologi 15 sp ORTO1200 Biomekanikk 10 sp 2 ORTO20000 Underekstremitetsproteser 2 15 sp ORTO2100 Fottøy og fotortoser 15 sp ORTOPRA2 Praksis 2 10 sp ORTO2200 Overekstremitetsproteser og ortoser 20 sp 3 ORTO3000 IPH 5 sp ORTO3100 Underekstremitets- og trunkusortoser 15 sp ORTO3200 Materialer, design og innovasjon 15 sp ORTOPRA3 Praksis 3 10 sp ORTO3300 Bacheloroppgave 15 sp

24 Emnene bygger på hverandre med gradvis progresjon når det gjelder både teoretisk, klinisk og teknisk nivå. Studiet er organisert som en veksling mellom teoretiske og praktiske klinisk-tekniske studier. Teoriundervisningen og ferdighetstreningen vil hovedsakelig foregå på høyskolens laboratorier, mens praksisperioder vil gjennomføres ved eksterne ortopeditekniske avdelinger. Alle emner avsluttes med eksamen. Organiseringen av innholdet og arbeidsformer som er valgt, skal fremme studentenes selvstendighet, ansvarsfølelse og samarbeidsevne. Det legges opp til at studentene får arbeidet jevnt og dokumentert sin læring gjennom arbeidsoppgaver og arbeidskrav. De får kontinuerlig tilbakemelding på sine praktiske og skriftlige arbeider. Praksisstudier Studiet har én praksisperiode à 10 studiepoeng i hvert studieår i eksterne ortopeditekniske bedrifter eller sykehusavdelinger; til sammen 30 studiepoeng i ekstern praksis. Studentene skal bygge videre på læringsutbyttene fra emnene de tidligere har tatt, og fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap som er sentral på praksisstedet. Det skal være progresjon i studentenes læring gjennom de tre praksisperiodene. De skal vise tydelig faglig fremgang og i økende grad ta ansvar og arbeide selvstendig. En stor del av praksis er direkte rettet mot pasienter/brukere. Studentene skal delta aktivt i kliniske og fremstillingstekniske prosesser foruten å observere og reflektere over virksomheten som de møter i den enkelte bedrift. Arbeids- og undervisningsformer Læringsutbyttene i studiet spenner over et bredt spekter. Det fordrer at undervisnings- og arbeidsformene må være varierte og sammensatte for å kunne understøtte studentenes læringsprosess frem mot oppnådde læringsutbytter og følge fastlagt studieprogresjon. Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement. Det stilles høye krav til selvstudier fordi et godt læringsutbytte først og fremst avhenger av studentenes egen innsats. Dette gjelder både når det gjelder å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og når det gjelder selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og praktisk ferdighetstrening. Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid. Studentene må ta initiativ til samarbeid om teoretiske og praktiske oppgaver. I tillegg til tradisjonelt studentsamarbeid skal studentene også gi hverandre skriftlige og/eller muntlige tilbakemeldinger. De oppfordres til å samle sine arbeider og oppgaver i en mappe for å skape struktur i læringsprosessen. Samlet oversikt over arbeidsformene i studiet er beskrevet nedenfor. Emnebeskrivelsene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Ferdighetstrening Veiledet ferdighetstrening i utdanningens lokaler står sentralt gjennom hele studiet og har fokus på tre hovedelementer: prosedyreferdigheter, problemløsningsferdigheter og relasjonelle ferdigheter. Prosedyreferdigheter omfatter kliniske analyser ved bruk av observasjon og manuelle ferdigheter, slik at pasienten/brukeren ivaretas og hensikten med undersøkelsene og måltakingsprosedyrene oppnås. Problemløsningsferdigheter handler om innhenting og analyse av informasjon for så å kunne vurdere hvordan informasjonen kan brukes i den aktuelle kliniske situasjon og ved løsning av tekniske problemstillinger. Deretter følger ferdighetstrening i teknisk fremstilling. Relasjonelle ferdigheter går på ferdighet i samhandling og kommunikasjon med bruker, medstudenter og andre samarbeidspartnere.

25 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Studentene møter allerede i første semester brukere av ortopediske hjelpemidler i realistiske kliniske situasjoner for at de skal kunne bli kjent med yrkesutøvelsen så tidlig som mulig. I klinikken møter de pasienter/brukere, lege og annet helsepersonell. Tidlig introduksjon av ferdighetstrening og klinisk virksomhet skal legge til rette for oppdagelse av problemstillinger som kan motivere for teoristudier og refleksjon. Erfaringer fra øvingssituasjoner problematiseres for å kunne være mest mulig overførbare til senere yrkesutøvelse. Forelesninger Forelesninger benyttes for å synliggjøre sammenhenger, for å trekke frem hovedelementer innenfor et tema og for å formidle relevante problemstillinger. Forelesningene foregår på høgskolen, Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo og ulike helsefaglige institusjoner i Oslo og omegn. Seminarer Her skal studentene presentere fagstoff som grunnlag for diskusjoner hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir mulighet til å se gyldigheten av egen, andres og fagets kunnskapsforståelse. Det gir trening på å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger. Gruppearbeid Utdanningen gjør bruk av ulike former for gruppearbeid gjennom hele studiet. Gjennom idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og annet samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Prosjektarbeid Gjennom prosjektarbeid skal studentene lære seg å se sammenhenger og få dypere forståelse av faget. De skal utarbeide problemstillinger og arbeide systematisk med problemløsningsprosessen, både individuelt og i samarbeid med andre. Prosjekt- og andre former for gruppearbeid avsluttes som regel med et seminarermed presentasjon og diskusjon, men kan også avsluttes med skriftlig rapport og poster. Internasjonalisering Studentene har mulighet for å ta deler av studiet ved en institusjon i utlandet. Bilaterale avtaler er inngått for utveksling for studenter og lærere. Høgskolen har utarbeidet kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre inntil 3 måneder av studiet i utlandet i 6. semester. Mulighetene er knyttet opp mot teoristudier og bacheloroppgaven. Alle oppgaver tilknyttet utvekslingen må skrives på engelsk. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring fra utveksling ved de samme institusjonene. Undervisningen går på engelsk eller delvis på engelsk i mange av emnene. I emne ORTO3000 International Public Health er all undervisning og alt pensum på engelsk, mens studentene kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk.

26 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider som settes som vilkår for å gå opp til eksamen eller bestå praksis. Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på introduksjonsforelesninger, klinikker, ferdighetstrening, seminarer og organisert gruppearbeid. Det kreves minimum 90 % deltakelse i ekstern praksis. Studenten må ha tilfredsstilt kravene for å fremstille seg til eksamen i emnet. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil det i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Dersom det ikke er mulig, må studenten går ned til neste kull. Nærmere bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt under det enkelte emnet i fagplanen og i undervisningsplanene. Obligatorisk arbeid Studiet har 7 arbeidskrav som vil si obligatorisk arbeid eller obligatoriske oppgaver som studenten skal ha levert innen gitte tidsfrister underveis i det aktuelle emnet. Arbeidskravene omfatter et bredt spekter av oppgaver, jf. beskrivelsene av de enkelte emnene. De må være bestått for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen og/eller for å oppfylle kravene til progresjon. Studenten får normalt to forsøk på hver arbeidsoppgave før ordinær eksamen. Et tredje forsøk gis før ny og utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet da ikke er godkjent, må studenten gå ned ett kull. Arbeidskravene vurderes av faglærer. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ortopediingeniøryrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Vurdering Vurderingsformene har en nær sammenheng med læringsutbytter og arbeidsformer. De skal fremme læringsprosessen og samtidig gi høgskolen og studentene informasjon om studieprogresjon og studieresultat. Praksis Praksisveileder vurderer praksisperioden til bestått/ikke bestått på faglig grunnlag på slutten av perioden. Studenten får ikke faglig vurdering dersom kravet til obligatorisk tilstedeværelse ikke er tilfredsstilt. Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Oslo og Akershus av har detaljerte bestemmelser som gjelder for de tilfeller der praksisveileder har satt ikke bestått. Eksamen Det vises til lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av

27 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Hjelpemidler er tillatt ved eksamen i ORTO1200 Biomekanikk. For øvrig er hjelpemidler ikke tillatt ved skriftlige eller muntlige skole-eksamener. Karakterene på alle emner står på vitnemålet. Dersom emnet har delkarakterer, er det sluttkarakteren som står. Det blir ikke gitt samlekarakter på studiet som helhet. Tabell 3 - Oversikt over vurderingsordningen Emner ORTO1000 Ortopedifagets grunnlag ORTO1100 Anatomi og fysiologi ORTO1200 Biomekanikk ORTO 1300 Underekstremitetsproteser 1 ORTOPRA1 Praksis 1 ORTO2000 Underekstremitetsproteser 2 ORTO2100 Fottøy og fotortoser ORTOPRA2 Praksis 2 ORTO2200 Overekstremitetsproteser og ortoser ORTO3000 International Public Health ORTO3100 Underekstremitetsog trunkusortoser ORTO3200 Materialer, design og innovasjon ORTOPRA3 Praksis 3 Studie poeng Semester Eksamensform Vurd. uttrykk 15 1 Individuell mappeeksamen Gradert skala A-F 15 2 Individuell muntlig eksamen Gradert skala A-F 10 2 Individuell skriftlig eksamen Gradert skala A-F 10 2 Hjemme-eksamen i gruppe Gradert skala A-F 10 2 Faglig vurdering av praksis, individuell Bestått/ikke bestått 15 3 Individuell muntlig eksamen Gradert skala A-F 15 3 Individuell hjemme-eksamen Gradert skala A-F 10 4 Faglig vurdering av praksis, individuell Bestått/ikke bestått 20 4 Individuell skriftlig eksamen Gradert skala A-F 5 5 Individuell muntlig eksamen Gradert skala A-F 15 5 Individuell skriftlig eksamen Gradert skala A-F 15 6 Skriftlig prosjektoppgave i gruppe Gradert skala A-F 10 6 Faglig vurdering av praksis, individuell Bestått/ikke bestått ORTO3300 Bacheloroppgave 15 6 Skriftlig oppgave, individuell eller 2 studenter sammen Gradert skala A-F

28 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL

29 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Studieprogresjon Første studieår må være bestått før studenten kan påbegynne andre studieår, og andre studieår må være bestått før studenten kan påbegynne tredje studieår. Pensum Alt pensum er obligatorisk, og alle læringsutbyttene bygger på at studentene har satt seg grundig inn i pensumlitteraturen. Videre forutsettes det at de supplerer fagstoff fra undervisningen og pensum med forsknings- og fagartikler, oppslagsverk og andre nettressurser via databaser på høyskolens læringssenter. Enkelte emner krever at selvvalgt litteratur skal dokumenteres. Det tas forbehold om endringer i pensum. Endringer kan bli nødvendige i løpet av studieåret.

30 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL studieår ORTO1000 Ortopediingeniørfagets grunnlag Engelsk emnenavn Introduction to Prosthetics and Orthotics * Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 15 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Dette første av studiets emner fokuserer på kunnskap og ferdigheter som kan knyttes til ortopediingeniørfag og andre helseprofesjoner. Emnet er delt i to. Del 1 fokuserer på ortopeditekniske kunnskap og ferdighet som er grunnlaget for studiet i alle påfølgende kliniske og tekniske emner. Del 2 fokuserer på helsefaglig profesjonsutøvelse og funksjonshemming. Læringsutbytte Del 1: Ortopediteknikk Kunnskap 1. beskrive ortopediingeniørfagets utvikling, arbeidsområder og hva som kjennetegner dagens yrkesutøvelse 2. beskrive grunnleggende bruk av teknologi og materialer og deres anvendelsesområder innenfor ortopediteknikk 3. beskrive grunnleggende mekaniske egenskaper knyttet til materialer og framstillingstekniske prosesser Ferdigheter 4. vise og beskrive grunnleggende ferdigheter i klinikkprosedyrer med vekt på måltaking, journalføring, arbeidsbeskrivelse og framstillingstekniske prosesser 5. vise ansvarlighet i helse- miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) og beskrive HMS-tiltak knyttet til praktisk ferdighetstrening 6. under veiledning bruke maskiner og klinisk-teknisk utstyr som benyttes i den ortopeditekniske prosessen Generell kompetanse 7. planlegge og gjennomføre kliniske og tekniske oppgaver innenfor en gitt tidsramme 8. samarbeid med medstudenter og stab 9. anvende muntlig og skriftlig fagterminologi innenfor ortopediingeniørfaget Del 2: Profesjonelt helsearbeid Kunnskap 1. beskrive ulike perspektiver på helse, sykdom og funksjonshemming 2. beskrive kunnskapsbasert praksis og relevante vitenskapelige begreper 3. beskrive psykologiske perspektiver som kjennetegner det å leve med funksjonshemming 4. beskrive de ulike helseprofesjoners roller og ansvar 5. gjøre rede for relevant lovverk

31 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL beskrive begrepsapparatet og klassifikasjonssystemer i International klassifikasjon av funksjon (ICF) 7. beskrive hensikten med utfallsmål Ferdigheter 8. anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforme litteraturlister 9. identifisere og beskrive yrkesetiske dilemmaer i helsefaglig praksis med fokus på taushetsplikt og samtykke General kompetanse Studenten 10. kan anvende muntlig og skriftlig helsefaglig terminologi 11. kan beskrive utfordringer knyttet til kommunikasjon på tvers av alder og kultur 12. kan bruke databaser og søkemotor til å innhente informasjon i enkle kunnskapssøk Innhold Ortopediteknikk - verktøy - maskiner - helse, miljø og sikkerhet i klinikk og på verksted - grunnleggende klinikkprosedyrer - introduksjon til framstillingsprosesser - introduksjon til materialer og deres egenskaper - introduksjon til mekanikk knyttet til materialer og framstillingsprosesser - fagterminologi Profesjonelt helsearbeid - ICF - utfallsmål - kunnskapsbasert praksis, litteratursøk og litteraturhenvisning - kommunikasjon på tvers av aldre og kulturer - taushetsplikt og samtykke - biomedisinsk og sosial modell på funksjonshemming - psykologiske perspektiver på funksjonshemming - aktuelt lovverk Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ferdighetstrening og selvstudium. Noe av undervisningen er felles med andre helsefagstudenter.. Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening. Vurdering Arbeidskravet/tilstedeværelseskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

32 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Eksamen Eksamensinnhold Læringsutbyttene Eksamensform Individuell skriftlig mappeeksamen, omfang 5500 ord +/- 5%). Vurderingsuttrykk Gradert skala A-F Besvarelsen på del 1 teller 55 % og del 2 teller 45 % Tidspunkt 1. semester En ekstern og en intern sensor vurderer 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode. Pensum listen blir oppdatert primo juni Vitenskapsteori og forskningsmetode Sum 134 sider Cottrell S. (2011) Critical thinking skills: Developing effective analysis and argument. New York: Palgrave MacMillan. Kap 1, 3 og sider. Hulley, S. B. et al. (2007) Designing Clinical Research. 3 rd ed. Philadelphia: Lippincott, Williams and Wilkins. Kap sider. Johannessen, Tufte & Kristoffersen (2010) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt. Kap 1 og sider. Kopisamling: Study skills guide - information searching. 11 sider. Etikk Sum 201 sider Eide, H. & Eide, T. (2010) Kommunikasjon i relasjoner, samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap sider. Grasaas, K. K., Sjursen, M. & Stordalen, J. (2009) Helsefagskolen: etikk og kommunikasjon. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Utvalgte deler. 47 sider. Ruyter, K. W., Solbakk, J. H. & Førde, R. (2008) Medisinsk og helsefaglig etikk. Gyldendal. Utvalgte deler. 150 sider. Psykologi, profesjon, samhandling og kommunikasjon (3,5 sp) 256 sider Brodtkorb, E., & Rugkåsa, M. & Norvoll, R. (2009) Mellom mennesker og samfunn. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap sider. Eide, H. & Eide, T. (2010) Kommunikasjon i relasjoner, samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal akademiske. Utvalgte deler se emneplanen. 151 sider. Grasaas, K. K., Sjursen, M. & Stordalen, J. (2009) Helsefagskolen: etikk og kommunikasjon. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Utvalgte deler se undervisningsplanen. 55 sider. Novotny, M. & Swagman, A. (1992) Caring for children with orthotic/prosthetic needs. Journal of prosthetics and orthotics, Vol 4, number 4/July (s. 191/31-195/34). 5 sider. Sabolich, J. (1995) You re Not Alone With the stories of 38 remarkable amputees who conquered the challenges of a lifetime. Nova Care Sabolich Prosthetic & Research Center. (s ). 9 sider. Ressurslitteratur

33 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Cottrell, S. (2005) Student: håndbok i målrettet læring. Trondheim: Tapir akademisk. Helgesen, L. A. (2010) Sosiologi og psykologi. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ogden, J. (2007) Health Psychology a textbook. 4 th ed. Maidenhead: Open University Press. Ortopediteknikk Sum 285 sider - Kogler, G. F. (2007). Materials and Technology. In: Lusardi, M. M. & Nielsen, C.C. (Eds). Orthotics and Prosthetics in Rehabilitation. Boston. Butterworth and Heinemann. (s ). 20 sider. Nielsen, C. (2007) Orthotics and prosthetics in rehabilitation: the multidisiplinary approach. In: Lusardi, M. M. & Nielsen, C.C. (Eds.) Orthotics and Prosthetics in Rehabilitation. Boston. Butterworth and Heinemann (s. 3-14). 11 sider. Ortopediingeniørutdanningen (2011) Kompendium Emne 1 Ortopediingeniørfagets grunnlag Materiallære og materialer i ortopediteknikken, 66 sider. Ortopediingeniørutdanningen (2011) Kompendium Emne 1 Ortopediingeniørfagets grunnlag Øvingshefte. 60 sider. Ortopediingeniørutdanningen (2011) Kompendium Emne 1 Ortopediingeniørfagets grunnlag: Helse, miljø og sikkerhet (HMS) for ortopediingeniører. 88 sider. Ortopediingeniørutdanningen (2011): Verktøyoversikt over det mest brukte verktøyet i ortopediteknisk praksis (bilder). 40 sider. Biomekanikk Sum 77 sider Whittle, M.W. (2006) Gait analysis, an introduction. 4 th ed. Butterworth-Heineman. Utvalgte deler. 77 sider. Ressurslitteratur Perry, J. (2004) Normal gait. In: Smith, D.G., Michael, J.W. & Bowker, J. H. (Eds), Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons.

34 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL ORTO1100 Anatomi og fysiologi Engelsk emnenavn Anatomy and Physiology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Anatomi og fysiologi er fag som er grunnleggende for å vurdere funksjon og funksjonshemming hos brukere med plager knyttet til bevegelsesapparatet. Funksjon kartlegges og vurderes gjennom systematiske undersøkelser. Dette emnet fokuserer på funksjonsundersøkelser av underekstremitet, mens trunkus og overekstremitet ligger i henholdsvis 2. og 3. studieår. Læringsutbytte Kunnskap 1. beskrive muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjon 2. forklare sirkulasjons- og respirasjonssystemets oppbygning og funksjon 3. forklare det sentrale og perifere nervesystemets oppbygning og funksjon 4. beskrive sentrale arbeidsfysiologiske prinsipper og målinger 5. forklare fysiologiske prinsipper spesielt knyttet til ortopediske lidelser Ferdigheter 6. identifisere underekstremitetsstrukturer via overflateanatomi og palpasjon i funksjonsundersøkelser 7. utføre funksjonsundersøkelse av underekstremitet Generell kompetanse Studenten 8. kommunisere med personen i løpet av funksjonsundersøkelse 9. kommunisere informasjon om funksjonsundersøkelse til kollega Innhold - cellestruktur og -funksjon - muskel-/skjelettsystemet - sentralt og perifert nervesystem - respirasjon - infeksjoner - skade og helbredelsesprosesser - palpasjon og overflateanatomi - ledd- og muskeltesting Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, seminar med preparater, ferdighetstrening i funksjonsundersøkelse og selvstudier. Deler av undervisningen skjer sammen med studenter fra andre utdanninger.

35 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening. Vurdering Arbeidskravet/tilstedeværelseskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold Læringsutbyttene Eksamensform Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Vurderingsuttrykk Gradert skala A-F Tidspunkt 2. semester En ekstern og en intern sensor vurderer 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode Pensum listen blir oppdatert primo juni sider Bjåle, J. G. et al. (1998) Menneskekroppen: fysiologi og anatomi, Oslo, Universitetsforlaget. (s , , , ). 44 sider. Cailliet, R. (1997) Foot and ankle pain. 3 rd ed. Chapter 3. Philadelphia: F. A. Davies. 29 sider. Dahl, H. & Rinvik, E. (2010) Menneskets funksjonelle anatomi. Kap.1-22, 24-25, 30, 31 og 32. Oslo: Cappelen Akademiske. 635 sider. Holck, P. (2006) Akser og ledd. Kompendium. 22 sider. Netter, F. H. (2006), Atlas der anatomie des menschen. 3. utg. Stuttgart: Thieme. (Tysk versjon med latin nomenklatur). eller Netter, F. H. (2010) Atlas of human anatomy. 5 th ed. Philadelphia: Saunders Elsevier (English version, available with CD-rom). Ortopediingeniørutdanningen (2011) Funksjonsundersøkelse 110 sider. Waugh, A., & Grant, A. (2006) Anatomy and physiology in health and illness, Edinburgh: Churchill Livingstone. (s ). 8 sider. Ressurslitteratur Brodal, P. (2007) Sentralnervesystemet, 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Brodal, P. (2002) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av overekstremiteten. Program og Kommentarer. Oslo: Unipub. Kompendium nr. 1136, UiO, Det medisinske fakultet, Anatomisk institutt. Brodal, P. (2002) Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av ryggen. Program og kommentarer. Kompendium nr UiO, Det medisinske fakultet, Anatomisk institutt Brodal, P. (1998) Program Overflateanatomi og funksjonsundersøkelse av underekstremitetene. Oslo: Unipub. Kompendium nr. 1120, UiO, Det medisinske fakultet, Anatomisk institutt.

36 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Moore, K. L, & Dalley, A. F. (2009) Clinically oriented anatomy. 6 th ed. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. ORTO1200 Biomekanikk Engelsk emnenavn Biomechanics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 10 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Emnet omfatter biomekanikk som grunnlag for å forstå kroppens normale og patologiske bevegelsesmønster. Fokus vil være på gange og bevegelse som er relevant for ortopediingeniørfaget. Det legges vekt på observasjon av gange, kalkulasjon av krefter og deres virkning på kroppen samt på bevegelsesmønsteret i de ulike kroppssegmenter. Emnet omfatter også analyse av data fra bevegelseslaboratoriet. Læringsutbytte Kunnskap 1. beskrive kroppens normale og patologiske bevegelsesmønstre fra et biomekanisk perspektiv 2. beskrive krefter, likevektsystemer, bøyemomenter, skjærkrefter og trykk i forhold til muskel- og skjelettsystemet 3. beskrive dynamikk med utgangspunkt i inverse dynamikk teori, kraft, arbeid og energi Ferdigheter 4. gjennomføre og beskrive observasjonell ganganalyse 5. anvende biomekaniske prinsipper ved analyse av bevegelsesmønster 6. kalkulere og analysere krefter og kraftmomenters virkning på muskel- og skjelettsystemet 7. kalkulere og analysere translasjons- og rotasjonsbevegelser og dynamisk likevekt 8. kalkulere reaksjonskrefter og leddkrefters påvirkning på muskelskjelettsystemet i ro og ved bevegelse Generell kompetanse 9. bruke og analysere numeriske og grafiske data fra bevegelseslaboratoriet for å finne hensiktsmessige ortopeditekniske løsninger 10. kommunisere og utveksle synspunkter med fagpersoner basert på resultater fra observasjonell ganganalyse og data fra bevegelseslaboratoriet 11. jobbe individuelt og i samarbeid med annet helsepersonell for å finne løsninger på problemstillinger innenfor fagområdet biomekanikk Innhold - observasjonell beskrivelse av gange - resultanter til krefter: analytisk og grafisk tilnærming - statisk likevekt

37 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL leddbevegelse - reaksjonskrefter - vektoranalyse - leddmomenter - tyngdepunkt og trykksenter - dynamikk og inverse dynamikk - momenter - metoder for å analysere bevegelse, krefter og trykk Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening. Vurdering Arbeidskravet/tilstedeværelseskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold Læringsutbyttene Eksamensform Individuell skriftlig eksamen, 4 timer Hjelpemidler Kalkulator, vinkelhaker og linjal Vurderingsuttrykk Gradert skala A-F Tidspunkt 2. semester En ekstern og en intern sensor vurderer 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode Pensum listen blir oppdatert primo juni sider Ashby, M. F. et al. (2010) Materials Enginering, science, processing and design. Butterworth- Heinemann. 130 sider. Richards, J. (2010) Biomechanics in clinic and research. Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier. 99 sider. Vollen, Ø. (2010) Statikk og fasthetslære. Mekanikk for ingeniører. NKI, Oslo. Utvalgte deler. 212 sider. Ortopediingeniørutdanningen (2011) Fluidmekanikk/hydraulikk. Kopisamling. 25 sider. Relevante vitenskapelige publikasjoner 75 sider.

38 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL ORTO1300 Underekstremitetsproteser 1 Engelsk emnenavn Lower Limb Prosthetics 1 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Dette er det første av 5 emner i proteseteknikk. Fokus er på proteser til brukere som er amputert på transtibialt eller transfemoralt nivå. Disse to nivåene utgjør en stor del av ortopediingeniørers arbeid innen proteseteknikk. Læringsutbytte Kunnskap 1. beskrive medisinske årsaker til amputasjoner på underekstremiteten 2. beskrive transtibial og transfemoral amputasjonskirurgi 3. beskrive hovedbegrep innen hylseteknologi, alignment og biomekanikk ved tilpassing av transtibiale og transfemorale proteser Ferdigheter 4. gjennomføre visuell ganganalyse og korrigere for gangavik 5. utføre kliniske prosesser som protesetilpasning etter amputasjon på transtibialt og transfemoralt nivå 6. lage arbeidsbeskrivelse og gjennomføre grunnleggende tekniske fremstillingsprosedyrer ved tillaging av transtibiale og transfemorale proteser 7. redegjøre for komponentvalg og materialvalg basert på anamnese og funksjonsvurdering 8. anvende utfallsmål og ICF og benytte informasjonen i pasientjournaler 9. anvende prinsipper fra kunnskapsbasert praksis og relevante vitenskapelige begreper Generell kompetanse 10. anvende grunnleggende klinisk resonnering 11. kommunisere skriftlig og muntlig med brukere, medstudenter og stab i kliniske og tekniske situasjoner 12. arbeide selvstendig og samarbeide med medstudenter og stab 13. vise profesjonell adferd og ivaretagelse av bruker i kliniske situasjoner Innhold - introduksjon til underekstremitetsamputasjoner og -proteser - hovedårsaker til underekstremitetsamputasjoner patologi - klinikkprosedyrer ved framstilling av transtibiale og transfemorale proteser - modellering - valg av protesekomponenter og materialer - framstilling av proteser - biomekanikk ved transtibial og transfemoral gange - hylsekrefter i stand- og gangfase - tilpassing, alignment og gangavvik - journalskriving - ICF og utfallsmål Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ferdighetstrening, gruppearbeid og selvstudier.

39 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Arbeidskrav Emnet har følgende arbeidskrav: minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening arbeidsbeskrivelse, journal og presentasjon av transtibial og transfemoral protese Vurdering Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold Læringsutbyttene Eksamensform Hjemmeeksamen i grupper på 2 4 studenter, besvarelse med omfang ord med individuell muntlig høring, 20 min. Vurderingsuttrykk Gradert skala A-F. Gruppen får foreløpig karakter på den skriftlige besvarelsen. Studenten får endelig karakter etter muntlig høring. Hele skalaen kan brukes. Tidspunkt 2. semester Skriftlig del: En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode. Muntlig del: En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode. Pensum listen kommer juni 2013 Emnet er redusert fra 20 sp til 10 sp. Pensum vil dermed vesentlig endret og oppføres derfor ikke her.

40 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL ORTOPRA1 Praksis 1 Engelsk emnenavn Practice Placement 1 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 10 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Hele emnet er veiledet praksis i en ortopediingeniørteknisk klinikk og bedrift. Fokus er på sentrale ortopediingeniørfaglige oppgaver med vekt på pasienter/brukere med amputasjoner på transtibiale og transfemorale nivåer. Kommunikasjon med brukere og yrkesutøvere er en viktig del av emnet. Læringsutbytte Ferdigheter 1. anvende ortopediingeniørfaglig kunnskap ved måltaking, framstilling og tilpassing av transtilbiale og transfemorale proteser 2. anvende kliniske og tekniske ferdigheter som inngår i emnet Underekstremitetsproteser 1 3. bruke ICF og utfallsmål i kliniske prosedyrer Generell kompetanse 4. kommunisere med pasient/bruker, veileder, og øvrig stab i ortopediteknisk bedrift 5. skrive journal og relevante dokumenter som anvendes på praksisstedet, under veiledning 6. opptre profesjonelt på praksisstedet 7. reflektere over utførelse og utvikling av eget arbeid Innhold - transtibiale og transfemorale proteser - profesjonell fremtreden og kommunikasjon - dokumentasjon - ICF og utfallsmål Arbeidskrav Det kreves minimum 90 % obligatorisk tilstedeværelse i praksis. Vurdering Praksisveileder vurderer studenten til bestått/ikke bestått på slutten av perioden. Pensum Det kreves at studenten selv finner frem til litteratur som er relevant for de aktuelle pasientene/brukerne på praksisstedet.

41 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL studieår ORTO2000 Underekstremitetsproteser 2 Engelsk emnenavn Lower Limb Prosthetics 2 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 15 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Innledning Emnet er en videreføring av ORTO1300 Underekstremitetsproteser 1 og har fokus på proteser for følgende amputasjonsnivåer: delfot, ankel, kne og hofte. Proteser for medfødte deformiteter på underekstremitet inngår også. Det kan være mange utfordringer ved tilpasning av proteser for mennesker med amputasjoner gjennom ledd. Læringsutbytte Kunnskap beskrive amputasjonsnivå og -kirurgi på delfot, ankel-, kne- og hofteeksartikulasjon og konsekvenser for protesebehandling og design for disse amputasjonsnivåene beskrive medisinske årsaker ved og klassifikasjon av medfødte deformiteter i underekstremitet samt kirurgi og behandling diskutere hylse og reaksjonskrefter for hvert amputasjonsnivå og vurdere forskjellene mellom ulike amputasjonsnivåer på underekstremiteten kan diskutere skoens betydning for funksjon på delfot- og ankeleksartikulasjonsnivå Ferdigheter 1. utføre, med noe veiledning, kliniske prosesser som inngår i behandling av brukere av proteser 2. basert på brukerens behov, designe og begrunne valgt design ved underekstremitetsproteser 3. med noe veiledning, lage arbeidsbeskrivelse og gjennomføre tekniske prosesser som benyttes ved fremstilling av proteser til underekstremiteten 4. gjennomføre ganganalyse, identifisere og vurdere biomekaniske forhold ved tilpasning av protese 5. kan anvende utfallsmål som benyttes i forbindelse med brukere av underekstremitetsproteser, og analysere resultater Generell kompetanse 6. samarbeide og samhandle med bruker i kliniske situasjoner 7. arbeide selvstendig og samarbeide med medstudenter og stab innenfor området underekstremitetsproteser 8. kan dokumentere og formidle aktuelle kliniske, biomekaniske og tekniske vurderinger i journal og kommunisere disse muntlig 9. kan reflektere over kliniske og tekniske løsninger og egen læringsprosess Innhold - amputasjoner og amputasjonsteknikker for delfot, ankel-, kne- og hofteeksartikulasjon - årsaker til og kirurgisk behandling av medfødte deformiteter på underekstremiteten - måltaking, gips- og modelleringsprosedyrer - komponenter til delfot, ankel-, kne- og hofteeksartikulasjonsproteser

42 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL biomekanikk med fokus på protesegange og hylsekrefter - tilpassing, alignment og gangavvik - klassifikasjon av medfødt deformiteter - forhøyelsesproteser Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ferdighetstrening, gruppearbeid og selvstudium Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - arbeidsbeskrivelse, journal og presentasjon av delfot eller ankeldisartikulasjonsprotese - minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminar og ferdighetstrening Vurdering Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold Læringsutbyttene Eksamensform Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min. Vurderingsuttrykk Gradert skala A-F Tidspunkt 3. semester En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode. Pensum 590 sider. Emnene ORTO2000 (15 sp) og ORTO2200 (20 sp) var tidligere sammen i ett 30 sp-emne (emne 6). Pensum vil bli justert ut fra dette samtidig som det blir oppdatert. Ortopediteknikk Ayyappa E (2007. Postsurgical management of partial foot and Syme amputation. In: Lusardi M, Nielsen C (Eds.). Orthotics and prosthetics in rehabilitation. 2 nd ed. St. Louis, Missouri, Saunders Elsevier. s (19 sider). Berke GM (2004) Ankle disarticulation and variants: prosthetic management. In: In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.). Atlas of Amputations and Limb Deficiencies: Surgical, Prosthetic, and Rehabilitation Principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (9 sider). Clark MW (2004) Foot deficiencies. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.). Atlas of Amputations and Limb Deficiencies: Surgical, Prosthetic, and Rehabilitation Principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (5 sider). Condie DN, Bowers R (2004) Amputation and disarticulation within the foot: prosthetic management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.). Atlas of Amputations and Limb Deficiencies: Surgical, Prosthetic, and Rehabilitation Principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (10 sider).

43 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Ortopediingeniørutdanningen, (HIOA) Kompendium Emne 6 Del 1: Delfot og fotrotsprotese. (ca. 100 sider). Söderberg B, Wykman A, Schaarschuch R (1999). Partiella fotamputasjoner. Helsingborg, Centrum för partiellt fotamputerade. Engelsk utgave fra (95 sider). Utleverte artikler (ca. 50 sider). Ressurslitteratur Bowker JH (2007) Partial Foot Amputations and Disarticulations: Surgical Aspects, JPO, 19(3):62-76 (online) at (tilgjengelig 16 juni 2012) Pinzur M (2004) Surgical versus accommodative treatment for Charcot arthropathy of the midfoot. Foot & Ankle International. 25(8): Smith DG, Michael JW & Bowker JH (Eds.) (2004) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. Section I. Smith DG, Michael JW & Bowker JH (Eds.) (2004) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. Section IV. Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.. (2004) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed., Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. Section V. Yonclas PP. O'donnell CJ (2005) Prosthetic management of the partial foot amputee. [Review]. Clinics in Podiatric Medicine & Surgery. 22(3): Biomekanikk Burger H. Erzar D. Maver T. Olensek A. Cikajlo I. Matjacic Z (2009) Biomechanics of walking with silicone prosthesis after midtarsal (Chopart) disarticulation. Clinical Biomechanics 24(6): (7 sider). Dillon MP, Fatone S, Hansen AH (2011). Effect of prosthetic design on center of pressure excursion in partial foot prostheses. Journal of Rehabilitation Research and Development. 48(2): (18 sider). Dillon MP. Barker TM (2008). Comparison of gait of persons with partial foot amputation wearing prosthesis to matched control group: observational study. Journal of Rehabilitation Research & Development. 45(9): (18 sider). Dillon MP. Barker TM (2006). Preservation of residual foot length in partial foot amputation: a biomechanical analysis. Foot & Ankle International. 27(2): (7 sider).

44 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Utdelt materiale (ca. 40 sider) Ressurslitteratur Armstrong DG, Lavery LA, Holtz-Neiderer K, Mohler MJ, Wendel CS, Nixon BP, Boulton AJM (2004). Variability in activity may precede diabetic foot ulceration. Diabetes Care 27(8): Comment in: Diabetes Care. 2004;27(12):3028; author reply ; PMID: Janisse DJ, Janisse EJ (2010). Shoes, orthoses, and prostheses for partial foot amputation and diabetic foot infection. Foot & Ankle Clinics 15(3): Kanade RV. Van Deursen RW. Harding KG. Price PE (2008). Investigation of standing balance in patients with diabetic neuropathy at different stages of foot complications. Clinical Biomechanics 23(9): Del 2: Kne- og hofteeksartikulasjonsproteser: Sum ca. 212 sider. Ortopediteknikk Carroll KM (2004). Hip disarticulation and transpelvic amputation: prosthetic management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.) Atlas of Amputations and Limb Deficiencies: Surgical, Prosthetic, and Rehabilitation Principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. S (11 sider). Cummings DR, Russ R (2004) Knee disarticulation: prosthetic management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.) Atlas of Amputations and Limb Deficiencies: Surgical, Prosthetic, and Rehabilitation Principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (9 sider). Gruman G, Michaels JW (2004) Translumbar amputation: prosthetic management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.). Atlas of Amputations and Limb Deficiencies: Surgical, Prosthetic, and Rehabilitation Principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (6 sider). Michael JW (2007) Prosthetic options for persons with high-level and bilateral amputation. In: Lusardi MM, Nielsen CC (Eds.) Orthotics and Prosthetics in Rehabilitation. 2 nd Ed. St. Louis, Missouri, Saunders Elsevier. s (11 sider). Ortopediingeniørutdanningen, (HIOA), Kompendium Emne 6 Del 2: Kne- og hofteeksartikulasjonsproteser (ca.75 sider). Utleverte artikler (ca. 50 sider). Ortopediteknikk Ressurslitteratur Behr J. Friedly J. Molton I. Morgenroth D. Jensen MP. Smith DG (2009). Pain and painrelated interference in adults with lower-limb amputation: comparison of knee-disarticulation, transtibial, and transfemoral surgical sites. Journal of Rehabilitation Research & Development. 46(7):

45 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Campbell D. Robertson S (2002). The use of snowboard boot bindings in a hip disarticulation prosthesis. Prosthetics & Orthotics International 26(1): Hamamura S. Chin T. Kuroda R. Akisue T. Iguchi T. Kohno H. Kitagawa A. Tsumura N. Kurosaka M (2009). Factors affecting prosthetic rehabilitation outcomes in amputees of age 60 years and over. Journal of International Medical Research 37(6): Radcliffe C.W.(1957). The Biomechanics of the Canadian-Type Hip-Disarticulation Prosthesis, Artificial Limbs 4(2), (online) at Smith DG, Michael JW & Bowker JH (Eds.) (2004) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed., Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons, Section I. Smith DG, Michael JW & Bowker JH (Eds.) (2004) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons, Section III. Smith DG, Michael JW & Bowker JH (Eds.) (2004) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed., Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons, Section IV. Stark, G. (2001) Overview of Hip Disarticulation Prostheses, Journal of Prosthetics and Orthotics, 13(2), (online) at Stark, G. (2004) Overview of Knee Disarticulation, Journal of Prosthetics and Orthotics, 16(4), , available from Ten Duis K. Bosmans JC. Voesten HG. Geertzen JH. Dijkstra PU (2009) Knee disarticulation: survival, wound healing and ambulation. A historic cohort study. Prosthetics & Orthotics International. 33(1): Tingleff H. Jensen L (2002) A newly developed socket design for a knee disarticulation amputee who is an active athlete. Prosthetics & Orthotics International. 26(1): Biomekanikk Ludwigs E, Bellmann M, Schmalz T, Blumentritt S (2010) Biomechanical differences between two exoprosthetic hip joint systems during level walking. Prosthetics & Orthotics International. 34(4): (12 sider) Schnall BL, Baum BS, Andrews AM (2008) Gait characteristics of a soldier with a traumatic hip disarticulation. Physical Therapy. 88(12): (10 sider). Chin T. Sawamura S. Shiba R. Oyabu H. Nagakura Y. Nakagawa A (2005). Energy expenditure during walking in amputees after disarticulation of the hip. A microprocessorcontrolled swing-phase control knee versus a mechanical-controlled stance-phase control knee. Journal of Bone & Joint Surgery - British Volume. 87(1): (3 sider).

46 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Fernandez A. Formigo J (2005) Are Canadian prostheses used? A long-term experience. Prosthetics & Orthotics International. 29(2): (5 sider). Utleverte artikler (ca. 20 sider). Biomekanikk Ressurslitteratur Jeans KA, Browne RH, Karol LA (2011) Effect of amputation level on energy expenditure during overground walking by children with an amputation. The Journal of Bone and Joint Surgery. American Volume; 93(1): Chin T, Oyabu H, Maeda Y, Takase I, Machida K (2009) Energy consumption during prosthetic walking and wheelchair locomotion by elderly hip disarticulation amputees. American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation. 88(5):

47 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL ORTO 2100 Fottøy og fotortoser Engelsk emnenavn Footwear and Foot Orthoses Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 15 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Innledning Fotproblematikk utgjør en betydelig del av ortopediingeniørens kliniske hverdag. Feilbelastninger i foten, diabetes og revmatiske sykdommer kan medføre fotkomplikasjoner. Emnet har fokus på ortopeditekniske løsninger for mennesker som trenger spesialtilpasset fottøy og fotortoser. Gjennom tilpasning av innleggssåler, fotsenger, spesialsko og ortopedisk fottøy yter ortopediingeniøren et viktig bidrag til forebygging av belastningslidelser. Emnet omhandler også kunnskap om biomekaniske og psykososiale konsekvenser for personer med fotlidelser. Læringsutbytte Kunnskap 1. diskutere medisinske årsakene til fotlidelser, funksjonsmessige konsekvensene og hvordan fottøy og otortoser 2. forebygge og behandle fotlidelser 3. diskutere psykososial forhold og betydningen av kommunikasjon ved behandling av mennesker som trenger fottøy og fotortoser 4. diskutere biomekaniske begrep brukt i fottøy og fotortoser 5. forklare framstilling prosesser brukt ved fottøy og fotortoser Ferdigheter 6. med noe veiledning utføre kliniske prosesser som inngår i behandling av mennesker som trenger fottøy og fotortoser 7. basert på brukerens behov begrunne design for fottøy og fotortoser 8. med noe veiledning lage arbeidsbeskrivelse og gjennomføre tekniske prosedyrer som benyttes ved fremstilling av fottøy og fotortoser 9. gjennomføre ganganalyse og identifisere biomekaniske forhold og anvende informasjon i ortose behandling 10. anvende relevant litteratur for å analysere et tema knyttet til fottøy og fotortoser 11. anvende utfallsmål knyttet til bruker av fottøy og fotortoser og analysere resultater 12. anvende trykkmålingsutstyr og benytte resultatene i valg og vurdering av ortoser 13. løse kliniske problemstillinger innfor kategorien fottøy og fotortoser Generell kompetanse 1. samarbeide og samhandle med bruker i emnets aktuelle kliniske kontekst 2. arbeide selvstendig og samarbeide med medstudenter og stab innenfor området fottøy og fotortoser 3. dokumentere og formidle emnets aktuelle kliniske, biomekaniske og tekniske vurderinger i journal og kommunisere dette muntlig 4. reflektere rund kliniske og tekniske løsninger og egen lærings prosess innenfor emnets områder

48 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Innhold - sykdommer og belastningslidelser ved fotlidelser - skodeler og terminologi for ortopedisk fottøy - funksjonsundersøkelse av fot og revisjon av fotanatomi - klinikkprosedyrer og måltakingsteknikker for fottøy og fotortoser - modellering og oppassing av skolester - framstilling av ortopedisk fottøy og fotortoser - vitenskapsteori og metode; litteraturstudier og presentasjonsmetoder Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ferdighetstrening, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: arbeidsbeskrivelse, journal og presentasjon av ortopedisk fottøy and fotortoser minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening Vurdering Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold Læringsutbyttene Eksamensform Individuell hjemmeeksamen over 8 uker, omfang ca ord Vurderingsuttrykk Gradert skala A-F Tidspunkt 3. semester En ekstern og en intern sensor vurderer 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode Pensum

49 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL ORTOPRA2 Praksis 2 Engelsk emnenavn Practice placement 2 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Emnet utgjøres i sin helhet av veiledet praksis i en bedrift. Praksis er rettet mot brukere/pasienter som trenger fotortoser og/eller fottøy, og fokus er både på teknisk arbeid og på god kommunikasjon med brukere/pasienter. Læringsutbytte Ferdigheter 1. anvende ortopediingeniørfaglig kunnskap i tilknytting til fottøy og fotortoser 2. anvende kliniske og tekniske ferdigheter som er introdusert i fottøy og fotortoser 3. anvende og reflektere om ICF og utfallsmål Generell kompetanse 1. reflektere om kommunikasjon med bruker, veileder, og øvrig stab i ortopedisk bedrift 2. skrive journal og relevante dokumenter som anvendes på praksisstedet, med noe veiledning 3. demonstrere og reflektere over profesjonalitet i oppgaver på praksisstedet 4. reflektere over utførelse og utvikling i eget arbeid, og over brukers perspektiv Innhold - fottøy og fotortoser - profesjonalitet og kommunikasjon - dokumentasjon - ICF og utfallsmål Arbeidskrav Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksis. Vurdering Praksisveileder vurderer studenten til bestått/ikke bestått på slutten av perioden. Pensum

50 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL ORTO2200 Overekstremitetsproteser og -ortoser Engelsk emnenavn Upper limb prosthetics and orthotics Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 20 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Innledning Emnet har to deler. Del 1 fokuserer på behandling av mennesker som trenger proteser og ortoser til overekstremiten. Del 2 fokuserer på samarbeid, samhandling og kommunikasjon med helsearbeider og bruker og i alle aldersgrupper. Den omhandler også lover og andre rammer som regulerer ortopediteknisk virksomhet, samt aktuelle etiske dilemmaer. Kritisk vurdering og bruk av kunnskap basert på vitenskapelige artikler i oppgaveskriving og i praksis trekkes inn. Læringsutbytte Del 1: Ortopediske hjelpemidler for overekstremiteten Kunnskap 1. diskutere medisinske årsakene av dysfunksjoner og amputasjoner på overekstremiteten, og funksjonsmessige konsekvenser knyttet til dette 2. diskutere psykososiale aspektene ved skade/lidelser og /eller tap på overekstremiteten inkludert medfødte deformiteter 3. diskutere styringsteknologi som anvendes i overekstremitetsproteser og -ortoser 4. diskutere ulike profesjoner i det tverrfaglig team og deres roller i rehabilitering av mennesker med skade, lidelse eller tap av overekstremitet Ferdigheter 5. identifisere og analysere kjennetegn ved normal og patologisk bevegelse og funksjon i overekstremiteten 6. utføre, med noe veiledning, kliniske prosesser som inngår i behandling av mennesker som trenger overekstremitet protese og ortose behandling 7. basert på anamnese og funksjonsvurdering av bruker, designe og begrunne design overekstremitetsproteser og -ortoser 8. under noe veiledning lage arbeidsbeskrivelse og gjennomføre tekniske prosesser som benyttes ved fremstilling av proteser og ortoser for overekstremiteten 9. analysere og anvende biomekaniske begrep ved tilpasning av proteser og ortoser for overekstremiteten 10. anvende prinsipper fra kunnskapsbasert praksis i klinikk og i skriftlig arbeid 11. løse kliniske problemstillinger aktuelle i forhold til mennesker som trenger overekstremitetsproteser og -ortoser Generell kompetanse 12. samarbeide og samhandle med bruker i emnets aktuelle kliniske kontekst 13. arbeide selvstendig og samarbeide med medstudenter og stab innenfor områdene overekstremitetsproteser og -ortoser 14. dokumentere og formidle emnets aktuelle kliniske, biomekaniske og tekniske vurderinger i journal og kommunisere dette muntlig 15. reflektere over kliniske og tekniske prosesser, egen læring og brukers perspektiv innenfor områdene overekstremitetsproteser og -ortoser

51 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL søke og anvende informasjon knyttet til behandling av mennesker som trenger overekstremitetsprotese og/eller ortosebehandling Del 2: Bruker og helsearbeider Kunnskap 1. diskutere vitenskapelige metoder og kan gjøre rede for kunnskapsbasert praksis 2. diskutere lover og regler som regulerer ortopediingeniørfaglig virksomheter 3. kan diskutere teorier i forhold til helseatferdsendringer i behandling av mennesker som trenger proteser og/eller ortoser 4. sammenligne formål og funksjoner til forskjellig bruker organisasjoner 5. diskutere betydningen av samhandlingsreformen i forhold til ortopediingeniørfaget 6. diskutere kvalitetssikring i klinikken Ferdigheter 7. reflektere over helsefremmende allmenndannelse Innhold Del 1: Overekstremitet proteser og ortoser - sykdommer, skader og amputasjoner på overekstremiteten - anamnese og vurdering av brukers behov - ICF og utfallsmål - måltakings- gips- og modelleringsprosedyrer - komponeneter og materialer for overekstremitetsproteser og -ortoser - framstilling av proteser og ortoser for overekstremiteten - biomekanikk krefter i proteser og ortoser - grepsmønster og grepsstyrke - tilpassing, og alignment - styringsteknologi Del 2: Bruker og helsearbeider - helsebevissthet og atferdsendring - Samhandlingsreformen - brukerorganisasjoners rolle og funksjon - NAVs guidelines - kvalitetssikring i klinikken - dataanalyse i kvalitative studier - enkle statistiske metoder Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ferdighetstrening, gruppearbeid og selvstudium Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: - arbeidsbeskrivelse, journal og presentasjon av overekstremitetsprotese - minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening

52 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Vurdering Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold Læringsutbyttene Eksamensform Individuell skriftlig eksamen, 3 timer Vurderingsuttrykk Gradert skala A-F Tidspunkt 4 semester En ekstern og en intern sensor vurderer 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode. Pensum Emnene ORTO2000 (15 sp) og ORTO2200 (20 sp) var tidligere sammen i ett 30 sp-emne (emne 6). Pensum vil bli justert ut fra dette samtidig som det blir oppdatert. Ortopediteknikk Hsu JD, Michael JW & Fisk JR (2004) (Eds.) AAOS Atlas of Orthoses and Assistive Devices Philadelphia. Mosby Elsevier.Section 3, Kappitell 12-21, s (127 sider). Ortopediingeniørutdanningen, HiOA: Kompendium (ca. 100 sider). Smith, D. G., Michael, J.W. & Bowker, J. H. (Eds.) (20049 Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. Section II: the upper limb s (227 sider) Section V: Pediatrics s (169 sider). van Lede P, van Veldhoven G (1998) Therapeutic hand splints, Volume I; mechanical and biomechanical consideration. Antwerpen: Provan bvba Chapter 1 Mechanical considerations s (31 sider). Chapter 2 Technical considerations s (72 sider). Chapter 3 Biomechanical considerations s (28 sider). Chapter 5 Functional considerations s (16 sider). (Kan kjøpes direkte fra forfatte til redusert pris). Wise M (2007) Rehabilitation for persons with upper extremity amputation, in Lusardi M & Nielsen C (Eds.). Orthotics and Prosthetics in Rehabilitation, Boston, Butterworth-Heinmann. s (15 sider). Zenie JR (2007) Prosthetic options for persons with upper extremity amputation, in Lusardi M & Nielsen C (Eds.) Orthotics and Prosthetics in Rehabilitation, Boston, Butterworth- Heinmann. S (20 sider). Utleverte artikler (ca. 50 sider). Ressurslitteratur Journal of Prosthetics and Orthotics (2008) 20(3) entire issue.

53 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Smith DG, Michael JW & Bowker JH (Eds.) (2004) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons, Section I. Smith DG, Michael JW & Bowker JH (Eds.) (2004) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons, Section III Smith DG, Michael JW & Bowker JH (Eds.) (2004) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed., Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons, Section IV Biddies EA & Chaup T (2007) Upper limb prosthesis use and abandonment: a survey of the last 25 years, Prosthetics and Orthotics International, 31(3): at Coppard BM & Lohman H (2001) Introduction to splinting: a clinical-reasoning & problem solving approach (2 nd ed) St. Louis Missouri, Mosby Elliott CM. Reid SL. Alderson JA. Elliott BC (2011) Lycra arm splints in conjunction with goal-directed training can improve movement in children with cerebral palsy. Neurorehabilitation, 28(1): Fess E, Gettle KA, Philips CA & Janson JR (2005) Hand and upper extremity splinting: principles & methods (3 rd ed), St. Louis Missouri, Elsevier-Mosby. Jacobs MA & Austin NM (2003) Splinting the hand and upper extremity: principles and process, Philidelphia, Lippincott Williams & Wilkins. Kyberd PJ (2011) The influence of control format and hand design in single axis myoelectric hands: assessment of functionality of prosthetic hands using the Southampton Hand Assessment Procedure. Prosthetics & Orthotics International. 35(3): Kyberd PJ. Hill W (2011) Survey of upper limb prosthesis users in Sweden, the United Kingdom and Canada. Prosthetics & Orthotics International 35(2): Light CM. Chappell PH. Kyberd PJ (2002). Establishing a standardized clinical assessment tool of pathologic and prosthetic hand function: normative data, reliability, and validity. Archives of Physical Medicine & Rehabilitation 83(6): van Lede P & van Veldhoven G (2002) Therapeutic hand splints,volume II; Practical applications. Antwerpen, Provan bvba Biomekanikk Hartigan BJ & Sarrafaian SH (2004) Kinesiology and functional characteristics of the upper limb. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.). Atlas of amputations and limb deficiencies:

54 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. S (16 sider). Smit G. Plettenburg DH (2010) Efficiency of voluntary closing hand and hook prostheses. Prosthetics & Orthotics International. 34(4): (17 sider). Utdelte artikler (ca. 50 sider). Ressurslitteratur Hamill J, Knutzen KM (2009) Biomechanical Basis of Human Movement. 3 rd ed. Wolters Kluwer/Lipincott/Williams&Wilkins. Chapter 5: Functional Anatomy of the Upper Extremity Herder JL. Cool JC. Plettenburg DH (1998) Methods for reducing energy dissipation in cosmetic gloves. Journal of Rehabilitation Research & Development. 35(2): Kyberd PJ. Lemaire ED. Scheme E. MacPhail C. Goudreau L. Bush G. Brookeshaw M (2011) Two-degree-of-freedom powered prosthetic wrist. Journal of Rehabilitation Research & Development 48(6): Troncossi M. Caminati R. Parenti-Castelli V (2011) Determination of the design specifications of a powered humeral rotator for a myoelectric prosthesis. Proceedings of the Institution of Mechanical Engineers. Part H. Journal of Engineering in Medicine. 225(5): Sykdomslære Bowker JH (2004) Amputation and disarticulations within the foot: surgical management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (20 sider) Bowker JH (2004) Ankle disarticulation and variants: surgical management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (13 sider). Chansky, HA (2004) Hip Disarticulation and Transpelvic Amputation: Surgical Management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeonss (8 sider). Jacobsen D, Kjeldsen SE, Ingvaldsen B, Buanes T, Røise O (2009) Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi (2. utg), Oslo, Gyldendal Akademisk Kapittel 11: Inflammatoriske revmatiske sykdommer (10 sider). Ouellette EA (2004) Partial hand amputation: surgical management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.), Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd Ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (9 sider).

55 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Owens P, Ouellette EA (2004) Wrist disarticulation and transradial amputation: surgical management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.), Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (4 sider). Owens P, Ouellette EA (2004) Elbow disarticulation and transhumeral amptuation: surgical management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (3 sider). Pinzur MS. (2004) Knee Disarticulation: Surgical Management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (8 sider). Poonekar PD (2004) The Krukenberg procedure. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds), Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons - s (6 sider). Smith DG (2004). Amputations about the shoulder: surgical management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.) Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons s (2 sider). Wagman, LD, Terz, JJ (2004) Translumbar amputation: Surgical Management. In: Smith DG, Michael JW, Bowker JH (Eds.), Atlas of amputations and limb deficiencies: surgical, prosthetic, and rehabilitation principles. 3 rd ed. Rosemont, Illinois, American Academy of Orthopedic Surgeons. s (11 sider). 3. studieår ORTO3000 International Public Health Norsk emnenavn Internasjonal folkehelse Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 5 Semester 5 Undervisningsspråk Engelsk. velge om eksamen skal være på engelsk eller norsk. Public health work is society s organised effort to maintain, improve and promote the population s health, both locally and globally. Interventions are directed towards factors that contribute to better health and factors that might represent a health risk. Public health work is concerned with reducing health inequalities through work on equity, accessibility and quality of services.

56 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL An increase in disease rates, long term conditions and lifestyle illnesses are expected in the future. This is a consequence of demographic changes and a result of people s health behaviour. Competence in interprofessional collaboration in both public and private sectors is crucial to meet challenges. Learning outcomes On successful completion of this part the student will achieve the following learning outcomes: Knowledge The student is able to describe the challenges in welfare systems, relevant national legislation, and the role of national and international organisations, regulations and agreements describe the past, and present developments and achievements of public health and discuss possible future challenges within the field describe social inequalities in health and their consequences nationally and globally describe epidemiology and different cost analyses and discuss inter-professional, evidencebased interventions with target groups discuss democratic development and the principles of universal design from a human rights perspective Skills The student is able to address challenges in public health and demonstrate how to intervene professionally in collaboration with others search for relevant research, and analyse and apply to the findings in their assignment General competences The student is able to apply the tools of innovation and entrepreneurship in public health issues and communicate the results to an audience reflect upon ethical issues and discuss intercultural perspectives in public health Teaching and learning approach The teaching and learning approach consists of group work supported by lectures, workshops, selfstudies and field trips. Groups, consisting of approximately 5 students, focus on two assignments facilitated by tutors. It is expected that every group member contributes to the creation and presentation of all assignments. See the course description for further details. All parts of the module have a focus on interactivity in promoting knowledge exchange and on interprofessional collaborative dialogue, enhancing self-awareness in the professional role. The students will gain practice in decision-making and problem-solving, relating to client-centered and evidencebased practice. Compulsory participation The following activities are compulsory: group meetings with the tutor, group assignments and oral presentation of the assignments. In order to fulfill the learning outcomes, interaction between students and tutors as well as interaction among students is deemed necessary. All group assignments must be published on the module's web page on Fronter. The assignments must be signed electronically by all members of the group. Assessment The compulsory participation requirements must be fulfilled before the student can take the exam. The student may choose English or Norwegian as examination language.

57 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL The compulsory participation requirements must be fulfilled before the student can take the exam. Examination Examination content: The learning objectives Examination form: Individual oral exam, max 20 minutes Grading: ECTS grading A F Time: 5 th semester Two examiners evaluate all candidates. Reading list The list below was updated Feb *Bager, T. (2008) The Camp Model An Innovative Way of Teaching Entrepreneurship Paper to IntEnt Conference in Ohio, USA. 1-5 and pp *Beaglehole, R. (2009) (Ed). Global Public Health: a new era Oxford: Oxford University Press Chap 1 (20p), 2 (24p), 12, (13p) 13 (13p) & 14 ( 7p) 97 pp. *Bonita, R., Beaglehole, R. & Kjellström, T. (2006) Basic Epidemiology. WHO Library Cataloguing- Publications Data. Chap 1 pp 1-6 and chap pp. *Huber, E., Rueschemeyer, D, & Stephens, J. D. (1993). The Impact of Economic Development on Democracy. Journal of Economic Perspectives 7 (3): pp Merson, M. H. Black, R. E. & Mills A. J. (2011) Global Health Diseases, Programs, Systems, and Policies Sudbury, Mass. : Jones & Bartlett Learning, Chap. 1,(34 pp) Chap. 2, p (11 pp), p (3 pp) Chap. 3, (29 pp) Chap. 12, (31 pp) Chap. 13, (46 pp) Chap. 15, (39 pp) Chap. 17 (25 pp) & Chap. 18 (23 pp). All together: 241 pp. *Miric, B. N. (2008) Re-imaging Understanding of Intercultural Communication, Culture and Culturing. Journal of Intercultural Communication, ISSN , issue 17, June. 4 pp *Moore, N. (2006) How to do research A Practical Guide to Designing and Managing Research Projects. London: Facet. Chap. 10 and pp (Book) *Wel, van der K.A., Dahl, E. & Thielen, K (2011) Social inequalities in «sickness»: European welfare states and non-employment among the chronically ill Social Science and Medicine 73: pp Relevant websites about framework and guidelines in public health, UN/MDG, WHO, EU and own country UN (2006) Convention on the Rights of Persons with Disabilities Web-site: Total: approximately 410 pages. * Published on Fronter

58 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL ORTO3100 Underekstremitets- og trunkusortoser Engelsk emnenavn Lower limb and Spinal Orthoses Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 15 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Innledning Emnet har hovedvekt på ankel- fotortoser (AFO) og kne-ankel-fotortoser (KAFO), men omfatter også kne- og hoftetortoser, ryggortoser, korsettbehandling samt individuelt tilpassete sitteenheter og rullestoler. Dette vil si å kritisk vurdere, analysere, dokumentere og iverksette ortosetekniske tiltak som kan bidra til rehabilitering for alle relevante diagnosegrupper. Temaer er 1) medisinske årsaker til og funksjonsmessige og psykososiale konsekvenser av skader og sykdommer, 2) klinikkprosedyrer, konstruksjon og fremstilling av ortoser, og 3) biomekanikk, materialteknologi, 4) individuell tilpasning av rullestoler og 5) hjelpemidler til bruk ved trykksårbehandling. Læringsutbytte Del 1: Underekstremitetsortoser Kunnskap Studenten 1. kan diskutere sammenhenger mellom underekstremitetens anatomi, patologi, funksjon, biomekanikk og design av ortoser Ferdigheter 2. utføre og reflektere over kliniske prosedyrer som inngår i behandling av mennesker som trenger underekstremitetsortoser med minimalt tilsyn 3. med utgangspunkt i brukers behov, reflektere over valg av komponenter, materialer og design for ortoser til underekstrermiteten 4. kritisk vurdere biomekaniske forhold med fokus på ankel-, kne- og hofteinstabilitet i frontal- og sagittalplan og knytte dette til gange og ortosedesign 5. lage arbeidsbeskrivelse og gjennomføre tekniske prosesser som benyttes i framstilling av underekstremitetsortoser Del 2: Trunkusortoser og sittehjelpemidler Kunnskap 6. diskutere sammenheng mellom trunkus anatomi, patologi, funksjons, biomekanikk og design av trunkusortoser 7. reflektere over funksjonsmessige og psykososiale konsekvenser for personer med rygglidelser og ved rullestolbruk 8. forklare trykkskademekanismer ved ligge- og sittesår 9. diskutere tverrfaglig samarbeid i forbindelse med sitteklinikker Ferdigheter 10. utføre og reflektere over kliniske prosedyrer som inngår i behandling av mennesker som trenger trunkusortoser, under minimalt tilsyn

59 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL med utgangspunkt i brukers behov reflektere over valg av trunkusortosedesign 12. beskrive og problematisere biomekaniske forhold som har betydning for trunkusortoser og sittehjelpemidler 13. vurdere og foreslå tekniske tiltak i forbindelse med rullestoltilpasning for å forebygge og behandle trykkskader ved sitting 14. lage arbeidsbeskrivelse, og gjennomføre tekniske prosesser som benyttes i framstilling av trunkusortoser Både del 1 og del 2 Generell kompetanse 15. reflektere over utfordringer i kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid i forbindelse med mennesker som trenger behandling med underekstremitet og/eller trunkus ortoser og/eller sittehjelpmidler 16. dokumentere og formidle aktuelle kliniske, biomekaniske og tekniske vurderinger i journalsammenheng og kommunisere dette muntlig 17. kan reflektere over egen læring, brukers perspektiv, planlegging, gjennomføring og effekt av behandling Innhold Del 1 - anatomi, palpasjon og funksjonsundersøkelser for underekstremiteten - periferere og sentrale nerveskader og -sykdommer - kliniske vurderinger og anamnese ved behov for underekstremitetsortoser - måltakings-, gips- og modelleringsprosedyrer - materialer og komponenter - framstillingsmetoder - biomekanikk for underekstremiteten og tilpassing av ortoser - ICF og utfallsmål Del 2 - trunkusanatomi - ryggradskrumninger - skoliose - ryggmargsskader - sykdommer og degenerative lidelser i ryggen - brukervurdering og anamnese - gips- og måltaking og modellering for trunkuskortoser - framstilling av trunkusortoser - biomekanikk ved trunkusortoser - sittehjelpmidler og rullestoler - trykkskader og trykkskadebehandling - tverrfaglig samarbeid - ICF og utfallsmål Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom teoretisk og praktisk kunnskapsutvikling. Undervisningen skjer i form av forelesninger, seminarer og ferdighetstrening i laboratorier og klinikker.

60 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: klinikk, framstilling, arbeidsbeskrivelse og journal samt presentasjon av underekstremitetsortoser minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening Vurdering Eksamen Eksamensinnhold Læringsutbyttene Eksamensform Individuell skriftlig eksamen, 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala A-F Tidspunkt 5. semester En ekstern og en intern sensor vurderer 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode Pensum Emnet var nytt i 2012, men vi hadde ikke noe studentkull som tok 3. år i studieåret Listen blir derfor ny i 2013.

61 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL ORTO3200 Materialer, design og innovasjon Engelsk emnenavn Materials, design and innovation Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 15 Semester 5/6 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Innledning Emnet omhandler materialer som brukes i proteser og ortoser, materialenes egenskaper samt standardisering og kvalitetssikring ved materialbruk. Kunnskap om materialer er en forutsetning for å utnytte muligheter som ligger innenfor materialteknologi. Like viktig er sammenhengen mellom god design og konstruksjonsmessige krav til hjelpemidlene. Emnet omhandler også utviklingstrender innen material- og konstruksjonsteknologi samt innen datateknologi, og det omhandler metoder som kan brukes i innovasjon og nytenkning. Læringsutbytte Kunnskap 1. reflektere over mekaniske og kjemiske egenskaper i konstruksjonsmaterialer og deres effekt 2. vurdere ny og tradisjonelle konstruksjons metoder 3. beskrive datateknologiske analyse- og framstillingsverktøy som brukes innen ortopediteknikk 4. diskutere og reflektere over kvalitetssikring Ferdigheter 5. kalkulere og analysere strekk-, trykk- og torsjonsspenninger, bøyning og avskjæring i materialer 6. kalkulere og analysere stivhet og elastisitet i konstruksjonsmaterialer 7. regne krefter og kraftmomenters virkning på mekaniske konstruksjoner 8. diskutere valg av konstruksjon og materialer ut fra design av ulike proteser og ortoser Generell kompetanse 9. arbeide selvstendig og samarbeide med medstudenter 10. løse problemstillinger knyttet til design valg og kommunisere resultatene 11. bruker innovasjon som metode innen ortopediingeniørfaglige områder Innhold - struktur og egenskaper til viktige konstruksjonsmaterialer - framstillingsprosesser - Youngs modul/elastisitetmodul - Hookes lov - bøying, tretthet og tretthetsbrudd - materialspenninger - testing av materialer - designprosessen - kvalitetssikring og Iso-standarder - innovasjonspe

62 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid, presentasjon av gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og gruppearbeid. Vurdering Arbeidskravet/tilstedeværelseskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold Læringsutbyttene Eksamensform Skriftlig prosjektoppgave i gruppe på 2-4 studenter, inntil 5000 ord, Vurderingsuttrykk Gradert skala A-F Tidspunkt 5. semester En ekstern og en intern sensor vurderer 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode Pensum Emnet var nytt i 2012, men vi hadde ikke noe studentkull som tok 3. år i studieåret Listen blir derfor ny i 2013.

63 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL ORTOPRA3 Praksis 3 Engelsk emnenavn Practice placement 3 Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 10 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning Praksis 3 er veiledet praksis i ortopediteknisk bedrift med fokus underekstremitets- og/eller trunkusortoser. Dette er ofte behandling ved nevrologiske lidelser og etter skader i underekstremitet og/eller rygg. God kommunikasjon og samarbeid med bruker og tverrfaglig team er viktig for å oppnå gode behandlingsresultater. Læringsutbytte Ferdigheter 1. anvende og reflektere over ortopediingeniørfaglig kunnskap i tilknytning til underekstremitets- og trunkusortoser 2. begrunne, gjennomføre og reflektere over ferdigheter fra tidligere emner med fokus på underekstremitets- og trunkusortoser 3. analysere og reflektere over ICF og utfallsmål og benytte resultater i en behandlingskontekst Generell kompetanse 4. reflektere over kommunikasjon med bruker, veileder, og tverrfaglig team 5. selvstendig skrive journal og andre dokumenter som anvendes på praksisstedet 6. demonstrere og reflektere over profesjonalitet i alle oppgaver på praksisplassen 7. reflektere over egen utvikling, brukerens/pasientens perspektiv og perspektivene til andre yrkesutøvere innen helseprofesjonene Innhold - underekstremitets- og trunkusortoser - profesjonalitet og kommunikasjon - dokumentasjon - ICF og utfallsmål Arbeidskrav Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksis. Vurdering Praksisveileder vurderer studenten til bestått/ikke bestått på slutten av perioden.

64 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL ORTO3900 Bacheloroppgave Engelsk emnenavn Bachelor Assignment Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ortopediingeniørfag Studiepoeng 15 Semester 6 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Læringsutbytte Kunnskap Studenten 1. har fordypet kunnskap om forskning innen bacheloroppgavens problemområde Ferdigheter 2. utarbeide en problemstilling med prosjektskisse, og plan inklusivt etisk refleksjon 3. velge, begrunne, og anvende relevant vitenskapelig metode 4. innhente og diskutere relevante forskningsartikler og annen faglitteratur 5. diskutere, vurdere og reflektere over problemstilling, og metodevalg i forhold til funn og resultater Generell kompetanse 1. planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid og som bidrar til utvikling av teori og/eller praksis i samarbeid med andre 2. kritisk reflektere over forskningsetiske spørsmål og retningslinjer knyttet til prosjektarbeid 3. formidle skriftlig, diskutere og presentere resultater fra eget prosjekt Innhold Innholdet avhenger på studentens valg av problemstilling og metode. Arbeids- og undervisningsformer Bacheloroppgaven skal være et selvstendig faglig arbeid og skrives individuelt eller som samarbeid mellom to studenter. I 5. semester gis undervisning i vitenskapsteori og forskningsmetode, og det gjennomføres seminarer hvor studentene utvikler tematikk og problemstilling. Studentene får tildelt veileder etter innlevert prosjektskisse til angitte frister. I løpet av emnet gis det totalt 4 veiledningstimer til studenter som skriver individuell oppgave, og 6 veiledningstimer per gruppe av to studenter. Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på seminarer og veiledning. Vurdering Arbeidskravet/tilstedeværelseskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen Eksamensinnhold Eksamensform Vurderingsuttrykk Læringsutbyttene Bacheloroppgave over 10 uker/12 uker i utlandet, individuell eller i gruppe på 2 studenter. Omfang: inntil ca.8500 ord for individuell besvarelse/ca ord for grupper Gradert skala A-F

65 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Tidspunkt 6. semester To sensorer vurderer alle oppgavene. Det benyttes ekstern sensor i minimum 20 % av vurderingene. Pensum

66 Ortopediteknikk Biomekanikk Anatomi og fysiologi Sykdomslære Rehabilitering/habilitering Vitenskapsteori, forskningsmetode og innovasjon Etikk Profesjon, psykologi. samhandling og Stats- kommunikasjon og kommunalkunnskap, Helseog sosialpolitikk Materialteknologi og design Innovasjon, produksjon og kvalitetssikring Sum studiepoeng kurs Sum studiepoeng emne PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ORTOPEDIINGENIØRFAG KULL Tabell Fordeling av fag på emner 1A 1B 2A 2B 2C 3A 3B 3C 3D 4A 4B Fag Emner og delemner ORTO1000Ortopediingeniørfagets grunnlag ORTO1100 Anatomi og fysiologi 6 3 1,5 1 1, ORTO1200 Biomekanikk ORTO 1300 Underekstremitetsproteser ORTOPRA 1 Praksis ORTO2000 Underekstremitetsproteser 2 - Delfots- og ankeleks ,5 9,5 proteser - Kne- og hofteeks.proteser 3,5 1,5 0,5 5,5 ORTO2100 Fotortoser og fottøy ORTOPRA 2 Praksis ORTO2200 Overekstremitetsproteser og ortoser - Ortopediske hjelpemidler for 9,5 2 2, overekstremiteten - Bruker og helsearbeider ORTO3000 International Public Health 0,5 0,5 0,5 3,5 5 ORTO3100 Underekstremitets- og trunkus ortoser - AFO-KAFO Trunkusortoser og sittehjelpemidler ORTO3200Materialer, design og innovasjon ORTOPRA3 Praksis ORTO3900 Bacheloroppgave SUM STUDIEPOENG 82 23, , ,5 3 4,

67 Til studieutvalget HF Dato: 30. mai 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: Skriv inn saksnr. Journalnr.: 2013/2354 Saksbehandler: Anne Sofie Falck-Ytter GODKJENNING AV PROGRAMPLAN FOR VIDEREUTDANNING I VELFERDSTEKNOLOGI (30 SP) FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner programplan for videreutdanning i velferdsteknologi (30 sp) med de merknader som fremkom i møtet. Om studiet Studiet er et deltidsstudium over ett år og tilsvarer ett semesters fulltidsstudium. Bestått studium gir 30 studiepoeng. Mest sannsynlig oppstart blir i august Studiet er inndelt i to like store emner som ligger i hvert sitt semester. Det første emnet er teoretisk, og læringsutbyttene er lagt på masternivå på samme måte som mange av fakultetets øvrige videreutdanninger. Det tilrettelegger for at studenter som senere begynner på masterstudier, får mulighet til å innpasse emnet og søke om fritak. Aktuelle studier på vårt fakultet er eksempelvis masterstudiene i henholdsvis rehabilitering og habilitering, læring i komplekse systemer og ergoterapi (under utarbeidelse). Det andre emnet består av en fordypningsoppgave som ikke kan ligge på masternivå. For å kunne fullføre relevante oppgaver, må hele studietiden (10 uker) brukes. Det er derfor ikke plass til å undervise i vitenskapsteori og forskningsmetode på høyere grads nivå. Studentene skal bruke kompetansen de har fra bachelorstudiet sitt, slik det er vanlig på mange videreutdanninger. For nærmere beskrivelse av studiet viser vi til programplanen. Bakgrunn Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Bruk av teknologi skal bidra til å fremme brukernes selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse. Målet er å

68 2 understøtte og forsterke deres trygghet, sikkerhet og mobilitet, samt muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet. Fagområdet er stort og sammensatt, og innholdet i studiet måtte avgrenses. Helsedirektoratet deler velferdsteknologi i fire hovedkategorier. Vi har valgt å vektlegge tre av disse: kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Det betyr at den fjerde kategorien, teknologi for behandling og pleie, ikke dekkes. Det er ofte nødvendig med både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren for å utvikle gode løsninger. Studiet er derfor utviklet som et samarbeidsprosjekt mellom fire av HiOA s institutter og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Instituttene er: Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi og Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag. Sistnevnte har vært ansvarlig for prosjektledelsen og skal ha ansvar for å drive studiet. Planen er at alle partene skal bidra i undervisningen. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til programplan for videreutdanning i velferdsteknologi (30 sp) Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

69 Forslag til Programplan for videreutdanning i velferdsteknologi Further Education Programme in Assistive Technology VETEK 30 studiepoeng Deltid Godkjent av: XX Dato: XX.XX.XXXX Programplanen gjelder for kull XXXX-XXXX Fakultet for helsefag Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag

70 1 Innholdsfortegnelse Generell del... 2 Innledning... 2 Målgruppe... 2 Opptakskrav... 2 Læringsutbytte... 3 Innhold og oppbygning... 3 Undervisnings- og arbeidsformer... 4 Internasjonalisering... 4 Arbeidskrav... 4 Vurdering... 4 Pensum... 5 Emne VETEK Menneske og teknologi... 6 Læringsutbytte... 6 Organisering... 6 Undervisnings- og arbeidsformer... 6 Arbeidskrav... 6 Vurdering... 7 Pensum... 7 Emne VETEK Individuell tilrettelegging... 9 Læringsutbytte... 9 Organisering... 9 Undervisnings- og arbeidsformer... 9 Arbeidskrav... 9 Eksamensform Pensum... 10

71 2 Generell del Innledning Studiet er et deltidsstudium over ett år og tilsvarer ett semesters fulltidsstudium. Bestått studium gir 30 studiepoeng. Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi sees på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individnivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse på egne premisser. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen. Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Studiet er derfor utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter, løsninger, grensesnitt mellom menneske, teknologi og miljø. Det vil bli en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse vil også være viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse innen sektorovergripende og tverrfaglig teknologisk assistanse rettet mot trygghet, sikkerhet, samfunnsdeltagelse og styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Målgruppe Utdanningens målgruppe er personer med utdanning innen helsefag, ingeniørfag og pedagogiske fag og som ønsker spesialkompetanse innen området velferdsteknologi. Opptakskrav Vi viser til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av For opptak kreves bachelorgrad eller tilsvarende utdanning innen helsefag, ingeniørfag og pedagogiske fag. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Søkere får tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet for opptak og/eller for relevant praksis.

72 3 Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har 1. inngående kunnskap om ulike modeller innenfor interaksjon mellom menneske, teknologi, samfunnsdeltakelse og miljø 2. bred kunnskap om teorier, perspektiver, modeller og metoder for å utvikle løsninger for personer med nedsatt funksjon 3. inngående kunnskap om ulike prinsipper av betydning for utforming og tilgjengelig tilrettelegging 4. inngående kunnskap om læring i komplekse systemer og hvordan disse innvirker på hverandre 5. inngående kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming 6. kunnskap om praktiske konsekvenser av funksjonshemming Ferdigheter 1. identifisere og kritisk analysere interaksjon mellom menneske, teknologi og miljø for å bidra til løsninger for bruk av assisterende teknologi for personer med funksjonsnedsettelser 2. identifisere, analysere, gjennomføre og evaluere tilrettelegging av teknologiske løsninger i samarbeid med brukere 3. bidra til utvikling av brukerorienterte tjenester på velferdsteknologiområdet 4. bidra i en innovasjonsprosess for å utvikle nye tekniske løsninger i samarbeid mellom tjenesteapparat og næringsliv basert på brukermedvirkning 5. gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt Generell kompetanse 1. iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid for å bidra til koordinerte tjenestetilbud 2. analysere, begrunne og formidle brukerbehov og etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø 3. utøve forsvarlig praksis i henhold til politiske, faglige, juridiske, økonomiske og organisatoriske føringer som gjelder for privat og offentlig virksomhet på individ- og systemnivå Innhold og oppbygning Studiet består av to emner som ligger i hvert sitt semester: 1. semester 2. semester VETEK 6000 VETEK 6100 Menneske og teknologi 15 sp Individuell tilrettelegging 15 sp Se emneplanene for beskrivelse av innholdet i hvert av dem. Studiet går på deltid over ett år med en studiebelastning på 50 % av et fulltidsstudium. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en samlet arbeidsinnsats på 20 timer pr. uke. Undervisningen er konsentrert i fire ukesamlinger. Se Arbeids- og undervisningsformer nedenfor.

73 4 Undervisnings- og arbeidsformer Studiet kombinerer fellessamlinger på høgskolen med selvstudier og nettbasert studentsamarbeid. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning. Hvert emne har 2 samlinger av 5 dagers varighet. Samlingene veksler mellom forelesninger, seminarer og gruppearbeid hvorav deler er veiledet. Et viktig redskap for læringen er arbeid med praksisrelaterte problemstillinger i tverrfaglige grupper, både på samlingene og i mellomperiodene. I mellomperiodene skal studentene arbeide selvstendig. Faglærer legger ut skriftlige og praktiske oppgaver på nett for å støtte selvstudiene. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer på besvarelsene under forutsetning av at de er levert innen fastsatte frister. Det forventes samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner. I emne VETEK6100 skal studentene også arbeide med eksamensbesvarelsen som strekker over hele semesteret. Se vurderings-/eksamensordning i emneplanen. Internasjonalisering Internasjonalisering er viktig i høgskolens strategi for å forbedre kvalitet i utdanning og forskning. HiOA har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Både studieansvarlige lærere og faglærere på videreutdanningen har pågående forskningsprosjekter og andre former for samarbeid med utenlandske kolleger. Utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 30 studiepoengs omfang. Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på fellessamlinger fordi samlingene har fokus på sentrale temaer og problemstillinger som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Studenten må ha tilfredsstilt kravene til tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i emnet. Studenten skal kontaktes ved fare for overskredet fraværskvote. Hvis det viser seg at studenten har overskredet fraværskvoten, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Vurdering Semester Emnekode og Studie- Eksamensform emnenavn poeng 1 VETEK 6000 Menneske og teknologi 15 Individuell muntlig eksamen, inntil 45 min. 2 VETEK 6100 Individuell tilrettelegging 15 Prosjektoppgave i gruppe på 2-4 studenter. Arbeidet pågår over hele semesteret. Omfang inntil ord Begge karakterene står på karakterutskriften, og det gis ikke samlekarakter.

74 5 Pensum Studiet har et obligatorisk pensum på til sammen 1400 sider; se emneplanene. I tillegg kommer litteratur som studenten bruker til prosjektoppgaven i emne VETEK6100. Under «pensum» står også en egen liste med ressurslitteratur som supplerer den obligatoriske litteraturen.

75 6 Emne VETEK Menneske og teknologi Engelsk emnenavn Human Beings and Technology Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i velferdsteknologi Studiepoeng 15 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Emnet omfatter fordypning i ulike forhold knyttet til brukergrensesnitt. Det legges vekt på kunnskap om teknologiske løsninger som kan styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjon. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har 1. inngående kunnskap om «menneske-maskin-interaksjon» (MMI) og brukergrensesnitt 2. kunnskap om menneskelige og teknologiske forutsetninger for at betjeningsløsninger og tilbakemeldingssystemer kan fungere ved nedsatt funksjon 3. kunnskap om sensoriske, fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser og konsekvenser for aktivitet og samfunnsdeltakelse 4. inngående kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming Ferdigheter 1. analysere og anvende teknologiske tilretteleggingstiltak for ulike brukere i en tverrfaglig sammenheng ut fra et brukerperspektiv 2. analysere brukergrensesnitt Generell kompetanse 1. ut fra et brukerperspektiv kritisk analysere hvordan teknologi kan assistere mennesket 2. formidle brukerbehov til hjelpeapparat, utviklere, produsentmiljøer og leverandører 3. analysere, begrunne og formidle etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø Organisering Emnet har to fellessamlinger. Jf. Generell del. Undervisnings- og arbeidsformer Studiet kombinerer fellessamlinger på høgskolen med selvstudier og nettbasert studentsamarbeid, jf. generell del av programplanen. Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på samlingene, jf. generell del.

76 7 Vurdering Eksamen Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F, der A er beste og E dårligste karakter for bestått. F er ikke bestått. Tidspunkt: Slutten av 1. semester Alle studenter vurderes av to sensorer. Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 %, mens to interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Samlet pensum er på ca sider. Axelrod, R. & Cohen, M. D. (2001). Harnessing Complexity: Organizational Implications of a Scientific Frontier. New York: The Free Press. Kap. 1 (30 sider). Björk-Åkesson, E. et al/e. Kjelmann (red). (2004). Fælles problemløsning - en metode til implementering af kommunikationshjælpemidler. Köbenhavn: Hjælpemiddelinstituttet. (38 sider). Brandt, Å. & L. Jensen. (2010). Grundbog om hjælpemidler til personer med funksjonsnedsættelse. Köbenhavn: Munksgaard. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5 og 6 (112 sider). Bryant, D. P. & Bryant, B. R. (2012) Assistive Technology for People with Disabilities. 2 nd ed. Boston:Pearson Education. Kap. 1, 2 og 3 (79 sider). Brænde, E. & A. K. Halvorsen. (2003) Fra vilje til uttrykk. Metodikk for utprøving av betjeningsutstyr for barn med omfattende motoriske vansker. Kommuneforlaget. Oslo. (300 sider). Grue, L. (2004). Funksjonshemmet er bare et ord. Forståelser, fremstillinger og erfaringer. Oslo: Abstract. S (30 sider). Hammel K.W. (2006) Perspectives on Disability and rehabilitation. Edinburgh: Churchill Livingstone. Kapittel 2, 3, 4 og 5 (75 sider). Ness, N. E. (2011) Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse. Tapir. Trondheim. (156 sider). Oishi, M. M. K. et. al (2010) Design and use of assistive technology- Social, technical, ethical, and economic challenges. New York: Springer. (111 sider). Rosenberg, L. & Nygaard, L. (2012). Persons with dementia become users of assistive technology: A study of the process. Dementia ( ), 11(2), (19 sider). Solvang P. & Slettebø Å. (2012) Rehabilitering. Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. Oslo: Gyldendal. Kapittel 7, 11 og 15 (44 sider). Ressurslitteratur Brandt, Å. & L. Jensen. (2010). Grundbog om hjælpemidler til personer med funksjonsnedsættelse. Köbenhavn: Munksgaard.

77 8 Bjørneby, S., Topo, P. & Holthe, T. (2001) Teknologi, etikk og demens. En veiviser for bruk av teknologi i demensomsorgen. Sem: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Brænde, E. (1997). Interaksjon barn/datamaskin. Bruk av datateknologi for små barn med cerebral parese. Hovedfagsoppgave. UIO. Castellina, E. (2010). Assistive Technology and Applications. Germany, Vdm Verlag. Cook, A. M. & Plager, J. M. (2012). Essentials of Assistive Technology. St. Louis: Elsevier/Mosby. Dell, Amy G. (2008), Assistive Technology in the classroom, Pearsson Merril Prentice Hall, Ohio. Cabrera, M. & Malanowski, N. (2009). Information and communication technologies for active ageing: Opportunities and Challenges for the European Union - Volume 23. Amsterdam: IOS. Holmqvist, K. et. Al. (2011). Eye tracking: A comprehensive guide to methods and measures. Oxford: Oxford University Press. Jensen, E. M., Jensen, L., Scøtt, I. & Bindslev, N. (2004). Metodebog i hjelpemiddelformidling. Köbenhavn: Munksgaard. Norman, D. A. (1988) The psychology of everyday things. New York: Basic Books. Majaranta, P. et. al.(2011) (Eds.) Gaze Interaction and Applications of Eye Tracking: Advances in Assistive Technologies. Hershley: IGI Global. OBS Lenke: Kunnskapsbasert praksis relatert til alternativ og supplerende kommunikasjon: Sadao, K. C. & Robinson, N. B. (2010) Assistive technology for young children - creating inclusive learning environments. Baltimore: Paul H. Brookes. Solvang P. & Slettebø Å. (2012) Rehabilitering. Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. Oslo: Gyldendal. Annet Helse- og sosialpolitiske føringer.

78 9 Emne VETEK Individuell tilrettelegging Engelsk emnenavn Person Centered Adaptations Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i velferdsteknologi Studiepoeng 15 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Emnet omfatter fordypning i hvordan utforming av objekter kan redusere funksjonsproblemer. Det legges vekt på kartlegging, analyse, praktisk utprøving og evaluering av løsninger. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har 1. kunnskap om individuell tilrettelegging, tilgjengelighet og kompenserende teknologi 2. kunnskap om teknologi og teknikker som er relevante for individuell tilrettelegging og tilgjengelighet Ferdigheter 1. analysere faglige og etiske problemstillinger knyttet til tilgjengelighet, tilrettelegging og universell utforming for personer med nedsatt funksjon 2. identifisere, analysere, gjennomføre og dokumentere et utviklingsarbeid Generell kompetanse 1. kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet individuell tilrettelegging, både til spesialister og allmennheten 2. kritisk vurdere etiske problemstillinger knyttet til individuell tilrettelegging og tilgjengelighet 3. bidra til kunnskapsutvikling og innovasjon i samarbeid med brukere, tjenesteapparat, forsknings- og utviklingsmiljøer og næringsliv Organisering Emnet har to fellessamlinger. Jf. generell del. Undervisnings- og arbeidsformer Som under generell del. Studentene starter det konkrete arbeidet med prosjektoppgaven i løpet av den første samlingen, men oppfordres til å tenke på aktuelle problemstillinger mens de tar det første emnet. Faglærer gir veiledning på samlingene og i begge mellomperiodene. Arbeidskrav Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på samlingene, jf. generell del.

79 10 Eksamensform Eksamensform: Prosjektoppgave på inntil 8000 ord, utført av gruppe på 2-4 studenter Prosjektarbeidet strekker seg gjennom hele semesteret (emnet). Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: Slutten av 2. semester Alle studenter vurderes av to sensorer. Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 %, mens to interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Pensum er på ca. 370 sider. I tillegg kommer litteratur til prosjektoppgaven. Axelrod, R. & Cohen, M. D. (2000) Harnessing Complexity Organizational Implications of a Scientific Frontier. Kap sider. Cook, A. M. & Polgar J. M (2012). Essentials of Assistive Technologies. St. Louis: Elsevier/Mosby. Kap. 1, 2 og 4 og sider. Helal, S., Mokhtari, M. & Abdulrazak, B. (eds.) (2008). The engineering handbook of smart technology for aging, disability and independence. Hoboken: Wiley (s ) (125 sider). Lid, I. M. (2009). Hva kan man oppnå gjennom universell utforming? FORMAkademisk Vol 2 Nr (10 sider). Sandnes, F. E. (2011). Universell utforming av IKT-systemer - Brukergrensesnitt for alle. Oslo: Universitetsforlaget. S (142 sider). Ressurslitteratur Helse- og sosialpolitiske dokumenter. Cook, A.M. & Plager, J. M. (2012). Essentials of Assistive Technology. St. Louis: Elsevier/Mosby. De Jong, D., Scherer, M. & Rodger, S. (2007). Assistive Technology in the Workplace. St. Louis: Elsevier/Mosby. Helal, S., Mokhtari, M. & Abdulrazak, B. (eds.) (2008).The engineering handbook of smart technology for aging, disability and independence. Hoboken: Wiley. Hodapp, R. M. (1998). Development and Disabilities: Intellectual, Sensory and Motor Impairments, Cambridge University Press. Pp Johnstone, J. (2012). An Introduction to Disability Studies. 2 nd ed. Hoboken: Taylor & Francis. Lid, I. M. (2012). Likeverdig tilgjengelighet? En drøfting av menneskesyn og funksjonshemming med vekt på etiske problemstillinger knyttet til universell utforming, mangfold og deltakelse. Oslo: Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Quinn, P. (1997). Understanding Disability: A Lifespan Approach, SAGE. Tollefsen, M. (2011). Universell utforming som prosess, virkemiddel og mål i utvikling av ny programvare.

80 og-maal-i-utvikling-av-ny-programvare/1016.aspx. 11

81 Til studieutvalget HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: StuHF-sak 23/13 Journalnr.: 2013/2497 Saksbehandler: Sigrun Berge GODKJENNING AV EMNEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I TEKSTILFORVALTNING OG VASKERIØKONOMI (15 SP) FORSLAG TIL VEDTAK Studieutvalget godkjenner emneplan for videreutdanning i tekstilforvaltning og vaskeriøkonomi, 15 sp med de merknader som framkom i møtet. Planen gjøres gjeldene fra høsten Studiet tilbys som et betalingsstudium. Om studiet Studiet er et deltidsstudium over ett semester. Bestått studium gir 15 studiepoeng. Mest sannsynlig oppstart blir i våren Studiet består av ett emne, og organiseres som en samlingsbasert utdanning (5 samlinger med skriftlige oppgaver i hver mellomperiode) finansiert med studieavgift. For nærmere beskrivelse av studiet viser vi emneplanen. Bakgrunn Som følge av HiOAs etablering av Bachelor i Facility Management fra og med høsten 2013 og avvikling av nåværende Bachelor i husøkonomi og serviceledelse, gjennomføres emnet HUSL2300 Tekstiløkonomi (10 studiepoeng) for siste gang våren Bachelor i husøkonomi og serviceledelse har vært Norges eneste utdanningstilbud på høgskolenivå innen tekstiløkonomi, tekstilservice, ledelse og drift av vaskerier. Norges 430 kommuner har i dag minst 1008 helse- og omsorgsinstitusjoner. Samtlige av disse helse- og omsorgsinstitusjonene har ansvaret for tekstiler, beboertøy, etc. De fleste kommunale helse- og omsorgsinstitusjonene har egne internvaskerier. I tillegg har de fleste sykehus store internvaskerier, selv om det også finnes sykehus som kjøper tekstil- og vaskeritjenester fra eksterne leverandører. Flere av de kommunale helse- og omsorgsinstitusjonene og sykehusenes internvaskerier ledes av husøkonomer utdannet ved HiAk eller HiOA. I tillegg har mange ansatte ved disse internvaskeriene arbeidet seg opp til lederstillinger uten å gå veien om formell utdanning. I utredningene som ble gjennomført før høgskolestyret høsten 2012 vedtok å etablere Bachelor i Facility Management, var en av konklusjonene at selv om det ikke var plass til et eget emne i tekstiløkonomi i bachelorstudiet, så er det helt klart et behov for og et marked for en egen

82 2 videreutdanning i tekstiløkonomi. Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL) har derfor utarbeidet en ny videreutdanning i Tekstilforvaltning og vaskeriøkonomi (15 studiepoeng). Forslag om etablering av studiet skal fremmes for dekan. Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo Vedlegg: Forslag til emneplan for videreutdanning i tekstilforvaltning og vaskeriøkonomi

83 Emneplan for videreutdanning i tekstilforvaltning og vaskeriøkonomi (XXXX) Further Education in Textile Management and Laundry Economics 15 studiepoeng - deltid Godkjent av: xxxxx Dato: xx.xx.2013 Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Gjelder fra 2013 Høst