Resultater fra testing av nye avfallstyper hos BIR Avfallsenergi AS
|
|
- Svein-Erik Ellefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 av 35
2 Sammendrag: I mai 2014 fikk BIR en midlertidig tillatelse til å behandle inntil tonn farlig avfall årlig, fordelt mellom følgende avfallstyper: Avfall med bromerte flammehemmere (XPS/EPS isolasjon, cellegummi) Avfall med ftalater (gulvbelegg, vinylgulvlister) Klorparafinholdige isolerglassruter CCA/kreosot impregnert trevirke Tillatelsen satte krav om ekstra målinger i forbindelse med behandlingen av disse avfallstypene. Disse målingene ble gjennomført i løpet av 2014/2015 og beskrives i denne rapporten. Målingene ble gjort under vanlige driftsforhold med full drift på begge ovnslinjene, og alle avfallstypene ble mottatt samtidig og blandet inn i den vanlige avfallsmiksen. Dette ble gjort for å undersøke om det ville oppstå eventuelle krysseffekter av å ha alle avfallstypene i blandingen samtidig. Innblandingsprosenten lå i snitt på 4-5 % av total innfyrt mengde. Måleprogrammet som ble satt opp skulle undersøke to ting, forskjellen i utslipp med og uten innblanding, og beregning av destruksjonseffektiviteten til utvalgte organiske stoffer som var tilstede i avfallet og utslippene. Sammenligningen mellom utslippene med og uten innblanding viste små variasjoner, mange av parameterne ble ikke funnet i noen av prøvene. Flere av parameterne lå på samme nivå både med og uten innblanding. For noen stoffer var verdien høyest uten innblanding av det aktuelle avfallet, kortkjedete klorparafiner (SCCP) til luft var et eksempel på det. For flammehemmeren HBCDD var verdien høyest ved innblanding av det testede avfallet. Beregningene av destruksjonseffektivitet gav gode resultater, et eksempel er flammehemmeren HBCDD som fikk en beregnet destruksjonseffektivitet på over 99,999 %. Ser man destruksjonseffektivitetsberegningene opp mot prøvene av utslipp uten innblanding, er det nærliggende å anta at stoffene som det er beregnet en destruksjonseffektivitet for også er tilstede i den vanlige avfallsmiksen. Dette innholdet fanger ikke beregningen som er gjort her opp, slik at effektiviteten blir underestimert. En av de viktigste resultatene var at innholdet av klorerte/bromerte dioksiner/furaner i utslippet til luft ikke økte ved innblanding av de aktuelle stoffene. Disse testene har vist at behandling av de aktuelle typene farlig avfall er uproblematisk i de mengdene som ble mottatt i løpet av måleperiodene. 2 av 35
3 SAMMENDRAG: BESKRIVELSE AV ANLEGGET AVFALLSTYPER SOM ER TESTET HVORDAN ER TESTENE GJENNOMFØRT:... 4 NULLPRØVE... 5 FØRSTE INNBLANDINGSTEST Innhold i mottatt avfall første test... 7 ANDRE INNBLANDINGSTEST Innhold i mottatt avfall andre test RESULTATER RESULTATER AV INNBLANDINGS- OG NULLPRØVER Innhold i renset spillvann Innhold i bunnaske Innhold i renset røykgass ESTIMERT DESTRUKSJONSEFFEKTIVITET Første innblandingstest Bromerte flammehemmere Klorparafiner Ftalater Andre innblandingstest Bromerte flammehemmere Klorparafiner Ftalater KONKLUSJON VEDLEGG 1: FORKLARING TIL FORKORTELSER av 35
4 1. Beskrivelse av anlegget Energianlegget som BIR driver ligger i Fana i Bergen kommune, og består av to ovnslinjer med en samlet årlig kapasitet på tonn avfall. Begge ovnslinjene er basert på ristteknologi og er levert av Hitachi Zosen Inova, og stod ferdig i hhv og Begge linjene har en driftstemperatur på minimum 850 C i to sekunder etter siste tilsats av luft. Ovnslinje 1 har et vått rensesystem bestående av et elektrofilter, to-trinns våtvasker med tilhørende vannrenseanlegg og posefilter med additivtilsetning. Ovnslinje 2 har et semitørt system bestående av et reaktor/posefilter system med tilsats av aktivt kull og hydratkalk og en tre-trinns våtvasker. I tillegg har begge ovnslinjene et SNCR system installert i brennkammeret for NOX reduksjon. 2. Avfallstyper som er testet Den nye utslippstillatelsen inkluderer følgende avfallstyper: Avfall med bromerte flammehemmere (XPS/EPS isolasjon, cellegummi) Avfall med ftalater (gulvbelegg, vinylgulvlister) Klorparafinholdige isolerglassruter CCA/kreosot impregnert trevirke Det er mange ulike stoffer innenfor hver av disse avfallstypene, men myndighetene har definert avfallet som farlig avfall hvis følgende stoffer er tilstede: Tabell 1: Farlig avfall kriterier Type stoff For analyse Grenseverdi Bromerte flammehemmere HBCDD, penta-bde, okta-bde, deka-bde, 0,25%=2 500 mg/kg for hvert stoff TBBPA Klorparafiner SCCP og MCCP 0,25%=2 500mg/kg for hvert stoff Ftalater DEHP, DBP, BBP hhv. 0,5%, 0,5%, 0,25% 3. Hvordan er testene gjennomført: Avfallet som ble testet ble mottatt fra diverse store næringsaktører i området, og stammer hovedsakelig fra bygge- og rivingsprosjekter. Analysene av utslipp til luft er gjennomført av det akkrediterte firmaet Eurofins Danmark. Prøvene av vann og bunnaske er tatt ut av personell ved anlegget og sendt til et akkreditert laboratorium for analyse, i dette tilfellet Eurofins Norge. Følgende tester er gjennomført: Juni 2014: «Nullprøve.» Full analyse av alle aktuelle komponenter på begge ovnslinjene uten innblanding av de nye avfallstypene. Dette ble gjort for å ha et sammenligningsgrunnlag når det testes med innblanding. November 2014: Full analyse med innblanding av avfall som inneholdt de aktuelle stoffene. Juni 2015: Samme som november av 35
5 Alle avfallstypene ble blandet sammen slik at målingene fanget opp eventuelle effekter som kunne oppstått ved at de ulike stoffene ble brent samtidig. Innblandingen av avfallet startet dagen før prøvetakningen ble påbegynt for at ovnene skulle nå en «likevekt» før prøvene ble tatt ut. Dette ble gjennomført under begge testrundene. Prøvepunktene som ble benyttet er vist på figur 1. Prøver av utslipp til luft Prøver av avfallet som skal testes Figur 1: Prøvepunkter Prøver av bunnaske (slagg) Prøver av vann fra røykgassrensing Nullprøve Luftprøvene ble gjennomført 30.juni og 2.juli på ovnslinje 1, og 26. og 27.juni på ovnslinje 2. Alle prøvene ble tatt ut i en 1x6 timers prøveperiode for hver stoffklasse. Vannprøvene ble tatt ut ved utløpet av renseanlegget for spillvann ved ulike tidspunkter 30. juni, 1. og 2. juli. Totalt ti prøver ble tatt ut i perioden og blandet sammen til én prøve som ble analysert for alle de aktuelle stoffene. Dette vannet blir kalt «spillvann» i den videre teksten i rapporten. Bunnaskeprøvene ble tatt ut i slaggbunkeren fra fersk aske fra begge ovnene. Prøvene ble tatt ved ulike tidspunkter 2.juli. Alle prøveuttakene ble blandet sammen og levert som én blandeprøve som ble analysert for alle de aktuelle stoffene. 5 av 35
6 Første innblandingstest Følgende mengder ble blandet inn i forbindelse med denne testen: Tabell 2: Mottatte mengder avfall i forbindelse med første test Søndag Mandag Tirsdag Totalt 23.nov 24.nov 25.nov CCA trevirke kg kg kg kg Isolasjon (isopor) med br. fl kg kg kg kg Gulvbelegg med ftalater kg kg kg kg Vinduer med klorparafiner kg kg kg kg Sum kg kg kg kg Totalt innmatet mengde avfall 571 tonn 555 tonn 528 tonn tonn % innblanding 4,9 % 6,2 % 3,9 % 5,0 % Figur 2: Eksempler på avfallet som ble mottatt under første innblandingstest Luftprøvene ble gjennomført 25.november på ovnslinje 1, og 24. november på ovnslinje 2. Alle prøvene ble tatt ut i en 1x6 timers prøveperiode for hver stoffklasse. Det ble tatt ut en blandeprøve ved utløpet fra renseanlegget for spillvann ved ulike tidspunkter 24., 25. og 26. november. Det ble tatt ut totalt 10 prøver på 100 ml hver som ble blandet sammen og analysert. Grunnen til at det ble tatt ut prøver også etter at innblandingen var ferdig, er at vannrenseanlegget har et stort bufferbasseng som vannet samles i. For å være sikker på at vannet som analyseres stammer fra innblandingstiden, tas det prøver i et litt større tidsrom. Bunnaskeprøvene ble tatt ut i slaggbunkeren fra fersk aske fra begge ovnene. Prøvene ble tatt ved ulike tidspunkter 24. og 25. november. Alle prøveuttakene ble blandet sammen og levert som én blandeprøve som ble analysert for alle de aktuelle stoffene. 6 av 35
7 3.2.1 Innhold i mottatt avfall første test Det ble tatt ut en avfallsprøve per dag fra hver leveranse, totalt tolv prøver, tre av hver avfallstype, se Figur 3. De ulike prøvene ble analysert for relevant innhold av Eurofins Norge. Figur 3: Avfallsprøver tatt ut i forbindelse med første innblandingstest Måleresultatene i Tabell 3 viser et utdrag av stoffene som er analysert i hver avfallsprøve. Øverste rad i Figur 3 samsvarer med prøver fra 23/11, andre rad fra 24/11 og tredje rad fra 25/11. Prøvene ligger i rekkefølge på hver rad etter hvilken avfallstype de er fra, CCA, BFR, ftalat og klorparafiner. 7 av 35
8 Tabell 3: Innhold i avfallsprøver, fet skrift angir stoffer som er regulert iht. farlig avfall regelverk. i.d: ikke påvist. 23/11 24/11 25/11 [Enhet] Bromerte flammehemmere Heksabromocyclododekan (HBCDD) i.d i.d mg/kg Dekabromdifenyleter, PBDE- 209 i.d i.d i.d mg/kg Sum oktabromdifenyleter i.d i.d i.d mg/kg Sum pentabromdifenyleter i.d i.d i.d mg/kg 3,3',5,5'-Tetrabrombisfenol A (TBBPA) i.d i.d i.d mg/kg Ftalater Butylbenzylftalat (BBP) i.d i.d mg/kg Dibutylftalat (DBP) 830 i.d i.d mg/kg Dietylheksylftalat (DEHP) i.d mg/kg Sum (Dinonylftalat+diisononylftalat) i.d i.d mg/kg Klorparafiner Sum av SCCP og MCCP i.d mg/kg CCA Krom mg/kg Kobber mg/kg Arsen i.d 2,5 1,1 mg/kg Oppsummering av avfallsprøver: Kun en av tre prøver av XPS/EPS isolasjonen inneholdt BFR (prøve 3 fra 25/11). Kun en av tre prøver av gulvbelegget inneholdt en av typene ftalater som gjør det til farlig avfall (prøve 1 fra 23/11). Prøve 2 fra 24/11 inneholdt også ftalater, men en type som ikke er definert som farlig avfall. To av tre prøver av isolerglassruter inneholdt klorparafiner (prøve 2 og 3, 24/11 og 25/11). Ingen av prøvene av det som var deklarert som CCA treverk viste høyt innhold av krom, kobber eller arsen. Disse testene viser at det er en del avfall som deklareres som farlig avfall uten at det faktisk er det. Dette har nok en sammenheng med at det er umulig å analysere alt avfallet fra bygge- eller riveprosjekt, derfor deklareres alt som kan være farlig avfall for å være på den sikre siden. 8 av 35
9 Andre innblandingstest Følgende mengder ble blandet inn i forbindelse med denne testen: Tabell 4: Mottatte mengder avfall i forbindelse med andre test Mandag Tirsdag Onsdag Totalt 1.juni 2.juni 3.juni CCA trevirke kg kg kg kg Isolasjon (isopor) med br. fl kg kg kg kg Gulvbelegg med ftalater kg kg kg kg Vinduer med klorparafiner kg kg kg kg Sum kg kg kg kg Totalt innmatet mengde avfall 567 tonn 601 tonn 574 tonn tonn % innblanding 4,2 % 3,7 % 4,4 % 4,1 % Figur 4: Eksempler på avfallet som ble mottatt under andre innblandingstest Luftprøvene ble gjennomført 3. juni på ovnslinje 1, og 2. juni på ovnslinje 2. Alle prøvene ble tatt ut i en 1x6 timers prøveperiode for hver stoffklasse. Det ble tatt ut en blandeprøve ved utløpet fra renseanlegget for spillvann ved ulike tidspunkter 2., 3. og 4. juni. Grunnet driftsproblemer med vannrenseanlegget under prøvetakningen, ble det tatt ut litt færre prøver ved denne prøvetakningen. Totalt 6 prøver ble tatt ut og blandet sammen. Det ble også denne gangen tatt ut vannprøver etter at innblandingen var over, av samme grunn som under første test. Bunnaskeprøvene ble tatt ut i slaggbunkeren fra fersk aske fra begge ovnene. Prøvene ble tatt ved ulike tidspunkter 1., 2. og 3. juni. Alle prøveuttakene ble blandet sammen og levert som én blandeprøve som ble analysert for alle de aktuelle stoffene. 9 av 35
10 3.3.1 Innhold i mottatt avfall andre test I likhet med den første innblandingstesten ble det tatt ut en avfallsprøve per dag for hver leveranse, bortsett fra en prøve av gulvbelegg siste dag som ikke ble tatt. Prøvene vises i Figur 5. Alle prøvene ble levert til Eurofins for analyse, et utdrag av resultatene er oppgitt i Tabell 5. Figur 5: Avfallsprøver tatt ut i forbindelse med andre innblandingstest. Øverste rad i Figur 5 samsvarer med prøver tatt ut 1/6, andre rad fra 2/6 og tredje rad fra 3/6. Prøvene ligger i rekkefølge på hver rad etter hvilken avfallstype de er fra, CCA, BFR, ftalat og klorparafiner. 10 av 35
11 Tabell 5: Innhold i avfallsprøver, fet skrift angir stoffer som er regulert iht. farlig avfall regelverk. i.d: ikke påvist. 1/6 2/6 3/6 [Enhet] Bromerte flammehemmere Heksabromocyclododekan (HBCDD) i.d 2,1 i.d mg/kg Dekabromdifenyleter, PBDE- 209 i.d i.d i.d mg/kg Sum oktabromdifenyleter i.d i.d i.d mg/kg Sum pentabromdifenyleter i.d i.d i.d mg/kg 3,3',5,5'-Tetrabrombisfenol A (TBBPA) i.d 0,009 i.d mg/kg Ftalater Butylbenzylftalat (BBP) mg/kg Dibutylftalat (DBP) mg/kg Dietylheksylftalat (DEHP) mg/kg Sum (Dinonylftalat+diisononylftalat) i.d mg/kg Klorparafiner Sum av SCCP og MCCP i.d i.d i.d mg/kg CCA Krom 2,9 4,4 2 mg/kg Kobber mg/kg Arsen 3,3 3,5 1,2 mg/kg Oppsummering av avfallsprøver: Ingen av prøvene av XPS/EPS isolasjonen inneholdt BFR over farlig avfall grensen. En av to prøver av gulvbelegget inneholdt en av typene ftalater som gjør det til farlig avfall (prøve 1 fra 1/6). Prøve 2 fra 2/6 inneholdt også ftalater, men en type som ikke er definert som farlig avfall. Ingen av prøvene av isolerglassrutene inneholdt klorparafiner. Ingen av prøvene av det som var deklarert som CCA trevirke inneholdt nok krom eller arsen til å si at det var CCA impregnert. Prøvene fra 2. og 3/6 viste imidlertid høyt innhold av kobber, noe som sannsynligvis betyr at dette trevirket var behandlet med en ny type impregnering som kun består av kobber. Dette er per i dag ikke klassifisert som farlig avfall, men siden det er vanskelig å skille dette fra CCA, blir det som oftest klassifisert som farlig avfall. Disse avfallsprøvene viste i likhet med første testrunde at ikke alt som deklareres som farlig avfall faktisk er det. 11 av 35
12 4. Resultater Resultatene fra analysene skal sammenlignes med nullprøven for å se om utslippene endrer seg ved innblanding av de nye avfallstypene. Basert på analysene av innholdet i avfallet, skal det estimeres en destruksjonseffektivitet av de aktuelle stoffene. Destruksjonseffektivitet Innfyrt [g/time] Energianlegget Ut [g/time] Energianlegget Uten innblanding Ut [g/time] Endring i utslipp Energianlegget Med innblanding Ut [g/time] Figur 6: Tolkning av resultater 12 av 35
13 Resultater av innblandings- og nullprøver Under nullprøven lå temperaturen i ovnene i snitt på 1018 C (Linje 1) og 988 C (Linje 2) i tidsrommet testen foregikk (30. juni og 2. juli for Linje 1 og 26. og 27. juni for Linje 2). Under første innblandingstest lå temperaturen i ovnene i snitt på C (Linje 1) og 994 C (Linje 2) i tidsrommet testen foregikk ( november 2014). Under andre innblandingstest lå temperaturen i ovnene i snitt på C (Linje 1) og C (Linje 2) i tidsrommet testen foregikk (1.-3. juni 2015). Oppholdstid iht. til avfallsforskriften på 2 sekunder etter siste tilsetting av luft Innhold i renset spillvann Bare de stoffene innenfor hver stoffklasse som er regulert som farlig avfall vises her, innholdet av alle analyserte stoffer finnes i vedleggene. Tabell 6: Sammenligning nullprøve og innblandingstester, spillvann. i.d: ikke påvist Stoff Nullprøve innblanding innblanding Enhet Bromerte flammeh. HBCDD i.d i.d 0,11 ng/l penta-bde 4,24 i.d 1,82 ng/l okta-bde 18,7 i.d 11,6 ng/l deka-bde 239 i.d 156 ng/l TBBPA i.d i.d i.d ng/l Ftalater DEHP i.d i.d i.d µg/l DBP i.d i.d i.d µg/l BBP i.d i.d i.d µg/l Klorparafiner SCCP 0,024 i.d i.d µg/l MCCP i.d i.d i.d µg/l PAH-16 Sum av PAH-16 i.d ,1 ng/l Metaller Arsen 3,7 8,4 11 µg/l Bly 1,2 i.d 12 µg/l Kobber i.d i.d i.d µg/l Krom i.d i.d 1,2 µg/l Antimon 3,3 4,4 6,0 mg/l Brom mg/l Dioksiner/furaner (Klorert) I-TEQ 3,36 6,32 i.d pg/l 13 av 35
14 Det er ikke store forskjeller mellom nullprøven og innblandingstesten, de fleste stoffene er ikke påvist. Innholdet av flammehemmere varierer mellom alle testene uten at et klart mønster kommer frem. Den første innblandingstesten viste ikke noe påvist innhold av flammehemmere, mens i den andre testen ble det påvist noen av typene, men et lavere innhold enn i nullprøven. Dette tyder på at produkter med flammehemmere er tilstede i det mottatte avfallet til vanlig, og at innblanding av en liten ekstra andel farlig avfall som kan ha et innhold av flammehemmere ikke fører til noen økning av utslippene til vann. Ftalater og klorparafiner ble ikke påvist under innblandingstestene, og bare en liten mengde SCCP ble påvist under nullprøven. Arsen og dioksiner/furaner er stoffer som er regulert i utslippstillatelsen og viser en økning ved første innblanding men verdiene er fortsatt lave i forhold til tillatt grense. I prosent av grensen ligger arsen og dioksiner/furaner hhv. på 5,6 % og 2,1 %. Dette er heller ikke unormale verdier i forhold til de prøvene som tas under det vanlige prøveprogrammet. Ved andre innblanding ble det derimot ikke påvist dioksiner/furaner, mens arsen og bly viser en økning. Verdiene er fortsatt på et nivå som kan komme i det vanlige prøveprogrammet, og slike verdier ville ikke ført til noen tiltak hvis de hadde kommet i den vanlige målingen. Verdiene er fortsatt bare 7,3 % og 6 % av utslippsgrensen i avfallsforskriften. 14 av 35
15 4.1.2 Innhold i bunnaske Bare de stoffene innenfor hver stoffklasse som er regulert som farlig avfall vises her, innholdet av alle analyserte stoffer finnes i vedleggene. Tabell 7: Sammenligning nullprøve og innblandingstester, bunnaske. i.d: ikke påvist Stoff Nullprøve 1. innblanding 2. innblanding Enhet Bromerte flammeh. HBCDD 0,7 i.d 0,07 µg/kg tørrvekt penta-bde i.d i.d i.d µg/kg tørrvekt okta-bde i.d i.d i.d µg/kg tørrvekt deka-bde i.d i.d i.d µg/kg tørrvekt TBBPA i.d i.d i.d µg/kg tørrvekt Ftalater DEHP i.d 0,06 0,74 mg/kg tørrvekt DBP i.d i.d i.d mg/kg tørrvekt BBP i.d i.d i.d mg/kg tørrvekt Klorparafiner SCCP 0,014 i.d 0,047 mg/kg tørrvekt MCCP i.d i.d i.d mg/kg tørrvekt PAH-16 Sum av PAH-16 0,816 0,178 0,225 mg/kg tørrvekt Metaller Arsen mg/kg tørrvekt Bly mg/kg tørrvekt Kobber mg/kg tørrvekt Krom mg/kg tørrvekt Antimon mg/kg tørrvekt Brom i.d - i.d mg/kg tørrvekt Dioksiner/furaner (Klorert) I-TEQ sum 7,52 3,36 4,56 ng/kg tørrvekt Det er ingen store forskjeller mellom nullprøven og den første innblandingstesten når det gjelder bunnaske. Det er kun påvist et lite innhold av en type ftalat under innblandingstesten, ellers er de aktuelle organiske stoffene ikke påvist. Hvis man sammenligner nullprøven med den andre innblandingstesten, ser man at det er noen parametere som påvises under innblandingen. Dette gjelder HBCDD, DEHP og SCCP, men det er lave verdier. Hvis man ser disse konsentrasjonene i sammenheng med grensen for når avfall som inneholder disse stoffene er farlig avfall på mg/kg, så er det et ubetydelig innhold i bunnasken. De konsentrasjonene som er funnet i bunnasken er også langt under det som kan måles i avfallsprøver. 15 av 35
16 Innholdet av PAH-16 og dioksiner/furaner er lavt for alle testene, hvis man sammenligner med grenseverdiene i veilederen for forurenset grunn er alle verdiene vel innenfor kravene for tilstandsklasse 1 (meget god) 1. Metallinnholdet varierer mellom nullprøven og innblandingstestene, noen verdier er litt høyere og noen er litt lavere. Verdiene er normale og i samme størrelsesorden som det som ble funnet i den store bunnaskeundersøkelsen i 2014/2015 i regi av Avfall Norge 2. Dette tyder på at innblanding av mindre mengder CCA-impregnert trevirke ikke gir noe negativt utslag på slaggkvaliteten. Dette er også i tråd med en tidligere undersøkelse som er gjort på Klemetsrudanlegget i Oslo i Miljødirektoratet, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn TA-2553, Heie, Aa et al (Cowi), Basiskarakterisering av bunnaske fra avfallsforbrenning, Borgnes, Dag, et al, Miljøriktig energiutnyttelse av impregnert trevirke, 25179, av 35
17 4.1.3 Innhold i renset røykgass Alle analyseresultatene finnes i vedleggene, et utvalg vises her i Tabell 8. Tabell 8: Sammendrag nullprøve og innblandingstester, luft. i.d: ikke påvist Null 1. innbl 2. innbl Null 1. innbl 2. innbl Stoff Linje 1 Linje 1 Linje 1 Linje 2 Linje 2 Linje 2 Br. flammeh. Enhet HBCDD 0,14 1,9 1,6 0,32 1,2 1,7 ng/nm 3 penta-bde i.d i.d i.d i.d i.d i.d ng/nm 3 okta-bde i.d i.d i.d i.d i.d i.d ng/nm 3 deka-bde i.d i.d i.d i.d i.d i.d ng/nm 3 TBBPA i.d i.d i.d i.d i.d i.d ng/nm 3 Ftalater DEHP i.d i.d i.d i.d i.d i.d mg/nm 3 Sum av øvrige i.d i.d i.d i.d i.d i.d mg/nm 3 Klorparafiner SCCP 0,38 0,18 0,1 0,20 0,11 0,054 µg/nm 3 MCCP 0,22 0,44 0,25 0,22 0,27 0,26 µg/nm 3 PAH-15 PAH-15 1,41 1 0,37 3 0,8 0,27 µg/nm 3 Metall/annet Arsen i.d 0,05 i.d i.d 0,02 i.d µg/nm 3 Bly 3,6 1,4 5,3 i.d 0,1 i.d µg/nm 3 Kobber i.d 0,46 0,87 i.d i.d i.d µg/nm 3 Krom i.d 0,3 0,99 i.d i.d i.d µg/nm 3 Antimon 0,68 0,22 0,29 i.d i.d i.d µg/nm 3 HBr 2,2 i.d 14 2 i.d i.d µg/nm 3 Dioksiner/f. (Klorert) I-TEQ (Bromert) Sum 0,02 i.d 0,008 0,073 i.d 0,009 ng/nm 3 i.d i.d i.d i.d i.d i.d ng/nm 3 Den eneste forskjellen mellom nullprøven og den første innblandingstesten som utmerker seg er innholdet av HBCDD. Denne verdien er høyere både på ovnslinje 1 og 2 i forhold til nullprøven. Siden denne flammehemmeren også ble funnet i en av avfallsprøvene, kan økningen komme av dette. Det er likevel svært lave verdier som ble påvist under innblandingstesten, noe også beregningen av destruksjonseffektiviteten i kapittel viser. Innholdet av HBr i den første innblandingsprøven var lavere enn ved nullprøven, derfor burde man kunne sammenligne innholdet av HBCDD og HBr. Dessverre har målefirmaet Eurofins under nullprøven tatt ut HBr prøven ved et annet tidspunkt enn flammehemmerprøvene. Dette gjør at verdiene ikke kan sammenlignes. Dette gjelder imidlertid ikke for innblandingsprøvene, her ble alle prøvene tatt i den samme tidsperioden. 17 av 35
18 På grunn av den økte mengden klor og brom som blir tilført ovnene når man behandler de aktuelle avfallstypene, er det viktig å forsikre seg om at dioksin/furan utslippene ikke øker. Ingen av innblandingsprøvene viser noen økning av klorerte eller bromerte dioksiner/furaner i forhold til nullprøven. Noen av avfallstypene kan inneholde nokså mye klor (særlig gulvbelegg av PVC), derfor er det viktig med god innblanding slik at mengden inn i ovnene pr time ikke blir for høy. Under den første innblandingstesten ble det observert kortvarige økninger i HCl konsentrasjonen i rågassen (før renseanlegget) ut fra ovnslinje 2. Figur 7 viser HCl konsentrasjonen i perioden fra november for ovnslinje 2. Perioden hvor målingene ble tatt ut for ovnslinje 1 og 2 er markert på figuren. Normale verdier for rågasskonsentrasjonen av HCl er mellom mg/nm 3. HCl i rågassen blir primært dannet av organisk bundet klor, f. eks PVC 4. En plutselig økning i HCl konsentrasjon kan da sannsynligvis tillegges en økt mengde klorert plast/polymer inn i ovnen. 2 1 Figur 7: HCl råkonsentrasjon fra ovnslinje 2 under første innblandingstest. Stiplete tykke linjer viser prøveperiodene. Stiplet tynn linje viser normal gjennomsnittskonsentrasjon. Tallene viser hvilken ovnslinje som ble målt i hvilken prøveperiode. Som Figur 7 viser kom det tre klare topper i rågasskonsentrasjonen av HCl i løpet av de tre dagene testen foregikk. Det ble også mottatt og blandet inn avfall 25. november, men da ble det ikke observert lignende topper. Dette kan tyde på en større grad av innblanding denne dagen. 4 Niessen, Walter R, Combustion and incineration processes, 4 th edition, CRC Press, 2010, side av 35
19 Den største toppen som ble påvist, kom akkurat i perioden hvor prøvene ble tatt ut på ovnslinje 2, vist innenfor de stiplete linjene. På tross av den høye konsentrasjonen av HCl, ble det ikke påvist noe dioksiner/furaner i røykgassen. Rengasskonsentrasjonen (etter renseanlegget) av HCl gjorde heller ikke noe utslag i denne perioden. Figur 8: HCl rengasskonsentrasjon på ovnslinje 2 under første innblandingstest. Stiplet linje angir døgnmiddelgrensen. Merk at konsentrasjonen ligger på null hele perioden. Ovnslinje 1 har ikke en rågassmåler for HCl, derfor kan man ikke få frem samme trend som Figur 7. Siden det samme avfallet blir matet inn i begge ovnene, kan man likevel til en viss grad si at den samme trenden vil gjelde også for ovnslinje 1. Derfor er også prøveperioden for ovnslinje 1 markert på Figur av 35
20 Figur 9: HCl rengasskonsentrasjon på ovnslinje 1 under første innblandingstest. Stiplet linje angir døgnmiddelgrensen. Figur 9 viser rengasskonsentrasjonen av HCl ut fra skorsteinen på ovnslinje 1. Her måles det et innhold av HCl, men verdiene er de samme som sees ved vanlig drift uten innblanding av de aktuelle avfallstypene. 20 av 35
21 2 1 Figur 10: HCl råkonsentrasjon fra ovnslinje 2 under andre innblandingstest. Stiplete tykke linjer viser prøveperiodene. Stiplet tynn linje viser normal gjennomsnittskonsentrasjon. Tallene viser hvilken ovnslinje som ble målt i hvilken prøveperiode. Figur 10 viser ikke de samme klare toppene i HCl konsentrasjon som under første innblandingstest. Dette kan tyde på en bedre innblanding av avfallet under denne testen. Den høyeste observerte toppen kom på natten 3. juni, dette kommer sannsynligvis av noe annet enn det aktuelle avfallet siden det ble mottatt på morgenen alle tre dagene. Dette avfallet var sannsynligvis blandet inn og brent opp da denne toppen ble observert. 21 av 35
22 Figur 11: HCl rengasskonsentrasjon på ovnslinje 2 under andre innblandingstest. Stiplet linje angir døgnmiddelgrensen. Merk at konsentrasjonen ligger på null i hele perioden. Figur 11 viser at rengasskonsentrasjonen av HCl fra ovnslinje 2 ligger rundt null, slik den også gjorde under første innblandingstest, se Figur av 35
23 Figur 12: HCl rengasskonsentrasjon på ovnslinje 1 under andre innblandingstest. Stiplet linje angir døgnmiddelgrensen. Figur 12 viser at rengasskonsentrasjonen av HCl varierte litt mer under andre innblandingstest enn den gjorde under den første. Det er likevel ikke noen kritiske verdier, og den ligger godt innenfor utslippsgrensen. Disse svingningene i konsentrasjonen oppstår på grunn av endringer i avfallet som brennes, ikke endringer i effektiviteten til renseanlegget. Disse grafene viser at rensesystemet som ovnslinjene har er robust nok til å håndtere topper i HCl konsentrasjonen uten at dioksin/furan- eller HCl utslippene ut skorsteinen øker. Man kan også ut fra grafene si at et stort utslag i rågasskonsentrasjon gir et lite utslag i rengasskonsentrasjon. Rensegraden er betydelig, og renseanlegget er robust nok til å håndtere store svingninger uten at grensene brytes. Det er også viktig å påpeke at topper i rågasskonsentrasjonen av HCl forekommer til vanlig også, og er ikke unike for disse testene. Det samme gjelder rengasskonsentrasjonen av HCl på ovnslinje 1, denne vil også variere under normal drift. 23 av 35
24 Estimert destruksjonseffektivitet Beregningene av destruksjonseffektivitet er kun mulige å gjøre ved å anta visse betingelser, som bunnaske- og spillvannsmengde som genereres. I tillegg blir det antatt at det mottatte avfallet som testes brennes fordelt over 72 timer, det vil si perioden testene ble gjort. I virkeligheten er det sannsynlig at alt det mottatte avfallet ble brent på kortere tid, noe som gjør at mengden per time som benyttes i beregningene blir for lav. Dette har imidlertid den effekten at den beregnede destruksjonseffektiviteten blir lavere enn den reelt er. Dette forklares enklest ved å se på formelen for destruksjonseffektivitet: sum i utstrømmer Destruksjonseffektivitet: 100% ( sum i innstrømmer 100%) Leddet som endrer seg i denne formelen hvis man justerer tidsrommet det mottatte avfallet er brent, er «sum i innstrømmer.» Dette leddet vil øke hvis man reduserer tiden avfallet er brent. Det gjør videre at destruksjonseffektiviteten øker. Ved å sette tiden som avfallet ble blandet inn til 72 timer, vil man da ta høyde for andre usikkerheter i analyseresultatene. Innholdet av de undersøkte stoffene i bunnaske vil være et annet ledd som overestimeres i disse beregningene. Dette er på grunn av at mengden bunnaske som brukes er et estimat basert på våtvekt, mens analyseresultatene er alle oppgitt i tørrvekt. Dette vil gjøre at «sum i utstrømmer» i formelen ovenfor blir for høyt enn det som egentlig er tilfelle. Dette vil også føre til at den beregnede destruksjonseffektiviteten blir lavere enn den egentlig er. Dette vil også være med på å ta høyde for usikkerheter i analyseresultatene og de estimerte mengdene. Disse to punktene gir en konservativ tilnærming til destruksjonseffektiviteten ved at den beregnes til å være dårligere enn den reelt er. 24 av 35
25 4.2.1 Første innblandingstest BROMERTE FLAMMEHEMMERE Den eneste flammehemmeren som ble funnet i avfallet som ble levert var HBCDD (Heksabromocyclododekan). Denne flammehemmeren brukes primært i EPS/XPS plater lik de som ble mottatt under testen. Det ble påvist innhold av HBCDD i kun en av tre avfallsprøver som ble tatt (avfallsprøve 25/11, EPS-isolasjon). Typen isolasjon det ble tatt prøve av da var tilstede i nokså stor grad i alle tre lassene som ble levert, men kun prøvetatt den siste dagen. De to andre prøvene var av mer kompakt isolasjon (XPS-isolasjon). Dette er tydelig på Figur 13 som viser et bilde av første lass som ble levert av isolasjonsmaterialene. Her sees det hvor mye av den hvite typen isolasjon (EPS) som var i lasset. Dette var også tilfelle i de to andre lassene som ble levert. Figur 13: Lass med isolasjonsmaterialer (EPS og XPS isopor) Det ble mottatt totalt kg med denne typen isolasjonsmaterialer. I beregningene vil innholdet som ble funnet i avfallsprøve fra 25/11 benyttes (4 g/kg). Beregningene av massestrømmer pr time baserer seg på at testen foregikk i totalt tre dager, slik at de ulike totalsummene divideres på 72 timer. Tallene i Tabell 9 er felles for begge ovnslinjene, siden det ikke kan sies noe om hvor mye av isolasjonen som er brent i hver ovn. 25 av 35
26 Tabell 9: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn kg kg/h Isolasjon kg 97 kg/h Bunnaske kg kg/h 22 % av innfyrt Spillvann l l/h Gj.snitt mengde Røykgass Nm Nm 3 /h Tabell 10: Innhold av HBCDD i inn- og utstrømmer Innhold Kommentar Isolasjon 4 g/kg Bunnaske 0,1 µg/kg ½ deteksjonsgrense benyttet Spillvann 0,34 ng/l ½ deteksjonsgrense benyttet Røykgass 1,55 ng/nm 3 Snitt av begge linjer Det ble ikke påvist HBCDD i hverken bunnaske eller spillvann under testen, derfor legges halve deteksjonsgrensen til grunn for beregningen. Dette er i tråd med rapporteringsmetoden som benyttes ved den årlige myndighetsrapporteringen til Fylkesmannens miljøvernavdeling. sum HBCDD i utstrømmer Destruksjonseffektivitet HBCDD: 100% ( sum HBCDD i innstrømmer 100%) Tabell 11: Massestrøm av HBCDD og destruksjonseffektivitet Massestrøm pr time Massestrøm med ½ HBCDD innhold i input HBCDD i isolasjon inn 388 g/h 194 g/h HBCDD i bunnaske ut 0,5 mg/h 0,5 mg/h HBCDD i spillvann ut 0,00071 mg/h 0,00071 mg/h HBCDD i røykgass ut 0,27 mg/h 0,27 mg/h Sum HBCDD i utstrømmer 0,77 mg/h 0,77 mg/h Destruksjonseffektivitet >99,999 % >99,999 % Andre kolonne i Tabell 11 viser at destruksjonseffektiviteten av HBCDD er 99,999 %, men beregningen her antar at all mottatt isolasjon inneholdt 4 g/kg HBCDD. Dette er ikke riktig, som også avfallsprøvene viste. Derfor vil destruksjonseffektiviteten beregnes på nytt med en antagelse om at bare halvparten av den mottatte mengden faktisk inneholdt HBCDD. Dette gjøres ved å halvere HBCDD mengden i isolasjon inn i ovnene i Tabell 11 (388 g/h), og gjøre den samme beregningen igjen. Dette vises i tredje kolonne i tabellen. Regnestykket viser at destruksjonseffektiviteten får en neglisjerbar endring selv om inputen av HBCDD halveres. Disse resultatene er også i tråd med en testbrenning som ble gjennomført i Tyskland i 2014 som også gav en destruksjonseffektivitet på over 99,999 % 5. Ovnen som ble benyttet i denne testen var av samme type som våre. Det er også som ventet på grunn 5 Mark F.E et al, Destruction of the flame retardant hexabromocyclododecane in a full-scale municipal waste incinerator, Waste Managment & Research, Feb 2015, 33: av 35
27 av den lave termiske stabiliteten til HBCDD, nedbrytningen er rapportert til å starte på rundt 240 C 6. Det er også sannsynlig at det er et visst innhold av HBCDD i det vanlige avfallet som kommer inn til anlegget pga feilsorteringer, derfor vil den reelle mengden som ble brent i løpet av testen være høyere. Denne usikkerheten vil ikke påvirke destruksjonseffektiviteten negativt, men heller gi en enda høyere verdi på grunn av at leddet «HBCDD inn» i beregningen ville blitt større KLORPARAFINER Klorparafiner ble påvist i fugemassen/limet fra vinduer i to av tre prøver som ble analysert. ( )g/kg Snitt SCCP + MCCP i fugemasse/lim: = 190 g/kg 2 Det ble mottatt totalt kg vinduer i løpet av testperioden, men siden den totale vekten av fugemasse og lim i et vindu er begrenset i forhold til vekten av selve vinduet, må det gjøres visse antagelser: Vekt pr vindu: 35 kg Fugemasse/lim pr vindu: 600 g o 1,7 % av total vekt Tabell 12: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn kg kg/h Vinduer kg 245 kg/h -hvorav fugemasse/lim 300 kg 4,2 kg/h 1,7 % av total vekt Bunnaske kg kg/h 22 % av innfyrt Spillvann l l/h Gj.snitt mengde Røykgass Nm Nm 3 /h Tabell 13: Innhold av klorparafiner (SCCP+MCCP) i inn- og utstrømmer Innhold Kommentar Fugemasse/lim 190 g/kg Bunnaske 60,3 µg/kg ½ deteksjonsgrense benyttet Spillvann 0,19 µg/l ½ deteksjonsgrense benyttet Røykgass 0,5 µg/nm 3 Snitt av sum SCCP og MCCP for begge linjer Det ble ikke påvist klorparafiner i hverken bunnaske eller spillvann under testen, derfor legges halve deteksjonsgrensen til grunn for beregningen. Dette er i tråd med rapporteringsmetoden som benyttes ved den årlige myndighetsrapporteringen til Fylkesmannens miljøvernavdeling. 6 Beach MW et al, Studies of degradation enhancement of polystyrene by flame retardant additives, Polymer stability and degradation, 2008, 93: av 35
28 sum klorp i utstrømmer Destruksjonseffektivitet klorp: 100% ( sum klorp i innstrømmer 100%) Tabell 14: Massestrøm av klorparafiner og destruksjonseffektivitet Massestrøm pr time Massestrøm med ½ klorp innhold i input Klorparafin i lim/fug inn 798 g/h 399 g/h Klorparafin i bunnaske ut 302 mg/h 302 mg/h Klorparafin i spillvann ut 0,4 mg/h 0,4 mg/h Klorparafin i røykgass ut 86,5 mg/h 86,5 mg/h Sum klorp i utstrømmer 389 mg/h 389 mg/h Destruksjonseffektivitet >99,95 % >99,90 % Som vi ser av Tabell 14 er den beregnede destruksjonseffektiviteten for klorparafinene lavere enn for HBCDD. I denne sammenhengen er det også viktig å merke seg at forskjellene mellom nullprøven og innblandingstesten er liten, faktisk er innholdet av SCCP lavere ved innblanding for begge ovnene. Innholdet av MCCP er litt høyere på begge ovnene. Se for øvrig Tabell 8. Dette tyder på at det er klorparafiner i avfallet selv om det ikke blandes inn vinduer, altså i det ordinære avfallet som leveres til anlegget til daglig. Dette betyr at tallene i Tabell 14 sannsynligvis er for lave, siden det kun beregnes med et innhold av klorparafiner i vinduene. Den egentlige destruksjonseffektivteten vil da være høyere enn beregnet fordi nevneren i ligningen som beregner dest.effektiviteten vil bli høyere. Destruksjonen av klorparafiner er også undersøkt i et ordinært forbrenningsanlegg i Tyskland, hvor det ble sagt at destruksjonen starter allerede ved 200 C 7. Andre litteraturkilder sier også at klorparafiner degraderer ved lave temperaturer FTALATER Det ble funnet klassifiserbare ftalater i en av avfallsprøvene i forbindelse med testen. I denne prøven var det både et innhold av BBP og DEHP over grensen for farlig avfall. Det ble bare påvist et lite innhold av DEHP i bunnaske, alle andre analyser av ftalater var under deteksjonsgrensene. Det vil likevel settes opp en beregning av destruksjonseffektiviteten av disse to stoffene basert på samme metode som bromerte flammehemmere og klorparafiner. Beregningene vil ikke inkludere BBP til luft, fordi analysene ikke gir et spesifikt innhold av kun denne ftalat-typen, kun summen av alle ftalater unntatt DEHP. Det ble mottatt kg gulvbelegg i forbindelse med testen, i beregningene vil innholdet som ble funnet i avfallsprøve fra 23/11 benyttes (DEHP: 210 g/kg, BBP: 45 g/kg). 7 PE Europe GmbH, Vinyl PVC recovery options, Environmental and Economic system analysis. April Grossman, R., Lutz J., Polymer Modifiers and Additives, CRC press, 2000, side IPSC INCHEM, Environmental Health Criteria (EHC181), Chlorinated Paraffins, av 35
29 Tabell 15: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn kg kg/h Gulvbelegg kg 420 kg/h Bunnaske kg kg/h 22 % av innfyrt Spillvann l l/h Gj.snitt mengde Røykgass Nm Nm 3 /h Tabell 16: Innhold av aktuelle ftalater i inn- og utstrømmer Innhold DEHP Innhold BBP Kommentar Gulvbelegg 210 g/kg 45 g/kg Bunnaske 0,06 mg/kg 0,025 mg/kg ½ deteksjonsgrense benyttet for BBP Spillvann 0,05 µg/l 0,05 µg/l ½ deteksjonsgrense benyttet for begge Røykgass 0,003 mg/nm 3 - ½ deteksjonsgrense benyttet Tabell 17: Massestrøm av DEHP og BBP og destruksjonseffektivitet Massestrøm DEHP pr time Massestrøm BBP pr time Massestrøm med ½ innhold DEHP i input Massestrøm med ½ innhold BBP i input Ftalat i gulvbelegg inn g/h g/h g/h g/h Ftalat i bunnaske ut 300 mg/h 125 mg/h 300 mg/h 125 mg/h Ftalat i spillvann ut 0,105 mg/h 0,105 mg/h 0,105 mg/h 0,105 mg/h Ftalat i røykgass ut 519 mg/h mg/h - Sum ftalat i utstrømmer 819,11 mg/h 125,11 mg/h 819,11 mg/h 125,11 mg/h Destr.effektivitet >99,999 % >99,999 % >99,998 % >99,999 % Hvis man setter inn den samme deteksjonsgrensen i luft for BBP som for DEHP, får man en destruksjonseffektivitet på 99,993% ved ½ input (jamfør siste kolonne i Tabell 17). Tabell 17 viser at destruksjonseffektiviteten for de to ftalatene DEHP og BBP er svært god. Undersøkelser gjort i 2003 viste at DEHP begynner degradere ved 250 C, i tillegg ble det påvist en sammenheng mellom degraderingstemperatur og PVC innhold. Et innhold av PVC i den undersøkte prøven senket degraderingstemperaturen Saido, K., et al, Thermal Decomposition Products of Phtalates with Poly(Vinyl Chloride) and Their Mutagenicity, Macromolecular Research, Vol 11, No. 3, pp , av 35
30 4.2.2 Andre innblandingstest Beregningsmetoden i dette kapittelet vil være lik som for første innblandingstest, beskrevet i kapittel BROMERTE FLAMMEHEMMERE Under andre innblandingstest ble det ikke funnet et innhold av HBCDD i det mottatte avfallet på samme nivå som første innblandingstest. Utslippene under andre innblandingstest var imidlertid nesten helt like som under første test, noe som kan tyde på at mengdene inn i ovnen var sammenlignbare. For denne beregningen vil det derfor bli brukt den samme konsentrasjonen som for første test, det vil si 4 g/kg isopor. Tabell 18: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn kg kg/h Isolasjon kg 91 kg/h Bunnaske kg kg/h 22 % av innfyrt Spillvann l l/h Gj.snitt mengde Røykgass Nm Nm 3 /h Tabell 19: Innhold av HBCDD i inn- og utstrømmer Innhold Kommentar Isolasjon 4 g/kg Innhold fra første innblandingstest Bunnaske 0,07 µg/kg Spillvann 0,11 ng/l Røykgass 1,65 ng/nm 3 Snitt av begge linjer sum HBCDD i utstrømmer Destruksjonseffektivitet HBCDD: 100% ( sum HBCDD i innstrømmer 100%) Tabell 20: Massestrøm av HBCDD og destruksjonseffektivitet Massestrøm pr time Massestrøm med ½ HBCDD innhold i input HBCDD i isolasjon inn 364 g/h 182 g/h HBCDD i bunnaske ut 0,37 mg/h 0,37 mg/h HBCDD i spillvann ut 0,00023 mg/h 0,00023 mg/h HBCDD i røykgass ut 0,27 mg/h 0,27 mg/h Sum HBCDD i utstrømmer 0,65 mg/h 0,64 mg/h Destruksjonseffektivitet >99,999 % >99,999 % Tabell 20 viser at destruksjonseffektiviteten for HBCDD er på samme nivå som for den første innblandingstesten. 30 av 35
31 KLORPARAFINER Det ble ikke påvist klorparafiner i noen av prøvene som ble tatt av vinduene som ble mottatt under andre test. For å likevel kunne sette opp en beregning av destruksjonseffektivitet for andre test, vil det derfor bli brukt de samme konsentrasjonene som for første test. Beregningen av andel lim/fugemasse i vinduene gjøres på samme måte som i kapittel Tabell 21: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn kg kg/h Vinduer kg 248 kg/h -hvorav fugemasse/lim 303 kg 4,21 kg/h 1,7 % av total vekt Bunnaske kg kg/h 22 % av innfyrt Spillvann l l/h Gj.snitt mengde Røykgass Nm Nm 3 /h Tabell 22: Innhold av klorparafiner (SCCP+MCCP) i inn- og utstrømmer Innhold Kommentar Fugemasse/lim 190 g/kg Innhold fra første innblandingstest Bunnaske 195 µg/kg ½ deteksjonsgrense benyttet for MCCP Spillvann 0,68 µg/l ½ deteksjonsgrense benyttet Røykgass 0,33 µg/nm 3 Snitt av sum SCCP og MCCP for begge linjer sum klorp i utstrømmer Destruksjonseffektivitet klorp: 100% ( sum klorp i innstrømmer 100%) Tabell 23: Massestrøm av klorparafiner og destruksjonseffektivitet Massestrøm pr time Massestrøm med ½ klorp innhold i input Klorparafin i lim/fug inn 800 g/h 400 g/h Klorparafin i bunnaske ut mg/h mg/h Klorparafin i spillvann ut 1,43 mg/h 1,43 mg/h Klorparafin i røykgass ut 55,8 mg/h 55,8 mg/h Sum klorp i utstrømmer mg/h mg/h Destruksjonseffektivitet >99,86 % >99,73 % Det desidert største bidraget til utstrømmen av klorparafiner kommer fra bunnaske, slik Tabell 23 viser. Bidraget er også større enn under første innblandingstest. Noe av dette problemet kommer av at analysen av klorparafiner er utfordrende, og gir resultater med forskjellige deteksjonsgrenser fra gang til gang. Dette har å gjøre med at klorparafiner er en stor gruppe stoffer, og en ulik sammensetning av isomerer i ulike prøver vil kunne gi forskjellige deteksjonsgrenser. Et eksempel er grensen for MCCP i bunnasken, den varierer fra 46,4 til 296 µg/kg tørrvekt i hhv. nullprøve og andre innblandingstest. 31 av 35
32 Dette resultatet må også sees i sammenheng med Tabell 8, som viser utslippene til luft i forbindelse med testene. Den viser at mengden SCCP i andre innblandingstest er lavere enn nullprøven, og MCCP ligger på ca. samme nivå som nullprøven. Dette viser igjen at det er flere kilder til klorparafiner i avfallet, noe som gjør at beregningen av destruksjonseffektiviteten blir usikker FTALATER I andre test ble det bare funnet DEHP over grensen for farlig i en av avfallsprøvene. Det ble påvist et lite innhold av BBP i den samme prøven, men ikke over grensen for farlig avfall. Derfor vil beregningen av destruksjonseffektivitet kun gjøres for DEHP for andre innblandingstest. I likhet med første test, så ble det ikke detektert noe BBP i noen av utstrømmene. Dette gjelder også for DEHP, det ble påvist et innhold i bunnaske, ellers ble det ikke påvist. Tabell 24: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn kg kg/h Gulvbelegg kg 356 kg/h Bunnaske kg kg/h 22 % av innfyrt Spillvann l l/h Gj.snitt mengde Røykgass Nm Nm 3 /h Tabell 25: Innhold av aktuelle ftalater i inn- og utstrømmer Innhold DEHP Kommentar Gulvbelegg 100 g/kg Bunnaske 0,74 mg/kg Spillvann 0,05 µg/l ½ deteksjonsgrense benyttet for begge Røykgass 0,005 mg/nm 3 ½ deteksjonsgrense benyttet Tabell 26: Massestrøm av DEHP og BBP og destruksjonseffektivitet Massestrøm DEHP pr time Massestrøm med ½ innhold DEHP i input Ftalat i gulvbelegg inn g/h g/h Ftalat i bunnaske ut mg/h mg/h Ftalat i spillvann ut 0,105 mg/h 0,105 mg/h Ftalat i røykgass ut 845 mg/h 845 mg/h Sum ftalat i utstrømmer 4 767,11 mg/h 4767,11 mg/h Destr.effektivitet >99,99 % >99,97 % Den beregnede destruksjonseffektiviteten for DEHP ble høy også i andre innblandingstest, men litt lavere enn i første test. Bidraget fra bunnasken er det største, og den analysen som avviker fra første test. 32 av 35
33 5. Konklusjon Denne undersøkelsen har hatt flere mål, først og fremst å vise med hjelp av analyser av utslippspunktene at innblanding av visse typer farlig avfall fra bygg- og rivingsprosjekter ikke påvirker utslippene negativt. Det at innblandingen av alle de aktuelle typene har skjedd samtidig, har vært viktig for å se om det oppstod noen krysseffekter av de ulike typene sammen. Følgende avfallstyper har blitt testet: CCA impregnert trevirke Isolerglassruter med klorparafiner Gulvbelegg med ftalater Isolasjonsplater med bromerte flammehemmere. Det har også vært viktig å teste mottaksrutiner for avfallet og hvordan innblanding av disse avfallstypene påvirker driften av anlegget. Det ble påvist få endringer i utslippene til luft, renset spillvann og bunnaske med innblanding i forhold til uten. Mange av parameterne som ble målt gav resultater under deteksjonsgrensen både med og uten innblanding. Flere av parameterne lå også på samme nivå med og uten innblanding. Noen parametere viste også lavere verdier under innblandingstestene enn ved nullprøven. Dette kan tolkes som at disse stoffene også er tilstede i den vanlige avfallsmiksen som mottas daglig til anlegget. Kortkjedete klorparafiner (SCCP) til luft er et eksempel på dette. En av verdiene som viste en økning under innblanding, var flammehemmeren HBCDD til luft. Dette var også den flammehemmeren som ble funnet i isolasjonsplatene som ble mottatt til testene. Verdiene var likevel lave, noe som også ble bekreftet av beregningene av destruksjonseffektiviteten til HBCDD. Innblanding av avfall deklarert som CCA impregnert trevirke viste ikke negativ påvirkning på noen utslipp, i tråd med en lignende undersøkelse gjort i 2003 på Klemetsrudanlegget i Oslo 11. Et av de viktigste resultatene fra denne testen var at innholdet av dioksiner/furaner ikke viste noen unormale verdier i hverken luft, spillvann eller bunnaske. Det ble heller ikke påvist noen dannelse av bromerte dioksiner/furaner i luftprøvene. Destruksjonseffektiviteten ble beregnet for et utvalg av de organiske stoffene som det ble testet for, primært de som ble funnet i det mottatte avfallet. For flammehemmeren HBCDD ble den beregnet til å være over 99,999 % i begge testrundene. For ftalatet DEHP ble den beregnet til over 99,998 % i første test, og over 99,97 % i andre test. For klorparafiner ble den beregnet til over 99,9 % i første test og over 99,7 % i andre test. Det er imidlertid nærliggende å anta at destruksjonseffektiviteten for klorparafiner er underestimert på grunn av at innholdet ved målingen uten innblanding, var på samme nivå som ved innblanding. Et diffust innhold av klorparafiner i tillegg til det beregnede innholdet fra det testede avfallet, vil føre til at regnestykket for destruksjonseffektivitet gir en for lav verdi. Dette vil også være tilfelle for beregningene av destruksjonseffektiviteten til de andre stoffene, hvis de er tilstede i det vanlige avfallet. 11 Borgnes, Dag, et al, Miljøriktig energiutnyttelse av impregnert trevirke, 25179, av 35
34 I forbindelse med de undersøkelsene som er gjort, kan man gjøre seg følgende erfaringer knyttet til mottak og innblanding av de aktuelle avfallstypene: Det er viktig med god innblanding av det farlige avfallet slik at det blir jevnt fordelt i det vanlige avfallet i avfallsbunkeren. Isolerglassvinduer kan mottas hele på pall, men det medfører en god del arbeid med kranen for å knuse karmene tilstrekkelig. Knusing kan med fordel gjøres med hjullaster før vinduene tippes i avfallsbunkeren. Gulvbelegg må ikke leveres i for store biter, og blandes særlig godt inn på grunn av at det ofte inneholder mye klor (PVC). Impregnert trevirke må knuses/kvernes før det leveres til avfallsbunkeren Isoporplater mottas hele eller knust, men helst enkeltvis slik at man sikrer en god innblanding. Basert på sammenligningene av utslipp med og uten innblanding og beregningene av destruksjonseffektivitet, er behandling i et vanlig forbrenningsanlegg en god løsning for de undersøkte avfallstypene i de mengdene som ble mottatt under testene. Disse undersøkelsene av utslipp og effektivitet gir også et bedre beslutningsgrunnlag for muligheten til mottak av det aktuelle avfallet enn krav stilt til innholdet i avfall som mottas, noe som i praksis er vanskelig å tolke og undersøke på en god måte. 34 av 35
35 Vedlegg 1: Forklaring til forkortelser CCA: Krom, kobber, arsen impregnert trevirke SCCP: Kortkjedete klorparafiner, karbonatomer MCCP: Mellomkjedete klorparafiner, karbonatomer PCDD/F: Klorerte dioksiner/furaner PBDD/F: Bromerte dioksiner/furaner Bromerte flammehemmere: o PBDE: Polybromerte difenyletere o PBB: Polybromerte bifenyler o HBCDD: Heksabromosyklododekan o TBBPA: Tetrabromobisfenol A Ftalater: o DEHP: Dietylheksylftalat o DBP: Dibutylftalat o BBP: Butylbenzylftalat Metaller og andre stoffer: o Cr: Krom o Cu: Kobber o As: Arsen o Pb: Bly o Br: Brom Enheter: o mg: milligram (10-3, tusendels gram) o µg: mikrogram (10-6, milliondels gram) o ng: nanogram (10-9, milliarddels gram) o pg: picogram (10-12, tusendels milliarddels gram) o I-TEQ: Internasjonale toksiske ekvivalenter, metode for å beregne klorerte dioksin/furan konsentrasjoner 35 av 35
Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS
Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS Tema Hvilke typer farlig avfall kan være aktuelle? Hvilke undersøkelser er gjort per i dag? Hvilke
DetaljerRFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall
RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall Utarbeidet av: RfD Godkjent av: Even Midtun Dato: 01.12.2014 1. HENSIKT 1.1 Formål Flere fraksjoner innen bygg- og anleggsavfall skal håndteres som farlig avfall.
DetaljerBrenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen
Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Dagens situasjon Regelverk Tillatelser Erfaringer Hva skjer videre? Forbrenningsanleggene Omtrent
DetaljerVURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING. STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, Senior energikjøper ingen ekspert på FA
VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, 15.02.2017 Senior energikjøper ingen ekspert på FA GWh Historisk vekst og prognose - energiproduksjon 1000 800 600
DetaljerHvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult
Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult Norconsult - rapport for Klif mars 2010 "Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg" Det er funnet feil i rapporten angående 6 stk.
DetaljerBREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra 01.04.2013
BREEAM-NOR prosessnotat PN.13.3.Mat-1 Gjelder fra 01.04.2013 Mat 1 punkt 5 - revisjon av A20-listen Klif har innført to nye stoffer på Prioritetslisten TCEP og D4, og disse er nå implementert i A20-listen
DetaljerFarlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012
Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Brannhemmere, Halogenerte organiske forbindelser!
DetaljerVedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon
Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68
DetaljerHelse- og miljøfarlige stoffer i bygg
Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål
DetaljerSubstitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall
Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall Grønn Byggallianse 28.08.13 sjefingeniør Pia Sørensen, Miljødirektoratet Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt Hva innebærer
DetaljerKlorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS
Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner
DetaljerFarlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall:
Farlig avfall Ved riving av bygg skal det utføres en miljøsaneringsbeskrivelse av bygg m.m. som skal rives. GLØR IKS kan utføre denne jobben. Da skal bygget kartlegges for miljøgifter og farlig avfall.
DetaljerBREEAM N0 RProsessnotat April 2013
BREEAM N0 RProsessnotat April 2013 BREEAM-NOR prosessnotat PN.13.3.Mat-1 Gjelder fra 01.04.2013 Mat I punkt 5 - revisjon av A20-listen Klif har innført to nye stoffer på Prioritetslisten TCEP og D4, og
DetaljerSubstitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif
Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er
DetaljerNyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013
Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som
DetaljerEgenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall
Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapportering for 2018 Bedrift: NB! Kravene i tillatelsene vil variere noe, fyll inn i de data dere har krav om i henhold til utlippstillatelsen.
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Svandalsflonatunnelen Avfallsplan for oppgradering av tunnelen M U L T I C O N S U L T 1. Innledning Det ble den 3. november 212 utført befaring og prøvetaking i Svandalsflonatunnelen på E134 i forbindelse
DetaljerNobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013
Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg
DetaljerMottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter
Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall
DetaljerNGU Rapport 2008.081. Bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer
NGU Rapport 2008.081 Bromerte flammehemmere i isolasjonsmaterialer Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.081 ISSN 0800-3416 Gradering:
DetaljerGjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter?
Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter? Guro Kristine Milli, COWI AS 1 Foto: NGU Guro Kristine Milli, COWI AS 2 Aktuelle miljøgifter Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)
DetaljerInnovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.
Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,
DetaljerPRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER
VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:
DetaljerHvilke krav vil EU-regelverk stille til farlig byggavfall?
Hvilke krav vil EU-regelverk stille til farlig byggavfall? Byggavfallskonferansen 2015 Ingebjørg Svindland, Miljødirektoratet, Seksjon for avfall og gjenvinning Hva skal jeg si noe om? EUs endring av avfallslista:
DetaljerKLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer
NFFA . KLIF Fylkesmannen MD NFFAs medlemmer DSB Strålevernet Foto Weee Recycling Ftalater (gulv- og takbelegg, membraner, vinyltapet, PVC-isolerte kabler, fugemasser m.m.) Treimpregneringsmidler (overflatebehandlet
DetaljerForventninger til industriens utslippskontroll
Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder
DetaljerMiljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson
Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø Foto: Carl Erik Eriksson Lise Støver og Rolf Tore Ottesen 24. mai 2011 Innhold Bakgrunn Gjennomføring Resultater Konklusjoner Støtsand som fallunderlag Trykkimpregnert
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Ragn Sells AS, Lørenskog Gjenvinningsstasjon - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 971 867 965 0230.0029.01 2011.110.I.FMOA 2012/18604 10/10-2012
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerVedlegg 4. Beregning av avfallsmengder
Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))
DetaljerRapport etter forurensningstilsyn ved Drammen Fjernvarme AS, Strømsø Varmesentral endelig
Vår dato: 12.02.2014 Vår referanse: 2014/529 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Vidar Mathisen Saksbehandler: Håkon Dalen Drammen Fjernvarme AS Jacob Borchs gate 5 3012 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266826
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerKlassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk. Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland
Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland Forurenset jord? Hva trenger du for å finne ut om jord er forurenset? Når kan vi bruke
DetaljerHåndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge
Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann
DetaljerOppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
DetaljerKristiansandsfjorden - blir den renere?
Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,
DetaljerÅrsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:
ULLENSAKER kommune Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring Utfylling av årsrapportskjema Årsrapportskjemaet skal fylles ut med organisasjonsnummer, fakturaadresse, virksomhetens gårds-
DetaljerKlima- og forurensningsdirektoratet Avdeling for miljøgifter og avfall
Klima- og forurensningsdirektoratet Avdeling for miljøgifter og avfall Forsvarlig behandling av enkelte typer farlig avfall Faglig underlag og vurderinger 21. mars 2012 Utgivelsesdato 21. mars 2012 Saksbehandler
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Avfall og metallgjenvinning AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 975 159 647 0219.0153.03 2012.114.I.FMOA 2012/19752 10/10-2012 Opplysninger
DetaljerUndersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
Detaljerhydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir
DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking
DetaljerGML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS
VÆRSTE UTVIKLING AS GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 1 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Geir Arne Røstum
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Ragn Sells AS, avd. Gardermoen - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 978 664 350 0235.0033.01 2012.024.I.FMOA 2012/19511 22/10-2012 Opplysninger
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Telefaks:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Telefaks: 73 19 91 01 Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: 2013.030.I.FMST Inspeksjonsdato: 18.6.2013
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerMålinger ved forbrenning av bromholdig avfall
Rapport nr. 3/2004 NRF - SAMARBEIDSFORUM FOR AVFALLSHÅNDTERING Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for energiutnyttelse Målinger ved forbrenning av bromholdig avfall Målinger ved brenning av bromholdig
DetaljerErfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)
Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Romerike avfallsforedling (ROAF), Bøler gjenvinningsstasjon- Kontrollrapport Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 974 834 391 0231.0071.01 2012.076.I.FMOA 2012/9316
DetaljerNorscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074
Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Saksbehandler: Thor Jostein Dahlstrøm Oppdatert avfallsvurdering av anodekull.
DetaljerNyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013
Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som
DetaljerForskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype
Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Martha Kårevik
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
NOTAT Oppdragsgiver: Bergen kommune, Lønns- og regnskapssenteret Oppdrag: 523767 Ombygging Hålandsdalen leirskole Del: Miljøsaneringsbeskrivelse Løbergsboligen og garasje/skistall Dato: 2010-04-22 Skrevet
DetaljerSammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerTILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner
TILLATELSE TIL DRIFT AV Tønsbergfjordens avløpsutvalgs renseanlegg med tilhørende anlegg i Nøtterøy, Re og Tønsberg kommuner Grunnlaget for tillatelsen er lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen
Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Arkiv nr.: 2009/6360 Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert avfallsprodusent: Navn og besøksadresse: Mjåvannsveien 68,
DetaljerAnalyser av lettfraksjon og resultater fra kontrollaksjon.
Nytt fra SFT Analyser av lettfraksjon og resultater fra kontrollaksjon. 2008-04-09 Side 1 Tema for kontrollaksjonen mottak og behandling av innsatsmaterialer farlig avfall drift av anlegg renseinstallasjoner
DetaljerKartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas
Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,
DetaljerMiljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim
COWI AS Otto Nielsens vei 12 PB 2564 Sentrum N-7414 Trondheim Et selskap Tlf.: 02694 www.cowi.no Foretaksregisteret: NO 979 364 857 MVA Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Miljøsaneringsbeskrivelse for
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 1 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Geir Arne Røstum
DetaljerFylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.003.I.FMTE Saksnummer: 2017/769 Dato for kontroll: 03.02.2017
DetaljerBegrunnelse for Pulverlims måleprogram for utslipp til luft og vann
HMS og Kvalitetsavdelingen Rapport Til: Kopi: Fra: Vedlegg til Måleplan for Pulverlimfabrikken Miljødirektoratet Audhild Bø (HMS avdelingen) Dato: 11.04.2014 Begrunnelse for Pulverlims måleprogram for
DetaljerSak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017
NOTAT 19. desember 2017 Mottakere: Borregaard AS v/kjersti Garseg Gyllensten Utarbeidet av NIVA v/: Sissel B. Ranneklev og Espen Lund Kopi: Elisabeth Lie, Arkiv Journalnummer: 1450/17 Prosjektnummer: 17189
Detaljermulticonsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016
Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016 Miljøkartlegging av bygg multiconsult.no Forberedelse før kartlegging - Samle info om bygget - Flyfoto - Byarkiv gamle tegninger - Info
DetaljerResultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi
Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
Detaljer(*+,-.&/01&2342++,5/67108&0906&:;+&!"#$%&'&()#$%&
(*+,-.&/01&2342++,5/67108&0906&:;+&!"#$%&'&()#$%&
DetaljerÅrsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune
1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig
DetaljerFiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014
Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling
DetaljerPRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3
BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater
DetaljerMottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk
Mottakskrav til jord- og gravemasser og, Franzefoss Pukk FORMÅL Franzefoss Pukk har gjennom sine tillatelser normalt kun lov å ta imot rene jord- og gravemasser og rent rivingsavfall (i forurensningsmessig
DetaljerFYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Hjemmeside: E-post:
Inspeksjonsrapport FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Hjemmeside: http://fylkesmannen.no/aa E-post: postmottak@fmaa.no Inspeksjonsrapport nummer: 3/2006 Saksnummer: 06/3116 Informasjon om virksomheten
DetaljerForus Energigjenvinning
Forus Energigjenvinning MILJØRAPPORT 2015 Forus Energigjenvinning - Fra avfall til ren energi Forus Energigjenvinning Miljørapport for 2015 Forus Energigjenvinning sluttbehandler restavfall fra husholdninger,
DetaljerEgenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall
Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapporteringsskjema Rapportering for 2017 Bedrift: Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen innen 1.3.2018 Underskrift fra bedrift 2 Vi
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen
kutthz3 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Tlf.: 38 17 66 75 Deres ref.: 19.04.2011 Vår dato: 21.06.2011 Vår ref.: 2010/6129 Arkivkode: 461.3 Returkraft AS Setesdalsveien
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerOPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.
OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler
DetaljerRapport etter forurensningstilsyn ved Hallingdal Renovasjon IKS
Vår dato: 23.10.2012 Vår referanse: 2009/7004 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Leif Ove Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32266821 Rapport
DetaljerEgenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse
FYLKESMANNEN I ROGALAND Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Rapporteringsskjema Rapportering for 2011 Bedrift: Virksomhet: Mottak og mellomlagring av farlig Utfylt skjema
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen STENA RECYCLING AS, AVDELING FROGNER - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0226.0021.01 2012.115.I.FMOA 2012/19560 22/10-2012 Opplysninger om virksomheten
DetaljerDri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging
Dri$sseminar 21. oktober 2014 Utslippsmåling for kjelanlegg opp ;l 10 MW utslippskrav, krav ;l målepunkter og prak;sk rigging Eli Hunnes, Senioringeniør Molab Vi er en ledende leverandør i Norge av tjenester
Detaljerbadeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
DetaljerTHC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi
THC og alifater er olje olje Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi 17.15 17.45 www.eurofins.com Eurofins 41 land 400 laboratorier 30 000 ansatte 2 Eurofins i Norge 3 selskaper ca. 200 ansatte 11 laboratorier
DetaljerEgenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse
FYLKESMANNEN I ROGALAND Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Rapporteringsskjema Rapportering for 2012 Bedrift: Virksomhet: Mottak og mellomlagring av farlig avfall Utfylt
DetaljerSaksnummer: 06/ TEU/MD. Informasjon om virksomheten Navn: Midt Gudbrandsdal Renovasjon (MGR) Organisasjonsnr.:
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: Saksnummer: 06/3384 472 TEU/MD Informasjon om virksomheten Navn: Midt Gudbrandsdal Renovasjon (MGR) Organisasjonsnr.:
DetaljerAvfallsplan og sluttrapport
Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av
DetaljerEgenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall
Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapporteringsskjema Rapportering for 2015 Bedrift: Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen innen 1.3.2016 Underskrift fra bedrift 2 Vi
DetaljerVeileder - søknader om mudring og utfylling
2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring
DetaljerFigur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerOppfølgende undersøkelser i utløpsvann og slam
Oppfølgende undersøkelser i utløpsvann og slam MILJØGIFTER TIL MJØSA VIA RENSEANLEGG, 2005 2007 1022 2008 Statlig program for forurensningsovervåking: SPFO-rapport: 1022/2008 TA-2406/2008 ISBN 978-82-577-5329-0
DetaljerStrandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade
COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade
DetaljerProgram for oppgradering av glass- og fasaderådgivere. 29. mai 2012
Program for oppgradering av glass- og fasaderådgivere Isolerruter, klorparafiner og ftalater 29. mai 2012 Glass og Fasadeforeningens fagkurs Thon Hotel Vika Atrium Munkedamsveien 45, Vika, Oslo Eirik Wormstrand
DetaljerMånedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst
Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema Mai 2006 Notat nr. 5 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:
DetaljerFYLKESMANNEN I TELEMARK Vedlegg 1
FYLKESMANNEN I TELEMARK Vedlegg 1 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Moelven Sør-Tre AS Sannidal, Kragerø - brenning av Kebony avfallstrevirke i eksisterende biobrenselovn med innfyrt
Detaljer