Klima- og forurensningsdirektoratet Avdeling for miljøgifter og avfall

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klima- og forurensningsdirektoratet Avdeling for miljøgifter og avfall"

Transkript

1 Klima- og forurensningsdirektoratet Avdeling for miljøgifter og avfall Forsvarlig behandling av enkelte typer farlig avfall Faglig underlag og vurderinger 21. mars 2012

2 Utgivelsesdato 21. mars 2012 Saksbehandler Lars Roar Hovde, Eirik Rudi Wærner, Dag Borgnes (NE), Morten Soma (NE) Kontrollert av Mari-Anne Slåtsveen, Einar Kjerschow (NE) Godkjent av Knut Olav Furuseth Signaturer Status Sluttrapport Rapport nr Oppdragsgiver Klima- og forurensningsdirektoratet Side 2 av 62

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG INNLEDNING TYPER OG MENGDER FARLIG AVFALL KARTLEGGING TYPER OG MENGDER FARLIG AVFALL Offentlig nasjonal statistikk Supplerende vurderinger, andre kilder RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN Oppsummering Vurderinger av resultater BEHANDLING AV FARLIG AVFALL I NORGE KARTLEGGING AV BEHANDLINGSMETODER FOR FARLIG AVFALL Offentlige/nasjonale data behandlingsmetode (SSB, Klif o.l.) RESULTATER AV KARTLEGGINGEN Oppsummering og utvalgte illustrasjoner Kommentarer til behandling i Norge BEHANDLING AV FARLIG AVFALL I UTLANDET KARTLEGGING BEHANDLINGSMETODE FARLIG AVFALL Kilder til informasjon RESULTATER AV KARTLEGGINGEN Oppsummering og utvalgte illustrasjoner VURDERING AV UTSLIPPSMESSIGE KONSEKVENSER INNLEDNING REGELVERK VIKTIGE FORBRENNINGSTEKNISKE OG RENSETEKNISKE FORHOLD REDUKSJON AV UTSLIPP TIL LUFT I FORBRENNINGSANLEGG FOR RESTAVFALL RESULTATER FRA INNLEDENDE LITTERATURSØK Bromerte flammehemmere Klorparafiner (kort- og mellomkjedede) Ftalater CCA og kreosot FORBRENNINGSANLEGG ORDINÆRT AVFALL OG FORBRENNINGSANLEGG I INDUSTRIEN STATUS VEDR. FORBRENNING AV FARLIG AVFALL, RENSING OG UTSLIPP MOMENTER FOR PRØVEBRENNINGSPROSJEKT INNLEDNING ERFARING FRA UTFØRTE FORBRENNINGSFORSØK I NORGE CCA-impregnert trevirke Klemetsrud Plast med bromerte flammehemmere tre norske anlegg MOMENTER VEDRØRENDE NYE PRØVEBRENNINGSFORSØK REFERANSER Side 3 av 62

4 SAMMENDRAG Bakgrunn Regjeringen arbeider med en melding til Stortinget om avfallspolitikken. I den forbindelse er Klif bedt om å klarlegge en del forhold omkring dagens håndtering av farlig avfall. Hensikten med denne utredningen er å gi et faglig underlag for en anbefaling av virkemidler, som kan sikre forsvarlig behandling av noen utvalgte typer farlig avfall. Typer farlig avfall som inngår i utredningen. Klif har anmodet om at avfallsfraksjoner som inneholder en eller flere av følgende miljøgifter skal vurderes: Bromerte flammehemmere (BFH) Klorparafiner (kort- og mellomkjedede) Ftalater (DEHP, DBP, BBP) Kreosot, kobber, krom og/eller arsen (CCA) i impregnert trevirke Deloppgaver i prosjektet Deloppgaver i prosjektet har vært: 1. Utarbeide en oversikt over typer farlig avfall som inneholder de nevnte miljøgiftene. 2. Innhente informasjon om hvilken behandling disse avfallsfraksjonene/-typene får i Norge i dag. 3. Innhente informasjon om hvilken behandling avfallstypene får i andre aktuelle land i Norden, EU og Nord-Amerika. 4. Gi en vurdering av hvilke utslippsmessige konsekvenser det har å brenne de gitte typene farlig avfall, enten i forbrenningsanlegg for ordinært avfall eller i forbrenningsprosesser i industrien. 5. Foreta en gjennomgang av momenter som bør være med i et eventuelt prøvebrenningsprosjekt. Typer og mengder farlig avfall med de aktuelle miljøgiftene. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i mottatt tilgjengelig data fra offentlige nasjonale kilder: - Avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) - Deklarasjonssystemet for farlig avfall (Norbas) - Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Forurensning - Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), import/eksport En gjennomgang av de offentlige/nasjonale dataene viser at datagrunnlaget er mangelfullt eller er ikke dekkende for denne undersøkelsen. For å supplere det offentlige/nasjonale datagrunnlaget har vi derfor søkt å supplere dataene med enkelte andre kilder til informasjon. I tillegg har vi innhentet opplysninger fra bransjen, ved Norsk Industris gjenvinningsgruppe og Norsk forening for farlig avfall (NFFA). I figur 1 er det vist en oppsummering av tilgjengelig data for de aktuelle avfallstypene som er omtalt i denne rapporten, og med tall for registrerte mengder i Norge Side 4 av 62

5 Tonn Figur 1: Deklarerte mengder i Norge av de aktuelle typene farlig avfall Avfall med bromerte flammehemmere Avfall med ftalater Avfall med klorparafiner CCAimpregnert trevirke Kreosotimpregnert trevirke ,5 115, , ,9 3811, , (foreløpig) 178,8 179,1 845, , (foreløpig) Kommentarer til oversikten De mengdene som er registrert for de ulike typene farlig avfall omfatter kun mengder som er deklarert som farlig avfall. Det er imidlertid grunn til å tro at de aktuelle miljøgiftene også finnes i en rekke andre avfallstyper og avfallsfraksjoner, men da i så lave konsentrasjoner at de ikke klassifiseres som farlig avfall. Noe kan også blitt levert som ordinært avfall, utfra uvitenhet. Vi har i denne undersøkelsen valgt å ikke legge frem noen konkrete tall for justerte mengder, som også inkluderer annet avfall som kan inneholde de aktuelle miljøgiftene. Dette er gjort på grunn av for store usikkerheter i datagrunnlaget. Vi antar at en eventuell oppdatering av denne rapporten på et seinere tidspunkt vil kunne gi et bedre tallgrunnlag. Utsorteringen og registreringen av flere av de aktuelle avfallstypene vil sannsynligvis bli bedre, etter hvert som bevisstheten omkring de nye miljøgiftene blir større. Informasjon om behandling av disse avfallstypene i Norge Kartleggingen av behandlingsmetoder for de aktuelle avfallstypene har tatt utgangspunkt i det samme datagrunnlaget som ligger til grunn for typer og mengder avfall. Vi registrerer at datagrunnlaget også når det gjelder behandlingsmetoder fra de offentlige/nasjonale kildene er mangelfulle, eller ikke dekkende for denne undersøkelsen. For å supplere datagrunnlaget har vi derfor benyttet enkelte andre kilder til informasjon, utover de offentlige/nasjonale kildene. Basert på den informasjon som foreligger har vi utarbeidet en oversikt over behandlingsmetoder for de aktuelle avfallstypene i Norge. En sammenstilling av oversikten er vist i figur Side 5 av 62

6 Estimert prosentandel av total mengde Figur 2: Behandlingsmetoder for de aktuelle typene farlig avfall i Norge % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Eksport til destruksjon/energigjenvinning Deponering Forbrenning med energigjenvinning Materialgjenvinning Kommentarer til oversikten Avfall med bromerte flammehemmere (BFH) Det antas at mesteparten av avfall som inneholder BFH i Norge kommer fra EE-avfall, og at mengdene fra kasserte kjøretøyer og fra bygg- og anleggsbransjen utgjør en mindre andel av dette avfallet. I følge opplysninger fra Klif forbrennes mesteparten av EE-avfall med BFH i utlandet, og da spesielt i Sverige. SAKAB er en sentral mottaker av plast med BFH, mens Boliden i Rönnskär i Västerbotten er en stor mottaker av kretskort-avfall for gjenvinning av metaller. Opplysninger gitt av Norcem i Norge angir samtidig at det også forbrennes denne typen avfall i Norcem sine sementovner. Lettfraksjon fra shredderanlegg ved bilfragmentering kan inneholde BFH. Lettfraksjonen har i liten grad blitt regnet som farlig avfall. Mesteparten av dette avfallet har tidligere blitt deponert i Norge. Fra omkring 2010/2011 går mesteparten av dette avfallet til forbrenningsanlegg for ordinært avfall med energiutnyttelse i Sverige. Fra bransjehold antydes det at noe av dette avfallet med tiden også kan forbrennes i norske forbrenningsanlegg for ordinært avfall (Returkraft o.l.). I følge opplysninger fra anleggenes egenrapportering til myndighetene ble det i 2010 deponert tonn shredderavfall i norske industri- og avfallsdeponier. Dette inkluderer lettfraksjon/fluff, men også noe ikke magnetisk metall o.l. Avfall med klorparafiner Det aller meste av det deklarerte avfallet med klorparafiner er kasserte isolerglassruter. Disse går i all hovedsak til forbrenning med energigjenvinning i utlandet, sannsynligvis uten noen form for materialgjenvinning av glass og annet gjenvinnbart materiale. Mengden av klorparafinholdig avfall som ikke er deklarert er ukjent. Det antas at noe kan finnes i blandet næringsavfall eller i bygg- og anleggsavfall. Det må antas at avfallet da blir behandlet i forbrenningsanlegg for ordinært avfall, eller deponert på deponi for ordinært avfall Side 6 av 62

7 Avfall med ftalater Omfanget av materialgjenvinning av avfall som inneholder ftalater er ukjent. En leverandør av takbelegg av PVC opplyser at de har en returordning for avkapp og gamle takbelegg. Det er grunn til å anta at avfall fra gamle tak inneholdende PVC i stor grad eksporteres til gjenvinning i utlandet. Hvorvidt dette er materialgjenvinning eller forbrenning med energigjenvinning er ikke kjent. Utsortering av ftalat-avfall startet i 2009, da dette avfallet fikk egen avfallskode. Deponering av ftalat-avfall/pvc gir utlekking av mykgjørere/ftalater. Forbrenning av ftalat-avfall, bl.a. PVC-avfall kan være problematisk for noen forbrenningsanlegg. Blant annet gir det økt risiko for dannelse av dioksiner o.l., og en økt risiko for korrosjon i anleggene. Ftalat-avfall og PVC-avfall forbrennes som oftest i særskilte forbrenningsanlegg for farlig avfall. I Norge har Norcem i Brevik mottatt en betydelig mengde av denne typen avfall i Avfall med CCA-salter og kreosot Kassert impregnert trevirke går i dag i hovedsak til forbrenning med energigjenvinning på spesielle anlegg, eller eksporteres til forbrenning med energigjenvinning i Sverige. En norsk aktør som forbrenner en stor andel av avfall med impregnert trevirke fra Norge er Solør Bioenergi. Norcem i Brevik forbrenner også en betydelig mengde avfall med impregnert trevirke. Av registrert mengde kassert impregnert trevirke går omkring en tredjedel til eksport. Sakab i Sverige mottok i 2010 omkring halvparten av den eksporterte mengden fra Norge. Naturvårdsverket har gitt opplysninger om at noen forbrenningsanlegg for ordinært avfall i Sverige også forbrenner impregnert trevirke. Behandling i andre land Det er innhentet data omkring behandlingsmetode for de aktuelle avfallstypene i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og USA. Søk etter informasjon fra Østerrike og Canada er også gjennomført, uten at dette har gitt noe resultat. Sverige Den vesentligste forskjellen mellom behandlingsmetode i Sverige og Norge er at Norge sannsynligvis har en langt større andel med eksport av de aktuelle avfallstypene. Utover dette er det såpass stor usikkerhet omkring andelen som deponeres i Sverige, at det er vanskelig å gjøre noen sikre vurderinger av eventuelle forskjeller. Danmark Også i Danmark er den største forskjellen mellom behandlingsmetode at Norge sannsynligvis har en større andel med eksport av de aktuelle avfallstypene. En annen forskjell mellom Norge og Danmark som også skal nevnes, er at Danmark har en større andel av deponering av ftalatavfall (mykgjort PVC) og av CCA-impregnert trevirke. Utover dette er det såpass stor usikkerhet omkring dataene fra Danmark at det er vanskelig å gjøre noen sikre vurderinger av eventuelle forskjeller. Finland Den vesentligste forskjellen mellom behandlingsmetode i Finland og Norge er at Norge har en langt større andel med eksport av de aktuelle avfallstypene. I tillegg antyder tilbakemeldingen fra Finland at andelen med deponering av noen av avfallstypene kan være noe større i Finland enn i Norge. Utover dette er såpass stor usikkerhet omkring andelen av deponering i Finland, at det er vanskelig å gjøre noen sikre vurderinger av eventuelle forskjeller Side 7 av 62

8 Tyskland Statistikk fra Eurostat viser at materialgjenvinning (annen enn energigjenvinning) er den dominerende behandlingsmetode for farlig avfall i Tyskland. For farlig avfall utgjør gjenvinning omkring 60 %, mens den for ikke-farlig avfall er ca. 70 %. Energigjenvinning er den nest største behandlingsmetoden for farlig avfall (omkring 10 %), mens det øvrige farlige avfallet behandles ved forbrenning uten energigjenvinning og ved deponering eller annen avhending. Det antas at de aktuelle typene avfall i Tyskland ikke følger denne fordelingen i behandlingsmetode, men at avfallet i større grad behandles ved energigjenvinning eller ved forbrenning uten energigjenvinning. Dette underbygges av at kjemisk farlig avfall i henhold til dataene fra Eurostat i større grad energigjenvinnes eller forbrennes uten energiutnyttelse. Data om behandling av avfall med BFH i Tyskland indikerer at mengden som går til deponi antagelig er liten, men at muligens noe av avfallet går til ombruk og materialgjenvinning (ikke bekreftet). Andelen av dette avfallet som går til forbrenning/energiutnyttelse er antagelig lavere i Tyskland enn i de nordiske land. USA Mengde farlig avfall levert til såkalte andre anlegg ( Off-site ) i USA er ca. 7,3 millioner tonn. Totalt håndtert mengde farlig avfall i USA var i 2009 på 38 millioner tonn. I rapporten er det gitt en tabell som viser behandlingsmetode for farlig avfall i USA, sortert etter den totale mengden og etter mengde behandlet Off-Site. Dataene fra USA viser at det er stor forskjell mellom sluttbehandling av farlig avfall levert til andre anlegg og farlig avfall totalt. Det antas at oversikten viser at behandlingsmetoden for egenbehandling av farlig avfall er dominert av injeksjon i dypbrønn/undergrunn og organisk vannbehandling, mens behandlingen av levert avfall er dominert av deponering og gjenvinning av metaller og energi. Vi antar at mesteparten av de avfallstypene som inngår i denne undersøkelsen vil følge fordelingen for levert avfall ( Off-Site ). Dette tilsier at deponering utgjør en forholdsvis stor andel (24 %) sammenlignet med behandlingen i Norge og Norden, og at andelen sendt til energigjenvinning (11 %) utgjør en mindre andel enn i Norge/Norden. Samtidig viser tallene fra USA at andelen som går til materialgjenvinning er høyere i USA enn i Norge/Norden (19 % av samlet mengde levert farlig avfall, Off-Site ). Utslippsmessige konsekvenser ved behandling i forbrenningsanlegg Det har i dette prosjektet kun vært rom for gjennomgang av lett tilgjengelige rapporter på de aktuelle temaene i Norge. I tillegg har en fått tilgang på enkelte prosjekter og dokumentasjon fra Tyskland, Sverige og Danmark. Selv om rapportene som er behandlet her tilsier at materialer som inneholder visse farlige stoffer bør kunne sambrennes med vanlig avfall i moderne avfallsenergianlegg, er konklusjonene basert på få og kortvarige forsøk på enkelte anlegg. De utslippsmessige konsekvensene av de ulike stoffene vil variere med ulik forbrenningsteknologi og renseteknologi. Ulike metoder for utslippsreduksjon av komponenter i utslipp til luft fra forbrenningsanlegg vil eksempelvis være mest mulig optimal forbrenning og røykgassrensing. Innledende litteraturstudier knyttet til BFH, klorparafiner, ftalater, og CCA/kreosot viser at disse stoffene i varierende grad er undersøkt med tanke på utslipp fra forbrenningsanlegg Side 8 av 62

9 BFH vil ifølge studier brytes ned tilnærmet fullstendig, men vil danne andre bromerte forbindelser, deriblant dioksin- og furanforbindelser. Utslipp av klorerte dioksiner er regulert i utslippstillatelser. Det er mindre kunnskap om de bromerte og bromerte/klorerte dioksinene, og det er derfor knyttet større usikkerhet til hvordan disse forbindelsene blir ivaretatt i eksisterende anlegg. Et forsøk gjennomført med forbrenning av avfall med innblanding av klorparafiner viste at dette destrueres fullstendig, og at destruksjonen av parafinene startet allerede ved ca. 200 C. Massebalansen viste ingen gjenfinnelse av klorparafiner i noen av avfallsfraksjonene etter forbrenning. Forsøk med forbrenning av avfall med ftalater viste at dette omdannes fullstendig til CO 2 og vann i forbrenningsanlegg. Ved forbrenning av CCA-materiale vil det kunne oppstå økt utslipp av krom, kopper og arsen. I tillegg vil kobber kunne katalysere dioksindannelse. Både krom og kobber vil foreligge hovedsakelig i bunnaske etter forbrenning, mens arsen hovedsakelig vil foreligge i flyveasken. Studier viser at det kan være knyttet usikkerhet til prøvetaking/analyse av arsenforbindelser. Det er derfor viktig å opparbeide spesifikk kunnskap om måling av arsen. Studier utført i Sverige indikerer at undersøkte persistente organiske miljøgifter (POPs) i størst grad vil destrueres ved høytemperatur forbrenning. Disse studiene bør inngå i det videre arbeidet med prøvebrenning og vurdering av håndtering av brenselfraksjoner. For å kartlegge effekten av forbrenning av de relevante komponentene, ser vi nødvendigheten av å gå ytterligere inn i litteratur og kompetanseutveksling enn det som har vært mulig i dette kartleggingsarbeidet. Vi foreslår prøvebrenning med aktuelle avfallstypene på relevante anlegg. I små mengder kan det vise seg at alle nevnte stoffer kan forbrennes sammen med restavfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. For å verifisere dette må det imidlertid foretas forbrenningsforsøk, med prøvetaking og analyse av relevante forbindelser på de aktuelle anleggene Side 9 av 62

10 1 INNLEDNING Regjeringen skal legge frem en melding til Stortinget om avfallspolitikken. Hensikten med dette prosjektet er å gi Klif det faglige underlaget for videre anbefaling av virkemidler for å sikre forsvarlig behandling av enkelte typer farlig avfall. Avfallstypene som skal vurderes skal begrenses til de volummessig største avfallsfraksjonene som inneholder en eller flere av følgende miljøgifter: Bromerte flammehemmere (BHF) Klorparafiner (kort- og mellomkjedede) Ftalater (DEHP, DBP, BBP) Kreosot, kobber, krom og/eller arsen (CCA) i impregnert trevirke Deloppgaver i prosjektet har vært: Utarbeide en oversikt over betydelige fraksjoner/typer av farlig avfall som inneholder de nevnte miljøgiftene. Innhente informasjon om hvilken behandling disse avfallsfraksjonene/-typene får i Norge i dag. Innhente informasjon om hvilken behandling avfallstypene får i andre aktuelle land i Norden, EU og Nord-Amerika. Gi en vurdering av hvilke utslippsmessige konsekvenser det har å forbrenne de gitte typene farlig avfall i forbrenningsanlegg for ordinært avfall eller i forbrenningsprosesser i industrien. Foreta en gjennomgang av momenter som bør være med i et eventuelt prøvebrenningsprosjekt for forbrenning av avfallstypene i et forbrenningsanlegg for ordinært avfall. Prosjektet har vært gjennomført i et samarbeid mellom Hjellnes Consult og Norsk Energi, med Hjellnes Consult som hovedansvarlig for rapporten Side 10 av 62

11 2 TYPER OG MENGDER FARLIG AVFALL 2.1 Kartlegging typer og mengder farlig avfall Offentlig nasjonal statistikk I henhold til oppdraget skal denne undersøkelsen om mengder og typer farlig avfall ta utgangspunkt i tilgjengelig datagrunnlag fra offentlige nasjonale kilder. Dette datagrunnlaget omfatter i utgangspunktet data fra følgende kilder: - Statistisk sentralbyrå (SSB) - Deklarasjonssystemet (Norbas) - Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Forurensning - Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), import/eksport Data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) SSB har et nasjonalt ansvar for utarbeidelse av statistikk vedrørende avfall og farlig avfall. SSB bruker data fra følgende kilder som underlag for sin statistikk over farlig avfall: 1. Norbas, deklarasjonssystemet 2. Forurensning-database Klif 3. Import/eksport (kun eksport), Klif 4. Batteriregisteret, AS Batteriretur (ASB-IT) 5. SSBs egne undersøkelser. SSBs egne undersøkelser SSB egne undersøkelser omfatter følgende tre undersøkelser: I. Hovedundersøkelse Behandling av farlig avfall, anlegg med tillatelse til behandling av farlig avfall (ca. 35 anlegg). Spørreundersøkelse. II. Avfallshåndteringsundersøkelse Behandling/håndtering av farlig avfall i anlegg med tillatelse til håndtering ordinært/ikke farlig avfall (ca. 150 anlegg). III. Energibruk i industrien forbrenning av spillolje ved industribedrifter. SSBs siste rapportering SSB rapporter med jevne mellomrom om siste utvikling for farlig avfall. Siste utgivelse var i desember 2011 Farlig avfall. Endelige tall SSB Statistikken for perioden inneholder følgende hovedtall: Godkjent behandling av farlig avfall (20 hovedgrupper) Ukjent håndtering av farlig avfall (20 hovedgrupper) Behandlingsmetode for farlig avfall ved godkjent behandling (6 typer behandling) Næringskilde til farlig avfall ved godkjent behandling (10 hovedkilder) Detaljeringsnivå Dataene fra SSB har et begrenset detaljeringsnivå, som blant annet skyldes konfidensialitetshensyn. SSBs statistikk viser blant annet ikke bedriftsspesifikke data eller detaljerte geografiske data, og materialtypene er aggregerte (20 hovedgrupper). Norbas Norbas er en nasjonal database med oversikt over alt innlevert (deklarert) farlig avfall siden 1990 og frem til i dag. Norbas benyttes til rapportering av data om deklarert farlig avfall Side 11 av 62

12 Rapporteringen finansieres av et gebyr. Virksomheter som har farlig avfall skal levere dette til godkjent farlig avfallsaktør. Ved levering skal avfallet deklareres på eget skjema. Dette deklarasjonsskjemaet blir sendt til Norsas (nå Cowi), som registrerer relevant informasjon i Norbas. I Norbas benyttes både EAL-kode og avfallstoffnummer. Uttrekk fra Norbas for 2010 er foretatt. Tallene for 2011 er ennå ikke kvalitetssikret/offentlige, men uttrekk av data for bruk i prosjektet er utført av Klif. Forurensning -databasen (Klif) Alle norske bedrifter med tillatelse etter forurensningsloven (klasse 1, 2 og 3) skal hvert år rapportere utslipp og status for sin virksomhet (årlig egenrapportering). Rapporteringen omfatter de forhold og utslipp som er regulert i tillatelsen. For undersøkelse av type og mengder som er generert av de aktuelle typene farlig avfall vil rapportering av årlig mengder avfall generert, mellomlagret og egenbehandlet fra ulike rapporteringspliktige virksomheter gi viktig informasjon (farlig avfall og ordinært avfall). Informasjon om mengder av ulike typer avfall mottatt på avfallsbehandlingsanlegg (rapportert som en del av anleggets ramme), vil også være nyttig informasjon i sammenheng med kartleggingen av typer og genererte mengder. Avfallsanlegg som har tillatelse til mottak f.eks. fra Fylkesmannen, men som ikke behandler/sluttbehandler avfall er ikke registrert i «Forurensning»-databasen. For farlig avfall benyttes EAL-kode for avfallstype i henhold til vedlegg 1 i avfallsforskriftens kapittel 11. For nærings- og husholdningsavfall, som ikke er farlig avfall, benyttes avfallskodene (avfallsstoffnummer) fra Norsk Standard Statistikk for avfallseksport og import (Klif). Norge deltar i internasjonalt forpliktende samarbeid om avfallstransport over landegrensene, og Klif fører statistikk over eksport og import av avfall. Hovedtall for import og eksport av avfall finnes på nettsiden Miljøstatus i Norge. Disse omfatter totale mengder, behandlingsmetoder (3 typer) og kilder (20 hovedkilder). Klif har for denne undersøkelsen utarbeidet en særskilt oversikt over eksporterte mengder av de aktuelle typene farlig avfall. Oversikten inneholder også informasjon om mottakssted og behandlingsform Supplerende vurderinger, andre kilder Som antatt er datagrunnlaget fra de offentlige/nasjonale kildene mangelfullt eller ikke dekkende for undersøkelsen av typer og mengder. For å supplere datagrunnlaget er det derfor benyttet enkelte andre kilder til informasjon omkring de ulike typene (se også referanselisten): - Beregninger av mengde impregnert trevirke (NTI og SSB) - Bruk og gjenvinning av bromerte flammehemmere (Naturvårdsverket) - Innhenting av informasjon fra forbrenningsanlegg i Norge (Avfall Norge) - Informasjon og data fra enkeltaktører (Norcem, Norsk Gjenvinning m.fl.) Vi har også tatt kontakt med bransjen ved Norsk Industris gjenvinningsgruppe og ved Norsk Forening for Farlig Avfall (NFFA), uten at disse har gitt noen særskilte detaljopplysninger for dette prosjektet Side 12 av 62

13 2.2 Resultater fra kartleggingen Oppsummering I tabell 2.1 nedenfor er resultatene fra kartleggingen av typer og mengder av de aktuelle typene farlig avfall gitt. Tabell 2.1 Typer og mengder farlig avfall med bromerte flammehemmere, klorparafiner, ftalater, CCA-salter og kreosot Miljøgift Produkter Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) Mengde - tonn/år (% av total) Kommentar Bromerte flammehemmere (BFH) - penta-bde - okta-bde - deka-bde - HBCDD - TBBPA EE-produkter, bygningsmaterialer, isolasjon, tekstiler, skumplast, kabler, maling, tepper, transportmidler, fugemasse, EPS, XPS, cellegummi 7155 Avfall m/bromerte flammehemmere fra EE-avfall tre, glass, plast isolasjonsmater lettfraksjon/fluff 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall 5249,9 (100 %) 94,8 ( 2 %) 22,2 (0,5 %) 76,5 (1,5 %) 5055,4 (96 %) (33.600) Uttrekk fra Norbas : 240,5 tonn : 178,8 tonn (foreløpige tall) Utrekk fra Norbas 2010 SSB 2010, samlepost (ikke bare avfall med bromerte flammehemmere) Klorparafiner - kortkjedede SCCP - mellomkjedede MCCP Vinylbelegg, PVC, plast, fugemasse, fugeskum, maling, gummilister, lim, tetningslister, trerammer, isolerglass, polyester, isolasjons- og tettemidler, gummikabler, smøremidler, lærimpregnering, gummi, C-fritt papir, transportbånd gruver, tekstiler, skumplast 7158 Klorparafinholdige isolerglassruter 7159 Klorparafinholdig avfall annet BA-avfall og andre 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Kodene 7158 og 7159 var nye fra i 2011, dvs. det foreligger ikke kvalitetssikrede data i Norbas ennå : 179,1 tonn (foreløpige tall) Ytterligere mengde fra en aktør kommer i tillegg, dvs. at total mengde 2011 kan være over 300 tonn. Ftalater - DEHP - DBP - BBP Mykgjører plast, særlig i PVC i gulvbelegg, kabler, bygningsmaterialer, klær, leker, tetningsmidler, gummi, maling, lim, lakk, emballasje, medisinsk utstyr, fugemasse 7156 Avfall med ftalater tre, glass, plast bly annet BA-avfall 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall 3811,5 (100 %) 3440,1 (90 %) 7,6 (0,2 %) 358,8 (9,4 %) (33.600) Uttrekk fra Norbas : 115,4 tonn : 845,1 tonn (foreløpige tall) Uttrekk fra Norbas 2010 (feil kode?) SSB 2010, samlepost (ikke bare ftalatavfall) Side 13 av 62

14 Miljøgift Produkter Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) Mengde - tonn/år (% av total) Kommentar Kobber, krom og arsen - CCA-salter Impregnert trevirke 7098 CCA-impregnert trevirke tre, glass, plast avfallsbehandl kommun. avf, tre ukjent 26139,9 (100 %) 6003,4 (23 %) 9431,2 (36 %) 10269,3 (39 %) 199,2 ( 1 %) Uttrekk fra Norbas : 22413,1-2011: 15218,6 (foreløpige tall) Uttrekk fra Norbas Annet tungmetallholdig avfall ( ) SSB 2010, samlepost (ikke bare CCA-avfall) Beregning (SSB og NTI, versjon 3) Kreosot - kreosot 7154 Krosotimpregnert trevirke 3762 (100 %) Uttrekk Norbas : 1790 tonn : 2687 tonn (foreløpige tall) glass tre, glass, plast asbestholdig avfallsbehandl kommun. avf, tre ukjent 73,6 (2 %) 2101,5 (56 %) 47,1 (2 %) 248,7 (7 %) 1129,3 (30 %) 108,9 (3 %) Uttrekk Norbas 2010 (feil kode?) 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall (33.600) SSB 2010, samlepost (ikke bare kreosot-avfall) Beregning (SSB og NTI, versjon 0) Tallgrunnlaget fra Norbas er angitt som mengder av de ulike typene farlig avfall som er deklarert til myndighetene. SSB har utarbeidet tall for mengde farlig avfall til godkjent behandling og tall for mengde farlig avfall med ukjent håndtering. En av feilkildene i forurensningsmyndighetenes grunnlagsdatabaser (Norbas, Klif mfl.) har vært underrapportering. I 2010 viser imidlertid grunnlagsdatabasene mer farlig avfall enn SSBs behandlingsundersøkelse ( tonn mer). Dette antyder at datakvaliteten til begge datakildene er blitt bedre enn tidligere. En annen feilkilde i datagrunnlaget er at noe farlig avfall behandles i anlegg uten tillatelse, for eksempel ved drenering av vann fra oljeholdig avfall. Tallene i tabell 2.1 oppgir mengden avfall med farlig stoff i tonn (f.eks gulvbelegg, EE-avfall og impregnert trevirke), og ikke kun de farlige stoffene. Derfor blir disse tallene høyere enn den reelle mengden farlig stoff. Når det leveres inn f.eks. et kassert gulvbelegg med ftalater, er det vekten av gulvbelegget som oppgis, og ikke ftalatmengden. Ftalatmengden er vanligvis ikke kjent Side 14 av 62

15 Avfall med bromerte flammehemmere (BFH) Totale mengden avfall med BFH har iht. Norbas hatt en kraftig økning fra 2009 til 2010, henholdsvis fra 240,5 tonn i 2009 til 5249,9 tonn i Dette er en økning på 22 ganger. Årsaken til dette er at det i 2010 er deklarert 5055 tonn avfall av typen ( lettfraksjon/fluff) som ikke var inkludert i tallene fra Foreløpige tall for 2011 viser at deklarert mengde er 179 tonn. Tallene for 2009 og foreløpige tall for 2011 antyder at mengden for 2010 er ekstraordinær stor, og at normal mengde er omkring 200 tonn per år. Mengden registrert for 2010 har antagelig vært en midlertidig endring av praksis for en eller et fåtall avfallsprodusenter/-aktører. I 2010 har lettfraksjonen blitt definert som farlig avfall, mens det tidligere ikke ble definert som farlig avfall. Det er sannsynlig at det oppsto like mye av den samme typen avfall tidligere, men at den da ikke har blitt definert som farlig avfall og er dermed ikke registrert. Det er sannsynlig at tallene i tabell 2.1 for avfall med BFH er for lave. En årsak kan være at det er mye avfall med bromerte flammehemmere som ikke blir deklarert som dette, eller at det deklareres som annet avfall. Årsaker til dette kan være dårlig merking, lavt kunnskapsnivå og lignende. Kartlegging av Klif i Referanse /22/. I en kartlegging utført for SFT/Klif (TA-2380/2008) fremgår det at omkring 90 % av avfall med BFH i Norge kommer fra EE-avfall, mens den resterende avfallsmengden kommer fra isolasjonsavfall (EPS og XPS), kasserte kjøretøyer og tekstilavfall/møbelavfall. Kartleggingen angir samtidig at det i 2006 ble sortert ut 3203 tonn EE-avfall med bromerte flammehemmere. Gjennomsnittlig innhold av BFH i dette avfallet er angitt til 11,6 %. Samlet mengde BFH er i kartleggingen fra 2006 angitt til ca. 530 tonn. Opplysninger fra egenrapportering I punktene under er det gitt korte oppsummeringer av informasjon om noen aktuelle avfallstyper (EAL). Informasjonen er hentet fra Klifs egen database Forurensning, som baserer seg på virksomhetenes egenrapportering. EAL kode Farlige komponenter fjernet fra kassert EE-utstyr: Mesteparten av denne avfallstypen gjenvinnes i utlandet. Egenrapporteringen omfatter ikke alle avfallsaktører som genererer denne typen EE-avfall. Dette kan antagelig forklares med at plikten til egenrapportering varierer, avhengig om anlegget foretar behandling av avfallet eller bare foretar omlasting og sortering. Regelverket og tillatelsen for de ulike anleggene varierer derfor. EAL-kode Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer: Denne koden er lite brukt i virksomhetenes egenrapportering. Det er bare registrert to poster i 2010 (ca. 60 tonn), og begge partiene har gått til sluttbehandling i Norge. Koden omfatter ikke asbest, fordi asbestholdige isolasjonsmaterialer har egen EALkode. EAL-kode Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer: Denne koden er lite brukt i virksomhetenes egenrapportering. Det er bare registrert tre poster i 2010 (300 tonn), og alle partiene er gjenvunnet i Norge. Sannsynligvis er dette avfall til energigjenvinning, siden metaller mm. har egne koder. Koden kan Side 15 av 62

16 omfatte avfall både med BFH, ftalater og klorparafiner samt andre farlige stoffer. Den omfatter ikke kvikksølv og PCB, fordi disse stoffene har egne EAL-koder. Betong, tre/glass/plast, bitumen/tjære, metaller, jord, isolasjon og gips har også egne koder under kapittel 17. Avfall med klorparafiner Avfall med klorparafiner har først i 2011 fått egen avfallskode. Det finnes derfor ikke tallgrunnlag i Norbas for avfall med klorparafiner i De aktuelle kodene er 7158 og Det foreligger ikke kvalitetssikrede data i Norbas for 2011 ennå (pr. februar 2012). Avfallskode 7151 omfatter organisk avfall med halogen, men det er ikke kjent om klorparafinholdig avfall har blitt levert som denne avfallstypen. Foreløpige tall for 2011 viser en mengde på 179,1 tonn klorparafiner, i hovedsak for koden 7158 (klorparafinholdige isolerglassruter). Det er kjent at en aktør har deklarert en betydelig mengde av denne avfallstypen i desember 2011, som antagelig ikke er registrert i de foreløpige tallene for Vi antar derfor at den totale mengden for 2011 kan være over 300 tonn. Avfall med ftalater Totalmengden også av avfall med ftalater har iht. Norbas økt mye fra 2009 til 2010, henholdsvis fra 115,4 tonn til 3811,5 tonn, Dette er en økning på 33 ganger. I dette tilfellet er det mengden av avfallstypen (tre, glass, plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer) som har økt fra 59,1 tonn til 3440,1 tonn i denne perioden (dvs. en økning på 58 ganger på ett år). Foreløpige tall for deklarert mengde i 2011 er 845,1 tonn, som er lavere enn i Årsaken til denne økningen fra 2009 til 2010 er et eksempel på at noe som tidligere ikke ble ansett som farlig avfall nå defineres som farlig avfall, og at avfallstypen nå har fått et eget avfallstoffnummer. Det oppsto sannsynligvis like mye av dette avfallet før 2009, men det ble antagelig ikke deklarert som farlig avfall. Økningen skyldes bl.a. at mye PVC gulvbelegg nå blir klassifisert som farlig avfall ved miljøkartlegging av eldre bygningsmasse. Vi tror samtidig at de faktiske mengdene er enda større, bl.a. fordi miljøkartlegginger som utføres ofte er mangelfulle eller fordi det ikke blir gjennomført miljøkartlegging ved alle rive- og rehabiliteringsprosjekter. Statistikken viser at avfallet i noen tilfeller er deklarert med avfallstoffnummer for ftalater, og i tillegg EAL-kode for bly. Dette kan virke forvirrende, men kan være riktig fordi det i mange tilfeller finnes både ftalater og blystabilisatorer i samme produkt. Avfall med CCA-salter og kreosot For avfall av CCA-impregnert trevirke viser uttrekket fra Norbas at det har vært en liten økning i mengden avfall med CCA-salter fra 2009 til 2010 på ca. 15 %. Foreløpige tall for 2011 viser en markert reduksjon i mengden CCA-impregnert trevirke ( tonn i 2011). For mengden avfall fra kreosotimpregnert trevirke viser tallene fra Norbas en markert økning fra 2009 til I tabell 2.1 har vi også satt inn SSB og NTI sine beregninger av oppstått mengde for de to typene farlig avfall fra impregnert trevirke. Beregningene antyder at mengden som deklareres er for lav i forhold til den teoretisk mengden i beregningene (50 % lavere enn beregningene) Side 16 av 62

17 Opplysninger fra egenrapportering I punktene under er det gitt korte oppsummeringer av informasjon om noen aktuelle avfallstyper (EAL). Informasjonen er hentet fra Klifs egen database Forurensning basert på virksomhetenes egenrapportering. EAL-kode Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer: I henhold til egenrapporteringen går mesteparten av denne avfallstypen til energigjenvinning i Norge. En enkelt virksomhet representerer den største mengden på til sammen ca tonn i Energiutnyttelsesgraden på dette anlegget er oppgitt til 80 %. EAL-kode Tre som inneholder farlige stoffer: Det meste av denne avfallstypen går til gjenvinning i Norge, sannsynligvis energigjenvinning, mens en mindre andel blir eksportert til gjenvinning i utlandet. Bare en liten mengde er angitt med sluttbehandling, dvs. ikke gjenvinning. EAL-kode tre som inneholder farlige stoffer: Det aller meste, dvs. de største partiene/mengdene sendes til gjenvinning i Norge, sannsynligvis energigjenvinning. En enkelt virksomhet er også her dominerende, med en mengde på til sammen ca tonn i Vurderinger av resultater Mengdene angitt i tabell 2.1 omfatter i utgangspunktet deklarerte mengder. Problemet med underrapportering er angitt som en svakhet ved Norbas og andre databaser hos Klif. Se også omtale under tabell 2.1. Miljøgifter i ikke farlig avfall og blandet avfall De aktuelle miljøgiftene finnes sannsynligvis også i en rekke andre avfallstyper og avfallsfraksjoner, men i såpass små mengder at de ikke klassifiserer til farlig avfall. Det kan også tenkes at bestemte sorterte typer avfall/farlig avfall kan ha et visst innhold (evt. en viss oppkonsentrering) av de aktuelle miljøgiftene, uten at dette er kjent eller tilsiktet. Mengden miljøgifter i blandet avfall vil variere. Det antas samtidig at de største mengdene av de aktuelle stoffene finnes i ulike typer næringsavfall, og at mengden som finnes i husholdningsavfallet i utgangspunktet er relativt begrenset. Statistikk fra SSB for bygg- og anleggsavfall for 2010 angir at det genereres 18 % blandet avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet. De resterende mengdene genereres som sortert avfall etter materialer. Hvis dette blandede avfallet (teoretisk sett) blir fordelt likt på hver av de 11 ulike typene bygg- og anleggsavfall, medfører det at hver materialtype skal øke sin mengde med 1,6 %. En slik jevn fordeling antar vi i realiteten ikke er tilfelle. Plukkanalyser av blandet næringsavfall mottatt fra bransjen (Bratland H. og Erlandsen L.M. Veidekke 2009), antyder at blandet restfraksjon og finstoffrest til sammen kan være over 40 % etter sortering ved sikting, magnet o.l. (uten kverning). Den samme plukkanalysen angir at mengden av farlig avfall og EE-avfall som ikke blir plukket ut med gravemaskin før sikting er ca. 1 %. I tillegg viser plukkanalysen at det blandede næringsavfallet inneholder enkelte andre materialtyper som kan inneholde de aktuelle miljøgiftene (bl.a. plast, plastfolie, tekstiler og behandlet trevirke) Side 17 av 62

18 Justering av mengden Grunnlaget fra SSB og fra bransjen (se kommentarer i avsnitt 2.2.2) tilsier at mengdene angitt i tabell 2.1 i gjennomsnitt kan økes med mellom 1-5 %, for å inkludere annet avfall som også inneholder de aktuelle miljøgiftene. Det er usikkert om dette vil kunne gjelde for alle de aktuelle avfallstypene eller miljøgiftene. For noen avfallstyper kan den reelle økningen i mengden være større eller betydelig større enn 1-5 %. Et eksempel på dette er plast med BFH som kommer fra EE-avfall. Dette er omtalt ovenfor under pkt For andre kan en økning på 1-5 % være for mye. På grunn av disse usikkerhetene er det i denne undersøkelsen valgt å ikke legge frem noen konkrete tall for justerte mengder. Vi antar at en eventuell oppdatering av denne rapporten på et seinere tidspunkt vil kunne gi et bedre tallgrunnlag. Utsortering og registrering av flere av de aktuelle avfallstypene kommer sannsynligvis til å bli bedre når bevisstheten omkring de nye miljøgiftene blir større. Det finnes enkelte materialstrømsanalyser og andre rapporter som gir noen tall for andre land. Disse er gjengitt nedenfor. Vi har i den sammenheng innhentet befolkningsdata fra Eurostat for de aktuelle årstallene, for å korrigere til norske forhold. Vurdering av tall for avfall med bromerte flammehemmere Kartlegging i Norge 2008, SFT/Klif Det er tidligere omtalt en kartlegging utført for SFT/Klif (TA-2380/2008). Samlet mengde BFH i avfall (basert på tall fra 2006) er der angitt til ca. 530 tonn. Vår kartlegging viser at den deklarerte mengden avfall med BFH (anslått normal deklarert mengde på 200 t/år), normalt er langt lavere enn den mengden som fremgår av undersøkelsen i (utsortert 3203 tonn EE-avfall med BFH i 2006). Dette viser at en betydelig andel avfall som inneholder BFH ikke blir deklarert som farlig avfall. Grensen for å klassifisere avfall med BFH som farlig avfall er for de fem spesifikke stoffene beskrevet i avfallsforskriften et innhold større eller lik 0,25 vekt% (Avfallsforskriften kap. 11, vedlegg 3B). Danmark I Danmark er det angitt at det i 1997 ble brukt mellom tonn BFH i produkter /16/. Medianverdi av dette er ca. 550 tonn. Om vi antar at det er 5 % BFH i produkter, blir produktmengden tonn. Korrigert for folketallet skulle dette tilsvare en norsk avfallsmengde på tonn. I tabell 2.2 er vist fordelingen på bruksområder for BFH i Danmark Side 18 av 62

19 Tabell 2.2 Forbruk av bromerte flammehemmere i produkter i Danmark Produktgruppe Totalforbruk av BFH Forbruk fordelt på stoffer (Tonn) Tonn % PBDE TBBPA PBB HBCD Andre BFH Kretskort ,3-5, EE-kabinetter , Andre ee-deler Belysning Kabler Tekstiler, tepper, ,1 3, ,6 møbler Byggematerialer Maling og 0,6-1,7 0,2 0,1-0,5 0,5-1,2 fugemasse Transport , Annet bruk 0 Total Sverige I Sverige ble det i 2010 gjort en undersøkelse på et utvalg av BFH (TBBPA, Deca DBE og HBCD) /13/. Undersøkelsen viste at det ble brukt 1300 tonn av disse stoffene i nye produkter i I tabell 2.3 er det vist hvordan de utvalgte BFH fordeler seg på bruksområder. Tabell 2.3 Mengder av tre typer BFH i det svenske markedet, fordelt på produktsegment. Type BFH BFH-volum i det svenske markedet via industri eler produkter (tonn) EE Kretskort Biler Byggematerialer Total TBBPA (86%) DecaDBE 77 51/ (13%) HBCD (1%) Total 193 (15%) 1000 (77%) 55 (4%) 47 (4%) 1295 (100%) Om vi bruker samme antakelser som ovenfor, skulle dette tilsi et norsk forbruk på tonn (1300*20/1,92)= tonn. Den nevnte undersøkelsen har en svakhet, ved at man ikke har regnet med TBBPA i biler. Bilpatologene har undersøkt en ny og en gammel bil /13/, og funnet at det i moderne biler finnes kretskort tilsvarende 5 datamaskiner. Vektmessig inneholder en ny bil 67 kg EEavfall, herav 6,7 kg kretskort. Avfall med klorparafiner Det finnes noen materialstrømsanalyser for klorparaffiner, men det er vanskelig å trekke ut noen tall for avfallsmengde som oppstår. Kortkjedede klorparaffiner (SCCP): I SFT-rapport 99/24 er det angitt at det i 1991 og 1998 ble brukt hhv 110 tonn og 14,4 tonn SCCP som mykner og flammehemmere i plast etc. Forbruket har dermed falt kraftig. I samme rapport oppgis det at forbruket av SCCP var 200 tonn i Sverige i Omregnet til norske forhold skulle det bli ca. 100 tonn Side 19 av 62

20 Mellomkjedede klorparafiner (MCCP): I SFT-rapporten 99/24 er det angitt at det i 1993 og 1998 ble brukt hhv mindre enn 1 tonn og 46 tonn MCCP. I en Klif-undersøkelse fra 2010 (TA-2735/2010) angis forbruket i 2009 til 48 tonn, hvor maling og fugemasse utgjør størstedelen på 32 tonn (disse dataene er basert på Produktregisteret, og tar ikke med forbruket i faste bearbeidede produkter). Rapporten har også forsøkt å skalere EUs forbruk i 2006 til norske forhold, og kommer da til 600 tonn, hvor plasttilsetninger utgjør 330 tonn. Dette kan indikere at forbruket at MCCP har økt, fra nesten ingenting i 1993 til 600 tonn i 2006, og at MCCP kan ha erstattet SCCP i mange bruksområder. I SFT-rapport 99/24 angis det at forbruket av MCCP i Sverige i 1995 var hele 1000 tonn. Omregnet til norske forhold skulle det gi ca. 500 tonn, altså betydelig høyere enn de norske tallene. Rapporten oppgir at det svenske forbruket har falt fra 4500 tonn i 1991 til 1600 tonn i Dette tallgrunnlaget er trolig ikke sammenlignbart med tallgrunnlaget fra Norge. Dette indikerer at det er et behov for bedre tallgrunnlag for å vurdere status for forbruk av MCCP i Norge. Avfall med ftalater De vanligste bruksområdene for ftalater er som myknere i plastprodukter. Særlig brukes ftalater i PVC, gulvbelegg, kabler og ulike bygningsmaterialer, klær, regntøy, emballasje, maling, lim og lakk. Det er grunn til å anta at forbruket av ftalater som er klassifisert har gått ned de siste årene, uten at dette kan bekreftes. En rapport fra Klif (2011) oppgir at produkter innenfor de største bruksområdene for ftalater blir importert fra EU-land, og EU-landene har i stor utstrekning sluttet å anvende DEHP. For mange produkter innenfor mindre bruksområder og forbrukerprodukter (leker o.l.) foregår produksjonen i Asia, hvor DEHP fortsatt i bruk. Rapporten konkluderer med at mesteparten av DEHP som kommer til Norge, kommer med produkter fra Asia. Vi har ikke funnet gode tall for DEHP-omsetning, men den samme rapporten angir at EUforbruket av DEHP i 2007 var på tonn. Det er vanskelig å regne om dette til norske forhold. Detaljer omkring de øvrige ftalat-forbindelsene (DBP og BBP) er ikke undersøkt nærmere. Avfall med CCA-salter og kreosot Tall fra Norbas oppgir at det i 2010 ble deklarert tonn avfall med impregnert trevirke i Norge. Beregningene fra SSB og NTI over oppstått mengde avfall med impregnert trevirke angir at det i 2010 oppstår til sammen tonn avfall fra kreosot- og CCA-impregnert trevirke. Samlet mengde avfall med impregnert trevirke som sluttbehandles i Norge er ikke kjent. Opplysninger fra de to største aktørene i Norge (Solør Bioenergi og Norcem Brevik) angir at det er sluttbehandlet ca tonn av denne type avfall i Norge i Opplysninger fra Klif om eksport av trevirke som inneholder farlige stoffer (EAL ) viser at det i 2010 er eksportert tonn av denne typen farlig avfall til ulike anlegg i Sverige. Til sammen utgjør dette en kjent mengde på ca tonn i 2010 som er behandlet i Norge eller eksportert. Det er usikkert om alt dette avfallet (deklarert, behandlet og eksportert) var CCA- eller kreosotimpregnert avfall. Det er sannsynlig at deler av denne mengden også var annet ikke Side 20 av 62

21 farlig avfallstrevirke, inklusive kobberimpregnert trevirke, annet behandlet trevirke og lignende. Det er sannsynlig at mengden avfall med impregnert trevirke som leveres/sorteres ut i Norge er vesentlig høyere enn den mengden som er deklarert ( tonn i 2010). Mengden avfall som leveres/sorteres som avfall fra impregnert trevirke er lavere enn den teoretisk beregnede avfallsmengden ( tonn i 2010). Ut i fra dette vil et rimelig anslag være at det leveres/sorteres omkring tonn CCA- og kreosotimpregnert trevirke per år i Norge. Vi har ikke foretatt noen kartlegging for å vurdere denne mengden nærmere. Omtale av behandling av impregnert trevirke er gitt i kapittel Side 21 av 62

22 3 BEHANDLING AV FARLIG AVFALL I NORGE 3.1 Kartlegging av behandlingsmetoder for farlig avfall Offentlige/nasjonale data behandlingsmetode (SSB, Klif o.l.) Data fra Statistisk sentralbyrå, SSB Datagrunnlaget fra SSB vedrørende typer og mengder farlig avfall, er omtalt ovenfor under kapittel 2.1. Siste rapportering fra SSB var i desember 2012 Farlig avfall. Endelige tall SSB Statistikken for inneholder også noe informasjon om behandlingsmetode. Dataene oppgitt fra SSB har et begrenset detaljeringsnivå. Dette er bevisst gjort, blant annet av konfidensialitetshensyn. SSB-dataene beskriver kun hovedgrupper for det farlige avfallet. For vår undersøkelse gir dataene fra SSB derfor en svært begrenset informasjon om hvilken behandling de aktuelle typene farlig avfall får. Avfall fra CCA-impregnert trevirke (avfallskode 7098) omfattes av en stor hovedgruppe i SSBs statistikk for farlig avfall; 09 Annet tungmetallholdig avfall. Det er ikke kjent hvor stor andel av denne hovedgruppen som er CCA-impregnert trevirke. Beregninger fra SSB/NTI, samt andre forhold omkring mengder, er omtalt foran. Avfall fra de øvrige fem aktuelle typene farlig avfall (avfallskodene 7154, 7155, 7156, 7158 og 7159) omfattes av hovedgruppen 15 Annet meget giftig, giftig eller miljøskadelig avfall. Det er ikke kjent hvor stor andel av dette avfallet som utgjøres av de fem aktuelle typene samt hvor mye det er av hver enkelt type. Forurensning -databasen, Klif Alle norske bedrifter med tillatelse etter forurensningsloven (klasse 1, 2 og 3) skal hvert år rapportere utslipp og status for sin virksomhet (årlig egenrapportering). Rapporteringen omfatter de forhold og utslipp som er regulert i tillatelsen. For kartleggingen av hvordan behandlingen av de utvalgte typene farlig avfall i Norge, vil egenrapporteringen fra avfallsbehandlingsanlegg være interessant. Dette omfatter avfallsforbrenningsanlegg med og uten energigjenvinning, deponier og andre mottaksanlegg for avfall. Fra disse anleggene vil data om mengde av de ulike typer avfall mottatt være sentral. Dette er data som rapporteres som en del av anleggets rammekrav. Detaljeringsgraden i dataene om mottatt avfall varierer en del. Egenrapportene inneholder også informasjon om årlig mengder avfall generert, mellomlagret og egenbehandlet fra rapporteringspliktige virksomheter. Informasjon om mottaksanlegg for dette avfallet er i liten grad eller ikke formidlet i egenrapporten og/eller lagt inn i databasen («Forurensning», Klif). For farlig avfall benyttes EAL-kode for avfallstype i henhold til vedlegg 1 i avfallsforskriftens kapittel 11. For nærings- og husholdningsavfall, som ikke er farlig avfall, benyttes avfallskodene (avfallsstoffnummer) fra Norsk Standard Side 22 av 62

23 Eksport og import, Klif Hovedtall for import og eksport av avfall finnes på nettsiden Miljøstatus i Norge. Tallene omfatter totale mengder, behandlingsmetoder (3 typer) og kilder (20 hovedkilder). I sammenheng med vår kartlegging av behandling i Norge er behandlingsform for det importerte avfallet en interessant opplysning, i den grad det kan hentes ut av datagrunnlaget. Klif har oversendt eget tallgrunnlag, som inneholder noe mer detaljert informasjon. 3.2 Resultater av kartleggingen Oppsummering og utvalgte illustrasjoner Tabell 3.1 nedenfor oppsummerer resultatene fra kartleggingen av behandlingsmetode for farlig avfall i Norge for de aktuelle typene farlig avfall gitt. Tabell 3.1 Behandlingsmetode for farlig avfall med bromerte flammehemmere, klorparafiner, ftalater, CCA-salter og kreosot i Norge. 1 Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) 7155 Avfall m/bromerte flammehemmere fra EE-avfall tre, glass, plast isolasjonsmater lettfraksjon/fluff 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Behandlingsmetode - materialgjenvinning - forbrenning m/u energiutnyttelse - deponering - eksport (% av total) Materialgjenvinning: 0-5 % - minimal/ukjent i Norge (bedriftsinternt for kretskort?) Forbrenning med energigjenvinning: % Deponering: % Eksport: % - energigjenvinning plast - materialgjenvinning metaller i kretskort Kommentar BFH-avfall i EE-avfall: - antatt hovedmengde BFH-avfall også i Norge (ref. svenske rapporter) - plast med BFH (kabinett/rygg/front o.l.), forbrennes hovedsaklig i utlandet, med energigjenvinning (ref. Klifs databaser). - kretskort med BFH, materialgjenvinner metaller, resten er brensel ved forbrenning BFH-avfall fra kasserte kjøretøy (ELV): - liten andel (ref. svenske rapporter) BFH-avfall fra BA-bransjen: - liten andel (ref. svenske rapporter) - tunellmatter, forbrent hos Norcem i Shredderavfall Lettfraksjon/fluff: Eksport: % - forbrenning med energigjenvinning Lettfraksjon/fluff fra shredderanlegg kan inneholde BFH. Fluff har i liten grad blitt regnet som farlig avfall. Mesteparten av dette avfallet har tidligere blitt deponert i Norge. Fra omkring 2010/-11 går mesteparten av dette avfallet til forbrenningsanlegg for ordinært avfall (med energiutnyttelse) i utlandet (Sverige). Bransjen antydet at noe av dette avfallet med tiden også kan forbrennes i norske forbrenningsanlegg for ordinært avfall (Returkraft o.l.) 1 I tabellen er det i utgangspunktet ikke skilt mellom forbrenning i ordinære forbrenningsanlegg eller forbrenning med høy temperatur, fordi dette i liten grad er kjent. I kommentarfeltet er forbrenning med høy temperatur angitt der dette er kjent Side 23 av 62

24 Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) Behandlingsmetode - materialgjenvinning - forbrenning m/u energiutnyttelse - deponering - eksport (% av total) Kommentar 7158 Klorparafinholdige isolerglassruter 7159 Klorparafinholdig avfall annet BA-avfall og andre 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0 % Forbrenning med energigjenvinning: 0-20 % Deponering: 0-10 % Eksport: % Det aller meste av det deklarerte/kjente mengder avfall med klorparafinholdig avfall er kasserte isolerglassruter, og disse går i all hovedsak til forbrenning med energigjenvinning i utlandet, sannsynligvis uten noen form for materialgjenvinning av glass og evt. annet gjenvinnbart materiale. Mengden av ikke deklarert/annet klorparafinholdig avfall er ukjent, og ikke estimert, samt ikke inkludert i tallgrunnlaget. Forbrent eller deponert mengde av denne typen avfall i Norge skjer antagelig ved at avfallet er en del av blandet næringsavfall eller BAavfall Avfall med ftalater tre, glass, plast bly annet BA-avfall 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0 % Forbrenning med energigjenvinning: % Deponering: 0-10 % Eksport: % - forbrenning med energigjenvinning i spesialanlegg Omfang av materialgjenvinning av ftalat-avfall er ikke kjent. Det er kjent at en leverandør av PVC i Norge tar kapp i retur fra egne kunder. Utsortering av ftalat-avfall startet i 2009 (egen avfallskode). Deponering av ftalat-avfall/pvc gir utlekking av mykgjørere/ftalat. Forbrenning av ftalatavfall/pvc-avfall kan være problematisk for noen forbrenningsanlegg. Det er kjent at ftalat-avfall og PVC-avfall ofte bør forbrennes i særskilte forbrenningsanlegg. Sakab har opplyst at avfall med mer enn 1 % klorinnhold forbrennes i høytemperaturovnen, sannsynligvis pga. fare for dannelse av dioksiner o.l. Det er kjent at Norcem i Brevik har brent en betydelig mengde av denne typen avfall (PVC-gulvbelegg) i CCA-impregnert trevirke tre, glass, plast avfallsbehandl kommun. avf, tre ukjent 9 Annet tungmetallholdig avfall 7154 Krosotimpregnert trevirke glass tre, glass, plast asbestholdig avfallsbehandl. For begge typer impregnert trevirke: Materialgjenvinning: 0 % Forbrenning med energigjenvinning: % Deponering: 0-5 % Eksport: % - forbrenning med energigjenvinning Kassert impregnert trevirke fra Norge går til forbrenning med energigjenvinning i Norge eller eksporteres til forbrenning med energigjenvinning i utlandet (Sverige). Solør Bioenergi (Solør Energi og Solør Gjenvinning) er en norsk aktør som forbrenner en stor andel av avfallet med impregnerte trevirket fra Norge. Norcem i Brevik forbrenner også en betydelig mengde avfall med impregnert trevirke i Norge (med høy temperatur). En betydelig mengde av avfall med impregnert trevirke eksporteres. Iht. Klif var eksporten på Side 24 av 62

25 Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) kommun. avf, tre ukjent 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Behandlingsmetode - materialgjenvinning - forbrenning m/u energiutnyttelse - deponering - eksport (% av total) Kommentar tonn i 2010 (EAL ), og eksporten har vært til ulike anlegg i Sverige. Eksporten utgjør omkring en tredjedel av denne avfallstypen i Norge. Sakab mottok omkring halvparten av den eksporterte mengden fra Norge i Fra Naturvårdsverket er det angitt at noen forbrenningsanlegg for ordinært avfall også forbrenner impregnert trevirke Kommentarer til behandling i Norge Avfall med bromerte flammehemmere Det er antatt at mesteparten av avfallet med bromerte flammehemmere i Norge kommer fra EE-avfall, og at mengdene fra kasserte kjøretøyer og fra bygg- og anleggsbransjen utgjør mindre andeler av dette avfallet (se kapittel 2). I følge opplysninger fra Klif (egenrapportering og eksport) forbrennes mesteparten av avfallet med bromerte flammehemmere fra EE-avfallet i utlandet, og da spesielt i Sverige. SAKAB i Norrtorp er en sentral mottaker av plast med BFH, mens Boliden i Rönnskär i Västerbotten er en stor mottaker av kretskort for gjenvinning av metaller. Opplysninger fra Norcem viser samtidig at det også forbrennes denne typen avfall i Norge. Det er opplyst at Norcem Brevik i 2011 bl.a. mottok en betydelig mengde tunnelmatter med bromerte flammehemmere til forbrenning og destruksjon. Sammenligning med Sverige Tallene fra 2010, /12,13/ antyder at ca tonn BFH kommer til Sverige hvert år, i produkter(1200 tonn) og i råmaterialer (100 tonn). Videre viser tallene fra Sverige at omkring 1000 tonn BFH håndteres i avfallsstrømmene i Sverige hvert år, dvs. ca. 75 % av produkt- /råvaremengden. Hoveddelen av avfall med BFH i Sverige er innsamlet fra EE-avfall (ca. 95 %), mens den resterende avfallsmengden kommer fra bilvrak og bygg- og riveavfall. I Sverige forbrennes mesteparten av både EE-avfallet og bygge- og riveavfallet i forbrenningsanlegg med energigjenvinning (type anlegg ikke angitt). Ca. 60 % av avfall fra bilvrak forbrennes med energigjenvinning, mens ca. 40 % deponeres. Dersom denne fordelingen mellom de ulike behandlingsmetodene i Sverige overføres til Norske forhold, vil ca. 90 % av BFH-avfallet bli behandlet i forbrenningsanlegg med energigjenvinning, mens ca. 10 % vil bli behandlet på deponi. Shredderavfall, lettfraksjon Lettfraksjon fra shredderanlegg (bilfragmentering) kan inneholde BFH. Lettfraksjonen har i liten grad blitt regnet som farlig avfall. Mesteparten av dette avfallet har tidligere blitt deponert i Norge. Fra omkring 2010/2011 går mesteparten av dette avfallet til forbrenningsanlegg for ordinært avfall (med energiutnyttelse) i Sverige. Bransjen har signalisert at noe av dette avfallet med tiden også kan bli forbrent i norske forbrenningsanlegg for ordinært avfall Side 25 av 62

26 I følge opplysninger fra egenrapporteringen er det i 2010 deponert tonn shredderavfall (inkluderer lettfraksjon/fluff, men også noe umagnetisk metall o.l.) i norske industri- og avfallsdeponier. Avfall med klorparafiner Størstedelen av de deklarerte mengdene avfall med klorparafiner utgjøres av kasserte isolerglassruter. Dette avfallet går i all hovedsak til forbrenning med energigjenvinning i utlandet, sannsynligvis uten noen form for materialgjenvinning av glass og evt. annet gjenvinnbart materiale. Hvor store mengder klorparafinholdig avfall som ikke er deklarert er ukjent. Vi har ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å estimere hvor store mengder det her er tale om. Vi kan anta at en viss mengde av denne typen avfall finnes i blandet næringsavfall og i bygg- og anleggsavfall, og at avfallet da blir behandlet som ordinært avfall i forbrenningsanlegg eller på deponi. Avfall med ftalater Omfang av materialgjenvinning av avfall med ftalater er ukjent. En leverandør av takbelegg av PVC har opplyst at de i sin virksomhet har en returordning for avkapp fra byggeplass, og av materialer fra gamle tak. På deres egen fabrikk har de en egen enhet for materialgjenvinning av slikt avfall. Mengden av dette er ikke kjent. Det antas samtidig at avfall fra gamle tak med PVC i stor grad eksporteres til gjenvinning i utlandet. Hvorvidt dette går til materialgjenvinning eller til energigjenvinning er ikke kjent. Utsortering av avfall med ftalater startet først i 2009, med egen avfallskode. Deponering av ftalat-avfall/pvc gir utlekking av mykgjørere/ftalater. Forbrenning av ftalatavfall bl.a. PVCavfall kan være problematisk for noen forbrenningsanlegg bl.a. på grunn av fare for dannelse av dioksiner o.l. samt mulig korrosjon i anlegg. Avfall med ftalater og PVC forbrennes ofte i særskilte forbrenningsanlegg. Detaljer om andelen som forbrennes i særskilte anlegg (som regel med høy temperatur) er ikke kjent, og datagrunnlaget som har vært kjent i denne undersøkelsen har ikke vært tilstrekkelig for å drøfte denne andelen noe nærmere. Sakab har opplyst at avfall med mer enn 1 % klorinnhold forbrennes i høytemperaturovnen, sannsynligvis pga. fare for dannelse av dioksiner o.l. PVC-avfall (gulvbelegg o.l.) har et klorinnhold som er langt høyere enn 1 %. Det er også kjent at Norcem i Brevik har brent en betydelig mengde av denne typen avfall (PVCgulvbelegg) i Avfall med CCA-salter og kreosot Kassert impregnert trevirke fra Norge går til forbrenning med energigjenvinning i Norge, eller eksporteres til forbrenning med energigjenvinning i hovedsak i Sverige. Solør Bioenergi (Solør Energi og Solør Gjenvinning) er en norsk aktør som forbrenner en stor andel av avfall med impregnerte trevirke. Norcem i Brevik forbrenner også en betydelig mengde avfall med impregnerte trevirke i Norge. En betydelig mengde av avfall med impregnert trevirke eksporteres. I følge Klif ble det i 2010 eksportert tonn til anlegg i Sverige. Eksporten utgjør omkring en tredjedel av samlet mengde avfall med impregnert trevirke Side 26 av 62

27 SAKAB mottok i 2010 omkring halvparten av den eksporterte mengden fra Norge. Fra Naturvårdsverket er blir det opplyst at noen forbrenningsanlegg for ordinært avfall også forbrenner impregnert trevirke Side 27 av 62

28 4 BEHANDLING AV FARLIG AVFALL I UTLANDET 4.1 Kartlegging behandlingsmetode farlig avfall Kilder til informasjon Sverige I Sverige har vi hatt kontakt med Naturvårdsverket og Sakab AB. Naturvårdsverket har bidratt med noe informasjon om avfall med bromerte flammehemmere. Sakab har bidratt med Informasjon om sine forbrenningsanlegg og om andre aktuelle temaer deriblant håndtering og destruksjon av persistente organiske forurensninger (POPs). Noe informasjon er også hentet fra tilgjengelig informasjon på svenske nettsider. Danmark I Danmark har vi hatt kontakt med Miljøstyrelsen. De har bidratt med nyttig informasjon, så langt de har hatt detaljkunnskap. Finland I Finland har vi hatt kontakt med det finske miljøinstituttet SYKE, som har bidratt med nyttig informasjon så langt de har hatt detaljkunnskap. Henvendelse til Ekokem er også foretatt, men de har til nå ikke gitt noen tilbakemelding. Tyskland Informasjon fra Tyskland er basert på offentlig informasjon tilgjengelig på aktuelle nettsider til ulike instanser. Dette har bl.a. omfattet informasjon fra Eurostat, BMU (Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz und Reaktorsicherheit), Statistisches Bundesamt og EEA. Det er gjort henvendelser til kontaktpersoner i det tyske miljøbyrået (UMB), uten at dette har gitt noe resultat. Nord-Amerika, USA Informasjon fra USA er til nå basert på offentlig informasjon tilgjengelig på aktuelle nettsider til ulike instanser. Dette har i hovedsak vært informasjon på EPA (United States Environmental Protection Agency) sine nettsider. Søk omkring informasjon fra Canada er også utført, uten at dette har gitt relevant informasjon Side 28 av 62

29 4.2 Resultater av kartleggingen Oppsummering og utvalgte illustrasjoner Sverige Sverige er i utgangspunktet et viktig land å sammenlikne seg med i denne sammenhengen, ikke minst fordi flere av de aktuelle avfallstypene som oppstår i Norge eksporteres og sluttbehandles i Sverige. I følge Naturvårdsverket ble 40 % av det farlige avfallet i Sverige i 2008 materialgjenvunnet, mens 39 % ble deponert, 12 % destruert ved forbrenning og 9 % anvendt som brensel (med energiutnyttelse). Totalt oppstod det i Sverige i underkant av 2 millioner tonn farlig avfall i Denne mengden omfatter både en primærmengde fra avfallsprodusenter, og en sekundærmengden som oppstår etter forbehandling eller sortering. Det er sannsynlig at de aktuelle avfallstypene i denne undersøkelsen ikke har samme fordelingen av ulike typer avfallsbehandling som den totale mengden. Det antas derimot at avfallstypene i denne undersøkelsen har en lavere andel materialgjenvinning og deponering enn den totale mengden. Detaljer om dette er gitt i tabell 4.1 der opplysninger om dette har vært tilgjengelig. Det er innhentet opplysninger fra SAKAB, som er en av de største aktørene for behandling av farlig avfall i Sverige. SAKAB utfører flere behandlingsmetoder for ulike typer farlig avfall. SAKAB har to ulike forbrenningsanlegg for å behandle organisk avfall: Den første er en roterovn med høy temperatur der de mest kompliserte kjemiske forurensningene destrueres (WTE1). Den andre er en ristovn der de behandler husholdningsavfall, næringsavfall og mindre komplisert avfall (WTE2) Det er opplyst at avfall som inneholder mindre enn 1 % klor og ikke noe PCB forbrennes i ristovnen (WTE2). Om avfallet inneholder PCB eller mer enn 1 % klor så forbrennes avfallet i roterovnen (WTE1). Vi har ikke kjennskap til omfanget av mottakskontroll eller typen analyser som utføres på slikt avfall, ei heller krav til dokumentasjon eller andre vurderinger. Det er samtidig angitt at glass ikke blir tilført ristovnen (WTE2) i noen større mengde da det ødelegger rist-platene Side 29 av 62

30 Tabell 4.1 Behandlingsmetode for farlig avfall med bromerte flammehemmere, klorparafiner, ftalater, CCA-salter og kreosot i Sverige. Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) Behandlingsmetode - materialgjenvinning - forbrenning m/u energiutnyttelse - deponering - eksport (type) (% av total) Kommentar 7155 Avfall m/bromerte flammehemmere fra EE-avfall tre, glass, plast isolasjonsmater lettfraksjon/fluff 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0-5 % Forbrenning med energiutnyttelse: ca. 95 % Deponering: ca. 5 % Eksport: 0 % BFH-holdig avfall er i all hovedsak forbrent med energiutnyttelse i Sverige, ref. svensk rapport 2010, Jonsson C m.fl. Bare en mindre del deponeres. Avfall med BFH blir ikke materialgjenvunnet i Sverige. Kretskort fra EE-avfall blir materialgjenvunnet mht. metaller, og BFH holdige materialer (plast/isolasjon?) blir forbrent (som brensel) Klorparafinholdige isolerglassruter 7159 Klorparafinholdig avfall annet BA-avfall og andre 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0-30 % Forbrenning med energigjenvinning: % Deponering: 0-30 % Eksport: 0 % Fra Sakab er det opplyst at avfall som inneholder PCB eller med klorinnhold over 1 % forbrennes i roterovnen med høy temperatur. Det er samtidig opplyst at avfall som inneholder større mengder glass ikke blir tilført ristovnen (lavtemperaturovnen). Dette betyr at avfall med klorparafiner og med glass hos Sakab sannsynligvis blir styrt til høytemperaturovnen. Det er samtidig sannsynlig at en del av denne avfallstypen også går til kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Sverige sammen med annet avfall eller blandet avfall. Det er fra norske kilder (se kapittel 3) antatt at klorparafinholdige isolerglassruter som eksporteres til Sverige knuses ned og forbrennes i høytemperaturovnen hos Sakab Avfall med ftalater tre, glass, plast bly annet BA-avfall 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0-30 % Forbrenning med energigjenvinning: % Deponering: 0-30 % Eksport: 0 % Det antas at en av hovedkilden til ftalatavfall også i Sverige er PVC-holdig gulvbelegg. Det er kjent at denne typen gulvbelegg også inneholder klorparafiner som mykner/brannhemmer, og at klorinnholdet i avfallet dermed er over 1 %. Pga. dette er det sannsynlig at Sakab ikke brenner ftalatavfall i ristovnen pga. avfallets klorinnhold. Det er samtidig sannsynlig at en del av denne avfallstypen også går til kommunale avfallsforbrenningsanlegg i Sverige sammen med annet avfall eller blandet avfall Side 30 av 62

31 Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) Behandlingsmetode - materialgjenvinning - forbrenning m/u energiutnyttelse - deponering - eksport (type) (% av total) Kommentar 7098 CCA-impregnert trevirke tre, glass, plast avfallsbehandl kommun. avf, tre ukjent 9 Annet tungmetallholdig avfall 7154 Krosotimpregnert trevirke glass tre, glass, plast asbestholdig avfallsbehandl kommun. avf, tre ukjent 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0 % Forbrenning med energiutnyttelse: % Deponering: 0-5 % Eksport: 0 % Naturvårdsverket angir at noen vanlige kommunale avfallsforbrenningsanlegg har tillatelse til å forbrenne farlig trevirke f.eks. impregnert trevirke. I 2008 anvendte disse anleggene tonn farlig trevirke. Det er antatt at alle disse anleggene har energiutnyttelse av avfallet som forbrennes. I tillegg kommer import fra andre land. Fra Norge ble det i 2010 importert tonn impregnert trevirke. Den største forskjellen mellom behandlingsmetodene i Sverige og Norge er at Norge sannsynligvis har en langt større andel med eksport av de aktuelle avfallstypene. Det er såpass stor usikkerhet omkring andelen som går til deponering i Sverige, at det er vanskelig å gjøre noen sikre vurderinger av eventuelle forskjeller på dette området. Danmark I likhet med Sverige er Danmark er også et sentralt land for Norge å skjele til med tanke på håndtering av farlig avfall. Danmark ligger samtidig nært Tyskland og kontinentet, men det er ikke kjent om dette har direkte betydning for behandlingsmetode eller eksport. I tabell 4.2 nedenfor er resultatene fra kartleggingen av behandlingsmetode i Danmark for de aktuelle typene farlig avfall gitt Side 31 av 62

32 Tabell 4.2 Behandlingsmetode for farlig avfall med bromerte flammehemmere, klorparafiner, ftalater, CCA-salter og kreosot i Danmark. Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) Behandlingsmetode - materialgjenvinning - forbrenning m/u energiutnyttelse - deponering - eksport (type) (% av total) Kommentar 7155 Avfall m/bromerte flammehemmere fra EE-avfall tre, glass, plast isolasjonsmater lettfraksjon/fluff 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0-5 % Forbrenning med energiutnyttelse : % Deponering: % Eksport: % Avfallet blir forbrent med energiutnyttelse når flammehemmerne inngår i avfall egnet for forbrenning. Andel ikke vurdert. Det er opplyst at det er sannsynlig at en vesentlig del av denne avfallstypen blir deponert sammen med shredderavfall ( tonn i 2008). Angitt at en stor del må forventes eksportert som en del av EE-avfall Klorparafinholdige isolerglassruter 7159 Klorparafinholdig avfall annet BA-avfall og andre 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0-5 % Forbrenning med energiutnyttelse : % Deponering: % Eksport: 0-5 % Avfallet blir forbrent med energiutnyttelse i anlegg for ordinært avfall når klorparafinene er en del av det brennbare avfallet. Antar her at mer enn 50 % av klorparafinene finnes i brennbart avfall. Avfallet blir deponert når klorparafiner inngår i avfall egnet for deponering. Antar her at dette er under halvparten Avfall med ftalater tre, glass, plast bly annet BA-avfall 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0-5 % Forbrenning med energiutnyttelse: ca. 50 % Deponering: ca. 50 % Eksport: 0-5 % Avfallet blir forbrent med energiutnyttelse i anlegg for ordinært avfall når ftalatene er en del av det brennbare avfallet. Antar her at omkring 50 % av avfall med ftalatene forbrennes. Avfallet blir deponert når ftalatene inngår i avfall egnet for deponering. Bløt PVC skal i Danmark deponeres (pga. fare for dannelse av farlige stoffer under forbrenning), mens hard PVC materialgjenvinnes. Begrunnelse eller henvisning til forbrenningsforsøk som begrunner deponering av bløt PVC i Danmark er ikke kjent. Antar her at omkring 50 % av avfall med ftalatene deponeres Side 32 av 62

33 Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) Behandlingsmetode - materialgjenvinning - forbrenning m/u energiutnyttelse - deponering - eksport (type) (% av total) Kommentar 7098 CCA-impregnert trevirke tre, glass, plast avfallsbehandl kommun. avf, tre ukjent 9 Annet tungmetallholdig avfall Eksport til forbrenning med energiutnyttelse: % Deponering: 20-50% Mesteparten av behandlet trevirke eksporteres til Tyskland. Andelen CCA-impregnert trevirke er ukjent. Antar her at mer enn 50 % av CCA-impregnert trevirke eksporteres til forbrenning med energiutnyttelse. Inntil tillates deponering av CCA-impregnert trevirke i Danmark Krosotimpregnert trevirke glass tre, glass, plast asbestholdig avfallsbehandl kommun. avf, tre ukjent 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Forbrenning med energiutnyttelse: ca. 50 % Eksport til forbrenning med energiutnyttelse: ca. 50 % Kreosotimpregnert trevirke kan forbrennes i en rekke danske forbrenningsanlegg med tillatelse. Antar her at ca. 50 % av kreosotimpregnert trevirke behandles i danske anlegg. Hovedparten av behandlet trevirke eksporteres til Tyskland. Andelen kreosot-impregnert trevirke er ukjent. Antar her at ca. 50 % av kreosot-impregnert trevirke eksporteres til forbrenning med energiutnyttelse. Kommentarer til behandling i Danmark Også i forhold til Danmark har Norge sannsynligvis en større andel eksport av de aktuelle avfallstypene. Danmark deponerer også en større andel avfall med ftalater (bløt PVC) og CCA-impregnert trevirke. Usikkerheten omkring de øvrige fordelinger også i Danmark er så stor, at det er vanskelig å gjøre noen videre vurderinger i sammenlikningen med Norge. Finland Norge har en langt større andel med eksport av de aktuelle avfallstypene. Finske SYKE antyder at andelen som deponeres for noen av avfallstypene kan være noe større i Finland enn i Norge. I tabell 4.3 nedenfor er resultatene fra kartleggingen av behandlingsmetode i Finland for de aktuelle typene farlig avfall presentert Side 33 av 62

34 Tabell 4.3 Behandlingsmetode for farlig avfall med bromerte flammehemmere, klorparafiner, ftalater, CCA-salter og kreosot i Finland. Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) Behandlingsmetode - materialgjenvinning - forbrenning m/u energiutnyttelse - deponering - eksport (type) (% av total) Kommentar 7155 Avfall m/bromerte flammehemmere fra EE-avfall tre, glass, plast isolasjonsmater lettfraksjon/fluff 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0-5 % Forbrenning med energiutnyttelse: % Deponering: % Eksport: 0-5 % Det foreligger lite eksakt informasjon om praksis for bygg- og anleggsavfall. Deler av bygg- og anleggsavfallet er forbrent i anlegg for forbrenning av farlig avfall, mens andre deler er deponert. EE-avfall finnes både som separat innsamlet avfall og som blandet avfall. Plast i EE-avfall er behandlet i energianlegg (både forbrenning i ordinære avfallsforbrenningsanlegg og farlig avfallsforbrennings-anlegg er mulig). Antar at mesteparten av BFH-avfall også i Finland kommer fra EE-avfall, og at mengden fra kasserte kjøretøyer og fra bygg- og anleggsbransjen er relativt liten. Ut i fra dette antas at BFH-holdig avfall i Finland i all hovedsak forbrent med energiutnyttelse. Fluff-rejekt fra bilavfallsbehandling er så langt deponert. Forsøk med forbrenning av fluff er utført, men det er problemer med kapasitet. Forbrenningsanlegg for blandet avfall finnes i Riihmäki (Ekokem Oy), Kotka og Turku. Forbrenning av farlig avfall skjer i Riihmäki (Ekokem Oy) Klorparafinholdige isolerglassruter 7159 Klorparafinholdig avfall annet BA-avfall og andre 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0-5 % Forbrenning med energigjenvinning: % Deponering: % Eksport: 0-5 % Det foreligger lite eksakt informasjon om praksis. En del av farlig avfall fra bygg- og anleggsavfall går til forbrenningsanlegg for farlig avfall, mens en del går til deponering. Det antas at noe av denne type avfall også går til avfallsforbrenningsanlegg for ordinært avfall eller på deponi sammen med blandet avfall Avfall med ftalater tre, glass, plast bly annet BA-avfall 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0-5 % Forbrenning med energigjenvinning: % Deponering: % Eksport: 0-5 % Det foreligger lite eksakt informasjon om praksis. En del av farlig avfall fra bygg- og anleggsavfall går til forbrenningsanlegg for farlig avfall, mens en del går til deponering. Det antas at noe av denne type avfall også går til avfallsforbrenningsanlegg for ordinært avfall eller på deponi sammen med blandet avfall Side 34 av 62

35 Type farlig avfall - avfallskode (NS) - EAL-koder - stoffgruppe (SSB) Behandlingsmetode - materialgjenvinning - forbrenning m/u energiutnyttelse - deponering - eksport (type) (% av total) Kommentar 7098 CCA-impregnert trevirke tre, glass, plast avfallsbehandl kommun. avf, tre ukjent 9 Annet tungmetallholdig avfall 7154 Krosotimpregnert trevirke glass tre, glass, plast asbestholdig avfallsbehandl kommun. avf, tre ukjent 15 Annet giftig eller miljøskadelig avfall Materialgjenvinning: 0 % Forbrenning med energiutnyttelse: % Deponering: 0-20 % Eksport: 0 % Det foreligger lite eksakt informasjon om praksis. Impregnert trevirke samles inn separat i Finland og forbrennes i forbrenningsanlegg for farlig avfall (Ekokem Oy, Riihmäki). En del av denne avfallstypen fra husholdninger kan ende opp i avfallsforbrenningsanlegg for ordinært avfall eller på deponi sammen med blandet avfall. Tyskland Statistikk fra Eurostat for 2008 viser at den største mengden farlig avfall i Tyskland kommer fra mineralavfall, fulgt av annet gjenvunnet avfall som nest størst og med kjemisk avfall som tredje største. I henhold til denne statistikken er materialgjenvinning den dominerende behandlingsmetode for farlig avfall i Tyskland. For farlig avfall utgjør gjenvinning omkring 60 %, mens den for ikke-farlig avfall er ca. 70 %. Behandling med energigjenvinning utgjør omkring 10% for farlig avfall. Øvrig farlige avfall behandles ved forbrenning uten energigjenvinning og ved deponering eller annen avhending. Det antas at de aktuelle typene avfall i denne undersøkelsen ikke følger denne fordelingen i behandlingsmetode, men at de i større grad behandles ved energigjenvinning eller ved forbrenning uten energigjenvinning. Dette underbygges av at kjemisk farlig avfall i henhold til dataene fra Eurostat i større grad behandles ved energigjenvinning eller forbrenning uten energigjenvinning. Avfall med bromerte flammehemmere, BFH Vi antar at hovedmengden av avfall med BFH også i Tyskland kommer fra EE-avfall i form av plast med bromerte flammehemmere (se opplysninger fra Sverige). Vi antar samtidig at mengden avfall med BFH fra kasserte kjøretøyer og fra bygg- og anleggssektoren er relativt liten i forhold til mengden fra EE-avfall. Data om andelen av plast med BFH i EE-avfallet i Tyskland er ikke kjent. I følge data fra tyske myndigheter (BMU 2011, /?/) gjenvinnes 94 % av det innsamlede EEavfallet, mens 81 % går til materialgjenvinning. Det antas at en betydelig del av de innsamlede mengdene består av jern og andre metaller som materialgjenvinnes, og at dette er årsaken til den store andelen som går til materialgjenvinning Side 35 av 62

36 Data for avfallshåndtering av kasserte kjøretøyer i Tyskland fra 2008 viser at andelen til ombruk og gjenvinning er på 93 %, og andelen som går til ombruk og materialgjenvinning er på 89 %. Dette tilsier at mengden av materialer fra kasserte kjøretøyer som går til forbrenning i Tyskland er veldig liten. Data fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) om plastavfall i Tyskland (2007) antyder at ca. 52 % av den totale mengden plastavfall i Tyskland blir forbrent eller energiutnyttet, ca. 44 % blir materialgjenvunnet og kun 4 % går til deponering. Dataene fra Tyskland indikerer følgende om avfall med BFH: - Mengden som går til deponi er antagelig liten. - Det er mulig at noe av avfallet går til ombruk og materialgjenvinning. Dette er ikke bekreftet. - Andelen av avfallet som går til forbrenning eller energiutnyttelse er antagelig lavere i Tyskland enn i nordiske land. Avfall med klorparafiner, ftalater, CCA- og kreosotimpregnert trevirke Relevant informasjon om behandling av avfall med klorparafiner og ftalater i Tyskland har ikke vært tilgjengelig for denne undersøkelsen. Nord-Amerika USA Tilgjengelig informasjon fra EPA (United States Environmental Protection Agency) inneholder sammenstilt informasjon om farlig avfall i USA i 2009 (National Biennal RCRA Hazardous Waste Report). Mengde farlig avfall levert til andre anlegg i USA ( Off-site ) er ca. 7,3 millioner tonn. Totalt håndtert mengde farlig avfall i USA er på 38 millioner tonn i I tabell 4.5 er det gitt en oppsummering av behandlingsmetode for farlig avfall i USA, sortert etter totale mengden og etter mengde behandlet Off-Site. Tabell 4.4 Behandling av farlig avfall i USA, 2009 Behandlingsmetode Andel av mengde behandlet Off-Site - levert mengde Andel av total håndtert mengde - levert og egenbehandlet (%) (%) Deponering/laguner 23,7 5,2 Metallgjenvinning 13,2 3,2 Energigjenvinning 10,7 3,7 Lagring/transitt 8,8 - Dypbrønn/undergrunn injeksjon 8,5 51,0 Drivstoff blanding 7,1 1,6 Forbrenning 6,5 2,3 Stabilisering 5,8 1,6 Annen gjenvinning 3,5 0,9 Uorganisk vannbehandling 3,4 3,2 Annen behandling 3,0 5,5 Organisk vannbehandling 2,5 14,0 Gjenvinning løsemidler 2,1 0,6 Annen håndtering 1,1 6,3 Behandling land 0,0 0,0 Slambehandling 0,0 0, Side 36 av 62

37 Dataene fra USA viser at det er stor forskjell mellom sluttbehandling av farlig avfall levert til andre ( Off-Site ) og farlig avfall totalt. Det antas at oversikten viser at behandlingsmetoden for egenbehandlet farlig avfall er dominert av injeksjon i dypbrønn/undergrunn og organisk vannbehandling, mens behandlingen av levert avfall er dominert av deponering og gjenvinning av metaller og energi. Vi antar at mesteparten av de avfallstypene som omfattes av denne undersøkelsen vil følge fordelingen for levert avfall ( Off-Site ). Dette tilsier at deponering utgjør en forholdsvis stor andel (24 %) sammenlignet med behandlingen i Norge og Norden, og at andelen sendt til energigjenvinning (11 %) utgjør en mindre andel enn i Norge/Norden. Samtidig viser tallene fra USA at andelen som går til gjenvinning (utenom energigjenvinning) er høyere i USA enn i Norge/Norden (19 % av samlet mengde levert farlig avfall, Off-Site ). Canada I forbindelse med vår kartlegging er det søkt å innhente informasjon også om behandling i Canada. Så langt har vi innenfor prosjektets ramme ikke funnet relevant informasjon for dette prosjektet Side 37 av 62

38 5 VURDERING AV UTSLIPPSMESSIGE KONSEKVENSER 5.1 Innledning Det er foretatt en gjennomgang av data fra tidligere forbrenningsforsøk i Norge samt innledende litteratursøk for termisk behandling av følgende stoffer: Bromerte flammehemmere (BFH) Klorparafiner (kort- og mellomkjedede) Ftalater (DEHP, DBP, BBP) CCA og kreosot 5.2 Regelverk Regelverket vedrørende forbrenning av ordinært avfall og farlig avfall har mange fellestrekk, bl.a. felles utslippsgrenseverdier og målemetodikk for utslipp til luft. Forbrenningsanlegg for ordinært avfall har krav om temperatur på minst 850 C i minst to sekunder. I forbrenningsanlegg som forbrenner farlig avfall og/eller smittefarlig avfall som inneholder mer enn 1% halogenerte organiske forbindelser, uttrykt som klor (Cl), skal temperaturen økes til minst 1100 C i minst 2 sekunder. I utslippstillatelsene er det gitt en liste over prioriterte stoffer. I innledningen til denne listen heter det at utslippskomponentene i listen bare er omfattet av tillatelsen dersom det framgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsen, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Det betyr at dersom utslipp av disse stoffene er såpass store at de har miljømessig betydning er de ikke tillatt. Listen omfatter bl.a. arsen- og arsenforbindelser, krom- og kromforbindelser, bromerte flammehemmere, klorerte dioksiner, kort- og mellomkjedede klorparafiner og dietylheksylftalat (DEHP). Utslipp til luft av arsen, kobber, krom og klorerte dioksiner måles i forbindelse med de halvårlige utslippsmålingene på avfallsforbrenningsanleggene. Målinger av utslipp av bromerte flammehemmere, klorparafiner og dietylheksylftalat blir ikke foretatt i forbindelse med ordinære halvårlige utslippsmålinger. Bromerte og klorerte/bromerte dioksiner er foreløpig ikke med på listen over prioriterte stoffer. 5.3 Viktige forbrenningstekniske og rensetekniske forhold BREF Waste Incineration Nedenfor er gitt et utdrag basert på BREF Waste Incineration vedrørende rensing av utslipp til røykgass fra avfallsforbrenning. Elektrostatisk filter (Bref ) Støvrensegraden i elektrofilter er avhengig av elektrisk resistivitet av støvet. Støvets Side 38 av 62

39 resistivitet påvirkes av avfallets sammensetning. Typisk temperaturområde for elektrostatiske filtre er C. Drift ved høyere temperaturer (for eksempel over 250 C) bør generelt unngås, da dette kan øke risikoen for dannelse av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD) og dibenzofuraner (PCDF). Posefilter (Bref ) Posefilter gir svært høy filtreringseffektivitet over et bredt spekter av partikkelstørrelser. Ved partikkelstørrelse under 0,1 mikrometer er effektiviteten redusert, men andelen av disse som finnes i røykgass fra avfallsforbrenningsanlegg er forholdsvis lav. Posefilter kan også brukes etter elektrostatiske filtre og våte scrubbere (evt. før våtscrubber slik som på Klemetsrudanlegget linje 1 og 2, vår kommentar). Filtermedium tilpasset egenskapene til den aktuelle røykgassen/støvet og prosesstemperaturen over filteret er viktige for effektiv ytelse. Partikler og evt adsorbsjonsog absorbsjonsmedium bygges opp på filteret og fjernes når trykkfallet tilsier det. BREFen inneholder et kapittel om reduksjon av utslipp av Hg samt om teknikker for reduksjon av andre utslipp av tungmetaller der det heter at :..andre tungmetaller i forbrenning omdannes hovedsakelig til ikke-flyktige oksider og foreligger i flyveaske og vil dermed kunne fjernes i støvrenseanlegg. Det er rapportert at aktivt kull også benyttes for å redusere tungmetallutslipp. Teknikker for reduksjon av utslipp av organiske karbonforbindelser (Bref 2.5.8) Effektiv forbrenning er det viktigste middel for å redusere utslipp til luft av organiske karbonforbindelser. Røykgass fra avfallsforbrenningsanlegg kan inneholde spormengder av et meget bredt spekter av organiske forbindelser, inkludert: Halogenerte aromatiske hydrokarboner Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Benzen, toluen og xylen (BTX) PCDD/F Polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD) og dibenzofuraner (PCDF) kan dannes etter kjelen. Optimal forbrenning destruerer stort sett disse forbindelsene. Adsorpsjonsprosesser og oksiderende katalysatorer kan benyttes for å oppnå utslippskonsentrasjoner under grenseverdien på 0,1 ng/nm 3. Utslipp av organiske hydrokarbonforbindelser kan også reduseres ved ytterligere støv og aerosolrensing, siden disse fortrinnsvis adsorberes på den fine andel av støvet, samt ved avkjøling av røykgassen (kondensering). Adsorpsjon på aktivert karbon (Bref ) Aktivert karbon injiseres i røykgassen oppstrøms av posefilteret, og filtreres i posefilteret. Aktivert karbon viser høy adsorbsjonseffektivitet for bl.a. dioksiner. Ulike typer aktivert karbon har forskjellig adsorbsjonseffektivitet. SCR systemer (Bref ) SCR systemer brukes for NOx-reduksjon, men kan også gi effektiv reduksjon av gassformig PCDD/F (ikke partikkelbundet) ved katalytisk oksidasjon dersom det er utformet med tanke på dette Side 39 av 62

40 Katalytiske posefiltre (Bref ) Filterposene er enten impregnert med en katalysator, eller katalysator er blandet med organisk materiale i produksjon av fibre. Slike filtre har blitt brukt til å redusere PCDD / F utslipp. Gassformig PCDD/F kan bli ødelagt på katalysator fremfor adsorbert i karbon (som med karbon innsprøytningssystemer). Den partikkelbundne PCDD / F-andel kan fjernes ved filtrering. Katalysatoren har ingen effekt på kvikksølv og derfor er det vanligvis nødvendig å iverksette flere teknikker (som aktivt karbon eller svovel reagens etc.) Quenching av røykgass (Bref ) Denne teknikken innebærer bruk av en vannscrubber for å kjøle røykgassene direkte fra deres forbrenningstemperatur til under 100 ºC. Dette reduserer oppholdstiden til avgasser i temperatursoner som kan gi opphav til ekstra de-novo PCDD / F syntese. Scrubberen må være utformet for å takle det høye innholdet av partikler og andre forurensningskomponenter som havner i scrubbervannet. 5.4 Reduksjon av utslipp til luft i forbrenningsanlegg for restavfall Selv om det må være en primær målsetning å destruere farlig avfall ved selve forbrenningen, vil det også kunne være en akseptabel løsning dersom farlige stoffer i røykgassene fra forbrenningen blir utskilt sammen med flygeasken eller følger reststoffene fra gassrensing. Disse reststoffene vil alltid bli behandlet som farlig avfall og deponert på Langøya eller annet sted der en har forsvarlig sluttbehandling av farlig avfall. En viss mengde farlige stoffer vil også kunne ende i bunnasken uten at det er ansett å være et større problem, såfremt mengden er så lav at den kan deponeres sammen med ordinært avfall og/eller at utlekkingstester viser at mengden miljøgifter som slipper ut til omgivelsene blir liggende under aktuelle grenseverdier. Vi viser her til avfallsforskriften, ref. /23/ Vi kan dele de ulike uønskede gassene og stoffene som slipper ut til luft fra avfallsforbrenningsanlegg inn i følgende grupper: Partikler Uorganiske gasser som CO Gasser med forsurende effekt som NO x, SO 2 og HCl Tungmetaller Organiske mikroforurensninger som dioksiner og PAH Et moderne avfallsforbrenningsanlegg for restavfall benytter en rekke metoder for reduksjon av utslipp til luft. De viktigste er referert i tabell 5.1. De fleste nye forbrenningsanlegg benytter alle disse metodene for å minimalisere utslipp til luft Side 40 av 62

41 Tabell 5.1: Metoder for utslippsreduksjon Metode Reduserte utslipp Optimalisert forbrenning CO, NO X, organiske mikroforurensninger Partikkelrensing Støv, tungmetaller, dioksiner Kjemisk gassrensing Sure gasser (SO 2, HCl, HF mv.), kvikksølv, dioksiner Aktivt karbon/posefilter Dioksiner og andre mikroforurensninger, kvikksølv SNCR a NO X a: Ikke katalytisk reduksjon av NO I tabell 5.2. har vi gjengitt en oversikt over mengde forurensninger i urenset og renset røykgass fra avfallsforbrenningsanlegg sammenlignet med gjeldende utslippskrav, som oppgitt som typiske for forbrenningsanlegg for restavfall i ref. /24/. I dag kan en forvente at utslipp fra slike anlegg typisk ligger på samme nivå eller endog lavere. Som vi ser av tabellen, fjernes en svært stor andel av kjente forurensninger i røykgassene. Tabell 5.2 Renseeffekt for ulike forbindelser typiske verdier i 2002 Paramet er Enhet Typisk mengde i urenset gass Mengde i renset gass Utslippskrav Renseeffek t (%) Andel av krav (%) Støv mg/nm ,95 10 Kvikksølv mg/nm 3 0,028 0,001 0,03 96,4 3 Kadmium mg/nm 3 0,11 0,001 a 0,03 99,1 3 SO 2 mg/nm ,2 20 HCl mg/nm ,7 20 Dioksiner ng/nm 3 2 0,01 0,1 99,5 10 a: Basert på grenseverdi på 0,05 mg/nm 3 for summen av kadmium og thallium (Cd + Tl) Quina et al., ref. /25/, oppgir typiske verdier i rågass og gasser som slipper ut til luft fra avfallsforbrenningsanlegg for restavfall som vist i tabell 5.3. Som vi ser av tabellen, er den rimelig sammenfallende med data referert i tabell Side 41 av 62

42 Tabell 5.3. Forholdet mellom forurensninger i rågass og utslipp til luft Den kontinuerlige forbedringen som har vært innen forbrennings- og renseteknologi for avfallsforbrenningsanlegg, har medført at en i dag har en nær fullstendig utbrenning av røykgasser og lave utslipp til luft av alle de forbindelser myndighetene i dag stiller krav til utslipp av fra avfallsforbrenningsanlegg. På de fleste områdene ligger utslippene betydelig under myndighetskravene. 5.5 Resultater fra innledende litteratursøk Bromerte flammehemmere I avfallsforbrenningsanlegg med god forbrenning vil BFH brytes ned tilnærmet fullstendig og danne andre bromerte forbindelser i følge Søderstrøm et.al., ref. /26/. Ved nedbrytningen vil det dannes andre bromerte forbindelser, bl.a. en rekke ulike bromerte organiske forbindelser, deriblant bromerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner ( bromerte dioksiner ). Bromerte dioksiner tilsvarer klorerte dioksiner, med den forskjellen at klor i molekylene er byttet ut med brom og er følgelig en samlebetegnelse for 210 organiske forbindelser med brom istedenfor klor. Disse betegnes også PBDD og PBDF (polybromerte dibenzo-pdioksiner og polybromerte dibenzofuraner). Bromerte/klorerte dioksiner omfatter dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner med både brom og klor, totalt 4600 ulike forbindelser. Vi viser her til figur Side 42 av 62

43 Figur 5.1. Bromerte/klorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner. Utslipp av klorerte dioksiner til luft er regulert i utslippskravene for avfallsforbrenning, og utslippene måles halvårlig eller årlig. Utslippsgrenseverdien er gitt i toksisitetsekvivalenter, som fremkommer ved å vekte 17 av de klorerte dioksinforbindelsene med vekttall mellom 0 og 1 bestemt av toksisiteten, og summere de vektede forbindelsene. 2,3,7,8 tetraklor dibenzo-p-dioksin er regnet for å være den mest toksiske av forbindelsene, og denne er dermed gitt vekttall 1. Etter vår kjennskap er det ikke etablert toksisitetsekvivalenter for forbindelsene som utgjør de bromerte og bromerte/klorerte dioksinene. Dannelse av dioksiner Dannelsen av klorerte dioksiner ved avfallsforbrenning har vært studert inngående i snart 30 år. Man har funnet at ulike dannelsesmekanismer kan forekomme: de Novo syntese precursor reaksjoner sekundær halogenering i røykgassen I den såkalte de Novo-syntesen skjer dannelsen ved klorering av karbonholdige forbindelser i røykgassen. Kloreringen antas å foregå ved at HCl reagerer til Cl 2 (Deaconreaksjonen), med påfølgende klorering av aromater. Deaconreaksjonen katalyseres av bl.a. kobberforbindelser og er mest virksom ved overskudd av oksygen. Klorerte dioksiner kan også dannes fra precursere (byggesteiner) som for eksempel klorfenoler som kan kondensere på partikkeloverflatene og danne dioksiner, samt ved halogenering av uklorerte dioksiner og furaner i røykgassen. Studier viser at dannelse av klorerte dioksiner primært skjer i temperaturområdet C. Normalt er det ikke først og fremst ved selve forbrenningen at dioksiner dannes. De største mengdene dioksiner dannes gjennom katalytiske prosesser i kjel, røykgasskanaler, renseanlegg mv. For å få dannet dioksiner, kreves det normalt at røykgassene har en viss oppholdstid ved temperaturnivåer på ca. 200 ºC til ca. 450 ºC, ref. /27/. Dioksinutslipp vil også kunne forekomme dersom brensel inneholder dioksiner. For minimal dannelse av klorerte dioksiner har man funnet at følgende faktorer er av betydning: Kortest mulig oppholdstid ved temperaturer som gir dioksindannelse God forbrenning Reduksjon av klorinnhold i brensel Side 43 av 62

44 Reduksjon av støvkonsentrasjonen i røykgassen (partikkelrensing) Økt svovel/klorforhold Redusert luftoverskudd Reduksjon av innhold av metaller som kan virke som katalysatorer (særlig to-verdig kobber). Flere undersøkelser av sammenhengen mellom klorinnhold og dioksindannelse viser at det ikke er noen entydig sammenheng. Enkelte forsøk med forbrenning av avfall indikerer at dioksindannelsen øker med økt klorinnhold dersom klorinnholdet er over en viss terskelverdi. Vi viser her bl.a. til ref. /28/. Dannelsesmekanismer for bromerte og bromerte/klorerte dioksiner er lite studert. Det er imidlertid grunn til å anta at det er svært mange likhetstrekk med dannelsen av klorerte dioksiner, da både krom og brom er halogener som i stor grad oppfører seg likt som klor i kjemisk sammenheng. Avfallsforbrenningsanlegg som tilfredsstiller EU-direktiv om forbrenning av avfall har renseutrustning som reduserer konsentrasjonen av klorerte dioksiner i røykgassen vesentlig. Löthgre et. al, ref. /29/, har foretatt sammenlikning av PBDD/Fs og PCDD/Fs i røykgass og flyveasker fra avfallsforbrenningsanlegg. De viser til at det er funnet PBDD/Fs i flyveaske fra to svenske avfallsforbrenningsanlegg; et for farlig avfall og et for ordinært avfall ved sambrenning med EE-avfall. Flyveasken viste 10 ganger så høy konsentrasjon av PBDD/Fs i anlegget for ordinært avfall som i anlegget for farlig avfall. På basis av dette ble det besluttet å undersøke røykgasskonsentrasjoner, samt i hvilken grad disse fjernes i posefilteret på anlegget. Studiet indikerte at renseeffektiviteten for bromerte dioksiner og furaner var lavere enn for de klorerte homologene. Gullett et al 2009), ref. /30/, påpeker at det finnes svært lite dokumentasjon vedrørende utslipp av PBDD/Fs fra forbrenningskilder. Det refereres til at PBDDs/Fs i røykgass fra et avfallsforbrenningsanlegg i USA er rapportert til 1,41 to 16,5 pg/nm 3 (sum av 17 uilke tri- til octa-bdds/fs). Wang et al., ref. /30/, rapporterte PBDDs/Fs fra avfallsfor brenning og industriell forbrenning på Taiwan til hhv. 2,28 og 18,2 pg Nm3, (sum av syv 2,3,7,8-Brsubstituterte tetra- til hexa-bdds/fs). Du et al, ref. /32/, har undersøkt PBDD/Fs i utslipp til luft fra ulike termiske prosesser. De fant at PBDD/F-nivåene fra de metallurgiske prosessene (TEQ-konsentrasjoner fra 0,14 to 1,5 ng/nm3 og totale konsentrasjoner fra 0,56 to 5,8 ng/nm3) var vesentlig høyere enn fra undersøkte forbrenningsprosesser (TEQ-konsentrasjoner fra 0,010 to 0,054 ng /Nm 3, totale konsentrasjoner fra 0,025 til 0,15 ng/nm 3 ). Forbrenningsprosessene omfattet et anlegg for farlig avfall og et MWI med hhv. posefilter og elektrofilter. Yu et al, ref. /33/, har studert dannelse av PBDD/Fs fra bromfenoler. De viser til at det har blitt påvist at bromfenoler er precursorer for dannelse av PBDD/Fs. Videre påpekes at det er svært få studier av dannelse av PBDD/Fs, og at dette for en stor del skyldes mangel på kommersielle PBDD/Fs standarder for kvantifisering. Flere artikler fokuserer på innhold av bromerte dioksiner i plast med bromerte flammehemmere. Gullett et al., ref. /30/, viser til at urenheter i BFR og deres potensielle termiske nedbrytningsprodukter omfatter PBDD/Fs. Sb-innholdet er blant temaene i Hamm et al, ref. /34/ (2000), som påpeker at DecaBDE og Sb2O3 er en synergistisk flammehemmerkombinasjon som er/var benyttet i diverse plaster Side 44 av 62

45 Kartleggingen over indikerer at det er behov for ytterligere studier og etterfølgende forsøk for nærmere bestemmelse av destruksjon- og renseeffektivitet samt dannelse av de ulike PBDD/Fene Klorparafiner (kort- og mellomkjedede) Ved et ordinært avfallsforbrenningsanlegg for restavfall i Hamburg er det gjennomført forsøk med forbrenning av blandet kabelavfall inneholdende klorparafiner sammen med vanlig restavfall, ref. /35/. Anlegget er bygget opp som vist i figur 5.2. Det ble forbrent kabel med et totalt innhold av klorparafiner på 6,8 kg. Målinger/analyser viste at det skjedde en fullstendig destruksjon av klorparafiner i anlegget, som illustrert i massebalansen i figur 5.3. I den forbindelse blir det vist til at destruksjon av parafinene allerede starter ved 200 C. Figur 5.2 Tverrsnitt av avfallsforbrenningsanlegg i Hamburg. Figur 5.3 Massebalanse for klorparafiner ved forsøksbrenning i Hamburg Side 45 av 62

46 5.5.3 Ftalater Møller et al. hevdet i en rapport om miljømessige konsekvenser av PVC allerede i 1995 at DEHP og andre ftalater blir omdannet fullstendig til CO 2 og vann i forbrenningsanlegg. Det blir hevdet at, ref. /36/: I praksis vil myknere (dvs. bl.a. ftalater vår anmerkning) ikke føre til økning av miljømessig forurensning hvis de er brent sammen med annet avfall. Det er ellers funnet lite relevant litteratur om destruksjon av ftalater ved forbrenning CCA og kreosot Avfall med CCA-salter kan gi økt utslipp av krom, kobber og arsen. Dessuten kan kobberinnholdet medføre økt dioksinutslipp, da toverdig kobber kan virke som katalysator for dioksindannelse (se avsnitt 5.5.1). Effektive adsorbenter/absorbenter for arsen i røykgass omfatter bl.a. hydratkalk (CaOH), kalisumkarbonat, kalkstein og til en viss grad aktivt kull. På den annen side vil submicron partikler kunne være oppkonsentrert med arsen, i likhet med andre metaller. Avhengig av type partikkelrenseanlegg vil disse til en viss grad kunne passere gassrenseanlegget. Problemstillinger knyttet til forbrenning av CCA-impregnert trevirke er belyst bl.a. i Lundholm et al., ref. /37/. Her vises det til at det i 2004 ble forbrent tonn impregnert trevirke i godkjente forbrenningsanlegg i Sverige. Det refereres her til diverse undersøkelser som tilser at kobber stort sett vil havne i bunnaske ved forbrenning av ordinært avfall og ordinært avfall + 10 % CCA-virke. Det påpekes at i tillegg til at høyt kobberinnhold kan gi problemer mht. bunnasken, henviser også denne kilden til at det kan katalysere dannelse av dioksiner. Krom vil også hovedsakelig foreligge i bunnaske ved forbrenning av ordinært avfall ifølge de refererte undersøkelsene. Vedrørende arsen heter det: Arsen fordamper allerede under typiske forbrenningstemperaturer og As 2 O 5 har vært rapportert å fordampe ved 600 C i luft og allerede ved 320 C under ulmende forbrenning av en sagmugg/as 2 O 5 blanding. Ved forbrenning forvandles As 2 O 5 til As 2 O 3, som fordamper ved temperaturer under forbrenningstemperaturen, se reaksjon (1) og (2). As 2 O 5 (s) => As 2 O 3 (s) + O 2 (g) 794,54 K (p (H 2 O) = 0,21) (1) As 2 O 3 (s) => As 2 O 3 (g) 408 K (2) Resultater fra analyser av fordeling av arsen er sammenstilt i tabell 5.4, som er hentet fra Lindholm et al Side 46 av 62

47 Tabell 5.4 Fordeling av arsen (vekt-%), ref. /15/ Som vi ser av tabell 5.4, endte all arsen i bunn- og filterasken på anlegg med partikkelfilter, mens ca. 1/3 slapp ut sammen med røykgassen i anlegg uten partikkelrensing. Lindholm et al. påpeker også at Gifford, ref. /38/, har vist at mengden av CCA-trevirke blandet i tre/barkbrensel påvirker den relative fordelingen av arsen mellom aske, partikler og gassfase. Vi viser her til figur 5.4. Arsenutslippene var under deteksjonsgrensen for gassutslipp ved brenselblandinger med mindre enn 5 % CCA-trevirke. Figur 5.4 Relativ fordeling av arsen i aske, partikkelfase og gasser Lindholm refererer også at mengden av bl.a. kalsium kan redusere andelen fordampet arsen betydelig. Forbrenningsforhold kan også påvirke fordelingen av arsen. Det heter videre at eksperimentelle studier med CCA-trevirke rapporterer ofte massebalanser av arsen som er langt under 100%, og at denne mangelen kan skyldes ufullstendig prøvetaking eller at noe av den fordampede As 2 O 3 er utfelt i røykgasskanaler på grunn av lav sublimeringstemperatur. På bakgrunn av gjennomgått litteratur, er det grunn til å understreke at for å ivareta fullt ut både rensing og prøvetaking av arsenutslipp kreves en kombinasjon av mest mulig effektiv partikkelrensing og adsorbent/absorbent. Dette er blant annet fordi arsen i dampform er vist å kunne passere enkelte typer rensing. Det anbefales at dette undersøkes i mer detalj i datainnhenting, litteraturstudier og/eller ved prøvetaking og analyser av utslippskilder, da det er av stor viktighet å redusere usikkerhetene knyttet til rensing og prøvetaking, og da valg av filtermateriale Side 47 av 62

48 5.6 Forbrenningsanlegg ordinært avfall og forbrenningsanlegg i industrien status vedr. forbrenning av farlig avfall, rensing og utslipp I forbindelse med prosjektet har vi utført en undersøkelse av forbrenningsanlegg for ordinært avfall (i samarbeid med Avfall Norge) og forbrenningsanlegg i industrien i Norge vedr. forbrenning av de aktuelle typene avfall. Det er også innhentet tilsvarende informasjon fra SAKAB. Følgende spørsmål ble oversendt de aktuelle anleggene: Avfallsmengder/typer 1) Mengde og andel bygg- og riveavfall til forbrenning (ca forventet fremtidig andel) 2) Mengde og andel avfall med bromerte flammehemmere, klorparafiner (kort- og mellomkjedede), ftalater (DEHP, DBP, BBP) samt CCA og kreosot til forbrenning (ca forventet fremtidig andel) 3) Planer/søknader om forbrenning av farlig avfall med en eller flere av følgende miljøgifter: Bromerte flammehemmere (BFH), klorparafiner (kort- og mellomkjedede), ftalater (DEHP, DBP, BBP), CCA og kreosot. Forbrenningsteknologi/Renseutrustning/temperaturforhold 4) Opplysninger vedrørende renseutrustning, hva som injiseres i renseutrustning og temperaturforhold bes oppgitt, for eksempel på følgende format: Sekundærkammer Rensetrinn 1 Rensetrinn 2 Rensetrinn 3 Rensetrinn 4 >850 C/2 sek SNCR med urea Injeksjon av aktivert koks/170 C Posefilter/160 C To-trinns scrubber/70 C Ytterligere opplysninger om renseutrustning/temperaturforhold er også av interesse. Momenter vedrørende eventuelt prøvebrenningsprosjekt for forbrenning av de aktuelle avfallstypene i forbrenningsanlegg for ordinært avfall 5) Har dere registrert utslippsmessige konsekvenser til luft og eller bunn-/flygeaske og er det sammenheng med valg av forbrenningsteknisk eller renseteknisk metode? 6) Er det tidligere utført forbrenningsforsøk med en eller flere av aktuelle avfallsfraksjonene/miljøgiftene? 7) Er det foretatt målinger/analyser av en eller flere av de aktuelle miljøgiftene (utslipp til luft, bunnaske, flyveaske, scrubber)? 8) Har dere synspunkter på hvilke målinger som bør gjøres utover de lovpålagte? 9) Bør det farlige avfallet blandes sammen med annet brensel eller med ordinært avfall og i så fall hvor stor andel dette bør være? 10) Eventuelle opplysninger om hvordan ulike typer renseteknologi vil kunne påvirke utslipp i et forbrenningsforsøk bes oppgitt Hovedresultater fra undersøkelsen er gjengitt i Tabell Side 48 av 62

49 Tabell 5.5: Resultater fra informasjonsinnhenting fra aktuelle avfallsforbrenningsanlegg Anlegg/dato for tillatelse farlig avfall Mengde/år i tillatelse Temperaturforhold/ Renseutrustning Brennes pr i dag Opplysninger og kommentarer fra anleggene Forus II FREVAR KF Senja Avfallselskap IKS, t klorerte/bromerte flammehemmere eller t CCA, kobber og kreosotimp. eller t overflatebeh./malt. Total samlet: t/4%. Avslag på søknad om å forbrenne vinylavfall. 100 t FA fra lokale husholdninger Kreosot- og CCA-impregnert tonn t FA (CCA,kreosot, BFH). 10 vekt-%, 0,2 t/hr Aktiv kull og kalkinjeksjon, posefilter 850 C/2 sek. SNCR med ammoniakk. Injeksjon av aktivt kull (170 C). Posefilter(160 C). Også med kalkdosering. Ett-trinns sur scrubber (70 C) 850 C/2 sek. Injisering av ammoniakkvann (ammoniumhydroksid) 15 %. Injeksjon av kalk og aktivt kull Posefilter/140 grader Meget lite/neglisjerbar andel. I fjor innveid 0,3 t BFH. Mottatt 150 t CCA og kreosot. Langtidsforsøk med CCA utført. Har ikke registrert utslippsmessige konsekvenser av forbrenning av FA. Sigevann fra FREVARs deponi, hvor det bl.a. mellomlagres bunnaske, er tidligere undersøkt for BFH, og vurdert akseptabelt med svært lavt nivå. Målinger utført i 2007 ved destruksjon av produkter med innhold av BFH. CCA og kreosot: Uproblematisk i vårt forbrenningsanlegg Side 49 av 62

50 Tabell 5.5: Resultater fra informasjonsinnhenting fra aktuelle avfallsforbrenningsanlegg (forts.) Anlegg/dato for tillatelse farlig avfall Mengde/år i tillatelse Temperaturforhold/ Renseutrustning Brennes pr i dag Tafjord Kraft AS Hafslund ME BEF (CFB) Hafslund ME BWtE Returkraft AS Solør Bioenergi / % kreosot og CCAimpregnert. Næringsavfall med klorerte/bromerte flammehemmere Har søkt Maks 300 kg FA/time, 2400 t/år. Shredderfluff, impregnert trevirke, plast med BFH t CCA t avfall med halogenerte flammehemmere og ftalater, maks 10%. Totalklor og totalbrom skal kartlegges ved prøvebrenning før ordinær forbr. av halogenerte flammehemmere Inntil t kreosot- og CCA-impregnert og annet avfallstrevirke SNCR. Quench. I quench tilsettes aktivt kull og kalk samt resirkulert kalk fra filter 4 (hydratkalk). 3 parallelle posefiltre. Etterkoblet posefilter 4 som tar 30 % av gassmengden parallelt med scrubber, som skal ta ca. 67 % av røykgassen (dette er under arbeid). 850 C/2 sek. SNCR. NIDreaktor for injeksjon av aktivt kull og kalk. Posefilter. Injeksjon av aktivt kull og kalk. Posefilter. Kalk/kull. Posefilter. NO X - katalysator og NaOHscrubber. 850 C/2 sek. Injeksjon av aktivt kull og hydratkalk. Posefilter/145 C Tar ikke imot FA (pr. mars 2011) Det er ikke forbrent farlig avfall i tidsperioden : 1230 t CCA- og kreosot-impregnert, dvs. < 1 % av samlet mottatt avfallsmengde. 2008: t 2009: t 2010: t. Opplysninger og kommentarer fra anleggene Har ikke utført forbrenningsforsøk. Prøvebrenning med CCAimpregnert utført-ok. Kan delta i prøvebrenning. Forholdet til brennverdi og innhold av f.eks tungmetaller i avfallet og renseanleggets kapasitet legger sterke føringer Side 50 av 62

51 Tabell 5.5: Resultater fra informasjonsinnhenting fra aktuelle avfallsforbrenningsanlegg (forts.) Anlegg/dato for tillatelse farlig avfall Mengde/år i tillatelse Temperaturforhold/ Renseutrustning Brennes pr i dag Norcem Brevik AS 8.des.2004/1.feb t/år. Spesifiserte typer avfall (EAL-kodet), bl.a. bygge- og rivningsavfall, organiske løsemidler, avfall fra organiske kjemiske prosesser. Avfall med mer enn 1 % halogen skal innmates i hovedbrenner (klinkersone), min C/2 sek. Kalsinator: C/3-6 sek Primærbrenner: 1450 C (materialtemp.) C (flammetemp.) 5-8 sek Streng1: Kjøletårn, elektrofilter, SO 2 -scrubber med inj. av lesket kalk, inj. av kalkmel, posefilter (80-90 C evt C når ikke SO 2 -scrubber er i drift) Streng2 (benyttes til forvarming av råmaterialer): Kjøletårn, elektrofilter (2 stk), inj. av kalkmel, posefilter Opplysninger og kommentarer fra anleggene Testforbrenning med utslippsmålinger ved forbrenning av CCA og annet brensel, november Har utarbeidet redegjørelse for mulighet/sannsynlighet for utslipp av prioriterte stoffer. Oversendt Klif i Testforbrenning av CCA medførte ikke vesentlige endringer i utslippene Side 51 av 62

52 Tabell 5.5: Resultater fra informasjonsinnhenting fra aktuelle avfallsforbrenningsanlegg (forts.) Anlegg/dato for tillatelse farlig avfall Mengde/år i tillatelse Temperaturforhold/ Renseutrustning Brennes pr i dag SAKAB WTE1 2 Avfall som inneholder BFH Roterovn C og/eller klorparafiner og/eller Etterbk C ftalater og med >1% Cl Kalk, aktivt kull i atomizer, og/eller som inneholder PCB tekstilfilter, kjøling med vann, to-trinn scrubber SAKAB WTE2 3 Avfall som inneholder BFH og/eller klorparafiner og/eller ftalater og med <1% Cl og som ikke inneholder PCB. Avfall som inneholder CCAsalter og/eller kreosot. (vann/hydrogenperoksid) Ingen opplysninger om forbrenningstemp., men antas å følge EUs forbrenningsdirektiv, dvs. minst 850 C og 2 s. Gassrensing: Som WTE1 Opplysninger og kommentarer fra anleggene Kontinuerlig prøvetaking av dioksiner. 2 WTE1: Roterovn for farlig avfall 3 WTE2: Konvensjonell ristovn for restavfall Side 52 av 62

53 Det fremgår av tabell 5.5 at 6 anlegg for forbrenning av ordinært avfall har tillatelse til forbrenning av spesifiserte mengder kreosot- og CCA-impregnert trevirke. Svarene i undersøkelsen tyder på at det er forbrent vesentlig lavere mengder enn det tillatelsene åpner for ved disse anleggene. Videre er vi kjent med 3 anlegg i industrien som har tillatelse til forbrenning av impregnert trevirke. Solør Bioenergi har forbrent ca tonn impregnert trevirke i 2009 og av anleggene for ordinært avfall oppgir å ha utført prøvebrenning med CCA-impregnert trevirke; de rapporterer at resultatene var hhv. OK, at de ikke har registrert utslippsmessige konsekvenser, at det er uproblematisk. Ved Norcem Brevik, som er et anlegg godkjent for forbrenning av farlig avfall, viste testforbrenning med CCA (november 2003) at dette ikke medførte vesentlige endringer i utslippene. 5 anlegg for forbrenning av ordinært avfall har tillatelse til forbrenning av spesifiserte mengder avfall med bromerte flammehemmere. Svarene i undersøkelsen tyder på at det er forbrent vesentlig lavere mengder enn det tillatelsene åpner for ved disse anleggene. Vi kjenner til at Norcem Brevik også har tillatelse til forbrenning av avfall med bromerte flammehemmere. Undersøkelsen viser at det er utført prøvebrenning av BFH-holdig avfall ved ett av anleggene for ordinært avfall (Senja). Utslippene av halogenerte dioksiner/furaner ved forbrenning med og uten 9 % skumplast (tunnelmatter) viste følgende resultater, ref. /39/: PXDD/PXDF 4 : økning fra 0,29 til 0,36 ng/nm 3 PBDD/PBDF 5 : reduksjon fra 0,10 til 0,08 ng/nm 3. Denne endringen kan neppe sies å være signifikant, både pga. usikkerhet ved måling og analyse, men også pga. usikkerhet om andre kilder til for eksempel klorinnhold i brenselet. Når det gjelder avfall med ftalater, ser vi at ett anlegg har tillatelse til forbrenning av shredderfluff. Det er kjent at ASR (automotive shredder residues) kan inneholde ftalater. Videre ser vi at ett anlegg har tillatelse til å forbrenne en spesifisert andel avfall med ftalater, og at et anlegg har fått avslag på søknad om å forbrenne vinylavfall (som kan inneholde ftalater og klorparafiner). De fleste anleggene oppgir å ha temperatur på 850 C ved oppholdstid på minimum 2 sekunder i tråd med bestemmelsene i avfallsforskriften. Ved Norcem Brevik er oppgitt følgende temperaturer og oppholdstider: Kalsinator: C/3-6 sek Primærbrenner: 1450 C (materialtemp.) C (flammetemp.) 5-8 sek Med unntak av Norcem Brevik, har alle de undersøkte anleggene med tillatelse til forbrenning av farlig avfall injeksjon av aktivt kull og kalk og posefilter. Ved Norcem Brevik har man injeksjon av kalk, men ikke aktivt kull. Noen av anleggene har quench og/eller våtscrubber i tillegg til posefilter. Når det gjelder anleggene til SAKAB, se figur 5.5 og figur 5.6, oppgir de på sin hjemmeside, ref. /39/, følgende forbrenningstemperatur for WTE1 (linje for farlig avfall): Roterovn: C Etterbrennkammer: C 4 PXDD: Polyhalogenerte dibenzodioksiner. PXDF: Polyhalogenerte diobenzofurnaer 5 PBDD: Polybromerte dibenzodioksiner. PBDF: Polybromerte diobenzofurnaer Side 53 av 62

54 Både linje for farlig avfall (WTE1) og for ordinært restavfall (WTE2) oppgis å ha gassrensing med kalk, aktivt karbon i atomizer, tekstilfilter, kjøling med vann samt to-trinns scrubber (vann/hydrogenperoksid). Det er ingen opplysninger om forbrenningstemperatur i WTE2, men vi forutsetter at de følger EUs forbrenningsdirektiv, dvs. minst 850 C og 2 s oppholdstid. Figur 5.5: SAKAB - WTE 1 (roterovn for farlig avfall) Figur 5.6: SAKAB - WTE 2 (ristovn for ordinært restavfall) I e-post datert 10. Februar 2012 skriver Martina Melander, SAKAB bl.a. følgende:...sverige är part av Stockholmskonventionen liksom EU, och i EU:s POPSförordning artikel 7 om avfallshantering, ska POPS i avfall förstöras eller omvandlas irreversibelt och så att återstående avfall inte uppvisar POPS egenskaper Side 54 av 62

55 ..SAKAB tydliga med att vi anser att avfall innehållande POPS bör så långt det är möjligt destrueras i högtemperaturförbränning. I den tidigare bifogade studien Waste incineration POPS sink or source framgår tydligt att en specialiserad farligt avfallsförbränningsanläggning reducerar mängden POPS avsevärt effektivare än en vanlig avfallspanna även om de i båda fallen tillämpar Bästa tillgängliga teknik (BAT) för avfallsförbränning (WI BREF). Det handlar om en skillnad om att reducera det gånger istället för 8,5 gånger. Frågan är vad som tillräckligt bra. Det finns tyvärr inga säkra nivåer för POPS på grund av deras egenskaper. I Sverige ställs ännu inte några specificerade krav på omfattningen av POPS-reduktionen i avfall, varför avfall innehållande POPS ofta förbränns i konventionella avfallspannor, och tyvärr krävs ännu inte kontinuerlig provtagning av dioxiner i rökgaser från avfallsförbränningsanläggningar vilket skulle kunna vara en indikation på POPS vid avfallsförbränning... Hovedinnholdet i studien SAKAB viser til er gjengitt i Mass balance for POPs in hazardous and municipal solid waste incinerators (ref./41/.) I denne studien ble mengden av ulike persistente organiske miljøgifter (POPs) i inngående avfall sammenlignet med POPs i utgående strømmer. Tre scenarier ble vurdert: 1) en roterovn der det forbrennes farlig avfall, 2) en ristovn for kommunalt avfall (MSW) og 3) den samme ristovn med samforbrenning av 5 % automotive shredder rester (ASR) og 3 % plastavfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE) I ekstraktet heter det bl.a. følgende: Forholdstallet mellom veid POP-input over output indikerer tydelig at roterovnen som forbrenner farlig avfall er en veid POP sink. Ristovnen for MSW er en veid POP sink eller source avhengig av POP-konsentrasjonen i avfallet, men forskjellen mellom output og input er ganske begrenset. Når for eksempel ASR og plast fra EE-avfall, som inneholder høye konsentrasjoner av PBDE og PCB, sambrennes i ristovnen, er den helt klart en veid POP sink. Det bemerkes at i begrepet source inngår renserester, kjelaske og bunnaske. Denne studien inneholder mye informasjon om behandling av POPs i roterovner og ristovner og bør behandles nærmere i videre arbeid Side 55 av 62

56 6 MOMENTER FOR PRØVEBRENNINGSPROSJEKT 6.1 Innledning Det har i dette prosjektet kun vært rom for gjennomgang av lett tilgjengelige rapporter på de aktuelle temaene i Norge. I tillegg har en fått tilgang på enkelte prosjekter og dokumentasjon fra Tyskland, Sverige og Danmark. Selv om rapportene som er behandlet her tilsier at materialer inneholdende visse farlige stoffer bør kunne sambrennes med vanlig avfall i moderne avfallsenergianlegg, er konklusjonene basert på få og kortvarige forsøk på enkelte anlegg. I tillegg er forsøkene gjennomført for en del år tilbake og det har vært en faglig utvikling både når det gjelder prøvetaking, analyser og standarder for utslippsmålinger siden den gang. I det etterfølgende blir erfaringene fra utførte forbrenningsforsøk gjennomgått. Deretter vil momenter og behov for ytterligere studier og forbrenningsforsøk gjennomgås. 6.2 Erfaring fra utførte forbrenningsforsøk i Norge Det er tidligere utført enkelte prøvebrenningsprosjekter på ordinære forbrenningsanlegg, bl.a. med impregnert trevirke og plast med bromerte flammehemmere i Norge CCA-impregnert trevirke Klemetsrud 2003 I 2003 ble det utført testforbrenning av CCA-impregnert trevirke på Klemetsrudanlegget, ref. /42/. Utslipp til luft av de tre metallene krom, kobber og arsen var lavt; lavere eller på nivå med det som er målt tidligere år med normal avfallssammensetning. Utslippet av dioksiner var 0,025 ng/nm 3 tørr gass ved 11 vol-% O 2 i tørr gass, noe som er 25% av utslippsgrensen. Det ble beregnet massebalanse for CCA i inn- og utgående strømmer til anlegget. Massebalansen ga et avvik ved at den totale mengden krom og arsen som går ut av anlegget var mindre enn den totale mengden som går inn den dagen forsøket pågikk. Avsetninger i kjel og på kanalvegger fram til posefilteret ble ansett som en av hovedårsakene til uoverensstemmelsene i massebalansen, noe som kan være en sannsynlig forklaring. Disse avsetningene vil imidlertid etter hvert føres ut av anlegget sammen med støv fra posefilteret og håndteres som farlig avfall. I tillegg er det betydelig usikkerhet knyttet til analysene av det impregnerte trevirket. Bunnaskens tungmetallinnhold og utlekkingsegenskaper tilsa at bunnasken kunne klassifiseres som ordinært avfall. Det ble presisert at resultatene fra forsøket gjaldt Klemetsrudanlegget, med den teknologi og renseutrustning som dette har, og en kan ikke utelukke at forbrenning av CCA-impregnert trevirke ved andre anlegg kan gi andre resultater. Man kan altså ikke uten videre benytte resultatene fra dette forbrenningsforsøket ved vurdering av utslipp fra andre anlegg Plast med bromerte flammehemmere tre norske anlegg I ble det utført forbrenningsundersøkelser med varierende innhold av plast med bromerte flammehemmere (BFH) i tre fullskala avfallsforbrenningsanlegg med moderne Side 56 av 62

57 renseutrustning; Klemetsrudanlegget, FREVAR og Energos Ranheim, ref. /43/. Figur 6.1 viser alle prøvetakingspunktene ved forsøkene på Klemetsrudanlegget. Massebalanse for de bromerte flammehemmerne ved forsøkskjøringene på dette anlegget er vist i figur 6.2. Ved Klemetsrudanlegget ble forsøkene utført med 5 og 10 vektprosent plastavfall med BFH. Usikkerhet i prøvetaking og analyser, variasjoner i driftsforhold og brenselsammensetning og ulik metodikk knyttet til analyser av særlig dioksiner gjør at sammenlikningen av måleresultater er vanskelig. Likevel kan følgende hovedkonklusjoner trekkes: Måleresultatene tilsier at BFH i avfallet brytes ned i forbrenningsprosessen. Mengden BFH i utgående strømmer ved Klemetsrudanlegget utgjorde under 0,001 vektprosent av BFH-mengden i avfallet som ble forbrent Utslippsnivået er høyest for klorerte dioksiner, lavere for klorerte/bromerte dioksiner og lavest for bromerte dioksiner Utslippene av klorerte dioksiner ved målingene med bromholdig avfall var under 1/3-del (Klemetsrudanlegget) og under 1/15-del (Energos Ranheim) av grenseverdien i EUdirektivet om forbrenning av avfall Rensegraden for bromerte/klorerte dioksiner var over 99 % ved Klemetsrudanlegget Konsentrasjonen av BFH i utslipp til luft ved Klemetsrudanlegget var svært lav ved forbrenning av 10 vektprosent plast med bromerte flammehemmere. Konsentrasjonene av bromerte flammehemmere i bunnasken fra forbrenningsforsøkene på Klemetsrudanlegget og Energos Ranheim lå langt under grenseverdien på 0,25 vektprosent i forskrift om farlig avfall. Det ble tatt ut 2-3 prøver for analyse av BFH og dioksiner på hvert av anleggene, samt 3-4 av gassformig klor og brom. Diverse delprøver av bunnaske og flyveaske ble tatt ut, homogenisert og delt før 1-2 prøver ble analysert Side 57 av 62

58 Figur 6.1: Målepunkter ved forsøksbrenning Klemetsrudanlegget Figur 6.2: Oversikt over inn- og utgående mengde bromerte flammehemmere på Klemetsrudanlegget med 10 vektprosent innblanding av bromholdig avfall. Resultatene fra disse forsøkene kan tolkes dithen at sambrenning av BFH-avfall i moderne anlegg for ordinært avfall kan være uproblematisk. Som for CCA advares det mot å generalisere dette blir en generell konklusjon for alt BFH-avfall for alle anlegg Side 58 av 62

59 6.3 Momenter vedrørende nye prøvebrenningsforsøk Det anbefales å gjennomføre nye prøvebrenningsprosjekter med tanke på alle de aktuelle avfallstypene; både CCA-impregnert trevirke, BFH-holdig avfall, samt avfall med ftalater og klorerte parafiner. For avfall med både kobber og klor kan det være relevant å se på sammenhengen mellom nivå av kobber og klor, og mulig dannelse av ulike dioksiner, se kapittel Prøvebrenning bør fortrinnsvis skje på anlegg der det er aktuelt å forbrenne slikt avfall. For BFH-holdig avfall, ftalater og klorerte parafiner bør det gjennomføres sammenliknende prøvebrenning på anlegg med ulik brennkammertemperatur, hhv. 850 o C og 1100 o C. For å kartlegge ulik virkning av ulike rensetrinn, kan det være aktuelt å benytte anlegg med ulik renseteknologi. Det kan også være aktuelt å utføre forbrenningsforsøk på mindre pilotanlegg eller labanlegg for bedre å bestemme destruksjonsgrad ved ulike temperaturer. I forkant av prøvebrenninger må det utføres ytterligere litteraturstudie og foretas innhenting av data fra andre tilsvarende forbrenningsforsøk. På basis av dette innledende arbeidet bestemmes aktuelle parametere, antall prøver, prøvetakingsmetodikk og analysemetodikk. For valg av prøvetakingsmetodikk bør det også undersøkes nærmere hvilke standarder som normalt følges på anleggene for prøvetaking av f. eks. tungmetaller i røykgassen, da innledende litteraturstudier indikerer noe faglige diskusjoner rundt enkelte metoders egnethet. Det er viktig at innmating av det aktuelle farlige avfall startes tilstrekkelig lang tid før prøvetaking. Aktuelle utgående strømmer for prøvetaking/analyse er utslipp til luft etter rensing (og evt. før), bunnaske, og utslipp til vann dersom våte rensetrinn er installert. For kontroll av massebalanse vil det være aktuelt å foreta prøvetaking og analyser av innhold i inngående mengder og all utgående aske (posefilter + evt. andre askestrømmer) i tillegg. Ved forbrenning av CCA-impregnert virke anbefales blant annet fokus på arsen, da gjennomgått litteratur viser at både rensing og prøvetaking av arsenutslipp krever inngående kunnskap om valg av best egnet filtermateriale og aborbent/adsorbent. Det anbefales at dette undersøkes i mer detalj ved datainnhenting/litteraturstudier og/eller ved prøvetaking og analyser av utslippskilder, da det er av stor viktighet å redusere usikkerhetene knyttet til dette. Det bør bl.a. undersøkes nærmere i hvilken grad den benyttede metodikken vedrørende prøvetaking/analyse av utslipp av arsen fullstendig fanger opp alle arsenforbindelser som foreligger i røykgassen etter rensing. For slike forsøksprogram anbefales det en forsiktig tilnærming i starten dersom det forventes økte utslipp, dvs. starte med en lav andel som økes dersom resultatene tilsier det. Aktuelle tilleggsparametre i forbrenningsforsøkene kan for eksempel omfatte følgende: -BFH-holdig avfall: *HBr, bromerte flammehemmere og bromerte dioksiner i utslipp til luft *BFH, Sb og evt. bromerte dioksiner i bunnaske -Avfall med ftalater og klorerte parafiner: *ftalater og klorerte parafiner i utslipp til luft og bunnaske Side 59 av 62

60 7 REFERANSER 1 Farlig avfall. Endelige tall SSB SSB ved Håkon Skullerud 3 NorBas, uttrekk 2009 og 2010, samt foreløpig desember Naturvårdsverket ved Elisabeth Österwall 5 Sakab ved Martina Melander og Johanna Lundholm 6 Miljøstyrelsen ved Thilde Fruergaard 7 SYKE ved Tuuli Myllymaa 8 Eurostat, hjemmeside. 9 European Environment Agency, statistikk og artikler om avfall 10 Beregninger av mengde impregnert trevirke, NTI og SSB 11 Waste Management in Germany 2011, facts, data, graphics, Federal Ministry for the Environment, Nature Conservation and Nuclear Safety (BMU). 12 Recycling of WEEE Plastics Containing Brominated Flame Retardants April 2010, T. Retegan og J. Felix, CIT Recycling and Development AB for Naturvårdsverket. 13 The Use of Brominated Flame Retardants in Automotive and Construction Materials and the Treatment of Such Materials in the Waste Stream, November 2010, C. Jonsson og J. Felix, CIT Recycling and Development AB for Naturvårdsverket. 14 Opplysninger fra Norsk Metallretur AS (NMR), miljørapport 2010 og personlig kontakt med Miljøsjef Ellen Bergland. 15 Brominated Flame Retardants (BFR) in the Nordic Environment, TemaNord 2011: Brominated Flame Retardants Substance Flow Analysais and Assessment og alternatives. Miljøstyrelsen, draft Av Carsten Lassen og Siri Løkke, COWI. 17 Survey of the phthalate DEHP in articles imported to Norway. Rapport til KLIF, laget av Carsen Lassen, COWI Bilens indre Materialbruk og miljøgifter. Bellona og Bilpatologene, Kortkjedede høyklorerte paraffiner. Materialstrømsanalyse SFT-rapport 99:24 20 Medium chained chlorinated paraffins (MCCPs): A survey of products in Norway. KLIF-rapport TA-2735/ Naturvårdsverket Avfall i Sverige 2008, rapport 6362 september Side 60 av 62

61 22 Statens forurensningstilsyn TA-2380/2008 Bromerte flammehemmere i avfallsstrømmen 23 FOR nr 930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 24 Avfallsforbrenning med energigjenvinning. Miljøvurdering. Soma Miljøkonsult AS. 28. juni Air Pollution Control in Municipal Solid Waste Incinerators. Margarida J. Quina et al. September ISBN Co-incineration of brominated flame retardants and MSW in small-scale reactor, Environmental Chemistry Umeå Universitet, Umeå 27. oktober Forbrenning, miljø, korrosjon og økonomi. CFB-anlegg (kjel 6). Rapport nr UU-0001-E01. Norsk Energi Evalena Wikström et.al. "Influence of Level and Form of Chlorine on the Formation of Chlorinated Dioxins, Dibenzofurans, and Benzenes during Combustion of an Artificial Fuel in a Laboratory Reactor.", Umeå University, Sweden. Vol nr. 30, NO. 5, Environmental Science & Technology. 29 Comparison of PBDD/FS and PCDD/FS in flue gases and fly ash from a MSW incinerator. Löthgren C.J., Hagberg, J., van Bavel B., Lindström G. Organohalogen Compounds Vol 68 (2006). 30 PCDD/F, PBDD/F, and PBDE. Emissions from Open Burning of a Residential Waste Dump. Gullett et al. 28 Oct Mechanism and Direct Kinetics Study on the Homogeneous Gas-Phase Formation of PBDD/Fs from 2-BP, 2,4-DBP, and 2,4,6-TBP as Precursors. Wang et al. Environment Research Institute, Shandong University, Jinan , P. R. China. Januar Occurrence and characteristics of polybrominated dibenzo-p-dioxins and dibenzofurans in stack gas emissions from industrial thermal processes. Bing Du et al. Chemosphere 80 (2010) Mechanism and Direct Kinetics Study on the Homogeneous Gas-Phase Formation of PBDD/Fs from 2-BP, 2,4-DBP, and 2,4,6-TBP as Precursors. Yu et al. Environment Research Institute, Shandong University, Jinan , P. R. China. Environmental Science & Technology. 34 Determination of polybrominated diphenyl ethers and PBDD/Fs during the recycling of high impact polystyrene containing decabromodiphenyl ether and antimony oxide. Stephan Hamm et al. Chemosphere 44 (2001) PVC Recovery Options Environmental and Economic System Analysis. Commissioned by VINYL PE Europe GmbH. April Danish Environmental Protection Agency, Enironmental Project No. 313, Environmental Aspects of PVC, Møller et al Side 61 av 62

62 37 Fate of Cu, Cr, As and some other trace elements during combustion of recovered waste fuels. Lundholm, Karin. Doctoral Thesis Department of Applied Physics and Electronics. Umeå University. 38 Disposal of CCA Treated Wood Waste. Gifford, J. Forest Research Insititute, Wood Processing Newsletter 1997, May, (21). 39 SAKABs hjemmeside Underlag mottatt i e-post fra Senja Avfallsselskap ved Bernt Karolius i til Norsk Energi ved Dag Borgens Mass balance for POPs in hazardous and municipal solid waste incinerators, J. Van Caneghem, C. Block, A. Van Brecht, G. Wauters, C. Vandecasteele,Chemosphere 78 (2010) Forsøksbrenning av CCA-impregnert trevirke. Resultater og massebalanse. Rapport nr RT-0001-B06red. Norsk Energi Målinger ved forbrenning av bromholdig avfall. Rapport nr RV-0010-E01_3. Norsk Energi Side 62 av 62

63

Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS

Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS Tema Hvilke typer farlig avfall kan være aktuelle? Hvilke undersøkelser er gjort per i dag? Hvilke

Detaljer

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall Utarbeidet av: RfD Godkjent av: Even Midtun Dato: 01.12.2014 1. HENSIKT 1.1 Formål Flere fraksjoner innen bygg- og anleggsavfall skal håndteres som farlig avfall.

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Klorparafiner og annet svineri Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS Vi ser på: Avfallsforskriftens kapittel 14 og Ruteretur AS bransjens eget retursystem PCB og nedstrømsløsninger Klorparafiner

Detaljer

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen Dagens situasjon Regelverk Tillatelser Erfaringer Hva skjer videre? Forbrenningsanleggene Omtrent

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall:

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall: Farlig avfall Ved riving av bygg skal det utføres en miljøsaneringsbeskrivelse av bygg m.m. som skal rives. GLØR IKS kan utføre denne jobben. Da skal bygget kartlegges for miljøgifter og farlig avfall.

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder Mengdeberegner for avfallsmengder (Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune) Veiledende tall for nybygg (Tall i kg pr kvadratmeter bruttoareal (BTA))

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING. STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, Senior energikjøper ingen ekspert på FA

VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING. STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, Senior energikjøper ingen ekspert på FA VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, 15.02.2017 Senior energikjøper ingen ekspert på FA GWh Historisk vekst og prognose - energiproduksjon 1000 800 600

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Svandalsflonatunnelen Avfallsplan for oppgradering av tunnelen M U L T I C O N S U L T 1. Innledning Det ble den 3. november 212 utført befaring og prøvetaking i Svandalsflonatunnelen på E134 i forbindelse

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Avfall og metallgjenvinning AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 975 159 647 0219.0153.03 2012.114.I.FMOA 2012/19752 10/10-2012 Opplysninger

Detaljer

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer NFFA . KLIF Fylkesmannen MD NFFAs medlemmer DSB Strålevernet Foto Weee Recycling Ftalater (gulv- og takbelegg, membraner, vinyltapet, PVC-isolerte kabler, fugemasser m.m.) Treimpregneringsmidler (overflatebehandlet

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012 DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012 Hele landet Nr. Betegnelse År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 7011 Spillolje, refusjonsberettiget 24105754 23922366 23406730 25147213 24883339

Detaljer

Farlig avfall. Hvilke utfordringer står aktørene i farlig avfallsbransjen overfor? Myndighetenes forventninger og krav

Farlig avfall. Hvilke utfordringer står aktørene i farlig avfallsbransjen overfor? Myndighetenes forventninger og krav Seminar for sikkerhetsrådgivere 3. mars 2011 Farlig avfall Hvilke utfordringer står aktørene i farlig avfallsbransjen overfor? Myndighetenes forventninger og krav Marit Lindstad, Norsk forening for farlig

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon

Vedtak om endring av tillatelser etter forurensningsloven for Hallingdal Renovasjon Vår dato: 27.05.2015 Vår referanse: 2014/1960 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Sataslåtten Saksbehandler: Marianne Seland Hallingdal Renovasjon IKS Kleivi næringspark 31 3570 ÅL Innvalgstelefon: 32 26 68

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Avfallsplan og sluttrapport Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif Substitusjonsplikten - miljømyndighetenes prioriteringer Inger Grethe England, Klif Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt hva innebærer den? hvem gjelder den for? hvilke produkter er

Detaljer

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger rao4n 2008-01-23 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 616201 21.04.2013 Kunde: Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Skagerak Energi,

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.sft.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving av

Detaljer

Inspeksjonsrapport nummer: Saksnummer: 2006/8921

Inspeksjonsrapport nummer: Saksnummer: 2006/8921 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 2006/8921 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Kent Are Myhr, 22003634 Inspeksjonsrapport nummer: 2006.009

Detaljer

Tilsyn av mottak for farlig avfall - oversendelse av kontrollrapport - Perpetuum Spesialavfall AS

Tilsyn av mottak for farlig avfall - oversendelse av kontrollrapport - Perpetuum Spesialavfall AS FYLKESMANNEN I TROMS ROMSSA FYLKKÁMANNI Miljøvernavdelingen Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ark. 09.05.2006 2006/2142-1 Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Per Kristian Krogstad 77 64

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL

AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL AVKLARING AV REGELVERK - HVORDAN HÅNDTERE FARLIG AVFALL OG AVFALL 9. September 2014 Margareta Skog 1 Kilden til avfallskrav Forurensningsloven Avfallsforskriften Forurensningsforskriften Internkontrollforskriften

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra 01.04.2013

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra 01.04.2013 BREEAM-NOR prosessnotat PN.13.3.Mat-1 Gjelder fra 01.04.2013 Mat 1 punkt 5 - revisjon av A20-listen Klif har innført to nye stoffer på Prioritetslisten TCEP og D4, og disse er nå implementert i A20-listen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012 DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2012 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 0663 Oslo Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 406 18 200 WWW cowi.com DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Ragn Sells AS, avd. Gardermoen - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 978 664 350 0235.0033.01 2012.024.I.FMOA 2012/19511 22/10-2012 Opplysninger

Detaljer

Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Anne-Mette Nordbak, 62 55 11 76 Vår dato Vår referanse 09.05.06 2006/2751 Inspeksjonsrapport Fellesrapport for kontroll ved gjenvinningsstasjoner

Detaljer

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket totalt 3 funn, bestående av 2 avvik* og 1 anmerkning*. Funnene er beskrevet denne rapporten.

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket totalt 3 funn, bestående av 2 avvik* og 1 anmerkning*. Funnene er beskrevet denne rapporten. Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Saksnummer: 06/3195 Kontrolldato: 11.05.06 Informasjon om virksomheten Navn: Oppland Metall AS Organisasjonsnr.: 915 024 270 Adresse: Pb. 46,

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Ragn Sells AS, Lørenskog Gjenvinningsstasjon - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 971 867 965 0230.0029.01 2011.110.I.FMOA 2012/18604 10/10-2012

Detaljer

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall Grønn Byggallianse 28.08.13 sjefingeniør Pia Sørensen, Miljødirektoratet Hva skal jeg snakke om? Om substitusjonsplikten generelt Hva innebærer

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 9

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 9 Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012

Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012 Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Brannhemmere, Halogenerte organiske forbindelser!

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS 1 Lukket container (lift). 8-10m 3 Åpen container (lift) sertifisert for kranløft. 8m 3 Åpen container (lift). 10m 3 Avfallsbeholder 140L Avfallsbeholder

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Franzefoss Gjenvinning, avd. Sandvika - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 971 712 937 0219.0151.01 2012.118.I.FMOA 2012/ 20292 20/11-2012 Opplysninger

Detaljer

Inspeksjonsrapport. Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr.

Inspeksjonsrapport. Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Fylkesmannen i Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 10.05.06 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: Saksnummer: 2006/1690 Informasjon

Detaljer

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult Norconsult - rapport for Klif mars 2010 "Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg" Det er funnet feil i rapporten angående 6 stk.

Detaljer

Fra fylkesmannen: Stig Moen

Fra fylkesmannen: Stig Moen Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: Saksnummer: Informasjon om virksomheten

Detaljer

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse FYLKESMANNEN I ROGALAND Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Rapporteringsskjema Rapportering for 2011 Bedrift: Virksomhet: Mottak og mellomlagring av farlig Utfylt skjema

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen STENA RECYCLING AS, AVDELING FROGNER - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0226.0021.01 2012.115.I.FMOA 2012/19560 22/10-2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3 2 PRIS- OG MENGDESKJEMA LOFTERØD... 4 2.1 Fast godtgjørelse - Lofterød... 4 2.2 Avsetning avfall 1 - Lofterød... 4 2.3 Avsetning avfall

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Hallvard Berget Deres ref.: Åsmund Homme Vår dato: 10.05.2006 Tlf.: 38 17 66 85 Vår ref.: 2006/2603 Arkivkode:472 Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen

Detaljer

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2013

DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2013 DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL ÅRSRAPPORT 2013 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 0663 Oslo Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norway TLF +47 406 18 200 WWW cowi.com DEKLARASJONSSYSTEMET FOR FARLIG AVFALL

Detaljer

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse FYLKESMANNEN I ROGALAND Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Rapporteringsskjema Rapportering for 2012 Bedrift: Virksomhet: Mottak og mellomlagring av farlig avfall Utfylt

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor? 3. Avfallsplaner hvordan? 4. Miljøkartlegging 5. Miljøsanering 6. Lovverk for BA-avfall 7. Kildesortering

Detaljer

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som

Detaljer

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapporteringsskjema Rapportering for 2017 Bedrift: Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen innen 1.3.2018 Underskrift fra bedrift 2 Vi

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Romerike avfallsforedling (ROAF), Bøler gjenvinningsstasjon- Kontrollrapport Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 974 834 391 0231.0071.01 2012.076.I.FMOA 2012/9316

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen RUNES CONTAINER SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0221.0026.01 2012.112.I.FMOA 2012/18957 08/10-2012 Opplysninger om virksomheten Navn Runes Container

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Hjemmeside: E-post:

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Hjemmeside:  E-post: Inspeksjonsrapport FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Hjemmeside: http://fylkesmannen.no/aa E-post: postmottak@fmaa.no Inspeksjonsrapport nummer: 3/2006 Saksnummer: 06/3116 Informasjon om virksomheten

Detaljer

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013 Av Eirik Wærner Miljørådgiver Hjellnes Consult as eiw@hjellnesconsult.no 9586 5272 Asbestpapp! Asbestpapp innerst mot rør der det er jutevev som

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Avfallsbehandling. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Avfallsbehandling Innholdsfortegnelse 1) Avfallsdeponering 2) Avfallsforbrenning 3) Biologisk behandling av avfall http://test.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/avfallsbehandling/ Side 1

Detaljer

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS anlegg på Grinda, Larvik, den mottak av farlig avfall

Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning AS anlegg på Grinda, Larvik, den mottak av farlig avfall Norsk Gjenvinning AS Grinda 3271 Larvik Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2013/775 28.10.2013 33 37 11 95 Arkivnr: 472 Rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning

Detaljer

TILBUDSSKJEMA. 1 Henting, transport og behandling av farlig avfall. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres.

TILBUDSSKJEMA. 1 Henting, transport og behandling av farlig avfall. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. TILBUDSSKJEMA Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. 1 Henting, transport og behandling av farlig avfall I prisen skal alle kostnader knyttet til henting behandling av avfallet være

Detaljer

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall Rapporteringsskjema Rapportering for 2015 Bedrift: Utfylt skjema skal sendes Fylkesmannen innen 1.3.2016 Underskrift fra bedrift 2 Vi

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Arkiv nr.: 2009/6082 Inspeksjonsrapport Informasjon om kontrollert avfallsprodusent: Navn og besøksadresse: Mjåvannsveien 66 Navn

Detaljer

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning? Camilla Louise Bjerkli 1 Formål Nettverk for gjennomføring av Nasjonal Handlingsplan for bygg-

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Solfjeld AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Solfjeld AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 973 146 890 Eies av (org.nr): 980 250 571 Besøksadresse: Solfjellveien 1, 4900 Tvedestrand Telefon: 37 16 21 38 Bransjenr. (NACE-kode): 16.232

Detaljer

Deklarasjonssystemet for farlig avfall - Årsrapport for 2009

Deklarasjonssystemet for farlig avfall - Årsrapport for 2009 Klima- og forurensningsdirektoratet Deklarasjonssystemet for farlig avfall - Årsrapport for 2009 Juni 2010 Norsas AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 40 61 82 00 wwwnorsasno Klima-

Detaljer

Bygg- og anleggsavfall - hva skjer?

Bygg- og anleggsavfall - hva skjer? Avfallsdagene 2011 Bygg- og anleggsavfall - hva skjer? Roar Hansen Styreleder Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Farlige avfallsmengder årlig. Deklarert mengde/kg farlig avfall kilde KLIF Forts NFFAs

Detaljer

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon 17. nov 2010 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk 1 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Inspeksjonsrapport fra uanmeldt tilsyn ved Veglo Miljøservice AS 21.04.2006

Inspeksjonsrapport fra uanmeldt tilsyn ved Veglo Miljøservice AS 21.04.2006 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Vår dato 12.05.2006 Vår referanse 2006/2516 Saksbehandler, innvalgstelefon: Anne Sundet Tangen, tlf. 74 16 80 65 Arkiv nr.472.1 Deres referanse Inspeksjonsrapport

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen. Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: I.MVAST

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen. Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: I.MVAST Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon: Torill Espedal, 73199204 Arkiv nr: 07/386 Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: 2009.038.I.MVAST Informasjon om

Detaljer

VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI

VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI Avfall Norge Deponiseminar 28. Oktober 2010 Olav Skogesal Mepex Consult AS Hva har skjedd? 1. Vedlegg II trådte i kraft 1. juli 2007.

Detaljer

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport Avfallsplan og sluttrapport Veiledning: www.klif.no Kommunens saksnr.: Gjelder tiltak som overskrider 300 m² bruksareal (nybygg/påbygg), 100 m² (rehab./riving) eller 10 tonn avfall (fra bygging/riving

Detaljer

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema

Vedlegg 4 Pris- og tilbudsskjema Vedlegg 4, Pris- og tilbudsskjema Innhold 1 ANBUDSSAMMENDRAG... 4 1.1 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 1 og 2... 4 1.2 Anbudssammendraget prisskjema for entreprise 3 og 4... 4 2 PRIS- OG TILBUDSSKJEMA,

Detaljer

Adresse: Postboks 2138 Høyden, 1521 Moss Telefon/e-post: Kommune/kommunenr.: Rygge / 0136 Bransjenr. (NACE-kode):

Adresse: Postboks 2138 Høyden, 1521 Moss Telefon/e-post: Kommune/kommunenr.: Rygge / 0136 Bransjenr. (NACE-kode): Fylkesmannen i Østfold Område Miljøvern Inspeksjonsrapport Inspeksjonsrapport nummer: 001/06 Saksnummer: 04/2737 Dato for kontroll: 04.05.06 Informasjon om virksomheten Navn: Ragn-Sells AS, avd. Spesialavfall

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tore

Detaljer

Miljøgiftene har vi kontroll på dem?

Miljøgiftene har vi kontroll på dem? Miljøgiftene har vi kontroll på dem? Hvordan få kartleggingene gode nok? Øivind Spjøtvold Miljørådgiver COWI 1 Miljøgiftene har vi kontroll på dem? Nei 5 lag ikke helt Men vi gjør så godt vi kan 2 Miljøgiftene

Detaljer

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse BLODPRØVER AVSLØRER HVILKE MILJØGIFTER VI HAR I KROPPEN MATERIALGJENVINNING ER BRA, MEN HVA MED MILJØGIFTENE?

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen ØRAS MILJØSTASJON DAL SKOG - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 974 706 814 0235.0030.01 2012.015.I.FMOA 2012/8931 21.6.2012 Opplysninger om virksomheten

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 936 526 489 Eies av (org.nr): 974 166 542 Besøksadresse: Hasdalgt. 41, 4950 Risør Telefon: 37 15 04 44 Bransjenr. (NACE-kode): 22.220 E-post: kjell@lettemballasje.no

Detaljer

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs

Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Ekstrakt: Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner hvorfor og hvordan? Miljøkartlegging Miljøsanering Kildesortering og organisering på byggeplass Hvordan gjenvinningsbransjen

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.003.I.FMTE Saksnummer: 2017/769 Dato for kontroll: 03.02.2017

Detaljer

Materialstrømsanalyse av trevirke

Materialstrømsanalyse av trevirke Materialstrømsanalyse av trevirke Avfallsforum Rogaland 16.11.2017 Eirik Rudi Wærner 9586 5272 eiw@hjellnesconsult.no Om Hjellnes Consult AS Tverrfaglige rådgivende ingeniører Ca 220 ansatte Eget fagmiljø

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hellik Teigen AS, Lierstranda

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hellik Teigen AS, Lierstranda Vår dato: 23.10.2012 Vår referanse: 2012/6027 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Geir Olav Bøe Saksbehandler: Håkon Dalen Hellik Teigen AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Innvalgstelefon: 32266826 Rapport etter

Detaljer

Hvordan håndtere de ulike fraksjonene forsvarlig?

Hvordan håndtere de ulike fraksjonene forsvarlig? Hvordan håndtere de ulike fraksjonene forsvarlig? Avfallsprodusent og 1. godkjente mottak hvem er de? Hvem skal deklarere det farlige avfallet og hvordan? Nedstrømsløsninger for byggavfall Eksempler på

Detaljer

Program for oppgradering av glass- og fasaderådgivere. 29. mai 2012

Program for oppgradering av glass- og fasaderådgivere. 29. mai 2012 Program for oppgradering av glass- og fasaderådgivere Isolerruter, klorparafiner og ftalater 29. mai 2012 Glass og Fasadeforeningens fagkurs Thon Hotel Vika Atrium Munkedamsveien 45, Vika, Oslo Eirik Wormstrand

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter

Høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter Miljøverndepartementet Seksjon for kjemikalier og avfall P.B. 8013 Dep 0030 Oslo Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen kutthz3 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Tlf.: 38 17 66 75 Deres ref.: 19.04.2011 Vår dato: 21.06.2011 Vår ref.: 2010/6129 Arkivkode: 461.3 Returkraft AS Setesdalsveien

Detaljer

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Træffhuset / Istadhallen Prosjektnummer: 3-00116 Oppdragsgiver: Molde Eiendom KF Rev: 00 Dato: 2016-01-17 Utarbeidet av: Tone M. Rangnes Verifisert av: Helge Rønning XPRO AS /

Detaljer

Byggavfall fra problem til ressurs

Byggavfall fra problem til ressurs Byggavfall fra problem til ressurs 1. Byggavfall fra problem til ressurs 2. Avfallsplaner hvorfor og hvordan? 3. Miljøkartlegging 4. Miljøsanering 5. Kildesortering og organisering på byggeplass 6. Hvordan

Detaljer