Bedre utnytting av muligheter og ressurser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre utnytting av muligheter og ressurser"

Transkript

1 Bedre utnytting av muligheter og ressurser Et helhetlig, effektivt og velorganisert forskningssystem for samarbeid og konkurranse Innspill fra arbeidsgruppe nedsatt av UHR og FFA Februar

2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 2 Innledning 3 Roller og rolleutvikling 3.1 Samfunnsrollen 3.2 Ulike roller i samarbeid og konkurranse 3.3 Rolleutvikling 4. Muligheter og utfordringer ved samarbeid 4.1 Fordeler med samarbeid 4.2 Utfordringen ved samarbeid 4.1 Ambisjon og mål 5 Arenaer for samarbeid og konkurranse 5.1 Strategisk samarbeid 5.2 Prosjektsamarbeid 5.3 Doktorgradsutdanning, postdoktor og forskerskoler 5.4 Mobilitet og personalutveksling 5.5 Infrastruktur, vitenskapelig utstyr og databaser 5.6 Vitenskapelig publisering 6 Anbefalinger 6.1 Prinsipper 6.2 Tiltak i forhold til UoH- og instituttsektoren 6.2 Tiltak i forhold til Norges forskningsråd 6.3 Tiltak i forhold til departement og politisk nivå Vedlegg A Beskrivelse av de to sektorene A.1 Organisering A.2 Samarbeid mellom de to sektorene A.3 Samarbeidsmodeller noen eksempler B. Finansiering B.1 Finansiering av forskning i Norge B.2 Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler B.3 Finansieringssystemet for institutter C. Oversikt over forskningsinstitusjonene C.1 Oversikt over forskningsinstituttene C.2 Oversikt over universiteter og høgskoler D. FoU-årsverk i 2007 E. Mandat for utvalget 2

3 1 Sammendrag FFAs styre og UHRs forskningsutvalg mener at det er potensial for styrket og samordnet forskningsinnsats mellom og forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler. For å oppnå et mer helhetlig, effektivt og velorganisert forskningssystem er det behov for økt kunnskap og bevissthet ved institusjonene omkring de to sektorenes ulike roller, rammebetingelser og muligheter for samarbeid og rettferdig konkurranse. Noe overlapping av kompetanse og aktivitet er en nødvendig del av et dynamisk system og bør ikke sees på som et problem. Endringer i rammebetingelser og organisering av henholdsvis instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren de senere årene har bidratt til at systemet for forskning og innovasjon har blitt mer komplekst og uoversiktlig, og det er mer overlapp og hardere konkurranse mellom de to sektorene. For å oppnå faglig utvikling, godt samspill og effektiv ressursutnyttelse foreslås flere tiltak. Strategisk samarbeid. På et overordnet, strategisk nivå kan det potensielt ha stor betydning at begge sektorene nå har sine koordinerende interesseorganer. For å sikre god kommunikasjon bør det etableres et samarbeidsråd som møtes regelmessig og diskutere felles problemstillinger og eventuelle felles aktiviteter. Strategiske samarbeidsavtaler mellom institusjoner og deltakelse i hverandre styrer kan også bidra til bedre dialog, erfaringsoverføring og til å avsanne myter om den andre. Alt samarbeid bør kontraktfestes og rettigheter avklares før prosjektoppstart. Finansiering. I praktisk samarbeid bør kostnadskalkylene være transparente og nedbrytbare i sine enkelte elementer og rollefordelingen i samarbeidet klar. Finansieringskilder bør ideelt gi full kostnadsdekning og anvende samme satser for begge sektorer ved tildeling til prosjekter og stipendiatstillinger. At alle kontraktsfestede samarbeidsparter i et bidragsfinansiert prosjekt får uttelling i RBO i henhold til omfanget på den enkelte samarbeidsparts ytelse, er en viktig avklaring og bør tydeliggjøres av myndigheter og forskningsråd. Doktorgradsutdanning. UoH-institusjonene er ansvarlige for kvaliteten på doktorgradsutdanningen og tilbyr opplæringsdel, oppnevner veiledere og forestår bedømmelse. I følge St.meld.nr.30 Klima for forskning skal forskningsinstituttene få en mer formalisert rolle. Det er imidlertid ikke avklart på hvilken måte det skal skje. For å sikre kvalitet og gjennomføring bør gradsgivende institusjoner og forskningsinstitutter avklare rollefordeling og gjennomgå rutiner for registrering og oppfølging av kandidater. Ordningene med nærings-ph.d. og nasjonale forskerskoler gir også mulighet for at forskningsinstitutter kan delta. Mobilitet. Større mobilitet mellom institusjoner og sektorer er ønskelig, men vanskeliggjøres av strenge kvalifiseringskrav. Partene har et gjensidig ansvar for å skape større forståelse og oppmerksomhet i forhold til verdien av mobilitet og for å legge til rette for mobilitet, blant annet gjennom flere II-stillinger. Vitenskapelig utstyr og infrastruktur. Det ligger et klart potensial i økt samarbeid om investering, drift og utnytting av vitenskapelig utstyr og infrastruktur, herunder deling av forskningsdata. Ved tildeling av midler fra Forskningsrådet bør samarbeid legges som føring der det er hensiktsmessig. Institusjonene bør følge pålegg om å legge til rette for åpen tilgang til forskningsdata i henhold til OECDs retningslinjer. Vitenskapelig publisering. UoH-institusjonene og forskningsinstituttene har forskjellig oppfatning av hvordan doktorgradsstipendiaters publikasjoner skal adresseres. Dette bør utredes nærmere. 3

4 2 Innledning Alle de siste forskningsmeldingene påpeker behovet for et bedre samarbeid mellom aktørene i norsk forskning. Foreliggende initiativ representerer et konkret bidrag fra norsk instituttsektor ved Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Universitets- og høyskolerådet (UHR). Formålet med innspillet er å styrke norsk forskning både nasjonalt og internasjonalt. Sammen kan de to sektorene utgjøre et helhetlig, effektivt og velorganisert forskningssystem som utdanner gode forskere og leverer solid, ny kunnskap på høyt nivå til samfunns- og næringsliv. Etter noen innledende samtaler om behovet for samarbeid nedsatte UHR og FFA en arbeidsgruppe for å avklare vilkår og muligheter for økt samarbeid mellom de to sektorene. Gruppens mandat finnes i vedlegg D. Oppdraget var å utarbeide et dokument som beskriver status for overordnet struktur, rammebetingelser, samarbeid og konkurranseflater i henholdsvis UoH-institusjonene og forskningsinstituttene. Gruppen skulle dessuten identifisere utfordringer og foreslå tiltak som kan bidra til mer samarbeid. Arbeidsgruppen har bestått av Torbjørn Digernes (rektor ved NTNU og leder av UHRs forskningsutvalg) og Jostein Skurdal (HiL) fra UH-sektoren, Lars Holden (direktør ved Norsk Regnesentral og leder for FFA) og Per Hetland/Susanne Sundnes fra NIFU STEP. Johs. Kolltveit fra Norges forskningsråd har vært observatør. Sekretærer for arbeidet har vært Gunnar Jorfald fra FFA, Ingvild Broch og Berit Hyllseth fra UHR. Som grunnlag for arbeidet sendte gruppen ut et spørreskjema til utvalgte universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Følgende institusjoner besvarte skjemaet: NTNU, Universitetet i Stavanger, UMB, Høgskulen i Volda, Høgskulen i Molde. SINTEF, Norsk institutt for skog og landskap, Bioforsk, Nofima, Møreforskning, UNIFOB, Norsk institutt for vannforskning NIVA, IRIS. Universitetet i Bergen og Høgskolen i Volda har ikke svart. Besvarelsene har vært viktige for utarbeidelsen av dette notatet. Arbeidsgruppen har kommet frem til noen anbefalinger om prinsipper og tiltak for arbeidsdeling, samarbeid og konkurranse som kan legges til grunn for fremtidig samspill om forskning og innovasjon. Det er et håp at dokumentet kan bli et godt utgangspunkt for videre samarbeid mellom institusjonene. 4

5 3 Roller og rolleutvikling 3.1 Samfunnsrollen Universiteter og høyskoler skal i henhold til Universitets- og høgskoleloven drive forskning, utdanning og formidling og har derfor et bredt samfunnsmandat. I oppdraget ligger også ansvaret for aktivt å søke tilføring av eksterne ressurser, bidra til innovasjon og verdiskapning og samarbeide med andre universiteter og høyskoler, samfunns- og arbeidsliv og offentlig forvaltning. De statlige institusjonene i UoH-sektoren er juridisk sett forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Universitetene og høyskolene har et særskilt ansvar for å drive forskningsbasert utdanning, grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områdene hvor de tildeler doktorgrad ( 1-4) og har følgelig et ansvar for å opprettholde en kunnskapsberedskap også på fagområder hvor kunnskap ikke til enhver tid etterspørres fra samfunns- og næringsliv. Forskningsinstituttene har tre hovedroller: forskningsrollen, oppdragsrollen og samfunnsrollen. Instituttene har ofte en flerfaglig kompetanse. I retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter heter det at instituttene skal tilfredsstille følgende krav: - Forskning på felt av interesse for norsk næringsliv, forvaltning og samfunnsliv - Faglig kompetanse, vitenskapelig publisering og samarbeid med universiteter og høyskoler og delta i internasjonalt forskningssamarbeid - Delta i åpen konkurranse om forskningsmidler - Formidle forskningsresultatene mer allment Enkelte forskningsinstitutter har betydelige forvaltningsoppgaver i tillegg til forskning. I tillegg kreves at instituttene inngår i hensiktsmessig arbeidsdeling i det norske forskningssystemet. 3.2 Ulike roller i samarbeid og konkurranse UoH-institusjonenes og forskningsinstituttene rolle i forhold til hverandre er ikke symmetriske. UoH-institusjonene kan ha ulike roller i forhold til instituttsektoren, som: - Eier hvis instituttet er organisert som - Stifter eller medstifter av institutter - Ansvarlig for å oppnevne en eller flere medlemmer i enkelte institutters styrer og representantskap - Samarbeidsparter - Konkurrenter For eksempel er UiT, UiS, UiB, UiA, NTNU og NHH både eiere og stiftere av forskningsinstitutter. UiO er i liten grad stifter/eier, men har mange av de posisjoner og relasjoner som er nevnt ovenfor. De fleste høgskolene har et forskningsinstitutt eller en annen type forskningsinstitusjon i sin nærhet. Institusjonene vil ha ulike roller i forskjellige sammenhenger. Noen ganger vil de samarbeide og i andre tilfeller konkurrere om ekstern finansiering. Organisasjonsformen har stor innflytelse på konkurranseflatene. Eier av forskningsinstitutter kan legge begrensninger på 5

6 aktiviteten i instituttet. Men eier kan også aktivt flytte aktivitet mellom egen virksomhet og et eid selskap for å få en klarere rolledeling eller utnytte synergieffekter. 3.3 Rolleutvikling De senere årene har det skjedd en rolleutvikling i virksomhetsområdet for begge parter: - Endring i organisering medfører at universitetene i Bergen, Stavanger og Tromsø i større grad eier institutter som tidligere var selvstendige. For eksempel er n Nordlandsforskning nylig gjort om til et AS der Høgskolen i Bodø eier 51 %. - Flere steder etableres det tettere samarbeid mellom sektorene gjennom enheter med felles strategi, f eks NTNU og SINTEF. - Det er endringer i graden av selvstyre i begge sektorer. - Det er etablert nye enheter som ligger mellom UoH-sektoren og instituttsektoren. Disse har som regel utspring fra UoH-sektoren, men er avhengig av prosjektfinansiering. Noen slike enheter er etablert etter initiativ fra myndighetene. Eksempler er SIMULA, Cicero. - Revidert UoH-lov forutsetter at UoH-institusjonene aktivt skal søke å få tilført eksterne ressurser, samt bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. - Forskningsinstituttene har fra 2009 fått en resultatbasert basisbevilgning i likhet med nytt system for resultatbasert omfordeling innført i UoH-sektoren fra 2006, med uttelling for publisering, samarbeid med UoH-sektoren, forskningsrådsprosjekter, internasjonale prosjekter og oppdragsandel. Økt stimulering til publisering og samarbeid med UoH sektor kan bidra til at sektorene blir likere. - Flere institutter er aktive i veiledning og finansierer egne stipendiater. Den seneste stortingsmeldingen om forskning varsler en mer formalisert rolle for instituttene i doktorutdanningen. - En egen modell er Arbeidsforskningsinstituttet, 100 % eiet av KD, som har overlatt fullmaktene til å forvalte eierskapet til Høgskolen i Oslo (50 %) i samarbeid med Universitetet i Agder (25 %) og Høgskolen i Vestfold (25 %). Rolleutviklingen bidrar til mer overlapp og hardere konkurranse mellom sektorene både om bidragsfinansiering og oppdragsfinansiering, nasjonalt og internasjonalt. Dette aktualiserer behovet for økt bevissthet om potensialet for samarbeid og om institusjonenes ulike roller og fortrinn. Variasjonen i det eksisterende samarbeidet er stor og lite oversiktlig. Det er opp til institusjonene selv å inngå lokale avtaler, og det er derfor behov for noen kjøreregler både for samarbeid og konkurranse. 4. Muligheter og utfordringer ved samarbeid UoH-sektoren og instituttsektoren stod i 2007 for en samlet forskningsinnsats på 20 milliarder kroner. Dette utgjør 54 % av Norges samlede investeringer i forskning, hvorav UoH-sektoren stod for 31 % og instituttsektoren for 22 %. Samlet forskningsinnsats i de to sektorene utgjør 0,88 % av brutto nasjonalprodukt. Totalt ca 130 institusjoner innen de to sektorene utfører forskning med til sammen ca årsverk fordelt på 8474 årsverk i UoH-sektor (7357 i UoH, 1117 i helseforetak med universitetsfunksjoner) og 5523 årsverk i instituttsektor. ( Se også vedlegg D.) På bakgrunn av de store beløp og det betydelige antall autonome institusjoner som er involvert, har arbeidsgruppen som utgangspunkt at økt samarbeid mellom UoH-sektoren og instituttsektoren om forskning og forskningsrelatert utdanning er gunstig og ønskelig. De siste 6

7 årene er det etablert en rekke ulike typer sentre for forskning som SFF, SFI og FME. Disse etableringene innebærer et betydelig samarbeid på tvers av sektorene. Erfaringene så langt er positive og bestyrker troen på at det kan ligge en vesentlig merverdi i mer samarbeid mellom de to sektorene. På den annen side er de to sektorene også konkurrenter i et marked, med utgangspunkt i ulike roller og rammebetingelser. UHRs og FFAs utgangspunkt er at en viss konkurranse er sunt, men at den må skje på likest mulig vilkår. 4.1 Fordeler med samarbeid Den klareste merverdi av samarbeid mellom sektorene er for det ene at institusjonene sammen kan bygge større miljøer enn hva de ville klare hver for seg, og for det andre at kan de bygge faglig mer komplette miljøer ved at de sammen kan dekke både grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Samarbeid er dermed en viktig forutsetning for å nå målene om et velfungerende forskningssystem og et kunnskapsbasert næringsliv og vil kunne øke kvaliteten og omfanget i norsk forskning. Den samfunnsmessige gevinsten vil være mer forskning og utvikling med høy kvalitet og relevans, og at forskningen i større grad kommer til anvendelse i samfunns- og næringsliv. Fra spørreundersøkelsen hvor utvalgte institusjoner i de to sektorene deltok, ble følgende fremhevet som de viktigste bidragene til økt verdiskaping: - Større og mer robuste fagmiljøer for begge parter (kritisk masse). - Faglig bredere miljøer med utvidet kompetansebase - Økt mulighet for å kunne rekruttere gode kandidater - Bedre tilgang til mer/bedre vitenskapelig utstyr og annen forskningsinfrastruktur enn man kan skaffe alene - Større kontaktnett - Evne til å omsette forskningsresultater i innovasjon og nyskapning i samfunns- og næringsliv - Bedre muligheter for å få finansiert nye forskningsprosjekt - Bedre kunne oppfylle samfunnsoppdraget - Styrket omdømme og synlighet Tradisjonelt er forskningssamarbeid prosjektbasert og fundert på personlige relasjoner forskere imellom. På den annen side er f eks samarbeid mellom UoH-institusjoner og forskningsinstitutter/selskaper som er etablert i tilknytning til universitet og høyskoler, ofte med UoH-institusjonene som medeiere, i utgangspunktet strategisk styrt. Ofte er det regelmessig kontakt mellom institusjonene på strategisk nivå. Når det gjelder selvstendige forskningsinstitutter, eksisterer det et stort mangfold av samarbeidsrelasjoner både med hensyn til omfang, type samarbeid og grad av formalisering. 4.2 Utfordringer ved samarbeid Kunnskap om hverandres roller og egenart er viktig utgangspunkt for samarbeid og mangel på kunnskap gir lett grobunn for misforståelser. Arbeidsgruppen ba informantene oppgi hvilke utfordringer de erfaringsmessig møter når de skal inngå samarbeid med en institusjon i annen sektor. En institusjon sier det slik: 7

8 Grunnlaget for vellykket samarbeid er først og fremst at partene blir enige om den strategiske plattformen for samarbeidet hva man skal samarbeide om og hva man skal oppnå sammen. Viktige forutsetninger for at samarbeidet skal fungere er: - Gjensidig respekt for hverandres rolle og egenart - Likeverd i samarbeidet og godt lagspill i strategiske initiativ - En akseptert arbeidsdelingsmodell mellom partene - En økonomisk samhandlingsmodell som oppfattes som rimelig og rettferdig Utfordringene kan altså være både av økonomisk, strukturell og kulturell karakter Økonomiske utfordringer De to sektorenes ulike rammebetingelser er nærmere beskrevet i vedlegg B. Utgangspunktet er temmelig forskjellig for de to sektorene. De statlige institusjonene i UoH-sektoren mottar en rammebevilgning fra Kunnskapsdepartementet som utgjør hoveddelen av deres finansiering. Institusjonene har mulighet til og er gjennom UoH-loven oppfordret til å skaffe bidrags- og oppdragsinntekter fra offentlige og private kilder i tillegg til rammebevilgningen. Forskningsinstituttene er private selskaper og r eller statsinstitusjoner med særskilte fullmakter som skaffer sine inntekter først og fremst fra bidragsforskning og oppdrag for private og offentlige oppdragsgivere. I tillegg mottar de en mindre statlig basisfinansiering. For UoH-institusjonene er det kombinasjonen av prioriteringer i statsbudsjettet og resultatbasert uttelling på utvalgte indikatorer som fastsetter den årlige rammebevilgningen. Rammebevilgningen skal sikre institusjonene langsiktig og stabil finansiering, samt ivareta særtrekk ved institusjonene og historiske prioriteringer. Noen av midlene kan rettes mot strategisk viktige områder og kan være øremerket spesielle formål og/eller ha begrenset varighet, for eksempel til stipendiatstillinger, bygg, prosesser for økt samarbeid, arbeidsdeling og økt konsentrasjon (SAK). Uttellingen basert på forskningsinsentiver beregnes på grunnlag av oppnådde resultater innenfor en lukket ramme (RBO) på følgende indikatorer: - Antall avlagte doktorgrader - Vitenskapelig publisering (publiseringspoeng) - Oppnådd finansiering fra Norges forskningsråd/regionale forskningsfond - Oppnådd finansiering fra EU-programmer Hovedmålet er å stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele ressurser til forskningsmiljøer som kan dokumentere gode forskningsresultater. Forskningsinsentivene utgjør om lag 6 % (1.4 milliarder) av rammebevilgningen til institusjonene i Den samlede resultatbaserte uttellingen utgjør i gjennomsnitt om lag 40 % av rammebevilgningen til institusjonene. RBO er en omfordeling av ressurser som ved etableringen av ordningen ble fratrukket institusjonenes rammebevilgning. Potten har vært indeksregulert, men er hittil ikke blitt økt selv om institusjonene har forbedret sine resultater betydelig. Mens utdanningsbudsjettet øker med produksjonen, øker forskningsbudsjettet for den enkelte institusjon bare dersom produksjonen øker mer enn ved de andre lærestedene, såkalt resultatbasert omfordeling (RBO). De siste årene har vi sett en betydelig økning både i antall avlagte doktorgrader (66 % økning fra 2002 til 2008) og antall publiseringspoeng (52 % økning fra 2002 til 2008). Dette betyr at uttelling per publiseringspoeng eller uteksaminert doktorgradskandidat er blitt betydelig redusert. 8

9 I instituttsektoren utgjør den statlige basisfinansiering i gjennomsnitt 11 % av total omsetning og består av en grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger (SIS). Fra og med budsjettåret 2009 startet en prosess for å gjøre en viss del av grunnbevilgningen resultatbasert etter samme prinsipp som RBO for universiteter og høgskoler. Foreløpig er bare en mindre del av grunnbevilgningen resultatbasert, men andelen skal øke med 10 % hvert år. Dette vil være en ren omfordeling av midler. Fordi bevilgningene kommer fra forskjellige departementer kan veksten bli forskjellig i ulike instituttgrupper. Det er i flere forbindelser påpekt at det er en intensjon å øke basisbevilgningen for de teknisk-industrielle instituttene og miljøinstituttene, men i budsjettet 2010 får de tekniske industrielle instituttene en realnedgang i basisbevilgningen. Indikatorene er litt annerledes enn i UoH-sektoren og omfatter: - Vitenskapelig publisering, inkludert ekstra uttelling for sampublisering med andre institusjoner - Inntekter fra konkurranseutsatte midler fra Norges forskningsråd - Internasjonale inntekter - Samarbeid med UoH-sektoren uttrykt gjennom avlagte doktorgrader der over 50 % av arbeidet er utført ved instituttet eller der instituttet har bidratt med mer enn 50 % av finansieringen, samt antall årsverk i bistillinger - Nasjonale oppdragsinntekter Disse inntektene vil bli vektet mot den andelen som de konkurranseutsatte inntektene utgjør av de samlede inntektene. Det vil derfor lønne seg for instituttene å vedlikeholde eller øke oppdragsinntektene samtidig som de satser på tiltak som sikrer kvalitet og langsiktig kompetanseoppbygging. God rollefordeling og vellykket samspill forutsetter at begge parter i samarbeidet har et rimelig økonomisk handlingsrom. I dag rapporterer både forskningsinstitutter og UoHinstitusjoner om anstrengt økonomi som gir lite strategisk handlingsrom. En informant formulerte det slik: Instituttet lever under krevende økonomiske rammebetingelser og har behov for inntekter for å opprettholde og utvikle virksomhetsnivået. UoH-institusjonen lever i et budsjettregime der det å lykkes med forskning ikke gir særlige vekstimpulser til basisvirksomheten. ( ) Begge institusjonene har behov for synlighet nasjonalt og internasjonalt for å bygge omdømme, det er nødvendig for å styrke posisjonen i kunnskapssamfunnet. Det kan lede til en konkurransesituasjon om roller i samarbeidsprosjekter. De to sektorenes ulike rammebetingelser og forskjellig bruk av terminologi når det gjelder finansiering (basisbevilgning, resultatbasert komponent, resultatbasert omfordeling) kan også bidra til misforståelser og at man snakker forbi hverandre Strukturelle utfordringer Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter har ulike roller (se pkt 3). De senere årene har det ut fra overordnede politiske målsettinger skjedd en rolleutvikling som bidrar til mer overlapp og hardere konkurranse mellom sektorene både i forhold til Forskningsrådet og i annen finansiering av forskning. En viss grad av overlapping av kompetanse og aktivitet mellom de to sektorene er en nødvendig del av et dynamisk system og bør ikke sees som et 9

10 problem. Dette har imidlertid medført at det innenfor enkelte områder har blitt etablert parallell kompetanse med påfølgende krevende konkurranse og vanskelig samarbeidsklima. Regelverk og administrasjon kan også være et hinder. Flere av informantene rapporterer om et regelverk som vanskeliggjør og ikke premierer samarbeid. En av informantene formulerte det slik: Det er egenlig bare én utfordring. De stadige endringene i institusjonenes arbeidsbetingelser og regelverk, endringer som i begrenset grad synes å ta hensyn til institusjonenes faglige rolle og til deres omgivelser. Med andre ord, endringer som synes begrunnet i økonomisk-administrative forhold snarere enn i faglige. Hvis dette er representativt for flere, kan det få aktørene, som hele tiden er avhengige av å skaffe finansiering og drive effektivt, til å sette ressursene inn på arbeidsformer som gir mer direkte uttelling, men som kan gi svakere resultater på sikt Kulturelle utfordringer På tross av mange likhetstrekk gir de to sektorenes ulike roller i samfunnet også en del ulike kulturtrekk. UoH-sektoren er preget av undervisningsoppgaver og koplingen mellom undervisning og forskning, mens instituttsektoren er preget av oppdragsvirksomheten. Ulikheten kan bety en berikelse i samarbeidet, men manglende forståelse og innsikt i den andre partens oppgaver og rammebetingelser kan også representere en utfordring for samarbeid, og bidra til mistillit. Flere av informantene gir dessuten uttrykk for at det hersker en kultur ved noen institusjoner som ikke fremmer samarbeid. Noen peker på betydningen av regelverk og økonomiske rammebetingelse for utvikling av samarbeidskultur, andre mener det i stor grad handler om ledelse. En informant sier det slik: Utfordringene er ofte kulturelle. De mest typiske kommer fra skillelinjene i hvordan UoH-sektoren og instituttsektoren blir ledet/styrt. Forskningens frihet på universitetene gjør at det er vanskelig å legge føringer på hva som skal prioriteres og velges og det er ingen ledelsesstyrt utvikling eller prioritering av oppgaver, i motsetning til på instituttene. Det betyr ofte at det på universitetene er monofaglige småpyramider hvor den enkelte professor er drivkraft og skaper av alt innhold. Andre professorer må skape seg egen nisje for å kunne hevde revir, noe som ofte blir konkurrenter om de samme midlene. På instituttene er det mulig å lede grupper, legge strategier og tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid i de samme gruppene. Dette fører til svært forskjellig arbeidsstil og betydningen av ledelse er helt forskjellig. Flere av informantene påpeker at investering i utvikling av gode forskningsledere er viet påfallende liten oppmerksomhet i norske forskningsmiljøer. På den annen side er det mulig å utøve god ledelse i UoH-sektoren innen de gitte rammebetingelser, og det finnes mange eksempler på dette. 4.3 Ambisjon og mål Som beskrevet tidligere kan økt samarbeid mellom UoH-sektoren og instituttsektoren om forskning og forskerutdanning være gunstig og ønskelig og gi merverdi for norsk forskning, samfunnsutvikling og konkurranseevne. For å utløse det uutnyttete potensial for samarbeid i de to sektorene, må hindringer for samarbeid identifiseres og fjernes og om nødvendig må insitamenter for samarbeid iverksettes. 10

11 UHRs og FFAs utgangspunkt er dessuten at konkurranse er sunt, men at det bør skje på likest mulig vilkår, og at hindre for rettferdig konkurranse bør søkes fjernet eller redusert. Ambisjonen er at: Norge skal ha et helhetlig, effektivt og velorganisert forskningssystem som samlet kan utdanne gode forskere og levere solid, ny kunnskap på høyt nivå til samfunns- og næringsliv. Målet for arbeidet er: Med utgangspunkt i sektorenes ulike roller å bidra til faglig utvikling, godt samspill og mer effektiv utnyttelse av ressursene. For å få til dette foreslår gruppen tiltak som skal: Bidra til å fjerne hindringer for samarbeid og rettferdig konkurranse, samt å stimulere til økt samarbeid slik at begge parter kan lykkes bedre i sine primæroppgaver. 5. Arenaer for samarbeid og konkurranse På bakgrunn av spørreundersøkelsen har gruppen identifisert områdene hvor samarbeid er mest relevant. Dette omfatter: - Strategisk samarbeid og generelle samarbeidsmekanismer - Prosjektsamarbeid, herunder oppdrags- og bidragsprosjekter - Doktorgradsutdanning, postdoktor og forskerskole - Mobilitet og personalutveksling - Infrastruktur, vitenskapelig utstyr og databaser - Vitenskapelig publisering 5.1 Strategisk samarbeid og generelle samarbeidsmekanismer Mange av de praktiske samarbeidsutfordringene er knyttet til institusjonenes ulike roller, eierskap, rammebetingelser og økonomistyring samt manglende forståelse rundt dette. Gjensidig tillit og respekt for samarbeidsparten må bygges opp og vedlikeholdes gjennom dialog. Derfor bør det etableres møteplasser som et bidrag til å bygge ut kontakt og felles oppfatning av fakta mellom de enkelte aktørene i sektorene. Dette kan være felles fagmøter, seminarer om mer forskningspolitiske, felles problemstillinger mv. På overordnet nivå kan det ha stor betydning at både UoH-sektoren og instituttsektoren nå har sine koordinerende interesseorgan. Her ligger det potensial for økt samarbeid, dialog og forståelse mellom de to sektorene. Det kan være aktuelt å etablere et samarbeidsråd med representanter fra begge sektorer som et instrument for felles innsats på områder hvor partene har sammenfallende interesser. Dette kan også bli en arena for raskt å drøfte og løfte særskilte problemstillinger og samarbeidsproblemer ettersom de dukker opp. Mellom enkeltinstitusjoner kan usikkerhet ryddes bort ved å inngå strategiske samarbeidsavtaler på tvers av sektorene der det er faglig naturlig. 11

12 Ytterligere strategiske relasjoner kan oppnås via deltagelse i hverandres styrer, i UoHsektoren primært på fakultets-, eventuelt instituttnivå. Dette kan gi erfaringsoverføring mellom sektorene, bedre dialog og bryte ned myter som er dannet. Stram økonomi er generelt et hinder for å dele oppgaver, ta seg tid til å handle annerledes og for å tenke langsiktig. Fullfinansiering av oppgavene i begge sektorer kan gi frihetsgrader til å forberede og etablere samarbeid. Videre vil det kunne være en indirekte barriere for mer forskning basert på samarbeid at økt forskningsproduksjon i UoH-sektoren ikke gir økning i sektorens samlede RBO, bare en omfordeling innen sektoren. Enkelte finansieringsordninger har som tilleggseffekt at de fremmer samarbeid. Eksempler på dette er satsingen på SFF, SFI, FME mv hvor det er en forutsetning at mange partnere skal delta. Dette gir ofte rom for deltakelse og samarbeid mellom de to sektorene. De nye utlysningene av finansiering av forskningsinfrastruktur kan ha samme virkning. I budsjettet har regjeringen satt av noen midler som skal støtte opp under ønsket om omstilling i UoH-sektoren, herunder institusjonelt samarbeid (SAK samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon). Behovet for samarbeid og omstilling rekker også ut over UoH-sektoren og ordningen kunne på sikt utvides i omfang og nedslagsfelt til samarbeid og omstilling mellom de to sektorene. Utfordringer - Manglende kjennskap til og respekt for ulike roller, rammebetingelser og økonomi i de to sektorene vanskeliggjør konstruktivt samarbeid. - Manglende vilje til å se potensial for samarbeid og løse eventuelle utfordringer. - Evne og vilje til å lete etter vinn-vinn situasjoner. - Stram økonomi generelt og manglende økonomiske insitamenter for UoH-sektoren til mer forskning basert på samarbeid mellom sektorene Forslag - Opprette samarbeidsorgan. - Etablere flere møteplasser mellom sektorene - Opprette strategiske samarbeidsavtaler på tvers av sektorene der det er faglig naturlig. - Invitere til deltagelse i hverandres styrer på tvers av de to sektorer. - Øke graden av fullfinansiering av prosjekter - Styrke finansieringsordninger som stimulerer til samarbeid mellom de to sektorene. 5.2 Prosjektsamarbeid Spørreundersøkelsen viser at det er utstrakt prosjektsamarbeid mellom UoH-institusjoner og forskningsinstitutter i Norge, men de to sektorene kan også være konkurrenter. Prosjektene kan deles opp i bidragsprosjekter og oppdragsprosjekter, etter definisjonen av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. (Se også vedlegg B.2.) Sampublisering er en naturlig konsekvens av prosjektsamarbeid Bidragsprosjekter Betydelige offentlige forskningsressurser kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. I noen program stilles det krav om samarbeid, for eksempel med næringslivet, mens samarbeid mellom UoH-sektoren og instituttsektoren sjelden er et eksplisitt kriterium for tildeling. 12

13 Samarbeid vil likevel telle positivt der det gir en klar, faglig merverdi. Det ligger derfor et potensial for økt gjennomslag for søknader som er resultat av samarbeid. EUs forskningsprogrammer representerer den viktigste internasjonale finansieringskilden. I EU-prosjekter er internasjonalt samarbeid på tvers av landegrenser et hovedkrav. Derfor er samarbeid mellom de to sektorene mindre viktig i denne sammenheng. I nasjonal sammenheng er det imidlertid mulig å legge inn insentiver for å styrke samarbeid mellom institusjoner. Norges forskningsråd bruker forskjellig nøkkel for å beregne kostnadene til bidragsprosjekter i de to sektorene. UoH-institusjoner får en rundsumbevilgning til forskere beregnet etter satsen for postdoktorstipend. Høyere avlønning må begrunnes særskilt. Indirekte kostnader budsjetteres med et påslag på 25 % av det lønnsnivået det er søkt om. Beregninger ved UiO viser at bidragsforskningsprosjekter i snitt finansierer 70 % av totalkostnadene. For instituttsektor budsjetteres personalkostnader og indirekte kostnader under ett i form av beregnede timesatser for FoU-medarbeidere. Beregningen tar utgangspunkt i nominell årslønn, timesatsen kan være inntil 1.6 promille av nominell årslønn. For mange institutter tilsier full kostnadsdekning en timesats på 1,8 2,2 promille av nominell årslønn. Ingen av de to finansieringsmodellene gir full kostnadsdekning. Ulik kostnadsdekning kan medføre vansker i samarbeidet ved at en sektor legger beslag på en større del av det felles prosjektbudsjettet enn den andre Ulik kostnadsdekning gir også som resultat at den ene sektoren utad kan fremstå som billigere enn den andre. Dette kan medføre en kamp om bidragsmidlene som medfører en utarming av sektorene ved at institusjonene må benytte mer og mer av egne midler for å fullfinansiere prosjektene. Manglende kostnadsdekning kan dessuten dempe motivasjonen for å invitere andre samarbeidsparter til å delta i prosjektsøknader selv om det faglig sett kan styrke forskningen. Hver institusjon vil helst beholde de allerede begrensede midlene selv. I begge sektorer gir forskningsprosjekter fra Norges forskningsråd uttelling i henholdsvis RBO (resultatbasert omfordeling) og basisfinansiering, men uttellingen er betydelig lavere i instituttsektoren. Ved samarbeid mellom UoH-institusjoner og forskningsinstitutter om bidragsprosjekter der et institutt har kontrakten med Forskningsrådet og universitet eller høyskole er partner, vil begge få full uttelling i sine respektive finansieringssystem gitt at instituttene er statlige organ. Midler som tilflyter UoH fra ikke-statlige aktører, skal i utgangspunktet klassifiseres som inntekter fra oppdragsaktivitet og behandles på like linje med annen oppdragsaktivitet. (Se også B.2.) Utfordring - Kostnadskalkylene i søknader er ikke brutt ned på de ulike budsjettpostene, det vanskeliggjør forhandlinger om samarbeid i prosjektsøknader. - Samarbeid mellom de to sektorene vektlegges i liten grad i Forskningsrådets virksomhet. - Manglende kostnadsdekning og ulike finansieringsmodeller gir liten stimulans til samarbeid. - UoH-sektor får ikke uttelling i sin RBO for bidragsmidler som kanaliseres med et ikke-statlig institutt som kontraktspart. 13

14 Forslag - Sørge for at prissettingen i prosjektsøknader er transparente og nedbrytbare i sine enkelte elementer - Arbeide for full kostnadsdekning og anvendelse av de samme satsene i søknader - Oppfordre Forskningsrådet til i større grad å vurdere samarbeid som en føring ved utforming av nye programmer og virkemidler når dette kan gi merverdi. - Finne frem til en prosedyre som sikter at UoH-institusjonene får uttelling i samarbeidsprosjekter også der ikke-statlige institutter er kontraktpart Oppdragsprosjekter Oppdragsvirksomhet er et hovedgrunnlag for forskningsinstituttenes rolle i samfunnet, mens dette for de fleste universiteter og høyskoler dreier seg om mellom 0 og 3 % av totalbudsjettet. UoH-sektor og instituttsektor kan være samarbeidsparter, men også konkurrenter. Universiteter og høyskoler kritiseres ofte av forskningsinstituttene for ikke å ta seg fullt ut betalt for oppdragsprosjekter slik som forskningsinstituttene må gjøre. Regelverket er imidlertid tydelig: UoH-institusjoner har ikke anledning til å subsidiere oppdragsprosjekter. Ansatte i UoH-sektoren kan også ta oppdrag som privatpersoner, dersom det ikke kommer i konkurranse med arbeidsgiver, men i den store sammenhengen utgjør dette neppe særlig mye. Like konkurransevilkår er særlig viktig for forskningsinstituttene. Lav basisfinansiering, skatte- og momsplikt gjør forskningsinstituttene sårbare for konkurransevridninger. I praksis vil en imidlertid alltid måtte regne med noen prisforskjeller, også mellom forskningsinstitutter, for eksempel knyttet til ulike kostnader på husleie og lignende. Det er derfor behov for mer tydelighet og transparens i beregningsgrunnlaget. Retningslinjene for oppdrag er klare og like for begge sektorene, men institusjonenes roller, oppgaver og finansiering er forskjellige. Ulikhetene mellom sektorene og manglende kunnskap om den andre sektorens rammebetingelser kan være en medvirkende årsak til påstander om ulike konkurransevilkår i de to sektorene. Utfordring - Sikre at prissetting av prosjekter skjer i henhold til reglementsfestede krav til kostnadsdekning. Forslag - Understreke UoH-institusjonenes plikt til å beregne fullkost for eksterne oppdrag. - Oppfordre til større transparens i beregningsgrunnlaget for alle parter. 5.3 Doktorgradsutdanning, postdoktor og forskerskoler Forskerutdanning som doktorgradsutdanning og postdoktorordningen, er et ansvar og en rett som ligger til gradsgivende UoH-institusjoner. Instituttsektoren bidrar også med sin ekspertise, og ut fra sektorens omfang, forskningskompetanse og erfaring med prosjektarbeid kan doktorgradsutdanningen innen enkelte områder dra fordel av et tettere samarbeid. Ifølge St.meld.nr. 30 Klima for forskning skal derfor forskningsinstituttene få en mer formalisert rolle i doktorgradsutdanningen. Det er imidlertid ikke beskrevet på hvilken måte det skal skje. 14

15 5.3.1 Doktorgradsutdanning UoH-institusjonene er ansvarlige for kvaliteten på doktorgradsutdanningen, tilbyr opplæringsdel, oppnevner veiledere og forestår bedømmelse. Når et forskningsinstitutt er involvert, foregår selve forskningsarbeidet som oftest ved instituttet. Mange kandidater har også en veileder fra instituttet, mens hovedveileder som hovedregel skal være tilsatt ved gradsgivende institusjon. Samarbeid om doktorgradsutdanning med ekstern institusjon eller finansieringskilde reguleres gjennom UoH-institusjonens forskrift og som regel gjennom et sett av avtaler mellom partene, blant annet om arbeidsplass, arbeidsgiveransvar, forskningsmiljø, veiledning, fordeling av kostnader, insentivmidler og eventuelle rettigheter. Stipendiatstillingene er ikke fullfinansiert. Satsene har økt til kr per år for nye stipendiater, men fortsatt må de gradsgivende institusjonene delfinansiere doktorgradsutdanningen over grunnbudsjettet. Gradsgivende institusjoner får også en engangssum for avlagt grad i sin RBO uavhengig av hvor kandidaten har vært ansatt. Dette er ikke et fast beløp, men en omfordeling av inndradde midler fra institusjonenes budsjetter som deles på det samlede antall avlagte doktorgrader. Det dekker ikke kostnadene med den generelle driften av doktorgradsutdanningen ved institusjonene, men er et insentivvirkemiddel og ikke ment å være fullfinansiering. Doktorgradsarbeid ved forskningsinstitutter finansieres på ulike måter; de viktigste finansieringskildene er prosjekter fra Forskningsrådet og gjennom oppdragsmidler. De totale kostnader dekkes ofte ikke, og instituttene må da skyte inn interne midler. Basisbevilgningen til forskningsinstituttene stimulerer instituttene til å ta i mot doktorgradsstipendiater, men den økonomiske uttellingen er lav, ca kr per kandidat. De vanskelige økonomiske vilkårene kan virke som et hinder for instituttsektoren til å bidra mer i doktorgradsutdanningen. I forbindelse med kartlegging av reelle kostnader har spørsmål om differensierte satser mellom fag vært diskutert. Det vil uansett være ønskelig at begge sektorene opererer med transparente kostnadskalkyler for stipendiatstillinger. Utfordring - Utilstrekkelig finansiering av stipendiatstillinger - Instituttsektorens rolle og oppfølgingsansvar er uavklart Forslag - Det bør gis bedre kostnadsdekningen for stipendiatstillinger - For å sikre kvalitet og gjennomføring bør gradsgivende institusjoner og forskningsinstitutter etablere, eventuelt gjennomgå rutiner for registrering og oppfølging - Partene bør avklare nærmere hvilken rolle instituttsektoren skal ha i doktorgradsutdanningen Nærings-ph.d. Nærings-ph.d. er en relativt ny ordning der Forskningsrådet gir tilskudd tilsvarende halv stipendiatlønn til bedrifter som ønsker å bidra til et doktorgradsarbeid som kan bidra til mer forskningsfokus, gjerne for å viderekvalifisere en tilsatt. I tillegg til de to samarbeidspartene er det i ordningen åpning for at forskningsinstitutter kan bidra med arbeidsplass og veiledning, i tilfeller der bedriften mangler tilstrekkelig forskningsmiljø. Ordningen er et prioritert tiltak fra Regjeringens side både i budsjettåret 2009 og 2010, og tildeling foretas 15

16 løpende. Forskningsinstituttene har i liten grad vært aktive bidragsytere i denne ordningen, og de økonomiske forholdene er uklare. I tilfeller der kandidaten benytter et forskningsinstitutt, er det rimelig at overheadkostnader betales av bedriften. Utfordring - Flere forskningsinstitutter bør inkluderes i nærings-ph.d.-prosjekter i samarbeid med bedrifter som ikke selv har kapasitet eller miljø til å være vertskap for en doktorgradskandidat. Forslag - Bedre informasjon til forskningsinstituttene om nærings-ph.d.-ordningen - Avklare muligheten for honorering av instituttenes innsats Postdoktorordningen Postdoktorstillingen er en midlertidig stilling (2-4 år) for kvalifisering til førstestilling i akademia og er forankret i forskrift med utgangspunkt i Lov om universiteter og høyskoler. Ordningen omfatter veiledning og er innrettet mot de doktorgradsgivende institusjoner. Forskningsinstituttene er i liten grad involvert i ordningen og har dessuten få anledninger til å tilsette i midlertidige stillinger. Tilsvarende stillingsgruppe ansettes i fast stilling ved instituttene Forskerskoler Forskningsrådet etablerte i 2008 en ordning med nasjonale forskerskoler, som foreløpig har vært utlyst én gang. Nasjonale forskerskoler skal være organisert i nettverk mellom institusjoner med doktorgradsgivende institusjon som vertsinstitusjon. Forskningsinstitutter har anledning til å inngå i slike forskerskoler. I St.meld.nr.30 Klima for forskning signaliserer regjeringen at den ønsker å satse videre på nasjonale forskerskoler, men det er foreløpig uvisst på hvilken måte det vil skje. Utfordring - Involvere og gjøre bedre bruk av forskningsinstituttenes kompetanse - Usikkerhet om hvorvidt og evt. på hvilken måte ordningen vil videreføres Forslag: - Informere bedre om muligheten nasjonale nettverksforskerskoler gir for instituttsektoren - Tydeliggjøre ved Forskningsrådets neste utlysning forskningsinstituttenes muligheter for å inngå som partner i nettverksforskerskole 5.4 Mobilitet og personalutveksling Norske forskere er generelt lite mobile, både nasjonalt og internasjonalt. Det er også lite mobilitet mellom sektorer, dvs. mellom akademia, forskningsinstitutt og næringsliv og forvaltning. Økt mobilitet har lenge vært et politisk mål. En årsak til liten mobilitet mellom grunnforskning og innovasjon/utvikling, er de ulike aktørenes kvalifiseringskrav som for eksempel kan medføre at personer fra forskningsinstituttene med lang praktisk erfaring ikke når opp i konkurransen om vitenskapelig stilling på grunn av manglende vitenskapelig produksjon. EUs Steering Group for Human Resources Management (SGHRM) har nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreslå hvordan forskerkompetanse på ulike nivå kan beskrives. 16

17 Bakgrunnen er nettopp behovet for å forenkle kommunikasjonen mellom sektorer og land mht nivå og innhold. På den annen side har UoH-institusjoner og forskningsinstituttene lange tradisjoner for å bruke II-stillinger og delte stillinger, selv om omfanget ikke er særlig stort. En II-stilling utgjør vanligvis 20 % av full stilling og kommer i de fleste tilfeller i tillegg til full stilling. Gjennom denne ordningen kan institusjonene supplere sin kunnskap. UoH-sektoren får utvidet sin undervisnings- og veiledningskapasitet og får tilgang til mer tverrfaglig orientert kunnskap, mens forskningsinstituttene får tilgang til grunnforskningsmiljøer. Ved å delta i undervisning og veiledning av studenter/kandidater på ulike nivå og bedrer forskningsinstituttene sine muligheter til å rekruttere både mastergradsstudenter og stipendiater. Bruken av II-stillinger kan med fordel bli større. I tillegg til den konkrete utveksling av kompetanse som finner sted, er dette viktig nettverksbygging som kan gi økt samarbeid også på andre områder. I 2007 ble det utført 50 årsverk i bistillinger av forskere ansatt ved instituttene i UoH-sektoren, mens det ble utført nesten 90 årsverk av UoH-ansatte ved instituttene (Indikatorrapporten 2009). Det tilsvarer henholdsvis 250 og 450 personer i 20 % stilling. I instituttsektoren gir II-stillinger en viss uttelling i basisfinansieringen, noe som ikke er tilfelle i UoH-sektoren. Utfordring - Ulike kvalifiseringskrav i de to sektorene - Liten vilje til å prioritere II-stillinger Forslag - Ta ansvar for å skape større forståelse og oppmerksomhet i de to sektorene i forhold til verdien av å bruke flere II-stillinger 5.5 Infrastruktur, vitenskapelig utstyr og databaser Samarbeid mellom UoH-sektoren og instituttsektoren om infrastruktur og vitenskapelig utstyr kan omfatte alt fra tilgang til vitenskapelige databaser og samlinger via laboratorier til tungt eksperimentelt utstyr. Spørreundersøkelsen viser at det er et visst samarbeid både innen og mellom de to sektorene. Samarbeid om infrastruktur og vitenskapelig utstyr gir muligheter for investeringer som institusjonene hver for seg ikke har økonomi til, og det bidrar til bedre utnytting av kostbare investeringer. Med økt behov for tungt og kostbart utstyr blir tilgang og effektiv utnyttelse stadig viktigere. På den annen side er det tilfeller hvor samarbeid av forskjellige grunner ikke er praktisk gjennomførbart. I Forskningsrådets siste tildeling av midler til forskningsinfrastruktur var arbeidsdeling og koordinering av norsk forskning, nasjonale og internasjonale nettverk samt tilgjengelighet for relevante miljøer kriterier for søknadsvurderingene. Dette er et tiltak som fremmer samarbeid mellom de to sektorene. Når det gjelder åpenhet og tilgjengeliggjøring av forskningsdata, viser en kartlegging foretatt av Forskningsrådet i 2008 at institusjonene har kommet ulikt langt. Dette kan til en viss grad henge sammen med manglende kostnadsdekning for tilrettelegging og vedlikehold for bruk av lange dataserier. 17

18 Utfordring - Bedre utnytting av infrastruktur og vitenskapelig utstyr - Lite deling av forskningsdata mellom institusjonene Forslag - Forskningsrådet bør fortsatt vurdere samarbeid som føring ved utlysning av midler til infrastruktur - Institusjonene bør følge pålegg om å legge til rette for åpen tilgang til forskningsdata, jf. OECDs retningslinjer 5.6 Vitenskapelig publisering Som en følge av prosjektsamarbeidet er det en betydelig grad av sampublisering mellom forskere i de to sektorene. Dette er et godt eksempel på et fungerende samarbeid. I instituttsektorens beregning av basisbevilgning belønnes sampublisering med tilleggspoeng. Dette skjer ikke i UoH-sektorens RBO. Ved innføringen av nytt system for tildeling av grunnfinansiering av forskningsinstituttene fra budsjettåret 2009 har tildelingen vært basert på UHRs publikasjonslister for nivå 1 og 2. I den forbindelse har det vært fremmet forslag om at forskningsinstituttene fra 2010 skal være representert i UHRs publiseringsutvalg, som blant annet godkjenner publiseringskanaler til nivå 2. Det vil kunne fremme samarbeid mellom de to sektorene. Ved samarbeid om doktorgradsutdanning er det ikke sammenfallende oppfatning av om gradsgivende institusjon skal være en av forfatteradressene for ph.d.-kandidatene på arbeid som i sin helhet er utført ved et institutt og instituttet er arbeidsgiver.det er enighet om at instituttet skal være (en av) forfatteradresse(ene) i slike tilfeller. Argumentet for at gradsgivende institusjons adresse skal påføres, er at denne er ansvarlig for opplæringen, har det overordnede faglige ansvaret gjennom veileder eller biveileder og tildeler doktorgraden. Motsatt kan det argumenteres for at stipendiatens tilknytning først og fremst er der han/hun er ansatt og at hoveddelen av avhandlingsarbeidet er gjennomført i det faglige miljøet ved instituttet. Dette miljøet deltar også ofte i veiledningen enten som hoved- eller biveileder. Når arbeidet i sin helhet er utført ved et forskningsinstitutt, kan det være rimelig å benytte instituttets adresse. Ved annet publiseringssamarbeid mellom flere forfattere gjelder for øvrig alminnelige retningslinjer for adressering. Utfordring - Ulik uttelling i UoH-sektorens RBO og instituttsektorens basisbevilgning for sampublisering - Ulik oppfatning av adressering av doktorgradsstipendiaters vitenskapelige publikasjoner Forslag - Innføre tilleggspoeng for sampublisering også i UoH-sektorens RBO - Det bør nedsettes en arbeidsgruppe for å utrede retningslinjer for adressering av instituttansatte doktorgradsstipendiaters publikasjoner 18

19 6 Anbefalinger 6.1 Prinsipper Samarbeid må tilpasses fagmiljøenes og institusjonenes individuelle behov. Med dette som utgangspunkt bør det legges bedre til rette for samarbeid der dette vil kunne gi en merverdi. Samtidig må utgangspunktet være rammebetingelser som gir fullfinansiering av de oppgaver som utføres og en fordeling av inntekter til de parter som utfører oppgavene. Følgende prinsipper bør legges til grunn for samarbeid og arbeidsdeling: Utgangspunktet for alt samarbeid må være å oppnå merverdi. Samarbeidet må bygge på kvalitet, langsiktighet, diversitet og samfunnsrelevans. En viss grad av konkurranse og overlapping av kompetanse og virksomhet er nødvendig for et dynamisk system. Konkurranse mellom institusjoner skal være basert på innhold og kvalitet, ikke ulike økonomiske vilkår. Samarbeid må ta utgangspunkt i gjensidig tillit og respekt for institusjonenes ulike roller og rammebetingelser. Samarbeid bør være forankret i institusjonenes strategi. Samarbeid sikres ved klare og transparente avtaler. Åpen tilgang og transparens bør tilstrebes for infrastruktur, datamateriale og forskningsresultater med mindre særskilte grunner taler for noe annet. Frivillighet må ligge til grunn for valg av samarbeidsrelasjon og -modell. 6.2 Tiltak i forhold til UoH- og instituttsektoren Universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter bør: 1. Etablere et samarbeidsråd med representanter fra begge sektorene som følger utviklingen og foreslår løsninger når hindringer for samarbeid oppstår. 2. Etablere flere møteplasser mellom sektorene. 3. Invitere til deltagelse i hverandres styrer på tvers av de to sektorene. 4. Inngå strategiske samarbeidsavtaler på tvers av sektorene der det er faglig naturlig. 5. Utfordre seg selv til å få til et bedre samspill innenfor eksisterende rammebetingelser. 6. Avklare instituttenes rolle i doktorgradsutdanningen. 7. Tilstrebe rettferdig konkurranse ved å beregne og benytte prising som omfatter samtlige reelle kostnader og eliminerer kryssubsidiering. 8. Skape større forståelse og oppmerksomhet rundt verdien av å bruke flere II-er stillinger. 9. Avklare instituttansatte doktorgradsstipendiaters forfatteradresse. 10. Institusjonene oppfordres til å gi åpen adgang til forskningsdata i henhold til OECDs retningslinjer for å legge til rette for bedre utnyttelse av dataene. 19

20 6.3 Tiltak i forhold til Norges forskningsråd Norges forskningsråd bør: 11. Stimulere til tverrsektorielt samarbeid 12. I større grad vurdere samarbeid som en føring ved utforming av nye programmer og virkemidler når dette kan gi merverdi 13. Prioritere nye utlysninger av sentre og forskningsinfrastruktur som fremmer tverrsektorielt samarbeid 14. Bedre informasjonen om instituttsektorens mulighet til å delta i nærings-ph.d.- prosjekter og nasjonale nettverksforskerskoler. 6.4 Tiltak i forhold til departement og politisk nivå Norske myndigheter bør: 15. Fullfinansiere samarbeidsprosjekter. 16. Øke basisfinansieringen/rbo slik at frihetsgradene for å forberede og etablere samarbeid og dele oppgaver bedres. 17. Styrke og utvide SAK ordningen slik at den også kan gjelde frivillig samordning mellom UoH-sektoren og instituttsektoren. 18. La sampublisering gi tilsvarende tilleggspoeng i UoH-sektorens RBO som i forskningsinstituttenes basisbevilgning. 19. Komme frem til en prosedyre som sikrer at UoH-institusjonene får uttelling i RBO i prosjekter finansiert av Forskningsrådet også der hvor kontrakten går gjennom en privat samarbeidspart. 20

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB

Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Forskningssamarbeid med høyskolene sett fra UiB Sigmund Grønmo Seminar om forskning ved de statlige høyskolene Oslo 21. juni 2007 Universitetenes egenart Hovedansvar for grunnforskning Forskerutdanning

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. september 2014 Rammer Ekspertgruppen er relativt tidlig i sitt arbeid

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning

Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Sigmund Grønmo Forskningspolitisk seminar Forskerforbundet Oslo 5. november 2008 Eksempler på ulike samarbeidsrelasjoner for universitetene Samarbeidsaktører

Detaljer

Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg torsdag 10. mai

Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg torsdag 10. mai UNIVERSITETS- OG HØYSKOLERÅDET FORSKNINGSUTVALGET Notatdato:16.05.07 Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg torsdag 10. mai Til stede: Torbjørn Digernes, Haakon B. Benestad, Tore Guneriussen, Yngvild

Detaljer

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen

Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler. Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Årskonferansen 10. mars 2015 Nettverk for private høyskoler Eivind Heder Sekretariatsleder for ekspertgruppen Medlemmene av ekspertgruppen Torbjørn Hægeland (leder), forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Citation for the original published paper (version of record):

Citation for the original published paper (version of record): http://www.diva-portal.org This is the published version of a paper published in Forskningspolitikk. Citation for the original published paper (version of record): Eckerberg, K., Solberg, E. (2015) Hybrider

Detaljer

Innhold. Sak HS 47/2014

Innhold. Sak HS 47/2014 Statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter: Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering Innhold 1) Instituttet må drive forskning

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon.

Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon. Hvilke forventninger har Kunnskapsdepartementet til høyskolesektoren i 2011? Høyskolesektorens bidrag til innovasjon Erik Øverland Norges forskningsråd 24. mai 2011 Høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner

Detaljer

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR

Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Forskningsressurser i en finanskrisetid Forskningspolitisk seminar 3.11.09 Jan I. Haaland, rektor NHH og styreleder UHR Avgrensning og avklaring Jeg vil Snakke om forskning og høyere utdanning fordi begge

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 24. februar 2009 Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en interesseorganisasjons

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 102 Saksnr.: 2016/11132 Møte: 15. desember 2016 POLICY FOR BRUK AV POSTDOKTORER VED DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Sveinung Skule Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Arbeidsdeling og forskjeller mellom UH og institutter Arbeidsdeling Historisk UoH: Grunnforskning og utdanning Instituttene: Anvendt forskning

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon

Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Hovedtemaer Statsbudsjettet 2014 Rammefinansiering Resultatbasert uttelling Utdanningsinsentivene RBO 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Finansieringsmodeller

Finansieringsmodeller Finansieringsmodeller 1. Kunnskapsdepartementet har siden 2003 brukt en delvis incentivbasert modell til å fordele budsjettmidlene til institusjonene i Universitets- og høyskolesektoren (UHR) a) sentrale

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

NPHs politiske plattform 2010-2012

NPHs politiske plattform 2010-2012 NPHs politiske plattform 2010-2012 1. Formål og medlemskap Nettverk for private høyskoler (NPH) ble stiftet den 13. mars 2000 med sikte på å: 1. arbeide for å utvikle rammebetingelsene for private høyskoler

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Handlingsplan for NFE samisk

Handlingsplan for NFE samisk Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Utfordringer for sektoren

Utfordringer for sektoren Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET FORSKNINGSUTVALGET Notatdato:

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET FORSKNINGSUTVALGET Notatdato: UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET FORSKNINGSUTVALGET Notatdato: 18.01.2007 Referat fra møte i UHRs forskningsutvalg fredag 12. januar Til stede: Torbjørn Digernes, Haakon B. Benestad, Karl Otto Ellefsen (til

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 39 Saksnr.: 2011/5887 Møte: 16. juni 2011 BUDSJETT OG BUDSJETTPROSESS FOR 2012 Budsjettprosess 2012 I det

Detaljer

UiB og Uni Research utredning

UiB og Uni Research utredning U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N UiB og Uni Research utredning Rk Møte i arbeidsgruppe 22.1.2016 Anne Lise Fimreite Bakgrunn Universitetsstyret har ansvar for at vedtak som institusjonen fatter

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Instituttene svarer på langtidsplanen

Instituttene svarer på langtidsplanen Instituttene svarer på langtidsplanen Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral FFAs årskonferanse Oslo, 3. mai 2016 Instituttenes prosjektinntekter

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Høringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger

Høringsuttalelse - tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger Kunnskapsdepartementet Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Telefon 21 02 34 00 Telefaks 21 02 34 01 Besøksadresse Tollbugata 35 Kontingentkonto 8380 08 68621 Bankkonto annet 8380 08 68605 post@forskerforbundet.no

Detaljer

Fra Sett under ett innenfor U&H sektoren til en helhetlig kunnskapspolitikk

Fra Sett under ett innenfor U&H sektoren til en helhetlig kunnskapspolitikk Kunnskapsdepartementet Statsråd Tora Aasland Pb 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 30. april 2008 Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Tlf: 23 08 80 70 Faks: 23 08 80 71 Org. nr. 983489060 Høringsuttalelse fra Abelia til

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene?

Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? Jan Fagerberg, FFA årskonferanse, Lillestrøm, 10.05.2011 Et velfungerende forskningssystem: Hvordan få mer ut av de offentlige forskningsmidlene? For - Undersøke sammenhengen mellom ressurser og resultater

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Forskningsinstituttenes fellesarena FFA OM STRUKTURMELDINGEN OG SAMARBEID MED UH SEKTOREN NARMA konferansen 13.april 2015 Agnes Landstad daglig leder FFA FFA Øke forståelsen for forskning og forskningsbasert

Detaljer

Spørsmål til Topplederforum

Spørsmål til Topplederforum Spørsmål til Topplederforum A. Nasjonale fortrinn Norge har gode registerdata fordi vi har personnummer, landsomfattende sentrale helseregistre og et regelverk som sikrer personvernet for innbyggere som

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe 25.05.12 MBa Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe I Bakgrunn for arbeidet med budsjettmodell for det nye universitetet Det vises til FS sak 30/12 Fellesstyrets reviderte

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth Antall årsverk vitenskapelige stillinger 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Private VH Statlige VH

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats Innledning I Universitets og høgskolerådet Universitets og høgskolerådet (UHR) er en interesseorganisasjon og et samarbeidsorgan for akkrediterte universiteter

Detaljer

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013 Kunnskapstriangelet Utdanning - kompetanse Forskning Innovasjon praksis Mål for FoU

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Samordnet instituttkampanje for politisk påvirkning Fra forskningsmelding til regjeringserklæring GunnarJordfald FFA Seminar 13.08.13 Behov for omstilling og innovasjon

Detaljer

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009 Universitetet i Bergens egenart og verdier Faglig virksomhet fornyes i takt med samfunnsendringer Fornyelsen

Detaljer

Arbeidsgruppe: Kostnadsberegning og finansiering av veiledning og opphold ved gradsgivende UH-institusjon Nasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av UHR

Arbeidsgruppe: Kostnadsberegning og finansiering av veiledning og opphold ved gradsgivende UH-institusjon Nasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av UHR Arbeidsgruppe: Kostnadsberegning og finansiering av veiledning og opphold ved gradsgivende UH-institusjon Nasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av UHR Økonomiavdelingen Kirsti R. Aarøen 10/12-2015 AGENDA Bakgrunn,

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Oslo, 6. oktober 2011 Kunnskapsdepartementet Høringsuttalelse om Fagerbergutvalget Hovedoppgaven til Fagerbergutvalget var å

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Statsbudsjettet og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler 2017

Statsbudsjettet og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler 2017 Statsbudsjettet og finansieringssystemet for universiteter og høyskoler 2017 Regionale økonomiseminarer oktober 2016 Universiteter og høyskoler 2,6 pst. realvekst Mill. kr 5-årig lærerutdanning 150 Fagskolene

Detaljer

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar UTKAST: Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter og om institusjonenes forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og aksjer.

Detaljer

Forskningspolitiske utfordringer

Forskningspolitiske utfordringer Sveinung Skule 06-11-2012 Forskningspolitiske utfordringer Forskning for fremtiden Forskereforbundets forskningspolitiske seminar 6. nov 2012 Penger til forskning hvor mye og hvordan 1. Statsbudsjettanalysen

Detaljer

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015

Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Revidert budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet Implementeres fra budsjettåret 2015 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 1. Innledning

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Strategisk plan for 2010 2015: Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Leveringsfrist fredag 27.02.09 Vennligst send utfylt fil til per.rygg@hist.no; sigmund.grimstad@hist.no;

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet

Detaljer