Mennesket i moderne tid Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av

Transkript

1 HISTORIE OG FILOSOFI 2: Mennesket i moderne tid Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av 1800-tallet, og hvordan de former og blir formet av mennesker. Sentralt er filosofiske diskusjoner omkring det moderne og det postmoderne i samfunnet og i menneskers tenkning. Hvordan mennesker i moderne tid samler historisk erfaring og utvikler historiebevissthet, inngår i dette hovedområdet. Kunnskap og sannhetssøken Hovedområdet kunnskap og sannhetssøken handler om vitenskapelig metode. Hovedområdet dreier seg om sannhet og objektivitet, og hvordan vitenskapen har preget moderne samfunn. Naturvitenskapens begrensninger og utfordringer og utviklingen av nye metoder inngår i hovedområdet. Eksistens og mening Hovedområdet eksistens og mening handler om hvordan mennesket har reflektert over eksistensielle og etiske spørsmål i møte med samfunnsendringer i moderne tid. Å identifisere og diskutere menneskesyn og historiske identiteter er sentralt i hovedområdet. Felleskap, produksjon og forbruk Hovedområdet felleskap, produksjon og forbruk dreier seg om hvordan endringer i produksjon og forbruk har preget menneskers hverdag og forestillinger. Det handler om hvordan sosial tilhørighet og etnisitet har satt grenser for mennesker, og hvordan grensene har vært utfordret, overskredet og endret. Samfunnssyn og kulturforståelse og hvordan filosofer diskuterer kultur og samfunn, inngår i hovedområdet. Politiske ideer og ideologier Hovedområdet politiske ideer og ideologier dreier seg om hvordan ideer og tenkemåter former ideologier. Det handler om hvordan ideologier har påvirket mennesker, politisk tenkning og samfunnsinstitusjoner i nyere tid. Forholdet mellom autoritær og demokratisk tenkning og mellom idealer, mål og virkemidler i politikken inngår i hovedområdet. Historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk Hovedområdet historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk handler om hvordan historie blir forstått og brukt av individer, grupper og samfunn. Det dreier seg om historiesyn og hvordan kunnskap om fortiden utformes gjennom erindring, kritisk undersøkelse og diskusjon.

2 MARKEDSFØRING OG LEDELSE 2: Situasjonsanalyse og markedsinformasjon Hovedområdet situasjonsanalyse og markedsinformasjon dreier seg om bruk av situasjons- og konkurrentanalyse som beslutningsgrunnlag for målformuleringer og strategier. Sentralt i hovedområdet er utforming og bruk av markedsundersøkelser. Konkurransemidlene Hovedområdet konkurransemidlene handler om hvordan produkt, pris, distribusjon og markedskommunikasjon kan brukes som konkurransemiddel på forbrukermarkedet. Sentralt i hovedområdet er merkevarebygging, prisfastsetting, distribusjons- og kommunikasjonsstrategier. Personalutvikling og ledelse Hovedområdet personalutvikling og ledelse handler om betydningen av menneskelige ressurser i en organisasjon. Hovedområdet dreier seg videre om personal- og ledelsesarbeid i en organisasjon. Markedsstrategi og markedsplanlegging Hovedområdet markedsstrategi og markedsplanlegging dreier seg om markedsstrategisk tenkning og markedsplanlegging rettet mot forbrukermarkedet. Etikk og samfunnsansvar Hovedområdet etikk og samfunnsansvar handler om organisasjoners samfunnsansvar i et etisk og forretningsmessig perspektiv. Sammenhengen mellom samfunnsansvar og en organisasjons omdømme er også et sentralt tema i dette hovedområdet.

3 MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP S S 2: Medieutvikling Hovudområdet medieutvikling handlar om internasjonal mediehistorie. Internasjonal mediestruktur og den sterke globale eigarkonsentrasjonen står sentralt. Sør-nord-problematikken og mediestrukturen i utviklingsland er ein del av hovudområdet. Uttrykksformer Hovudområdet uttrykksformer omfattar ulike medietekstar som utgangspunkt for analyse, oppleving og vurdering. Det handlar om utforming av ulike medieprodukt, bruk av dramaturgiske verkemiddel og evaluering av eigne og andre sine medieprodukt. Hovudområdet dreier seg òg om media si rolle som kunst- og kulturformidlar. Medium, individ og samfunn Hovudområdet medium, individ og samfunn handlar om påverknadsstrategiar i ulike typar medieprodukt, og korleis media kan forme haldningar, normer og verdiar. Det omfattar òg regelverk som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfridom. Medieideologiar og utvikling av informasjonskløfter i samfunnet nasjonalt og internasjonalt høyrer med til hovudområdet.

4 POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER: Politiske prosesser og institusjoner Hovedområdet politiske prosesser og institusjoner handler om politisk innflytelse og sammenhenger mellom verdier og politiske handlinger i Norge. Formelle trekk ved politisk virksomhet og massemedienes rolle som politisk aktør inngår i hovedområdet. Demokrati og medborgerskap Hovedområdet demokrati og medborgerskap dreier seg om kontinuitet i og brudd på demokratiske tradisjoner og nødvendige betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer. Det handler også om urfolks, nasjonale og etniske minoriteters stilling innenfor demokratiet. Internasjonale politiske systemer og aktører Hovedområdet internasjonale systemer og aktører handler om politiske systemer, avtaler og viktige internasjonale aktører. Makt og maktbruk i mellomstatlige forhold inngår i hovedområdet. Medienes innflytelse i internasjonal politikk er også sentralt. Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Hovedområdet internasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale l konflikter. Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø. Menneskerettighetenes verdigrunnlag Hovedområdet menneskerettighetenes verdigrunnlag handler om utviklingen av menneskerettighetene og det etiske og juridiske grunnlaget for menneskerettighetene. Viktige erklæringer og konvensjoner i internasjonal politikk inngår i hovedområdet. Menneskerettighetene i politisk praksis Hovedområdet menneskerettighetene i politisk praksis dreier seg om å analysere årsaker til brudd på menneskerettighetene. Institusjoner som fremmer og håndhever menneskerettighetene, inngår i hovedområdet, likeledes tiltak som kan forhindre brudd på menneskerettigheter.

5 SOSIALKUNNSKAP: S Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder Hovedområdet samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder handler om hvordan samfunnsforskeren f arbeider, og om metodiske og etiske problemer knyttet t til forskningen. Det dreier seg også om hvordan metodene kan prøves ut ved planlegging, gjennomføring, analyse og tolkning av undersøkelser. Livsfasene Hovedområdet livsfasene handler om sosialisering og oppvekstmiljø i barne- og ungdomsårene, samlivsspørsmål og utfordringer i alderdommen. Det omfatter også hvordan utfordringer i aldersperiodene henger sammen med egne ressurser, forhold i omgivelsene og i samfunnet ellers. Velferdsforskjeller Hovedområdet velferdsforskjeller dreier seg om analyse av velferdsforskjeller i Norge. Det handler spesielt om velferdssituasjonen til innvandrere og funksjonshemmede. Sosiale problemer Hovedområdet sosiale problemer dreier seg om årsaker til og følger av sosiale problemer. Mishandling av barn og unge, kriminalitet i t og rusmiddelmisbruk i er sentrale tema. Velferdsstat og menneskerettigheter Hovedområdet velferdsstat og menneskerettigheter handler om velferdsstatens prinsipper, lover og politiske styring, og velferdsstatens utfordringer i nåtid og framtid. Menneskerettighetenes stilling i Norge inngår også i hovedområdet.

6 RETTSLÆRE 2: Metodelære Hovudområdet metodelære omfattar sentrale faglege omgrep, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode som grunnlag for å løyse juridiske problemstillingar. Erstatningsrett Hovudområdet erstatningsrett handlar om både lovfeste reglar (skadeserstatningslova og bilansvarslova) og ulovfeste reglar om subjektivt og objektivt ansvar i samband med skadar. Ansvaret til barn, foreldre og arbeidsgjevarar er eit sentralt tema. Menneskerettar Hovudområdet menneskerettar dreier seg om sentrale konvensjonar og traktatar om menneskerettar, mellom anna Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Hovudområdet handlar òg om reglane for personvern. Avtalerett Hovudområdet avtalerett omfattar hovudprinsippa i avtaleretten, reglane om inngåing av avtalar, fullmaktslære, ugildskap og prinsippa for utfylling og tolking av avtalar. Kjøpsrett og forbrukarrett Hovudområdet kjøpsrett og forbrukarrett handlar om rettar og plikter som kjøparen og seljaren har etter kjøpslova, forbrukarkjøpslova og angrerettslova. Forbrukartvistlova og marknadsføringslova er og viktige tema. Forvaltingsrett Hovudområdet forvaltingsrett dreier seg om korleis forvaltinga er organisert. Reglane i forvaltingslova om gildskap og saksbehandling er sentrale. Hovudområdet handlar òg om offentleglova og sentrale føresegner i miljøretten.

7 ØKONOMI O OG LEDELSE: Bedrift og samfunn Hovedområdet handler om bedriftens samfunnsansvar, årsaker til avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, interessekonflikter og konsekvenser k av globalisering. li i Markedstilpasning og produksjonsplanlegging sp g Hovedområdet dreier seg om forholdet mellom en bedrifts tilpasning av produksjonen til markedet og bedret lønnsomhet. Bruk av økonomiske analyser som grunnlag for strategiske beslutninger står sentralt. Organisasjon og ledelse Hovedområdet handler om organisasjonsstrukturer, ledelse, kompetanseutvikling og organisasjonslæring. Det dreier seg også om bedriftens møte med ulike kulturer. Krav til HMS-arbeid og arbeidsmiljø inngår også.

8 ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTS. UTV. 2: Bedriftsutvikling Bedriftsutvikling handler om hvordan en virksomhet kan utvikles. Det dreier seg om videreutvikling av forretningsideer, behovet for endring i selskapsformer og ulike strategier for ledelse, organisering, økonomi, personalpolitikk og markedsføring. Etikk og miljø inngår i hovedområdet. Innovasjon Innovasjon handler om hvordan virksomheter kan øke konkurranseevne og verdiskaping gjennom innovasjon knyttet til produkt og produksjonsprosesser, ledelse, bedriftskultur og forretningsmodeller. Internasjonalisering Internasjonalisering dreier seg om hvordan norske virksomheter kan være aktører i internasjonale markeder. Sentrale temaer er internasjonale økonomiske organisasjoner, internasjonale markeder og sosiale, etiske og miljømessige problemstillinger knyttet til internasjonal produksjon og handel.

9 SAMFUNNSØKONOMI SØ O 2: Markedsteori Hovedområdet markedsteori handler om hvordan pris og omsatt mengde avhenger av forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Markedsteori handler om prisfastsettelse under markedsformen monopol og under ulike former for ufullkommen konkurranse. Hovedområdet dreier seg også om ulike former for prisdiskriminering. Økonomisk vekst Hovedområdet økonomisk vekst handler om mulige årsaker til økonomisk vekst og ulike virkemidler for å skape økonomisk vekst. Arbeidsledighet og økonomisk politikk Hovedområdet arbeidsledighet og økonomisk politikk dreier seg om ulike årsaker til arbeidsledighet og hva slags økonomisk politikk som kan motvirke arbeidsledighet. I tillegg handler hovedområdet om hvordan den økonomiske politikken påvirker økonomien. Inntektsfordeling og miljøproblemer Hovedområdet inntektsfordeling og miljøproblemer handler om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøproblemer. Ulike oppfatninger av begrepet bærekraftig utvikling er et sentralt tema. Hovedområdet dreier seg også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til fattige og rike land. Internasjonal økonomi Hovedområdet internasjonal økonomi dreier seg om hvorfor land handler med hverandre, og hvordan handelen påvirkes av blant annet internasjonale avtaler og valutakurser. Hovedområdet handler også om sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til Norges forhold til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Den europeiske union (EU).

10 SAMFUNNSFAGLIG S G ENGELSK: Språk og språklæring Hovedområdet dreier seg om kunnskap om det engelske språket og valg og vurdering av ulike strategier t for å fremme egen språklæring. Det omfatter kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn og bruk av språklige virkemidler i ulike typer tekster. Vurdering av egen språklæring i forhold til oppsatte mål inngår i hovedområdet. Kommunikasjon Hovedområdet dreier seg om formidling av mening gjennom språket. Det dreier seg om videreutvikling av skriftlige og muntlige språkferdigheter, og om oppbygging av et rikt og nyansert ordforråd for å kunne kommunisere om samfunnsfaglige emner. Kommunikasjon omfatter også presis og sammenhengende framstilling i en rekke muntlige og skriftlige sjangrer, inkludert sammensatte tekster. Tilpassing av språkbruk til ulike sosiale, kulturelle og samfunnsfaglige g sammenhenger inngår i hovedområdet. Kultur, samfunn og litteratur Hovedområdet dreier seg om sentrale emner knyttet til kultur og samfunn i den engelskspråklige verden, og omfatter sakprosa, litteratur og andre kulturytringer. Det dreier seg om politiske, sosiale og økonomiske forhold i noen engelskspråklige land, med vekt på Storbritannia og USA. Det omfatter også historiske hendelser og prosesser som har påvirket utviklingen av det britiske og det amerikanske samfunnet. Det dreier seg også om aktuelle spørsmål og regionale og internasjonale konflikter i den engelskspråklige verden.

11 ENGELSKSPRÅKLIG LITTERATUR OG KULTUR: Språk og språklæring Hovedområdet dreier seg om kunnskap om det engelske språket og valg og vurdering av ulike strategier t for å fremme egen språklæring. Det omfatter kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn og bruk av språklige virkemidler og stilistiske trekk i litterære tekster. Vurdering av egen språklæring i forhold til oppsatte mål inngår i hovedområdet. Kommunikasjon Hovedområdet dreier seg om formidling av mening gjennom språket. Det dreier seg om videreutvikling av skriftlige og muntlige språkferdigheter, og om å bygge opp et rikt og nyansert ordforråd for å kunne kommunisere om emner knyttet til litteratur, kultur og samfunn. Kommunikasjon omfatter også presis og sammenhengende framstilling i en rekke skriftlige og muntlige sjangrer, inkludert sammensatte tekster. Tilpassing av språkbruk til ulike sosiale og faglige situasjoner knyttet til litteratur og kultur står sentralt i hovedområdet. Kultur, samfunn og litteratur Hovedområdet dreier seg om sentrale emner knyttet til litteratur og kultur i den engelskspråklige verden, og omfatter litterære tekster og andre kunstneriske uttrykksmidler, som bildende kunst, teater, musikk og arkitektur fra ulike tidsepoker og deler av verden. Det dreier seg om sammenhengen mellom tekst, kultur og samfunn. I tillegg omfatter hovedområdet historiske prosesser som har ført til utbredelsen av engelsk språk og angloamerikansk kultur, og aktuelle spørsmål i det internasjonale kultur- og nyhetsbildet.

12 FRANSK III - TYSK III SPANSK III: Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. I hovedområdet inngår strategier som vil kunne øke læringsutbyttet i faget: bevisst bruk av hensiktsmessige læringsstrategier, definering av egne læringsbehov, formulering av mål, valg av arbeidsmåter, bruk av hjelpemidler og vurdering av arbeidsprosess og måloppnåelse. Sentralt i hovedområdet er tilegnelsen av et variert ordforråd, språkstrukturer på setnings- og tekstnivå og innsikt i bruk av språket. Utforsking av likheter og ulikheter mellom morsmålet og målspråket inngår i hovedområdet språklæring. Kritisk bruk av ulike kilder inngår også. Kommunikasjon Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om formidling av mening gjennom fremmedspråket. Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlige framstillinger og muntlig spontan samhandling som er knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjoner. Det omfatter også språklig repertoar som ordforråd, setningsbygging og tekstsammenheng, språklige ferdigheter og kommunikasjonsstrategier som er nødvendige for å mestre ulike situasjoner. Hovedområdet dekker bruk av språket i varierte og autentiske situasjoner og tilpasset den aktuelle situasjonen. Språk, kultur og samfunn Hovedområdet språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det omfatter emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur og bevisstgjøring om kulturelle likheter og ulikheter og hva de betyr for kommunikasjon. I hovedområdet inngår også interkulturelle aspekter i møtet mellom egne kulturelle erfaringer, forutsetninger og holdninger og språkområdenes tekster og kulturuttrykk som film, sport, musikk og billedkunst. Hovedområdet omfatter også ulike typer tekster, nyhetsmedier og kulturelle uttrykksformer.

13 KOMMUNIKASJON OG KULTUR 3: Kultur- og kommunikasjonsteori Hovedområdet dreier seg om hvordan kommunikasjon påvirkes av kulturelle faktorer, som nasjonal kultur, gruppetilhørighet, etnisitet, kjønn og fag- og yrkesbakgrunn. Hovedområdet omfatter individualisering, gruppedannelse og globalisering. Sentralt i hovedområdet er underliggende kulturelle verdier i ulike former for kommunikasjon, og utfordringer i kommunikasjon mellom personer med ulik kulturbakgrunn. Allmenne kommunikasjonsteorier som semiotikk, pragmatikk og samtaleanalyse inngår i hovedområdet. Kommunikasjon Hovedområdet dreier seg om kommunikasjonsprosesser i sosial samhandling i et bredt spekter av situasjoner, og hvordan de forholder seg til aktivitetstyper i og sjangere. Videre dreier det seg om hvordan kommunikasjon skaper og opprettholder sosiale relasjoner preget av solidaritet og makt, nærhet og avstand. Ikke-verbal kommunikasjon knyttet til muntlig kommunikasjon og mediers rolle i kommunikasjon og samhandling inngår i hovedområdet.