Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på.

Transkript

1 Oversikt over programfaga som Ølen vgs. tilbyr og kva dei byggjer på. Programområde Fag Byggjer på. Realfag Matematikk R1 Ikkje krav, men byggjer på 1T. Matematikk R2 R1 Fysikk 1 Fysikk 2 Fysikk 1 Kjemi 1 Kjemi 2 Kjemi 1 Biologi 1 Biologi 2 Språk, samfunnsfag og økonomi. Økonomistyring Økonomi og leiing Økonomistyring Marknadsføring og leiing 1 Marknadsføring og Marknadsføring og leiing2 leiing1 Sosiologi og sosialantropologi Sosialkunnskap Rettslære 1 Rettslære 2 Internasjonal engelsk Engelsk språk og Internasjonal engelsk litteratur Framandspråk I Framandspråk II Framandspråk I Framandspråk III Framandspråk II Reiseliv og språk 1 Reiseliv og språk 2 Reiseliv og språk 1

2 Programområde for REALFAG: Matematikk for realfag, R1 og R2 Desse kursa gir det beste grunnlaget for dei som har tenkt seg ei utdanning der matematikk står sentralt anten direkte eller som reiskapsfag, for eksempel realfagsstudium, økonomi, ingeniørstudium, medisin, datafag og undervising. R1 inneheld geometri, algebra, funksjonar og sannsynsrekning( sannsynlighets ). R2 inneheld geometri, algebra, funksjonar og differensiallikningar. R2 byggjer på R1. Det er ikkje noko absolutt krav at du har 1T frå første klasse for å starte på R1, men det blir truleg tungt med 1P som grunnlag, og du bør i så fall lese deg opp i 1T. Biologi 1 Det vert lagt stor vekt på biologiske arbeidsmetodar gjennom forsøk og feltarbeid. Elevforsøk og interaktive oppgåver er vesentlege delar av undervisinga. Faget omfattar ei rekkje biologiske emne som for eksempel: Biologisk mangfald (bevaring og trugsmål mot biologisk mangfald), cellebiologi (oppbygging og transportmåtar for stoff), biologisk systematikk (systematisk inndeling av planter og dyr), formeiring hos planter og dyr, transportsystem hos planter, transportsystem hos dyr (regulering, sirkulasjon, gassutveksling og ekskresjon), vekst hos planter (plantehormon), kommunikasjonssystem (nervesystemet, sansar og hormonsystemet), transportsystemet hos menneske (blodsirkulasjonssystem, sirkulasjonssystem, lymfesystemet, respirasjonssystemet og urinvegssystemet), bakteriar og virus, immunsystemet (det spesifikke og det uspesifikke forsvaret), og korleis levande organismar klarer å tilpasse seg svært ulike livsvilkår. Biologi 2 Biologi 2 kan takast uavhengig av biologi 1. Du får lære om biofaglege arbeidsmetodar gjennom øvingar og feltarbeid. Du får og lære om energiomsetning, genetikk (korleis DNA styrer livsprosessane, arv), bioteknologi (bruk av bioteknologi og genteknologi innan matproduksjon, medisin og forsking), økologi og evolusjon ( korleis livet på jorda har utvikla seg fram til i dag). Fysikk 1 I Fysikk1 får du lære om klassisk fysikk: Newtons lover, krefter, fart og akselerasjon, energi, termofysikk, elektrisitetslære og bølgjerørsler. Du får lære om moderne fysikk: Bohrs atommodell, kjerneenergi, analyse av stråling og lys frå stjernene, astrofysikk, Big Bang og elektronikk. Dessutan vert det mange eksperiment, og det vert rekna ein del. Fysikk 2 Her får du lære om magnetiske felt, elektriske felt, tyngdefelt, satellittrørsler, berg- og dalbane med loop, kollisjonar, relativitetsteori, elementærpartiklar, bruk av matematikk og bruk av fysikk i teknologien. Det vert også gjort mange eksperiment, og det vert rekna ein del. Fysikk 2 byggjer på Fysikk 1.

3 Kjemi 1 Du får lære det grunnleggjande om kjemiske reaksjonar, reaksjonslikningar og rekning med desse, forsøksmetodar og bruk av laboratorieutstyr, løysingar av stoff i vatn, syrer og baser, og organisk kjemi. Det vert gjort mange eksperiment. Kjemi 2 Her lærer du om forsking og kva som skal til for at vi kan stole på resultata, kjemiske analysar, organisk kjemi, redoksreaksjonar (korrosjon og forbrenning) og materialteknologi. Kjemi 2 byggjer på kjemi 1. Det vert gjort mange eksperiment. Programområde for SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI. Økonomistyring I dette faget blir hovudvekta lagt på bedriftsøkonomiske emne som rekneskapsføring, budsjettering, kalkulasjon og finansiering. Organisasjon av verksemd, arbeidsmiljø og spørsmål i tilknyting til nyetablering av verksemder er også emne i faget. Det vert lagt stor vekt på bruk av dataverktøy. I fleire av emna er det utarbeidd ferdigmodellar, men det er også viktig å utarbeide eigne reknearkmodellar. Faget har tre hovudtema: Næringsliv og samfunn ( historisk utvikling, aktuelle problemstillingar i dag, korleis bedrifter kan lage lokale nettverk, korleis utnytting av resursar kan gi grunnlag for næringsvirksomhet og interessekonflikter), økonomistyring (hovedområdet dreier seg om å føre og avslutte rekneskap, beregne og analysere nøkkeltal, sette opp kalkyler,budsjett og budsjettkontroll. Bruk av digitalt verktøy er sentralt), etikk og miljø (dreier seg bl.a. om etiske dilemmaer og utfordringar i rekneskaparbeidet, rettar, plikter og moralske normer, miljørapportering og miljøtiltak). Økonomi og leiing Byggjer på Økonomistyring. Faget har tre hovudtema: Bedrift og samfunn (hovedområdet handlar om bedriftens samfunnsansvar, årsaker til avvik mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, interessekonflikter og konsekvenser av globalisering), Markedstilpasning og produksjonsplanlegging (tilpasning av produksjon, bedret lønnsomhet, bruk av økonomiske analyser og strategiske beslutninger er sentrale), Organisasjon og leiing (organisasjonsstruktur, leiing, kompetanseutvikling og organisasjonslæring. Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, internkontroll, påverknad av eige arbeidsmiljø og bedriftens møte med ulike kulturer).

4 Rettslære 1 Kurset tar opp metodelære (faglege omgrep, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode), familierett (samliv, skilsmisse, barnelova), arverett (arv, testament, uskifte, sambuars rettar), arbeidsrett og likestilling (arbeidsmiljølova, tilsetjing, oppseiing, ferielova og likestillingslova), strafferett (vilkår for straff, tjuveri, underslag, nasking, lekamsskade, drap, vegtrafikklova, kriminologi), rettargangsordninga (domstolar, internasjonale domstolar). Rettslære 2 Kan veljast uavhengig av rettslære 1. Hovudområde: metodelære (faglege omgrep, etikk og rettshistorie, lovtolking og juridisk metode), erstatningsrett (skadeerstatning, bilansvarslova, ansvaret til barn, foreldre og arbeidsgjevar), menneskerettar, internasjonale konvensjonar, personvern), avtalerett (fullmakter, avtaletolkingar), kjøpsrett og forbrukarrett (kjøpslova, forbrukarrettslova, angrerett), forvaltningsrett (offentlig organisering og saksbehandling). Sosiologi og sosialantropologi Hovudemne: Samfunnsvitskapelege tenkemåtar (sosial åtferd, sosiale system, korleis samfunnsforskaren hentar inn kunnskap), kulturforståing (likskapar og skilnader mellom kulturar, familie og slektsordningar, ekteskapsfunksjonar og religionen sin betydning), sosialisering (kommunikasjon mellom menneske, sosiale avvik), produksjon og arbeid (betydning av arbeid, organisasjonsteoriar, arbeidsmiljø), fordeling av gode. Elevane arbeider blant anna med prosjekt for å tileigna seg ein samfunnsvitskapeleg tenkemåte. Faget er munnlig. Sosialkunnskap Hovudområde: Samfunnsvitskapelege arbeidsmetodar handlar om korleis samfunnsforskaren arbeider, og om metodiske og etiske problem knytte til forskinga. Det dreier seg også om korleis metodane kan prøvast ut ved planlegging, gjennomføring, analyse og tolking av undersøkingar. Kompetansemål: Livsfasane, velferdsforskjellar, sosiale problem,velferdsstat og menneskerettar. Faget er munnlig. Internasjonal Engelsk Hovudområde: Språk og språkopplæring (kunnskap om det engelske språket og språklæring, engelsk i andre land, språkoppbygnad på setningsog tekstnivå, vidareutvikle språkkompetansen), kommunikasjon (auke ordforrådet, terminologi i ulike fagområde, tilpassing av språket til ulike situasjonar), kultur, samfunn og litteratur (internasjonalt samarbeid, kulturforståing og litteratur i den engelskspråklege verda. Engelsk språk og litteratur Bygger på internasjonal engelsk. Hovudområde: Språk og språkopplæring ( kunnskap om det engelske språket, måtar å lære språk på, grunnleggjande trekk ved engelsk språkbruk, språklege verkemiddel, kommunikasjon (formidling av meining gjennom språk, skriftlege og munnlege språkdugleikar ordforråd til sosiale og faglege samanhengar, kultur, samfunn og litteratur (litterære tekstar og andre uttrykksmiddel frå kulturen i den engelskspråklege verda.

5 Framandspråk. Framandspråk III Framandspråk har desse hovudområda: Språklæring (innsikt i språkbruk og språklæring, betre ordforrådet og innsikta i språkstruktur på setnings- og tekstnivå), kommunikasjon (formidling av meiningar gjennom framandspråket, lytting, lesing, skriving, munnlige framstillingar, setningsbygging, bruk av språket i autentiske situasjonar), språk, kultur og samfunn (ulike sider ved samfunnslivet i landet og kultur, og kva det betyr for den språklige kommunikasjonen). Som obligatorisk framandspråk tilbyr skolen for 1. klasse Tysk II og Spansk II, og som nybegynnarspråk Tysk I. I VG2 kan du starte med eit nytt framandspråk som programfag. Har du Tysk II, kan du utvide dette til Tysk III i VG3. Reiseliv og språk 1 Eleven lærer om korleis norsk, engelsk og eit anna framandspråk kan brukast til å kommunisere med turistar og presentere reisemål i Noreg og andre land. Forståinga av andre sin kultur skal utviklast slik at vi kan tilpasse reiselivsproduktet, språkbruken, åtferd, klesdrakt og kroppsspråk etter situasjonen og kva for folkegrupper vi har med å gjere. Elevane skal og bli i stand til å informere om sentrale nasjonale og internasjonale turistattraksjonar på engelsk og eit anna framandspråk. Eleven skal og utvikle forståing for kva som vert kravd av eit godt reiselivsprodukt. Det vert og undervist i marknadsføring av reiselivsprodukt. Eleven skal og planlegge og gjennomføre munnlig guiding på engelsk og eit anna framandspråk.