Programfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs.

Transkript

1 Programfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs. Programområdet har fag som tilbys med 5+5 uketimer. Det betyr at de tre programfagene du velger å starte med på VG2 kan bygges videre med en del to på VG3. Det er en forutsetning at man velger fordypning i VG3 i 2 av programområdene man har i VG2. Noen av fagene som tilbys på VG2 kan tas for elever på Vg3 dersom man velger å ikke fortsette med et fag man hadde i VG2. De fleste fag forutsetter eller anbefaler en eller annen indre progresjon, men enkelte fag kan også tas som separate enheter uten koblinger til tidligere deler av faget. I helt spesielle tilfeller kan det derfor være mulig å ta hele fordypningen med 5+5 timer på samme årstrinn. Dette kan gjelde for eksempel Psykologi 1 og Psykologi 2, avhengig av timeplanene. Ved å fordype deg i samfunnsfag får du et solid fundament for mange typer videre studier på høyskoler og universitet. Med en Bachelor eller Masterutdanning i samfunnsvitenskapelige fag er du kvalifisert for spennende jobber innenfor ledelse av bedrifter, offentlig forvaltning, rettsvesenet, forskning, helsevesen, undervisning, journalistikk, IKT og en rekke andre områder der det å forstå samfunnet man lever i er viktig. Skien videregående tilbyr for tiden følgende samfunnsfag som programfag: Sosiologi og sosialantropologi Sosialkunnskap Politikk og menneskerettigheter Historie og filosofi 1 Historie og filosofi 2 Psykologi 1 Psykologi 2 I det følgende kan du lese mer om fagenes hovedområder og eksamensform. Politikk, individ og samfunn: Dette storfaget er et samlefag som består av 4 delfag/programfag: Sosiologi og sosialantropologi, Samfunnsgeografi, Sosialkunnskap og Politikk og menneskerettigheter. Hvert av delfagene har 5 uketimer, og ved å kombinere 2 av dem, har man den ene fordypningen man trenger innenfor programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi. Man kan i alt ta 20 uketimer innafor dette storfaget. Den som velger dette faget, bør ha interesse for å forstå sammenhenger i samfunnet vårt. Det er et fag som legger stor vekt på samfunnsvitenskapelig metode, og man vil få mye trening i analytisk tenkning. Dette er nyttig i forhold til alle typer videre studier. Storfaget omfatter emner fra vitenskapsfag som geografi, sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Man vil kjenne igjen mange temaer fra fellesfag som geografi og samfunnsfag,

2 men her går man langt mer i dybden på hvert tema. Skien videregående tilbyr for tiden ikke samfunnsgeografi, men vi tilbyr de tre andre fagene innenfor dette området. Mer utfyllende om de konkrete programfagene: Sosiologi og sosialantropologi: Det er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi og samfunnsspørsmål. Faget har stort fokus på elevdeltagelse i arbeidet med de ulike emnene. Det er et fag med store variasjonsmuligheter i valg av arbeidsmåter. Faget inngår som en 5timersdel i storfaget Politikk, individ og samfunn. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Emner som elevene skal jobbe med: Hovedområdet sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen. Det handler også om kommunikasjon mellom mennesker og sosiale avvik. Hovedområdet samfunnsvitenskapelige tenkemåter handler om tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi, sosial atferd og sosiale systemer. Det dreier seg også om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet. Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn. Det dreier seg om organisasjonsteorier, arbeidsmiljø, kunnskaps og informasjonssamfunnet og internasjonal arbeidsdeling. Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg også om lagdeling, klasser, sosial ulikhet og mobilitet. Sosialkunnskap: Dette programfaget tilbys primært som fag for elever på Vg3 med 5 uketimer. Faget inngår som en 5timersdel i storfaget Politikk, individ og samfunn. I dette faget er det sentralgitt skriftlig eksamen som man kan trekkes ut til. Man kan også trekkes ut til lokalgitt muntlig eksamen. I sosialkunnskap lærer man foruten samfunnsvitenskapelig metode om de ulike livsfasene, om samfunnets velferdsordninger, om sosiale problemer og om forskjeller i samfunnet. Man får dypere innsikt i oppvekstvillkår og den betydning dette har for barn og voksne, situasjonen for innvandrere, funksjonshemmede, og man lærer om avviksproblematikk og kriminalitet. Det gis også en grundig innføring i velferdsstatens oppbygning og virkemåte. Faget er praktisk i sin tilnærming til innholdet. Det betyr at det er aktuelt med en del besøk ute i bedrifter og institusjoner, og det er naturlig å hente impulser gjennom besøk utenfra i skolen.

3 Politikk og menneskerettigheter: Dette faget tilbyr vi primært på Vg3. Faget inngår som en 5timersdel i storfaget Politikk, individ og samfunn. Man kan trekkes ut til skriftlig sentralgitt eksamen i dette faget. Man kan også trekkes ut til lokalgitt muntlig eksamen. Programfagets struktur: Hovedområdet politiske prosesser og institusjoner handler om politisk innflytelse og sammenhenger mellom verdier og politiske handlinger i Norge. Formelle trekk ved politisk virksomhet og massemedienes rolle som politisk aktør inngår i hovedområdet. Hovedområdet demokrati og medborgerskap dreier seg om kontinuitet i og brudd på demokratiske tradisjoner og nødvendige betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer. Det handler også om urfolks, nasjonale og etniske minoriteters stilling innenfor demokratiet. Hovedområdet internasjonale systemer og aktører handler om politiske systemer, avtaler og viktige internasjonale aktører. Makt og maktbruk i mellomstatlige forhold inngår i hovedområdet. Medienes innflytelse i internasjonal politikk er også sentralt. Hovedområdet internasjonale samarbeidsforhold og konflikter dreier seg om samarbeidsformer og regionale og globale konflikter. Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø Hovedområdet menneskerettighetenes verdigrunnlag handler om utviklingen av menneskerettighetene og det etiske og juridiske grunnlaget for menneskerettighetene. Viktige erklæringer og konvensjoner i internasjonal politikk inngår i hovedområdet. Hovedområdet menneskerettighetene i politisk praksis dreier seg om å analysere årsaker til brudd på menneskerettighetene. Institusjoner som fremmer og håndhever menneskerettighetene, inngår i hovedområdet, likeledes tiltak som kan forhindre brudd på menneskerettigheter. Historie og filosofi: Dette programfaget har 5 uketimer på Vg2 og 5 uketimer på Vg3. Historie og filosofi 1 som tilbys på Vg2, har lokalgitt muntlig eksamen man kan trekkes ut til. I historie og filosofi 2 som tilbys på Vg3, kan man trekkes ut til sentralgitt skriftlig eksamen eller lokalgitt muntlig eksamen. Historie og filosofi 1: Hovedområdet oldtid og myter dreier seg om mennesker, samfunnsforhold og ideer i eldre kultursamfunn, Det handler om myter som erkjennelsesform og historiefortellinger.

4 Tidsforståelse og hva ikkeskriftlige kilder kan fortelle om samfunnene, inngår i hovedområdet. Hovedområdet antikken og samtalen dreier seg om utviklingen av kulturene rundt Middelhavet. Naturfilosofien og den athenske filosofien om menneske og samfunn inngår i hovedområdet. Det handler om de første historiske beretningene menneskene skapte og hva beretninger betyr i historieforskning. I hovedområdet er filosofisk samtale og begrepsutvikling sentralt. Hovedområdet middelalder og kildebruk handler om endringene i samfunn og tenkemåter i perioden. Religionenes og filosofiens betydning for kulturspredning og menneskers tenkning er sentralt. Hovedområdet handler om vurdering av historiske kilder og betydningen av store fortellinger, periodisering, kontinuitet og forandring. Hovedområdet renessanse og forklaring handler om samfunnsforståelse og utviklingen av ideer i renessansen. Det omfatter også reformasjonen og boktrykkerkunstens betydning for utviklingen i Europa. Sentrale fagbegreper som sammenlikning, forklaring, motiv, årsak og virkning inngår i hovedområdet. Hovedområdet opplysningstid og perspektiver dreier seg om idéspredningen som fulgte av vitenskapsrevolusjonen, og om utviklingen av frihetsidealene. Sentrale tenkeres oppfatning om stat og samfunn i perioden inngår i hovedområdet. Det handler også om hvordan historie kan vurderes fra ulike perspektiver og synsvinkler og oppfattes forskjellig. Hovedområdet nyere tid og kritisk tenkning handler om framveksten av industrisamfunnet og industrialiseringens betydning for mennesker og samfunn. Det dreier seg om ideologiske brytninger i perioden. Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet. Det handler også om hvorfor kritisk tenkning er viktig innenfor historievitenskap og filosofi. Historie og filosofi 2: Hovedområdet mennesket i moderne tid dreier seg om moderniseringsprosessene fra midten av 1800tallet, og hvordan de former og blir formet av mennesker. Sentralt er filosofiske diskusjoner omkring det moderne og det postmoderne i samfunnet og i menneskers tenkning. Hvordan mennesker i moderne tid samler historisk erfaring og utvikler historiebevissthet, inngår i dette hovedområdet. Hovedområdet kunnskap og sannhetssøken handler om vitenskapelig metode. Hovedområdet dreier seg om sannhet og objektivitet, og hvordan vitenskapen har preget moderne samfunn. Naturvitenskapens begrensninger og utfordringer og utviklingen av nye metoder inngår i hovedområdet.

5 Hovedområdet eksistens og mening handler om hvordan mennesket har reflektert over eksistensielle og etiske spørsmål i møte med samfunnsendringer i moderne tid. Å identifisere og diskutere menneskesyn og historiske identiteter er sentralt i hovedområdet. Hovedområdet felleskap, produksjon og forbruk dreier seg om hvordan endringer i produksjon og forbruk har preget menneskers hverdag og forestillinger. Det handler om hvordan sosial tilhørighet og etnisitet har satt grenser for mennesker, og hvordan grensene har vært utfordret, overskredet og endret. Samfunnssyn og kulturforståelse og hvordan filosofer diskuterer kultur og samfunn, inngår i hovedområdet. Hovedområdet politiske ideer og ideologier dreier seg om hvordan ideer og tenkemåter former ideologier. Det handler om hvordan ideologier har påvirket mennesker, politisk tenkning og samfunnsinstitusjoner i nyere tid. Forholdet mellom autoritær og demokratisk tenkning og mellom idealer, mål og virkemidler i politikken inngår i hovedområdet. Hovedområdet historieforståelse, historiebevissthet og historiebruk handler om hvordan historie blir forstått og brukt av individer, grupper og samfunn. Det dreier seg om historiesyn og hvordan kunnskap om fortiden utformes gjennom erindring, kritisk undersøkelse og diskusjon. PSYKOLOGI: Dette programfaget har 5 uketimer på Vg2 og 5 uketimer på Vg3. Psykologi 1 har lokalgitt muntlig eksamen man kan trekkes ut til. I Psykologi 2 kan man trekkes ut til sentralgitt skriftlig eksamen eller lokalgitt muntlig eksamen. Fagene kan tas uavhengig av hverandre eller som er fordypning hvis man tar begge nivåene. Programfaget psykologi er et allmenndannende fag, og psykologisk grunnforståelse er sentralt i de fleste samfunnsmessige og mellommenneskelige sammenhenger. Det skal gi en innføring i sentrale psykologiske emner og gi en orientering om viktige psykologiske forsknings og anvendelsesområder og trekk ved den moderne psykologiens historie. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og programfaget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse. Opplæringen skal bidra til å stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn i et livslangt perspektiv og gi den enkelte økt forståelse, respekt og toleranse uavhengig av kultur og bakgrunn. Programfaget skal bidra til utvikle evne til samarbeid, kreativitet og analytisk refleksjon. Videre skal det bidra til kunnskap om begreper, modeller og teorier i psykologien som grunnlag for å utvikle egen og andres tenkning. Opplæringen skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i samfunns og yrkesliv og for videre studier. Faget gir anledning til tverrfaglig perspektiv og tverrfaglig samarbeid.

6 Beskrivelse av hovedområdene Psykologi 1: Hovedområdet psykologiens historie og utvikling handler om hvordan psykologien har utviklet seg fra å være læren om sjelen til å bli studiet av bevisstheten, opplevelse og atferd. Det dreier seg om hvordan menneskekunnskap og vitenskapelig basert psykologi er blitt et eget og omfattende fagområde. Hovedområdet utviklingspsykologien handler om psykologisk utvikling fra unnfangelse til død. Det dreier seg om hvordan individuelle forskjeller oppstår og betydningen av arv og miljø for utviklingen, og om hvordan psykologisk kunnskap kan anvendes. Hovedområdet mennesket og læring handler om hvordan ulike psykologiske faktorer fremmer eller hemmer læring. Det dreier seg også om forskjellige læringsteorier, former for læring og læringsstrategier. Hovedområdet psykologiens biologiske grunnlag handler om å forstå hvordan biologiske forhold påvirker menneskets opplevelser av seg selv og omgivelsene. Det dreier seg om hvordan nerve og hormonsystemet er relatert til behov, bevissthet og atferd. Hovedområdet mennesket og helse handler om hva som påvirker vår helsetilstand, og hvordan psykisk helse påvirkes av den tiden vi lever i. Det dreier seg også om hvordan vi best mulig kan fremme psykisk helse. PSYKOLOGI 2: Hovedområdet psykologien i dag handler om ulike psykologiske retninger innen dagens psykologi, og om psykologiens bruksområder i samfunnet. Hovedområdet sosialpsykologi handler om individet som en del av det sosiale fellesskapet. Det dreier seg om grupper, roller, verdier og holdninger, og om sosial kompetanse, ledelse og makt. Hovedområdet kommunikasjon handler om ulike kommunikasjonsmåter og samhandling. Det dreier seg om kommunikasjon på tvers av og innenfor ulike kulturer. Det omfatter også kommunikasjon knyttet til massemedia og digital kommunikasjon. Hovedområdet helsepsykologi handler om ulike typer forebyggende helsearbeid. Det dreier seg om ulike psykiske vansker, og hvordan disse kan forebygges og behandles..

7