Mennesker går ikke ut på dato. Seniorer vil bo sammen Arvelov i takt med tiden Lytt til kvinnehjertet. Reis til «lille Barcelona» Nye boformer

Transkript

1 seniorsakens medlemsmagasin Nye boformer Seniorer vil bo sammen Arvelov i takt med tiden Lytt til kvinnehjertet Mennesker går ikke ut på dato Stadig flere vil være kombinister. Både jobbe og være pensjonister. De kunstige aldersgrensene kan stå for fall. MØT VÅREN Reis til «lille Barcelona»

2 seniorsakens medlemsmagasin Spennende utfordringer venter oss! Fremtiden må bygges på det vi er gode til, og de resultater vi har oppnådd. For å lykkes må ansvar og arbeidsoppgaver tydeliggjøres i hele organisasjonen, og alt frivillig arbeid «kysten rundt» må verdsettes. Administrasjonen er strømlinjeformet, og planer for «seniorferden» de neste 3-5 år er utarbeidet. Medlemsvekst, styrket finansiell muskel og omdømmearbeid står sentralt. Vi overvåker gjennomføring av politiske vedtak, men fremmer også løsningsforslag til myndighetene. Vi har besøkt Ældre Sagen i Danmark. Med medlemmer, 240 lokallag og 100 ansatte på hovedkontoret er de betydningsfull leverandør av kunnskap og løsninger i dansk eldrepolitikk. Verken politikere eller presse går hardt ut, eller slår seg på brystet før de har hørt hva Ældre Sagen mener. Både de og vi har fokus på å hjelpe de svakeste og bidra til at alle får leve et aktivt, meningsfylt og verdig liv uansett alder. Størst forskjell mellom våre land er innbyggernes ønske om, og vilje til å organisere seg. Som underdirektør Dorthe Wille i Ældre Sagen sa: «Om to dansker møtes vil de straks vurdere å starte en medlemsorganisasjon». Hjemme beveger vi oss i maktens korridorer! Finanskomiteen er tilskrevet om de negative konsekvensene i statsbudsjettet. Innspill er gitt om ny helseplan og manglende pasientsikkerhet, og innlegg er holdt på Landbruks- og matdepartementets konferanse om eldre og ernæring. Vi jobber stadig tettere med vår paraplyorganisasjon, Seniorenes Fellesforbund, og sammen har vi møtt arbeids- og sosialminister Robert Eriksson og statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg i Helse- og omsorgsdepartementet. I løpet av mars møter vi Siv Jensen. seniorsakens medlemsmagasin Seniormagasinet for engasjerte voksne og eldre Ansvarlig utgiver Seniorsaken Generalsekretær Knut Chr. Høvik Ansvarlig redaktør Christin Engelstad info@seniorsaken.no Redaksjonsråd Liv Clemens, Tordis Aavatsmark, Vidar Lønn-Arnesen og Tore Lindholt Design & produksjon Siriusbc.no/Britt Andresen GRAKO/Terje Kristoffersen Forside- og temafoto Olav Heggø Forsidebilde Ellen Rynning-Tønnesen Annonseansvarlig Lokomotiv Media v/ Ingvild Espeland ingvild@lokomotiv.no mob: Vil du vite mer om Seniorsaken? Hold deg oppdatert på seniorsaken.no. Følg oss på Facebook Seniorsaken Bygdøy allé 5, 0257 Oslo Tlf seniorsaken@seniorsaken.no Mennesker går ikke ut på dato Stadig flere vil være kombinister. Både jobbe og være pensjonister. De kunstige aldersgrensene kan stå for fall. Nye boformer Seniorer vil bo sammen Arvelov i takt med tiden Lytt til kvinnehjertet møt VÅreN Reis til «lille Barcelona» 11 SIDE Noen mennesker liker å leve yrkeslivet. De får påfyll av en dag på jobben Møt to som rett og slett elsker å jobbe. 23 SIDE Er det myter og fordommer som gjør at nyutdannede sykepleiere ikke vil ta jobb på sykehjem? Eller er utfordringene for store? Dette nummeret FANESAKER side 4-29 Arbeids- og yrkesdiskriminering Helse og omsorg Juss og økonomi TEMA side Nye boligformer for seniorer LIVSGLEDE side Reise Trening Mat Kryssord MEDLEMSSIDER side Politikk Samarbeid Fokus Nyheter Det dukker stadig opp restauranter med retter på menyen man ikke kan uttale. På Gamle Raadhus får du servert kortreist mat med lange tradisjoner. 49 SIDE Bli med på en spennende «seniorferd» som ligger forut! Knut Chr. Høvik Generalsekretær Trykk: TS trykk AS Opplag: MILJØMERKET Trykksak SIDE Dagens åringer kalles «det grå gull». De reiser, bygger på hytta, hjelper barnebarn med bolig. Og de tar opp lån! 31 SIDE Hva skal til for at godt voksne fra Oslo flytter til Eidsvoll? Finn svaret i saken om livsstils-prosjektet Doyén. 2 3

3 God rente og ubegrenset antall uttak Nettspar 2,75% Minister uten grenser 2,75 % rente fra første krone Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har satt seg fore å fjerne det han mener er kunstige aldersgrenser i arbeidslivet. Det har ikke falt i god jord hos to av de viktigste partene i arbeidslivet. Både LO og NHO stritter i mot. Men ministeren har folket med seg! Det er ingen grunn til å la sparepenger stå på en brukskonto til minimal rente i tilfelle du får bruk for dem. Med Nettspar i Danske Bank kan du nemlig ta ut penger så ofte du vil. Uten at det går ut over den gunstige renten din. Start sparingen i dag på danskebank.no/nettspar eller ring oss på tlf danskebank.no/nettspar 4 5

4 ministermøte Kun 25 prosent av befolkningen mener det bør være en øvre aldersgrense i arbeidslivet. Det viser rapporten Norsk Seniorpolitisk Barometer 2013 fra Senter for seniorpolitikk. Ministerens motstandere hevder blant annet at eldre arbeidstakere står i veien for de unge i arbeidslivet. Det er de unge fullstendig uenige i. Rapporten viser nemlig at det er de yngste arbeidstakerne som er mest positive til et arbeidsliv uten aldersgrenser. Er det mennesker eller regler som bør ha utløpsdato? - I utgangspunktet er det reglene som har gått ut på dato. Noen regler er fra 1917! Mye har endret seg i norsk arbeidsliv siden da. Og ikke minst lever vi i gjennomsnitt 22 år lengre. Vi lever etter gamle regler i et nytt arbeidsliv. Vi får stadig bedre helse og nye løsninger har gitt bedre arbeidsmiljø på alle områder i arbeidslivet. Det er på høy tid å tilpasse og modernisere arbeidsmiljølovens aldersbegrensninger. Regjeringen har en klar og tydelig profil på det i regjeringserklæringen, og derfor vil vi foreta en gjennomgang av alle aldersgrenser i arbeidslivet. Mange som kan og vil Etter et langt yrkesliv er det mange som vil ha større frihet og bestemme mer over tiden sin. Men det betyr ikke at de ikke lenger har noe å tilføre på jobb. -Derfor er det viktig å ha et inkluderende og fleksibelt arbeidsliv der folk kan velge hvor mye og hvor lenge de vil jobbe. Det er ikke uvanlig å jobbe deltid i ulike faser i livet. Vi har et pensjonssystem i dag der man kan kombinere arbeid med pensjon fra fylte 62 år. Hvorfor kan vi ikke det også når vi passerer 67 eller 70?, sier Eriksson. I dag mister alle stillingsvernet når de fyller 70. Det betyr at sjefen din kan gratulere deg med dagen og si deg opp i samme åndedrag. -Samfunnet har behov for arbeidskraft og det er uverdig å bli avskiltet og utestengt fra arbeidslivet. Alle som kan og vil bør ha mulighet til å jobbe, sier han. I dag mister alle stillingsvernet når de fyller 70. Det betyr at sjefen din kan gratulere deg med dagen og si deg opp i samme åndedrag. Frihet til å velge Media og mange undersøkelser beskriver dagens pensjonister som det «grå gull» som reiser, spiller golf og lever herrens glade dager. Men det er vel ikke de det er flest av? -Det er litt forskjell på hva ulike undersøkelser sier, men når man kommer opp i 60 åra er det mange som vil reise litt eller bruke mer tid på hytte, båt, barn eller barnebarn. Men det er også mange som ønsker å jobbe videre etter nådd pensjonsalder. Folk må få lov å velge selv hvordan de vil bruke livet sitt. Det jeg er opptatt av som arbeids- og sosialminister er at vi får et samfunn som er fleksibelt og består av et mangfold. Et mangfoldig samfunn er et godt samfunn. Sære grenser Når arbeidsministeren nå varsler gjennomgang av aldersgrensene i arbeidslivet, gjelder det også særaldersgrensene som har vært fredet i tiår. Særaldersgrensene, som omfatter yrkesgrupper med ekstra tunge belastninger som for eksempel ambulansesjåfører og sykepleiere, var opprinnelig ment for å beskytte disse mot yrkesskader. Også feiere, badebetjenter og fysioterapeuter tilhører denne kategorien. Pensjonsalderen i disse yrkene er oftest fra år. Eller yngre. Er det en hellig ku ministeren nå fører til slaktebenken? Eriksson er rask til å understreke at lovens bestemmelser om særaldersgrenser ikke vil bli fjernet med et pennestrøk. - Vi skal ha respekt for partene i arbeidslivet. Særaldersgrensene og fratredelsespliktene er regulert gjennom lov og tariff- og lønnsoppgjør. Men særaldersgrensene må gjennomgås. I dag ser vi for eksempel politifolk, som etter at de har gått av som 57-åringer, jobber i det private næringsliv. Dette er ressurser som politiet fremdeles har stor bruk for. Arbeidslivet har endret seg dramatisk de siste årene, med ny teknologi og nye arbeidsmåter. Derfor er det ingen grunn lenger til at enkelte grupper skal ha særfordeler på dette området. Jeg vil at alle i arbeidslivet skal ha samme aldersgrense for å gå av pensjon. Det bør være likt for alle, sier han. Også i dette spørsmålet har ministeren folket på sin side. Hele 78 prosent av de spurte i seniorbarometeret mente at aldersgrensen for spesielt krevende yrker bør baseres på tester av helse og arbeidsevne og ikke en felles lav aldersgrense. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (39) kan trygt kalles et politisk dyr; en som lever og ånder for politikk. Det han mangler av yrkeserfaring tar han igjen i verv og medlemskap i grupper og komiteer. Robert Eriksson (Frp) har sittet på Stortinget to perioder Arbeids- og sosialministeren har vært: både medlem og leder av Arbeids- og sosialkomiteen, varamedlem i Valgkomiteen, første og andre varamedlem gruppestyret, Fremskrittspartiet, medlem i Verdal kommunestyre i fire perioder medlem i Verdal formannskap i to perioder medlem i Nord-Trøndelag fylkesting i to perioder medlem Nord-Trøndelag fylkesutvalg, Robert Eriksson har hatt tillitsverv i Fremskrittspartiet siden I tillegg har ministeren hatt offentlige verv innen blant annet økonomi, kultur og regionsutvikling. Og han har vært leder i Verdal fotball! Fagforbundet er ikke enig med folket. De har uttalt at arbeidsministeren går til angrep på de gruppene som er beskyttet av særaldersgrenser. De blir likevel gjerne med på en gjennomgang av særaldersgrensene. De ser det som en mulighet at plikten til å fratre i noen tilfeller kan erstattes med en rett til å gå av. De lufter også at det kan være yrker som i dag ikke har særaldersgrense som bør få det. -Vi skal ha en åpen og grundig prosess, og ingenting er gitt så lenge den pågår, sier Eriksson. Men det er vel ingen hemmelighet hva ministeren vil; alle i arbeidslivet skal ha samme aldersgrense for å gå av med pensjon. Arbeidsvilje straffes Arbeidsministeren ser flere endringstrekk i samfunnet enn bare at vi lever lenger og vil jobbe lenger. Han trekker frem hvordan utdanningssystemet har påvirket mange yrkesgrupper i forhold til antall år i arbeid. - En sykepleier som er 65 år i dag har jobbet mange flere år enn en nyutdannet sykepleier i dag vil gjøre om vi beholder særaldersgrensene. Tidligere var utdanningen kortere og mer praksisorientert. Det betyr at sykepleierne kom mye tidligere ut i jobb og har stått lengre i yrket. Jeg har stor respekt for at mange blir utslitt, men de som ønsker å stå på lenger må få mulighet til det gjennom fleksible ordninger. Han gir et eksempel fra Sykehuset Innlandet der to sykepleiere ønsket å fortsette etter at de falt for aldersgrensen. Men det ble ikke vist noen smidighet eller gjort forsøk på å finne en god løsning for å dekke partenes behov og ønsker. - De hadde mer og gi og sykehuset manglet sykepleiere. Hvorfor har vi system som stempler ut arbeidskraft vi kunne hatt bruk for på grunn av en dato? Det er denne type kollektivisme som Født i Levanger, 7 Nord-Trøndelag Dette er ROBERT ERIKSSON Ingen som kan og vil jobbe skal tvinges ut av arbeidslivet, sier arbeidsminister Eriksson.

5 presser ut folk som vil og kan jobbe vil jeg bort fra. ministermøte Hindre for unge Statsrådens motstandere mener godt voksne arbeidstakerne står i veien for at unge kommer inn og opp i arbeidslivet. Er ikke litt av problemet at de unge utdanner seg til mindre relevante jobber innen media og kommunikasjon mens det er skrikende behov innen helse- og yrkesfag for eksempel? Eriksson mener bildet er sammensatt. - Samfunnet har stadig bruk for ny kompetanse, men innen enkelte fag er det mismatch mellom behov og rekruttering. Men det løser vi absolutt ikke ved å sette voksen, kvalifisert arbeidskraft på døren. Tvert i mot. Mange av de yrkene og arbeidsplassene ungdom velger bort i dag, som helse og omsorg, er der vi finner stort potensiale blant de som allerede jobber der. Og som vil fortsette å jobbe der. I dag er vi helt avhengige av å importere arbeidskraft i helsesektoren Prognoser for 2014 viser at vi trenger nye mennesker i arbeidslivet hvert år. - Da trenger vi et arbeidsliv som gir plass til flere, ikke et som ekskluderer store grupper med kompetanse samfunnet sårt trenger. Vi har behov for eldre og ungdom, for de som står på trygd eller er i fare for å komme på trygd. Vi har behov for alle uansett alder - de som er i arbeid, de som står utenfor eller de som er på vei ut. Arbeidsministeren er en ihuga fotballfan, han har vært spiller, trener og leder, og avslutter med en fotballmetafor. Det er 22 spillere på banen til enhver tid under en fotballkamp. 11 på hvert lag. I arbeidslivet må man bryte med spillereglene i fotball. De som sier at unge ikke kommer på banen i arbeidslivet tenker at arbeidslivet også begrenses av et visst antall «spillere». Slik er det ikke, arbeidslivet er i kontinuerlig utvikling og det viktigste vi kan gjøre er å slippe til flere spillere på matta! Flertallet av sakene likestillings- og diskrimineringsombudet behandler gjelder stillingsannonser hvor det stilles krav til alder. 1) Er det en verstingbransje som går igjen? - Vi har ikke tall som tyder på at noen bransjer kommer dårligere ut enn andre. 2) Kan man søke etter unge og dynamiske mennesker i en stillingsannonse? - Krav om at søker må være «ung og dynamisk» eller presisering av at arbeidsplassen har et «ungt og dynamisk miljø» reiser spørsmål om diskriminering. 3) Ved hvilken alder starter diskrimineringen? - I mange av stillingsannonsene hvor det stilles krav til en øvre aldersgrense rammes trolig personer over år. Ombudet har fått tilbakemeldinger fra arbeidsgivere med aldersdiskriminerende stillingsannonser, hvor de begrunner kravet til den øvre aldersgrensen med at de ønsker å «forme» den nyutdannede arbeidstakeren. 4) Er det flest menn eller kvinner? - Det er flere menn enn kvinner som klager. 61 prosent av klagerne er menn. 5) Er det bare i arbeidslivet det er forbudt å diskriminere pga. alder? - Arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskriminering gjelder kun i arbeidslivet, i motsetning til kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og nå seksuell orientering. 1. Ifølge i arbeidsmiljøloven bortfaller stillingsvernet ved 70 år. Det betyr at arbeidsgiver kan si opp en ansatt uten ytterliggere grunn. 2. Bedrifter kan ha lavere aldersgrense enn 70 år dersom grensen er saklig begrunnet og avtalt mellom partene i virksomheten. Grensen er ofte 67 år. 3. Enkelte yrkesgrupper som politi og sykepleiere har særaldersgrenser som ofte er på 65, 63 eller 60 år. Vi har både lovbestemte og tariffavtalebestemte særaldersgrenser. Penger og pensjonsalder Pensjonsalder i Norge er 70 år, men du kan jobbe så lenge du vil og samtidig ta ut pensjon. Men ved 75 opphører pensjonsopptjeningen. Mange arbeidsplasser har 67 år som avgangsalder, og avtalefestet pensjon (AFP) gir anledning til å gå av med pensjon når du er 62 år. Kilder: Finansdepartementet, vg.no Slitne kvinner og farlige menn Særaldersgrensene i arbeidslivet kan deles grovt i to grupper: Det er typiske kvinneyrker innen helse og omsorg som er så belastende at alternativet til tidlig pensjon vil være uførhet for veldig mange. Den andre gruppen er mannsdominerte yrker som krever spesielle fysiske og psykiske egenskaper. Om disse egenskapene svikter kan man bli til fare for seg selv eller andre. Mange av disse mennene bærer uniform. Kilde: fafo.no 8 9 Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen. 5spørsmål til likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik: 3 typer aldersgrenser i norsk rett

6 Elle Melle - jobbe eller gi seg? Da sykepleier Ellen Rynning-Tønnesen (71) fylte 67, sendte hun et brev til personalsjefen på Volvat Medisinske Senter. Hun lurte på om hun skulle takke for seg, eller fortsette en stund til? Heldigvis ville de gjerne ha henne. Og de har lovet å si fra når hun går ut på dato. - Jeg vet ikke hvor lenge jeg kommer til å jobbe, og det er ikke noe jeg går og tenker på. Sjefen min og jeg snakket om det i siste medarbeidersamtale i fjor høst, og vi har en avtale om å ta det opp igjen i neste samtale. Jeg stoler på deres dømmekraft og min egen selvinnsikt, sier Ellen Rynning-Tønnesen, eller Elle Melle som hun har blitt kalt i alle sammenhenger siden hun gikk på skolen med en annen Ellen i Flekkefjord. Det er ikke overraskende at Elle Melle ikke har en langtidsplan. Det har hun aldri hatt. Sykepleier til sjøs Elle Melle beskriver seg selv som både rastløs og lat på skolen da hun var ung. - Jeg har alltid vært en happy go lucky -person. Hadde det ikke vært for faren min som var streng og sørget for at jeg gjennomførte realskolen og husmorskole, hadde jeg aldri fått de valgmulighetene jeg har hatt i livet. Realskolen var et minimum, men heldigvis var ikke artium et krav for å komme inn på sykepleierskolen. Bare 3 av 30 hadde artium i min klasse. At jeg valgte å utdanne meg som sykepleier i Røde Kors på Lørenskog i 1962, var ikke tilfeldig. Jeg tenkte at det kunne gi meg en billett ut i verden. Antakeligvis ligger Elle Melles utferdstrang i genene; begge søstrene flyttet fra Flekkefjord til Amerika. - Jeg fikk tilbud om jobb som sykepleier på cruiseskip, og kombinerte båtavmønstring med å besøke søstrene mine og samtidig reise omkring i USA. Intriger om bord Livet om bord, stadig nye steder, passasjerer og opplevelser passet Elle Melle godt. - Men det vanket noen tøffe lærepenger også. Miljøet på et skip er veldig lite, og hierarkiets regler gjelder uansett hvor gode venner man blir. Alt man sier, går videre,og det gjelder å holde seg inne med alle. Jeg lærte raskt to ting; ikke alle liker Elle Melle fra Flekkefjord, og noen ganger er det lurt å holde munn. Etter en periode som sykepleier til sjøs var det på tide å mønstre av. - Jeg sto uten jobb eller et sted å bo. Men jeg var heldig, etter bare noen dager hadde jeg både jobb og leilighet på Aker sykehus. Tilværelsen på operasjonsstuen ble raskt ensformig, så Elle Melle hoppet over til legevakten på Røde Kors. Der var det action. Dessuten var leiligheten som fulgte med jobben, veldig fin. Det ble flere turer på cruiseskip, og etter hvert også en periode som frivillig i Libanon i FN-regi. - Jeg var heldig, for selv om det var krig, opplevde ikke vi angrep på leiren. Den største utfordringen for meg var miljøet. Det var om mulig enda mer hierarkisk enn på skip, men også spennende og lærerikt. Det er ingen tvil om at det å bruke energi gir Elle Melle ny energi. Ved siden av 40 prosent stilling på Volvat trener hun to til tre dager i uken, drar på aktive ferier og jobber ekstra som frivillig i Seniorsaken. Navn: Ellen Rynning-Tønnesen Kallenavn: Elle Melle ALDER: 71 Status: Gift Fra: Flekkefjord Utdannelse: Husmorskole Barnepleier Sykepleierskole, Røde Kors Spesialutdanning, operasjonssykepleier Sykehuserfaring: Røde Kors klinikk, Oslo Flekkefjord sykehus Aker sykehus, Oslo Det Norske Radiumhospital Volvat Medisinske Senter Sykepleier til sjøs: Song of Norway RVL, Sea Godess, Sagafjord Sykepleier i FN - tjeneste: Libanon,

7 Inn på Volvat cruise som lokket. Det fikk hun med seg, - Vi snakker om ulike muligheter og løs- - Mannen min mener jeg har godt av I 1991 begynte Elle Melle å ta vakter på men så slo hun seg til ro! ninger, men det er jo ganske individuelt det. Han synes nok det er bra at jeg får Volvat Medisinske Senter. Sykehuset - Agnar, mannen min, hadde kommet hva som passer den enkelte, og dessu- brukt litt energi på jobb. som revolusjonerte synet på private hel- inn i livet mitt. Og jeg hadde fylt 50 da ten vil jo det endre seg etter hvert også. Men det er ingen tvil om at det å bru- setilbud i Norge på den tiden. jeg ble tilbudt et vikariat på Volvat i Jeg jobbet fullt til jeg fylte 65, så gikk jeg ke energi gir Elle Melle ny energi. Hun - Miljøet på Volvat minnet mye om for ned på 80 prosent, og nå er jeg på 40. trener to til tre dager i uken, går på ski, holdene om bord på cruiseskip. Vi var drar på aktive ferier og jobber ekstra en tett gjeng som samarbeidet godt. Godt å være voksen på Volvat Fornybar energi som frivillig i Seniorsaken. Pasientene minnet om passasjerene; Blant sykepleierne på Volvat er det Seniorsykepleieren er egentlig verken Hun er ikke fremmed for tanken å jobbe resurssterke og velstående. I tillegg til mange godt voksne, kanskje ikke så opptatt av seniorpolitikk eller alders- mer som frivillig når hun en dag slutter det faglige var det viktig å være service- rart når flere av dem har jobbet der si- grenser i arbeidslivet. At særalders- på Volvat. minded og positiv. Service og kvalitet den 1985! grensen for hennes yrkesgruppe er 65, - Jeg kunne jobbet i Kirkens Bymisjon. preget alt vi gjorde; rutiner, samarbeid - Vi er flere over 60, noen i 50-årene og har hun aldri tenkt på. Som sykepleier kan jeg jo for eksempel og behandling. Det var veldig annerle- noen nye i midten av 30-årene. Det - På et eller annet tidspunkt må man jo drive med sårstell for de som kommer des en på andre sykehus! Det passet min har vært veldig lærerikt å få inn nye gi seg og finne på noe annet. En 75- års- for å få hjelp til det. Jeg er ikke noen Flo- stil veldig godt. kollegaer som ser ting med nye øyne. grense kan kanskje være grei. Men det rence Nightingale, men det er jo grenser De har rusket litt opp i rutiner og hvor- kan jo også være et ja takk, begge de- for hvor mye jeg kan gjøre rent, lese, tre- To ganger forsøkte skjebnen å lure Elle dan vi gjør ting. ler - prinsipp. Etter 70 kan det være et ne og reise. Og jeg er ingen «shopper». Melle ut på eventyr igjen. En lege hun Med dagens ordninger hvor man kan krav om at man tar en helsesjekk, og så Jeg liker å jobbe! hadde jobbet med, ville ha henne med kombinere jobb og pensjon, er det na- må det selvfølgelig være behov for deg. til Angola, men da sendte hun en nyskilt venninne som trengte noe annet å tenke på. I tillegg var det et verdens- turlig å begynne å tenke litt fremover når man runder 60. Hun forteller at det er tilhørigheten i miljøet med kunder og kollegaer som gjør det givende å jobbe. Både Ellen Rynning-Tønnesen (71) og Ole A. Engstrøm (62) jobber med glede. Farfar og gründer Ole A. Engstrøm (62) Medlem av Seniorsaken siden Farfar siden februar 2014 For to år siden startet Ole reklamebyrået Låve sammen med kollega og tekstforfatter Magne Hilleren (56). Hvorfor startet du på nytt? For to år siden hadde jeg valget. Jeg hadde tidligere vært med å bygge opp og selge et kommunikasjonsbyrå. De som kjøpte oss valgte å tilby alle jobb, men etter to år ble selskapet fusjonert, og de eldste og «dyreste» måtte gå. Sammen med 12 kollegaer sto jeg uten jobb. Grei økonomi og mange fritidsinteresser tilsa at jeg kanskje kunne få det ganske bra uten å jobbe. Men dette var aldri noe alternativ. Jeg følte meg for ung sprek til å ikke jobbe. Dette til tross for påvist hjertesvikt og 50 prosent sykemelding. Jeg vet at etter bare få dager uten jobb så ville jeg savne både kollegaer og faglige utfordringer. Jeg har flere venner som har valgt å trappe ned eller sluttet å wjobbe. Tilbakemeldinger som ikke så moro å ikke ha noe å gjøre skremmer meg. Troen på at noen fortsatt har bruk for meg, min erfaring og kunnskaper var viktigere enn mulighetene til å sove lenge, spille masse golf eller gå på ski hele uken. Er ikke du for gammel til å lykkes i reklamebransjen? Jo, jeg må bare innse at jeg er for gammel til å «lykkes» i reklamebransjen, men det betyr ikke at jeg ikke kan jobbe med reklame og kommunikasjon. Kunnskap og erfaring vil det alltid være bruk for. Hva gir din erfaring som de yngre ikke har? Erfaring er positivt. Mer erfaring er bedre enn lite erfaring. Lang erfaring er bedre enn kort erfaring. Og en 60 åring har mer erfaring enn en på 25. Hva gir deg energi? Tid med venner og familie og hyggelige kollegaer. Fysisk aktivitet. Når folk under 30 år reagerer på at jeg har digitale dingser de bare har hørt om, og at vi hører på samme musikk må jeg smile

8 Stopp alderismen! Odd Grann, MEDSTIFTER AV SENIORSAKEN Den gamle greske vismann og legekunstens far, Hippokrates, sa i sin tid: - Du blir det du tenker. Dagens vitenskapsmenn, som kan mye om mennesket, vil kunne underskrive på at dette er like riktig i dag som den gang. Tenker du at det er fælt å bli gammel, så blir det fort det. Tenker du at dette fikser jeg, så gjør du som regel det. Dødelig alderisme I en artikkel i Aftenposten sto det om en 80 åring som ikke fikk beskjed om at han hadde kreft med spredning før 12 uker etter at han var på undersøkelse. Helsedirektoratet sier: Kontrollopplegg er vanligvis ikke aktuelt hos pasienter over 75 år ved diagnose. I boken «Det nye livet alt før 50 er bare oppvarming» skrev Seniorsakens stamfar, Rolv Wesenlund, at høyere levealder, bedre helse og økt livslyst betyr at nordmenn betrakter 50+ som mulighetenes livsavsnitt seniorrunden som skal fungere som livets æresrunde, der nye muligheter for et annerledes liv er mangfoldige. Vi blir stadig eldre, men yngre i sjel og sinn. Men vi pensjoneres tidligere og tidligere. Vi førpensjoneres eller fjernes fra yrkeslivet og alt vi kunne bidratt med i form av viten og livserfaring fra vår levetid går tapt. Wesenlunds bok ble skrevet som en advarsel mot tidens tendens til å ekskludere den mest sakkyndige aldersgruppen 50 + fra utøvende yrkespraksis og deltakelse i samfunnet. Gjennom mitt nesten livslange vennskap med Rolv fikk vi mange muligheter til å utdype temaet vi i dag kaller aldersime. Et tema som har vært en av våre fanesaker i alle årene etter Seniorsakens start. Datostempler seg selv Det er den nevnte utestengelse fra et aktivt liv, med alder som unnskyldning, som er kjernen i begrepet alderisme. Det er noe annet, og alvorligere enn diskriminering på grunn av alder, først og fremst fordi så mange eldre selv praktiserer alderisme. Det gjør de når de sier: «Nei, jeg er for gammel» - «Nei, gamle folk kan ikke lære sånne nymotens greier» - «dere får spørre yngre mennesker om sånne ting» «vi eldre trenger ro og hvile, så ikke mas på oss» osv. Dette er helt feil innstilling! For det første er ingen for gammel til å lære, de bare tror det selv. Hjernen fungerer som den skal livet ut, bare den får mulighet til det ved å bli brukt. Å si noe annet er alderisme! Fra ord til holdning Dette nye ordet, alderisme, - er en betegnelse på den stereoptype, og ofte negative oppfatningen av eldre som uttrykkes i språk, media og humor. Slår man opp ordet gammel i en norsk synonymordbok står det forklart med: avfeldig, mett av dage, utlevd, avlagt, fordums, gått ut på dato, forgangen, antikk, mosegrodd osv. Ord skaper holdninger og negative holdninger fører til stereoptype oppfatninger som ikke kan feies bort. Mange, særlig yngre, syns mye om de eldre - ofte basert på antagelser om redusert fysisk eller psykisk funksjonsnivå. De betrakter fort eldre som «impotente og inkompetente». Dette er en nedgradering av eldre, oftest uten rot i virkeligheten. Må tenke nytt Eldrerådet, som er rådgivende organ for eldrepolitikk, mener vi bør ha langt større fokus på frisk alderdom for å gjøre en kraftinnsats for å bevare og styrke eldres helse og livskvalitet. Det dreier seg om å legge forholdene til rette for hverdagsmestring - det motsatte av alderisme, fordi her er det de eldre selv som blir engasjert. Det er nødvendig med nytenkning hos politikere og byråkrater slik at de endrer sin holdning til alderdom fra at det bare handler om pleie og omsorg for å vedlikeholde til å legge til rette for at folk i langt større grad klarer seg selv. Egenmestring er stikkordet. Dagens eldre er friskere, sprekere og rikere enn noen gang, og langt de fleste eldre er i stand til å mestre sin egen hverdag. Under ti prosent av de eldre er syke og omsorgstrengende og politikernes oppgave må være at det blir enda færre. De over 90 prosent som mestrer sin egen hverdag må til gjengjeld bli flere, ved at det legges til rette for at de kan bli boende hjemme. Feilslått medlidenhet Det kommer også, tidvis forslag som jeg kaller «slå-ihjel-tiden»- tiltak. Det er gjort i beste men misforståtte mening, det er en slags praktisk snillisme, vi må jo gi de gamle noe å holde på med. Dette er ren alderisme! Det er helsemessig betenkelig å tilby godt voksne tiltak som ikke krever noe av dem, hverken fysisk eller mentalt. Det forringer fort menneskeverdet når du ikke utfordrer kreftene i deg selv, samtidig som det er samfunnsøkonomisk sløseri ikke å anvende de betydelige ressurser og kunnskaper som eldre mennesker besitter. Alle har godt av å få utfordringer, både for kropp og sjel. Eldre mennesker er ikke en belastning for samfunnet, de er en ressurs men de slutter fort å være det hvis denne synes-synd-på dem- og synes-synd på-segselv-virksomheten får fortsette uten at vi, eldre og yngre, sier i fra

9 Det er blitt sagt at arv er noe vi ikke snakker om, før vi krangler om det. ØKONOMI OG JUSS Arveloven har gått ut på dato Som medlem i Seniorsaken får du gratis tilgang til våre erfarne jurister i opptil en time. Et nytt forslag til endringer i arveloven som ble frem lagt tidligere i år innebærer store endringer for arvinger; både ektefeller og barn. Ektefeller vil få sterkere arverett enn de har i dag, på bekostning av barna. Jussguppen svarer på dine spørsmål hver onsdag mellom kl De vanligste spørsmålene Forslaget innebærer en økt arverett for gjenlevende ektefelle som skal få rett til halvparten av arven etter avdøde, mot en firedel i dag. Hvis avdøde for eksempel etterlater seg delen i fremtiden skal være halvparten av den arven barna har rett på etter loven. Altså kan barnas arv begrenses til en firedel av avdødes totale arv. Pliktdelen minskes for barn i små bo, og økes i større bo, kommenterer våre medlemmer stiller, og får hjelp med er: Arverett Testamenter Skifte/uskifte Overdragelse av fritidseiendom 2 millioner kroner, arver ektefellen en utvalgsleder Torstein Frantzen. million mot kroner nå. Barna får så en million på deling. Det foreslås også at gjenlevende ektefelle skal arve alt dersom ektefellene ikke har barn. I dag får gjenlevende ektefelle halvparten, mens avdødes foreldre eller søsken arver resten. Denne arveretten for foreldre og søsken foreslår utvalget nå at skal bli borte. Gjenlevende ektefelle bør prioriteres foran andre arvinger i relativt be- Forslaget begrenser pliktdelen oppad til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som i dag vil tilsvare omtrent 3,4 millioner kroner. Årsaken til at fagutvalget nå foreslår disse endringene er fordi barn gjennomgående er eldre når de arver. Dette kan også minke bruken av uskifte. Arverett til samboere bedre tilpasset den nye tiden. Utvalget har arbeidet for å finne tidsmessige og balanserte løsninger. Det har vært en målsetning å gi klare og enkle regler som gir forutsigbarhet, og som virker konfliktdempende. Vi har fokusert på å få til nye arveregler som er mer i overenstemmelse med dagens samlivsformer, sier Frantzen. Lovforslag: Statssekretær Vidar Brein-Karlsen mottar forslaget til ny arvelov fra lagdommer Torstein Frantzen, som har ledet utvalget. Foto: Justisdepartementet skjedne dødsbo, slik at de kan beholde et hjem med vanlig standard, mener lagdommer Torstein Frantzen, som har ledet utvalget bak forslaget. Barnas arv kuttes Når ektefellens arv økes, blir barnas arv kuttet. Utvalgets forslag er at barna etter loven skal ha rett på halvparten av arven etter avdøde. I dag har barna etter arveloven rett på to tredeler av arven etter avdøde. Pliktdelen kan i dag begrenses til en million kroner gjennom testament fra avdøde. Utvalget foreslår at denne plikt- Utvalget foreslår også at samboere uten barn skal få arverett. I dag har samboere med felles barn arverett. De som ikke har felles barn må ha bodd sammen i minst fem år før arveretten skal gjelde. Før dette må de eventuelt ha gjensidig testament for å kunne arve. Gjenlevende samboere skal få rett til å arve mer enn barn, på lik linje med ektefeller. En ny tid Nåværende arvelov ble forberedt på 60-tallet. Siden da har samlivsformer endret seg, og formuene har økt. Arveloven er gjennomgått for at den skal bli Regjeringen vil nå sende forslaget ut på høring, og venter til høringsuttalelsene er inne før de kommenterer forslaget. Vi er opptatt av å få på plass en arvelov med enkle, klare regler som tar hensyn til samfunnsutviklingen de siste førti årene. Vi vil nå nøye vurdere de ulike forslagene som utvalget kommer med, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet. En ny arvelov er neppe på plass før tidligst 1. januar 2016 og i kraft fra tidligst Kilde: regjeringen.no 16 17

10 Jo større verdier man etterlater seg, jo større muligheter har man for å disponere over verdiene ved testament ØKONOMI OG JUSS Seniorsaken mener: Så tidlig som i 2010 gikk Audhild Freberg Iversen (77), som er medlem i Seniorsakens Ressursgruppe for juss og økonomi, ut mot barns automatiske rett til å arve sine foreldre - Hvorfor skal «barn» på 50 år ha krav på å arve sine foreldre? Vi eldre bør selv få velge hvem vi vil gi våre penger til, sa Freberg Iversen allerede den gang, og siktet bl.a. til mange besteforeldre som heller vil testamentere direkte til sine barnebarn, enn til deres veletablerte foreldre. Advokaten, som har over 30 års erfaring med arverett som spesialområde, forteller at bestemmelsen om pliktdelsarv til barna opprinnelig skyldes en harmonisering av rettigheter og plikter. - Foreldre har alltid hatt oppfostringsplikt for sine barn, men barn har ingen plikt til å forsørge sine foreldre. Hvorfor skal de da ha krav på arv? Da loven kom var det vanlig praksis at når foreldrene ble gamle og syke, så var det barna som tok ansvar for å pleie og forsørge dem. Slik er det ikke lenger. Alle eldre har i dag en eller annen form for egen inntekt fra det offentlige, det være seg pensjon, trygd eller annet. Likeledes er det et offentlig ansvar bl.a. etter kommunehelsetjenesteloven at «enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg» Freberg Iversen er derfor helt enig i at pliktdelsarven reduseres, med tiden kanskje helt bortfaller, og erstattes av større testasjonsfrihet, likeledes at 2. og 3. arvegangsklasse faller bort. Hun sa videre i 2010 at en gruppe som rammes særlig hardt er de godt voksne som etablerer seg på nytt som samboere. - Her burde det i det minste være mulig å testamentere bruksretten til gjenlevende partner, så denne ikke blir kastet ut av hjemmet sitt for å gjøre opp med avdødes barn. - Forslaget valget har kommet med går kanskje lengre enn det som er nødvendig for å sikre gjenlevende samboer. Det er ikke gitt at eldre samboere, med barn fra tidligere for- Audhild Freberg Iversen i Seniorsakens Ressursgruppe for juss og økonomi. hold, uten videre er innstilt på at den nye samboer og barna skal arve ham/henne med lik del til hver. - Ofte har begge samboere opparbeidede verdier som de før eller siden ønsker skal tilbake til egne barn, men da må det altså et testament til for å oppnå dette, avslutter Freberg Iversen. Gi til en god sak Mange ønsker å gi noe videre av det som blir igjen etter dem og velger derfor å gi testamentariske gaver fremfor å la midlene gå i statskassen. Uten testamentariske gaver ville store deler av det allmennyttige og humanitære arbeidet i Norge stoppe opp. Hundrevis av millioner fra arv kommer årlig ideelle organisasjoner til gode. Testamentariske gaver til ideelle organisasjoner og formål blir stadig mer aktuelle ettersom mange har vært bedre stilt som eldre enn tidligere generasjoner. Stadig flere velger å skrive testament som begunstiger en god sak. Du kan selv bestemme hva din gave skal gå til innen organisasjonens arbeid. Les mer om testamentariske gaver på Krav til gyldig testament Det er enkelte formalkrav som må fylles for at et testament skal være gyldig, både i form og innhold Testamentet skal være skriftlig Det må komme tydelig frem at dokumentet er et testament Det må komme klart frem hvem som arver og hva den enkelte arver Du må undertegne testamentet med to myndige vitner til stede Vitner må underskrive på at du undertegner testamentet av fri vilje og at du var ved full sans og samling Vitner, vitners ektefelle, barn, foreldre, eller noen vitnet er i tjeneste hos, kan ikke være tilgodesett i testamentet Testamentet må dateres Vil du ha hjelp til å sette opp et testament kan du ringe Seniorsakens juss-gruppepå tlf Et testament kan gi flere En livsviktig sjanse Ønsker du at noe av det du etterlater deg skal være et bidrag til å støtte vårt arbeid? Testamentariske gaver eller minnegaver er et viktig bidrag for å styrke vårt arbeid for mennesker på flukt over hele verden. Ved å gi Flyktninghjelpen en testamentarisk gave, gir du oss muligheten til å øke vår internasjonale innsats. En testamentarisk gave til Flyktninghjelpen er fritatt for arveavgift. For mer informasjon eller gratis advokathjelp, ta kontakt med Tove Gundersen på telefon Bildet er tatt i flyktningleiren Zataari i Jordan. Her bor tusenvis av mennesker drevet på flukt fra krigen i Syria. Flyktninghjelpen er på plass i nabolandene med livreddende nødhjelp. Disse barna har nettopp fått varme tepper. Foto: NRC / Christian Jepsen 18 19

11 ØKONOMI OG JUSS Lånefest i seniorklassen Myten om at vi blir gjeldfrie med alderen er i ferd med å sprekke. Snart er det like mange som låner penger etter fylte 50 som blant de under 50. Og antallet 60 åringer med gjeld har doblet seg på 15 år! En undersøkelse fra DnB viser en ny utvikling i alderssammensetning blant lånekunder. Stadig flere tar opp lån i en livsfase som ville vært helt utenkelig tidligere. Det er like mange låntakere blant 60-åringer som blant 30-åringer i etableringsfasen. Foto: Auremar/Shutterstock Ingen bekymring i banken Seniorenes lånefest bekymrer ikke bankene. Dagens 60-åringer er i en helt annen situasjon enn 60-åringer for noen år siden. Etter en livslang, nøktern livsstil har mange eldre i dag opparbeidet en god kapital og forsikring i boligen sin som gir mulighet for låneopptak. - De er ofte bedre økonomisk stilt, og JUSS-telefonen gir deg gratis juridisk rådgivning i en time. Ring har gode muligheter til å kombinere arbeid og pensjon. I tillegg er de mer opptatt av å realisere drømmer og planer; som opplevelsesreiser, oppussing og investering i ny eiendom. Et annet viktig moment er at denne aldersgruppen har mye bedre helse enn før, sier tidligere banksjef i Sparebanken Vest, Stein Klagegg, til NA24. Greit å bruke opp arven 1900 fremtidige arvinger ble spurt om det er greit at foreldre tar opp lån mot pant i boligen, og på den måten reduserer arven deres? 60 prosent svarte ja 20 prosent svarte nei 20 prosent svarte vet ikke Undersøkelsen viser at de under 30 år er minst positive til at foreldrene låner på «arven». Kilde: Opinion Perduco Tre ting du må tenke på BN Bank samarbeider med Seniorsaken og tilbyr våre medlemmer gebyrfritt SeniorLån der renter og avdrag ikke skal betjenes/betales så lenge du bor i boligen din. Her er seniorrådgiver Judith-Karin Ulvestad Adolfsens tips til hva du bør tenke på når du skal ta opp lån som godt voksen: 1) Husk at rentene på et ordinært-/rammelån kan stige til «uante høyder», men må likevel betjenes. Går renten opp mot % (som på slutten av 80-tallet), kan det bli store summer i løpet av et år. 2) Sørg for å få garantert, livslang avdragsfrihet. 3) Sammenlign alle tilbud og muligheter, og beregn/estimer konsekvenser frem i tid. Hjelper barna En som følger denne trenden er Egil Oldevik, snart 70 år og frivillig itkonsulent i Seniorsaken. Han og kona hadde nedbetalt lånet på huset og penger i banken da de bestemte seg for å ta opp et seniorlån. - Vi var overhodet ikke bekymret for å ta opp nytt lån. Og pengene har jo ikke gått til forbruk. Vi hjalp et av barna med bolig så de står jo trygt plassert, sier han. Oldevik er en typisk låntaker av den nye sorten. Stadig flere foreldre låner på egen bolig for å gi barna en inngangsbillett til et boligmarked med høye priser og krav om 15 prosent til egenkapital. - Å låne på huset for å hjelpe barna er jo nesten som å gi dem forskudd på arv når de «trenger» det. At det kan bli mindre arv når den tiden kommer tror jeg ikke barna tenker på, og det gjør ikke jeg og kona heller. Det er viktigere å leve godt nå, og hjelpe barna når de trenger det. Han har ikke bare støtte fra egne barn, hele seks av ti kommende arvinger syns det er greit at foreldrene tar opp lån i en livsfase der de har mulighet til å nyte livet. Det viser en undersøkelse gjennomført av Opinion. Populære pensjonister Dagens godt voksne kalles «det grå gull», og er i ferd med å bli mange bransjers favorittkunder. Eiendomsmeglere, flyselskaper og reisearrangører, bilselgere og treningskjeder kappes om å få dem som kunder. Men selv om Oldevik er en av dem de kjemper om, kjenner han seg ikke helt igjen i bildet som tegnes av dagens pensjonister. I media blir de nærmest fremstilt som lottomillionærer. - Vi lever godt og reiser mye, men det er jo ikke slik at vi bruker penger kun til egen tilfredsstillelse og forlystelse. Jeg synes den litt ensidige fremstillingen av at vi på 65 + lever i en økonomisk gull- FAKTA VISSTE DU AT... andelen lånekunder som er 50 år og eldre har økt fra 24 prosent til 42 prosent? andelen lånekunder blant 61-åringer er like høy som blant 30-åringer, nemlig 25 prosent? blant 66-åringene er andelen 20 prosent og selv blant 73 åringene er den så høy som 15 prosent? Kilde: DnB alder er sterkt overdrevet. Jeg tror ikke det er slik flertallet har det. Men selv om Oldevik balanserer bildet av dagens pensjonister er det ingen tvil om at noen i denne gruppen aldri har hatt det så økonomisk godt som nå. Sterk og kontinuerlig vekst i boligprisene har gjort at mange har bygget opp en formue ved å nedbetale lån, og gjøre boligen sin gjeldfri. Men disse «sparepengene» er bundet i boligen, og kan derfor bare frigjøres om man selger og flytter til noe billigere. Det er det de færreste som ønsker eller har ork til å gjøre. Alternativet kan være å låne på en fremtidig verdistigning og gevinst. Flytter før det er for sent Tidligere var det nesten utenkelig å flytte etter fylte 60, men Oldevik og kona leker med tanken. -Vi kikker litt på leiligheter i byen. Nå bor vi i hus på Nesodden, og stortrives med det. Men det kan jo bli tungvint etter hvert. Og det er lurt å flytte før man blir for gammel. Skal vi flytte vil vi ha høye krav til standard og komfort, så det er ikke utenkelig at vi kanskje vil låne mer for å kunne fortsette det gode livet vi lever nå så lenge vi kan. Banksjefen sammenfatter dagens 60 + livsstil og lånevilje med følgende: - Mye tyder på at dagens 60- åringer er mer eventyrlystne og opptatt av å realisere drømmer og planer. Reiser, helse og velvære, familie og fritidsaktiviteter har høy prioritet. De bruker rett og slett mer penger enn før

12 Nytteverdien av kompetanse i eldreomsorgen er lite kommunisert: Vi leser stadig om at eldreomsorgen trenger flere hender, aldri hoder. Anners Lerdal, Sykepleien Forskning «Det å jobbe i kommunen og jobbe på sykehjem, har dessverre vært litt lavstatus» Nyutdannet sykepleier. Helse og omsorg Sykepleiere vil ikke på sykehjem De fleste sykehjem over hele landet har skrikende behov for sykepleiere. Men nyutdannede sykepleiere vil ikke jobbe på sykehjem, de er overbevist om at arbeidsforholdene er bedre og de faglige utfordringer større på sykehus. Foto: Barabasa/Shutterstock Det viser en undersøkelse gjennomført het, sa lederen for NSF Student, Stian alvorlig at det blir stadig vanskeligere av Norsk sykepleierforbunds student- Aasoldsen da resultatene fra undersø- å skaffe kvalifiserte ressurser til syke- organisasjon blant nyutdannede syke- kelsen ble kjent. Han var overhodet ikke hjem og hjemmepleien. pleiere i overrasket over tallenes tale. Hele 74 prosent av studentene ønsket Den beviser nok en gang Seniorsakens seg en jobb på sykehus, mens bare syv Støtter sykepleierne berettigelse som de eldres vaktbikkje. prosent hadde sykehjem som første- I Seniorsaken kom det heller ikke som Gjennom vår SOS-telefon får vi stadig valg. en overraskelse at sykepleiere velger inn bekymringsmeldinger fra pårøren- Sykepleierstudentene har selvfølgelig både personlige og faglige grunner til å velge bort sykehjem når de skal ta fatt på karrieren. Det har først og fremst med fagmiljø å gjøre. Som nyutdannet sykepleier kan man ikke alt. De er avhengige av å ha erfarne fagfolk og sykepleiere rundt seg som kan løfte dem fram og gi dem trygg- bort sykehjem. Seniorsakens generalsekretær, Knut Chr. Høvik, ble invitert til å kommentere tallene i undersøkelsen i nyhetssendingene i NRK 13. januar. Han uttrykte stor forståelse for de nyutdannede sykepleiernes valg. Samtidig berømmet han arbeidet og innsatsen som gjøres ved norske sykehjem i dag. - Undersøkelsen bekrefter det vi har sagt lenge; krisen i eldreomsorgen er så de, men også fra ansatte ved sykehjem. Velger bort eldre I Seniorsaken er inntrykket at sykehjemmene i stadig større grad blir bemannet med ufaglærte og deltidsansatte, og mangelen på sykehjemsleger er skrikende. Dette bidrar til at nyutdannede for eksempel ikke tør å ta det medisinske ansvaret på en alenevakt. -Det er dessverre fullt forståelig at nyutdannede sykepleiere velger bort eldreomsorgen. At politikerne gjør det samme er et svik mot de eldre, sier Høvik. i media var nyutdannede sykepleier Fadumo Yusuf. Hun er grundig lei fordommene mot sykehjem. De som tror at jeg bare skifter bleier, mater og FAKTA VISSTE DU AT......en tredjedel av alle som tar utdannelse i Norge i dag, vil måtte arbeide i helsevesenet, dersom vi fremover skal kunne tilby samme nivå på helsetjenester som i dag. Kilde: NTNU...mindre enn 14 prosent av elevene som søker seg til helse- og sosialfag starter i lære som helsefagarbeider. Kilde: dagensmedisin.no Nyutdannede sykepleiere forteller at de vasker, de må tro om igjen, uttalte hun Generalsekretær i Seniorsaken, Knut Chr. Høvik, forstår at nyutdannede sykepleiere ikke velger å jobbe på sykehjem. I tillegg er mangelen på sykehjemsleger stor. rett og slett ikke føler seg faglig trygge nok til å ta ansvaret. Underbemanning, ansvar for tre ganger så mange pasienter som ved sykehus, hvorav 80 prosent demente, skremmer. til NRK. Yusuf trekker frem at sykehjem har mange ulike pasienter og diagnoser, mens det på sykehus bare fokuseres på én ting. for sykepleiernes og de eldres skyld, at flere nyutdannede sykepleiere finner det like givende og utfordrende som Yusuf å jobbe på sykehjem når de først har begynt. Avgangsundersøkelsen vi- Slo tilbake For Yusuf var en sykepleierstilling ved ser nemlig at 20 prosent fikk sin første Allerede samme dag som undersøkel- sykehjem drømmejobben. Hun syns det jobb på sykehjem, avslutter Høvik. sen ble kjent tok positive sykepleiere til motmæle i media. En av de som slo tilbake mot svartmalingen av sykehjem er givende å mestre oppgavene alene. -På tross av mange kritikkverdige forhold på sykehjemmene håper vi, både Les innspill til debatten i leserbrev på s

13 I hvert nummer av SENIOR inviterer vi et menneske med ansvar, kunnskap og innsikt til å dele sine tanker og meninger med oss. Seniorsaken er en av få eldreorganisasjoner som bistår enkeltskjebner når de opplever at livskvaliteten deres forringes i Omsorgs-Norges hender. Hvem har ansvaret? innsikt Eldreomsorgen bedre enn sitt rykte Aud Kvalbein, byråd for eldre (KrF), Oslo kommune De siste ukene har jeg sett flere avisinnlegg der mennesker takker for hjelp de har fått på sykehjem og i sykehus. Jeg ble ganske overrasket vanligvis er jo tonen i media at eldreomsorgen i verdens rikeste land er under enhver kritikk. Ni av ti fornøyd I mange år har Oslo kommune spurt brukere av pleie- og omsorgstjenester og deres pårørende om hva de mener om tilbudet. Gang på gang kommer den samme tilbakemeldingen: «Vi er fornøyd!» Kommunens siste tall fra 2012 viser at 85 prosent av de som mottok hjemmesykepleie, var fornøyd med tjenestene de fikk. For beboere på sykehjem var tallet 91 prosent, og for deres pårørende 88 prosent. Vi er selvfølgelig observante på at slike brukerundersøkelser også kan ha kilder til feil, derfor forbedrer Oslo kommune stadig metodikken. Men undersøkelsene har vist gode resultater i flere år. Det er gledelig. Sykehjemsplass på 4-5 dager Når vi snakker om eldreomsorg, tenker folk ofte med en gang på sykehjemsplasser. Men den ene undersøkelsen etter den andre forteller oss at eldre mennesker ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig. Det må tas hensyn til. Jeg får ofte spørsmål om hvor mange som står i sykehjemskø i Oslo. I 2013 hadde Oslo i snitt ca. 45 ledige sykehjemsplasser hver dag. I Oslo får 91 prosent av de som søker om langtidsplass i sykehjem, innvilget søknaden sin. De får konkret Eldrebyråd Aud Kvalbein (Krf) mener media gir et ensidig bilde av eldreomsorgen. tilbud om plass på 4-5 dager. De som får avslag, får tilbud om omfattende hjemmetjenester. 98 prosent av de som søkte om korttidsplass, fikk det. Dekningsgraden er høyest i landet. Dersom man ønsker seg til ett bestemt sykehjem, kan det hende man må vente på plass særlig hvis det er populært sykehjem. Men man har alltid et tilbud om et annet sykehjem når man har fått vedtak. Mange mener at offentlig økonomi avgjør hva slags tjenester de får. Det er et lovbestemt krav at borgernes behov for helseog omsorgstjenester alltid skal gå foran andre hensyn. Det er det viktig for meg som eldrebyråd å presisere. Meninger i mediene Mediene skriver mangt om eldreomsorgen, oftest negative enkelthistorier. Selvsagt kan ting gå feil i tjenestene. Med over personer som mottar hjemmetjenester og ca som bor på sykehjem, fordelt på totalt årsverk av ansatte, skal det godt gjøres at alt blir riktig til enhver tid. Jeg understreker at alle enkeltmennesker skal tas på alvor og lyttes til. Alle enkelthistorier er viktige fordi det dreier seg om mennesker som har det vondt. Jeg oppfordrer også alltid folk til å ta i bruk muligheten til å klage, dersom noe er slik det ikke skal være. Det er den beste måten å få prøvet og forbedret tjenesten på. Oslo ser til Nederland Fire sykehjem i Oslo skal prøve ut et nytt konsept innen demensomsorg etter modell fra «demenslandsbyen» De Hogeweyk i Weesp, Nederland. Grunntanken er at beboeren skal være i sentrum og ha et godt liv. Alle som er på sykehjem er der fordi de trenger pleie. Men når pleien er på plass må man se at livet er mer enn bare pleie. I fjor sommer mottok Oslo kommune en arv på 1,5 millioner øremerket til eldreomsorg, som nå danner grunnlag for pilotprosjektet. Det er likevel forskjell på enkelthistorier og på om det dreier seg om en trend i tjenestetilbudene, slik medias fokus kan gi inntrykk av. I fjor hadde Aftenposten for eksempel en førsteside om et ungt menneske som var ufrivillig på sykehjem. I Oslo får 3050 unge under 50 år pleie og omsorg i sitt eget hjem, ca. 40 mottar det på sykehjem to av disse er der ufrivillig. Den som var på førstesiden i Aftenposen, representerte med andre ord under en promille av de som mottar offentlig pleie og omsorg. Det kan ikke akkurat kalles en trend, slik Aftenposten ville ha det til. Det finnes andre historier. En profilert person klaget for et par år siden på behandlingen moren fikk på sykehjem. Klagen gikk til Fylkesmannen og fikk flere store avisoppslag. Fylkesmannen ga imidlertid ikke kjendisen medhold. Dette fikk selvsagt ikke de samme kjempeoppslagene. Gjett hva folk la merke til og husket? Eldreomsorgen i Norge er mye bedre enn mange tror. Samtidig søker vi alltid å bedre tjenestene. Det fortjener de eldre. Si din mening på Facebook! De Hogeweyk i Weesp, Nederland er et sykehjem spesielt tilrettelagt for demente slik at de kan leve et liv som er gjenkjennbart. Husene og aktivitetene som tilbys er skreddersydd den enkelte beboers livsstil og de lever nærmest som i en landsby. Terapiformen har gitt gode resultater og vakt internasjonal oppsikt

14 innsikt Innspill til helseminister Høie (Innlegget er forkortet, red. anm.) Helse- og omsorgsdepartementet har invitert Seniorsaken til å gi innspill til plan for ny helse- og omsorgstjeneste. I Seniorsakens innspill understrekes det først og fremst at eldre skal gis samme helsetjenester, kvalitativt og kvantitativt, som resten av befolkningen. Ingen bør diskrimineres pga. alder eller omsorgsbehov, og alle bør få oppleve en verdig alderdom. Vi ser det som ønskelig at de eldre kan bo så lenge hjemme som mulig, og være sikret sykehjemsplass når de trenger det. Seniorsaken har valgt å bare ta opp momenter som er vesentlig for vår aldersgruppe: Bemanning med sykehjemsleger bør være lovbestemt At legen har tilstrekkelig tid for pasient og pårørende i en vanskelig situasjon på sykehjem er et livsviktig behov som ikke bør styres av kommunaløkonomi, men av forpliktende statlige retningslinjer. Mer kunnskap om ernæring hos eldre Ernæring er ikke bare et spørsmål om kunnskap og kost. Mange eldre blir underernært som følge av isolasjon, ensomhet og depresjon. Problemet må forstås i en større sammenheng og erkjennes allerede i hjemmesykepleien. Økt fysisk aktivitet med satsing på styrketrening Det må søkes alternative tiltak for å forhindre økende behov for sykehjem og sykehus. Fysisk trening hos eldre må innbefatte styrketrening. For å oppnå bedret muskelstyrke bør man trene to ganger per uke. Det offentlige vil kunne spare store summer ved å subsidiere dette. Bedre rehabilitering Bevilgninger til rehabilitering har vært redusert gjennom flere år. Økte bevilgninger, som er foreslått i statsbudsjettet 2014, vil kunne bedre funksjonen hos mange etter ortopediske inngrep hvor pasienten bare i liten grad har blitt informert om sine rettigheter til opptrening. Akutt behandling i sykehus Et stort antall eldre får hoftebrudd som fortrinnsvis skal opereres innen 24 timer. Forsinket operasjon øker risikoen for blodpropp. Seniorsaken vil igjen understreke viktigheten av at de eldre kan bo hjemme så lenge som mulig og få sykehjemsplass når de trenger det. Dette kan oppnås ved a stimulere de eldre til aktivitet, fysisk og mentalt før de blir pleietrengende. Innspillene er utformet av tidligere leder for Ressursgruppen for helse og omsorg, Thomas Bøhmer prof. em., Seniorsakens styre og administrasjon, samt tidligere sykehjemslege og dagens leder av ressursgruppen Ole B. Hovind. Økt støtte til pårørende i demensomsorgen Avlastningsopphold og avlastningsressurser kan gjøre det mulig for pårørende å ta hovedomsorg for den demente så lenge det er forsvarlig. Vesentlige forhold ved sykehjem: Mindre enheter som skiller friske fra mentalt svekkede demente pasienter Fysiske og sosiale aktiviteter Tilfredsstillende språkopplæring av fremmed-språklige ansatte Lokalt kjøkken som kan tilpasse maten til beboere og bidra til økt matlyst Stabil bemanning med empati for pasienter og pårørende 26 Prof. em. Thomas Bøhmer, tidligere leder i Seniorsakens Ressursgruppe for helse og omsorg, står alltid på de svakestes side. 27

15 Nesten daglig mottar Seniorsaken henvendelser fra pårørende om uakseptable forhold i eldreomsorgen i Norge. Hver gang en enkeltskjebne rammes viser det at systemet har sviktet. Om en av dine nærmeste blir nektet sykehjemsplass eller opplever omsorgssvikt fra kommunen, kan du ringe Seniorsakens SOS-telefon; Svartmaling som metode Av Sigvart Østrem, pensjonist Vi vil kontakte sykehjem, kommune eller andre berørte instanser og tale din sak. I grove tilfeller vil vi også informere politikere og evt. media. Me pensjonistar har god tid til å gleda oss fagforeining svarar på spørsmål i ei spør- beidsfold osv. Resultatet er blitt sviktande Seniorsakens lokale tillitspersoner vil i mange tilfelle kunne være gode støttespillere. Vi har også medisinskfaglig ekspertise i og ergra oss. jegransking? rekruttering. Lærarorganisasjonane mein- vår Ressursgruppe for helse og omsorg. Eg ergrar meg over at Seniorsaken brukar te å vekka styresmaktene, men det var an- De fleste som ringer SOS-telefonen ønsker først og fremst å rådføre seg med noen som forstår situasjonen de er i. Ofte er det nok bare å få drøfte ulike muligheter og løsninger, eller å vite at det er noen som kan og vil hjelpe om det blir nødvendig. tid på å kjempa for at arbeidstakarar skal ha rett til å stå i jobben også etter at dei har fylt 70 år. Seinare på dagen sto det fram ein ung sjukepleiar i NRK og sa at skepsisen mot å arbeida på sjukeheim er bygd på fordommar. dre som høyrde på det dei sa og blei farga av den negative omtalen av læraryrket. Høvik kunne ha sagt noko positivt om dei Slik eg ser det, er det mykje viktigare for Han stilte altså spørsmål ved påstanden om utfordringane tilsette på sjukeheimane har Seniorsaken å kjempa for at arbeidstaka- at berre 7 prosent av dei nyutdanna sjuke- og om korleis dei løyser utfordringane. Ulovlig drift på Herøy Gul avdeling ved Herøy omsorgssenter på Sunnmøre har lenge vært drevet med dispensasjon. Ved årsskiftet gikk dispensasjonen ut, og i dag blir avdelingen drevet ulovlig. Det er ikke søkt om utvidelse av dispensasjonen, og avdelingen er ikke inne på budsjettet for Personalet på avdelingen har stått frem i media og fortalt om uforsvarlige arbeidsforhold. Men det fins ikke noe alternativt tilbud for beboerne. I dag deler de ti beboerne på avdelingen ett bad og tre toaletter, mens de ifølge loven har krav på ett hver. Bygningen som huser avdelingen er satt opp på 1950-tallet og innfrir ikke på noen måte dagens krav. En måned uten dusj Før jul i 2013 skrev Romerikes Blad og VG at hjemmepleien i Nannestad kommune ikke ville ha mulighet til å dusje alle brukerne i løpet av en måned! Årsaken var avvikling av høytiden. Seniorsaken henvendte seg til kommunen for å tilby hjelp. Mange av våre medlemmer har erfaring fra helse- og omsorgssektoren og kunne helt sikkert bidratt. rar ikkje blir pressa ut av jobbane sine før dei fyller 70 år, med eller utan feite sluttpakkar. Nok om det. Nå er eg blitt bedt om å skriva eit innlegg til Senior fordi eg ergra meg over noko generalsekretær Knut Chr. Høvik sa til NRK Nyheitsmorgon 13. januar i år. Høvik kommenterte då mangelen på kvalifisert personell på sjukeheimar. Bakgrunnen pleiarane vil arbeida på sjukeheimar. Generalsekretær Høvik derimot godtok utan vidare resultatet av undersøkinga og etterlyste tiltak for å få betre kvalifisert personell til sjukeheimane. Seniorsaken trur altså på at det er laber interesse for å arbeida på sjukeheimar og at den labre interessa skriv seg frå manglende fagleg støtte, for stort ansvar på grunn av stort pasient-tal, mange demente, underbemanning osv. Generalskretæren meiner han gjorde det. Mitt inntrykk der og då, i ei tidleg morgonstund, var det motsette: Høvik forsterka inntrykket av at sjukepleiarane på sjukeheimane møter tunge utfordringar i arbeidet og at det er derfor er vanskeleg å rekruttera velkvalifisert personell. Mitt hovudargument er dette: Dess fleire som uttalar seg om dystre forhold på norske sjukeheimar, dess dystrare kjennest Pårørende og seniorsaken kontaktet fylkeslege Christian Bjelke i Møre og Romsdal, som har åpnet tilsynssak. Etter nyttår fikk vi beskjed om at vår henvendelse var tatt til etterretning. var ei spørjeundersøking som viste at berre 7 prosent av dei nyutdanna sjukepleiarane ønskjer å ta arbeid på sjukeheimar. Høvik hadde styresmaktene i tankane då han uttalte seg og retta kritikken mot dei, det både for pasientane, pleiarane og dei pårørande. Maken til negativ vinkling! Det blir ikkje følte eg. La eitt vera klart: Eg vil sjølsagt ha velfun- Myndighetene har sviktet seniorene lettare å rekruttera sjukepleiarar til sjukeheimane etter denne svartmalinga. Mange Men det er mange andre som høyrer på ei Dagsnytt-sak, f eks sjukepleiarstudentar. gerande sjukeheimar med godt utdanna og motiverte medarbeidarar. Det eg stiller Nå i 2014 lever vi i en verden der man er praktisk talt hjelpeløs om man ikke behersker bruken av pc og mobiltelefon. Dette er faktisk avanserte apparater! Likevel må alle bruke dem, og det uten noen form for opplæring. Hva skal vi mindre teknologisk kunnige gjøre? Myndighetene må derfor organisere pc-opplæring av seniorer. Vi vil ikke høre mer om at barnebarna kan lære dem opp. Pc-bruk er like vanskelig som å kjøre bil. Ville noen fått førerkort etter at barnebarnet hadde lært dem å starte og stoppe bilen? organisasjonar har brent seg på å vera negative, skreiv eg til Seniorsaken i min kanskje morgongretne tilstand. Eg brende meg ikkje på å vera negativ. Det Høvik sa, bygde opp om dei nagetive forestillingane dei har om arbeid på sjukeheimane, kall det gjerne fordommar, slik den nyutdanna sjukepleiaren sa i NRK seinare på dagen. spørsmål ved, er klaging som strategi. Alt er ikkje dystert på ein sjukeheim. La meg avslutta med ei replikkveksling mellom to pasientar som eg sjøl fekk med meg på ein sjukeheim: Jeg har prøvd å følge med! Har gått på til sammen fire kurs, men det var bare en dag i uka, og for få lærere. Tør ikke kjøpe pc for det er så mye jeg ennå ikke kan. Jeg forstår ikke engang dette med installasjon og alt man trenger i denne forbindelse. Har et forslag å komme med; Røde-kors sentrene, de som hjelper unge og barn med pc-bruk, kan også påta seg å lære opp seniorer. Vi som ikke har pc blir mer og mer isolert nå. Mange etater og lignende tar ikke lenger i mot brev, bare e-post. Vil vektlegge at å bruke pc slett ikke er enkelt. Man kan få masse informasjon, men man må vite eksakt hva man skal søke på for å få tilgang til den. For de som ikke er kjent i «jungelen» blir det da bare forvirrende, og man føler fortvilelse ved å måtte forholde seg til et medium man ikke behersker. Jeg, og mange med meg føler avmakt over utviklingen. At det ikke er hjelp å få er forferdelig. Mange av oss på 60 år og eldre har ikke lært pc-bruk i jobbsammenheng. Ikke alle er teknologisk kunnige og kjappe i hodet. Vi eldre blir overkjørt i et kaldt samfunn der bare de de veldig ressurssterke har livets rett. Si til politikerne at pc-opplæring for eldre må organiseres. Vi må få muligheter til å lære det ordentlig! Hilsen ukunnig 60-åring. Vi i Seniorsaken følger konsekvensene av den teknologiske utviklingen nøye. Vi ser mange eksempler på at godt voksne diskrimineres, og får dårligere service enn andre. Red. Først svarte formasjonssjef Christin Engelstad på klagebrevet mitt. Eg forklarte min reaksjon meir utfyllande i eit nytt e-brev til Seniorsaken. Innan dagen var omme fekk eg eit poengtert svar frå generalsekretær Knut Chr. Høvik, han som altså sto fram i NRK. Eg var blitt tatt på alvor. Det gleda meg. Så til sjølve saka: Eg er alltid litt skeptisk til meiningsmålingar utført av interesseorganisasjonar, i dette tilfellet Sjukepleiarforbundet. Korleis er spørsmåla stilt? Kan forventningar om rett svar spela inn når medlemmer av ei Så tilbake til min morgongretne påstand om at mange organisasjonar har brent seg på å vera negative. Eit par eksempel på at negativ vinkling gjer vondt verre: For nokre år sidan valde oljenæringa med Oljeindustriens Landsforening i spissen klaging som strategi, klaging over f eks det dei meinte var altfor streng skattlegging. All klaginga førte til at det ei stund var vanskeleg å rekruttera ungdom til næringa. Lærarorganisasjonane har ofte klaga, sikkert med rette, over låg løn, dårlege ar- Agnes fylte året, og Sissela ville gjerne gratulera henne. Det gjorde ho grundig fordi korttidsminnet ikkje var så godt som før: Gratulerer med dagen, Agnes! sa ho fleire gonger, og Agnes takka like høfleg kvar gong. Men til slutt sa ho: Sissela, nå kan du godt venta eit års tid. Tanken på den replikkvekslinga har ofte gleda meg. Takk for ditt brev! Vi har ikke bare lest og besvart det, vi vil også bruke det som underlag i vår løpende diskusjon om når og hvordan vi skal deltai samfunnsdebatten. Vår rolle er uansett å alltid stå på de svakes side. Red

16 Doyén en livsstil for aktive voksne Det unike bokonseptet Doyén er som skapt for voksne mennesker som både ønsker å kunne være private i sine egen lekre selveierleilighet eller omgås sine naboer i vakre fellesarealer, enten det er i peisestuen, spa eller vinkjelleren. FAKTA Planlagte Doyénprosjekter Oslo Hamar Rælingen Asker Sarpsborg/Fredrikstad Drammen Lillestrøm Stavanger -Er du først en Doyéner skal du kunne bruke konseptet over hele Norge, og mest sannsynlig i utlandet i fremtiden. Det er ikke en boligform det er mer en livsstil, sier Doyéns gründer og nestleder i Seniorsaken Eidsvoll, Jan Olav Frestad. Han forteller at Doyén på Eidsvoll, som var klart for innflytting 1. desember 2010, er det første prosjektet, men at det snart vil komme flere. - Siden vi ikke bare tilbyr en bolig, men et konsept, vil de fleste umiddelbart kjenne om det passer for dem. Og de det passer for vil gjerne flytte inn så snart som mulig. Vi har flere hundre på ventelister på Doyén-prosjekter som fremdeles er på planleggingsstadiet. Frestad vet at ikke Doyén passer for absolutt alle. - Vi ønsker at alle våre kjøpere skal trives, og da tror vi at de skal ha noen felles interesser. Derfor sier vi at Doyén er en livsstil for aktive voksne mennesker. Det fellesrommet som blir benyttet mest er trimrommet med spa. Og rett utenfor døren er det tur- og skiløyper. Doyéns egen aktivitetsgruppe driftes av beboerne og arrangerer varierte og spennende aktiviteter som vinaften, bridge-kvelder, barnebarn- weekend, turer, gourmetkvelder, dyrking av økologiske grønnsaker med mer. - Det er selvfølgelig frivillig å delta i alle aktivitetene. Og ingen beboere blir innkalt på dugnad. Det meste som skal gjøres blir gjort med glede, uten tanke på at det er en jobb som gjøres. Frivillig deltakelse er den nye dugnadsformen, sier Frestad. Gjennomsnittsalderen i Doyén-felleskapet er rundt 60 år. Frestad mener å vite hva som trekker de unge eldre mot å velge konseptboliger i denne livsfasen. - Dagens åringer er mer kravstore enn de var for bare 10 år siden. De setter høye krav til boligen, og ønsker i stor grad å påvirke utformingen av den. Vi tilbyr det lille ekstra og mange muligheter utover kun en «ordinær» leilighet, og dette ser vi treffer meget godt i målgruppen. Vi tilbyr flere av de samme fordelene som du har i en enebolig. Ikke minst flotte, sosiale fellesområder! I eiendomsbransjen handler alt om beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Derfor var det mange som ikke trodde det første Doyénprosjektet på Eidsvoll ville lykkes. Alle bange anelser er gjort til skamme. Eidsvoll viste seg å treffe blink i Oslo! 80 prosent av beboerne er fra Oslo. De sier de aldri ville funnet en tilsvarende leilighet med samme standard og kvalitet til samme pris i Oslo. Og for de som ikke vil flytte derfra snart kommer vi dit. 30 En Doyén bolig bygger på grunnverdier som vi mener er viktige i alle menneskers liv - familie, vennskap, trygghet, aktivitet, opplevelser, helse og trivsel. 31

17 Gammel på gård I over 20 år har Trygve Præsttun (76) båret på en idé om å skreddersy boliger for seniorer som drømmer om et liv på landet. Nå kan det bli en realitet på Blakstad Hovedgård. Tanken er at leiligheter for eldre legges til gårdsbruk, for å stimulere til fellesskap og aktiviteter. Håpet er at prosjektet også vil bidra til bevaring av gårder i Norge. - Når prosjektet forhåpentligvis blir realisert kan beboerne sitte og nyte sjøutsikten, ta en ridetur eller hjelpe bonden i gartneriet. Hvor mye man vil delta i gårdsdriften eller omgås med andre beboere bestemmer man selv, sier Præsttun. Nå er det viktigste at prosjektet blir en del av kommuneplanen. En sterk danskes drøm Tidligere leder i Seniorsaken Skedsmo og primus motor Seniorsakens boligutvalg, Solveig Granberg, har drømt om å etablere et bofellesskap siden Hun er opprinnelig fra Danmark, som er bofellesskapenes hjemland. Helt siden 70-tallet har det vært en jevn vekst av denne boligformen. Ikke minst i kommunal regi. Men veien fra drøm til bolig har blitt lengre enn Granberg kunne innbille seg i sin villeste fantasi. Nå ser det ut til at det endelig kan bli en realitet. At hun og hennes selvvalgte naboer kan gå fra byråkrati til boligbygging. Første gang Granberg troppet opp i kommunen for å formidle sine ideer fikk hun høre at tanken var god, men de kunne ikke hjelpe henne. I 2007 møtte Granberg landsmann og arkitekt Klaus Lange, som hadde bygget flere bofellesskap i Danmark. Lange ble en viktig støttespiller i prosjektet. Ill: Linda Edwards Præsttun er engasjert i å etablere Seniorsaken Asker. Godt bofellesskap for selskapssyke Koordinator for frivillige i Seniorsaken, Britt Selig, er god etablert, og stortrives i sin seniorleilighet i Husebyhagen på Hovseter i Oslo. - Vi flyr ikke ned dørene hos hverandre, men det er alltid noen som tar seg av dem som ikke har det så bra. Det kan være at man handler litt eller slår av en prat. - Her har vi det så koselig at ingen flytter. Her bor vi til vi dør, sier hun med et smil, og forteller at det er tryggheten boformen gir som er det viktigste for henne. Dessuten er det effektiv medisin mot ensomhet. Husebyhagen har flotte fellesarealer. Spisestuen som også benyttes som selskapslokale rommer 30 gjester. Trimrommet, der det er yoga og gym to ganger i uken med instruktør, brukes også som møterom. I tillegg er det Husebyhagen, som består av 82 små og store leiligheter, ble bygget allerede for 20 år siden, og noen av beboerne har bodd her siden starten. - Vi har en nedre aldersgrense på 55 år, og siste mulighet til å flytte inn er når du fyller 75. Noen drar opp snittet, men vi ser at de «nye» blir stadig yngre, sier hun. Ikke overraskende er Selig formann i hyggekomiteen. - En aften i måneden inviterer vi til fest. Da går praten livlig og når vi serverer vin kommer nesten alle, ler hun. Om noen av beboerne har glemt at det er hyggestund blir de hentet. gjeste-hybler beboerne kan leie for 100 kroner døgnet når de får besøk. Det er også vaktmester på heltid. Vi har også en daglig leder på heltid. - Jeg har ikke angret en dag. Innimellom setter meg ned og ser meg rundt og tenker på hvor heldig jeg er, avslutter Selig. Men ikke alle møter har vært like givende. - Jeg vet ikke hvor mange steder jeg har vært og hvor mange mennesker jeg har snakket med; private grunneiere, boligbyggelag, kommunale instanser, private utbyggere og lokale politikere. Alle har sagt at det sikkert er en god idé. Men det har blitt med det.. Motstanden fra de forskjellige instansene ga bare næring til tanken om å etablere et bofellesskap. Så kom et gjennombrudd! Ordføreren tok kontakt om en aktuell tomt. Da fulgte nye møter med politikere, plankontor, kommunens arkitekter og administrasjon, samt rådmannen. - Nå er vi så nærme mål at vi nesten tør å slippe følelsene løs. Kommunen er villig til å selge oss denne tomten, hvis det blir politisk flertall i kommunestyret. Kommunestyremøtet er i mars eller april. Følg med på Facebook; solveig granberg, seniorsaken.no og i neste Seniormagasin Seniorsakens boligutvalg Interessen for nye boformer for seniorer er stor. Seniorsaken har derfor opprettet et eget boligutvalg. Les mer på seniorsaken.no eller kontakt informasjonssjef Christin Engelstad på info@seniorsaken.no 32 33

18 Boligmøter trekker mange! Vil du ha presentasjonsmateriell og tips om foredragsholdere sender du en e-post til For deg over 60 Ring oss i dag! SeniorLån gir helt nye muligheter! TO MODELLER Både Seniorsaken Rogaland og Bergen/ Hordaland har invitert til møter om seniorboliger i løpet av den siste tiden. Over 80 interesserte stilte ved de to anledningene. På Rogalandsmøtet Seniorboliger deles inn i to ulike modeller; en servicemodell og en sameiemodell. Den første er utbyggerstyrt og kan inkludere helseog omsorgstjenester. byen, slik at personer med ulike økonomiske ressurser kan bo der. Nygaard fortalte at mange mister nettverket kunne, Max Pedersen som har forsket på Den andre er sameiestyrt sitt når de blir pensjonister. Bor man i organi- der beboerne kan velge seniorboliger i Danmark siden 70-tallet, fortelle å kjøpe inn tjenester serte voksenboliger kan man danne nytt nettverk at mennesker som bor i bofellesskap klarer seg opp til fem år lengre uten hjelp fra det offentlige, enn mennesker som bor alene. Lokalpolitikere, eldrerådsrepresentanter og en på eget initiativ. kilde: nibr.no med andre i samme situasjon. Derfor er gode møteplasser i prosjektene viktig. Prosjektet har støtte i Bergen kommune der kommunens byråd Hilde Onarheim oppfordrer utbyggere til å utvikle prosjekter som bidrar til at utbygger var til stede. Møtet skulle i utgangspunktet slå et slag for kommunale bo- og omsorgstilbud som alternativ til tradisjonelle eldre kan bo hjemme lenger. Onarheim tror ikke at eldre om noen år vil godta den boligstandarden mange eldre har i dag. sykehjem. - Vi mener boformer med vekt på privatliv og mulighet for egenomsorg er helsebringende. Tradisjonelle sykehjem har lett for å bli upersonlige og passiviserende. Dette er et område vi vil følge opp overfor politikerne og utbyggere. Men foreløpig er det privatmarkedet som dominerer, sier Elsa Kristiansen, som er leder i Seniorsaken Rogaland. Positive politikere Mange kommuner er positive til nye boformer som vil kunne spare samfunnet for kostnader i millionklassen gjennom utsatt behov for sykehjemsplasser, omsorgsboliger og hjemmetjenester. En sykehjemsplass koster kommunen i underkant av 1 million per år! Det har kommet forslag om å gi statlig økonomisk I Bergen presenterte Bjart Nygaard fra GC Rieber Eiendom en seniorlandsby i Sædalen for bortimot 100 seniorbeboere i tillegg til andre beboere i alle aldre. Det kan være både selveiende støtte til tilpasning av eksisterende boliger for senio- rer på linje med støtten man kan få for energi- og klimatiltak i private hjem. boenheter og utleieleiligheter eid av stiftelser i lands- For deg over 60 Har du spart i bolig har du penger til gode! Ring oss i dag! Med SeniorLån kan du frigjøre en del av sparepengene dine. Hva med å vedlikeholde hus eller hytte, reise mer, gi barna forskudd på arv, innfri eksisterende lån eller bare ha mer å rutte med. På SeniorLån betaler du ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen, rentene legges til lånet. SeniorLån kan utbetales som et større engangsbeløp og/eller månedlige utbetalinger. Du velger selv. Dette er SeniorLån Du får et lån med pant i boligen. Du kan få lånet utbetalt som et større engangsbeløp, som månedlige utbetalinger eller som en kombinasjon. Rentene legges til lånet månedlig. Lånet inklusive renter tilbakebetales ved flytting eller død. Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet. Du kan når som helst foreta innbetalinger eller avslutte låneforholdet. Du kan hvert år trekke fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen. Hvor mye du kan låne avhenger av alder, samt boligens verdi og beliggenhet. Les mer på eller besøk oss i Seniorsakens lokaler i Bygdøy Allè 5. Ring for avtale Låneeksempel: Nom. rente 5,30 %, eff. 5,44 %, kr , over 15 år, totalt kr

19 -Veldig mange kvinner går rundt og er redde for å bli rammet av kreft mens de i virkeligheten burde fryktet hjertesykdommer. Disse har på mange måter vært regnet som mannesykdommer. Men faktisk er det flere kvinner enn menn som rammes av hjertesykdommer. Kvinne, lytt til hjertet ditt! Hjertekortet viser anbefalte verdier for puls, blodtrykk, kolesterol, fastende blodsukker og midjemål for kvinner. pulsen bør ligge mellom 50 og 100 slag i minuttet Det sier Sigrun Halvorsen, overlege ved hjertemedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus. Hun mener årsaken er sammensatt. Men en del av årsaken er at kvinner lever lengre enn menn, og sjansen for å få hjertesykdom øker i høy alder, sier hun. spesielt merke til. Enklere blir det ikke av at kvinner ofte har andre og svakere symptomer enn menn. Halvorsen oppfordrer kvinner til å legge særlig merke til plager som kortpustethet, press eller smerter i brystet, hjertebank, rask og ujevn puls, smerter i rygg, kjeve nakke, influensalignende plager, kvalme, kaldsvetting og fordøyelses- blodtrykket bør ligge rundt 130/85 kolesterolet bør være lavere enn 5 fastende blodsukker bør ikke være over 5,6 midjemålet bør ikke være mer enn 80 cm hos kvinner For menn av menn I tillegg til at kvinner ofte når en høy alder, så rammes stadig flere også før eller siden av hjertesykdom fordi mange har risikofaktorer som overvekt og diabetes. plager. Vi vet det trengs Det er fortsatt foruroligende mange yngre kvinner som Dersom verdiene dine avviker fra disse anbefalingene, bør du ta med deg hjertekortet til legen og be om en sjekk, dette er livsviktig informasjon om hjertehelsen din. - En av tre kvinner dør av hjerte- og karsykdom. Et oppsiktsvekkende høyt tall, sier hjertespesialisten. Undersøkelser viser også at det er også et faktum at nesten all forskning på røyker, selv om røyking hos yngre kvinner øker risikoen for hjertesykdom enda mer enn hos menn. Vi vet også at det er lettere å få voksne menn i gang med trening enn voksne Kortet finner du på lhl.no (kilde:lhl.no) hjertet gjøres på menn - av menn. Medisiner er i hovedsak kvinner. laget for menn og virker ofte dårligere på kvinner. Kvinner har ofte så mange unnskyldninger, og En hjertesak de synes ikke de har tid til å trene fordi de har Mange kvinner oppfatter ikke signalene når hjertet gir be- så mange andre gjøremål. Men kvinner må skjed om at noe er galt. lære seg å prioritere egen helse, og innsat- Det kan være betydelige forskjeller på symptomene på hjer- sen må økes for at budskapet om at hjer- tesykdom hos menn og kvinner. Mens menn gjerne får klas- te- sykdommer henger sammen med siske anginasmerter i brystet, kan kvinnenes symptomer livsstil skal nå fram til alle, avslutter være mer diffuse. Faktisk kan mange kvinner kjenne et infarkt som fordøyelsesbesvær, sier Halvorsen. Hjerte- og karsykdommer omfatter en rekke sykdommer som rammer hjerte- og karsystemet, og som har ulike symptombilder. Derfor er det ikke lett å holde orden på hva du skal legge overlegen. Tekst: LHL «Ikke slå deg til ro med at diffuse symptomer over tid er stress, angst eller overgangsalder. Oppsøk legen din!» FAKTA om KVINNER OG HJERTEHELSE Diffuse signaler fra kvinnehjertet Press eller smerter i brystet. Hjertebank, rask og ujevn puls eller kortpustethet. Smerter i rygg, kjeve eller nakke. Influensalignende plager. Kvalme og fordøyelses-plager. Slitenhet, tungpustethet, kaldsvetting, svimmelhet eller angst. Foto: Robert Kneschke/Shutterstock 1 av 3 kvinner dør av hjertesykdom 1 av 4 kvinner dør av kreft Nesten all forskning på hjertet gjøres på menn - av menn Medisiner er i hovedsak laget for menn og virker ofte dårligere på kvinner (kilde:medox.no) 36 37

20 Tips oss om et produkt som ikke kan åpnes uten at du må gå løs på det med saks eller kniv, bruke tennene eller streve en time? Ting & Tang Noen ting er veldig nyttige, andre er bare morsomme. Og så er det de du bare må ha! Her har du et utvalg i alle kategorier. Har du en favorittdings å tipse oss om? Gjør om på Bruker du ipaden din som kokebok? Da er FridgePad noe for deg. Heng lesebrettet ditt i magneten på kjøleskapet og finn frem en god oppskrift. Matprat.no er vår favorittsted. Der får du både inspirasjon og instruksjon om du trenger det. Matprat viser også vei til spennede matblogger. Makrell i tomat Vi har skrevet til Stabburet og bedte dem endre designet på boksen. De takket for henvendelsen og fortalte at de alltid tok kundenes innspill med i produktutviklingen. Det har vi vanskelig for å tro. Send tips til info@seniorsaken.no Foto: Karl Ragnar Gjertsen Vil du ha nye naboer? Noen du kan titte nysgjerrig inn til uten blygsel? Fuglekasse med kamera. En helt ny form for fuglespotting. Fullstendig unyttig, men veldig morsomt. Stretchskoen med den perfekte passform DAB-radio Skal du kjøpe ny radio, må du velge en DAB-radio. Bare da er du garantert at du får lyd i radioen i fremtiden når FM-båndet stenges. Dessuten er det der du finner P1+. Den nye kanalen for oss voksne Litermål med volummarkeringer på siden og digital kjøkkenvekt i bunnen. Perfekt for deg som liker lure kjøkkenting. Husk å demontere den før du vasker litermålet! Sofie Str 3 8,5 Sort skinn. Sort stretch. Fås også i beige skinn med beige stretch. Veil. utsalgspris kr. 1398,- Borrelåsene gjør at det er lett å ta av og på seg skoen. Uttagbar innleggssåle som liker å lytte til programmer uten avbrytelser hele tiden. Ring SolSko og vi forteller deg om nærmeste butikk, eller send en mail til: post@solsko.no 38 39